Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft

Report 2013/1

Michael Hoel

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2013
Report Number	1
Author(s)	Michael Hoel
Download	file_download (1.1 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT 	
2013/01
Michael Hoel

Offshorebeskatning knyttet til
investeringer i fornybar kraft

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 1
Dokumentdetaljer
Vista Analyse AS Rapportnummer 2013/01
Rapporttittel Offshorebeskatning knyttet til investeringer i
fornybar kraft
ISBN 978-82-8126-097-9
Forfatter Michael Hoel
Dato for ferdigstilling
 3. januar 2013
Prosjektleder Michael Hoel
Kvalitetssikrer Steinar Strøm
Oppdragsgiver Oljedirektoratet
Tilgjengelighet Offentlig
Publisert 3. januar 2013
Nøkkelord Offshorebeskatning, fornybar kraft

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	2
Forord
Rapporten er skrevet på oppdrag for Oljedirektorate t. Deltagerne på et seminar
arrangert av Oljedirektoratet i september 2012 har bidratt med nyttig innspill.
Undertegnede er alene ansvarlig for innholdet i den endelige versjonen.

3 januar 2013
Michael Hoel
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 3
Innhold
Sammendrag .................................................. ................................................... .................................................. 4
1 	Problemstilling ................................... ..................................................................................................... 5
2 	Innledning og sammendrag .......................... ..................................................................................... 7
3 	Forutsetninger og notasjon ........................ ........................................................................................ 9
4 	Alternative energikilder for petroleumsutvinning .. .............................................................. 11
4.1	 	Samfunnsøkonomisk optimum ......................... ................................................................... 11
4.2	 	Markedsløsning .................................... ...................................................................................... 13
4.3	 	Eierskap og lønnsomhet ............................ ............................................................................. 14
4.4	 	Sokkelbeskatning og skatteproveny ................. ................................................................. 14
5 	Avskrivningsregler og skatt ....................... ..................................................................................... 16
Appendix .......................................... ................................................................................................................ 20
Referanser ........................................ ............................................................................................................... 21

