NHOs kommuneNM 2016

Report 2016/31

NHOs kommuneNM 2016

Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen

NHOs kommuneNM 2016

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional developmentStatistics and Empirical AnalysisLocal and regional analysisCulture and creative industries
Year	2016
Report Number	31
Author(s)	Annegrete Bruvoll Simen Pedersen
Download	file_download (2.1 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2016/31	 	
 
NHOs KommuneNM 2016	 
 	Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen	 	
VISTA ANALYSE AS

NHOs KommuneNM 2016	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2016/31	 	
Rapporttittel 	 	NHOs KommuneNM 2016	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-288	-1 	
Forfatter	 	Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen	 	
Dato for ferdigstilling 	 	25.07.2016	 	
Prosjektleder	 	Annegrete Bruvoll	 	
Kvalitetssikrer	 	Karin Ibenholt	 	
Oppdragsgiver	 	NHO	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Kommuner, regioner, indikatorer

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	1	
 	 	
Forord	 	
Denne rapporten fremstiller hovedresultater og dokumenterer årets KommuneNM, utført 
på oppdrag fra NHO. 	NHOs 	KommuneNM 	2016	 rangerer norske kommuner og regioner 	
etter 2	1 indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for næringslivet. 	
Indikatorset	tet er utviklet i samarbeid mellom Vista Analyse og NHO. Det endelige 	
indikatorsettet er fastlagt av NHO. 	Alle indikatorene er interaktivt tilgjengelige på NHOs 	
hjemmesider.	 	
De 21	 indikatorene aggregeres opp til fem områdeindikatorer og 	én totalindikator. 	
Rangeringen 	av	 de aggregerte indikatorene 	avhenger hvilke 	vekte	r man velger 	i 	
aggregeringen. I mangel på empirisk begrunnede alternativer 	er 	de enkelte indi	katorene 	
innenfor hvert område 	tillagt 	lik vekt	, og hver områdeindikator er tillagt lik vekt i 	
tota	lindikatoren	. 	
Våre kontaktpersoner i NHO har vært Einar Jakobsen og Per Øyvind Langeland. Vi 
takker for god	t samarbeid 	i utredningsprosessen. 	 	
Rapporten er utarbeidet av Annegrete Bruvoll	 og	 Simen Pedersen	. Karin Ibenholt	 har 	
kvalitetssikret rapporten.	 	
 
 
Annegrete Bruvoll	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	3	
 	 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1 	
Sammendrag	 ................................	................................	................................	..............	 7 	
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	............	 9 	
2. 	Indikatorer	 ................................	................................	................................	...........	11	 	
3. 	NHOs Regioner	 ................................	................................	................................	...13	 	
3.1	 	Resultater 2015	 ................................	................................	..........................	13	 	
3.2	 	Endringer i regionene siden 2010	 ................................	...............................	15	 	
4. 	Kommuner	 ................................	................................	................................	..........	17	 	
4.1	 	Næringsliv	 ................................	................................	................................	...19	 	
4.2	 	Arbeidsmarked	 ................................	................................	............................	21	 	
4.3	 	Demografi	 ................................	................................	................................	...27	 	
4.4	 	Kompetanse	 ................................	................................	...............................	29	 	
4.5	 	Kommuneøkonomi	 ................................	................................	......................	31	 	
4.6	 	Endringer i kommunene siden 2010	 ................................	............................	34	 	
5. 	Hvilken betydning har kommunestørrelsen?	 ................................	...................	36	 	
6. 	Har forskjellene mellom kommunene økt?	 ................................	.......................	39	 	
6.1	 	Forskjeller mellom høyest og lavest rangerte komm	uner	 ............................	39	 	
6.2	 	Variasjonen i hele kommunesettet	 ................................	..............................	41	 	
Vedlegg 1 Metode og d	ata	 ................................	................................	........................	43	 	
Vedlegg 2 Resultater alle regioner og kommuner	 ................................	..................	44	 	
Vedlegg 3 Regioninndeling	 ................................	................................	......................	56	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	66

NHOs KommuneNM 2016	 	
4 	 	Vista Analyse	 	
Tabeller: 	 	
 
Tabell 2.1	 	Indikatorene	 ................................	................................	............................	 11	 	
Tabell 3.1	 	Høyest rangerte regioner, 2015	 ................................	...............................	 14	 	
Tabell 3.2	 	Lavest rangerte regioner, 2015	 ................................	...............................	 15	 	
Tabell 3.3	 	Regioner med størst endringer i perioden 2010	-2015	 ..............................	 16	 	
Tabell 4.1	 	Alle indikatorer samlet: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 .......	 18	 	
Tabell 4.2	 	Næringsliv: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 .........................	 19	 	
Tabell 4.3	 	Arbeidsmarked: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 ..................	 21	 	
Tabell 4.4	 	Regioner med stø	rst endring i sysselsettingen, 2012	-2015	 .....................	 26	 	
Tabell 4.5	 	Nyetableringer per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder	 ............................	 26	 	
Tabell 4.6	 	Demografi: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 ..........................	 27	 	
Tabell 4.7	 	Kompetanse: Høyest og lavest rangerte 	kommuner, 2015	 ......................	 29	 	
Tabell 4.8	 	Kommuneøkonomi: Høyest og lavest rangerte kommuner, 2015	 ............	 31	 	
Tabell 4.9	 	Kommuner med størst endringer i perioden 2010	-2015	 ...........................	 34	 	
Tabell 4.10	 Endringer i rang i perioden 2010	-2015	 ................................	....................	 35	 	
Tabell 5.1	 	Signifikanstest for folketall, sentralitet og indikatorer	 ...............................	 37	 	
Tabell 6.1	 	Høyest og 	lavest rangerte kommuner*, 2010 og 2015	 .............................	 40	 	
Tabell V2.1	 	Resultater alle regioner, sortert etter rang, 2010 og 2015.	 ...................	 44	 	
Tabell V2.2	 	Resultater for alle kommuner, sortert alfabetisk, 2010 og 2015.	 ..........	 46	 	
Tabell V3.1	 	NHOs regioninndeling	 ................................	................................	.........	 56

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	5	
 	 	
Figurer: 	 	
Figur 3.1 Rangering av regionene	 ................................	................................	...............	13	 	
Figur 4.1 Rangering av kommunene	 ................................	................................	...........	17	 	
Figur 4.2 Næringsliv	-indikatorene, 2015	 ................................	................................	......	20	 	
Figur 4.3 Næringsliv, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	.........................	20	 	
Figur 4.4 Arbeidsmarkeds	-indikatore	ne, 2015	 ................................	.............................	22	 	
Figur 4.5 Arbeidsmarked, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	..................	23	 	
Figur 4.6 Andel av arbeidsstyrken sysselsatt i bergverksdrift og utvinning i 2012	 ........	23	 	
Figur 4.7 Ned	gang i sysselsettingsandelen fra 2012 til 2015, prosent	 .........................	24	 	
Figur 4.8 Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, prosent	 ................................	....	24	 	
Figur 4.9 Demografi	-indikatorene, 2015	 ................................	................................	......	28	 	
Figur 4.10 Demografi, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	.......................	28	 	
Figur 4.11 Kompetanse	-indikatorene, 2015	 ................................	................................	.30	 	
Figur 4.12 Kompetanse, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	....................	30	 	
Figur 4.13 Kommuneøkonomi	-indikatorene, 2015	 ................................	.......................	32	 	
Figur 4.14 Kommuneøkonomi, rang 1, 107, 214, 321, 428	 ................................	..........	33	 	
Figur 6.1	 Endring i spredning fra 2010 til 2015	 ................................	............................	41

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	7	
 	 	
Sammendrag 	 	
Sola er årets høyest rangerte kommune i NHOs KommuneNM	, foran Bærum 	og Oslo. 	
Blant regionene rangeres Akershus Vest med Aker og Bærum høyest foran 	Oslo og 	
Nord	-Jæren. 	Bildet er tilnærmet uendret fra i fjor, selv om en kunne vente at oljeprisfallet 	
og den økte arbeidsledigheten på sørvestlandet kunne 	gi større endringer i rangeringe	n. 	
Sola kom også best ut i fjor	. 	
Hovedbildet er 	som tidligere 	at de h	øyest rangerte kommunene ligger på	 det sentrale 	
Østlandet, langs Sørlandskysten, og oppover Vestlandskysten til Bergensområdet, i 
tillegg til byer langs kysten opp til Tromsø. 	Disse 	har 	høy befolkningstetthet,	 de ligger 	
nær universiteter, 	eller de er preget av næringsklynger innenfor petroleum og 	
teknologi	virksomheter	. Flere 	sentrale innlands	kommuner 	på	 Østlandet, som 	innenfor 	
regionene 	Øvre og Nedre Romerike og Hamar, rangeres også høyt,	 med god 	
demografisk utvikling og sterk kommuneøkonomi.	 Andre kommuner i innlandet som 	
rangeres høyt er gjerne typiske r	eiselivskommuner og kommuner med 	
utdanningsplasser for høyere utdanning	. 	
Kommunene som er lavest rangert ligger i	 Nord	-Trøndelag, Nordland, Troms og 	
Finnmark og i 	grensetraktene mot Sverige 	på Østlandet. 	 	
Kommunene som rangeres høyest på 	næringslivsindikatorene	 domineres av sentrale 	
kommuner i Rogaland og	 på 	Østland	et, med 	variert næringsliv	, høyt inntektsnivå og st	or 	
andel privat sysselsetting. De høyest rangerte kommunene innenfor 
arbeidsmarkedsindikatorene	 har 	generelt 	lav andel uføre, lavt sykefravær og høy gra	d 	
av arbeidsmarkedsintegrasjon	. Et unntak er	 Sola, som topper samlet sett er høyest 	
rangert, men 	hvor 	arbeidsledigheten 	har blitt tredoblet de to siste årene	. 	
Mange av kommunene som 	rangeres	 høyt 	på 	demografiindikatorene	 er typiske 	
læresteder. I tillegg 	er storbyene på lista blant det høyest rangerte. 	I 2015 lå tre	 	
kommuner fra Rogaland blant de ti høyest rangerte	, mens det var seks kommuner i 	
denne gruppen i 2014. 	De høyest rangerte innenfor 	kompetanseindikatorene	 preges av 	
kommuner med høy andel kompetansearbeidsplasser, både små kommuner med 
høykompet	ent	e enkelt	virksomheter (for eksempel Sunndal og Kongsberg) og storbyer	 	
med utdanningsinstitusjoner	. Leikanger kommer best ut med nest høyest andel 	av 	
befolkningen 	med teknisk og naturvitenskapelig utdanning og høy andel med minst fire 	
års høyere utdanning	. Halvparte	n av	 de 20 høyest rangerte	 kommunene ligger på 	
Vestlandet.	 	
Alle kommunene som rangeres høyest innenfor 	kommuneøkonomiindikatorene	 ligger i 	
det sentrale østlandsområdet og i Rogaland	 og Hordaland	, i tillegg til	 Trondheim og 	
Haram. 	De største byene inngår he	r. De 	høyest rangerte 	kommunene 	preges ellers av 	
at de er 	store og folketette	, og har tilknytning til oljevirksomhet	. Mange kraftkommuner 	
med svært god økonomi målt i betalingsevne og kommuneinntekter rangeres lavt siden 
de har eiendomsskatt. Blant disse er Bykle og Sirdal, som rangeres blant de 20 laveste 
kommunene. 	 Kraftkommunene har 	også 	svakere insentiver til å holde	 administrasjons	-	
utgiftene lave.	 Ellers 	dominerer kommuner i de nordligste fylkene blant dem som 	
rangeres	 lavest.	 	
Kommunene 	som har gått mest tilbake i rangering 	fra 2010 til 2015	 ligger 	stort sett på 	
sørvestlandet	. Det har 	vært lite bevegelse i de høyest 	rangerte kommunene, men større 	
bevegelse i de lavest rangerte kommunene. De lavest rangerte kommunene er små og 
det skal lite til før små endringer får store utslag.

NHOs KommuneNM 2016	 	
8 	 	Vista Analyse	 	
I diskusjonen om kommunesammenslåing løftes innbyggerstørrelsen fram som en 
positiv fakto	r for vekst og utvikling. Vi finner at det er signifikante sammenhenger mellom 	
størrelsen på kommunene med under 30	 000 innbyggere og de aller fleste indikatorene. 	
Analysen viser at administrasjonsutgiftene er lavere i større kommuner, korrigert for 
tettby	gdhet	. Tilsvarende har mindre sentrale kommuner høyere tendens til å pålegge 	
eiendomsskatt. Kommuneinntektene og kommunenes kjøp av private tjenester har en 
positiv sammenheng med folketallet, og disse indikatorene er også høyere i 	sentrale 	
kommuner. Størr	elsen på kommunene er også viktig for de demografiske indikatorene. 	
Befolkningsveksten 	øker 	med folketallet, og det er flere unge i forhold til eldre i store og 	
sentrale kommuner. Det er også en signifikant sammenheng mellom kommunestørrelse 
og høyere utdanning og inntektsnivået. 	 	
Fallet i oljeprisen forventes å ha størst ringvirkninger for komm	uner med mange inn	-	
byggere som jobber i eller i tilknytting til petroleumssektoren. De største endringene har 
skjedd i Sandnes, Stavanger og Sola, som før oljeprisfallet hadde en relativt lav 
arbeidsledighet 	på 	rundt 1,5 prosent	, og nå har en arbeidsledigh	et på rundt 4,5 prosent. 	
Nedgangen blir motvirket av at det før oljepris	fallet var planlagt flere store 	
investeringsprosjekter	, i 	tillegg til at 	nyansettelser 	kan ha erstattet 	noen av stillingene 	
ved naturlig avgang. Det er vanskelig å 	trekke 	klare slutnin	ger om arbeidskraftens 	
flyttinger ut fra disse tall	ene	 på kommunenivå. 	Det kan imidlertid se ut som at 	
arbeidskraften flytter fra Vestlandet til større byer utenom Stavanger og Bergen og 
østlandsområdet, 	der sysselsettingen har vokst mest siden 2012	. 	
For n	oen av indikatorene er det blitt klart mindre 	forskjeller mellom kommunene	 de siste 	
fem årene. Dette gjelder spesielt for næringslivsvariasjon og nyetableringer, utdannings	-	
nivå, eiendomsskatt og kommuneinntekter. 	Det har	 imidlertid blitt større forskjelle	r i 	
befolkningsveksten i de ulike kommunene, og større forskjeller i den kommunale 
betalings	evnen. Det er også blitt noe større ulikhet i kommunale administrasjonsutgifter 	
per innbygger	, som også har økt i gjennomsnitt for kommunene samlet	.

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	9	
 	 	
1.	 Innledning	 	
Be	driftenes konkurransefortrinn er nært knyttet til 	lokal demografisk og økonomisk	 	
utvikling	, samtidig som vekst og utvikling i lokalt næringsliv er et viktig grunnlag for 	
befolkningsutvikling og kommuneøkonomi. 	Demografiske endringer og forventninger til 	
tjenestetilbudet 	skaper 	utfordringer med hens	yn til fremtidig ressursbehov	, og k	ommun	-	
ene har 	særskilt	e oppgaver 	for gode rammevilkår for velferd, 	vekst og utvikling	. Høy 	
verdiskaping, nyetableringer, 	godt 	kompeta	nse	- og 	skattegrunnlag 	styrker 	mulighetene 	
for videre 	vekst.	 Lav arbeidsledighet	, b	efolkningsvekst	 og	 relativt	 ung 	framtidig 	befolk	-	
ning 	er også indikasjoner på g	ode utviklingsmuligheter	 for næringslivet	 og lokal	-	
samfunnet	. 	
Som grunnlag for vurderinger av	 næringsutvikling og attraktivitet i kommunene, har vi på 	
oppdrag av NHO for 	sjette	 år på rad utviklet et sett med 	relevante indikatorer	. Analyser 	
av tidligere års rangeringer er tilgjengelige i Vista Analyse (2011, 2012, 2013, 2014	 og 	
201	5a	). 	
Årets i	ndikatorsett 	er 	tilgjengelig på NHOs nettsider. 	Indikatorsett	et består av 2	1 	
indikatorer	, som vi kategoriserer i 	fem områder: 	 	
 	Næringsliv	: Vekstkraften i privat næringsliv reflekteres av indikatorer for 	
næringslivs	variasjon, nyetableringer, sysselsetting o	g privat kjøpekraft 	som 	
positiv drivkraft for næringslivet.	 Indikatoren for næringslivsvariasjon er ny av 	
året	, og reflekterer at k	ommuner og regioner med ensidig næringsliv er sårbare 	
for enkeltnæringers markeds	- eller konjunkturforløp 	og bedriftenes konk	urranse	-	
evne. 	 	
 	Arbeidsmarked	: Høy deltakelse 	i arbeidslivet	 er en viktig driv	kraft for vekst og 	
verdiskaping	. Når en st	or andel av den yrkesaktive befolkningen mottar 	
permanente stønader som uføretrygd, vil dette indikere	 lav ressursutnyttelse. 	
Høy grad av	 utveksling av arbeidskraft på tvers av kommunegrenser indikerer 	
fleksible arbeids	markeder.	 	
 	Demografi	: Kommuner med befolkningsvekst vil være bedre skodd for fremtiden 	
enn kommuner med fraflytting og en stor andel eldre. Dagens befolknings	-	
sammensetning o	g flyttemønster er med på å legge grunnlaget for fremtidens 	
aldersfordeling. 	 	
 	Kompetanse	: Kompetanse, både i form av faglærte og høyere utdanning, er en 	
viktig faktor	 for kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets 	
konkurranseevne. 	 	
 	Ko	mmuneøkonomi	: Lave kommunale administrasjonsutgifter, høye inntekter i 	
forhold til utgifter	 og 	høyt nivå på arbeidskapital er indikasjoner på effektiv drift 	
og god økonomistyring. Kjøp av private tjenester kan bidra til å styrke privat 
næringsutvikling, me	ns kommunal eiendomsskatt på næringseiendom kan virke 	
negativt på næringslivets konkurranseevne.	 	
De 2	1 indikatorene 	er beregnet for 	77 regioner og 428 kommuner over 5 år. For å 	kunne 	
vurdere 	hovedtrender i dette 	omfattende 	informasjonsgrunnlaget har vi 	lagt opp til flere 	
innganger	 til datasettet	. I rapportens hoveddeler fokuserer vi på de 20 høyest og lavest 	
rangerte regione	ne	 (kapittel 3) og kommune	ne	 (kapittel 4). 	Her 	presenterer 	vi 	status 	i 	
2015	 og utviklingstrekk over perioden 	2010	 til 	2015	. Det full	e datasettet er tilgjengelig på 	
NHOs nettsider. For rangering av alle regioner og kommuner, se vedlegg 2.	 	
Rapporten analyserer ikke årsakssammenhenger, men antyder i noen tilfeller drivkrefter 
som kan ligge til grunn for utviklingstrekk. Rapporten er først	 og fremst en inngang til

NHOs KommuneNM 2016	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
videre dypdykk i sentral informasjon om kommune	-Norge.	 I kapit	lene 	5 og 	6 ser vi 	
nærmere på 	i hvilken grad 	kommunestørrelsen har betydning for hvordan kommunene 	
kommer ut på indikatorene 	og om det har blitt større eller mindre forskjeller mellom 	
kommunene 	over tid	. I avsnitt 	4.2	, i tilknytning til arbeidsmarkedsindikatorene, drøfter vi 	
også mulige virkninger i arbeidsmarkedet som følge av oljeprisfallet.

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	11	
 	 	
2.	 Indikatorer	 	
Tabell 	2.1 	Indikatorene	 	
KommuneNM
 	
Næringsliv 	 	Næringslivs	variasjon	: Målt ved	 1 minus 	summen av kvadrerte 	
næringsandeler* 	(+) 	
Nyetableringer: 	Antall nyetableringer per 1000 innbyggere i 	
yrkesaktiv alder	 (+)	 	
Inntektsnivå: 	Gjennomsnittlig bruttoinntekt per person 17 år og over, 	
kroner	 (+)	 	
Privat sysselsetting: 	Sysselsatte i privat sektor og offentlige 	
foretak	** som andel av total antall sysselsatte, prosent	 (+)	 	
Arbeidsmarked	 	Sysselsettingsandel: 	Sysselsatte personer 	etter arbeidss	ted i 	
prosent av arbeidsstyrken	 (+)	 	
Sykefravær: 	Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av 	
avtalte dagsverk	 (-) 	
Uføre:	 Uførepensjonister 18	-67 år i prosent av befolkningen	 (-) 	
Arbeidsledige: 	Registrerte ledige i prosent av 	arbeidsstyrken	 (-) 	
Arbeidsmarkedsintegrasjon	: Innpendling i prosent av sysselsatte 	
etter arbeidssted pluss utpendling i prosent av sysselsatte etter 
bosted	 (+) 	
Demografi	 	
 	
Befolkningsvekst: 	Gjennomsnittlig 	årlig 	vekst i befolkningen over tre 	
år. 	Prosent	 (+)	 	
Unge i forhold til eldre: 	Innbyggere 	20	 - 24 år	 som andel av 	
innbyggere 60 	- 64	 år. Prosent	 (+)	 	
Netto innflytting: 	Netto innflytting i prosent av befolkningen	 (+)	 	
Aldring:	 Befolkningen over 80 år i prosent av befolkningen i 	
yrkesaktiv 	alder 20 år frem i tid	 (-) 	
Kompetanse	 	Minst fire års høyere utdanning	: Sysselsatte med utdanning på 	
universitets	- og høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i prosent 	
sysselsatte	 alder	 etter arbeidssted	 (+)	 	
Fagprøve	r: Sysselsatte med beståtte 	fagprøver som høyeste 	
utdanningsnivå i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder	 (+)	 	
Teknisk og naturvitenskapelig utdanning	: Sysselsatte	 med 	
universitets	- og hø	gskole	utdanning	 1-4 år	, n	atur	viten	skapelige, 	
håndverks	- og tekniske fag	 i prosent av 	syssels	. etter arbeidssted	 (+)	 	
Kommune	- 	
økonomi	 	
Administrasjonsutgifter	: Netto driftsutgifter til administrasjon per 	
innbygger, kroner	 (konsern)	 (-) 	
Eiendomsskatt	: Skatt for annen eiendom per sysselsatt etter 	
arbeidssted, kroner	 (-) 	
Kommuneinntekter	: Inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue, 	
andre salgs	- og leieinntekter i prosent av driftsutgifter	 (konsern)	 (+)	 	
Kommunen	es kjøp av private tjenester	: Kommunens kjøp av 	
tjenester fra private i prosent av brutto driftsutgifter	 (+) 	
Betalingsevne	: Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter	 	
(konsern)	 (+)	 	
(+): Høyere rangering ved høy	ere	 verdi (	-): Lavere rangering ved høyere verdi	 	
*: Næringslivs	variasjon	 for kommune	 j=1-Σi(nij/ Σnij)2, der 	nij = sysselsetting 	i næring 	n i kommune	 j. 	
**: Statistikkene skiller ikke mellom privat sektor og offentlige foretak

NHOs KommuneNM 2016	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
Kommunene og regi	onene rangeres for hver av de 21	 enkeltindikatorene	, som igjen 	er 	
delt inn i 5 områder. 	Gjennomsnittlige o	mrådeindikatorer 	er 	beregnet for hvert 	av 	
omr	åde	ne	, der hver enkeltindikator er gitt lik vekt	. 1 totalindikator	 er beregnet på 	
bakgrunn av område	indikatorene	, der hver område	indikator	 er gitt lik vekt	. S	e ytterligere 	
beskrivelse av metoden i vedlegg 1. For hvert av indikatorsettene sorteres 	kommunene 	
og regionene fra den som rangeres høyest (1) til den so	m rangeres lavest (hhv 428 og 	
77).	 	
Indikatorene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå, med unntak av andel uføre	, 	
som er hentet fra NAV. 	Indikatoren for næringslivsvariasjon er 	ber	egnet 	som 	1 minus 	
summen av de kvadrerte næringsandeler (andel ansatte i enkeltnæringer) for samtlige 
næringer i en 	kommune/	region.	 Lave 	verdier indikerer at næringslivet i kommunen/	-	
regionen er avhengig av få bedrifter eller næringer. 	Dersom alle arbeider	 i en næring, vil 	
indikatoren være lik null. 	Desto flere næringer og jevnere sysselsetting, desto lavere er 	
summen av kvadrerte næringsandeler, og desto høyere er indikatoren. Indikatoren er 
inspirert av Herfindal	-indeksen	1. 	
Indikatorsettet er utviklet me	d i samarbeid mellom 	Vista Analyse	 og NHO	. Det endelige 	
indikatorsettet er fastlagt av NHO.	 	
 
