Økonomisk analyse av OL/PL 2030

Report 2018/33

Ingeborg Rasmussen, Magnus Aagaard Skeie, John Magne Skjelvik og Eivind Tandberg

Økonomisk analyse av OL/PL 2030

Category	Reports
Sub-Categories	Statistics and Empirical Analysis Culture and creative industries
Year	2018
Report Number	33
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Magnus Aagaard Skeie John Magne Skjelvik Eivind Tandberg
Download	file_download (2.5 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2018/33	 	|	 	for Lillehammer kommune	 	 	
 	
 	
 	 	
Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
Første vurdering av kostnadene ved ulike OL	-	konsepter	 	
Ingeborg Rasmussen, Magnus 	Aagaard 	Skeie, John Magne Skjelvik og Eivind Tandberg

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
Rapportnummer	 	2018/33	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	386	-	4	 	
Forfattere	 	Ingeborg Rasmussen, Magnus	 	Aagaard	 	Skeie, John M. Skjelvik og 	 	
Eivind Tandberg	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo	 	
Oppdragsgiver	 	Lillehammer kommune	 	
Dato for ferdigstilling	 	12	. oktober 2018	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	 	
Forsidebilde	 	Anne Kirsti 	Ryntveit	 	
Nøkkelord	 	Investeringskostnader, driftskostnader, konseptvurderinger	, idrettsanlegg, 	
KVU, KS1	, OL/PL	 	
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, 	råd-	
givning	 	og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	Vista Analyse er vin-	
ner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeid	ere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 	
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. 
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	3	 	
 
Foror	d	 	
Vista	 	Analyse er engasjert for å bistå Lillehammer kommune i arbeidet med en eventuell ny OL	-	søknad. Opp-	
draget består av en ekstern analyse 	av 	økonomi	ske forhold	.	 	Som en del av oppdraget er det tidligere levert et 	
notat som gir en første vurdering av 	i hvilken 	grad valg av hovedkonsept vil påvirke kostnadene. Det har i 	
ettertid vært arbeidet videre med kostnadsvurderingen, og det har også vært gitt grundig og gode innspill fra 
Lillehammer kommune. 	 	
I denne rapporten presenteres resultatene av arbeidet. 	 	
Rappor	ten følges av et regneark som viser detaljene bak tallene i rapporten. 	 	
Utredningen baserer seg på eksi	s	terende kunnskap og 	tidligere 	utredninger. I tillegg har vi hentet inn vurde-	
ringer og faktakunnskap gjennom samtaler med 	kompetansepersoner	. Takk til alle som har satt av tid og delt 	
av sin kunnskap. 	 	
Audun A	.	 	Amdahl	 	har vært oppdragsgivers kontaktperson. 	 	
Oslo 	12	.	oktober	 	2018	 	
Ingeborg Rasmussen 	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	4	 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...................	 	5	 	
1	 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	..........	 	9	 	
1.1	 	IOCs krav til framtidige OL/PL	 	9	 	
1.2	 	Statens krav til en søknad om garanti for et framtidig OL/PL	 	10	 	
1.3	 	Mange forskjellige kostnadsbegrep	 	15	 	
1.4	 	Vår hovedtilnærming i arbeidet	 	16	 	
2	 	Kostnadsanslagene	 	................................	................................	................................	..........................	 	18	 	
2.1	 	Nett	o offentlig tilskudd (underskuddsdekning)	 	19	 	
2.2	 	Anleggsinvesteringer non	-	organisasjonskomité	 	24	 	
2.3	 	Gjennomføringskostnader non	-	organisasjonskomité	 	31	 	
3	 	Organisering og finansiering av søkeprosessen	 ................................	................................	...............	 	32	 	
3.1	 	De involverte partene bør med så tidlig som mulig	 	32	 	
3.2	 	Kreves betydelig innsats for å utarbeide en OL/PL	-	søknad	 	33	 	
3.3	 	Lillehammer kommune må regne med å f	inansiere store deler av arbeidet selv	 	34	 	
3.4	 	Norges idrettsforbund, særkretsene og idrettskretsene	 	34	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	...............	 	36	 	
 Fant ingen figurlisteoppføringer.	 	
Tabeller	 	
Tabell 1.1:	 	Steder med øvelser i hver av de fire 	konseptene	 ................................	.............................	 13	 	
Tabell 1.2:	 	Aktuelle anlegg på steder med øvelser i hver de fire konseptene	 ................................	...	 14	 	
Tabell 2.1:	 	Kostnadsoverslag i hovedposter for hver av de fire konseptene. Millioner 2018	-	kroner	 18	 	
 Fant ingen figurlisteoppføringer.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	5	 	
 
 
Sammendrag	 	og konklusjoner	 	
Vår analyse av kostnadene ved ulike konsepter for et OL/PL i 2030 indikerer at kostnadene øker jo 
mer arrangementet spres utover i landet. Anleggskostnadene betyr relativt lit	e for de samlede kost-	
nadene, det er gjennomføringskostnadene som er viktigst og de mest usikre. På investeringssida er 
det størst usikkerhet knyttet til mediesenter/medielandsby, hvor behovet for en stor, samlet enhet 
kan vise seg å bli langt mindre i 2030	 enn i tidligere leker. Det vil være en krevende prosess å definere 	
og utarbeide en OL/PL	-	søknad, og Lillehammer som ansvarlig søkerby vil måtte ha hovedansvar for 	
prosessen og trekke med berørte aktører. Det bør være mulig å få til et spleiselag for å fin	ansiere 	
søkeprosessen. 	 	
Lillehammer vurderer å søke OL/PL i 2030	 	
Lillehammer kommune har 	nedsatt en arbeidsgruppe og en styringsgruppe for å	 konkretisere et kon-	
sept	 	som eventuelt kan danne grunnlag for en søknad om OL/PL i 2030. Kommunen har engasjert 	
Vista Analyse til å bistå arbeidsgruppen med å gjennomføre en analyse av 	økonomi	ske forhold ved 	
en eventuell OL/PL søknad	.	 	Oppdraget har vært å vurdere 	I hvilken grad v	alg av hovedkonsept vil 	
påvirke kostnadene ved et arrangement	,	 	h	vilke investeringer 	som 	vil være nødvendige for å kunne 	
gjennomføre et OL/	PL, utarbeide e	t tentativt budsjett for et fremtidig OL/PL 	og vurdere ko	stnader 	
og mulig finansiering av en eventuell 	søkeprosess	.	 	 	
Vi har definert fire konsepter for å illustrere mulighetsrommet	 	
I samråd med oppdragsgiver har vi i utredningsarbeidet definert fire konsepter for å illustrere mulig-
hetsrommet for et OL/PL i Norge. IOC har tidligere lagt vekt på at arrangemen	tet skal være mest 	
mulig kompakt, dvs. at flest mulig øvelser skal foregå innenfor et begrenset geografisk område. IOCs 
kriterier kan imidlertid komme til å endre seg i de kommende årene. Det kan etter vår vurdering også 
være mulig å utfordre IOC på kriter	iene, og foreslå konsepter som bryter med tankegangen fra tidli-	
gere OL/PL og f.eks. benytter hele landet. En slik tilnærming kan gi god 	etterbruk	, og gjøre det lettere 	
å få aksept for en OL/PL	-	søknad nasjonalt. 	 	
Som en illustrasjon på dette har vi 	lagt følgende konsepter til grunn:	 	
•	 	Kompakt	, hvor nesten alle øvelsene foregår i Mjøsområdet, mens Oslo får skiskyting og curling 	
og Vikersund arrangerer skiflyging.	 	
•	 	Kompakt pluss	, hvor freestyle og snowboard er lagt til Oslo i tillegg til ovennevnte øvelse	r	 	
•	 	Regionalt	, som bygger videre på Kompakt pluss, men hvor curling er lagt til Oppdal, og noen 	
ishockeyøvelser er lagt til Trondheim i tillegg til Hamar og Lillehammer	 	
•	 	Nasjonalt, 	som bygger videre på Regionalt, men hvor Tromsø arrangerer freestyle og snow-	
bo	ard, Trondheim har skiskyting, Stavanger curling, Bergen arrangerer hurtigløp på skøyter og 	
ishockey fordeles mellom 	Trondheim, Lillehammer, Hamar og Fredrikstad	.	 	
Det understrekes at valg av sted for de ulike øvelsene kun er for å illustrere hvordan konsep	tene kan 	
utformes, og for å få et konkret grunnlag for å anslå kostnadene ved konseptene.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	6	 	
 
 
Stor usikkerhet, og anslagene er i stor grad 	generiske	 	kostnader 	 	
Våre kostnadsanslag er i hovedsak i kategorien generiske kostnader, der et er gjort en rekke forut-
s	etninger bak den enkelte kostnad. De generiske kostnadene bygger på tilsvarende kostnader fra 	
Oslos søknad om OL/PL 2022, der vi har prisjustert anslagene med konsumprisindeksen. Det kan 
diskuteres om deler av kostnadene heller skulle vært prisjustert med 	byggekostnadsindeksen. I et 	
eventuelt videre arbeid må det også 	vurderes hvordan forventet reallønnsutvikling skal behandles.	 	
Anslagene som er gjort er i estimatklasse 5, dvs. at de er basert på stokastisk skjønn, der konseptet 
har en lav definisjonsgrad. 	I et eventuelt videre arbeid må konseptene defineres og avgrenses mer 	
presist. Kostnadsanslagene vil da kunne endres	 	som følge av ny informasjon og 	høyere definisjons-	
grad av de ulike konseptene	. Kostnadsanslagene som gjøres, må vurderes på grunnlag av de f	orut-	
setningene de hviler på. 	 	
En rekke ulike kostnadskomponenter	 	
I tabell 1 vises våre kostnadsanslag for konseptene.	 	
Tabell 	1	:	 	Kostnadsoverslag i hovedposter for hver av de fire konseptene. Millioner 2018	-	kro-	
ner	 	
Kostnadspost	 	Kompakt	 	Kompakt+	 	Regionalt	 	Nasjonalt	 	
Netto offentlig tilskudd (underskuddsdekning)	 	 	 	 	 	
IOC garanterte inntekter	 	3 900	 	3 900	 	3 900	 	3 900	 	
Andre inntekter	 	3 300	 	3 300	 	3 400	 	3 600	 	
Anleggsinvesteringer 	-	 Org.kom	 	0	 	0	 	0	 	0	 	
Gjennomføringskostnader 	-	 Org.kom	 	18 200	 	18 300	 	20 400	 	21 700	 	
Sum offentlig tilskudd (underskuddsdekning)	 	11 000	 	11 100	 	13 100	 	14 200	 	
Anleggsinvesteringer non	-	org.kom	 	
 	 	 	 	
Idrettsanlegg	 	700	 	1 100	 	1 500	 	2 500	 	
Stat	-	 og fylkesveier	 	500	 	500	 	700	 	900	 	
MMC (MPC/IBC)	 	200	 	200	 	200	 	200	 	
Deltakerlandsby	 	3 200	 	3 200	 	3 700	 	4 300	 	
Medielandsby	 	700	 	700	 	300	 	300	 	
Elkraft og tele	-	 og bredbåndsinvesteringer	 	600	 	600	 	700	 	800	 	
Sum Anleggsinvesteringer non	-	org.kom	 	5 900	 	6 300	 	7 100	 	9	 0	00	 	
Gjennomføringskost non	-	org.kom	 	 	 	 	 	
Sikkerhet	 	2100	 	2100	 	2500	 	3400	 	
Annet	 	400	 	400	 	400	 	500	 	
Sum gjennomføringskost. Non	-	org.kom	 	2 500	 	2 500	 	2 900	 	3 900	 	
BRUTTO STATSGARANTI	 	26 600	 	27 100	 	30 500	 	34 	5	00	 	
BRUTTO STATSGARANTI ekskl. garanterte 	Inntekter	 	22 700	 	23 200	 	26 600	 	30 	6	00	 	
OFFENTLIG	 FINANSIERT 	 	15 300	 	15 800	 	18 900	 	22 	2	00	 	
Kilde:	 	Vista Analyse

Økonomisk	 	analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	7	 	
 
 
De viktigste	 	kostnadskomponentene 	i et OL/PL budsjett 	er definert på følgende måte:	 	
•	 	Netto offentlig tilskudd	. 	Dette er f	orventet 	underskudd for organisasjonskomiteen	, og 	utgjøres 	
av gjennomføringskostnadene som 	OL	-	organisasjonen	 	har ansvar for, fratrukket IOC	-	garanter	te 	
inntekter og andre inntekter. 	Dette inkluderer dermed ikke investeringer i anlegg, haller og 	
andre OL/PL	-	funksjone	r, ettersom det forutsettes at 	OL	-	organisasjonen	 	ikke st	å	r som utbygger-	
organisasjon. Det inkluderer imidlertid provisorier ved anleggene og leien av de arealer som 
skal brukes under OL/PL	. Kommuner, idretten og/eller private utbyggere/investorer kan stå 	
so	m utbyggere, og vil i så tilfelle leie anleggene til OL	-	organisasjonen. 	 	
•	 	Brutto statsgaranti	. Dette bestå	r av alle relevante OL/PL	-	kostnader og inntekter, inkludert de 	
som private utbyggere skal st	å	 	ansvarlig for. IOC krever en statsgaranti fra nasjonal m	yndighet, 	
som garanterer for gjennomføringen av lekene og so	m derfor dekker alle investering	s	-	 	og gjen-	
nomføringskostnader. Statsgarantien er i utgangspunktet ubegrenset	.	 	
•	 	O	ffentlig finansiert	.	 	I dette begrepet inngår	 	de samlede kostnadene	 	arrangørene (kommu	nene, 	
fylkeskommunene, 	idretten og staten) m	å 	finansiere for 	å	 	arrangere vinterlekene. 	Det 	er 	der-	
med 	et anslag p	å	 	hva arrangering av lekene forventes 	å	 	koste	 	over offentlige budsjetter	. Ansla-	
get inkluderer 	forsering av 	investeringer som mest sannsynlig v	ille komme uavhengig av et OL	,	 	
o	g som vil ha betydelig merverdi for samfunnet	. Anslaget overdriver s	å	ledes kostnaden av hva 	
som folkelig sett kan oppfattes som en netto 	verdi 	av 	«hva OL/PL koster fellesskapet». 	 	I en tid-	
ligfase anser vi dette for å	 	være det mest relevante 	kostnadstallet av de som brukes i forbin-	
delse OL/PL	-	arrangementer. 	 	
Våre anslag indikerer at de samlede kostnadene øker jo mer arrangementet 
spres 	 	
Konseptene som er vurdert har en lav definisjonsgrad. Kostnadspostene bak tallene 	er hentet fra 	
Oslo 	2022 	sin søknad. Dette tilsier at alle vesentlige kostnadsposter er inkludert og vurdert på et 	
tidlig fasenivå. 	 	Med lav definisjonsgrad av konseptene vil	 	vi 	likevel 	advare mot å fokusere for mye 	
på de enkelte kostnads	-	 og inntektsk	omponentene. Tallene gir imidlertid grunnlag for å sammenlikne 	
kostnader mellom konseptene, og i noen grad også mellom ulike typer kostnader. Følgende obser-
vasjoner kan være interessante:	 	
•	 	Kostnadene øker jo mer arrangementet spres	. Dette skyldes i første r	ekke at det er forutsatt in-	
vesteringer i flere nye idrettsanlegg og deltakerlandsbyer i konseptene Regionalt og Nasjonalt. 
Anlegg og deltagerlandsby kan ha god etterbruk, men øker kostnadene i forhold til Kompakt og 
Kompakt+, som har høyere grad av gjenbru	k. Gjennomføringskostnadene, bl.a. til sikkerhet, 	
øker også med et spredt arrangement. 	 	
•	 	Anleggsinvesteringene betyr relativt lite for de samlede kostnadene	.	 	Dette gjelder alle konsep-	
tene, og vi ser at gjennomføringskostnadene (både org og non	-	org, bl.a. 	til sikkerhet) er	 	de 	
kostnadene som betyr mest. 	Samtidig er gjennomføringskostnadene også de mest usikre	, og de 	
som i størst grad kan påvirkes gjennom 	styring. Valg som gjøres i avgrensningen og detalje-	
ringen av det endelige konseptet, og hvordan gjennomfø	ringen organiseres og styres vil påvirke 	
gjennomførings	kostnadene. 	 	
•	 	Deltakerlandsby og medie	senter (MMC)	 	er de store jokerne på anleggssida	. Investeringene i 	
deltakerlandsby(er) øker jo mer spredt arrangementet blir, noe som øker investeringene per 
deltake	r. Samtidig kan man med kort vei til treningsfasiliteter og flyplass antakelig bosette

