Norske eksportforetak - en analyse av mikrodata fra 2001 til 2008

Category	Other
Sub-Categories	n/a
Year	2010
Author(s)	Simen Pedersen
Download	file_download (474.1 kB)
Read in browser	PDF

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV 
MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 	
Utarbeidet for Innovasjon Norge 
 
 	
 
 	
 	
 R-2010-087

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
R-2010-087 
Dokumentdetaljer 
Econ-rapport nr. R-2010-087 
Prosjektnr. 5Z080012.12 
ISBN 978-82-8232-152-5 
ISSN 0803-5113 
Interne koder SPE/MBJ/mbh, RAR 
Dato for ferdigstilling 18. november 2010 
Tilgjengelighet Offentlig 
 
Kontaktdetaljer 
Oslo 
Econ Pöyry 
Pöyry Management Consulting (Norway) AS 
Postboks 9086 Grønland, 
0133 Oslo 
Besøksadresse: 
Schweigaards gate 15B 
0191 Oslo 
Telefon: 45 40 50 00 
Telefaks: 22 42 00 40 
e-post: oslo.econ@poyry.com	
 
 
Stavanger 
Econ Pöyry 
Pöyry Management Consulting (Norway) AS 
Kirkegaten 3 
4006 Stavanger 
Telefon: 45 40 50 00 
Telefaks: 51 89 09 55 
e-post: stavanger.econ@poyry.com	
 
 
Web: http://www.econ.no	
 
 
Org.nr: 960 416 090 	
 	
Copyright © 2010 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 	
R-2010-087 	
INNHOLD 	
 
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 1 
1 INNLEDNING 5 
2 GODE IDEER ER IKKE TILSTREKKELIG FOR Å LYKKES SOM EKSPORTØR 8 
2.1 Det blir ikke eksport før varen eller tjenesten kan sendes ut av landet 9 
2.2 Tilstrekkelig finansiell styrke og risikovilje er avgjørende 10 
2.3 Eksportbedriftene møter transaksjonskostnader som ikke andre bedrifter 
møter 10 
3 KJENNETEGN VED NORSKE EKSPORTFORETAK FRA 2001 TIL 2008 13 
3.1 Eksport står for 30 prosent av Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt 13 
3.2 Antall eksportfortak øker i takt med øvrig næringsliv 15 
3.3 Store eksportforetak utgjør kun 12 prosent av eksportforetakene men bidrar 
med 80 prosent av eksportverdien 15 
3.4 Nesten halvparten av eksportforetakene er lokalisert i Oslo, Akershus og 
Rogaland 17 
3.5 Om lag 40 prosent av norsk eksport er industrivarer, men tjenesteeksporten 
er økende 18 
4 EKSPORTFORETAK ER EKSEPSJONELLE OG HAR EN EKSEPSJONELL 
UTVIKLING 22 
4.1 Økononomiske indikatorer på eksportforetaks prestasjoner 22 
4.2 Eksportforetak har 13 prosent høyere lønnsutgifter og er 27 prosent mer 
produktive 24 
4.3 Eksportforetak har 1,4 prosent høyere produktivitetsvekst enn øvrig 
næringsliv 29 
5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 31 
REFERANSER 34 
VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV METODE FOR Å KOMME FREM TIL 
MIKRODATASETTENE 35 
VEDLEGG 2: KATEGORISERING AV NÆRINGER I DE ØKONOMETRISKE 
ANALYSENE 41

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 1 	
R-2010-087 
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 
Resymé 
Eksportbedrifter i Fastlands-Norge er mer produktive og har en høyere produktivitets-
utvikling enn øvrige bedrifter. 
I denne utredningen studeres hvordan norske eksportbedrifter skiller seg fra øvrige 
bedrifter lokalisert i Fastlands-Norge ved hjelp av mikrodata fra Statistisk sentralbyrå i 
perioden 2001-2008. 
Vi finner at antall eksportforetak har økt fra 14 000 til 18 500 i den aktuelle perioden. I 
2008 hadde disse eksportforetakene 190 prosent flere ansatte, 13 prosent høyere lønns-
utgifter pr arbeider og 26,6 prosent høyere produktivitet enn øvrige foretak i Fastlands-
Norge. I perioden 2002-2008 har eksportforetakene også 1,4 prosentpoeng høyere 
produktivitetsvekst enn øvrig næringsliv. 
Bakgrunn 
Olje og gass sto for 46,1 prosent av norsk eksport i 2009. Øvrig eksport fordeler seg på en 
rekke ulike næringer. Dette er virksomheter som vinner frem på eksportmarkedene på 
ulike måter. Årsaken til at disse vinner frem kan ligge i tilgang til spesielle 
produksjonsressurser eller det kan skyldes kompetansefortrinn. Hva som kjennetegner 
eksportforetak utenom olje og gass er imidlertid lite kjent. Skiller de seg fra ikke-
eksporterende bedrifter på en systematisk måte, eller skyldes eksporten mer en til-
feldighet? 
Som et svar på dette har vi på oppdrag fra Innovasjon Norge studert eksportbedrifter 
lokalisert i Fastlands-Norge med bakgrunn i mikrodata fra Statistisk sentralbyrå for 
perioden 2001-2008. 
Problemstilling 
Utredningen vil, ved å identifisere kjennetegn og utvikling i prestasjonsindikatorer for 
norske eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge i forhold til øvrig foretaksmasse, gi mer 
innsikt i denne delen av norsk næringsliv som opererer i skyggen av oljesektoren. 
Konklusjon og anbefaling 
Vi definerer eksportforetak som foretak med eksportverdi som andel av driftsinntekter på 
over 0,2 prosent.	
1 
Eksportbedrifter viser en meget positiv utvikling i perioden 2001-2008 
I perioden 2001-2008 har antall eksportforetak økt fra 14 000 til 18 500. Sett i sammen-
heng med at de samme foretakene står for over 40 prosent av Norges bruttonasjonal-
produkt, er eksportbedriftene kilde til en betydelig andel av den norske verdiskapingen. 
Eksportforetakenes kjennetegn 
Etter analyse av mikrodata for 2008 finner vi at: 	
 	Store eksportforetak (over 50 ansatte) utgjør kun 12 prosent av antall eksportforetak, 
men bidrar med 80 prosent av eksportverdien 
 	
 	
1 Våre estimater er meget stabile ovenfor endringer av definisjon av eksportforetak, vi har derfor skjønnsmessig valgt å 
definere eksportforetak som foretak med en eksportintensitet over 0,2 prosent.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 2 	
R-2010-087 
 	Nesten halvparten av eksportforetakene er lokalisert i Oslo, Akershus og Rogaland 
som bosetter om lag 30 prosent av Norges befolkning, men er ellers jevnt fordelt over 
hele landet med samme fordelingen som innbyggertallet tilsier 	
 	Om lag 40 prosent av eksportforetakene produserer industrivarer, men tjeneste-
eksporten er økende 	
 	Innenfor næringene ’reiseliv og opplevelse’, ’finans og eiendomsdrift’ og ’fiske og 
fangst’ øker eksporten som andel av total eksport fra Fastlands-Norge 	
 	I gjennomsnitt (etter at vi har korrigert for næringstilhørighet) har eksportbedrifter 
lokalisert i Fastlands-Norge 190 prosent flere sysselsatte enn øvrig næringsliv 
Våre datagrunnlag og analyser 
Statistisk sentralbyrå (SSB) besitter datagrunnlag som vi har benyttet til å utarbeide data 
over norske eksportforetak. Ved å koble utenrikshandelsstatistikk med regnskapsstatistikk 
med organisasjonsnummer som nøkkelvariabel har vi fått tilgang til mikrodata over 
eksportforetak. Til grunn for analysene ligger to koblede datasett: ’vårt utvalg (enkeltår)’ 
og ’vårt utvalg (tidsserie)’. Figur A viser at kvaliteten på datasettene er meget gode, da de 
dekker en stor andel av norsk eksport utenom petroleum. 
Figur A Norsk eksport unntatt petroleum i forhold til våre utvalg i millioner kroner, 
2008-priser 
 	
Kilde: Nasjonalregnskapet – Statistisk sentralbyrå. Bearbeidet av Econ Pöyry 
Med utgangspunkt i disse dataene har vi benyttet økonometrisk analyse til å studere hva 
som skiller norske eksportører fra ikke-eksportører ved å besvare følgende to spørsmål: 
 	Hva skiller eksporterende fra ikke-eksporterende foretak, innenfor ulike geografiske 
områder, innenfor bestemte næringer og blant foretak med ulik størrelse? 	
 	Hva skiller eksporterende foretaks utvikling i prestasjonsindikatorer i forhold til ikke-
eksporterende foretak? 	
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000
600 000 700 000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Eksport unntatt petroleum 	Eksport i vårt utvalg (enkeltår)	Eksport i vårt utvalg (tidsserie)

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 3 	
R-2010-087 
Ved å få svar på disse spørsmålene vil vi kunne trekke slutninger om norske eksportører 
er spesielle i forhold til andre foretak. Denne delen er sterkt motivert av arbeidene 
gjennomført på amerikanske data av Bernard og Jensen (1999) og Bernard mfl. (2007). 
Det er her viktig å bemerke at prosjektet ikke gir rom for å søke årsaksforklaringer på 
eventuelle forskjeller mellom eksportører og ikke-eksportører. 
Begrensinger i data gjør det kun mulig å studere arbeidsproduktivitet, ikke totalfaktor-
produktivitet 
Det er særlig to måter en kan måle produktivitet på. Den mest brukte, og den enkleste, er 
arbeidskraftsproduktivitet. Dette begrepet måler produksjonen pr arbeidskraftenhet, for 
eksempel produksjon pr timeverk eller årsverk. Vekst i arbeidskraftproduktivitet kan 
skyldes teknologiske nyvinninger, økt kompetanse eller endret faktorsammensetning. Et 
eksempel på endret faktorsammensetning er økt kapitalintensitet pr arbeider. 
Et alternativ er totalfaktorproduktivitet (TFP). Mens arbeidskraftsproduktivitet måler prod-
uksjon pr arbeidskraftsenhet måler TFP produksjonen som ikke forklares av bedriftens 
innsatsfaktorer (arbeidskapital, kapital osv.).	
2 TFP er dermed en rendyrket indikator på 
teknologisk vekst, hvor teknologisk endring også kan komme av bedre utnyttelse av 
eksisterende teknologi. 
Arbeidskraftsproduktiviteten kan følgelig økes ved at arbeidskraften utstyres med mer 
realkapital (evt. andre innsatsfaktorer) og teknologisk vekst. Veksten i TFP øker primært 
ved teknologisk vekst. TFP rendyrker i større grad bedrifters forbedrede prestasjoner som 
ikke kan forklares ved endrede faktorforhold, og fremstår dermed som den beste 
indikatoren på hva som driver realøkonomisk vekst pr innbygger. 
Våre data fra Statistisk sentralbyrå innholder ikke foretakenes kapitalbeholdning, noe som 
umuliggjør beregning av TFP. Vi kan derimot beregne arbeidskraftsproduktivitet. Ifølge 
SSB (2010) varierer arbeidskraftsproduktivitetsnivå og utvikling mellom næringer, noe 
som taler for at indikatoren ikke er god nok til å fange opp produktivitetsulikheter mellom 
eksportforetak og øvrig foretaksmasse på nasjonalt nivå. Sammenlikning av arbeidskrafts-
produktivitet blant eksportforetak og øvrige foretak innenfor samme næring og størrelse vil 
korrigere for deler av faktorulikheten. 
Eksportbedrifter lokalisert i Fastlands-Norge har 27 prosent høyere arbeidskraft-
produktivitet enn øvrig norsk næringsliv 
Ved å korrigere for næringstilhørighet og størrelse på bedriften finner vi at eksportbedrifter 
er 27 prosent mer produktive, har 47 prosent høyere driftsinntekter og har 13 prosent 
høyere lønnsutgifter enn øvrige bedrifter lokalisert i Fastlands-Norge. 
Isolert sett er forskjellen mellom eksportforetak og ikke-eksportforetak størst blant små 
foretak (under 10 ansatte). Vi finner at små eksportforetak hadde 47 prosent høyere 
arbeidskraftproduktivitet enn øvrige små foretak i 2008. Store og mellomstore eksport-
foretak er hhv. 18 og 13 prosent mer produktive enn øvrige store og mellomstore foretak. 
Det er ellers små regionale variasjoner i produktivitet mellom eksportforetak og øvrige 
foretak. Vi har studert forskjellene mellom eksportforetak og ikke-eksportforetak i fire 
regioner; ’Oslo og Akershus’, ’Østlandet (utenom Oslo og Akershus)’, ’Sør- og Vestlandet’ 
og ’Trøndelag og Nord-Norge’. 
Forskjellene mellom eksportforetak og ikke-eksportforetak er betydelig mellom næringer. 
Størst er forskjellen mellom foretakene innen varehandel, hvor eksportforetakene er 77 
prosent mer produktive enn ikke-eksporterende foretak. Andre næringer med betydelige 
 	
 	
2 Se for eksempel kapittel 4 i Økonomiske analyser 1/2010 fra Statistisk sentralbyrå

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 4 	
R-2010-087 
forskjeller er kunnskapsbaserte tjenester og maritime næringer hvor eksportforetakene har 
hhv. 27 og 25 prosent høyere arbeidskraftsproduktivitet enn ikke-eksporterende foretak. 
Eksportbedrifter lokalisert i Fastlands-Norge har 1,4 prosentpoeng høyere produktivitets-
utvikling enn øvrig norsk næringsliv 
Ved å kontrollere for sektortilhørighet og størrelsen på foretakene finner vi at 
eksporterende foretak har en høyere vekst i alle indikatorene bortsett fra lønnsutgifter, der 
forskjellen ikke er statistisk signifikant for noen av de tre tidsperiodene. Fra 2002 til 2008 
er produktivitetsveksten for eksporterende foretak 1,4 prosentpoeng høyere enn øvrig 
foretaksmasse.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 5 	
R-2010-087 
1 INNLEDNING 
Offentlig virkemiddelbruk for å fremme eksport begrunnes ofte med at landet styrkes av 
eksport ved å ta del i internasjonal arbeidsdeling. Økt eksport gir muligheter for mer 
import. De generelle argumentene for å styrke Norges handelsbalanse er mindre rele-
vante for Norge enn andre land på grunn av landets langvarige store handelsoverskudd 
som eksporten av olje og gass medfører. 
I tillegg til å styrke handelsbalansen kan det også argumenteres for at flere eksporterende 
virksomheter bidrar til økt verdiskaping i landet gjennom deres særegne egenskaper. En 
nyere amerikansk økonomisk studie av eksportbedrifter i USA, se Bernard mfl. (2007), 
viser at eksportbedrifter skiller seg ut fra andre selskaper. De er større, mer produktive, 
mer kunnskapsintensive, mer kapitalintensive og betaler høyere lønninger. Studien fant 
også at disse forskjellene gjaldt før bedriftene begynte å eksportere, vi har ikke hatt 
mulighet til å studere dette. Bedriftene blir altså ikke nødvendigvis bedre av å eksportere, 
det er heller de mest produktive som kommer seg over inngangskostnadene, også kalt 
’entry costs’, som følger med internasjonal handel. Bedriftene som er gode nok til å ha 
mulighet til å overkomme kostnadene det innebærer å komme seg inn på nye markeder 
blir eksportbedrifter. Fordi eksportbedrifter ser ut til å være mer produktive kan vekst i 
eksportbedriftene bidra til at en større del av realressursene i landet skyves fra mindre til 
mer produktive bedrifter. 
I forhold til norsk eksportpolitikk er det interessant å se om norske eksportbedrifter skiller 
seg fra andre norske bedrifter på tilsvarende måte som Bernard mfl. (2007) viser for 
amerikanske data. 
Econ Pöyry gjennomførte i 2009 en pilotstudie, Econ Pöyry (2009), som gir en deskriptiv 
analyse av Norske eksportbedrifter i perioden 1999-2007. Resultatene fra denne pilot-
studien viser at: 
 	Norsk eksport bestod i 2007 av 22 prosent tjenester og 78 prosent varer 	
 	Norske eksportforetak har økt fra ca. 15 000 i 1999 til ca. 18 000 foretak i 2007 	
 	Norske eksportforetak er lokalisert i hele landet 	
 	Norske eksportforetak har i gjennomsnitt flere ansatte enn en gjennomsnittlig norsk 
bedrift. I 2007 hadde eksportbedriftene i gjennomsnitt ca. 17 ganger så mange 
ansatte som total foretaksmasse 
Utredningens hovedelementer og leseveiledning 
Denne utredningens hovedhensikt er å kartlegge hva som kjennetegner norske eksport-
foretak i forhold til øvrig foretaksmasse ved hjelp av økonometrisk analyse.	
3 Ved å få mer 
innsikt i kjennetegn og utviklingstrekk ved eksportforetak i forhold til øvrig foretaksmasse 
vil myndighetene, herav Innovasjon Norge, kunne yte en mer målrettet støtte som bidrar til 
bedre vekstvilkår for norske eksportbedrifter. 
Som et bakteppe for de kvantitative analysene av hva skiller eksportforetak fra ikke-
eksporterende foretak gir vi i kapittel 2 en prinsipiell drøfting av hvilke forhold som påvirker 
foretakenes eksportmuligheter. 
I kapittel 3 gir vi en deskriptiv analyse av Norsk eksportsektor. Denne delen har til hensikt 
å utfylle Econ Pöyry (2009), samt dokumentere aggregerte størrelser knyttet til mikrodata-
settet over eksportforetak vi har fått fra Statistisk sentralbyrå. 
 	