 
 
 
 
 	 	 	
1 https://en.wikipedia.org/wiki/Herfindahl_index

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	13	
 	 	
3.	 NHOs 	Regioner 	 	
Aggregeringen 	av de 	428 k	ommunene til 77	 regioner bygger på 	NHOs region	inndeling	, 	
se vedlegg 	3 for oversikt over hvilke kommuner som inngår i de ulike regionene.	 	
Gjennomsnittlig antall innbyggere i disse regionene er 	nærmere	 68	 000, mens 	
gjennomsnittet for kommunene er 12	 200. 	13 	regioner har færre enn 15	 000 innbyggere, 	
og størrelsen varierer mel	lom 2	 500 (Nordkinn) og 6	58 000 (Oslo).	 	
3.1	 Resultater 	2015	 	
Figur 	3.1 viser rangeringen av de 77 regionene i 2015. 	De mørkeste grønne kommun	ene 	
er de som er høyest rangert etter vår 	total	indikator, mens de mørkeste røde er de som 	
er lavest rangert. 	Bildet vise	r at de høyest rangerte regionene ligger i tilknytning til 	
storbyene, der Tromsø	-regionen utpeker seg i Nord	-Norge, mens innlandet	 og regioner 	
mot svenskegrensa	 i Sør	-Norge rangeres lavere, sammen med mange av de nordlige 	
regionene.	 	
Figur 	3.1 Rangering av regionene	 	
 	
 	
Nærmere informasjon om 	de underliggende indikatorene 	illustreres ved de 20 høyest og 	
20 lavest rangerte regionen	e i h	enholdsvis	 Tabell 	3.1 og 	Tabell 	3.2. Regionene som 	
rangeres høyest er knyttet til de største by	ene, 	og i fallende rekkefølg	e i forhold til byenes 	
størrelse, 	med Osloområdet, Stavangerområdet	, Bergen, Trondheim og Kristiansand 	på 	
topp. 	De fleste 	ligger langs kysten, og med unntak av Tromsø	 ligger de i Sør	-Norge.

NHOs KommuneNM 2016	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	3.1 	Høy	est rangerte regioner, 	2015	 	
 	TOTALT	 	
Nærings	
-liv	 	
Arbeids	-	
marked	 	
Demo	-	
grafi	 	
Kompe	-	
tanse	 	
Kom	-	
mune	- 	
økonomi	 	
Akershus vest	 	1 	1 	1 	9 	2 	1 	
Oslo	 	2 	2 	2 	1 	5 	3 	
Nord	-Jæren	 	3 	3 	7 	6 	4 	6 	
Bergen	 	4 	4 	24	 	5 	7 	4 	
Trondheim	 	5 	17	 	25	 	4 	3 	7 	
Kongsberg	 	6 	51	 	5 	18	 	1 	37	 	
Kristiansand 	 	7 	7 	36	 	7 	8 	16	 	
Jæren	 	8 	11	 	15	 	3 	59	 	26	 	
Øvre Romerike	 	9 	16	 	20	 	2 	74	 	5 	
Nedre Romerike	 	10	 	40	 	6 	8 	62	 	8 	
Sandefjord	 	11	 	5 	30	 	21	 	43	 	2 	
Tønsberg	 	12	 	21	 	11	 	26	 	17	 	10	 	
Drammen	 	13	 	9 	19	 	12	 	63	 	14	 	
Haugalandet	 	14	 	10	 	35	 	14	 	13	 	18	 	
Follo	 	15	 	49	 	8 	11	 	60	 	12	 	
Tromsø	 	 	16	 	43	 	32	 	10	 	10	 	27	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	17	 	13	 	21	 	24	 	33	 	17	 	
Sogndal	 	18	 	63	 	3 	29	 	9 	48	 	
Sunnhordaland	 	19	 	22	 	39	 	33	 	11	 	13	 	
Indre Haugalandet	 	20	 	8 	10	 	50	 	12	 	56	 	
Regioninndeling: se Vedlegg 3	 	
Regionene 	som 	rangeres	 høyest etter storby	region	ene har 	høy befolkningstetthet, de 	
har tilknytning til 	universiteter	 og høyskoler, og 	de er preget av næringsklynger innenfor 	
petroleum	s- og teknologi	bedrifter	 (regioner på s	ørvestlandet og Kongsberg). 	På listen 	
finner vi også en rekke r	egioner	 i det sentr	ale østlandsområdet. Disse har mellomstore 	
byer, som 	Sandefjord	 og	 Tønsberg	, eller ligger tett på Oslo	, som Øvre og 	Nedre 	
Romerike	.

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	15	
 	 	
Regionene som er lavest rangert ligger i Nord	-Norge og i	 innlandet 	i Sør	-Norge. 	
Fellestrekk for disse kommunene er 	at 	primærnæringene, fiske og landbruk, utgjør en 	
relativt 	stor del av næringsgrunnlaget. 	 	
Tabell 	3.2 	Lavest	 rangerte regioner, 	2015	 	
 	TOTALT	 	
Nærings	
-liv	 	
Arbeids	-	
marked	 	
Demo	-	
grafi	 	
Kompe	-	
tanse	 	
Kom	-	
mune	- 	
økonomi	 	
Midtre Helgeland	 	58	 	67	 	56	 	60	 	26	 	38	 	
Hadeland	 	59	 	45	 	58	 	46	 	72	 	30	 	
Valdres	 	60	 	47	 	27	 	74	 	38	 	50	 	
Vest	-Telemark	 	61	 	48	 	18	 	69	 	18	 	75	 	
Midt Telemark	 	62	 	61	 	57	 	45	 	56	 	63	 	
Lofoten	 	63	 	44	 	71	 	51	 	69	 	36	 	
Midt	-Troms	 	64	 	74	 	52	 	44	 	52	 	62	 	
Varanger	 	65	 	76	 	59	 	39	 	53	 	61	 	
Gudbrandsdalen 	 	66	 	58	 	29	 	76	 	44	 	58	 	
Ytre Helgeland	 	67	 	65	 	61	 	66	 	46	 	53	 	
Setesdal	 	68	 	69	 	28	 	62	 	35	 	74	 	
Ofoten	 	 	69	 	70	 	75	 	65	 	23	 	60	 	
Sør	-Helgeland	 	70	 	71	 	68	 	56	 	57	 	67	 	
Vesterålen	 	71	 	66	 	73	 	64	 	65	 	54	 	
Kongsvinger	 	72	 	64	 	69	 	73	 	71	 	45	 	
Midt	-Finnmark	 	73	 	56	 	70	 	68	 	73	 	66	 	
Nord	-Troms	 	74	 	72	 	74	 	57	 	70	 	72	 	
Tana	 	75	 	59	 	76	 	63	 	76	 	69	 	
Indre Namdal	 	76	 	75	 	31	 	77	 	61	 	76	 	
Nordkinn	 	77	 	77	 	77	 	71	 	77	 	77	 	
Regioninndeling: se Vedlegg 3	 	
 
3.2	 Endringer i regionene 	siden 	2010	 	
Med unntak av Hammerfestregionen, som har gått fram 23 plasser,	 er det relativt små 	
endringer i rangeringen fra 2010 til 2015	, se	 Tabell 	3.3. Framgangen i Hammerfest	-	
regionen	 henger sammen med 	aktiviteter i tilknytning til 	ilandføring	sanlegget for	 olje og 	
gass 	på	 Melkøya	, med en sterk vekst i nyetableringer og økning i privat syss	elsetting 	
som slår positivt ut i indikatorene. 	Regionen har hatt 	en vesentlig bedring av den 	
kommunale betalingsevnen	, som også har	 bidratt til framgangen i rangeringen av 	
regionen 	i perioden	. 	
Andre regioner som har gått fram er spredt over hele landet. Li	sterregionen ha	dde nest 	
høye	ste framgang med 9 plasser, 	med 	stor befolkningsvekst og netto innflytting 	spesielt 	
i Farsund.	 Det 	henger sammen med veksten i 	bildelprodusentselskapet Benteler 	
Automotive Farsund AS som 	økte 	antall årsverk fra 190 til 379 fra 	2010 til 2014.	1 	
Mosseregionen har også hatt økning i netto innflytting, mens 	hoved	grunnen til at 	
Hamarregionen har gått mye fram er høyere arbeidsmarkedsi	ntegrasjon og økt pendling 	
 	 	 	
1 Se Vista Analyse (2015b) for en beskrivelse av næringslivet i Farsund.

NHOs KommuneNM 2016	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
mellom regionen og andre regioner.	 Også Innherreds	regionen har 	hatt	 stor 	økning i 	
befolkningsveksten siden 2010, mens Sogndalsregionen har gått fram hovedsakelig på 
grunn av bedringer i den kommunale betalingsevnen og økninger i kommunale kjøp av 
private tjenester.	 	
Fellestrekk 	for regionene som har 	hatt størst 	tilbakegang	 er at	 de 	er spredt befolkede o	g 	
stor avstand til 	de største byene	. Alle 	regionene som har gått mest tilbake 	ligger i Sør	-	
Norge. 	Lærdal	sregionen	 har gått mest tilbake på næringslivsindikatorene på grunn av 	
redusert næringslivsvariasjon og 	at befolkningsveksten har snudd 	fra positiv til negativ. 	
Setesdalsregionen har 	hatt 	stor reduksjon i befolkningsveksten og negativ netto 	
innflytting fra andre kommuner. 	Ryfylke har gått sterkt tilbake spesielt på arbeids	-	
markeds	indikatorene, med vesentlig	 vekst i arbeidsledigheten, økning i sykefraværet og 	
lavere sysselsettingsandel. 	 	
Tabell 	3.3 	Regioner med størst endringer i perioden 	2010	-2015	 	
 	Endring i rangering 20	10-2015	 	Rangering 	2015	 	
 	TOTAL
-	
indik
ator
 	
Næringsliv 
 	
Arbeids
-	
marked
 	
Demografi
 	
Kompe
-	
tanse
 	
Komm
une
 -	
økonomi
 	
TOTAL
-	
indikator
 	
Næringsliv 
 	
Arbeids
-	
marked
 	
Demografi
 	
Kompe
-	
tanse
 	
Komm
une
- 	
økonomi
 	
Mest fremgang	 	 	 	 	 	 	 	
Hammerfest	 	17 	28 	-2 	16 	10 	5 	46 	35 	55 	16 	40 	70 	
Listerreg	 	12 	-5 	7 	14 	11 	2 	34 	32 	34 	35 	28 	47 	
Moss	 	11 	4 	7 	13 	-4 	4 	23 	20 	42 	13 	64 	15 	
Alta	 	10 	0 	14 	-7 	-7 	11 	35 	41 	60 	15 	49 	41 	
Hamar	 	7 	-7 	14 	0 	-1 	1 	24 	52 	23 	36 	36 	11 	
Midtre 	Helgel	. 	7 	1 	-2 	13 	0 	-1 	58 	67 	56 	60 	26 	38 	
Nordre Helgel	. 	7 	3 	6 	-16 	14 	10 	53 	50 	63 	54 	16 	55 	
Midt	-Troms	 	7 	-1 	12 	21 	-7 	7 	64 	74 	52 	44 	52 	62 	
Innherredsreg	 	6 	5 	-6 	10 	-2 	2 	41 	60 	48 	37 	19 	34 	
Tromsø	 	 	6 	15 	11 	3 	-2 	7 	16 	43 	32 	10 	10 	27 	
Mest tilbakegang	 	 	 	 	 	 	 	
Gudbrandsd	. 	-5 	-1 	3 	-4 	-1 	-1 	66 	58 	29 	76 	44 	58 	
Grenland	 	-5 	-5 	-5 	-6 	0 	-9 	32 	31 	53 	43 	15 	24 	
Lindesnes	reg	 	-5 	-5 	-5 	-13 	0 	0 	29 	18 	66 	31 	32 	21 	
Hadeland	 	-6 	1 	-6 	-4 	0 	-3 	59 	45 	58 	46 	72 	30 	
Dalane	 	-6 	6 	-23 	-11 	-3 	5 	25 	12 	45 	30 	47 	25 	
Midtfylke	 	-7 	-2 	3 	-5 	0 	-6 	48 	38 	33 	53 	68 	29 	
Ryfylke	 	-10 	5 	-24 	-6 	0 	9 	28 	6 	38 	20 	67 	35 	
Hallingdal	 	-11 	-11 	3 	-11 	1 	-9 	43 	25 	4 	67 	45 	68 	
Setesdal	 	-12 	-9 	1 	-19 	-10 	0 	68 	69 	28 	62 	35 	74 	
Lærdal	 	-13 	-35 	4 	-8 	0 	0 	51 	55 	12 	75 	6 	73 	
 Regioninndeling: se Vedlegg 3

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	17	
 	 	
4.	 Kommuner	 	
Figur 	4.1 gir en 	grafisk 	oversikt over	 resultatene for	 kommune	-Norge. 	Hovedbildet 	er 	at 	
de høyest rangerte kommunene ligger i det sentrale 	Østland	et, langs 	Sørlands	kysten, 	
og oppover 	Vestlandskysten til Bergens	området, i tillegg til 	byer langs kysten opp til 	
Tromsø	, Alta og Hammerfest	. Bildet er naturligvis mer sammensatt enn for regionene i 	
forrige kapittel, med 	blant 	mange kommuner i innlandet som 	også rangeres høyt	. De 	
fleste k	ommunene som er lavest rangert ligger i	 Nordland, Troms og Finnmark og i 	
østlige deler av 	Østlandet.	 	
Figur 	4.1 Rangering av kommunene

NHOs KommuneNM 2016	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	4.1 viser de 20 høyest og 	20 	lavest rangerte kommunene samlet sett.	 Som 	i 	
fjorårets undersøkelse dominerer 	kommuner 	i Rogaland, 	Akershu	s, 	Oslo 	og Hordaland	 	
listen med de høyest rangerte	 kommunene	, med Sola på topp også i 2015.	 Videre	 ligger 	
Trondheim og Ås 	blant de ti høyest rangerte	. K	ongsberg, 	Ulstein og Austevoll rangeres	 	
høyt	 med sterke næringsklynger innenfor teknologi, skipsverft og sjømat.	 Kommuner i 	
innlandet som rangeres høyt er gjerne kommuner med naturgitte fortrinn, det vil si typiske 
turistkommuner (som Gol og Hemsedal), kraftkommuner (som Vinje og Sirdal) og 
kommuner med kompetansearbeidsplasser tilknyttet administrasjon og høyskoler	 	
(Sogndal	, Leikanger	 og Lillehammer). 	Med unntak av Engerdal	 i Østerdalen	 ligger alle 	
de	 20 	lavest ranger	te kommunene 	i Nordland, Troms og Finnmark. 	 	
Tabell 	4.1 	Alle indikatorer samlet: 	Høyest og lavest 	rangert	e kommuner	, 2015	 	
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert	 	
1 	Sola	 	409	 	Ibestad	 	
2 	Bærum	 	410	 	Leka	 	
3 	Oslo kommune	 	411	 	Karlsøy	 	
4 	Asker	 	412	 	Hasvik	 	
5 	Stavanger	 	413	 	Storfjord	 	
6 	Austevoll	 	414	 	Tjeldsund	 	
7 	Trondheim	 	415	 	Dyrøy	 	
8 	Ås	 	416	 	Tysfjord	 	
9 	Sandnes	 	417	 	Kvalsund	 	
10	 	Bergen	 	418	 	Kvæfjord	 	
11	 	Ullensaker	 	419	 	Lebesby	 	
12	 	Kongsberg	 	420	 	Vevelstad	 	
13	 	Fjell	 	421	 	Engerdal	 	
14	 	Lier	 	422	 	Fosnes	 	
15	 	Sogndal	 	423	 	Torsken	 	
16	 	Skedsmo	 	424	 	Bø (Nordl.)	 	
17	 	Kristiansand	 	425	 	Kåfjord	 	
18	 	Klepp	 	426	 	Ballangen	 	
19	 	Ulstein	 	427	 	Bindal	 	
20	 	Leikanger	 	428	 	Loppa	 	
 
I de neste avsnittene ser vi nærmere på de enkelte områdeindikatorene og enkelt	-	
indikatorene som inngå	r i disse	, med 	tabell	er for de 20 høyest og 20 lavest rangerte 	
kommunene innenfor hvert område. 	 	
Videre presenteres 	figurer for enkeltindikatorene med gjennomsnittsverdi, høyeste og 	
laveste verdi. Til slutt presenteres et diagram som viser resultater for fem kommuner 
som representerer ulike rangeringer. Dette er de som rangerer høyest (rang 1) og lavest 
(rang 428) samt 	tre mellomliggende kommuner (rang 107, 214 og 321).

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	19	
 	 	
4.1	 Næringsliv 	 	
Indikatorene under 	næringsliv 	fanger opp 	næringslivs	variasjon	, nyetableringer	, privat 	
kjøpekraft og privat 	sysselsetting	, det vil si sysselsetting i privat sektor og offentlige 	
foretak. 	 	
Tabell 	4.2 viser de høyest og lavest rangerte kommunene for gjennomsnittet av di	sse 	
indikatorene. 	Alle k	ommunene 	blant de 20 høyest rangerte ligger langs kysten sør for 	
Møre og 	Romsdal, 	eller i nær tilknytning til Osloområdet. Til tross for nedgangen i 	
oljesektoren dominerer kommunene	 i Rogaland	 ved siden av det sentrale Østlandet	, 	
med høy 	verdiskaping	, høyt inntekts	nivå og stor andel privat sysselsetting	. Kommunene 	
blant de 20 som 	rangeres	 lavest er 	hovedsakelig 	små kommuner i de nordligste fylkene 	
og 	innlandskommuner i Sør	-Norge	. 	
Tabell 	4.2 	Næringsliv	: Høyest og lavest	 rangerte kommune	r, 2015	 	
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert	 	
1 	Bærum	 	409	 	Hjartdal	 	
2 	Sola	 	410	 	Fosnes	 	
3 	Austevoll	 	411	 	Nesseby	 	
4 	Oslo kommune	 	412	 	Iveland	 	
5 	Stavanger	 	413	 	Leirfjord	 	
6 	Asker	 	414	 	Kvænangen	 	
7 	Sandnes	 	415	 	Leikanger	 	
8 	Lier	 	416	 	Bardu	 	
9 	Fjell	 	417	 	Leka	 	
10	 	Bergen	 	418	 	Vevelstad	 	
11	 	Randaberg	 	419	 	Sørfold	 	
12	 	Vindafjord	 	420	 	Hattfjelldal	 	
13	 	Averøy	 	421	 	Tjeldsund	 	
14	 	Ullensaker	 	422	 	Kåfjord	 	
15	 	Herøy (M. og R.)	 	423	 	Kvæfjord	 	
16	 	Time	 	424	 	Engerdal	 	
17	 	Kristiansand	 	425	 	Tysfjord	 	
18	 	Klepp	 	426	 	Fedje	 	
19	 	Vågsøy	 	427	 	Lavangen	 	
20	 	Oppegård	 	428	 	Torsken	 	
 
Figur 	4.2 viser gjennomsnittsnivåene for de enkelte	 næringslivs	indikatorene, og hvilke 	
kommuner som har høyest og lavest verdi. 	Næringslivsvariasjon er en ny indikator i år, 	
og denne er basert på spred	ningen i sysselsetting etter NHOs næringsinndeling i 	NHOs 	
økonomibarometer. 	Flora er kommunen med størst spredning i næringslivet	, der ingen 	
av næringene har større sysselsettingsandel enn 15 prosent	, mens Torsken framstår 	
som kommunen med mest ensidig nær	ingsliv	 med 50 prosent sysselsatte innenfor 	
næringsmiddelindustrien	. 	
På 	Kvitsøy 	ble det etablert 11 nye bedrifter i 2015, noe som 	topper statistikken for 	
nyetableringer	 per innbygger	. Inntektsnivået 	var	 fortsatt høyest i Sola kommune, og 	
inntekts	veksten f	ra 2014 var også høyest i landet i Sola, på vel 10 prosent. 	
Gjennomsnittsinntekten var nesten det doble av nivået i Etnedal. 	Også andel privat 	
sysselsetting var høyest i Sola, med stor andel sysselsetting tilknyttet 
petroleumsvirksomhet	. Leikanger har lave	st andel, med stor andel av sysselsettingen 	
tilknyttet fylkesadministrasjonen.

NHOs KommuneNM 2016	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
Figur	 4.3 illustrerer spredningen mellom kommunene	, eksemplifisert med fem kommuner 	
med ulik rangering innenfor 	delområdeindikatoren 	næringsliv, jamfør	 Tabell 	4.2. Figuren 	
viser at bildet er sammensatt med store variasjoner mellom 	enkelt	indikatorene innenfor 	
samme kommunen. K	ommune	r i midtsjiktet	, som Birkenes og Alta,	 kan rangere høyt på 	
næringslivs	variasjon	 og privat sysselsetting, og samtidig lavt på nyetableringer og 	
inntektsnivå	. 	
Figur 	4.2 Næringsliv	-indikatorene	, 2015	 	
Næringslivs	variasjon	 	Nyetableringer per 1000 innbyggere	 	
 	 	
Inntektsnivå, 	kroner	 (2013)	 	Privat sysselsetting, prosent	 	
 	 	
 
Figur 	4.3 Næringsliv	, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	21	
 	 	
4.2	 Arbeidsmarked 	 	
Arbeidsmarkedsindikatorene dekker sysselsatte personer i prosent av befolkningen i 
yrkesaktiv alder, 	sykmeldte, 	andelen uføre	, arbeidsledighet	 og arbeidsmarkeds	-	
integrasjon	. Tabell 	4.3 viser de høyest og lavest rangerte kommunene f	or gjennomsnittet 	
av arbeidsmarkedsin	dikatorene. 	De høyest rangerte kommunene har alle lav andel uføre	 	
og lavt s	ykefravær	 og generelt lav arbeidsledighet	. Et unntak er kommunene i 	
Stavangerområdet, der arbeidsledigheten har steget kraftig fra 2014 til 2015. Indikatoren 
for 	arbeidsmarkedsintegrasjonen	 varierer mer. Denne 	er typisk 	høy 	for de geografisk 	
mindre, og mer befolkningstette, kommunene. 	De 	mer spred	t bebygde	 kommunene har 	
generelt større 	avstander til omliggende kommuner og dermed 	fysiske begrensninger for 	
arbeids	markeds	integrasjon	. Hemsedal 	er ett eksempel	 med 	relativt lang avstand 	til 	
andre 	nabokommunesenter	, mens Stokke ligger godt til rette for	 pendling	. 	
Kommunene 	blant de 20 lavest rangerte ligger i de tre nordligste fylkene	, i tillegg til 	
Kragerø 	og Søndre land	 med høye andeler uføre og høyt sykefravær	. Kragerø har 	
relativt høy uføreandel og høy arbeidsledighet. 	Fellestrekk for de fleste av d	e lavest 	
rangerte 	kommunene er at de ligger i stor avstand fra de viktigste bolig	- og 	
arbeidsmarkedsregionene, de er ikke trafikale knutepunkt og har begrenset 	omfang av 	
offentlig	e virksomhet	er. Spredt befolkning og lange	 avstander til nærmeste kommune	 	
gjø	r at de 	rangeres	 lavt også på arbeids	markeds	integrasjon.	 	
Tabell 	4.3 	Arbeidsmarked: 	Høyest og lavest rangerte kommune	r, 2015	 	
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert	 	
1 	Sola	 	409	 	Kvalsund	 	
2 	Leikanger	 	410	 	Kragerø	 	
3 	Bærum	 	411	 	Kvænangen	 	
4 	Kvitsøy	 	412	 	Flakstad	 	
5 	Asker	 	413	 	Berlevåg	 	
6 	Oppegård	 	414	 	Vestvågøy	 	
7 	Lørenskog	 	415	 	Tysfjord	 	
8 	Skedsmo	 	416	 	Søndre Land	 	
9 	Ski	 	417	 	Lyngen	 	
10	 	Ås	 	418	 	Dyrøy	 	
11	 	Lier	 	419	 	Porsanger	 	
12	 	Åseral	 	420	 	Røst	 	
13	 	Ullensaker	 	421	 	Gratangen	 	
14	 	Tolga	 	422	 	Skjervøy	 	
15	 	Gol	 	423	 	Lebesby	 	
16	 	Nittedal	 	424	 	Øksnes	 	
17	 	Førde	 	425	 	Båtsfjord	 	
18	 	Hemsedal	 	426	 	Bø (Nordl.)	 	
19	 	Utsira	 	427	 	Hasvik	 	
20	 	Sogndal	 	428	 	Ballangen	 	
 
