Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler

Report 2016/16

Haakon Vennemo, Steinar Strøm, Vivian A. Dyb og Øystein Hernæs

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Reguleringer og konkurranseøkonomi
Year	2016
Report Number	16
Author(s)	Haakon Vennemo Steinar Strøm Vivian A. Dyb Øystein Hernæs
Download	file_download (1.4 MB)
Read in browser	PDF

2016/16

Steinar Strøm, Vivian Dyb, Øystein Hernæs og Haakon Vennemo 	
  	
Forbrukerrådet

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 	
 	
Dokumentdetaljer 
Vista Analyse AS	 Rapport nummer 2016/16 
Rapporttittel Evaluering av Forbrukerrådets marked sportaler 
ISBN 	
978-82-8126-273-7	 	
Forfatter 	Steinar Strøm, Vivian Dyb, Øystein Hernæs og 
Haakon Vennemo 
Dato for ferdigstilling 10.03.2016 
Prosjektleder Steinar Strøm 
Kvalitetsikrer Michael Hoel 
Oppdragsgiver Forbrukerrådet 
Tilgjengelighet Offentlig 
Publisert 
www.vista	-analyse.no 
Nøkkelord Evaluering, konkurranse, elektr	
isitet, 	
tannlegetjenester, ulykkesforsikring 
Forsidebilde The moorish bazaar, Edwin 	
Lord Weeks. 	
Wikipedia/public domain

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 1 
Forord 
I denne rapporten drøfter vi virkninger av tre markedsportaler som Forbrukerrådet har 
ansvaret for. Vi ble bedt om å benytte data fra mar kedsportalene sammen med andre 
relevante data for å belyse relevante virkninger av portalene. Vi ble også bedt om å 
foreslå en metodikk (modeller) for analyse av virkn inger av bedre og tilgjengelig 
informasjon til forbrukerne. 
Prosjektleder Steinar Strøm 
Vista Analyse AS

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 3 
Innhold 
Forord ......................................................................................................................... 1 
Sammendrag og konklusjoner ........................ .......................................................... 5 
1. Oppdraget ......................................... ................................................................... 9 
2. Metodikk for analyse av virkninger av bedre og tilg jengelig informasjon til 
forbrukerne ....................................... .........................................................................10 
2.1 Prisdata, aggregerte bytteandeler og markedsand eler ................................10 
2.2 Individ- og markedsdata ....................... .......................................................11 
2.3 Individ- og markedsdata ....................... .......................................................14 
3. Strømportalen ..................................... ................................................................15 
4. Bank og forsikring ................................ ..............................................................23 
4.1 Ulykkesforsikring ............................. ............................................................23 
4.2 Lånerenter i banker ........................... ..........................................................27 
4.3 Bytter av leverandør .......................... ..........................................................27 
5. Hva koster tannlegen .............................. ...........................................................30 
6. Konklusjon ........................................ ..................................................................37 
 
 
Tabeller: 
Tabell 3.1. Estimat (DID) på prisen på produktpakke r før og etter forbrukerportalen ...16	 	
Tabell 3.2. Estimat (DID) på prisen på produktpakke r fra samme leverandør før og etter 
forbrukerportalen ................................. ........................................................................17	
 	
Tabell 3.3. Aggregert bytteandel med kun portalen i 1997 som forklaringsvariabel. 1990-
2015 .............................................. ..............................................................................20	
 	
Tabell 3.4. Aggregert bytteandel med (Pmax-Pmin) so m forklaringsvariabel. 1999-2015
 .................................................. ................................................... ...............................20	
 	
Tabell 3.5. Aggregert bytteandel med (Pmax-Pmin /Ps nitt som forklaringsvariabel. 1999-
2015 .............................................. ..............................................................................20	
 	
Tabell 3.6. Aggregert bytteandel med variansen til prisene som forklaringsvariabel. 1999-
2015 .............................................. ..............................................................................21

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
4 Vista Analyse 
Tabell 5.1. Pris på enkel undersøkelse og to røntge nbilder i forhold til 
konsumprisindeksen, Oslo, Bergen og Tromsø ........ .................................................. 35	
 	
Tabell 5.2. Pris på middels stor fylling i forhold til konsumprisindeksen, Oslo, Bergen og 
Tromsø ............................................ ........................................................................... 36	
 	
 
Figurer: 
Figur S.1. Andelen av alle husholdninger som bytter strømleverandør 1990-2014. Per 
kvartal............................................ ............................................................................... 6 
Figur S.2. Priser for produktpakker med variabel pr is og systemprisen fra Nordpool 
(elspotprisen), øre/kWh ........................... ..................................................................... 7 
Figur 3.1. Priser for produktpakker med variabel pr is og systemprisen fra Nordpool 
(elspotprisen), øre/kWh ........................... ................................................................... 15 
Figur 3.2. Priser for produktpakker fra samme lever andør med variabel pris og 
systemprisen fra Nordpool (elspotprisen), øre/kWh . ................................................... 16 
Figur 3.3. Konfidensintervall for priser, alle leve randører og samme leverandører (Panel)
 .................................................. ................................................... .............................. 17 
Figur 3.4. Andelen av alle husholdninger som bytter strømleverandør 1990-2014. Per 
kvartal og år...................................... .......................................................................... 19 
Figur 3.5. Fastbeløp per måned..................... ............................................................. 21 
Figur 4.1. Gjennomsnittspremie, ulykkesforsikring, fem største forsikringsselskap ..... 24 
Figur 4.2. Total premiebeholdning (bestandspremie) og antall forsikrede ................... 24 
Figur 4.3. Gjennomsnittspremie, ulykkesforsikring. Fem største selskap .................... 25 
Figur 4.4. Differansen mellom høyeste premie og lav este premie i de fem største 
selskapene dividert på gjennomsnittspremien ....... ..................................................... 25 
Figur 4.5. Markedsandeler for ulykkesforsikringer . ..................................................... 26 
Figur 4.6. Effektive lånerenter ................... .................................................................. 27 
Figur 5.1. Realpriser på to tannlegetjenester i fir e norske byer ................................... 31 
Figur 5.2. Konfidensintervall for gjennomsnittlig r ealpris på to tannlegetjenester i fire 
byer .............................................. .............................................................................. 35

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 5 
Sammendrag og konklusjoner 
Vi analyserer konkurransevirkninger av Forbrukerrådets prisportaler for strøm, 
finansielle tjenester og tannlegetjenester. Portale ne er ment å fremme konkurransen 
gjennom å opplyse forbrukerne om prisene i markedet . Forbrukere som benytter en dyr 
leverandør, får da et motiv til å bytte til en med lavere pris. Konsistent med dette, finner 
vi tendenser til økt bytte etter at portalene ble i nnført, og lavere gjennomsnittspris. Det 
er likevel vanskelig å konkludere med særlig grad a v sikkerhet. En viktig anbefaling er å 
samle inn tilstrekkelig med data før den nye daglig vareportalen blir innført. 
 
