Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær

Report 2020/4

Mari Holden og Ingeborg Rasmussen

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær

Category	Reports
Sub-Categories	EvaluationTaxes and public economics
Year	2020
Report Number	4
Author(s)	Mari Holden Ingeborg Rasmussen
Download	file_download (2.9 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2020/04	 | For 	Justis	- og beredskapsdepartementet	 	
 	
 	
 	
Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
Reduksjon i offentlige kostnader med størst betydning for 	distriktene	 	
Mari Brekke Holden og Ingeborg Rasmussen

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/04	 	2 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
Rapportnummer	 	2020/04	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-459	-5 	
Forfattere	 	Mari Brekke Holden og Ingeborg Rasmussen	 	
Prosjektleder	 	Ingeborg Rasmussen	 	
Kvalitetssikrer	 	Sidsel Sverdrup	 	
Oppdragsgiver	 	Justis	- og beredskapsdepartementet 	 	
Dato for ferdigstilling	 	24.februar 2020	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Nøkkelord	 	Evaluering, 	salærforskriften, fraværsgodtgjørelse, 	offentlige budsjetter, rett-	
sikkerhet	, effektivitet, fordeling	 	
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering	, råd-	
givning	 og forskning	. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale te-	
maområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutv	ikling og velferd.	 Vista Analyse er vinner av 	
Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. 
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjona	lt og internasjonalt. 	
Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/04	 	3 	
 
Foror	d	 	
Vista Analyse har på oppdrag fra Justis	- og beredskaps	departementet evaluert 	virkninger av endring i salær-	
forskriften. 	Det overordnede målet for evalueringen 	har vært å gi en	 vur	dering av måloppnåelsen, dvs. bruken 	
av det offentliges ressurser. Videre ønsk	et 	departementet en redegjørelse for andre effekter som følger av 	
regelendringen, både tilsiktede og utilsiktede.	 	
Evalueringen er basert på analyser av registerdata innhentet fra	 Domstolsadministrasjonen, spørreundersø-	
kelser rettet mot et utvalg sakkyndige og 	et utvalg advokater, intervjuer med tingretter og advokater, sentrale 	
styringsdokumenter og markedsdata. Spørreundersøkelsene er gjennomført av TNS Gallup 	i samarbeid med 	
Advokatforeningen 	mens utformingen og analysene i sin helhet er gjennomført av Vista Analyse. Advokatfo-	
reningen har bidratt med kontaktinfo 	og koordinering av spørreundersøkelsene	. Spørreundersøkelsene er 	
gjennomført under Advokatforeningen	s avtale med TNS Gallup. En stor takk til Advokatforeningen og TNS Gal-	
lup for et konstruktivt samarbeid på denne delen av 	informasjonsinnhentingen	. 	
Vi retter også en stor takk til alle som har stilt opp til intervjuer og som har besvart evalueringens unde	rsøkel-	
ser. 	Deres svar er helt avgjørende for evaluering. 	 	
En takk også til våre kontaktpersoner i Justis	- og beredskaps	departementet, 	Maren Nyström Baksaas	, Anne 	
Guro Dimmen	 og Sven Olav Gunnerud 	for et spennende oppdrag og en god dialog underveis i oppdra	get. 	
Evalueringen er gjennomført av Mari Brekke Holden og Ingeborg Rasmussen. Sidsel Sverdrup har vært kvali-
tetssikrer	, og også bidratt som metoderådgiver i evalueringens undersøkelser. 	 	
Oppdraget er gjennomført i perioden juni 2019 til 	februar	 2020.	 	
24.	 februar 2020	 	
Ingeborg Rasmussen	 	
Partner	 	
Vista Analyse AS

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/04	 	4 	
 
Innhold	 	
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 11	 	
1.1	 	Evalueringens mandat og evalueringsspørsmål	 	12	 	
1.2	 	Rapportens oppbygging	 	12	 	
2 	Evalueringsdesign og metode	 ................................	................................	................................	...........	 13	 	
2.1	 	Bakgrunn og formål	 	13	 	
2.2	 	Utgangspunkt i tre evalueringsmodeller	 	14	 	
2.3	 	Evalueringsdesign og evalueringens empiriske grunnlag	 	16	 	
3 	Rammebetingelser, marked og tilpasninger	 ................................	................................	.....................	 21	 	
3.1	 	Om salærforskriften	 	21	 	
3.2	 	Fri rett	shjelp er advokatbistand	 	22	 	
3.3	 	Sakkyndige og tolker	 	24	 	
3.4	 	Markedsmekanismer og salæroppdragenes markedsandel for advokater	 	25	 	
3.5	 	Advokatenes økonomiske situasjon og insentiver	 	30	 	
3.6	 	Sakkyndige opererer også i flere markeder	 	31	 	
3.7	 	Markedet for tolketjenester	 	32	 	
3.8	 	Hvorfor reiser advokater, sakkyndige og tolker?	 	33	 	
3.9	 	Saksbehandling og rettssikkerhetskrav til domstolene	 	36	 	
3.10	 Høringsnotat og høringssvar før endringen ble 	iverksatt	 	36	 	
3.11	 Erfaringer og debatten etter endringen ble iverksatt	 	37	 	
4 	Funn fra evalueringens undersøkelser	 ................................	................................	.............................	 40	 	
4.1	 	Registerdata	 	40	 	
4.2	 	Intervjuer	 	53	 	
4.3	 	Spørreundersøkelser	 	64	 	
5 	Evalueri	ng og konklusjoner	 ................................	................................	................................	...............	 78	 	
5.1	 	Måloppnåelse	 	78	 	
5.2	 	Berøres forskriftens mål og formål? Påvirkes rettsikkerheten?	 	79	 	
5.3	 	Har endringen påvirket til	budssiden?	 	79	 	
5.4	 	Har endringen påvirket kvaliteten på tjenesten?	 	82	 	
5.5	 	Har endringen hatt effekter for utnyttelsen av offentlige ressurser	 	83	 	
5.6	 	Oppsummering	 	87	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 88	 	
A 	Vedlegg: Sakstype og reisefravær	 	91	 	 
Figurer	 	
Figur 2.1	 	Oversikt over evalueringsdesign, evalueringsmodeller og empirisk grunnlag	 .........	 17	 	
Figur 3.1	 	Antall advokater per fylke og per 10	 000 innbygger (Fylker 2017)	 ..........................	 26	 	
Figur 3.2	 	Timepris fordelt på kundesegment o	g lagretter. Figur hentet fra notat fra 	
Advokatforeningen, datert 3.desember 2018	 ................................	.........................	 28	 	
Figur 4.1	 	Reisefraværsutgifter ifm. straffesaker i domstolene (kap. 466)	 ..............................	 42	 	
Figur 4.2	 	Utviklingen i reisefravær ift. honorarutgifter	 ................................	...........................	 43

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/04	 	5 	
 
Figur 4.3	 	Høyeste, laveste og median reisekostnadsandel innenfor hvert lagdømme. Vektet 
gjennomsnitt for advokater, bistandsadvokater, tol	ker og sakkyndige for hver 	
tingrett i 2018.	 ................................	................................	................................	.........	 47	 	
Figur 4.4	 	De alminnelige domstolene: 63 tingretter og 6 lagmannsretter per desember 20	18. 	
Kilde: domstol.no	 ................................	................................	................................	.....	 48	 	
Figur 4.5	 	Gjennomsnittlig andel reisefraværsgodtgjørelse for advokater i 2018 blant saker 
med reisefravær	 ................................	................................	................................	......	 50	 	
Figur 4.6	 	Gjennomsnittlig prosentandelen reisefravær for advokater i hver tingrett i 2018	 .. 52	 	
Figur 4.7	 	Kart over reiserute fra Alta til hhv. Tromsø, Hammerfest og Vadsø	 ........................	 61	 	
Figur 4.8	 	Kart over reiserute fra Førde til hhv. Ålesund, Vik, Bergen og Flora	 ........................	 61	 	
Figur 4.9	 	Fem utsagn om effekter av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen, besvart på en 
skala fra 1	-5, der 1 betyr «stemmer i svært liten grad» og 5 betyr «stemmer i svært 	
stor grad». Gjennomsnitt av respondentenes svar.	 ................................	.................	 66	 	
Figur 4.10	 	Respondentenes svar på to utsagn om effekter av redusert reisefraværsgodtgjørelse
 ................................	................................	................................	................................	. 66	 	
Figur 4.11	 	De færreste arbeider mer på reisene etter endringen, og ingen i usentrale strøk	 .. 67	 	
Figur 4.12	 	Nesten ingen kompenserer for tapt reisegodtgjørelse gjennom arbeid under reisen
 ................................	................................	................................	................................	. 67	 	
Figur 4.13	 	Respondentene med 20	-29 års erfaring vrir seg mest bort fra fri rettshjelpsoppdrag	
 ................................	................................	................................	................................	. 68	 	
Figur 4.14	 	Mener du at noen typer oppdrag får dårligere behandling/oppfølging på grunn av 
reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen?	 ................................	..............................	 68	 	
Figur 4.15	 	Ni utsagn om effekter av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen (gjennomsnitt)	 73	 	
Figur 4.16	 	De tar færre oppdrag med lang reisevei, men noen dropper også kortere turer	 ....	 73	 	
Figur 4.17	 	Mange sakkyndige avslår oppdrag de før ville tatt og svært få arbeider mer på reise
 ................................	................................	................................	................................	. 74	 	 
Tabeller	 	
Tabell 4	.1 	Fri rettshjelp ifm. særskilte straffesaker (kap. 466) og sivile saker (kap. 470)	 .........	 40	 	
Tabell 4.2	 	Antall saker med honorar og reisefravær under kap. 466 og kap. 470 i DAs regnskap
 ................................	................................	................................	................................	. 41	 	
Tabell 4.3	 	Reisefravær totalt, delt på hhv antall saker og honorarutgifter (saker i DAs regnskap)
 ................................	................................	................................	................................	. 43	 	
Tabell 4.4	 	Fri rettshjelp og reisefravær under fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker	 .. 44	 	
Tabell 4.5	 	Gjennomsnittlig godtgjørelse, basert på alle saker med reisefravær i DAs regnskap
 ................................	................................	................................	................................	. 49	 	
Tabell 4.6	 	Tolkers 	gjennomsnittlige godtgjørelse og reisefravær, basert på DAs regnskap	 .....	 53	 	
Tabell 4.7	 	Eksempler på reiser advokat	-informantene foretar	 ................................	................	 60	 	
Tabell 4.8	 	Bakgrunnsdata til respondentene av spørreundersøkelsen til advokater	 ...............	 64	 	
Tabell 4.9	 	Hvilke typer oppdrag får eventuelt dårligere behandling på grunn av endringen?	 . 69	 	
Tabell 4.10	 	Hva er grunnene til at du mener at noen saker får dårligere oppfølging som en 
konsekvens av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen?	 ................................	......	 70	 	
Tabell 4.11	 	Bakgrunnsdata til respondentene av spørreundersøkelsen til sakkyndige	 ..............	 71	 	
Tabell 4.12	 	Arbeidssted til respondentene av undersøkelsen til sakkyndige	 .............................	 72	 	
Tabell 4.13	 	Respondentenes vurdering av konsekvenser av redusert reisefraværsgodtgjørelse
 ................................	................................	................................	................................	. 75	 	 
Tekstrammer	 	
Tekstramme 2.1	 Lov om fri rettshjelp: § 1. Lovens formål	 ................................	................................	. 14

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
Vista Analyse	 | 2020/04	 	6 	
 
Tekstramme 3.1	 Retten til representasjon og prinsippet om fritt forsvarervalg	 ................................	 22	 	
Tekstramme 3.2	 Sakkyndige i barnelovsaker og barnevernssaker	 ................................	.....................	 25	 	
Tekstramme 3.3 Forutsetn	ingene bak regneeksempelet med timelønnen til advokater	 ....................	 31	 	
Tekstramme 3.4 Eksempler på reise og reisefraværsgodtgjørelse (hentet fra 	FAQ Oslo tingrett )	 ......	 35

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	7 	
 
 
Sammendrag	 og konklusjoner	 	
Denne evalueringen viser at 	halveringen av reisefraværs	godtgjørelsen	 i salærforskriften	 har gitt en 	
innsparing 	på 	anslagsvis	 i størrelsesorden	 90 mill.	 kroner	 årlig	. Men endringen 	har ikke	 stimul	ert	 ad-	
vokater og sakkyndige til å 	reise mindre og 	arbeide mer i reisetiden	, s	lik intensjonen var	. Forutset-	
ningene for at 	satsreduksjonen skulle	 kunne ha en slik stimulerende effekt	 ser ikke ut til å være til	 	
stede	; mulighetene for arbeid under reis	e er fremdeles begrenset for 	aktørene som omfattes av sa-	
lærforskriften	. De fleste advokater og 	sakkyn	dige 	har	 dessuten	 en 	høy marginalinntekt	, og derfor 	al-	
lere	de	 økonomiske insentiver til å 	redusere reising og 	utnytte reisetiden så effektivt som mulig	. 	
Vi har ikke avdekket at	 endringen	 i reisefraværsgodtgjørelsen	 har hatt konkrete konsekvenser for 	
rettsikkerheten	. Derimot finner vi	 flere utilsiktede 	virkninger	. Den viktigste 	er 	at 	enkelte	 tingretter	 	
erfarer	 at 	satsendringen har 	for	verret utfordringen med å få tak i sakkyndige	. Blant disse 	er det også 	
noen som oppgir	 at sit	uasjonen er kritisk	. For andre tingretter er situasjonen uendret	. Lavere godt-	
gjørelse for reise	 har 	ført til at 	mange	, men ikke alle,	 advokater og sakkyndige 	velger å 	redusere sin 	
reisevirksomhet	. Følgelig påvirker	 reduksjonen i	 reisefraværs	godtgjørelsen 	hvilke advokater og sak-	
kyndige som tar	 disse sakene	. Satsendringen	 risikerer derfor å redusere	 tilgangen på 	visse typer kom-	
petanse 	i områder	 der reiseavstandene er 	store	. For bruker	e som trenger advokathjelp	, vil 	tilgangen 	
til lokale advokater 	i områder med store 	reiseavstander og lav advokattetthet 	kunne 	reduseres. 	Totalt 	
sett 	er det tilstrekkelig 	advokatdekning til å dekke salæroppdrag	ene	, men satsendringen synes å ha 	
gitt vridninger i hvilke advokater som tar oppdrag og oppgaver med 	mye reisefravær. 	 	
Bakgrunn og formål	 	
Salærforskriften regulerer godtgjørelsen til advokater som yter fri rettshjelp	 og til sakkyndige og tol-	
ker oppnevnt av retten. 	For tre år siden ble reisefraværsgodtgjørelsen i salærforskriften halvert. In-	
tensjonen var å 	effektivisere	 og tilpasse regelverket til et mer digitalt samfunn. 	Lavere sats for reise	 	
og reisefravær	 skulle	 sti	mulere advokater og sakkyndige til å	 reise mindre og 	arbeide mer i reisetiden	, 	
ved at	 de da kan fakturere 	full sats for tiden de arbeider, 	mot	 kun 	halv sats for 	reise	 og reise	fravær.	 	
Endringen 	skulle også	 frigjør	e offentlige	 midler til andre formål.	 	
På oppdrag 	fra	 Justis	- og beredskapsdepartementet 	har Vista Analyse evaluert 	satsendringe	n og un-	
dersøkt	 dens 	tilsiktede og utilsiktede effekter	. Satsreduksjonen innebærer at staten frigjør midler til 	
andre formål, som er et legitimt hensyn og opp til politikerne å prioritere. 	Den årlige besparelsen er 	
anslagsvis 	i størrelsesorden 	90 mill. kroner.	 Vi finner	 imidlertid at 	halvering av reisefraværsgod	tgjø-	
relsen 	er 	et lite treffende virkemiddel f	or å stimulere til mer arbeid i reisetiden	 og 	at 	satsreduksjonen 	
har 	uheldige	 utilsiktede effekter	. 	
Lite treffende	 som virkemiddel	 for	 å redusere reising og 	stimulere til arbeid under reise	 	
For at advokater og sakkyndige skal kunne redusere sin reisevirksomhet og i større grad erstatte 
fysiske møter med videokonferanser, må forholdene ligge til rette for dette. Selv om bruk av fjern-
møteteknikk er på vei til å bli mer utbredt i domstolene, var	ierer det i hvilken grad tingrettene har 	
tatt dette i bruk og det er fremdeles i mange sammenhenger nødvendig med fysisk oppmøte. 	Fjern-	
møteteknikk benyttes blant annet i saksforberedende møter og ifm. vitneforklaringer under hoved-
forhandlinger (fjernavhør)	. Fysisk oppmøte regnes som nødvendig i noen sammenhenger. Eksem-	
pelvis har	 Høyesterett som praksis at sentrale vitner, herunder den fornærmede, normalt ikke skal

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	8 	
 
 
avhøres ved fjernavhør	 (NOU, 2019:17)	. Domstolkommisjonen 	(NOU, 2019:17)	 viser et betydelig 	tek-	
nologisk etterslep	 i domstolene.	 Fra spørreundersøkelsene med advokatene og sakkyndige, og inter-	
vjuene med advokatene, kommer det tydelig frem at de mener fysiske møter e	r viktige og at det kan 	
gå utover kvaliteten å erstatte møter med telefon.	 	
Forutsetningene 	for 	at reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelse 	skal	 være et godt virkemiddel for å	 	
stimulere	 til 	mer arbeid 	i reise	tiden	, er ikke til	 stede. 	De fleste advokater og sakkyndige har høy mar-	
ginalinntekt og derfor allerede økonomiske insentiver til å utnytte reisetiden så effektivt som mulig. 
På gruppenivå 	er det derfor lite treffende 	med 	ytte	rligere økonomiske insentiver	 for å stimulere til	 	
mer 	arb	eid under reise	. Det er andre grunner 	enn manglende insentiver 	til at	 advokater og sakkyn-	
dige 	ikke arbeider mye på reise.	 Til tross for 	at den teknologiske utviklingen 	har 	gjort d	et 	betydelig 	
enklere å arbeide 	utenfor kontoret	, er 	det 	mange	 reisesituasjone	r som	 ikke kan 	utnytte	s til arbeid	, 	
eksempelvis bilkjøring	 og	 reiser med 	stadige avbrudd, 	forflytning	er,	 kø	er mv.	 I tillegg 	innebærer hen-	
synet til konfidensialitet en 	klar 	begrens	ing	 for 	hvilke arbeidsoppgaver 	advokater og sakkyndige	 kan 	
gjøre på 	offentlige steder tett på folk, som 	på 	fly og tog	. Departementet 	har argumentert for at 	rei-	
setiden kan benyttes til a	dministrasjon og faglig oppdaterin	g, men d	et er 	begrenset hvor mange ti-	
mer 	i uka som 	kan brukes	 til denne typen	, ofte	 ikke	-fakturerbare	, aktivit	eter. 	De fleste fakturerbare 	
arbeidsoppgavene	 til advokater og sakkyndige	 kan ikke gjøres på reise	. Dette 	innebærer at reduk-	
sjonen i reisefraværsgodtgjørelsen 	representerer	 et inntektskutt	 for aktørene med 	en del 	reisefra-	
vær	 i forbindelse med offentlig salæroppdrag fordi det ikke vil være mulig for dem å arbeide nok på 	
reise til å kompensere for satsreduksjonen.	 	
Satsendringen har 	vridningseffekter	 mtp. hvilke aktører som vil ta sakene	 	
Redusert reisefraværsgo	dtgjørelse gjør at den totale godtgjørelsen for salæroppdrag med reise går 	
ned	, og særlig reduseres godtgjørelsen der reise utgjør en relativt stor del av oppdraget. Det	te gjør 	
det mindre attraktivt å	 ta 	offentlige salær	oppdrag som innebærer 	reisefravær	. Allerede før reduk-	
sjonen i reisefraværsgodtgjørelsen	, var timeprisen for salæroppdrag lavere enn for en del andre opp-	
drag 	advokater og sakkyndige	 kunne ta	. S	alærsatsen ligger under gjennomsnittlig timesats for advo-	
kater	, og s	akkyndige forteller at de får bedre betalt for oppdrag for barnevernet enn sakkyndige 	
oppdrag på salærsats. 	Tross lavere timelønn enn andre oppdrag, kan offentlig salæroppdrag være 	
attraktive fordi aktørene trenger å få nok oppdrag til å fylle opp arbeidsu	ka, eller de eksempelvis er 	
spesielt interessert i saksfeltet. 	Det er store geografiske variasjoner i advokaters salærsatser, og det 	
store inntektsforskjeller og timepriskostnader på tvers av ulike advokatkategorier. Dette har betyd-
ning for hvor prisfølsom	me ulike advokater vil være på en endring i reisefraværsgodtgjørelsen, og 	
dermed også hvilke advokater som er aktuelle for oppgaver og oppgaver som krever en stor andel 
reisefravær. 	 	
For tolketjenester ligger godtgjørelsen ved salæroppdrag høyt sammenlikne	t med en del andre opp-	
drag. Tilgangen til kvalifiserte tolker er generelt sett god, men tingretter i distriktene gir uttrykk for 
at det kan være vanskelig å få tolker på høyeste nivå. Dette var etter det vi har fått opplyst, også 
tilfelle før endringen i r	eisefraværsgodtgjørelsen trådte i kraft. 	 	
Mer utfordrende å få tak i sakkyndige i enkelte områder	 	
Den største risikoen virker å være tilgangen på sakkyndige. Fra intervjuer med tingrettsdommere og 
fra 	spørreundersøkelse	 til sakkyndige kommer det frem at no	en domstoler bruker lengre tid enn før 	
på å få tak i sakkyndig	e, og	 at de 	noen ganger ender opp med en sakkyndig som har 	dårligere	 kom-	
petanse på området enn man ville fått før. Informantene erfarer at det blir vanskeligere å få tak i

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	9 	
 
 
spisskompetanse og sak	kyndige med klinisk erfaring. 	Av habilitetshensyn	 kan 	det	 også være uheldig 	
at 	noen få sakkyndige blir gjengangere 	hos sin nærmeste tingrett	. Små tingretter som dekker store 	
områder og som i utgangspunktet har få sakkyndige i nærområdet, er særlig sårbare 	for endringer 	
som gjør oppdrag under salærforskriften mindre attraktive. 	 	
I de tilfellene der 	det har blitt vanskeligere å få ta i sakkyndige, rapporteres det om flere uheldige og 	
utilsiktede virkninger. Domstolene må i disse tilfellene bruke mer tid og re	ssurser på å få tak i sak-	
kyndige, enkelte opplyser at de i større grad enn tidligere må samle saker og tilpasse rettsmøteka-
lenderen for å få sakkyndige til å ta saker. Dette bidrar til lengre saksgang og tid før en sak kan be-
handles. 	Det	 kan	 være belastend	e for private parter og 	i sin ytterste konsekvens	 påvirke	 rettsikker-	
heten. 	Så langt vurderer ingen av våre informanter at saker er forskjøvet så mye at det har gått ut 	
over rettssikkerheten, men flere viser til risikoen for at dette kan skje dersom tilgangen til sakkyndige 
forverres ytterligere. 	Stortinget	 har 	fastsatt mål for do	mstolenes 	saksbehandlingstid	. Større utford-	
ringe	r med å tilpasse rettsmøtekalenderen og 	mindre tilgang sakkyndige i deler av landet, virker i 	
motsatt retning. 	Mange sakkyndige 	er også	 bekymret for at kvaliteten svekkes av at de sakkyndige 	
har fått sterkere	 økonomiske insentiver til å gjennomføre utredningen på kort tid og redusere ned 	
på antall fysiske møter, eventuelt erstatte	 fysiske møter	 med telefon	 og Skype	. 	
En tendens til at de mest erfarne advokatene tar færre oppdrag med reisefravær	 	
Også advokatene	 mener	 at 	sats	endringen	 er et så sterkt disinsentiv til å reise at 	fysiske møter	 noen 	
ganger	 kuttes 	selv om det går utover	 kvaliteten av 	behandl	ingen av noen saker	. Videre har o	ver halv-	
parten av	 advokatene som har svart på 	spørreundersøkelsen 	svar	t at 	de tar færre 	oppdrag med rei-	
sefravær	 og færre	 fri rettshjelpsoppdrag. Det er en tendens til at særlig de med 	lengre erfaring og 	
de med	 liten andel offentlig salæroppdrag 	har vridd	 porteføljen sin bort fra fri	 rettshjelpssaker	 etter 	
endringen	. De	tte stemmer 	med responsen man	 teoretisk ville forventet å finne	; erfarne	 advokatene	 	
kan lettere	 vri porteføljen sin	 og fremdeles ha nok oppdrag	, og	 er 	derfor 	mer prissensit	ive	. Advokater 	
med færre oppdra	g forventes å være mindre prissensitive 	og 	kan 	ende opp med å reise mer	 når 	
andre reduserer sin reisevirksomhet	. 	
Siden mange advokater	, særlig erfarne,	 ser ut til å være mer selektive med hvilke oppdrag de tar og 	
har redusert reisevirksomheten, kan det ha b	etydning for tilgangen på 	erfarne 	advokater med riktig 	
kompetanse lokalt, selv om tilgangen på advokater totalt sett er tilstrekkelig.	 Konkurransen i advo-	
katmarkedet er stor, og det er en konsentrasjon av advokater og advokatfullmektiger i Oslo. Dette 
tils	ier at 	det 	trolig fortsatt vil være nok advokater tilgjengelig i markedet. Spørsmålet er om det nød-	
vendigvis vil gi mindre reisevirksomhet om en større andel av salæroppdragene betjenes av advo-
katbedrifter i Oslo, og hvilke advokater som settes på oppdrage	ne med lengst reiser. 	 	
Stor geografisk variasjon i betydningen av 	reisefraværsgodtgjørelsen	 	
Reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen slår ulikt ut forskjellige steder i landet	 fordi 	reiseavstanden 	
og 	behovet for å 	tilreisende kompetanse 	varierer	. For å få t	ilgang til den riktige kompetansen enkelte 	
steder er det behov for at advokater og sakkyndige reiser en del, mens 	i Oslo og andre store byer har 	
man 	tilgang på kompetansen 	innenfor en liten radius.	 Ved noen tingretter 	er reisefraværsgodtgjø-	
relse 	en 	betydel	ig andel av d	en totale godtgjørelsen 	i over halvparten	 av sake	ne	 godtgjort etter sa-	
lærforskriften	, mens andre tingretter	 sjeldent utbetaler reisefraværsgodtgjørelse i forbindelse 	med 	
disse	 sakene	. Kartet	 under	 illustrerer 	den geografiske	 variasjonen i behovet for	 reising	 for 	advoka-	
tene	 i forbindelse med 	salær	oppdrag	, ved å 	vise	 gjennomsnittlig	 reisefraværsgodtgjørelse	sandel	 ved	 	
hver tingrett	 i 2018	. Tingrettene 	Indre Finnmark	, Vest	-Telemark	 og Sogn og Fjordane er noen av de

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	10	 	
 
 
som peker seg ut med 	gjennomsnittlig reisefraværsandel på 	ca. 10 prosent	, mens 	Sør	-Trøndelag og 	
Nord	-Østerdal	 tingrett 	er blant tingrettene 	med 	under 	2 prosent	 gjennomsnittlig reisefraværsandel	. 	
For advokater og sakkynd	ige som reiser mye i forbindelse med oppdrag på offentlig salær har halve-	
ringen av reisefraværsgodtgjørelsen stor økonomisk betydning. For en advokat som kun tar saker på 
offentlig salæroppdrag og mottar reisefravær tilsvarende snittet for alle saker i Ind	re Finnmark ting-	
rett, kan satsendringen innebære 	en 	lønnsreduksjon på 20 prosent	, slik dette er redegjort for i rap-	
porten.	 På steder med lange reiseavstander, d	er reise utgjør en 	stor andel av arbeidshverdagen, er 	
det følgelig blitt mindre	 attraktivt å eta	blere 	
advokatkontor etter endringen	. Over tid 	
kan det 	få betydning for advokattilbudet i 	
distriktene. 	Områder med lav advokattett-	
het vil også være mer sårbare for endringer 
i advokatenes tilbøyelighet til å ta oppdrag 
med reisefravær som følge av at det er	 	
færre å overføre oppdragene til 	innenfor 	
rettskretsen eller naborettskretsen. 	Vi fin-	
ner at en del sakkyndige og advokater alle-
rede har tilpasset seg endringen i reisefra-
værsgodtgjørelsen ved å redusere hvor 
mye de reiser. Det påvirker tilgangen på ad-
vokat	er og sakkyndige 	med	 riktig kompe-	
tanse de stedene der man er avhengig av 	en 	
del reise for å kunne utføre oppdraget med 
ønsket	 kvalitet. 	Dataene tenderer til at rei-	
sefraværet på akkumulert nivå har økt svakt, 
noe som tyder på at flere advokater/full-
mektiger	 i større grad enn tidligere, hentes 	
fra de større advokatmarkedene. 	 	
Oppsummering og konklusjon	 	
Halveringen i reisefraværsgodtgjørelsen har gitt en direkte budsjettvirkning på anslagsvis i størrel-
sesorden 90 mill. kroner årlig. Satsreduksjonen har dermed 	frigjort midler til andre formål og dermed 	
realisert deler av formålet med endringen. Satsendringen har ikke stimulert til en mer ressurseffektiv 
atferd som kan observeres i data. Derimot har endringen medført noe høyere transaksjonskostna-
der. Nivået på di	sse økningen er ikke kartlagt, men er uansett 	ubetydelig 	sammenliknet med den	 	
direkte budsjettbesparelsen. Endringen har hatt 	vesentlige 	utilsiktede negative effekter, med store 	
geografiske fordelingsvirkninger. 	 Vi har ikke avdekket at endringen har hatt konkrete konsekvenser 	
for rettsikkerheten i noen saker	, eksempelvis	 ved at en privatperson ikke har fått tak i advokat eller 	
at retten ik	ke har fått tak i sakkyndig eller tolk	. Knapphet på sakkyndige og økte utfordringer med å 	
få tak i sakkyndige	, er identifisert som en vesentlig risikofaktor 	i flere områder med store geografiske 	
avstander og lav befolkningstetthet.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	11	 	
 
 	
1	 	Innledning	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet forvalter en rekke ordninger som 	skal sikre rettsikkerheten til 	
individer og grupper, herunder rettshjelpsordningen og juridisk bistand i straffesaker. Rettshjelps-
ordningen er regulert i Lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) og gir fri rettshjelp i en del typer sivile 
saker. Formålet me	d ordningen er å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har 	
økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmes-
sig betydning. Staten dekker også utgifter til juridisk bistand til personer 	som har rett til advokatbi-	
stand etter straffeprosessloven kap. 9 og 9 a. Dette er personer som har status som siktet eller tiltalt, 
fornærmet, fornærmedes pårørende eller etterlatte i en straffesak.	 Ordningene belastes kap. 466 og 	
470 i statsbudsjettet. Po	stene er regelstyrte overslagsbevilgninger, og det utbetales om lag 1,7 mil-	
liarder kroner hvert år. 	 	
Fastsettelse av salær til advokater og andre som lønnes av det offentlige reguleres i 	Forskrift om 	
salær fra det offentlige til advokater	 mv. (salærforskri	ften). Salærberettigede er bl.a. forsvarere og 	
bistandsadvokater, advokater/rettshjelpere som yter fri rettshjelp, sakkyndige og tolker; nærmere 
definert i forskriftens § 1. Godtgjørelse for fravær reguleres i § 8. 	Fra januar 2017 ble godtgjøring 	
for reis	efravær for salærberettigede halvert. 	Endringen ble omtalt på følgende måte i statsbudsjettet 	
for 2017: 	 	
«Dagens regel for fraværsgodtgjørelse er utformet slik at det forutsettes at advokater og sakkyndige 
ikke har anledning til inntektsgivende arbeid under reise. Den teknologiske utviklingen gjør at dette 
nå er mulig i langt større grad enn tidligere. Samfun	net har gjennom de siste tiårene opplevd en stor 	
utvikling i digitalisering og bruk av elektroniske arbeidsplattformer uavhengig av geografisk 	plasse-	
ring.	 Regjeringen vil endre regelen for fraværsgodtgjørelse i salærforskriftens § 8 for advokater og 	
sakkyn	dige fra full til halv salærsats. Dette vil tydeliggjøre skillet mellom salærets størrelse der salæ-	
ret er kompensasjon for utført arbeid, og der det utbetales som fraværsgodtgjørelse. Ved å halvere 
satsen for fraværsgodtgjørelse gis det 	et større incitamen	t til å arbeide i reisetiden	 i de tilfellene der 	
det er mulig. Regelverket blir med dette mer effektivt og tilpasset endringer i tiden.»	 (Prop. 1 S, 	
(2016	-2017))	. 	
I 2019 var timesatsen for salær på 1040 krone	r mens den fra 1.1.2020 er på 1060 kroner. Før 	halve-	
ringen av reisefraværet ble det ifølge Justis	- og beredskapsdepartementet (JD) utbetalt om lag 130 	
mill.	 kroner årlig til fraværsgodtgjørelse	 (Justis	- og beredskapsdepartementet, 2016)	. I statsbudsjet-	
tet for 2017 ble bevilgningene knyttet til fraværsgodtgjørelse redusert med 17 	mill.	 kroner 	for kapit-	
tel 470 Fri rettshjelp og 51 	mill.	 kroner 	for kapittel 466 Særskilte straffesaksutgift	er m.m.	 grunnet 	
halveringen av satsen for reisefraværsgodtgjørelse	 (Prop. 1 S, (2016	-2017))	. 	
Drøye to år etter endringen trådte i kraft ønsket 	Justis	- og beredskapsdepartementet	 en evaluering	 	
av endringene i salær	forskriften §8	 begrunnet i 	Reglement for økonomistyring i staten	 	
(Finansdepartmentet, 2019)	 og 	Stortingets 	anmodningsvedtak nr. 276, 16. desember 2016:	 	
«Stortinget ber regjeringen evaluere endringen av salærforskriften hva gjelder 	godtgjørelse ved rei-	
sefravær i løpet av tre år og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	12	 	
 