Som vi ser i 	Figur 	4.4 er det stor variasjon i 	sysselsettings	andelen	ene. Høy andel i Sola 	
reflekterer høy grad av 	inn	pendling fra andre kommuner	. I	 Rælingen 	tilsvarer 	
sysselsettingen i kommunen 	bare 25	 prosent 	av 	arbeidsstyrken, noe som gjenspeiler 	
utpendling til Oslo og andre omliggende kommuner	. 	
Arbeidsmarkedsintegrasjon bestemmes i stor grad av geografiske forhold. Den er 
naturlig lav 	på	 Værøy, og høyest i tett befolkede kommuner som ligger nær opp ved

NHOs KommuneNM 2016	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
andre arb	eidsmarkeder, som Lørenskog.	 Figur	 4.5 gjenspeiler at Sola	, som 	samlet sett	 	
rangeres	 høy	est på	 arbeidsmarkedsindikatorene	, er en av kommunene med 	aller høyest 	
arbeidsledighet	, på 4,5 prosent	. 	Levanger	 er et eksempel på en kommune 	på	 	
landsgjennomsnittet på alle indikatorene, også med hensyn til integrert arbeidsmarked 
med nabokommunene.	 	
Figur 	4.4 Arbeid	smarkeds	-indikatorene	, 2015	 	
Sysselsettingsandel, prosent	 	Sykefravær, prosent	 	
 	 	
Uføre, prosent	 	Arbeidsledige, prosent	 	
 	 	
Arbeidsmarkedsintegrasjon, prosent

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	23	
 	 	
Figur 	4.5 Arbeidsmarked, rang 1, 107, 214, 321, 428	 	
 	
 
4.2.1	 Virkninger av oljeprisfallet 	 	
Med den store økningen i 	ledigheten i Rogaland	 er det interessant	 å se nærmere på 	
virkningen i arbeidsmark	edet i kjølvannet av fallet i oljeprisen	. Oljeprisfallet vil ventelig 	
ha 	størst virkninger for kommuner med mange innbyggere som jobber i eller i tilknyt	ning 	
til petroleumssektoren. Vi har sett nærmere på de 15 kommunene med størst andel av 
næringslivet innenfor bergverksdrift og utvinning	1 i 2012, før oljeprisen begynte å synk	e, 	
se 	Figur 	4.6. 	Fallende produksjon i leverandørindustrien har 	også 	på	virket 	
arbeidsmarkedet i mange 	kommune	r i Rogaland og Hordaland	. Vi har 	imidlertid 	ikke sett 	
på 	kommuner med høy andel ansatte i leverandørindustrien for offshoremarkedet	, siden 	
det er vanskelig å skille ut de berørt	e industrinæringe	ne i de ulike kommunene	. 	
Figur 	4.6 Andel av arbeidsstyrken sysselsatt i 	bergverksdrift og utvinning i 2012	 	
 	
 	 	 	
1 NACE	-koder 05	-09	 22,6	
16,0	15,4	
13,0	11,7	11,0	10,7	10,6	10,1	10,0	9,1	8,9	8,3	8,1	7,7	
0
5
10
15
20
25
Andel av arbeidsstyrken

NHOs KommuneNM 2016	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
 
Figur 	4.7 viser de 12 av disse 15 kommunene som har opplevd den største nedgangen 	
i syssel	setting	sandel	en	 (jamfør første indik	atoren ovenfor)	. Nedgangen har vært størst i 	
kommunene Austrheim, Strand og Stavanger, som har opplevd en nedgang i 
sysselsettingen på over 8 prosent fra 2012	-nivået. 	 	
Figur 	4.7 Nedgang i sysselsetting	sandel	en	 fra 2012 til 2015	, prosent	 
 	
Figur 	4.8 viser 	speilbildet på den reduserte sysselsettingen 	i 	form av 	 økt 	
arbeidsledighet. Mens arbeidsledigheten økte fra 2,3 til 2,9 prosent på nasjonalt nivå, 
har det vært en betydelig større økn	ing i arbeidsledigheten i de typiske petroleums	-	
kommunene. De største endringene har skjedd i Sandnes, Stavanger og Sola, som før 
oljeprisfallet hadde en relativt lav arbeidsledighet (rundt 1,5 prosent) men 	i 2015 hadde 	
en arbeidsledighet på rundt 4,5 pros	ent. 	 	
Figur 	4.8 Arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, prosent	 	
 	
 	
 8,6	8,1	8,1	
6,9	6,3	6,3	
5,1	4,8	
2,6	2,0	1,4	0,5	
-3,4	-4,0	
-5,8	
-8
-6
-4
-2
0
2
4
6
8
10
I prosent 0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
5,0	
Suldal	
Forsand	
Vanylven	
Tysvær
Rennesøy	
Hammerfest	
Sokndal	
Bokn	Randaberg	
Austrheim	
Strand	
Stavanger	
Sola
Sandnes	
Øygarden	
2012
2015

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	25	
 	 	
Regional mobilitet	 	
Statistisk sentralbyrå har nylig analysert i hvilke næringer de som har sluttet i petroleums	-	
næringene arbeider ved hjelp av registertall for a	-ordningen (Næsheim 2016). 	Analysen 	
viser at 	42 prosent av de 	som sluttet i oljenæringene i første	 halvår 2015 og som ikke 	
jobbet neste halvår, var i ny jobb i mars 2016. Disse har funnet veien til en rekke andre 
næringer	. D	e fleste har gått til næringer som typisk etterspør personer med teknisk 	
fagkompetanse på ulike nivå	, og f	lest 	har gått 	til indust	rinæringen. Relativt mange 	har 	
også gått 	til offentlig administrasjon. En forklaring kan være at teknisk etat i kommuner 	
og statlige samferdselsetater etterspør ingeniørkompetanse. Rundt 8 prosent har fått 
jobb i petroleumsnæringen på ny, etter å ha vært u	te av næringen i minst seks måneder. 	
Det kan forklares av at det før oljeprisfallet var planlagt flere store investeringsprosjekter	, 	
som	 utbyggingen av Johan Sverdrup på utsira	høyden i midtre del av Nordsjøen	.1 	
SSBs ana	lyse ser altså på bevegelser mellom 	næringer, mens 	ikke hvor arbeidskraften 	
flytter. 	Vi har derfor ikke et grunnlag for å si noe om hvordan sysselsettingsendringene i 	
petroleums	kommunene har slått ut i økt sysselsetting, eller vekst i næringslivet i andre 	
kommuner.	 	
Uansett årsak har arbeids	markedene styrket seg i flere kommuner samtidig med den 	
negative utviklingen i oljeprisen. 	Tabell 	4.4 illustrerer endringene ved økningen i 	
sysselsetting i de femten r	egionene med høyest vekst i antallet sysselsatte, og i de 	
femten regionene der sysselsettingen har gått mest tilbake. Her gjentas bildet med størst 
nedgang i sysselsettingen på Nord	-Jæren, men det er tilbakegang i regioner over hele 	
landet. Sysselsettingsv	eksten har vært størst i det sentrale Østlandsområdet og i 	
Trondheim. Vi ser også at sysselsettingen har økt på Jæren. Det er imidlertid vanskelig 
å trekke noen klare slutninger om arbeidskraftens flyttinger ut fra disse tallene. Det kan 
imidlertid se ut s	om at arbeidskraften flytter ser fra Vestlandet til større byer (utenom 	
Stavang	er og Bergen, som har et betydelig innslag petroleumsvirksomhet) og 	
østlandsområdet, noe som vil forsterke sentraliserings	-/urbaniseringstrenden som 	
allerede er til stede.	 	
En di	rekte konsekvens av at flere har mistet jobben kan være at de velger å starte opp 	
nye virksomheter. 	Tabell 	4.5 viser nyetableringer per 1000 innbygger i yrkesaktiv alder. 	
Til tross for den fallende oljeprisen viser Ryfylke og Nord	-Hordaland en vekst i antall 	
nyetableringer. Ellers er det ingen klare g	eografiske utviklingstrekk, veksten er spredd 	
over hele landet.	 	
 	 	
 	 	 	
1 Jamfør 	utbyggingen av Johan Sverdrup på 	Utsirahøyden i midtre del av Nordsjøen.	 Feltet 	
kommer etter 	planen i produksjon i 2019, og er et av de største feltene på norsk sokkel. Det er 	
også igangsatt og planlagt flere andre mindre utviklingsprosjekter.

NHOs KommuneNM 2016	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
 
Tabell 	4.4 	Regioner med størst endring i sysselsettingen, 2012	-2015	* 	
Region	 	Endring i sysselsetting	 	Region	 	Endring i sysselsetting	 	
 	Antall	 	Prosent	 	 	Antall	 	Prosent	 	
Nord	-Jæren	 	-5103	 	-3 %	 	Oslo	 	10868	 	2 %	 	
Grenland	 	-2037	 	-4 %	 	Follo	 	2784	 	6 %	 	
Østre Agder 	 	-1271	 	-3 %	 	Trondheim	 	1763	 	1 %	 	
Nordmøre	 	-883	 	-3 %	 	Nedre Romerike	 	1636	 	2 %	 	
Nedre Glomma	 	-837	 	-1 %	 	Akershus vest	 	1477	 	2 %	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	-825	 	-1 %	 	Tromsø	 	 	1426	 	3 %	 	
Vesterålen	 	-785	 	-6 %	 	Øvre Romerike	 	830	 	2 %	 	
Haugalandet	 	-749	 	-2 %	 	Hamar	 	743	 	2 %	 	
Varanger	 	-741	 	-7 %	 	Jæren	 	574	 	3 %	 	
Moss	 	-710	 	-3 %	 	Kystfosen	 	537	 	4 %	 	
Kongsberg	 	-664	 	-3 %	 	Drammen	 	535	 	1 %	 	
Gudbrandsdalen 	 	-555	 	-5 %	 	Lillehammer	 	417	 	2 %	 	
Nord	-Hordaland	 	-518	 	-4 %	 	Tønsberg	 	409	 	1 %	 	
Ringerike	 	-508	 	-3 %	 	Midt	-Troms	 	331	 	2 %	 	
Midt Telemark	 	-494	 	-3 %	 	Gjøvik	 	246	 	1 %	 	
*: Registerbasert	 sysselsettingsstatistikk er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag, som 	
gir et lavere antall 	sysselsatte enn ved det gamle opplegget (6 prosent lavere på landsnivå). 	
Tabellen illustrerer dermed tendenser	 mellom kommuner	, men det er ikke gitt at 	endring	stallene 	
er helt korrekte.	 	
 
Tabell 	4.5 	Nyetableringer per 1000 innbyggere i yrkesaktiv alder	 	
Region	 	Antall	 	
2015	 	
Endring	 	
2012	-2015	 	
Nordkinn	 	26	 	130 %	 	
Varanger	 	173	 	58 %	 	
Ryfylke	 	141	 	52 %	 	
Harstad	-regionen 	 	280	 	44 %	 	
Gudbrandsdalen 	 	226	 	37 %	 	
Nord	-Hordaland	 	304	 	32 %	 	
Tynset	 	103	 	28 %	 	
Sør	-Helgeland	 	115	 	25 %	 	
Tana	 	46	 	25 %	 	
Firda	 	434	 	24 %	 	
Moss	 	704	 	23 %	 	
Hadeland	 	219	 	23 %	 	
Østre Agder 	 	885	 	22 %	 	
Voss og Hardanger	 	329	 	21 %	 	
Tromsø	 	 	912	 	19 %

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	27	
 	 	
4.3	 Demografi 	 	
Demografiindikatorene dekker befolkningsvekst, netto innflytting	, 	alders	-	
sammensetningen i arbeidsmarked	et, det vil si andelen yngre (20	-24 år) på vei inn i 	
arbeidsmarkedet i forhold til eldre (60	-64 år) på vei ut	 og aldring, d	et vil si	 forventet andel 	
av befolkningen over 80 år 20 år fram i tid	. 	
Tre	 kommuner fra Rogaland ligger blant	 de ti høyest rangerte	, mot seks i fjor. Likevel 	
dominerer Rogaland kart med sju kommuner blant de 20 høyest rangerte.	 Lærestede	r 	
som 	Ås	 og Sogndal	 og 	storbye	r som 	Trondheim	, Bergen og Kristiansand	 ligger også 	
blant de høyest	 rangerte	. Fellestrekk for de lavest rangerte 	kommunene 	er at de er	 små 	
og desentrale. 	 	
Tabell 	4.6 	Demografi: Høyest og lavest rangerte kommuner	, 2015	 	
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert	 	
1 	Ås	 	409	 	Kvalsund	 	
2 	Gjesdal	 	410	 	Måsøy	 	
3 	Bø (Telem.)	 	411	 	Storfjord	 	
4 	Sogndal	 	412	 	Grue	 	
5 	Sola	 	413	 	Norddal	 	
6 	Oslo kommune	 	414	 	Halsa	 	
7 	Ullensaker	 	415	 	Namsskogan	 	
8 	Trondheim	 	416	 	Utsira	 	
9 	Klepp	 	417	 	Hattfjelldal	 	
10	 	Fjell	 	418	 	Leka	 	
11	 	Grimstad	 	419	 	Lødingen	 	
12	 	Time	 	420	 	Vanylven	 	
13	 	Sandnes	 	421	 	Røyrvik	 	
14	 	Os (Hord.)	 	422	 	Etnedal	 	
15	 	Rennesøy	 	423	 	Fosnes	 	
16	 	Åseral	 	424	 	Solund	 	
17	 	Bergen	 	425	 	Bindal	 	
18	 	Kristiansand	 	426	 	Beiarn	 	
19	 	Randaberg	 	427	 	Engerdal	 	
20	 	Sørum	 	428	 	Loppa	 	
 
Den gjennomsnittlige årlige b	efolkningsveksten 	de siste tre år	 var 	høyest i 	vintersport	-	
kommunen Hemsedal	 med 2,9 prosent	, mens Loppa hadde en befolkningsnedgang på 	
nesten 4 prosent, se 	Figur 	4.9. Den interne flyttingen, som er null for landet som helhet, 	
viser størst fraflytting i 	Hattfjelldal 	på 	11 	prosent, og høyest innflytting i 	Hu	rdal	, som er 	
den minste kommunen i Akershus	, på 	3,5	 prosent. 	 Endringer i drift 	i enkeltvirksomheter 	
kan gi store utslag i bosettingen	 i små kommuner	. 	
Figur 	4.10	 viser stor grad av samvariasjon mellom 	enkeltindikatorene innenfor 	
demografi	. Ås	 er rangert høyt på alle fire og Lo	m, som	 rangeres relativt 	lavt	 på alle, 	har 	
negativ befolkningsvekst	, få unge i forhold til eldre og høy forventet vekst i den eldre del 	
av befolkningen i de neste 20 år. 	Østre Toten	 er et eksempel på en kommune som ligger 	
nær landsgjennomsnittet på alle demografiindikatorene.

NHOs KommuneNM 2016	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	4.9 Demografi	-indikatoren	e, 	2015	 	
Befolkningsvekst, prosent	 	Unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken, prosent	 	
 	 	
Netto innflytting, 	prosent	 	Aldring	, prosent	 	
 	 	
 	
 	
 
 	
Figur 	4.10	 Demografi, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	29	
 	 	
4.4	 Kompetanse	 	
Kompetanseindikatorene dekker utdanningsnivået blant sysselsatte i kommunene	 	
innenfor 	tre utdanningsgrupper	. 	Indikatorene 	omfatter 	andelen med universitets	-	
utdanning 	over	 fire	 år, og andelen med teknisk/naturvitenskapelig utdanning 	opptil	 4 år. 	
I tillegg 	er tilgang på	 fagutdann	ede	 viktig 	for næringslivet. 	 	
Listen 	over de 20 høyest rangerte 	preges av kommuner med 	høy andel 	
kompetansearbeidsplasser	, både små kommuner med enkelt	virksomheter 	med 	høy	 	
kompetanse	 	(for eksempel Sunndal og Kongsberg) 	og storbye	r 	med 	
utdanningsinstitusjoner	. Leikanger	 kommer best ut med 	nest 	høyest andel 	med teknisk 	
og naturvitenskapelig utdanning og høy andel med minst fire års høyere utdanning	. 	
Leikanger er 	en relativt 	liten kommune	, men 	har store kompetansearbeidsplasser som 	
fylkesadministrasjon	 og Statens Vegvesen	. Halvparten av kommunene ligger på 	
Vestland	et.	 	
De 20 kommunene som er lavest rangert er gjennomgående små kommuner med 
næringsvirk	somhet i stor grad knyttet til primærnæringene. 	Disse kommunene ligger 	
typisk på indre Østlandet, med seks 	mindre innlandskommuner i 	Østfold	 (Aremark, 	
Rømskog, Skiptvedt	, Hobøl, Trøgstad og Våler	), og i de nordligste fylkene	. 	
Tabell 	4.7 	Kompetanse: 	Høyest og lavest rangerte kommune	r, 2015	 	
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert	 	
1 	Leikanger	 	409	 	Våler (Østf.)	 	
2 	Sola	 	410	 	Søndre Land	 	
3 	Kongsberg	 	411	 	Berlevåg	 	
4 	Bærum	 	412	 	Hurdal	 	
5 	Trondheim	 	413	 	Båtsfjord	 	
6 	Stavanger	 	414	 	Trøgstad	 	
7 	Oslo kommune	 	415	 	Siljan	 	
8 	Sunndal	 	416	 	Svelvik	 	
9 	Ås	 	417	 	Hobøl	 	
10	 	Ulstein	 	418	 	Naustdal	 	
11	 	Bergen	 	419	 	Skiptvet	 	
12	 	Årdal	 	420	 	Torsken	 	
13	 	Horten	 	421	 	Røst	 	
14	 	Kristiansand	 	422	 	Karlsøy	 	
15	 	Porsgrunn	 	423	 	Værøy	 	
16	 	Stord	 	424	 	Rømskog	 	
17	 	Åseral	 	425	 	Kvæfjord	 	
18	 	Austevoll	 	426	 	Aremark	 	
19	 	Molde	 	427	 	Gamvik	 	
20	 	Modalen	 	428	 	Moskenes	 	
 
Som vist i 	Figur 	4.11	, har Bærum høyest 	andel 	sysselsatte 	med høyere utdanning over 	
4 år, 	på	 21	 prosent	, over det doble av l	andsgjennomsnittet. Andelen med beståtte fag	-	
prøver er 11 prosent 	for 	landsgjennomsnittet	, med høyest andel 	for	 Kvitøy	. Kongsberg, 	
med sitt sterke teknologimiljø, har høyest andel med teknisk og naturvitenskapelig 
utdanning. 	Figur 	4.12	 utt	rykker at 	kommuner med høyt andel teknisk naturvitenskapelig 	
utdanning 	kan ha 	lav andel med fagprøver, jamfør Jondal	 og Leikanger, og omvendt for 	
Surnadal	.

NHOs KommuneNM 2016	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	4.11	 Kompetanse	-indikatorene	, 2015	 	
Andel 	sysselsatte med minst fire års høyere 	
utdanning, prosent	 	Andel sysselsatte med bestått fagprøve, prosent	 	
 	 	
Andel sysselsatte med teknisk og 
naturvitenskapelig utdanning, prosent	 	 	
 	
 	
 	
 
Figur 	4.12	 Kompetanse, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	31	
 	 	
4.5	 Kommuneøkonomi	 	
Indikatorene for kommuneøkonomi omfatter kommunenes administrasjons	utgifter per 	
innbygger og eiendomsskatt på næringseiendom (annen eiendom). Videre omfattes 
kommuneinntekter (inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue, andre salgs	- og 	
leieinntekter) i forhold til driftsutgifter. 	Rammetilskuddet er ikke inkludert.	 Kjøp av private 	
tjenester anses som en positiv 	drivkraft	 for nærings	livet.	 Kommunal 	betalingsevne måles 	
ved arbeidskapital i prosent av brutto drifts	inntekter. 	 	
Alle 	de 20 kommunene	 som rangeres høyest ligger 	i det sentrale østlandsområdet og i 	
Rogaland	 og Hordaland	, med	 Trondheim 	og Haram som unntak	, se 	Tabell 	4.8. De 	
største byene inngår her, og de høyest rangerte 	kommunene 	preges 	ellers av 	at de er	 	
store 	og folketette	, eller har 	tilknytning til oljevirksomheten	. Det er likevel stor var	iasjon i 	
enkelt	indikatorene for kommunene. Mange kommer høyt opp i rangeringen siden de ikke 	
har eiendomsskatt	, selv om disse har 	høye administrasjonsutgifter	 (som 	Asker og 	
Bærum	) eller lav kommunal betalingsevne (som Oslo og Bergen)	. Austevoll rangeres 	
høyest først og fremst på grunn av at kommunen har 	størst 	andel kjøp av private 	
tjenester	. 	
Mange kraftkommuner med 	svært 	god økonomi 	målt i betalingsevne og 	
kommunei	nntekter 	rangeres lavt siden de har eiendomsskatt	. Blant disse er Bykle og 	
Sirdal, som rangeres blant de 20 laveste. 	Kraftkommunene har 	også 	svakere insentiver 	
til å holde administrasjonsutgiftene lave.	 Ellers 	dominerer kommuner i de nordligste 	
fylkene bla	nt dem som 	rangeres	 lavest. 	 	
Tabell 	4.8 	Kommuneøkonomi: 	Høyest og lavest rangerte kommune	r, 2015	 	
Rang	 	Høyest rangert	 	Rang	 	Lavest rangert	 	
1 	Austevoll	 	409	 	Kvænangen	 	
2 	Asker	 	410	 	Loppa	 	
3 	Oslo kommune	 	411	 	Torsken	 	
4 	Bærum	 	412	 	Sirdal	 	
5 	Lier	 	413	 	Træna	 	
6 	Bergen	 	414	 	Rødøy	 	
7 	Stavanger	 	415	 	Fedje	 	
8 	Nittedal	 	416	 	Sørfold	 	
9 	Ullensaker	 	417	 	Nesseby	 	
10	 	Røyken	 	418	 	Tjeldsund	 	
11	 	Sandefjord	 	419	 	Fosnes	 	
12	 	Sola	 	420	 	Namsskogan	 	
13	 	Askøy	 	421	 	Tysfjord	 	
14	 	Tjøme	 	422	 	Røyrvik	 	
15	 	Haram	 	423	 	Vevelstad	 	
16	 	Sandnes	 	424	 	Bykle	 	
17	 	Gjerdrum	 	425	 	Utsira	 	
18	 	Trondheim	 	426	 	Tydal	 	
19	 	Os (Hord.)	 	427	 	Eidfjord	 	
20	 	Vestby	 	428	 	Modalen	 	
 
Som vist 	i Figur 	4.13	, er det meget stor variasjon i kommunale administrasjonsutgifter 	
per innbygger	, fra 19	83	 kroner i 	Oslo	 til 	over 30	 000 kroner i Utsira	. Gjennomsnittet er 	
3500 kroner. 	Det er også stor variasj	on i eiendomsskatten, med 	84	 kommuner 	uten 	skatt	, 	
til kraftkommunene 	og petroleumskommunene 	som tar inn mest, 	som Modalen,

NHOs KommuneNM 2016	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
Øygarden, Aukra og	 Eidfjord med 	over 100	 000 	kroner 	per sysselsatt. Kommunal 	
betalingsevne varierer også sterkt, 	der	 Tysnes 	har 	negativ arbeidskapital til Jondal med 	
høyest arbeidskapital 	ifht	. brutto driftsinntekter. 	Figur 	4.14	 gjenspeiler at 	det er	 relativt 	
liten sam	menheng	 mellom de ulike indikatorene innenfor 	kommuneøkonomi	. K	ommuner 	
med høye ressursbaserte inntekter (petroleum og vannkraft) høster inntekte	r gjennom 	
eiendomsskatt, som anses som en negativ indikator for næringslivet for kommunene 
generelt	. 	
 