Forbrukerrådet har utviklet og driver per i dag tre markedsportaler: 
• Finansportalen åpnet januar 2008 og med en kalkula tor for forsikringer mai 2011 
• Hvakostertannlegen åpnet februar 2013 
• Strømpris åpnet september 2015. Fra og med midten av 1997 åpnet imidlertid 
Konkurransetilsynet en strømprisportal som senere b le avløst av Forbrukerrådets 
portal. 
Formålet med markedsportaler er å gi forbrukere mer og bedre sanntids informasjon om 
de alternativer de kan velge mellom i markedet og d e priser som ulike leverandører tar 
for varer og tjenester. Et tegn på at portalene vi rker, i markeder med prisforskjeller på 
sammenliknbare varer og tjenester, er at forbrukere bytter leverandører. Slike bytter kan 
trigge konkurransen i markedet og føre til prisredu ksjoner og/eller bedre kvalitet på 
produktene som tilbys i markedet. I hvilken grad de tte skjer vil avhenge av hvor 
innskrenket konkurranse for de aktuelle varene og t jenestene er i utgangspunktet. 
I denne rapporten analyserer vi hvorvidt markedspor talene har virket etter hensikten. Vi 
gjennomfører separate analyser av hver portal. Data ene tillater oss ikke å trekke veldig 
klare konklusjoner, men noen interessante tendenser er det mulig å finne. Vi finner 
tendenser til flere bytter og mer aktive forbrukere når det gjelder strøm og finans, og 
tendenser til lavere priser når det gjelder strøm o g tannlege. Det er imidlertid ikke mulig 
å fastslå med noen grad av sikkerhet om dette skyld es portalene. Tendensene vi har 
funnet kan heller være utgangspunkt for hypoteser o g videre forskning. Ikke minst er det 
viktig å registrere priser og omsetning før den nye dagligvareportalen innføres. 
 
Etter strømprisportalen ble innført, bytter folk st rømleverandør mye hyppigere enn 
før 
Figur S.1 viser andeler av husholdninger som byttet strømleverandør i tiden etter at 
Konkurransetilsynet åpnet sin strømprisportal i 199 7. Vi ser at andelen som bytter 
strømleverandør skjøt i været etter at strømprispor talen åpnet. Det kan tyde på at noe 
av formålet med portalen ble innfridd. Det er likev el ikke sikkert at økningen i bytter 
utelukkende skyldes portalen. Åpningen av strømpris portalen i 1997 var et tegn i tiden 
på at priskonkurransen i strømmarkedet ble mer inte nsiv. Omtrent på samme tid åpnet 
strømleverandørene for ulike priskontrakter, presse n begynte å skrive om strømpriser 
og det ble i det hele mer dynamikk i markedet, som har ledet oss frem til dagens situasjon 
der strømpriskontrakter tilbys i kjøpesentre, i han dlegater, på telefon eller samtidig som 
man kjøper skriverblekk. Fram til begynnelsen av 19 90-tallet var derimot 
strømleveransene strengt regulert.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
6 Vista Analyse 
Selv om det ikke blir riktig å henføre flere bytter utelukkende til prisportalen, er det 
samtidig ingen tvil om at portalen gjorde det enkle re for forbrukerne å følge med i et 
uoversiktlig marked. Økt frekvens av bytter er et f ørste tegn på at konkurransen virker. 
 
Figur S.1. Andelen av alle husholdninger som bytter strømleverandør 1990-2014. 
Per kvartal 
 
 
Stor spredning i prisene, men gjennomsnittsprisen h ar falt 
Konkurransetilsynets portal ble avløst av Forbruker rådets portal i september 2015. Vi 
har derfor relativt få observasjoner av strømpriser etter at denne portalen ble åpnet. 
Observasjonene vi har, tyder på stor spredning i pr isene. Det er en tendens til lavere 
gjennomsnittspriser, som kan være et godt tegn for konkurransen, men det er for tidlig å 
si hva dette skyldes. Figur S.2 viser priser for ko ntrakter såkalt standard variabel pris. 
Dette er kontrakter der forbrukeren betaler en pris per kWh, og i tillegg kan han betale 
et fast beløp. Prisene i figuren er således margina lpriser og det er ikke å forvente at de 
skal være like. Likevel er forskjellene påfallende store. Vi har sammenliknet oktober 
2014, i rødt, med oktober 2015. Fordi sesongvariasj oner er viktige i strømproduksjon og 
-forbruk sammenlikner vi samme tid på året. Hver pr ikk utgjør en observasjon for en 
kontrakt på et gitt tidspunkt. Som en ekstra kontro ll for endringer over tid plotter vi også 
elspotprisen (systemprisen) fra Nordpool. Avstanden mellom elspotprisen og 
produktpakkeprisen er en indikator på leverandørens overskudd før fastleddet.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 7 
Figur S.2. Priser for produktpakker med variabel pris og systemprisen fra 
Nordpool (elspotprisen), øre/kWh 	
 	
Analysen viser at det er meget stor prisspredning, og figuren gir et visuelt inntrykk av det 
samme. I oktober 2014 finner vi at en pris på 12 ør e sameksisterer med en pris på 45 
øre. Det finnes altså forbrukere som velger å kjøpe strøm for 45 øre når de kunne kjøpt 
for 12 øre. I oktober 2015 er det faktisk enda mer outrert: En pris på 6 øre sameksisterer 
med en pris på 42 øre. 
De to svarte, horisontale linjene i de blå og røde søylene markerer gjennomsnittene for 
oktober 2014 og 2015, hhv. 33,9 og 24,3 øre/kwh. Gj ennomsnittspakkeprisen gikk altså 
ned med nesten 10 øre/kwh fra oktober 2014 til okto ber 2015. I samme periode gikk 
Nordpoolprisen ned med 5 øre. Nordpoolprisen er bør sprisen og gir leverandørenes 
innkjøpskostnad på strøm. Overskuddet til leverandø rene gikk altså ned med om lag 5 
øre, eller 4,7 øre når vi estimerer tallet formelt. Ut fra figuren kan det tyde på at det er 
en viss treghet i hvordan produktpakkeprisen respon derer på endringer i elspotprisen. 
Hadde vi tatt hensyn til dette kunne estimatene end ret seg. 
Vi finner det lite sannsynlig at det å flytte prisp ortalen for strøm fra Konkurransetilsynets 
nettside til Forbrukerrådets nettside alene skal ha forårsaket virksom konkurranse 
tilsvarende fem øre reduksjon i selskapenes oversku dd. Dette til tross for at 
Forbrukerrådets portal er utvidet og har mer inform asjon om kontraktene enn 
Konkurransetilsynets portal hadde. Likevel er reduk sjonen i gjennomsnittspris et 
oppmuntrende tegn. Det kan hende at Forbrukerrådets utvidede portal har bidratt, 
sammen med andre utslag av konkurranse som vi nevnt e over. Det er tross ingen god 
grunn til å betale 45 øre for strøm når man kan få den for 10 øre. Tendensen til lavere 
gjennomsnittspris mellom oktober 2014 og oktober 20 15 holder seg når vi begrenser oss 
til å se på prisene til samme leverandør.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
8 Vista Analyse 
Finansportalen og Tannlegeportalen: Dataene er for svake 
Når det gjelder Finansportalen har vi ingen observa sjoner av lånerenter før portalen kom. 
For ulykkesforsikringer har vi noen, men ikke gode nok observasjoner, av forsikringer før 
portalen kom. Vi har derfor ikke godt nok datagrunn lag for å konkludere sikkert med 
hensyn til virkninger av denne portalen. Et komplis erende moment er også at i dette 
markedet tilbys det en rekke sammenkoblete produkte r. Det gjør det vanskelig å 
sammenlikne marginalpriser på enkeltelementer i pro duktpakkene, men også vanskelig 
å sammenlikne pris på pakker i og med at de kan ha svært forskjellig innhold. 
Forbrukerrådet har foretatt spørreundersøkelser av forbrukernes atferd i 
finansmarkedene. Disse undersøkelsene viser at fler e og flere benytter portalen for å 
orientere seg i markedet og foreta bytte av leveran dør. Dette kan tyde på at portalen 
bidrar til mer og bedre markedsinformasjon, som kan trigge konkurransen i markedet. 
Så langt er dette bare en hypotese. 
Tannlegeportalen kan ha ført til bytter av tannlege r, uten at vi har hatt anledning til å 
analysere slike eventuelle bytter. Vi finner at pri sene på to ulike tannlegetjenester, enkel 
undersøkelse med to røntgenbilder og middels stor f ylling, har falt i forhold til 
konsumprisindeksen etter at portalen kom. Vi har få observasjoner fra før portalen kom, 
noe som gjør at vi har et noe mangelfullt tallgrunn lag. 
 
