KS1 EURO 2016 - Samfunnsøkonomisk analyse

Category	Other
Sub-Categories	n/a
Year	2009
Author(s)	Simen Pedersen
Download	file_download (354.8 kB)
Read in browser	PDF

Kvalitetssikring av Norges 
Fotballforbunds søknad om 
statlige tilskudd og garantier til 
søknad om EM i fotball for herrer 
2016: 	
Vedlegg B 
Samfunnsøkonomisk 
analyse av EURO 2016 
Rapport 2009-111

Vedlegg B til Econ-rapport nr. 2009-111, Prosjekt nr. 5H20630.22 Offentlig
EHO/OPH/HSB/KNO/JEH/JPB/MSV/VFR/ÅLI/REB/JHO/SPE/HVE/pil, 7. desember 2009 
Econ Pöyry Holte Consulting AS 
Postboks 5 0051 Oslo Tlf: 45 40 50 00, Postboks 2610 Solli 0203 Oslo Tlf: 22 04 95 00 
Faks: 22 42 00 40, http://www.econ.no	
 Faks: 22 04 95 50, http://www.holtconsulting.com	 	
Kvalitetssikring av Norges 
Fotballforbunds søknad om 
statlige tilskudd og garantier til 
søknad om EM i fotball for herrer 
2016: 
Vedlegg B 
Samfunnsøkonomisk 
analyse av EURO 2016 	
Utarbeidet for 
Kultur- og 
kirkedepartementet og 
Finansdepartementet

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	 	
Innhold: 
SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ...................................................................... 1	 	
1 	INNLEDNING ........................................................................................................ 6	 	
1.1	 	Forutsetninger ............................................................................................... 6	 	
1.2	 	EURO 2016 og nullalternativet .................................................................... 6	 	
1.3	 	Strukturen i den samfunnsøkonomiske analysen .......................................... 6	 	
1.4	 	Forutsetninger om skyggepriser.................................................................... 7	 	
2 	SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE – HOVEDOPPSTILLING .................... 8	 	
2.1	 	Forventet verdi .............................................................................................. 8	 	
2.2	 	Usikkerhet ..................................................................................................... 9	 	
2.3	 	Fordelingsvirkninger av nytte og kostnader ............................................... 10	 	
3 	SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER ..................................................... 11	 	
3.1	 	Arenaer........................................................................................................ 12	 	
3.2	 	Logistikk ..................................................................................................... 12	 	
3.2.1	 	Samferdsel .............................................................................................. 13	 	
3.2.2	 	Innkvartering........................................................................................... 14	 	
3.2.3	 	EKOM..................................................................................................... 14	 	
3.2.4	 	Trafikkstyring ......................................................................................... 14	 	
3.3	 	Politi, brann og helseberedskap .................................................................. 14	 	
3.3.1	 	Politi ........................................................................................................ 14	 	
3.3.2	 	Annen sikkerhet ...................................................................................... 16	 	
3.3.3	 	Brann....................................................................................................... 17	 	
3.3.4	 	Helse ....................................................................................................... 18	 	
3.3.5	 	Samordning ............................................................................................. 19	 	
3.4	 	Skattefinansiering ....................................................................................... 19	 	
3.5	 	Flytting av skoleferie .................................................................................. 20	 	
4 	SAMFUNNSØKONOMISK NYTTE................................................................... 21	 	
4.1	 	Egenandel – tomtesalg mv. ......................................................................... 21	 	
4.2	 	Utlendingers forbruk ................................................................................... 21	 	
4.2.1	 	Hvor mange flere utenlandske turister? .................................................. 21	 	
4.2.2	 	Samfunnsøkonomisk nytte av overnatting.............................................. 22	 	
4.2.3	 	Samfunnsøkonomisk nytte av annet forbruk .......................................... 25	 	
4.3	 	Nytten av folkefest ...................................................................................... 28	 	
4.4	 	Effekter på turisme etter arrangementet ..................................................... 29	 	
4.5	 	Andre nytteeffekter ..................................................................................... 30	 	
4.5.1	 	Etterbruk av nasjonalanlegget................................................................. 31	 	
4.5.2	 	Byutvikling ............................................................................................. 31	 	
4.5.3	 	Folkehelse ............................................................................................... 32	 	
4.5.4	 	Kompetanseutvikling .............................................................................. 32	 	
5 	NYTTE OG KOSTNAD AV ALTERNATIV ORGANISERING ....................... 33	 	
6 	RINGVIRKNINGER ............................................................................................ 34	 	
6.1	 	Føringer for ringvirkninger fra analysen av samfunnsøkonomisk 
lønnsomhet ............................................................................................................ 34	
 	
6.2	 	Ringvirkninger i lokal sammenheng ........................................................... 35

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	1 	
Sammendrag og konklusjoner 
Resymé 
Folkefesten og andre nyttevirkninger som ikke uttrykkes i penger, må minst ha en verdi 
mellom 5,6 og 7,2 milliarder kroner for at EURO 2016 skal være samfunnsøkonomisk 
lønnsomt for Norge. Forventningsmessig må verdien være minst 6,4 milliarder kroner. 
Gitt lav grad av modenhet er det usikkert om arrangementskonseptet slik det foreligger 
nå vil generere en folkefest med en slik verdi. 6,4 milliarder kroner, 1300 kroner per 
nordmann, er noe høyt sammenliknet med oppgitt betalingsvilje for sports-
arrangementer. 
Bakgrunn og problemstilling 
Mandatet for den samfunnsøkonomiske analysen som presenteres i denne rapporten, er 
gitt i Rammeavtale mellom Finansdepartementet, Holteprosjekt AS (senere Holte 
Consulting AS) og ECON Analyse AS (senere Econ Pöyry) om Kvalitetssikring av 
Konseptvalg, samt Styringsunderlag og Kostnadsoverslag for Valgt Prosjektalternativ. 
Det heter her at 	
”Leverandøren  skal  utføre  en  samfunnsøkonomisk  analyse  av  alternativene  i 
henhold  til  Finansdepartementets  veiledning  i  samfunnsøkonomiske  analyser.  Som  inngangsdata  i 
analysen inngår forventningsverdiene fra usikkerhetsanalysen/‐beregningene,  samt  den 
stokastiske spredning knyttet til de systematiske usikkerhetselementene.”	
 
Med Leverandøren siktes det til ekstern kvalitetssikrer (EKS). Norges fotballforbund 
har fått utført en analyse av nytteeffekter av EURO 2016, Dalen og Håkonsen (2009). 
Dalen og Håkonsens analyse gir viktige inngangsdata til vår analyse på nyttesiden. 
Deres analyse suppleres og kommenteres i lys av egne anslag der det er naturlig. På 
kostnadssiden tar vår nytte-/kostnadsanalyse utgangspunkt i forventningsverdier fra 
usikkerhetsanalysen, som angitt i mandatet.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	2 	
Forventet samfunnsøkonomisk kostnad er 6,4 milliarder kroner 
Tabell A Hovedelementene i den samfunnsøkonomiske analysen, 2009-kroner* 
Samfunnsøkonomiske kostnader 	 	 	
 Arenaer (stadion, base camp, 
fan zones m.v.) 6 800 millioner 
 Logistikk (transport, IKT, 
overnatting mv) 400 millioner 
 Sikkerhet (politi, brann og 
helseberedskap) 600 millioner 
 Skattefinansiering 1 200 millioner 
 
Flytting av skoleferie + 
 
Samfunnsøkonomisk nytte 	 	 	
 Egenandel (tomter mv) 1 100 millioner 
 Utlendingers forbruk 1 550 millioner 
 
Folkefestnytte -/+ 
 
Effekter på turisme etter 
arrangementet -/+ 
 
Etterbruk nasjonalanlegg + 
 
Byutvikling - 
 
Folkehelse - 
 
Kompetanseutvikling - 
 
* Definisjon: +++ betydelig, ++ middels, + liten, - usikker og ikke signifikant forskjellig fra null. Subjektiv 
vurdering av ikke-verdsatte effekter. 
Tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske kostnader er på 9,0 milliarder kroner. 
Tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske inntekter er på 2,6 milliarder kroner. 
Differansen forventes altså å være 6,4 milliarder kroner. Tallene er neddiskontert til 
2009. 
En tolkning av samfunnsøkonomiske kostnader og inntekter er denne: Kostnadene ved 
EURO 2016 skal i stor grad dekkes av statlige tilskudd og garantier. Tilskudd og 
garantier fra staten svekker de offentlige finansene, og må før eller siden gi seg utslag i 
høyere beskatning eller lavere offentlige utgifter på andre områder. Bidrag fra staten er 
derfor noe norske husholdninger til syvende og sist må betale for. På den annen side vil 
arrangementet gi inntekter, først og fremst fra turisme, som kommer enkelte hus-
holdninger og næringslivseiere til gode. Det beløpet som norske husholdninger netto må 
være villige til å betale forventes å være 6,4 milliarder kroner. 
Et eventuelt europamesterskap i fotball i 2016 kan skape en nasjonal folkefest. 
Folkefesten omfatter all velferd ut over den enkeltes nordmanns konkrete deltakelse på 
kamper eller andre arrangementer i forbindelse med mesterskapet. Folkefesten vil 
avhenge av gjennomføring/organisering av arrangementet, hvor godt det norske lands-
laget spiller og været i de fem ukene mesterskapet pågår. I denne sammenheng må man 
ikke glemme at et slikt mesterskap vil medføre økt støy, køer og andre fortregnings-
effekter, også kalt karnevaleffekten. Karnevaleffekten bidrar til å redusere folkefesten

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	3 	
siden den generelle positive opplevelsen blant nordmenn blir svekket av overnevnte 
forhold. 
Nytten av folkefesten, sammen med andre vanskelig kvantifiserbare nytteeffekter, minst 
må ha en verdi på 6,4 milliarder kroner eller 1 300 kroner per nordmann, snaut 2.900 
kroner per husholdning, for å gjøre arrangementet samfunnsøkonomisk lønnsomt. 
Samfunnsøkonomisk netto kostnad ligger mellom 5,6 og 7,2 milliarder 
De forventede størrelsene skjuler et usikkerhetsspenn. Tabell B og tabell C gir inntrykk 
av dette spennet. Prosjektspesifikk usikkerhet er irrelevant i samfunnsøkonomisk 
sammenheng siden slik usikkerhet går mot hverandre når man ser alle offentlige 
prosjekter under ett. Samfunnsøkonomisk viktig usikkerhet er systematisk og påvirker 
hele porteføljen av offentlige prosjekter. 
Vi har vurdert at det særlig er usikkerhet om prisnivå og om de relevante prisenes 
fremtidige utvikling som er av systematisk karakter. 
Den beregnede simultane fordelingen gitt ved S-kurven under, minner om en 
normalfordeling med ± 13 prosent standardavvik. S-kurven gir av ulike grunner ikke et 
eksakt bilde av den samfunnsøkonomisk relevante simultane fordelingen i prosjektet, 
men EKS vurderer at den gir et godt inntrykk. 
EKS vurderer at ved å organisere prosjektet på en bedre måte, vil det være mulig å opp-
nå en bedriftsøkonomisk besparelse på 1 600 millioner. Se kapittel 6.3 i hovedrapporten 
for en nærmere forklaring av denne besparelsen. Dette reduserer behovet for skatte-
finansiering på 20 prosent av den bedriftsøkonomiske besparelsen. Samfunnsøkonomisk 
gevinst av alternativ organisering er dermed lik 1 900 millioner kroner. En bedre 
organisering vil redusere forventet samfunnsøkonomisk underskudd til 4,5 milliarder. 
Tabell B S-kurve 	
 	
Kilde: Econ Pöyry og Holte Consulting

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	4 	
Tabell C Paretodiagram for samfunnsøkonomisk relevant risiko 	
 	
Kilde: Econ Pöyry og Holte Consulting 
Fordelingsvirkningene bestemmes av finansieringen 
Folkefesten EURO 2016 er et typisk offentlig gode som alle kan ta del i. Utvilsomt vil 
den personlige nytten av folkefesten verdsettes forskjellig av ulike individer. For noen 
gir EURO 2016 høy positiv nytte, mens andre verdsetter den negativt. Dette er likevel 
neppe forskjeller i vurdering som er relevante i et fordelingsperspektiv. Nytte knyttet til 
turisme vil i hovedsak tilkomme staten (gjennom avgiftene) og hotell- og restaurant-
næringen. Noe av dette vil ende som merinntekt for eiere i hotell- og restaurant-
næringen, spesielt dersom de reisende kan innpasses i eksisterende kapasitet slik vi 
forutsetter under. Det er likevel snakk om såpass små beløp i helheten at det neppe er 
verdt å utrede nærmere hvilken inntekts- og formuesstilling eiere i hotell- og restaurant-
næringen har. 
På kostnadssiden er det som nevnt forutsatt at tilskudd skal bidra til finansieringen. 
Tilskudd fra staten svekker de offentlige finansene, og må altså før eller siden gi seg 
utslag i noe høyere beskatning eller lavere offentlige utgifter på andre områder. 
Fordelingsvirkningene av dette er uvisse, men det offentlige har stor frihet til å gi 
marginale skatteøkninger (for eksempel) den fordelingsprofilen man vil. På inntekts-
siden får staten inn ekstra skatter og avgifter. Fordelingen av disse inntektene er på 
samme måte uviss. 
Oppsummert er det vanskelig å peke på klare fordelingsvirkninger av EURO 2016 i den 
ene eller annen retning. 
Realisert folkefestnytte avhenger av om arrangementet blir en suksess 
Dersom arrangementet er vellykket, har EURO 2016 etter vårt skjønn potensial til å bli 
en folkefest. En hovedkonklusjon i EKS sitt arbeid er imidlertid at det er vanskelig å se 
hvorledes Norges kapasitet kan imøtekomme behovet for innkvartering og transport. 
NFFs planer forutsetter så mange utenlandske besøkende at det norske samfunnets 
kapasitet på en rekke områder blir sterkt utfordret. Dette kan føre til mange problemer 
og frustrasjoner, både for norske innbyggere og for utenlandske besøkende, noe som 
kan overskygge arrangementets positive effekter. 
Dersom arrangementet ikke kan løse overnattingsproblemene på en god måte, vil mange 
tilreisende – både utenlandske og innenlandske – få en negativ opplevelse. Interesserte 
tilskuere vil måtte avvises fordi det ikke finnes hotellkapasitet. Andre vil måtte ta til 
takke med overnatting på skoler og campingplasser som har lavere standard enn de 
kunne tenkt seg. Arrangementet blir mindre vellykket enn ønskelig.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	5 	
Kapasitetsproblemer på flyplassene eller i trafikken for øvrig kan også begrense 
folkefesten. Ingen liker kø og kaos, og selv om mange vil ta problemer med et smil, er 
det andre som vil klage, og dette kan kaste skygge over arrangementet. I verste fall kan 
problemene knyttet til overnatting og transport bli så store at de fjerner hele 
folkefestnytten. I finnes en oversikt over og redegjørelse for relevante referanser 
angående folkefesteffekten.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	6 	
1 Innledning 
1.1 Forutsetninger 
I denne rapporten presenteres en samfunnsøkonomisk analyse av et eventuelt med-
arrangement i Norge av EM i fotball for menn 2016. I kortform kaller vi ”et eventuelt 
medarrangement i Norge av EM i fotball for menn 2016” for EURO 2016, slik at i 
kortform presenteres en samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016. 
Mandatet for den samfunnsøkonomiske analysen som presenteres her, er gitt i 
Rammeavtale mellom Finansdepartementet, Holteprosjekt AS (senere Holte Consulting 
AS) og ECON Analyse AS (Senere Pöyry AS) om Kvalitetssikring av Konseptvalg, 
samt Styringsunderlag og Kostnadsoverslag for Valgt Prosjektalternativ. Det heter her 
at 	
”Leverandøren  (her  Holte  Consulting  og  Pöyry  AS,  vår  anm)  skal utføre  en  samfunnsøkonomisk 
analyse  av  alternativene  i  henhold  til  Finansdepartementets  veiledning.  Som  inngangsdata  i 
analysen inngår forventningsverdiene fra usikkerhetsanalysen/‐beregningene,  samt  den 
stokastiske spredning knyttet til de systematiske usikkerhetselementene.”	
 