 	
1.1	 	Evalueringens mandat og evalueringsspørsmål 	 	
Formålet med endringen 	i salærforskriften 	er å oppnå en mer effektiv ressursbruk samtidig som 	
rettssikkerheten ivare	tas. 	Ifølge oppdragsbeskrivelsen er d	et overordnede målet for evalueringe	n å 	
få en vurdering av måloppnåelsen, dvs. bruken av det offentliges ressurser	. Videre ønsker 	departe-	
mentet	 en redegjørelse for andre effekter som følger av regelendringen, både tilsi	ktede og utilsik-	
tede.	 Med utgangspunkt i evalueringens formål har vi formulert følgende overordnede problemstil-	
ling for 	evalueringen: 	 	
Har endringen 	stimulert til en 	mer ressurseffektiv 	atferd	 og redusert de	t offentliges kostnader knyt-	
tet til lov om fri 	rettshjelp	? 	
– Hvordan har endringen påvirket det offentliges kostnader knyttet til ord	ning om fri rettshjelp? 	 	
– Har advokater, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker 	blitt mer ressurseffektive i gjennom-	
føringen av 	oppdrag? 	 	
Oppdragsbeskrivelsen spesifiserer 	noen evalueringsspørsmål som ønskes besvart. Vi har gruppert 	
disse spørsmålene under fem hovedspørsmål. Underspørsmål i kursiv er tilleggsspørsmål utover de 
som er spesifisert i oppdragsbeskrivelsen.	 	
Evalueringsspørsmål: 	 	
• 	Berøres forskriften	s mål og formå	l? 	
– Har endringen påvirket rettssikkerheten?	 	
• Har endringen i salærforskriften påvirket tilbudssiden (dvs	. de som omfattes av forskriften)	? 	
– Har endringen påvirket tilgangen på advokater i enkelte områder? 	 	
– Hvordan har endringen påvirket etterlevelsen av bostedsforbehold?	 	
– Har endringen påvirket antallet, og type (kjønn, alder, geografisk plassering, store/små konto-
rer) som påtar seg oppdrag ett	er salærsatsen?	 	
– Er domstolenes tilgang til gode tolketjenester og sakkyndige påvirket av endringen	? 	
• Har endringen påvirket kvaliteten på tjenesten? 	 	
– Har endringen påvirket kvaliteten på tjenestene, eksempelvis ved at enkelte advokater ikke 
lenger 	eller i mindre grad påtar seg oppdrag etter salærsats?	 	
• Har endringen hatt effekter for utnyttelsen av offentlige ressurser	 	
– Hvordan har endringen påvirket utbredelsen av dobbel fakturering for samme tid?	 	
– Har endringen 	hatt effekter for andre	 offentlige buds	jetter/aktiviteter? 	 	
1.2	 	Rapportens oppbygging	 	
Vi starter med å presentere opplegget for evalueringen, hvilke undersøkelser som er gjennomført og 
evalueringens teoretiske og empiriske grunnlag (kapittel 2). Kapitlet drøfter også usikkerhet og ro-
bustheten i eva	lueringsgrunnlaget. 	I kapittel 3 går vi gjennom hvilke 	effekter	 endringen i fraværs-	
godtgjørelsen 	skulle føre til.	 Vi går også gjennom formålet med retthjelpsloven	 og øvrige mål og 	
rammebetingelser	. Dette for å ha et grunnlag for å kunne vurdere betydningen	 av eventuelle utilsik-	
tede effekter. 	Deretter ser vi på markedsbetingelsene for aktørene som berøres av ordningen, 	rele-	
vante funn fra andre undersøkelser og innspill til endringen gitt i høringsrunden og debatten som 
har vært etter endringen trådte i kraft	. I kapittel 4 presenterer vi 	funn	 fra evalueringens undersøkel-	
ser. I kapittel 5 svarer vi ut evalueringens problemstillinger	, oppsummerer og konkluderer	.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	13	 	
 
 	
2	 	Evalueringsdesign	 og metode	 	
Målet med endringen i fraværsgodtgjørelsen var å redusere den offentlige ressursbruken (jf. kapittel 
1.1	). I denne evalueringen skal vi i tillegg til å se på den dir	ekte effekten på ressursbruken, også 	
undersøke eventuelle andre tilsiktede og utilsiktede effekter. For å kunne vurdere utilsiktede effek-
ter 	vil vi vurdere	 virkningen på overordnede mål og hensyn som begrunner 	lov om fri rettshjelp. 	 	
Formålet 	bak forskrift	sendringen 	og 	rettshjelploven	 legger sammen med evalueringens mandat, 	
rammer for det som omtales som evalueringsdesignet for evalueringen. 	Evalueringsdesignet viser 	
hvordan evalueringen 	er gjennomført	, hvilke metoder som 	er brukt	, samt hvilke undersøkelser	 som 	
er 	utført	, og hvilket empirisk, så vel som teoretisk	, grunnlag evalueringen 	bygger på	. Vi redegjør kort 	
for 	formålet med forskriftsendring	 og 	evalueringens faglige 	forankring	, før vi 	presenterer 	evalue-	
ringsdesignet	. Kapitlet avslutter med en 	drøfting 	av kvalitetene på evalueringsgrunnlaget, usikkerhet 	
og evalueringens robusthet	. 	
2.1	 	Bakgrunn og formål 	 	
Endringen i salærforskriften er å betrakte som et tiltak for å påvirke 	forsvarere og bistandsadvokater, 	
advokater/rettshjelpere som yter fri rettshjelp, sakkyndige og tolker, til en mer ressurseffektiv 	atferd	, 	
for derigjennom	 å redusere det offentliges kostnader knyttet til lov om fri rettshjelp. Formålet med 	
loven ligger fas	t; å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forut-	
setninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning	. Be-	
grunnelsen for fri rettshjelp framgår av	 NOU	 (1976:38)	 der det blant annet står: 	 	
«Justisdepartementet ser det som meget viktig at den enkelte borger blir sikret tilstrekkelig retts-
hjelp. Det er av den største betydning at en har gode lover og en god rettspleie, men skal en kunne 
sikre rettf	erdige forhold i samfunnet, m	å det ogs	å være mulig for den enkelte 	å få den rett og be-	
skyttelse vedkommende skal ha etter lover og forskrifter	» 	
Ot.prp. nr.91	 (2003	-2004)	 understreke	r at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke bør 	
være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine 
rettigheter på områder som er viktige for den enkelte. 	Av forarbeidene til rettshjelploven, herunde	r 	
NOU 	(1976:38)	, framgår det at det er en br	ed politisk enighet om at ingen skal lide rettstap på grunn 	
av manglende økonomisk evne. 	Det	 er også enighet om at verken 	økonomiske, sosiale eller geogra-	
fiske forskjeller bør 	være avgjørende for enkeltmenneskers 	muligheter for å få juridisk bistand og 	
informasjon om sine rettigheter på områder som er 	viktige 	for den enkelte. 	Ordningen 	fremmes som 	
et tiltak som skal bidra til å fjerne ulikheter 	mellom borgere, og omtales også so	m en sosial støtte-	
ordning.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	14	 	
 
 	
Tekstramme 	2.1 Lov om fri rettshjelp	: § 1. 	Lovens formål	 	
Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til 	per-	
soner som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig 
og velferdsmessig betydning.	 	
Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fr	itak 	
for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV	 	
Hva som 	er nødvendig juridisk bistand	, følger ikke av lovformuleringen. 	Dette er blant spørsmålene 	
rettshjelputvalget 	skal vurdere. 	Utvalget skal etter planen levere sin innstilling 	innen 1.mai 	2020. 	 	
Rettsh	jelploven angir ikke nærmere lovens form	ål og de hensyn som begrunner ordningen	 utover 	
det som framgår av 	formålsparagrafen vist 	i tekstrammen	. For å kunne 	evaluere endringen i 	fravær	s-	
godtgjørelsen	s eventuelle utilsiktede 	effekter på 	lovens mål og formål, 	må vi derfor støtte oss på 	
forarbeidene til loven 	og	 regelverk for br	uk av offentlige res	surser 	og tilskuddsordninger	. Dette er 	
særlig viktig for kunne belyse evalueringsspørsmålene om rettssikkerhet og kvalitet. 	Vurderinger av 	
endinger rettssikkerhet og kvalitet i straffeprosesser og øvrige prosesser der rettshjelploven gjelder, 
er i stor grad normative. Det er derfor nød	vendig å forankre vurderinger av eventuelle virkninger på 	
disse områdene i 	overordnede styringsdokumenter, fastsatte mål og politiske føringer. 	Dette kom-	
mer vi tilbake til i kapittel 3. 	 	
2.2	 	Utgan	gspunkt i tre evalueringsmodeller	 	
Vi har tatt utgangspunkt i 	tre	 evalueringsmodeller 	for å studere virkninger av lover, 	utviklet av	 Sverd-	
rup	 (1997)	. Modellene betegnes lov	- og regelverksbasert, målgruppebasert og kontekst	basert	 eva-	
lueringsmodeller. 	Modellene er senere videreutviklet 	og anvendt i en rekke evalueringer 	(se blant 	
annet	 Sverdrup & Rasmussen	 (2009)	, Sverdrup	 (2014)	 og	 Vista Analyse 	(2014)	). I denne evalueringen 	
har vi 	forenklet og tilpasset modellen	e noe. 	Videre i dette avsnittet gir vi en overordnet beskrivelse 	
av 	modellene	 slik de er brukt i denne evalueringen. 	 	
2.2.1	 	En lov	- og regelverkbasert evalueringsmodell	 	
Modellen bygger p	å prinsipper for m	ålevaluering. Den fokuserer p	å loven (forskriften) som s	ådan,	 	
samt praktiseringen av den. Dette forholdet blir behandlet som et «lukket» forhold i den forstand at 
påvirkninger fra aktører eller mekanismer ikke blir inkludert. Sammenlikning	 skjer p	å (minst) to tids-	
punkt, slik at endringer kan registreres.	 	
Det empiriske grunnlaget for modellen finnes i ulike typer registre eller i annet tallmateriale. 	I denne 	
evalueringen har vi fått	 data fra 	Domstoladministrasjonen	 (DA) 	over utbetalinger ove	r ordningen	 	
knyttet til saker i domstolene	. 	
Det har gått 	knappe tre år	 fra endringene i reisefraværsgodtgjørelsen b	le iverksatt	. Det vil derfor 	
være 	vanskelig	 trekke ut informasjon av registerdataene som sier noe 	om 	utviklingen over ti	d og 	
forventede tilpasninger framover. 	Denne type spørsmål vil derfor belyses gjennom en kontekstba-	
sert evalueringsmodell (jf	. avsnitt	 2.2.3	). Registerdataene er i første rekke brukt til å 	registrere situa-

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	15	 	
 
 
sjonen før endringen fant sted, 	og i de to 	første årene etter endringen trådte i kraft	, herunder	 om-	
fanget av reisefravær	 totalt og blant akt	ører i ulike deler av landet	. Denne delen av analysen forteller 	
oss dermed 	noe objektivt og kvantitativt om hvordan mottakerne av salær har tilpasset seg	, og hvor-	
dan 	tilskuddsgiver har håndtert ordningen	, før og etter 	endringen	. I tillegg 	får vi tall om de	n direkte 	
økonomiske 	budsjettvirkningen for	 fraværsgodtgjørelse	. For å vurdere 	eventuelle	 virkninge	r for bru-	
ken av offentlige midler	 på andre områder	, må vi 	supplere med data fra andre kilder. 	Dette kommer 	
vi tilbake til i beskrivelsen av de to neste evalueringsmodellene. 	 	
2.2.2	 	En m	ålgruppebasert evalueringsmodell	 	
Den andre modellen har f	ått betegnelsen en m	ålgruppebasert evalueringsmodell. Den har et annet 	
perspektiv enn den lov	- og regelverksbasert	e modellen, og er opptatt av forhold som ligger utenfor 	
selve praktiseringen og 	håndhevingen	 av en regelverksendring. Den fokuserer snarere 	på sentrale 	
forutsetninger som m	å være til stede for at virkninger skal oppn	ås. Den m	ålgruppebaserte modellen 	
har an	alytisk utgangspunkt i hvordan regelverksendringen p	åvirker de aktører og m	ålgrupper som 	
omfattes av dem.	 Spørsmålene som belyses er	 om en p	åvirkningsprosess p	å en bestemt m	ålgruppe 	
har vært vellykket eller ikke	. 	
Om påvirkningen har vært vellykket eller i	kke må vurderes med utgangspunkt i den faktiske 	atferd	s-	
endringen som har funnet sted, og hvilke effekter denne eventuelt har hatt for 	domstolene 	og andre 	
berørte akt	ører	. Dersom endringen kun har påvirket hvorvidt de som mottar fraværsgodtgjørelse 	
arbeider	 på reise, eller at det blir mindre press på bostedsforbeholdet, vil effektene for øvrige mål-	
grupper/sekundærgrupper være neglisjerbare. 	Det samme gjelder dersom 	de som mottar 	fraværs-	
godtgjørelse 	arbeider mer 	hjemmefra	, dvs	. reduserer reise	virksomheten 	uten at det påvi	rker 	kvali-	
teten på rettshjelpen som gis. 	Dersom endringen påvirker de som mottar fraværsgodtgjørelse på 	
andre måter, så vil dette være å betrakte som utilsiktede effekter av endringen. Denne type effekter 
kan være både positive	 og negative, og ha betydning for om målgruppene for 	rettshjelploven 	berøres 	
i positiv eller negativ retning. Denne type sammenhenger er i vår evaluering belyst gjennom bruk av 
den kontek	stbaserte evalueringsmodellen (jf. avsnitt 	2.2.3	). 	
I den målgruppebaserte delen 	evalueringen har vi 	tatt utgangspunkt i evalueringsspørsmålene 	som 	
retter seg mot tilbudssiden og kvalitet	en	 i tjenesten som ytes. 	Primærmålgruppen for 	en	dringen i 	
godtgjørelsen er	 de som	 mottar	 salær og reisegodtgjørelse	. Det er de som skal	 påvirkes til å endre 	
atferd	, blant annet 	som følge av et større insitament 	til å arbeide i reisetiden (jf. sitat fra Prop.1 S 	
(2016	-2017) 	gitt på side 	11	). Endringen kan også ha påvirket tilbøyeligheten til å ta oppdrag utenfor 	
egen rettskrets	, noe som i tilfelle kan ha betydning på etterlevelsen av 	bostedsforbehold	et.	 Reduk-	
sjonen i fra	værsgodtgj	ørelsen vil også kunne ha betydning for tilbøyeligheten til å ta oppdrag med 	
reise	, noe som igjen vil kunne få 	konsekvenser	 for hvem, og hvor mange som er tilgjengelige for 	
oppdra	g. 	 	
For å forklare eventuelle 	atferd	sendringer, tilsiktede som utilsiktede, er det sentralt å 	vurdere forut-	
setningene for endringer, og hvordan disse eventuelt varierer 	mellom bakgrunnsvariabler som geo-	
grafi, kjennetegn ved mottaker, oppdragstype	, behov for fysisk tilstedeværelse 	mv.	 	
Det empiriske grunnlaget for denne 	modellen 	er som regel	 spørreundersøkelser og	/eller	 kvalitative 	
intervjuer 	der forutsetninger for endringer, tilpasninger, konsekvenser og vurderinger 	fra de som 	
berøres	, er temaet. 	Grupper som kommer dårligere ut økonomis	k som følge av 	halveringen i fra-	
værsgodtgjørel	sen 	har en egen	interesse	 i saken som kan påvirke svarene og vurderingen	e som gis i

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	16	 	
 
 
spørreundersøkelsen	 og intervjuer	. Dette 	tas hensyn til	 gjennom å kontrollere 	svarene som oppgis 	
mot 	andre kilder	. Registerdata, vurderinger fra andre parter	 og sekundærlitteratur 	brukes for å 	kont-	
rollere funnene fra intervjuene og spørreundersøkelsene så langt dette er mulig	. I den samlede ev	a-	
lueringen	 (kapittel	 Feil! Fant ikke referansekilden.	) analyserer vi 	resultatene fra 	samtlige undersøkel-	
ser i sammenheng	. 	
2.2.3	 	En kontek	st	basert evalueringsmodell	 	
Den tredje modellen har f	ått betegnelsen en kontekstbasert modell. Som navnet antyde	r er den 	
opptatt av forhold som i en viss forstand ligger utenfor loven, men som gir noen av de rammevilk	år 	
og den kontekst loven fungerer i. Kontekstbaserte variable kan defineres vidt, og kan prinsipielt ink-
ludere alt fra forhold vedrørende politiske og 	samfunnsmessige institusjoner p	å makroniv	å til aktør-	
orienterte forhold p	å mikroniv	å. Modellen kan ogs	å fokusere p	å forholdet mellom loven og andre 	
målgrupper enn den primære, nemlig s	åkalt sekundære m	ålgrupper. Dette er m	ålgrupper som om-	
fattes av konsekvensene av 	en lov	- eller regelverksendring	, men som ikke selv er direkte underordnet 	
den.	 	
Til forskjell fra de to andre modellene, retter denne modellen søkelyset p	å samspillet mellom loven 	
og den kontekst den opererer innenf	or og de sammenhenger den er en del av. I evalueringer av 	
regelverksendringer 	som retter seg mot markeder og reguleringer av markeder, er markedsbeting-	
elsene og ytre betingelser som p	åvirker tilbud og etterspørselssiden sentralt for 	å kunne forst	å og 	
eval	uere effekter av en 	regelverksendring	. 	
Modellen studerer noen forutsetninger p	å strukturniv	å (herunder fra samfunnet, politikk eller se-	
kundære m	ålgrupper) og samspillet mellom disse og loven. 	I denne evalueringen har vi konsentrert 	
oss om markedet de ulike	 aktørene opptrer i, og overordnede betingelser som følger av rettshjelp-	
loven og de hensyn denne er ment å regulere. 	 	
2.3	 	Evalueringsdesign	 og evalueringens 	empiriske	 grunnlag	 	
I evalueringen 	er samtlige av de tre 	evalueringsmodellen ti	lpasset og brukt	. For å s	vare på evalue-	
ringens problemstillinger gjøres det en samlet analyse av 	resultatene fra hver av de tre evaluerings-	
faglige tilnærmingene. 	 	
Vi baserer 	oss 	på følgende 	undersøkelser og kilder: 	 	
• 	Primærk	ilder der vi som en del av evalueringen har gjennomført fø	lgende undersøkelser: 	 	
– 	Intervjuundersøkelse med 	et utvalg advokater og representanter fra et utvalg tingretter 	
(kapittel 	4.2	) 	
– 	Spørreundersøkelse 	mot et utvalg advokater 	som har mer enn 10 prosent av 	sin omsetning 	
fra offentlige salæroppdrag. 	Undersøkelsen ble sendt til 660 advokater	, hvorav 241 advoka-	
ter	 (28 prosent)	 har svart	 (kapittel 	4.3.1	). 	
– 	Spørreundersøkelse 	mot et utvalg sakkyndige. Vi har valgt å fokusere på sakkyndig i barne	- 	
og familiesaker, som er en stor og viktig gruppe sakkyndige. 	Undersøkelsen er sendt til 207	 	
eposter samt til foreningen sakkyndig	e psykologer som innebar ytterligere 57 personer	 ut-	
over de som er registrert i registeret over sakkyndige i denne type s	aker. Totalt har 256 fått

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	17	 	
 
 	
tilsendt spørreundersøkelsen	, hvorav 163 (62 prosent)	 har svart på undersøkelsen (kapittel 	
4.3.2	). 	
• 	Registerdata og statistikk	 	
– 	Register	- og regnskapsdata fra Domstolsadministrasjonen 	 	
– 	Statistikk og oversikter fra fylkes	nemda fra for barnevern og sosiale saker	 	
• 	Sekundærkilder 	 	
– 	Resultater fra andre undersøkelser hentet fra offentlig tilgjengelige kilder	 	
• 	Styringsdokumenter og litteratur	 	
– 	Offentlige utredninger (NOU), meldinger og proposisjoner 	 	
– 	Lovdokumenter med forarbeider og høringer 	 	
– 	Annen litteratur	 	
Figur 	2.1 gir en oversikt over evalueringsdesignet, hvordan de tre evalueringsmodellene er brukt 	
samt det empiriske grunnlaget evalueringen er basert på. I den samlede evalueringen bruker vi re-
sultatene	 fra samtlige modeller og undersøkelser der vi ser funn og delanalyser i sammenheng. Hvert 	
av evalueringsspørsmålene belyses således med utgangspunkt i mer enn én undersøkelse (metode-
triangulering). 	 	
Figur 	2.1 	Oversikt over evalueringsdesign, evalueringsmodeller og empirisk grunnlag	 	
 	
Kilde: Vista Analyse, 2019	 Lov-og regelverkbasert	
•Register-og regnskapsdata	
M	ålgruppebasert	
•Intervjuundersøkelse	
•Spørreundersøkelser	
Kontektsbasert	
•Lov-og forskrift 	
•Lovforarbeider	
•Bakgrunnsvariable(geografi)	
•M	arkedsdata 	
•Forskningslitteratur og 	
utredninger	
•Styringsdokum	enter	
M	åling før 	
forskriftsendring	
M	åling etter 	
forskriftsendring 	
har trådt i kraft	
Forskriftsendring	
Betingelser for	
adferdsendring og 	
mekanismer 	
Tilsiktet adferdsendring	
Utilsiktet adferdsendring	
Betingelser 	
for virkning	
M	arked, tilbud 	
og etterspørsel	
Krav til 	
rettspleie og 	
ressursbruk	
Domstols-og 	
nemndstruktur	
Geografi og 	
befolkningstetthet	
Lokalisering av 	
målgruppe for fri 	
rettshjelp	
•	Tilgang på 	
advokater, 	
sakkyndige og 	
tolker	
•	Etterlevelse av 	
bostedsforbehold	
•	Kvalitet på 	
tjenesten	
•	A	ntall og kategori 	
som	 påtar seg 	
oppdrag	
•	D	obbeltfakturering	
•	Effekter for andre 	
offentlige 	
budsjetter

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	18	 	
 
 	
2.3.1	 	Evalueringens robusthet	 	
Analyse	r basert på 	objektive 	registerdata for over 80 prosent av utgiftene til fri rettshjelp	 	
Dataene fra 	Domstoladministrasjone	n gir en fullstendig oversikt over utgiftene 	knyttet til saker i 	
domstolen utbetalt 	under kap. 466, 	470 og 414	. Disse dat	aene 	gir informasjon om	 brorparten av	 de 	
samlede budsjettkostnadene ved rettshjelpsordningen før og etter endringen	, siden sakene i 	dom-	
stolene utgjør 83 prosent av utgiftene under kap. 466 og kap. 470	. De resterende 	utgiftene 	er 	ho-	
vedsakelig 	til fri rettshjelp utbetalt av	 fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker og 	fritt rettsråd	 	
utbetalt av 	fylkesmannsembetene	. Disse utgiftene	 har 	vi kun 	begrenset 	statistikk om	, og ikke regis-	
terdata	; fra fylkesnemnda 	har vi 	fått 	statistikk for 	deres totale utbetalinger til fri rettshjelp og 	utbe-	
talingene til 	reisegodtgjørelse til advokater	; utgiftene til reisefravær utbetalt av fylkesmennene vet 	
vi ikke, da 	de to fylkesmennene vi har vært i kontakt med 	oppgir at de ikke 	har 	anledning til å skille 	
ut reisefraværsgodtgjørelse	 fra	 øvrige salærutgifter	 i sine regnskaper. 	Det er derfor en viss usik	kerhet 	
i våre anslag for totale utgifter til reisefravær	 og effekten av endringen i salærsatsen	, men 	da 	først 	
og fremst 	knyttet til utgiftene 	til fri	tt rettsråd	 utbetalt av fylkesmennene	 som 	utgjør	 7 prosent av 	
utgiftene til fri rettshjelp under 	kap. 466 o	g 470	. 	
Registerdataene fra Domstolsadministrasjonen er objektive data som viser hvordan målgruppen for 
endringen i fraværsgodtgjørelsen på aggregert nivå har tilpasset seg før og etter endringen i denne. 
Det er begrensninger i datasettet m	ed hensyn til	 hvilke variable	r som inngår, og hvor stor grad av 	
dekomponering av datasettet som er mulig. Dette setter rammer for hvilke analyser som kan gjøres, 
og hvor detaljerte svar som kan avledes fra dataene. 	Eksempelvis gir dataene ikke muligheter til å 	
koble go	dtgjørelse til unike advokater	. D	et er dermed ikke mulig å følge	 enkeltadvokaters tilpasning 	
over tid. 	Vi har heller ikke fått karakteristika som kjønn, alder	, bosted	 eller andre 	bakgrunnsvariabler	 	
på 	de 	som 	mottar godtgjørelse.	 Følgelig får vi 	ikke studer	t hver persons individuelle 	tilpassing	 eller 	
undersøkt 	om det er 	systematiske 	forskjeller mellom 	aktørene basert på	 for eksempel antall års er-	
faring eller bosted	. Med d	ataene fra Domstolsadministrasjonen 	kan	 vi imidlertid	 undersøkt endringer 	
i reisefraværet før og etter satsreduksjonen på aggregert nivå	. Resultatene fra denne delen av ana-	
lysen er robust, med etterprøvbare og transparente analyser. 	 	
Metodetriangulering for å 	kontrollere for i	nformantgrupper med 	egeninteresse	 	
Den målgruppebaserte 	evalueringsmodellen baserer seg på vurderinger og informasjon om tilpas-	
ninger etter 	sats	endringen fra målgruppen for endret 	atferd	: advokater, sakkyndige og tolker. Disse 	
gruppene har insentiver til å svare strategisk for å påvirke godtgjørelsen som følger	 med oppdrag 	
under rettshjelpsordningen. For å veie opp for mulige strategiske svar er det også hentet inn vurde-
ringer fra et utvalg tingretter. Tingrettene vil merke mulige tilpasninger og a	tferdsendringe	r, og da 	
kanskje særlig utilsiktede a	tferdsendringe	r. Observasjoner og vurderinger fra tingrettene vil dermed 	
kunne bidra til å korrigere for eventuelle strategiske svar fra målgruppene. 	Et utvalg på seks tingret-	
ter kan synes 	lite	 for 	å korrigere 	for eventuelle strategiske svar fra 	et stort antall 	mottager	e som 	må 	
forventes å ha egeninteresse i svarene 	som gis. 	Det er derfor helt avgjørende at tilpasningene også 	
kontrolleres mot 	register	- og regnskapsdata der dette er mulig. 	Tingrett	ene 	i utvalget 	representerer 	
ulike geografiske områder, størrelse 	og 	sentralitet	. Samlet sett gir de derfor et godt bilde av 	obser-	
verte tilpasninger 	som sammen med registerdataene fungerer som en kvalitetssikring og korrektiv 	
på 	oppgitte svar fra grupper som 	har fått red	usert sine salær som følge av endringen i 	reisefravæ	rs-	
godtgjørelsen.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	19	 	
 
 
Kombinasjonen spørreundersøkelser og intervjuer gir også kvantitativ kunnskap om tendenser i til-
pasningen for 	et stort antall	 aktører	, samtidig som vi får kvalitativ informasjon om årsak	ssammen-	
henger og hvorfor de ulike gruppene tilpasser seg som de gjør, og konsekvensene av disse tilpasning-
ene. 	Samlet sett gir de ulike undersøkelsene i denne delen av evalueringen et solid evalueringsgrunn-	
lag. For at resultatene skal gi et mest mulig rikt	ig bilde	, er det likevel viktig at alle undersøkelsene 	
analyseres i sammenheng. Jo større samsvar det er mellom resultatene i de ulike undersøkelsene, 
dess mer robust er det mulig å konkludere fra denne delen av evalueringen. 	 	
Fokuserer på 	advokater og é	n stor gruppe sakkyndige	. Ingen egne undersøkelser mot 	tol-	
ker	 	
I undersøkelsene mot sakkyndige har vi rettet oss mot 	sakkyndig i 	barnevern	- og 	barnelov	saker	. 	
Dette er gjort fordi denne type saker representerer en stor andel av de sakene der 	sakkyndige br	ukes	 	
og	 det kom frem i pre	-samtaler 	med blant annet tingrettsdommere 	at 	det 	er utfordrende for 	retten	 	
å få tak i denne typen sakkyndige	. Det var også praktiske årsaker til at vi 	valgte 	å fokusere	 på én 	
gruppe sakkyndige	; for å gjennomføre 	spør	reundersøkelse	r trenges 	tilgang på 	epost	adresser	, som 	
kan være både 	utfordrende og 	tidkrevende å skaffe	. Vi tok derfor utgangspunkt i 	registeret for sak-	
kyndige i 	barn	e- og familiesaker samt m	edlemmer av Foreningen for sakkyndige psykologer (FOSAP)	 	
der kontaktinformasjon var lett tilgjengelig	. Det 	er 	dermed både en faglig og 	praktisk begrunnelse 	
for dette utvalget	 av 	sakkyndige	. 	
Resultatene kan 	imidlertid 	ikke	 nødvendigvis	 generaliseres til å gjelde alle typer sakkyndige. 	Sakkyn-	
dige i barnevernssak	er har ofte muligheter til å påta seg andre oppdrag som til en viss grad kan kon-	
kurrere med oppdrag under rettshjelpsordningen. 	Hvorvidt andre sakkyndige har 	bedre eller dårli-	
gere 	muligheter til å påta seg andre oppdrag, vil 	trolig variere. 	Sakkyndige i ba	rnevernssaker repre-	
senterer uansett en stor gruppe sakkyndige	; over 	40	 prosent av 	bevilg	ningen på kap. 470 F	ri r	etts-	
hjelp	 er 	utbetalt til sakkyndige 	knyttet 	til sake	r etter barneloven	. Tilpasningene i denne gruppen er 	
derfor viktig	, uavhengig av om 	gruppen er representativ	 for	 øvrige 	grupper av sakkyndige. 	For øvrige 	
sakkyndige har vi noe informasjon fra tingrettene som er intervjuet, i tillegg til det som framkommer 
fra registerdataene fra Domstoladministrasjonen. 	Tingrettene har vært mest opptatt a	v sakkyndige 	
de opplever at det er knapphet på, og tilpasninger tingretten	e har måtte gjøre for 	å imøtekomme 	
denne knappheten. 	Det er i denne gruppen det 	i første rekke	 kan forekomme utilsiktede negative 	
virkninger. 	Evalueringsgrunnlaget gir således et rim	elig grunnlag for å kunne vurdere utilsiktede til-	
pasninger blant s	akkyndige	 selv om vi kun har egne undersøkelser mot 	én stor	 gruppe sakkyndige. 	 	
Innenfor rammene av prosjektet har vi	 prioritert	 å fokusere 	på 	advokater	, fordi de er den største 	
gruppen	 mo	ttakere av 	reisefraværsgodtgjørelse	, og sakkyndige	, fordi d	et tidlig fremkom at	 tilgangen 	
på sakkyndige	 var en potensiell utfordring	. Vi har	 ikke	 gjennomfør	t egne undersøkelser mot tolker. 	
Tingrettenes vurdering av knapphet, og konsekvenser 	for e	n eventuell knapphet, 	kombinert	 med 	
skriftlige kilder fr	a den kontek	stbaserte delen av evalueringen	, og registerdata, 	danner evaluerings-	
gru	nnlaget for å vurdere tilsiktede og eventuelle utilsiktede virkninger for denne gruppen. 	Det er	 ikke 	
mulig innenfor	 rammene for dette prosjektet å 	analysere 	kvaliteten på tolke	tjenester	 og eventuelle 	
endringer i kvaliteten som følge av endringen	, utover å 	lene oss på 	de andre aktørenes opplevelser 	
av eventuelle endringer i tilgangen på tolker	 etter	 halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen	.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	20	 	
 