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	4
Sammendrag
Rapporten gir en analyse av en situasjon hvor en vu rderer elektrifisering av en bestemt
offshore-installasjon samt utbygging av et bestemt vindkraftprosjekt. Dagens
skatteregler sikrer at de samfunnsmessig optimale b eslutninger blir truffet forutsatt at
alle aktører maksimerer sine overskudd etter skatt. Under denne forutsetningen spiller
det heller ingen rolle om det er et petroleumsselsk ap eller en annen aktør som eier
vindkraftverket.
Dersom et vindkraftprosjekt blir bygget ut selv om det er ulønnsomt, kan eierskapet til
vindkraftverket påvirke hvordan tapet deles mellom staten og privat sektor. Staten vil
bære en større del av tapet dersom petroleumsselska pet eier kraftverket og bruker
kraften til elektrifisering enn om andre aktører ei er det.
Den viktigste forskjellen mellom sokkelbeskatning o g øvrig bedriftsbeskatning er at
skattesatsen er vesentlig høyere på sokkelen. For å motvirke at denne høye skattesatsen
skal påvirke petroleumssektorens investeringsbeslut ninger, er avskrivningsreglene
gunstigere på sokkelen enn for øvrig næringsliv. Øv rig næringsliv vil (selvsagt) se seg
tjent med sokkelens avskrivingsregler men med regul ær skattesats. Dette vil imidlertid
både gi vridninger i investeringsbeslutningen og re dusere statens skatteproveny.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 5
1 Problemstilling
Problemstillingen i notatet er fra følgende prosjek tbeskrivelse fra Oljedirektoratet:
Offshorebeskatning knyttet til investeringer i forny bar kraft. Følgende artikkel viser at
problemstillingen har vært relevant i en årrekke.
Se følgende lenker: http://www.tu.no/energi/2009/09/ 08/kan-odelegge-for-
havvind.http://www.offshore.no/sak/34617_sokkelskatt_p aa_land
Siragrunnen Havpark AS har mottatt en forhåndsuttale lse fra Oljeskattekontoret. Ved å
lease det planlagte vindkraftverket på Siragrunnen utenfor Sokndal og Flekkefjord, kan
oljeselskapene enkelt forklart trekke av 78 prosent på skatten. - Da vil strøm fra
Siragrunnen bare koste 24 øre kilowatt-timen, forkl arer Dirdal. Det er både billigere og
renere enn gasskraftverk til havs.
For Siragrunnen er det søkt om 200 MW med fra 25 ti l 67 vindturbiner, avhengig av
hvilken størrelse som passer best.
Investeringene er anslått til mellom fire og seks m illiarder kroner, og kan gi store
ringvirkninger i flere kystkommuner.
Den ferske avklaringen gjør det langt billigere å e lektrifisere driften av nye, norske oljefelt
som f.eks. Johan Sverdrup. Forutsetningen er at strø mmen blir produsert på norsk sokkel
for bruk på norsk sokkel. At den må innom sentralne ttet på land med vannkraft som
backup, spiller ingen rolle.
Sokkelskatten er statens metode for å ta ut grunnre nteprofitt fra den svært lønnsomme
petroleumsvirksomheten. Selv om staten finansierer 78 prosent av kostnadssiden, er netto
kontantstrøm klart positiv med store overskudd for staten og for samfunnet.
Vindkraftutbygginger er ikke kommersielt lønnsomme, og hvorvidt de er
samfunnsøkonomisk lønnsomme, skal vi være forsiktig med å slå fast. Det kan imidlertid
være problematisk at selskaper skal kunne finansier e ulønnsomme miljøprosjekter, som er
helt unødvendige for petroleums-produksjonen og med klar negativ nåverdi, ved å kunne
trekke disse kostnadene av mot full sokkelbelastnin g.
Vi antar at ordningen: 1. reduserer forventet overs kudd i petroleumsvirksomheten, alt
annet likt. Av Dirdals uttalelser, kan en anta at v indkraften vil koste oljeselskapene om lag
NOK 1,1 per kwt. og 2. virker vridende på utvikling en av nye kraftløsninger og 3. åpner for
spekulasjon fra andre aktører i kraftbransjen om ik ke disse også skal få finansiert
utbyggingene ved at oljeselskaper står som kjøper a v kraften. Til informasjon så har
Bellona tidligere ivret for en løsning der petroleu mssektoren finansierer såkalt "dedikert
kraft" til elektrifiseringsprosjekter på sokkelen.
Oljeskattekontorets argumentasjon er kun av skattej uridisk art og innebærer en vurdering
av at en leasingavtale over investeringens økonomis ke levetid er en finansiell leasingavtale
som skattemessig skal likestilles med eierskap. Der med kan anleggsmidlene avskrives og
skattes som andre kostnader