Norges fotballforbund har fått utført en analyse av nytteeffekter av EURO 2016, Dalen 
og Håkonsen (2009). Dalen og Håkonsens analyse gir viktige inngangsdata til vår 
analyse på nyttesiden. Deres analyse vil suppleres og kommenteres i lys av egne anslag 
der det er naturlig. På kostnadssiden tar vår nytte-/kostnadsanalyse utgangspunkt i 
forventningsverdier fra usikkerhetsanalysen, som angitt i mandatet. 	
1.2 EURO 2016 og nullalternativet 
Nullalternativet i analysen er at EURO 2016 ikke arrangeres i Norge/Sverige. I null-
alternativet moderniseres stadionanleggene til 2016 Tippeligastandard. Det er et 
spørsmål hvordan en her skal tenke om nasjonalanlegget i Oslo. Det mottatte materialet 
fra Norges Fotballforbund legger opp til at nasjonalanlegget er med i EURO 2016 
alternativet. Det ligger også til grunn for Dalen og Håkonsen (2009) sin analyse. På den 
annen side har vi muntlig i møter fått opplyst at et nasjonalanlegg vil søkes bygget også 
dersom EURO 2016 ikke kommer til Norge/Sverige. Dette er også opplyst i media. Det 
nasjonalanlegget som søkes bygget dersom EURO 2016 ikke kommer, kan tenkes å 
være annerledes enn hva EURO 2016 krever, men det vil dekke mange av de samme 
funksjonene. 
På denne bakgrunn kan en si at det egentlig finnes to alternativer til nullalternativet: 
EURO 2016, og et nasjonalanlegg. Selv om et nasjonalanlegg søkes bygget også 
utenom EURO 2016, har vi ikke opplysninger om det faktisk vil bli bygget, hvilken 
form det i så fall vil ta og hvordan det tenkes finansiert. Det ligger heller ikke i vårt 
mandat å utrede andre alternativer enn EURO 2016. Vi drøfter derfor bare EURO 2016 
inklusive nasjonalanlegg, opp mot nullalternativet. 
1.3 Strukturen i den samfunnsøkonomiske analysen 
Når samfunnsøkonomiske utgifter er regnet ut og inntekter i form av økt omsetning i 
reiseliv og varehandel med videre er trukket fra, er det overveiende sannsynlig at EURO 
2016 gir et underskudd regnet i rene penger. Det synes klart for eksempel hvis man 
sammenlikner Dalen og Håkonsens anslag for økte inntekter for det norske samfunnet

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	7 	
(vesentlig fra utenlandske turister, ca 1,8 mrd), og statstilskuddet som arrangementet ber 
om (6,2-6,9 mrd). Dersom EURO 2016 er samfunnsøkonomisk lønnsomt, må det være 
fordi andre nytteeffekter enn de som uttrykkes i penger til sammen er større enn det 
pengemessige underskuddet. 
Fremst blant andre nytteeffekter er det Dalen og Håkonsen benevner som ”betalingsvilje 
for EM som en nasjonal ’happening’”. Vi kaller det folkefestnytten. De som opplevde 
OL på Lillehammer vil være enige i at nettopp folkefesten var kjernen i arrangementets 
opplevelsesverdi for befolkningen. Studier fra andre arrangementer viser det samme. 
Etter vårt syn kan det argumenteres godt for at i et representativt demokrati har 
folkevalgte politikere blitt delegert ansvaret for å avgjøre hvor stor nytten av ulike 
offentlige goder er. Vi viser også til følgende setning i ”Avrop på rammeavtale…” for 
dette prosjektet: 	
”Kvalitetssikrer skal ikke foreta en rangering mellom disse to alternativer (EURO 
2016  og  nullalternativet,  vår  anm.),  men  utrede  dem  i  henhold  til  Avtalen.”	
 Vi velger derfor å 
utforme nytte-/kostnadsanalysen som en kravanalyse. Vi diskuterer arrangementets 
kostnader og inntekter slik de etter vårt beste skjønn fremstår. Det gjenstående 
spørsmålet blir da: Hvor stor må folkefestnytten sammen med andre nytteeffekter som 
økt turisme etter arrangementet, etterbruk av nasjonalstadion og byutvikling, være for å 
dekke kostnaden? 
Dersom de folkevalgte vurderer at folkefestnytten er minst like stor som kravet, er 
arrangementet samfunnsøkonomisk lønnsomt i henhold til deres preferansefunksjon. 
Dersom de folkevalgte vurderer at folkefestnytten er mindre enn kravet, er arrange-
mentet ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. 
Selv om de folkevalgte har ansvaret for beslutningen, kan det være nyttig med 
strukturert informasjon om størrelsen på folkefestnytten i tilsvarende situasjoner andre 
steder og i andre sammenhenger. Det kan gi beslutningstakerne et intervall å kalibrere 
egne oppfatninger mot. Vår samfunnsøkonomiske analyse inneholder derfor en 
diskusjon av størrelsen på folkefestnytten slik den fremkommer i andre sammenhenger, 
se 0. 	
1.4 Forutsetninger om skyggepriser 
Dalen og Håkonsen (2009) kapittel 3 inneholder en oversikt over ”noen sentrale 
prinsipper for gjennomgang av kostnad og nytte” i en samfunnsøkonomisk analyse. Vi 
har ingen nevneverdige kritiske bemerkninger til deres oversikt, og vil legge de samme 
prinsipper til grunn for vår analyse. For ordens skyld presiserer vi at vi også følger 
Finansdepartementet (2005a, 2005b). Størstedelen av EURO 2016 har karakter av et 
”normalt offentlig tiltak”, men i nasjonalstadion ligger det kommersielle elementer i 
forhold til lokalutleie som må karakteriseres som ”forretningsdrift i direkte konkurranse 
med private aktører”. 
Dalen og Håkonsen (2009) argumenterer for at den samfunnsøkonomiske kostnaden av 
arrangementet er (mye) lavere hvis det finansieres av tippemidler enn hvis det 
finansieres av generelle offentlige budsjetter. Vi ser det ikke som nødvendig å gå inn i 
en diskusjon av dette, siden søknaden forutsetter at tippemidler ikke brukes som 
finansiering. Det relevante samfunnsøkonomiske finansieringsalternativet er dermed 
generelle offentlige budsjetter og den såkalte marginalkostnaden av offentlige utgifter 
kommer til anvendelse.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	8 	
2 Samfunnsøkonomisk analyse – hovedoppstilling 
I dette kapitlet gjennomgår vi hovedoppstillingen i den samfunnsøkonomiske analysen. 
2.1 Forventet verdi 
Tabell 2.1 viser hovedelementene i den samfunnsøkonomiske analysen. Tallfestede, 
forventede samfunnsøkonomiske kostnader forventes å ha en størrelse på 9,0 milliarder 
kroner. Tallfestede, forventede samfunnsøkonomiske inntekter forventes å ha en 
størrelse på 2,6 milliarder kroner. Differansen forventes å være 6,4 milliarder kroner. 
Tallene er neddiskontert til 2009. 
Tabell 2.1 Hovedelementene i den samfunnsøkonomiske analysen, 2009-kroner* 
Samfunnsøkonomiske kostnader 	 	 	
 Arenaer (stadion, base camp, 
fan zones mv) 6 830 millioner 
 Logistikk (transport, IKT, 
overnatting mv) 410 millioner 
 Sikkerhet (politi, brann og 
helseberedskap) 600 millioner 
 Skattefinansiering 1 200 millioner 
 
Flytting av skoleferien + 
Samfunnsøkonomisk nytte 	 	 	
 Egenandel (tomter mv) 1 100 millioner 
 Utlendingers forbruk 1 550 millioner 
 
Folkefestnytte -/+ 
 
Effekter på turisme etter 
arrangementet -/+ 
 
Etterbruk nasjonalanlegg + 
 
Byutvikling - 
 
Folkehelse - 
 
Kompetanseutvikling - 
 
* Definisjon av subjektiv vurdering av ikke-verdsatte effekter: +++ betydelig, ++ middels, + liten, - usikker og ikke 
signifikant forskjellig fra null. 
En tolkning av samfunnsøkonomiske kostnader og inntekter er denne: Kostnadene ved 
EURO 2016 skal i stor grad dekkes av statlige tilskudd og garantier. Tilskudd fra staten 
svekker de offentlige finansene, og må før eller siden gi seg utslag i høyere beskatning 
eller lavere offentlige utgifter på andre områder. Et tilskudd fra staten er derfor noe 
norske husholdninger til syvende og sist må betale for. På den annen side vil 
arrangementet gi inntekter, først og fremst turisme. Det beløpet som norske 
husholdninger til syvende og sist må betale forventes å være 6,4 milliarder kroner. 
Et europamesterskap i fotball i 2016 kan skape en nasjonal folkefest. Folkefesten 
omfatter all velferd ut over den enkeltes nordmanns konkrete deltakelse på kamper eller 
andre arrangementer i forbindelse med mesterskapet. Denne positive opplevelsen kan

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	9 	
grovt deles inn i atmosfære og nasjonalfølelse. Forbedret atmosfæren og økt 
nasjonalfølelse fra et eventuelt mesterskap kommer til uttrykk i økt velferd som følge av 
flere glade, feststemte mennesker, flere samtaleemner, stolthet over at Norge arrangerer 
og andre positive opplevelser forbundet med arrangementet. Folkefesten vil avhenge av 
gjennomføring/organisering av arrangementet, hvor godt det norske landslaget spiller 
og været i de fem ukene mesterskapet pågår. Et slikt mesterskap vil medføre økt støy, 
køer og andre fortregningseffekter, også kalt karnevaleffekten. Karnevaleffekten bidrar 
til å redusere folkefesten siden den generelle positive opplevelsen blant nordmenn blir 
svekket av overnevnte forhold. 
Nytten av folkefesten, sammen med andre vanskelig kvantifiserbare nytteeffekter, minst 
må ha en verdi på 6,4 milliarder kroner eller 1 300 kroner per nordmann, snaut 2 900 
kroner per husholdning, for å gjøre arrangementet samfunnsøkonomisk lønnsomt. 
Til oppstillingen i Tabell 2.1 vil noen savne arrangementets driftskostnad på den ene 
siden, og arrangementets inntekter på den annen side. Andre vil savne TV-inntekter, 
reklameinntekter mv som er vanlig å omtale i forbindelse med store idretts-
arrangementer. Til dette er å si at arrangementet eies av UEFA, som også får TV-
inntektene og reklameinntektene. UEFA dekker driftskostnadene, det vil si det går en 
betaling fra UEFA til arrangøren til dekning av disse kostnadene. Vi velger å anta at det 
verken ligger en renprofitt eller et underskudd her, slik at betalingen fra UEFA er lik 
driftskostnaden ved arrangementet. Med denne forutsetningen har vi tatt bort de to 
tallmessig like postene ”betaling fra UEFA” fra nyttesiden, og ”arrangementets drifts-
kostnad” fra kostnadssiden. 
2.2 Usikkerhet 
De forventede størrelsene skjuler et usikkerhetsspenn. Tabell 2.2 og Tabell 2.3 gir 
inntrykk av dette spennet. Vi minner om at prosjektspesifikk usikkerhet er irrelevant i 
samfunnsøkonomisk sammenheng siden slik usikkerhet forsvinner når man ser alle 
offentlige prosjekter i sammenheng. Sagt på en annen måte forsvinner den usikkerheten 
som slår ut positivt i det ene prosjektet og negativt i det andre. Samfunnsøkonomisk 
viktig usikkerhet er systematisk og påvirker hele porteføljen av offentlige prosjekter. 
Vi har vurdert at det særlig er usikkerhet om prisnivå og om de relevante prisenes 
fremtidige utvikling som er av systematisk karakter. Usikkerheten er beskrevet ved 
Gamma (10,1) fordelinger på elementnivå. Disse fordelingene fastlegges ved hjelp av 
parametrene ”verste utfall”, ”beste utfall” og ”mest sannsynlige” utfall, der verste og 
beste ikke skal tolkes bokstavelig. Vi viser til hovedrapporten og Drevland, Austeng og 
Torp (2005) for utdypende forklaringer av dette. 
Den beregnede simultane fordelingen minner om en normalfordeling med ± 13 prosent 
standardavvik. Til den beregnede simultane fordelingen er å si at den bare gjelder eksakt 
når de underliggende risikomomentene er stokastisk uavhengige. Vi vurderer at 
”markedsnivå” kan knyttes til dagens konjunkturer, mens ”realprisstigning” kan knyttes 
til fremtidige korreksjoner. Disse er så godt som stokastisk uavhengige i et 
femårsperspektiv og utgjør 85 prosent av risiko etter kilde ifølge Paretodiagrammet. De 
resterende 15 prosent er imidlertid mer eller mindre knyttet til fremtidige konjunkturer 
og således innbyrdes positivt korrelert. Videre er skattefinansiering lagt inn som et fast 
tall, skjønt den egentlig er stigende funksjon av underskuddet og således risikoutsatt. S-
kurven gir således ikke et eksakt bilde av den samfunnsøkonomisk relevante simultane 
fordelingen i prosjektet, men EKS vurderer at den gir et godt inntrykk.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	10 	
Tabell 2.2 S-kurve 	
 	
Kilde: Econ Pöyry og Holte Consulting 
Tabell 2.3 Paretodiagram 	
 	
Kilde: Econ Pöyry og Holte Consulting 
2.3 Fordelingsvirkninger av nytte og kostnader 
Folkefesten EURO 2016 er et typisk offentlig gode som alle kan ta del i. Utvilsomt vil 
den personlige nytten av folkefesten verdsettes forskjellig av ulike individer. For noen 
gir EURO 2016 høy positiv nytte, mens andre verdsetter den negativt. Dette er likevel 
neppe forskjeller i vurdering som er relevante i et fordelingsperspektiv. Nytte knyttet til 
turisme vil i hovedsak tilkomme staten (gjennom avgiftene) og hotell- og restaurant-
næringen. Noe av dette vil ende som merinntekt for eiere i hotell- og restaurant-
næringen, spesielt dersom de reisende kan innpasses i eksisterende kapasitet slik vi 
forutsetter under. Det er likevel snakk om såpass små beløp i helheten at det neppe er 
verdt å utrede nærmere hvilken inntekts- og formuesstilling eiere i hotell- og restaurant-
næringen har. 
På kostnadssiden er det som nevnt forutsatt at et tilskudd skal bidra til finansieringen. 
Tilskudd fra staten svekker de offentlige finansene, og må altså før eller siden gi seg 
utslag i noe høyere beskatning eller lavere offentlige utgifter på andre områder. 
Fordelingsvirkningene av dette er uvisse, men det offentlige har stor frihet til å gi 
marginale skatteøkninger (for eksempel) den fordelingsprofilen man vil. På inntekts-
siden får staten inn ekstra skatter og avgifter. Fordelingen av disse inntektene er på 
samme måte uviss. 
Oppsummert er det vanskelig å peke på klare fordelingsvirkninger av EURO 2016 i den 
ene eller annen retning.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	11 	
3 Samfunnsøkonomiske kostnader 
Helt prinsipielt er de samfunnsøkonomiske virkningene av et prosjekt gitt ved å 
summere verdien av alle endringer i ressursbruk som direkte og indirekte følger av 
prosjektet. Endringene i ressursbruk måles da til kalkulasjonspriser. I praksis er det en 
rekke inntekts- og utgiftsposter som går mot hverandre fordi inntekter og utgifter 
(herunder normal kapitalavkastning) er like store. Ved enkelte arrangementer kan det 
for eksempel være snakk om å leie inn hotellskip for å øke overnattingskapasiteten. 
Inntekter og utgifter ved å leie inn hotellskip er i utgangspunktet like store i en 
samfunnsøkonomisk vurdering og nulles ut i vurderingen. 
De kostnadene som står igjen som viktige i den samfunnsøkonomiske vurderingen av 
EURO 2016, berører følgende områder: 	
• 	Arenaer (stadion, base camp, fan zones mv) 	
• 	Logistikk (transport, IKT, overnatting mv) 	
• 	Organisasjon 	
• 	Politi, brann og helseberedskap 	
• 	Skattefinansiering 
Vi vil knytte noen ytterligere kommentarer til vurderingen av samfunnsøkonomiske 
kostnader i EURO 2016. På flere områder vil det kreves at kommersielle aktører betaler 
driftsutgiftene. Det er da infrastrukturinvesteringen som blir en samfunnsøkonomisk 
kostnad. På enkelte områder vil økte oppgaver under EURO 2016 helt eller delvis 
dekkes av et eksisterende offentlig budsjett. Det gjelder for eksempel noen av 
politioppgavene. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er imidlertid like reell selv om 
finansieringen er sikret på forhånd. Poenget i den samfunnsøkonomiske analysen av 
kostnader er å fange opp all ressursbruk forårsaket av arrangementet. 
EURO 2016 er som nevnt et prosjekt som i hovedsak ikke konkurrerer med privat 
virksomhet, selv om det er enkelte elementer av stadionanleggene, for eksempel 
helsesenter, som gjør det. Finansdepartementet (2005b) sier følgende om hvilke 
kalkulasjonspriser som skal brukes i denne sammenheng: 	
”I  de  tilfeller  der  det  offentlige  i  liten  grad  konkurrerer  med  privat  virksomhet,  benyttes  følgende 
kalkulasjonspriser for innsatsfaktorene: 	
• 	Arbeidskraft: Lønn inklusiv skatt og arbeidsgiveravgift mv. 	
• 	Vareinnsats: Pris eksklusiv toll og avgifter, men inklusiv avgifter som er begrunnet med 
korreksjon for eksterne virkninger.”	
 