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	8	 	
 
 	
deltakerne på et par deltagerlandsbyer selv om arrangementet spres. Videre er det en økende 
tendens til at de større nasjonene ordner med egen innkvartering for sine del	takere. IOC har i 	
dag krav om et stort mediesenter, men utviklingen går i retning av at mer av mediearbeidet 
gjøres på den enkelte arena og at lyd og bilder redigeres i det enkelte lands hjemmeredaksjon. 
Dette kan få betydning for IOCs krav i 2030 og for b	ehovet for medielandsby, og vi har derfor 	
redusert kostnadene til mediesenter og medielandsby med 	om lag 50 	prosent fra antatte kost-	
nader 	lagt	 	til	 	grunn i	 	tidligere utredning	sprosesser	 	d	er 	I	O	C	s	 	kr	av	 	har v	ært	 	kostnad	sberegn	et	. 	 	 	
Kreve	r en betydelig innsats for å utarbeide en søknad, og de berørte partene 	
bør med så tidlig som mulig	 	
En OL/PL	-	søknad må sannsynligvis 	utformes som en konseptvalgutredning (KVU), og følge statens 	
regelverk for utarbeidelse og kvalitetssikring av 	beslutningsgrunnlaget for store investeringer. Disse 	
reglene stiller klare krav til hvordan utredningsarbeidet skal legges opp og hva KVU	-	en skal inne-	
holde. Det legges blant annet stor vekt på at det skal utredes flere ulike konsepter og at disse bør 
være 	strukturelt forskjellige. Det vil være kostnadskrevende å utarbeide en KVU med tilhørende del-	
utredninger. Tromsø kommune brukte i størrelsesorden 60 mill.kr. på sine søknadsprosesser, og Oslo 
kommune brukte 110 mill.kr. på Oslo2022	-	søknaden. Vi mener det e	r et stort potensial for å gjen-	
nomføre prosessen til lavere kostnader enn i Oslo, spesielt dersom man kan gå vider	e med færre 	
enn fire konsepter. Med et godt samarbeid med idretten, bør det tilstrebes å komme fram til ett, 
eventuelt to hovedkonsepter som tas videre gjennom de formelle beslutningsprosessene 	fram mot 	
en 	statsgaranti. Vi anbefaler at det så snart som mul	ig avklares med Kulturdepartementet og Finans-	
departementet hvilke krav som vil stilles til beslutningsgrunnlaget for en statsgaranti. 	Mange av ut-	
redningene som ble gjort i Oslo kan gjenbrukes og det er generelt mer informasjon tilgjengelig om 
hvordan man k	an planlegge og gjennomføre et OL/PL. 	Oslo 2022 var også gjenstand for en omfat-	
tende kvalitetssikring	.	 	Dette tilsier at det kan være mulig å få	 	aksept for en enklere prosess for en 	
2030	-	søknad. 	 	 	
Det vil være en krevende prosess å få definert de aktuelle 	konseptene, og Lillehammer kommune vil 	
som ansvarlig søker vil måtte ha et hovedansvar for denne prosessen og trekke med berørte aktører. 
Idretten bør trekkes med og være delaktig i arbeidet med å identifisere og definere aktuelle konsept. 
Det bør være mul	ig å få til et spleiselag med andre berørte kommuner, fylker og eventuelt også 	
næringslivet for å finansiere søkeprosessen.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	9	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Lillehammer kommunestyre vedtok i september 2016 å 	gjennomføre 	en mulighetsstudie 	for 	å samle 	
fakta og vurdere grunnlaget for et nytt vinter	-	OL/PL i regionen	. Mulighetsstudien ble levert i mars 	
2017	 (Concreto AS, Analyse & Strategi,	 2017)	. 	I ettertid har det vært jobbet med tanke på et fremtidig 	
OL på flere nivåer. I april 2018 vedtok kommunestyret å bestille en rapport som konkretiserer et 
konsept Lillehammer kan vurdere å søke OL/PL 2030 på. Det er nedsatt en arbeidsgruppe og 	en sty-	
ringsgruppe for å utarbeide denne rapporten. 	 	
Lillehammer kommune har engasjert Vista Analyse til å bistå arbeidsgruppen med å gjennomføre en 
analyse av 	økonomi	ske forhold ved en eventuell OL/PL søknad	.	 	Denne analysen skal	 	adressere og 	
systematisere:	 	 	
•	 	I hvilken grad valg av hovedkonsept vil påvirke kostnadene ved et arrangement i vesentlig grad	?	 	
•	 	Hvilke investeringer vil være nødvendige for å kunne gjennomføre et OL/PL (både på anlegg og 
infrastruktursiden)	?	 	 	
•	 	Et tentativt budsjett for et fremtidig OL/	PL 	–	 	rammebetingelser og kostnadsoverslag 	 	
•	 	Kostnader og mulig finansiering av en eventuell søkeprosess 	 	
Analysen skal k	artlegge 	de ulike 	temaene 	så 	realistisk 	som mulig, 	basert på de fakta som er tilgjeng-	
elige. Om prosessen fortsetter, vil temaene 	måtte 	bl	i gjenstand for vesentlig grundigere utredninger. 	 	
Hovedresultatene av arbeidet presenteres i denne rapporten. I juli 2018 presenterte vi en foreløpig 
vurdering for oppdragsgiver om 	i hvilken grad valg av hovedkonsept vil påvirke kostnadene ved at 	
OL/PL	-	ar	rangement i vesentlig grad. 	 	 	
1.1	 	IOCs krav til framtidige OL/PL	 	
IOCs 	krav til OL	-	arrangører er samlet i to dokumenter:	 	Host city contract principles	 	(International 	
Olympic Committee, 2017)	 og 	Host city contract 	operational guidelines	. 	Disse dokumentene innehol-	
der omfattende, men relativt oversiktlig informasjon om forholdet mellom IOC og arrangøren. Det 
har skjedd en vesentlig opprydding i forhold til tidligere, da det var en rekke ulike dokumenter som 
til sammen	 	definerte IOCs krav	,	 	og hvor det ofte var uklarhet om hva som var faktiske krav og hva 	
som var anbefalinger eller forslag.	 	
IOC har tatt flere skritt for å søke å tydeliggjøre og forenkle søknadsprosessen og gjøre det mer at-
traktivt å bli OL	-	arrangør. Agen	da 2020 inneholder en rekke tiltak i denne retning, og det signaliseres 	
et ønske om å gjøre lekene mindre kostnadskrevende, blant annet gjennom større grad av gjenbruk 
av infrastruktur. De praktiske konsekvensene av dette er imidlertid uklare. Formuleringe	ne i Agenda 	
2020 har hittil ikke blitt eksplisitt synliggjort 	ved	 	tildeling av leker. Det er ikke opplagt at et nøkternt 	
arrangement, i tråd med formuleringene i Agenda 2020, i praksis vil bli foretrukket framfor et mer 
tradisjonelt	,	 og kostbart arrangemen	t. I praksis må man anta at utformingen av konseptet for lekene 	
vil bli avgjørende. 	 	
Det vil være viktig å etablere tidlig kontakt med IOC for å få en bedre forståelse av hvordan utviklings	-	 	
og søknadsprosessene bør utformes, og hvilke kriterier IOC vil le	gge vekt på i vurderingen av

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2	018/33	 	10	 	
 
 
søknader. Dette vil kunne ha stor betydning for de konseptene som velges og for de økonomiske 
anslagene for OL/PL. 	 	
For et OL/PL i 2030 kan kriteriene komme til å endre seg i de kommende årene. Det kan etter vår 
vurdering også 	være mulig å utfordre IOC på kriteriene, og foreslå konsepter som bryter med tanke-	
gangen fra tidligere OL/PL. Et eksempel på dette er et konsept for å benytte hele landet i et OL/PL, 
slik vi har lagt til grunn i ett av våre konsepter (se nedenfor). Et slik	t konsept vil være en parallell til 	
hvordan man arrangerer EM og VM i fotball, hvor arrangørlandet/ene benytter arenaer i en rekke 
forskjellige byer	. En 	nasjonal løsning	 	kan gi god 	etterbruk	, og gjøre det lettere å få aksept for en 	
OL/PL	-	søknad	 	nasjonalt	. 	 	 	
1.2	 	Statens krav til en søknad om garanti for et framtidig OL/PL	 	 	 	
Søknadsprosessen i Oslo kan danne mønster for framtidige søknader	 	
Staten må stille økonomisk garanti for et OL, og vil i denne forbindelse stille krav til en eventuell 
søknad. 	 	 	 	 	
Søknadsdokumentene for Oslo 2022 ble utformet som en konseptvalgutredning (KVU), og fulgte Oslo 
kommunes og statens regelverk for	 	utarbeidelse	 	og kvalitetssikring	 	av 	beslutningsgrunnlaget for 	
store investeringer. Disse reglene stiller klare krav til hvordan utredningsarbeidet skal legges opp og 
hva KVU	-	en skal inneholde. Det legges blant annet stor vekt på at det skal utredes flere ulike konsep-	
t	er og at disse bør være strukturelt forskjellige.	 	
Statens regelverk stiller krav om ekstern kvalitetssikring på to tidspunkt i utredningsarbeidet, såkalt 
KS1 og KS2:	 	
•	 	Hensikten med KS1 er at en ekstern kvalitetssikrer skal bistå med å gi et faglig og uavhen	gig 	
grunnlag for den politiske beslutningen om et konseptvalg. Det skal foreligge en Konseptvalgut-
redning (KVU) som underlag for kvalitetssikringen. Denne skal omfatte behovsanalyse, strategi, 
overordnede krav, mulighetsstudie og alternativanalyse. Alterna	tivanalysen skal være bearbei-	
det i en samfunnsøkonomisk analyse. Kvalitetssikrer skal vurdere om de angitte alternativene 
er relevante og gyldige med tanke på behov, strategi, overordnede krav og utnyttelse av mulig-
hetsrommet. Kvalitetssikrer skal videre g	jennomføre en egen usikkerhetsanalyse og samfunns-	
økonomisk analyse, samt gi sin tilrådning om beslutningsstrategi. Det skal gis en anbefaling om 
rangering av alternativene, basert på prissatte og ikke	-	prissatte virkninger, alternativets beslut-	
ningsfleksibi	litet samt finansieringsplan. 	 	
•	 	Hovedformålet med KS2 er å kontrollere beslutningsgrunnlaget. KS2 skal være en etterkontroll 
av om grunnlaget for å fremme forslag om godkjennelse av prosjektet med kostnadsramme er 
tilstrekkelig og peke fremover ved å kartle	gge de styringsmessige utfordringer i gjennomfø-	
ringen av prosjektet. Prosjekter som meldes opp for KS2 skal være ført frem til fullført forpro-
sjekt. Ved oppstart av kvalitetssikringen skal det foreligge styringsdokument for prosjektet, 
komplett basisestima	t for kostnadene og ferdig utredning av minst to prinsipielt ulike kont	rakt-	
strategier. Kvalitetssikrer skal gjennomgå og kontrollere disse dokumentene, samt gjøre	 	egen 	
analyse av suksessfaktorer/fallgruver og det samlede usikkerhetsbildet. Kvalitetssikrer 	skal også 	
gi sin anbefaling om kostnadsramme inklusive nødvendig avsetning for usikkerhet.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	11	 	
 