 
Til sammen gir de tre evalueringsmodellene	 et robust evalueringsgrunnlag	 	
Den kontekstbaserte evalueringsmodellen er ba	sert på sekundærkilder, forskningslitteratur, teori, 	
forarbeider til rettshjelploven	, markedsdata	 og styringsdokumenter. 	Vi har lagt vekt på å begrunne 	
kildene bak denne delen av evalueringen for derigjennom å bidra til transparens og etterprøvbarhet. 
Resu	ltatene fra de to foregående modellene settes inn i en større kontekst der formålet er å få et 	
grunnlag for å kunne vurdere forutsetningene for å kunne realisere formålet med endringe	n i salær-	
forskriften	, og hvordan ytre betingelser virker sammen med, elle	r mot, de virkningene som ønskes 	
oppnådd. 	Denne delen av evalueringen er egnet til å styrke eller svekke funnene fra de to øvrige 	
evalueringsmodellene, og bidrar også med forklaringer for hvorfor ønskede endringer finner sted, 
eventuelt ikke finner sted. S	ist, men ikke minst, gir denne evalueringsmodellen kunnskap om virk-	
ninger på berørte målgrupper, dvs	. de som mottar fri rettshjelp, og samfunnet for øvrig, herunder 	
rettsvesenet og hensynet til rettspleie. 	 	
Til sammen gir de tre evalueringsmodellene med ti	lhørende empiriske grunnlag og analyser et robust 	
evalueringsgrunnlag for å kunne besvare evalueringsspørsmålene som er reist innledningsvis.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	21	 	
 
 	
3	 	Rammebetingelser	, marked og 	
tilpasninger	 	
Vi starter med å 	beskrive salærforskriften og lovene forskriften er forankret i. 	Deretter går vi gjennom 	
rammebetingelser og ytre faktorer som har betydning for hvordan aktørene forskriftsendringen er 
rettet mot 	tilpasser seg	. Gjennomgangen inkluderer 	funn fra	 relevante st	yringsdokumenter og un-	
dersøkelser, herunder 	Riksrevisjonens	 undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i tingret-	
tene og lagmannsretten 	og staffeprosessutvalgets utredning 	(NOU 2016:24). 	 	
Kapitlet 	danner grunnlaget for den 	kontek	stbaserte delen av e	valueringen	 (jf. kapittel 	2.2.3	), og for 	
å kunne vurdere eventuelle utilsiktede effekter av endringen	. Kapitlet avslutter	 med 	en 	oppsumme-	
ring av	 hørin	gssvar fra før endringen ble satt i verk, og erfaringer som er fremmet og diskutert etter 	
iverksette	lsen	. 	
3.1	 	Om salærforskriften 	 	
Salærforskriften er hjemlet i straffeprosessloven og lov om fri rettshjelp. Den gjelder for fastsettelse 
av salær 	til offentlig oppnevnt forsvarer, privat antatt forsvarer som tilkommer offentlig salær	 og 	
oppnevnt advokat for fornærmede i straffesaker	. Den	 gjelder også for 	advokater uten fast lønn fra 	
det offentlige som gjør tjeneste som aktor samt advokat/prosessfullmektig og andre som yter retts-
hjelp etter lov om fri rettshjelp. 	 	
Forskriften gjelder også salær til oppnevnte sakkyndige og rettstolker i sak	er for andre domstoler 	
enn Høyesterett, sakkyndige/institusjoner og tolker som gjør tjeneste for påtalemyndigheten samt 
til sakkyndige, tolker eller andre som yter bistand etter lov om fri rettshjelp. 	 	
Forskriften gjelder videre for helsepersonell som utfø	rer kroppslig undersøkelse i medhold av straf-	
feprosessloven § 157 og fengselsloven § 30a.	 	
3.1.1	 	Timebetaling, reisekostnader og fraværsgodtgjørelse	 	
Advokater som yter fri rettshjelp eller som er forsvarere eller bistandsadvokater i straffesaker, beta-
les av det o	ffentlige	, enten basert på 	medgått tid eller 	stykkpris	, dvs. et fast angitt 	antall timer per 	
oppgave.	 Salærsatsen, dvs. time	satsen advokate	r får når de yter fri rettshjelp	 betalt av det offentlige, 	
var	 på 	1040 kroner	 i 2019.	 I 2020 er 	timesatsen økt til 	10	60 kroner. 	For evalueringen er det timesat-	
sen i evalueringsperioden som er relevant. 	 	
Den ordinære salærsats er ment å dekke utgifter til kontorhold og selvpensjonering. Kontorhold om-
fatter utgifter til husleie, kopiering, porto, telefon, skrivehjelp og in	nkjøp av litteratur mv. 	 	
I tillegg til 	honorar for medgått arbeidstid, 	gis 	godtgjøring for reisetid	. I tidsrommet kl. 08	:00	-16	:00 	
på hverdager gis godtgjøring 	også 	for annet fravær.	 Godtgjøring gis kun for sammenhengende fravær 	
ut over 30 	minutter.	 I 2017 ble reisefraværsgodtgjørelsen redusert fra hel til halv salærsats. Det er 	
denne endringen 	denne evalueringen tar for seg.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	22	 	
 
 
Utgifter som påløper i forbindelse med fravær, f.eks. utgifter til reise, opphold osv., skal ikke hono-
reres etter sal	ærforskriften, men utbetales i henhold til satsene i statens reiseregulativ.	 	
Sakkyndige som har stilling i det offentlige og tolker godtgjøres med 4/5 av 	salær	satsen.	 	
3.1.2	 	Bostedsforbehold	 	
Etter 	rettshjelploven	 § 3 tredje ledd dekker ikke det offentlige merutgi	fter som følge av at det i saker 	
for domstolene er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen. 	 	
I andre saker betales ikke merutgifter som følge av at det er valgt en advokat eller rettshjelper uten-
for rimelig nærhet av rettshjelpsmottakerens bopel elle	r oppholdssted, jfr. forskrift om salær fra det 	
offentlige til advokater m.v § 9 	- om bostedsforbehold. 	 	
Den salærfastsettende myndighet kan etter søknad oppheve bostedsforbeholdet, jf. 	rettshjelploven	 	
§ 3 siste ledd og salærforskriften § 9 tredje ledd.	 	
3.2	 	Fri rettshjelp	 er advokatbistand 	 	
Fri rettshjelp er advokatbistand	 som helt eller delvis dekkes av staten. Fri rettshjelp omfatter både 	
fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor retter-
gang. Fri sakf	ørsel er rettshjelp i saker som går for domstolene. 	Hensikten med ordningen med fri 	
rettshjelp er	 å bidra til å ivareta rettssikkerheten til borgerne. Det varierer om personen som mot-	
tar fri rettshjelp må betale egenandel, samt om retten til fri rettshjelp er behovsprøvd eller gjelder 
uavhengig av personens inntekt og formue. Det kan blant annet gis be	hovsprøvd fri rettshjelp ifm. 	
skilsmisse/samlivsbrudd, barnefordelingssaker, klage på vedtak fra NAV, oppsigelse av arbeidsfor-
hold, oppsigelse av boligleiekontrakt mv. 	Uavhengig av inntekt og formue 	kan det	 eksempelvis gis 	
fri rettshjelp	 til voldsofre i er	statningssak mot gjerningsperson, ifm. barnevernssaker for Fylkes-	
nemnda for sosiale saker eller hjelp til å anmelde seksuelle overgrep (for fullstendig oversikt, se Fyl-
kesmannen.no	1). 	
Prinsippet om retten til 	å forsvare seg og til selv 	å kunne velge an	dre til 	å utføre forsvaret er en 	
grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som st	år sterkt i gjeldende lov. 	Ifølge straffeprosessloven har 	
en	 mistenkte rett til 	å la seg bist	å av forsvarer p	å alle trinn av 	i en straffesak. 	 	
Tekstramme 	3.1 Retten til representasjon og prinsippet om fritt forsvarervalg	 	
Retten til representasjon og prinsippet om fritt forsvarervalg utgjør vesentlige rettssikkerhetsgarantier for mis-
tenkte. Forsvarerens rolle er 	å beskytte miste	nktes interesser i rettergangen. Den som er mistenkt, er ofte ukjent 	
med lovverket, juridisk språk og hvordan man bør opptre. Dette medfører et representasjonsbehov i en situa-
sjon der også presset som følger med anklagen, kan være stort	. 	
Kilde: NOU 2016:24	 Ny straffeprosesslo	v 	
Straffeprosessloven 	krever	 at det skal være et utvalg av faste offentlige forsvarere. 	Når en mistenkt 	
ikke selv fremmer et ønske om en bestemt advokat eller advokatfirma, vil det oppnevnes en forsva-
rer fra 	den gjeldende rettskretsens	 liste.	 	
 	
1 https://www.fylkesmannen.no/nb/Folk	-og-samfunn/Fri	-rettshjelp/

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	23	 	
 
 	
3.2.1	 	Faste lister over forsvarsadvokater og bistandsadvokater 	 	
Rettskretsene knytter til seg forsvarere og bistandsadvokater gjennom åremålsstillinger. Oppnevnel-
sene 	foregår etter utlysning av verv, der antagelse skjer på åremål for 6 år med adgang til gjenopp-	
nevning. 	 	
Forsvarere og bistandsadvokater knyttes til retts	kretsen	. Vervet, som er personlig, innebærer plikt 	
til å inngå i turnusordningen for faste forsvarere og faste bistandsadvokater ved 	de	n aktuelle ting-	
retten	, også i ferieperioder.	 I utlysninge	r fra 2019	 framgår det at det legges vekt på at den faste 	
forsva	reren/bistandsadvokaten har kontorsted i rettskretsen. 	Det legges vekt på relevant praksis, 	
faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet. 	 	
Forsvareren	 bistår siktede eller tiltalte i straffesaken.	 Den som er siktet eller tiltalt velger selv hvem 	
som 	skal 	være forsvareren i en sak. Hvis han eller hun ikke har noe bestemt ønske, vil domstolen 	
oppnevne en. Vanligvis er forsvareren en advokat, men tiltalte kan også velge en person uten dette 
yrket. I slike tilfeller må retten godkjenne valget. I de fleste sake	r dekkes utgiftene til denne av det 	
offentlige.	 Der den tiltalte ikke har egen advokat,	 oppnevnes 	en advokat fra 	listen over offentlige 	
forsvarere. 	 	
Listen over forsvarsadvokater, datert 18.10.2019, viser at de aller minste tingrettene kun har 	én ad-	
vokat p	å listen, mens den største tingretten har 	31 advokater på listen. 	Advokater i de store byene, 	
og da særlig Oslo, tilhører gjennomgående større advokatkontorer/firmaer enn advokatene på lis-
tene i mindre tingretter. Dette speiler advokatmarkedet der det natu	rlig nok etableres større selska-	
per i store markeder, mens det i mindre byer er færre advokater med mindre advokatkontorer, even-
tuelt enepraksis eller topersonpraksiser. 	 	
Det er til sammen i underkant av 200 advokater på listene over offentlige forsvarere.	 Med 6 års 	
åremål med adgang til gjenoppnevning	, vil det variere hvor mange nye advokater som kommer til 	
per år. Listen over forsvarere er ikke fullstendig mht registering av når åremålet startet, det framgår 
også av listen at ikke alle som er registrert p	å listen er på åremål. 	Listen er ikke egnet til å vurdere 	
hvorvidt endringer i salærforskriften har påvirker turnover eller søker	e til å stå på en slik liste.	 	
Bistandsadvokatene	 skal ivareta rettighetene til fornærmede og etterlatte i en straffesak. Det gj	elder 	
både på etterforskningsstadiet og i rettsforhandlingene.	 Både de som har vært utsatt for en straffbar 	
handling (fornærmede) og etterlatte kan ha krav på bistandsadvokat. For eksempel har fornærmede 
i saker om visse typer seksuelle overgrep krav på b	istandsadvokat. Det samme har etterlatte i saker 	
hvor en person under 18 år er død som følge av en straffbar handling. Retten kan også oppnevne 
bistandsadvokat i andre tilfeller når særlige forhold gjør at det er behov for det	 (domstol.no)	. 	
Hovedregelen er at 	den som har rett til bistandsadvokat	 fritt kan velge 	advokat etter eget ønske	, 	
uansett hvor langt saken har kommet. 	For	 rettsoppnevnte bistandsadvokater som skal betales av det 	
offentlige	 er det likevel noen begrensninger	. Domstolene har	 som nevnt, 	egne lister over faste bi-	
standsadvokater	 som det 	fritt 	kan velges fra innenfor 	den enkelte	 rettskrets. 	Dersom det	 ikke 	frem-	
mes et eget	 ønske om 	en bestemt	 advokat, velger retten en advokat 	fra 	listen over faste bistandsad-	
vokater.	 Det er adgang 	til å velge advokater som ikke står på 	rettens liste,	 men det kan	 kreves at 	
oppnevnelsen ikke fører til 	at saken blir vesentlig forsinket. 	Vanligvis må det også velges en advokat 	
innenfor egen rett	skrets (bostedsforbehold	).

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	24	 	
 
 
Listen over bistandsadvokater	, datert 26.06.2019 viser at	 de minste tingrettene kun har 	én bistands-	
advokat på listen	, mens den størst tingretten har 	18 	advokater på listen. 	Det er også en sammenheng 	
mellom tingrettens størrelse og størrelsen på ad	vokatfirmaene 	bistandsadvokatene tilhører. 	Listen 	
over bistandsadvokater teller mellom 160 og 170 advokater. 	 	
3.3	 	Sakkyndige og tolker	 	
Dersom domstolen eller fylkesnemnda har behov for å få vite mer om et faglig spørsmål i en sak, kan 
den oppnevne en eller flere sakkyndige 	som har spesiell kompetanse på fagfeltet. Sakkyndige kan 	
eksempelvis være psykologer, psykiatere eller leger. Sakkyndige kan brukes både i straffesaker og 
sivile saker. Retten kan eksempelvis oppnevne rettsmedisinske sakkyndige i forbindelse med en er-
statn	ingssak eller for å vurdere tilregnelighet i en straffesak.	 	
Salærforskriften gjelder også salær til oppnevnte sakkyndige og rettstolker i saker for andre domsto-
ler enn Høyesterett, sakkyndige/institusjoner og tolker som gjør tjeneste for påtalemyndigheten 
samt til sakkyndige, tolker eller andre som yter bistand etter lov om fri rettshjelp.	 	
Sakkyndige lønnes etter salærforskriften, som denne evalueringen handler om, når vedkommende 
oppnevnes som sakkyndig av retten. Som meddommer lønnes sakkyndige etter 	Ret	tsgebyrforskriften	. 	
Dersom den sakkyndige oppnevnes av fylkesnemnda som fagkyndig medlem	, lønnes personen etter 	
«Retningslinjer for godtgjøring og for dekning av reiseutgifter for fagkyndige medlemmer, alminne-
lige medlemmer og talspersoner	». På oppdrag for	 barneverntjenesten avtales avlønningen med kom-	
munen. 	Avlønningen varierer med type oppdrag	 og oppdragsgiver	, og det er også 	ulike regler for 	
offentlige 	ansatte og privat	praktiserende 	sak	kyndige. 	Dersom det er en del av vedkommendes tje-	
nesteplikt å utføre 	oppdraget som rettsoppnevnt sakkyndig	, har personen ikke krav på særskilt godt-	
gjørelse for dette.	 Det fremgår av salærforskriften at sakkyndige som har stilling i det offentlige godt-	
gjøres med 4/5 av full salærsats, med mindre de kan dokumentere utgifter t	il kontorhold og selvpen-	
sjonering som utgjør minimum 1/3 av næringsinntekten.	 	
Rettskretsene har ikke avtaler med sakkyndige på samme måte som de har med forsvarsadvokater. 
Derimot er	 den 	rettsmedisinske kommisjon pålagt å etablere en oversikt over aktuell	e sakkyndige i 	
straffesake	r. Kommisjonen gir kun opplysninger om navn på sakkyndige og deres formelle kompe-	
tanse, ikke råd om hvilke sakkyndige rekvirenten bør velge. I straffesaker er det opp til retten og 
påtalemyndigheten å vurdere om det er behov for, 	og i tilfelle engasjere, sakkyndige med relevant 	
kompetanse for den enkelte sak og de forhold som søkes utredet	 (sivilrett.no). 	Det er 	også 	opprettet 	
en enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet (NERS). 	Enheten er lokalisert i 	sengepostområdet til Re-	
gional Sikkerhetsavdeling på Brøset	 (St.Olavs Hospital, Trondheim). 	Sakkyndige som inngår i en over-	
siktsliste under NERS kan motta observand 	i lokalene til NERS	. Enheten ble opprettet som pilot i 2015 	
og er videreført. Det oppgis at 	det er innmeldt 106 sakkyndige i oversiktslisten. Per 28.11.2018 hadde 	
NERS mottatt og behandlet 1124 	rekvisisjoner fra påtaleneheter	 fra oppstarten i 2015	. 	
Sakkyndige psykologer benyttes blant annet i barnelovsaker og barnevern	ssaker. I barnelovsa-	
ker/for	eldretvister kan domstolen oppnevne sakkyndige til å bistå under saksforberedende møter, 	
mekle mellom foreldrene og gjøre undersøkelser. I barnevern	ssaker arbeider sakkyndige ofte på 	
oppdrag for barnevernstjenesten, men private parter (foreldrene) har også	 anledning til å engasjere 	
en sakkyndig for å få en annen vurdering. Fylkesnemnda og domstolen kan også velge å oppnevne 
en sakkyndig.	 Sakkyndige psykologer lønnes etter Salærforskriften når de er sakkyndig i retten, enten

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	25	 	
 
 
i barnelovsak eller barnevern	ssak	. Sakkyndige 	i barnevernssaker 	kan 	velges fra en liste	, men kan også 	
hentes på andre måter	. Agenda Kaupang (2017) dokumenterer at også «vanlige» psykologer og 	
andre yrkesgrupper, som ikke har gjennomført programmet, benyttes som sakkyndige i saker etter 
ba	rneloven og barnevernloven i dag. 	 	
For å stå på listen over sakkyndige i barne	- og familiesaker, kreves som hovedregel autorisasjon som 	
psykolog eller lege og fullført utdanningsprogram for sakkyndige. I tillegg kreves det 45 timer veiled-
ning i sakkyndigsa	ker, og kandidaten skal ha gjennomført minimum tre sakkyndigutredninger	2. Det 	
er i overkant av 200 sakkyndige i registeret	 på denne listen	. Dette er den største gruppen sakkyndige	. 	
Tekstramme 	3.2 Sakkyndige i barnelovsaker og barnevern	ssaker	 	
En sakkyndig er en person som i «kraft av utdanning, oppøvde ferdigheter eller erfaring forventes å ha kunnskap 
på et spesifikt fagområde ut over det som kan regnes som allmennkunnskap, og tilstrekkelig til at systemet, 
offisielt/rettslig, har tillitt til 	den sakkyndiges faglig funderte mening om et forhold eller faktum innen sitt eks-	
pertområde.» 	 	
kilde: Barne	- og likestillingsdepartementet (2009), punkt 3.2.	 	
3.3.1	 	Tolker 	 	
Domstoladministrasjonen samarbeider med Integrerings	- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om k	vali-	
tetssikring av tolkingen. Dette organiseres av IMDi gjennom opptaksprøver til tolkeutdanning og kurs 
i tolkens ansvarsområde	. Det er opprettet et nasjonalt tolkeregister (tolkeportalen.no) over kvalifi-	
serte tolker. 	Tolkene er inndelt i fem kategorier h	vor tolker i kategori 1 er de høyest kvalifiserte.	 	
Listen omfatter tolker for mer enn 60 språk. Tolkene er konsentrert 	med bostedsadresser 	rundt de 	
store byene, men 	en stor andel av tolkene oppgir at de er tilgjengelige for oppdrag	 for store deler av 	
lande	t. Fra tolkeportalen framgår det at tolker stort sett tilbyr fjerntolkning over skjerm	. Dette er 	
etter det vi har fått opplyst i liten grad tatt i bruk for oppdrag som dekkes av salærforskriften. Be-
grensningene for bruk av skjermtolker synes å ligge på bes	tillers side, ikke hos tolkene som skal utføre 	
oppdraget. 	 	
3.4	 	Markedsmekanismer og 	salæroppdragenes markedsandel	 for advo-	
kater	 	
For å kunne forstå virkningsmekanismene i advokatmarkedet og advokatenes tilpasninger før og et-
ter endringen i fraværsgodtgjørelsen	, er det nødvendig med noe bakgrunnsinformasjon om 	advo-	
katmarkedet. 	Vi har vist foran at tingrettene sikrer seg 	advokater gjennom 	å oppnevne 	faste 	forsva-	
rere	 som plikter å stille opp i en form for turnusordninger. 	For advokatene 	som oppnevnes gir dette 	
en sikker tilgang til oppdrag innenfor 	de områdene som 	omfattes av rettshjelpsordningen. 	Dette gir 	
rom for spesialisering og en 	sikker inntekt for en del av vir	ksomheten	. Samtidig	 gir 	listesystemet	 en 	
viss sikkerhet for at de som oppnevnes som offentlige forsvarere har 	relevant kompetanse og 	erfa-	
ring fra 	straffesaker. 	For borgere som ikke selv 	velger advokat	, må det 	kunne 	forventes at den of-	
fentlig oppnevnte fors	vareren er kompetent og også har relevant erfaring. 	Dette for å kunne ivareta 	
 	
2 https://www.psykologforeningen.no/publikum/sakkyndiglisten	.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	26	 	
 
 
prinsippet om partslikhet best mulig. 	Partslikhetsprinsippet går ut på at partene skal ha samme stil-	
ling med hensyn til 	å fremføre sin sak, begrunne sitt syn og til 	å imøtegå d	en annen parts argumen-	
tasjon. Forsvareren har en viktig rolle for å sikre en partsdrevet prosess og ivaretakelsen av prinsippet 
om partslikhet	. 	
3.4.1	 	Konkurranse i advokatmarkedet 	 	
Copenhagen Economics 	(2019)	 viser i en analyse av det norske advokatmarkedet at det er store geo-	
grafiske variasjoner når det gjelder antall advokater i norske fylker. Det er langt flere advokater per 
innbygger i Oslo, sammenliknet med de and	re norske fylkene. Undersøkelsen viser at det er 69 ad-	
vokater per 10	 000 innbygger i Oslo, mens fylkene med nest flest advokater per innbyggere har 10 	
advokater per 10	 000 innbygger (Vest	-Agder, Hordaland og Rogaland), mens Nord Trøndelag har 	
færrest advok	ater per innbygger med 3 per 10	 000 innbygger. De konkluderer med at det er virksom 	
konkurranse i advokatmarkedet. Den geografiske variasjonen i antall advokater og fullmektiger vil 
likevel ha betydning for tilgangen på advokattjenester utfra hvor i landet	 man befinner seg. 	 	
I Figur 	3.1 viser vi antall advokater/fullmektiger	 totalt og per 10	 000 innbygger fordelt på fylkene 	i 	
2017. Antall advokater er hentet fra 	Advokatforeningenes bransjeundersøkelse fra 2017	. Advoka-	
tene er 	fordelt der 	hovedkontoret er lokalisert. Oslo er dermed overrepresentert i figuren 	i og med 	
de fleste 	store advokatkontorer med lokaliseringe	r i flere byer har hovedkontor i Oslo. 	Copenhagen 	
Economics 	(2019)	 baserer sine ana	lyser på det samme tallgrunnlaget. 	På tross av denne feilkilder 	gir 	
figuren et godt bilde av 	geogr	afiske variasjoner i advokattetthet.	 	
Figur 	3.1 	Antall advokater per fylke 	og per 10	 000 innbygger (Fylker 2017)	 	
 	
Kilde: 	SSB 	og	 Advokatforeningen	 (2018 c)	 	
Advokatforeningens bransjeundersøkelser 	(2018 c)	 viser at det i løpet av de siste årene har vært en 	
høy vekst i den totale omsetningen innenfor advokattjenester. Det har også over tid vært til dels 
store endringer i mark	edet med en framvekst av store advokatbedrifter og en stadig større grad av 	
spesialisering. Store advokatbedrifter kan også høste stordriftsfordeler, blant annet gjennom å bruke 
fullmektiger med lavere timelønn til deler av oppdragene, og som følge av fler	e hoder å dele faste 	
kostnader på. Det har også vært en framvekst av små, og mer spesialiserte advokatkontorer som

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 202	0/04	 	27	 	
 
 
retter seg mot spesifikke nisjer, samtidig har mange små firmaer beholdt en bred portefølje med 
oppdrag fra ulike rettsområder, herunder offe	ntlige salæroppdrag. 	 	
Blant de spesialiserte advokatkontorene er det også noen som har rettet seg mot offentlig salær-
oppdrag, samtidig som vi finner eksempler på offentlige forsvarere som tilhører advokatkontor med 
forretningsjus som spesialitet. Konkurran	sen i Oslo	-markedet synes å være økende. Med 94 søkere 	
til seks verv som fast forsvarer i Oslo, er dette en klar indikasjon på sterk konkurranse om denne type 
oppdrag i Oslo	-markedet	3. Andre steder i landet kan det være tynt med advokater og svak	ere	 kon-	
ku	rranse, men også lav etterspørsel etter advokattjenester. For advokater med virksomheter i om-	
råder med lav etterspørsel etter advokattjenester, eller som opplever høy konkurranse og perioder 
med mye ledig kapasitet, vil det kunne være attraktivt å stå på e	n liste over offentlige forsvarere eller 	
faste bistandsadvokater. Dette sikrer et minimum av oppdrag, og det gir også muligheter for spesia-
lisering over perioden som fast forsvarer. For advokater som opererer i tynt befolkede områder med 
lav etterspørsel e	tter advokattjenester	, kan offentlig salæroppdrag være avgjørende for å sikre en 	
tilfredsstillende inntjening på kontoret. 	Godt etablerte og erfarne advokater i disse områdene vil i 	
mange tilfeller kunne ha alternative oppdrag	, og vil da kunne velge bort o	ppdrag med en stor andel 	
reisefravær. I motsetning til de store advokatkontorene og områder med høy advokattetthet, vil 
oppdraget ikke nødvendigvis kunne utføres av en advokat fra samme kontor eller samme geografiske 
område. Alternativet for vedkommende so	m har behov for advokathjelp, vil da kunne være å hente 	
en advokat fra større advokatmarkeder. 	 	
Copenhagen Economics 	(2019)	 viser til at en høy 	geografiske konsentrasjon 	av advokater og advo-	
katfullmektiger i Oslo, 	kan be	ty at det for eksempel finnes mer konkurranse blant advokater i hoved-	
staden, s	å lenge man antar at advokater som regel konkurrerer om kunder i sitt eget fylke.	 Videre 	
peker de på at teknologi 	og kommunikasjon over internett kan medføre at advokaters belig	genhet 	
ikke nødvendigvis har stor betydning for den lokale konkurransen, ettersom de enklere kan tilby tje-
nester til kunder i andre fylker. Utover teknologiske løsninger 	vil også noen	 advokater tilby juridisk 	
rådgivning i omkringliggende fylker ved 	å reis	e dit fysisk.	 Dersom vi tar hensyn til 	feilkilden som følger 	
av at 	advokatene 	er plassert 	der hovedkontoret er registrert, er konsentrasjonen i Oslo lavere	 enn 	
det	 Copenhagen Economics 	(2019)	 legger til grunn	, med en påfølgende større tetthet i andre store 	
byer	 enn det som framgår av 	Figur 	3.1. En annen faktor som er relevant	, er a	t store advokatkontor 	
som 	hovedregel har betydelig flere fullmektiger og 	advokater på fastlønn enn mindre advokatkonto-	
rer i 	distriktene og 	advokatkontorer	 i mindre byer. 	Advokatforeningen 	(Advokatforeningen, 2018 c)	 	
viser at	 gjennomsnittsinntekten til a	dvokatfullmektiger i 	2017 var 612	 000 kroner, mot 3,1 millioner 	
kroner for 	partnere i advokatfirmaer. 	Eier	e i enkeltpersonselskaper 	og ansatte advokater var på hhv 	
1 million kroner og 913	 000 kroner. 	Salgsinntektene som 	dekker lønn og faste kostnader 	vil derfor 	
variere 	betydelig innad på et kontor, mellom 	kontorer og geografisk. 	Dette vil også har betydning for 	
hvilke advokater som tar	 oppdrag med en stor andel reisefravær. 	 	
3.4.2	 	Konkurranse	situasjon og tilpasninger i markedet for offentlig salæroppdrag	 	
Advokatforeningen undersøker jevnlig utviklingen i timepriser. Resultatene fra bransjeundersøkel-
sen 2017/2018 er vist i på side 9 i et nota	t fra Advokatforeningen som innspill til statsbudsjettet 2020	 	
(Advokatforeningen, 2018 b)	. Advokater har rapportert inn timesatsene de tar ifm. oppdrag knyttet 	
 	
3 søkelisten for seks verv som 	fast forsvarer for en pe	riode på seks år	 for Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett i novem-	
ber 2019

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	28	 	
 
 
til ulike kundesegmenter. Det er også skilt mellom lagretter. Figure	n viser at salærsatsen (i figuren 	
kalt rettshjelpssatsen) ligger under timeprisen advokatene krever i andre sammenhenger. 	Vi har 	
gjengitt 	figuren fra advokatforeningen i 	Figur 	3.2. Fraværsgodtgjørelsen ble som nevnt halvert fra 	
2017 og er i dag halv sats av rettshjelpssatsen. 	 	
Figur 	3.2 	Timepris fordelt på kundesegment og lagretter. Figur hentet fra notat fra	 Advokatfo-	
reningen, datert 3.desember 2018	 	
 	