 	
3 Økonometrisk analyse er et fagfelt som ligger i grenselandet mellom samfunnsøkonomi og statistikk. Ved å bruke ulike 
statistiske metoder kan man finne økonomiske sammenhenger i data. I dette tilfellet er problemstillingen om eksport-
foretak skiller seg fra øvrig foretaksmasse i ulike dimensjoner.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 6 	
R-2010-087 
Siste kapittel inneholder resultater fra økonometriske analyser av kjennetegn ved eksport-
foretak. Denne delen er sterkt motivert av arbeidene gjennomført på amerikanske data av 
Bernard og Jensen (1999) og Bernard mfl. (2007). Vi har valgt å se nærmere på hva som 
skiller norske eksportører fra ikke-eksportører ved å besvare følgende to spørsmål: 
 	Hva skiller eksportører fra ikke-eksporterende foretak totalt, innenfor ulike geografiske 
områder, innenfor bestemte næringer og blant foretak med ulik størrelse? 	
 	Hva skiller eksportørenes utvikling i prestasjonsindikatorer i forhold til ikke-eksport-
erende foretak? 
Ved å få svar på disse spørsmålene vil vi kunne trekke slutningen om norske eksportører 
er spesielle i forhold til øvrig foretaksmasse. Det er her viktig å bemerke at vi ikke søker 
forklaringer på eventuelle årsaker til forskjeller mellom eksportører og ikke-eksportører. 
Ved hjelp av SSB har vi utarbeidet et mikrodatasett over norske eksportforetak 
Statistisk sentralbyrå (SSB) besitter datagrunnlag som vi har benyttet til å utarbeide data 
over norske eksportforetak. Ved å koble utenrikshandelsstatistikk med regnskapsstatistikk 
med organisasjonsnummer som nøkkelvariabel har vi fått tilgang til mikrodata over 
eksportforetak. Disse dataene kan benyttes til å analysere eksportbedrifter som Bernard 
mfl. (2007). 
Datasettene vi har fått tilgang til har enkelte svakheter. For det første ekskluderer 
metoden med å koble utenrikshandelsstatistikk mot regnskapsstatistikk følgende tre 
foretaksgrupper: 	
 	foretak som ikke er aksjeselskaper 	
 	finansielle foretak 	
 	foretak registrert utenfor Fastlands-Norge 
Vår konklusjon er at dette ikke betyr mye for datakvaliteten, se vedlegg 1 for nærmere 
diskusjon. 
For det andre har vi blitt nødt til å aggregere fire og fire foretak til såkalte aggregerings-
grupper. Bakgrunnen for denne aggregeringen er at Statistikkloven hindrer Statistisk 
sentralbyrå i å utlevere disse mikrodataene direkte.	
4 Vi har derfor aggregert eksport-
foretakene i 588 grupper som er bestemt etter foretakenes kjennetegn, som størrelse, 
beliggenhet og næringstilhørighet. Ved å aggregere fire og fire foretak som har tilnærmet 
lik eksportverdi innenfor hver av gruppene har vi tilgang til data over norske eksport-
foretak.	
5 Den samme metoden benyttes for øvrige foretak, som benyttes som sammen-
likningsgrunnlag, bortsett fra at vi her aggregerer foretak som har tilnærmet lik drifts-
inntekt. Se vedlegg for en detaljert beskrivelse av metoden som er benyttet. 
Siden man ikke skal kunne identifisere foretak direkte fra det endelige datasettet har 
Statistisk sentralbyrå også vært nødt til å fjerne aggregeringsgrupper der én eller to 
foretak i gruppen innehar hhv. 90 eller 95 prosent av total eksportverdi i gruppen. Dette er 
ikke et grep som er ønskelig fra vår side, men et nødvendig grep for å kunne få tilgang til 
dataene. 
De endelige datasettene innholder aggregeringsgrupper, deres summerte eksportverdi, 
sysselsetting, driftsinntekter, driftskostnader, lønnskostnader, varekostnader og av-
 	
 	
4 I følge Statistikkloven § 2-6 skal opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, skal ikke i 
noe fall offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen enkelt enkeltperson til skade for denne, 
eller når det gjelder selvskaper med begrenset ansvar, kommandittselskaper og andre sammenslutninger, stiftelser eller 
offentlige organer og virksomheter. 
5 Eksportverdien angir verdien av foretakenes eksport i kroner.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 7 	
R-2010-087 
skrivinger for årene 2001-2008. Regnskapsdataene inneholder dessverre ikke kapital-
beholdning som er en nødvendig størrelse for å kunne beregne total faktorproduktivitet. 
I rapporten henviser vi til to typer mikrodatasett, ’vårt utvalg (enkeltår)’ og ’vårt utvalg 
(tidsserie)’. Som nevnt har vi blitt nødt til å aggregere eksportforetak i grupper med fire og 
fire foretak. Denne aggregeringen er meget vanskelig å gjennomføre over flere år siden 
foretak går konkurs, mange eksporterer kun i noen få år og de endrer egenskaper osv. En 
løsning er å pålegge strenge restriksjoner på aggregeringsgruppene, som at de skal ha 
meldt inn regnskapsdata for alle år. I samråd med Statistisk sentralbyrå har vi gått for 
begge løsninger, både utarbeidet eksportaggregater for enkeltår og over tid.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 8 	
R-2010-087 
2 GODE IDEER ER IKKE TILSTREKKELIG FOR Å 
LYKKES SOM EKSPORTØR 
I 2008 var antall eksportforetak ca. 18 500, som tilsvarer 5,4 prosent av total foretaks-
masse. I denne sammenheng er det interessant å studere antall nyetablerte eksport-
foretak i sammenheng med øvrige nyetablerte foretak. 
Vi starter med å se nærmere på Statistisk sentralbyrås statistikk over overlevende foretak 
i Norge, se Figur 2.1. Figuren viser at av de om lag 39 000 foretak som ble etablert i 2002 
gikk 18 000 konkurs i løpet av et år og 27 000 i løpet av fem år. Altså overlever ca. 30 
prosent av alle nyoppstartede foretak mer enn fem år. 
Figur 2.1 Antall overlevende foretak 1-5 år etter nyetablering i 2002 
 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bearbeidet av Econ Pöyry 
Kun en liten andel av disse nyetablerte foretakene har ambisjon om å eksportere. Fra 
2001 til 2008 er gjennomsnittlig netto årlig økning i eksportforetak om lag 500. Ser vi disse 
tallene i sammenheng med at en stor andel av de 500 nye eksportørene har solgt varer og 
tjenester på hjemmemarkeder lenge før de begynte med eksport er det en forsvinnende 
liten andel som begynner å eksportere samme år som de starter opp. Ut fra dette kan vi 
konkludere med at sannsyneligheten for at et foretak som starter opp med eksport-
ambisjoner og lykkes som eksportører generelt er meget liten. 
Det er naturlig å stille seg spørsmålet hvorfor så få foretak begynner å eksportere. Det 
korte svaret på dette spørsmålet et at mange forhold må ligge til rette for at et foretak skal 
lykkes med å selge sine varer og/eller tjenester på verdensmarkedet. Se Figur 2.2 for en 
oversikt over de viktigste forholdene. 
I det følgende gir vi en presentasjon av alle de overordnede forholdene som påvirker 
norske foretaks eksportmuligheter. For en mer utdypende drøfting av norske eksport-
bedrifters eksportbarrierer, se Korneliussen og Owre (1998). 
 	
39 041
22 077
19 420
16 203
13 849
12 319
0 5 000 10 000 15 000
20 000 25 000 30 000
35 000 40 000 45 000
0 år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 9 	
R-2010-087 
Figur 2.2 Oversikt over forhold som påvirker et foretaks eksportmuligheter 
 
Kilde: Econ Pöyry 
2.1 DET BLIR IKKE EKSPORT FØR VAREN ELLER TJENESTEN 
KAN SENDES UT AV LANDET 
Den første betingelsen som må være oppfylt for at et produkt kan eksporteres er at 
produktet er mobilt. Med dette menes at produktet, varen eller tjenesten, kan fraktes til 
utlandet. Mange tjenester har i dag digitalform og tjenesteprodusenter kan relativt enkelt 
transportere seg selv langt for å utføre tjenesten. Likevel er det langt enklere å transport-
ere varer enn mennesker. Varer utgjør derfor en langt større andel av internasjonal handel 
enn tjenester. I noen tilfeller løses mobilitetsutfordringene ved at kunden kommer til 
eksportøren, slik som er tilfelle innenfor reiselivet. Når utlendinger kommer til Norge og 
konsumerer varer eller tjenester regnes det som eksport.	
6 
Transportkostnadene er en form for kostnadskile, også omtalt som transaksjonskostnad, 
som stiger med avstand mellom produsent og kunde. En slik kostnadskile bidrar til at 
produsentprisen avviker fra konsumentprisen, og sørger dermed for lavere lønnsomhet for 
eksportøren og/eller høyere pris for importøren av produktet eller tjenesten. Dette bidrar til 
at man er villig til å handle med varer og tjenester lenger hjemmefra dersom produktet er 
særegent. Uten en særegenhet vil man også på grunnlag av høy konkurranse på 
verdensmarkedet bli utkonkurrert. Relativt høye lønninger i Norge forsterker behovet for 
særegne produkter. Særegenheten kan være knyttet til produktet i seg selv som gjør at 
andre produkter ikke tilfredsstiller kundens behov på samme måte. En annen form for 
særegenhet kan være knyttet til teknologien som benyttes til å fremstille produktet eller at 
Norge har tilgang på innsatsfaktorer i produksjonen av produktet som det er mangel av på 
verdensmarkedet. Begge deler kan gi kostnadsfordeler som delvis kompenserer for ulike 
transaksjonskostnader. 
I denne utredningen har vi valgt å studere eksportforetak i forhold til ikke-eksporterende 
foretak innenfor 15 næringskategorier. Se Tabell 2.1 for en oversikt over disse 15 og eks-
empler på eksportprodukter innenfor hver av kategoriene. 
 	
 	
6 Et eksempel på dette kan være utenlandske turister som konsumerer opplevelsestjenester i Norge. 	
Et foretaks 
eksportmuligheter	
Bedriftsspesifikke forhold
• Lokaliserin g av produ ksjon senheten(e)
• Risikovillighet og finansiell tyngde
• Kjen n skap til eksportmu lighetene
• Markedsførin g og kon takter	
Markedsmessige forhold
• Grad av etterspørsel på verden smarkedet etter 
produ ktet foretaket produ serer
• Grad av kon ku rran se på verden smarkedet	
Produktspesifikke 
forhold
• Produ ktets grad av 
mobilitet
• Produ ktets u n ikh et
• In n satsfaktoren es u n ikhet 
og tilgjen gelighet
• Tekn ologi som ben yttes 
for å produ sere varen	Internasjonale 
forhold
• Valu taku rs mot h an dels-
partn ere
• Ren ten ivå i Norge og 
h an delspartn ere

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 10 	
R-2010-087 
Tabell 2.1 Kategorisering av eksportbedrifter i vårt utvalg* 
Næringskategorier Andel av 
eksport-
erende 
foretak 
(2008) Andel av 
total 
eksportverdi i 
Norge (2008) Gj.snittlig 
eksportverdi i 
tusen kr pr 
eksporterende
foretak (2008) Varer Tjenester Eksempel på eksportprodukt 
Bygg, anlegg, trevarer ol 7,1 % 8,4 % 137 X X Betong og trevare 
Finans og eiendomsdrift 2,3 % 6,4 % 324 X Finansielle tjenester 
Fiske og fangst 0,6 % 3,3 % 607 X Fersk fanget og oppdrettet fisk
Helse- og sosialtjenester 1,2 % 1,8 % 171 X Sykehusoperasjoner 
Homogene industrivarer 1,6 % 8,0 % 574 X Aluminium 
Jordbruk, jakt og viltstell 1,7 % 2,1 % 143 X Grønnsaker, bær, flaskevann 
Kunnskapsnæringer 8,4 % 7,8 % 107 X Konsulenttjenester 
Maritime næringer 6,6 % 5,9 % 104 X X Båter, skip og utstyr til disse 
Post og tele 0,7 % 2,6 % 443 X Telekommunikasjon 
Reiseliv og opplevelse 1,5 % 4,6 % 361 X Turisme i Norge 
Transport 4,6 % 6,0 % 150 X Skipstransport 
Utvinning av olje og gass** 0,8 % 4,5 % 637 X Råolje og naturgass 
Varehandel 50,4 % 5,1 % 12 X Agentur- og engroshandel 
Øvrig industri, bergverk 11,8 % 31,9 % 312 X Mineraler 
Økonomien for øvrig 0,7 % 1,7 % 289 X X Utleie av maskiner/utstyr 
* 	Se vedlegg 2 for oversikt over NACE-koder innenfor hver av kategoriene og avsnitt 3.5 for en mer utførlig 
gjennomgang av de ulike næringskategorienes bidrag til eksport. Siden eksporten fra offentlig sektor er 
tilnærmet lik null har vi valgt å ekskludere denne sektoren fra analysen. 
** Vi ser kun på eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge. I 2008 var det 80 eksportforetak lokalisert i 
Fastlands-Norge som er registrert under NACE-kode 11 - utvinning av olje og gass. Vi har valgt å 
inkludere disse i vår analyse. 
Utarbeidet av Econ Pöyry 	
2.2 TILSTREKKELIG FINANSIELL STYRKE OG RISIKOVILJE ER 
AVGJØRENDE 
Et mobilt og særegent produkt er ikke tilstrekkelig for å lykkes med eksport. Plasseringen 
av foretaket og dermed tilgjengelighet til transportmuligheter kan være avgjørende. I til-
legg må foretaket ha tilstrekkelig finansiell styrke til å kartlegge markedspotensialet i land-
et man ønsker å eksportere til, skaffe seg et distribusjonsnettverk og kanskje gjøre nød-
vendige investeringer i egen produksjonskjede. 
Inntreden i nye markeder er forbundet med betydelig usikkerhet rundt salgspotensial. Den 
eneste måten man kan få full informasjon om salgspotensialet er ved å forsøke å selge 
produktet eller tjenesten. Av den grunn avhenger bedriftens eksportmuligheter også av 
ledelsens vilje til å ta risiko. Dette taler for at gode ideer ikke er tilstrekkelig for å lykkes 
som eksportør. 
Det er naturlig å tro at finansiell styrke og risikovilje samvarierer med størrelsen på bedr-
iften. Større bedrifter har større økonomisk handlefrihet til å ta nødvendige investeringer 
og har en profesjonell ledelse som ser etter nye foretningsmuligheter. En hypotese er 
derfor at store foretak er høyere representert blant norske eksportører. 
2.3 EKSPORTBEDRIFTENE MØTER TRANSAKSJONS-
KOSTNADER SOM IKKE ANDRE BEDRIFTER MØTER 
Eksportbedrifter møter også andre transaksjonskostnader ut over transportkostnader. For 
det første må eksportbedrifter forholde seg til svingninger i valutakurser som øker 
usikkerheten om endelig salgssum. Når kronekurs er høy (lav valutakurs) blir produktet 
som selges relativt dyrere for de utenlandske kundene enn ved lav kronekurs, noe som

