VISTA ANALYSE
News
Services
Economic analysis
Statistics and empirical analysis
Evaluation
Courses and lectures
Local and regional analysis
Models and databases
Strategy and process consulting
Quality assurance, disputes and expert opinions
Development cooperation
Industries
Power and energy
Environment
Transport
Welfare
Real estate and construction
Fisheries and aquaculture
Service and trade
Information technology and digitalisation
Climate change and the green transition
Culture and creative industries
Agriculture and the food sector
Oil and gas
Local and regional development
Regulations and competition economics
Taxes and public economics
Publications
Employees
Orvika Rosnes
CEO
Dag Morten Dalen
Chairman of the board
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Tor Homleid
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Eivind Tandberg
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Åsmund Sunde Valseth
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Tyra Ekhaugen
Associated Partner
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Mari Brekke Holden
Jonas Jønsberg Lie
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Kristian Roksvaag
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Øyvind Rørslett
Philip Swanson
Research
About
History
Master's thesis
Quality Control
Contact
Map
search
en
no
en
power_settings_new
VISTA ANALYSE
News
Services
Economic analysis
Statistics and empirical analysis
Evaluation
Courses and lectures
Local and regional analysis
Models and databases
Strategy and process consulting
Quality assurance, disputes and expert opinions
Development cooperation
Industries
Power and energy
Environment
Transport
Welfare
Real estate and construction
Fisheries and aquaculture
Service and trade
Information technology and digitalisation
Climate change and the green transition
Culture and creative industries
Agriculture and the food sector
Oil and gas
Local and regional development
Regulations and competition economics
Taxes and public economics
Publications
Employees
Orvika Rosnes
CEO
Dag Morten Dalen
Chairman of the board
Michael Hoel
Partner
Rasmus Bøgh Holmen
Partner
Tor Homleid
Partner
Ingeborg Rasmussen
Partner
John Magne Skjelvik
Partner
Steinar Strøm
Partner
Sidsel Sverdrup
Partner
Eivind Tandberg
Partner
Hanne Toftdahl
Partner
Åsmund Sunde Valseth
Partner
Haakon Vennemo
Partner
Tyra Ekhaugen
Associated Partner
Eivind Bjørkås
Sarah Eidsmo
Anita Einarsdottir
Leif Grandum
Andreas Stranden Hoel-Holt
Mari Brekke Holden
Jonas Jønsberg Lie
Haakon Riekeles
Herman Ringdal
Kristian Roksvaag
Andreas Skulstad
Veronica Strøm
Martin Ørbeck
Vegard Østli
Siri Bråten Øye
Øyvind Rørslett
Philip Swanson
Research
About
History
Master's thesis
Quality Control
Contact
Map
Vista Analyse AS © 2025
Meltzers gate 4, 0257 Oslo
Org.nr.: 968 236 342 MVA
+47 455 14 396
post@vista-analyse.no
www.vista-analyse.no
Kvaliteten på det norske veinettet. En gjennomgang av norske fylkes-, riks- og europaveier
Category
Lectures
Sub-Categories
n/a
Year
2021
Author(s)
Erlend Dysvik
Download
file_download
(618.3 kB)
Read in browser
PDF
Content of this pdf is
searchable