Punktet om vareinnsats innebærer blant annet at vareinnsats skal vurderes til priser uten 
merverdiavgift. Merverdiavgift kunne ellers vært relevant når prosjekteier er det 
offentlige eller for eksempel et idrettslag uten fradragsrett. For øvrig er det få fiskale 
avgifter eller toll på vareinnsats. Med et forbehold om merverdiavgift i enkelte 
sammenhenger er derfor den samfunnsøkonomiske kostnaden av vareinnsats lik med 
den bedriftsøkonomiske. I EKS usikkerhetsanalyse som følger dette prosjektet, er det 
sett bort fra denne usikkerheten. Det er også verdt å merke seg at den samfunns-
økonomiske kostnaden av arbeidskraft er den samme som den bedriftsøkonomiske, 
fordi en implisitt antar full sysselsetting.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	12 	
Inntekter og utgifter som påløper fremover i tid skal neddiskonteres. Det er vel kjent at 
en realrente på to prosent skal legges til grunn, men at for å bruke den må det først 
legges inn en sikkerhetsavsetning på inntekts- og utgiftsposter, slik at en oppnår såkalte 
sikkerhetsekvivalente størrelser.	
1 
Sikkerhetsavsetningen skal knyttes til samfunnsøkonomisk relevant risiko. I EURO 
2016 er det som nevnt særlig usikkerhet om prisnivå og prisstigning som er aktuell. 
EKS legger til grunn at median reell prisstigning for denne type bygg og anlegg er to 
prosent årlig. Lav og høy verdi i det såkalte trepunktsspennet er null og fire prosent der 
fire prosent inneholder en sikkerhetsmargin. På bakgrunn av en analyse av kostnadenes 
innfasing i tid anslår EKS at gjennomsnittlig tid fra senhøsten 2009 til utgifter inntreffer 
er om lag fire år. På denne bakgrunn er forventet årlig prisstigning 2,1 prosent årlig. 
Dette er en forventning som inkluderer usikkerhetsavsetning, med andre ord sikkerhets-
ekvivalenten. 
Den samfunnsøkonomiske kostnaden kalt skattefinansiering skiller seg fra de andre. 
Finansdepartementet (2005b) presenterer den slik: 	
”Økonomiske  utredninger  av  statlige  tiltak  skal  inkludere  kostnadene  ved  skattefinansiering. 
Skattekostnaden  settes  til  20  øre  pr.  krone.  Grunnlaget  for  beregning  av  skattekostnaden  vil  være 
tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.” 
3.1 Arenaer 
Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til å bygge idrettsanleggene, det vil si nasjonal-
anlegget, ombygging av tre andre anlegg, samt treningsanlegg (”base camps”) og 
såkalte fan zones. Tilskuddet er anslått å ligge på 6,8 milliarder kroner før egenandel og 
5,7 milliarder etter egenandel, jf. hovedrapporten. 
Anslaget på 6,8 milliarder er fra NFFs side et såkalt P85-estimat, men EKS vurderer at 
dersom beløpet først bevilges (minus egenandel) så vil det sannsynligvis også bli brukt, 
se hovedrapporten for nærmere omtale. 
Som redegjort for i hovedrapporten har EKS vurdert en alternativ organisasjonsform. 
Den alternative organisasjonsformen kan spare anslagsvis 1 600 millioner i kostnader på 
arenasiden. Innsparingen gir et like stort tilskudd til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 
Bidraget fra skattefinansiering (se under) kommer på toppen av dette. 
3.2 Logistikk 
I forbindelse med EURO 2016 kan det oppstå betydelige kostnader til samferdsel, 
innkvartering, EKOM og trafikkstyring. Disse kostnadsanslagene vurderes nedenfor. 
Kostnadene pålegges i hovedsak stat og fylkeskommuner. EKS har ikke funnet grunn til 
å korrigere kostnadsanslagene til logistikk i den samfunnsøkonomiske analysen. 
Kostnadsanslagene innen logistikk er meget usikre, men usikkerheten er usystematisk. I 
 	
 	
1 Presist er sikkerhetsekvivalenten av et forventet beløp lik forventet nytte av beløpets ulike utfall. Dersom det er to 
positive utfall, 50 og 150, som er like sannsynlige, så er det sikkerhetsekvivalenten av 100 vi leter etter. Den er 
normalt lavere enn 100 fordi de fleste heller tar imot 100 med sikkerhet enn å ta del i et lotteri med 100 som 
forventning. Sikkerhetsekvivalente inntekter er derfor lavere enn forventede inntekter. Av samme grunn er 
sikkerhetsekvivalente utgifter høyere enn forventede utgifter.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	13 	
det følgende vil vi med bakgrunn i hovedrapportens anslag gjennomgå forventningsrette 
anslag på logistikkostnadene. 
3.2.1 Samferdsel 
Som følge av at det vil komme mange utenlandske EM-turister til Norge, samt at 
nordmenn vil reise inn til vertsbyene for ta del i folkefesten/se kamper, vurderer EKS at 
det vil kunne oppstå behov for ekstra investeringer og driftsutgifter til samferdsel, se 
hovedrapporten. Investeringene omhandler utbygging/forbedring av infrastruktur på 
flyplasser, jernbane- og veistrekninger samt innkjøp av materiell til bruk i person-
transporttjenester, som busser med mer. Driftutgiftene er i hovedsak utgifter til drift av 
persontransporttjenester, som avlønning av bussjåfører og togpersonale samt drivstoff-
utgifter. 
I hovedrapporten deles investerings- og driftskostnadene til samferdsel i tre grupper: 	
• 	Til/fra Norge 	
• 	Mellom vertsbyene 	
• 	I vertsbyene 
EKS følger samme struktur ved vurderingen av samfunnsøkonomiske kostnadsanslag. 
Til/fra Norge 
I hovedrapporten kommer EKS frem til at kostnaden til samferdsel til/fra Norge som 
følge av økt behov for investeringer og driftskostnader, er usikker. Samferdselsetatene 
anslår at det ikke vil bli noen ekstraordinære kostnader på dette området, slik at det 
beste og sannsynlige utfallet er ”ingen kostnad”. EKS vurderer at det verste utfallet gir 
en kostnad på 200 millioner kroner. Forventet kostnad med utgangspunkt i disse 
anslagene er 96 millioner kroner. 
Mellom vertsbyene 
På samme måte som ovenfor kan man tenke seg at det vil påløpe ekstraordinære 
kostnader til samferdsel mellom vertsbyene. EKS kommer frem til at det beste og 
sannsynlige anslaget på denne kostnaden er null. I verste fall kan det påløpe en kostnad 
på 50 millioner kroner. Anslaget er usikkert. Forventet kostnad er 25 millioner kroner. 
I vertsbyene 
Det er sannsynlig at det vil være behov for investeringer i lokal infrastruktur, som veier 
og havner, forbedringer av jernbanenett og økt kapasitet på fylkeskommunal kollektiv-
transport osv. i vertsbyene som følge av den store tilstrømningen av utenlandske turister 
og nordmenn. På samme måte som samferdselskostnader til/fra Norge og mellom 
vertsbyene er disse kostnadene vanskelige å kvantifisere. I hovedrapporten kommer 
EKS frem til et beste utfall lik 50 millioner kroner, sannsynlig utfall lik 100 millioner 
kroner og verste utfall lik 200 millioner kroner. Forventning av disse tre anslagene er 
142 millioner kroner.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	14 	
3.2.2 Innkvartering 
EURO 2016 vil resultere i at mange utenlandske turister og nordmenn kommer til 
Norge/vertsbyene for å se fotballkamper og/eller ta del i folkefesten under mesterskapet. 
Nordmenn og utlendinger som besøker vertsbyene under EURO 2016 har behov for et 
sted å overnatte. 
I denne sammenheng kan det hende det offentlige må hjelpe til for å tilrettelegge 
overnatting. EKS anslår at det beste, og det mest sannsynlige utfallet er at det ikke er 
noen kostnader som dekkes av staten eller fylkeskommunene, men at det i verste fall 
kommer til å koste 150 millioner kroner. Disse anslåtte utfallene tilsvarer en forventet 
offentlig kostnad til innkvartering lik 72 millioner kroner. 
3.2.3 EKOM 
Det vil kunne være behov for ekstraordinære EKOM-tjenester i forbindelse med EURO 
2016. EKS forutsetter at Staten ikke engasjerer seg i det kommersielle markedet for 
levering av EKOM-tjenester, samt at UEFA sørger for alt av teknisk infrastruktur og 
EKOM i forbindelse med arenaene. Forverret trusselbilde frem mot 2016 kan bidra til 
økt behov for midlertidige kapasitetsutvidelser i nødnettet og sikkerhetstiltak rundt 
installasjoner og nett. EKS anslår beste, sannsynlige og verste utfall til å være hhv. 0, 
og 5 millioner kroner. Forventede kostnader til EKOM er derfor lik 2,5 millioner 
kroner. 
3.2.4 Trafikkstyring 
EURO 2016 vil medføre kostnader til trafikkstyring. Kostnadene omfatter blant annet 
grensesnitthåndtering mellom politi, lokale trafikkmyndigheter, myndighet for sikkerhet 
og frivillige før og under arrangementet. EKS kommer frem til at det beste utfallet 
innebærer god planlegging og gjennomføring av trafikkstyring, som anslås å gi en 
kostnad lik 20 millioner kroner, mens det mest sannsynlige utfallet anslås til å være lik 
50 millioner kroner. Dersom konseptet for trafikkstyring planlegges og gjennomføres 
dårlig, ender man opp med en kostnad på 100 millioner kroner. Dette er usystematisk 
risiko. Forventet kostnad til trafikkstyring er lik 68 millioner kroner. 
3.3 Politi, brann og helseberedskap 
I forbindelse med EURO 2016 vil det påløpe kostnader til offentlige instanser som 
politi, brann og helse. I motsetning til under logistikk er det naturlig å tro at deler av 
disse kostnadene vil bli belastet ordinære budsjetter. I et samfunnsøkonomisk perspektiv 
er dette kostnader som må tas hensyn til. Tilgangen på disse tjenestene kan ses på som 
en allmenn forsikringsordning i seg selv. I tillegg til politi, brann og helse vil det påløpe 
kostnader til samordning av disse instansene, samt ekstraordinære kostnader til bruk av 
private sikkerhetsselskaper og frivillige. 
3.3.1 Politi 
I august 2009 utarbeidet Politidirektoratet, på bestilling fra Kultur- og kirkedeparte-
mentet, en rapport om politiets sikkerhets- og kostnadsvurderinger i forbindelse med et

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	15 	
eventuelt EM i fotball 2016	2. Rapporten kommer til at de estimerte utgiftene for å dekke 
sikkerhetsbehovet, med dagens kroneverdi, er lik 320 mill kroner. Av dette er 145 
millioner kostnader forbundet med personell, mens 175 millioner går til materiell. 
I en samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 ønsker vi å inkludere alle gevinster og 
kostnader for samfunnet. I denne sammenheng er det tre ytterligere forhold å ta hensyn 
til. Disse er: 
1. Ordinære polititjenestemenn har en alternativ anvendelse lik deres ordinære 
tjenestetid 
2. Politireserven har en alternativ anvendelse 
3. Utstyr og materiell har en etterbruksverdi 
Politidirektoratets kostnadsanslag tar ikke hensyn til at de 1 000 polititjenestepersonene 
som blir benyttet til spesifikke sikkerhetsoppgaver, ikke kan utføre ordinære politi-
oppgaver i det samme tidsrommet. Bakgrunnen for at vi sier dette er at ordinære lønns-
kostnader til disse tusen polititjenestemennene ikke tas med som en personellkostnad. 
Den beste alternative anvendelsen av en polititjenesteperson er at vedkommende utfører 
ordinær tjeneste. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil altså det at polititjeneste-
personer ikke er tilgjengelige for ordinær tjeneste utgjøre en kostnad for samfunnet. I 
praksis vil arrangementet medføre at antall etterforskede saker reduseres, ordenstjeneste 
i byer og tettsteder utenom vertsbyene vil bli trappet ned og så videre. I denne 
sammenheng kan man argumentere for at polititjenestepersonene som anvendes under et 
eventuelt mesterskap også vil løse enkelte av sine ordinære oppgaver. For å være på den 
sikre siden legger vi imidlertid til grunn at ingen av disse polititjenestemennene kan 
utføre ordinær tjeneste. Deres beste alternative anvendelse vil derfor ha en verdi lik 
deres regulativlønn pluss arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader og andre sosiale 
kostnader. 
Fra statistikkbanken i Statistisk sentralbyrå finner vi at gjennomsnittlig regulativlønn 
per måned til politi- og påtalemyndighet er 32.000 2008-kroner. Ut over regulativlønn 
betaler politidistriktet arbeidsgiveravgift, pensjon og andre sosiale utgifter. Et 
sjablongmessig påslag på regulativlønnen tilsier en merkostnad for disse utgiftene på 25 
prosent.	
3 Dette tilsvarer en ordinær månedslønn på ca 40 000 2008-kroner. 
Politidirektoratet regner med en kompensasjon til politidistriktene som avgir politi-
mannskaper, på 35 millioner kroner. Denne kompensasjonen består av 64 timer overtid 
for 1 000 polititjenestepersoner i tillegg til særkompensasjon for brudd på arbeidstids-
bestemmelsen. Dette tilsvarer en kompensasjon til politidistriktene på 64.000 timer. 
Rapporten anslår at 1 000 ordinære polititjenestepersoner blir sysselsatt i 30 dager i 
forbindelse med arrangementet.	
4 30 dager innebærer 22 ordinære arbeidsdager. Med en 
arbeidsdag på 8 timer blir 176 000 timer flyttet fra ordinær polititjeneste til EM-
spesifikk tjeneste. Fratrukket de timene som det kompenseres for sitter man igjen med 
 	
 	
2 EM i fotball 2016 Rapport om Politiets sikkerhets- og kostnadsvurderinger i forbindelse med et eventuelt EM i 
fotball 2016. Politidirektoratet, august 2009. 
3 	Politipersonell er underlagt Statens pensjonskasse (SPK). I og med at de tilbyr en brutto 
ytelsespensjon med en garanti om 70 prosent av arbeidsinntekt ved full pensjonsopptjening er det 
naturlig å anta at utgiften til pensjon for politiet er høyere enn 8 prosent, som er vanlig årlig 
innbetaling for en sysselsatt med inntekt over 6G og tjenestepensjon. I tillegg ligger arbeidsgiveravgift 
på 14,1 prosent av regulativlønnen.	
 	
4 	Overtidsbetaling til disse 1 000 polititjenestemennene er tatt hensyn til i rapporten og tilsvarer 18 
millioner kroner.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	16 	
112.000 timer mindre tid brukt på ordinær polititjeneste. Politidirektoratet legger 
dermed opp til å kompensere politidistriktene for 36 prosent	
 av politiressursene som 
brukes i arrangementet.	5 Den totale lønnsutgiften for polititjenesteresursene som det 
ikke kompenseres for utenom overtid er da lik 64 prosent av 40 millioner 2008-kroner. 
Den samfunnsøkonomiske kostnaden tilsvarer da 25,6 millioner kroner pluss 321 
millioner kroner, ca. 347 millioner kroner. 
Politidirektoratet opplyser også at ytterligere cirka 2.200 tjenestepersoner vil benyttes til 
EM-spesifikke oppgaver i deres tilhørende distrikt i løpet av den aktuelle perioden, og 
at det er rimelig å anta at 35 prosent av deres tid vil gå med til EM-spesifikke oppgaver. 
Denne ressursbruken til EM-spesifikke oppgaver går også på bekostning av ordinære 
politioppgaver. Dette er på lik linje med forholdene som ble diskutert ovenfor, en 
samfunnsøkonomisk kostnad. Ved å følge samme metode som ovenfor, tilsvarer 35 
prosent av 2.200 polititjenestepersoner en ressursbruk på 770 månedsverk. Med en 
ordinær månedslønn på 40.000 2008-kroner tilsvarer dette en samfunnsøkonomisk 
kostnad på ca 31 millioner kroner. Den totale samfunnsøkonomiske kostnaden blir da 
31 pluss 347 millioner kroner, altså 378 millioner kroner. 
Et annet forhold som er interessant fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er om reserve-
styrken på 200 personer har en alternativ anvendelse som er høyere enn kostnaden 
politidirektoratet legger opp til. Det er naturlig å anta at disse personene ikke går 
arbeidsledige, men må kjøpes fri fra sitt ordinære arbeid. I så fall er deres alternative 
anvendelse lik deres ordinære lønnskostnader. Politidirektoratet bygger på dagens 
politireserveavtale som innebærer en daglig utgift på 700 kroner per politireservist i 30 
dager. Politidirektoratet påpeker at denne kostnaden vil påløpe uavhengig av et EM i 
fotball. Bakgrunnen for dette er at tjeneste under EM vil erstatte repetisjonsøvelser som 
uansett ville blitt avholdt. Politireservistene bidrar derfor ikke til å øke den samfunns-
økonomiske kostnaden. 
Utstyret som kjøpes inn i forbindelse med arrangementet har en etterbruksverdi. Denne 
etterbruksverdien er ikke hensyntatt i Politiets kostnadsestimater. Spørsmål som må 
stilles i denne sammenheng er om politiet tenker å beholde alt utstyret etter EURO 
2016, samt hva etterbruksverdien av dette utstyret er. En sjablongmessig tilnærming til 
etterbruksverdien er verdien av utstyret er lik halvparten av investeringskostnaden på 
185 mill, altså ca 92 mill 2008-kroner. 
Etter å ha tatt hensyn til alternativ anvendelse av den ordinære politistyrken og 
etterbruksverdien, altså punkt 1 og 3 ovenfor, får vi et kostnadsanslag på cirka 285 
millioner kroner, 378 millioner kroner minus 92 millioner kroner. 	
3.3.2 Annen sikkerhet 
I tillegg til politi er det ytterligere behov for å sikre arenaer, base camps og fan zones 
med sikkerhetspersonell fra private sikkerhetsselskaper og frivillig personell. 
Utfordringen i denne sammenheng er å si hvor stort behovet for disse mannskapene er. 
Det er per i dag ikke avklart hvordan politiet/arrangøren vil benytte frivillige, frivillige 
organisasjoner eller private sikkerhetsselskaper. 
Forutsatt at markedet kan levere nok tilgjengelig sikkerhetsmannskaper under EURO 
2016 kommer EKS frem til at punktet annen sikkerhet vil generere utgifter med beste, 
 	