 
Det ble gjennomført to kvalitetssikringer av Oslos OL/PL	 søknad. Etaten Oslo 2022 utarbeidet en KVU 	
som ble kvalitetssikret i henhold til Oslo kommunes investeringsregime	 	(DNV	-	GL, 2013)	. Denne kva-	
litetssikringen, som ble foretatt av Vista Analyse og EY	 	(Vist	a Analyse og EY, 2013)	, la grunnlaget for 	
visse oppjusteringer av kostnadene.	 	Det ble også besluttet å redusere antall konsepter fra tre til to. 	
Disse endringene ble nedfelt i bystyrets vedtak om å utarbeide søknad om statsstøtte. Søknaden til 
staten 	ble oversendt i juni 2013 og ble gjenstand for en ny ekstern kvalitetssikring. Denne kvalitets-	
sikringen bekreftet at de beregningene som lå i søknaden var realistiske og robuste.	 Begge kvalitets-	
sikringene fokuserte på konseptvalget og må betraktes som KS1.	 	I teorien kunne Oslo valgt å over-	
sende søknaden til staten uten å gjennomføre en egen kvalitetssikring.	 	Kommunen la imidlertid av-	
gjørende vekt på at en søknad til staten med urealistiske kostnadsanslag ville svekke troverdigheten 
til hele OL	-	prosjektet.	 	
I	dretten må stå bak konseptalternativene og en søknad	 	
For at staten skal stille seg bak, og garantere for et OL/PL i Norge, må det forventes at det stilles et 
krav om at en samlet 	norsk 	idrett 	støtter	 	en eventuell søknad. Uten idretten på lag, vil en søknad 	
neppe komme gjennom, uansett hvor godt konseptet måtte være. Norges idrettsforbunds høyeste 
beslutningsorgan er Idrettstinget. Dette avholdes hvert fjerde år. Neste 	I	drettsting er fastsatt til 24. 	
o	g 25.mai	 	2019	, og det skal avholdes på Lillehammer. Det kan neppe forventes at idrettstingen vil 	
kunne realitetsbehandle en søkerkandidat, men det vil sty	r	ke en søknad og det videre arbeidet der-	
som det allerede på førstkommende 	I	drettsting kan fattes et in	tensjonsvedtak om en OL	-	søknad, og 	
at idretten selv bestemmer seg for vertskommune dersom flere kommuner viser interesse for et 
arrangement. Erfaringene fra prosessen der Tromsø, Trondheim og Oslo kjempet om vertskommu-
nerollen, tilsier at søkerkommune bør 	avklares før det legges for mye ressurser i arbeidet med en 	
søknad. 	 	 	
Vi anbefaler at det avklares med Norges Idrettsforbund om spørsmålet om en ny OL	-	søknad kan 	
behandles på førstkommende Idrettsting, og hvilke alternative beslutningsprosesser som gjelder	 	
dersom spørsmålet ikke kan behandles på førstkommende Idrettsting. 	 	
Viktig at konseptvalgene ikke låses for tidlig	 	
Selv om 	de siste 	norske OL	-	prosesse	ne 	ikke førte fram, var det enighet blant alle berørte parter om 	
at 	den siste 	søknade	n var meget godt utformet og at kostnadsanslagene var realistiske, kanskje for 	
aller første gang i en OL	-	prosess.	 	Det er ikke urimelig å	 	anta at staten vil ønske å legge investerings-	
regimet til grunn også for framtidige søknader, med krav om KVU og ekstern	 	kvalitetssikring.	 	
Dette vil legge en del klare føringer på Lillehammers arbeid med en mulig OL	-	søknad. Blant annet vil 	
det være viktig å unngå at konseptvalget tas for tidlig. Hvis 	det statlige 	investeringsregimet skal be-	
nyttes, vil det være et krav om at	 	KS1 skal vurdere 	minst to alternativer i tillegg til et nullalternativ	. 	
Dette har også en god faglig begrunnelse. Erfaringene fra store investeringsprosjekter viser klart at 
når konseptvalget gjøres for tidlig og ikke er basert på en klar behovsanalyse og	 alternativanalyse, vil 	
risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser være høyere enn når det er gjennomført en grun-
dig analyse av alternative konsepter.	 	
Det vil være viktig å avklare med staten hvordan en OL	/PL	-	søknad vil bli kvalitetssikret og vurd	ert. 	
For å sikre en mest mulig hens	iktsmessig og effektiv 	kvalitet	s	sikring av et beslut	ning	s	grunnlag bør

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	12	 	
 
 
det 	legge	s opp 	til en 	prosess med	 	Kulturdepartementet og Finans	departementet på et tidlig tids-	
punkt, for å sikre at det ikke ble tatt beslutninger som kunne vanskeliggjøre kvalitetssik	ringen på et 	
senere tidspunkt. 	 	
I tråd med ovennevnte og i samråd med oppdragsgiver har vi i utredningsarbeidet definert fire kon-
septer for å illustrere mulighetsrommet for et OL/PL i Norge. IOC har tidligere lagt vekt på at arrang-
ementet skal være mest mu	lig kompakt, dvs. at flest mulig øvelser skal foregå innenfor et begrenset 	
geografisk område. Lillehammer	-	OL i 1994 og Oslos konsept for OL i 2022 er eksempler på dette. 	 	
Vi har i denne utredningen trukket dette videre, og sett på hvordan en gradvis kan by	gge ut et kom-	
pakt konsept fra Lillehammer	-	området til å bli et nasjonalt konsept. Som en illustrasjon har vi lagt 	
følgende konsepter til grunn	:

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	13	 	
 
 
Tabell 	1	.	1	:	 	Steder med øvelser i hve	r av de fire konseptene 	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
 Kilde:	 	Vista Analyse	 	
 	
Øvelse/	 	
Konsept	 	
Kompakt	 	Kompakt +	 	Regionalt	 	Nasjonalt	 	
Alpint	 	Kvitfjell	 	Kvitfjell	 	Kvitfjell	 	Kvitfjell	 	
Freestyle	 	Hafjell	 	Oslo	 	Oslo	 	Tromsø	 	
Snowboard	 	Hafjell	 	Oslo	 	Oslo	 	Tromsø	 	
Skiskyting	 	Oslo	 	Oslo	 	Oslo	 	Trondheim	 	
Bobsleigh	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	
Aking	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	
Skeleton	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	
Skihopping	 	Lillehammer/Vikersund	 	
Lillehammer/Viker-	
sund	 	
Lillehammer/Viker-	
sund	 	
Lillehammer/Viker-	
sund	 	
Langrenn	 	Lillehammer	 	Lillehammer	 	Lillehammer	 	Lillehammer	 	
Kombinert	 	Lillehammer	 	Lillehammer	 	Lillehammer	 	Lillehammer	 	
Curling	 	Oslo	 	Oslo	 	Oppdal	 	Stavanger	 	
Kunstløp	 	Gjøvik	 	Gjøvik	 	Gjøvik	 	Gjøvik	 	
Kortbane skøyter	 	Gjøvik	 	Gjøvik	 	Gjøvik	 	Gjøvik	 	
Skøyter	 	Hamar	 	Hamar	 	Hamar	 	Bergen	 	
Ishockey	 	Lillehammer/Hamar	 	Lillehammer/Hamar	 	
Trondheim/Lilleham-	
mer/Hamar	 	
Trondheim/Lilleham-	
mer/	 	
Hamar/Fredrikstad

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	14	 	
 
 
Tabell 	1	.	2	:	 	Aktuelle anlegg på steder med øvelser i hver de fire 	konseptene	 	
Note:	 	Nye anlegg som forutsettes bygget er markert med parentes i tabellen. Resten av de eksisterende anleggene vil trenge varieren	de grad av oppgradering	 	
Kilde:	 	Vist	a Analys	e	
Øvelse/	 	
Konsept	 	
Kompakt	 	Kompakt +	 	Regionalt	 	Nasjonalt	 	
Alpint	 	Kvitfjell	 	Kvitfjell	 	Kvitfjell	 	Kvitfjell 	 	
Freestyle	 	Hafjell	 	Wyller/Grefsenkollen	 	Wyller/Grefsenkollen	 	Håkøybotn	 	(Tromsø)	 	
Snowboard	 	Hafjell	 	Wyller/Grefsenkollen	 	Wyller/Grefsenkollen	 	Håkøybotn	 	(Tromsø)	 	
Skiskyting	 	Holmenkollen	 	Holmenkollen	 	Holmenkollen	 	Saupstad	 	(Trondheim)	 	
Bob	/Aking/Skelet.	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	Hunderfossen	 	
Skihopping	 	Lysgårdsbakkene/	Vikersund	 	Lysgårdsbakkene/	Vikersund	 	Lysgårdsbakkene/	Vikersund	 	Lysgårdsbakkene/	Vikersund	 	
Langrenn	 	Birkebeineren skistadion	 	Birkebeineren skistadion	 	Birkebeineren skistadion	 	Birkebeineren skistadion	 	
Kombinert	 	Lysgårdsbakkene/Birkeb	.s	kist	.	 	Lysgårdsbakkene/Birkeb	.s	kist	.	 	Lysgårdsbakkene/Birkeb	.s	kist	.	 	Lysgårdsbakkene/Birkeb	.s	kist	.	 	
Curling	 	Lørenskog (ny hall)	 	Lørenskog (ny hall)	 	Oppdal 	(ny hall)	 	Stavanger 	(ny hall	)	 	 	
Kunstløp	 	Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	Gjøvik 	Olympiske Fjellhall	 	Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	
Kortbane skøyter	 	Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	
Hurtigløp skøyter	 	Vikingskipet	 	Vikingskipet	 	Vikingskipet	 	Bergen 	(ny	 	hall	)	 	
Ishockey	 	
Haakons hall (10.000 tilsk.), 	 	
Kristins hall trening/	 	
CC	-	Amfi (6.000 tilsk.), 	 	
Storhamar ishall trening	 
 	
Haakons hall (10.000 tilsk.), 	 	
Kristins hall trening/	 	
CC	-	Amfi (6.000 tilsk.), 	 	
Storhamar ishall trening	 
 	
Haakons hall (10.000 tilsk.), 	 	
Kristi	ns hall trening/	 	
CC	-	Amfi (6.000 tilsk.), 	 	
Storhamar ishall trening	/	 	
Trondheim (ny 	hall 6.000 tilsk	.)	, 	
Dalgård trening/	 
 	
Haakons hall (10.000 tilsk.), 	 	
Kristins hall trening/	 	
CC	-	Amfi (6.000 tilsk.), 	 	
Storhamar ishall trening	/	 	
Trondheim (ny hall 6.000 	tilsk	.)	, 	 	
Dalgård trening	/	 	
Fredrikstad (ny 	hall 6.000 tilsk.	)	, 	 	
Stjernehallen trening

Økonomisk	 	analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	15	 	
 
 
Det understrekes at valg av sted for de ulike øvelsene kun er for å illustrere hvordan konseptene kan 
utformes, og for å få et konkret grunnlag for å anslå kostnadene ved konseptene. Valg av andre ste-
der for de ulike øvelsene vil kunne	 	påvirke kostnadene, mer om dette nedenfor. 	 	 	
1.3	 	Mange forskjellige kostnadsbegrep	 	
I OL/PL	-	budsjetter er det etablert en 	spesifikk 	begrepsbruk og måte å kategorisere kostnader på. Vi 	
har lagt opp arbeidet med tanke på at prosessen skal ende med en søknad om st	atsgaranti som 	
deretter går videre til søknadsprosess til IOC. Dette innebærer at vi har forholdt oss til den etablerte 
terminologien og behandler kostnadspostene i henhold til denne så langt det er hensiktsmessig i 
denne fasen, men med hovedvekt på hvorda	n de offentlige kostnadene kan bli påvirket av valg av 	
hovedkonsept. 	 	
Kostnadsbegrepene som brukes i OL/PL	-	sammenheng er: 	 	
1.	 	OL	-	organisasjonens driftsunderskudd	 	
Forventet underskudd for organisasjonskomiteen («Netto offentlig tilskudd»). Dette utgjøres av 
gj	ennomføringskostnadene som 	OL	-	organisasjonen	 har ansvar for, fratrukket IOC	-	garanter	te inntek-	
ter og andre inntekter. 	Dette inkluderer dermed ikke investeringer i anlegg, haller og andre OL/PL	-	
funksjoner, ettersom det forutsettes at 	OL	-	organisasjonen	 	ikke s	t	å	r som utbyggerorganisasjon. Det 	
inkluderer imidlertid provisorier ved anleggene og leien av de arealer som skal brukes under OL/PL	.	 	
Kommuner, idretten og/eller private utbyggere/investorer kan stå som utbyggere, og vil i så tilfelle 
leie anleggene til OL	-	organisasjonen. 	 	
2.	 	Brutto statsgaranti	 	
Dette bestå	r av alle relevante OL/PL	-	kostnader og inntekter, inkludert de som private utbyggere skal 	
st	å	 	ansvarlig for. IOC krever en statsgaranti fra nasjonal myndighet, som garanterer for 	gjennomfø-	
ringen av lekene og so	m derfor dekker alle investering	s	-	 og gjennomføringskostnader. Statsgarantien 	
er i utgangspunktet ubegrenset, 	men for at en søknad skal godkjennes sånn at staten påtar seg ga-	
rantiforpliktelser, må det foreligge robuste kostna	dskalkyler med tilhørende usikkerhetsanalyser. 	
Som nevnt over må d	et forventes at kostnadene og løsningsforslag som skal legges fram for politisk 	
behandling	,	 	må gjennom en ekstern kvalitetssikring før en statsgaranti realitetsbehandles. 	 	
3.	 	Totalt offentlig f	inansiert	 	
Dette er et begrep 	som ble introdusert 	i siste norske søknadsprosess	. I dette begrepet inngår	 	de 	
samlede kostnadene	 	arrangørene (kommunene, 	fylkeskommunene, 	idretten og staten) m	å 	finansi-	
ere for 	å	 	arrangere vinterlekene. Dette inklude	rer gjennomføringskostnader for 	organisasjonskomi-	
teen (	org.kom	)	 	og non	-	org.kom og	 	de investering	s	-	 	og drift	skostnadene	 	som arrangørene (kommu-	
nene, idretten, fylkeskommuner og staten) vil belastes	 	med	, dvs. offentlig	e	 	non	-	org	-	kostnader.	 	
Totalt offentlig finansiert	 	er 	dermed 	et anslag p	å	 	hva arrangering av lekene forventes 	å	 	koste	 	over 	
offentlige budsjetter	. Anslaget inklu	derer 	forsering av 	investeringer som mest sannsynlig ville