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	6
 Vi ønsker disse problemstillingene belyst og drøftet i et notat og i en presentasjon i avtalt
fagmøte i Torino.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 7
2 Innledning og sammendrag
I avsnittet over om Siragrunnen refereres det til f ølgende uttalelse: Siden oljeselskapene
kan trekke av 78 prosent på skatten for eventuell s trøm fra Siragrunnen, vil denne bare
koste 24 øre kilowatt-timen, og blir dermed billige re enn gasskraftverk til havs. Dette er
en uttalelse på lik linje med noe enkelte har hevde t om at CO2-prisen på sokkelen (skatt
pluss kvotepris) egentlig er bare er ca 88 kroner p er tonn og ikke ca 400 kroner per
tonn, siden 78% av skatten kan trekkes fra. En tils varende formulering ble gitt i DN nylig
i forbindelse med streiken i Nordsjøen: Det kostet selskapene lite å gi høy lønn siden
78% av lønnsutgiftene blir finansiert i form av lav ere skatt.
Alle disse utsagnene er feil: Så lenge inntekter og utgifter står overfor samme skattesats,
vil ikke den høye skattesatsen gi andre beslutninge r enn om skattesatsen var lavere.
Dette er utmerket forklart av Lund (2012a) i forbin delse med påstander om at
petroleumssektoren er subsidiert.
Den konkrete uttalelsen om kraft fra Siragrunn er f eil av følgende grunn: Dersom kraften
koster 109 øre per kwh, er det riktig at kostnaden etter skatt for denne kraften vil være
24 øre per kwh. Men denne må sammenlignes med kostn aden etter skatt for
gasskraftverk til havs. Hvis bruttokostnaden for de nne f eks er 50 øre per kwh, blir
kostnaden av denne etter skatt bare 11 øre per kwh. Altså klart billigere enn kraft fra
Siragrunnen.
Resten av notatet ser på en situasjon hvor en vurde rer elektrifisering av en bestemt
installasjon samt utbygging av et bestemt vindkraft prosjekt. Vi viser i avsnitt 4 at dagens
skatteregler sikrer at de samfunnsmessig optimale b eslutninger blir truffet forutsatt at
alle aktører maksimerer sine overskudd etter skatt. Under denne forutsetningen spiller
det heller ingen rolle om det er et petroleumsselsk ap eller en annen aktør som eier
vindkraftverket.
Dersom et vindkraftprosjekt blir bygget ut selv om det er ulønnsomt, kan eierskapet til
vindkraftverket påvirke hvordan tapet deles mellom staten og privat sektor. Staten vil
bære en større del av tapet dersom petroleumsselska pet eier kraftverket og bruker
kraften til elektrifisering enn om andre aktører ei er det.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	8
Den viktigste forskjellen mellom sokkelbeskatning o g øvrig bedriftsbeskatning er at
skattesatsen er vesentlig høyere på sokkelen. For å motvirke at denne høye skattesatsen
skal påvirke petroleumssektorens investeringsbeslut ninger, er avskrivningsreglene
gunstigere på sokkelen enn for øvrig næringsliv. Øv rig næringsliv vil (selvsagt) se seg
tjent med sokkelens avskrivingsregler men med regul ær skattesats. Dette vil imidlertid
både gi vridninger i investeringsbeslutningen og re dusere statens skatteproveny.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 9
3 Forutsetninger og notasjon
Utgangspunktet er en bestemt installasjon på sokkel en, med valg mellom egenprodusert
energi eller elektrisitet fra et bestemt vindkraftp rosjekt (på land eller evt havvind).
Notasjonen er som følger:
v = overskudd på sokkel før skatt og før energikost nader
t = skattesats; t
s på sokkel (78%) og t	a på land (28%)
k = kostnad av egenprodusert energi
K = kostnad av aktuell fornybar elektrisk energi fr a land eller hav
p = markedspris på elektrisitet
Merknader til notasjonen:
Kostnaden k av egenprodusert energi inkluderer CO2- pris, dvs summen av kvotepris og
CO2-avgift. Det er opplagt at disse komponentene sk al være med i de privatøkonomiske
kostnadene. Det er også klart at kvoteprisen skal v ære med i de samfunnsøkonomiske
kostnadene, da kvotekostnaden er en reell kostnad f or Norge. Det er ikke opplagt at
CO2-avgiften skal være med i de samfunnsøkonomiske kostnadene. Vi legger imidlertid
til grunn at norske myndigheter har mål om nasjonal e CO2-utslipp, og at CO2-avgiften er
en skyggepris på dette målet. I så fall skal CO2-av giften også være en del av de
samfunnsøkonomiske kostnadene, gitt det norske måle t om nasjonale CO2-utslipp.
Kostnaden K av fornybar kraft er en nettopris hvor subsidieringen av kraften gjennom
pliktige el-sertifikater (grønne sertifikater) er f ratrukket. Dette er opplagt et riktig
kostnadsbegrep når det gjelder privatøkonomiske kos tnader. Det er ikke opplagt at vi
bør trekke fra sertifikatprisen når vi ser på de sa mfunnsøkonomiske kostnadene.
Imidlertid kan vi tolke subsidien som en skyggepris på et norsk mål om et bestemt
omfang fornybar energi. Selv om de fleste økonomer synes et slikt mål er dumt, har
politikerne vedtatt (til dels tvunget ev EU) et sli kt mål. Gitt et slikt mål er den
samfunnsmessige kostnaden av fornybar energi lik br uttokostnad minus subsidien, som
altså er en skyggepris på fornybar-målet.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	10
Overføringskostnader er ikke eksplisitt inkludert i analysen. Vi tenker oss at disse er
inneholdt i kostnaden K. For noen spørsmål kan det være relevant at
overføringskostnadene til alminnelig forsyning kan være forskjellig fra
overføringskostnadene til sokkelen. Vi bruker da no tasjonen K
a for kostnaden til
alminnelig forsyning og K
s for kostnad til sokkelen.
Markedsprisen for kraft (p) antas eksogen. Dette er selvsagt en forenkling, men har
neppe noen betydning for resultatene.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 11
4 Alternative energikilder for petroleumsutvinning
Energikilden for petroleumsutvinning kan enten være egenprodusert kraft eller kraft fra
land. Hvis kraften kommer fra land kan den enten ko mme fra den alminnelige forsyning
eller fra dedikert kraftutbygging for sokkelen. Ege nprodusert kraft har kostnad k. Kraft
fra land fra alminnelig forsyning har kostnaden p, som er alternativkostnaden for
kraften (dvs betalingsviljen for andre brukere av k raft). Dedikert kraft til sokkelen har
kostnaden K.
4.1 Samfunnsøkonomisk optimum
Dersom k<p er elektrifisering av sokkelen (dvs kraf t fra land) samfunnsøkonomisk
ulønnsom, mens det motsatte er tilfelle dersom k>p. Dette gjelder uavhengig av
fortegnet på k-K. Tabellen under viser hva som er l ønnsomt for ulike verdier av K