Virkningen av dagligvareportalen bør dokumenteres 
Forbrukerrådet planlegger å åpne en dagligvareporta l. Fordi denne er på 
planleggingsstadiet er det mulig å legge opp til da tainnsamling som gjør at evaluering av 
portalen kan gjøres på en god måte. I kapittel 2 ne denfor diskuterer vi metodikk som kan 
benyttes i evaluering av markedsportaler. Vi vil an befale at i forbindelse med 
dagligvareportalen gjøres følgende: 
• Priser på et godt og stort utvalg av varer i ulike butikker og kjeder på mange 
steder i landet registreres i god tid før portalen åpnes. 
• Det foretas spørreundersøkelser før og etter porta len åpnes av et representativt 
utvalg av forbrukere om deres innkjøp (ulike varer og butikker hvor de handler) 
og priser de har betalt før og etter at portalen ko m. Utvalget bør bestå av de 
samme personene før og etter portalen kom (paneldat a). Det er viktig å få frem 
ikke bare informasjon om de priser de betaler for u tvalgte varer, men også 
informasjon om de har skiftet butikk undervegs i ti den for spørreundersøkelsen. 
• Det er videre av betydning for evaluering av porta len å registrere markedsandeler 
for butikker i et geografisk avgrenset område og ev entuelt også de driftsmarginer 
butikkene har før og etter portalen kom.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 9 
1. Oppdraget 
Forbrukerrådet har utviklet og driver per i dag tre markedsportaler: 
• Finansportalen åpnet januar 2008 og med en kalkula tor for forsikringer mai 2011 
• Hvakostertannlegen åpnet februar 2013 
• Strømpris åpnet september 2015. Fra og med midten av 1997 åpnet imidlertid 
Konkurransetilsynet en strømprisportal som senere b le avløst av Forbrukerrådets 
portal. 
Formålet med portalene er å gi forbrukerne oppdater t og sammenlignbar informasjon om 
de viktigste produktene og tjenestene som tilbys fo rbrukerne i disse tre markedene. 
Forbrukerrådets markedsportaler inneholder leverand ørspesifikke historiske data om 
priser på produkter og tjenester innen bank og fina ns, tannhelse og strøm. 
Forbrukerrådet arbeider for tiden med å utvikle en dagligvareportal innen utgangen av 
2016. 
Forbrukerrådet ønsker å få mer kunnskap om endringe r i markedet når forbrukerne får 
oppdatert og sammenlignbar informasjon om priser og vilkår i ulike markeder gjennom 
markedsportaler. Videre ønsker Forbrukerrådet å få kunnskap om data fra 
markedsportalene som kan benyttes til å si noe om h vilken effekt portalene har på 
prisnivå og spredningen av priser. Forbrukerrådet m ener at det også vil være interessant 
å se på endring i konkurransesituasjonen som følge av portalene, for eksempel ved å 
benytte indikatorer som markedsandeler, fortjeneste og marginer, samt kundelojalitet og 
byttefrekvens. 
Forbrukerrådets mer spesifikke oppdrag er beskrevet ved følgende to punkter: 
• Å foreslå en metodikk (modell) for analyse av virk ninger av bedre og tilgjengelig 
informasjon til forbrukerne 
• Benytte data fra markedsportalene sammen med andre relevante data for å 
belyse relevante virkninger 
I det følgende vil vi først diskutere metoder for a nalyse av data fra markedsportaler og 
fra andre relevante datakilder. Vi vil komme inn på de begrensninger som data fra 
dagens tre portaler betyr for de analyser vi kan gj øre. Dernest vil vi i tre kapitler drøfte 
virkningene av de tre portalene som nå er i virksom het.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
10 Vista Analyse 
2. Metodikk for analyse av virkninger av bedre og 
tilgjengelig informasjon til forbrukerne	
 	
2.1 Prisdata, aggregerte bytteandeler og markedsand eler 
2.1.1 	Prisdata 
En første rett frem analyse av markedsportalens vir kninger på priser er grafiske 
fremstillinger som viser hvordan prisnivåer og pris spredninger er før og etter portalene 
kom. Det samme kan en også gjøre med markedsandeler og aggregerte bytteandeler 
(hvor stor andel av det totale antall forbrukere so m skifter leverandør av produkter eller 
tjenester). Det vil vi gjøre i kapitlene 3-5. 
Vi kan også foreta enkle statistiske analyser. For å vise hva disse kan gå ut på, viser vi 
hvordan priser kan bli påvirket av markedsportaler. 
Det ideelle er å ha to områder; i det ene område A har det vært en portal, men ikke i det 
andre området B. «Område» trenger ikke forstås geog rafisk. Et eksempel som vi vil 
benytte nedenfor, er at område A omfatter kraftleve randører i Norge hvor det ble 
introdusert en markedsportal, område B er Nordpool og spotprismarkedet. De to 
markedene A og B er ikke helt uavhengige, noe vi ko mmer tilbake til senere. 
La 	
sitp	 være pris som en leverandør i tar for levering av produktet eller tjenesten i om råde 
s (=A eller B) , på tidspunkt t. La videre D	
At være en dummy som er lik 1 fra og med det 
tidspunktet portalen ble innført i område A. Videre lar vi 	
site	 være et støyledd med 
forventning null for område s, leverandør i og tidspunkt t. I tillegg kan vi ha en rekke 
variabler som påvirker prisene likt i de to områden e. Disse variablene representerer vi 
med vektoren 	
sitX	 . 
En enkel antakelse for hvordan prisene blir påvirke t av markedsportalen og de andre 
variablene er: 	
1 2	s t s s
it s t s it it sp a b cD X d e ; i , ...N ; s A, B	= + + + + = =	 
Vi har med andre ord antatt at prisene i områdene A og B blir påvirket av en konstant a	
s, 
som varierer mellom områdene, av en konstant b	
t som varierer over tid, av 
dummyvariabelen som tar vare på når portalen i områ de A ble introdusert og av en rekke 
andre observerte variabler. Vi har antatt at virkni ngene på prisene av disse siste 
variablene er de samme i de to områdene. Vi kunne s elvsagt latt virkningene være ulike 
på tvers av områder og tid. 
Betrakt to tidspunkt: t	
1 som er et tidspunkt etter at portalen kom og t	0 som er et tidspunkt 
før portalen kom. 
Tar vi differansen mellom prisene på de to tidspunk tene for de to områdene, så får vi 	
1 1 1 1 0
1 1 1 1 0
A A A A A Ait it t t it it it it
B B B B B B
it it t t it it it it
p p b b c ( X X ) d e e
p p b b ( X X ) d e e	
− = − + + − + −
− = − + − + −	
 