Kilde: Advokatforeningen 	(2018 b)	, side 	9 	
Copenhagen Economics 	(2019)	 finner at prisforskjellen mellom fylket med lavest timepris, Aust	-Ag-	
der, og fylket med høyest timepris, Oslo, er på 48 prosent. En reduksjon i satsene for reisefravær 
godtgjørelsen vil ha størst virkning for advokater med mye reiser i forbindelse med offe	ntlige salær-	
oppdrag. 	Prisforskjellene mellom kundesegment og lagretter 	speiler til dels konkurransesituasjon, 	
og dels at det er flere faktorer enn timepris som hensyntas i en advokats oppdragsportefølje. Vi viste 
foran at tingrettene oppnevner offentlige f	orsvarere og inngår avtaler med advokater som kan opp-	
nevnes til oppdrag der en person ikke selv velger forsvarer. 	 	
Det å stå på en liste har noen markedsmessige fordeler. Dette drøftes blant annet i 	Straffeprosess-	
lovutvalget 	(NOU, 20	16:24)	. En del av utvalget argumenterer for at ordningen med faste forsvarere 	
bør utvides betydelig i den forstand at flere advokater slipper til. 	Denne delen av utvalget legger vekt 	
på at mange godt kvalifiserte advokater i dag holdes utenfor den fas	te forsvarerordningen, og at det 	
er forhold som indikerer at en del faste forsvarere ikke alltid selv utfører de oppdrag som tildeles 
gjennom ordningen.	 De	 argumenterer for at en utvidelse av ordningen 	kan avbøte 	på 	det de oppfat-	
ter som	 uheldige konkurransevridende virkningen av ordningen, og 	mener at dette vil 	kunne mot-	
virke uheldig	e aktivite	ter	 for 	å sikre seg klienter fra forsvarere utenfor ordningen	. Den andre delen 	
av utvalget mener at dagens ordning fungerer og at de uheldige virk	ningene som er observert der 	
oppnevnte forsvarere 	overdrar oppdrag til andre i	 samme bedrift 	første rekke er et Osloproblem. 	
Denne delen av utvalget legger vekt på mengdetrening, og at dette ofte er en 	forutsetning for 	å 	
utføre b	åde forsvarer	- og bistands	advokatoppdrag p	å en betryggende m	åte. En utvidelse av ord-	
ningen vil ifølge denne delen av utvalget	, ikke ivareta dette hensynet på en god nok måte. 	Videre 	
viser de til at det er konkurranse om å komme på en liste over forsvars	- og bistandsadvokater, og at	 	
dagens ordning sikrer at oppnevnte advokater har de nødvendige kvalifikasjonene til å utføre denne 
type oppdrag.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reise	fravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	29	 	
 
 
Diskusjonen i utvalget bekrefter at det regnes som attraktivt å være fast forsvarer og bistandsadvokat	. 	
Videre følger det av diskusjonen at m	engdetrening i mange tilfeller vurderes som viktig for kvaliteten 	
i tjenesten. Den observerte tilpasningen i Oslomarkedet der oppdrag overføres til andre advokater 
på kontoret, viser også at offentlige salæroppdrag kan brukes til å fylle ledig kapasitet 	i en advokat-	
bedrift. Når man først er kommet på en liste, vil det komme oppdrag «av seg selv», noe som gir en 
form for sikkerhet for deler av virksomheten. Undersøkelsene det refereres til fra Oslo tingrett, be-
krefter også at Oslo	-markedet skiller seg fra re	sten av landet. 	Med store geografiske variasjoner i 	
markedssituasjonen og tilpasninger i advokatmarkedet, er det rimelig å forvente at en endring i of-
fentlig salær og reisefraværsgodtgjørelse vil slå forskjellig ut i ulike geografiske områder. 	Store inn-	
tek	tsforskjeller innad i en advokat	bedrift vil også gi sterke insentiver til å bruke den billigste arbeids-	
kraften på oppdrag, eller de delene av et oppdrag	 med lavest timegodtgjørelse 	(inkludert fraværs-	
godtgjørelse). 	 	
3.4.3	 	Offentlig salæroppdrag utgjør om lag 10 p	rosent av advokatmarkedet	 	
Ifølge en bransjeundersøkelse gjennomført av Advokatforeningen utgjorde offentlig salæroppdrag 
om lag 10 prosent av den totale omsetningen i advokatbransjen i perioden 2013	-2018 (advikatfore-	
ningen.no). Det finnes ingen statistikk 	for hvilke typer advokater som tar offentlige salæroppdrag og 	
hvor stor andel av omsetningen slike oppdrag typisk utgjør, men fra diverse spørreundersøkelser og 
intervjuer gjennomført av blant annet Advokatforeningen, vet vi at andelen salæroppdrag kan var	i-	
ere fra ingen slike oppdrag til opp mot nesten 100 prosent. 	 	
Ifølge Advokatforeningens rapporter Salærrapport 2017 	(Advokatforeningen, 2017)	 og Rettshjelps-	
salær 2019	 (Advokatforeningen, 2018 b)	, er 	det en tendens til at advokater med en høy andel of-	
fentlig salæroppdrag i gjennomsnitt tjener mindre enn advokater med en mindre andel slike oppdrag. 
Funnene er basert på utvalgsundersøkelser blant advokater. Svarprosenten på undersøkelsene er 
imidlertid i	kke veldig høy, slik at resultatene må tolkes med varsomhet. Når det tas utgangspunkt i 	
gjennomsnittet og korrigeres for andel advokater i de ulike stillingskategoriene i undersøkelsen vs. i 
bransjen totalt, viser Kantar TNS’ beregninger at advokater som h	åndterer saker på offentlig salær-	
sats så ut til å tjene rundt 62 prosent av snittet i bransjen i 2015 og rundt 65 prosent av snittet i 
bransjen i 2016. Selv om det tas hensyn til mulige feilkilder i datagrunnlaget, kan det 	slås	 fast at 	
advokater med en sto	r andel offentlig salæroppdrag vil ha en lavere inntekt enn advokater som ret-	
ter seg mot andre markeder. Dette er en naturlig følge av at timeprisene varier mellom ulike kunde-
segment (jf. 	Figur 	3.2). 	
3.4.4	 	Konkurransesituasjonen	 og etterspørsel har betydning for tilpasningen	 	
Oppsummert konkluderer vi med at konkurransesituasjonen og etterspørselen etter advokattjenes-
ter har betydning for hvo	rdan advokatene tilpasser seg, og dermed også hvor interessert de vil være 	
i å påta seg offentlige salæroppdrag. Det at oppdragene kommer inn av seg selv, gir en sikkerhet for 
dekning av deler av et advokatkontors faste kostnader. Disse fordelene har en ve	rdi som kommer i 	
tillegg til timeprisen som vises i 	Figur 	3.2. Hvor stor denne tilleggsverdien vurderes å være, vil variere 	
geografisk og på tvers av advokater og advok	atkontorer. Straffeprosessutvalget (NOU 2026:24) er 	
som vist foran opptatt av konkurransevridninger i markeder, der en del av utvalget ønsker å slippe 
til flere som offentlig oppnevnte forsvarere for å motvirke det de oppfatter som uheldige konkurran-

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene v	ed reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	30	 	
 
 
sevrid	ninger som følge av dagens praksis med lister over faste forsvarere. Dette bekrefter at oppdra-	
gene oppfattes som attraktive på tross av at salærsatsen er lavere enn det som kan oppnås i andre 
oppdrag. Sikkerheten som følger med å få et verv som fast oppnev	nt forsvarer, kan være avgjørende 	
for å få advokater til å etablere seg i områder som følge av lav befolkningstetthet også har lav etter-
spørsel etter advokattjenester. 	Overdragelse av oppdrag som fast forsvarer til andre advokater i 	
samme bedrift	 forekomme	r. Straffeprosessutvalget viser også til at den oppdeling av oppdragene på 	
flere	 kan svekke informasjonsgrunnlaget og 	føre til en pulverisering av ansvar. 	 	
3.5	 	Advokatenes økonomiske situasjon og insentiver 	 	
For å vurdere hvilke konsekvenser 	reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen har, er det sentralt å for-	
stå advokatenes økonomiske situasjon og hvor mye reisefraværsgodtgjørelsen utgjør av advokatenes 
inntekter. Videre er det viktig å se på hvilke økonomiske insentiver advokatene står overfor,	 blant 	
annet basert på de ulike timeprisene i advokatmarkedet og tilgangen på oppdrag.	 	
3.5.1	 	Hva skal salærsatsen og reisefraværsgodtgjørelsen dekke?	 	
Advokatenes salgsinntekter skal dekke både driftsutgifter og lønn. Ikke alle timer advokater arbeider 
vil være f	akturerbare timer. For at virksomheten skal gå rundt må advokaten tilpasse driftsutgifter, 	
timesatser og antall fakturerbare timer slik at timesatsene ganget med antall fakturerbare timer er 
nok til å dekke faste kostnader, i tillegg til rimelig lønn for t	imene advokaten arbeider, både faktu-	
rerbare og ikke	-fakturerbare timer.	 	
Salærsatsen, akkurat som timepriser for advokatbistand for privatkunder, skal altså dekke både 
driftskostnader og lønn til advokaten. Ifølge Advokatforeningens rapport Rettshjelpssalæ	ret 2019	 	
(Advokatforeningen, 2019)	og Salærrapport 2017	 (Advokatforeningen, 2017)	 går i gjennomsnitt 46 	
prosent av salærsatsen til å dekke driftsutgifter. Med en salærsats på 1040 kroner	 (sats i 2019	, satsen 	
i 2020 er 	p.t 1060	 kroner	) betyr det driftsutgifter på ca. 480 kroner timen. I så fall innebærer det at 	
timelønnen til en advokat er henholdsvis 560 kroner per time med salærsats på 1040 kroner og 40 
kroner per time med reisefraværsgodtgjørelse til halv salærsats. Til sammenlikning 	vil timelønnen 	
være 1020 kroner per time om advokaten fakturerer en privatkunde 1500 kroner timen og 1520 
kroner per time om timeprisen er 2000 kroner timen. 	Dette er et illustrerende regneeksempel. I 	
praksis varierer driftskostnadene mellom virksomheter; 	store bedrifter har eksempelvis i snitt lavere 	
kostnader per ansatt enn små bedrifter. Enkelte driftskostnader kan være lavere i distriktene enn i 
de store byene, men det er færre kontorer i distriktene med vesentlige stordriftsfordeler. På tross 
av denne 	type forskjeller sier 	beregningene likevel noe om nivået på timesatsen som skal til for at 	
advokatene skal kunne dekke sine driftskostnader. 	Regneeksempelet som er lagt	 til grunn	 er forklart 	
i Tekstramme 3.3	. Det er tatt utgangspunkt i	 at advokaten skal de	kke sine driftskostnader uten å 	
arbeide overtid og med en faktureringsgrad på ca. 73 prosent. Siden en stor del av driftskostnadene 
er faste kostnader, som løper uavhengig av hvor mange timer i året advokaten arbeider, vil en stor 
andel av timesatsen gå ti	l å dekke driftskostnader dersom advokaten arbeider få timer. Jo flere timer 	
advokaten arbeider, dess mindre andel av timesatsen går til å dekke driftskostnader. 	Advokatens 	
marginalinntekt er derfor høy.	 	
En advokat som lønnes etter salærforskriften, får 10	40 kroner per time personen arbeider med saken 	
og 520 kroner per time reising, uansett tidspunkt. Kun på hverdager mellom kl 8	-16 kan advokaten

Evaluering av endring i godtgjøringsr	eglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	31	 	
 
 
få reisefraværsgodtgjørelse for ventetid, for eksempel ventetid mellom rettsmøtet og en tog	- eller 	
flyavgang. De	tte er kompensasjon for at ventetiden er til hinder for annet inntektsgivende arbeid i 	
kontortiden. 	 	
Tekstramme 	3.3 Forutsetningene bak regneeksempelet	 med timelønnen til 	advokater	 	
Regnestykket baserer 	seg på at advokaten arbeider et normalt årsverk uten overtid (1695 timer på ett år) og 	
har en faktureringsgrad på 72,8 prosent, slik at antall fakturerbare timer blir 1234 timer i året.	 Reise og reise-	
fravær er inkludert i de fakturerbare timene.	 En estimer	t salgsinntekt per advokat beregnes deretter ut ifra 	
salærsatsen	 på 	1020 kroner i 2018	 ganget med antall timer offentlig salæroppdrag, pluss gjennomsnittlig time-	
pris for privatkunder ganget med 1234 minus antall timer offentlig salæroppdrag. Timeprisen lag	t til grunn for 	
privatkunder varierer mellom 1470 og 1700 kroner, og er høyere jo mindre andel av omsetningen som er 
offentlig salæroppdrag. Den estimerte	 brutto	 salgsinntekten per advokat	 i 2018	-priser	 varierer mellom 1,3 	
mill. kroner for en advokat med r	undt 90 prosent offentlig salæroppdrag til 2 mill. kroner for en advokat med 	
rundt 10 prosent salæroppdrag	, dersom man legger til grunn	 at personen ikke har reisefravær.	 Med 	90 prosent 	
salæroppdrag	, hvorav	 20 prosent	 av timene er	 reisefravær	, blir salgsinntekten 	1,2 mill. kroner	, altså 100	 000 	
kroner lavere	. 	
Videre benyttes informasjon fra bransjeundersøkelser Advokatforeningen jevnlig gjennomfører og regnskaps-
tall fra Brønnøysundregisteret til å beregne gjennomsnittlig driftskostnader utenom l	ønn i prosent av drifts-	
inntektene for grupper med ulik andel offentlig salæroppdrag	, basert på 2018	-tall	. Driftskostnadene utenom 	
lønn er om lag på størrelse med 1/3 av salgsinntektene. Ut ifra dette estimeres driftskostnadene per advokat 
ved å gange den e	stimerte salgsinntekten med forholdstallet mellom driftskostnadene og salgsinntektene. 	
Igjen skilles det mellom grupper med ulik andel offentlig salæroppdrag. Til slutt beregnes gjennomsnittlig 
driftskostnader utenom lønn per time ved å dele de estimerte d	riftskostnadene på 1234, som er antallet fak-	
turerbare timer lagt til grunn. De beregnede gjennomsnittlige driftskostnadene per time varierer mellom 
knappe 300 kroner timen til knappe 540 kroner timen, og ligger i gjennomsnitt på ca. 470 kroner timen	, dvs. 	
46 prosent av salærsatsen i 2018	 og 	579	 980 kroner i året	. Basert på disse beregningene vi	lle en advokat med 	
gjennomsnittlige drift	sutgifter	 og	 90 prosent salæroppdrag	, hvorav 20 prosent av timene er reisefravær,	 i 2018	 	
ha	 en lønn på 	735	 000 kroner 	dersom 	reisefravær	ssatsen 	var lik salærsatsen	 og 	62	1 000 kroner 	gitt halv reise-	
fraværssats	. Gjennomsnittlig reisefravær	 utgjør	 ca. 20 prosent 	av timene	 blant saker i Indre Finnmark tingrett	, 	
som er blant tingrettene med høyest reisefraværsandel	 (jf. 	4.1.2	). 	
 	
3.6	 	Sakkyndige opererer også i flere markeder	 	
Denne evalueringen handler om salærforskriften	 og omhandler altså 	kun 	de oppdragene 	sakkyndige	 	
gjør	 for domstolene som sakkyndig i retten.	 Tilsvarende som for advokatene er det imidlertid rele-	
vant 	hva sakkyndige 	tjener 	i sine alternative beskjeftigelser. 	 	
Fagpersonene som tar oppdrag som sakkyndige for retten 	kan 	ha sakkyndighetsarbeid som en bi	be-	
skjeftigelse i tillegg til å 	være 	ansatte i	 det private	 eller i	 det offentlige	, eksempelvis	 som	 psykolog-	
spesialist 	ved et universitetssykehus, i Bufetat eller 	BUP 	(Barne	- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)	, 	
som 	vitenskapelig ansatt	e ved	 et universitet eller forskningssenter	 mv	. Fagpersonene	 kan også være	 	
selvstendig næringsdrivende	 som	 enten	 hovedsakelig tar sakkyndige oppdrag eller	 som har 	klinisk 	
praksis som hoved	stilling	, for eksempel 	en avtalespesialist	. Avtalespesialiste	r er praktiserende spe-	
sialister, leger eller	 psykologer, som får	 driftstilskudd	 fra staten.

Evaluering av endring i godtg	jøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	32	 	
 
 
Selvstendig næringsdrivende er avhengig av godtgjøring for arbeid som krever fravær fra egen prak-
sis for å kunne dekke driftsutgifter og tap av inntekt som de ellers kunne hatt. 	At den sakkyndige er 	
aktiv i et klinisk fagmiljø	 skal sikre at personen	 har 	op	pdatert faglig kunnskap om diagnostikk og be-	
handling.	 I en del saker vil klinisk erfaring være viktig for kvaliteten i den sakkyndiges arbeid. 	Situa-	
sjonen for selvstendig næringsdrivende 	er omtrent som beskrevet for advokatene	, jf. avsnitt 	3.5	. 	
Sakkyndige i offentlige stillinger som 	tar oppdrag under salærforskriften	 har andre insentiver	 og kan 	
også ha ulike avtaler med arbeidsgiver om 	fravær i forbindelse med denne t	ype oppdrag. Som vist 	
foran 	varierer også satsene på dette område. Det er derfor ikke mulig å si noe generelt 	denne grup-	
pens alternative inntjening. 	 	
3.7	 	Markedet for tolk	etjenester	 	
Offentlig sektor er en stor br	uker av tolketjenester. 	Domstolene, sammen med k	ommunehelsetje-	
nesten	, spesialisthelsetjenesten og 	politiet er de største brukerne av tolketjenester 	målt i kroner. 	
Målt	 i andel 	oppdrag 	er domstolene mindre	. Forskjellen mellom rangeringen m	ålt i kroner og antall 	
oppdrag 	tilskrives 	i hovedsak at 	oppdragenes lengde varierer mellom sektorer, men ogs	å prisen per 	
tolketime	 bidrar til forskjellen	 (Oslo Economics og Agenda Kaupang, 2018)	. Ifølge 	Oslo Economics og 	
Agenda Kaupang (2018) 	var offentlig sektors 	kostnader	 ved bruk	 av tolk	 på 	til sammen 	829 	mill.	 	
kroner	 i 2017	. Av disse oppgis det at	 domstolenes kostnader	 for bruk av tolketjenester var på 	147 	
mill.	 kroner	, noe som tilsvarer 	omlag 19 prosent av 	offentlig sektors bruk av tolker. 	Domstolenes 	
andel målt i oppdrag er på kun 	2 prosent. Dette reflektrer at tolkeoppdrag for domstolene både er 	
av lengre varighet 	enn gjennomsnittet, og bedre betalt. 	Domstolene oppgis også å være den 	
tolkebestillerne med flest høyt kvalifiserte tolker, 	der	 nesten halvparten av tolkeoppdragene 	
gjennomføres med tolker med kvalifikasjonsniv	å 1 eller 2	. Dette bidrar også til høyere kostnader 	per 	
tolketime enn gjennomsnittet	 for offentlig sektor	. Fri rettshjelpssaker	 representerer en stor andel av 	
domstolenes b	ruk av tolketjenester (se kapittel 4 for 	en oversikt over bruk av tolk	 under 	
rettshjelpordningen). 	 	
NOU 	(2014:8)	 anslår	 at om lag 5 500 tolker tar oppdrag for offentlig sektor. Flere tolker tar oppdrag 	
som selvstendig næringsdrivende. Enkelte 	etater har 	tolketjenester 	med	 fast ansatte tolker. 	Ifølge 	
IMDi og NHO Service og Handel	 (2018)	 kjøper 	domstolene hovedsakelig 	 tjenestene direkte fra tolker 	
oppført i eget register	. Dette i motsetning til 	kommune	- og spesialisthelsetjenesten 	som 	skaffer flest 	
tolketjenester fra private leverandører	. 	
Tolking kan foregå ved fremmøte, teleon eller ved 	hjelp av skjerm. 	Domstolene bruker i hovedsak 	
fremmøte. 	Domstol	administrasjonen 	skriver i sitt høringssvar 	på f	orslag til lov om offentlige organers 	
ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)	, at 	en hyppigere bruk av fjerntolking 	vil bidra til en 	
kvalitetsheving, blant annet fordi flere domstoler vil f	å tilgang til de best kvalifiserte tolkene. 	Det 	
understrekes 	imidertid	 at dette krever	 at nødvendig utstyr for skjermtolking er tilgjengelig.	 Ifølge	 	
Domstoladmistrasjonen er 	ikke 	norske rettsaler utrustet 	slik at dette er 	praktisk	 mulig	, uten 	
betydelige oppgraderinger	 (Domstolsadministrasjonen, 2019)	. 	
IMDi og NHO Service og Handel 	(2018)	 referer til en spørreundersøkelse 	blant leverandører av 	
tolketjenester 	som 	ble gjennomført i februar 2018.	 På et åpent spørsmål om utfordringer 	i arbeidet 	
med 	å levere gode tolketjenester	, er ett av svarene at 	varierende oppdragsmengde og ugunstige 	
vilkår gjør at kvalifiserte tolker velger bort tolkeyrket til fordel for annen fast inntekt.	 IM	Di har også

Evaluering av endring	 i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	33	 	
 
 
kartlagt hvor mye de kvalifiserte tolkene 	arbeider. Resultatene viser at kun 	én av ti kvalifiserte tolker 	
jobber fulltid som tolk. 	Tre	 av ti jobber ha	lvtidsstilling som tolk, mens seks av ti jobber mindre enn 	
dette. 	IMDi finner videre 	 at halvparten av 	de	 kvalifiserte tolke	ne	 takker nei til oppdrag p	å grunn av 	
dårlige lønns	- og arbeidsbetingelser. Omtrent 40 prosent av tolkene som besvarte undersøkels	en	, 	
ønsker 	å jobbe fulltid som tolk. 	IMDi	 finner også en dårlig kapasitetsutnyttelse der kun 	57 prosent av 	
kapasiteten til kvalifiserte tolker	 benyttes	. 	
Så vidt vi er kjent med er det kun 	domstolene	 og 	deler av justissektoren, fylkesnemnda for 	
barneverns	saker og 	enkelte 	 etater med	 fast ansatte tolker	 som opererer med standardiserte tak	ster	. 	
Med timelønner som varierer fra 100 til 1000 kroner timen 	og dårlig kapasitetsutnyttelse, 	kan det 	
ikke sies å være en generell knapphet på tolker. 	Retthjel	ps	oppdrag 	framstår som 	økonomisk 	
konkurransedyktig	 i et marked med overkapasitet	. Alternative oppdrag vil ofte være av kortere 	
varighet og dårligere betalt. 	 Det vil likevel kunne oppstå knapphet på 	tolketjenester på enkelte språk 	
og 	tolker med 	høyt	 kvalifikasjonsnivå. 	En stor andel av de kvalifiserte tolkene 	er geografisk plassert i 	
Oslo	området	. Det er geografiske variasjoner med hensyn til	 antall 	kvalifiserte	 tolker	 på ulike språk.	 	
Med halveringen i reisefraværgodtgjørelsen 	har	 tingretter som er av	hengig av å hente tolker 	utenfor 	
eget geografiske område 	fått svekket konkurransekraft mot 	tingretter med tilgang til kvalifiserte 	
tolker i eget området. 	Dette vil kun ha betydning i tilfeller der det er knapphet 	på ønskede 	
kvalfikasjoner knyttet til nivå 	og språk. 	 	
3.8	 	Hvorfor reiser advo	kater	, sakkyndige	 og tolker	? 	
Noe av begrunnelsen for å redusere fraværsgodtgjørelsen var å gi insentiver til mindre unødvendig 
reising. Det er derfor relevant å se nærmere på hvorfor advokater på offentlige salæroppdrag reiser	. 	
Advokatforeningen 	(2018 a)	 oppgir følgende årsaker til 	at 	advokater reiser: 	 	
• 	Besøk hos klient i varetekt	 	
• 	Fylkesnemndsaker	 	
• 	Sake	r i kontrollkomm	isjonen i det psykiske helsevernet	 	
• 	Hovedforhandlinger i 	straffesaker	 	
• 	Avhør av barn i barnehus	 	
Når det gjelder besøk hos klient i varetekt vil dette ofte medføre reise. 	Det er Kriminalomsorgen som 	
beslutter hvilket fengsel en varetektsfange skal plasseres i. Fengselskapasiteten i Norge er bygd ut i 
løpet av de s	eneste årene. 	Med bedre kapasitet i Kriminalomsorgen vil det til en viss grad være mulig 	
å ta hensyn til geografisk plassering der nærhet til tingretten vedkommende tilhører	 kan vektlegges	. 	
Kriminalomsorgen 	må 	veie flere hensyn når de plasserer varetektinn	satte og straffedømte. 	Fengs-	
lene har også ulike an	svarsområder som legger rammer for hvor ulike innsatte kan plasseres. 	Forsva-	
reren har liten innflytelse over hvor klienten plasseres, og i den grad forsvareren har innflytelse	, vil 	
det være utfra hensyn til	 den innsatte. Skype og telefon vil i noen grad kunne erstatte fysiske besøk 	
hos klienten, men vil neppe kunne erstatte alle fysiske møter. Dette vil avhenge av sakens art og 
klientens forfatning.	 I noen tilfeller vil 	besøk hos klient i varetekt medføre 	en	 svært lang reise, mens 	
det i andre tilfeller kan være innenfor 	et par timer eller kortere	 reisetid	. Straffe	prosessutvalget 	peker	 	
på at mistenkte i en straffesak kan være i en svært vanskelig situasjon og i en dårlig forfatning. I tillegg 
til at dette begr	unner at den siktede bør få slippe å forholde seg til flere personer, tilsier dette at det 	
også 	kan 	være påkrevd med fysiske møter og at forsvareren er til	 stede ved avhør og fengslingsmøter,

Evaluering av	 endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	34	 	
 
 
og også selv møter klienten direkte. 	Hvorvidt reis	ing er påkrevd avhenger også av hvilke teknologiske 	
muligheter som finnes der klienten oppholder seg	. 	
Det er i dag 12 	fylkesnemnder	 for barnevern og sosiale saker. Selv om bostedsforbeholdet håndheves 	
stre	ngt 	tilsier lokaliseringen av 	fylkesnemndene	 at reising 	må påregnes i en stor andel av sakene. 	
Pasienter som klager 	på vedtak om 	tvunget psykisk helsevern	 har 	krav på advokatbistand 	som en del 	
av fri rettshjelpsordningen. Sakene behandles i kontrollkommisj	onen	. Disse er spredt over hele lan-	
det og krever dermed også ofte 	at advokaten må reise. 	 	
Hovedforhandlinger i straffesaker krever reiser dersom advokatene ikke bor der 	forhandlingene fin-	
ner sted. 	Hensynet til fritt fors	varervalg kan føre til at bostedsfor	behold	et oppheves.	 Det kan også 	
være store geografiske avstander som krever til dels lange reiser 	innenfor hver enkelt rettskrets	. 	
Med 11 regionale barnehus vil 	avhør i barnehus i 	svært mange saker kreve at advokat/bistandsad-	
vokat reiser	. Utover disse nev	nte områdene vil utlendingssaker med møter 	i utledningsnemda og 	
rettsmøter 	kreve tilstedeværelse og reiser.	 	
Domstolkommisjonen 	(NOU, 2019:17)	 viser et betydelig 	teknologisk etterslep i domstolene, og 	at 	
ikke alle domstolene kan gi brukerne det samme digitale tilbudet.	 Dette kan ha betydning for hvilke 	
reelle muligheter som er tilgjengelig for å eventuelt kunne bruke teknologiske løsninger som alter-
nativ til reise.	 De samme begrensningene vil også gjelde for 	fengsler, helsevesenet og andre steder 	
hvor 	vedkommende som har behov for advokat befinner seg. 	 	
Domstolkommisjonen	 legger også vekt på geografisk nærhet til tingretten, og at dommere med en 	
viss forståelse for 	dagliglivet i området kan være viktig for opplevd tilgjengelighet. Det vises til at 	
lange reiser kan medføre praktiske vanskeligheter, være belastende og kostnadskrevende. I sitt for-
slag til ny domstolstruktur er det lagt til grunn at kun 5 prosent av befo	lkningen vil ha mer enn to 	
timers reisetid til nærmeste rettssted. I anbefalingen er det sett hen til at belastningen ved 	å reise 	
kan reduseres ved bruk av fjernmøteteknikk, nettbaserte løsninger eller mer mobile dommere. 	Vi 	
tilføyer at opplevd tilgjengel	ighet og	 en viss forståelse for dagliglivet i nærområdet til en 	klient	, trolig 	
også er viktig for forsvars	- og bistandsadvokater	. 	
Kommisjonen har 	lagt til grunn at kravet til fysisk oppmøte er det samme fremover i tid som i dag. 	
Samtidig viser de til at d	et må kunne	 antas at det i fremtiden vil bli mindre behov for fysisk oppmøte 	
i tingrettene som følge av digitalisering. 	Med et stort teknologisk etterslep synes det å være begren-	
sede muligheter for å erstatte fysisk oppmøte på kort sikt. 	 	
Sakkyndige må nød	vendigvis oppsøke eller møte 	personene de eventuelt skal vurdere	, og i tillegg 	
møte 	opp i de instanser som behandler 	sakene. Dette kan være både i hovedforhandlinger i 	straffe-	
saker, nemndsbehandlinger, kommisjoner mv. 	 	
For tolker er t	ilstedeværelse nødvendig i en stor andel oppdragene under rettshjelpordningen i dag. 	
Domstoladministrasjon	 viser til at det	 er avgjørende at tolken kan se alle aktørene som deltar, og 	
dette 	stiller	 krav til utstyret, for eksempel til utplassering av kamera	 og lydutstyr i salen.	 Dette 	
mangler i norske rettsaler i dag 	(Domstolsadministrasjonen, 2019)	. Fra tolkeportalen.no framgår det 	
at en stor andel av tolkene tilbyr skjermtolking og andre former for fjerntolkning. 	Når tolker lik	evel 	
reiser, vil dette i stor grad skyldes bestillingen og ønske om tilstedeværelse fra oppdragsgivers side. 	 	
Tekstramme 3.4 viser eksempler på reise	- og reisefraværsgodtgjørelse hentet fra Oslo Tingrett. I til-	
legg til å illustrere situasjoner der forsvare	r/bistandsadvokater reiser som en del av oppdraget, er