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	16	 	
 
 
komme uavhengig av et OL	,	 	o	g som vil ha betydelig merverdi for samfunnet	. Anslaget overdriver 	
s	å	ledes kostnaden av hva som folkelig sett kan oppfattes som en netto 	verdi 	av 	«hva OL/PL koster 	
felles	skapet». 	 	I en tidligfase som skal legge grunnlaget for beslutninger hos involverte parter	,	 	anser 	
vi 	likevel 	dette for å	 	være det mest relevante 	kostnadstallet av de som brukes i forbindelse OL	/PL	-	
arrangementer.	 	
1.4	 	Vår hovedtilnærming 	i arbeidet	 	
Vår hovedtiln	ærming i arbeidet så langt har vært en gjennomgang 	av 	tilstrekkelig 	skriftlig materiale	, 	
og da særlig dokumenter fra siste norske søknadsprosess	. 	Vi har også innhentet dokumentasjon over 	
OL	-	anleggene fra 1994, for å 	få et grunnlag for å kunne vurdere investerings	-	 og oppgraderingsbehov 	
i eksisterende anlegg. Vi har i tillegg besøkt Lillehammer kommune og sett på enkelte av de eksiste-
rende anleggene, samt hatt samtaler med sentrale nøkkelpersoner i kommunene og arbeids	gruppen 	
som vurderer en mulig ny OL	/PL	-	søknad. 	 	
Usikkerhet og anslag basert på forutsetning og generiske kostnader 	 	
Kostnadsanslagene som presenteres i denne rapporten er i store trekk i kategorien generiske kost-
nader	, der 	d	et er gjort en rekke forutsetnin	ger bak den enkelte kostnad. De generiske kostnadene 	
bygger på tilsvarende kostnader fra	 andre inves	terings	pros	jekter og den	 siste norske søknadsprosess	, 	
der vi har prisjustert anslagene med konsumprisindeksen. Vi har ikke vurdert usikkerheter eller lagt 
på 	usikkerhetstillegg	. Det k	an også diskuteres om deler av kostnadene heller skulle vært prisjustert 	
med byggekostnadsindeksen. I et videre arbeid må det også tas hensyn til forventet rea	l	lønnsutvik-	
ling. Anslagene som er gjort er i estimatklasse 5, dvs at de er basert på stokastisk s	kjønn, der konsep-	
tet har en lav definisjonsgrad	 	(Finansdepartementet , 2008)	. I et eventuelt videre arbeid, må kon-	
septene defineres og avgrenses mer presist. Kostnadsanslagene vil da kunne endres. 	Kostnadsansla-	
gene som gjøres	,	 	må vurderes på grunnlag av de forutsetningene de hviler på. 	 	
Et viktig spørsmål er hvordan valg av konsept eventuelt påvirker usikkerheten. Det kan argumenteres 
for at e	t	 	kompakt konsept med stor 	grad av 	gjenbruk av eksisterende anlegg gir lavere usikkerhet, 	
ettersom en i dette tilfellet kanskje i større grad kjenner kostnadene 	som vil være 	knyttet til oppgra-	
dering av anleggene enn i et konsept der en stor del må bygges nytt. Uansett konsept er imidlertid 
anleggsinvesteringene ikke blant de største kostnadsko	m	ponentene.	 De største kostnadene	 er knyt-	
tet til gjennomføringen av lekene. 	 	
God prosjekt	-	 	og kostnadsstyring vil holde kostnadene nede	 	 	
Et OL/PL inneholder en rekke ulike investeringer som i utgangspun	ktet ikke er skarpt avgrenset eller 	
definerte. Det er derfor rom for betydelig grad av 	diskusjoner	 	om hvilke (del)investeringer og andre 	
kostnadskomponenter som bør være med i OL/PL	-	budsjettene, og mange aktører vil benytte sjansen 	
til å få med «sine» kjep	phester under påskudd av at de er nødvendige for et vellykket OL/PL. Det er 	
derfor nødvendig med en streng prioritering i konseptdefinis	jonsfasen, slik at en unngår å få med 	
ting som er «nice to have», og kun står igjen med en nøktern liste med «need to ha	ve». 	 	
OL/PL skal gjennomføres 	i	 e	n	 gitt tids	periode med et fast, ufravikelig oppstartstidspunkt flere år fram 	
i tid. Det er derfor ikke rom for utsettelser av ferdigstillelser av anlegg etc. som man ofte i noen grad

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	17	 	
 
 
har ved store investeringsprosjekter.	 Når man i tillegg tar i betraktning omfanget av investeringer og 	
planlegging av gjennomføring av lekene, er det ikke vanskelig å forstå at det kreves en sterk og god 
prosjektstyring i investerings	-	 	og planleggingsfasen for å unngå at kostnadene løper løps	k. Uten en 	
slik styring er det nesten ingen gre	nser for 	hvor store kostnadene ved et OL/PL kan bli.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2	018/33	 	18	 	
 
 	
2	 	Kostnadsanslagene	 	
Tabell 	2	.1	 	nedenfor presenterer våre tentative kostnadsanslag for hver av de fire konseptene. Vi vil 	
understreke at anslagene er ve	iledende, i henhold til prosjektets ramme og mandat. 	 	
Tabell 	2	.	1	:	 	Kostnadsoverslag i hovedposter for hver av de fire konseptene	. Millioner 2018	-	kro-	
ner	
1	
 	
Kostnadspost	 	Kompakt	 	Kompakt+	 	Regionalt	 	Nasjonalt	 	
Netto offentlig tilskudd (underskuddsdekning)	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
IOC garanterte inntekter	 	3 900	 	3 900	 	3 900	 	3 900	 	
Andre inntekter	 	3 300	 	3 300	 	3 400	 	3 600	 	
Anleggsinvesteringer 	-	 	Org.kom	 	0	 	0	 	0	 	0	 	
Gjennomføringskostnader 	-	 	Org.kom	 	18 200	 	18 300	 	20 400	 	21 	700	 	
Sum offentlig tilskudd (underskuddsdekning)	 	11 000	 	11 100	 	13 100	 	14 200	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Anleggsinvesteringer non	-	org.kom	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Idrettsanlegg	 	700	 	1 100	 	1 	5	00	 	2 	5	00	 	
Stat	-	 	og fylkesveier	 	500	 	500	 	700	 	900	 	
MMC (MPC/IBC)	 	200	 	200	 	200	 	200	 	
Deltakerlandsby	 	3 200	 	3 200	 	3 700	 	4 300	 	
Medielandsby	 	700	 	700	 	300	 	300	 	
Elkraft og tele	-	 	og bredbåndsinvesteringer	 	600	 	600	 	700	 	800	 	
Sum Anleggsinvesteringer non	-	org.kom	 	5 900	 	6 300	 	7 	1	00	 	9	 	0	00	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Gjennomføringskost non	-	org.kom	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
Sikkerhet	 	2100	 	2100	 	2500	 	3400	 	
Annet	 	400	 	400	 	400	 	500	 	
Sum gjennomføringskost. Non	-	org.kom	 	2 500	 	2 500	 	2 900	 	3 900	 	
 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	
BRUTTO	 	STATSGARANTI	 	26 600	 	27 100	 	30 500	 	34 	5	00	 	
BRUTTO STATSGARANTI ekskl. garanterte Inntekter	 	22 700	 	23 200	 	26 600	 	30 	6	00	 	
OFFENTLIG	 	FINANSIERT 	 	15 300	 	15 800	 	1	8	 	9	00	 	22 	2	00	 	
Kilde:	 	Vista Analyse	 	
I det følgende gir vi en utdypende forklaring til hver av budsjettpostene, og bakgrunnen for våre 
anslag. 	 	
 	 	 	
1	 Kostnadsanslagene er i estimatklasse 5 	(Finansdepartementet , 2008)

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	19	 	
 
 	
2.1	 	Netto offentlig tilskudd (underskuddsdekning)	 	
Netto offentlig tilskudd tilsvarer organisasjonskomitéens underskudd. Det er ikke realistisk at 	orga-	
nisasjonskomitéens inntekter vil overstige dens kostnader, og det offentlige må derfor dekke dette 
underskuddet ved å yte et tilskudd.	 	
2.1.1	 	IOC garanterte inntekter	 	
IOC garanterte inntekter består av TV	-	inntekter og inntekter fra globale generalsponsorer, k	alt TOP 	
sponsor	 	(The Olympic Partnership Program). Disse inntektene antar vi er konseptuavhengige i den 	
forstand at lokalisering av øvelser i Norge ikke har prinsipiell innvirkning på disse sponsorinntektene	.	 	
2.1.2	 	Andre inntekter	 	
Andre inntekter består blant annet av billettinntekter, spin	-	off produkter mv. Inntektene antas å 	
være noe konseptavhengig der det er lagt til grunn at en større spredning av øvelser potensielt kan 
gi et større publikum og dermed også noe større inntekter.	 	 	
2.1.3	 	Anleggsinvesteringer organisasjonskom	it	é	 	
Organisasjonskomitéen vil normalt ikke utføre permanente anleggsinvesteringer, da dette besørges 
av anleggseier. 	Anleggseier 	er i mange tilfeller kommunen. Kostnader for provisorier og andre mid-	
lertidige tiltak i 	og rundt anlegg medregnes under organisasjonskomitéens gjennomføringskostna-	
der. Organisasjonskomitéens kostnader knyttet til anleggsinvesteringer er derfor null i alle konsep-
ter.	 	
2.1.4	 	Gjennomføringskostnader organisasjonskomité	 	
Organisasjonskomitéens gjennomfør	ingskostnader inkluderer alle driftsutgifter knyttet til et OL	/PL	-	
arrangement. Kostnadene består av følgende hovedposter:	 	
•	 	Drift, midlertidig utrustning og leie av arenaer	 	
•	 	Drift og leie av deltakerlandsby, mediesenter og medielandsby	 	
•	 	Opprettelse og drift av	 	midlertidige ikke	-	konkurransearenaer som akkrediterings	-	 	og 	 	
informasjonssentra	 	
•	 	Lønn til ansatte i organisasjonskomitéen og innleide konsulenter	 	
•	 	Ivaretakelse av frivillig personell	 	
•	 	Teknologi og data 	 	
•	 	Strømforsyning og 	-	forbruk til alle arenaer/	lokaliteter	 	 	
•	 	Etablering av seremoniplasser og avvikling av seremonier	 	
•	 	Helse	, forpleining, catering	 	
•	 	Transport av utøvere og akkrediterte mellom arenaer og innkvarteringssted	 	
•	 	Sikkerhet på arenaer og ved innkvarteringssteder	 	
•	 	Profilering og informasjon	 	
•	 	Admin	i	strasjon

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	20	 	
 
 
•	 	Annet, 	for 	eksempel kostnader ved billettsalg, miljøtiltak og IOC Royalties	 	
I det følgend	e redegjør vi nærmere for de fire	 	største av disse budsjettpostene, og hvordan de vil 	
kunne variere mellom konseptene. 	 	
Budsjettposter B2.14.11	-	17: 	Deltakerlandsby	 	
Til	 	et vinter	-	OL	/PL	 	skal det i utgangspunktet stilles 4.900 senger til rådighet for utøvere	. 	I tillegg må 	
støtteapparatet innkvarteres sammen med utøverne	, og man legger normalt til grunn én person i 	
støtteapparat for hver utøver. 	 	
Etter dagens krav må 	deltagerlandsbyene ha et åpent servicetilbud 24 timer i døgnet. Det må være 	
et variert kantinetilbud, gjerne med flere spisesteder, helsetilbud (apotek, lege, fysioterapi), og bu-
tikker. Med flere deltagerlandsbyer må de aller fleste av disse tjenestene til	bys i hver deltagerlandsby. 	
Dette er en kostnadsdriver for bredere konsepter. Flere landsbyer gir flere kvadratmeter totalt. Etter 
dagens krav skal hoveddeltakerlandsbyen ligge maksimalt 60 minutters reisetid fra arenaene, og det 
kan etableres egne deltake	rlandsbyer ved fjellarenaene. Hovedlandsbyen skal som nevnt inneholde 	
servicetilbud, butikker og områder for sosiale aktiviteter, og fjellandsbyene blir i praksis en nedska-
lert versjon av dette. IOC erkjenner at det grunnet spredningen av konkurransearenae	r ofte etable-	
res mindre, spredte deltakerlandsbyer («sublandsbyer») som kan gi overkapasitet i hovedlandsbyen. 
Under The New Norm vil man sørge for at hver utøver fortsatt er garantert en seng i en landsby, men 
i større grad tilpasse utformingen etter utøv	ernes behov. Det åpnes opp for å vurdere provisorier 	
om det ikke vil være behov for fasilitetene i tiden etter lekene, rasjonalisere i servicenivået og i større 
grad la servicetilbudet formes av eksisterende infrastruktur, slik at man unngår å bygge nytt (	eksem-	
pelvis om et hotellkompleks brukes som sublandsby, kan servicetjenestene tilbys på en annen måte). 
I tillegg foreslås at man garanterer seng kun på 	ett sted	 	og starter planleggingen av utøvernes plas-	
sering tidlig.	 	
Vi har tatt utgangspunkt i at det u	an	sett konsept etableres minst é	n hovedlandsby som dekker alle 	
krav til service. I samtlige konsept vil det være en deltagerlandsby på Lillehammer. I tillegg må det 
bygges ut sublandsbyer på steder som har konkurranseaktiviteter for enkelte idretter. Dersom 	ek-	
sempelvis ishockey spres over flere arenaer i ulike byer, slik vi foreslår i de foreliggende konseptene, 
vil det være en mulighet at 	ishockey 	har sin hovedinnkvartering 	et	t sted	, og at utøverne reiser til 	
konkurransearenaen de skal konkurrere i med mulig	heter for overnatting på et utøverhotell nær 	
arenaen. Dersom det er kort vei til flyplass og treningshall i nærheten av deltagerlandsbyen, vil dette 
være en mulig løsning. 	 	
Vel så viktig som hvor mange kvadratmeter som bygges og hvor bredt servicetilbud so	m tilbys i de 	
ulike deltagerlandsbyene, er markedssituasjonen der landsbyene bygges. I vekstområder vil fasilite-
tene som bygges, kunne omsettes i markedet etter OL/PL er avsluttet. Det er rimelig å tenke på 
løsninger der en ekstern aktør investerer og bygg	er ut, og leier ut området til OL/PL. Dersom det må 	
bygges ut fasiliteter som det er lav etterspørsel etter, vil prisen for videresalg eller utleie bli lavere. 
Leiekostnadene organisasjonskomiteen må betale, må da forventes å bli høyere enn i et tilfelle d	er 	
det forventes høye priser på planlagt etterbruk. 	 	
I vårt kostnadsanslag for denne posten i organisasjonskomitéens gjennomføringskostnader	 	har 	vi 	
tatt utgangspunkt i en generisk 	drifts	-	 	og leie	kostnad 	for en 	deltagerlandsby	,	 	etablert i henhold til	 	
kraven	e som hittil har vært gjeldende for et vinter	-	OL	/PL	, 	i et kompakt arrangement med to delta-	
gerlandsbyer på Lillehammer	 	og et annet sted	. 	For konseptene Kompakt og Kompakt+ har vi 	lagt til