Tar vi så differansen mellom disse to prisdifferans ene, så får vi

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 11 	
1 1 1 1 1 1 0
A A B B A A B B A A B B
it it it it it it it it it it it it	( p p ) ( p p ) c ( X X ) ( X X ) d ( e e ) ( e e )	 	− − − = + − − − + − − −	 	 
Et beste anslag på koeffisienten c er da rett og slett gjennomsnittet av differansen av 
prisdifferansene. Dvs at 	
1 1 0	1 1	
1 1	A BN N
A A B B	
it it it it	i i
A B	
ˆc ( p p ) ( p p )	N N	= =	
= − − −	∑ ∑	 
Dette beste anslaget kalles «difference-difference» eller DID-anslag. Dersom en ikke har 
et sammenliknbart område B, blir anslaget på koeffisienten c bare gjennomsnittet av den 
første prisdifferansen, dvs 	
1 0	1	
1	AN A A
it it
i
A	
ˆc ( p p )	N	=	
= −	∑	. 
Dersom portalen har den tilsiktede effekten, dvs at mer prisopplyste forbrukere fører til 
bytter av leverandør og lavere priser i markedet, v il vi vente at c<0. 
Prisene kan gå ned som følge av at portalen fører t il flere bytter av leverandør og dermed 
til økt konkurranse og lavere priser. Selv om nomin elle priser ikke reduseres, men priser 
i forhold til konsumprisindeksen gjør det, så kan d ette være tegn på at portalen leder til 
mer konkurranse og lavere realpriser. Portalen kan føre til at forbrukere skifter til 
leverandører hvor prisene er lavere. Hvis datamater ialet innebærer at de priser vi 
observerer er priser på varer og tjenester som forb rukere har valgt, så er lavere priser 
igjen et tegn på at portalen virker og gir lavere p riser. 
Nedenfor viser vi estimater av koeffisienten c for strømportalen og tannlegeportalen 	
2.2 Individ- og markedsdata 
2.2.1 	Bytteatferd 
I forbindelse med markedsportaler kan det være mest aktuelt å analysere hvordan slike 
portaler virker inn på de valg forbrukerne gjør, dv s hvordan portalene virker inn på bytte 
av leverandør og kundelojalitet («state dependence» ). La Q	
ijnt være sannsynligheten for 
at kunde n velger leverandør j, periode t, gitt at kunden hadde valgt leverandør i, 
perioden før. En enkel modell som kan benyttes til å analysere atferden, er å la disse 
overgangssannsynlighetene være gitt ved 
 	
1
1	
1 2 3
1	jnt
ijnt K
knt
k
K
i int iknt k 
k ì	exp( X b )	Q ; i , , , , , K	
exp( X b )
Q Q
= = ≠	
= =
= −	
∑ ∑	
 
X	
jnt er en vektor av forklaringsvariabler som kan inneh olde prisen på tjenesten fra 
leverandør j dividert på kundens inntekt, andre for hold som beskriver leverandøren, en 
dummy som er lik 1 hvis kunden benyttet samme lever andør i forrige periode og ellers 
lik null, samt en dummy som er lik 1 for i de perio der som portalen er tilstede og null 
ellers. Ved å kombinere de to siste dummyene kan vi også teste om introduksjonen av

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
12 Vista Analyse 
en portal svekker kundelojaliteten. Vektoren b inneholder ukjente parametere vi ønsker 
å estimere. K er lik antall leverandører av tjenest en. 
Modellen innebærer dermed at vi kan få estimert og testet virkninger av pris på valg av 
leverandør. Vi ser av uttrykket for sannsynligheten e at prisen til den valgte leverandøren 
inngår i telleren, mens prisen til alle leverandøre ne inngår i nevneren. Modellen er derfor 
i samsvar med en teori som sier at kunder velger le verandør ut fra sammenlikninger av 
forhold ved leverandørene, hvorav pris er en av kan skje mange variabler. Andre variable 
enn pris inngår som nevnt i X-vektoren. 
Virkningen av portalen må behandles på en litt anne n måte enn de andre variablene. 
Portalen er jo felles for alle leverandører, og for at portalen skal ha virkning på 
overgangssannsynlighetene må koeffisienten knyttet til portalvariabelen variere fra 
leverandør til leverandør. 
I den empiriske analysen må en ta hensyn til at ant all mulige leverandører til en kunde 
kan avhenge av kundens bosted. Det vil spesielt gje lde ved tannlegetjenester, men også 
for leveranser av kraft og banktjenester. 
Modellen krever observasjoner av kunders valg over tid og innebærer at en trenger 
paneldata . I disse typer av data følger en de samme kunder o ver flere perioder. En må 
også ha observasjoner av leverandørspesifikke varia bler over tid. Prosjektet vårt har 
verken en tids- eller økonomisk ramme som tillater en slik empirisk analyse. Men det er 
viktig at for kommende portaler, f.eks. dagligvarep ortalen, at en skaffer seg et 
paneldatamateriale. Det krever data fra en represen tativ gruppe av individer som 
intervjues før og etter en portal blir introdusert. 
Som et forenklet opplegg kan vi se på hvordan en ag gregert bytteandel blir påvirket av 
forhold i markedet, derunder eksistensen av markeds portaler. For et individ er den totale 
byttesannsynligheten gitt ved 	
1
K	iknt	k 
k ì	
Q
= ≠∑	. 
Summerer vi denne over antall individer (husholdnin ger) som deltar i markedet, får vi 
1 1 1	
1 1	t t tN K K	
t iknt	n i k
t t
k ì	
Y Q	N K	= = =
≠	
=	∑ ∑ ∑	 
Her er Y	
t den gjennomsnittlige bytteandelen, K	t antall leverandører og N	t antall forbrukere 
i markedet, alle størrelser på tidspunkt t. Som nevnt vil denne aggregerte bytteandelen 
avhenge av alle leverandørers priser. Som en forenk ling kan vi representere alle disse 
prisene med summariske mål på prisforskjeller i mar kedet helst både før og etter portalen 
kom. 
Nedenfor viser vi estimater for den gjennomsnittlig e bytteandelen i strømmarkedet i fire 
alternativer hvor bytteandelen avhenger av: 
1) En dummy for portalen introdusert av Konkurranse tilsynet i 1997 
2) Max prisen i markeder minus Min prisen i markede t 
3) Som 2) men P	
max	-P	min	 er dividert med gjennomsnittsprisen 
4) Variansen i prisene