Evalu	ering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	35	 	
 
 
eksemplene egnet til å gi et bilde av hvordan deler av reisefraværsgodtgjørelsen håndteres og hva 
som kan dekkes og vanligvis ikke dekkes. 	 	
Tekstramme 	3.4 Eksempler på reise og reisefraværsgodtgjørelse (hentet fra FAQ Oslo tingrett )	 	
Spørsmål: Forsvareren tilhører rettskretsen, men siktede sitter i varetekt utenfor rettskretsen. Kan en forsvarer kreve 
dekket utgifter til reise, kost	- og fraværsgodtgjø	ring når siktede sitter varetektsfengslet utenfor rettskretsen? 	 	
Svar: Ja, det tilstås fraværsgodtgjøring for den reisetiden som medgår for forsvarer til å oppsøke siktede i fengsel til nød-
vendige samtaler selv om siktede sitter varetektsfengslet utenfor 	rettskretsen, jf. salærforskriften § 8 f	ørste ledd. Utgifter 	
som påløper ved slikt fravær, f eks utgifter til reise, overnatting og kostgodtgjørelse, skal ikke honoreres etter salærfor-
skriften, men utbetales i henhold til statens reiseregulativ, jf	. salærf	orskriften § 8 femte ledd. I statens reiseregulativ pkt 	
9.2.9 § 9 heter det at kostgodtgjørelse ikke tilstås for reiser under 15 km. Når det ikke er mulig/hensiktsmessig 	– med 	
bakgrunn i oppdragets karakter 	– å innta måltidet på eget arbeidssted, kantine, 	personalrom, spiserom og lignende, kan 	
legitimerte utgifter til kost likevel dekkes etter tidsintervallene og satsene i statens reiseregulativ. 	 	
Spørsmål: En advokat med kontor i Oslo er oppnevnt som forsvarer i fengslingssak i Stavanger tingrett. Bostedsf	orbehol-	
det er ikke opphevet. Kan forsvarer kreve fraværsgodtgjøring for den reisetid som medgår til å oppsøke siktede i fengsel 
i Stavanger? 	 	
Svar: Hvis bostedforbeholdet ikke er opphevet, regnes fraværsgodtgjøring og dekning av reiseutgifter som om advoka	ten 	
hadde hatt kontorsted på "rettsstedet", dvs. domstolens faste rettssted, jf. Rt	-1994	-1160 og Rt	-1996	-1770. Bakgrunnen 	
er at det offentlige ikke skal bære merutgiften ved at det velges en advokat utenfor rettskretsen. Oslo	-advokaten likestil-	
les med en S	tavanger	-advokat hva gjelder dekning av reiseutgifter og fraværsgodt	-gjøring til fengsel utenfor rettskretsen. 	
Dette innebærer altså at: Der bostedsforbeholdet ikke er opphevet, regnes reisefraværet fra rettskretsen til fengselet 	– 	
enten fengselet ligger i	nnenfor eller utenfor rettskretsen	 til advokatens kontorsted	. 	
Fra 1. januar 2017er det halv salærsats for reise	- og annet fravær (f.eks. pauser i retten og ventetid ifm. feng	-selsbesøk).	 	
Spørsmål: En tolk/advokat beregner god tid gjennom sikkerhetskontrollen i tinghuset eller tar en tidlig trikk slik at han/hun	 	
er i tinghuset kl. 0845. Skal tiden fra advokaten/tolken ankommer rettslokalet og til rettsmøtet starter medregnes som 
reisetid? 	 	
Svar: Nei. Ventetiden etter ankomst reisemålet er "annet fravær", jf. kommentaren til salærforskriften § 8 første ledd 
første punktum. Slikt fravær kan honoreres. I så fall må samlet reise	- og ventetid overstige 30 minutter hver vei for å gi 	
krav på salær.	 Oslo tingrett fører en restriktiv praksis.	 	
Spørsmål: En advokat som skal besøke klient som sitter i varetekt i et fengsel i Oslo	-område bruker drosje fra sitt kontor 	
til fengselet. Kan han kreve dette dekket? 	 	
Svar: Utgifter til reise ved slike besøk godt	gjøres etter reglene i statens reiseregulativ, 	jf. salærforskriften § 8 fem	-te ledd. 	
Det følger av pkt 9.2.3 § 3 at reisen skal foretas 	- etter en totalvurdering 	– på den for staten hurtigste og billigste måte. I 	
pkt 9.2.5 § 5 heter det at det som hovedreg	el skal innhentes forhåndssamtykke, dersom f eks drosje skal brukes. Det er 	
ikke vanlig praksis i Oslo tingrett å be om forhåndssamtykke. Drosje kan være det rimeligste alternativ for staten samlet 
sett, dersom det kan gjør	e at advokaten ikke tilstås salær	 for reisefravær etter salærforskriften § 8. Dersom det er tale 	
om fengselsbesøk til Bredtvedt eller Ila, vil drosje/egen bil gjerne være det hurtigste og rimeligste alternativ for staten. 
Dersom advokaten har med seg mange dokumenter, kan det være et argu	ment for å honorere bruk av drosje.	 	
Spørsmål: Forsvarer/bistandsadvokat innkalles til særskilt domsavsigelse i sak som var omfattet av stykkprisforskriften. 
Har vedkommende krav på særskilt salær for dette rettsmøtet? 	 	
Svar: Stykkprisforskriften § 7 femte 	ledd sier at forsvarer har krav på særskilt godtgjørelse etter salærforskriften. Bistands-	
advokaten har ikke krav på særskilt godtgjørelse, jf. Rt	-2011	-1086. Høyesterett kom videre til at der bo	-stedsforbeholdet 	
er opphevet, vil bistandsadvokaten ha krav på	 fraværsgodtgjørelse og dekning av utgifter for å kunne delta på domskon-	
feranse. Krav på dekning av slike kostnader skal ikke avgjøres etter stykkprisforskriften, men reguleres av salærforskriften 
§§ 8 og 9.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	36	 	
 
 	
3.9	 	Saksbehandling og 	rettssikkerhetskrav til domstolene	 	
Domstolene 	vil kunne bli berørt av eventuelle 	atferdsendringer som følge av 	reduksjonen i fraværs-	
godtgjørelse.	 Domstolene har som vist foran et ansvar for å oppnevne forsvarere og bistandsadvo-	
kater 	ved behov, 	og at saksbe	handlingen 	holder ønsket kvalitet	. Saksbehandlingstid	 inngår	 både	 som 	
et kvalitet	s- og et	 rettssikkerhetskrav til domstolene	. En mer effektiv straffesakskjede er 	også et	 over-	
ordne	t mål 	for justis	- og beredskapssektoren	. Saksbehandlingstiden er 	videre 	avgjørende for hvor-	
dan brukerne opplever kvaliteten i domstolene	 (NOU, 2019:17)	. Riksrevisjonen 	(2019)	 viser at en 	
vesentlig andel av domstolene ikke når de mål	 for saksbehandlingstid som Stortinget har fastsatt. 	I 	
den samme undersøkelsen 	vises det til at s	entrale aktører 	har fremhevet	 at lang saksbehandlingstid 	
i domstolene kan svekke bevisførselen. 	Videre pekes det på at l	ang saksbehandlingstid 	i flere saker 	
ha	r medført redusert straff. Riksrevisjonen vurderer det	te 	som svært alvorlig og mener dette kan f	å 	
konsekvenser for rettssikkerheten til de involverte og tilliten til rettsvesenet. Etter Riksrevisjonens 
vurdering er det ogs	å alvorlig sett ut fra kravene i 	Grunnloven § 95 og i den europeiske mennesker-	
ettskonvensjonen artikkel 6 nr. 1 om at saker skal behandles innen rimelig tid.	 	
Riksrevisjonen 	(2019)	 viser at 	hovedutfordringen med 	å beramme hoved	- og 	ankeforhandlinger in-	
nen rimelig tid i straffesaker og sivile saker	, er 	å finne et tidspunkt som passer for domstolen og de 	
ulike aktørene	. Behandlingen av foreldretvister og en økning i antallet saker med strafferamme over 	
seks års fengsel er en annen eks	tern faktor som trekkes fram som forklaringsvariabel for 	at målene 	
om saksbehandlingstid ikke overholdes. 	Det vises til at s	aksbehandlingstiden i disse sakstypene har 	
økt over flere 	år, domstolene prioriterer dem og 	at 	de kan være krevende 	å behandle. 	Rik	srevisjonen 	
finner videre at 	bruken av b	åde tolker, sakkyndige og bistandsadvokater	 øker	. Fraværsgodtgjørelsen 	
gjelder for	 både forsvarsadvokater, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker. 	Dersom	 endringen 	i rei-	
sefraværsgodtgjørelsen 	medfører atferdsendring	er med konsekvenser for 	rettsadministrasjonen el-	
ler 	som	 risikerer å forsinke saks	behandlingstiden i domstolene, 	er det en risiko for at dette kan 	bidra 	
til lengre saksbehandlingstid	. Domstolenes kapasitet og saksbehandlingstid er 	en del av konteksten 	
virkningene av endringer i 	fraværsgodtgjørelse 	må vurderes i. 	Saksbehandlingstiden varierer mellom 	
tingrettene	. Sårbarheten med hensyn til virkninger for rettsikkerheten av 	lengre saksbeha	ndlingstid 	
må derfor	 forventes å variere. 	 	
3.10	 	Høringsnotat og høringssva	r før endringen ble iverksatt	 	
Reduksjonen i fraværsgodtgjørelse var på høring før 	endringen ble iverksatt. I høringsnotatet under-	
streker departementet at 	en ikke er berettiget til fraværs	godtgjørelse dersom en utnytter reisetiden 	
til inntektsgivende arbeid. 	Arbeid som innebærer krav på godtgjørelse	, gir 	full salærsats selv om 	
dette arbeidet gjøres på reise.	 	
Legeforeningen	 ytrer en 	bekymring	 for at	 redusert sats for reisetid kan føre til at færre sakkyndige 	
er villig til å ta oppdrag i distriktene. Dette vil 	i tilfelle 	føre til en redusert kvalitet på de rettspsykiat-	
riske vurderingene gjennom at 	domstolene får færre sakkyndige å velge iblant, samt	 økt	e utgifter til 	
å fremstille observander for de sakkyndige på sakkyndiges kontorsted.	 Legeforeningen 	var	 derfor 	
grunnleggende kritisk til de foreslåtte endringene i salærforskriften. 	De viser i stedet til andre tiltak 	
som kan gi ressursbesparelser og som de	 mener bør vurderes før kutt i fraværsgodtgjørelse	:

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	37	 	
 
 
• 	Redusere lengden på erklæringene. De sakkyndiges erklæringer har de siste årene i mange til-
feller blitt unødvendig lange. Den rettsmedisinske kommisjon er av samme oppfatning, jfr. ny-
hetsbrev nr. 23. Kor	tere erklæringer vil i regelen føre til lavere salærutgifter. 	 	
• 	Retten bør være tydeligere ovenfor sakkyndige som har uforholdsmessig høye regninger. Det 
bør være mer tilbakemelding knyttet til regninger, tidsbruk osv. 	 	
• 	Det kan gjøres en bedre siling av sak	ene gjennom de foreløpige rettspsykiatriske undersøkel-	
sene, slik at man kan unngå store omfattende utredninger der det ikke er behov.	 	
Jæren tingrett påpeker at 	et kutt i fraværsgodtgjørelsen vil me	dføre	 merarbeid for domstolene, og 	
lurer blant annet på om 	domstolene skal kontrollere at advokatene ikke har arbeidet på reisen. Ting-	
retten er 	også 	bekymret for at dette kan gå utover tilgangen til sakkyndige. 	 	
Norsk Tolkeforening skriver i sin høringsuttalelse at tolker ikke har mulighet til å arbeide på reise, 
hverken gjennomføre tolkearbeid eller forberede seg. Videre påpeker foreningen at endringen kan 
gå utover tilgangen til kvalifiserte tolker utenfor storbyene.	 	
Statens sivilrettsforvaltning	 bemerker	 at forslaget også vil få betydning for betaling av tid som	 med-	
går til forsinkelser, pauser og ventetid i tilknytning til et rettsmøte eller nemndsmøte. Det vises til 
stykkprisforskriften § 4 der det fremgår at 	pauser under rettsmøte som ikke er av mindre varighet 	
(30 minutter) ikke skal medtas i beregningsgrunnla	get for stykkprisen, men eventuelt dekkes etter 	
salærforskriften § 8. 	Forslaget vil følgelig innebære at det får en	da	 større betydning enn i dag, om 	
slike forsinkelser mv. tas inn i beregningsgrunnlaget og betales i form av en stykkpris eller om det 
holdes	 utenfor og betales time for time.	 	
Fylkesnemndene	 for barnevern og sosial	e saker 	skriver i sin høring at de opplever stor pågang fra 	
advokater som begjærer bostedsforbeholdet opphevet. 	De viser til at 	det gis en uforholdsmessig stor 	
økonomisk fordel der de	tte oppheves sammenliknet med de som gis avslag. 	Det sies videre at 	ønsket 	
om å påta seg saker utenfor eget kontorsted selv om bostedsforbeholdet ikke oppheves, framstår 
like fullt som stort på 	fylkesnemdende	ne	s saksfelt. 	Det vises til at en del arbeidsopp	gaver vanskelig 	
lar seg gjennomføre på offentlige kommunikasjonsmidler, for eksempel arbeid med taushetsbelagte 
dokumenter eller vurderinger som krever stor konsentrasjon	. Videre sies det at de fleste vil ha en 	
lang rekke med anonyme eller mer rutinepreged	e oppgaver som lar seg utføre med litt planlegging. 	 	
Oppsummert går høringssvarene i begge retninger. 	De viktigste skillelinjene g	år på 	vurderinger av 	i 	
hvilken grad 	det er mulig å arbeide mer på reise, 	geografisk	e fordeling	svirkninger og hvorvidt 	til-	
gangen til 	rettshjelpere	 og sakkyndige vil berøres. 	Enkelte tar også 	opp spørsmål om ressursbruk 	
andre steder i systemet 	som følge av en endring i fravær	sgodtgjørelsen	. 	
3.11	 	Erfaringer og debatten	 etter endringen ble 	iverksatt	 	
Endringen i 	salærsatsen ved re	isefravær har virket i knappe tre år. Det er derfor begrenset hva 	som 	
foreligger av 	skriftlig dokumentasjon 	av erfaringer og eventuelle konsekvenser av endringen. Advo-	
katforeningen har 	utarbeidet 	en konsekvensutredning; Reisefravær til besvær 	(Advokatforeningen, 	
2018 a)	 der de blant annet viser at 	endringen gjør at flere 	advokatfirmaer, 	spesielt firmaer i distrik-	
tene, i større omfang prioriterer andre oppdrag enn fri rettshjelpsaker. 	Advokatforeningen hevder	 	
dermed 	at det vil 	bli vanskeligere for de gruppene som faller inn under den offentlige rettshjelpsord-

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	38	 	
 
 
ningen, 	å få hjelp av advokat. 	Vurderingen er basert på en undersøkelse der 	55 prosent av advoka-	
tene 	som har besvart undersøkelsen, 	oppgir at de i mindre grad 	enn tidligere 	påtar seg slike saker.	 	
Advokatforening	en	 viser til at det 	det ofte vil være praktisk umulig for advokater å jobbe på reise, og 	
at kun 13 prosent av advokatene klarer å jobbe mer i reisetiden etter omleggingen. 	Advok	atfore-	
ningen er å anse som en interessent eller part i saken. Vi har derfor lagt mindre vekt på denne un-
dersøkelsen og i stedet gjennomført egne undersøkelser av hvordan advokater og sakkyndige har 
tilpasset seg etter endringen. Dette kommer vi tilbake til	 i kapittel 4. 	 	
Av andre skriftlige kilder finner vi et 	brev fra Sogn og Fjordane tingrett 	der det redegjøres for kon-	
sekvensene av endringen i fraværsgodtgjørelsen	4. I dette brevet vises det til Jæren tingrett	, Den 	
rettsmedisinske	 kommisjon og 	Norsk Psykologforening sine	 høringssvar	. Samtlige viser til	 bekymring 	
for 	tilgangen til sakkyndige og at endringen kan gjøre det vanskeligere å få 	rekruttert sakkyndige. 	
Sogn og Fjordane tingrett 	skriver at	 de erfarer at bekymringene som ble fremmet har materialisert 	
seg. 	De erfarer	 en redusert tilgang på sakkyndig	e med tilhørende lengre saksbehandlingstid	. Det	te 	
gir særlig utfordringer i saker som trenger spesialkompetanse	 som eksempelvis 	saker 	med problem-	
stillinger knyttet til fremmedkulturelle forhold, alvorlige seksuelle overgrep	 osv. 	Tingretten erfarer 	
at 	psykologer i nabofylkene i økende grad takker nei til 	oppdrag. 	En forsvarlig gjennomføring av opp-	
drag vil ofte kreve 	møte med familier	 og barn i hjemmen	e/fosterhjem. Med en spredt befolkning og 	
store geografiske reiseavstander	, er det ikke en uvesentlig del av tiden som går til reiser. 	Det pekes 	
på at 	sakkyndige som tar oppdrag for 	det kommunale barnevernet ikke er underlagt salærforskriften 	
og dermed ogs	å får bedre godtgjøring. 	Flere sakk	yndige har gitt uttrykk for at 	de 	derfor foretrekker 	
oppdrag denne type oppdrag framfor oppdrag for 	domstolene	. 	
3.11.1	 	Et innblikk i debatten om fraværsgodtgjørelsen	 	
Endringer i fraværsgodtgjø	relsen er 	særlig debattert i 	Advokatbladet, men har også vært diskutert i 	
andr	e medier. Vi gjengir kort de 	hyppigst debatterte temaene og synspunkter som har vært fremmet. 	 	
I en artikkel i Advokatbladet 	25.oktober 2016 uttaler daværende statssekretær i Justis	- og be	red-	
skaps	departementet	, Vanebo,	 at 	ikke alt 	arbeid som utføres av salærberettigede 	er taushetsbelagt, 	
og at arbeid på reise	 kan 	håndteres	 med 	litt planlegging. Han viser	 til 	hjelpemidler for å sikre at taus-	
hetsbelagt informasjon ikke kommer på avveie, for e	ksempel bruk av filmbelegg som legges på PC	-	
skjermen og lignende	. Det 	understrekes	 at det ikke 	legges opp til unntak ved bilkjøring, og 	Vanebo 	
uttaler at det 	nettopp 	er 	manglende mulighet til inntjening fraværsgodtgjørelsen er ment å dekke	. 	
Arbeid som gjør	es på reise skal	, ifølge Vanebo,	 få full salærsats. 	Videre uttaler han at 	departementet 	
ser at advokater i distriktene kan bli sterkere 	berørt av redusert fraværsgodtgjørelse	, men at dette 	
ikke tilsier 	at en skal gi full salærsa	ts. 	Hensynet til at enkelte ikke vil ha mulighet til å arbeide, 	fremmes 	
også som 	begrunnelsen for at en fortsatt har fraværsgodtgjørelse.	 Et sterke	re insentiv til å arbeide 	
på reise	 sies å være nødvendig for å sikre 	effektiv bruk av fellesskapets ressurser	. Ha	n uttaler 	videre	 	
at advokater i 	distriktene gjennomgående 	vil 	ha lavere utgifter til ko	ntorhold enn i de store byene	 	
mens salærsatsene er de samme over hele landet. 	 	
Påstanden om lavere utgifter til kontorhold avvises i en 	senere 	artikkel i samme blad 	(20.	februar 	
2018)	 der 	advokat Eli Anne Krystad 	peker på at det nok er «	lavere kvadratmeterpris i Rørvik enn i 	
 	
4 Brev til Justiskomiteen fra Sogn og Fjordane tingrett, datert 6.10.2017

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	39	 	
 
 
Trondheim, men det må tas i betraktning at jeg er alene om å dekke min husleie, og at det er nød-
vendig med funksjoner som venterom, kopi/arkiv, og ege	t kontor for å gi mine klienter et tilfredsstil-	
lende tilbud. Jeg har undersøkt litt, og min erfaring er at jeg ligger noen over i husleie sammenlignet 
pr. hode med større firmaer i byene	». 	Samme synspunkt fremmes av 	Lilli Marie Brimi 	som	 represen-	
terer Trøn	delag og Møre og Romsdal kretser i Advokatforeningens hovedstyre	. Hun	 hevder at 	mange 	
advokater driver alene, og derfor har høye kontorkostnader	. Hun avviser 	dermed 	et brev fra	 davæ-	
rende statssekretær	 Vidar Brein	-Karlsen 	der 	det 	påpeke	s at 	advokater i distriktene har lavere kon-	
torkostnader enn advokater i byene.	 I det samme brevet vi	ses det til at 	advokater i større grad enn 	
tidligere har mulighet til inntektsgivende arbeid under reise. 	I brevet	 framgår det 	også 	at departe-	
mentet 	ikke enig i a	t halv fraværsgodtgjørelse gir lavere rettssikkerhet	; «At advokatene håndterer 	
taushetsbelagt informasjon betyr ikke at det ikke kan jobbes med andre type saker, administrasjon 
eller faglig oppdatering på reise	». 	 	
Vanebo 	peker på 	en økning i timeprisene	 til advokatene	, og at staten vanskelig kan betale 	en sam-	
menlignbar 	pris	. Han understreker at fri 	rettshjelpsoppdrag er en trygg inntektskilde for mang	e, og 	
at det nok også vil være det i fremtiden. 	 	
Fra andre artikler i Advokatbladet hevdes det at 	kuttet gjør det vanskelig å bruke egen bil, og at 	
advokater	 heretter må bruke 	offentlige transportmidler for å kunne jobbe med andre saker på reise. 	
Hvis dette ikke er mulig, hevdes det at de ikke tar det ak	tuelle oppdraget. 	Det vises til at advokater i 	
Nord	-Norge	 ofte har to til syv timers kjøring 	per dag og da taper 	mellom femten og tretti prosent av 	
en dagsinntekt på sju tusen kroner. 	I en artikkel fra 	8.oktober 2018 gis det et konkret eksempel på 	
et oppdr	ag for 	Indre Finnmark tingrett i Tana, der 	forsvareren hadde	 et reisefravær på 11,5 timer for 	
en sak som ble behandlet på fem timer. Deler av reisetiden var på søndag, og bare to av timene var 
i kontortiden.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	40	 	
 
 	
4	 	Funn fra e	valueringens undersø-	
kelser	 	
I dette k	apitlet presenteres resultatene fra evalueringens undersøkelser	. Vi starter med	 analysene 	
av registerdataene som ligger til grunn for 	den lov	- og regelbaserte evalueringsmodellen presentert 	
i kapittel	 2.2.1	. I analysene	 av registerdata har vi også trukket på elementer fra den 	konteks	tbaserte 	
delen av evalueringen 	(jf. kapittel	2.2.3	) ved at vi har 	brukt	 bakgrunnsvariabler	 og funn fra relevant 	
sekundærlitteratur	 i analysene	. Deretter retter vi oss mot undersøkelsene 	fra den målgruppebaserte 	
delen av evalueringen	 (jf. kapit	tel 	2.2.2	). Resultatene fra intervjuundersøkelsen presenteres i kapittel 	
4.2	, mens resultatene fra evalueringens spørreundersøkelser presenteres i kapittel 	4.3	. 	
4.1	 	Registerd	at	a 	
I forbindelse med evalueringen har vi mottatt regnskapstall fra D	omstoladministrasjonen (DA) for 	
årene 2015	-2018, som viser domstolenes utgifter per sak, inndelt etter 	tingrett, 	typen aktør og ut-	
giftsformål.	 Først	 vise	r vi	 utviklingen i utgiftene til reisefravær 	i statsbudsjettet 	etter 	satsredu	ksjonen	 	
og drøfter 	effekte	n av 	satsendringen	. Deretter	 går vi nærmere inn på 	de økonomiske konsekvensene 	
av 	halvering av reisefraværsgodtgjørelsen for	 aktørene	 og hvordan disse varierer mellom ulike deler 	
av landet.	 	
4.1.1	 	Utviklingen i utgifter 	til 	reisefraværsgodtgjørelse i statsbudsjettet	 	
Fri 	rett	shjelp	sordningen	e belastes 	kap. 466 og kap. 470 i statsbudsjettet. 	Postene er regelstyrte over-	
slagsbevilgninger, og det utbetales om lag 1,7 milliarder kroner hvert år. 	Tabell 	4.1 viser historiske 	
utgifter over statsbudsjettet til fri rettshjelp i forbindelse med	 hhv.	 straffesaker (kap. 466) og 	sivile 	
saker (kap. 470). Tabellen synliggjør også hvor stor del av utgiftene til 	fri rettshjelp	 som er i forbin-	
delse med saker i domstolen («kun DAs regnskap»). 	I denne evalueringen har vi fått tilgang til Dom-	
stoladministrasjonens (DA) regnskap. Derfor 	er 	analysene av reisefraværsgodtgjørelsen til advokater, 	
sakkyndige og tolker 	basert 	på sakene i domstolen, som utgjør 83 prosent av utgiftene under kap. 	
466 og kap. 470. Under kap. 466 utgjør disse sakene hele 98 prosent av utgiftene i 2018, mens under 
kap. 	470 utgjør sakene i domstolen 55 prosent. De øvrige 45 prosent (270 mill. kroner i 2018) av 	
utgiftene under kap. 470 knytter seg til f	ri sakførsel i saker for særskilte forvaltingsorgan, som fylkes-	
nemndene for barnevern og sosiale saker (148 mill. kroner i	 2018) og trygderetten (4,6 mill. kroner i 	
2018), og fritt rettsråd (117 mill. kroner i 2018 utbetalt av fylkesmannsembetene).	 	
Tabell 	4.1 	Fri rettshjelp ifm. s	ærskilte straffesaker	 (kap. 466) og 	sivile saker 	(kap. 470)	 	 	
Regnskap 2015 	 	
(mill. kroner)	 	
Regnskap 2016 	 	
(mill. kroner)	 	
Regnskap 2017 	 	
(mill. kroner)	 	
Regnskap 2018	 	
(mill. kroner)	 	
Fra statsbudsjettet	 	 	 	 	 	
Kap. 466, post 1	 	1 046	 	1 110	 	1 119	 	1 057	 	
Kap. 470, post 1	 	646	 	682	 	612	 	605	 	
Totalt 	 	1 691	 	1 792	 	1 731	 	1 662	 	
Kun DAs regnskap	 	 	 	 	 	
Kap. 466, post 1	 	1 032	 	1 095	 	1 104	 	1 040

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	41	 	
 
 
Kap. 470, post 1	 	349	 	365	 	330	 	335	 	
Totalt DA	 	1 380	 	1 459	 	1 434	 	1 375	 	
I 2018 ble det utbetalt reisefraværsgodtgjørelse i 31 prosent av sakene i D	omstoladministrasjonens	 	
regnskap under kap. 466 og kap. 470. A	dvokater mottok reisefraværsgodtgjørelse i 32 prosent av 	
sakene	 under kap. 466 i 2018	, bistandsadvokater i 24 prosent, sakkyndige i 60 prosent og tolker i 63 	
prosent.	 Tabell 	4.2 viser antall saker 	med honorar	 og antall saker med reisefraværsgodtgjørelse un-	
der kap. 466 og kap. 470 i Domstoladministrasjonens regnskap	, samt 	antall saker med reisefravær 	
delt på antall sak	er med honorar	. Det er 	inndelt i typen aktør som har mottatt godtgjørelse ifm. 	
saken	; ku	n advokater, bistandsadvokater, sakkyndige og tolker er synliggjort separat i tabellen	; også 	
andre aktører inngår i totaltallet	. 	
Tabell 	4.2 	Antall s	aker me	d honorar	 og reisefravær under kap. 466 og kap. 470 i DAs regnskap	 	 	
2016	 	2017	 	2018	 	
Antall saker honorar	 	51 786	 	51 187	 	49 163	 	
Kap. 466, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	34 307	 	
- 	9 173	 	
- 	1 092	 	
- 	11 	579	 	
 	
- 	33 025	 	
- 	9 610	 	
- 	1 201	 	
- 	11 066	 	
 	
- 	32 303	 	
- 	9 312	 	
- 	1 339	 	
- 	9 460	 	
Kap. 470, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	5 005	 	
- 	33	 	
- 	1 383	 	
- 	673	 	
 	
- 	4 481	 	
- 	29	 	
- 	1 243	 	
- 	656	 	
 	
- 	4 375	 	
- 	20	 	
- 	1 401	 	
- 	721	 	
Antall saker reisefravær	 	20 062	 	19 701	 	18 598	 	
Kap. 466, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	11 387	 	
- 	2 238	 	
- 	413	 	
- 	7 561	 	
 	
- 	10 991	 	
- 	2 422	 	
- 	582	 	
- 	7 087	 	
 	
- 	10 409	 	
- 	2 222	 	
- 	801	 	
- 	5 979	 	
Kap. 470, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	1 226	 	
- 	2 	
- 	484	 	
- 	449	 	
 	
- 	1 137	 	
- 	6 	
- 	651	 	
- 	414	 	
 	
- 	1 196	 	
- 	3 	
- 	874	 	
- 	498	 	
Andel saker reisefravær	 	39 %	 	39 %	 	38 %	 	
Kap. 466, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig 	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	33 %	 	
- 	24 %	 	
- 	38 %	 	
- 	65 %	 	
 	
- 	33 %	 	
- 	25 %	 	
- 	48 %	 	
- 	64 %	 	
 	
- 	32 %	 	
- 	24 %	 	
- 	60 %	 	
- 	63 %	 	
Kap. 470, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	24 %	 	
- 	6 %	 	
- 	35 %	 	
- 	67 %	 	
 	
- 	25 %	 	
- 	21 %	 	
- 	52 %	 	
- 	63 %	 	
 	
- 	27 %	 	
- 	15 %	 	
- 	62 %	 	
- 	69 %

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	42	 	
 
 
 
I forbindelse med endringen i salærforskriften la Justis	- og beredskapsdepartementet til grunn at det 	
ble utbetalt om lag 130 mill. kroner årlig til fraværsgodtgjørelse	 	(Justis	- 	og 	
beredskapsdepartementet, 2016)	. På grunn av halv	eringen av reisefraværsgodtgjørelsen i salærfor-	
skriften ble bevilgningen på kap. 470 Fri rettshjelp redusert med 17 mill. kroner og kap. 466 Særskilte 
straffesaksutgifter m.m. redusert med 51 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017, altså totalt en anslått	 	
utgiftsreduksjon på 68 mill. kroner	 (Prop. 1 S, (2016	-2017))	. 	
Utgiftene til reisefravær ser ut til å ha 	falt omtrent som forventet. 	Figur 	4.1 viser utgiftene til reise-	
fravær knyttet til saker under kap. 466 i domstolene	 for årene 2015	-2018	. Hver s	tolpe viser utgiftene 	
til reisefravær 	ett	 år målt i 	mill.	 kroner	, inndelt etter aktør	. Reisefraværsutgiftene til sakkyndige har 	
imidlertid så vidt økt i perioden, til tross for halveringen av satsen	, som betyr at antall timer reisefra-	
vær har økt.	 Andel saker med reisefravær	 for sakkyndige	 har	 i samme tidsrom	 økt fra under 40 pro-	
sent til over	 60 prosent	 (Tabell 	4.2). 	
Figur 	4.1 	Reisefravær	sutgifter 	ifm. straffesaker i domstolene (kap. 466)	 	
 	
Også målt i forhold til honorarutgiftene 	har 	utgiftene til reisefraværsgodtgjørelse falt	 (Figur 	4.2, Ta-	
bell 	4.3). Reisefraværsutgiftene delt på honorarutgiftene til advokater 	ifm. straffesaker for domstol-	
ene 	har 	falt 	fra 14 prosent	 i 201	6 til 6 prosent i 2018. 	 For tolker 	utgjør reisefravær en mye større del 	
av godtgjørelsen	. Nedgangen	 i reisefraværsandelen 	har derfor 	vært	 noe	 svakere	; 51 prosent	 i 2016	 	
og ned ti	l 35 prosent	 i 2018	. Antakelig skyldes dette at t	imesatsen for tolker 	ikke helt	 har	 blitt 	halvert	, 	
men falt fra 4/5 	sats	 til 	halv sats (dvs. fra 	832 kroner til 520 kroner i 2019	, altså en 	sats	reduksjon på	 	
38 prosent	). For sakkyndige 	har reisefraværsutgiftene delt på honorarutgiftene kun falt fra 8 prosent 	
til 7 prosent	, som viser at 	antall timer reise	fravær har økt i forhold til antall 	timer 	arbeidet ifm. saken	e 	
totalt	 for denne gruppen	.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	43	 	
 
 
Figur 	4.2 	Utviklingen i reisefravær	 ift. 	honorarutgifter 	 	
 	
Tabell 	4.3 viser utgiftene til reisefraværsgodtgjørelse, utgiftene til reisefraværsgodtgjørelse delt på 	
antall saker med reisefravær og utgiftene til reisefravær delt på utgiftene til honorarer beregnet 	ba-	
sert på samtlige saker	 i domstolene	. 	
Tabell 	4.3 	Reisefravær	 totalt, delt på	 hhv	 antall saker og honorarutgifter	 (saker i DAs regnskap)	 	
 	2016	 	2017	 	2018	 	
Sum reisefraværsgodtgjørelse	 	
(mill. kroner)	 	
154	 	109	 	84	 	
Kap. 466, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig 	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	82	 	
- 	12	 	
- 	4 	
- 	34	 	
 	
- 	57	 	
- 	9 	
- 	4 	
- 	22	 	
 	
- 	39	 	
- 	6 	
- 	5 	
- 	19	 	
Kap. 470, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig 	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	10	 	
- 	0 	
- 	7 	
- 	3 	
 	
- 	7 	
- 	0 	
- 	6 	
- 	2 	
 	
- 	6 	
- 	0 	
- 	7 	
- 	2 	
Reisefraværsgodtgjørelse delt på antall saker 
med 	reisefravær (kroner)	 	
7 661	 	5 711	 	4 532	 	
Kap. 466, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig 	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	7 173	 	
- 	5 389	 	
- 	9 938	 	
- 	4 447	 	
 	
- 	5 156	 	
- 	3 599	 	
- 	7 145	 	
- 	3 163	 	
 	
- 	3 737	 	
- 	2 826	 	
- 	5 791	 	
- 	3 102

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	44	 	
 
 
 	2016	 	2017	 	2018	 	
Kap. 470, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig 	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	8 445	 	
- 	4 365	 	
- 	15 160	 	
- 	7 417	 	
 	
- 	6 482	 	
- 	3 171	 	
- 	9 700	 	
- 	5 346	 	
 	
- 	4 695	 	
- 	8 245	 	
- 	7 775	 	
- 	4 987	 	
Utgift reisefravær delt på honorar	 	13 %	 	9 %	 	7 %	 	
Kap. 466, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig 	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	14 %	 	
- 	8 %	 	
- 	8 %	 	
- 	51 %	 	
 	