Figur 	4.13	 Kommuneøkonomi	-indikatorene	, 2015	 	
Kommunale administrasjonsutgifter	, kroner	 	Eiendomsskatt, kroner	 	
 	 	
Kommuneinntekter i forhold til utgifter, prosent	 	Kommunen	es kjøp av private tjenester	, prosent	 	
 	
 	
Kommunal 	betalingsevne	, prosent

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	33	
 	 	
Figur 	4.14	 Kommuneøkonomi, rang 1, 107, 214, 321, 428

NHOs KommuneNM 2016	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
4.6	 Endringer i kommunene 	siden 	2010	 	
For de kommunene som rangeres høyest og lavest har det vært små endringer 	fra 	2010	 	
til 	2015	 (Tabell 	4.10	), mens 	det er mange eksempler på store bevegelser for de 	
mellomliggende kommunene, se	 Tabell 	4.9. 	
Tabell 	4.9 	Kommuner med størst endringer i perioden 	2010	-2015	 	
 	Endring i rangering 	2010	-2015	 	Rangering 	2015	 	
 	TOTAL
- 	
indik
ator
 	
Næringsliv
 	
Arbeids
-	
marked
 	
Demografi
 	
Kompe
-	
tanse
 	
Komm
une
- 	
økonomi
 	
TOTAL
-	
indikator
 	
indik
 	
Næringsliv 
 	
Arbeids
-	
marked
 	
Demografi
 	
Kompe
-	
tanse
 	
Komm
une
- 	
økonomi
 	
Mest fremgang	 	 	 	 	 	 	 	
Jondal	 	130	 	-193	 	12 	265	 	43 	310	 	172	 	376	 	196	 	95 	214	 	34 	
Aukra	 	104	 	167	 	-96 	112	 	91 	-19 	100	 	49 	181	 	63 	148	 	320	 	
Gulen	 	100	 	-72 	51 	228	 	37 	-59 	83 	152	 	39 	127	 	86 	275	 	
Bardu	 	97 	-9 	44 	262	 	-87 	113	 	221	 	416	 	143	 	57 	203	 	218	 	
Flå	 	95 	197	 	-9 	183	 	-57 	-77 	121	 	47 	152	 	119	 	259	 	181	 	
Osterøy	 	93 	40 	114	 	48 	48 	45 	150	 	195	 	165	 	88 	255	 	192	 	
Hurdal	 	90 	98 	-2 	170	 	-3 	59 	220	 	160	 	271	 	87 	412	 	170	 	
Naustdal	 	85 	30 	66 	138	 	-23 	41 	256	 	380	 	107	 	84 	418	 	239	 	
Vang	 	83 	144	 	12 	72 	36 	-29 	244	 	200	 	86 	327	 	158	 	366	 	
Tysnes	 	83 	91 	-121	 	100	 	94 	89 	208	 	85 	259	 	281	 	115	 	245	 	
Mest tilbakegang	 	 	 	 	 	 	 	
Lardal	 	-94 	-141	 	-36 	-76 	-40 	-59 	229	 	235	 	164	 	272	 	270	 	168	 	
Bjerkreim	 	-95 	18 	-46 	-142	 	-115	 	81 	146	 	129	 	75 	152	 	327	 	174	 	
Årdal	 	-112	 	-250	 	66 	-72 	-5 	-75 	171	 	311	 	101	 	383	 	12 	188	 	
Tydal	 	-114	 	135	 	-106	 	-241	 	-71 	-4 	328	 	154	 	195	 	322	 	163	 	426	 	
Hjelmeland	 	-123	 	13 	-61 	-161	 	5 	-22 	203	 	55 	71 	374	 	144	 	296	 	
Sandøy	 	-126	 	-155	 	-19 	-122	 	21 	-95 	223	 	374	 	66 	373	 	51 	195	 	
Granvin	 	-130	 	-116	 	-72 	-114	 	-22 	-170	 	359	 	361	 	176	 	376	 	295	 	376	 	
Austrheim	 	-131	 	-167	 	-54 	-108	 	27 	-68 	218	 	298	 	78 	241	 	187	 	289	 	
Utsira	 	-137	 	-222	 	22 	-229	 	-2 	-2 	357	 	340	 	19 	416	 	175	 	425	 	
Stordal	 	-180	 	-56 	-104	 	-251	 	63 	-113	 	320	 	379	 	127	 	380	 	188	 	298	 	
 
Jondal	, som gikk mest fram, flyttet 1	30 plasser i forhold til 2010	. Grunnen var stor 	
framgang i demografiske faktorer (netto innflytting, flere yngre) og bedret 
kommuneøkonomi. Samtidig hadde Jondal langt færre nyetableringer i 2015 enn i 2010. 
Framgangen i Aukra henger først og fremst sammen med økt netto innflytting, som kan 
knyttes opp til at ilandsføringsanlegget for Ormen	-Lange feltet ble lagt på Aukra.	 	
Kommu	ner på sørvestlandet dominerer listen av de som har gått mest tilbake. 	Stordal	, 	
som gikk mest tilbake	 med	 180	 plasser	 hadde tilsvarende negativ demografisk utvikling 	
og økning i sykefraværet	. Vi ser også kommuner i Rogaland blant de som har gått mest 	
tilba	ke, som Bjerkreim og Hjelmeland. 	Det er 	generelt s	må kommuner	, som er følsomme 	
for endringer i enkeltnæringer,	 som har flyttet seg mest i beg	ge retninger.	 Den viktigste 	
årsaken	 til tilbakegangen er i første rekke svak	 eller negativ	 befolkningsvekst	.

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	35	
 	 	
Tabell 	4.10	 viser endringer i rangering for de 20 høyest og 20 lavest rangerte 	
kommunene	, jamfør	 Tabell 	4.1. Hovedbildet er at det har vært lite bevegelse i de høyest 	
rangerte, mens det er større bevegelse i de lavest rangerte kommunene. De lavest 
rangerte kommunene 	har 	generelt 	lite	n befolkning	 (se 	også kapittel 	5), og da 	skal det 	
små endringer til før 	for eksempel 	kompetansenivå, demografi	sk sammensetning	 og 	
kommuneøkonomiindikatorer	 endres. De høyest rang	erte kom	munene er byer og andre 	
store kommuner, der små endringer i større grad utjevnes innenfor kommunen. 	 	
Austevoll og Sogndal har gått merkbart fram. Austevoll 	ligger nær arbeidsmarkedet i 	
Bergen, og har i perioden siden 2010 	gått fra negativ til 	positiv netto innflytting	. I tillegg 	
har økt	e kommunale kjøp av private tjenester	 flyttet kommunen opp i rangeringen. 	 	
Tabell 	4.10	 	Endringer i rang i perioden 	2010	-2015	 	
De 	20 høyest rangerte kommunene i 201	5 	De 20 lavest rangerte kommunene i 2015	 	
 	Endring	 	 	Endring	 	
Sola	 	0 	Ibestad	 	8 	
Bærum	 	0 	Leka	 	6 	
Oslo kommune	 	1 	Karlsøy	 	-13	 	
Asker	 	-1 	Hasvik	 	-18	 	
Stavanger	 	0 	Storfjord	 	0 	
Austevoll	 	17	 	Tjeldsund	 	10	 	
Trondheim	 	1 	Dyrøy	 	-19	 	
Ås	 	2 	Tysfjord	 	-11	 	
Sandnes	 	-3 	Kvalsund	 	11	 	
Bergen	 	-1 	Kvæfjord	 	-6 	
Ullensaker	 	-4 	Lebesby	 	-4 	
Kongsberg	 	-1 	Vevelstad	 	-9 	
Fjell	 	5 	Engerdal	 	-18	 	
Lier	 	2 	Fosnes	 	-21	 	
Sogndal	 	13	 	Torsken	 	4 	
Skedsmo	 	1 	Bø (Nordl.)	 	-14	 	
Kristiansand	 	-2 	Kåfjord	 	-2 	
Klepp	 	2 	Ballangen	 	-26	 	
Ulstein	 	-7 	Bindal	 	-8 	
Leikanger	 	-1 	Loppa	 	-2

NHOs KommuneNM 2016	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
5.	 Hvilken betydning har k	ommunestørrelse	n?	 	
Inntrykket fra kommunegjennomgangen i kapittel 	4 er at de små kommunene kommer 	
jevnt over dårligere ut enn de store kommunene. 	Også i diskusjonen om kommune	-	
sammenslåing løftes innbyggerstørrelsen fram som en positiv faktor for vekst og 
utv	ikling. 	 	
Regresjonsanalyser 	er benyttet 	for å 	se 	nærmere 	på 	sammenheng	er mellom 	
kommunestørrelsen og hvordan kommunene kommer ut på de forskjellige indikatorene. 
De	 aller største 	kommunene også har høy befolkningskonsentrasjon, og mange av de 	
positive eff	ektene kan tenkes forklart nettopp av at befolkningen er konsentrert. For 	
eksempel kan unge 	trekkes 	mot sentra med 	et bedre utviklet aktivitets	- og kulturtilbud	, 	
slik at det er befolkningstettheten snarere enn kommunestørrelsen som gjør at aldringen 
er lav	ere i større kommuner. Videre kan kommunene være rimeligere å drifte når 	
innbyggerne er konsentrert	 i mindre områder. I regresjonsanalysene korrigerer 	vi 	derfor 	
også for sentralitet	1, målt som andel 	av innbyggerne 	som bor i tettbygde strøk	. 	
Regresjonsanalysene inneholder dermed de to forklaringsvariablene befo	lkning og 	
sentralitet. 	 	
Vi konsentrerer analysen om kommuner med færre enn 30	 000 innbyggere. 	Som vi ser 	
i Tabell	 5.1, er det signifikante sammenhenger mellom størrelsen på kommunene med 	
under 30	 000 innbyggere og de aller fleste indikatorene. Sentralitet har også betydning, 	
isolert fra folketallet. I tolkningene er det viktig å husk	e at selv om sammenhengene er 	
signifikante	, sier de ikke 	noe om årsakssammenhenger. 	 	
Analysen viser at det er 	samvariasjon	 mellom f	olketallet	 og 	de demografiske 	
indikatorene og for kommuneøkonomien. De store sentrale kommunene 	vokser i 	
innbyggertall	. Det s	er vi ved at befolkningsveksten øker 	både 	med folketallet og 	med 	
sentralitet. Det er også flere unge i forhold til eldre i store og sentrale kommuner. 	 	
Analysen viser at utgiftene 	til administrasjon 	er lavere i større kommuner,	 uavhengig av 	
hvor tettbygde 	disse er	. Tilsvarende har mindre sentrale kommuner høyere tendens til å 	
pålegge eiendomsskatt. Kommuneinntektene og kommunenes kjøp av private tjenester 
har en positiv sammenheng med folketallet, og disse indikatorene er også høyere i 
sentrale kommuner. De	t synes ikke å være en sammenheng mellom betalingsevnen og 	
kommunestørrelsen for kommuner med folketall lavere enn 30	 000.	 	
Det er også en signifikant 	positiv 	sammenheng mellom 	kommunestørrelse 	og 	både 	
utdanningsnivå over fire år og teknisk og naturvitenska	pelig utdanning	. 	For 	
fagprøveutdannede er det ingen signifikant sammenheng med folketallet, men det er 
flere med denne typen utdanning i mindre sentrale strøk.	 	
Inntektsnivået og graden av privat sysselsetting er høyere i større kommuner, og også 
signifikant høyere med i tettbygde kommuner. Næringslivsvariasjonen er også høyere i 
større kommuner. Vi finner imidlertid ingen signifikant sam	variasjon	 	mellom 	
kommunestørrelse og nyetableringer. 	 	
Det er svakere sam	variasjon	 	mellom kommunestørrelse og arb	eidsmarkeds	-	
indikatorene. Bare arbeidsmarkedsintegrasjonen er positivt korrelert med 
 	 	 	
1 En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og 
avstanden mello	m husene skal normalt ikke overstige 50 meter (kilde: SSB).

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	37	
 	 	
befolkningsstørrelsen, mens det er flere registrerte arbeidsledige i sentrale strøk, og flere 
uføre. Sysselsettingsandel og sykefravær er uavhengig av både folketall og se	ntralitet. 	 	
Tabell 	5.1 	Signifikanstest for folketall, sentralitet og indikatorer	 	
Indikator	 	Folketall	 	Sentralitet	 	
Næringsvariasjon	 	0,003(	+) 	0,389	 	
Nyetableringer	 	0,170	 	0,195	 	
Inntektsnivå	 	0,000(	++	) 	0,006(	++	) 	
Privat sysselsetting	 	0,000(	++	) 	0,734	 	
Sysselsettingsandel	 	0,700	 	0,914	 	
Sykefravær	 	0,303	 	0,480	 	
Uføre	 	0,043	 	0,010(	+) 	
Arbeidsledige	 	0,594	 	0,000(	++	)1) 	
Arbeidsmarkedsintegrasjon	 	0,000(	++	) 	0,701	 	
Befolkningsvekst	 	0,000(	++	) 	 	
Unge i forhold til eldre	 	0,000(++)	 	0,000(++)	 	
Netto innflytting	 	0,000(	++	) 	0,017(	+)2) 	
Aldring	 	0,000(++)	 	0,000(++)	 	
Minst 4 år høyere utdanning	 	0,000(	++	) 	0,003(	++	) 	
Fagprøver	 	 0,848	 	0,004(	++	)2) 	
Teknisk naturvitenskapelig utd.	 	0,000(	++	) 	0,052	 	
Administrasjonsutgifter	 	0,000(	++	) 	0,001(	++	) 	
Eiendomsskatt	 	0,003(	++	) 	0,423	 	
Kommuneinntekter	 	0,000(++)	 	0,000(++)	 	
Private tjenester	 	0,000(	++	) 	0,004(	++	) 	
Betalingsevne	 	0,547	 	0,084	 	
++: signifikansnivå < 0,01: mindre enn 1 prosent sannsynlig at det ikke er sammenheng mellom 
folketall/sentralitet og indikatoren	 	
+: signifikansnivå < 0,05	 	
Andre: signifikansnivå >0,05	 	
1) 	Posit	iv sammenheng	 (mellom sentralitet og arbeidsledighet)	 	
2) Nega	tiv sammenheng	 (mellom sentralitet og indikatorene netto innflytting og fagprøveutdannede)

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	39	
 	 	
6.	 Har forskjellene mellom kommunene økt?	 	
Som vist i stolpediagrammene	 i kapittel	 4, er det stor spredning i indikatorverdiene 	
mellom 	de 	hø	yest og lavest rangerte kommunene	. I dette avsnittet ser vi nærmere på 	
om forskjellene mellom 	alle	 kommunene har blitt større over tid, eller om det er blitt mer 	
likhet mellom kommunene. 	 	
6.1	 Forskjell	er	 mellom høyest og lavest rangerte kommuner	 	
Sammenligning av 	høyeste og laveste rangerte kommune	r gir en oversikt over 	
variasjonsområdet for indikatorene	. Tabell 	6.1 viser 	de høyeste og laveste verdiene for 	
alle ind	ikatorene for årene 	2010	 og 	2015	. 	
Videre viser tabellen endringer i differansen mellom 	høyeste og laveste verdi.	1 Endringer 	
i dette målet viser om det er blitt større avstand mellom høyeste og laveste verdi 	i 	
periodene 2011	-2013 og 2013	-2015	. For verdier høyere enn 1,0 er det blitt større 	
forskjell mellom høyeste og laveste verdi, og omvendt	 for verdier lavere enn 1,0, se 	
høyre	 kolonne. 	 	
Som vi ser av tabellen, 	ble variasjonsområdet for de fleste indikatorene mindre over 	
perioden 201	3-201	5. Dette gjaldt for uførandeler, arbeidsledighet og sysselsettings	-	
andelene, og for alle utdanningsindikat	orene. Det ble også mindre	 forskjeller mellom 	
høyest og 	lavest rangerte for kommuneinntekter og kommunal betalingsevne. For 	
næringslivsindikatorene økte imidlertid forskjellen	e, med større forskjeller 	mellom 	
høyeste og laveste gjennomsnittlige 	inntektsnivå	 og antallet nyetableringer. 	 	
Bildet 	var 	noenlunde det samme for 	foregående	 toårsperiode, fra 201	1 til 201	3. 	
Variasjonsområdet for 	næringslivsindikatorene økte	 også i denne perioden	, og 	det ble 	
mindre spenn i 	arbeidsmarkedsindikatorene og utdanningsnivået	 i kommunene	. 	
Variasjonsområdet for befolkningsindikatorene ble også mindre. Imidlertid 	økte 	
forskjellen mellom beste og dårligste 	kommunal	e betalingsevne 	i denne perioden, mens 	
den altså ble mindre fra 2013 til 2015. 	 	
Denne målestokken gir en intuitiv oversikt 	over endringer i størrelsen på 	
variasjonsområdet for de enkelte indikatorene	, men det er viktig å merke seg at den kun 	
gjengir de to kommunene som befinner seg helt i ytterpunktet av fordelingen. Den sier 
ingen	tin	g om de mellomliggende kommunene, og dersom ytterpunktene representerer 	
ekstreme avvik, kan denne informasjonen alene gi feilaktig inntrykk av endringer i 
forskjeller mellom kommunene. 	I neste avsnitt ser vi	 ikke bare på de to kommunene med 	
høyeste og lave	ste verdi, men på alle kommunene i	 hele datasettet.	 	
 	 	 	
1 Denne er beregnet som 	[(������������,������−������������,������)/������������̅] / [	(������������,������−2−������������,������−2)/������������−2	̅̅̅̅̅̅], der 	xH og 	xH er indikatorens 	
hhv høyeste og laveste verdi og 	������̅ er gjennomsnittsverdien for alle kommunene.

NHOs KommuneNM 2016	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	6.1 	Høyest og lavest rangerte kommuner	*, 2010	 og 	2015	 	
 Indikator	 	 	Høyest	 verdi	 	Lavest	 verdi	 	Endring 	 	2011	-2013	 	Endring 	 	2013	-2015	 	
Næringslivs	variasjon	 	2010	 	0,92	 	0,68	 	1,07	 	0,99	 	
 	2015	 	0,92	 	0,68	 	 	 	
Nyetableringer	 	2010	 	30 	1 	1,05	 	1,14	 	
 	2015	 	35 	0 	 	 	
Inntektsnivå, kroner	 	2010	 	465	 600	 	257 500	 	1,00	 	1,11	 	
 	2015	 	587	 700	 	295 900	 	 	 	
Privat sysselsetting, prosent	 	2010	 	87 	27 	1,04 	1,04	 	
 	 2015	 	88 	30 	 	 	
Sysselsettingsandel, prosent	 	2010	 	118	 	25 	1,17 	0,92	 	
 	2015	 	132	 	25 	 	 	
Sykefravær, prosent	 	2010	 	10,5	 	2,8	 	0,89	 	1,0	9 	
 	2015	 	11,1	 	3,1	 	 	 	
Uføre, prosent	 	2010	 	13,7	 	2,4	 	0,89 	0,94 	
 	2015	 	12,6	 	2,6	 	 	 	
Arbeidsledige, prosent	 	2010	 	9,3	 	0,0	 	0,77	 	0,79	 	
 	2015	 	8,6	 	0,0	 	 	 	
Arbeidsmarkedsint., prosent	 	2010	 	137	 	12 	0,95 	1,0	2 	
 	2015	 	138	 	11 	 	 	
Befolkningsvekst, prosent	 	2010	 	3,8	 	-4,0	 	0,97	 	1,25	 	
 	2015	 	2,9	 	-3,9	 	 	 	
Unge i forhold til eldre, prosent	 	2010	 	186	 	29 	0,85 	1,00	 	
 	2015	 	184	 	53 	 	 	
Netto innflytting, prosent	 	2010	 	3,2	 	-3,5	 	 	 	
 	2015	 	3,5	 	-10,8	 	 	 	
Aldring, prosent	 	2010	 	28 	5 	0,9	7 	0,9	7 	
 	2015	 	30 	7 	 	 	
Minst 4 år høyere utd., prosent	 	2010	 	17 	0,5	 	0,98	 	0,94 	
 	2015	 	21 	1,1	 	 	 	
Fagprøveutdanning, prosent	 	2010	 	26 	3 	1,18	 	0,90	 	
 	2015	 	28 	3 	 	 	
Tekn. nat.vit. utd., prosent	 	2010	 	10 	0 	0,96	 	0,99	 	
 	2015	 	11 	0 	 	 	
Kommunale adm.utgifter, kr	 	2010	 	23 069	 	1750	 	1,19 	1,13	 	
 	2015	 	30 205	 	1983	 	 	 	
Eiendomsskatt, kr	 	2010	 	110	 184	 	0 	1,06	 	0,90	 	
 	2015	 	134	 405	 	0 	 	 	
Kommuneinnt./utgifter, prosent	 	2010	 	82 	21 	1,05	 	0,84	 	
 	2015	 	79 	21 	 	 	
Kjøp av priv. tjenester, prosent	 	2010	 	13 	0 	0,91	 	1,67	 	
 	2015	 	34 	0 	 	 	
Komm. betalingsevne, prosent	 	2010	 	145	 	-49 	1,82 	0,68	 	
 	2015	 	246	 	-21 	 	 	
*: Kommunenavnene med høyest og lavest verdi framgår 	av 	søylefigurene i kapittel 	4. 	
**: Forklaring av indikatorene: se kapittel 	2.

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	41	
 	 	
6.2	 Variasjonen i hele kommunesettet	 	
For å illustrere	 hvordan forskjellene 	i hele massen av kommuner har utviklet seg over 	
tid, ser vi på endringer i det relative standardavviket fra 	2010	 til 	2015	. Standard	avviket 	
er et uttrykk for variasjonen i indikatorverdiene for alle kommunene.	1 For indikatorer der 	
ver	dien er større enn 1,00 	har	 forskjellene mellom kommunene økt fra 	2010	 til 	2015	, 	
jamfør den røde streken i 	Figur 	6.1. Det vil si at den gjennomsnittlige forskjellen mellom 	
hele massen av kommuner og gjennomsnittsverdien av indikatorene er blitt større. Når 
verdien er lavere enn 1,00, er det blitt mindre for	skjeller mellom kommunene.	 	
Som det framgår av 	Figur 	6.1, er spredningen mellom kommunene om lag uendret eller 	
redusert for flesteparten av	 indikatorene	. 	
Figur 	6.1 Endring i spredning fra 	2010	 til 	2015	 	
Næringsliv Arbeidsmarked Demograf	i 	Kompetanse Kommuneøkonomi	 	
 	
Innenfor 	næringslivsindikatorene	 er forskjellene i inntektsnivå mellom kommunene 	
noenlunde uendret 	fra 2010 til 2015. Det er mindre forskjeller i antallet nyetableringer og 	
i næringslivsvariasjonen. 	 	
For indikatorene innenfor 	arbeidsmarked	 er forskjellene mellom kommunene noenlunde 	
uendr	et. Det gjennomsnittlige sykefraværet og arbeidsledigheten har økt med hhv 0,35 	
og 0,20 prosentpoeng over perioden, men variasjonen i disse størrelsene mellom 
kommunene har gått noe ned.	 	
Det er mindre 	demografiske forskjeller	 mellom kommunene, målt i netto	 innflytting 	
mellom kommunene og unge i forhold til eldre. Men det er blitt vesentlig større forskjeller 
i befolkningsveksten mellom kommunene over perioden 2010	-2015.	 	
Det er også mindre forskjeller i kommunenes 	utdanningsnivå	. På landsbasis har det vært 	
en økning på 35 prosent for sysselsatte med mer enn fire års høyere utdanning. 
Utdanningsnivået har økt 	også for de andre utdanningsgruppene i perioden. 	
Nivåøkningen har vært størst i de kommunene som har lavest utdanningsnivå, og 
spesielt for 	de med høyere	 utdanning. 	 	
 	 	 	
1 Standardavviket 	S er kvadratroten av variansen, dvs. 	S=[	√1/������∑	(������������−������)2]	������	, n=428. Vi normerer 	
verdiene med gjennomsnittsverdien (det relative standardavviket), 	������=	������/������, for å sammenligne 	
resultatene for ulike tidspunkt. 	Vi ser på endringer i 	standardavviket, ved å dele det relative 	
standardavviket i 2014 på det relative standardavviket i 2009.

NHOs KommuneNM 2016	 	
42	 	 	Vista Analyse	 	
For 	kommuneøkonomiindikatorene	 er det bare bruken av eiendomsskatt som har jevnet 	
seg ut 	mellom kommunene	. Siden 2010 har 47 flere kommuner innført eiendomsskatt. 	
Samtidig er det blitt større ulikhet i kommunenes betalingsevne målt i arbeidska	pital i 	
prosent av brutto driftsinntekter, selv om gjenn	omsnittlig arbeidskapital har økt for 	
kommunene samlet. Forskjeller i kjøp av private tjenester er også blitt større mellom 
kommunene. Det er også blitt noe større ulikhet i kommunale administrasjons	utgifter 	
per innbygger, og for landsgjennomsnittet har denne faktoren økt i perioden.