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 13 
Vi venter at koeffisientene knyttet til disse størrelsene i de fire alternativene alle er 
positive. Det betyr f.eks. at hvis forskjellen mell om den høyeste og den laveste prisen i 
markedet øker i forhold til gjennomsnittsprisen, så øker byttene i markedet. 
Det er et problem med denne estimeringen, og det er at prisene kan avhenge av 
bytteatferden: Hvis bytter øker, kan prisene bli sa tt ned. Det betyr at for å få mer riktige 
anslag på virkning av priser på bytteatferden, så b ør vi estimere denne relasjonen 
simultant med en relasjon som viser hvordan bytteat ferd påvirker de priser som 
leverandører setter. Vi har ikke hatt tid og budsje tt for å gjøre denne mer omfattende 
analysen. 
2.2.2 	Markedsandeler og profittmarginer 
En annen og også mer krevende analyseoppgave som fa ller utenfor det nåværende 
prosjekts budsjett og tidsramme, er analyse av mark edsandeler og profittmarginer. La 
m	
jt være markedsandelen til leverandør i, periode t. La Z	jt være en vektor av variabler 
som påvirker markedsandelen til leverandør j, periode t. Blant disse variablene kan være 
pris, gjennomsnittsinntekt, befolkningsvekst mm, sa mt en dummy som er lik 1 i perioder 
hvor markedsportalen er tilstede, og lik null eller s. Kundelojaliteten kan tas vare på ved 
å inkludere en lagget verdi på markedsandelen til l everandør j. Markedsmodellen er da 
gitt ved 	
1 1 1 1 1 1	2 3	jt t jt t j j ,t ,t jt	log m log m ( Z Z )b a m a m ; j , , , , K	ε	− −	− = − + − + =	 
Her er b en vektor av koeffisienter vi ønsker å estimere, s ammen med a-ene. De 
estimerte koeffisientene vil kunne si hvordan intro duksjonen av forbrukerportalen har 
virket inn på markedsandelene. Ved å inkludere en s amspillseffekt av pris og portal, kan 
vi også si noe om portalen har gjort kunden mer pri sbevisste (fagtermen er 
«priselastistiske»). I relasjonen ovenfor har vi be nyttet markedsandelen til leverandør 1 
som en referanseandel. 
Et problem med denne modellen er at restleddet i re lasjonene, 
jtε	, kan være korrelert 
med prisene. Grunnen til dette er at for analytiker e vil det alltid være noe som ikke 
observeres, og som vi «gjemmer» i et restledd. Leve randørene kan imidlertid være klar 
over slike uobserverte faktorer og priser dem ut i markedet. Det vil derfor være 
nødvendig å inkludere en del til i modellen, nemlig prisfastsettelsen (eller rente i tilfelle 
med bank). Dersom vi antar at prisene blir fastsatt i et ikke kooperativt spill og hvor hver 
leverandør setter en pris som maksimerer det forven tete overskuddet, gitt de andres 
priser og etterspørselen i markedet, vil Nash-likev ekten være bestemt ved 
 	
1 2	
1 1 2
1	
jt j jt jt
t jtp c Y g ; j , , , , K	(( b ) ( b )D )( m )	μ	= + + + = − + − −	 
 
Her er p	
jt prisen som leverandør j tar (i tilfelle med bank kan det være aktuelt med renter 
som tar hensyn til kjennetegn ved kundene). c	
j er enhetsdriftskostnad, b	1 viser virkning 
av pris på etterspørselen, mens b	
2 viser virkningen av samspillet mellom pris og 
forbrukerportal på etterspørselen. Vi venter at beg ge b-ene er negative. Dummyen D	
t er 
lik 1 i de perioder portalen er i markedet, og lik null ellers. Y	
jt er en vektor av variabler

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
14 Vista Analyse 
som på virker pris mer direkte, men ikke etterspørs el direkte. Restleddet 	jtμ	kan være 
korrelert med restleddet i markedsandelslikningene. 
Marginen for leverandør j er p	
jt-cj. Av uttrykket ovenfor ser vi at jo høyere tallverd ien av 
b	
1 er, desto mindre er marginen. Det betyr at jo mer kundene reagerer på pris, desto 
mindre er marginene i markedet. Videre ser vi at hv is portalen virker, dvs hvis b	
2 er 
forskjellig fra null (og negativ), så vil portalen forsterke den dempende virkningen av 
kundens reaksjoner på pris og gjøre marginene mindr e. Videre ser vi at jo høyere 
markedsandel leverandør j har, desto høyere margin oppnår leverandøren. Det betyr at 
hvis forbrukerportalen øker konkurransen og gjør ma rkedsandelene likere, vil marginene 
i markedet gå ned. Et marked med en eller eller få leverandører og gjerne med 
kundelojalitet til de store leverandørene vil gjøre marginene til disse store leverandørene 
«høye». Forbrukerportalene kan svekke markedsdomina nsene til de store 
leverandørene og kan føre til at gjennomsnittet av marginene i markedet går ned. Det 
helt ekstreme utfallet er at prisene blir i nærhete n av de marginale driftskostnadene. I så 
fall må den økte prisbevisstheten og den økte konku rransen føre til at markedet blir 
preget av mange leverandører med «små» markedsandel er og/eller at portalene fører til 
ekstrem høy prisbevissthet blant forbrukerne (høy t allverdi av b	
2). 
 	
2.3 Individ- og markedsdata 
 
Begrensningen i datamaterialet er knyttet til at 
• Forbrukerrådets strømprisportal ble introdusert se ptember 2015. Vi har derfor 
ikke så mange observasjoner etter at portalen kom. Vi har derfor også benyttet 
portalen til Konkurransetilsynet fra 1997. 
• I Finansmarkedet er problemet at det er mange kobl ete produkter som er lite 
sammenliknbare. Vi har derfor begrenset oss til mer beskrivende analyser. En 
svakhet er også at det mangler gode nok data fra fø r portalen kom til at vi kan 
gjøre sammenliknbare analyser. 
• Tannlegeportalen er omfattende med mange observasj oner som skyldes det 
store antall tannleger (leverandører). Markedsandel er er derfor av liten interesse. 
Videre er det mange forskjellige tjenester som leve res. Vi har begrenset analysen 
til to tjenester slik at vi oppnår mest mulig samme nliknbarhet.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 15 
3. Strømportalen 
Konkurransetilsynet hadde en strømprisportal i drift fra midten av 1997 til midten av 
2015. Forbrukerrådets strømportal åpnet september 2 015. Ukentlige priser på 
produktpakker for 2014 og 2015 fra denne portalen u tgjør før-perioden i vår analyse. Da 
vi i disse dataene ikke har tilgang til prisområde, analyserer vi priser for landet som 
helhet. De registrerte prisene fra Forbrukerrådets portal er svært like på tvers av 
prisområde. 
Vi presenterer kun utviklingen for produkter med så kalt standard variabel pris. 
Tolkningen av fastpriskonktrakter er svært usikker ettersom avtalt fastpris avhenger av 
forventninger om framtidig kraftpris; forventninger som har blitt sterkt revidert de siste 
årene grunnet forhold som finanskrisen, nedgangskon junkturer, og vannkraftutbygging. 
Vi har også analysert utviklingen i påslag og måned savgifter for spotpriskontrakter. Her 
skjer det svært lite i denne tidsperioden. 
Figur 3.1 viser priser for kontrakter med standard variabel pris. Hver prikk utgjør en 
observasjon for en kontrakt på et gitt tidspunkt. O bservasjoner markert med blått er fra 
oktober 2014, observasjoner markert med rødt er fra oktober 2015. Fordi 
sesongvariasjoner er viktige i strømproduksjon og - forbruk sammenlikner vi samme tid 
på året. Som en ekstra kontroll for endringer over tid plotter vi også elspotprisen 
(systemprisen) fra Nordpool. Avstanden mellom elspo tprisen og produktpakkeprisen er 
en indikator på leverandørens overskudd. Kontrakter med standard variabel pris kan 
inneholde et fast beløp, som kommer i tillegg, imid lertid er det svært liten bevegelse i de 
registrerte fastbeløpene over denne perioden. 
Figur 3.1. Priser for produktpakker med variabel pr is og systemprisen fra 
Nordpool (elspotprisen), øre/kWh 
 
