Klassekampen 0904

Category	Other
Sub-Categories	n/a
Year	2014
Author(s)	n/a
Download	file_download (106.0 kB)
Read in browser	PDF

!	
KLASSEKAMPEN	MENINGER	KLASSEKAMPEN	22	To r s d a g 4 . s e p t e m b e r 2 1 4	
KRONIKK
&	DEBATT	
debatt@klassekampen.no	
I Klassekampen 	2. september 	kan jeg lese at jeg er «Fou-caults ukritiske disippel». Det faller meg visst tungt for brystet at mitt beundrede idol blir kritisert. Derfor møter jeg enhver kritikk med en blanding av groupie-mentali-tet og verbale krumspring. Mitt krumspring denne gangen blir å vende fokuset mot den metoden Stig Frøland bruker, når han forsøker å fremme den objektive sannhetens og rasjo-nalitetens sak. Vi vet at Michel Foucaults verk er formet gjennom 25 år, og rommer en omfattende tekstmengde, utgitt i bøker, forelesningsrekker og artikler. Dette komplekse bidraget til samfunnsmessig reﬂ	 eksjon 	reduseres av Frøland til en håndfull sitater og anekdoter, som han bruker som en slags «objektive» sannhetsbevis. Er dette et eksem-pel på rasjonell analyse?La oss mot dette løfte fram Fo u c a u l t s metode. Han stiller store spørsmål, men analysen er konkret og kildenær. Og; han polemiserer ikke mot sine kilder. Tvert imot gir han dem stort rom. Han trer inn i diskursene han analyserer, lar utsagnene komme til orde på deres egne premisser, lar seg føre med av dem, og får slik fram hvordan virkeligheten framstår gitt diskursen. Ikke virkeligheten i seg selv, men gitt diskursen; en avgjørende nyanse.Slik åpner han et rom for kritisk problematisering, fritt for enten/eller-kategorier. For eksempel analysen av liberalismen som styrings-	
kunst, gjennomført i to forelesningsrekker på slutten av 1970-tallet, og slik foregri-pende for den nyliberalistiske omveltningen som like etter ble båret fram av Thatcher og Reagan. Underveis kan leseren fundere på om Fo u c a u l t h y l l e r l i b e r a l i s m e n ; likevel er det ikke tvil om at det er en problematiserende kritikk vi møter.
Den dagen Frøland 	ﬁ nner vilje 	til å utøve sitt kritiske blikk på en så saklig, rasjonell, langsom måte, skal jeg lytte til kritikken. For selvsagt er det mye som vakler i de store analytiske sveipene Foucault forsøker seg på. De viser ikke den objektive sannheten, men gir oss en viktig forstå-else av strømninger i den verden vi lever i.Dessverre er Foucault ikke bare er av våre mest siterte akademikere, han er også den mest overtolkede – av både de som hyller og de som kritise-rer hans verk. Alle disse utsagnene som hentes ut av sin kontekst og siteres, som 	om de rommer alt som er verdt å si. Det er bare utsagn, de favner ikke nyansene i 	tekstene, ikke hvordan posisjonene testes ut, drøftes, avvises og bringes videre inn i nye hypoteser.Selv har jeg forsøkt å møte Foucaults verk på samme vis som han møtte sine kilder, ved å la hans ord framkomme gjennom en langsom prosess av lesing og skriving. Det vil en gang bli en fagbiograﬁ	 , som 	både vil formidle, klargjøre for bruk, og blottlegge for kritikk. Jeg håper Frøland tar seg tid til å lese den, så kan vi ta disku-sjonen derfra.	Svein Hammer,	Dr.polit. med Foucault-biograﬁ	 som prosjekt	svein.hammer@gmail.com	
Å lese Foucault
FILOSOFISvein Hammer
Klassekampen skriver 	29. 	august om at Oslo-politiet tar Islamsk Råd i forsvar mot anklager om at de ikke tar islamsk høyreekstremisme på alvor. Greit nok. Men Klassekampen bruker ukritisk begreper som «radikalisering» og «radikal islamisme». Altså samme 	
nytale som regjeringa bruker når den oppfordrer godtfolk til å angi ungdommer som framstår som «radikale». Jeg har vanskelig for å se hva som er «radikalt» med en reaksjonær ideologi som islamismen. Og høyresidas bruk av begrepet handler om å diskreditere all radikal ungdomsaktivitet. Det er tragisk at Klassekampen går i denne fella.	Bjørn Venstad	medlem av Rødt Hedmark	bjoven@live.no	