 	
5 	64 000 timer delt på 176 000 timer er lik 0,36 eller 36 prosent	.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	17 	
sannsynlige og verste verdi på hhv. 25, 57 og 75 millioner kroner. Usikkerheten er 
usystematisk. Forventet kostnad er 51 mill kroner. Det er usikkert hvem som betaler 
denne utgiften, men den er lagt til behovet for støtte og garantier, se hovedrapporten. 
På dette området er den privatøkonomiske kostnaden lik den samfunnsøkonomiske 
kostnaden. Det er fordi alternativkostnaden for sikkerhetsmannskaper er lik kostnaden 
arrangøren står ovenfor. 
I forbindelse med EURO 2016 vil det også være ekstraordinære kostnader for 
Tollvesenet, Postvesenet, Utenriksdepartementet, fylkeskommunene Rogaland, Oslo, 
Akershus og Sør-Trøndelag, nasjonal sikkerhetsmyndighet og Direktoratet for sikkerhet 
og beredskap (DSB). 
Det er per i dag usikkert hvilken rolle de ulike aktørene vil ha før/under/etter EURO 
2016, og hvilke ekstraordinære kostnader som vil påløpe. Tollvesenet vurderer et EM til 
å kreve noe økt bemanning, og muligens forflytninger av folk og økt bruk av overtid. I 
tillegg kommer tilrettelegging av informasjon for hvordan materiell enklest mulig kan 
fraktes frem og tilbake mellom Norge og Sverige. Etter EKS vurdering bidrar 
Tollvesenets kostnader mest til den samlede under denne posten og man ender opp med 
beste, sannsynlige og verste anslag på hhv. 5, 10 og 30 millioner kroner. Disse 
anslagene tilsvarer en forventning på 12 millioner kroner. 
Anslaget så langt inneholder kun ekstraordinære kostnader forbundet med annen sikker-
het, og ikke sikkerhetskostnader som belastes ordinære offentlige budsjetter. Vi har ikke 
informasjon om omfanget som blir belastet ordinære offentlige budsjetter. Et sjablong-
messig anslag vil derfor være å ta utgangspunkt i EM-spesifikke kostnader for politi-
oppgaver innenfor gjeldende offentlige budsjetter. EKS kommer frem til at den totale 
personellkostnaden til politiet er 378 millioner kroner. Av dette går 31 millioner til å 
dekke at 2 200 ordinære polititjenestemenn i og rundt vertsbyene bruker 35 prosent av 
sin tid på EM-spesifikke oppgaver. Det tilsvarer at kostnadsandelen innenfor gjeldende 
budsjetter er 31 mill/385 mill, altså ca åtte prosent. Åtte prosent synes som et a priori 
nøkternt anslag for andelen som tas over ordinære budsjetter. 
Ved å legge til åtte prosent på forventede ekstraordinære kostnader til annen sikkerhet 
ender vi opp med en forventet samfunnsøkonomisk kostnad lik 13 millioner kroner. 
3.3.3 Brann 
Brannberedskap er en kommunal oppgave, finansiert over kommunale budsjetter, og 
kan hovedsakelig deles inn i to deler: forebyggende tilsyn og innsatsstyrke ved 
brann/ulykker på land og på sjøen. For norske innbyggere fungerer innsatsstyrken som 
en allmenn forsikringsordning. 
I forbindelse med EURO 2016 vil det være behov for økt brannberedskap innenfor 
følgende områder: 	
• 	Forebyggende tilsyn på arenaer, fan zones, base camps og lokaler som skal losjere 
gjester (som idrettshaller, skoler mm.) 	
• 	Tilstedeværelse under kamper og andre arrangementer tilknyttet EM 	
• 	Utrykning på eventuelle branner/ulykker som er knyttet til EM-arrangementet

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	18 	
I hovedrapporten opererer man med en bedriftsøkonomisk tilnærming, det vil si kun 
merkostnader brann-/ulykkesvern som faktisk blir belastet NFF, vertskommunene med 
mer knyttet til EM-spesifikke arrangementer. Kostnadene til brann- og ulykkes-
beredskap i forbindelse med EURO 2016 omfatter også kostnader som ligger innenfor 
kommunale budsjetter. Eksempler er tilsyn og godkjenning av arenaer, overnattings-
lokaler og så videre og utrykning til ulykker/branner som ikke ville skjedd uten EM. 
Dette er ressurser som ikke kan benyttes til ordinær utrykning, og alternativkostnaden 
ligger i at den allmenne forsikringen om å få hjelp reduseres. I det følgende tar vi først 
for oss det bedriftsøkonomiske anslaget, før vi ser nærmere på kostnadsanslag for det 
som vil bli dekket av ordinære kommunale budsjetter, samt kostnaden ved å redusere 
utrykningskapasiteten. 
EKS har ikke mottatt noen EM-spesifikke kostnadsestimater knyttet til økt brann-
beredskap fra brann- og redningsetatene i vertskommunene. Basert på innspill fra NFF 
anslår EKS en totalkostnad for økt brann-/ulykkesberedskapen under kampene som 
spilles i Norge til å være ca 500.000 kroner. 
Det er også naturlig å anta at det vil være behov/krav om brannberedskap på fan zones-
arrangementer. Som forklart i hovedrapporten forventer EKS at denne kostnaden vil 
ligge på cirka 2,5 millioner kroner. 
Med bakgrunn i disse kostnadsoverslagene og usikkerhet knyttet til om utgiftsbehovet 
er større enn de ovennevnte elementene skulle tilsi, forventer EKS at den EM-spesifikke 
bedriftsøkonomiske kostnaden er 5,5 mill kr.	
6 
I tillegg vil det, som nevnt tidligere, være samfunnsøkonomiske kostnader som ikke blir 
tatt hensyn til i det bedriftsøkonomiske kostnadsestimatet. Det gjelder ordinære brann-
oppgaver som blir belastet offentlige budsjetter og det faktum at økt antall utryknings-
oppdrag gjør den ordinære allmenne forsikringsordningen dårligere under mesterskapet. 
Vi har her ingen input fra verken brann- eller redningsetatene i de ulike verts-
kommunene, eller kommunal- og regionaldepartementet. 
På samme måte som ordinær sikkerhet antar vi at kostnaden som belastes offentlige 
budsjetter er åtte prosent av forventet ekstraordinær kostnad til brannsikkerhet. Denne 
kostnadsandelen inneholder ikke kostnaden forbundet med dårligere forsikring for 
vertskommunenes innbyggere, og vi velger derfor å si at den samfunnsøkonomiske 
kostnaden er lik den bedriftsøkonomiske kostnaden pluss ti prosent. Dermed ender vi 
opp med en forventet samfunnsøkonomisk kostnad til brann- og ulykkesberedskap på 
6,1 mill kr. 	
3.3.4 Helse 
EURO 2016 vil øke behovet for helseberedskap rundt vertsbyene som følge av at en 
større mengde mennesker krever mer helsetjenester, som for eksempel legevakt og 
behandling av beinbrudd og sår med mer, samt helseberedskap på arenaer og fan zones. 
I Norge er helsetjenestene organisert i kommunal primærhelsetjeneste (hovedsakelig 
fastlegeordningen, legevakt og deler av ambulansetilbud) og spesialisthelsetjenesten.	
7 
 	
 	
6 Ved å benytte gamma10-fordeling, et beste utfall på 2 millioner, et verste utfall på 10 millioner og et sannsynlig 
utfall på 3 millioner, ender vi opp med en forventning lik 5,5 millioner kroner.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	19 	
Spesialisthelsetjenesten er organisert i fire helseregioner, Helse Nord, Helse Midt-
Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst. 
I forbindelse med EURO 2016 vil kostnaden i all hovedsak tilfalle vertskommunenes 
legevakter samt helseregionene disse kommunene sogner til, dvs. Helse Midt-Norge, 
Helse Vest og Helse Sør-Øst. Som påpekt i hovedrapporten er konseptet og dimen-
sjoneringen av økt helseberedskap ukjent for EKS. 
Med utgangspunkt i anslått kostnad for helseberedskap kommer EKS frem til beste, 
sannsynlige og verste anslag på henholdsvis 40, 60 og 90 mill kr. Disse estimatene gir 
en forventet kostnad lik 64 millioner. 
Helseberedskap er på samme måte som brannberedskap en kollektiv forsikringsordning. 
Dessuten inneholder ikke estimatet helsekostnader som belastes ordinære offentlige 
budsjetter. Vi velger derfor å legge til et påslag på ti prosent på den forventede ekstra-
ordinære kostnaden til helseberedskap og ender opp med en forventet samfunns-
økonomisk kostnad på cirka 70 mill kr. 
3.3.5 Samordning 
I tillegg til overnevnte forhold mener EKS at det vil påløpe merkostnader til samordning 
mellom departementer som berøres av EURO 2016. Mer spesifikt omhandler sam-
ordningen kostnader for drift av interdepartemental arbeidsgruppe og andre offentlige 
koordineringsgrupper. Med bakgrunn i et beste, sannsynlige og verste utfall på 
henholdsvis 5, 10 og 20 millioner kroner forventer EKS at den samfunnsøkonomiske 
kostnaden knyttet til samordning er lik cirka 12 mill kr. 
3.4 Skattefinansiering 
Skattefinansieringskostnaden er ifølge Finansdepartementet (2005a, b) lik 20 prosent av 
prosjektets virkning på offentlig finansieringsbehov. 
Fra Tabell 2.1 kan vi beregne at tilskuddet til arrangementet sammen med offentlige 
utgifter til logistikk og sikkerhet, men fratrukket egenandelen, forventes å være 6,7 
milliarder kroner. Dette er bruttovirkningen på offentlige budsjetter. Hva er netto-
virkningen? Utgiftene går i hovedsak til å dekke kostnader i forbindelse med at arenaer 
og treningsanlegg skal bygges. Til dette trengs arbeidskraft, og noe av brutto lønns-
kostnad kommer til staten som skatt og avgift. Imidlertid er det i analysene forutsatt at 
arbeidskraften prises til brutto lønnskostnad, ut fra det resonnementet at arbeidskraft 
allerede er i produktiv virksomhet. Det er altså per forutsetning tale om å flytte 
arbeidskraft fra annen virksomhet og over til arrangementet, noe som gir nullendring i 
skatt og avgift for staten. Vi kan derfor se bort fra skatte- og avgiftseffekter knyttet til 
arbeidskraft. 
Til bygging trengs det også materialer og maskiner. I noen av transaksjonene forbundet 
med dette kan det forekomme momsinnbetaling til staten, men dette er ikke tallfestet i 
EKS sin grunnkalkyle. Andre avgifter er små i den store sammenhengen. 
 	
 	
7 De siste år har tendensen vært at ansvaret for ambulansetjenesten har blitt flyttet fra kommunalt nivå til 
spesialisthelsetjenesten.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	20 	
Andre deler av det offentlige tilskuddet dekker sikkerhet, transport, helse med videre. 
Dette er snakk om arbeidskraft og argumentet over gjelder. 
Alt i alt konkluderer vi at ingen av kostnadene som dekkes av tilskuddet, føres tilbake 
til staten i form av økte skatter og avgifter. Imidlertid vil de samfunnsøkonomisk 
relevante inntektene som skapes av arrangementet, gi en inntekt for staten. Vi tenker da 
på inntekter knyttet til utenlandske turisters forbruk. Dalen og Håkonsen (2009) 
gjennomgår forholdet mellom avanse og offentlige inntekter. Det påløper 8 prosent 
moms på overnatting, et tall som vi lar inngå i vårt anslag på 30 prosent avanse (se 
under). Når det gjelder forbruk regner vi som Dalen og Håkonsen med 40 prosent 
avanse, hvorav 20 prosent er moms. I alt betyr dette at om lag tredjeparten av den 
samfunnsøkonomiske inntekten fra overnatting er offentlig inntekt, og halvparten av 
den samfunnsøkonomiske inntekten fra forbruk utenom overnatting er offentlig inntekt. 
Offentlige inntekter fra overnatting og annet forbruk utgjør etter dette 700 millioner. Til 
sammen får vi da at nettovirkningen på det offentlige budsjettet er tilskuddet og andre 
utgifter på 6,7 mrd, minus offentlige inntekter fra utenlandske turister på 700 millioner, 
dvs. om lag 6,0 mrd. 
20 prosent av 6,0 mrd utgjør 1 200 millioner, som er vårt anslag for forventet skatte-
finansieringskostnad. 
3.5 Flytting av skoleferie 
EURO 2016 vil foregå i juni/juli måned 2016. I ukene mesterskapet pågår legger man 
opp til å benytte skoler og idrettshaller rundt vertsbyene til innkvartering av turister. 
Utnyttelsen av disse innkvarteringsmulighetene vil være avhengige av at skoleferien i 
områdene rundt vertsbyene flyttes to til tre uker frem.	
8 
EKS vurderer flyttingen av skoleferien til å være en kostnad for samfunnet. Flytting av 
skoleferie påfører skolebarn og barnefamilier ulemper siden de vil være nødt til å legge 
ferien til et annet tidspunkt enn vanlig. Det kan også argumenteres for at administrer-
ingen av ferieflyttingen er en kostnad som påfaller kommuner og fylkeskommuner 
innenfor de gjeldende offentlige budsjetter. 
 	
 	
8 Skoleferien starter vanligvis opp rundt den 20. juni og vil måtte bli forskjøvet 2-3 uker frem, til ca 1. juni 2016.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	21 	
4 Samfunnsøkonomisk nytte 
4.1 Egenandel – tomtesalg mv. 
Det ligger i NFFs konsept at arrangørene skal bidra til arrangementet med inntekt fra 
tomtesalg og tomteutvikling. I konseptet er tomtene forsiktig priset. Inntekt fra 
tomtesalg er en samfunnsøkonomisk verdi der prisen kjøper er villig til å betale 
uttrykker hans betalingsvilje. Etter en helhetsvurdering har EKS lagt til grunn om lag 
samme inntektsanslag som NFF, se hovedrapporten. I konseptet er det ikke oppgitt når 
tomtesalg skal skje. EKS gjør den tekniske forutsetning at tomtepriser stiger med 
samme profil som andre størrelser og har en forventning på to prosent i året. Dette blir 
så utliknet av neddiskontering med samme sats. 
4.2 Utlendingers forbruk 
Dalen og Håkonsen (2009) vurderer at det er utenlandske og norske EM-turister som gir 
det norske samfunnet merinntekt knyttet til turismen. ”Turisme” må her oppfattes bredt 
og omfatter alle reisende, også forretningsreisende. Det er, sier Dalen og Håkonsen, 
imidlertid ikke alle EM-turister som gir opphav til merinntekt. EKS er enige i disse 
vurderingene. 
4.2.1 Hvor mange flere utenlandske turister? 
EURO 2016 påviker turiststrømmen til Norge på flere måter: 
1) Noen utenlandske turister kommer til Norge på grunn av EURO 2016 eller de er 
lenger i Norge på grunn av EURO 2016 enn de ellers ville vært. Disse gir en pluss 
under arrangementet og deres alternativ er å ikke være i Norge (like lenge). 
2) Noen utenlandske turister kommer til Norge i samband med EURO 2016, og ser 
fotball mens de er her, men ville ellers kommet til en annen tid og oppholdt seg 
like lenge. Disse gir en pluss under arrangementet, men deres alternativ er å 
komme til Norge på en annen tid. 
3) Noen utenlandske turister som ikke er interessert i fotball, legger sin Norgesferie 
på en annen tid enn under EURO 2016. Disse gir en minus under arrangementet, 
men deres alternativ er å komme til Norge på en annen tid. 
4) Noen utenlandske turister som ikke er interessert i fotball, dropper Norgesferien 
som ellers hadde funnet sted under arrangementet. Disse gir en minus under 
arrangementet og deres alternativ er å ikke være i Norge. 
Listen 1-4 kan gjentas for norske turister som har utenlandsferie som alternativ. Noen 
dropper sydenferien eller annen utenlandsferie for å se EM (gruppe 1), noen tar Norges-
ferie nå og sydenferie neste år istedenfor omvendt (gruppe 2), noen tar sydenferie nå og 
Norgesferie neste år istedenfor omvendt (gruppe 3), og endelig er det noen som rømmer 
landet og drar til syden kanskje for eneste gang (gruppe 4). 
Av disse fire gruppene er det bare gruppe 1) og gruppe 4) som gir endring i samfunns-
økonomisk nytte. Gruppe 1) sitt forbruk i Norge øker den samfunnsøkonomiske nytten,