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	43	
 	 	
Vedlegg 1 Metode og data	 	
De fem områdene Næringsliv, Arbeidsmarked, Demografi, Kompetanse og Kommune	-	
økonomi består av tre	-fem enkeltindikatorer, se indikatoroversikten	 i Tabell 	2.1. En 	
vektet indikator er beregnet for hvert område. Enkeltindikatorene er normert på en lik 
skala (fra 0	-1), slik at de best rangerte kommunene ligger i e	ne enden av skalaen (0), og 	
de med lavest rangering i andre enden av skalaen (1). Disse normerte indikatorene er 
så veid sammen. Det er ikke åpenbart hvilke vekter som skal benyttes, og forskjellige 
typer av vekting har vært drøftet med NHO. I mangel på em	pirisk begrunnede alternativer 	
ble valget å tillegge de enkelte indikatorene innenfor hvert område lik vekt. Tilsvarende 
er den samlede indikatoren basert på områdeindikatorene, der hvert område er gitt lik 
vekt.	 	
Datagrunnlaget er hentet fra Statistikkbank	en i Statistisk sentralbyrå, med unntak av tall 	
for sysselsatte med fagutdanning som høyeste utdanning, og statistikker over uføre, som 
er hentet fra NAV. Alle tilstandsvariable for år 	t er målt ved utgangen av år 	t eller ved 	
inngangen år	 t+1	. 	
Kommuneinnde	lingen omfatter 428 kommuner. I 2012 ble 1723 Mosvik 1723 og 1729 	
Inderøy slått sammen til 	1756 Inderøy. I 2013 ble 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy slått 	
sammen til 1903 Harstad.	 For årene før sammenslåingene er verdier for de tidligere 	
kommunenumrene aggreg	ert.	 	
Data mangler for følgende indikatorer, kommuner og år:	 	
Sykefravær	: 1903 Harstad (2012, 2013)	. 	
Kommunale administrasjonsutgifter, Eiendomsskatt, 	Komm	einntekter i forhold til utgifter, 	
Kommunenes kjøp av private tjenester	: 1928 Torsken (2010, 2011). 	 	
Kommunal betalingsevne	: 1525 Stranda (2012), 1849 Hamarøy (2012), 1853 Evenes 	
(2012),	 1903 Harstad (2	012, 2013), 1928 Torsken (	2010, 2011).	 	
Datagrunnlag for i	ndikatoren	 Inntektsnivå	 er ikke tilgjengelig for 	2015	. Indikatoren	 er 	
derfor 	basert på 	tall fra 	201	4 (for 2015	) og 200	9 (for 20	10	).

NHOs KommuneNM 2016	 	
44	 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg 2 Resultater alle regioner og kommuner	 	
Tabell 	V2.1 	Resultater alle regioner, sortert etter 	rang	, 2010 og 	2015	. 	
Se indikatorforklaringer i kapittel 	2. 	
Regioner	 	TOTAL	 	Nærings	liv	 	
Arbeids	-	
marked	 	Demografi	 	
Kompe	-	
tanse	 	
Kommu	ne	
- økonomi	 	
 	2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 	
Akershus vest	 	1 	1 	1 	1 	1 	1 	11	 	9 	2 	2 	1 	1 	
Oslo	 	2 	2 	2 	2 	6 	2 	2 	1 	4 	5 	4 	3 	
Nord	-Jæren	 	3 	3 	3 	3 	2 	7 	3 	6 	5 	4 	5 	6 	
Bergen	 	4 	4 	4 	4 	25	 	24	 	5 	5 	7 	7 	10	 	4 	
Trondheim	 	5 	5 	16	 	17	 	34	 	25	 	7 	4 	3 	3 	9 	7 	
Kongsberg	 	8 	6 	34	 	51	 	5 	5 	35	 	18	 	1 	1 	40	 	37	 	
Kristiansand	 	7 	7 	6 	7 	30	 	36	 	6 	7 	9 	8 	16	 	16	 	
Jæren	 	6 	8 	10	 	11	 	4 	15	 	1 	3 	64	 	59	 	28	 	26	 	
Øvre Romerike	 	13	 	9 	8 	16	 	35	 	20	 	4 	2 	74	 	74	 	8 	5 	
Nedre Romerike	 	12	 	10	 	32	 	40	 	13	 	6 	9 	8 	61	 	62	 	7 	8 	
Sandefjord	 	10	 	11	 	5 	5 	33	 	30	 	21	 	21	 	41	 	43	 	2 	2 	
Tønsberg	 	9 	12	 	23	 	21	 	9 	11	 	24	 	26	 	14	 	17	 	3 	10	 	
Drammen	 	16	 	13	 	9 	9 	31	 	19	 	12	 	12	 	59	 	63	 	18	 	14	 	
Haugalandet	 	11	 	14	 	12	 	10	 	26	 	35	 	10	 	14	 	12	 	13	 	14	 	18	 	
Follo	 	15	 	15	 	47	 	49	 	12	 	8 	15	 	11	 	54	 	60	 	6 	12	 	
Tromsø	 	22	 	16	 	58	 	43	 	43	 	32	 	13	 	10	 	8 	10	 	34	 	27	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	14	 	17	 	7 	13	 	18	 	21	 	20	 	24	 	28	 	33	 	13	 	17	 	
Sogndal	 	20	 	18	 	62	 	63	 	3 	3 	29	 	29	 	10	 	9 	55	 	48	 	
Sunnhordaland	 	21	 	19	 	22	 	22	 	38	 	39	 	31	 	33	 	11	 	11	 	26	 	13	 	
Indre Haugalandet	 	17	 	20	 	15	 	8 	8 	10	 	33	 	50	 	13	 	12	 	51	 	56	 	
Horten	-Holmestrand	 	26	 	21	 	37	 	30	 	56	 	46	 	25	 	22	 	16	 	22	 	20	 	19	 	
Lillehammer	 	25	 	22	 	56	 	53	 	21	 	13	 	28	 	28	 	19	 	20	 	29	 	31	 	
Moss	 	34	 	23	 	24	 	20	 	49	 	42	 	26	 	13	 	60	 	64	 	19	 	15	 	
Hamar	 	31	 	24	 	45	 	52	 	37	 	23	 	36	 	36	 	35	 	36	 	12	 	11	 	
Dalane	 	19	 	25	 	18	 	12	 	22	 	45	 	19	 	30	 	44	 	47	 	30	 	25	 	
Nord	-Hordaland	 	23	 	26	 	19	 	15	 	23	 	37	 	17	 	17	 	36	 	41	 	58	 	52	 	
Romsdal	 	29	 	27	 	21	 	26	 	24	 	26	 	44	 	42	 	18	 	14	 	39	 	32	 	
Ryfylke	 	18	 	28	 	11	 	6 	14	 	38	 	14	 	20	 	67	 	67	 	44	 	35	 	
Lindesnes	-regionen	 	24	 	29	 	13	 	18	 	61	 	66	 	18	 	31	 	32	 	32	 	21	 	21	 	
Østre Agder	 	28	 	30	 	35	 	36	 	58	 	67	 	23	 	25	 	23	 	25	 	25	 	23	 	
Nedre Glomma	 	35	 	31	 	31	 	33	 	67	 	62	 	22	 	19	 	48	 	55	 	22	 	22	 	
Grenland	 	27	 	32	 	26	 	31	 	48	 	53	 	37	 	43	 	15	 	15	 	15	 	24	 	
Nordfjord	 	30	 	33	 	29	 	19	 	10	 	17	 	57	 	59	 	38	 	37	 	35	 	40	 	
Lister	-regionen	 	46	 	34	 	27	 	32	 	41	 	34	 	49	 	35	 	39	 	28	 	49	 	47	 	
Alta	 	45	 	35	 	41	 	41	 	74	 	60	 	8 	15	 	42	 	49	 	52	 	41	 	
Gjøvik	 	40	 	36	 	43	 	46	 	40	 	40	 	46	 	40	 	52	 	51	 	17	 	20	 	
Halden	 	33	 	37	 	30	 	23	 	72	 	72	 	16	 	23	 	24	 	27	 	24	 	39

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	45	
 	 	
Firda	 	36	 	38	 	42	 	29	 	20	 	16	 	50	 	52	 	31	 	29	 	50	 	64	 	
Larvik	 	37	 	39	 	25	 	27	 	57	 	47	 	40	 	47	 	66	 	66	 	11	 	9 	
Ringerike	 	43	 	40	 	39	 	28	 	46	 	49	 	34	 	32	 	56	 	58	 	41	 	33	 	
Innherredsregionen	 	47	 	41	 	65	 	60	 	42	 	48	 	47	 	37	 	17	 	19	 	36	 	34	 	
Salten	 	39	 	42	 	52	 	57	 	45	 	43	 	30	 	34	 	27	 	30	 	38	 	42	 	
Hallingdal	 	32	 	43	 	14	 	25	 	7 	4 	56	 	67	 	46	 	45	 	59	 	68	 	
Voss og Hardanger	 	42	 	44	 	44	 	39	 	15	 	22	 	60	 	58	 	21	 	21	 	61	 	49	 	
Kystfosen	 	49	 	45	 	38	 	34	 	55	 	50	 	51	 	38	 	51	 	31	 	43	 	51	 	
Hammerfest	 	63	 	46	 	63	 	35	 	53	 	55	 	32	 	16	 	50	 	40	 	75	 	70	 	
Nordmøre	 	44	 	47	 	17	 	14	 	44	 	54	 	59	 	61	 	29	 	24	 	45	 	57	 	
Midtfylke	 	41	 	48	 	36	 	38	 	36	 	33	 	48	 	53	 	68	 	68	 	23	 	29	 	
Rørosregionen	 	48	 	49	 	28	 	24	 	17	 	14	 	64	 	70	 	34	 	34	 	67	 	71	 	
Oppdalsregionen	 	52	 	50	 	54	 	37	 	47	 	44	 	39	 	48	 	57	 	48	 	48	 	58	 	
Lærdal	 	38	 	51	 	20	 	55	 	16	 	12	 	67	 	75	 	6 	6 	73	 	73	 	
Indre Østfold	 	50	 	52	 	33	 	42	 	59	 	64	 	27	 	27	 	75	 	75	 	32	 	28	 	
Nordre Helgeland	 	60	 	53	 	53	 	50	 	69	 	63	 	38	 	54	 	30	 	16	 	65	 	55	 	
Namdalskysten	 	51	 	54	 	51	 	54	 	50	 	51	 	41	 	55	 	53	 	50	 	47	 	43	 	
Tynset	 	54	 	55	 	71	 	68	 	11	 	9 	62	 	72	 	33	 	39	 	66	 	65	 	
Elverum	 	58	 	56	 	70	 	73	 	51	 	41	 	55	 	41	 	40	 	54	 	46	 	46	 	
Harstad	-regionen	 	55	 	57	 	67	 	62	 	39	 	65	 	61	 	49	 	37	 	42	 	33	 	44	 	
Midtre Helgeland	 	65	 	58	 	68	 	67	 	54	 	56	 	73	 	60	 	26	 	26	 	37	 	38	 	
Hadeland	 	53	 	59	 	46	 	45	 	52	 	58	 	42	 	46	 	72	 	72	 	27	 	30	 	
Valdres	 	59	 	60	 	40	 	47	 	28	 	27	 	76	 	74	 	47	 	38	 	56	 	50	 	
Vest	-Telemark	 	57	 	61	 	48	 	48	 	27	 	18	 	66	 	69	 	20	 	18	 	70	 	75	 	
Midt Telemark	 	62	 	62	 	55	 	61	 	65	 	57	 	53	 	45	 	55	 	56	 	63	 	63	 	
Lofoten	 	66	 	63	 	49	 	44	 	71	 	71	 	58	 	51	 	71	 	69	 	31	 	36	 	
Midt	-Troms	 	71	 	64	 	73	 	74	 	64	 	52	 	65	 	44	 	45	 	52	 	69	 	62	 	
Varanger	 	67	 	65	 	76	 	76	 	60	 	59	 	45	 	39	 	49	 	53	 	53	 	60	 	
Gudbrandsdalen	 	61	 	66	 	57	 	58	 	32	 	29	 	72	 	76	 	43	 	44	 	57	 	61	 	
Ytre Helgeland	 	64	 	67	 	61	 	65	 	63	 	61	 	52	 	66	 	58	 	46	 	62	 	53	 	
Setesdal	 	56	 	68	 	60	 	69	 	29	 	28	 	43	 	62	 	25	 	35	 	74	 	74	 	
Ofoten	 	72	 	69	 	69	 	70	 	75	 	75	 	70	 	65	 	22	 	23	 	64	 	59	 	
Sør	-Helgeland	 	69	 	70	 	75	 	71	 	62	 	68	 	54	 	56	 	62	 	57	 	60	 	67	 	
Vesterålen	 	68	 	71	 	59	 	66	 	66	 	73	 	63	 	64	 	65	 	65	 	54	 	54	 	
Kongsvinger	 	70	 	72	 	64	 	64	 	70	 	69	 	68	 	73	 	69	 	71	 	42	 	45	 	
Midt	-Finnmark	 	74	 	73	 	72	 	56	 	73	 	70	 	71	 	68	 	70	 	73	 	68	 	66	 	
Nord	-Troms	 	76	 	74	 	74	 	72	 	77	 	74	 	69	 	57	 	73	 	70	 	71	 	72	 	
Tana	 	75	 	75	 	50	 	59	 	68	 	76	 	74	 	63	 	76	 	76	 	72	 	69	 	
Indre Namdal	 	73	 	76	 	66	 	75	 	19	 	31	 	75	 	77	 	63	 	61	 	76	 	76	 	
Nordkinn	 	77	 	77	 	77	 	77	 	76	 	77	 	77	 	71	 	77	 	77	 	77	 	77

NHOs KommuneNM 2016	 	
46	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell V	2.2 	Resultater 	for 	alle kommuner, sortert alfabetisk, 	2010 og 	2015	. 	
Se indikatorforklaringer i kapittel 	2. 	
Kommuner	 	TOTAL	 	Næringsliv	 	
Arbeids	-	
marked	 	Demografi	 	
Kompe	-	
tanse	 	
Kommune	- 	
økonomi	 	
 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 2010	 2015	 	
Agdenes	 	332	 	355	 	400	 	385	 	207	 	241	 	211	 	292	 	358	 	375	 	315	 	338	 	
Alstahaug	 	222	 	197	 	194	 	249	 	312	 	332	 	234	 	240	 	89	 	59	 	218	 	123	 	
Alta	 	83	 	77	 	98	 	107	 	386	 	324	 	23	 	39	 	68	 	81	 	147	 	117	 	
Alvdal	 	134	 	108	 	255	 	259	 	76	 	23	 	142	 	209	 	157	 	87	 	176	 	226	 	
Andebu	 	146	 	115	 	104	 	113	 	146	 	120	 	74	 	38	 	378	 	371	 	126	 	191	 	
Andøy	 	278	 	326	 	322	 	315	 	308	 	382	 	324	 	316	 	84	 	206	 	226	 	203	 	
Aremark	 	340	 	406	 	334	 	402	 	170	 	340	 	313	 	382	 	423	 	426	 	259	 	263	 	
Arendal	 	71	 	91	 	126	 	109	 	273	 	337	 	106	 	170	 	45	 	42	 	58	 	51	 	
Asker	 	3 	4 	3 	6 	5 	5 	77	 	68	 	15	 	24	 	1 	2 	
Askim	 	223	 	227	 	163	 	224	 	296	 	310	 	157	 	163	 	271	 	304	 	181	 	136	 	
Askvoll	 	304	 	310	 	247	 	156	 	181	 	274	 	365	 	342	 	367	 	355	 	207	 	277	 	
Askøy	 	90	 	58	 	227	 	110	 	268	 	222	 	27	 	37	 	318	 	276	 	12	 	13	 	
Audnedal	 	164	 	205	 	372	 	393	 	153	 	158	 	101	 	155	 	138	 	104	 	89	 	184	 	
Aukra	 	204	 	100	 	216	 	49	 	85	 	181	 	175	 	63	 	239	 	148	 	301	 	320	 	
Aure	 	254	 	242	 	135	 	179	 	298	 	175	 	352	 	370	 	98	 	70	 	243	 	292	 	
Aurland	 	175	 	111	 	20	 	105	 	62	 	57	 	247	 	81	 	103	 	189	 	419	 	372	 	
Aurskog	-Høland	 	121	 	158	 	69	 	84	 	236	 	221	 	86	 	98	 	355	 	391	 	53	 	71	 	
Austevoll	 	23	 	6 	7 	3 	82	 	46	 	50	 	62	 	46	 	18	 	148	 	1 	
Austrheim	 	87	 	218	 	131	 	298	 	24	 	78	 	133	 	241	 	214	 	187	 	221	 	289	 	
Averøy	 	99	 	101	 	38	 	13	 	231	 	248	 	215	 	225	 	195	 	166	 	30	 	54	 	
Balestrand	 	234	 	325	 	226	 	204	 	36	 	147	 	280	 	393	 	227	 	232	 	366	 	393	 	
Ballangen	 	400	 	426	 	368	 	324	 	427	 	428	 	368	 	401	 	388	 	383	 	190	 	357	 	
Balsfjord	 	336	 	294	 	310	 	344	 	366	 	290	 	299	 	192	 	313	 	289	 	268	 	276	 	
Bamble	 	162	 	183	 	66	 	147	 	232	 	228	 	304	 	267	 	132	 	147	 	82	 	99	 	
Bardu	 	318	 	221	 	407	 	416	 	187	 	143	 	319	 	57	 	116	 	203	 	331	 	218	 	
Beiarn	 	393	 	405	 	355	 	401	 	355	 	303	 	407	 	426	 	322	 	303	 	346	 	175	 	
Berg	 	392	 	362	 	370	 	384	 	360	 	392	 	391	 	222	 	317	 	266	 	359	 	387	 	
Bergen	 	9 	10	 	11	 	10	 	127	 	121	 	26	 	17	 	10	 	11	 	6 	6 	
Berlevåg	 	409	 	400	 	320	 	345	 	418	 	413	 	369	 	295	 	402	 	411	 	408	 	377	 	
Bindal	 	419	 	427	 	421	 	400	 	417	 	405	 	413	 	425	 	384	 	357	 	258	 	369	 	
Birkenes	 	171	 	125	 	223	 	214	 	263	 	217	 	38	 	28	 	315	 	302	 	168	 	160	 	
Bjerkreim	 	51	 	146	 	147	 	129	 	29	 	75	 	10	 	152	 	212	 	327	 	255	 	174	 	
Bjugn	 	311	 	280	 	275	 	216	 	391	 	381	 	239	 	223	 	211	 	198	 	262	 	262	 	
Bodø	 	58	 	56	 	134	 	166	 	221	 	230	 	46	 	61	 	57	 	60	 	56	 	56	 	
Bokn	 	209	 	210	 	165	 	256	 	120	 	104	 	229	 	138	 	155	 	316	 	298	 	319	 	
Bremanger	 	303	 	306	 	252	 	238	 	250	 	206	 	372	 	365	 	259	 	193	 	224	 	360	 	
Brønnøy	 	206	 	230	 	288	 	281	 	319	 	364	 	99	 	166	 	111	 	103	 	217	 	215	 	
Bygland	 	368	 	358	 	332	 	333	 	309	 	238	 	392	 	402	 	191	 	199	 	377	 	331	 	
Bykle	 	92	 	107	 	25	 	134	 	35	 	28	 	40	 	114	 	128	 	44	 	424	 	424	 	
Bærum	 	2 	2 	1 	1 	3 	3 	76	 	66	 	4 	4 	10	 	4

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	47	
 	 	
Bø (Nordl.)	 	410	 	424	 	341	 	336	 	410	 	426	 	385	 	394	 	420	 	402	 	365	 	374	 	
Bø (Telem.)	 	111	 	40	 	209	 	171	 	155	 	150	 	67	 	3 	55	 	55	 	309	 	169	 	
Bømlo	 	55	 	73	 	37	 	34	 	150	 	218	 	112	 	168	 	71	 	89	 	71	 	65	 	
Båtsfjord	 	374	 	383	 	198	 	342	 	411	 	425	 	328	 	201	 	396	 	413	 	319	 	243	 	
Dovre	 	301	 	315	 	246	 	309	 	88	 	202	 	406	 	379	 	167	 	169	 	349	 	327	 	
Drammen	 	34	 	34	 	21	 	38	 	83	 	43	 	63	 	70	 	91	 	77	 	67	 	92	 	
Drangedal	 	370	 	361	 	326	 	355	 	372	 	388	 	279	 	257	 	375	 	351	 	353	 	287	 	
Dyrøy	 	396	 	415	 	338	 	397	 	424	 	418	 	394	 	399	 	207	 	256	 	347	 	385	 	
Dønna	 	377	 	374	 	350	 	310	 	378	 	385	 	344	 	355	 	354	 	308	 	317	 	340	 	
Eid	 	102	 	84	 	298	 	197	 	102	 	130	 	151	 	142	 	79	 	61	 	84	 	104	 	
Eide	 	199	 	247	 	173	 	180	 	186	 	140	 	140	 	268	 	369	 	332	 	98	 	230	 	
Eidfjord	 	306	 	307	 	366	 	100	 	107	 	109	 	103	 	351	 	174	 	130	 	426	 	427	 	
Eidsberg	 	133	 	177	 	106	 	159	 	198	 	229	 	79	 	120	 	326	 	331	 	85	 	106	 	
Eidskog	 	367	 	385	 	233	 	272	 	396	 	406	 	347	 	357	 	381	 	389	 	266	 	283	 	
Eidsvoll	 	139	 	118	 	149	 	213	 	322	 	249	 	48	 	34	 	363	 	380	 	20	 	25	 	
Eigersund	 	95	 	99	 	57	 	44	 	183	 	294	 	91	 	102	 	180	 	183	 	172	 	70	 	
Elverum	 	151	 	128	 	236	 	278	 	245	 	227	 	141	 	83	 	77	 	109	 	157	 	133	 	
Enebakk	 	190	 	174	 	152	 	115	 	179	 	157	 	149	 	94	 	401	 	399	 	48	 	138	 	
Engerdal	 	403	 	421	 	380	 	424	 	209	 	145	 	426	 	427	 	282	 	287	 	405	 	381	 	
Etne	 	110	 	154	 	113	 	93	 	68	 	89	 	169	 	215	 	293	 	228	 	70	 	207	 	
Etnedal	 	379	 	391	 	379	 	386	 	204	 	142	 	405	 	422	 	244	 	272	 	379	 	354	 	
Evenes	 	389	 	348	 	351	 	320	 	381	 	284	 	420	 	336	 	179	 	321	 	307	 	313	 	
Evje og Hornnes	 	132	 	217	 	191	 	305	 	171	 	188	 	126	 	183	 	107	 	179	 	188	 	200	 	
Farsund	 	202	 	145	 	47	 	167	 	283	 	220	 	309	 	178	 	188	 	136	 	136	 	96	 	
Fauske	 	286	 	286	 	303	 	295	 	346	 	339	 	306	 	249	 	172	 	215	 	170	 	204	 	
Fedje	 	378	 	399	 	428	 	426	 	175	 	182	 	371	 	362	 	85	 	216	 	374	 	415	 	
Fet	 	70	 	75	 	50	 	97	 	114	 	59	 	69	 	56	 	364	 	392	 	24	 	53	 	
Finnøy	 	79	 	98	 	203	 	69	 	27	 	53	 	17	 	79	 	336	 	354	 	251	 	214	 	
Fitjar	 	66	 	79	 	45	 	131	 	86	 	63	 	178	 	157	 	67	 	134	 	144	 	108	 	
Fjaler	 	211	 	130	 	276	 	247	 	110	 	50	 	221	 	290	 	93	 	34	 	313	 	290	 	
Fjell	 	18	 	13	 	13	 	9 	71	 	87	 	41	 	10	 	38	 	26	 	63	 	46	 	
Flakstad	 	408	 	403	 	391	 	382	 	343	 	412	 	393	 	306	 	421	 	404	 	368	 	362	 	
Flatanger	 	357	 	289	 	231	 	128	 	334	 	223	 	376	 	385	 	222	 	126	 	404	 	341	 	
Flekkefjord	 	185	 	200	 	172	 	201	 	220	 	264	 	256	 	213	 	90	 	95	 	162	 	224	 	
Flesberg	 	230	 	209	 	122	 	130	 	140	 	117	 	231	 	190	 	356	 	363	 	203	 	241	 	
Flora	 	93	 	106	 	42	 	23	 	262	 	237	 	177	 	149	 	139	 	124	 	57	 	193	 	
Flå	 	216	 	121	 	244	 	47	 	143	 	152	 	302	 	119	 	202	 	259	 	104	 	181	 	
Folldal	 	373	 	353	 	357	 	371	 	185	 	174	 	396	 	388	 	328	 	247	 	369	 	329	 	
Forsand	 	150	 	133	 	102	 	48	 	56	 	25	 	150	 	131	 	298	 	283	 	244	 	407	 	
Fosnes	 	401	 	422	 	299	 	410	 	277	 	354	 	425	 	423	 	377	 	145	 	383	 	419	 	
Fredrikstad	 	114	 	104	 	86	 	54	 	342	 	351	 	97	 	90	 	104	 	137	 	96	 	69	 	
Frogn	 	63	 	57	 	24	 	21	 	106	 	60	 	184	 	211	 	264	 	246	 	13	 	23	 	
Froland	 	208	 	243	 	241	 	211	 	325	 	400	 	18	 	50	 	360	 	387	 	240	 	194	 	
Frosta	 	326	 	281	 	374	 	334	 	332	 	234	 	217	 	160	 	370	 	335	 	196	 	303	 	
Fræna	 	198	 	190	 	109	 	123	 	197	 	203	 	210	 	216	 	304	 	326	 	133	 	100