Borgerlig nytale
EKSTREMISMEBjørn Venstad	
Ragnar Næss svarer 	på mitt 	debattinnlegg «Pikkbesku-else» 29. august. Her fortset-ter han å forsvare horekun-den og hevder at kjøp av prostituerte er en vanlig varehandel, underforstått mellom likeverdige parter. Nå kan man hevde at også snekkeren selger arbeids-kraften sin og konsulenten hjernekapasitet. Men å selge kjønnet og seksualiteten sin gjør noe med mennesket som jeg rett og slett ikke vil være med på å forsvare. Sex er ikke arbeid.Vi kan slå hverandre i hodet med ulike forsknings-	
rapporter, men det er ikke kontroversielt å hevde at de ﬂ este horer jobber under større eller mindre tvang og at de ﬂ	 este ønsker å komme 	ut av prostitusjonen dersom det hadde vært mulig. Uansett grad av frivillighet vil det alltid skjule seg noe som hverken Næss eller jeg kan forstå. Bruk av prostitu-erte kan ikke sammenlignes med kjøp av skjorter, biler eller andre varer.Fo r m e g e r o g b l i r d e t t e e t moralsk og etisk spørsmål der det er tydelig at Næss og jeg vanskelig kan møtes. Næss er ﬁ	 losof og kjenner 	sikkert sin Kant bedre enn meg, men det kan være på sin plass å minne om Kants moralske imperativ der han hevder at du skal handle slik 	
at du alltid bruker mennes-keheten, både i din egen person og i enhver annens person, også som formål, og aldri som middel. Kant hevder at vi skal ha en grunnleggende respekt for mennesket, noe som inne-bærer at det aldri skal betraktes bare som et middel for et mål. Ser man på et annet menneske kun som et middel, reduseres det til en gjenstand, og man mister respekten for det virkelige menneskelige. I et slikt perspektiv er og blir den prostituerte et middel og jeg mener at Ragnar Næss derved forsvarer umoralske handlinger.	Johan-Ditlef Martens,	Oslo	johan-dm@online.no	
Jeg, en moralist
PROSTITUSJONJohan-Ditlef Martens
Bjørn Vassnes skriver 	i en 	kommentar 21. august at evalueringen av sexkjøpslo-ven er kunnskap som bestilt. Han bygger på at to Fafo-forskere, Anette Brunovskis og May-Len Skilbrei, har kritisert rapporten. Vassnes siterer dem på at «[rappor-ten] kan brukes av dem som er enige i konklusjonene, og meget lett kan avvises av dem som er uenige». Han viser videre til at de samme to forskerne ikke søkte på prosjektet fordi de mente rammen var uforsvarlig.
Brunovskis og Skilbrei, 	og 	andre kritikere av rapporten, har også kritisert evaluerin-gens mandat, som var å vurdere effekten av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenenester. Vi har vurdert effektene av loven i forhold til dens formål: de effektene lovgiverne ønsket å oppnå. Dette er gjort med grunnlag i ﬂ ere datakilder, undersøkel-ser og analyser. Vi benyttet tre evalueringsmodeller (såkalt metodetriangulering) utviklet i skjæringsfeltet mellom rettsosiologiske studier av lovers virkninger og evalueringsforskning.Innenfor den ene model-len blir lovforbudet analysert som et markedsregulerende virkemiddel, ved å se hvordan etterspørsels- og tilbudssiden påvirkes sammenliknet med en markedsutvikling der forbudet ikke hadde eksis-tert. Økonomer har dermed relevant kompetanse. Også internasjonale publikasjoner på temaene menneskehan-del og prostitusjon, slik vi hadde gjennom professor Steinar Strøm, er relevant.Evalueringens design er utviklet av sosiolog og professor Sidsel Sverdrup, som har evaluering av lover som sitt spesialfelt. Evalu-	
eringsgruppen bestod av Strøm, Sverdrup, Vibeke Wø i e n H a n s e n , d r. p o l i t o g statsviter med spesialisering innen lovgivende politikk og anvendt kvantitativ metode, og undertegnede.Mener Vassnes at dette teamet ikke har tilstrekkelig kompetanse til å evaluere effekten av et markedsregu-lerende virkemiddel?