De to svarte, horisontale linjene i de blå og røde søylene markerer gjennomsnittene for 
oktober 2014 og 2015, hhv. 33,9 og 24,3 øre/kwh. Gj ennomsnittspakkeprisen gikk altså 
ned med nesten 10 øre/kwh fra oktober 2014 til okto ber 2015, jfr. Tabell 3.1. Imidlertid

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 19 
Figur 3.4. Andelen av alle husholdninger som bytter strømleverandør 1990-2014. 
Per kvartal og år 
 
 
I Tabell 3.3 viser vi estimatet av en relasjon med den aggregerte bytteandelen som 
avhengig variabel og Konkurransetilsynets portal so m forklaringsvariabel. Fordi vi kun 
har benyttet portalintroduksjonen i 1997 som variab el, vil den ta over effekten av 
konstantleddet. Resultatet viser klart at introduks jonen av portalen ga et varig hopp på 
omlag 2,7 prosentpoeng i den aggregerte bytteandele n. 
I Tabell 3.4-Tabell 3.6 har vi ulike prisversjoner som forklaringsvariable. Alle 
prisversjonene har en signifikant virkning på bytte andelene. Verken effekten eller 
forklaringskraften er like sterk som ved portalvari abelen.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
20 Vista Analyse 
Konklusjonen er derfor at portalen til Konkurranset ilsynet kan ha skiftet 
byttetilbøyeligheten til et høyere nivå. Prisforskj eller bidrar også til økte 
byttetilbøyeligheter. Vi må imidlertid huske at det også har skjedd veldig mye annet i 
strømmarkedet i de årene som studeres her. Før elek trisitetsmarkedet og 
strømforsyningen i Norge ble liberalisert midt på 1 990-tallet, var ikke bytte av 
strømleverandør en problemstilling. Etter at det bl e lovlig, tok det tid før folk flest fikk god 
kunnskap om muligheten for å skifte, og poenget med å skifte. Strømprisportalen var en 
av flere faktorer som førte til større oppmerksomhe t om prisene, men reportasjer i 
mediene og annonsering fra de billigste leverandøre ns side, spilte også en rolle. 
Utviklingen har gått gradvis fram til vi i dag har en situasjon der strømpris-konkurranser 
publiseres i avisene, telefonselgere og gateselgere er aktive, og går man inn på Elkjøp 
får man raskt et knakende godt tilbud på strøm. 
Tabell 3.3. Aggregert bytteandel med kun portalen i 1997 som forklaringsvariabel. 
1990-2015 
Variabel 	Estimat 	t-verdi 	
Konstant 0.00006 .0 
Portal 1997 0.02735 10.8 
Adj R-squared 0.5326 
Antall observasjoner 102 
 
Tabell 3.4. Aggregert bytteandel med (Pmax-Pmin) so m forklaringsvariabel. 1999-
2015 
Variabel 	Estimat 	t-verdi 	
Konstant 0.02432 9.1 
(P	max	-P	min	) 0.00013 2.4 	
Adj R-squared 0.0707 
Antall observasjoner 66 
 
Tabell 3.5. Aggregert bytteandel med (P	
max	-P	min	)/P	snitt	 som forklaringsvariabel. 
1999-2015 	
Variabel 	Estimat 	t-verdi 	
Konstant 0.02251 6.3 
(P	max	-P	min	)/P	snitt	 0.00770 2.2 	
Adj R-squared 0.0574 
Antall observasjoner 66

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 21 
Tabell 3.6. Aggregert bytteandel med variansen til prisene som 
forklaringsvariabel. 1999-2015 
Variabel 	Estimat 	t-verdi 	
Konstant 0.02783
 15.9 
Variansen til prisene 
0.00003 2.0 
Adj R-squared 0.0429 
Antall observasjoner 66 
 
Vi har informasjon om et fastbeløp som kommer i til legg til prisen for selve strømmen, 
men beløpet behandles ulikt i dataene fra Konkurran setilsynet og Forbrukerrådet. Derfor 
viser vi her, i Figur 3.5, bare utviklingen i måned lig fastpris (for produktpakker av typen 
standard variabel) fra Forbrukerrådet, som har noe data fra før og etter introduksjonen 
av sin portal. Det er ingen grunn til å tro at måne dsbeløpet skal være 
konjunkturavhengig. Gjennomsnittlig beløp falt i se ptember 2015, men dette er drevet av 
én enkelt aktør (Tellus Energy). Vi ser at portale n har en svak, men reduserende, effekt 
på fastbeløpet per måned. 
Figur 3.5. Fastbeløp per måned 
 
 
Oppsummering 
Vi finner at Forbrukerrådets portal fra 2015 kan ha ført til mer konkurranse og lavere 
priser. Den prisdempende effekten er signifikant fo rskjellig fra null, men den er relativt

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
22 Vista Analyse 	
moderat. Spesielt er dette tilfelle når vi sammenli gner priser fra samme leverandør 
før og etter at portalen kom. Vi har også sett på p risdata etter at Konkurransetilsynets 
portal kom i 1997. Vi har benyttet disse dataene ti l å si noe om portalen og 
prisdiffereranser i markedet har ført til økt bytte av leverandør. Vi finner at dette er 
tilfelle. Bytter av leverandør kan trigge konkurran sen i markedet og lede til 
prisreduksjoner. En hypotese er derfor at strømport aler har tilsiktede effekter.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 23 
4. Bank og forsikring 
4.1 Ulykkesforsikring 
Finansportalen begynte å publisere forsikringspriser fra mai 2011. For å sammenlikne 
situasjonen før og etter dette tidspunktet bruker v i tall på forsikringsselskapers 
beholdning av forsikringspremier og antall forsikri nger fra skadeforsikringsdata publisert 
av Finans Norge. Vi begrenser oss til ulykkesforsik ring, da dette er en type forsikring 
som kan antas å være mindre konjunkturavhengig enn en del andre typer forsikring. 
Hvert selskap har rapportert total premie- og forsi kringsbeholdning. 
Vi utelater AIG Europe, KLP Skadeforsikring, KNIF T rygghet Forsikring pga. 
inkonsistens i tallene. Kronebeløp er deflatert med KPI og omregnet til 2015-kroner. Vi 
begrenser også tidsperioden vi ser på til 2008-2012 fordi rapportert volum plutselig stiger 
i 2013, på grunn av både nye selskap som kommer til og plutselige fall hos andre. Det 
bør også understrekes at det kommer nye selskaper t il og at det kan forekomme 
endringer i rapportering og sammensetning, noe som kan gjøre sammenlikninger over 
tid problematiske. På den annen side er innslag av nye aktører et tegn på at 
konkurransen virker. 
Figur 4.1 viser gjennomsnittspremien for alle rappo rterte tall. Denne premien er regnet 
ut ved å dele total premiebeholdning på antall fors ikringer. Gjennomsnittspremien var 
jevnt stigende fra 2008, før den kan synes å ha fla tet noe ut i 2011-2012. 
Figur 4.2 viser tilsvarende tidsserier for total pr emiebeholdning og forsikringer separat. 
Variasjon i rapportert volum driver mye av endringe n over tid. Det er usikkert om dette 
er reelle volumendringer eller om det har med rappo rtering og selskapssammensetning 
å gjøre. Gitt dette, så ser vi at total premiebeho ldning (bestandspremie) sank forut for 
portalen kom og har deretter holdt seg noenlunde på dette lavere nivået. Vi ser at antall 
forsikrede har sunket enda mer fra før portalen kom og også etter. Det at antall forsikrede 
har sunket mer enn total premiebeholdning gjør at g jennomsnittspremien stiger som vist 
på Figur 4.1. 
Vertikal linje indikerer kvartalet da portalen kom (2. kvartal 2011). 
Det er også interessant å så på utviklingen for hve rt enkelt selskap. Da det innad per 
selskap kan være større tidsvariasjon enn i bransje n som helhet, begrenser vi her 
tidsperioden til 2010-2012 for å redusere problemen e med å sammenlikne over tid. 
Prisutviklingen er vist i Figur 4.3. For de store s elskapene er tallene stabile, mens de 
svinger mer for de mindre. For en del selskaper gik k rapportert gjennomsnittspremie ned 
etter at portalen kom, men disse endringene er så s må at de gir minimale utslag i de 
aggregerte tallene. Vi merker oss at det er noe mer kelig med tidsserien for DnB. 
Figur 4.4 viser differansen mellom den høyeste prem ien og den laveste premien i forhold 
til gjennomsnittspremien i de fem selskapene. Denne kurven er noe preget av 
merkverdighetene knyttet til premien i DnB. Kurven viser en svak oppgang etter at 
portalen kom. 
Figur 4.5 viser markedsandeler for total premiebeho ldning og antall forsikrede. Det mest 
iøynefallende er at det største selskapet, If Skade forsikring ser ut til å ha hatt en vekst i 
markedsandelen for total premiebeholdning, spesielt på bekostning av markedsandelen 
til det nest største selskapet, Gjensidige. Endring ene i disse to markedsandelene 
begynte like før portalen kom og ble forsterket ett er at portalen kom. Et tilsvarende