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	22 	
mens gruppe 4) sitt manglende forbruk i Norge reduserer den samfunnsøkonomiske 
nytten. 
Dalen og Håkonsen (2009) peker på at selv om man bruker meget store ressurser vil det 
være vanskelig å skille størrelsen på gruppe 1 og 4 fra de andre gruppene på en presis 
måte. Ulike forsøk på å beregne disse størrelsene i forbindelse med Lillehammer OL er 
beskrevet i Teigland (1999). NFF har imidlertid anslag på antall overnattingsdøgn og 
dagsturister som brutto genereres av EURO 2016, og det er kjent hvor mange som 
normalt befinner seg på hotellene under arrangementsperioden. Ved å bruke denne 
informasjonen og forutsette at gruppe 2) og gruppe 3) er like store, kan vi anslå netto 
antall overnattingsdøgn mesterskapet genererer. 
I det følgende vil EKS gjennomgå anslag på samfunnsøkonomiske inntekter fra 
utenlandske turister samt nordmenn som ellers ville dratt på utenlandsferie. EKS deler 
disse samfunnsøkonomiske inntektene i to, inntekter fra henholdsvis overnatting og 
annet forbruk. Til grunn for denne vurderingen ligger NFFs besøkstall på henholdsvis 
3,1 millioner overnattinger og 3,9 millioner dagsbesøk. Se hovedrapport for en kontroll 
og oversikt over forutsetningene som ligger bak disse tallene. 
4.2.2 Samfunnsøkonomisk nytte av overnatting 
Som Dalen og Håkonsen (2009) peker på, er det samfunnsøkonomiske overskuddet 
knyttet til overnatting, per person som overnatter, lik turistens betaling minus drifts-
kostnadene. Selv om Dalen og Håkonsen ikke regner inn kapitalkostnader, blir det 
samfunnsøkonomiske overskuddet per turist relativt lite. 
Hotellstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at ledig kapasitet på hoteller ligger 
mellom 41 og 56 prosent av total kapasitet, se Tabell 4.1. Det er naturlig å tro at et EM i 
fotball vil føre til at denne ledige hotellkapasiteten på det nærmeste blir utnyttet. Dette 
blir forøvrig også forutsatt av Dalen og Håkonsen, som imidlertid legger til grunn at 
hotellkapasiteten er fullt utnyttet også uten EM. 
Det er usikkerhet når det gjelder størrelsen på hotellkapasiteten rundt vertsbyene i 2016. 
For å få svar på den reelle hotelldekningen er det to spørsmål vi må stille oss: 	
• 	Hvor lang reisetid/reiseavstand unna arenaene er de utenlandske EM-turistene 
villige til å akseptere? 	
• 	Hvor mye hotellkapasitet vil bli bygget frem mot 2016? 
Ved å legge til grunn dagens hotellkapasitet innenfor en radius på 75 kilometer rundt 
arenaene/vertsbyene, med bakgrunn i tall fra Statistisk sentralbyrå som NFF legger til 
grunn i sine beregninger, ender vi opp med at Oslo/Lillestrøm har en kapasitet på cirka 
28 700 senger, Stavanger 6 400 senger og Trondheim 5 700 senger. Under et eventuelt 
EM er det rimelig å tro at utenlandske turister som besøker Oslo-/Lillestrømområdet 
tillater en lengre reisevei enn 75 kilometer for å kunne bo på hotell. Det begrunnes i 
bedre infrastruktur på Østlandet enn rundt de andre vertsbyene. I Norges Fotballforbund 
(2009) anslår man at hotellkapasiteten på Østlandet innenfor en transporttid på 1,5 timer

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	23 	
er på ca 27 000 hotellrom, eller 48 600 hotellsenger.	9 EKS mener dette er et bedre 
anslag på hotellkapasitet i Oslo-/Lillestrømområdet. 
Hotellkapasiteten rundt vertsbyene vil øke frem mot 2016. Dersom historisk gjennom-
snittlig årlig vekst fra 1999 til 2008 legges til grunn, vil endringen i hotellkapasitet frem 
til 2016 ville kunne bli på cirka 2.000 senger for Stavanger, cirka 700 senger for 
Trondheim og cirka 12.000 senger for Oslo/Lillestrøm.
10 Dette er imidlertid ikke under-
bygget i konkrete planer, og en utbygging av denne størrelsen vil være svært 
utfordrende å få til innenfor aktuelt tidsrom dersom ikke planarbeidet kommer i gang i 
løpet av kort tid. NFF sine modeller, som tar utgangspunkt i identifiserte prosjekter, 
legger til grunn en økning på 800 senger i Trondheim, ingen økning i Stavanger og ca 
8.500 senger i Oslo/Lillestrøm. EKS velger å bruke dette grunnlaget for beregne verts-
byenes hotellkapasitet i 2016. Sett i sammenheng med dagens kapasitet ender vi opp 
med 57.100 hotellsenger i Oslo/Lillestrøm, 6.400 i Stavanger og 6.500 i Trondheim i 
2016. 
Ved å ta utgangspunkt i ovennevnte anslag på hotellsengekapasitet per døgn i 2016, 
dekningsgrader på hotell i fylkene vertsbyene sokner til og det faktum at presset vil 
være størst i cirka 20 dager av de 30 mesterskapet pågår, kommer vi frem til at EM har 
kapasitet til å generere i overkant av 610 000 ekstra hotellovernattinger i løpet av 
arrangementsperioden, se Tabell 4.1. 
Tabell 4.1 Antall ledige hotellsenger fordelt på vertsbyer beregnet ut fra anslått 
hotellkapasitet og erfaringsbaserte dekningsgrader** 	
 	
Ledig kapasitet i 
prosent (A)* 	
Antall hotell-	
senger 	
tilgjengelig i 
2016 (B) 	
Ledig senger per 	
dag (A*B) 	
Ledige senger i 
løpet av 20 dager 	
(A*B*20) 	
Oslo/Lillestrøm 41,4 57 100 23 668 473 351
Stavanger 49,8 6 400 3 186 63 723
Trondheim 55,9 6 500 3 632 72 642
Til sammen 74 800 32 800 609 716
* Målt i antall senger. Ledig kapasitet er beregnet ut fra gjennomsnittlig dekningsgrad i juni måned fra 2004 til 2009 
fylkeskommunene Oslo/Akershus, Rogaland og Sør-/Nord-Trønderlag. ** Kilde: Statistisk sentralbyrå, NFF og 
Econ Pöyry 
Som Dalen og Håkonsen (2009) antar vi at 90 prosent av denne kapasiteten blir utnyttet 
av utlendinger og nordmenn som ellers ville vært på utenlandsferie. For enkelhets skyld 
kaller vi denne gruppen bare for utlendinger. De resterende ti prosentene kan være 
ledige enkeltsenger på dobbeltrom, avbestillinger i siste øyeblikk og så videre. Vi tar 
ikke her stilling til de problemene som kan oppstå når turistene skal konkurrere om den 
begrensede hotellkapasiteten i Trondheim og Stavanger, se hovedrapporten for en 
 	
 	
9 Faktoren 1,8 er beregnet ut fra gjennomsnittlig forhold mellom tilgjengelige hotellsenger og –rom fra 2004 til 
september 2009. 
10 Ved å ta utgangspunkt i utviklingen i antall hotellsenger i fylkene Akershus/Oslo, Rogaland og Nord-/Sør-
Trønderlag de siste 10 år, hentet fra hotellstatistikken i Statistisk sentralbyrå, finner vi at antall hotellsenger har 
hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på hhv. 3,4, 4,2 og 1,8 prosent. Ved å forutsette at denne veksten vil fortsette i 
områdene rundt vertsbyene ender vi opp med en vekst i antall hotellsenger fra i dag til 2016 på ca 24,0 prosent for 
Akershus/Oslo, ca 31,0 prosent for Stavanger og ca 12,0 prosent for Nord-/Sør-Trønderlag, som gir de refererte 
tallene.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	24 	
diskusjon. Vi fortsetter å forfølge konsekvensen av tallene. 90 prosent kapasitets-
utnyttelse gir oss rundt 549.000 ekstra utenlandske overnattingsdøgn på hotell. De 
ekstra overnattingsdøgnene øker antall netto overnattinger fra utlendinger under 
arrangementet og er en samfunnsøkonomisk gevinst. 
Dalen og Håkonsen (2009) legger til grunn en samfunnsøkonomisk resultatgrad på 50 
prosent av omsetningsverdien for overnatting. EKS mener denne resultatgraden er for 
høy for hotellovernattinger. Et mer rimelig anslag er å anta en avansegrad på 20 prosent, 
som i tillegg til merverdiavgifter innebærer en samfunnsøkonomisk resultatgrad på ca 
30 prosent av omsetningsverdien. Ved å legge til grunn gjennomsnittlige priser på 
hotellsenger på henholdsvis 900, 1.200 og 1.500 2009-kroner kommer vi frem til Tabell 
4.2.	
11 
Tabell 4.2 Økt omsetning og samfunnsøkonomisk gevinst ved økt utnyttelsesgrad 
av hoteller, i millioner 2009-kroner* 	
Pris per hotellseng	Pris per hotellseng 
per døgn i kr (A) 	
Netto økt omsetning, 
millioner kroner 	
(A*0,549	12) 	
Samfunnsøkonomisk gevinst, 
millioner kroner(A*0,549*0,3)	
Lav snittpris 900 494 148
Middels snittpris 1 200 659 198
Høy snittpris 1 500 824 247
* Kilde: Dalen og Håkonsen (2009) og Econ Pöyry 
Ut fra tabellen ser vi at spennet mellom ”best”- og ”worst”-case er på nesten 100 
millioner kroner. Enkelte av de hotellene som opererer i området rundt vertsbyene eies 
av utlendinger. Deres merinntekt som følge av økt hotellovernattinger er ikke en 
samfunnsøkonomisk gevinst for Norge av å arrangere EURO 2016. EKS har valgt å 
ikke korrigere for dette siden vi ikke har informasjon om hvor stor andel av hotellene 
som eies av utlendinger. Dessuten eier nordmenn hoteller i Sverige og vil få glede av 
meromsetning der. 
Vi vil så finne antallet utlendinger (og nordmenn med utenlandsferie som alternativ) 
som ikke bor på hotell. 
Hotellstatistikken fra Statistisk sentralbyrå forteller at ett hotellrom innehar i gjennom-
snitt 1,8 senger. Samtidig vet vi at presset på hotellene vil være størst de første 20 
dagene i arrangementet. Det sier oss at den ordinære hotellkapasiteten i 2016 kan dekke 
ca. 1,5 millioner overnattingsdøgn i løpet av mesterskapet. Ved å anta at 90 prosent av 
denne kapasiteten brukes av utlendinger, ender vi opp med 1,35 millioner utenlandske 
overnattingsdøgn på hoteller under mesterskapet. 
Anslaget på antall overnattingsdøgn er revidert fra 3,4 til 3,1 millioner utenlandske 
overnattingsdøgn etter at Dalen og Håkonsen (2009) utarbeidet sine anslag. Ved å legge 
til grunn 3,1 millioner utenlandske overnattinger og trekke fra 1,35 millioner hotell-
overnattinger tilsvarer netto økning i overnattinger av utlendinger utenom hotell-
overnattinger 1,75 millioner. På samme måte som Dalen og Håkonsen (2009) legger vi 
til grunn snittpriser på 100, 200 og 300 kroner og 50 prosent resultatmargin på denne 
 	
 	
11 Statens regulativer dekker inntil 1 400 2009-kroner per overnatting. 
12 0,549 henviser til netto antall hotellovernattinger målt i millioner.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	25 	
ekstra overnattingen.	13 EKS ender da opp med en samfunnsøkonomisk gevinst på 
mellom 88 og 263 millioner 2009-kroner, se Tabell 4.3. 
Tabell 4.3 Anslag på samfunnsøkonomisk gevinst av overnattinger utenom 
hotellosji 	
 	
Pris per seng 
per døgn i kr 	
Netto økt omsetning,
millioner kroner 	
Samfunnsøkonomisk gevinst,	
millioner kroner 	
Lav snittpris 100 175 88
Middels snittpris 200 350 175
Høy snittpris 300 525 263
Kilde: Dalen og Håkonsen (2009) og Econ Pöyry	 	
Det samlede kostnadsbildet for utenlandske overnattinger vil som vist ovenfor avhenge 
av snittpriser og resultatgrader. Ved å ta utgangspunkt i lav, middels og høye snittpriser 
for både hotell- og øvrige overnattinger finner vi at utlendingers overnatting genererer 
en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 236 og 510 millioner kroner. 
Tabell 4.4 Samfunnsøkonomisk gevinst av utlendingers overnatting, millioner 
2009-kroner 
 	Lav snittpris 	Middels snittpris 	Høy snittpris 	
Hotellovernatting 148 198 247
Øvrig overnatting 88 175 263
Til sammen 236 373 510
Kilde: Dalen og Håkonsen (2009) og Econ Pöyry	 	
Det usikkerhetsspennet som er presentert her, er i hovedsak ikke systematisk, men vi 
legger i oppstillingen i kapittel 2.2 til grunn at antallet turister kan variere pluss/minus 
10 prosent som følge av konjunkturene. Med vårt anslag på netto antall overnattings-
døgn generert av EURO 2016, 590 000 hotellovernattinger og 1,75 millioner øvrige 
overnattinger, blir EKS’ anslag for forventet samfunnsøkonomisk nytte av overnatting 
373 millioner kroner. 
4.2.3 Samfunnsøkonomisk nytte av annet forbruk 
Som Dalen og Håkonsen (2009) peker på, er det samfunnsøkonomiske overskuddet 
knyttet til forbruk utover overnatting, lik turistenes betaling minus kostnadene ved å 
frembringe varene. 
Utenlandske turister som kommer til Norge i forbindelse med et EM i fotball (og norske 
turister med utlandet som alternativ) vil i tillegg til overnatting konsumere nærings-
midler, transporttjenester og andre varer og tjenester. Inntektene fra dette forbruket 
fratrukket kostnadene ved å tilby/produsere disse varene og tjenestene er en inntekt for 
Norge av å arrangere et EM. Den samfunnsøkonomiske gevinsten vil derfor avhenge av 
to forhold: 
 	
 	
13 Se Dalen og Håkonsen (2009) for begrunnelse for valg av resultatgrad og gjennomsnittpriser.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	26 • 	
EM-turistenes forbruk per døgn 	
• 	Vare- og tjenesteleverandørenes avansegrad 
NFF og EKS legger som nevnt til grunn at EM-turistene vil stå for 3,1 millioner 
overnattinger og 3,9 millioner dagsbesøk. Ved å ha en formening om EM-turisters 
dagsforbruk vil man kunne anslå hvor store inntekter som tilfaller norsk næringsliv ved 
et eventuelt arrangement. 
Sammensetningen av utenlandske turister til et eventuelt EM vil være avgjørende for 
hvor stor inntekten fra utenlandske turister vil være. Noen EM-turister har et høyt for-
bruk, mens andre har et mer beskjedent konsum, se Tabell 4.5. Norge er et høykostland, 
og transportutgiftene for de fleste tilreisende utlendinger vil være større enn for 
eksempel ved forrige EM i Sveits/Østerrike, siden Norge ligger i utkanten av Europa og 
avstanden mellom vertsbyene er stor. Høyere priser og transportkostnader tilsier at 
mesterskapet vil tiltrekke seg en større andel høytforbrukende EM-turister. Samtidig vet 
vi at hotellkapasiteten er lavere i de norske vertsbyene enn i andre europeiske byer hvor 
det har blitt arrangert liknende mesterskap. Det tilsier at en større andel av de 
utenlandske turistene må nøye seg med mer primitiv overnatting på skoler, idrettshaller 
og campingplasser. Man kan tenke seg at disse turistene også forbruker færre og 
billigere varer enn høystandard-turistene. En slik vridning vil bidra til at utlendingenes 
forbruk i Norge er lavere enn hvis arrangementet hadde vært arrangert i byer med 
høyere hotellkapasitet. 
For de turistene som kommer til Norge under et EM i fotball vil høyere priser og relativt 
høye transportkostnader tale for at de vil legge igjen mer penger enn de ville gjort i et 
annet land. Størrelsen på disse effektene avhenger av EM-turistenes prisfølsomhet i 
etterspørselen. Prisfølsomheten i etterspørselen sier oss hvor stor effekt høyere priser 
har på etterspørselen etter varer og tjenester. Turistene som kommer til Norge er fest-
stemte og har allerede tatt en beslutning på at de skal overnatte, samt hvilke byer de skal 
besøke. Det taler for at etterspørselen er lite prisfølsom og at EM-turistene legger igjen 
mer penger i Norge enn i et land med lavere prisnivå og kortere reiseavstander. 
For å kunne tallfeste utlendingers forbruk per dag tar Dalen og Håkonsen (2009) 
utgangspunkt i en studie som ble gjennomført etter EURO 2008, se 	
MCI-JGU (2009)	. 
Denne studien dokumenterer de besøkendes forbruk per dag under mesterskapet. Med 
bakgrunn i disse tallene, særlig besøkende fra Sverige og Tyskland, kommer Dalen og 
Håkonsen frem til et lavt, middels og høyt anslag på EM-turistenes forbruk utover 
overnatting, på henholdsvis 1 200, 1 800 eller 2 400 kroner per døgn. 
Riberio m.fl. (2004) gjennomførte en undersøkelse av gjennomsnittlig daglig forbruk, 
inkludert overnatting, blant besøkende turister i forbindelse med EURO 2004 i Portugal. 
Resultatene fra denne undersøkelsen er dokumentert i Tabell 4.5. Ved å korrigere for 
valutakurs og prisvekst har vi i den siste kolonnen anslått hva dette forbruket tilsvarer i 
2009-kroner.	
14 En mer interessant størrelse er gjennomsnittlig forbruk veid etter antall 
observasjoner. Den ligger på 1 305 kroner, nært det lave anslaget til Dalen og Håkonsen 
(2009) på 1 200 kroner. 
 	