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	12
Tabell 4.1 Lønnsomhet av elektrifisering og vindkr aft
k<p; ulønnsomt med
elektrifisering
K<p<K	 	Vindprosjekt ulønnsomt
uansett hvor kraften
leveres
k<p; ulønnsomt med
elektrifisering
k<K<p	 	Vindprosjekt lønnsomt hvis
og bare hvis kraft leveres
alminnelig forsyning
k<p; ulønnsomt med
elektrifisering
K<k<p	 	Vindprosjekt lønnsomt
uansett hvor kraften
leveres, men mest
lønnsomt ved levering til
alminnelig forsyning
k>p; lønnsomt med
elektrifisering
K>k>p	 	Vindprosjekt ulønnsomt
uansett hvor kraften
leveres
k>p; lønnsomt med
elektrifisering
k>K>p	 	Vindprosjekt isolert sett
lønnsomt ved levering til
sokkel, men bedre å
forsyne sokkel med kraft
fra alminnelig forsyning
k>p; lønnsomt med
elektrifisering
k>p>K	 	Vindprosjekt lønnsomt
uansett hvor kraften
leveres

Dersom k>p er elektrifisering alltid lønnsom, vel å merke dersom p tolkes som
markedsprisen for kraft til alminnelig forsyning ko rrigert for eventuelle forskjeller i
overføringskostnader. Hvis overføringskostnadene er større til sokkelen enn for
alminnelig forsyning, må p oppjusteres tilsvarende.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 13
I tabellen over er elektrifiseringer alltid ulønnsom dersom k<p. Denne siste
konklusjonen kan bli modifisert hvis overføringskos tnaden til sokkelen er lavere enn til
alminnelig forsyning, dvs hvis K
s<K	a. Da kan vi få situasjonen K	s<k<p<K	a. I denne
situasjonen er det ikke lønnsomt å bygge vindkrafte n for alminnelig forsyning, og det er
ikke lønnsomt å elektrifisere basert på kraft som t as fra alminnelig forsyning. Det lønner
seg likevel å bygge ut vindkraften og bruke den på sokkelen.
4.2 Markedsløsning
Dersom det ikke var noen skatter ville den samfunns økonomisk beste løsningen komme
i stand dersom alle aktører forsøker å maksimere si tt overskudd. Tabell 4.1 er gyldig
både for samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønns omhet.
Innføring av skatt vil under visse betingelser ikke endre på dette. Dette skyldes at
maksimering av et uttrykk (1-t)x[inntekter minus ko stnader] gir samme resultat som
maksimering av uttrykket [inntekter minus kostnader ]. Dette gjelder uansett størrelsen
på t (bare den er <1, dvs mindre enn 100%). For at dette resultatet skal gjelde må
følgende være oppfylt:
a)
 Skattesats på kostnader må være lik skattesatsen på inntekter (som over),
både for kraftprodusenter og petroleumsprodusenter
b)
 Kraftselskapene må stå overfor samme skattesats uan sett hvor de vil levere
sin kraftproduksjon
c)
 Petroleumsselskapene må stå overfor samme skattesat s uansett hvordan de
dekker sine energibehov
Det er opplagt at avvik fra b) og c) vil skape vrid ninger. Det er forhåpentligvis ingen som
har foreslått avvik fra disse to punktene.
Punkt a) er noe mer problematisk. Dette punktet vil le vært oppfylt dersom en hadde en
beskatning av kontantstrømmer. Den norske bedriftsb eskatningen er ikke en skatt på
kontantstrøm. Selskapene betaler skatt av driftsres ultat minus avskrivning av tidligere
investering. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 5.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	14