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
24 Vista Analyse 
endringsmønster, men langt svakere, har funnet sted for markedsandeler knyttet til antall 
forsikrede. 
Figur 4.1. Gjennomsnittspremie, ulykkesforsikring, fem største forsikringsselskap 
 
Figur 4.2. Total premiebeholdning (bestandspremie) og antall forsikrede

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 25 
Figur 4.3. Gjennomsnittspremie, ulykkesforsikring. Fem største selskap 
 
 
Figur 4.4. Differansen mellom høyeste premie og lav este premie i de fem største 
selskapene dividert på gjennomsnittspremien

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
26 Vista Analyse 
Figur 4.5. Markedsandeler for ulykkesforsikringer

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 27 
4.2 Lånerenter i banker 
For lånerenter har vi data tilgjengelig bare fra 2008 (starten av Finansportalen). Det vil 
si at det ikke er mulig å gjøre noen sammenlikning av før- vs. ettersituasjon. Man kunne 
allikevel tenke seg at en viss treghet hos lånetilb yderne kunne føre til at perioden rett 
etter introduksjonen ville skille seg fra perioden noe senere. Vi ser fra Figur 4.6 at 
effektive lånerenter falt etter 2008, som selvsagt kan ha noe med portalen å gjøre, men 
det er nok mer sannsynlig at fallet er drevet av fi nanskrisen og pengepolitikkens virkning 
på lånerenter. Den heltrukne linjen betegner Norges Banks styringsrente. 
Lånerentevariasjonen i senere år synes å være svært like. 
Figur 4.6. Effektive lånerenter 
 
 
4.3 Bytter av leverandør 
Finansportalen er en tjeneste fra Forbrukerrådet fo r forbrukere som vil sammenligne 
tilbud i markedet innen bank, forsikring, investeri ng og pengeoverføringstjenester til 
utlandet. En viktig målsetting for Finansportalen e r at forbrukeren skal reforhandle 
betingelser eller bytte leverandør når det lønner s eg. Data for kunders bytter av 
leverandør er derfor en viktig informasjonskilde nå r det gjelder om en portal kan ha 
virkinger på priser og markedsandeler 
Forbrukerrådet har i det siste foretatt undersøkels er av individers byttevaner i 
finansmarkedet. I spørreundersøkelser søker Forbruk errådet å kartlegge forbrukernes 
prute- og bytteaktiviteter når det gjelder bank- og forsikringstjenester, hvilke digitale 
verktøy og andre tjenester som blir tatt i bruk i e n slik prosess, samt årsaker til at 
forbrukerne ikke bytter leverandør eller reforhandler avtaler. Utv alget i undersøkelsen 
er rekruttert i TNS Gallups internettpanel, som er satt sammen på en måte som gjør at 
medlemmene mest mulig representerer den norske ”int ernettbefolkningen”. Den siste 
datainnsamlingen ble gjennomført som web-intervju i perioden 12. januar – 20.januar

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
28 Vista Analyse 
2016. I alt ble 2031 personer intervjuet. Noen resu ltater fra denne siste undersøkelsene 
er gjengitt nedenfor: 
• Bortimot alle i den voksne befolkningen benytter én eller flere banktjenester. De 
tre tjenestene flest oppgir at de benytter, er lønn skonto/brukskonto (93 prosent), 
innboforsikring (88 prosent) og reiseforsikring (85 prosent). 
• Én av fire brukte priskalkulatorer eller prisover sikter for å sammenligne priser før 
de gikk inn på bankens egne nettsider, eller selv t ok kontakt med banken i 
forbindelse med flytting/reforhandling av banktjene ster. Finansportalen er den 
mest brukte tjenesten, og 11 prosent innhentet pris er herfra før de sjekket priser 
i banken. Blant de som kjenner Finansportalen, beny ttet 23 prosent seg av denne 
sammenligningstjenesten før de sjekket hvilke prise r banken kunne tilby. 57 
prosent innhentet ingen informasjon før de besøkte bankens nettside eller tok 
kontakt med banken. 
• 26 prosent, eller drøyt én av fire, har flyttet e ller reforhandlet boliglånet sitt i løpet 
av 2015. Boliglån er dermed, som året før, den tjen esten som i størst grad har 
blitt flyttet eller reforhandlet i løpet av den sen este ettårsperioden. Én av fire har 
flyttet eller reforhandlet bilforsikring, mens bytt eraten for husforsikring og 
forbrukslån er 21 prosent. 
• Totalt sett svarer 60 prosent at de ikke har flyt tet eller reforhandlet noen bank- 
eller forsikringstjenester i løpet av 2015. Det inn ebærer at fire av ti har flyttet eller 
reforhandlet minst én bank- og/eller forsikringstje neste i løpet av det siste året. 
• De som kjenner til Finansportalen har i større gr ad flyttet eller reforhandlet bank- 
og forsikringstjenester, sammenlignet med de som ik ke kjenner til 
Finansportalen. I førstnevnte gruppe er det 53 pros ent som svarer at de ikke har 
flyttet eller reforhandlet noen tjenester i 2015, m ens andelen blant de som ikke 
kjenner til Finansportalen, er 70 prosent. 
• Blant de som ikke har flyttet eller reforhandlet noen banktjenester i løpet av 2015, 
oppgir 56 prosent som årsak at de er fornøyd og har gode betingelser. 28 prosent 
tror ikke det er så mye å spare, og én av fire føle r seg knyttet til nåværende bank 
gjennom et godt kundeforhold. Det er særlig persone r i alderen 60 år+ som ikke 
tror det er så mye å spare (34 prosent), og denne g ruppen føler seg også i større 
grad knyttet til banken sin (30 prosent), sammenlig net med de som er yngre. 
• 14 prosent av de som ikke hadde flyttet eller ref orhandlet banktjenester, svarte 
at det var fordi de selv eller husstanden hadde et kundeprogram som omfatter 
flere banktjenester. Denne gruppen ble spurt hvilke kombinasjoner av 
banktjenester som hindret dem mest i å flytte eller reforhandle banktjenester, og 
det ser ut til at koblingen mellom boliglån og lønn skonto er den største 
hindringen. 43 prosent svarer at boliglånet deres f orutsetter at de har aktiv 
lønnskonto i samme bank. 18 prosent nevner kombinas jonen 
forsikring/banktjenester, og 8 prosent svarer at de er totalkunder. 
 