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 11 	
R-2010-087 
kan bidra til redusert etterspørsel. På den andre siden vil lav kronekurs (høy valutakurs) 
bidra til at eksportbedriftene får realisert en relativt høy salgsinntekt i kroner. Det er fordi 
en lav kronekurs (høy valutakurs) innebærer flere kroner pr utenlandsk valutaenhet. 
Svingningene vil likevel i seg selv skape en usikkerhet bedriftene må forsikre seg mot. 
Også konjunkturelle svingninger kan bidra til større transaksjonskostnader, som nød-
vendig oppbygging av særegen infrastruktur knyttet til eksport. Svingninger i eksport-
etterspørsel vil dermed kreve større finansiell styrke enn svingninger på hjemmemarkedet. 
I det følgende gir vi en gjennomgang av henholdsvis konjunktur- og valutakursutviklingen 
og hvordan dette kan sies å ha påvirket norske bedrifters eksportmuligheter i perioden 
2001-2008. 
Etterspørselen varierer med konjunkturene, det gjør det vanskeligere å eksportere 
Ut over de overnevnte forhold er det en rekke markedsmessige omstendigheter som på-
virker en bedrifts eksportmuligheter. Som for eksempel antall potensielle kunder, grad av 
konkurranse og etterspørselen etter produktet. 
Alle disse markedsmessige forholdene avhenger av konjunkturbilde. Med mindre 
produktet som eksporteres er et nødvendighetsgode vil etterspørselen synke ved en 
lavkonjunktur. Både som følge av høyere grad av konkurranse og lavere etterspørsel. 
Boks 2.1 gir en kort gjennomgang i konjunktursituasjonen på verdensmarkedet. 
Boks 2.1 Konjunktursituasjonen på verdensmarkedet fra 2001 til 2009, og dets 
påvirkning på internasjonal varehandel 
De siste 8-10 årene har vært preget av mye volatilitet på verdensmarkedet. Fra 
begynnelsen av århundre hadde de internasjonale markedene opplevd en nedgangs-
konjunktur som følge av de mange konkursene i IT sektoren i perioden, som ble forsterket 
etter terroristangrepene mot USA i september 2001. I tiden etter har vi sett svak rente-
vekst og økende konsum for de fleste land i den vestlige verden. Økt velstad og lave 
lånekostnader til boliger, bil, hytter og forbruk har medført at mange har lånt og levd over 
evne, noe vi så konsekvensene av da finanskrisen for alvor tok tak i 2008-2009 i USA. 
Boliglån ble oversolgt i USA. Den store risikoen ble skrudd sammen i strukturelle 
produkter, og deretter solgt. Disse ga store tap når markedet snudde og boligboblen 
sprakk. Dette resulterte i finanskrise, tvangssolgte boliger og økt arbeidsledighet i USA. 
Verdensmarkedet fulgte raskt etter med sviktende vekst, høy statsgjeld og økende 
arbeidsledighet. Det er mye som tyder på at Norges økonomi har klart seg godt gjennom 
denne krisen, men situasjonen kan vise seg å være dramatisk for norske eksportbedrifter 
ettersom disse er avhengig av utenlandsk kjøpekraft. Den fulle effekten av finanskrisen for 
eksportbedrifter er fortsatt uklar, i tillegg til eventuelle ringvirkninger dette vil få for resten 
av Norge. 
Store og uventede hendelser påvirker aksjemarkeder verden over, og dermed prisingen 
av ulike finansielle produkter. Særlig tragiske hendelser som store terroraksjoner som den 
i New York City 11. september 2001 endrer aktørene i markedet sitt utsyn på verden, og 
dermed deres tillit til ulike selskapers aksjer, ulike finansielle produkter samt ulike lands 
valutakurser. Det er ikke utelukkende negative hendelser som påvirker markedet, men det 
er som regel disse hendelsene som beveger markedet mest. Endrede markedsforhold 
endrer ikke kun de formelle forutsettingene for handel, men de endrer i tillegg aktørenes 
holdninger til eksporterte varer. Under store verdensomstillinger som terroristaksjoner, krig 
etc. vil flere ønsker å kjøpe egenproduserte varer istedenfor eksporterte varer. En kan 
tenke seg at man ønsker det kjente fremfor noe ukjent og risikabelt. Store endringer i 
økonomien som vi har sett under finanskrisen, med blant annet økende arbeidsledighet 
hos Norges fremste handelspartnere gjør norske eksportbedrifter mye mer utsatt enn 
bedrifter som produserer for hjemmemarkedet.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 12 	
R-2010-087 
Den internasjonale konjunkturutviklingen taler for at norsk eksport har hatt en positiv 
utvikling fra 2002 til 2007. Det er derfor å forvente både at antall eksportbedrifter har økt i 
perioden samt at eksportverdien pr bedrift er økende. 
Valutakursen er i stor grad avgjørende for et foretaks eksportmuligheter 
Som nevnt ovenfor blir foretak som eksporterer påvirket av kronens verdi i landet 
produktet selges til. Figur 2.3 viser at valutakursen ovenfor Norges fremste handels-
partnere har hatt betydelige endringer. 
Vi finner generelt at valutakursendringer mellom våre viktigste handelspartnere, gjennom 
industriens effektive valutakurs, har holdt seg relativt konstant. Spesielt har konkurranse-
evnen svekket seg ovenfor Sverige, Storbritannia, USA og Japan, og styrket seg ovenfor 
EURO-området. 
Figur 2.3 Nominelle valutakurser mot Norges fremste handelspartnere (SEK, DKK 
og KKI på venstre akse), i 2009-kroner 
 
Kilde: Norges Bank. Bearbeidet av Econ Pöyry 	
4 5 6
7
8
910 1112
13
14
40 50 60
70
80
90 100110 120
130
140
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009	
100 Svenske kroner (SEK)	100 Danske kroner (DKK)	
Industriens effektive valutakurs (KKI)	1 Euro (EUR)	
1 Britisk pund (GBP)	1 Amerikansk dollar (USD)	
100 Japanske yen (JPY)

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 13 	
R-2010-087 
3 KJENNETEGN VED NORSKE EKSPORTFORETAK 
FRA 2001 TIL 2008 
Som et bakteppe for analysene som gjennomføres i kapittel 4 og 5 presenterer vi her 
deskriptiv statistikk over norske eksportforetak. Siden vi tidligere, se Econ Pöyry (2009), 
gjennomførte en deskriptiv analyse av norske eksportforetak nøyer vi oss med å se på de 
mest interessante størrelsene og utviklingstrekkene for aggregerte eksporttall og 
gjennomsnittseksportøren. 
Dette kapitlet har to hensikter. For det første gir det en deskriptiv analyse av eksport-
foretaks kjennetegn som: omfang, størrelse, lokalisering og næringsfordeling. Som nevnt i 
innledningen inneholder våre mikrodatasett over eksportforetak kun en delmengde av total 
eksport. For det andre har dette kapitlet til hensikt å dokumentere hvordan mikrodataene 
forholder seg til aggregerte eksportdata. 
3.1 EKSPORT STÅR FOR 30 PROSENT AV FASTLANDS-NORGES 
BRUTTONASJONALPRODUKT 
De fleste små land har en relativt høy andel av økonomien knyttet til eksport og import. På 
denne måten høster landet fordel av spesialisering i en global økonomi hvor internasjonal 
spesialisering og arbeidsdeling blir stadig viktigere. Norsk eksport har de siste ti årene 
vært preget av veksten i petroleumssektoren, som følge av den høye avkastningen i 
denne sektoren. Det er likevel interessant at eksporten fra andre næringer vedvarer å 
utgjøre en stor og relativt konstant andel av økonomien, jf. Figur 3.1. Trekker man fra 
petroleumseksport er eksporten like i overkant av 30 prosent av bruttonasjonalprodukt for 
Fastlands-Norge. 
Figur 3.1 Norsk eksport i millioner kroner og eksportandeler i prosent (stiplede 
linjer målt på høyre akse*), 2008-priser 
 
* Ideelt sett skulle vi trukket ut vareinnsatsen fra BNP ved beregning av eksportandeler for å få størrelsene 
sammenliknbare. Siden det er interessant i seg selv å studere hvordan eksporten forholder seg til 
bruttonasjonalprodukt totalt og på Fastlands-Norge har vi valgt å ikke gjøre dette. 
Kilde: Nasjonalregnskapet – Statistisk sentralbyrå. Bearbeidet av Econ Pöyry 	
0 %10 % 20 %
30 % 40 % 50 %
60 %
0 500 000 1 000 000
1 500 000 2 000 000 2 500 000
3 000 000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Eksport
Eksport u n n tatt petroleu m 
Bru tton asjon alprodukt (BNP)
Bru tton asjon alprodukt for Fastlan ds-Norge
Eksport som prosen tan del av BNP - se h øyre akse
Eksport (ikke-petroleu mseksport) som prosen tan del av BNP for Fastlan ds-Norge - se h øyre akse

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 14 	
R-2010-087 
Norge eksporterer mest varer og tjenester til Europa, da først og fremst til Storbritannia, 
Tyskland og Nederland. I 2008 eksporterte Norge varer og tjenester for om lag 958 
milliarder kroner, som tilsvarer en 20 prosent økning fra nivået for 2007. 
Om en kun ser på eksport av tradisjonelle varer er Sverige, Tyskland og Nederland norske 
bedrifters største eksportmarkeder, mens eksport av råolje, kondensat og naturgass 
selges mest til Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Andelen av eksport til EU land har de 
siste årene vært på så mye som ca. to tredjedeler av total eksport av varer fra Fastlands-
Norge 
I tillegg til denne type direkte eksport finnes det også mange norske bedrifter som har 
kontorer og/eller datterselskaper i utlandet, og denne type handel blir ikke regnet som 
eksport. Foretakene er naturligvis likevel internasjonale og involvert i internasjonal handel, 
men selve utbyttet fra datterselskaper til norske morselskap registreres i nasjonal-
regnskapets oversikt over finansielle transaksjoner, ikke som utenrikshandel. 
I den grad utenlandske datterselskap trekker på norske morselskapers hovedkontor, vil 
imidlertid dette bli regnet som eksport av hovedkontortjenester. Betaling for solgte lisenser 
eller royalties vil også bli regnet som eksport. 
I denne utredningen fokuserer vi på eksport fratrukket råolje og naturgass, omtalt som 
eksport utenom petroleum. Figur 3.2 viser hvordan våre utvalg, hhv. for enkeltår og 
tidsserie, forholder seg til denne størrelsen. Som vi ser av figuren er eksportverdien for 
vårt enkeltår-utvalg tilnærmet identisk, mens tidsserieutvalget er noe lavere. Dette skyldes 
at vi i dette utvalget følger en bestemt mengde foretak som har gjeldende regnskapsdata 
og positiv eksportverdi for alle årene 2002-2008. Følgelig inkluderer ikke denne gruppen 
eksportforetak som oppstår etter 2002, eller som blir fusjonert eller går konkurs før 2008. 
Tiltross for dette avviket viser alle tre utvalg tilnærmet samme utvikling over tid. 
Figur 3.2 Norsk eksport unntatt petroleum i forhold til våre utvalg i millioner kroner, 
2008-priser 
 
Kilde: Nasjonalregnskapet – Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 	
0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000
600 000 700 000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Eksport unntatt petroleum 	Eksport i vårt utvalg (enkeltår)	Eksport i vårt utvalg (tidsserie)

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 15 	
R-2010-087 
3.2 ANTALL EKSPORTFORTAK ØKER I TAKT MED ØVRIG 
NÆRINGSLIV 
Antall eksporterende foretak har økt gradvis fra ca. 14 000 i 2001 til ca. 18 500 i 2008, se 
Figur 3.3. Dette taler for økt etterspørsel etter norske eksportvarer og/eller at norske 
bedrifter utvikler produkter som blir mer etterspurt i utlandet. Utviklingen i antall eksport-
foretak er lik øvrige norske foretak. 
Økning i eksportforetak fra 2002 til 2003 er betydelig. Dette skyldes trolig det lave rente-
nivået, økende valutakurs og høyere internasjonal etterspørsel på det samme tidspunktet. 
Siden lav rente tilsier at det å låne penger fra bankene er billig, var det lettere for bedrifter 
og få fatt i kapital. Lavere rente gjør også at forventet avkastning på å investere pengene i 
norske bedrifter er relativt høyere enn tidligere. Bedriftene fikk dermed større tilgang til 
kapital som i mange tilfeller er nødvendig for å starte med eksport. 
Figur 3.3 Antall norske eksporterende foretak (til venstre) og totalt antall foretak (til 
høyre) i forhold til våre utvalg* 
* Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 
Figuren viser samtidig at våre utvalg knyttet til eksportforetak sett i forhold til eksportverdi, 
se Figur 3.2, er relativt underrepresentert. Dette skyldes hovedsakelig to forhold. For det 
første er foretak som eksporterer råolje og naturgass inkludert i totalt antall eksportforetak. 
For det andre inkluderer våre utvalg kun foretak som er registrert som aksjeselskaper 
mens totalt antall eksporterende foretak inneholder alle typer organisasjonsformer. 
3.3 STORE EKSPORTFORETAK UTGJØR KUN 12 PROSENT AV 
EKSPORTFORETAKENE MEN BIDRAR MED 80 PROSENT AV 
EKSPORTVERDIEN 
I vår analyse er vi ute etter å kartlegge kjennetegn og utviklingstrekk for eksportforetak i 
ulike størrelseskategorier. I denne sammenheng har vi valgt å dele eksportforetakene i 
følgende tre grupper: 
 	Små foretak (0-9 sysselsatte) 	
 	Mellomstore foretak (10-49 sysselsatte) 	
 	Store foretak (50 sysselsatte eller flere) 
Av total foretaksmasse består små foretak av 93,3 prosent, mellomstore av 5,6 prosent og 
store av 1,1 prosent.	
7 
 	
 	
7 Gjennomsnittstall for perioden 2001-2008. Variasjonene på tvers av årene er meget små. 	
0 2 000 4 000 6 000
8 000 10 000
12 000 14 000 16 000
18 000
20 000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Eksporterende foretak totalt (inkludert petroleum)Eksportforetak i vårt utvalg (enkeltår)Eksportforetak i vårt utvalg (tidserie)	
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
350 000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Ikke-eksporterende foretak utenom off.forvaltning og primærnæringerIkke-eksporterende foretak i vårt utvalg (enkeltår)Ikke-eksporterende foretak i vårt utvalg (tidsserie)