NHOs KommuneNM 2016	 	
48	 	 	Vista Analyse	 	
Frøya	 	122	 	88	 	92	 	67	 	305	 	323	 	124	 	30	 	113	 	153	 	119	 	172	 	
Fusa	 	94	 	78	 	261	 	149	 	55	 	58	 	224	 	227	 	20	 	27	 	253	 	257	 	
Fyresdal	 	290	 	228	 	264	 	352	 	241	 	154	 	353	 	196	 	177	 	78	 	267	 	359	 	
Førde	 	26	 	25	 	185	 	122	 	15	 	17	 	44	 	67	 	24	 	22	 	134	 	148	 	
Gamvik	 	421	 	376	 	347	 	329	 	400	 	408	 	411	 	153	 	425	 	427	 	409	 	345	 	
Gaular	 	212	 	273	 	335	 	330	 	59	 	54	 	171	 	271	 	269	 	378	 	208	 	274	 	
Gausdal	 	238	 	201	 	317	 	306	 	117	 	103	 	287	 	202	 	299	 	274	 	88	 	126	 	
Gildeskål	 	372	 	301	 	353	 	254	 	380	 	375	 	354	 	313	 	240	 	105	 	358	 	332	 	
Giske	 	52	 	48	 	48	 	31	 	113	 	88	 	37	 	29	 	300	 	330	 	34	 	26	 	
Gjemnes	 	343	 	271	 	413	 	146	 	38	 	95	 	380	 	375	 	335	 	365	 	294	 	179	 	
Gjerdrum	 	44	 	61	 	71	 	81	 	50	 	42	 	21	 	124	 	362	 	340	 	23	 	17	 	
Gjerstad	 	364	 	345	 	324	 	339	 	335	 	376	 	323	 	237	 	321	 	334	 	361	 	309	 	
Gjesdal	 	33	 	41	 	59	 	63	 	40	 	90	 	2 	2 	374	 	344	 	141	 	89	 	
Gjøvik	 	75	 	70	 	145	 	173	 	166	 	138	 	135	 	107	 	81	 	85	 	46	 	61	 	
Gloppen	 	120	 	123	 	117	 	153	 	60	 	55	 	270	 	248	 	87	 	92	 	198	 	196	 	
Gol	 	67	 	67	 	76	 	59	 	42	 	15	 	192	 	299	 	52	 	46	 	189	 	246	 	
Gran	 	170	 	189	 	120	 	101	 	226	 	273	 	199	 	203	 	187	 	213	 	122	 	152	 	
Grane	 	402	 	395	 	420	 	405	 	338	 	343	 	389	 	349	 	376	 	405	 	320	 	305	 	
Granvin	 	229	 	359	 	245	 	361	 	104	 	176	 	262	 	376	 	273	 	295	 	206	 	376	 	
Gratangen	 	404	 	354	 	307	 	143	 	426	 	421	 	404	 	279	 	285	 	337	 	329	 	330	 	
Grimstad	 	41	 	33	 	27	 	60	 	229	 	242	 	54	 	11	 	59	 	66	 	59	 	30	 	
Grong	 	263	 	331	 	277	 	383	 	122	 	132	 	278	 	346	 	150	 	231	 	371	 	368	 	
Grue	 	348	 	381	 	212	 	215	 	286	 	341	 	401	 	412	 	311	 	381	 	289	 	210	 	
Gulen	 	183	 	83	 	80	 	152	 	90	 	39	 	355	 	127	 	123	 	86	 	216	 	275	 	
Hadsel	 	328	 	303	 	318	 	314	 	344	 	349	 	336	 	305	 	252	 	237	 	248	 	177	 	
Halden	 	88	 	110	 	91	 	73	 	374	 	368	 	85	 	112	 	62	 	65	 	51	 	97	 	
Halsa	 	300	 	368	 	229	 	196	 	201	 	346	 	388	 	414	 	146	 	208	 	330	 	308	 	
Hamar	 	38	 	31	 	100	 	79	 	34	 	24	 	159	 	140	 	28	 	29	 	95	 	68	 	
Hamarøy	 	351	 	293	 	305	 	233	 	363	 	285	 	298	 	229	 	280	 	196	 	355	 	404	 	
Hammerfest	 	125	 	64	 	121	 	98	 	303	 	309	 	56	 	26	 	106	 	80	 	250	 	157	 	
Haram	 	53	 	65	 	196	 	266	 	125	 	128	 	162	 	234	 	23	 	28	 	37	 	15	 	
Hareid	 	50	 	117	 	30	 	46	 	99	 	231	 	87	 	118	 	78	 	131	 	138	 	228	 	
Harstad	 	104	 	131	 	167	 	161	 	224	 	336	 	209	 	151	 	64	 	57	 	41	 	98	 	
Hasvik	 	394	 	412	 	360	 	407	 	415	 	427	 	248	 	167	 	419	 	400	 	378	 	400	 	
Hattfjelldal	 	390	 	404	 	419	 	420	 	299	 	185	 	383	 	417	 	349	 	333	 	282	 	278	 	
Haugesund	 	21	 	27	 	60	 	43	 	72	 	139	 	47	 	51	 	34	 	31	 	21	 	32	 	
Hemne	 	226	 	164	 	130	 	137	 	310	 	297	 	308	 	243	 	119	 	50	 	160	 	162	 	
Hemnes	 	381	 	351	 	312	 	350	 	403	 	302	 	263	 	328	 	319	 	251	 	410	 	336	 	
Hemsedal	 	40	 	43	 	6 	22	 	48	 	18	 	88	 	23	 	193	 	281	 	285	 	270	 	
Herøy (M. og R.)	 	112	 	132	 	16	 	15	 	242	 	280	 	172	 	210	 	205	 	240	 	128	 	73	 	
Herøy (Nordl.)	 	284	 	251	 	202	 	64	 	349	 	306	 	173	 	291	 	289	 	253	 	305	 	234	 	
Hitra	 	225	 	175	 	144	 	151	 	329	 	313	 	206	 	159	 	181	 	82	 	179	 	229	 	
Hjartdal	 	342	 	288	 	392	 	409	 	253	 	85	 	283	 	251	 	197	 	150	 	386	 	351	 	
Hjelmeland	 	80	 	203	 	68	 	55	 	10	 	71	 	213	 	374	 	149	 	144	 	274	 	296	 	
Hobøl	 	143	 	149	 	78	 	176	 	252	 	244	 	60	 	41	 	415	 	417	 	47	 	58	 	
Hof	 	270	 	224	 	210	 	234	 	240	 	180	 	274	 	162	 	365	 	395	 	135	 	135

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	49	
 	 	
Hol	 	174	 	141	 	40	 	61	 	79	 	74	 	295	 	261	 	196	 	177	 	281	 	197	 	
Hole	 	69	 	90	 	55	 	37	 	66	 	44	 	55	 	108	 	329	 	317	 	105	 	260	 	
Holmestrand	 	89	 	94	 	64	 	45	 	195	 	209	 	165	 	134	 	220	 	226	 	25	 	42	 	
Holtålen	 	349	 	317	 	381	 	377	 	282	 	190	 	315	 	301	 	250	 	292	 	342	 	306	 	
Hornindal	 	231	 	241	 	397	 	337	 	22	 	30	 	316	 	293	 	159	 	217	 	191	 	334	 	
Horten	 	77	 	53	 	208	 	198	 	292	 	235	 	115	 	110	 	14	 	13	 	153	 	125	 	
Hurdal	 	310	 	220	 	258	 	160	 	269	 	271	 	257	 	87	 	409	 	412	 	229	 	170	 	
Hurum	 	148	 	167	 	15	 	29	 	237	 	192	 	271	 	260	 	256	 	358	 	72	 	33	 	
Hvaler	 	245	 	278	 	207	 	184	 	352	 	331	 	207	 	304	 	294	 	343	 	66	 	78	 	
Hyllestad	 	339	 	290	 	403	 	293	 	121	 	168	 	416	 	398	 	170	 	72	 	194	 	285	 	
Hægebostad	 	173	 	173	 	127	 	178	 	248	 	134	 	96	 	116	 	133	 	132	 	312	 	371	 	
Høyanger	 	289	 	296	 	250	 	242	 	318	 	232	 	281	 	340	 	142	 	192	 	340	 	342	 	
Høylandet	 	354	 	380	 	333	 	399	 	132	 	256	 	358	 	360	 	372	 	298	 	380	 	383	 	
Hå	 	49	 	59	 	63	 	99	 	57	 	99	 	6 	31	 	267	 	234	 	211	 	150	 	
Ibestad	 	417	 	409	 	389	 	364	 	401	 	377	 	419	 	406	 	297	 	329	 	398	 	401	 	
Inderøy	 	281	 	266	 	287	 	203	 	157	 	292	 	312	 	255	 	254	 	265	 	275	 	219	 	
Iveland	 	249	 	341	 	359	 	412	 	347	 	333	 	3 	121	 	411	 	311	 	333	 	343	 	
Jevnaker	 	218	 	191	 	137	 	120	 	275	 	286	 	174	 	150	 	278	 	286	 	178	 	151	 	
Jondal	 	302	 	172	 	183	 	376	 	208	 	196	 	360	 	95	 	257	 	214	 	344	 	34	 	
Jølster	 	253	 	277	 	385	 	381	 	58	 	48	 	208	 	300	 	348	 	345	 	158	 	202	 	
Karasjok	 	335	 	334	 	354	 	362	 	324	 	282	 	260	 	287	 	249	 	294	 	350	 	295	 	
Karlsøy	 	398	 	411	 	315	 	372	 	406	 	386	 	384	 	389	 	416	 	422	 	306	 	367	 	
Karmøy	 	61	 	69	 	32	 	36	 	189	 	252	 	89	 	96	 	151	 	170	 	49	 	31	 	
Kautokeino	 	391	 	356	 	398	 	404	 	397	 	372	 	235	 	126	 	361	 	373	 	389	 	361	 	
Klepp	 	20	 	18	 	35	 	18	 	13	 	31	 	8 	9 	201	 	142	 	75	 	75	 	
Klæbu	 	105	 	127	 	141	 	229	 	212	 	233	 	25	 	32	 	359	 	315	 	64	 	121	 	
Kongsberg	 	11	 	12	 	83	 	119	 	46	 	38	 	137	 	92	 	2 	3 	87	 	66	 	
Kongsvinger	 	232	 	232	 	220	 	253	 	356	 	319	 	264	 	265	 	127	 	155	 	79	 	91	 	
Kragerø	 	288	 	292	 	177	 	87	 	387	 	410	 	307	 	325	 	218	 	202	 	171	 	164	 	
Kristiansand	 	15	 	17	 	12	 	17	 	136	 	199	 	28	 	18	 	17	 	14	 	78	 	49	 	
Kristiansund	 	109	 	163	 	54	 	39	 	351	 	383	 	132	 	191	 	136	 	106	 	50	 	120	 	
Krødsherad	 	160	 	222	 	46	 	96	 	174	 	170	 	205	 	314	 	295	 	306	 	145	 	139	 	
Kvalsund	 	428	 	417	 	386	 	267	 	368	 	409	 	428	 	409	 	392	 	401	 	397	 	396	 	
Kvam	 	152	 	206	 	90	 	139	 	206	 	246	 	176	 	264	 	115	 	113	 	214	 	212	 	
Kvinesdal	 	197	 	186	 	116	 	245	 	341	 	243	 	109	 	141	 	134	 	127	 	287	 	248	 	
Kvinnherad	 	187	 	196	 	138	 	132	 	300	 	318	 	246	 	280	 	108	 	120	 	103	 	72	 	
Kviteseid	 	224	 	258	 	204	 	118	 	119	 	122	 	351	 	378	 	105	 	160	 	236	 	322	 	
Kvitsøy	 	131	 	68	 	393	 	279	 	2 	4 	244	 	195	 	35	 	30	 	381	 	403	 	
Kvæfjord	 	412	 	418	 	416	 	423	 	359	 	345	 	378	 	308	 	410	 	425	 	364	 	405	 	
Kvænangen	 	425	 	408	 	411	 	414	 	425	 	411	 	410	 	339	 	274	 	263	 	421	 	409	 	
Kåfjord	 	423	 	425	 	409	 	422	 	394	 	396	 	403	 	395	 	412	 	385	 	416	 	391	 	
Lardal	 	135	 	229	 	94	 	235	 	128	 	164	 	196	 	272	 	230	 	270	 	109	 	168	 	
Larvik	 	166	 	165	 	88	 	72	 	301	 	267	 	189	 	220	 	234	 	227	 	55	 	60	 	
Lavangen	 	418	 	382	 	425	 	427	 	404	 	397	 	356	 	80	 	387	 	324	 	385	 	392	 	
Lebesby	 	415	 	419	 	417	 	395	 	413	 	423	 	292	 	369	 	389	 	350	 	411	 	408

NHOs KommuneNM 2016	 	
50	 	 	Vista Analyse	 	
Leikanger	 	19	 	20	 	377	 	415	 	6 	2 	155	 	232	 	1 	1 	125	 	190	 	
Leirfjord	 	360	 	390	 	394	 	413	 	377	 	356	 	64	 	212	 	424	 	406	 	363	 	384	 	
Leka	 	416	 	410	 	412	 	417	 	270	 	258	 	422	 	418	 	352	 	300	 	387	 	335	 	
Leksvik	 	314	 	333	 	270	 	261	 	328	 	373	 	318	 	335	 	144	 	128	 	362	 	382	 	
Lenvik	 	251	 	212	 	159	 	183	 	389	 	317	 	186	 	186	 	120	 	141	 	263	 	208	 	
Lesja	 	260	 	311	 	337	 	370	 	64	 	153	 	230	 	377	 	213	 	164	 	345	 	284	 	
Levanger	 	115	 	114	 	308	 	262	 	151	 	214	 	114	 	104	 	60	 	84	 	143	 	103	 	
Lier	 	16	 	14	 	10	 	8 	21	 	11	 	117	 	74	 	82	 	88	 	17	 	5 	
Lierne	 	330	 	352	 	187	 	236	 	159	 	166	 	402	 	403	 	235	 	243	 	376	 	390	 	
Lillehammer	 	48	 	45	 	158	 	192	 	80	 	68	 	80	 	76	 	36	 	35	 	102	 	105	 	
Lillesand	 	65	 	71	 	108	 	170	 	116	 	91	 	68	 	85	 	95	 	129	 	131	 	112	 	
Lindesnes	 	81	 	103	 	65	 	83	 	294	 	338	 	121	 	123	 	42	 	39	 	164	 	171	 	
Lindås	 	42	 	50	 	41	 	26	 	67	 	125	 	105	 	93	 	48	 	53	 	127	 	122	 	
Lom	 	191	 	261	 	230	 	219	 	77	 	161	 	300	 	321	 	247	 	241	 	80	 	242	 	
Loppa	 	426	 	428	 	408	 	408	 	421	 	335	 	421	 	428	 	379	 	352	 	401	 	410	 	
Lund	 	82	 	119	 	364	 	313	 	97	 	189	 	130	 	135	 	30	 	43	 	107	 	149	 	
Lunner	 	274	 	287	 	285	 	289	 	276	 	261	 	197	 	224	 	390	 	403	 	110	 	129	 	
Lurøy	 	319	 	308	 	186	 	260	 	295	 	316	 	273	 	333	 	301	 	176	 	403	 	333	 	
Luster	 	169	 	181	 	301	 	212	 	141	 	69	 	107	 	246	 	154	 	178	 	209	 	253	 	
Lyngdal	 	136	 	105	 	182	 	140	 	228	 	198	 	104	 	69	 	199	 	182	 	83	 	143	 	
Lyngen	 	380	 	398	 	171	 	194	 	353	 	417	 	414	 	405	 	333	 	310	 	338	 	370	 	
Lærdal	 	280	 	264	 	371	 	357	 	63	 	56	 	284	 	318	 	162	 	156	 	373	 	347	 	
Lødingen	 	375	 	396	 	286	 	335	 	367	 	359	 	412	 	419	 	305	 	222	 	235	 	328	 	
Lørenskog	 	27	 	21	 	166	 	265	 	7 	7 	102	 	24	 	141	 	114	 	7 	24	 	
Løten	 	299	 	291	 	340	 	366	 	272	 	281	 	158	 	207	 	400	 	382	 	223	 	102	 	
Malvik	 	113	 	96	 	111	 	185	 	115	 	110	 	82	 	47	 	332	 	353	 	114	 	83	 	
Mandal	 	137	 	151	 	62	 	62	 	345	 	353	 	71	 	164	 	156	 	140	 	183	 	107	 	
Marker	 	294	 	276	 	44	 	125	 	313	 	305	 	326	 	269	 	394	 	360	 	286	 	183	 	
Marnardal	 	293	 	295	 	422	 	319	 	271	 	315	 	185	 	128	 	137	 	364	 	233	 	291	 	
Masfjorden	 	262	 	297	 	376	 	351	 	84	 	129	 	168	 	317	 	160	 	117	 	388	 	397	 	
Meland	 	62	 	63	 	188	 	271	 	144	 	155	 	9 	35	 	168	 	186	 	155	 	21	 	
Meldal	 	329	 	302	 	328	 	287	 	358	 	366	 	269	 	233	 	185	 	224	 	352	 	311	 	
Melhus	 	123	 	92	 	190	 	206	 	193	 	83	 	73	 	71	 	182	 	229	 	151	 	144	 	
Meløy	 	200	 	260	 	128	 	205	 	289	 	327	 	198	 	276	 	56	 	90	 	323	 	315	 	
Meråker	 	277	 	360	 	297	 	360	 	235	 	295	 	252	 	359	 	223	 	254	 	291	 	324	 	
Midsund	 	189	 	213	 	43	 	290	 	178	 	123	 	258	 	176	 	255	 	245	 	210	 	240	 	
Midtre Gauldal	 	149	 	136	 	248	 	126	 	172	 	163	 	84	 	130	 	163	 	125	 	195	 	252	 	
Modalen	 	126	 	180	 	75	 	217	 	52	 	22	 	24	 	180	 	21	 	20	 	427	 	428	 	
Modum	 	172	 	202	 	162	 	191	 	217	 	201	 	183	 	217	 	225	 	267	 	74	 	127	 	
Molde	 	35	 	26	 	53	 	52	 	81	 	62	 	128	 	105	 	16	 	19	 	123	 	57	 	
Moskenes	 	383	 	330	 	242	 	71	 	419	 	260	 	370	 	396	 	427	 	428	 	106	 	82	 	
Moss	 	98	 	74	 	73	 	65	 	234	 	225	 	152	 	99	 	118	 	138	 	81	 	37	 	
Målselv	 	107	 	109	 	295	 	354	 	200	 	184	 	212	 	82	 	40	 	52	 	39	 	115	 	
Måsøy	 	422	 	388	 	418	 	177	 	291	 	330	 	427	 	410	 	357	 	359	 	372	 	386	 	
Namdalseid	 	371	 	407	 	390	 	396	 	373	 	378	 	228	 	407	 	345	 	347	 	343	 	318	 	
Namsos	 	142	 	184	 	256	 	294	 	274	 	288	 	146	 	199	 	76	 	99	 	86	 	64

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	51	
 	 	
Namsskogan	 	369	 	401	 	329	 	299	 	177	 	322	 	359	 	415	 	324	 	225	 	418	 	420	 	
Nannestad	 	157	 	112	 	199	 	251	 	213	 	159	 	58	 	25	 	386	 	393	 	54	 	59	 	
Narvik	 	237	 	198	 	205	 	258	 	398	 	407	 	225	 	172	 	44	 	49	 	222	 	116	 	
Naustdal	 	341	 	256	 	410	 	380	 	173	 	107	 	222	 	84	 	395	 	418	 	280	 	239	 	
Nedre Eiker	 	147	 	129	 	200	 	218	 	210	 	108	 	100	 	78	 	343	 	368	 	31	 	77	 	
Nes (Ak.)	 	194	 	139	 	148	 	135	 	304	 	213	 	116	 	77	 	399	 	398	 	28	 	27	 	
Nes (Busk.)	 	217	 	284	 	193	 	232	 	124	 	116	 	290	 	372	 	270	 	297	 	130	 	217	 	
Nesna	 	321	 	322	 	365	 	392	 	333	 	307	 	265	 	219	 	126	 	154	 	360	 	389	 	
Nesodden	 	84	 	93	 	49	 	124	 	222	 	141	 	125	 	129	 	243	 	200	 	44	 	38	 	
Nesseby	 	386	 	372	 	414	 	411	 	350	 	387	 	163	 	115	 	346	 	320	 	420	 	417	 	
Nesset	 	337	 	346	 	273	 	286	 	192	 	321	 	375	 	298	 	385	 	388	 	269	 	279	 	
Nissedal	 	296	 	332	 	251	 	359	 	218	 	304	 	245	 	273	 	265	 	233	 	393	 	344	 	
Nittedal	 	43	 	32	 	81	 	103	 	37	 	16	 	108	 	54	 	258	 	218	 	8 	8 	
Nome	 	338	 	336	 	290	 	301	 	370	 	312	 	346	 	329	 	272	 	264	 	265	 	317	 	
Nord	-Aurdal	 	192	 	148	 	101	 	193	 	152	 	162	 	330	 	263	 	69	 	63	 	252	 	147	 	
Norddal	 	268	 	329	 	129	 	188	 	30	 	137	 	398	 	413	 	233	 	167	 	354	 	356	 	
Nord	-Fron	 	265	 	214	 	215	 	114	 	293	 	178	 	325	 	309	 	148	 	191	 	228	 	189	 	
Nordkapp	 	353	 	274	 	279	 	136	 	393	 	347	 	282	 	188	 	351	 	323	 	270	 	293	 	
Nord	-Odal	 	363	 	367	 	375	 	318	 	362	 	390	 	314	 	337	 	292	 	339	 	314	 	259	 	
Nordre Land	 	276	 	309	 	224	 	302	 	340	 	399	 	253	 	244	 	236	 	219	 	227	 	236	 	
Nordreisa	 	308	 	275	 	280	 	263	 	407	 	370	 	153	 	179	 	238	 	239	 	303	 	251	 	
Nore og Uvdal	 	235	 	234	 	265	 	343	 	112	 	100	 	339	 	275	 	70	 	97	 	308	 	299	 	
Notodden	 	219	 	246	 	150	 	285	 	376	 	393	 	181	 	169	 	122	 	151	 	167	 	145	 	
Nærøy	 	312	 	262	 	282	 	150	 	369	 	328	 	220	 	181	 	337	 	296	 	232	 	300	 	
Nøtterøy	 	74	 	72	 	82	 	66	 	87	 	67	 	143	 	177	 	226	 	204	 	40	 	41	 	
Odda	 	179	 	152	 	225	 	182	 	123	 	215	 	334	 	294	 	22	 	25	 	302	 	222	 	
Oppdal	 	178	 	162	 	95	 	74	 	315	 	299	 	167	 	205	 	176	 	173	 	132	 	79	 	
Oppegård	 	13	 	23	 	14	 	20	 	9 	6 	122	 	106	 	94	 	143	 	5 	35	 	
Orkdal	 	141	 	160	 	181	 	174	 	249	 	253	 	118	 	175	 	65	 	67	 	219	 	225	 	
Os (Hedm.)	 	287	 	253	 	404	 	322	 	70	 	52	 	238	 	302	 	237	 	209	 	335	 	337	 	
Os (Hord.)	 	37	 	51	 	29	 	51	 	202	 	194	 	16	 	14	 	288	 	312	 	11	 	19	 	
Osen	 	397	 	377	 	356	 	356	 	336	 	187	 	408	 	404	 	314	 	262	 	399	 	380	 	
Oslo kommune	 	4 	3 	4 	4 	45	 	29	 	14	 	6 	8 	7 	4 	3 	
Osterøy	 	243	 	150	 	235	 	195	 	279	 	165	 	136	 	88	 	303	 	255	 	237	 	192	 	
Overhalla	 	188	 	176	 	278	 	199	 	148	 	171	 	95	 	111	 	231	 	236	 	239	 	232	 	
Porsanger	 	347	 	347	 	293	 	227	 	399	 	419	 	363	 	331	 	189	 	250	 	234	 	206	 	
Porsgrunn	 	24	 	38	 	19	 	32	 	126	 	144	 	113	 	143	 	13	 	15	 	45	 	63	 	
Radøy	 	283	 	269	 	266	 	175	 	256	 	329	 	161	 	154	 	380	 	374	 	283	 	268	 	
Rakkestad	 	182	 	225	 	70	 	90	 	205	 	296	 	182	 	182	 	331	 	370	 	124	 	156	 	
Rana	 	195	 	168	 	170	 	157	 	382	 	374	 	154	 	171	 	61	 	56	 	180	 	134	 	
Randaberg	 	30	 	28	 	33	 	11	 	16	 	37	 	43	 	19	 	117	 	238	 	169	 	88	 	
Rauma	 	186	 	195	 	67	 	92	 	180	 	289	 	291	 	288	 	152	 	96	 	200	 	158	 	
Re	 	108	 	113	 	151	 	127	 	162	 	114	 	70	 	89	 	287	 	301	 	76	 	114	 	
Rendalen	 	388	 	379	 	388	 	283	 	203	 	268	 	415	 	408	 	309	 	346	 	348	 	301	 	
Rennebu	 	346	 	338	 	382	 	373	 	230	 	275	 	345	 	319	 	208	 	146	 	370	 	375