Oppsummering 
Vi kan ikke helt utelukke at portalen kan ha hatt v irkninger i markedet for 
ulykkesforsikringer. Utviklingen i total premiebeho ldning og i antall forsikrede har hatt en 
svingende, men noe fallende tendens i perioden før og etter at portalen kom. For 
effektive lånerenter i bank skjedde det mye i marke det da portalen kom (2008). Det er

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 29 
derfor vanskelig å konkludere om portalen har hatt noen virkninger ut fra de data vi har. 
Det er også en svakhet at vi ikke har hatt gode nok data fra perioden før portalen kom. 
Forbrukerrådets spørreundersøkelser viser at mange har kjennskap til Finansportalen 
og bruker den i forbindelse med bytter av leverandø r. Samtidig viser undersøkelsen at 
kundelojalitet hindrer bytter, selv om det skulle l ønne seg. Undersøkelsen viser også at 
koblete produkter i bankmarkedet gjør det vanskelig ere å sammenlikne produkter, noe 
som kan bidra til lave byttefrekvenser.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
30 Vista Analyse 
5. Hva koster tannlegen 
Portalen Hvakostertannelegen åpnet februar 2013. De t er få observasjoner av priser for 
tannlegetjenester fra før portalen ble innført. I t iden etter portalen kom har etterhvert flere 
tannleger rapportert inn hva de tar for tjenestene. 
Tannlegetjenester er mange og sammensatte. For å op pnå mest mulig 
sammenliknbarhet har vi valgt å se på to tjenester: 
• Enkel undersøkelse med to røntgenbilder 
• Middels stor fylling 
I og med at valgmulighetene er størst i byer og tet tsteder når det gjelde tannleger, ser vi 
på priser i fire byer: 
• Oslo 
• Bergen 
• Trondheim 
• Tromsø 
I Figur 5.1 viser vi priser i forhold til konsumpri sindeksen (realpriser) for alle tannleger i 
de fire byene og som leverer de to tjenestene. Vi s er at det er få observasjoner før 
portalen kom og at det er relativt langt flere ette rhvert som tiden går fra dette tidspunktet. 
Figurene viser et svakt fall i realprisene etter so m tiden går fra portalen ble innført. 
Konfidensintervallene i Figur 5.2 viser at prisspre dningen er relativt liten.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 31 
Figur 5.1. Realpriser på to tannlegetjenester i fire norske byer

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
32 Vista Analyse

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 33

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
34 Vista Analyse

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 35 
Figur 5.2. Konfidensintervall for gjennomsnittlig realpris på to tannlegetjenester i 
fire byer 
 
 
I Tabell 5.1 viser vi estimater av realpris på enke l undersøkelse og to røntgenbilder i 
Oslo, Bergen og Tromsø. Vi har kun inkludert et kon stantledd og en dummy for når 
portalen kom. Som ventet er derfor forklaringskraft en lav. Estimatet på konstanten i 
regresjonen gjenspeiler gjennomsnittprisen på tannl egetjenesten (her anslått til kr 661 
kr), mens estimatet knyttet til portalen viser at d en kan ha bidratt til at realprisen ble 
redusert med 33 kroner, dvs en reduksjon på vel 5% . I Tabell 5.2 viser vi tilsvarende 
estimater for middels stor fylling. Estimatene indi kerer at portalen kan ha bidratt til en 
reduksjon i realprisen på 3,7%. 
Tabell 5.1. Pris på enkel undersøkelse og to røntge nbilder i forhold til 
konsumprisindeksen, Oslo, Bergen og Tromsø 
Variabel 	Estimat 	t-verdi 	
Konstant 660,78 116.5 
Portal -33,23 -5,8 
Adj R-squared 0,0007 
Antall observasjoner 44 712

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
36 Vista Analyse 
Tabell 5.2. Pris på middels stor fylling i forhold til konsumprisindeksen, Oslo, 
Bergen og Tromsø 
Variabel 	Estimat 	t-verdi 	
Konstant 1073,66 150,6 
Portal -40.04 -5,6 
Adj R-squared 0,0007 
Antall observasjoner 43 878 
 
Oppsummering 
Det er få observasjoner av prisene på tannlegetjene ster fra tiden før portalen kom. Det 
betyr at vi har et usikkert tallgrunnlag. De data v i har indikerer at portalen kan ha bidratt 
til mer konkurranse og noe lavere realpriser for de to tannlegetjenestene vi har sett på.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
Vista Analyse 37 
6. Konklusjon 
Vi har sett på virkninger av tre portaler: Strømprisportalen, Finansportalen og en portal 
for tannlegetjenester. Felles for de tre portalene er at vi har relativt få observasjoner av 
priser fra tiden før portalene kom. Mest markedsinf ormasjon har vi om strøm, både med 
hensyn til priser og bytteatferd i markedet. Vi har funnet indikasjoner på at 
strømprisportalene (en fra 1997 og en fra 2015) kan ha bidratt til at prisene har falt noe 
etter at portalene kom. I så fall er dette et tegn på at portalene bidrar til mer konkurranse 
og prisreduksjoner. Data fra strømmarkedet viser og så at bytter av leverandør økte etter 
at portalen kom og at bytter øker med prisforskjell er i markedet. Denne bytteaktiviteten 
bidrar til å støtte hypotesen om at strømprisportal ene har bidratt til økt konkurranse og 
lavere priser. Også i forbindelse med lån og forsik ringer har Forbrukerrådet registrert økt 
bytte av leverandør etter at Finansportalen kom. De t kan ha bidratt til økt konkurranse 
og eventuelt lavere lånerenter og forsikringspremie r. Vi mangler data fra før portalen 
kom til å si noe mer sikkert om virkning av portale n. Det samme er til en viss grad tilfelle 
med hensyn til portalen for tannlegetjenester. Det er data fra før portalen kom, men 
materialet er lite og noe mangelfullt. Til tross fo r dette finner vi at portalen kan ha bidratt 
til mer konkurranse og et fall i prisene i forhold til utviklingen i konsumprisindeksen.

Evaluering av Forbrukerrådets markedsportaler 
38 Vista Analyse 
 	
Vista Analyse AS 
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på 
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgi vning. Vi utfører oppdrag 
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet . Våre sentrale temaområder 
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutviklin g, byutvikling og velferd. 
 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetans e og bred erfaring	 
 innennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasj onalt. Selskapet er i sin 
helhet eiet av medarbeiderne. 	
Vista Analyse AS 
Meltzersgate 4 
0257 Oslo 
post@vista-analyse.no 
vista-analyse.no

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Producer
GPL Ghostscript 8.15
CreationDate
2016-03-10T16:09:19+00:00
ModDate
2016-03-10T16:09:19+00:00
Author
Mann
Pages
40