© VISTA ANALYSE 1. Utvikling i trafikk og veilengder 2. Kvaliteten på veinettet 1. Utvikling i kurvaturer, veibredde og jevnhet 2. Kjøreteknisk indikator 3. Utvikling i ulykker på fylkes -, riks - og europaveier En gjennomgang av norske fylkes - riks og europaveier Kvaliteten på det norske veinettet © VISTA ANALYSE 3 • Stor andel av veinettet holder en lavere standard enn hva vi bør forvente • Vår indikator for kjøreteknisk kvalitet viser likevel en forbedring for alle veityper og for alle fylker mellom 2014 -2019 • Størst bedring har det vært på riks - og europaveinettet • I samme periode har det vært en betydelig økning i utgiftene til drift og vedlikehold både av fylkesveier og riks - og europaveier • Det har også vært en betydelig nedgang i trafikkulykker i samme tidsrom, dette på tross av økt trafikk • Forskjellene i ulykkesfrekvens på de ulike veikategoriene består Hovedfunn © VISTA ANALYSE • Etter høy vekst i perioden 1965 -1990 har veksten avtatt • Tilsvarende periode (1990 - 2019) har øvrige transportmidler en vekst på 1,6 % per år Utvikling i innenriks persontransport i Norge 1965 -2019 Persontransportarbeidet - 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2019 Passasjerkm per person per døgn År Persontransport i alt Veitransport © VISTA ANALYSE 5 • Sterk vekst frem til 1990 • Utflating de senere 30 år Kommunale - fylkes - riks - og europavei Lengde på offentlig veg 1965 - 2019 60 000 65 000 70 000 75 000 80 000 85 000 90 000 95 000 100 000 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2019 Kilometer offentlig vei © VISTA ANALYSE 6 • Totalt 55 368km med Fylkes - Riks -og Europaveg • 27 400 km sekundære fylkesveier • 17 300 km primære fylkesveier • 3 500 km riksveier • 7 100 km europaveier • Økning på 406 km siden 2014 (0,7 %) Km veinett for fylkes, riks - og europaveier Veilengde 6 639 194 8 401 3 745 4 316 3 068 7 005 3 547 6 803 5 361 6 290 - 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000 9 000 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Kilometer veinett Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei 32 % 10 % © VISTA ANALYSE 7 • Fordeler seg på – 39 % Europavei – 13 % Riksvei – 30 % Primær fylkesvei – 18 % Sekundær fylkesvei Mill. kjøretøykm per døgn Trafikkarbeid på Fylkes - Riks - og Europavei 28 4 12 11 8 8 12 5 10 5 5 - 5 10 15 20 25 30 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Mill. kjøretøykm per døgn Skundær Fylkesveg Primær Fylkesveg Riksveg Europaveg © VISTA ANALYSE 8 • Totalt en økning på 7 prosent • Om lag 6 % økning for korte kjøretøy • Lange kjøretøy viser en vekst på 13 %. 2014 -2019 Utvikling i kjøretøykm 8% -1% 5% 15% 7% -3% 6% 9% 7% 8% 10% - 5 10 15 20 25 30 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Mill. kjøretøykm per døgn 2014 2019 © VISTA ANALYSE 9 • Horisontalkurvatur • Vertikalkurvatur • Veibredde • Veidekkets jevnhet (IRI) • Kjøreteknisk indikator Veienes kjøretekniske standard Kvaliteten på veinettet © VISTA ANALYSE Radius 150 /Maks 70km/t Radius 250 /Maks 80km/t Radius 400 /Maks 90km/t Radius 700 /Maks 110km/t © VISTA ANALYSE 11 • Totalt har 20 % av veinettet horisontalkurvaturer under terskelverdi • Europaveiene har høyest andel totalt under terskelverdi, 26 % • Riksvei og Primær fylkesvei har 21 % under terskel • Sekundær fylkesvei har 18 % under terskel Ev=700m Rv=400m PF=250m SF=150m Andel av horisontalkurvatur under terskelverdi 18% 14% 21% 27% 22% 25% 14% 16% 14% 11% 22% 14% 23% 29% 23% 29% 16% 19% 19% 18% 22% 14% 10% 30% 26% 25% 30% 22% 22% 19% 22% 12% 17% 24% 22% 20% 28% 37% 31% 27% 32% 26% V I K E N O S L O I N N L A N D E T V