4.3 Eierskap og lønnsomhet
Siden petroleumsselskapene har andre skatteregler e nn øvrig næringsliv, kunne en
muligens tro at lønnsomheten av elektrifisering og/ eller vindkraftutbygging kan
avhenge av hvem som eier vindkraftprosjektet (dvs h vem som eier arealet samt
konsesjonen). For å belyse dette ser vi på situasjo nen K<k<p, dvs elektrifisering er
ulønnsom i følge Tabell 4.1. Uten elektrifisering e r overskuddet til petroleumselskapet
gitt ved
(1 )( )	s s	t v k	Π = − −
mens overskuddet i vindkraftprosjektet er
(1 )( )	v a	t p K	Π = − −
Siden k<p, er det klart ulønnsomt for petroleumssel skapet å elektrifisere basert på kraft
fra den alminnelige forsyningen. Men siden K<k vil petroleumsselskapet øke sitt
overskudd dersom det selv får lov å bygge ut vindkr aften og levere den til sokkelen. Da
blir petroleumsselskapets overskudd lik
(1 )( ) (1 )( )	s s s s s	t v K t k K	Π = − − = Π + − − > Π%
Det vil altså være lønnsomt med elektrifisering der som petroleumsselskapet får lov å eie
(eller lease) vindkraftverket. Men vi har forutsatt K<k<p. Dette betyr at
0	v	Π >	, og for at
eierne av prosjektet skal gi det fra seg til petrol eumsselskapet må de ha minst
vΠ	 i
kompensasjon. Imidlertid er meroverskuddet
(1 )( ) (1 )( ) (1 )( )	s s s a a v	t k K t k K t p K	Π − Π = − − < − − < − − = Π%	, som innebærer at det ikke
er lønnsomt for petroleumsselskapet å kjøpe vindkra ftprosjektet. Tilsvarende er det rett
frem å vise at hvis petroleumsselskapet opprinnelig eier vindkraftprosjektet, vil det
tjene mer på å selge prosjektet enn å bruke det til elektrifisering.

4.4 Sokkelbeskatning og skatteproveny
Muligheten for å bruke sokkelens skatteregler kan p åvirke statens skatteproveny. Se på
en situasjon hvor elektrifiseringer er lønnsomt, dv s k>p. Hvis vindkraftprosjektet

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 15
kommer inn under alminnelig beskatning er statens skatteproveny fra vindkraft og
petroleumsselskapet lik
1	max[0, ( )] ( )	a s	T t p K t v p	= − + −
Hvis derimot vindkraftprosjektet eies av petroleums selskapet blir samlet skatteproveny
lik
2	( )s	T t v K	= −
som innebærer at
2 1
2 1	( )( ) ( )s a
s	T T t t p K for p K
T T t p K for p K
− = − − >
− = − <

For et lønnsomt vindkraftprosjekt (p>K) blir altså statens skatteproveny høyest om
vindkraften eies av petroleumsselskapet og kraften brukes direkte av selskapet, slik at
sokkelbeskatning kommer til anvendelse. Tilsvarende blir samlet privat overskudd etter
skatt lavest ved denne organiseringen. Vi vil derfo r ikke vente at denne typen eierskap
vil finne sted.
Er derimot vindkraftprosjektet ulønnsomt (p<K), og det likevel blir bygget ut, vil staten
tape på at kraftverket eies av petroleumsselskapet. Tilsvarende blir samlet privat
overskudd etter skatt høyest ved denne organisering en. Men samlet privat overskudd
blir altså enda høyere hvis en unnlater å bygge ut vindkraftprosjektet, og i stedet
baserer kraft til sokkelen fra alminnelig landforsy ning. (Tapet ved å bygge ut det
ulønnsomme vindkraftprosjektet (målt positivt) er K -p, og fordeles med andelene t
s og
1-t
s på petroleumsselskapet og staten).