 	
14 For å omregne anslagene fra 2004-Euro til 2009-kroner tar vi utgangspunkt i årsgjennomsnittlig valutakurs i 2004 
på 8,37 kroner per euro og en norsk prisvekst fra 2004 til 2009 på 11,6 prosent.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	27 	
Tabell 4.5 Gjennomsnittlig daglig forbruk for ulike nasjonaliteter i forbindelse 
med UEFA EURO 2004 i Portugal* 
Nasjonalitet 	N 	
Gjennomsnittlig 
daglig forbruk i 	
2004-Euro 	
Gjennomsnittlig 
daglig forbruk i 
2009-kroner 	
USA 10 506 4 726
Australia 8 232 2 165
Japan 10 176 1 643
Sveits 8 166 1 553
Italia 179 150 1 402
Canada 6 147 1 373
Danmark 295 145 1 355
Nederland 184 134 1 255
England 20 132 1 230
Portugal (ikke bosatt i Portugal) 4 114 1 066
Latvia 44 111 1 035
Bulgaria 94 94 879
Kina 9 92 858
Tyskland 11 72 671
Storbritannia (utenom England) 6 58 545
Gjennomsnitt (veid etter antall observasjoner) 140 1 305
*N = 888. Kilde: Riberio mfl. (2004) og Econ Pöyry 
En annen tilnærming er å se nærmere på erfaringsbaserte tall fra Norge. Farstad og 
Rideng (2008) fant at utlendingers forbruksutgifter, inkludert overnatting, per gjeste-
døgn var cirka 940 kroner i mai/juni 2007. Det tilsvarer et forbruk inkludert overnatting 
på cirka 1 000 2009-kroner.	
15 Farstad og Rideng kom frem til sitt tall ved å intervjue 
utenlandske turister på vei hjem fra ferie i Norge, på henholdsvis flyplasser, 
grenseoverganger, fergehavner og tog. 
Det er tre forhold som taler for at dette anslaget på 1.000 2009-kroner burde korrigeres 
for å passe inn i den samfunnsøkonomiske analysen. For det første inneholder dette 
anslaget altså utgifter til overnattinger. Ved å benytte anslaget risikerer man derfor å 
dobbelttelle overnattingsutgifter. For det andre inneholder dette tallet forhåndsbetalte 
utgifter på cirka 425 2009-kroner, det vil si transaksjoner som ble gjennomført før 
utlendingene kom til Norge. Forhåndsbetalte utgifter inneholder stort sett utgifter til 
transport og overnatting. Deler av disse midlene kan antas å tilfalle utenlandske tur-
operatører, flyselskaper med mer. Disse summene er ikke en samfunnsøkonomisk 
gevinst for Norge. For det tredje bidrar svenske og danske turister til å trekke ned 
utlendingers gjennomsnittlige forbruk i Norge. Disse turistene bor ofte hos bekjente og 
benytter egen bil som transportmiddel. Under EURO 2016 er det naturlig å anta at 
mange av svenskene ønsker å delta på EURO-arrangementer i hjemlandet fremfor å 
besøke Norge. Det taler for at utlendingers dagsforbruk utenom overnatting skal justeres 
noe opp. Oppsummert taler effekt en og to for at 1 000 2009-kroner er for høyt mens 
effekt tre taler for det motsatte. 
 
 	
15 For å omregne anslaget til 2009-kroner legger vi til grunn en prisvekst på 6,6 prosent fra 2007 til 2009.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	28 	
Sett i sammenheng med erfaringsbaserte tall fra EM i Portugal, se Riberio m.fl. (2004), 
virker anslaget til Dalen og Håkonsen på 1 200, 1 800 og 2 400 for høyt. EKS velger 
derfor å justere ned forbruksanslagene per døgn utenom overnatting til henholdsvis 750, 
1 000 og 1 250 kroner. 
NFF anslår at EURO 2016 vil resultere i 3,9 millioner dagsbesøk fra utlendinger. Vi vet 
at flere utlendinger vil besøke Norge uavhengig av fotball-EM. Netto antall dagsbesøk 
vil derfor avhenge de samme fortrengningseffektene som for overnatting. Ut fra 
beregningene ovenfor kom vi frem til at netto antall overnattinger er 75 prosent av 
brutto overnattingsdøgn. Ved å anta samme størrelsesforhold ender vi opp med netto 
antall dagsbesøk på 2,9 millioner. 
Dalen og Håkonsen legger sjablongmessig til grunn en lav, middels og høy avansegrad 
på utlendingers forbruk, utenom overnatting, på henholdsvis 10, 20 og 30 prosent av 
omsetningen. Vi følger Dalen og Håkonsen (2009) her og legger også på en 
gjennomsnittlig direkte skattemargin på 20 prosent. Det gir en samfunnsøkonomisk 
margin på henholdsvis 30, 40 og 50 prosent. Til forskjell fra Dalen og Håkonsen legger 
vi ikke til en skattemargin på 4 prosent. Årsaken er vi behandler skattegevinst/-kostnad 
separat i avsnitt 3.4. Siden variasjoner i avansegrader ikke er en samfunnsøkonomisk 
usikkerhet legger vi i de oppsummerende beregningene til grunn en samfunns-
økonomisk margin på 40 prosent, se Tabell 4.6. 
Tabell 4.6 Samfunnsøkonomisk gevinst av utledingers forbruk utenom 
overnatting under EURO 2016, millioner 2009-kroner 	
 	
Samlet 	
bruttoomsetning 	
Netto økt 
omsetning 	
Samfunnsøkonomisk	
gevinst 	
Lavt forbruk (750 per døgn) 2 925 2 175 870
Middels forbruk (1000 per døgn) 3 900 2 900 1 160
Høyt forbruk (1250 per døgn) 4 875 3 625 1 450
Kilde: Dalen og Håkonsen (2009) og Econ Pöyry	 	
Fra tabellen ovenfor ser vi at variasjonen mellom samfunnsøkonomisk gevinst fra lavt 
og høyt forbruk er på cirka 580 millioner kroner. EKS forventer at den samfunns-
økonomiske gevinsten fra forbruk utover overnattinger ligger på 1 160, eller ca 1,2 mrd 
2009-kroner. 
4.3 Nytten av folkefest 
Dalen og Håkonsen (2009) presenterer et tentativt anslag på folkefesten på 2,5 mrd 
kroner. EKS vurderer denne effekten som vanskelig å verdsette innenfor prosjektets 
rammer. 
Dersom arrangementet er vellykket, har EURO 2016 etter vårt skjønn potensial til å bli 
en folkefest. En hovedkonklusjon i EKS sitt arbeid er imidlertid at det er vanskelig å se 
hvorledes Norges kapasitet kan imøtekomme behovet for innkvartering og transport. 
NFFs planer forutsetter så mange utenlandske besøkende at det norske samfunnets 
kapasitet på en rekke områder blir sterkt utfordret. Dette kan føre til mange problemer 
og frustrasjoner, både for norske innbyggere og for utenlandske besøkende, noe som 
kan overskygge arrangementets positive effekter.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	29 	
Dersom arrangementet ikke kan løse overnattingsproblemene på en god måte, vil mange 
tilreisende – både utenlandske og innenlandske – få en negativ opplevelse. Interesserte 
tilskuere vil måtte avvises fordi det ikke finnes hotellkapasitet. Andre vil måtte ta til 
takke med overnatting på skoler, campingplasser som har lavere standard enn de kunne 
tenkt seg. Arrangementet blir mindre vellykket enn ønskelig. 
Kapasitetsproblemer på flyplassene eller i trafikken for øvrig, kan også begrense 
folkefesten. Ingen liker kø og kaos, og selv om mange vil ta problemer med et smil, er 
det andre som vil klage, og dette kan kaste skygge over arrangementet. I verste fall kan 
problemene knyttet til overnatting og transport bli så store at de fjerner hele folkefest-
nytten. 
Maennig og Porsche (2008) systematiserer og diskuterer relevante faktorer som påvirker 
folkefestnytten. De peker på at et godt organisert arrangement øker folkefestnytten. 
Videre øker nytten om været er godt, om vertslandet oppnår sportslig suksess, om 
arrangementet forløper uten terroranslag mv. Det kan hevdes at noe av grunnen til at 
Lillehammer OL huskes som et vellykket arrangement, skyldes gunstige utfall når det 
gjelder disse faktorene, sammen med det forhold at logistikkutfordringer som i 
utgangspunktet var betydelige, ble løst på en god måte. 
Med bakgrunn i de overnevnte forhold vurderer EKS denne folkefesten til å være liten 
eller ikke signifikant forskjellig fra null. Se Vedlegg A for en nærmere beskrivelse av 
folkefesten. 
4.4 Effekter på turisme etter arrangementet 
EURO 2016 vil skape stor medieoppmerksomhet rundt Norge og vertsbyene før, under 
og etter mesterskapet. Denne reklameeffekten, også kalt ”legacy”-effekten, vil kunne 
resultere i at utlendinger får øynene opp for Norge som reisemål og bidra til økte 
turistinntekter for Norge og vertsbyene i tiden etter arrangementet. 
EURO 2016 kan resultere i at spesielt vertsbyene får mer oppmerksomhet etter 
arrangementet enn de ville fått uten et EM. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er endret 
geografisk fordeling av sysselsetting og kapital som følge av en slik markedsførings-
effekt av betydning dersom det gir netto kostnader/gevinster for landet som helhet. 
Endret geografisk fordeling av økonomiske ressurser vil være en samfunnsøkonomisk 
gevinst så lenge ressursene kaster mer av seg enn tidligere og en samfunnsøkonomisk 
kostnad hvis de kaster mindre av seg enn tidligere. 
Det er naturlig å anta at den såkalte ”legacy”-effekten avtar over tid. Varigheten 
avhenger av flere forhold. Disse påvirkningsforholdene kan deles inn i fire hoved-
grupper. De som kan påvirkes (endogene), og de som er naturgitte, og derfor ikke kan 
påvirkes (eksogene), under og etter arrangementet, se Tabell 4.7.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	30 	
Tabell 4.7 Eksempler på forhold som kan påvirke varigheten og størrelsen på 
”legacy”-effekten 	
 	Tid 	Eksempler 	
Eksogene forhold 
(upåvirkbare) Under arrangementet Værforhold 
Hvordan Norge fremstilles i utenlandske medier 
 Etter arrangementet Opplevelsen av Norge som reisemål blant utlendinger 
Kronekurs og prisnivå 
Endogene forhold
(påvirkbare) Under arrangementet Gjennomføring og organisering av arrangementet 
Markedsføring av Norge som reisemål 
 Etter arrangementet Investeringer som gjør det mer attraktivt for turister 
å besøke Norge 
Markedsføring av Norge som turistmål 
Kilde: Econ Pöyry 
Det er ikke tvil om at det er ulik praksis når det gjelder behandling av varighetene av 
markedsføringseffekten. Et eksempel på det er to studier som ble gjennomført i 
forbindelse med Tromsøs søknad om vinter-OL, Olsen og Moilanen (2008) og 
Andersen mfl. (2008). Mens Olsen og Moilanen (2008) la til grunn at markedsførings-
effekten var evigvarende, forutsatte Andersen mfl. (2008) at effekten ville vare i 10 år 
etter arrangementet, med en lineær nedtrapping. Andre studier viser at markedsførings-
effekten har slått ulikt ut for vertsnasjoner av såkalte ”mega-events”. 
Rütter (2004) viser til sommer-OL i Barcelona som et eksempel på en varig 
markedsføringseffekt som har bidratt til at byen i dag er en av Europas mest populære 
turistdestinasjoner. Investeringene som fulgte med OL kan ha gjort byen Barcelona til 
en ”bedre turistby” ved forbedret infrastruktur, flere severdigheter med mer. Man kan 
imidlertid argumentere for at disse tiltakene, økte investeringer og markedsføringer, 
kunne ha blitt gjennomført uten olympiaden, med tilnærmet lik effekt på turisme. 
OL på Lillehammer i 1994 ga ikke en så stor markedsføringseffekt som forventet. Ifølge 
Teigland (1999) gikk 40 prosent av hotellene i Lillehammerområdet konkurs i perioden 
etter arrangementet. Konkusjonen i hans studie er at utviklingen i turisme for Norge fra 
1991 til 1997 var bortimot uavhengig av OL i 1994. 
Med utgangspunkt i Andersen mfl. (2008) sitt anslag på ”legacy”-effekten i forbindelse 
med et eventuelt vinter-OL i Tromsø i 2018 presenterer Dalen og Håkonsen (2009) et 
tentativt anslag på 600 millioner kroner. EKS synes dette virker høyt, ikke minst på 
bakgrunn av erfaringene fra Lillehammer OL. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å 
presentere et eget anslag innenfor rammen av dette prosjektet. 
4.5 Andre nytteeffekter 
EURO 2016 vil trolig forårsake investeringer som ellers ikke ville blitt gjort. Slike 
investeringer har en etterbruksverdi og kan bidra til å forbedre byutviklingen i 
vertsbyene. I tillegg vil et fotball-EM gi organisatorisk erfaring blant aktørene som 
bidrar under arrangementet. I dette avsnittet går vi nærmere inn på positive nytte-
virkninger som: 	
• 	Etterbruk av nasjonalanlegg 	
• 	Byutvikling

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	31 • 	
Folkehelse 	
• 	Kompetanseutvikling 
Det er viktig å se disse nytteeffektene i sammenheng med nullalternativet, dvs. hva som 
kommer til å skje hvis ikke EURO 2016 blir noe av i Norge. 	
4.5.1 Etterbruk av nasjonalanlegget 
Søknaden om statstilskudd fra NFF innebærer tilskudd til bygging av nasjonalanlegg i 
Groruddalen. Selv om et nasjonalanlegg søkes bygget også utenom EURO 2016, har vi 
ikke opplysninger om det faktisk vil bli bygget, hvilken form det i så fall vil ta og 
hvordan det tenkes finansiert. EKS velger derfor å se på videreføring av Ullevaal 
stadion som nasjonalanlegg som nullalternativ. Forskjellen mellom etterbruken av et 
eventuelt nytt nasjonalanlegg i Groruddalen og videreføring av Ullevaal stadion kan 
deles inn i to etterbruksområder: 	
• 	Kommersiell etterbruk 	
• 	Sportslig etterbruk 
Kommersiell etterbruk tilsvarer etterbruk knyttet til ulike kommersielle aktiviteter som 
for eksempel medisinsk senter. EKS velger å se bort fra denne etterbruken fordi vi 
legger til grunn at NFF har en forretningsmodell der inntekten fra kommersielle 
arrangementer fratrukket NFFs investeringer gir en normal forretningsmessig 
avkastning. 
Sportslig etterbruk innebærer etterbruk til sportsaktiviteter og andre arrangementer. Det 
nye nasjonalanlegget vil romme 50.000 sitteplasser	
16 og vil i motsetning til Ullevaal 
stadion som kun innehar cirka 24.000 sitteplasser kunne benyttes til større og andre 
typer arrangementer, som europacupfinaler og andre store kultur-/idrettsarrangementer. 
I tillegg til stadion planlegges det bygget en idrettspark. EKS er ikke kjent med 
omfanget av denne idrettsparken, men er informert om at NFF åpner for å la andre 
idretter kunne bruke anlegget, samt bygge andre idrettspesifikke anlegg. 
EKS velger å ikke verdsette sportslig etterbruk av nytt nasjonalanlegg i Groruddalen. 
Effekten vurderes å være positiv, men liten i forhold til de andre størrelsene i prosjektet. 	
4.5.2 Byutvikling 
Byutvikling er kun relevant for nasjonalanlegget i Groruddalen, siden argumentene 
rundt byfornyelse har vært lite aktuell for de presenterte konseptene i Lillestrøm, 
Trondheim og Stavanger. 
Det er hevdet at utviklingen i Groruddalen ligger etter resten av Osloområdet. Det 
gjelder spesielt innbyggernes sosioøkonomiske forhold. Innbyggerne i Groruddalen er 
overrepresentert når det gjelder levekårsproblemer, og har lavere utdannings- og 
inntektsnivå. Det er relativt stor ulikhet mellom innbyggerne, og man har en høy andel 
ikke-vestlige innvandrere osv. 
 	
 	
16 Netto antall sitteplasser.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	32 	
Dalen og Håkonsen (2009) mener det er relativt strenge krav som må være oppfylt for at 
det vil være relevant å korrigere den samfunnsøkonomiske kostnaden for investeringer i 
EM-spesifikke idrettsanlegg. For det første må det foreligge helt konkrete planer om 
investeringer i det samme området som er helt avhengig av EURO 2016. For det andre 
må bygging av nasjonalanlegget utløse en nettogevinst knyttet til øvrige investeringer i 
området. Det tilsier at investeringene må være av en viss størrelse for at det skal bidra til 
økt byutvikling i området. Disse investeringene kan dessuten bidra til at andre 
investeringer i området blir mindre. Hvis det er slik at denne investeringsfortrengningen 
resulterer i mindre byutvikling, vil det være en samfunnsøkonomisk kostnad. EKS er 
enig i disse resonnementene. 
Nasjonalanlegget bidrar til en positiv pekuniær eksternalitet for området gjennom økt 
attraksjonsverdi som kan bidra til å akselerere den generelle aktiviteten i området. 
Eksempel på dette er høyere boligpriser. Boligpriseffekten kan være mest relevant siden 
de foreliggende planer for fornyelse av området er for lite konkrete. Høyere bymessig 
standard kan også resultere i lavere kriminalitet, bedre skoler med mer, men samtidig 
bidra til økt støy og forurensing. Igjen er det imidlertid uklart om effektene er knyttet til 
EURO 2016 eller til en hvilket som helst større offentlig investering. Problemstillingen 
har paralleller til diskusjonen av ringvirkninger, se kapittel 6. EKS vurderer effekten av 
EURO 2016 på byutvikling i Groruddalen til å være usikker og ikke signifikant 
forskjellig fra null. 
4.5.3 Folkehelse 
Som poengtert av Rütter mfl. (2004) vil fokuset rundt det å drive sportsaktiviteter, 
spesielt fotball, blant nordmenn være høyere enn normalt før, under og etter 
mesterskapet. Økt aktivitetsnivå vil bidra til økt folkehelse. Mange vil på den annen side 
forbinde et fotball-EM med høyt konsum av alkohol og andre rusmidler. Økt 
alkoholkonsum og skader som følge av det bidrar til å redusere folkehelseeffekten.	
17 
EKS vurderer effekten av EURO 2016 på folkehelsen til å være usikker og ikke 
signifikant forskjellig fra null. 	
4.5.4 Kompetanseutvikling 
Som påpekt av Dalen og Håkonsen (2009) vil EURO 2016 sette NFF, vertsklubbene, 
norsk næringsliv, lokale/nasjonale myndigheter på en organisatorisk og forretnings-
messig prøve. Økt organisasjonskompetanse kan for eksempel bidra til forbedret 
fremtidig drift av vertsklubbene eller øke fylkeskommunenes kompetanse når det 
gjelder å tilby kollektivtransporttilbud utover dagens oppsatte ruter. Listen over 
potensielle erfaringer som kan ha merverdi etter arrangementet er lang. Til syvende og 
sist avhenger disse erfaringene av hvordan man organiserer arrangementet, samt hvilke 
erfaringer aktørene sitter igjen med. Mange av dem kan like gjerne knyttes til andre 
store investeringer i samfunnet, og det er vanskelig å se at akkurat denne investeringen 
utmerker seg som spesielt kompetansebyggende. EKS vurderer effekten av EURO 2016 
på kompetanseutvikling til å være usikker og ikke signifikant forskjellig fra null. 
 	