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 16 	
R-2010-087 
Når det gjelder eksport er bildet annerledes. Fra Figur 3.4 ser vi at over 50 prosent av de 
store foretakene, om lag 20 prosent av de mellomstore og 2 prosent av de små eksport-
erer. Blant totalt antall eksportforetak er de små foretakene hyppigst representert med 63-
67 prosent, mens de mellomstore og store foretakene kun står for hhv. 23-25 og 11-12 
prosent av totalt antall eksportforetak. Dette forteller oss at det er relativt få store 
eksportforetak, men at disse utgjør en stor andel av totalt antall store foretak. 
Figur 3.4 Eksportforetak som andel av totalt antall foretak innenfor tre størrelses-
grupper (til venstre) og eksportforetak innenfor de ulike størrelses-
gruppene som andel eksportforetak totalt (til høyre)* 
* Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 
Det er også interessant å studere utviklingen i antall eksportforetak i hver av størrelses-
kategoriene, se Figur 3.5. Figuren viser oss at utviklingen i antall eksportforetak er positiv 
for alle de tre foretaksstørrelsene frem til og med 2007. Nedgangen i 2008 skyldes trolig 
nedgang i etterspørselen etter norsk eksport som følge av finanskrisen. 
Utvalget vi benytter til å analysere om eksportforetak er forskjellig fra øvrig foretaksmasse, 
og omfatter nesten alle eksportforetak, mellom 75 og 85 prosent av de mellomstore 
eksportforetakene og 52 til 38 prosent av de små eksportforetakene. Dette kan virke lavt, 
og taler isolert sett for at vårt datagrunnlag ikke er tilstrekkelig for de mindre bedriftene. 
Figur 3.5 Antall eksportforetak i hver av størrelseskategoriene (til venstre) og 
prosentandel av disse som ligger til grunn for vår analyse (til høyre)* 
 
* Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 
Ser man derimot disse tallene i sammenheng med de ulike størrelseskategorienes bidrag 
til total eksportverdi, se Figur 3.6, ser det ut til at vårt datagrunnlag dekker godt over 80 	
0 % 10 %
20 %
30 % 40 % 50 %
60 % 70 %
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Små foretak	Mellomstore foretak	Store foretak	
0 % 10 %
20 % 30 % 40 %
50 %
60 % 70 % 80 %
90 % 100 %
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Små foretak	Mellomstore foretak	Store foretak	
0 2000 4000 6000
8000 10000 12000 14000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Små eksportforetak	Mellomstore eksportforetak	Store eksportforetak	
0 10
20
30 40 50
60
70
80 90 100
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
Små eksportforetak	Mellomstore eksportforetak	Store eksportforetak

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 17 	
R-2010-087 
prosent av total eksportverdi for hver av årene. De foretakene vi ikke har med har 
beskjeden eksport. 
Selv om total eksport øker i hele perioden, se blant annet Figur 3.2, synker gjennomsnittlig 
eksportintensitet for både små, mellomstore og store eksportbedrifter. Dette skyldes trolig 
at de nye eksportørenes eksport står for en lavere andel av deres driftsinntekter enn godt 
etablerte eksportører, noe som trekker ned gjennomsnittet. 
Figur 3.6 De ulike størrelseskategorienes bidrag i prosent av total eksportverdi (til 
venstre) og gjennomsnittlig eksportverdi som prosentandel av brutto 
driftsinntekter (til høyre)* 
* Eksportforetak er i denne figuren definert som foretak som har eksportverdi større enn null. 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 
3.4 NESTEN HALVPARTEN AV EKSPORTFORETAKENE ER 
LOKALISERT I OSLO, AKERSHUS OG ROGALAND 
Eksportbedriftene er lokalisert i hele Norge. Figur 3.7 viser fordelingen av eksportfore-
takene på Norges fylkeskommuner. 
Figur 3.7 Antall norske eksportforetak (til venstre) og prosentandel eksport-
bedrifter pr innbygger (til høyre), etter fylkeskommune i 2008 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry ved hjelp av PX-Map. 	
0 % 10 %
20 % 30 % 40 %
50 % 60 % 70 %
80 % 90 % 100 %
20012002200320042005200620072008
Små eksportforetak	Mellomstore eksportforetak	Store eksportforetak	
0 2
4
6
8 10 12
14
16
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Små eksportforetak	Mellomstore eksportforetak	Store eksportforetak	
194
328
537
957
820296
535 1031 244
581 487
1395
1628
364
5281059	
1130	
2534
3853

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 18 	
R-2010-087 
Av totalt omlag 18 500 eksportforetak total er 3 853 lokalisert i Oslo, 2 534 i Akershus og 
1628 i Rogaland. Av de som har færrest eksportforetak har Finnmark 194, Sogn og 
Fjordane 244 og Nord-Trøndelag 296. 
Econ Pöyry (2009) viser at Akershus er det fylke som har en størst andel eksportbedrifter, 
på ca. 3 prosent, mens Sogn og Fjordane har færrest med ca. 1,2 prosent. 
Ser man derimot antall eksportbedrifter i sammenheng med innbyggertallet finner vi at 
Oslo, Vestfold og Akershus har flest eksportbedrifter pr innbygger, over 0,47 prosent.Et 
funn fra dette er samtidig at eksportbedrifter er relativt jevnt fordelt ut over hele landet. 
I vår analyse har vi delt Norge inn i fire ulike regioner, se vedlegg 1 for detaljert 
beskrivelse. I denne sammenheng er det interessant å ha et forhold til hvor mange av 
eksportforetakene våre datasett dekker i hver av regionene. Tabell 3.1 dokumenterer 
dette. Som vi ser fra tabellen dekker vi mellom 59 og 67 prosent av eksporterende foretak 
i mikrodatasettet for enkeltår og mellom 12 og 22 prosent tidsseriedatasettet. Dette kan 
virke oppsiktsvekkende lite, men sett i sammenheng med at disse gruppene bidrar med 
store andeler av total eksportverdi utenom petroleum, se Figur 3.2, er feilen vi gjør ved og 
kun studere disse foretakene marginale. 
Tabell 3.1 Oversikt over eksporterende foretak totalt og i vårt utvalg fordelt på fire 
regioner i 2008 
 Totalt antall 
eksportforetak 
inkludert 
petroleum I vårt 
utvalg 
(enkeltår)I vårt 
utvalg 
(tidsserie) Andel av 
eksport-
foretak 
totalt 
(enkeltår) Andel av 
eksport- 
foretak 
totalt 
(tidsserie)
Region 1 – Oslo og Akershus 6 387 3 936 1 396 62 % 22 % 
Region 2 – Sørlandet og Vestlandet 5 115 3 444 956 67 % 19 % 
Region 3 – Trønderlag og Nord-Norge 2 175 1 288 256 59 % 12 % 
Region 4 – Østlandet forøvrig 4 823 2 944 928 61 % 19 % 
Sum 18 500 11 612 3 536 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 
Ideelt sett skulle vi også dokumentert eksportverdi fordelt på de fire regionene, men 
dessverre har vi ikke tilgang til slike data. Sett i sammenheng med at øvrig industri står for 
over 30 prosent av eksportverdien i 2008, se Tabell 2.1, er det naturlig å tro at eksport-
verdien fordeler seg relativt jevnt mellom de fire regionene. 
3.5 OM LAG 40 PROSENT AV NORSK EKSPORT ER INDUSTRI-
VARER, MEN TJENESTEEKSPORTEN ER ØKENDE 
Norge eksporterer et mangfold av varer og tjenester til utlandet. Den groveste inndelingen 
av eksport tar utgangspunkt i om det er varer eller tjenester som eksporteres. 
Figur 3.8 viser størrelsen på norsk eksport av varer og tjenester til utlandet. Som i de 
fleste land er det mest eksporten av varer. For Norge utgjør vareeksport mellom 70 og 80 
prosent av total eksport. Med unntak for skipsfartstjenester og reisetrafikk er tjenester 
normalt vanskeligere å eksportere enn varer. Dette er imidlertid i ferd med å endre seg 
som følge av at den teknologiske revolusjonen knyttet til IKT verden har opplevd de siste 
15 årene. Siden 2000 har vektstaken i eksporten av tjenester vært høyere enn veksten i 
eksport av andre varer fratrukket petroleumsprodukter.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 19 	
R-2010-087 
Figur 3.8 Norsk eksport av varer og tjenester i millioner kroner, 2008-priser 	
 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 
Endringene i eksportverdiene fra år til år har vært betydelig, og kan skyldes to ting. For det 
første kan økningen skyldes at prisene på varene har økt. For det andre kan det skyldes 
en reell økning i eksportert kvantum. Både vare- og tjenesteeksporten har økt betraktelig 
fra 2001 til 2008. En stor andel av økningen i varer skyldes at verdien av olje og naturgass 
har økt, hovedsakelig pga. høyere olje- og gasspriser. Før å få et bedre bilde av 
eksportutviklingen trekker vi derfor ut olje, naturgass og raffinerte petroleumsprodukter av 
vareeksporten, se grønn søyle. Utviklingen i vareeksporten fratrukket olje, naturgass og 
raffinerte petroleumsprodukter har også en positiv utvikling, men den er relativt stabil. Det 
er også interessant å merke seg at veksttakten i perioden er høyere for tjenester enn for 
andre varer enn petroleum. 
Figuren viser også at eksporten har vært økende i hele perioden bortsett fra 2001 til 2002 
hvor både vare- og tjenesteeksporten har en nedgang. Denne nedgangen skyldes den 
internasjonale lavkonjunkturen som var gjeldende på det samme tidspunktet. 
I Tabell 2.1 delte vi norsk næringsliv, for Fastlands-Norge utenom offentlig sektor, i 15 
ulike næringskategorier og ga en smakebit på hvilke av disse næringene som bidrar mest 
til norsk eksport. Figur 3.9 viser utviklingen fra 2004-2008 i fordelingen av eksport, utenom 
eksport av olje og gass, på de samme næringskategoriene. 	
0 100 000 200 000
300 000
400 000
500 000 600 000 700 000
800 000
900 000 1 000 000
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008	
Va re r	Varer fratrukket olje, naturgass og raffinerte petroleumsprodukter	Tjenester

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 20 	
R-2010-087 
Figur 3.9 Norsk eksportverdi innenfor 15 næringsgrupper som andel av samlet 
norsk eksportverdi (utenom eksport av råolje og naturgass)* 
 
* Se vedlegg 2 for oversikt over NACE-koder innenfor hver av kategoriene. Vi ser kun på eksportforetak 
lokalisert i Fastlands-Norge. I 2008 var det 80 eksportforetak lokalisert i Fastlands-Norge som er registrert 
under NACE-kode 11 - utvinning av olje og gass. Vi har valgt å inkludere disse i vår analyse. 
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 
Ut over at industrivarer sto for ca. 40 prosent av norsk eksportverdi i 2008,viser figuren at 
’finans og eiendomsdrift’, transport og ’fiske og fangst’ har økt som andel av total eksport, 
mens varehandel og maritime næringer har hatt en nedgang. I denne sammenheng er det 
viktig å påpeke at den samlede eksporten har økt, slik at lavere eksportandel ikke alene 
taler for at næringen har redusert sin eksport. 
Industrivarer er en samlepost som inkluderer flere ulike industrinæringer. Siden denne 
samleposten bidrar med over 30 prosent av Fastlands-Norges eksport, velger vi å se 
studere denne særskilt. Fordelingen av eksport på de ulike næringene innad i denne 
samleposten for 2008 er vist i Figur 3.10. 
Figur 3.10 Fordeling av øvrig industri på mindre næringer (tosifret-NACE), prosent 
av total eksportverdi i øvrig industri og bergverk for 2008 
 	
1 Bergverksdrift 
2 Produksjon av tekstiler 
3 Produksjon av klær 
4 Beredning av lær 
5 Forlagsvirksomhet 
6 Produksjon av gummi- og plastprodukter 
7 Produksjon av metallvarer (ekskl. maskiner og utstyr) 
8 Produksjon av radio-, fjernsyns- og annet kom.utstyr 
9 Produksjon av medisinske instrumenter 
10 Produksjon av motorvogner, tilhengere og deler 
11 Produksjon av møbler 
12 Gjenvinning 	
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry 	
31,6 %31,7 %31,9 % 8,8 %8,6 %8,4 % 5,2 %6,5 %8,0 % 7,8 %7,8 %7,8 % 3,7 %5,0 %6,4 % 5,4 %5,7 %6,0 % 7,7 %6,8 %5,9 % 9,5 %7,4 %5,1 % 4,0 %4,3 %4,6 % 3,1 %3,8 %4,5 % 2,5 %3,3 % 4,7 %3,7 %2,6 % 4,6 %3,2 %1,8 %
0 % 10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 % 80 % 90 % 100 %
2004 2006 2008	
Økonomien for øvrig (restgruppe)
Helse- og sosialtjenester
Jordbruk, jakt og viltstell
Post og tele
Fiske og fangst
Utvinning av råolje og naturgass
Reiseliv og opplevelser
Varehandel
Maritime næringer
Transport
Finans og eiendomsdrift
Kunnskapsbaserte tjenester
Homogene industrivarer
Bygg, anlegg, trevarer og liknende
Øvrig industri, bergverk	
3,814,1
1,16,712,312,914,9
5,5
1,77,68,910,6
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0
16,0
123456789101112

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 21 	
R-2010-087 
Som vi ser fra figuren bidrar produksjon av tekstilvarer, metallvarer og gummi- og plast-
produkter samt forlagsvirksomhet samlet sett til over halvparten av total eksport innenfor 
øvrig industri og bergverk.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 22 	
R-2010-087 
4 EKSPORTFORETAK ER EKSEPSJONELLE OG HAR 
EN EKSEPSJONELL UTVIKLING 
I kapittel tre presenterte vi en deskriptiv beskrivelse av eksportforetak. Kapitlet fokuserte 
på makroøkonomiske størrelser og gjennomsnittsforskjeller mellom eksportforetak og 
øvrige foretak. I dette kapitlet beregner vi forskjeller mellom eksporterende og øvrige 
foretak ved å ta utgangspunkt i metoder utviklet av blant annet Bernard og Jensen (1999) 
og Bernard mfl. (2007) har vi valgt å forsøke å besvare følgende spørsmål: 
 	Hva skiller eksportører fra ikke-eksporterende foretak? 
 Innenfor bestemte størrelseskategorier 
 Innenfor bestemte geografiske regioner 
 Innenfor bestemte næringskategorier 	
 	Bidrar eksport til å fremme foretaks prestasjoner? 
For å kunne svare på disse spørsmålene gir vi i avsnitt 4.1 en beskrivelse av indikatorene 
på eksportforetakenes kjennetegn. 	
4.1 ØKONONOMISKE INDIKATORER PÅ EKSPORTFORETAKS 
PRESTASJONER 
Ved hjelp av Statistisk sentralbyrå har vi som nevnt utarbeidet mikrodata for norske 
eksportforetak, se vedlegg 1 for en detaljert beskrivelse av metoden som er benyttet i ut-
arbeidelsen. De endelige datasettene innholder aggregerte grupper over fire og fire fore-
tak, deres summerte eksportverdi, sysselsetting, driftsinntekter, driftskostnader, lønnskost-
nader, varekostnader og avskrivinger for årene 2002-2008 for eksporterende og ikke-
eksporterende foretak. 
Med utgangspunkt i disse regnskapsstørrelsene har vi utarbeidet fem indikatorer som er 
ment å fange opp kjennetegn på eksportforetak i forhold til øvrig næringsliv. Disse er total 
sysselsetting, produktivitet, driftsinntekter pr sysselsatt, lønnsutgifter pr sysselsatt og 
varekostnader pr sysselsatt. I det følgende gjennomgår vi hver av disse indikatorene. 
Drøfting og beskrivelse av produktivitetsindikator 
Med produktivitet menes mengden produsert pr enhet innsatsfaktor i en bedrift, i en 
næring eller i et land. Økt produktivitet innebærer derfor at man får flere varer og tjenester 
til en bestemt mengde innsatsfaktorer. 
Det er særlig to måter en kan måle produktivitet på. Den mest brukte, og den enkleste, er 
arbeidskraftsproduktivitet. Dette begrepet måler produksjonen pr arbeidskraftenhet, for 
eksempel produksjon pr timeverk eller årsverk. Vekst i arbeidskraftsproduktivitet kan 
skyldes teknologiske nyvinninger, økt kompetanse eller endret faktorsammensetning. Et 
eksempel på endret faktorsammensetning er økt kapitalintensitet pr arbeider. 
Et alternativ er totalfaktorproduktivitet (TFP). Mens arbeidskraftsproduktivitet måler prod-
uksjon pr arbeidskraftsenhet måler TFP produksjonen som ikke forklares av bedriftens 
innsatsfaktorer (arbeidskapital, kapital osv.). TFP er dermed en rendyrket indikator på 
teknologisk vekst, økt kunnskap og bedre organisering, hvor teknologisk endring også kan 
komme av bedre utnyttelse av eksisterende teknologi. 
Arbeidskraftsproduktiviteten kan følgelig økes ved at arbeidskraften utstyres med mer 
realkapital (evt. andre innsatsfaktorer) og teknologisk vekst. Veksten i TFP øker kun ved 
teknologisk vekst. TFP rendyrker altså bedrifters forbedrede prestasjoner som ikke kan