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	21	 	
 
 
grunn en kostnadsbesparelse på 30 prosent grunnet rasjonaliseringsmul	ighetene 	i 	The New Norm	,	 	
som bes	krevet ovenfor. Regionalt konsept innebærer én ekstra by, og vi 	antar	 derfor 	at kostnadsbe-	
sparelsen i de to kompakte konseptene oppveies av ekstra drifts	-	 	og leiekostnader for ytterligere én 	
lokalisering	. Nasjonalt konsept har tre ekstra byer, og vi anslår 	en kostnads	økning	 	på 20 prosent.	 	 	
Budsjettposter B2.14.41	-	49: 	Mediesenter	 	
IO	C har hittil foretrukket en 	samlokalisering av International Broadcasting Centre (IBC) og Main Press 	
Centre (MPC) i et Main Media Centre (MMC). Disse kan ligge i to separate bygninger, men bør ligge 
i nærheten av hverandre og bør forøvrig ligge nært de vik	tigste konkurransearenaene og medieinn-	
kvarteringen. Det er i tillegg krav om å etablere satellittsentra ved fjellarenaene (Mountain Media 
Centre 	-	 	både IBC og MPC).	 	Lokaliseringer som kan tenkes brukt til slike formål er nye eller eksiste-	
rende kongressentr	a, fabrikkbygninger eller lagerhaller. The New Norm (IOC, 2018) åpner imidlertid 	
for kostnadsbesparende løsninger der egnede fasiliteter ikke allerede eksisterer. Man kan spre IBC 
og MPC på flere steder, søke provisoriske løsninger for bygg, og for MPC kan	 	man i større grad ta i 	
bruk eksisterende nærliggende fasiliteter som kontorbygg, restauranter osv. 	 	
Det er to faktorer som påvirker behovene knyttet til et mediesenter, som begge er i utvikling. For 
det første er 	journalistenes 	arbeidsform i endring, 	og d	et gjelder 	sæ	rlig 	pressen. Intervjuer vi har 	
gjort med sportsjournalister viser at lesernes krav til øyeblikkelig leveranse av resultater og reporta-
sjer fra konkurransearenaen gjør at pressen ikke lenger har tid til å dra tilbake til mediesenteret 	etter 	
en	 	konkurranse for å lage sine nyhetssaker, men heller gjør arbeidet ferdig på sub	-	pressesenteret 	
ved arenaen før de drar. For det andre går den teknologiske utviklingen 	raskt, og 	den kan redusere 	
plassbehovet i et mediesenter. Kringkasterne rapporterer fra 	arenaene, mens videre arbeid med 	
produksjon av sending for de respektive TV	-	rettighetshaverne utføres i IBC. Foran Tokyo	-	OL i 2020 	
har det kommet informasjon om at Olympic Broadcasting Services (OBS) vil tilrettelegges for fjern-
produksjon (remote productio	n), for å redusere fotavtrykket fra IBC etter OL. Dette innebærer at lyd 	
og bilde fra øvelsene (som leveres av OBS) sendes fra IBC og rett til kringkasterens hovedsete i hjem-
landet via internett. For en kringkaster som NRK vil det bety at man kan styre sen	dingen fra Marien-	
lyst og ikke fra IBC i vertsnasjonen, samt utføre redigeringsarbeid hjemmefra. Noen kringkastere be-
nytter allerede i dag produksjonsutstyr koblet til internett, som tillater fjernstyring av utstyret og 
overføring av video hjem til hovedbas	en	.	 	E	ksempelvis 	skal 	SVT produsere Alpin	-	VM i Åre i 2019 fra 	
sin base i Stockholm. Teknologisk utvikling og tilrettelegging for fjernproduksjon vil redusere behovet 
for tilstedeværelse i IBC. På denne bakgrunn kan det tenkes at mediefasilitetene kan rasjon	aliseres i 	
et OL i 2030. 	 	
IBC kan 	eksempelvis	 	tenkes 	redusert	 	til halvparten av dagens 	størrelse, grunnet fjernproduksjon og 	
redigering i 	rettighetshaveres 	hjemland	. Et IBC i 2030 vil etter våre antakelser i alle tilfeller måtte 	
oppfylle følgende funksjone	r: 	 	
•	 	Hovedsete for OBS´ TV	-	produksjon og sending av signaler til omverdenen. Lyd og bilde vil 	
kunne sendes fra kameraer på de ulike arenaene og byene via internett til IBC. 	Vi antar 	da at 	
det ikke er behov for flere små IBC	-	er i ulike byer. 	 	
•	 	Noe kontorplas	s for kringkasternes redaksjon	 	
•	 	TV	-	studioer	 	
MPC 	kan også tenkes 	redusert 	til halvparten av dagens størrelse grunnet	 	pressens desentraliserte 	
arbeidsform	 	og	 	en	 	trend	 	med færre pressefolk	 	i vinter	-	OL	/PL	 	nå enn for 10	-	20 år siden ifølge våre

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	22	 	
 
 
informanter. Det v	il være mer hensiktsmessig å sikre tilstrekkelig gode fasiliteter i sub	-	pressesentra 	
i nærhet til hver arena. Et MPC i 2030 vil etter våre antakelser i alle tilfeller måtte oppfylle følgende 
funksjoner: 	 	
•	 	Arbeidsplass for store nyhetsbyråer som AP og Reut	ers	 	
•	 	Samlingspunkt for IOC og arrangørkomiteens daglige pressekonferanser og briefinger	, som en	 	
felles funksjon med IBC	 	
•	 	Noen arbeidsplasser for akkrediterte pressefolk (spesielt for publiseringer på papir	, gitt at det 	
fortsatt er et marked for papiraviser i	 	2030	)	 	
Om vi legger en slik rasjonalisering av IBC og MPC	 	samt en viss teknologisk utvikling	 	til grunn for et 	
OL i 2030	,	 	er det stadig behov for kun ett MMC selv i et 	spredt arrangement. Vi	 	antar 	derfor samme 	
leiekostnad på tvers av konsepter, men en 	liten økning i driftsutgifter grunnet behov for presse	-	sub-	
sentra på flere arenaer i bredere konsepter. 	 	
Budsjettpost B2.15.1	-	3: 	Ansatte og frivillige	 	
I konseptene Kompakt og Kompakt+ har vi lagt til grunn samme 	behov for timeverk som er antatt for 	
tidliger	e OL	/PL	. Med økende antall byer og arenaer i konseptene Regionalt og Nasjonalt har vi lagt 	
til grunn en kostnadsøkning på 	henholdsvis	 fem og ti prosent, både for ansatte i organisasjonskomité 	
og innleide konsulenter. Behovet for frivillige ressurser antar 	vi øker noe mer over de to bredeste 	
konseptene enn behovet for timeverk i organisasjonskomitéen og hos innleide konsulenter, og har 
økt kostnadene knyttet til ivaretakelse av frivillige med 	henholdsvis	 	10 	og 20 prosent i Regionalt og 	
Nasjonalt konsept. 	 	
De	t er vanlig å inkludere et reallønnspåslag i budsjetteringen	 	for et OL	/PL	. Dette krever imidlertid et 	
anslag for arbeidsandelen i hver 	budsjettpost, som strekker seg 	utover rammene 	for denne utred-	
ningen. 	Påslaget kan 	utgjøre i størrelsesorden 1,5 til 2 mil	liarder kroner, basert på tidligere utred-	
ningsarbeid knyttet til gjennomføring av et OL	/PL	. Denne kostnaden er likevel 	delvis	 	re	flektert i vårt 	
tallgrunnlag, da vi har benyttet referansetall som er reallønsjustert 	for deler av perioden	. Dette gjør 	
at det i	kke er vesentlige kostnadselementer som er utelatt, selv om det kan bli justeringer i senere 	
faser når man går dypere i detaljene på arbeidsandeler. 	 	
Budsjettpost B2.16.1	-	4: 	Teknologi og data	, telekommunikasjon og internett	 	
I denne budsjettposten inngår	 	al	l teknologi (IKT og	 	energitilførsel) i og utenfor 	arenaer 	(konkurran-	
searenaer og ikke	-	konkurransearenaer). 	Det er ni områder som sorterer under denne budsjettpos-	
ten:	 	
1.	 	El	-	tilførsel; 	s	trømnett og aggregat	 	 	
•	 	Det skal leveres nettstrøm til alle lokasjoner. 	Ved behov for transformatorer i nettet bekostes 	
dette gjerne av nettleverandør. 	 	
•	 	Det kreves 100 	prosent	 	tilgjengelighet på kritisk el	-	forsyning	, 	med 	to aggregat per arena	.	 	For-	
ventet forbru	k av diesel for 	Vancouver	-	OL i 2010 var 1 500	 	tonn	. 	 	
 	
2.	 	Infrastruktur for og tilgang til data	-	 	og mobilkommunikasjon	:

Økonomisk	 	analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	23	 	
 
 
•	 	Det skal leveres	 	datakommunikasjon på fibe	r mellom alle arenaene, IBC og datarom, samt mu-	
lighet for satellitt	kommunikasjon	. 	Fiberinvesteringer som sikrer t	ilstrekkelig kapasitet 	bekostes 	
av andre enn organisasjonskomitéen	, mens leie av f	iberkapasitet etter behov er en gjennomfø-	
ringskostnad på organisasjonskomitéens hånd	.	 	
•	 	Det skal leveres et OL/PL	-	LAN (lokalt nettverk)	 	
•	 	Det skal leveres 	infrastruktur for mobil	telefoni	 	til deltagere, funksjonæ	rer, VIP, tilskuere/publi-	
kum osv., på arenaer/	lokaliteter	, samt langs hovedferdsårene mellom 	byer med øvelser	. Det 	
skal også leveres mulighet for dataoverføring via mobilnettet	.	 	
•	 	Det forutsettes at publikum også gis tilgang 	til WiFi på arena/	lokalitet	 	for ned	-	 	og opplasting. 	 	
•	 	Det forutsettes at utbygging av infrastruktur utover d	et som sees på som normal bruk 	er mid-	
lertidig	, slik 	erfaring	er	 	fra Vancouver	-	OL viser,	 	da ved basestasjoner tilknyttet fiber. 	Dette blir 	
da del av organisasjonskomitéens gjennomføringskostnad. 	 	
 	
3.	 	Teknisk 	utstyr 	 	
•	 	A/V (Audio/Visual) 	utstyr	, som	 	inkluder	er	 	store resultat	-	 	og videoskjermer	 	på arenaer	 	
•	 	Utstyr for å kunne gjennomføre selve konkurra	nsene	, som eksempelvis tidtakerutstyr	 	
•	 	Servere og nettverksutstyr	 	
•	 	PCer	 	(6600 stk.)	, skrivere	 	(2400 stk.)	, 	mobiltelefoner (7400 stk.)	 	og 	T	Ver (6300 stk.	)	 	
 	
4.	 	Datatjenester, inkludert 	serverrom, drift og vedlikehold.	 	
•	 	De lokale datarommene vil primært være en del	 	av arenaene som bygges/etableres. 	Det vil li-	
kevel være gjennomføringskostnader knyttet til å sette rommene	 	opp i en dataromkonfigura-	
sjon. 	 	
 	
5.	 	A	pplikasjoner for administrasjon og	 	g	jennomføring av lekene	 	
•	 	Infrastruk	turkostnader for app	-	løsningene	 	
•	 	Anskaffelseskostnad og drift av in	frastrukturen og applikasjonene	 	
•	 	Inkluderer administrativt system for databehandling og system 	for administrering av 	selve 	
OL	/PL	-	arrangementet. 	 	
 	
6.	 	Inter	-	 	og Intranett	, inkludert	 	streaming	 	
•	 	Det må utvikles	 	en webportal som samler alt om OL	/PL	, med integrasjoner mellom ulike sys	te-	
mer (games management systemet	, OBS	-	kringkasting og streaming	)	. Gjennom i	nternettporta-	
len vil det normalt v	ære mulig å handle OL	/PL	-	effekter i en nettbutikk. 	 	
•	 	Organisasjonskomitéens	 	kostnader	 	vil inkludere systemløsning (applikasjoner, lisenser) og drift. 	 	
 	
7.	 	Drift, support, oppsett, vedlikehold og demontering av lokasjonsspesifikke løsninger	 	
•	 	Området innebærer i	nstallasjon og oppsett av utstyr, lokale datarom og nettverksrom, samt 	
patc	heskap. Oppgaven omfatter også drift av løsning. Det kreves et samarbeid og en overord-	
net koordinering av den totale driftssituasjonen.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	24	 	
 
 
8.	 	IKT	-	sikkerhet	 	
•	 	Det skal etableres et sikkerhetskonsept som skal sikre at løs	ningene ikke påvirkes av virus og 	
hackerangr	ep. 	 	
9.	 	OCOG IT administrasjon/gjennomføring	 	
•	 	Det skal etableres et prosjekt som kan håndtere og sikre gjennomføring av de oppga	ver som 	
ligger under teknologi.	 	
•	 	Prosjektledelse av IKT inkludert 	dialog med alle partnere/leverandører.	 	
Vi antar at disse kostnadene	 vil øke noe med flere loka	liteter	/arenaer i bredere konsepter, og legger 	
til grunn en kostnadsøkning for Regional	t	 	og Nasjonalt konsept 	på henholdsvis 20 og 30 prosent 	
sammenlignet med konseptene Kompakt og Kompakt+	.	 	 	
2.2	 	Anleggsinvesteringer non	-	organisasjonskomité	 	
I det følgende redegjør vi for infrastruktur	-	 	og anleggsinvesteringene vi legger til grunn for hver av 	
de fire konseptene, både oppgraderinger og nyinvesteringer. 	 	
2.2.1	 	Idrettsanlegg	 	
Krav til konkurranseflatene/	-	løyp	ene defineres av de respektive internasjonale særforbundene, 	
mens krav til tilskuerkapasitet defineres av IOC. Investeringskostnadene knyttet til anlegg i de ulike 
konseptene vil derfor i større grad avhenge av de spesifikke 	lokalitetene 	i konseptene helle	r enn 	
bredden i dem. 	Vi legger til grunn at b	yer som har anlegg i bruk til World Cup, EM, VM eller andre 	
nasjonale eller internasjonale konkurranser i senere tid	,	 vil tilfredsstille kravene til konkurranseflate/	-	
løype, slik det eksempelvis er oppfylt for a	nleggene i Olympiaparken i Lillehammer. 	I det følgende 	
redegjør vi for vår vurdering av vedlikeholds	-	 	og oppgraderingsbehov i anleggene som er angitt i 	
Tabell 1.2	,	 	i samme rekkefølge som øvelsene er lagt opp i tabellen. 	 	
Kvitfjell Alpinanlegg	 	
Vi legger til grunn at alpine øvelser avvikles i Kvitjfell i alle fire konsepter. 	Kvitfjell Alpinanlegg er i god 	
stand, og 	har 	arranger	t	 	World Cup renn 	hvert år siden 1993 (unntatt under OL i 1994 og i 2006). 	
Kvitfjell har skrevet søknad om Alpin	-	VM i 2027	, og det er gjort utredninger i den forbindelse som 	
har vært nyttig for denne rapporten. Basert på gjennomgang av Kvitfjells søknad, tilhørende kost-
nadsberegninger og samtale med Alpinco AS 	er det ikke behov for betydelige og svært kostbare opp-	
grad	e	ringer 	før et OL i 2030. Kostnadsanslaget vi har brukt er 150 millioner 2018	-	kroner, og dette 	
inkluderer en ny utfortrasé (1400 m.) til omtrent 50 millioner. Hvorvidt dette blir nødvendig er i følge 
Alpinco foreløpig uavklart fra det internasjonale skiforbundets 	side (FIS), som vil være premissleve-	
randør for konkurranseløypene i et OL. Resten av investeringskostnaden vil dekke oppføring av per-
manent bygningsmasse og infrastruktur i anlegget, der det til World	-	Cup	-	renn og Alpin VM er til-	
strekkelig med enklere, prov	isoriske løsninger.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	25	 	
 