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	16
5 Avskrivningsregler og skatt
Se på et investeringsprosjekt hvor investeringen I kommer umiddelbart og gir en
neddiskontert driftsinntekt lik v
0. Uten skatter er nåverdien til prosjektet
(1)
0 0V I v	= − +
Prosjektet bør gjennomføres hvis og bare hvis V
0>0 dvs hvis og bare hvis v	0>I. Dersom
en hadde en kontantstrømbeskatning med raten t vill e nåverdien etter skatt vært (1-
t)V
0, og skatten ville ikke gitt noen vridning i hvilke prosjekter som er lønnsomme.
Norsk bedriftsbeskatning er ikke en kontantstrømbes katning. I stedet skattlegges i hver
periode driftsoverskudd fratrukket avskrivninger på tidligere investeringer. Med en
skattesats på t gir dette følgene nåverdi etter ska tt
1:
(2)
(1 )	V I t v t I	β	= − + − +
hvor leddet
Iβ	 er nåverdien av samlede avskrivinger. Dersom samle de avskrivninger er lik
samlede investeringer (udiskontert) betyr diskonter ing at
I Iβ	<	. Vi kan skrive om (2) til
(3)
{	}	(1 ) ( , )	V t c t I v	β	= − − +
hvor
(4)
1
( , )
1
t	c t	t
β	β	−	≡	−
Siden t>1 er denne større enn 1 dersom β<1, som er tilfelle for den alminnelige
beskatningen.
Tilsynelatende vil faktoren c innebære at skatten g ir en vridning i investeringsbeslutningen.
Men dette er ikke opplagt, siden v kan være forskje llig fra v
0, se fotnote 2. I appendikset
vises et eksempel hvor investeringsbeslutningen ikk e blir påvirket av skatten.

1 Nåverdiene v	0 og v avhenger av diskonteringsrenten som brukes. D et er rimelig å sette diskonteringsrenten lik
avkastningen etter skatt av alternative investering er. Dette innebærer av vi kan ha v≠v	0, siden avkastningen etter
skatt av alternative investeringer er ulik i de to tilfellene.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 17
Petroleumsskattesystemet er forsøkt utformet slik at vi får de samme beslutninger under
dette skattesystemet som med alminnelig bedriftsbes katning. For at dette skal være tilfelle
må
( , )c t	β	 være lik i petroleumsbeskatningen som i den alminn elige beskatningen. 	( , )c t	β	 er
stigende i sine to variable for β<1. Den høyere ver dien på t i petroleumsbeskatningen må
derfor oppveies med en høyere β, dvs gunstigere avs krivningsregler. Avskrivningsregler som
er gunstigere på sokkelen enn på land er derfor et viktig element i sokkelbeskatningen, se
Lund (2012b) for en nærmere drøfting.
Fra (3) ser vi at for en gitt verdi på c er en posi tiv nåverdi lavere jo høyere skattesatsen
er, mens en negativ nåverdi har lavere tallverdi jo høyere t er. Den høye skattesatsen i
petroleumsbeskatningen betyr altså at det koster mi ndre å gjøre noe dumt (som f eks
ulønnsom elektrifisering) enn det ville gjort med r egulær beskatning. Men dersom
selskapet forsøker å maksimere V vil vi få de samme beslutninger under
petroleumsbeskatningen som under regulær beskatning .
Merk at vindkraft-bransjen, i likhet med alle andre næringer, vil se seg tjent med samme
gunstige β som på sokkelen kombinert med regulær sk attesats (28%). Dette vil
imidlertid både gi staten lavere skatteproveny og e ndre beslutningene: Noen
investeringer som er ulønnsomme med
( , )a a	c c t	β	=	 vil bli lønnsomme med	( , )a s	c c t	β	=	.
Analysen over kan belyses med et talleksempel. I ek sempelet antas at en investering
etter alminnelige skatteregler kan avskrives etter saldometoden med en
avskrivningsrate på a. Med en uendelig levetid på i nvesteringen (som hos Lund, 2012b)
blir nåverdien av avskrivningene per krone invester t, dvs
aβ	, gitt ved