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 23 	
R-2010-087 
forklares ved endrede faktorforhold, og fremstår dermed som den beste indikator på hva 
som driver realøkonomisk vekst pr innbygger. 
Våre data fra Statistisk sentralbyrå innholder ikke foretakenes kapitalbeholdning, noe som 
umuliggjør beregning av TFP. Vi kan derimot beregne arbeidskraftsproduktivitet. Ifølge 
SSB (2010) varierer arbeidskraftsproduktivitetsnivå og utvikling mellom næringer, noe 
som taler for at andre forhold enn eksport påvirker produksjonsnivået mellom ulike 
næringsgrupper på nasjonalt nivå. Sammenlikning av arbeidskraftsproduktivitet blant 
eksportforetak og øvrige foretak innenfor samme næring og størrelse vil korrigere for deler 
av faktorulikheten. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at man ikke vil komme helt 
i mål, siden veldig få foretak innenfor samme næring og størrelse benytter identisk 
produksjonsteknologi. 
Vi definerer arbeidskraftsproduktivitet som summen av driftsresultat (driftsinntekter minus 
-kostnader), lønnskostnader og avskrivninger delt på antall sysselsatte.	
8 Denne størrelsen 
er ment å være en indikator på arbeidernes produktivitet, og sier oss hvor mye hver 
arbeidstime kaster av seg i form av bruttoprodukt. 
Med bakgrunn i Irarrazabal mfl. (2009) er det viktig å være klar over at produktivitets-
forskjeller like gjerne kan fange opp heterogenitet blant de sysselsatte som heterogenitet i 
ren produktivitet på foretaksnivå. Hvis det er slik at eksportforetak tiltrekker seg ansatte 
med mer erfaring og høyere utdanningsnivå kan produktivitetsforskjeller mellom eksport-
ører og ikke-eksportører kun være et uttrykk for at eksportbedriftenes sysselsatte er mer 
produktive enn de sysselsatte i ikke-eksporterende foretak. Vi analyserer for øvrig ikke 
dette i denne utredningen. 
Øvrige indikatorer 
Total sysselsetting. Sysselsetting er en indikator på størrelsen på foretaket. Hvis vi for 
eksempel finner at denne størrelsen er signifikant positiv for eksportforetak i forhold til 
ikke-eksporterende kan vi med sikkerhet si at det jevne eksportforetak er betydelig større 
enn ikke-eksporterende foretak. Vi velger for øvrig å kontrollere for denne størrelsen slik 
at vi får frem et mer riktig bilde av hva som skiller eksportforetak fra øvrige foretak. 
Driftsinntekter pr sysselsatt. I mangel på omsetningstall i våre datasett er driftsinntekter en 
indikator på verdien av produktet eller tjenesten foretaket produserer. Hvis vi for eksempel 
finner at eksportforetak har høyere driftsinntekt pr sysselsatt sier det oss at 
gjennomsnittlig markedsverdi av arbeidernes produksjon i eksportforetak er høyere enn i 
øvrige foretak. 
Lønnskostnader pr sysselsatt. Denne størrelsen er en indikator på de sysselsattes 
kvalifikasjoner, både knyttet til utdanning, kompetanse og erfaring. Den vil naturlig nok 
også fange opp foretakenes lønnsevne. Over tid kan man argumentere for at de mest 
kvalifiserte ansatte ender opp i de best betalte jobbene slik at indikatoren i større grad 
fanger opp de sysselsattes kvalifikasjoner. 
Varekostnader pr sysselsatt. Er en indikasjon på foretakenes produksjonsteknologi. Høye 
varekostnader pr arbeider taler for at varer benyttes som innsatsfaktor i produksjonen av 
det endelige produktet. Det er også en indikator på om foretakene bidrar med produksjon i 
en verdikjede eller ikke, men sier ingenting om vareinnsatsen er importert fra utlandet eller 
produsert innenlands. 
 	
 	
8 Denne definisjonen følger Raknerud og Rønningen (2004).

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 24 	
R-2010-087 
4.2 EKSPORTFORETAK HAR 13 PROSENT HØYERE LØNNS-
UTGIFTER OG ER 27 PROSENT MER PRODUKTIVE 
Bernard mfl. (2007) fant at blant annet at amerikanske eksportbedrifter var 10-26 prosent 
mer produktive, hadde 6-17 prosent høyere lønnskostnader og hadde 97-119 prosent 
flere sysselsatte enn øvrige eksportforetak i 2002. Dette avsnittet gjennomfører 
tilsvarende analyser på norske data for årene 2004, 2006 og 2008 for ulike størrelses-
kategorier, innenfor bestemte geografiske områder og næringskategorier. 
Vi definerer her eksportforetak som foretak med eksportintensitet, eksportverdi som andel 
av driftsinntekter, over 2 prosent.	
9 
Forskjeller mellom eksportforetak og øvrige, også omtalt som eksportpremie, kan 
estimeres ved hjelp av regresjoner av følgende type: 
(1) ln ;	
�
L �
E�
H'GOLKNP	�
E�	�, 
der ;	
� er verdien på et av foretak i’s kjennetegn, som sysselsetting, produktivitet, 
driftsinntekter, lønnsutgifter og varekostnader, og 'GOLKNP	
� er en dummy-variabel som 
angir om foretaket eksporterer eller ikke.	10 Ved dette oppsettet kan � tolkes som eksport-
premien, dvs. den gjennomsnittlige prosentvise forskjellen i det bestemte kjennetegnet 
mellom eksportører og ikke-eksportører. 
Enkelte næringer, for eksempel industri, står for en stor del av norsk eksport. Hvis det er 
slik at de største eksportnæringene har relativt mange sysselsatte eller betydelig høyere 
produktivitet enn øvrig næringsliv vil likning (1) overvurdere eksportpremiene. Løsningen 
på dette er å kontrollere for foretakenes næringstilhørighet ved å legge til en variabel som 
har verdien 1 hvis foretaket tilhører en bestemt næring (tosifret NACE) og verdien null 
ellers. Ved å legge til en næringsdummy til likning (1) ender vi opp med følgende likning: 
(2) ln ;	
�
L �
E�
H'GOLKNP	�
E � 
H 0æNEJC	�
E�	�, 
der 0æNEJC	
� angir foretak i´s næringstilhørighet. 
En naturlig innvending mot dette oppsettet er at foretak med mange sysselsatte har en 
større sannsynlighet for å eksportere gjennom at store bedrifter har større finansiell styrke 
og dermed risikovilje. Eksportpremien vil dermed bli overvurdert som følge av at vi ikke 
kontrollerer for foretakets størrelse. Løsningen på dette er å kontrollere for foretakets 
størrelse ved å inkludere den naturlige logaritmen til foretakets sysselsatte på følgende 
måte: 
(3) ln ;	
�
L �
E�
H'GOLKNP	�
E � 
H 0æNEJC	�
E � 
H ln 5UOOAHO=PPA	�
E�	�, 
Tabell 4.1 viser estimert eksportpremie til totalt sysselsetting, produktivitet, driftsinntekter 
pr sysselsatt, lønnsutgifter pr sysselsatt og varekostnader pr sysselsatt ved bruk av likning 
(1), (2) og (3). Siden likning (3) er å foretrekke gjengir vi kun resultater ved bruk av likning 
(1) og (2) i denne tabellen. 
Vi finner at eksportforetak i 2008 hadde 190 prosent flere sysselsatte, 27 prosent høyere 
produktivitet, 47 prosent høyere driftsinntekter pr sysselsatt, 13 prosent høyere lønns-
utgifter pr sysselsatt og 67 prosent høyere varekostnader pr sysselsatt enn ikke-eksport-
erende foretak. 
 	
 	
9 Våre estimater er meget stabile ovenfor endringer av definisjon av eksportforetak, vi har derfor skjønnsmessig valgt å 
definere eksportforetak som foretak med en eksportintensitet over 0,2 prosent. 
10 Dvs. hvis foretaket eksporterer får variabelen verdien én og verdien null hvis det ikke eksporterer.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 25 	
R-2010-087 
Tabell 4.1 Eksportpremie for alle norske foretak, i prosent* 
 2004 2006 2008 
Regresjonslikning (1) (2) (3) (1) (2) (3) (1) (2) (3) 
Total sysselsetting 184,8 168,2 . 203,1 181,1 . 218,0 190,0 . 
Arbeidskraftproduktivitet 50,4 50,0 25,1 50,5 47,4 22,7 49,8 45,7 26,6 
Driftsinntekter pr sysselsatt 104,893,9 48,1 110,9 94,6 46,7 118,0 97,2 47,3 
Lønnsutgifter pr sysselsatt 96,4 68,7 15,0 94,5 63,5 10,8 97,9 62,5 12,5 
Varekostnader pr sysselsatt 181,6140,1 70,6 192,3 138,8 66,4 201,2 137,1 66,5 
* Alle resultatene er statistisk signifikante på et 1 prosentnivå. 	Kilde: Econ Pöyry	 	
Som forventet synker alle eksportpremiene når vi kontrollerer for foretakenes nærings-
tilhørighet og sysselsettingsnivå, altså ved å gå fra oppsett (1) til (2) og (2) til (3). Dette 
skyldes at mange av eksportforetakene har samme næringstilhørighet, innen for eksempel 
industri, og at store foretak har en relativt høyere tilbøyelighet til å eksportere. Dette 
begrunnes med at store bedrifter lettere overkommer ulike eksporthindre nevnt tidligere. 
Ved å sammenlikne estimatene for oppsett (3) for de tre årene, kan vi observere relativt 
små endringer i eksportpremiene over tidsperioden. 
Små eksportforetak er relativt mer produktive, enn mellomstore og store eksport-
foretak, i forhold til ikke-eksporterende foretak 
En annen interessant tilnærming er å estimere eksportpremie blant små, mellomstore og 
store foretak. Ved å se disse gruppene hver for seg kan vi ved hjelp av samme metode 
som ovenfor estimere eksportpremier. 
I denne sammenheng er det naturlig å ta utgangspunkt i generelle forskjeller mellom de 
tre størrelseskategoriene. Ved å benytte følgende regresjonslikning: 
(4) ln ;	
�
L �
E�
H5PøNNAHOA	�
E � 
H 0æNEJC	�
E � 
H ln 5UOOAHO=PPA	�
E�	�, 
der 5PøNNAHOA	
� er en dummyvariabel som angir om foretak i er et lite, mellomstort eller stort 
foretak, kan � tolkes som størrelsespremien. Dvs. gjennomsnittlige prosentvise forskjellen 
i det bestemte kjennetegnet mellom små, mellomstore og store foretak. 
Tabell 4.2 viser størrelsespremien for store og mellomstore foretak i forhold til små 
foretak. Som vi ser fra tabellen er mellomstore og store foretak hhv. 25 og 31 prosent mer 
produktive enn små foretak i 2008. I forhold til små foretak har mellomstore og store 
foretak hhv. 56-60 og 70-73 prosent høyere driftsinntekter pr sysselsatt. Lønns- og 
varekostnader pr sysselsatt er også betydelig høyere for store og mellomstore bedrifter. 
Tabell 4.2 Størrelsespremie i forhold til små foretak (mindre enn 10 ansatte), i 
prosent* 	
Store foretak 
(50 sysselsatte eller flere) Mellomstore foretak 
(fra 10 til 50 sysselsatte) 	
 2004 2006 2008 2004 2006 2008 
Arbeidskraftproduktivitet 41,6 40,9 30,7 33,0 30,6 25,4 
Driftsinntekter pr sysselsatt 70,3 72,8 72,3 57,2 55,9 60,3 
Lønnsutgifter pr sysselsatt 63,3 60,8 55,6 53,4 48,8 48,6 
Varekostnader pr sysselsatt 101,0 107,3 103,6 88,9 89,4 91,8 
* Alle resultatene er statistisk signifikante på et 1 prosentnivå. 
Kilde: Econ Pöyry