 
Hafjell Alpinsenter	 	
Vi foreslår at Freestyle, Snowboard og Skicross avvikles i Hafjell i Kompakt	-	konsept. 	Under Ungdoms	-	
OL i 2016 ble øvelsene Freestyle og Snowboard avviklet i Hafjell Alpinsenter, som nå	 	har et perma-	
nent anlegg knytte	t	 	til d	isse øvelsene	. Alpinco har ikke villet anslå investeringskostnader ut	 	over til-	
takene som ble gjort i forkant av ungdoms	-	OL, grun	net manglende kjennskap til eventuelle	 	kravfor-	
skjeller mellom ungdoms	-	OL og OL. Vi tar	 	høyde for at det kan påløpe noen i	nvesteringsbehov	 	fram 	
i tid mot 2030	, 	og legger til grunn 	et eksempelanslag på 50 	millioner 2018	-	kroner	.	 	 	
Oslo Vinterpark/Oslo Skisenter	 	
I bredere konsepter kan Freestyle, Snowboard og Skicross legges ut	enfor	 	Lillehammer	-	regionen. Et 	
aktuelt alternativ vil være å avvikle øvelsene i kombinasjon mellom Oslo Vinterpark 	på	 	Tryvann og 	
Oslo Skisenter på Grefsenkollen. Her kan eksempelvis 	hopp og kulekjøring avvikles på Grefsenkollen, 	
og resten av øvelsene på Tryvann	. Det vil med denne løsningen være behov for investeringer og 	
oppgraderinger i begge anlegg, og vi legger til grunn et anslag på drøyt 400 millioner 2018	-	kroner. 	
Vi foreslår disse 	 	i Kompakt+ og Regionalt konsept. 	 	
Håkøybotn (Tromsø)	 	
Det er utviklingsplane	r for alpinanlegg i Håkøybotn, Tromsø (Arctic Center). 	I Nasjonalt konsept kan 	
Freestyle, Snowboard og Skicross eksempelvis legges dit. Arbeidet med Arctic Centre er pågående, 
og vi har derfor ikke kunnet gjøre en overordnet vurdering av investeringsbehov 	opp mot 2030. Av 	
den grunn legger vi til grunn samme kostnadsanslag som for Oslo Vinterpark/Oslo Skisenter på drøyt 
400 millioner 2018	-	kroner. Dette vil antakeligvis kunne regnes som et øvre anslag. 	 	
Holmenkollen skiskytteranlegg	 	
Vi foreslår å legge 	øvelse	n Skiskyting til Holmenkollen i Kompakt, Kompakt+ og Regionalt konsept. 	
Holmenkollen er nasjonalanlegg, og har i en årrekke vært vertskap for World Cup i både hopp, lang-
renn og skiskyting. I 2016 ble VM i Skiskyting avviklet i anlegget. Vi antar det vil på	løpe mindre opp-	
graderingsbehov i anlegget frem mot 2030, og legger til grunn et anslag på ti prosent av generisk 
kostnad for et nytt skiskytteranlegg. Vi an	slår	 	dermed drøyt 20 millioner 2018	-	kroner 	til	 	oppgrade-	
ringer og investeringer i ski	skytteranlegget 	i Holmenkollen knyttet til et OL. 	 	
Saupstad (Trondheim)	 	
I Nasjonalt konsept kan øvelsen Skiskyting eksempelvis legges til Trondheim. I Skiskytteranlegget på 
Saupstad har det vært avholdt NM i nyere tid, og anlegget er tilsynelatende i bra stand i dag. Vi a	ntar 	
også her at det vil påløpe oppgraderingsbehov i anlegget frem mot 2030, og legger til grunn et anslag 
på tyve prosent av generisk kostnad for et nytt skiskytteranlegg. Vi anslår dermed drøyt 40 millioner 
2018	-	kroner til oppgraderinger og investeringer	 	i skiskytteranlegget i Saupstad knyttet til et OL	, da 	
den kontinuerlige bruken av anlegget ikke krever like høy standard som i Holmenkollen.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2	018/33	 	26	 	
 
 
Lillehammer Olympiske Bob	-	 	og Akebane (Hunderfossen)	 	
Øvelsene Bob, Aking og Skeleton vil avvikles på Hunderfossen 	i alle fire konsepter. Hovedårsaken til 	
dette er at Norges Ake	-	, Bob	-	 og Skeletonforbund har vedtatt at man ikke ønsker flere anlegg i Norge 	
enn det som finnes på Hunderfossen. Basert på befaring og samtale med avdelingsleder, samt gjen-
nomgang av vedlikeho	ldsplanen for 2019	-	2028, legger vi til grunn en investeringskostnad på 70 mil-	
lioner 2018	-	kroner i anlegget. Den største 	komponenten er et skifte av taket over banen. 	 	
Lysgårdsbakkene Hoppanlegg	 	
Vi foreslår å avvikle hopp i øvelsene Hopp og Kombinert i Lysg	årdsbakkene i alle fire konsepter. Ba-	
sert på befaring og samtale med avdelingsleder, samt gjennomgang av vedlikeholdsplanen for 2019	-	
2028, legger vi til grunn en investeringskostnad på 	4	0 milli	oner 2018	-	kroner i anlegget. De	 	største 	
komponenten	e	 	er	 	ny bygn	ingsmasse der NTG	-	brakkene står i dag, samt kjøleanlegg og nye spor i 	
ovarennet. Investeringskostnaden knyttet til et OL vil kunne reduseres i den grad ønskede oppgra-
deringer innvilges midler uavhengig av OL, før 2030. 	 	
Vikersundbakken 	 	
Etter oppdragsgiver	s ønske legger vi til grunn at Skiflygning inkluderes i øvelsespro	grammet til 2030. 	
Vikersundbakken er Nordens eneste skiflygningsbakke,	 	og får dermed øvelsen i alle fire konsepter. 	 	
Vikersundbakken	 	har vært vertskap for World Cup	-	renn med jevne mellomrom 	siden 1980.	 	Som for 	
andre anlegg brukt i World Cup sammenheng	 antar 	vi 	det 	likevel 	vil påløpe noen oppgraderingsbehov 	
fram mot 2030, og legger til grunn et anslag på 40 millioner 2018	-	kroner.	 Det er da implisitt forutsatt 	
at Vikersundbakken opprettholder s	in status som Word Cup bakke. Dersom bakken viser seg å ikke 	
tilfredsstille kravene framover, og det heller ikke investeres i oppgraderinger som gjør det mulig å 
arrangere World Cup renn i skiflygning i Norge, faller argumentet for å inkludere skiflygning 	i øvel-	
sesprogrammet bort. 	 	
Birkebeineren Ski	-	 	og Skiskytterstadion 	 	
Vi har lagt øvelsen Langrenn og langrennsdelen av øvelsen Kombinert til Birkebeineren Ski	-	 	og Ski-	
skytterstadion i alle fire konsepter. Anlegget 	ble oppgradert i 2013, 	var vertskap for skis	kyting, lang-	
renn og kombinert under Ungdoms	-	OL i 2016, og er i kontinuerlig 	bruk til World Cup og andre renn. 	
Basert på befaring og samtale med avdelingsleder, samt gjennomgang av vedlikeholdsplanen for 
2019	-	2028, 	legger vi til grunn et anslag for	 	invester	ingskostnad på 	2	0 mi	llioner 2018	-	kroner i anleg-	
get. Det er ingen enkeltkomponenter vi nå er kjent med som vil stå for en særdeles stor andel av 
dette anslaget. 	 	
Curlinghall (Lørenskog, Oppdal, Stavanger)	 	
For å møte IOCs tilskuerkrav må det bygges ny curlinghall. I konseptene Kompakt og Kompakt+ fore-
slår vi lokalisering på Lørenskog. I Regionalt konsept kan øvelsen legges til Oppdal, som har et svært 
aktivt curlingmiljø i norsk sammenheng. I Nasjonalt konse	pt 	har 	vi 	forutsatt 	lokalisering i Stavanger. 	
Til grunn for vårt kostnadsanslag på drøyt 260 millioner ligger en generisk kostnad for ny curlinghall 
med tilskuerkapasitet 3	 	000.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	27	 	
 
 
Gjøvik Olympiske Fjellhall	 	
Øvelsen	e	 	Kortbaneløp skøyter	, Kunstløp og Isdans h	ar vi	 	lagt til Gjøvik Olympiske Fjellhall. Tilskuer-	
kapasiteten er her kun halvparten av dagens krav (omtrent 6	 	000), og det vil måtte forhandles med 	
IOC hva gjelder kravene for tilskuerkapasitet. Kortbaneløp skøyter 	ble avviklet i Gjøvik 	Fjellhall under 	
Un	gdoms	-	OL 2016, og forøvrig brukes hallen 	til konserter og andre arrangementer. Vi antar det vil 	
være	 et visst op	pgraderingsbehov før et OL i 2030, og legger til grunn et anslag på 20 millioner 2018	-	
kroner. Dette er basert 	på størrelsesorden 	for 	ve	dlikehold	sbehov i Haakons hall, som i likhet med 	
Fjellhallen ikke er i kontinuerlig bruk i mesterskapssammenheng innen én idrett. 	Dersom IOC ikke 	
aksepterer å redusere på kravene til tilskuerkapasitet til disse øvelsene, 	må lokaliseringen av disse 	
øvelsene revurder	es. Det kan da bli nødvendig å investere i en ny hall med en tilskuerkapasitet på 	
12	 	000. 	 	
V	ikingskipet	 	
Vi har lagt øvelsen Hurtigløp skøyter til Vikingskipet på Hamar i konseptene Kompakt, Kompakt+ og 
Regionalt. Vikingskipet er et nasjonalanlegg, og holde	r internasjonal konkurransestandard. 	Vikingski-	
pet har vært vertskap for en rekke EM og VM de siste 25 årene, sist for VM i 2017. Skøyte	-	VM i 2020 	
er også tildelt Hamar og Vikingskipet. 	Hele gulvet 	ble skiftet i 2017 før siste skøyte	-	VM, og med tanke 	
på fre	mtidige mesterskap antar vi at det ikke er uforholdsmessig store oppgraderingsbehov som står 	
uløst før et OL i 2030. Vi 	regner	 likevel 	med at 	noe	n	 oppgradering	skostnader	 vil påløpe, eksempelvis 	
begrunnet i større anleggsmessige krav 	til	 	et OL enn et VM, og	 	legger til grunn 	20 millioner 2018	-	
kroner	.	 	
Bergen (ny hall for skøyter)	 	
I Nasjonalt konsept har vi lagt Hurtigløp skøyter til Vestlandet, hvor det må bygges en ny ishall ek-
sempelvis i Bergen. 	Vi legger her til grunn en generisk kostnad for ishall 	med kapa	sitet 6	 00	0 tilskuere, 	
på snaut 500 millioner 2018	-	kroner. 	Innen 2030 kan det allerede være en hall for Hurtigløp skøyter 	
i Bergen. 	Hvorvidt det da er hensiktsmessig å legge Hurtigløp skøyter til Bergen, eller om øvelsen 	
heller skal legges til et annet sted der det må investeres i en ny hall, må avklares i den videre proses-
sen. Etter det vi er kjent med skal det foreligge konkrete kost	nadsoverslag for en ny hall i Bergen. 	
Disse bør vurderes i det videre arbeidet dersom noen av konseptene som går videre legger Hurtigløp 
skøyter legges til andre steder enn Hamar. 	 	
Haakons hall 	 	
IOCs krav til tilskuerkapasitet for Ishockey sluttspill er 1	0	 	000. Det er ingen dedikerte ishaller med 	
den kapasiteten i Norge i dag, men Haakons hall på Lillehammer kan avvikle Ishockey sluttspill med 
eksisterende kapasitet.	 Gulvflaten i hallen gir rom for en isflate med dimensjonen 30 x 60 meter som 	
i utgangspunk	tet kreves i et OL.	
2	
 	Øvelsen foreslås derfor avviklet her i alle de fire konseptene. 	Basert 	
på befaring og samtale med avdelingsleder, samt gjennomgang av vedlikeholdsplanen for 2019	-	2028, 	
 	 	 	