E S T F O L D O G T E L E M A R K A G D E R R O G A L A N D V E S T L A N D M Ø R E O G R O M S D A L T R Ø N D E L A G N O R D L A N D T R O M S O G F I N N M A R K Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei © VISTA ANALYSE • Vestland er fylket med generelt størst andel av veinettet • Andre fylker som har høyere andel under terskelverdi er Agder, Rogaland og Vestfold og Telemark • Best ut kommer innlandet og Oslo - 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Indeks 20 %=100 Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Alle veier Indeks 20 % = 100 Horisontalkurvatur © VISTA ANALYSE 13 • Totalt har andel av veinettet under terskelverdi blitt redusert med 0,6 % -poeng. • Størst reduksjon har det vært i Rogaland 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% -1% -1% -1% -2% -1% 0% -1% 0% 0% 0% 0% -1% -2% -2% -6% 0% -2% 1% -2% 4% -2% -1% -3% -5% -3% -2% -1% 1% -1% -4% -1% V I K E N O S L O I N N L A N D E T V E S T F O L D O G T E L E M A R K A G D E R R O G A L A N D V E S T L A N D M Ø R E O G R O M S D A L T R Ø N D E L A G N O R D L A N D T R O M S O G F I N N M A R K Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Endring % -poeng siden 2014 Andel av horisontalkurvatur under terskelverdi © VISTA ANALYSE 14 © VISTA ANALYSE 15 • Totalt 7 % av veinettet har stigning over terskelverdi • Størst andel har de sekundære fylkesveiene 9,4 % • Europaveiene har en andel på 7,1 % • Riksveiene og de primære fylkesveiene har en andel på hhv. 2,1 % og 4 % 7% 10% 10% 14% 12% 15% 4% 10% 4% 5% 2% 2% 5% 6% 5% 9% 6% 3% 2% 2% 1% 0% 0% 4% 0% 5% 4% 7% 2% 1% 1% 3% 7% 3% 7% 8% 8% 13% 3% 6% 11% 6% V I K E N O S L O I N N L A N D E T V E S T F O L D O G T E L E M A R K A G D E R R O G A L A N D V E S T L A N D M Ø R E O G R O M S D A L T R Ø N D E L A G N O R D L A N D T R O M S O G F I N N M A R K Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Terskelverdi over 5 % for Europaveg og 7 % for alle andre veier Andel med stigning over terskelverdi © VISTA ANALYSE • Vestland er fylket med høyest andel av veiene over terskelverdi • Også Agder, Rogaland og Vestfold og Telemark har høyere andel en landsgjennomsnittet • Best ut kommer Oslo og Troms og Finnmark - 50 100 150 200 250 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Indeks 7 %=100 Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Alle veier Indeks 7 % = 100 Stigning © VISTA ANALYSE 17 • Totalt en forbedring på -0,2 % -poeng • Størst reduksjon på europaveiene som er ned -0,6 % -poeng 0,0 % -0,4 % 0,0 % -0,1 % -0,1 % -0,2 % 0,1 % -0,4 % 0,0 % -0,1 % 0,0 % 0,0 % -0,1 % 0,0 % -0,1 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % -0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % -0,8 % -0,1 % 0,1 % -0,4 % -0,8 % 0,0 % 0,5 % -1,9 % -0,4 % -0,7 % 0,4 % -0,5 % -0,6 % 0,0 % -0,2 % -1,2 % -1,2 % V I K E N O S L O I N N L A N D E T V E S T F O L D O G T E L E M A R K A G D E R R O G A L A N D V E S T L A N D M Ø R E O G R O M S D A L T R Ø N D E L A G N O R D L A N D T R O M S O G F I N N M A R K Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Endring % -poeng siden 2014 Andel med stigning over terskelverdi © VISTA ANALYSE 18 © VISTA ANALYSE • Totalt er 57 % av veinettet under terskelverdi • Europavei har 59 % andel • Riksveiene har høyest andel med 63 % • Primære fylkesveier har lavest andel med 54 % • Sekundære fylkesveier