I motsetning til 	hva Vassnes 	gir uttrykk for, oppgir rapporten kilder gjennom omfattende referanselister og det redegjøres for evalu-eringskriteriene og usikker-heten i tallansla-gene. Va s s n e s m e n e r a t evalueringen burde hatt mer ressurser og at det burde vært gitt friere tøyler med rom for fri forskning innenfor temaet. Vi er enig i at det er behov for mer forskning på temaene prostitu-sjon og menneske-handel i Norge. Den norske prosti-tusjonsforsknin-gen har vært smal, til dels gjentagende og har i liten grad studert konsekven-sene av utviklingen i det internasjonale, roterende prostitusjonsmarkedet som Norge er blitt en del av. Andreas Kotsadam ved Økonomisk institutt ved Universitet i Oslo er blant unntakene som i løpet av de siste årene har tilført den norske prostitusjonsfors-kningen nye perspektiver.På den andre siden må vi akseptere forvaltningens behov for å evaluere om lovforbud og andre virke-midler virker i tråd med formålene. En ramme på én million kroner for å vurdere effekter av loven er ikke uforsvarlig liten, slik forskere fra Fafo har hevdet.I evalueringen av sex-kjøpsloven peker resultatene fra alle delanalysene og 	
undersøkelsene i samme retning: loven virker i tråd med formålet. Usikkerheten i tallfestingen av størrelsen på effekten som ﬂ	 ere har 	vært opptatt av, skyldes like mye usikkerhet om utgangs-situasjonen som blant annet Fa f o h a r u t r e d e t , s o m usikkerhet om omfanget i dagens markeder. Kildene er ikke mer usikre for oss enn for andre, men vi bruker mye plass i vår rapport på å vise usikkerheten i tallene. Dette er en styrke ved våre analyser, ikke en svakhet slik noen framstiller det.Justis- og beredskapsde-	partementet ønsket kunnskap om lovens effekter. Resultatene fra vår evaluering er klare og entydige; kjøpsforbudet påvirker etterspørselen og bidrar til å dempe prostitusjonsmarkedet i Norge.Va s s n e s m e r e n n antyder at konklusjo-nen er et bestillings-verk. Vet Vassnes hvilke konklusjoner Justis- og beredskaps-departementet ønsket? Da besitter han i tilfelle informasjon som vi ikke er kjent med. Vår konklusjon er uansett 	utelukkende basert på dokumenterte resultater fra evalueringen. 
I motsetning til 	ﬂ ere av de 	som har kritisert evaluerin-gen (eller evalueringens mandat) deltok vi ikke i debatten om loven før den trådte i kraft. Vi hadde ingen meninger om hvilke tilsik-tede og utilsiktede effekter loven ville gi, og heller ikke meninger om hva vår oppdragsgiver burde spurt om. Hvordan departementet og politikerne vil vektlegge og vurdere ulike effekter gjenstår å se.	Ingeborg Rasmussen, 	samfunnsøkonom og prosjekt-leder for evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenesteringeborg.rasmussen@vista-analyse.no	
Kunnskap som bestilt, Vassnes?
FORSKNINGIngeborg Rasmussen	
Klassekampen 21. august	
fkkebpi
anvhJdDi	Kl k	
Er dette et 
eksempel 
på rasjonell 	
analyse, Frøland?