2
2	1 (1 ) (1 )	...
1 (1 )	a	a a a r	a a a	r r a r	β	− − +	= + + + =	+ + +
Det følger at
1	aβ	=	 for a=1 eller r=0, men mindre enn 1 for a<1 og r>0.
 Tabell 5.1 gir
verdiene av 	aβ	 og de tilhørende verdiene av 	( , )a a	c t	β	for ulike verdier av r når a=0,1
(dvs 10% som hos Lund, 2012b).
For petroleumssektoren antas lineære avskrivninger over 6 år, med første år lik
investeringsåret. Nåverdien av disse avskrivningene er gitt ved
sβ%	i tabell 5.1. I tillegg til
disse avskrivningene kan det for særskatten på 50% avskrives et fribeløp på 7,5% av
investeringsbeløpet de første 4 årene (dvs til samm en 30%). Kaller vi nåverdien av disse

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	18
fribeløpene f, er samlet nåverdi av skattefradragen e for avskrivingene og fribeløpene
gitt ved
(	)	s s s s s at t f t t	β β	= + − %
dvs
1
a	s s	s
t	f	t	β β	 	= + −	  
%
som er gjengitt i tabell 5.1. for ulike verdier av kalkulasjonsrenten, sammen med de
tilhørende verdiene av
( , )s s	c t	β	.
Tabell 5.1 Avskrivningsregler og lønnsomhet
Kalkulasjonsrente
(r) 4% 7% 10% 13%
aβ
0,74 0,63 0,55 0,49
sβ%	 0,91 0,85 0,80 0,75
sβ
1,09 1,02 0,97 0,91
( , )a a	c t	β	 1,10 1,14 1,18 1,20
( , )s s	c t	β	 0,68 0,91 1,12 1,30
( , )a s	c t	β	 1,04 1,06 1,08 1,10

For kalkulasjonsrenter opp til 10% har investeringe
r i petroleumssektoren lavere verdi
på c enn for alminnelige investeringer. Dette innebærer at enkelte
investeringsprosjekter som er ulønnsomme med de alm innelige skattereglene blir
lønnsomme med skattereglene som gjelder for sokkele n.
2 I tabellen er det også gjengitt
verdier for
( , )a s	c t	β%	, dvs c-verdier som ville gjelde med sokkelens avsk rivingsregler men
uten særskatten på 50% som gjelder for petroleumsse ktoren. Siste linje i tabellen

2 Dette kvalitative bildet er i overensstemmelse med Lund (2012b). Terskelen for hvor høy kalkulasjonsr enten
må være for at petroleumsinvesteringer ikke skal væ re mer lønnsomme enn andre investeringer er imidler tid litt
lavere hos Lund, noe som trolig skyldes at han bruk er litt andre forutsetninger om avskrivninger.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 19
bekrefter at uansett kalkulasjonsrente er 	( , ) ( , )a s a a	c t c t	β β	<
%	. Dette betyr at hvis en lar
noen typer investeringer få sokkelens avskrivningsr egler men en skattesats lik 28%, vil
dette favorisere slike investeringer uansett større lsen på kalkulasjonsrenten.

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 	20
Appendix
Ta utgangspunkt i prosjektene beskrevet i avsnitt 5 . Anta at hele driftsinntekten til
prosjektet kommer i én fremtidig periode, og kall d enne π. Vi antar at hele
investeringsbeløpet I avskrives i samme periode som driftsinntekten forkommer.
Avkastingen før skatt på alternative investeringer er eksogen og lik r (over perioden
mellom tidspunktet for investeringen og tidspunktet for driftsresultatet). Skattesatsen
er t, både for prosjektet vi ser på og på alternati ve investeringer. Da er

0	1
1 1
1 (1 )
1
1 (1 )
v r
v
t r
t r
π
π
β
= +
= + −
= + −

Innsatt i (1) og (2) gir dette etter litt regning
0
0
1
1
(1 )(1 )
1 (1 )
V I
r
t r	V V	t
π	= − + +
− +
=
+ −

Brøken i det siste utrykket er positiv og mindre en n 1. Det følger av dette at skatten ikke
påvirker investeringsbeslutningene: De og bare de p rosjektene som er
samfunnsøkonomisk lønnsomme (dvs V
0>0) er også bedriftsøkonomisk lønnsomme
(V>0).

Offshorebeskatning knyttet til investeringer i fornybar kraft
Vista Analyse AS 21
Referanser

Lund, D. (2012a), Petroleumsskatt er ikke subsidier . Dagsavisen 14. februar.
Lund, D. (2012b), Er petroleumsvirksomheten subsidi ert? Samfunnsøkonomen 4/2012,
s. 22-31.