har en andel på 57 % 32% 30% 52% 63% 60% 61% 68% 72% 86% 73% 38% 60% 42% 55% 40% 53% 44% 67% 49% 69% 63% 0% 55% 61% 76% 61% 64% 68% 69% 66% 83% 16% 1% 41% 34% 27% 58% 61% 79% 67% 72% 88% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Ev=8,5m Rv=7,5m PF=6,5m SF=5,5m Veibredde under terskelverdi © VISTA ANALYSE • Troms og Finnmark er fylket med størst andel vei under terskelverdi • Også Nordland og Trøndelag har betydelig høyere andel totalt enn landsgjennomsnittet - 20 40 60 80 100 120 140 160 180 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Indeks 57 %=100 Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Alle veier Indeks 57 % = 100 Veibredde © VISTA ANALYSE 21 • Generelt større forbedringer i veibredde enn i horisontal -og vertikalkurvaturer • Totalt en reduksjon i andel under terskelverdi på 1,4 % • Hovedsakelig riks -og europaveier som har forbedring, hver med 5 % forbedring 0% 0% -1% 0% 0% -2% 0% 4% -3% -1% -2% 1% 0% -1% -1% -3% -3% 0% 1% -1% 2% -1% 3% -1% -5% -6% -2% -9% -2% -6% -3% -4% -7% -3% 1% -10% -11% -3% -6% -5% 1% -4% -8% -2% V I K E N O S L O I N N L A N D E T V E S T F O L D O G T E L E M A R K A G D E R R O G A L A N D V E S T L A N D M Ø R E O G R O M S D A L T R Ø N D E L A G N O R D L A N D T R O M S O G F I N N M A R K Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei 2014 -2019 Utvikling i veibredde © VISTA ANALYSE 22 © VISTA ANALYSE 23 • Totalt 42 % av veinettet har en IRI som overstiger terskelverdi • Lavest andel har europa -og riksveiene med hhv 14 % og 18 % • De primære fylkesveiene har en andel på 32 % • Høyest andel har de sekundære fylkesveiene med 67 % EV og RV = 3,5 Fylkesvei=4 IRI over terskelverdi 54% 60% 64% 76% 58% 85% 54% 68% 75% 75% 22% 28% 30% 41% 21% 48% 19% 27% 29% 47% 12% 26% 5% 29% 14% 22% 24% 10% 10% 24% 53% 4% 7% 3% 9% 15% 8% 20% 4% 6% 14% 26% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Sekundær fylkesvei Primær fylkesvei Riksvei Europavei © VISTA ANALYSE • Vestland er fylket som har størst andel av veilengdene over terskelverdi • Også Agder og Troms og Finnmark har en betydelig høyere andel av veinettet som er over terskelverdi • Jevnest er veiene i Møre og Romsdal og Viken - 50 100 150 200 250 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Indeks 42 %=100 Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Alle veier Indeks 42 % = 100 Jevnhet © VISTA ANALYSE 25 • Generelt sett store forbedringer i IRI -verdier • Totalt en forbedring på 6,9 % • Størst forbedring på europavei med 10,7 % • Riksveier har en forbedring på 8,8 % • Primære fylkesveier -7,1 % • Sekundære fylkesveier -4 % -6,4 % 0,0 % -9,9 % -4,6 % 1,5 % -1,7 % 2,4 % -9,6 % 1,1 % -2,0 % -3,3 % -8,6 % 0,0 % -10,8 % -2,0 % 4,8 % -3,9 % 0,3 % -9,0 % -9,8 % -11,2 % -10,4 % -12,4 % -9,3 % 2,4 % -9,7 % -1,3 % -4,9 % -11,9 % -17,3 % -23,8 % -25,9 % -2,3 % -3,7 % -8,6 % -8,2 % -3,6 % 10,8 % 6,5 % 4,1 % -7,7 % -4,6 % -23,2 % -17,1 % V I K E N O S L O I N N L A N D E T V E S T F O L D O G T E L E M A R K A G D E R R O G A L A N D V E S T L A N D M Ø R E O G R O M S D A L T R Ø N D E L A G N O R D L A N D T R O M S O G F I N N M A R K Sekundær fylkesvei Primær fylkesvei Riksvei Europavei 2014 -2019 Endring i IRI over terskelverdi © VISTA ANALYSE 26 Kjøreteknisk indikator © VISTA ANALYSE 27 • En indikator som viser de relative kjøretekniske forskjellene i veinettet gitt krav til