2	 I internasjonale konkurranser skal ishockeyflaten måle 30 x 60 meter. Ishockeyflater som brukes i den kanadiske og nord	-	
amerikanske ishockeyligaen NHL har 	flatemål 26 x 60 meter, og noen av de nyere hallene i Norge er bygget med slike 	
mål. I Vancouver	-	OL i 2010 fikk man dispensasjon til å bruke NHL	-	isflater, men det er usannsynlig at man vil få bruke 	
haller med ulike isflater i samme OL. Alle foreslåtte isha	ller i foreliggende konsepter har derfor internasjonale mål.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	28	 	
 
 
legger vi til grunn et anslag for investeringskostnad på 10 million	er 2018	-	kroner i anlegget. Vi antar 	
da at større oppgraderinger er utført uavhengig av et OL, hvor komponenten med størst betydning 
er skifte av t	akduk 	anslått til 15 millioner kroner	. 	Som treningshall på Lillehammer foreslår vi at Kris-	
tins hall benyttes. 	Her legger vi til grunn at det ikke er behov for investeringer, da hallen er i 	konti-	
nuerlig 	bruk som hjemmearena for Lillehammer Ishockeyklubb. 	 	
Ishockey for damer er også blitt med i øvelsesprogrammet. Ishockeykampene for både kvinner og 
menn ble avviklet	 	i de samme to ishallene under vinter	-	OL i Pyeongchang 2018, og vil derfor ikke 	
skape kapasitetsproblemer i ishallene i et OL i 203	0	, spesielt når ishockeykampene spres i bredere 	
konsepter slik vi foreslår.	 	
CC	-	Amfi	 	
Vi 	har lagt	 de innledende rundene i Ishoc	key til CC	-	Amfi i Hamar i konseptene Kompakt og Kompakt+. 	
I Regionalt og Nasjonalt konsept 	har 	vi 	fordelt de 	innledende runde	ne	 mellom henholdsvis Hamar og 	
Trondheim, og Hamar, Trondheim og Fredrikstad. 	IOCs krav til tilskuerkapasitet for Ishockey innle-	
den	de runder er 6	 000. 	CC	-	Amfi er i kontinuerlig bruk i norsk eliteserie, med internasjonale flatemål. 	
Vi antar derfor	 	ingen 	særskilt store og	 	uløste 	oppgraderings	behov 	inn mot 2030, og l	egger til grunn 	
samme 	kostnadsanslag som 	for Haakons hall	 	på 10 millione	r 2018	-	kroner. 	Som treningshall på Ha-	
mar 	kan	 Storhamar ishall	 brukes	. Som for Kristins hall er denne 	i kontinuerlig bruk	, som treningsarena 	
for 	Storhamar Hockey	s A	-	lag, og som hjemmearena for yngres	 lag i klubben. Vi antar ingen behov for 	
investeringer	 	for bruk av denne som treningshall under et OL	. 	 	
Trondheim (ny hall for ishockey)	 	
I Regionalt konsept 	har 	vi 	forutsatt 	en fordeling av Ishockey innledende runder mellom Hamar og 	
Trondheim. I Trondheim 	vil det måtte bygges en ny ishall, og vi har brukt samme generiske kostnad 	
for denne som for ny skøytehall med samme kapasitet (6	 	000), det vil si snaut 500 millioner 2018	-	
kroner. Som treningshall i Trondheim 	har 	vi 	lagt inn 	bruk av Dalgård Ishall, hjemmea	rena for Astor 	
Ishockeyklubb.	 	
Fredrikstad (ny hall for ishockey)	 	
I Nasjonalt konsept 	forutsetter 	vi en ytterligere fordeling av Ishockey innledende runder mellom Ha-	
mar, Trondheim og Fredrikstad. Som i Trondheim vil det måtte bygges en ny ishall	 	i Fredrikst	ad	,	 	da 	
Stjernehallen har under halvparten av påkrevet tilskuerkapasitet. Vi 	har 	også her 	brukt 	generisk kost-	
nad 	for ny skøytehall med samme kapasitet (6	 	000), det vil si snaut 500 millioner 2018	-	kroner. 	I 	
Nasjonalt konsept utgjør derfor to nye ishaller omt	rent én milliard av investeringskostnadene. Som 	
treningshall i Fredrikstad kan man eksempelvis benytte nevnte Stjernehallen. 	 	
2.2.2	 	Stat	-	 	og fylkesveier	 	
IOCs krav til transportavviklingen under et OL	-	arrangement innebærer at akkrediterte gjester skal 	
tilbys ded	ikerte transportmidler og ha prioritet i vegsystemet gjennom dedikerte veier eller filer 	
(«Olympic route/lane»), og media skal ha et eget transporttilbud mellom mediesenter, arenaer og 
innkvarteringssted. Det må samtidig tas høyde for publikumstransport og	 	trafikkavviklingen i

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	29	 	
 
 
sivilsamfunnet forøvrig under lekene. The New Norm presenterer imidlertid en rekke kostnadsbe-
sparende lempelser på nevnte krav, som hovedsakelig består i større utnyttelse av eksisterende kol-
lektivtilbud og rasjonalisering i spesialtr	ansporttilbudet blant annet for mediefolk og utøvere til og 	
fra trening under lekene.	 	
Vår vurdering er at det ikke er behov for større regionale samferdselsinvesteringer, da sentrale strek-
ninger er planlagt ferdigstilt innen 2030 eller bør kunne forseres o	m det blir et OL	/PL	. Nye Veier 	
bygger firefelts E6 mellom Kolomoen og Moelv (åpner 2020) og Moelv	-	Lillehammer	-	Øyer sør (byg-	
gestart 	fastsatt til 2020, ferdig i 2025	). Da mangler kun to strekninger nord for Øyer for å gjøre E6 	
utbygging gjennom Gudbrandsdale	n komplett; Elstad	-	Frya 	(byggestart iukke avklart) 	og Sjoa	-	Otta, 	
som 	har planlagt byggestart i 2022/23	. 	 	
Utbygging av dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar ligger inne i Jernbanedirektoratets handlings-
program med sluttføring 2026	, men byggestart er ikke bes	temt	. Videreføring av dobbeltsporet til 	
Lillehammer er antydet ferdig i 2034	, men byggestart er heller ikke her fastsatt	. Erfaringer fra Lille-	
hammer	-	OL i 1994 tyder imidlertid på at det ikke vil være avgjørende med dobbeltspor på jernbanen 	
helt til i Lille	ham	m	er, selv i et kompakt konsept. Gjennom samtaler med personer med erfaring fra 	
Bane Nor og NSB vet vi at togtransporten mellom Oslo og Lillehammer ble gjennomført uten spesielle 
vanskeligheter under OL i 1994, selv med opp mot 2	6	.000 reisende per dag. 	Tilskuerkapasiteten er 	
omtrent den samme nå som da, med 	eksempelvis 	nesten 45	.	000 tilskuere da Kvitfjell Alpinanlegg ble 	
åpnet til OL. Togtransporten ble vellykket grunnet diverse tiltak, som blant annet å øke antall togsett, 
øke bemanningen, bygge ny sta	sjon for hensetting av tog på Hove og legge inn ekstra slakk i ruteti-	
dene. Med utbyggingen av Gardermobanen, og ferdig bygget dobbeltspor på Indre Intercity fram til 
Hamar i første halvdel av 2020	-	tallet, er forutsetningene for avviklingen av togtransporte	n enda 	
bedre enn i 1994.	 	Oslo Lufthavn vil få et godt ordinært togtilbud til Lillehammer med hyppige av-	
ganger og minst én time kortere reisetid enn under OL 1994.	 	
Med disse antakelsen lagt til grunn vil det ikke være behov for store regionale 	samferdselsinveste-	
ringer kun for OL	/PL	, og det som gjenstår vil i hovedsak være oppgrade	ringer av lokale vegnett og 	
eventuelt	 	nye lokalveger.	 	En koordinering med InterCity	-	utbyggingen	 	på jernbane	 	vil være opplagt, 	
slik at man unngår byggearbeider rett før 	og under lekene.	 	
2.2.3	 	Mediesenter (MMC 	-	 	IBC/MPC)	 	
For en redegjørelse for våre antakelser om behovene knyttet til et mediesenter og åpningen for bruk 
av eksisterende fasiliteter under 	the New Norm	 	( IOC, 2018)	, se avsnitt 2.1.3. På 	denne bakgrunn 	
legger vi til grunn en kostnadsbesparelse på 50 prosent sammenlignet med generisk kostnad for et 
nyetablert mediesenter etter krav som hittil har vært gjeldende. Det følger av våre antakelser at det 
kun vil være behov for ett sentralt medies	enter i alle fire konsepter, til en antatt kostnad på omtrent 	
1,6 milliarder 2018	-	kroner. I budsjettet skal leiekostnaden trekkes fra for å unngå dobbelttelling hva 	
gjelder samfunnets kostnader, og investeringskostnaden er derfor relativt lav.	 	Vi forutsett	er at pri-	
vate utbyggere står for investeringen (non	-	organisasjonskomité).	 	
2.2.4	 	Deltakerlandsby	 	
For en redegjørelse for våre antakelser om behovene knyttet til deltakerlandsby(er) og rasjonalise-
ring i tilbudet under 	the New Norm	, se avsnitt 2.1.3. 	Løsningen for delta	kerlandsby i konseptene

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	30	 	
 
 
Kompakt og Kompakt+ antar vi ikke vil bli særlig forskjellige kostnadsmessig, da eneste forskjellen er 
flytting av Freestyle, Snowboard og Skicross fra Hafjell til Oslo. Vi legger her til grunn en kostnadsbe-
sparel	se på 30 prosent sammenlignet med generisk kostnad for en nyetablert deltakerlandsby etter 	
krav som hittil har vært gjeldende. I Regionalt konsept er øvelsene spredt til ytterligere én by, og vi 
legger derfor til grunn kun 15 prosent kostnadsbesparelse da 	det er behov for en (ekstra) sublandsby. 	
I Nasjonalt konsept er ytterligere to byer representert, til sammen tre flere enn i de kompakte kon-
septene, og vi antar at kostnadsbesparelser knyttet til rasjonalisering oppveies av kostnader ved 
etablering av fler	e sublandsbyer. 	I budsjettet skal leiekostnaden også her trekkes fra for å unngå 	
dobbelttelling hva gjelder samfunnets kostnader, og investeringskostnaden er derfor lavere enn 
selve utbyggingskostnaden. Vi forutsetter at private utbyggere står for invester	ingen (non	-	organisa-	
sjonskomité).	 	
2.2.5	 	Medielandsby	 	
IOC foretrekker mediehotell fremfor nye medielandsbyer, for å redusere investeringskostnadene. 
Rasjonaliseringsmulighetene under the New Norm kommer i tillegg. Dagens krav er blant annet at 
reisetiden mellom in	nkvarteringssted og MMC og hovedarenaer ikke skal overstige 30 minutter. 	
Dette kravet bør kunne lempes på, spesielt om vi legger våre antakelser om fremtidens mediesenter 
til grunn (nærmere beskrevet i avsnitt 2.1.3). Med en spredning av konkurransearenaen	e må det 	
sørges for tilstrekkelig sengeplasser til akkrediterte medier i rimelig nærhet til disse. Det er derfor 
større sannsynlighet for å finne ledig hotellkapasitet for medieinnkvartering i bredere konsepter. Av 
den grunn antar vi at investeringskostnad	ene på dette området avtar med bredden i konseptet. På 	
bakgrunn av rasjonalisering 	i henhold til the New Norm legger vi for konseptene Kompakt og Kom-	
pakt+ til grunn 30 prosent kostnadsreduksjon sammenlignet med generisk kostnad for en nyetablert 
medielands	by etter krav som hittil har vært gjeldende. For Regionalt og Nasjonalt konsept har vi 	
benyttet henholdsvis 50 og 60 prosent kostnadsreduksjon. 	Som for deltakerlandsby og mediesenter 	
skal leiekostnaden også her trekkes fra for å unngå dobbelttelling hva gj	elder samfunnets kostnader, 	
og investeringskostnaden er derfor lavere enn selve utbyggingskostnaden.	 	Vi forutsetter at private 	
utbyggere står for investeringen (non	-	organisasjonskomité).	 	
2.2.6	 	Elkraft og tele	-	 	og bredbåndstjenester	 	
Denne budsjettposten består av	 	infrastrukturinvesteringer for elkraft, tele og bredbånd. Vi har tatt 	
utgangspunkt i estimater fra tidligere utredningsarbeid for OL	/PL	, og legger til grunn en dobling av 	
dette estimatet begrunnet i større avhengighet av særlig bredbåndskapasitet i framti	den, herunder 	
framtidens mediesenter og TV	-	produksjon (se avsnitt 2.1.3). Vi legger til grunn prinsipielt like kost-	
nadsanslag for konseptene Kompakt og Kompakt+, da vi antar at flytting av Freestyle, Snowboard og 
Skicross fra Hafjell til Oslo ikke vil ha n	evneverdig innvirkning på denne budsjettposten. For Regionalt 	
konsept har vi lagt på en økning på 20 prosent sammenlignet med Kompakt og Kompakt+, da kon-
septet har én ekstra by. For Nasjonalt konsept har vi lagt på en økning på 40 prosent sammenlignet 
med 	Kompakt og Kompakt+, da konseptet har tre ekstra b	yer.

Økonomisk	 	analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	31	 	
 
 	
2.3	 	Gjennomføringskostnader non	-	organisasjonskomité	 	
I det følgende redegjør vi for 	de gjennomføringskostnader som vil påløpe for andre aktører enn or-	
ganisasjonskomitéen, 	hovedsakelig	 	myndighetene. 	 	
2.3.1	 	Sikker	het	 	
Sikkerhetsnivået vil påvirkes av gjeldende trusselbilde, og det er stor usikkerhet knyttet til dette på 
et tidspunkt mange år fram i tid. Det foreligger derfor ingen absolutte krav til sikkerhet fra IOC sin 
side. Vi har tatt utgangspunkt i estimater fr	a tidligere utredningsarbeid for OL	/PL	, og det er rimelig å 	
anta at lønnskostnader utgjør det meste av kostnadsanslaget. Vi vurderer at kostnadene vil bli om-
trent like i konseptene Kompakt og Kompakt+, mens vi legger til grunn en kostnadsøkning på hen-
holds	vis 20 og 60 prosent i Regionalt konsep	t	 	og Nasjonalt konsept. Dette fordi innsatsen vil være 	
arbeidskraftintensiv	, og det er 	henholdsvis	 én og tre ekstra byer å sikre hva gjelder arenaer, innkvar-	
teringslokasjoner og bysentra.	 	
2.3.2	 	Annet	 	
Denne posten inkluderer midler til transport, miljøtiltak og planlegging, infrastruktur og beredskap i 
kommunene. For disse utgiftene legger vi til grunn at de er omtrent like mellom konseptene Kompakt 
og Kompakt+ da konseptene i praksis er like hva gjelde	r denne typen utgifter. For Regionalt konsept, 	
med én ekstra by, anslår vi en kostnadsøkning på 10 prosent og for Nasjonalt konsept en økning på 
30 prosent, da konseptet har tre ekstra byer.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	32	 	
 