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 26 	
R-2010-087 
Ved å analysere eksportpremien innenfor hver av de tre størrelseskategoriene ved hjelp 
av likning (3), kan vi identifisere eksportpremiene for små eksportforetak i forhold til små 
ikke-eksporterende foretak osv., se Tabell 4.3. Tabellen viser at små eksportforetak 
presterer betydelig bedre i forhold til ikke-eksporterende foretak i samme størrelseskate-
gori enn store og mellomstore foretak. De er om lag 40 prosent mer produktive, har over 
80 prosent høyere driftsinntekter pr sysselsatt og over 30 prosent høyere lønnsutgifter pr 
sysselsatt. 
Tabell 4.3 Eksportpremie etter foretakenes størrelse, i prosent* 
 Store foretak 
(50 sysselsatte eller 
flere) Mellomstore foretak 
(fra 10 til 50 
sysselsatte) Små foretak 
(færre enn 10 
sysselsatte) 
 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 
Arbeidskraftproduktivitet 12,3 18,1 18,2 12,8 11,1 13,3 43,8 38,2 47,2 
Driftsinntekter pr sysselsatt 18,8 31,4 27,2 25,7 23,7 21,3 82,3 79,4 94,0 
Lønnsutgifter pr sysselsatt 4,1 13,3 11,8 13,9 10,7 14,0 39,6 30,0 35,5 
Varekostnader pr sysselsatt 57,4 66,4 51,3 41,4 33,7 35,7 117,9 118,7 136,0
* Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante på et 1 prosent nivå. 
Kilde	: Econ	 Pöyry 	
Eksportforetak er 25-30 prosent mer produktive på landsbasis, dette gjelder også 
innad i landsdelene tiltross for at produktiviteten varierer mellom dem 
Vi har nå studert eksportpremie innenfor ulike størrelseskategorier. En naturlig forlengelse 
av dette er å beregne eksportpremier innenfor ulike geografisk bestemte områder. Data-
settet begrenser oss til å se på eksportpremie innenfor følgende fire regioner: Oslo og 
Akershus, Sør- og Vestlandet, Østlandet utenom Oslo og Akershus samt Trønderlag og 
Nord-Norge. Ideelt sett hadde det vært ønskelig å gå ned på et lavere aggregeringsnivå, 
som fylkesnivå eller om foretakene er lokalisert i sentrale områder eller mer rurale strøk. 
Disse resultatene må sees i sammenheng med at flere av de store foretakene inneholder 
datterselskaper rundt omkring i Norge. For større foretak kan det altså være slik at 
regnskapsstørrelsene føres på hovedkontoret, som ofte er lokalisert i en stor by som 
Bergen eller Oslo, selv om driften i stor grad skjer i et datterselskap lokalisert et annet 
sted i Norge. 
Vi starter med å se nærmere på generelle forskjeller mellom de fire regionene, ved å 
benytte følgende regresjonslikning: 
(5) ln ;	
�
L �
E�
H4ACEKJ	�
E � 
H 0æNEJC	�
E � 
H ln 5UOOAHO=PPA	�
E�	�. 
Der 4ACEKJ	
� er en dummyvariabel som angir om foretak i er lokalisert i Oslo/Akershus, på 
Sør- eller Vestlandet, på Østlandet utenom Oslo/Akershus eller i Trønderlag/Nord-Norge. 
� kan nå tolkes som lokaliseringspremien, altså den gjennomsnittlige prosentvise 
forskjellen i det bestemte kjennetegnet mellom foretak lokalisert i de fire regionene. Se 
Tabell 4.4. 
Vi finner da at foretak lokalisert i Oslo og Akershus er relativt mer produktive, har høyere 
driftsinntekter pr sysselsatt og høyere lønninger enn de tre andre regionene.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 27 	
R-2010-087 
Tabell 4.4 Lokaliseringspremie i forhold til foretak lokalisert i Oslo og Akershus, i 
prosent* 
 Alle foretak på Sør- 
og Vestlandet Alle foretak på 
Østlandet (utenom 
Oslo og Akershus) Alle foretak i 
Trønderlag og Nord-
Norge 
 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 
Arbeidskraftproduktivitet -6,9 -7,6 -3,5 -13,8 -17,2 -14,7 -18,9 -18,0 -19,3 
Driftsinntekter pr sysselsatt -12,7 -10,9 -4,9 -16,7 -17,2 -14,9 -20,2 -18,6 -19,1 
Lønnsutgifter pr sysselsatt -9,8 -11,4 -6,7 -14,4 -19,5 -16,4 -16,0 -16,3 -15,4 
Varekostnader pr sysselsatt -15,5 -10,5 -2,1 -13,2 -15,2 -8,0 -32,3 -28,2 -18,2 
* Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante på et 1 prosent nivå. 
Kilde: Econ Pöyry 
Tabell 4.5 og Tabell 4.6 viser utviklingen i eksportpremiene blant foretak innad i de fire 
regionene. Vi har her benyttet likning (3). Når det gjelder produktivitet er det ingen 
betydelig forskjell mellom eksporterende og ikke-eksporterende foretak på tvers av de fire 
regionene. Ellers er driftsinntektene, lønnsutgiftene og varekostnader pr sysselsatt noe 
høyere blant eksporterende foretak i Trønderlag og Nord-Norge. 
Tabell 4.5 Eksportpremie etter foretakets lokalisering (1 av 2), i prosent* 
 Alle foretak i Oslo og 
Akershus Alle foretak på Sør- og 
Vestlandet 
 2004 2006 2008 2004 2006 2008 
Arbeidskraftproduktivitet 23,8 20,9 24,3 31,6 30,4 25,8 
Driftsinntekter pr sysselsatt 42,4 34,2 45,3 58,2 58,5 46,8 
Lønnsutgifter pr sysselsatt 19,3 9,0 15,6 14,0 14,2 7,5 
Varekostnader pr sysselsatt 65,5 50,6 69,1 86,3 80,1 63,5 
* Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante på et 1 prosent nivå. 
Kilde: Econ Pöyry 
Tabell 4.6 Eksportpremie etter foretakets lokalisering (2 av 2), i prosent* 
 Alle foretak på Østlandet 
utenom Oslo og AkershusAlle foretak i Trønderlag 
og Nord-Norge 
 2004 2006 2008 2004 2006 2008 
Arbeidskraftproduktivitet 20,5 17,9 29,7 17,9 21,6 26,4 
Driftsinntekter pr sysselsatt 34,3 37,4 40,3 63,3 64,8 71,9 
Lønnsutgifter pr sysselsatt 12,4 5,5 10,3 13,1 17,6 22,1 
Varekostnader pr sysselsatt 47,0 52,5 56,9 90,0 85,1 91,4 
* Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante på et 1 prosent nivå. 
Kilde: Econ Pöyry 
Eksportforetak innenfor varehandel og kunnskapsbaserte tjenester innehar høyest 
produktivitet i forhold til foretak i samme næringskategori som ikke eksporterer 
Som nevnt i innledningen av dette kapitlet er vi også ute etter å kartlegge kjennetegn ved 
eksportforetak innenfor bestemte næringskategorier. Vi har valgt å dele norsk næringsliv 
inn i 15 næringer, se vedlegg 2 for oversikt over tilhørende næringskoder og avsnitt for 
beskrivelse av hver kategori.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 28 	
R-2010-087 
Siden vi studerer hver næringskategori separat er det ikke nødvendig å kontrollere for 
næringstilhørighet. Vi ender da opp med følgende regresjonslikning: 
(6) ln ;	
�
L �
E�
H'GOLKNP	�
E � 
H ln 5UOOAHO=PPA	�
E�	�, 
der � kan tolkes som eksportpremien, dvs. gjennomsnittlige prosentvise forskjellen i det 
bestemte kjennetegnet mellom eksportører og ikke-eksportører innenfor hver av de 15 
næringskategoriene. Se Tabell 4.7 for dokumentasjon av resultater. 
Tabell 4.7 Eksportpremie innenfor 15 næringskategorier, i prosent* 	
 Indikator Arbeidskraft-
produktivitet Driftsinntekter pr 
sysselsatt Lønnsutgift pr 
sysselsatt Varekostnad pr 
sysselsatt 
 År 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 2004 2006 2008 
Bygg, anlegg, trevarer 1,5 2,0 -8,4 13,3 22,1 2,6 -11,1 -6,1 -14,0 -1,4 14,1 -10,1 
Finans og eiendomsdrift 38,0 23,5 17,8 66,0 37,7 33,4 97,6 35,6 34,9 81,8 60,8 142,1
Fiske og fangst 46,1 12,9 -14,0 85,6 21,1 38,1 28,7 -14,0 -29,7 149,4 82,3 59,0 
Helse- og sosialtjenester -17,8 14,9 18,8 11,4 32,8 28,6 -25,4 -0,1 2,1 79,3 104,8 124,9
Homogene industrivarer 23,8 -24,7 37,2 46,3 8,8 2,2 4,5 -26,8 3,7 77,6 40,8 4,7 
Jordbruk, jakt og viltstell 28,2 12,2 -1,6 36,9 21,0 7,8 32,5 20,1 0,5 30,2 29,7 5,0 
Kunnskapsbaserte tj. 28,7 17,6 26,6 82,0 65,0 72,4 36,2 21,7 19,0 196,8 171,2 185,5
Maritime næringer -10,4 13,0 24,9 24,5 36,9 37,9 -10,6 -0,2 28,6 120,1 128,2 94,5 
Post og tele 11,4 81,3 . 36,5 146,2. 21,8 87,6 . 98,2 202,1. 
Reiseliv og opplevelser 175,2 81,9 -19,2 261,1 135,966,2 119,8 43,8 28,0 345,7 187,9 121,1
Transport 29,2 8,3 16,2 61,3 33,8 15,0 27,4 -0,3 9,3 165,0 37,1 57,2 
Utvinning av olje og gass 95,0 12,9 29,0 49,5 33,9 68,8 25,3 1,5 15,6 18,0 155,6 162,2
Varehandel 73,3 73,4 76,5 93,5 92,1 91,5 57,9 52,7 54,4 99,4 98,5 98,3 
Øvrig industri 10,1 9,3 11,1 24,9 26,5 20,8 4,7 3,6 1,4 37,9 43,9 41,0 
* Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante på et 1 prosent nivå. 
Kilde: Econ Pöyry 
Fra tabellen ser vi at kun fire av de 14 sektorene (vi har utelatt næringskategorien 
’økonomien for øvrig’ siden denne inneholder vidt forskjellige foretak) viser signifikante 
forskjeller mellom eksportforetak og øvrig næringsliv når det gjelder arbeidskrafts-
produktivitet og driftsinntekter pr sysselsatt. Disse er kunnskapsbaserte tjenester, 
maritime næringer, varehandel og øvrig industri. 
Det kan oppleves som oppsiktsvekkende at vi ikke finner signifikante verdier for flere 
næringer. Dette har sine naturlige forklaringer. For det første er det for få observasjoner i 
flere av næringskategoriene. Blant de 14 næringskategoriene har åtte kategorier under 
200 eksportbedrifter, som tilsvarer 50 aggregeringsgrupper. Få observasjoner innebærer 
mindre variasjon i datagrunnlaget noe som gjør det vanskeligere å finne signifikante 
effekter, selv om det blant likeartede bedrifter er forskjeller mellom eksporterende og ikke-
eksporterende foretak. Et eksempel er næringskategorien ’finans og eiendomsdrift’ der 
våre resultater sier oss at eksportforetakene innehar 17,8 prosent høyere produktivitet enn 
øvrig foretaksmasse i samme næringskategori i 2008, men at effekten kun er signifikant 
på et 5 prosent nivå. Årsaken til dette kan være for små variasjoner i data på grunn av at 
næringskategorien kun inneholder 220 eksporterende foretak. 
For det andre er det ikke tvil om at enkelte av næringskategoriene er store aggregater og 
dermed vil eksportforetakene være meget heterogene (forskjellige fra hverandre). Stor 
heterogenitet blant eksportbedriftene innebærer også at det er vanskelig å finne signi-
fikante effekter.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 29 	
R-2010-087 
I og med at enkelte næringskategorier innehar betydelig flere observasjoner enn andre 
næringskategorier, forteller det oss også at enkelte næringer påvirker resultatene ovenfor i 
større grad enn andre. Det er for øvrig ikke sikkert at eksportbedriftene i disse næringene 
(med mange observasjoner) er mer spesielle enn eksportbedrifter i de andre næringene. 
4.3 EKSPORTFORETAK HAR 1,4 PROSENTPOENG HØYERE 
PRODUKTIVITETSVEKST ENN ØVRIG NÆRINGSLIV 
Avsnitt 4.2 viser at eksportforetak generelt kan vise til bedre prestasjoner enn ikke-
eksporterende foretak. En interessant tilnærming i denne sammenheng vil være å studere 
om det finnes kausalitet mellom at et foretak eksporterer og dets yteevne. I dette kapitlet 
ser vi derfor nærmere på om eksportforetak har en mer positiv utvikling i kjennetegn som 
produktivitet og lønnsutgifter enn ikke-eksporterende foretak. 
Den enkleste måten å måle om eksport har effekt på et foretaks fremtidige yteevne er å 
estimere følgende likning: 
(7) 	
5
;
kln ;	�,644<	
Fln;	�,6446	
o
L 
 �
E�
H'GOLKNP	
�
E � 
H 0æNEJC	�
E�
H	5
;
kln 5	�,644<	
Fln5	�,6446	
o 
E �	�, 
Der 	
5
;
kln ;	,644<	
Fln;	�,6446	
o er gjennomsnittlige årlige vekstrate i prestasjonsindikatorene fra 
2002 til 2008 og 	
5
;
kln 5	�,644<	
Fln5	�,6446	
o er gjennomsnittlige årlige vekstrate i foretakets 
sysselsetting fra 2002 til 2008. Som tidligere kan � tolkes som eksportpremien, i denne 
sammenheng vil det bety at den gjennomsnittlige årlige prosentvise vekstforskjellen i det 
bestemte kjennetegnet mellom eksportører og ikke-eksportører. 
Tabell 4.8 viser eksportpremiene estimert ved hjelp av likning (8) for tidsperiodene 2002-
2008, 2002-2005 og 2005-2008. Ved å kontrollere for sektortilhørighet og størrelsen på 
foretakene finner vi at eksporterende foretak har en høyere vekst i alle indikatorene 
bortsett fra lønnsutgifter, som ikke er statistisk signifikant for noen av de tre tidsperiodene. 
Fra 2002 til 2008 er produktivitetsveksten for eksporterende foretak per år er 1,4 prosent-
poeng høyere enn øvrig foretaksmasse. Sett i sammenheng med at veksten i lønns-
utgiftene ikke er statistisk signifikant taler det for at denne produktivitetsveksten er reell. 
Tabell 4.8 Eksportpremie på vekst i prestasjonsindikatorer, i prosent* 	
 Tidsperiode 
 2002-2008 2002-2005 2005-2008 
Arbeidskraftsproduktivitet 1,4 1,3 2,0 
Driftsinntekter pr sysselsatt 3,1 1,5 4,4 
Lønnsutgifter pr sysselsatt 0,4 0,3 1,3 
Varekostnader pr sysselsatt 3,1 2,5 4,1 
* Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante på et 1 prosent nivå. 
Kilde: Econ Pöyry 
En svakhet med disse resultatene er at vi kun ser på eksportbedrifter som har eksportert i 
hele den aktuelle perioden, altså ikke de foretakene som har avviklet sin eksport. Ved å 
inkludere foretakene som har falt ut ville trolig ikke disse effektene vært like klare. Det er 
derfor ikke sikkert at eksport utelukkende bidrar til forbedrede prestasjoner gjennom 
høyere vekst i våre indikatorer. For å kontrollere for denne skjevheten kunne vi sett 
nærmere på omfanget av foretak som har eksportert men som har falt ut i den samme 
perioden. Vi har ikke datagrunnlag til å gjennomføre dette.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 30 	
R-2010-087 
Greenaway og Kneller (2007) undersøker, ved å benytte britiske bedriftsdata, eksport-
bedrifters produktivitetsutvikling rett etter at de har begynt å eksportere. De finner at nye 
eksportbedrifters produktivitetsvekst etter inntreden er høyere enn ikke-eksportører, og at 
vekstgraden avhenger av næringstilhørighet. Med utgangspunkt i disse resultatene er det 
interessant å se nærmere på om norske eksportforetak i ulike næringskategorier viser en 
mer positiv produktivitetsutvikling på verdensmarkedet enn andre. Som ovenfor har vi 
også her utelatt næringskategorien ’økonomien for øvrig’ siden denne inneholder vidt 
forskjellige foretak. 
Ved å fjerne næringsdummyen fra likning (8) får vi følgende likning: 
(8) 	
5
:
kln ;	�,644<	
Fln;	�,6446	
o 
L � 
E �'GOLKNP	�
E�
H	5
:
kln 5	�,644<	
Fln5	�,6446	
o 
E �	�, 
Som kan benyttes til å estimere eksportpremie på veksten i de ulike prestasjons-
indikatorene, se Tabell 4.9. Vi finner at næringskategoriene kunnskapsbaserte tjenester, 
varehandel og øvrig industri har en signifikant produktivitetsvekst i perioden, på hhv. 5,0, 
2,1 og 2,1 prosent. 
Tabell 4.9 Eksportpremie innenfor 15 næringskategorier, i prosent* 	
 Indikator Arbeidskraft-
produktivitet Driftsinntekter pr 
sysselsatt Lønnsutgift pr 
sysselsatt Varekostnad pr 
sysselsatt 
 Tidsperiode 02-08 02-05 05-08 02-08 02-05 05-08 02-08 02-05 05-08 02-08 02-05 05-08
Bygg, anlegg, trevarer ol -1,6 1,2 -5,2 1,6 2,7 -0,6 -0,3 1,9 -3,5 3,7 4,9 1,6 
Finans og eiendomsdrift . . . . . . . . . . . . 
Fiske og fangst 24,1 45,9 12,6 15,2 10,4 24,4 7,5 9,0 8,8 6,5 8,5 13,1 
Helse- og sosialtjenester 0,4 -5,0 4,7 1,1 -4,7 5,4 0,4 -3,3 3,5 -3,2 -12,1 4,9 
Homogene industrivarer -2,9 5,8 -7,0 -2,3 2,4 -0,4 -2,8 -1,4 2,4 -5,2 2,7 -6,7 
Jordbruk, jakt og viltstell . . . . . . . . . . . . 
Kunnskapsbaserte tj. 5,0 7,3 9,2 5,1 6,0 8,3 2,1 0,3 7,0 0,6 0,7 4,0 
Maritime næringer 1,8 -0,7 7,3 5,0 0,1 12,4 2,0 -0,5 6,3 3,1 4,3 4,8 
Post og tele . . . . . . . . . . . . 
Reiseliv og opplevelser . . . . . . . . . . . . 
Transport 6,9 2,0 14,3 10,4 10,9 9,7 5,0 0,4 9,8 9,4 12,2 5,6 
Utvinning av olje og gass -5,6 -16,8 -3,5 3,7 -6,0 9,2 -11,3 -8,2 -13,3 -3,0 0,1 25,0 
Varehandel 2,1 2,7 3,5 3,7 2,7 6,2 1,9 0,8 4,2 4,5 3,4 7,0 
Øvrig industri, bergverk 2,1 3,2 3,0 4,0 3,1 5,4 2,1 1,9 3,1 4,7 4,8 5,4 
* Alle resultatene bortsett fra de merket rødt er statistisk signifikante på et 1 prosent nivå. 
Kilde: Econ Pöyry 
En interessant forlengelse er å gjennomføre liknende analyser på nystartede eksportører. 
Økonomisk teori leder til flere forklaringer på hvorfor bedrifter blir mer produktive rett etter 
at de begynner å eksportere. For eksempel at ved interaksjon med andre utenlandske 
bedrifter som benytter ledende teknologi innebærer læringseffekter og/eller forbedrings-
prosesser som øker eksportbedriftens produktivitet. Baldwin og Gu (2004) finner belegg 
for denne teorien ved analyser av data over Canadiske bedrifter. Denne analysen har ikke 
vært mulig å gjennomføre innenfor prosjektets rammer.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 31 	
R-2010-087 
5 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 
Gode ideer er ikke tilstrekkelig for å lykkes som eksportør. Figur 5.1 gir en oversikt over 
forhold som påvirker et foretaks eksportmuligheter. 
Figur 5.1 Oversikt over forhold som påvirker et foretaks eksportmuligheter 
 