veikategori • Et vektet gjennomsnitt av de fire egenskapene • Vekt med utgangspunkt i hvor stor andel av det totale veinettet som er dårligere enn terskel for hver egenskap Aggregert per veikategori Kjøreteknisk indikator 120 88 83 84 - 20 40 60 80 100 120 140 Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei © VISTA ANALYSE 28 • Vestland og Agder scorer dårligst totalt sett • Oslo, Viken og Innlandet scorer best Per veikategori og fylke Kjøreteknisk indikator - 20 40 60 80 100 120 140 160 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Snitt Alle veier © VISTA ANALYSE 29 • Størst relativ forbedring i Nordland, Troms og Finnmark og Innlandet • Endringene er hovedsakelig drevet av forbedring i jevnhet og veibredde Per veikategori og fylke 2014 -2019 Utvikling i kjøreteknisk indikator -30 -25 -20 -15 -10 -5 - 5 10 Viken Oslo Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Alle veier © VISTA ANALYSE 30 • Om lag dobbelt så stor forbedring på riks -og europaveinettet enn på fylkesveinettet Per veikategori Utvikling i kjøreteknisk indikator -5% -6% -10% -13% -7% - 20 40 60 80 100 120 140 Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Alle veier 2014 2019 © VISTA ANALYSE 31 • Utgiftene til riks -og europaveier var 545 000 kr per kilometer vei i perioden • For Fylkesveiene har utgiftene lagt på 198 000 kr i snitt • I perioden 2010 -2014 og 2015 -2019 har økningen i utgifter til drift og vedlikehold vært lik relativt sett. – 24 % økning for Fylkesveier – 23 % økning for Europa og Riksveier - 100 200 300 400 500 600 Viken Innlandet Vestfold og Telemark Agder Rogaland Vestland Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms og Finnmark Riks- og eurpoaveier 1.000 kroner per kilometer vei Drift - og vedlikeholdsutgifter 2015 - 2019 per kilometer vei © VISTA ANALYSE 32 © VISTA ANALYSE 33 • Stor nedgang i ulykker siden 2005 • Størst nedgang, men fremdeles flest ulykker er det på de Primære fylkesveiene 2005 -2019 Alvorlig og fatale ulykker 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Totalsum 744 750 701 728 629 610 522 519 573 539 498 496 505 486 472 E 153 156 164 182 129 176 153 120 142 143 140 127 120 111 136 R 92 109 89 94 89 81 68 71 82 74 55 63 58 73 52 Pf 323 308 288 291 281 244 195 206 229 198 204 190 204 214 177 SF 176 177 160 161 130 109 106 122 120 124 99 116 123 88 107 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 © VISTA ANALYSE 34 • Utviklingen på de primære fylkesveiene har avtatt de siste årene • Totalt har antall ulykker sunket med om lag 14 % fra 2014 -2019 • Dette fordeler seg på de ulike veitypene: – Ev: -12 % – Rv: -19 % – PF: -14 % – SF: -13 % Trendutvikling Ulykker med alvorlig eller fatalt utfall - 50 100 150 200 250 300 350 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 E R Pf SF © VISTA ANALYSE 35 Ulykkestyper per veikategori © VISTA ANALYSE 36 Ulykker med alvorlig eller fatalt utfall Dekomponert endring 2014 - 2019 © VISTA ANALYSE 37 • Generell nedgang • De relative forskjellene mellom veikategoriene er uendret Utvikling 2014 -2019 Ulykkesfrekvens, alvorlig og fatale ulykker -16% -20% -20% -19% - 0,005 0,010 0,015 0,020 0,025 Sekundær fylkesvei Primær Fylkesvei Riksvei Europavei Antall ulykker per mill. kjøretøykm 2014 2019 © VISTA ANALYSE 38 Takk for oppmerksomheten!
Accept
Vista-analyse.no uses cookies to ensure you get the best experience
GDPR