- 	9 %	 	
- 	5 %	 	
- 	7 %	 	
- 	38 %	 	
 	
- 	6 %	 	
- 	4 %	 	
- 	7 %	 	
- 	35 %	 	
Kap. 470, post 1	 	
- 	Advokat	 	
- 	Bistandsadvokat	 	
- 	Sakkyndig 	 	
- 	Tolk	 	
 	
- 	4 %	 	
- 	1 %	 	
- 	12 %	 	
- 	39 %	 	
 	
- 	3 %	 	
- 	3 %	 	
- 	11 %	 	
- 	30 %	 	
 	
- 	3 %	 	
- 	5 %	 	
- 	11 %	 	
- 	30 %	 	
 
Statistikk fra 	fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker	 	
Fra fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har vi mottatt statistikk for utviklingen 	i reisefravæ-	
ret. 	Tabell 	4.4 viser kostnad til fri 	rettshjelp, hvor mye fraværsgodtgjørelsen til advokater utgjør, an-	
tall utbetalinger	 totalt	 og antall utbetalinger med fraværsgodtgjørelse i perioden 2015	-2019.	 Tolker 	
kan også kreve fraværsgodtgjørelse knyttet til fri rettshjelp. Fylkesnemnda	 for barnevern	 og sosiale 	
saker oppgir at den årlige kostnaden til fraværsgodtgjørelse for tolker har vært ca. 100	 000 kroner 	
de siste årene. For saker i fylkesnemnda blir ikke kostnader til sakkyndige dekket over fri rettshjelp	-	
posten. Sakkyndige utredninger blir dekke	t av kommunene, mens fylkesnemndene kun dekker sak-	
kyndige i samtaleprosess, noe som blir ført på driftsposten.	 	
Vi ser at reisefraværsgodtgjørelse til advokater som andel av de totale utgiftene til fri rettshjelp har 
halvert seg i fylkesnemnda etter endring	en i salærforskriften, i tråd med effekten man skulle forvente 	
når satsen ble halvert. Andelen saker med reisefravær har holdt seg stabil.	 	
Tabell 	4.4 	Fri rettshjelp og reisefravær under fylkesnemnda	 for barne	vern og 	sosiale saker	 	
 	2015	 	2016	 	2017	 	2018	 	2019	 	
Total beløp fri rettshjelp 
(mill. kroner)	 	
139	 	138	 	128	 	14	8 	140	 	
Reisefravær advokater 
(mill. kroner	) 	
13	,3 	14,8 	8,4 	7,2 	7,1 	
Andel rei	sefravær av to-	
talt beløp	 	
10 %	 	11 %	 	7 %	 	5 %	 	5 %	 	
Antall saker totalt	 	6 786	 	6 385	 	5 981	 	6 147	 	5 809	 	
Antall saker reisefravær 
advokat	 	
2 539	 	2 599	 	2 4	06	 	2 411	 	2 300	 	
Andel reisefravær av alle 
saker	 	
37 %	 	41 %	 	40 %	 	39 %	 	40 %

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	45	 	
 
 
Anslag	 for budsjetteffekten av statsreduksjonen	 	
De totale utgiftene til 	reisefraværsgodtgjørelse under kap. 470 og kap. 466 var anslagsvis ca. 100 	
mill. kroner i 2018	. Dette 	er 6 prosent av den totale bevilgningen på 1	 662 mill. kroner til fri rettshjelp. 	
Det er beregnet ved å summere sammen reisefraværsgodtgjørelsen ifm. sake	r i domstolene (84 mill. 	
kroner) og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (7 mill. kroner) samt legge til anslått reise-
fraværsgodtgjørelse under fylkesmannsembetene, trygderetten mv. (6	-9 mill. kroner). Vi har ikke 	
fått tak i informasjon om reisefrav	ærsutgiftene under fylkesmannsembetene, trygderetten mv., men 	
dersom andel reisefravær av totale utgifter til fri rettshjelp er den samme som under fylkesnemnda 
(5 prosent) eller ifm. straffesakene i domstolen under kap. 466 (7	 prosent), så er utgiftene ti	l reise-	
fravær fra disse instansene mellom 6	-9 mill. kroner (altså 5	-7 prosent av 122 mill. kroner). 	 	
Dersom vi antar at satsendringen ikke har medført a	tferdsendringer, ville utgiftene til reisefraværs-	
godtgjørelse	 til advokate	r over statsbudsjettet vært do	bbelt så høye uten halveringen av satsen	, og 	
utgiftene 	til reisefraværsgodtgjørelse til tolker 	ville 	vært 	ca. 	60 prosent høyere	 (siden reisefravær	s-	
satsen deres har falt 	38 prosent)	. Reisefraværsgodtgjørelsen til tolker utgjør omtrent en firedel av 	
de totale reisefraværsutgiftene i 2018.	 Uten a	tferdsendringer ville reisefraværs	utgiftene derfor vært	 	
ca. 	190	 mill. kroner i 2018	 (75 mill.	*2 + 25 mill.*	1,6)	. 90 mill. kroner er derfor et gr	ovt anslag for 	
budsjetteffekten	 av satsreduksjonen, som indikerer størrelsesorden på effekten.	 	
Hvis aktørene påvirke	s av satsreduksjonen, 	vil den faktiske 	effekten 	av satsendringen 	kunne være	 	
større eller mindre. Det er begrensede muligheter for å lage et godt estimat for den faktiske effekten	. 	
Dette skyldes at	 endringen ble innført i hele landet samtidig og 	at 	det ikke finnes en god måte å 	
kontrollere for underliggende utviklingstrekk og ev. 	endringer som inntraff samtidig som satsend-	
ringen, men som ikke er forårsaket av satsendringen. 	 	
Antall timer reisefravær h	ar økt i forhold til antall timer fri rettshjelp	 	
Dersom satsreduksjonen i tråd med intensjonen fører til redusert reiseaktivitet og m	er arbeid under 	
reise, skulle utgiftene til reisefravær	, alt annet likt,	 blitt redusert med mer enn 50 prosent	 for advo-	
kater og sakkyndige som honoreres til full sats	 for arbeid	, og mer enn 	38 prosent for tolker og sak-	
kyndige som honoreres 4/5 sats for arb	eid	. Det	te ser imidlertid ikke ut til å ha skjedd	. U	tgiftene til 	
reisefravær	 for advokater og sakkyndige	 er redusert med mindre enn 50 prosent	 og for tolker mindre 	
enn 38 prosent	, målt i forhold til utgiftene til honorar. Det betyr at antall timer reisefra	vær har økt i 	
forhold til antall timer fri rettshjelp. 	Det er særlig blant sakkyndige	 reisefraværsgodtgjørelsen 	ikke 	er 	
blitt 	halvert i forhold til honorarutgiftene.	 Det	 skyldes at s	akkyndige 	reiser ifm. en større andel av 	
sakene	 enn før	. Dersom man ser 	på r	eisefraværsgodtgjørelsen delt på antall saker med reisefravær 	
har 	den 	falt med 42 prosent ifm. straffesaker (kap. 466) og 49 prosent ifm. andre fri rettshjelpssaker 	
(kap. 470)	 for de sakkyndige	. For tolker	 har	 andelen 	saker med reisefravær holdt seg ko	nstant, mens 	
reisefraværet delt på antall saker med reisefravær	 har	 falt med om lag en tredel	. Dette 	indikerer 	
noen 	flere reisefraværstimer enn før i gjennomsnitt	 ifm. sakene med reisefravær til tolker	. Tilsva-	
rende 	for advokater har u	tgiftene til reisefrav	ær delt på antall saker med reisefravær falt med hhv. 	
48 prosent under kap. 466 og 44 prosent under kap. 470, altså litt i underkant av de 50 prosentene 
man kunne forvente dersom alt annet var likt før og etter satsendringen.	 	
Økningen i antall reisefraværs	timer i forhold til 	timer arbeidet med fri rettshjelp	 kan være en utvik-	
ling som har skjedd uavhengig av satsendringen. Men det kan også skyldes utilsiktede virkninger av 
satsendringen. Informanter blant sakkyndige og advokater har vært delt i om satsendrin	gen gjør at

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	46	 	
 
 
de reduserer sin reisevirksomhet. En årsak til at reisefraværsgodtgjørelsen faller mindre enn 50 pro-
sent kan være at det ikke systematisk er de med minst reisefravær som tar saker, men at noen av de 
som ikke lenger tar sakene faktisk ville hatt	 mindre reisefravær ifm. saken enn personen som nå tar 	
saken. Fra intervjuene har vi hørt enkelteksempler på dette både når det gjelder advokater og sak-
kyndige. Vi har imidlertid ikke registerdata til å undersøke dette systematisk fordi vi ikke kan følge 
aktørene over tid eller kjenner deres tilholdssted. Vi kan derfor 	ikke si med sikkerhet om 	økningen i 	
antall reisefraværstimer i forhold til timer med honorar for arbeid henger sammen med satsend-
ringen eller andre forhold. 	 	
Utgiftene til reisefravær 	på aggr	egert nivå 	har falt med 45 prosent	 fra 2016 til 2018	, samtidig som 	
utgiftene til reisefravær delt på utgiftene til honorarer har falt med 45 prosent, utgiftene til reisefra-
værsgodtgjørelse delt på antall saker med reisefravær har falt med 41 prosent og 	andelen saker med 	
reisefravær har holdt seg konstant	. Disse forholdene 	indikerer at det på aggregert nivå ikke har vært 	
veldig store vridninger i a	tferden og at de totale innspar	ingen	e som følge av satsendringen har vært 	
om lag 	90	 mill. kroner.	 Overordnet 	viser disse beregningene at halveringen av reisefraværsgodtgjø-	
relsen har hatt omtrent forventet effekt på den offentlige ressursbruken.	 	
4.1.2	 	Geografisk variasjon i økonomiske konsekvense	r av 	redusert reisefraværssats	 	
Ved hjelp av regnskapstallene	 fra Domstolsa	dministrasjonen	, som viser domstolenes utgifter per sak, 	
inndelt etter tingrett, typen aktør og utgiftsformål,	 synliggjør vi den økonomiske betydningen for 	
advokater	, sakkyndige 	og tolker 	av halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen. Det viktigste funnet er	 	
den store geografiske variasjonen i de økonomiske konsekvensene. Før oss har 	Domstolkommisjo-	
nen 	(NOU, 2019:17)	 sett på hvor stor andel av det aktørene fakturerer, som kan tilskrives reisevirk-	
somhet når advokater, bistandsadvok	ater, sakkyndige og tolker gjør oppdrag som godtgjøres av det 	
offentlige. Hvis en aktør har fakturert 10 000 kroner i en sak, og 1 000 kroner kan tilskrives reise	 (dvs. 	
både reisekostnader og reisefravær)	, er ifølge deres definisjon reisekostnadsandelen 10	 prosent. 	 	
Figur 	4.3 viser variasjonen i reisekostnadsandeler for faste brukere i 2018 i ulike deler av landet. For 	
hver tingrett er det beregnet et vektet gjennomsnitt av reisekostnadsandelene til advokater, bi-
standsadvokater, sakkyndige og tolker og figuren viser medianen, den høyeste og laveste andelen 
innen hvert lagdømme. Vi ser at median reisekostnadsandel i Hålogaland, det nordligste lagdømme, 
er ca. tre ganger så høy som i Borgarting, Eidsivating og Gulatin	g lagdømme. Tingretten med den 	
laveste gjennomsnittlige reisekostnadsandelen i Hålogaland lagdømme har høyere andel enn ting-
rettene med høyest andel i både Agder og Borgarting lagdømme. 	Figur 	4.4 viser et kart over tingret-	
tenes lokalisering.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	47	 	
 
 
Figur 	4.3 	Høyeste, laveste og median reisekostnadsandel innenfor hvert lagdømme. Vektet 
gjennomsnitt for advokater, bistandsadvokater,	 tolker og sakkyndige for hver ting-	
rett i 2018.	 	
 	
Kilde: 	Domstolkommisjonen 	(NOU, 2019:17)	 	
Figur 	4.3 illustrerer den store geografiske variasjonen i behovet for reising i forbindelse med saker i 	
retten for de faste aktørene. 	Siden denne evalueringen handler om endringen i reisefraværsgodtgjø-	
relsen, ikke andre reisekostnader som aktørene kan få refundert, fokusere	r vi i det videre på andelen 	
reisefraværsgodtgjørelse av total godtgjørelse	, og holder reisekostnader utenfor	. Slik synliggjør vi 	
den økonomiske betydningen for advokater og sakkyndige	 av halveringen av reisefraværsgodtgjørel-	
sen.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	48	 	
 
 	
Figur 	4.4 	De alminnelige domstolene: 63 tingretter og 6 lagmannsretter per desember 2018	. Kilde	: domstol.no

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	49	 	
 
 
Andel reisefraværsgodtgjørelse per sak per aktør	 	
Basert på regnskapstall fra 	Domstoladministrasjonen	 (DA) har vi beregnet hvor stor andel reisefra-	
værsgodtgjørelsen utgjør per sak per aktør. I 2018 inneholdt 36 prosent av sakene med godtgjørelse 
til advokater utgifter til reisefraværsgodtgjørelse. Det er 	stor variasjon mellom tingrettene, fra at én 	
tingrett 	som 	ikke har regnskapsført utgifter til reisefraværsgodtgjørelse i løpet av 2015	-2018, til at 	
seks tingretter hadde utgifter til reisefraværsgodtgjørelse ifm. over 50 prosent av sakene i 2018. 	 	
Tabell 	4.5 viser utviklingen i gjennomsnittlig reisefraværsgodtgjørelse utbetalt av domstolene per sak 	
for henholdsvis advokater og sakkyndige. Videre viser tabellen hvor stor a	ndel av den totale godtgjø-	
relsen fra domstolen reisefraværet utgjør per sak i gjennomsnitt. Kun saker med reisefraværsgodt-
gjørelse er inkludert. I 2015 og 2016 utgjorde reisefraværsgodtgjørelsen i gjennomsnitt 25 prosent 
av den totale godtgjørelsen fra dom	stolen per sak for advokatene. Gjennomsnittlig totalgodtgjørelse 	
fra domstolen per sak for advokater var ca. 43	 200 kroner i 2016 blant sakene med reisegodtgjørelse, 	
mens gjennomsnittlig reisefraværsgodtgjørelse var ca. 7	 300 kroner. I 2018 hadde den gjenn	omsnitt-	
lige reisefraværsandelen til advokater falt til 14 prosent av total godtgjørelse fra domstolen, bereg-
net ut ifra sakene med reisefraværsgodtgjørelse. Reisefraværsgodtgjørelsesandelen til sakkyndige 
har hatt samme utvikling som advokatene, fra i over	kant av 20 prosent av total godtgjørelse før sats-	
endringen, til 13 prosent i 2018. Den gjennomsnittlige reisefraværsgodtgjørelsen for sakkyndige per 
sak med reisefravær har falt fra ca. 11	 000 kroner før endringen til 6	 500 kroner i 2018.	 Gjennom-	
snittlig r	eisefraværsgodtgjørelse blant saker med reisefravær har fra 2016 til 2018 falt med hhv. 	48 	
prosent for advokater og 	43 prosent for sakkyndige.	 	
Tabell 	4.5 	Gjennomsnittlig godtgjørelse, basert på alle saker med	 reisefravær i DAs regnskap	5 	 	
Reisefraværsgodtgjørelse 
per sak	 	
Totalgodtgjørelse fra 
domstolen per sak	 	
Prosentandel reisefraværs-
godtgjørelse av total	 	
År	 	Advokat	 	Sakkyndig	 	Advokat	 	Sakkyndig	 	Advokat	 	Sakkyndig	 	
2015	 	6 900	 	10	 700	 	39	 000	 	61	 700	 	25 %	 	21 %	 	
2016	 	7 300	 	11	 400	 	43	 200	 	65	 800	 	25 %	 	22 %	 	
2017	 	5 300	 	8 000	 	43	 300	 	66	 100	 	18 %	 	15 %	 	
2018	 	3 800	 	6 500	 	40	 600	 	61	 400	 	14 %	 	13 %	 	
Det er betydelige geografiske variasjoner i hvor hyppig advokater og sakkyndige mottar reisefraværs-
godtgjørelse i forbindelse med saker godtgjort av domstolen og hvor stor andel av advokatens og de 
sakkyndiges godtgjørelse reisefraværsgodtgjørelsen utgjør.	 Både 	Figur 	4.5 og 	Figur 	4.6 illustrerer på 	
ulike	 vis den geografiske variasjonen. I det følgende tar vi utgangspunkt i advokatenes reisefravær 	
og økonomiske situasjon. 	 	
Figur 	4.5 viser gjennomsnittli	g andel reisefravær for advokater i hver tingrett for hvert år 2015	-2018, 	
der tingrettene er sortert fra tingretten med lavest andel reisefraværsutgifter per sak og til høyest, 
og det er en linje for hvert år. Figuren illustrerer for det første at reisefra	værsandelen har gått bety-	
delig ned etter regelverksendringen og at det tok noe tid før innfasingen hadde full effekt, i og med 
at andelen i 2018 er lavere enn 2017, da endringen ble innført. For det andre illustrerer figuren at 
det er tydelige forskjeller 	mellom tingrettene over tid, selv om andelen per tingrett kan variere noe 	
fra år til år. Blant tingrettene med en relativ lav andel reisefraværsgodtgjørelse til venstre i figuren 	
 	
5 Her inngår utgifter til reisefravær ifm. saker i domstolen under kap. 466, 470 og 414.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	50	 	
 
 
finner vi for eksempel Øvre Romerike tingrett, som hadde en gjennomsnittlig r	eisefraværsandel på 	
15 	prosent	 i 2015 og 2016, 11 prosent i 2017 og 8 prosent i 2018. I motsatt ende finner vi eksempelvis 	
Kristiansand tingrett, som hadde en gjennomsnittlig reisefraværsandel på 32 	prosent	 i 2015 og 2016, 	
24 	prosent	 i 2017 og 18 	prosent	 i 2018. Igjen er gjennomsnittet beregnet basert på 	sakene med 	
reisefraværsgodtgjørelse til advokater, ikke samtlige saker.	 	
Figur 	4.5 	Gjennomsnittlig andel reisefraværsgodtgjørelse for advokater i 2018 	blant saker med reisefravær	 
 	
 
Halv	t reisefravær kan bety inntektsreduksjon på 	over 20	 prosent for de mest eksponerte	 	
For å illustrere den økonomiske betydningen endringen i reisefraværsgodtgjørelsen kan ha for advo-
kater med en stor andel offentlig salær	oppdrag, tar vi utgangspunkt i gjennomsnittlig reisefraværs-	
godtgjørelse ved to ulike tingretter før og etter satsendringen, hhv. Indre Finnmark tingrett, som er 
blant tingrettene med høy andel reisefravær, og Lister tingrett i Agder, som er blant tingrette	ne med 	
lav andel 	reisefravær. Vi benytter samme regnemetode og forutsetninger som i avsnitt 	3.5	. For å 	
vurdere hvilke konsekvenser 	reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen har, er det sentralt å forstå 	
advokatenes økonomiske situasjon og hvor mye reisefraværsgodtgjørelsen utgjør av advokatenes 
inntekter. Videre er det viktig å se på hvilke økonomiske insentiver advokatene står overfor,	 blant 	
annet basert på de ulike timeprisene i advokatmarkedet og tilgangen på oppdrag.	 	
I Indre Finnmark tingrett mottok advokaten reisefraværsgodtgjørelse 	for 	mellom 60	-70 prosent av 	
sakene der domstolen betalt godtgjørelse til advokat i årene 2015	-2018. Blant disse sakene var i 	
gjennomsnitt ca. 30 prosent av godtgjørelsen til advokatene rei	sefraværsgodtgjørelse før halvering 	
av satsen	, og 19 prosent i 2018 etter halvering av satsen for reisefravær. Beregnes gjennomsnittet 	
for alle sakene, også de uten reisefraværsgodtgjørelse, har reisefraværsandelen falt fra 22 prosent i 
gjennomsnitt i 2015	 og 2016 til 11 prosent i 2018. Dersom en advokat kun tok offentlig salæroppdrag,

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	51	 	
 
 
og som i eksempelet i 	Tekstramme 3.3	 hadde en faktureringsgrad på ca. 73 prosent og ikke arbeidet 	
overtid, ville personen før satsendringen ha salgsinntekt på 1	 283	 360 krone	r (1234 timer * 1040 	
kroner timen). Dersom driftsutgiftene utgjør 46 prosent av dette, gir det en lønn på 693	 014 kroner. 	
Om vi legger til grunn at advokaten mottok reisefravær tilsvarende snittet for alle	 saker i Indre Finn-	
mark tingrett før satsendringen 	på 22 prosent, så vil satsendringen innebære at 271 timer godtgjøres 	
med halv sats etter endringen. Halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen medfører a	ltså en inntekts-	
reduksjon på 141	 167 kroner og en lønnsreduksjon på 20 prosent, alt annet likt.	 Dersom ad	vokaten 	
reiste mer enn gjennomsnittsadvokaten til Indre Finnmark tingrett	, og i stedet mottok reisefraværs-	
godtgjørelse tilsvarende gjennomsnittlig reisefraværsgodtgjørelse blant sakene med reisefravær, dvs. 
30 prosent, ville 370 timer godtgjøres med halv s	ats etter endringen. Det gir en inntektsreduksjon 	
på 192	 504 kroner og en lønnsreduksjon på 28 prosent.	 	
I Lister tingrett mottok advokater reisefraværsgodtgjørelse i ca. 30 prosent av sakene der domstolen 
betalte godtgjørelse til advokat i årene 2015	-2018,	 altså en betydelig lavere andel enn i Indre Finn-	
mark tingrett der andelen var over 60 prosent. Andelen reisefravær i snitt for alle saker er naturlig 
nok også lavere, ca. 4	-5 prosent i Lister tingrett før satsendringen, mot 22 prosent i Indre Finnmark 	
tin	grett. Også blant sakene med reisefraværsgodtgjørelse er imidlertid andelen lavere enn blant sa-	
kene til Indre Finnmark tingrett; i 2015 var andelen 21 prosent før satsendringen mot 30 prosent i 
Indre Finnmark. Dersom en advokat mottok reisefraværsgodtgjøre	lse tilsvarende gjennomsnittlig an-	
del reisefravær for alle 	saker i Lister tingrett på 4 prosent, vil satsendringen innebære at 50 timer 	
godtgjøres med halv sats etter endringen, som tilsvarer en inntektsreduksjon på 25	 667 kroner og 	
en lønnsreduksjon på kn	appe 4 prosent.	 	
Finnmark har lange reiseavstander. 	Domstoladministrasjonen	s regnskapstall viser at det er store lo-	
kale forskjeller også der; Alta tingrett skiller seg betydelig fra Indre Finnmark tingrett i andelen saker 
med reisefraværsgodtgjørelse, hhv.	 10 prosent av sakene ved Alta tingrett og 58 prosent ved Indre 	
Finnmark tingrett. 	Figur 	4.6 viser et Norgeskart fargekodet etter advokatenes gjennomsnit	tlige rei-	
sefraværsandel i hver tingrett i 2018, beregnet fra alle saker der advokat godtgjøres av domstolen. 
Siden gjennomsnittet inkluderer saker uten reisefravær denne gangen, i motsetning til i 	Figur 	4.5, er 	
andelene en del lavere. Mens gjennomsnittlig reisefraværsandel blant saker med reisefravær fortel-
ler en del om hvor viktig reisefraværsgodtgjørelsen er for advokatene som er tilreisende, er gjen-
noms	nittlig reisefraværsandel av alle saker og andelen saker med reisefraværsgodtgjørelse en illus-	
trasjon på i hvor stor grad tilreisende kompetanse benyttes i tingretten.	 	
I tillegg til Indre Finnmark tingrett skiller tingrettene Vest	-Telemark, Hammerfest, Sog	n og Fjordane, 	
Fosen, Halden og Vestfold seg ut med høy andel reisefravær av total godtgjørelse. Alle har andeler 
på over 8 prosent i 2018 og minst 44 prosent av sakene som godtgjøres av disse tingrettene har 
innebåret reisefravær. Blant tingrettene på mot	satt enda av skalaen, med gjennomsnittlig reisefra-	
værsgodtgjørelsesandel på under 2 prosent, finner vi tingrettene Hardanger, Dalane, Senja, Sør	-	
Trøndelag, Nord	-Østerdal, Alta, Stavanger og Asker og Bærum. Disse tingrettene er betydelig mindre 	
avhengig av 	tilreisende advokater, da andelen saker med reisefraværsgodtgjørelse blant dem stort 	
sett ligger rundt 15 prosent.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	52	 	
 
 
Figur 	4.6 	Gjennomsnittlig prosentandelen reisefravær for advokater i hver tingrett i 	2018

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	53	 	
 
 
For tolkene utg	jør reisefraværsgodtgjørelsen en større andel av den totale godtgjørelsen enn for 	
advokater og sakkyndige	. Den totale godtgjørelsen	 til tolker	 er en god del mindre i gjennomsnitt	, 	
mens reisefravær	sgodtgjørelsen	 ligger i snitt bare	 litt under advokatenes	 (Tabell 	4.6). Tolker har rei-	
sefravær i forbindelse med en større andel saker enn 	advokatene, omtrent på nivå med de sakkyn-	
dige	. Andelen saker med 	reisefraværsgodtgjørelse har ligget stabilt på litt over 60 prosent	 for tolker	. 	
Gjennomsnittlig reisefraværsgodtgjørelse 	har falt 	med ca. 30 prosent	, mens reisefraværssatsen for 	
tolker har falt med 38 prosent	, som betyr at 	gjennomsnittlig 	antall timer 	reisefravær i saker med 	
reisefravær har økt. 	 	
Tabell 	4.6 	Tolkers gjennomsnittlige godtgjørelse	 og reisefravær	, basert på	 DAs regnskap	6 	
År	 	Total godtgjørelse	 	
(alle saker)	 	
Reisefravæ	rsgodt-	
gjørels	e (saker med 	
reisefravær)	 	
Andel 	reisefraværs-	
godtgjørelse (alle 
saker) 	 	
Andel reisefraværs-
godtgjørelse (saker 
med reisefravær) 	 	
2015	 	10	 000	 	4 500	 	26 %	 	41 %	 	
2016	 	11	 600	 	4 800	 	27 %	 	41	 % 	
2017	 	10	 300	 	3 400	 	21 %	 	33	 % 	
2018	 	10	 800	 	3 400	 	20	 % 	32	 % 	
Også når det gjelder tolker er det betydelige geografiske variasjoner i reisefraværet mellom tingret-
tene. 	I 37 av 61 tingretter i 2018 mottok tolken reisefraværsgodtgjørelse i minst 50 prosent av sakene 	
med tolk	, mens andelen var under 30 prosent ved 9 tin	gretter	 og 	over 80 prosent i 6 tingretter	. I 41 	
tingretter u	tgjorde r	eisefraværsgodtgjørelse	n over 30 prosent av den totale godtgjørelsen til tolken 	
i gjennomsnitt basert på 	sakene med 	reisefravær	, mens i 	3 tingretter 	utgjorde reisefraværsgodtgjø-	
relsen under 	15	 prosent i gjennomsnitt	 og i 2 tingretter over 40 prosent	. Antall fri rettshjelpssaker 	
med tolk varierer også	; 12 tingretter hadde under 	20 saker ila 2018	, mens 	4 tingretter hadde over 	
500 slike saker.	 	
4.2	 	Intervju	er	 	
4.2.1	 	Utvalg og gjennomføring	 	
Vi har gjennomført	 en rekke presamtaler	 med advokater	 og sakkyndige	, Advokatforeningen	 og	 ting-	
rettsdommer	e for å 	utvikle en best mulig intervjuguide	. Basert på denne	 har vi gjennomført	 13 se-	
mistrukturerte 	telefonintervjuer;	 6 intervjuer med advokater, 	6 intervjuer med 	tingretter	7 samt	 1 	
intervju med	 en	 fylkesnemnd	. Totalt tok vi kontakt med 10 tingretter, hvorav 6 var villig til å delta i 	
et intervju. 	I utvelgelsen av 	informanter blant a	dvokate	r og tingret	ter har vi lagt vekt på geografisk 	
spredning 	og 	variasjon i sentralitet	, siden dette	 gjerne	 har betydning for 	reiseavstand og 	transport-	
middel	. Tingrettene er av ulik størrelse målt i antall saker og antall saker med fri rettshjelp. Videre 	
kommer advokatene	 fra firmaer med ulik størrelse, det er spenn i antall års erfaring og de har spe-	
sialisert seg på forskjellige sakstyper.	 Alle advokatene	 med unntak av én,	 har en portefølje 	bestående 	
av minst	 50 prosent offentlig salæroppdrag	 og tre av dem 	90 	prosent eller mer	. Unntaket 	har 	en 	
portefølje med om lag 30 prosent 	offentlig 	salæroppdrag. 	 	
 	