Kilde: Econ Pöyry 
Konklusjoner fra deskriptiv analyse av norske eksportbedrifter 
Ut fra deskriptive analyser av utenrikshandelsstatistikk finner vi at: 
 	Eksport, utenom eksport av olje og gass, star for 30 prosent av Fastlands-Norges 
bruttonasjonalprodukt. 	
 	Antall eksportforetak har økt fra 14 000 i 2001 til 18 500 i 2008, over 30 prosent 	
 	Store eksportforetak utgjør 12 prosent av eksportforetakene men bidrar med 80 
prosent av eksportverdien 	
 	Over 40 prosent av eksportforetakene er lokalisert i Oslo, Akershus og Rogaland, 
men er samtidig jevnt fordelt etter innbyggertall 	
 	Om lag 40 prosent av norsk eksport er industrivarer, men tjenesteeksporten er 
økende 
Konklusjoner fra de økonometriske analysene 
Ut fra økonometriske analyser av mikrodata utarbeidet av Statistisk sentralbyrå finner vi 
at: 	
 	Eksporterende foretak har 190 prosent flere sysselsatte, 13 prosent høyere lønns-
utgifter og er 27 prosent mer produktive 
 Små eksportforetak er relativt mer produktive i forhold til ikke-eksporterende 
foretak, enn mellomstore og store eksportforetak 
 Eksportforetak er 25-30 prosent mer produktive på landsbasis, dette gjelder også 
innad i landsdelene tiltross for at produktiviteten varierer mellom dem 	
Et foretaks 
eksportmuligheter	
Bedriftsspesifikke forhold
• Lokaliserin g av produ ksjon senheten(e)
• Risikovillighet og fin an siell tyn gde
• Kjen n skap til eksportmu lighetene
• Markedsførin g og kon takter	
Markedsmessige forhold
• Grad av etterspørsel på verden smarkedet etter 
produ ktet foretaket produ serer
• Grad av kon ku rran se på verden smarkedet	
Produktspesifikke 
forhold
• Produ ktets grad av 
mobilitet
• Produ ktets u n ikh et
• In n satsfaktoren es u n ikhet 
og tilgjen gelighet
• Tekn ologi som ben yttes 
for å produ sere varen	Internasjonale 
forhold
• Valu taku rs mot h an dels-
partn ere
• Ren ten ivå i Norge og 
h an delspartn ere

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 32 	
R-2010-087 	
 Eksportforetak innenfor varehandel og kunnskapsbaserte tjenester innehar 
høyest produktivitet i forhold til foretak i samme næringskategori som ikke 
eksporterer 	
 	Eksportforetak har 1,4 prosentpoeng høyere produktivitetsvekst enn øvrig næringsliv 
fra 2002 til 2008 
 Eksportforetak innenfor transport, varehandel og kunnskapsbaserte tjenester 
innehar høyest produktivitetsvekst i forhold til foretak i samme næringskategori 
som ikke eksporterer 
Konklusjoner og drøfting av resultatene 
Disse resultatene forteller oss at norske bedrifter i Fastlands-Norge er skiller seg fra 
øvrige foretak ved at de har høyere produktivitet (og produktivitetsutvikling), har høyere 
lønnsutgifter pr sysselsatt og har høyere driftsinntekter pr sysselsatt. Sett i sammenheng 
med at antall eksportforetak er voksende og disse bedriftene står for 30 prosent av 
Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt, kan man si at disse bedriftene står sterkere enn 
tidligere. Dette må forøvrig sees i sammenheng med veksten blant alle norske bedrifter i 
perioden vi ser på. 
Denne utredningen har ikke som formål å finne forklaringer på hvorfor eksportbedrifter 
skiller seg fra øvrige foretak, men gi økt innsikt i hva som kjennetegner eksportbedrifter i 
Fastlands-Norge. I 2009 gjennomførte forskere fra Universitet i Oslo, se Irarrazabal mfl. 
(2009), en liknende studie av norske eksportbedrifter. De finner at 67 prosent av 
produktivitetsforskjellene skyldes at eksportbedrifter sysselsetter mer produktive arbeid-
ere. Dette er interessante resultater, og taler for at man i større grad må forstå arbeids-
markedsdynamikk for å få en bedre forståelse av norske eksportbedrifter. 
I denne sammenheng er det viktig å ikke glemme det faktum at disse bedriftene tiltrekker 
seg produktiv arbeidskraft gjennom å være gode, og dermed kunne tilby konkurranse-
dyktige lønninger. 
Fremtidige utredningsmuligheter 
Dette arbeidet har bidratt til å utvikle unike datasett som inneholder både regnskaps- og 
eksportdata for hele Norges foretaksmasse. En naturlig oppfølging av dette materialet er å 
studere om: 	
 	Nye eksportbedrifter skiller seg fra eldre eksportbedrifter, når det gjelder for eksempel 
produktivitet og produktivitetsutvikling 	
 	Fremtidige eksportbedrifter skiller seg fra ikke-eksportører, når det gjelder utvikling og 
vekst i prestasjonsindikatorer som produktivitet, lønnsnivå osv. 
Vi vet at eksportbedrifter mottar midler fra Innovasjon Norge, men i liten grad omfang og 
virkninger av denne støtten. I denne sammenheng ville det vært interessant å komme 
nærmere i å studere omfang og måle effekten av disse midlene. Skiller eksportbedrifter 
som mottar midler fra Innovasjon Norge seg fra andre eksporterende foretak? Melder 
bedriftene selv at støtten har bidratt til økt eksport? Er det faktisk slik at innovasjon Norges 
virkemidler bidrar til økt eksport? Hvilke type bedrifter har det effekt for? Eventuelt hvor 
stor er denne effekten? 
For å svare på disse spørsmålene kan vi gjennomføre følgende analyser: 	
 	Survey-undersøkelse av addisjonalitet for å finne ut om de selv mener at støtten fra 
Innovasjon Norge har bidratt til mer eksport 	
 	Måle om eksportforetak som mottar støtte fra Innovasjon Norge: 
 Skiller seg fra andre eksportforetak, eventuelt hvor mye

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 33 	
R-2010-087 	
 Skiller seg fra andre mottakere som ikke eksporterer, eventuelt hvor mye 
 Skiller seg fra andre foretak som verken eksporterer eller mottar støtte, eventuelt 
hvor mye 	
 	Måle om fremtidige eksportforetak som mottar støtte fra Innovasjon Norge: 
 Skiller seg fra andre eksportforetak som ikke mottar støtte, eventuelt hvor mye 
 Skiller seg fra andre fremtidige eksportforetak som ikke mottar støtte, eventuelt 
hvor mye 
 Skiller seg fra andre mottakere som ikke eksporterer, eventuelt hvor mye 
 Skiller seg fra andre foretak som verken eksporterer eller mottar støtte, eventuelt 
hvor mye 	
 	Måle om eksportforetak som mottar støtte fra Innovasjon Norge har en annen 
prestasjonsutvikling etter at de har mottatt støtte enn 
 Andre eksportforetak som ikke mottar støtte, eventuelt hvor mye 
 Andre mottakere som ikke eksporterer, eventuelt hvor mye 
 Andre foretak som verken eksporterer eller mottar støtte, eventuelt hvor mye

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 34 	
R-2010-087 
REFERANSER 
Baldwin J.R og W. Gu (2003): Export Marked Participation and Productivity Performance 
in Canadian Manufacturing. Canadian Journal of Economics, 36 (3), 634-657. 
Bernard A.B., J.B. Jensen, S.J. Redding, og P.K. Schott (2007): Firms in International 
Trade, Journal of Economic Perspectives, 21, 3. 
Bernard A.B. og J.B. Jensen (1999): Exceptional Exporter Performance: Cause, Effect, or 
Both?, Journal of International Economics, 47, 1-25. 
Econ Pöyry (2009): Norske eksportbedrifter 1999-2007, Notat 2009-028. 
Econ Pöyry (2010): Evalueringen av Innovasjon Norge, Rapport 2010-054. 
Greenaway D. og R. Kneller (2007): Industry Differences in the Effect of Export Market 
Entry: Learning by Exporting?, Review of World Economics, 143, 416-432. 
Irarrazabal A., A. Moxnes, K-H. Ulltveit-Moe (2009): Heterogenous Firms or Heterogenous 
Workers? Implications for the Exporter Premium and the Impact of Labor Reallocation 
on Productivity, CEPR Discussion Paper No. 7577. 
Korneliussen T. og I. Øwre (1998): Hvilke eksportbarrierer møter norske eksportbedrifter?, 
Magma, årgang 1, nr. 4. 
Raknerud A. og D. Rønningen (2004): Kapitalinnsats og produktivitet i norsk industri 1993-
2002: Revurderinger I lys av mikrodata, Økonomiske analyser 2/2004, Statistisk 
sentralbyrå. 
SSB (2010): Økonomiske analyser 1/2010, 29. Årgang, Statistisk sentralbyrå.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 35 	
R-2010-087 
VEDLEGG 1: BESKRIVELSE AV METODE FOR Å KOMME 
FREM TIL MIKRODATASETTENE 
Statistisk sentralbyrå (SSB) besitter datagrunnlag som kan benyttes til å utarbeide data for 
norske eksportforetak. Det er to måter å komme frem til et slikt mikrodatasett. Den første 
og mest omfattende innebærer å koble utenrikshandelsstatistikk mot strukturstatistikk. 
Med strukturstatistikk menes bransjestatistikk. En slik kobling krever tilgang til statistikk fra 
mange bransjeområder, som industristatistikk, tjenestestatistikk, byggstatistikk, IKT-
statistikk osv. Det andre alternativet går ut på å koble utenrikshandelsstatistikk med 
regnskapsstatistikk. 
Da den siste tilnærmingen kun inkluderer to avdelinger i SSB, og dermed er minst 
omfattende, har vi i samråd med SSB valgt å koble utenriks- mot regnskapsstatistikk. Vi 
ønsker å analysere om eksportforetak skiller seg fra øvrig foretaksmasse når det gjelder; 
lokalisering, antall ansatte, produktivitet med mer. For å ha et sammenlikningsgrunnlag 
har vi derfor tatt utgangspunkt i øvrig foretaksmasse, og benytter dem som kontroll-
grupper. 
Dette kapitlet beskriver i detalj metodiske valg og forutsetninger som ligger til grunn for ut-
arbeidelsen av dataene. 
Kobling av utenriks- og regnskapsstatistikk 
Regnskapsstatistikken innholder to mulige kilder: statistikk basert på næringsoppgaver og 
statistikk basert på årsoppgaver.	
11 Statistikken knyttet til næringsoppgaver har en høy 
detaljeringsgrad, men går kun tilbake til 2005. Årsoppgavestatistikken har lavere detalj-
eringsgrad og går tilbake til 2001. Siden vi ikke er avhengige av et høyt detaljeringsnivå 
på regnskapsdata for vår analyse, har vi valgt å benytte oss av årsoppgavestatistikk da 
denne går lengre tilbake i tid. 
Foretakene, i både utenrikshandelsstatistikken og årsoppgavestatistikken, er identifisert 
med organisasjonsnummer. Statistikkene kan derfor koples sammen med organisasjons-
nummer som nøkkelvariabel. Det betyr at man gjennom en slik kobling kan skille ut en 
foretaksmasse som ’eksportforetak. 
Ved å koble regnskapsstatistikk mot utenrikshandelsstatistikk med organisasjonsnummer 
som nøkkelvariabel for årene 2001 til 2008 har vi kommet frem til et datasett over alle 
norske eksportforetak. Etter koblingen inneholder datasettet følgende variabler sortert 
etter kolonne for årene 2001-2008: 	
 	Organisasjonsnummer. Særegen nisifret kode som identifiserer foretak, bedrifter og 
organisasjoner. 	
 	Eksportverdi. Verdien av foretakets eksport inneværende år målt i kroner. 	
 	NACE-kode. Tosifret kode som angir næringen foretaket opererer under. 	
 	Fylkesnummer. Tosifret kode som angir i hvilket fylke foretaket er lokalisert. 	
 	Antall ansatte. Som ansatte regnes alle innmeldte ansatte (lønnstagere) som jobber 
mer enn fem timer pr uke i løpet av det inneværende år. 	
 	Driftskostnader. Driftskostnader er ordinære kostnader utenom de finansielle. Drifts-
kostnadene omfatter varekostnader, endringer i beholdning av varer, lønnskostnader, 
avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivning av varige 
driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt annen driftskostnad. 
 	