NHOs KommuneNM 2016	 	
52	 	 	Vista Analyse	 	
Rennesøy	 	46	 	62	 	93	 	33	 	43	 	73	 	1 	15	 	398	 	408	 	201	 	180	 	
Rindal	 	227	 	270	 	348	 	341	 	96	 	207	 	218	 	236	 	97	 	121	 	310	 	358	 	
Ringebu	 	246	 	178	 	249	 	82	 	211	 	167	 	288	 	277	 	171	 	194	 	204	 	130	 	
Ringerike	 	168	 	137	 	143	 	108	 	258	 	263	 	202	 	184	 	101	 	111	 	165	 	93	 	
Ringsaker	 	161	 	143	 	132	 	138	 	285	 	212	 	166	 	187	 	192	 	168	 	69	 	67	 	
Rissa	 	248	 	254	 	197	 	226	 	379	 	380	 	170	 	218	 	100	 	116	 	296	 	250	 	
Risør	 	252	 	231	 	96	 	86	 	331	 	344	 	303	 	278	 	263	 	174	 	152	 	176	 	
Roan	 	362	 	378	 	269	 	230	 	302	 	395	 	364	 	392	 	334	 	211	 	384	 	398	 	
Rollag	 	307	 	282	 	179	 	270	 	74	 	126	 	379	 	262	 	286	 	242	 	402	 	395	 	
Rygge	 	78	 	86	 	112	 	77	 	100	 	118	 	147	 	113	 	221	 	284	 	36	 	44	 	
Rælingen	 	96	 	95	 	274	 	300	 	108	 	61	 	53	 	45	 	330	 	356	 	35	 	55	 	
Rødøy	 	366	 	364	 	294	 	291	 	260	 	262	 	286	 	330	 	382	 	341	 	415	 	414	 	
Rømskog	 	295	 	342	 	254	 	307	 	156	 	93	 	250	 	347	 	391	 	424	 	318	 	304	 	
Røros	 	91	 	89	 	22	 	41	 	105	 	80	 	305	 	266	 	75	 	69	 	173	 	187	 	
Røst	 	399	 	384	 	309	 	327	 	416	 	420	 	275	 	253	 	426	 	421	 	406	 	264	 	
Røyken	 	47	 	36	 	39	 	28	 	95	 	64	 	59	 	48	 	253	 	277	 	29	 	10	 	
Røyrvik	 	344	 	402	 	361	 	365	 	130	 	135	 	329	 	421	 	109	 	257	 	425	 	422	 	
Råde	 	116	 	85	 	119	 	95	 	131	 	79	 	195	 	139	 	246	 	212	 	42	 	90	 	
Salangen	 	385	 	389	 	415	 	406	 	311	 	403	 	400	 	311	 	210	 	248	 	299	 	349	 	
Saltdal	 	358	 	375	 	302	 	303	 	339	 	389	 	386	 	387	 	217	 	181	 	327	 	373	 	
Samnanger	 	334	 	365	 	345	 	367	 	297	 	308	 	266	 	324	 	368	 	407	 	278	 	209	 	
Sande (M. og R.)	 	259	 	350	 	201	 	292	 	196	 	177	 	144	 	386	 	393	 	377	 	284	 	249	 	
Sande (Vestf.)	 	167	 	166	 	271	 	209	 	239	 	236	 	33	 	64	 	341	 	390	 	94	 	62	 	
Sandefjord	 	36	 	49	 	18	 	24	 	190	 	172	 	134	 	132	 	73	 	75	 	9 	11	 	
Sandnes	 	6 	9 	8 	7 	12	 	49	 	11	 	13	 	26	 	36	 	27	 	16	 	
Sandøy	 	97	 	223	 	219	 	374	 	47	 	66	 	251	 	373	 	72	 	51	 	100	 	195	 	
Sarpsborg	 	127	 	122	 	125	 	220	 	330	 	254	 	111	 	117	 	114	 	94	 	77	 	85	 	
Sauda	 	130	 	161	 	189	 	144	 	169	 	169	 	156	 	270	 	80	 	79	 	174	 	154	 	
Sauherad	 	242	 	248	 	243	 	163	 	288	 	266	 	120	 	284	 	302	 	278	 	231	 	155	 	
Sel	 	256	 	265	 	237	 	280	 	244	 	216	 	332	 	320	 	86	 	118	 	264	 	267	 	
Selbu	 	257	 	233	 	153	 	269	 	223	 	240	 	276	 	144	 	175	 	220	 	316	 	310	 	
Selje	 	298	 	298	 	174	 	169	 	188	 	148	 	357	 	366	 	350	 	338	 	276	 	286	 	
Seljord	 	180	 	207	 	133	 	252	 	219	 	133	 	310	 	297	 	31	 	64	 	295	 	302	 	
Sigdal	 	165	 	187	 	142	 	75	 	78	 	70	 	301	 	367	 	320	 	288	 	32	 	84	 	
Siljan	 	317	 	327	 	342	 	338	 	160	 	105	 	226	 	343	 	422	 	415	 	247	 	201	 	
Sirdal	 	128	 	55	 	51	 	25	 	51	 	21	 	243	 	204	 	41	 	21	 	412	 	412	 	
Skaun	 	241	 	211	 	272	 	368	 	316	 	186	 	32	 	33	 	406	 	396	 	197	 	173	 	
Skedsmo	 	17	 	16	 	26	 	42	 	19	 	8 	31	 	36	 	66	 	58	 	61	 	36	 	
Ski	 	54	 	47	 	263	 	210	 	17	 	9 	65	 	73	 	153	 	157	 	65	 	95	 	
Skien	 	138	 	135	 	175	 	189	 	254	 	287	 	148	 	147	 	102	 	91	 	111	 	86	 	
Skiptvet	 	320	 	300	 	336	 	375	 	261	 	251	 	232	 	125	 	407	 	419	 	241	 	221	 	
Skjervøy	 	376	 	340	 	268	 	347	 	423	 	422	 	341	 	103	 	296	 	325	 	300	 	297	 	
Skjåk	 	272	 	267	 	238	 	240	 	216	 	98	 	335	 	390	 	140	 	100	 	293	 	325	 	
Skodje	 	73	 	76	 	140	 	76	 	91	 	94	 	13	 	21	 	344	 	376	 	150	 	165	 	
Skånland	 	331	 	344	 	319	 	304	 	383	 	371	 	277	 	283	 	308	 	372	 	212	 	233	 	
Smøla	 	269	 	319	 	77	 	172	 	348	 	394	 	333	 	381	 	166	 	135	 	260	 	266

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	53	
 	 	
Snillfjord	 	316	 	313	 	349	 	349	 	135	 	160	 	340	 	315	 	186	 	205	 	391	 	394	 	
Snåase Snåsa	 	355	 	304	 	406	 	331	 	323	 	210	 	214	 	258	 	268	 	279	 	382	 	364	 	
Sogndal	 	28	 	15	 	87	 	121	 	28	 	20	 	72	 	4 	29	 	37	 	137	 	101	 	
Sokndal	 	228	 	179	 	352	 	312	 	142	 	219	 	233	 	193	 	184	 	119	 	118	 	80	 	
Sola	 	1 	1 	2 	2 	1 	1 	4 	5 	3 	2 	33	 	12	 	
Solund	 	361	 	386	 	313	 	104	 	182	 	269	 	409	 	424	 	279	 	260	 	356	 	406	 	
Songdalen	 	106	 	60	 	218	 	88	 	129	 	102	 	42	 	44	 	219	 	110	 	193	 	258	 	
Sortland	 	196	 	226	 	154	 	228	 	337	 	348	 	131	 	156	 	158	 	171	 	184	 	223	 	
Spydeberg	 	76	 	142	 	84	 	106	 	94	 	151	 	90	 	133	 	307	 	379	 	43	 	39	 	
Stange	 	240	 	216	 	284	 	346	 	257	 	173	 	193	 	174	 	291	 	268	 	117	 	109	 	
Stavanger	 	5 	5 	5 	5 	18	 	51	 	36	 	53	 	9 	6 	3 	7 	
Steigen	 	382	 	370	 	314	 	297	 	354	 	361	 	374	 	364	 	327	 	252	 	392	 	378	 	
Steinkjer	 	101	 	102	 	192	 	225	 	280	 	270	 	194	 	145	 	39	 	45	 	52	 	76	 	
Stjørdal	 	39	 	44	 	36	 	27	 	164	 	179	 	78	 	75	 	25	 	41	 	142	 	119	 	
Stokke	 	31	 	54	 	58	 	53	 	26	 	32	 	49	 	122	 	228	 	180	 	22	 	128	 	
Stord	 	57	 	35	 	180	 	142	 	225	 	205	 	75	 	55	 	19	 	16	 	99	 	28	 	
Stordal	 	140	 	320	 	323	 	379	 	23	 	127	 	129	 	380	 	251	 	188	 	185	 	298	 	
Stor	-Elvdal	 	387	 	387	 	396	 	390	 	371	 	350	 	387	 	397	 	215	 	195	 	339	 	353	 	
Storfjord	 	413	 	413	 	387	 	387	 	412	 	362	 	390	 	411	 	316	 	369	 	400	 	363	 	
Strand	 	64	 	66	 	31	 	30	 	134	 	255	 	57	 	43	 	276	 	299	 	93	 	50	 	
Stranda	 	124	 	155	 	89	 	158	 	65	 	84	 	261	 	230	 	147	 	149	 	159	 	211	 	
Stryn	 	86	 	116	 	56	 	78	 	73	 	72	 	160	 	208	 	145	 	139	 	220	 	198	 	
Sula	 	85	 	81	 	146	 	111	 	109	 	82	 	35	 	52	 	347	 	361	 	92	 	81	 	
Suldal	 	144	 	138	 	168	 	187	 	39	 	34	 	267	 	282	 	43	 	40	 	357	 	379	 	
Sund	 	210	 	182	 	292	 	141	 	247	 	293	 	20	 	40	 	353	 	366	 	277	 	235	 	
Sunndal	 	154	 	147	 	228	 	282	 	165	 	113	 	297	 	323	 	11	 	8 	297	 	307	 	
Surnadal	 	221	 	192	 	156	 	116	 	158	 	224	 	338	 	242	 	96	 	107	 	238	 	280	 	
Sveio	 	176	 	204	 	262	 	207	 	176	 	146	 	52	 	161	 	342	 	397	 	163	 	110	 	
Svelvik	 	247	 	283	 	79	 	94	 	290	 	298	 	240	 	259	 	405	 	416	 	90	 	167	 	
Sykkylven	 	203	 	250	 	281	 	326	 	161	 	197	 	180	 	285	 	198	 	197	 	154	 	142	 	
Søgne	 	60	 	126	 	114	 	117	 	139	 	247	 	29	 	97	 	261	 	275	 	26	 	47	 	
Sømna	 	365	 	305	 	399	 	296	 	259	 	314	 	343	 	256	 	339	 	249	 	304	 	321	 	
Søndre Land	 	384	 	394	 	395	 	378	 	392	 	416	 	293	 	310	 	404	 	410	 	254	 	254	 	
Sør	-Aurdal	 	292	 	339	 	260	 	284	 	191	 	278	 	320	 	368	 	224	 	291	 	328	 	265	 	
Sørfold	 	352	 	343	 	402	 	419	 	267	 	92	 	367	 	352	 	74	 	73	 	394	 	416	 	
Sør	-Fron	 	315	 	268	 	339	 	277	 	227	 	111	 	227	 	289	 	373	 	328	 	290	 	237	 	
Sør	-Odal	 	285	 	263	 	222	 	148	 	317	 	272	 	219	 	206	 	371	 	394	 	202	 	182	 	
Sørreisa	 	333	 	316	 	343	 	369	 	390	 	352	 	190	 	197	 	306	 	314	 	288	 	273	 	
Sørum	 	56	 	39	 	72	 	57	 	75	 	45	 	22	 	20	 	323	 	305	 	60	 	29	 	
Sør	-Varanger	 	205	 	185	 	259	 	275	 	327	 	363	 	127	 	58	 	161	 	172	 	129	 	163	 	
Tana	 	359	 	324	 	267	 	190	 	246	 	326	 	349	 	286	 	397	 	362	 	375	 	339	 	
Time	 	22	 	24	 	23	 	16	 	20	 	40	 	7 	12	 	206	 	201	 	112	 	87	 	
Tingvoll	 	345	 	318	 	363	 	321	 	326	 	342	 	377	 	334	 	216	 	184	 	215	 	261	 	
Tinn	 	282	 	279	 	123	 	164	 	384	 	279	 	327	 	344	 	135	 	123	 	246	 	323	 	
Tjeldsund	 	424	 	414	 	427	 	421	 	388	 	358	 	424	 	384	 	266	 	258	 	367	 	418

NHOs KommuneNM 2016	 	
54	 	 	Vista Analyse	 	
Tjøme	 	158	 	235	 	161	 	186	 	284	 	265	 	204	 	296	 	366	 	384	 	2 	14	 	
Tokke	 	193	 	249	 	206	 	257	 	118	 	124	 	294	 	358	 	37	 	38	 	351	 	402	 	
Tolga	 	159	 	245	 	321	 	308	 	32	 	14	 	145	 	356	 	99	 	207	 	324	 	355	 	
Torsken	 	427	 	423	 	423	 	428	 	408	 	404	 	322	 	228	 	418	 	420	 . 	411	 	
Tranøy	 	406	 	392	 	330	 	363	 	405	 	369	 	418	 	353	 	325	 	386	 	326	 	365	 	
Tromsø	 	45	 	29	 	115	 	102	 	266	 	208	 	39	 	27	 	18	 	23	 	108	 	40	 	
Trondheim	 	8 	7 	28	 	35	 	154	 	131	 	19	 	8 	5 	5 	18	 	18	 	
Trysil	 	313	 	323	 	160	 	255	 	365	 	357	 	366	 	350	 	245	 	269	 	230	 	216	 	
Træna	 	325	 	366	 	424	 	398	 	53	 	250	 	51	 	235	 	413	 	342	 	413	 	413	 	
Trøgstad	 	297	 	259	 	306	 	239	 	306	 	239	 	216	 	200	 	408	 	414	 	156	 	111	 	
Tvedestrand	 	255	 	285	 	283	 	202	 	307	 	291	 	254	 	312	 	200	 	210	 	139	 	255	 	
Tydal	 	214	 	328	 	289	 	154	 	89	 	195	 	81	 	322	 	92	 	163	 	422	 	426	 	
Tynset	 	129	 	156	 	296	 	274	 	61	 	65	 	179	 	245	 	50	 	74	 	242	 	238	 	
Tysfjord	 	405	 	416	 	378	 	425	 	414	 	415	 	395	 	341	 	242	 	161	 	395	 	421	 	
Tysnes	 	291	 	208	 	176	 	85	 	138	 	259	 	381	 	281	 	209	 	115	 	334	 	245	 	
Tysvær	 	32	 	46	 	157	 	155	 	33	 	36	 	34	 	72	 	27	 	32	 	192	 	227	 	
Tønsberg	 	14	 	22	 	52	 	56	 	25	 	27	 	93	 	86	 	32	 	33	 	14	 	45	 	
Ullensaker	 	7 	11	 	9 	14	 	11	 	13	 	5 	7 	112	 	112	 	16	 	9 	
Ullensvang	 	213	 	239	 	234	 	248	 	31	 	77	 	348	 	307	 	164	 	223	 	261	 	294	 	
Ulstein	 	12	 	19	 	211	 	181	 	14	 	41	 	12	 	49	 	12	 	10	 	116	 	52	 	
Ulvik	 	322	 	312	 	346	 	388	 	314	 	136	 	289	 	247	 	204	 	280	 	325	 	388	 	
Utsira	 	220	 	357	 	118	 	340	 	41	 	19	 	187	 	416	 	173	 	175	 	423	 	425	 	
Vadsø	 	279	 	240	 	384	 	358	 	255	 	257	 	242	 	221	 	54	 	54	 	341	 	314	 	
Vaksdal	 	250	 	299	 	325	 	328	 	238	 	311	 	123	 	239	 	248	 	307	 	279	 	220	 	
Valle	 	273	 	321	 	327	 	348	 	145	 	193	 	321	 	361	 	33	 	93	 	417	 	399	 	
Vang	 	327	 	244	 	344	 	200	 	98	 	86	 	399	 	327	 	194	 	158	 	337	 	366	 	
Vanylven	 	323	 	373	 	103	 	168	 	194	 	334	 	417	 	420	 	241	 	293	 	311	 	244	 	
Vardø	 	395	 	363	 	367	 	353	 	428	 	391	 	361	 	345	 	312	 	282	 	245	 	247	 	
Vefsn	 	239	 	188	 	239	 	231	 	320	 	365	 	317	 	185	 	58	 	68	 	177	 	131	 	
Vega	 	420	 	349	 	405	 	250	 	409	 	398	 	397	 	252	 	403	 	367	 	396	 	316	 	
Vegårshei	 	215	 	236	 	369	 	316	 	214	 	283	 	62	 	101	 	169	 	230	 	257	 	271	 	
Vennesla	 	103	 	134	 	178	 	241	 	215	 	301	 	30	 	22	 	260	 	318	 	97	 	113	 	
Verdal	 	181	 	153	 	217	 	222	 	281	 	277	 	201	 	148	 	51	 	71	 	213	 	166	 	
Verran	 	414	 	397	 	362	 	323	 	420	 	402	 	423	 	400	 	310	 	313	 	273	 	348	 	
Vestby	 	68	 	52	 	136	 	165	 	44	 	26	 	94	 	60	 	275	 	290	 	38	 	20	 	
Vestnes	 	258	 	335	 	110	 	268	 	321	 	379	 	259	 	326	 	283	 	244	 	199	 	282	 	
Vestre Slidre	 	207	 	255	 	240	 	288	 	168	 	156	 	362	 	332	 	183	 	190	 	19	 	178	 	
Vestre Toten	 	233	 	159	 	383	 	332	 	147	 	149	 	272	 	198	 	63	 	62	 	175	 	140	 	
Vestvågøy	 	271	 	272	 	253	 	246	 	385	 	414	 	191	 	137	 	277	 	261	 	121	 	146	 	
Vevelstad	 	411	 	420	 	426	 	418	 	395	 	384	 	188	 	371	 	414	 	319	 	407	 	423	 	
Vik	 	305	 	252	 	195	 	273	 	111	 	81	 	382	 	354	 	232	 	165	 	390	 	272	 	
Vikna	 	117	 	144	 	85	 	70	 	199	 	325	 	138	 	146	 	131	 	122	 	182	 	118	 	
Vindafjord	 	29	 	37	 	17	 	12	 	49	 	33	 	98	 	136	 	47	 	48	 	101	 	137	 	
Vinje	 	156	 	80	 	169	 	58	 	103	 	35	 	223	 	194	 	124	 	83	 	186	 	256	 	
Volda	 	119	 	97	 	300	 	325	 	101	 	76	 	110	 	59	 	88	 	101	 	205	 	205	 	
Voss	 	118	 	87	 	213	 	112	 	92	 	97	 	200	 	173	 	83	 	98	 	161	 	124

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	55	
 	 	
Værøy	 	407	 	393	 	373	 	394	 	422	 	401	 	255	 	226	 	428	 	423	 	321	 	350	 	
Vågan	 	244	 	215	 	105	 	91	 	375	 	300	 	241	 	254	 	229	 	235	 	115	 	132	 	
Vågsøy	 	145	 	157	 	74	 	19	 	137	 	245	 	268	 	303	 	129	 	108	 	149	 	159	 	
Vågå	 	266	 	237	 	304	 	221	 	149	 	119	 	350	 	338	 	165	 	159	 	225	 	231	 	
Våler (Hedm.)	 	350	 	371	 	401	 	389	 	357	 	355	 	342	 	391	 	284	 	285	 	120	 	161	 	
Våler (Østf.)	 	177	 	124	 	124	 	133	 	265	 	183	 	45	 	46	 	417	 	409	 	91	 	48	 	
Øksnes	 	324	 	337	 	155	 	145	 	402	 	424	 	296	 	250	 	383	 	349	 	146	 	185	 	
Ørland	 	184	 	169	 	232	 	264	 	264	 	204	 	83	 	100	 	143	 	152	 	271	 	213	 	
Ørskog	 	201	 	120	 	184	 	80	 	93	 	115	 	285	 	189	 	125	 	133	 	256	 	186	 	
Ørsta	 	153	 	140	 	97	 	89	 	233	 	226	 	164	 	158	 	130	 	162	 	187	 	153	 	
Østre Toten	 	236	 	238	 	164	 	208	 	278	 	276	 	237	 	214	 	340	 	348	 	68	 	94	 	
Øvre Eiker	 	100	 	82	 	99	 	40	 	184	 	106	 	61	 	109	 	338	 	309	 	62	 	74	 	
Øyer	 	163	 	170	 	214	 	162	 	133	 	112	 	119	 	165	 	290	 	322	 	140	 	141	 	
Øygarden	 	264	 	194	 	221	 	244	 	287	 	320	 	92	 	42	 	190	 	185	 	414	 	352	 	
Øystre Slidre	 	267	 	199	 	107	 	68	 	243	 	200	 	331	 	231	 	262	 	273	 	249	 	199	 	
Åfjord	 	261	 	193	 	331	 	223	 	163	 	191	 	249	 	238	 	121	 	76	 	322	 	281	 	
Ål 	155	 	219	 	139	 	243	 	54	 	47	 	236	 	348	 	110	 	102	 	272	 	346	 	
Ålesund	 	25	 	30	 	34	 	50	 	69	 	96	 	66	 	65	 	53	 	47	 	15	 	22	 	
Åmli	 	356	 	314	 	311	 	237	 	364	 	367	 	373	 	274	 	203	 	271	 	336	 	326	 	
Åmot	 	275	 	257	 	358	 	403	 	251	 	211	 	203	 	91	 	178	 	221	 	292	 	288	 	
Årdal	 	59	 	171	 	61	 	311	 	167	 	101	 	311	 	383	 	7 	12	 	113	 	188	 	
Ås	 	10	 	8 	316	 	276	 	8 	10	 	15	 	1 	6 	9 	73	 	43	 	
Åseral	 	72	 	42	 	291	 	391	 	4 	12	 	139	 	16	 	49	 	17	 	332	 	312	 	
Åsnes	 	309	 	369	 	257	 	317	 	361	 	360	 	337	 	363	 	281	 	336	 	166	 	269