6 Her inngår ut	gifter til reisefravær ifm. saker i domstolen under kap. 466, 470 og 414.	 	
7 Informantene var i hovedsak sorenskrivere og tingrettsdommere. Ved ett tilfell en saksbehandler i tingretten.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	54	 	
 
 
Informante	ne blant advokatene 	holder til i 	henholdsvis Oslo, 	Hordaland (	Bergen	), Østfold, 	Vest	-Ag-	
der	, Sogn og Fjordane (	Førde	) og 	Finnmark (	Alta	). Vi intervjuet 	to tingretter 	i Borgarting lagdømme, 	
to i Agder	 lagdømme	 og 	én i hver	t av 	henholdsvis 	Gulating	, Frostating og Hålogaland	 lagdømme	 	
(Finnmark)	. Figur 	4.4 viser kart over lagdømmene og 	tingrettene i Norge	. 	
Informantene er lovet anonymitet	 i tråd med GDPR	-direktivet	. Derfor er intervjuene og resultatene 	
presentert i en form som innebærer at det 	ikke skal være mulig å identifisere hvem som har sagt hva.	 	
Intervjuene 	gir nyttig innsikt i 	hvordan 	ulike aktører på 	forskjellige steder berøres. 	Intervjuer med	 	
kun	 6 av 	63 tingretter 	gir informasjon om forskjeller	 og årsakssammenhenger, og 	kan ikke genera	li-	
seres	. Utvalget er heller ikke representantivt	. Det samme gjelder advokatene.	 Kvalitative 	data som 	
disse intervjuene 	er med på å belyse årsak	ssammenhenger og fylle ut bildet 	de kvantitative dataene 	
(registerdata og spørreundersøkelser) 	gir.	 Sett i sammenheng med 	de andre informasjonskildene vi 	
benytter i 	evalueringen, 	gir informantenes erfaringer nyttig innsikt	 som er med på å gi forståelse for 	
konsekvensene av 	endringen i sal	ærforskriften	. Informantenes	 erfaringe	r kan imidler	tid	 ikke gene-	
raliseres	 og vil ikk	e nødvendigvis deles av alle	, ei heller alle	 i sitt geografiske område	. Registerdataene 	
viser at det er 	betydelige geografiske variasjoner med hensyn til virkninger av salæ	rforskriften. 	In-	
tervjuer med repre	sentanter fra ulike deler av landet 	gir kvalitativ informasjon om erfaringer	 som	 	
kan kobles til registerdataene	 og bidrar dermed	 med mer utdypende kunnskap om 	årsaker til obser-	
verte variasjoner. 	 	
4.2.2	 	Tingrettene	 	
Tingrett	sdommerne og sorenskriverne ble 	spurt om 	de hadde merket endringer som følge av 	reduk-	
sjonen i reisefraværsgodtgjørelsen	. Tema som ble belyst var 	 tilgang på 	advokater, sakkyndige og 	
tolker	, håndhevelse av bostedsforbeholdet 	samt	 kontroll med faktu	rering	 i sakene der	 domstolen	 	
betaler godtgjørelsen.	 	
Endringen har skapt problemer for tingretter i noen områder, mens andre er upåvirket	 	
Tre	 av informantene	 svarte at 	de	 ikke har 	merket 	endringer etter 	reisefraværsgodtgjørelsen ble hal-	
vert i 2017	, verken 	i tilgangen 	eller kvaliteten 	på advokater, sakkyndige eller tolker	. De	 resterende 	
tre 	informantene	 fortalte	 om 	tydelige endringer 	som har ført til utfordringer for tingretten. 	Det gjel-	
der først og fremst at det har blitt mer	 utfordrende å få tak i	 sakkyndige	 i barnevern	- og barnelovsa-	
ker	 og konsekvensene det fører med seg.	 De 	gav uttrykk for	 at f	ærre med klinisk praksis tar sakkyn-	
dige oppdrag. 	Noen 	nevn	te også	 at færre 	sakkyndige	 vil være meddommere.	 	
Tilgangen på sakkyndige	 	
Fire av seks informanter 	er tydelige på at 	det er vanskelig å få tak i sakkyndig	e og tre av disse 	mener 	
det har forverret seg som følge av 	reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen i 2017. 	De tre beskriver 	
at 	flere sakkyndige 	har gitt tilbakemelding om at de	 ikke lenger tar slike oppdrag etter endringen 	
fordi det 	er for lite lønnsomt.	 En tingrett 	opplyser at de 	nå 	har kun to sakkyndige	 med barnefaglig 	
kompetanse	 å spille på, etter at over 10 sakkyndige ikke lenger tar oppdrag for dem. 	 	
Det er s	ærlig 	sakkyndige med spisskompetanse	 innen barnelov og barnevern	 alle 	informantene trek-	
ker frem 	at det 	er utfordrende å få 	tak i	, men også	 kompetanse på	 flerkulturelle forhold, 	samisk språk 	
og kultur	, små	- og spe	dbarn	 og alvorlig seksuelle overgrep	 nevnes	. Vider	e presiserer en informant at

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	55	 	
 
 
det er særlig 	sakkyndige med klinisk erfaring 	som er en utfordring	, da disse 	taper inntekt 	fra egen 	
praksis når de tar 	sakkyndige oppdrag, i motsetning til 	fast ansatte.	 	
Informanten som svar	te at det hele tiden har vært vanskel	ig å få tak i sakkyndige, mener utfordringen 	
skyldes at de sakkyndige 	som 	retten foretrekker har sprengt kapasitet. Vedkommende har ikke opp-	
fattet at noen 	av de 	sakkyndige 	som 	retten	 benytter ikke lenger tar oppdrag for retten etter satsend-	
ringen.	 	
En av in	formantene som svarer at tingretten ikke har problemer med å få sakkyndige, 	fortalte	 at 	det 	
er 	én sakkyndig 	som 	har gitt tilbakemelding om at personen ikke lenger tar oppdrag etter endringen, 	
men altså at dette ikke har medført problemer for tingretten. Fr	a DAs regnskapstall fremgår det at 	
denne tingretten har under 10 saker årlig der domstolen betaler godtgjørelse til sakkyndig, som er 
svært få sammenliknet med gjennomsnittet for tingrettene på ca. 70 slike saker. 	 	
Tingrettenes erfaringer vurdert mot 	andre kilder	 	
En sammenlikning av gjennomsnittlig andel reisefraværsgodtgjørelse hos de ulike tingrettene for 
sakkyndig, indikerer at tingrettenes ulike 	erfaringer	 delvis kan forklares av reiseavstandene i områ-	
det	.8 Den sakkyndige mottar reisefraværsgodtgj	ørelse i over halvparten av sakene der domstolen 	
godtgjør sakkyndig hos de tre tingrettene som har merket endringer, i likhet med over 70 prosent av 
tingrettene i 2018. Videre utgjør i snitt reisefraværsgodtgjørelse over 10 prosent av utbetalingen til 
sakk	yndige hos disse tingrettene, som er tilfellet for ca. 45 prosent av tingrettene i 2018. Begge deler 	
er imidlertid også tilfellet for en av tingrettene som ikke har utfordringer med å få tak i sakkyndige 
etter endringen. Informanten fra denne tingretten fo	rteller at reisefravær utgjør 	en 	liten 	del	 av 	de	n 	
sakkyndiges godtgjørelse fra deres tingrett. 	I absolutte kroner	 viser regnskapstall at informanten har 	
rett i at 	reisefraværsgodtgjørelsen 	i snitt er lav ved denne tingretten, sammenliknet med de andre 	
info	rmantenes	. Gjennomsnittlig reisefraværsgodtgjørelse til sakkyndige var ca. 6 000 kroner i 2015	 	
ved denne tingretten	, mot over 14	 000 kroner hos de tre tingrettene som svarte at endringen hadde 	
gjort det vanskelige for dem å få tak i sakkyndige.	 	
Transportmi	ddel og om reisen foregår innenfor eller utenfor kontortid kan også ha betydning	 for 	
hvordan endringen i reisefraværsgod	tgjørelsen påvirker tingrettens tilgang på sakkyndige	, siden ven-	
tetid utenfor kontortid ikke godtgjøres	. Hyppighet på flyavganger	 og rei	seavstand vil følgelig påvirke 	
om den sakkyndige må forvente 	en del ulønnede timer	. Slike ikke godtgjorte timer er	 en kostnad for 	
den sakkyndige som 	ikke synes i regnskapstallene	 og gjør at en	 ren	 sammenlikning	 av reisefraværs-	
andelen	 i ulike områder	 ikke f	anger hele bildet av reisebelastningen til 	de	 som godtgjøres av tingret-	
ten	. 	
Forholdet mellom tilbudet og etterspørselen etter sakkyndige med riktig kompetanse i området vil 
også ha betydning	 for 	hver tingretts 	tilgang	 på sakkyndige	. Sakkyndige 	tjener mer på o	ppdrag for 	den 	
kommunal	e barnevernstjenesten 	enn for domstolen	. 	
Konsekvenser 	for tingrettene av 	større utfordringer med å få tak i sakkyndige	 	
Konsekvensene av at tingretten har fått større utfordringer med å få tak i sakkyndige er, ifølge vå	re 	
tre informanter, for det første at saker forskyves ut i tid; det tar lengre tid å få oppnevnt sakkyndig 
og beramme rettsmøtet. Dessuten beskriver to av dem at domstolens kalender må tilpasses den 	
 	
8 Beregnet basert på regnskapstall fra Domstoladministrasjonen (DA).

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	56	 	
 
 
sakkyndige i mye større grad enn før, blant annet ved å s	amle mange saker den sakkyndige skal delta 	
i til samme tur. Det innebærer at det medgår	 mer ressurser i domstolen enn før til administrasjon i 	
forbindelse med å få tak i sakkyndig og tilpasse rettsmøtekalenderen. En av de tre informantene 
mener at om lag e	n firedel av sakene med sakkyndige tar en firedel lengre tid å få startet opp etter 	
endringen i reisefraværsgodtgjørelsen, fordi tingretten får flere negative svar fra sakkyndige på fo-
respørsel om å ta oppdrag enn før.	 	
Enda en konsekvens som nevnes er at u	tfordringen med å få tak i sakkyndige med spisskompetanse 	
på noen områder og klinisk erfaring har økt. Alle informantene sier tingretten har lykkes med å få 
sakkyndige i alle saker, men i tillegg til at det tar lengre tid og krever mer ressurser å oppnevne	 en 	
sakkyndig, så har det blitt endringer i hvilke sakkyndige de benytter. I Finnmark benyttes ofte sak-
kyndige fra Tromsø eller Oslo, men det er blitt færre sakkyndige fra Oslo som tar oppdrag der	. Ting-	
retten får ikke alltid tak i de sakkyndige med mest re	levant erfaring. Erfaringer fra Gulating og Fros-	
tating lagdømme er at flere sakkyndige fra egen rettskrets ikke lenger vil ta oppdrag for dem, fordi 
det krever mye reising selv innad i rettskretsen. Reisetid på 4	-6 timer tur/retur med bil er vanlig i 	
områd	et, enten den sakkyndige skal besøke barnet/familien eller reise til rettslokalet. Det fremgår 	
at kort avstand fra tingrett til flyplass muliggjør at en av tingrettene klarer å få tak i sakkyndige fra 
Oslo. 	 	
Tilgangen på advokater	 	
Samtlige informanter 	mene	r det er vanskelig for tingretten å vurdere om tilgangen på kvalifiserte 	
advokater endrer seg, fordi klienten selv finner advokat i sivile saker, og i straffesaker oppnevner 
tingretten en av de faste forsvarerne eller bistandsadvokatene. 	Både fra våre seks	 informanter og fra 	
regnskapstallene ser vi at det ikke nødvendigvis er sammenfall mellom tilgangen på sakkyndige og 
tilgangen på advokater i nærheten av tingretten, ei heller	 reiseavstand	en	 til de sakkyndige og advo-	
katene som benyttes.	 En av tingrettene m	ed 	utfordringer med å få	 sakkyndige	 forteller om 	grei 	til-	
gang på advokater 	under 30 minutter fra tingretten.	 Men 	for	 mange	 tingretter ser det 	i regnskaps-	
tallene 	ut til å være en sammenheng	 mellom 	reisefraværsandelen til de to aktørene	. 	
To av 	tingrettene forteller a	t advokate	ne ofte kommer fra 	egen rettskrets	 og 	er lokalisert	 nær ting-	
retten	. Regnskapstallene viser at advokatene 	ikke mottar reisefraværsgodtgjørelse i 	over 60 prosent 	
av s	akene	 i hver av de to	 tingretten	e, som er tilfellet for 	62 	prosent av 	tingrettene i 2018.	 I sakene 	
med reisefravær	 utgj	orde det før	 sats	endringen	 om lag 20 prosent av 	advokatens	 godtgjørelse i disse 	
to tingrettene.	 En tredje informant sier at 	de	 har blitt strengere 	i håndhevelsen	 av bostedsforbehol-	
det 	de siste årene 	for 	at de lokale advokatene	 skal benyttes i større grad.	 	
En av tingrettene har to 	advokater på rett	sstedet	, og utover dette er 	advokatene som benyttes hyp-	
pigst 	gjerne 	1-3 timer unna	 med bil	 eller 4	-5 timer unna	 med f	ly og bil.	 En annen tingrett opplyser	 at 	
advokatene 	gjerne	 er 	1-2 timer unna med bil.	 	
Konsekvensene	 av 	sats	endringen 	på tilgangen på advokater	 er informantene forsiktige med å slå fast. 	
Tre	 av dem	 har	 fått	 kommentarer fra	 advokate	r om 	at de	 er misfornøyde	 med satsreduksjonen.	 En 	
av dem forteller at	 det nå forekommer at	 fullmektigen	 drar på fengselsbesøk til varetekt	sfanger	 i 	
stedet for den oppnevnte advokaten.	 Det k	an 	svekke	 kvaliteten på 	saksopplysning	en	 dersom 	den 	
mindre erfarne 	fullmektig	en	 enten 	får mindre informasjon fra	 den vare	tekts	fengslede 	klienten eller 	
dersom informasjon forsvinner i videreformidlingen til	 advokaten	. Det kan også føre til flere 	advo-	
katbytter dersom klienten føler seg mindre ivaretatt.	 Dette er problemstillinger som	 også drøftes av 	
Straffeprosessutvalget 	(NOU, 2016:24)	.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	57	 	
 
 
En informant forteller at 	noen advokater	 ikke lenger vil	 ta rettsake	r i lagmannsretten	 på mandag	er, 	
dersom advokaten må reise til rettsstedet dagen før	. Grunnen til dette er at 	reisegodtgjørelse for 	
ventetid 	ikke gis 	i helgene	, og 	de mener 	den samlede godtgjørelsen etter endringen er blitt for dårlig	 	
til å bruke helgen på å reise	. Dette bekreftes	 også	 av en av advokatene vi intervj	uet.	 En annen infor-	
mant	 erfarer 	at advokatene tar saker uansett og har ikke hørt noen misnøye.	 Det er 	stort spenn i 	
informantenes	 erfaringer og meninger om 	konsekvensene av endringen i reisefraværsgodtgjørelsen.	 	
Dette er en indikasjon på at konsekvensene 	av endringen varierer på tvers av tingrettene. 	 	
Tilgangen på tolker	 	
Informantene	 mener 	at tingretten	 har grei tilgang på tolker	, og	 de	 har ikke 	erfart	 noen endring etter 	
satsreduksjonen. 	To av informantene 	har inntrykk av at tolkene er ivrig	e etter å ta oppdrag	ene og 	
ikke har problematisert satsendringen.	 Tolkene	 i Nasjonalt tolkeregister er inndelt i fem nivåer. Ifølge 	
en informant 	tilfreds	stiller tolken	 alltid	 minimums	nivået	 retten 	ønsker	 og 	ligger 	aldri	 et nivå over	. 	
Dette 	indikerer at det 	ikke er mange 	tolker på de høyeste nivåene i forhold til etterspørselen etter 	
tolketjenester	. Generelt er oppdrag for domstolen relativt godt betalte tolkeoppdrag	. Videre 	har re-	
duksjonen i	 reisefraværssatsen 	vært mindre for 	tolker enn advokater og sakkyndige, 	siden 	tolker	 før 	
endringen 	fikk 4/5 sats for a	lle timer, og etter endringen	 får 4/5 sats for arbeidstimer og 	halv sats for 	
reisefravær.	 Flere forhold tilsier derfor at 	konsekvensene av satsreduksjonen	 for	 tilgangen på 	tolke-	
tjeneste	r vil være mindre enn 	for tilgangen på sakkyndige	 og advokater	. 	
Håndhevelse av bostedsforbeholdet	 	
Overordnet 	gir informantene inntrykk av at tingrettene	 håndhever	 bostedsforbeholdet	 passe strengt.	 	
Ingen 	mener	 endringen i reisefraværsgodtgjørels	en har påvirket	 hvor ofte bostedsforbeholdet opp-	
heves.	 Flere av informantene 	påpeker at 	det kan være kortere reisetid 	for advokater fra nabo	kretsen 	
enn den andre ytterkanten 	i egen rettskrets og at 	det er naturlig å oppheve 	bostedsforbeholdet i 	
slike tilfeller. 	Også dersom 	klienten er fengslet utenfor 	rettskretsen der rettsaken skal 	finne sted, 	kan 	
det ofte bli like mye reising enten advokaten 	holder til nær fengslet eller rettslokalet	. Tingretten vil 	
derfor 	ofte oppheve bost	edsforbeholdet for advokater nær 	den fengslede.	 	
Ved en av tingrettene har de	, som nevnt	, strammet inn 	håndhevelsen av bostedsforbeholdet for 	
noen år siden av hensyn til lokale advokater. 	En 	informant forteller at 	tingretten regelmessig 	har 	
internmøter for 	å passe på 	at alle 	dommerne er strenge nok	 i håndhevelsen av bostedsforbeholdet.	 	
En 	annen	 sier	 at de ofte ikke opphever bostedsforbeholdet for advokater fra Oslo fordi retten mener 	
det finnes advokatkompetanse nærmere, av og til med vel så mye relevant erf	aring.	 Advokatene får 	
imidlertid dekket reise	fravær som om 	personen har tilhold	 nærmeste 	sted det finnes 	advokate	r med 	
riktig kompetanse.	 Det hevdes	 at en del av advokatene	 fra 	Oslo	 som tar eksempelvis barneve	rnssaker 	
i deres tingrett 	markedsfører seg godt, men faktisk har lite erfaring i denne typen saker	. Det reises 	
spørsmål om 	at 	bruk av advokater fra Oslo	 når det finnes advokatkompetanse	 nærmere 	kan 	skyldes	 	
at 	klienten ikke får hyret 	advokate	r nærmere	. Men det	te har ikke vært benyttet som 	argument i	 	
søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet.	 	
Kontroll med 	advokatens arbeidsoppgave og	 om a	dvokater arbeider på reise	 	
En del av dommerens oppgave er å gjennomgå og godkjenne advokatens arbeidsoppgave, som spe-
sifi	sere	r tidsbruken til advokaten i forbindelse med saken som skal godtgjøres etter salærforskriften,	 	
både 	med hensyn til 	arbeidstid og reisefravær.	 Kontrolla	rbeidet innebærer blant annet å vurdere om 	
advokatens tidsbruk 	på å arbeide med saken er rim	elig, om 	reisefraværet er rim	elig, 	at riktig sats er

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	58	 	
 
 
benyttet for 	de ulike oppgavene	 mv	. Flere informanter forteller 	at 	de blant annet retter opp 	feil som 	
for eksempel 	at 	timene med 	reisefravær	 i arbeidsoppgaven	 er satt til å godtgjøres med full sats	. Det 	
kan være 	vanskelig å oppdage der	 advokaten ikke følger malen	, for eksempel	 om 	reisefraværs	timene	 	
ikke er tydelig separert fra 	arbeidstimene i sammenstillingen	. En annen utfordring kan være at ar-	
beidsoppgavene er sparsomt 	spesifisert, både med 	hva som ble gjort og 	når.	 En informant påpeker 	
at advokatene ikke er pliktig å legge frem tidsregistrering.	 	
Det varierer hvor mye informantene går inn i hver oppgave. En av 	dem	 forteller at vedkommende er 	
blant de som går mest inn i kontrollarbeidet og at ca. 20	-30 prosent av arbeidsoppgavene til advo-	
katene	 må korrigeres	. Tingrettsdommeren får tilbakemelding fra advokater om at de er strengere 	
enn nabo	-tingretten. 	 	
Informantene 	gir uttrykk for at de har	 å ha 	god oversikt 	over reise	avstander og transpo	rtalternativer 	
i sitt område	 og 	andre 	steder der advokatene	 som tar saker i deres tingrett	 gjerne 	kommer fra. 	Det 	
er 	til god hjelp når dommeren skal	 gjøre en rim	elighetsvurdering av 	reisefraværet.	 Det kan være 	
ekstra 	tidkrevende og utfordrende 	å kontrollere arbeidsoppgaven d	ersom bostedsforbeholdet ikke 	
oppheves og advokaten skal ha 	reisefraværsgodtgjørelse som om 	personen holdt til i 	et nærmere 	
område, men 	like fullt et stykke fra re	ttslokalene	. 	
Ingen	 av informantene 	tror advokatene arbeider i særlig grad på reise.	 Det fremgår i 	intervjusamta-	
lene at 	arbeidsoppgavene 	typisk er for lite spesifiserte til at 	dommerne kan se om det er tilfellet	, 	
men 	samtlige informanter 	mener det er lite sannsynlig at 	advokatene får arbeidet i 	noe 	særlig 	om-	
fang	 mens de mottar reisefraværsgodtgjørelse	. Det påpekes	 at 	man ikke	 kan	 arbeide mens 	man	 kjø-	
rer	 bil og 	de	t er vanskelig å nytt	iggjøre seg 	buss	-, tog-, fly	- og fly	plass	-tid	 fordi det er 	lite sammen-	
hengende tid og 	vanskelig å 	håndtere personsensitiv informasjon	 på offentlige steder	. Flere påpeker 	
at 	ingen reiser til dem 	med tog	. 	
Refleksjoner 	om salærsatsen	 og reisefraværsgodtgjørelsen	 til slutt i intervjuet	 	
På spørsmål om tingrettsdommerne har merket endring i kvaliteten på advokatene som tar fri retts-
hjelpssaker etter endringen, sier ingen av informantene at de har det inntrykket. Men to mener det 
kan være en bekymring over tid dersom	 totalgodtgjørelsen er for dårlig opp mot andre typer oppdrag. 	
En av 	de	 som ikke hadde merket endringer etter satsreduksjonen, tror advokater rekrutteres fordi 	
de er interessert i saksfeltet, for eksempel barnevern eller strafferett, og ikke ønsker å drive	 med 	
for	retningsjus, og at satsen ville m	åtte økes mye for å endre på rekrutteringen. Imidlertid trekker 	
informanten frem at de som representerer kommunen i barnevern	ssaker	 ofte	 har mer mengdetre-	
ning enn 	familiens	 advokat	. Eksempelvis kan bistandsadvokater	 av og til få barnelov	- eller barne-	
verns	saker i forlengelse av oppdraget som bistandsadvokat, selv hvis det er et saksfelt advokaten har 	
begrenset erfaring på. 	 	
Fire av seks informanter 	påpeker at 	reduksjonen i 	reisefraværsg	odtgjørelsen	 har stø	rst betydnin	g i 	
distri	ktene 	der aktørenes reiseavstander vil være større.	 En av disse informantene 	sier at tingretten 	
antakelig har merket lite til endringen 	nettopp fordi de	t er en liten rettskrets	 og det e	r grei tilgang til 	
advokater og sakkyndige	. Informanten 	mener endringen	 imidlertid 	kan	 være konkurransevridende 	
bort fra advokater som bor langt unna tingretten.	 De andre tre 	beskriver 	at reisetid utgjør	 relativt	 	
mye	 av aktørenes 	tidsbruk	 hos dem	. De er bekymret for at det blir mindre attraktivt å t	a arbeid i 	
distriktene	 for sakkyndige og advokate	r, eksempelvis ved at sakkyndige heller tar oppdrag for barne-	
verntjenesten	, men også 	ved	 at 	advokater og sakkyndige	 i mindre grad vil reise	 fra andre steder	 for 	
å ta saker hos dem	. Det kan være nødvendig 	sær	lig 	der spesiell kompetanse kreves	, eksempelvis

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 202	0/04	 	59	 	
 
 
sakkyndige med 	spiss	kompetanse	 innen barne	vern 	eller 	advokater 	med spesialisering innen straffe-	
rett	. To av informantene sier 	at deres utfordringer med å få tak i sakkyndige	 kan gå utover rettsik-	
kerheten	 ved at sakene skyves utover i tid	, som kan være problematisk i mange barne	lov	- og barne-	
vern	ssaker,	 og ved at 	de risikerer ikke å få sakkyndige med tilstrekkelig spisskompetanse	 og klinisk 	
erfaring i barnelov og barnevern	ssake	r. 	
Informantene som mener satsendringen har ført til utfordringer hos dem, ble stilt spørsmål om det 
var rim	elig at satsene var lavere for reise enn for arbeid. Alle tre resonnerte omtrent på samme 	
måten: Lavere godtgjørelse for reise kunne kanskje være r	im	elig i seg selv, men i distriktene der 	
avstandene er store, vil lavere sats for reisefravær ha større betydning for totalgodtgjørelsen enn 
andre steder. Derfor vil ulik sats for arbeid og reise gjøre det mindre attraktivt å ta oppdrag i distrik-
tene	, og	 dermed	 forsterke distriktenes rekrutteringsutfordringer.	 	
4.2.3	 	Advokatene	 	
Advokatene 	ble 	intervjuet om 	deres reiseakti	vitet og muligheten for å arbeide på reise, 	betydningen 	
av endringen i reisefraværsgodtgjørelsen for 	dem selv og hvilke konsekvenser de 	mener endringen 	
vil ha for 	klientene og rettsikkerheten.	 	
Reise	aktivitet	, transportmiddel og avstander	 	
Advokatene	 beskriver 	en arbeidshverdag med en del reising	, ofte for å 	besøke klienter i varetekt	s-	
feng	sel	 og	 i forbindelse med møter i	 retten	 og fylkesnemn	da	, men også	 for å delta i 	avhør hos politiet 	
og avhør av barn i barnehus.	 Advokaten som har	 minst reising	 holder til i en stor by og 	foretar	 min	i-	
mum	 én utenbystur per uke	, vanligvis 	grunnet et rettsmøte eller for å besøke en 	varetektsfengslet	. 	
Tre av 	advokatene	 reiser	 ca.	 7-10	 timer i uka	, eksempelvis 	på 	ett fengselsbesøk 	med 	3 timer bilkjøring 	
hver vei	 pluss enten 	et avhør hos politiet med 1 time bilkjøring hver vei	, eller 	et tingrettsmøte med 	
2 timer bilkjøring hver vei	. 	
So	m 	Tabell 	4.7 gir inntrykk av 	er bil det vanligste 	fremkomstmiddelet	 for advokater på reise de fleste	 	
steder i landet.	 I Nord	-Norge	 er fly	 også ofte aktuelt, mens tog 	kan være et alternativ	 først og fremst	 	
på 	Østlandet.	 Ingen av	 våre	 sju	 informante	r nevner	 at de reiser med 	buss	. Én presiserer at dette i 	
praksis ikke er et alternativ som følge av få avganger	 på tidspunkt som ikke gjør det mul	ig å komme 	
tur/retur 	i løpet av arbeidsdagen. 	Vedkommende oppgir dessuten 	det ofte er nødvendig å starte 	
klokken 6	.30 om morgenen for å eksempelvis rekke 	et rettsmøte	 med oppstart klokken 09	:00	. Skulle 	
reise med buss eller annen offentlig transport vært et	 alternativ, måtte reisen ha st	artet dagen før, 	
med tilhørende overnatting. 	 	
Informantene	 sier	 at de stort sett får opphevet bostedsforbeholdet	. En 	informant forteller at 	en 	ting-	
rett i Nord alltid opphever bostedsforbeholdet 	i barnevern	ssaker	 i erkjennelse av 	mangel på	 lokal 	
kompetanse	. Informanten bruker selv 6	-7 timer til denne tingretten. 	Tingretten er blant 	de	 med høy-	
est a	ndel saker der advokaten mottar reisefraværsgodtgjø	relse	, om lag 60 prosent	. En annen peker 	
på at 	de	t kan være nærmeste advokat selv om 	saken tilhører «nabotingretten». 	 	
Dersom 	bostedsforbeholdet ikke oppheves, tar informantene 	i varierende grad	 sakene likevel	. Det 	
fremstår blant annet som et kostnadsspørs	mål	, idet en informant 	forteller	 at personen kun har sagt 	
fra seg	 oppdrag	 etter	 avslag på opphevelse av bostedsforbehold	 fordi 	utgiftene til hotell osv. ble for

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	60	 	
 
 
mye for et lite firma 	som deres	. At bostedsforbeholdet ikke oppheves betyr dessuten 	ikke 	nødven-	
digvis ingen reisefraværsgodtgjørelse;	 advokaten får godtgjørelse som om 	personen hold	er til de	r 	
tingretten vurderer at 	nærm	este advokatkompetanse finnes	. Flere påpeker også at en del av reise-	
fraværet	 skyldes	 varetektsfengslinger	 utenfor rettskretsen eller lange avstander i rettskretsen, altså 	
reisefravær i forbindelse med saker som ikke krever opphevelse av bostedsforbeholdet.	 	
Tabell 	4.7 	Eksempler	 på reise	r advokat	-informantene 	foretar	 	
Advokatens 
tilholdssted	 	
Reiser til	 	Tidsbruk én vei	 	Transportmiddel	 	
Alta	 	Hammerfest (	tingrett, barnevernstjenes-	
ten	 mv.	) 	
2 timer	 	Bil 	 	
 	Indre Finnmark tingrett	 i Tana	 	5 timer	 / 3 timer	 	Bil / fly + drosje	 	
 	Øst	-Finnmark 	tingrett i Vadsø	 	6 timer /	 2 timer	 	Bil /	 fly 	
 	Tromsø (fylkesnemnda	 for barnevern	s-	
saker, tingrett, lagmannsrett mv.)	 	
5,5 timer / 1,5 timer	 	Bil / fly 	 	
 	Salten tingrett i Bodø	 	4 timer	 	Fly	 	
 	Alta tingrett	 	Under 30 min	 	Gå	 	
Førde	 	Bergen 	(fengsel, lagmannsrett, barnehus 	
mv.)	 	
3 timer	 	Bil 	
 	Vik fengsel	 	2,5 timer	 	Bil 	
 	Ålesund fengsel	 	4,5 timer	 	Bil 	
 	Flora politistasjon	 	1 time	 	Bil 	
 	Sogn og Fjordane tingrett	 	Under 30 min	 	Gå	 	
Oslo	 	Halden fengsel	 	1,5 timer / 2 timer	 	Bil / tog	 	
 	Gjøvik 	fengsel	 	2 timer / 2,5 timer	 	Bil / tog	 	 	
Lillehammer (barnevern	ssaker)	 	2,5 timer	 	Bil eller tog	 	
 	Hammerfest tingrett (barnevern	ssaker)	 	5-7 timer	 	Fly + tog	 	
 	Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold	 	1 time	 	Bil, tog eller buss

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reise	fravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	61	 	
 
 
Figur 	4.7 	Kart over reiserute	 fra Alta til 	hhv. Tromsø, Hammerfest	 og 	Vadsø	 	
 	
 
Figur 	4.8 	Kart over reiserute fra Førde til hhv. 	Ålesund, Vik, 	Bergen	 og Flora

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene v	ed reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	62	 	
 
 
Svært begrensede muligheter for arbeid på reise	 	
Advokatene vi har intervjuet	 opplyser	 at de ikke arbeider på reise og at det 	heller 	ikke 	er mulig. 	
Reisene foregår som oftest med bil	, og d	a kan de verken 	lese, 	ta notater eller se på saksdokumenter	, 	
slik de 	er avhengig	e av. Hensynet til konfidensialitet trekkes	 også	 frem som begrunnelse for at de 	
ikke kan arbeide på fly, tog, buss eller på flyplass	. I tillegg 	nevnes det at	 stadige avbrekk og 	forflyt-	
ninger	 gir lite rom for	 effektivt 	arbeid. Ingen av informante	ne har lange togturer med få passasjerer 	
som reiseform. På spørsmål 	om	 det ikke av og til er l	ange ventetider, eksempelvis før en flyavgang, 	
svarer 	de	 at det	te omtrent ikke er tilfellet innenfor kontortiden (som er da det gis godtgjørelse for 	
ventetid), fordi retten forsøker å tilpasse møtekalenderen til flyavganger der det er få avganger. 
Dette bekrefter også noen av informantene blant tingrettsdommerne. 	 	
En in	formant	 forteller at	 persone	n avslår forespørs	ler om 	å ta oppdrag som forsvarer	/bistandsadvo-	
kat	 og	 delta 	i tilrettelagte	 avhør 	i Barnehuset i	 Tromsø	 fordi 	personen 	ville måtte dra hjemmefra 	i 	
seks	-tiden og 	dessuten 	risikerer 	ikke å være tilbake før midnatt	, fordi d	et 	er så få 	fly	avganger	. Kun 	
de 	to timene 	et 	avhør tar vil være lønnet med full sats.	 Om personen ikke rekker flyet i 	tre	-tiden, 	
risikerer 	vedkommende at	 neste fly før	st går 	i ti-tiden 	på	 kvelden	. Dette inne	bærer 	mange timer	s 	
vent	ing	 uten å få reisefraværsgodtgjørelse. 	Bare unntaksvis er det mulig å 	benytte ventetiden 	til 	ar-	
beid fordi vedkommende da har holdt på med reising og arbeid i ti timer 	i strekk på forhånd. 	Dess-	
uten gjenstår 	det å 	reise en del timer igjen og 	å komme hjem ved m	idnatt.	 	
Informantene	 er generelt kritiske til argumentasjonen fra departementet i forbindelse med end-	
ringen om at reduksjonen sk	al stimulere til mer arbeid på reise.	 Samtlige	 sier de	 at de	 ikke har begynt 	
å arbeide mer på reise etter satsreduksjonen	. De	 me	ner 	det ikke er mulig å arbeide 	på reise slik at 	
det 	kompensere	r for reduksjonen i godtgjørelse.	 Enkle telefonsamtaler for å koordinere møtetids-	
punkt eller liknende kan forekomme, men ikke arbeid av noe omfang	. En informant viser til at det 	
også før halveringen av fraværsgodtgjørelse var kostnader ved å være borte fra kontoret, og at ved-
kommende derfor alltid har forsøkt å 	utnytte ledig tid til arbeid. 	Vedkommende understreker at det 	
verken er insentivene eller v	iljen til å arbeide på reise som er begrensningen, men derimot mulighe-	
tene 	til å utnytte hele reisetiden til arbeid. 	 	
Betydningen av 	endringen for informanten	 selv	 	
Alle informantene har en høy andel offentlig salæroppdrag	, fra ca. 	30 prosent til 	nesten 99 	prosent.	 	
Kun en av informantene arbeider på fastlønn	 og berøres følgelig ikke direkte av 	endringen. 	De 	andre 	
merker endringen i reisefraværsgodtgjørelsen	 direkte på salgsinntektene sine. 	Dersom de ikke 	end-	
rer atferd	, vil satsreduksjonen nødvendigvis	 medfør	e at 	de	 tape	r inntekt på endringen. 	De	tte er til-	
fellet for 	fem	 av 	de 	seks	 vi har intervjuet	 som ikke har fastlønn	. Som fast offentlig forsvarer slår hal-	
veringen av reisefravær	sgodtgjørelsen direkte ut på bunn	linja	, og har dermed stor betydning for inn-	
tjeningen. 	Én har sendt oss 	dokumentasjon 	som viser at 	vedkommendes	 årlige samlede 	reisefra-	
værsgodtgjørelse	 har 	falt med nesten 200	 000 kroner	 fra 2016 til 2018.	 En annen 	an	slår	 å ha	 tapt 	
opp mot	 300	 000 kroner	, mens	 and	re anslår	 tapet 	i størrelsesorden 50	 000	-150 000 	kroner 	for egen 	
del	. I s	istnevnte	 kategori inngår en 	fra et lite	 advokatkontor	. Vedkommende	 forteller at 	dette 	inn-	
tektstapet	 medvirket til at d	et ble nødvendig å	 si opp 	en sekretær	. 	
De fleste svarer at de ikke 	tar færre fri rettshjelpssaker etter 	endringen. 	Begrunnelsene som går igjen 	
er blant annet at 	de 	er fast forsvarer	e eller bistandsadvokat	er eller	 at 	de	 har spesialisert seg på 	denne 	
typen saker (barnevern, strafferett mv.)	. Én o	ppgir at vedkommende tidliger	e tok 	forsvareroppdrag 	
i tillegg til de som kom	mer	 i vervet som fast forsvarer, men at 	disse nå takkes nei til 	med mindre der