 	
11 Se www.ssb.no/regnno	 for beskrivelse av næringsoppgavestatistikken og www.ssb.no/regnaksje	 for beskrivelse av 
årsoppgavestatistikken.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 36 	
R-2010-087 
 	Driftsresultat. Driftsresultatet fremkommer som differansen mellom driftsinntekter og 
driftskostnader (K) pr 31. desember det inneværende år. 	
 	Lønnskostnader. Lønnskostnader er virksomhetenes kostnader til lønn, pensjon og 
trygd i løpet av det inneværende år. 	
 	Varekostnader. Foretakets utgifter til vareinnsats i produksjon inneværende år. 	
 	Avskrivninger. Foretakets kostnadsføring av slitasje og anleggsmidler. 
Siden SSB ikke kan utlevere disse dataene direkte, pga. Statistikkloven de opererer 
under, har vi blitt nødt til å aggregere fire og fire foretak til såkalte aggregeringsgrupper.	
12 
Dette er ikke et grep som er ønskelig fra vår side, men et nødvendig grep for å kunne få 
tilgang til dataene. 
Aggregering av foretak til foretaksgrupper 
For å unngå at SSB opererer utenfor sin sensitivitetsinstruks har vi som nevnt vært nødt til 
å aggregere fire og fire foretak. 
Første steg før aggregering er å sortere hver og et av foretakene i unike grupper, etter 
foretakets lokalisering, størrelse, næring og om de eksporterer eller ikke. Vi opererer med 
tre størrelsesgrupperinger, fire lokaliseringsgrupper og 49 næringsgrupperinger. De tre 
størrelsesgrupperingene består av store, mellomstore og små foretak, på hhv. 50 ansatte 
eller flere, mellom 10 og 49 ansatte og under 10 ansatte. Siden flere fylker har relativt få 
eksportforetak har vi i samråd med Innovasjon Norge valgt å aggregere eksportforetak 
innenfor fire områder, se Figur V.1.1. 
Figur V.1.1 Geografiske områder eksportforetakene aggregeres etter 
 	
Kilde: PX-map og Econ Pöyry 
Deretter aggregerer vi innenfor 49 definerte NACE-grupper, se Tabell V.1.1. Som man 
kan se fra tabellen har vi valgt å koble sammen enkelte NACE-koder til NACE-grupper. 
 	
 	
12 I følge Statistikkloven § 2-6 skal opplysninger hentet inn etter fastsatt opplysningsplikt, eller som er gitt frivillig, skal ikke i 
noe fall offentliggjøres slik at de kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen enkelt enkeltperson til skade for denne, 
eller når det gjelder selvskaper med begrenset ansvar, kommandittselskaper og andre sammenslutninger, stiftelser eller 
offentlige organer og virksomheter. 	
1. Oslo og Akersh u s
2. Telemark, Bu skeru d, Vestfold, Østfold, Hedmark og Opplan d
3. Au st-Agder, Vest-Agder, Rogalan d, Hordalan d, Sogn og Fjordan e og Møre og Romsdal
4. Sør-Trøn derlag, Nord-Trøn derlag, Nordlan d, Trom s og Fi n n m ark
1 3
24

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 37 	
R-2010-087 
Bakgrunnen for dette er at enkelte av NACE-kodene har meget lav eksportverdi og/eller få 
eksportforetak, og ved å aggregere dem sammen med andre lignende næringen sørger vi 
for at disse er inkludert i de endelige datasettene. 
Tabell V.1.1 Aggregering av NACE-koder til utarbeidelse av mikrodatasettene 
NACE-gruppe NACE-kode (SN2002) Benevning 
1 01 Jordbruk, jakt og viltstell 
2 02 Skogbruk 
3 05 Fiske og fangst 
4 10 Bryting av kull, utvinning av torv 
12 Bryting av uranium- og thoriummalm 
13 Bryting av metallholdig malm 
 14 Bergverksdrift ellers 
5 11 Utvinning av råolje og naturgass 
6 15 Næringsmiddel- og drikkevareind. 
 16 Tobakksindustri 
7 17 Tekstilindustri 
18 Bekledningsindustri 
 19 Lær- og lærvareindustri 
8 20 Trelast- og trevareindustri 
9 21 Treforedling 
10 22 Forlag og grafisk industri 
11 23 Oljeraffinering 
 24 Kjemisk industri 
12 25 Gummivare- og plastindustri 
13 26 Mineralproduktindustri 
14 27 Metallindustri 
15 28 Metallvareindustri 
16 29 Maskinvareindustri 
17 30 Data- og kontorutrustningsindustri 
 31 Elektronisk industri 
18 32 Radio- og fjernsynsindustri 
19 33 Instrumentverkstedindustri 
20 34 Motorkjøretøyindustri 
21 35 Annen transportmiddelindustri 
22 36 Møbelindustri og annen industri 
23 37 Gjenvinning 
24 40 Kraftforsyning 
 41 Vannforsyning 
25 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 
26 50 Motorkjøretøytjenester 
27 51 Agentur- og engroshandel 
28 52 Detaljhandel og reparasjon av varer 
29 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 
30 60 Landtransport og rørtransport 
31 61 Sjøtransport

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 38 	
R-2010-087 
32 62 Lufttransport 
33 63 Tjenester tilknyttet transport 
34 64 Post og telekommunikasjoner 
35 65 Finansiell tjenesteyting 
66 Forsikring og pensjonsfond 
67 Hjelpevirks. finansiell tj.yting 
 70 Eiendomsdrift 
36 71 Utleievirksomhet, mask. og utstyr 
37 72 Databehandlingsvirksomhet 
38 73 Forskning og utviklingsarbeid 
39 74 Annen forretningsm. tjenesteyting 
40 75 Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 
41 80 Undervisning 
42 85 Helse- og sosialtjenester 
43 90 Kloakk- og renovasjonsvirksomhet 
44 91 Interesseorganisasjoner 
45 92 Kulturell tjenesteyting og sport 
46 93 Annen personlig tjenesteyting 
47 95 Lønnet husarbeid 
48 99 Internasjonale organisasjoner 
49 00 Uoppgitt 
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Econ Pöyry 
For til slutt å aggregere fire og fire foretak innenfor hver av disse 588 (49*4*3) gruppene. 
Siden vi ønsker at de aggregerte eksportforetakene skal ligne så mye som mulig på 
hverandre sorterer vi foretakene etter eksportverdi, og aggregerte fire og fire foretak 
løpende. Når det gjelder øvrige foretak, altså ikke eksportforetak, sorterte vi dem etter 
driftsinntekter før de ble aggregert i grupper på fire og fire. 
Datasett med grupperte eksportforetak som inneholder følgende variabler (som kolonner): 
 	Gruppenummer 	
 	Eksportverdi 	
 	NACE-gruppe (49 stykker) 	
 	Geografisk region (1-4) 	
 	Summert antall ansatte for gruppen 	
 	Summert driftsinntekter for gruppen 	
 	Summerte driftskostnader for gruppen 	
 	Summerte driftsresultat for gruppen 	
 	Summerte lønnskostnader for gruppen 	
 	Summerte varekostnader for gruppen 	
 	Summerte avskrivninger for gruppen 
Som nevnt har vi blitt nødt til å aggregere eksportforetak i grupper med fire og fire foretak. 
Denne aggregeringen er meget vanskelig å gjennomføre over flere år siden foretak går 
konkurs, mange eksporterer kun i noen få år og de endrer egenskaper osv. En løsning er 
å pålegge strenge restriksjoner på aggregeringsgruppene, som at foretakene skal ha

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 39 	
R-2010-087 
meldt inn regnskapsdata for alle år. I samråd med Statistisk sentralbyrå har vi også 
utarbeidet to mikrodatasett, ett for enkeltår og ett som følger eksportforetak over tid. 
I rapporten henviser vi til to typer mikrodatasett, ’vårt utvalg (enkeltår)’ og ’vårt utvalg 
(tidsserie)’. 
Svakheter med datasettet 
Datasettet inneholder enkelte svakheter. Metoden med å koble utenrikshandelsstatistikk 
mot regnskapsstatistikk ekskluderer tre grupper foretak: 
 	foretak som ikke er aksjeselskaper 	
 	finansielle foretak 	
 	foretak registrert utenfor Fastlands-Norge 
Disse tre gruppene av foretak er delmengder av de ikke-matchende eksportforetakene 
beskrevet i avsnittet ovenfor. Vi vil nå beskrive betydningen av at disse tre gruppene 
ekskluderes fra en videre analyse av norske eksportforetak. 
Norske foretak er organisert på ulik måte, avhengig av størrelse. Tabell V.1.2 viser 
fordelingen av norske foretak etter størrelse og organisasjonsform for 2008. Som vi ser fra 
tabellen er aksjeselskaper en dominerende organisasjonsform for foretak med over en 
ansatt. Sett i sammenheng med norske eksportforetak gjennomsnittlig hadde over 50 
ansatte i 2007, se Econ Pöyry (2009), gjør man ikke en stor feil ved å se bort fra enkelt-
personsforetakene. 
Tabell V.1.2 Fordeling av norske foretak etter størrelse (målt i antall ansatte) og 
organisasjonsform, 2008* 	
 Aksjeselskaper Enkeltpersonsforetak Andre Totalt antall foretak 
Ingen ansatte 28,9 60,9 10,2 205 186 
1-4 ansatte 62,8 23,9 13,2 78 661 
5-9 ansatte 80,6 9,8 9,5 24 624 
10-19 ansatte 85,0 4,5 10,5 14 341 
20-49 ansatte 86,4 1,4 12,3 7 752 
50-99 ansatte 86,4 0,3 13,3 2 104 
100 ansatte og over 84,4 0,1 15,6 1 765 
 Til sammen 45,0 44,0 11,0 334 433 
* Kilde: Statistisk sentralbyrå. Utarbeidet av Econ Pöyry. 
Eksportverdien av råolje, kondensat, naturgass, skip og oljeplattformer var i 2008 lik 588 
mrd kroner. Sett i sammenheng med at resterende eksportverdi for foretaksmassen var lik 
359 mrd i 2008 er dette en betydelig størrelse. Foretakene som stod for denne eksporten 
vil som nevnt bli ekskludert fra analysen med bakgrunn at de ikke er tilknyttet Fastlands-
Norge. Tiltross for at disse foretakene står for ca 62 prosent av norsk eksport i 2008 
mener vi at ekskluderingen av denne eksporten ikke er viktig for prosjektets 
gjennomføring. Denne eksporten bygger i stor grad på utnyttelse av naturressurser, da 
spesielt olje- og gassvirksomhet, og foretakene kan derfor ha andre kjennetegn enn de vi 
er opptatt av å analysere i dette prosjektet. Eksport av disse varene/tjenestene avhenger i 
stor grad av internasjonal etterspørsel og er derfor mer et uttrykk for tilgang på knappe 
ressurser enn for eksempel innovasjon. 
Finansielle foretak blir også ekskludert fra analysen. Finansielle foretak består av banker, 
forsikringsselskaper, pensjonskasser, finansieringsselskaper og kredittforetak. Sammen 
med forretningstjenester stod næringen for en eksport lik 63 mrd i 2008. Sett i

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 40 	
R-2010-087 
sammenheng med at forretningstjenester inkluderes i datasettet og det faktum at en stor 
andel av den finansielle eksporten består av renteinntekter, er vår vurdering at 
ekskludering av finansielle foretak ikke er viktig for analysen av norske eksportforetak.

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 41 	
R-2010-087 
VEDLEGG 2: KATEGORISERING AV NÆRINGER I DE 
ØKONOMETRISKE ANALYSENE 
I de økonometriske analysene av eksportforetak har vi kategorisert norsk næringsliv i 16 
ulike næringsgrupper, Tabell V.2.1 gir en oversikt over definisjonen av disse. 
Tabell V.2.1 Aggregerte næringsgrupper til bruk i de økonometriske analysene* 
Benevning Aggregerings-
gruppe NACE-kode 
(SN2002) Benevning 
Utvinning av olje og gass 5 11 Utvinning av olje og gass 
Homogene industrivarer 9 21 Treforedling 	
11 23 Oljeraffinering 
24 Kjemisk industri 
 14 27 Metallindustri 
Fiske og fangst 3 05 Fiske og fangst 	
Reiseliv og opplevelser 29 55 Hotell- og restaurantvirk. 
 45 92 Kulturell tj.yting og sport 
Kunnskapsbaserte tjenester 37 72 Databehandlingsvirksomhet 	
38 73 Forskning og utviklingsarbeid 
 39 74 Annen forretningsm. tj.yting 
Helse- og sosialtjenester 42 85 Helse- og sosialtjenester 	
Maritime næringer 16 29 Maskinvareindustri 	
21 35 Annen tr.middelindustri 
 31 61 Sjøtransport 
Øvrig industri, bergverk 4 10 Bryting av kull 	
12 Bryting av uranium-/th.malm 
13 Bryting av metallholdig malm 
14 Bergverksdrift ellers 
 6 15 Næringsmiddel- og 
drikkevareindustri 
16 Tobakksindustri 
7 17 Tekstilindustri 
18 Bekledningsindustri 
19 Lær- og lærvareindustri 
10 22 Forlag og grafisk industri 
12 25 Gummivare- og plastindustri 
15 28 Metallvareindustri 
17 30 Data- og kontorutr.ind. 
31 Elektronisk industri 
18 32 Radio- og fjernsynsindustri 
19 33 Instrumentverkstedindustri 
20 34 Motorkjøretøyindustri 
22 36 Møbelindustri og annen industri 
 23 37 Gjenvinning 
Bygg, anlegg, trevarer ol. 2 02 Skogbruk 	
8 20 Trelast- og trevareindustri

NORSKE EKSPORTFORETAK – EN ANALYSE AV MIKRODATA FRA 2001 TIL 2008 	
 
 	
 42 	
R-2010-087 	
13 26 Mineralproduktindustri 
 25 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 
Offentlig infrastruktur (kraft og 
vann)* 24 40 Kraftforsyning 
24 41 Vannforsyning 
 43 90 Kloakk- og 
renovasjonsvirksomhet 
Transport 30 60 Landtransport og rørtransport 
32 62 Lufttransport 
 33 63 Tjenester tilknyttet transport 
Post og tele 34 64 Post og telekommunikasjoner 	
Finans og eiendomsdrift 35 65 Finansiell tjenesteyting 	
66 Forsikring og pensjonsfond 
67 Hjelpevirks.finansiell tj.yting 
 70 Eiendomsdrift 
Varehandel 26 50 Motorkjøretøytjenester 	
27 51 Agentur- og engroshandel 
 28 52 Detaljhandel og reparasjon av 
varer 
Offentlig forvaltning og und.* 40 75 Offentlig adm. og forsvar 	
 41 80 Undervisning 
Jordbruk, jakt og viltstell 1 01 Jordbruk, jakt og viltstell 
Økonomien for øvrig 36 71 Utleievirk., maskiner/utstyr 	
44 91 Interesseorganisasjoner 
46 93 Annen personlig tjenesteyting 
 47 95 Lønnet husarbeid 	
* Offentlig sektor tilsvarende næringskategoriene offentlig infrastruktur og offentlig forvaltning og undervisning 
er ekskludert fra analysen grunnet at eksporten fra disse næringskategoriene er lik null. Kilde: Econ Pöyry.

Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap 
Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon 
om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdrags-
givere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse 
prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår 
ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og 
vann & miljø. Pöyry har 7 000 eksperter lokalisert i ca. 50 land. 
Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne 
løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi 
bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og 
ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre 
kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretnings-
spesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 
konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet. 
Econ Pöyry er den norske delen av Pöyry Management Consulting, 
med kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom 
marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking 
for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi 
tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: 
Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. 
Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og 
miljø og klima.	
 
 
 
 
 	
 
Econ Pöyry 
Pöyry Management Consulting (Norway) AS 
Schweigaards gate 15B Tlf: 45 40 50 00 
0191 Oslo Faks: 22 42 00 40 
 E-post: oslo.econ@poyry.com 
 	
www.econ.no / ww.poyry.com