NHOs KommuneNM 2016	 	
56	 	 	Vista Analyse	 	
Vedlegg 3 Regioninndeling	 	
Tabell V3.	1 	NHOs regioninndeling	 	
Region	 	Kommunenummer og 	-navn	 	
Halden	 	0101 Halden	 	
Halden	 	0118 Aremark	 	
Nedre Glomma	 	0105 Sarpsborg	 	
Nedre Glomma	 	0106 	Fredrikstad	 	
Nedre Glomma	 	0111 Hvaler	 	
Nedre Glomma	 	0128 Rakkestad	 	
Indre Østfold	 	0119 Marker	 	
Indre Østfold	 	0122 Trøgstad	 	
Indre Østfold	 	0123 Spydeberg	 	
Indre Østfold	 	0124 Askim	 	
Indre Østfold	 	0125 Eidsberg	 	
Indre Østfold	 	0127 Skiptvet	 	
Indre Østfold	 	0138	 Hobøl	 	
Moss	 	0104 Moss	 	
Moss	 	0135 Råde	 	
Moss	 	0136 Rygge	 	
Moss	 	0137 Våler (Østf.)	 	
Follo	 	0211 Vestby	 	
Follo	 	0213 Ski	 	
Follo	 	0214 Ås	 	
Follo	 	0215 Frogn	 	
Follo	 	0216 Nesodden	 	
Follo	 	0217 Oppegård	 	
Follo	 	0229 Enebakk	 	
Akershus vest	 	0219 Bærum	 	
Akershus vest	 	0220	 Asker	 	
Nedre Romerike	 	0121 Rømskog	 	
Nedre Romerike	 	0221 Aurskog	-Høland	 	
Nedre Romerike	 	0226 Sørum	 	
Nedre Romerike	 	0227 Fet	 	
Nedre Romerike	 	0228 Rælingen	 	
Nedre Romerike	 	0230 Lørenskog	 	
Nedre Romerike	 	0231 Skedsmo	 	
Nedre Romerike	 	0233 Nittedal	 	
Øvre 	Romerike	 	0234 Gjerdrum	 	
Øvre Romerike	 	0235 Ullensaker	 	
Øvre Romerike	 	0236 Nes (Ak.)	 	
Øvre Romerike	 	0237 Eidsvoll	 	
Øvre Romerike	 	0238 Nannestad

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	57	
 	 	
Øvre Romerike	 	0239 Hurdal	 	
Oslo	 	0301 Oslo kommune	 	
Hamar	 	0403 Hamar	 	
Hamar	 	0412 Ringsaker	 	
Hamar	 	0415 Løten	 	
Hamar	 	0417 Stange	 	
Kongsvinger	 	0402 Kongsvinger	 	
Kongsvinger	 	0418 Nord	-Odal	 	
Kongsvinger	 	0419 Sør	-Odal	 	
Kongsvinger	 	0420 Eidskog	 	
Kongsvinger	 	0423 Grue	 	
Kongsvinger	 	0425 Åsnes	 	
Kongsvinger	 	0426 Våler (Hedm.)	 	
Elverum	 	0427 Elverum	 	
Elverum	 	0428 Trysil	 	
Elverum	 	0429 Åmot	 	
Elverum	 	0430 Stor	-Elvdal	 	
Elverum	 	0434 Engerdal	 	
Tynset	 	0432 Rendalen	 	
Tynset	 	0436 Tolga	 	
Tynset	 	0437 Tynset	 	
Tynset	 	0438 Alvdal	 	
Tynset	 	0439 Folldal	 	
Gjøvik	 	0502 Gjøvik	 	
Gjøvik	 	0528 Østre Toten	 	
Gjøvik	 	0529 Vestre Toten	 	
Gjøvik	 	0536 	Søndre Land	 	
Gjøvik	 	0538 Nordre Land	 	
Lillehammer	 	0501 Lillehammer	 	
Lillehammer	 	0519 Sør	-Fron	 	
Lillehammer	 	0520 Ringebu	 	
Lillehammer	 	0521 Øyer	 	
Lillehammer	 	0522 Gausdal	 	
Hadeland	 	0533 Lunner	 	
Hadeland	 	0534 Gran	 	
Gudbrandsdalen 	 	0511 Dovre	 	
Gudbrandsdalen 	 	0512 Lesja	 	
Gudbrandsdalen 	 	0513 Skjåk	 	
Gudbrandsdalen 	 	0514 Lom	 	
Gudbrandsdalen 	 	0515 Vågå	 	
Gudbrandsdalen 	 	0516 Nord	-Fron	 	
Gudbrandsdalen 	 	0517 Sel	 	
Valdres	 	0540 Sør	-Aurdal	 	
Valdres	 	0541 Etnedal	 	
Valdres	 	0542 Nord	-Aurdal

NHOs KommuneNM 2016	 	
58	 	 	Vista Analyse	 	
Valdres	 	0543 Vestre Slidre	 	
Valdres	 	0544 Øystre Slidre	 	
Valdres	 	0545 Vang	 	
Drammen	 	0602 Drammen	 	
Drammen	 	0624 Øvre Eiker	 	
Drammen	 	0625 Nedre Eiker	 	
Drammen	 	0626 Lier	 	
Drammen	 	0627 Røyken	 	
Drammen	 	0628 Hurum	 	
Drammen	 	0711 Svelvik	 	
Drammen	 	0713 Sande (Vestf.)	 	
Ringerike	 	0532 Jevnaker	 	
Ringerike	 	0605 Ringerike	 	
Ringerike	 	0612 Hole	 	
Kongsberg	 	0604 Kongsberg	 	
Kongsberg	 	0631 Flesberg	 	
Kongsberg	 	0632 Rollag	 	
Kongsberg	 	0633 Nore og Uvdal	 	
Hallingdal	 	0615 Flå	 	
Hallingdal	 	0616 Nes (Busk.)	 	
Hallingdal	 	0617 Gol	 	
Hallingdal	 	0618 Hemsedal	 	
Hallingdal	 	0619 Ål	 	
Hallingdal	 	0620 Hol	 	
Midtfylke	 	0621 Sigdal	 	
Midtfylke	 	0622 Krødsherad	 	
Midtfylke	 	0623 Modum	 	
Horten	-Holmestrand	 	0701 Horten	 	
Horten	-Holmestrand	 	0702 Holmestrand	 	
Horten	-Holmestrand	 	0714 Hof	 	
Horten	-Holmestrand	 	0716 Re	 	
Tønsberg	 	0704 Tønsberg	 	
Tønsberg	 	0722 Nøtterøy	 	
Tønsberg	 	0723 Tjøme	 	
Sandefjord	 	0706 Sandefjord	 	
Sandefjord	 	0719 Andebu	 	
Sandefjord	 	0720 Stokke	 	
Larvik	 	0709 Larvik	 	
Larvik	 	0728 Lardal	 	
Grenland	 	0805 Porsgrunn	 	
Grenland	 	0806 Skien	 	
Grenland	 	0811 	Siljan	 	
Grenland	 	0814 Bamble	 	
Grenland	 	0815 Kragerø	 	
Grenland	 	0817 Drangedal

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	59	
 	 	
Midt Telemark	 	0807 Notodden	 	
Midt Telemark	 	0819 Nome	 	
Midt Telemark	 	0821 Bø (Telem.)	 	
Midt Telemark	 	0822 Sauherad	 	
Midt Telemark	 	0826 Tinn	 	
Midt Telemark	 	0827 Hjartdal	 	
Vest	-Telemark	 	0828 Seljord	 	
Vest	-Telemark	 	0829 Kviteseid	 	
Vest	-Telemark	 	0830 Nissedal	 	
Vest	-Telemark	 	0831 Fyresdal	 	
Vest	-Telemark	 	0833 Tokke	 	
Vest	-Telemark	 	0834 Vinje	 	
Østre Agder 	 	0901 Risør	 	
Østre Agder 	 	0904 Grimstad	 	
Østre Agder 	 	0906 Arendal	 	
Østre Agder 	 	0911 Gjerstad	 	
Østre Agder 	 	0912 Vegårshei	 	
Østre Agder 	 	0914 Tvedestrand	 	
Østre Agder 	 	0919 Froland	 	
Østre Agder 	 	0929 Åmli	 	
Kristiansand 	 	0926 Lillesand	 	
Kristiansand 	 	0928 Birkenes	 	
Kristiansand 	 	0935 Iveland	 	
Kristiansand 	 	1001 Kristiansand	 	
Kristiansand 	 	1014 Vennesla	 	
Kristiansand 	 	1017 Songdalen	 	
Kristiansand 	 	1018 Søgne	 	
Setesdal	 	0937 Evje og Hornnes	 	
Setesdal	 	0938 Bygland	 	
Setesdal	 	0940 Valle	 	
Setesdal	 	0941 Bykle	 	
Lindesnes	-regionen	 	1002 Mandal	 	
Lindesnes	-regionen	 	1021 Marnardal	 	
Lindesnes	-regionen	 	1026 Åseral	 	
Lindesnes	-regionen	 	1027 Audnedal	 	
Lindesnes	-regionen	 	1029 Lindesnes	 	
Lister	-regionen	 	1003 Farsund	 	
Lister	-regionen	 	1004 Flekkefjord	 	
Lister	-regionen	 	1032 	Lyngdal	 	
Lister	-regionen	 	1034 Hægebostad	 	
Lister	-regionen	 	1037 Kvinesdal	 	
Lister	-regionen	 	1046 Sirdal	 	
Dalane	 	1101 Eigersund	 	
Dalane	 	1111 Sokndal	 	
Dalane	 	1112 Lund

NHOs KommuneNM 2016	 	
60	 	 	Vista Analyse	 	
Dalane	 	1114 Bjerkreim	 	
Nord	-Jæren	 	1102 Sandnes	 	
Nord	-Jæren	 	1103 Stavanger	 	
Nord	-Jæren	 	1122 	Gjesdal	 	
Nord	-Jæren	 	1124 Sola	 	
Nord	-Jæren	 	1127 Randaberg	 	
Nord	-Jæren	 	1141 Finnøy	 	
Nord	-Jæren	 	1142 Rennesøy	 	
Nord	-Jæren	 	1144 Kvitsøy	 	
Haugalandet	 	1106 Haugesund	 	
Haugalandet	 	1145 Bokn	 	
Haugalandet	 	1146 Tysvær	 	
Haugalandet	 	1149 Karmøy	 	
Haugalandet	 	1151 	Utsira	 	
Haugalandet	 	1216 Sveio	 	
Jæren	 	1119 Hå	 	
Jæren	 	1120 Klepp	 	
Jæren	 	1121 Time	 	
Ryfylke	 	1129 Forsand	 	
Ryfylke	 	1130 Strand	 	
Ryfylke	 	1133 Hjelmeland	 	
Indre Haugalandet	 	1134 Suldal	 	
Indre Haugalandet	 	1135 Sauda	 	
Indre Haugalandet	 	1160 Vindafjord	 	
Indre 	Haugalandet	 	1211 Etne	 	
Bergen	 	1201 Bergen	 	
Bergen	 	1241 Fusa	 	
Bergen	 	1242 Samnanger	 	
Bergen	 	1243 Os (Hord.)	 	
Bergen	 	1244 Austevoll	 	
Bergen	 	1245 Sund	 	
Bergen	 	1246 Fjell	 	
Bergen	 	1247 Askøy	 	
Bergen	 	1251 Vaksdal	 	
Bergen	 	1253 Osterøy	 	
Bergen	 	1259 Øygarden	 	
Sunnhordaland	 	1219 Bømlo	 	
Sunnhordaland	 	1221 Stord	 	
Sunnhordaland	 	1222 Fitjar	 	
Sunnhordaland	 	1223 Tysnes	 	
Sunnhordaland	 	1224 Kvinnherad	 	
Voss og Hardanger	 	1227 Jondal	 	
Voss og Hardanger	 	1228 Odda	 	
Voss og Hardanger	 	1231 Ullensvang	 	
Voss og Hardanger	 	1232 	Eidfjord

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	61	
 	 	
Voss og Hardanger	 	1233 Ulvik	 	
Voss og Hardanger	 	1234 Granvin	 	
Voss og Hardanger	 	1235 Voss	 	
Voss og Hardanger	 	1238 Kvam	 	
Nord	-Hordaland	 	1252 Modalen	 	
Nord	-Hordaland	 	1256 Meland	 	
Nord	-Hordaland	 	1260 Radøy	 	
Nord	-Hordaland	 	1263 Lindås	 	
Nord	-Hordaland	 	1264 Austrheim	 	
Nord	-Hordaland	 	1265 Fedje	 	
Nord	-Hordaland	 	1266 Masfjorden	 	
Nord	-Hordaland	 	1411 Gulen	 	
Firda	 	1401 Flora	 	
Firda	 	1412 Solund	 	
Firda	 	1413 Hyllestad	 	
Firda	 	1416 Høyanger	 	
Firda	 	1428 Askvoll	 	
Firda	 	1429 Fjaler	 	
Firda	 	1430 Gaular	 	
Firda	 	1431 	Jølster	 	
Firda	 	1432 Førde	 	
Firda	 	1433 Naustdal	 	
Firda	 	1438 Bremanger	 	
Sogndal	 	1417 Vik	 	
Sogndal	 	1418 Balestrand	 	
Sogndal	 	1419 Leikanger	 	
Sogndal	 	1420 Sogndal	 	
Sogndal	 	1426 Luster	 	
Lærdal	 	1421 Aurland	 	
Lærdal	 	1422 Lærdal	 	
Lærdal	 	1424 Årdal	 	
Nordfjord	 	1439 	Vågsøy	 	
Nordfjord	 	1441 Selje	 	
Nordfjord	 	1443 Eid	 	
Nordfjord	 	1444 Hornindal	 	
Nordfjord	 	1445 Gloppen	 	
Nordfjord	 	1449 Stryn	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1504 Ålesund	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1511 Vanylven	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1514 Sande (M. og R.)	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1515 Herøy (M.	 og R.)	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1516 Ulstein	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1517 Hareid	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1519 Volda	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1520 Ørsta

NHOs KommuneNM 2016	 	
62	 	 	Vista Analyse	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1523 Ørskog	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1524 Norddal	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1525 Stranda	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1526 Stordal	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1528 Sykkylven	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1529 Skodje	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1531 Sula	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1532 Giske	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1534 Haram	 	
Sunnmøre/Ålesund	 	1546 Sandøy	 	
Romsdal	 	1502 Molde	 	
Romsdal	 	1535 Vestnes	 	
Romsdal	 	1539 Rauma	 	
Romsdal	 	1543 	Nesset	 	
Romsdal	 	1545 Midsund	 	
Romsdal	 	1547 Aukra	 	
Romsdal	 	1548 Fræna	 	
Romsdal	 	1551 Eide	 	
Nordmøre	 	1505 Kristiansund	 	
Nordmøre	 	1554 Averøy	 	
Nordmøre	 	1557 Gjemnes	 	
Nordmøre	 	1560 Tingvoll	 	
Nordmøre	 	1563 Sunndal	 	
Nordmøre	 	1566 Surnadal	 	
Nordmøre	 	1567 Rindal	 	
Nordmøre	 	1571 Halsa	 	
Nordmøre	 	1573 Smøla	 	
Nordmøre	 	1576 Aure	 	
Trondheim	 	1601 Trondheim	 	
Trondheim	 	1624 Rissa	 	
Trondheim	 	1638 Orkdal	 	
Trondheim	 	1653 Melhus	 	
Trondheim	 	1657 Skaun	 	
Trondheim	 	1662 Klæbu	 	
Trondheim	 	1663 Malvik	 	
Trondheim	 	1664 Selbu	 	
Trondheim	 	1711 Meråker	 	
Trondheim	 	1714 Stjørdal	 	
Trondheim	 	1718 Leksvik	 	
Kystfosen	 	1612 Hemne	 	
Kystfosen	 	1613 Snillfjord	 	
Kystfosen	 	1617 Hitra	 	
Kystfosen	 	1620 Frøya	 	
Kystfosen	 	1621 Ørland	 	
Kystfosen	 	1622 Agdenes

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	63	
 	 	
Kystfosen	 	1627 Bjugn	 	
Kystfosen	 	1630 Åfjord	 	
Kystfosen	 	1632 Roan	 	
Oppdalsregionen	 	1634 Oppdal	 	
Oppdalsregionen	 	1635 Rennebu	 	
Oppdalsregionen	 	1636 Meldal	 	
Oppdalsregionen	 	1648 Midtre Gauldal	 	
Rørosregionen	 	0441 Os (Hedm.)	 	
Rørosregionen	 	1640 Røros	 	
Rørosregionen	 	1644 Holtålen	 	
Rørosregionen	 	1665 Tydal	 	
Innherredsregionen	 	1702 Steinkjer	 	
Innherredsregionen	 	1717 Frosta	 	
Innherredsregionen	 	1719 Levanger	 	
Innherredsregionen	 	1721 Verdal	 	
Innherredsregionen	 	1724 Verran	 	
Innherredsregionen	 	1736 Snåase Snåsa	 	
Innherredsregionen	 	1756 Inderøy	 	
Namdalskysten	 	1633	 Osen	 	
Namdalskysten	 	1703 Namsos	 	
Namdalskysten	 	1725 Namdalseid	 	
Namdalskysten	 	1744 Overhalla	 	
Namdalskysten	 	1748 Fosnes	 	
Namdalskysten	 	1749 Flatanger	 	
Namdalskysten	 	1750 Vikna	 	
Namdalskysten	 	1751 Nærøy	 	
Namdalskysten	 	1755 Leka	 	
Indre Namdal	 	1738 Lierne	 	
Indre Namdal	 	1739 Røyrvik	 	
Indre Namdal	 	1740 Namsskogan	 	
Indre Namdal	 	1742 Grong	 	
Indre Namdal	 	1743 Høylandet	 	
Salten	 	1804 Bodø	 	
Salten	 	1837 Meløy	 	
Salten	 	1838 Gildeskål	 	
Salten	 	1839 Beiarn	 	
Salten	 	1840 Saltdal	 	
Salten	 	1841 Fauske	 	
Salten	 	1845 Sørfold	 	
Salten	 	1848 Steigen	 	
Salten	 	1849 Hamarøy	 	
Salten	 	1850 Tysfjord	 	
Salten	 	1856 Røst	 	
Salten	 	1857 Værøy	 	
Sør	-Helgeland	 	1811 Bindal

NHOs KommuneNM 2016	 	
64	 	 	Vista Analyse	 	
Sør	-Helgeland	 	1812 Sømna	 	
Sør	-Helgeland	 	1813 Brønnøy	 	
Sør	-Helgeland	 	1815 Vega	 	
Sør	-Helgeland	 	1816 Vevelstad	 	
Ytre Helgeland	 	1818	 Herøy (Nordl.)	 	
Ytre Helgeland	 	1820 Alstahaug	 	
Ytre Helgeland	 	1822 Leirfjord	 	
Ytre Helgeland	 	1827 Dønna	 	
Midtre Helgeland	 	1824 Vefsn	 	
Midtre Helgeland	 	1825 Grane	 	
Midtre Helgeland	 	1826 Hattfjelldal	 	
Nordre Helgeland	 	1828 Nesna	 	
Nordre Helgeland	 	1832 	Hemnes	 	
Nordre Helgeland	 	1833 Rana	 	
Nordre Helgeland	 	1834 Lurøy	 	
Nordre Helgeland	 	1835 Træna	 	
Nordre Helgeland	 	1836 Rødøy	 	
Ofoten	 	 	1805 Narvik	 	
Ofoten	 	 	1851 Lødingen	 	
Ofoten	 	 	1852 Tjeldsund	 	
Ofoten	 	 	1853 Evenes	 	
Ofoten	 	 	1854 Ballangen	 	
Lofoten	 	1859 Flakstad	 	
Lofoten	 	1860 Vestvågøy	 	
Lofoten	 	1865 Vågan	 	
Lofoten	 	1874 Moskenes	 	
Vesterålen	 	1866 Hadsel	 	
Vesterålen	 	1867 Bø (Nordl.)	 	
Vesterålen	 	1868 Øksnes	 	
Vesterålen	 	1870 Sortland	 	
Vesterålen	 	1871 Andøy	 	
Tromsø	 	 	1902 Tromsø	 	
Tromsø	 	 	1933 Balsfjord	 	
Tromsø	 	 	1936 Karlsøy	 	
Tromsø	 	 	1938 Lyngen	 	
Tromsø	 	 	1939 Storfjord	 	
Harstad	-regionen 	 	1903 Harstad	 	
Harstad	-regionen 	 	1911 Kvæfjord	 	
Harstad	-regionen 	 	1913 Skånland	 	
Harstad	-regionen 	 	1917 Ibestad	 	
Harstad	-regionen 	 	1919 Gratangen	 	
Midt	-Troms	 	1920 Lavangen	 	
Midt	-Troms	 	1922 Bardu	 	
Midt	-Troms	 	1923 Salangen	 	
Midt	-Troms	 	1924 Målselv

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	65	
 	 	
Midt	-Troms	 	1925 Sørreisa	 	
Midt	-Troms	 	1926 Dyrøy	 	
Midt	-Troms	 	1927 Tranøy	 	
Midt	-Troms	 	1928 Torsken	 	
Midt	-Troms	 	1929 Berg	 	
Midt	-Troms	 	1931 Lenvik	 	
Nord	-Troms	 	1940 Kåfjord	 	
Nord	-Troms	 	1941 Skjervøy	 	
Nord	-Troms	 	1942 Nordreisa	 	
Nord	-Troms	 	1943 Kvænangen	 	
Hammerfest	 	2004 Hammerfest	 	
Hammerfest	 	2017 Kvalsund	 	
Hammerfest	 	2018 Måsøy	 	
Alta	 	2011 Kautokeino	 	
Alta	 	2012 Alta	 	
Alta	 	2014 Loppa	 	
Alta	 	2015 Hasvik	 	
Tana	 	2024 Berlevåg	 	
Tana	 	2025 Tana	 	
Tana	 	2028 Båtsfjord	 	
Nordkinn	 	2022 Lebesby	 	
Nordkinn	 	2023 Gamvik	 	
Midt	-Finnmark	 	2019 Nordkapp	 	
Midt	-Finnmark	 	2020 Porsanger	 	
Midt	-Finnmark	 	2021 Karasjok	 	
Varanger	 	2002 Vardø	 	
Varanger	 	2003 Vadsø	 	
Varanger	 	2027 Nesseby	 	
Varanger	 	2030 Sør	-Varanger

NHOs KommuneNM 2016	 	
66	 	 	Vista Analyse	 	
Referanser	 	
Næsheim (2016): 	Hvor jobber de som sluttet i petroleumsnæringene? 	
https://www.ssb.no/arbeid	-og	-lonn/artikler	-og	-publikasjoner/hvor	-jobber	-de	-som	-sluttet	-	
i-petroleumsnaeringene	 	
Vista Analyse 	(2015	a): 	NHOs KommuneNM 2015	, Vista	-rapport	 2015/	28	, Forfatter: A	. 	
Bruvoll	. 	
Vista Analyse (2015b): Samfunnsøkonomisk analyse av forbedring av farleden inn til 
Farsund 	– med oppdaterte forutsetninger, Vista	-rapport 2015/52. Forfattere: S. Pedersen, 	
T.M	-Ha	nssen og J.M. Skjelvik	 	
Vista Analyse 	(2014): 	NHOs kommuneNM 2014	, Vista	–rapport 2014/	28.	 Forfattere:	 A. 	
Bruvoll og H. Toftdahl	 	
Vista Analyse	 (2013): 	NHOs KommuneNM 2013	, Vista	-rapport	 2013/	32.	 Forfattere: A. 	
Bruvoll og H. Toftdahl	 	
Vista Analyse	 (2012): 	NHOs BærekraftsNM 2012	, Vista	-rapport 2012/	26.	 Forfattere: A. 	
Bruvoll og H. Toftdahl	 	
Vista Analyse	 (2011): 	Økonomisk bærekraft i kommunene	, Vista	-rapp	ort 2011/	19.	 Forfattere: 	
A. Bruvoll, K. Ibenholt og H. Toftdahl

NHOs KommuneNM 2016	 	
Vista Analyse 	 	 	67

NHOs KommuneNM 2016	 	
68	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører 	oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
inn	enfor konsulentv	irksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
vista	-analy	se.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Annegrete Bruvoll og Simen Pedersen
CreationDate
2016-07-25T16:33:01+02:00
ModDate
2016-08-02T10:44:08+02:00
Producer
Microsoft� Word 2016
Pages
70