 	
17 Kostnader forbundet med personskader som dekkes innenfor offentlige budsjetter faller innenfor samfunns-
økonomiske kostnader til helse, se avsnitt 3.3.4.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	33 	
5 Nytte og kostnad av alternativ organisering 
EKS vurderer at ved å organisere prosjektet på en bedre måte, vil det være mulig å 
oppnå en bedriftsøkonomisk besparelse på 1 600 millioner. Se kapittel 6.3 i hoved-
rapporten for en nærmere forklaring av denne besparelsen. Dette reduserer behovet for 
skattefinansiering på 20 prosent av den bedriftsøkonomiske besparelsen. Samfunns-
økonomisk gevinst av alternativ organisering er dermed lik 1 900 millioner kroner. En 
bedre organisering vil redusere forventet samfunnsøkonomisk underskudd til 4,5 
milliarder.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	34 	
6 Ringvirkninger 
I ”Avrop på rammeavtale…” for dette prosjektet heter det: 
”I tillegg skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse som  omfatter  alle  inntekter, samt 
en analyse av ringvirkningene av arrangementet så langt slike realistisk kan beregnes.”	
 (vår 
uthevelse). 
Dette kapitlet er vår analyse av ringvirkninger. 	
6.1 Føringer for ringvirkninger fra analysen av 
samfunnsøkonomisk lønnsomhet 
Den samfunnsøkonomiske analysen som er presentert i kapittel 1-5 har implisitt i seg 
forutsetninger om ringvirkninger. Spesielt vil vi peke på at den samfunnsøkonomiske 
analysen forutsetter at ressursene har alternativ anvendelse. Arbeidskraft, den viktigste 
ressursen, vurderes i samfunnsøkonomiske analyser som følger Finansdepartementet 
(2005a, 2005b) å ha en alternativ anvendelsesverdi lik arbeidskraftens brutto 
produktivitet – lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift mv. Dette innebærer at man 
ser for seg at arbeidskraft som behøves i prosjektet under overveielse, har en alternativ 
verdi i annen produksjon lik lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift. 
Denne forutsetningen om arbeidskraftens alternative verdi innebærer at dersom EURO 
2016 skaper ringvirkninger i form av flere arbeidsplasser i bygg og anlegg mv, 
motsvares hver nyskapt arbeidsplass av at det forsvinner en like verdifull arbeidsplass et 
annet sted i økonomien. Ringvirkningen målt som antall netto nyskapte arbeidsplasser 
er null, når en tar forutsetningen om arbeidskraftens alternative verdi på alvor. 
I en standardreferanse pekte allerede Johansen (1977) på dette. Han sier at 
ringvirkningsanalyse lett gir et misvisende inntrykk av den underliggende samfunns-
økonomiske lønnsomheten selv i situasjoner med sysselsettingsvansker. Ved å trekke 
inn ringvirkninger kan en få nær sagt et hvilket som helst prosjekt til å se samfunns-
økonomisk lønnsomt ut. I områder med sysselsettingsvansker kan det likevel være 
relevant å trekke inn slike ting. En må da imidlertid stille spørsmålet om alternativet til 
gjennomføring av prosjektet er at det ikke kommer noen stimulans til ulike aktiviteter 
som gir økt sysselsetting. Hvis forskjellige aktiviteter kan stimuleres på andre måter, vil 
det riktige synspunktet være at de ressursene som brukes opp gjennom de såkalte 
ringvirkningene er knappe ressurser som trekkes bort fra andre anvendelser. Bærerne av 
de såkalte ringvirkningene, arbeidskraft, vare- og tjenesteleveranser til prosjektet osv. er 
da kostnader som ikke skal behandles på noen annen måte enn som regulære kostnader 
ved prosjektet. Ifølge Johansen (1977) er det vanskelig å se at kjøpekraft skapt ved 
gjennomføring av et prosjekt og som stimulerer omsetningen av forbruksvarer i et 
område skal føres inn i en lønnsomhetsberegning som en positiv faktor. Denne formen 
for stimulans kan en normalt få på andre måter uten å benytte ressurser gjennom et 
prosjekt. 
Dette synspunktet er gjentatt i de fleste lærebøker i samfunnsøkonomisk prosjekt-
vurdering, og også Dalen og Håkonsen (2009) advarer mot å trekke ringvirkninger inn 
som positive faktorer i samfunnsøkonomiske analyser. Den sportsøkonomiske 
litteraturen ser derimot ut til å akseptere ringvirkningsmetodikken i prinsippet, men

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	35 	
advarer mot å legge til grunn at ringvirkningene blir omfattende, se for eksempel Baade 
og Matheson (2004), Allmers og Maenning (2008) og Szymanski (2002). 
6.2 Ringvirkninger i lokal sammenheng 
Selv om ringvirkningene for økonomien totalt sett er null, kan det likevel være 
interessant anslå ringvirkningene av arrangementet isolert sett. En glemmer da på en 
måte de arbeidsplassene som fortrenges når det skapes arbeidsplasser av arrangementet. 
En ser isolert på arbeidsplasser som skapes av arrangementet. Dette kan være en 
interessant størrelse i lokal sammenheng. 
Som regel beregnes ringvirkninger i denne forstand ved at en ser på hva som skapes av 
sysselsettingsvirkninger som følge av en bestemt type investering og drift, samt hva 
denne driften genererer av sysselsettingsvirkninger gjennom kjøp og gjenkjøp. Som 
regel beregner en sysselsettingsvirkningene med utgangspunkt i forholdet mellom 
omsetning og sysselsetting i bransjer, samt Statistisk sentralbyrås statistikk for kryssløp 
mellom næringer. 
Vi har ikke hatt mulighet til å gjennomføre dette for EURO 2016. Erfaringstall fra Econ 
Pöyry og andre sine ringvirkningsanalyser antyder en sysselsettingsmultiplikator på om 
lag 2 som et gjennomsnitt. Hvis en bruker dette tallet, betyr det at hver arbeidsplass som 
skapes i forbindelse med EURO 2016 gir opphav til en arbeidsplass i tillegg. Vi 
understreker igjen at dette er både et bruttotall siden fortrengte arbeidsplasser ikke er 
med, og et usikkert bruttotall i tillegg.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	36 	
Referanser 
Andersen C., R.J. Brunstad, K.P. Hagen, P. Heum og K.R. Pedersen (2008): 
Samfunnsøkonomisk analyse av et vinter-OL i Tromsø i 2018, SNF-rapport nr. 
34/08. 
Andersson, T., D., Rustad, A. og Solberg, H. A. (2004): “Local residents’ monetary 
evaluation of sports events”, Managing Leisure 9, 145-158. 
Allmers S. og W. Maennig (2008): “South Africa 2010 - Economic Scope and Limits”, 
No. 21, Hamburg Contemporary Economic Discussion. 
Baade R.A. og V.A. Matheson (2004): “The Quest of the Cup: Assessing the Economic 
Impact of the World Cup”, Vol. 38.4, pp. 343-354, Regional Studies, Carfax 
Publishing. 
Barros (2006): “Evaluating sport events at European level- the Euro 2004”, Inter-
national Journal of Sport Management and marketing, Vol. 1, No. 4, pp. 400-410. 
Crompton J.L. (1995): “Economic impact analysis of sport facilities and events: eleven 
sources of misapplications”, Journal of Sports Management, 9(1), pp. 14-35. 
Dalen D.M. og L. Håkonsen (2009): Samfunnsøkonomiske gevinster av et Fotball-EM i 
Norge i 2016, Utarbeidet for Norges Fotballforbund. 
Drevland, F., K. Austeng og O. Torp (2005): Usikkerhetsanalyse – modellering, 
estimering og beregning. Concept rapport no. 11, NTNU. 
Eftec (2005): “Olympic Games Impact Study- Stated Preference Analysis. Final Report, 
15. Desember 2005”. Bearbeidet versjon finnes tilgjengelig som: Walton H., A. 
Longo og P. Dawson (2008): “A contingent valuation of the 2012 London Olympic 
games – A regional perspective”, Journal of Sports Economics, Vol. 9, Issue 3, pp. 
304-317. 
Farstad E. og A. Rideng (2008): Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007, TØI-
rapport 941/2008. 
Finansdepartementet (2005a): ”Veileder i samfunnsøkonomisk analyser”. Tilgjengelig 
på http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/reg/2005/0029/ddd/pdfv/266324-
_veileder_i_samfunnsøkonomisk_analyse_trykket.pdf [12. november 2009] 
Finansdepartementet (2005b): ”Behandling av kalkulasjonsrente, risiko, kalkulasjons-
priser og skattekostnad i samfunnsøkonomiske analyser”. Rundskriv R-109/2005. 
Tilgjengelig på 	
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/fin/red/2006/0032/ddd/pdfv/	 
258215-rundskriv_109_2005_.pdf	
 [12. november 2009] 
Kolstad A. (2002): Når nasjonen vinner – underholdningsidrettens betydning for 
nasjonal patriotisme, Psykologisk institutt, NTNU. 
Maennig, W og M. Porsche (2008): “The Feel-good Effect at Mega Sports Events”. 
Recommendations for Public and Private Administration Informed by the

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	37 	
Experience of the FIFA World Cup 2006, IASE/NAASE Working Paper Series, No. 
08-17. 
Maennig W. og S. Plessis (2009): “Sport Stadia, Sporting Events and Urban Develop-
ment - International Experience and Ambitions of Durban”, Urban Forum 20, 61-
76. 
MCI-JGU (2009): Wirtschaftliche wirkungen und zufriendenheit der UEFA Euro2008 
besucher in Österreich. Manangement Centre Innsbruck og Johannes Gutenberg-
Universität Mainz, 10. januar 2009. 
Norges Fotballforbund (2009): ”Plan for overordnet overnattingskonsept for 
Oslo/Lillestrøm under UEFA EURO 2016”, utarbeidet av NFF og representanter fra 
søkerbyene Oslo og Lillestrøm, datert 17. juni 2009. 
Olsen F. og M. Moilanen (2008): OL i Trømsø i 2018- effekter for næringslivet, Rapport 
5/2008, Nothern Research Institute Tromsø (NORUT). 
Politidirektoratet (2009): EM i fotball 2016 – Rapport om politiets sikkerhets og 
kostnads-vurderinger i forbindelse med et eventuelt EM i fotball 2016, Oslo. 
Rideng A. og B. Grue (2008): Gjesteundersøkelsen 2008 - Utenlandske og forretnings-
reiser i Norge, TØI rapport 995/2008. 
Riberio J.C., J. Viseu, T. Delalande og C. Rodrigues (2004): ”UEFA Euro 2004 Visitor 
Analysis”, NIPE WP 15/2004. 
Rütter H., J. Stettler, M. Amstutz, A, Bary og D. Grozea-Helmenstein (2004): Economic 
Impact of the UEFA EURO2008 in Switzerland, ITW Institutt für Torismuswirtshaft 
Luzern. 
Skartveit K. (1996): ”OL-94 og kostnadsutviklingen- en spillteoretisk analyse av 
kostnads-utviklingen til OL-94 på Lillehammer”. Hovedoppgave UiO. URL: 
http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=336	 [12. november 2009] 
Szymanski, S. (2009): “The economic impact of the World Cup”, World Economics, 3, 
1. 
Teigland (1999): “Mega-events and impacts on tourism; the predictions and realities of 
the Lillehammer Olympics”, Impact Assessment and Project Appraisal, Vol. 17, 
No. 4, pp. 305-317. 
The Economist (2009): “The Vancouver winter Olympics- Sliding off pist”, URL: 	
http://www.economist.com/world/americas/displaystory.cfm?story_id=14382517	 [12. 
november 2009] 
Walton H., A. Longo og P. Dawson (2008): “A contingent valuation of the 2012 
London Olympic games – A regional perspective”, Journal of Sports Economics, 
Vol. 9, Issue 3, pp. 304-317.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	38 	
Vedlegg A Folkefestnytte 
Etter EKS’ oppfatning er det til syvende og sist en politisk oppgave å ta stilling til om 
den folkefesten man får med EURO 2016, er stor nok til å forsvare kostnadene. Det er 
likevel vanskelig selv for folkets representanter å ta stilling til et slikt spørsmål på strak 
arm, og vi vil her presentere resonnementer som kan være til støtte ved vurderingen. 
Realisert folkefestnytte avhenger av om arrangementet blir en suksess 
Dersom arrangementet er vellykket, har EURO 2016 etter vårt skjønn potensial til å bli 
en folkefest. En hovedkonklusjon i EKS sitt arbeid er imidlertid at det er vanskelig å se 
hvorledes Norges kapasitet kan imøtekomme behovet for innkvartering og transport. 
NFFs planer forutsetter så mange utenlandske besøkende at det norske samfunnets 
kapasitet på en rekke områder blir sterkt utfordret. Dette kan føre til mange problemer 
og frustrasjoner, både for norske innbyggere og for utenlandske besøkende, noe som 
kan svekke eller overskygge arrangementets positive effekter. 
Dersom arrangementet ikke kan løse overnattingsproblemene på en god måte, vil mange 
tilreisende – både utenlandske og innenlandske – få en negativ opplevelse. Interesserte 
tilskuere vil måtte avvises fordi det ikke finnes hotellkapasitet. Andre vil måtte ta til 
takke med overnatting på skoler eller campingplasser som har lavere standard enn de 
kunne tenkt seg. Arrangementet blir mindre vellykket enn ønskelig. 
Kapasitetsproblemer på flyplassene eller i trafikken for øvrig kan også begrense 
folkefesten. Ingen liker kø og kaos, og selv om mange vil ta problemer med et smil, er 
det andre som vil klage, og dette kan kaste skygge over arrangementet. I verste fall kan 
problemene knyttet til overnatting og transport bli så store at de fjerner hele 
folkefestnytten. 
Maennig og Porsche (2008) systematiserer og diskuterer relevante faktorer som påvirker 
folkefestnytten. De peker på at et godt organisert arrangement øker folkefestnytten. 
Videre øker nytten om været er godt, om vertslandet oppnår sportslig suksess, om 
arrangementet forløper uten terroranslag mv. Det kan hevdes at noe av grunnen til at 
Lillehammer OL huskes som et vellykket arrangement, skyldes gunstige utfall når det 
gjelder disse faktorene, sammen med det forhold at logistikkutfordringer som i 
utgangspunktet var betydelige, ble løst på en god måte. 
Resonnement med utgangspunkt i OL i London 2012 
I det følgende betrakter vi folkefestnytten fra et ex ante perspektiv og forutsetter at de 
faktorene som påvirker folkefestnytte, verken tilrettelegger for unormal suksess eller 
unormal fiasko. 
Dalen og Håkonsen (2009) presenterer et resonnement med utgangspunkt i en under-
søkelse av betalingsvilje for sommer-OL i London i 2012 (Eftec, 2005; Walton m.fl., 
2008). Samlet betalingsvilje for sommer-OL i London er anslått til 3,2 milliarder pund. 
Dalen og Håkonsen peker på at sommer-OL er et mye større arrangement enn et EM i 
fotball og antagelig gir opphav til større folkefestnytte. På den annen side, sier de, er 
britene mer vant til store arrangementer og dermed blaserte i forhold til nordmenn som