 	
3	 	Organisering og finansiering av 
søkeprosessen	 	
I dette kapitle	t presenteres noen vurderinger av og anbefalinger om hvordan søkeprosessen fram til 	
en statsgaranti kan organiseres og finansieres. 	 	
3.1	 	De involverte partene bør med 	så tidlig som mulig	 	
Lærdommen fra 	tidligere OL/PL	-	prosesser	 	er at berørte parter bør delta i søkeprosessen på tidligst 	
mulig tidspunkt for å sikre nødvendig in	v	olvering og forankring.	 	Dette vil kunne være krevende 	der-	
som	 	en skal utrede fire konsepter av den typen vi har skissert foran, som i ulik grad involverer a	ndre 	
kommuner og fylker. Det vil også væ	r	e krevende å få definert 	de konseptene en skal utrede i KVU	-	
en, dette må sannsynligvis gjøres i nært samarbeid med idrettens organer. 	 	
Lillehammer kommune som 	ansvarlig 	søker vil måtte ha et hovedansvar for denne pr	osessen, og 	
trekke 	inn i arbeidet	 	de kommunene 	som 	er tiltenkt	 	arrangementer	. Det vil 	kunne 	være 	hensikts-	
messig	 	å organisere dette arbeidet i en egen 	prosjektenhet 	i regi av kommunen	. 	Enheten	 	bør 	ha 	
hovedansvaret for søknadsprosessen	 	og den administrative	 	kontakten med de øvrige vertskommu-	
nene og berørte fylkeskommuner/regioner. 	I tillegg vil det være behov for politiske kontakter på ulike 	
nivåer.	 	
Når en søker tildeles et OL/PL, blir det vanligvis etablert et (eller flere) selskap til å stå for gjennom-
førin	gen. Disse vil vanligvis være eid av arrangørbyen(e) og staten. Det er vanlig å anta at et selskap 	
med et klart definert og avgrenset mandat vil kunne sikre mer effektiv prosjektgjennomføring enn 
det en offentlig etat eller et prosjekt vil kunne klare. 	 	
En	 	del søkerbyer har valgt 	å etablere selskap allerede i s	økerfasen. Disse vil vanligvis være eid av 	
søkerbyen(e), men idrettsorganisasjoner og næringsliv vil også kunne være representert på eiersiden. 
En slik modell vil kunne gjøre det lettere å få flere ti	l å bidra til søkerprosessen	 (inkludert å finansiere 	
prosessen)	, men vil samtidig innebære at mye ansvar flyttes fra politiske myndigheter i søkerbyen(e) 	
til selskapet. I arbeidet med Oslo 2022 ble 	det vurdert å etablere et søkerselskap, men dette ble 	
skrinlagt blant annet ut fra behovet for politisk styring av prosessen.	 	
Staten v/Kulturdepartementet og i noen grad Finansdepartementet vil høyst sannsynlig ønske å 
holde avstand til 	søke	prosessen og ikke involvere seg 	direkte 	i valg av lokaliseringssteder	 	etc. 	Staten 	
vil sannsynligvis stå fritt til å vurdere alle sider ved 	en 	s	ø	knad	 om statsgaranti	 når den kommer. Dette 	
forhindrer ikke at søkerkommunene kan be staten om råd mht. prosessen, utforming av KVU	-	en etc. 	
Som nevnt i kapittel 1 anbefales det at sø	keren på et tidlig tidspunkt tar kontakt med departemen-	
tene for å avklare slike spørsmål, for bl.a. å sikre at utredningsarbeidet kommer på et riktig spor og 
at en unn	g	år unødige forsinkelser. 	Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet vil trolig være et natu	rlig 	
kontaktpunkt.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	33	 	
 
 	
3.2	 	Kreves betydelig innsats for å utarbeide en OL/PL	-	søknad	 	
Det er en omfattende oppgave å utarbeide en OL/PL	-	søknad og bidra til at den går igjennom hos de 	
ulike instansene helt fram til et positivt vedtak hos IOC. Utarbeidelse av de ovenn	evnte søknadsdo-	
kumentene 	krever betydelig utrednings	kapasitet	, som for en stor del 	sannsynligvis	 	må leies inn. Vi-	
dere vil det kreves betydelig innsats fra Lillehammer kommune og andre (med)søkerkommuner, id-
retten, statlige organer osv. 	i form av møter, kam	panjer o.l. 	for å bidra til et positivt resultat. 	Det må 	
antakelig påregnes utgifter til en god del innleid innsats også for disse aktivitetene. 	 	
P	å de	t	 	nåværende tidspunkt er det antakelig mest interessant å 	anslå hvor mye Lilleham	m	er kom-	
mune må påregne a	v utgifter for å utarbeide en søknad 	om statsgaranti 	og å få den godkjent av 	
Stortinget,	 	og 	som kan	 	vinne fram hos IOC. Det kan være nyttig å se på hva tidligere norske søkere 	
har brukt av ressurser i prosessen	 	med å utarbeide en søknad om statsgaranti.	 	 	 	
•	 	Tromsø kommune brukte i følge 	Gunnar Nilsen, administrasjonssjef i Tromsø OL 2018	 	(gjengitt 	
på 	VG	.no)	 	til sammen 	ca. 60	 	mill.kr. 	på søknadsprosessene. 	Av dette var 10 mill.kr. til søknad 	
for 2014 og 45 mill.kr. til søknaden for 2018	 	i rene utgifter. Videre	 	hadde 	kommunen	 	i følge 	
Kommunerevisjon Nord eg	ne utgifter på 1,6 mill.	 	kr., og reiseutgifter på 75	 	000 kr. I tillegg kom-	
mer direkte arbeidsinnsats for kommunalt personell til en verdi av ca. 2 mill.kr. Sistnevnte er 
ikke direkte utgifter, men må regnes so	m en kostnad ettersom det må antas å gå ut over andre 	
oppgaver. 	 	
•	 	Oslo kommune brukte i følge 	daværende byrådsleder Stian Røsland	 	185 mill.kr. på søknaden 	
om Oslo 2022	 	(vg.no)	. Av dette var 110 mill.kr. utgifter til selve søknaden, de resterende 75 	
mill.kr. gikk til 	utrednings	-	 	og planarbeid knyttet til idrettsanlegg, infrastruktur og andre byut-	
viklingstiltak i Oslo.	 	Dette er tiltak som etter hvert i stor grad vil bli realisert	 	også uten OL	. I 	til-	
legg	 	brukte i	dretten	 	ifølge VG	.no	 	vel 27 mill.kr. 	på Oslos søknadsprosess. 	 	
Etter vår vurdering er det et stort potensial for å gjennomføre prosessen til lavere kostnader enn i 
Oslo. Mange av utredningene som ble gjort da kan gjenbrukes	 	og det er generelt mer informasjon 	
tilgjengelig om hvordan man kan planlegge og gjennomføre et OL/PL. En vesentlig faktor 	for de høye 	
kostnadene 	i 	O	slo	 20	22	 er 	det	 betydelig	e	 tidspress	et det ble jobbet under	, hvor det ville være behov 	
f	or å gå i gang med reguleringsarbeid og detaljplanlegging umiddelbart etter et tilsagn om statsga-	
ranti. Dette gjorde at en del utredninger ble ført lenger enn det som var nødvendig ut i fra behovene 
knyttet til statsgarantien alene.	 	 	
Statens KVU	-	regime er 	i betydelig grad en kostnadsdriver for prosessen. Det er relativt detaljerte 	
krav til innhold og kvalitet i KVU	-	dokumentene, og 	det kreves en god del utredninger av oppgrade-	
ringsbehov for eksisterende anlegg, investeringskostnader for konkrete nybygg, defi	nering	, 	vurde-	
ring 	og analyser 	av 	ulike 	arrangementskostnader osv. Det vil 	derfor 	være en fordel for søkerkostna-	
dene om en kan få aksept for å gå inn i KVU	-	prosessen med færre enn fi	re konsept, og f.eks. kunne 	
gå 	videre med bare to. En prosess for å reduser	e antall konsepter vil imidlertid også medføre kost-	
nader, bl.a. må en antakelig gjøre noen 	(	grove	)	 vurderinger av kostnadene ved ulike definisjoner eller 	
valg av ul	ike lokaliseringer av øvelser. Statens kvalitetssikringssystem krever i utgangspunktet en al-	
ternativanalyse med to alternative konsepter i tillegg til et nullalternativ. Med en god utviklingspro-
sess der idretten er involvert, og også er enig i hvilke konsepter som skal tas videre, bør det være 
mulig å få aksept for at antall konsept som utredes f	ullt ut reduseres til to, og kanskje også til ett 	
med noen varianter innenfor ett konsept.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2	018/33	 	34	 	
 
 
I tillegg vil det påløpe utgifter fra en eventuell statsgara	n	ti er gitt og fram til IOC 	har fattet sin beslut-	
ning. Størrelsen på disse utgiftene er vanskelig å anslå, og de vil bl.a. kunne være avhengig av hvor 
mange og hvilke konkurrenter søknaden har. Uansett er disse utgiftene antakelig 	ikke så viktige	 	å 	
anslå	 	i den nåværende fasen av pros	essen. 	 	 	
3.3	 	Lillehammer k	ommune 	bør forsøke å få til et spleiselag for å dekke 	
søkekostnadene 	 	
I utgangspunktet må Lillehammer kommune som initiativtaker og ansvarlig søker regne med å måtte 
dekke	 	store deler av	 	kostnadene ved søknadsarbeidet selv. Ettersom f	lere kommuner og fylkeskom-	
muner/regioner vil bli involvert, vil det 	imidlertid 	være mulig å få disse til å bidra til å dekke noen av 	
kostnadene. 	Det kan f.eks. være mulig å få tilskudd fra Oppland og Hedmark (den nye regionen Inn-	
landet) til dette, bl.a. be	grunnet ut fra at et OL/PL	-	arrangement kan bidra til lokal næringsutvikling. 	 	
Jo færre øvelser som legges til Lillehammer, jo lavere kan 	Lillehammers kostnader	 	til søkeprosessen 	
tenkes å 	bli 	dersom	 	de andre vertskommunene 	og i noen grad berørte fylkeskommu	ner/regioner 	
bidrar til å dekke	 kostnadene. På den annen side vil det påløpe kost	na	der til samordning, møter osv., 	
som vil kunne bli større jo flere kommuner som er involvert. 	Lillehammer	 	som søkerby	 	vil uansett 	
måtte ha det fulle ansvaret for søknadsprose	ssen for å sikre konsistens og en mest mulig gjennom-	
arbeidet søknad. En bør 	ikke splitte opp denne prosessen unødig	, for eksempel	 	ved å fordele utred-	
ningsansvar på de enkelte kommunene. 	Det er bedre at ulike kommuner bidrar med personressurser 	
i arbeidsgru	pper under en samlet ledelse.	 	
Staten vil neppe bidra til finansiering av søkeprosessen. Det har man ikke gjort ved tidligere proses-
ser, og det er ingen gr	u	nn til å tro at staten nå vil se annerledes på dette. 	Staten vil imidlertid dekke 	
kostnadene til kval	itetssikring (KS1 og KS2) av KVU	-	en. 	Idretten kan som ved tidligere søkerprosesser 	
forventes å dekke sine egne kostnader i prosessen.	 	
En uutprøvd finansieringskilde kan muligens være næringslivet i de kommunene som er tiltenkt ar-
rangementer. Deler av nærin	gslivet i disse kommunene, kanskje særlig hotell	-	 	og restaurantnæ-	
ringen, vil kunne ha betydelige gevinster av et OL/PL i form av økt omsetning både før, under og etter 
arrangementet. 	Også andre deler av næringslivet kan være interesserte i å bidra i finans	ieringen. 	Det 	
kan derfor være verdt å forsøke å få disse aktørene med i et spleiselag	. 	 	
Offisielle OL/PL	-	sponsorer er store internasjonale selskaper som Coca Cola o.l., og så vidt vi vet er 	
det ingen norske selskaper blant disse. Det er derfor neppe noe å hente på å forsøke å få sponsorene 
med på finansieringen. 	OL	-	ringene er beskyttet, noe som gjør det lite	 	sannsynlig å få sponsorer med 	
til å finansiere en søknad uten sikkerhet for at de også får anledning til å være blant OL	-	sponsorene. 	
IOC	-	regulerer OL	-	sponsorene. Vi er ikke kjent med at IOC tidligere har latt søkerbyer benyttet OL	-	
sponsorer eller bruke OL	-	ringene i	 	selve 	søknads	arbeidet. 	 	 	 	
3.4	 	Norges idrettsforbund, særkretsene og idrettskretsene	 	
Uten støtte fra en samlet 	norsk 	idretts	bevegelse	 	vurderer vi det som lite sannsynlig at 	en 	regjering 	
vil stille garanti til en OL	-	søknad. Idrettstinget er idrettens 	høyeste organ. På dette tinget er både 	
idrettskretser og særforbund representert. For å sikre en god forankring av en ny OL	-	søknad,

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	35	 	
 
 
anbefaler vi at berørte idrettskretser trekkes med i planleggingen. I tillegg bør de olympiske vinter-
idrettene tas med i vur	deringer av konseptene, og hvor de enkelte øvelsene skal plasseres. Vi vil også 	
anbefale at det innledes samtaler med andre hallidretter for å lodde interessen for kombihaller og 
sambruk med andre idretter i et etterbruksperspektiv. Håndballballforbundet o	g Fotballforbundet 	
framstår som særlig aktuelle å involvere i en diskusjon av en eventuell storhall.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	36	 	
 
 
Referanser	 	
IOC. (2018). 	The New Norm: It’s a Games changer 	. 	Hentet fra 	
https://stillmed.olympic.org/media/Document%20Library/OlympicOrg/News/	2018/02/Infographic	-	
New	-	Norm.pdf	 	
Concreto AS, Analyse & Strategi. (2017). 	Mulighetsstudie OL/PL i 2026/2030.	 	 	
DNV	-	GL. (2013). 	Kvalitetssi	k	ring av sø	k	nad om statsgaranti og 	-	tils	k	udd for 	O	L	/P	L	 	i 	O	slo 2022.	 	DNV 	
GL Rapportnr: 2013	-	1695 Versjon: 1.0.	 	
Finansdepartementet . (2008). 	Veilder nr. 6. Kostnadsestimering.	 	Finansdepartementet.	 	
International Olympic Committee. 	(2017). 	HOST CITY CONTRACT PRINCIPLES.	 	International Olympic 	
Committee.	 	
Vista Analyse og EY. (	2013). 	Kvalitetssikring av konseptvalgutredning (KVU) for søknad om 	
Olympiske vinterleker i Oslo	 	2022.

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	37

Økonomisk analyse av OL/PL i 2030	 	
 
 	
Vista Analyse	 	|	 	2018/33	 	38	 	
 
 	
 	 	 	
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
www.	vista	-	analyse.no