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	39 	
er lite vant til arrangementer og dermed ”sulteforet”. Dalen og Håkonsen modifiserer så 
det britiske anslaget for å gjøre det sammenliknbart med norske forhold. 
I en slik rekke av modifikasjoner gjøres det åpenbart en rekke forutsetninger om 
tekniske forhold. For noen av disse forholdene sitt vedkommende kan andre foruts-
etninger være like gode. EKS vil spesielt rette oppmerksomhet mot følgende 
forutsetninger i Dalen og Håkonsens resonnement 	
• 	Nytten av EURO 2016 i Norge er halvparten av totalnytten av mesterskapet 	
• 	Kjøpekraftsjusterte valutakurser brukes for å korrigere for realinntektsforskjell 
mellom Norge og UK. 
I tillegg kommer den grunnleggende og ikke-tekniske forutsetningen at EM i fotball er 
like stort for nordmenn som sommer OL er for briter. 
Nytten i Norge i forhold til totalnytten 
Det er vanlig å anta at (den normerte) nyttefunksjonen er konkav og grensenytten faller. 
Dette uttrykker ideen om at nytten av én kamp til i Norge under EURO 2016 er lavere 
jo flere kamper Norge arrangerer fra før. Skulle Norge arrangert en kamp av 51, ville 
nytten for nordmenn trolig vært større enn 1/51 del av det hele. 
På denne bakgrunn kan en spørre om ikke nytten av halve arrangementet er større enn 
halve totalnytten. 60 eller 70 prosent av totalnytten kunne være mer naturlig.	
18 
Kjøpekraftsjustering av realinntektsforskjell 
Det er ukontroversielt at betalingsvilje for offentlige goder, som EURO 2016, er en 
stigende funksjon av inntekt. En korreksjon som derfor må gjøres, gjelder forskjell i 
inntekt mellom Norge og UK. I mangel av annen informasjon er det ikke uvanlig å anta 
at betalingsviljen stiger i takt med inntekten, det vil si at elastisiteten av betalingsvilje 
med hensyn på inntekt er lik med tallet 1. 
Når elastisiteten er 1 vil forholdet mellom betalingsvilje og inntekt være konstant når 
inntekten stiger. Det er jo det som ligger i at betalingsviljen stiger i takt med inntekten. 
Når betalingsviljen stiger i takt med inntekten kan vi sette opp følgende sammenheng: 
Betalingsvilje UK/inntekt UK = Betalingsvilje Norge/inntekt Norge 
I sammenhengen vi har satt opp er venstresiden et forholdstall som er fritt for 
benevning. Høyresiden er dermed også et forholdstall. Det gir god mening, siden det 
nettopp er det konstante forholdstallet man skal finne når elastisiteten er 1. 
Når vi anvender sammenhengen vi har satt opp, er det bare tre tall vi trenger for å finne 
betalingsvilje i Norge 2008: Betalingsvilje UK 2004 (totalt for befolkningen), BNP UK 
2004 (= befolkningens produksjonsinntekt) og BNP Norge 2008. 	
• 	Betalingsvilje UK 2004: 3,209 mrd pund. I utgangspunktet er vi interessert i 
halvparten av dette, fordi vi vurderer et halvt arrangement, altså 1,604 mrd pund 
 	
 	
18 Som en kuriositet kan nevnes at dersom folkefestnytten av arrangementet følger funksjonen (x/xtot)^γ, der x er 
antall kamper i Norge og xtot er kamper totalt, og γ er et tall mellom og 1, vil γ=0,5 gi en folkefestnytte av ½ på 
70%, og γ=0,7 vil gi en folkefestnytte av ½ på 60%.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	40 • 	
BNP UK i 2004: 1164,4 mrd pund	19 	
• 	BNP Norge i 2008: 2548 mrd kroner	20 
Innsatt i regneformelen gir disse tallene en betalingsvilje i Norge 2008 for et halvt 
arrangement på 3,5 milliarder kroner. 
Oppsummert om resonnementet 
Dersom vi legger til grunn at nytten av halve arrangementet er 60 prosent, og ikke 50 
prosent av totalnytten, må anslaget på 3,5 milliarder skaleres med 6/5, dvs. det øker med 
20 prosent. På den annen side er det etter vårt skjønn mest rimelig at EURO 2016 selv 
for sultefôrede nordmenn er et mindre arrangement enn sommer-OL 2012. Det fortoner 
seg derfor ikke rimelig at en både skal anta at de to er like, og i tillegg si at nytten av et 
halvt arrangement er større enn halvparten av det hele. Vi velger derfor ikke å legge 
vekt på argumentet om nytten av halve arrangementet, men på den annen side gjør vi 
ikke andre korreksjoner av utgangspunktet. I møter har vi fått inntrykk av at Dalen og 
Håkonsen (2009) anvendte samme tankegang. 
Med denne presiseringen blir vårt foretrukne anslag basert på resonnementet til Dalen 
og Håkonsen (2009), 3,5 milliarder kroner. 
Andre momenter 
Dalen og Håkonsen (2009) kommer fram til et tentativt anslag for folkefestnytte på 2,5 
milliarder kroner. Ved samme metode, men noe ulike tekniske forutsetninger, er vår 
variant av dette estimatet 3,5 milliarder kroner. 
For å sette disse tallene i perspektiv er det nok å påpeke at 3,5 milliarder utgjør i 
underkant av 750 kroner per nordmann, eller om lag 1650 kroner per husholdning.	
21 Vi 
føler oss sikre på at mange nordmenn er villige til å betale 750 kroner for å oppleve 
arrangementet i Norge. Det er nok å nevne de mange nordmenn som hver sesong bruker 
flere tusen kroner på fotballturer til England. Eller man kan nevne de mange som betaler 
2-3000 kroner i året for å få tilgang til fotball på betalings-tv. På den annen side er vi 
overbevist om at enkelte nordmenn er villige til å betale for å unngå å få arrangementet i 
Norge. Disse har negativ betalingsvilje for arrangementet, og det er klart at 
betalingsviljen til de som ønsker arrangementet, må være stor nok til å dekke opp de 
med ingen eller negativ betalingsvilje. 
Sammenlikningsgrunnlag fra Norge 
I siste instans er den eneste muligheten for å vite hva folk flest mener om dette, å spørre 
dem. Sommeren 2009 gjennomførte TNS gallup en spørreundersøkelse for TV2 med 
spørsmålsstillingen: ”Bør Stortinget si ja eller nei til å gi Fotballforbundet statsstøtte 
på nærmere syv milliarder for å arrangere fotball EM for herrer i 2016?” 
 	
 	
19 Se http://www.statistics.gov.uk/downloads/theme_economy/BB2005.pdf	, s.23. 	
20 Se http://www.ssb.no/regnskap/	 	
21 Det er nå 4,8 millioner nordmenn og 2,2 personer per husholdning i Norge, se 
http://www.ssb.no/emner/02/01/20/familie/tab-2009-04-02-02.html	
.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	41 	
Syv milliarder tilsvarer om lag 1 500 kroner per person. Av i alt 1 145 spurte svarte 67,8 
prosent nei og 21,3 prosent ja. Det er rimelig å tolke dette i retning av at flertallet 
vurderer at de har en lavere folkefestnytte enn 1 500 kroner, selv om noen kanskje i sitt 
svar tar hensyn til at arrangementet gir turistinntekter og andre fordeler som reduserer 
kravet til selve folkefestnytten. I deres tilfelle indikerer svaret at de har en folkefestnytte 
lavere enn cirka 1 000 kroner. Et annet forhold er at de som svarte ja, i prinsippet kan ha 
en langt større betalingsvilje enn 1 500 (1 000) kroner. 
Det er en vanlig erfaring i spørreundersøkelser at vinklingen av spørsmålet har stor 
betydning for svaret. Derfor vil seriøse undersøkelser av betalingsvillighet nærme seg 
spørsmålsstillingen på ulike måter, og man vil gjennom tester undersøke om de spurte 
svarer på en konsistent måte. De som ikke gjør det, fjernes ofte fra undersøkelsen. Slik 
sett kan undersøkelsen for TV2 ha metodiske svakheter. Den gir likevel en pekepinn om 
hvor folkefestnytten kan tenkes å ligge. 
Det kan også være naturlig å sammenlikne EURO 2016 med andre store arrangementer 
i inn- og utland. Av innenlandske arrangementer har en ikke minst OL på Lillehammer. 
Stortingets bevilgning til Lillehammer OL utgjorde 7,3 milliarder 1994-kroner (se for 
eksempel Skartveit, 1996). I tillegg ble det bevilget 2,4 milliarder til forsert 
infrastrukturinvestering. Inflasjonsjustert til 2008 utgjør dette henholdsvis 9,8 og 3,2 
milliarder kroner. Til sammen snakker vi om mellom 2000 og 2750 kroner per 
nordmann avhengig av om man tar med infrastrukturen. Det er noen faktorer som taler 
for at det relevante beløpet er mindre enn dette. Det var ikke alle deler av disse 
bevilgningene som var planlagte før beslutningen om søknad ble tatt. På den annen side 
vil mange i ettertid si at Lillehammer OL var verdt det det kostet. Noe av beløpet ga en 
etterbruksverdi, særlig på infrastruktursiden. Og, som i tilfellet EURO 2016 ga OL på 
Lillehammer samfunnsøkonomisk relevante inntekter fra turisme. På den annen side kan 
det være mer relevant å oppjustere med inntektsvekst enn med ren inflasjon, som 
trekker beløpet opp. Alt i alt er etter vår vurdering netto samfunnsøkonomisk utgift 
sannsynligvis mindre enn 13 milliarder kroner. 10 milliarder kan være en bedre 
indikasjon. 
Ifølge media er Holmenkollen nasjonalanlegg, som bygges i forbindelse med VM på ski 
2011, nå beregnet å koste 1,8 milliarder kroner.	
22 Det utgjør om lag 3 300 kroner per 
Osloborger og 375 kroner per innbygger i landet. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved 
om VM på ski 2011 ville blitt gjennomført i Oslo dersom prisen var kjent på forhånd. 
Andersson mfl. (2004) beregnet nordmenn bosatt i Trondheim sin betalingsvillighet for 
VM på ski i Trondheim i 1997 til å være 1 700 1997-kroner per innbygger, som tilsvarer 
2 200 2009-kroner. 
Ifølge media er ”Melodi Grand Prix” 2010 beregnet å koste NRK 211 millioner 
kroner.	
23 Det utgjør omtrent 45 kroner per nordmann.	24 
 	
 	
22 For eksempel http://www.nettavisen.no/nyheter/article2703667.ece	 	
23 For eksempel http://www.dagbladet.no/2009/09/24/kultur/tv_og_medier/mgp/8268416/	 	
24 Et lite poeng i vår sammenheng er at NRK valgte å selge sine rettigheter til å vise Fotball VM 2010 (til en 
betalingskanal) for å finansiere Melodi Grand Prix. Implisitt vurderte altså NRK at betalingsviljen i det norske 
folk for å følge fotball VM 2010 er lavere enn 45 kroner per nordmann. Det gjenstår å se om betalingskanalen 
nøyer seg med å be om 45 kroner fra de som vil se kampene.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	42 	
Folkefestnytte måles som betalingsvilje og dersom EURO 2016 gjennomføres er det 
snakk om en utgift som husholdningene må finne plass til i sine husholdningsbudsjetter. 
I denne sammenheng kan det være en nyttig referanse å vite at en norsk gjennomsnitts-
husholdning cirka 2007 brukte drøyt 4.000 kroner i året på henholdsvis grønnsaker og 
sukkervarer, 2.800 kroner på vin og 3.200 kroner på sko, for å ta noen eksempler 
(Statistisk sentralbyrå, 2009).	
25 En betalingsvilje per husholdning på 2.900 kroner for 
EURO 2016 tilsvarer altså et års vin- eller skobudsjett. 
Sammenlikningsgrunnlag fra andre land 
Heyne mfl. (2007) har målt betalingsviljen blant tyskere for VM i fotball 2006, som jo 
ble arrangert i Tyskland. De finner at betalingsviljen bare var 4,26 Euro per person før 
VM, men den hadde økt til 10,07 Euro (om lag 85 kroner etter dagens kurs) seks 
måneder etter VM. Gjennomsnittet på 85 kroner skjulte store forskjeller i befolkningen. 
Mens enkelte hadde en meget høy betalingsvilje, var over halvparten av befolkningen 
ikke interessert i å betale noen ting. Det understreker poenget vi nevnte over at 
forekomsten av et betydelig antall fotballinteresserte med høy betalingsvilje, ikke 
nødvendigvis betyr at gjennomsnittlig betalingsvilje er høy. Dalen og Håkonsen (2009) 
kritiserer spørsmålsstillingen til Heyne mfl. (2007) for å være for negativ, idet 
spørsmålet konkret handler om betalingsvilje for sikkerhetstiltak mot en uventet 
terrortrussel som kan velte arrangementet. Innvendingen til Dalen og Håkonsen (2009) 
er etter vårt syn relevant, men den gjelder bare spørsmålet som ble stilt i forkant av VM. 
De som ble spurt seks måneder etter VM fikk spørsmålet 	
“About six months ago you were asked in a counterfactual scenario about your willingness to pay 
for your home country to host the SWC finals. Now that you experienced it, imagine yourself back in 
March: Would you change your mind and/or adjust the amount you would be willing to pay?”	
 
Det er dette spørsmålet som ga opphav til en gjennomsnittlig betalingsvilje på 85 
kroner. Undersøkelsen til Heyne mfl. er imidlertid ikke perfekt i sin gjennomføring. 
Blant annet ble bare 500 personer spurt. 
Barros (2006) rapporterer en undersøkelse av betalingsvilje blant befolkningen i Lisboa 
for fotball EM i Portugal. I denne undersøkelsen er det bare en liten minoritet på fem 
prosent som oppgir at de er villige til å betale noe for arrangementet, og da bare et lite 
beløp på 0,175 Euro. Barros kommenterer tørt at dette synes lavt for eksempel i forhold 
til prisen på billettene under arrangementet (25 Euro). 1 600 individer er spurt. Barros’ 
resultater er så lave at i fravær av ytterligere informasjon som kan forklare hvorfor, 
velger vi å ikke legge vekt på denne undersøkelsen. 
Vinter OL 2010 i Vancouver er nå anslått å koste skattebetalerne 2,5 milliarder 
kanadiske dollar, se Economist (2009). Kostnaden har økt i forhold til de tidligere 
anslagene, og det er ikke gitt at kanadierne synes folkefesten er verdt prisen, men hvis 
vi forutsetter at de mener det, kan 2,5 milliarder kanadiske dollar tas som utgangspunkt 
for en overføring til norske forhold. Dette gir en betalingsvilje for Euro 2016 på 13-19 
milliarder kroner avhengig av forutsetninger, det vil si et ganske høyt beløp i forhold til 
andre estimater. På den annen side er det jo mange flere kanadiere å dele på, enn vi er 
nordmenn. Siden vi ikke vet om 2,5 milliarder kanadiske dollar er et mål på nytte, 
velger vi å ikke legge vekt på dette estimatet. 
 	
 	
25 http://www.ssb.no/emner/05/02/fbu/tab-2009-06-10-01.html

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	43 	
Sammenfattende vurdering av folkefestnytte 
Det Regjering og Storting må ta stilling til, er populært sagt om folkefesten (sammen 
med andre momenter som byutvikling, ”legacy” og etterbruk av nasjonalanlegget) er 
verdt prisen. Det finnes ikke et fasitsvar på det, men det kan være nyttig å kjenne til hva 
folk i følge undersøkelser er villig til å betale for noenlunde tilsvarende arrangementer, 
samt hva som faktisk betales for ulike varer og tjenester. Husk i denne sammenheng at 
det er ingen prinsipiell forskjell på faktisk betaling og oppgitt betalingsvilje i 
undersøkelser. Men faktisk betaling er jo en tryggere indikator på betalingsvilje siden 
man faktisk demonstrerer betaling. Oppgitt betalingsvilje i undersøkelser er ikke 
forpliktende på samme måte. Tabell 6.1 oppsummerer hva vi har funnet.

- Econ Pöyry og Holte Consulting - 
Samfunnsøkonomisk analyse av EURO 2016 	
 	44 	
Tabell 6.1 Betaling og betalingsvilje for enkelte arrangementer og andre goder 
Arrangement/ 
varegruppe 	
Opprinnelig 	
metode 	
Betaling 
eller 	
betalingsvilje 
overført til 
Norge 2009 	
Kr per 
person	
Kr per 	
husholdning 	
Annet 	
Sommer-OL i 
London 2012 i 
hht. Dalen og 
Håkonsen (2000) Spørreundersøkelse 2,5 mrd 500 1 200 
Sommer-OL i 
London 2012 i vår 
analyse Spørreundersøkelse 3,5 mrd 750 1 650 
VM fotball 
Tyskland 2006 Spørreundersøkelse 85 Etter 
arrangementet 
VM på ski 1997, 
Trondheim Spørreundersøkelse 2 200 Gjelder 
innbyggere i 
Trondheim. 
Etter 
arrangementet.
EURO 2016 
Norge Ja/nei spørsmål 68 prosent sier 
nei til 
statsstøtte på 
”nærmere syv 
milliarder” 
OL Lillehammer 
1994 Faktisk betaling 10 mrd 2 100 4 600 Stortingets 
bevilgning 
uten 
infrastruktur 
Holmenkollen 
nasjonalanlegg 
2011 Stipulert faktisk 
betaling 1,8 mrd 375 850 Ser en bare på 
innbyggere i 
Oslo er tallet 
ca 3300 kr per 
person. 
Årlig 
husholdningsutgift 
sko Faktisk betaling 3 200 
Årlig 
husholdningsutgift 
vin Faktisk betaling 2 800 
Tabellen gir etter vårt skjønn et noe sprikende inntrykk, men det går fram at betalings-
viljen per husholdning kan ligge et sted mellom noen hundrelapper og noen tusenlapper. 
Dalen og Håkonsen sitt anslag på 1 200 kroner per husholdning, 2,5 milliarder kroner 
totalt, fremstår som et nøkternt anslag. I hovedrapporten har EKS pekt på forhold som 
gjør at EURO 2016 kan bli vanskelig å organisere på en fullgod måte. Med dette som 
forventning, kan det være fornuftig å legge seg på et nøkternt anslag for folkefestnytte i 
vurderingen av om EURO 2016 er verdt utgiftene.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
CreationDate
2009-12-07T17:15:42+01:00
Author
pil5z
Producer
Acrobat Distiller 8.1.0 (Windows)
ModDate
2009-12-07T17:15:42+01:00
Pages
47