Evaluering av endring i godtgjøringsr	eglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	63	 	
 
 
er en tidligere klient.	 Den sammen personen tok også 	noen barnevernoppdrag tidligere, men forsø-	
ker nå	 å vri seg unna disse dersom det medfører reisetid på mer enn 2	-3 timer. 	 	
En 	informant 	forteller imidlertid at	 inntjeningen har gått opp etter endringen	 fordi personen vrir 	
oppdragsporteføl	jen 	bort fra reiser	 og 	tar færre sa	læroppdrag	. Advokaten 	sier videre nei 	til at 	saker 	
i lagmannsretten 	starter opp	 på 	en 	mandag, fordi 	vedkommende	 ikke lenger aksepterer å reise på 	
søndager 	etter	 at godtgjørelsen ble redusert.	 	
To	 av informantene som	 har tapt økonomisk på endringen	, forteller 	at de 	har gjort end	ringer 	med 	
hensyn til 	hvilke saker som prioriteres 	etter reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen	. Nå avslå	s alle 	
oppdrag med reising som ikke knytter seg til 	jobben som fast forsvarer. 	En annen av informantene 	
sier	 ved	kommende tar 	de fleste reiseoppdragene uansett, men ikke 	lenger 	oppdrag som innebærer 	
lange reiser	, som for eksempel 	fra Oslo eller Bergen 	til Kirkenes.	 	
Refleksjoner rundt konsekvensene	 for klienten,	 samfunnet og rettsikkerheten 	 	
Informantene mener de selv ikke reis	te unødvendig	 da satsen for arbeid og reise var lik	. De har heller 	
ikke inntrykk av at andre gj	orde	 det. Besøk hos varetekstfengslede eller reise ut til klienter som ikke 	
selv kan reise inn til dem	, trekkes frem som	 viktige	 aktiviteter som kan bli skadelidend	e som følge av 	
endringen i reisefraværsgodtgjørelsen.	 Færre besøk hos varetekstfengslede	 kan føre til 	at sake	r for-	
beredes 	og opplyses 	dårligere	 og at 	kliente	r hyppigere velger å	 bytte advokat	. Det påpekes	 at begge 	
deler er uheldig for klienten	. 	
Alle 	tror 	satsreduksjonen 	fører til	 dårligere tilgang på 	erfarne og	 spesialiserte advokater i 	distriktene.	 	
Fir	e av dem har konkrete eksempler	 på kollegaer og	 andre advokater	 som har vridd 	porteføljen	 sin 	
bort fra 	fri rettshjelpssaker med reising.	 Eksempelvis ne	vner flere at de	 tror det 	vil være vanskelig for 	
klienter å få erfarne 	strafferettsadvokater 	til saker som faller utenfor 	fast forsvarer	-rollen	, da faste 	
forsvarere 	ofte har mer enn nok saker	. En av distriktsinformantene forteller at 	de faste forsvarerne 	
antakelig 	tar 90 prosent av straffesakene i området	. Siden 	mange advokater 	reduserer 	reisevirksom-	
heten	, blir de	 resterende 	sakene	 tatt av 	advokate	r som kun har	 hatt 	noen få 	straffesaker.	 Informan-	
tene tror 	at det er vanskeligere å få ta	k i 	advokater med	 spisskompetanse	 på barnevern og barne	rett	 	
i distriktene 	etter endringen	. Årsaken er at	 advokater velger å reise mindre.	 En av våre informanter 	
som er fast forsvarer og som tidligere tok en del barn	evernssaker oppgir å ha vridd seg unna	 salær-	
oppdragene	. Kommunen oppgis å 	betale bedre når de hyrer inn advokater i barnevernssaker. 	Det 	
pekes på at dette kan gi en ubalanse over tid der man starter på den ene siden av bordet og går over 
til den andre siden etter hvert som man har fått 	den nødven	dige mengdetreningen på saksfeltet. 	 	
Flere er inne på at e	ffekten kan forventes å bli større over tid	, etter 	hvert som advokatene tilpasser 	
seg og 	ved at 	saksfeltene med fri rettshjelps	oppdrag kan bli mindre attraktive for yngre 	advokater 	
når forskjellen i inntektsmuligheter er så stor. 	Videre k	an 	det over tid bli 	færre som 	etablerer seg 	
som	 advokat i distriktene, 	siden	 inntektsg	runnlaget 	er dårligere der 	ettersom	 en god del av 	porteføl-	
jen	 da er 	offentlig salæroppdrag	, og	 mer tid må gå med til reising	 i distriktene 	enn i mer sentrale 	
strøk	.

Evaluering av endring i godtg	jøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	64	 	
 
 	
4.3	 	Spørreundersøkelse	r 	
4.3.1	 	Spørreundersøkelse advokater	 	
En kort spørreundersøkelse ble sendt ut til et målrettet utvalg advokater, som alle tar offentlig sa-
læroppdrag. Utvalget var basert på informasjon fra Advokatforeningen (AF) som årlig gjennomfører 
lønnsundersøkelser. Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS og sendt ut elektronisk til samtlige 
advokater som tidligere har oppgitt i AFs lønnsundersøkelser	 at over 10	 prosent av sin omsetning er 	
på offentlig salær, totalt 660 advokater. 28 prosent besvarte undersøkelsen. I tillegg kunne undersø-
kelsen besvares via en lenke publisert på Advokatforeningens nettsider. Totalt har 241 advokater 
besvart undersøkels	en.	 	
Tabell 	4.8 	Bakgrunnsdata til respondentene av spørreundersøkelsen til advokater	 	 	
Beskrivelse	 	Antall respon-
denter	 	
Andel 	 	Kommentar	 	
Alle respondentene	9 	241	 	100%	 	Undersøkelsen ble sendt til 
660 advokater. 	 	
Kjønn: kvinne/mann	 	
/ønsker ikke svare	 	
107/132	 	
/2 	
44%/55%	 	
/1%	 	
 	
Andel offentlig salær	-oppdrag	 	
- 	Mer enn 50%	 	
- 	Mellom 20	-50%	 	
- 	Mellom 10	-20%	 	
- 	Ukjent andel	 	
 	
- 	78	 	
- 	35	 	
- 	41	 	
- 	87	 	
 	
- 	32%	 	
- 	15%	 	
- 	17%	 	
- 	36%	 	
Målgruppe: over 10 pst. off. 
salæroppdrag. 	«Ukjent andel» 	
gjelder de som har svart i 
åpen lenke, men også enkelt 
av advokatene med over 10 
pst. offentlig salæroppdrag.	 	
Tittel	 
- 	Eier/partner i firma	 	
- 	Advokat	 	
- 	Enkeltmannsforetak	 	
- 	Advokatfullmektig	 	
- 	Annet	 	
 	
- 	100	 	
- 	89	 	
- 	27	 	
- 	24	 	
- 	1 	
 	
- 	41%	 	
- 	37%	 	
- 	11%	 	
- 	10%	 	
- 	0%	 	
 	
Antall års erfaring	 	
- 	0-2 	
- 	3-5 	
- 	5-9 	
- 	10	-19	 	
- 	20	-29	 	
- 	30 og over	 	
 	
- 	40	 	
- 	33	 	
- 	52	 	
- 	74	 	
- 	23	 	
- 	19	 	
 	
- 	17%	 	
- 	14%	 	
- 	22%	 	
- 	31%	 	
- 	10%	 	
- 	8%	 	
Gjennomsnitt 11 år	 	
Arbeidssted	 	
- 	Oslo	 	
- 	Bergen	 	
- 	Stavanger	 	
 	
- 	87	 	
- 	16	 	
- 	12	 	
 	
- 	36%	 	
- 	7%	 	
- 	5%	 	
Respondenter fra alle fylker 
utenom Aust	-Agder. Sett opp 	
mot innbyggertall er Finnmark 	
 	
9 58 av 241 advokat	-respondenter svarte via den åpne lenken. I tillegg besvarte 7 sakkyndige undersøkelsen via den åpne 	
lenken. Disse er ekskludert fra analysen om advokater, men sett hen til i analysen om sakkyndige.

Evaluering av endring	 i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	65	 	
 
 	
- 	Tromsø	 	
- 	Trondheim	 	
- 	Annet 	(fritekstfelt)	 	
- 	6 	
- 	3 	
- 	117	 	
- 	2%	 	
- 	1%	 	
- 	49%	 	
og Sogn og Fjordane overre-
presentert.	 	
SSBs sentralitetsindeks	 	
- 	1 (Oslo og omegn)	 	
- 	2 	
- 	3 	
- 	4 	
- 	5 	
- 	6 (minst 	sentrale)	 	
 	
- 	94	 	
- 	49	 	
- 	48	 	
- 	31	 	
- 	7 	
- 	0 	
 	
- 	39%	 	
- 	20%	 	
- 	20%	 	
- 	13%	 	
- 	3%	 	
- 	0%	 	
Respondenter fra alle sentrali-
tetsgrupper utenom gruppe 6, 
dvs. de minst sentrale kom-
munene. Sett opp mot innbyg-
gertall er sentralitetsgruppe 4 
og 5 overrepresentert.	 	
I spørreundersøkelsen ble advokatene spurt om sine vurderinger av effekter av at reisefra	værsgodt-	
gjørelsen for advokater som yter fri rettshjelp 	ble 	redusert til halvparten av full salærsats	 fra 1. januar 	
2017	. De ble bedt om å 	ta stilling til	 fem utsagn	 ved å svar på en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr «stem-	
mer i svært liten grad» og 5 betyr «stemmer i svært stor grad».	 Som det fremgår av 	Figur 	4.9 og 	Figur 	
4.10	 mener de fleste respondentene i svært liten grad at det stemmer at de arbeider mer under 	
reisene etter reisefraværsgodtgjørelsen ble redusert (gjennomsnitt 1,5). Vi	dere sier kun to respon-	
denter at det stemmer at deres arbeid under reise kompenserer for tapt reisegodtgjørelse; 83 pro-
sent gir uttrykk for at de er uenige i påstanden (gjennomsnitt 1,2). 	 	
Flertallet oppgir at det i stor eller svært stor grad stemmer at de	 tar på seg færre oppdrag innen fri 	
rettshjelp (gjennomsnitt 3,6), og enda flere svarer at de påtar seg færre oppdrag med reisegodtgjø-
relse (gjennomsnitt 3,9). Respondentene er også spurt om de har erfart at færre erfarne advokater 
påtar seg slike oppdrag.	 Sammenliknet med utsagnene om egen 	atferd	sendring er det enda flere 	
som mener det stemmer i stor eller svært stor grad at erfarne advokater påtar seg færre oppdrag 
med reisegodtgjørelse og færre oppdrag innen fri rettshjelp (gjennomsnitt hhv. 4,3 og 4,2).	 Hele 85 	
prosent av advokatene som har svart på undersøkelsen sier det stemmer i stor eller svært stor grad 
at rettsikkerheten har blitt dårligere på grunn av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen; kun 3 pro-
sent mener dette stemmer i liten eller svært li	ten grad.

Evaluering av	 endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	66	 	
 
 
Figur 	4.9 	Fem utsagn om effekter av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen, besvart på en 
skala fra 1	-5, der 1 betyr «stemmer i svært liten grad» og 5 betyr «stemmer i svært 	
stor grad». Gjennomsnit	t av respondentenes svar.	 	
 	
Figur 	4.10	 	Respondentenes svar på to utsagn om effekter av redusert reisefraværsgodtgjørelse	 
 	
Regresjonsanalyser av respondentenes svar indikerer noen systematiske forskjeller i sv	arene basert 	
på respondentenes tittel og antall års erfaring, hvor stor andel av omsetningen som er offentlig sa-
læroppdrag og om advokaten arbeider i en sentral kommune eller i distriktet.	 	
På spørsmål om advokaten arbeider mer under reisene enn før, finner	 vi en statistisk signifikant for-	
skjell mellom respondentene ut ifra sentralitet. Ingen respondenter i de mindre sentrale kommu-
nene (sentralitetsgruppe 4 og 5) mener at det stemmer at de arbeider mer på reisene. Blant advo-
katene i de mest sentrale kommunen	e (sentralitetsgruppe 1 og 2) sier ca. 10 prosent seg enig i at de 	
arbeider mer under reisene enn før endringen i reisefraværsgodtgjørelsen (	Figur 	4.11	).

Evalu	ering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	67	 	
 
 
Figur 	4.11	 	De færreste arbeider mer på reisene etter endringen, og ingen i usentrale strøk 	 	
 	
Advokatfullmektiger oppgir også i signifikant større grad at de arbeider mer på reisene enn før, sam-
menliknet med de andre. 	 	
Respondentene er ganske entydige på at de ikke arbeider (nok) under reise til å kompensere for tapt 
reisegodtgjørelse (	Figur 	4.12	). Det er likevel signifikant forskjell ut ifra hvor stor andelen av oppdra-	
gene til advokaten som er på offentlig salær. Blant advokatene med 	en 	liten andel offentlig salæ	r-	
oppdrag, dvs. 10	-20 prosent, er noen flere åpne for at deres arbeid under reise kan kompensere for 	
tapt reisegodtgjørelse, da 10 prosent svarer 3 (verken stemmer/stemmer ikke), 5 prosent svarer vet 
ikke. Kun 2 respondenter svarte at det stemmer i stor ell	er svært stor grad at deres arbeid under 	
reise kompenserer for tapt reisegodtgjørelse. Disse to har hhv. lav andel og ukjent andel salær-
oppdrag.	 	
Figur 	4.12	 	Nesten ingen kompenserer for tapt reisegodtgjørelse g	jennom arbeid under reisen 	 
 	
Advokatene er delte 	i sitt 	syn på om reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen har ført til at de selv 	
påtar seg færre oppdrag innen fri rettshjelp, men flertallet mener det er tilfellet. Det er signifikant 
flere med lav andel o	ffentlig salæroppdrag som oppgir å ta færre slike oppdrag. Videre er det signi-	
fikant flere partnere i advokatfirma	er som oppgir at de vrir porteføljen bort fra fri rettshjelpssaker, 	
sammenliknet med advokater og advokatfullmektiger.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	68	 	
 
 
Som vi ser av 	Figur 	4.13	 svarer over 50 prosent at det stemmer i stor eller svært stor grad at de påtar 	
seg færre fri rettshjelpsoppdrag innen nesten alle kategorier av erfaring. Eneste unnta	k er de med 	
under 3 års erfaring, der en noe lavere andel svarer at de tar færre fri rettshjelpsoppdrag etter end-
ringen. Det er særlig en betydelig andel av respondentene med 20	-29 års erfaring som svarer at de 	
påtar seg færre slike oppdrag	 (78 prosent sva	rer at dette stemmer i stor eller svært stor grad)	. Ad-	
vokatene med over 30 års erfaring er mye mer delt, med hele 26 prosent som oppgir at det stemmer 
i liten eller svært liten grad at de tar færre fri rettshjelpsoppdrag etter endringen. Til tross for blan-
dede svar blant de med over 30 års erfaring, er det en signifikant forskjell i svarene basert på antall 
års erfaring, der de med lengre erfaring i større grad oppgir å ha vridd porteføljen sin bort fra fri 
rettshjelpssaker. 	 	
 
Figur 	4.13	 	Respondentene med 20	-29 års erfaring vrir seg mest bort fra fri rettshjelpsoppdrag	 
 	
Advokatene ble	 spurt om de mener noen typer oppdrag får dårligere behandling eller oppfølging på 	
grunn av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen. 78 prosent av 	dem	 svarte «ja» på dette; kun 7 	
prosent svarte «nei» og 15 prosent «vet ikke» (	Figur 	4.14	). Det er ingen signifikante forskjeller i 	sva-	
rene	 basert på antall års erfaring, tittel, kjønn, andel offentlig salæroppdrag eller sentralitet. 	 	
Figur 	4.14	 	Mener du at noen typer oppdrag får dårligere behandling/oppfølging på grunn av 
reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen?

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	69	 	
 
 
Respondentene som svarte «ja» på at de mener at noen typer saker får dårligere behandling enn før, 
ble videre 	spurt om hvilke typer oppdrag dette i hovedsak gjelder, fra en liste med seks alternativer. 	
Over 60 prosent krysset av for henholdsvis barnevern, straffesaker og besøk hos klient i varetekt 
(Tabell 	4.9). Også de som svarte «nei» eller «vet ikke» på spørsmålet om de mener noen typer saker 	
får dårligere behandling, fikk spørsmål om å ta stilling til spørsmålet på nytt knyttet til listen med 
konkrete sakstyper. Halvparten a	v de som svarte nei, bekrefter dette valget igjen, mens 38 prosent 	
krysser av på at det går utover besøk hos klient i varetekt (	Tabell 	4.9). Videre svarer 38 prosent at 	en 	
årsak til dårligere behandling er «færre fysiske møter», mens 19 prosent svarer at «færre erfarne 
advokater tar oppdraget». 	 	
Tabell 	4.9 	Hvilke typer oppdrag får eventuelt dårligere behandling på grunn av 	endringen?	 	
Svaralternativer 	 	
(flere svar mulig)	 	
Andel av de 188 
som svarte «Ja»	 	
Andel av de 16 
som svarte «Nei»	 	
Andel av de 37 som 
svarte «Vet ikke»	 	
Barnevern	 	62 %	 	6 %	 	46 %	 	
Fylkesnemndsaker	 	54 %	 	0 %	 	35 %	 	
Avhør av barn i Barnehus	 	31 %	 	13 %	 	24 %	 	
Straffesaker	 	61 %	 	13 %	 	27 %	 	
Hovedforhandlinger i straffe-
saker	 	
33 %	 	0 %	 	16 %	 	
Besøk hos klient i varetekt	 	61 %	 	38 %	 	41 %	 	
Andre typer oppdrag	 (fritekst)	 	14 %	 	- 	- 	
Nei, trolig ingen av disse	 	- 	50 %	 	27 %	 	
25 respondenter benyttet fritekstfeltet til å 	utdype hvilke typer saker de mener får dårligere behand-	
ling på grunn av endringen; 12 nevner hhv. barnelovsaker, barnefordelingssaker og/eller foreldre-
tvister, fem nevner utlendingssaker, herunder internering og nemndsmøter, to nevner kontrollkom-
misjonen, 	tre	 nevner sakkyndige utredninger og fire skriver at alle saker med fri rettshjelp/fritt retts-	
råd berøres.	 	
Respondentene ble spurt om hva som er grunnene til at de mener at noen saker får dårligere be-
handling som følge av reduksjonen i reisefraværsgodtgjør	elsen.	10 77 prosent svarte at «færre fysiske 	
møter» er en av årsakene og 69 prosent at «færre erfarne advokater påtar seg oppdraget» (	Tabell 	
4.10	). 45	 prosent svarte at	 en av grunnene til dårligere behandling er at «mindre tid brukes pr sak» 	
som følge av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen og 25 prosent at «mer telefonkontakt/Skype» 
er en av grunnene. 15 respondenter benyttet fritekstfeltet, hvorav flere kommentarer 	understøtter 	
de overnevnte svaralternativene. Igjen nevner tre stykker at det er utfordringer med å få sakkyndige.	 	
Flere utdyper 	at mindre tid brukes per sak	 og 	at det blir færre fysiske møter	. En skriver 	at ting man 	
ville gjort før prioriteres bort og at 	man tar seg m	indre tid til det lille ekstra, f	or eksempel 	et ekstra 	
eller dypere søk i rettspraksis.	 En annen skriver at personen d	eltar ikke nødvendigvis lenger i avhør	 	
og 	kortere rettsmøter uten avgjørende betydning for saken.	 	
Stor forskjell i 	inntektene	 fra fri rettshjelpsoppdrag med reise sammenliknet med andre typer opp-	
drag 	utdypes	 av flere som begrunne	lse for hvorfor færre erfarne advokater påtar seg oppdraget. 	To 	
forteller	 at 	de vanlig	vis	 fakturere	r 2 000 kroner timen for 	andre oppdrag	, så	 oppdrag på salærsats 	
 	
10 De 18 personene (7 pst) som svarte at ingen av disse sakstypene får dårligere behandling, ble ikke stilt dette spørsmålet.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	70	 	
 
 
var halvparten så godt betalt før reisegodtgjørelsen ble redusert, 	og forskjellen er enda større etter 	
endringen.	 Gjennomsnittssatsen for advokat	er varierer mellom 1	 300 kroner og 2	 000 kroner for 	
ulike kundesegmenter og 	i ulike geogr	afiske områder, jf. avsnitt 	Figur 	3.2. En skriver at 	et 	vanlig 	feng-	
selsbesøk 	for vedkommende 	innebærer 	1,5 timer reising hver vei	 på halv sats og 1 time besøk	 til full 	
sats	, totalt 	2 500 kroner for 	4,5 timer	. Til sammenlikning 	var godtgjørelsen for dette	 4 500 kroner før 	
endringen	. og 	for andre oppdrag vil godtgjørelsen bli 	mellom 6	 000	 og 	9 000	 kroner	 dersom timepri-	
sen er mellom 1	 300 kroner og 2	 000 kroner.	 	
Tabell 	4.10	 	Hva er grunnene til at du mener at noen saker får dårligere oppfølging som en kon-
sekvens av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen?	 	
Svaralternativer (flere svar mulig)	 	Andel av respondentene	11 	
Mindre tid brukes pr sak 	 	45 %	 	
Færre erfarne advokater påtar seg oppdraget	 	69 %	 	
Mer telefonkontakt/Skype	 	25 %	 	
Færre fysiske møter	 	77 %	 	
Andre grunner	 	7 %	 	
4.3.2	 	Spørreundersøkelse sakkyndige	 	
Undersøkelsen ble sendt ut til 	samtlige i	 registeret for sakkyndige 	i barne	- og familiesaker	 (207	 epost	-	
adresser)	 samt	 medlemmer av Foreningen for sakkyndige psykologer (	FOSAP) 	(som innebar 	ytterli-	
gere 	57	 personer	 utover 	de i	 registeret	). Totalt 265 sakkyndige	 fikk tilsendt undersøkelsen	. Hele 	163 	
respondenter besvarte undersøkelsen,	 dvs. en svarprosent på 62 prosent.	 Blan	t disse er 	142	 i regis-	
tere	t for sakkyndige i barne	- og familiesaker	, som vil si en svarprosent 	blant de sakkyndige i registeret 	
på 	69 prosent	. 	
Oss bekjent finnes det ikke tilsvarende statistikk 	over	 alle sakkyndige i registeret for barne	- og fami-	
liesaker. Vi vet derfor ikke i hvor stor grad bakgrunnsdataene til respondentene (	Tabell 	4.7) er repre-	
sentative for de sakkyndige i Norge som tar sakkyndighetsoppdrag for domstolene. Man kan tenke 
seg at personer med høy andel av inntjeningen sin fra sakkyndighetsoppdrag og høy andel 	oppdrag 	
etter salærforskriften kan være mer motivert til å svare på undersøkelsen enn sakkyndige som i liten 
grad tar salæroppdrag og følgelig ikke berøres så mye av satsendringen. Med en svarprosent på 62 
prosent er det imidlertid ingen tvil om at undersø	kelsen belyser responsen til en betydelig del av de 	
sakkyndige i barne	- og familiesaker. Den geografiske fordelingen til respondentene stemmer dess-	
uten godt med fordelingen i registeret (	Tabell 	4.12	), som betyr at undersøkelsen har fanget opp 	
synspunkter fra sakkyndige i hele landet.	 	
For n	esten halvparten av respondentene 	utgjør	 sakkyndighetsoppdrag	 over 75 prosent av 	deres to-	
tale inntjening	 og hele 26 prosent svarer at 1	00 prosent av inntjeningen deres kommer fra sakkyn-	
dighet	 (Tabell 	4.7). Kun når s	akkyndige 	oppnevnes av retten god	tgjøres de 	etter salærforskriften	. 	
Andre 	forskrifter og retningslinjer 	gjelder	 som nevnt	 dersom sakkyndige 	tar oppdrag for fylkes-	
nemnda	 eller	 er meddommer	e. Dersom 	sakkyndige engasjeres av barnevern	tjenesten eller private 	
parter avtales	 avlønningen mellom partene.	 28 prosent av respondentene 	oppg	ir at 	100 prosent av 	
 	
11 Andel av de 223 respondentene som svarte at noen typer oppdrag får dårligere behandling, altså ekskludert de 18 res-
pondentene som ikke fikk spørsmålet.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	71	 	
 
 
deres sakkyndige arbeid 	er 	oppdrag etter salærforskriften	 og 	ca. like mange 	oppgir at 	andelen er 	
mellom 75	-99 prosent	. Kun	 for	 18 prosent 	av respondentene utgjør 	oppdrag etter salærforskriften 	
under 50 prosent av deres sakkyndige arbei	d. 	
Tabell 	4.11	 	Bakgrunnsdata til respondentene av spørreundersøkelsen til 	sakkyndige	 	 	
Beskrivelse	 	Antall respon-
denter	 	
Andel 	 	
Utsendt til / besvart av	 	265/163	 	62%	 	
Kjønn: kvinne/mann	 /ønsker ikke svare	 	89 	/73 /1	 	55% /45% /1%	 	
Andel sakkyndighet av total inntjening 	 	
- 	< 25%	 	
- 	25	-49%	 	
- 	50	-74%	 	
- 	75	-99%	 	
- 	100%	 	
- 	Ukjent andel	 	
 	
- 	21	 	
- 	16	 	
- 	27	 	
- 	32	 	
- 	43	 	
- 	24	 	
 	
- 	13%	 	
- 	10%	 	
- 	17%	 	
- 	20%	 	
- 	26%	 	
- 	15%	 	
Andel offentlig salær	-oppdrag av sakkyndighetsarbeidet	 	
- 	< 25%	 	
- 	25	-49%	 	
- 	50	-74%	 	
- 	75	-99%	 	
- 	100%	 	
- 	Ukjent andel	 	
 	
- 	13	 	
- 	17	 	
- 	24	 	
- 	44	 	
- 	45	 	
- 	20	 	
 	
- 	8%	 	
- 	10%	 	
- 	15%	 	
- 	27%	 	
- 	28%	 	
- 	12%	 	
Antall års 	som sakkyndig	 	
- 	2-5 	
- 	6-9 	
- 	10	-19 	
- 	20	-29	 	
- 	30 og over	 	
- 	Ukjent	 	
 	
- 	10	 	
- 	32 	
- 	49	 	
- 	35	 	
- 	34	 	
- 	3 	
 	
- 	6% 	
- 	20	% 	
- 	30	% 	
- 	21%	 	
- 	21%	 	
- 	2% 	
Antall års 	arbeids	erfaring	 	
- 	8-14	 	
- 	15	-19	 	
- 	20	-29 	
- 	30 og over	 	
- 	Ukjent	 	
 	
- 	6 	
- 	32 	
- 	37	 	
- 	82	 	
- 	6 	
 	
- 	4% 	
- 	20	% 	
- 	23% 	
- 	50	% 	
- 	4% 	
Tabell 	4.12	 viser den geografiske fordelingen til de sakkyndige som har besvart undersøkelsen. Med 	
ett unntak er samtlige fylker representert. Det fremgår at 27 prosent	 av respondentene arbeider i 	
Oslo. Det stemmer godt overens med andelen sakkyndige i Oslo i registeret	 for sakkyndige i barne	- 	
og familiesaker, som er 28 prosent. Kolonnen lengst til høyre viser antall sakkyndige i hvert fylke i 
registeret per september 20	19. Totalt er det 208 personer i registeret, men ca. 20 stykker er oppført 	
i flere fylker. Den geografiske fordelingen til respondentene sammenliknet med registeret støtter 
opp under undersøkelsens representativitet.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	72	 	
 
 
Tabell 	4.12	 	Arbeidssted til 	respondentene	 av undersøkelsen til sakkyndige	 	
Arbeidssted	 	Antall 	 	
respondenter	 	
Andel 	av alle 	
respondenter	 	
Antall	 sakkyndige i registeret	 	
per september 2019	 	
Akershus	 	11	 	7 %	 	19	 	
Aust	-Agder	 	0 	0 % 	1 	
Buskerud	 	6 	4 %	 	14	 	
Fin	nmark	 	1 	1 %	 	1 	
Hedmark	 	2 	1 %	 	1 	
Hordaland	 	14	 	9 %	 	22	 	
Møre og Romsdal	 	7 	4 %	 	7 	
Nord	-Trøndelag	 	1 	1 %	 	2 	
Nordland	 	7 	4 %	 	5 	
Oppland	 	4 	2 %	 	5 	
Oslo	 	44	 	27 %	 	65	 	
Rogaland	 	11	 	7 %	 	15	 	
Sogn og Fjordane	 	4 	2 %	 	4 	
Sør	-Trøndelag	 	10	 	6 %	 	16	 	
Telemark	 	4 	2 %	 	6 	
Troms	 	5 	3 % 	4 	
Vest	-Agder	 	6 	4 %	 	10	 	
Vestfold	 	17	 	10 %	 	21	 	
Østfold	 	8 	5 %	 	14	 	
Ukjent	 	1 	1 %	 	- 	
Totalt	 	163	 	100%	 	232 	(208 	pers	oner	) 	
De sakkyndige	 ble spurt om sine vurderinger av effekter av at reisefra	værsgodtgjørelsen 	i salærfor-	
skriften	 ble 	redusert til 	halvparten av full salærsats	 fra 1. januar 2017	. De ble bedt om å 	ta stilling til	 	
ni utsagn	 ved å svar på en skala fra 1 til 5, hvor 1 betyr «stemmer i svært liten grad» og 5 betyr 	
«stemmer i svært stor grad».	 Gjennomsnittet	 av respondentenes svar	 fremgår 	av Figur 	4.15	. 	
Overordnet 	svarer 	mange sakkyndige at de har vridd porteføljen sin som følge av endringen i reise-	
godtgjørelsen	. 74 prosent svarer at det stemmer i 	stor eller svært stor grad at de avslår sakkyndige 	
oppdrag de tidligere ville tatt om reisefraværsgodtgjørelsen ikke var redusert	 (Figur 	4.17	). En del tar 	
færre oppdrag	 for domstolene; 50 prosent svarer at det stemmer i stor eller svært stor grad at de 	
påtar seg færre sakkyndige oppdrag for domstolen. 	 	
Ikke alle har endret 	atferd	; 28 prosent svarer at det stemmer i stor eller svært stor grad at de tar på 	
seg de samme sak	kyndige oppdragene som før	. Over halvparten (	57 prosent	) svarer	 imidlertid	 at 	det	 	
i liten eller svært liten grad stemmer	 at de tar de samme oppdragene som før endringen	. 	
Over halvparten 	har erfart	 at færre erfarne sakkyndige påtar seg oppdrag på offen	tlig salær enn før	 	
endringen	, da	 56 prosent svarer	 at det stemmer i stor eller svært stor grad	. Videre 	mener like mange 	
at rettsikkerheten er blitt dårligere på grunn av reduksjonen i reisefraværsgodtg	jørelsen. 	På begge

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	73	 	
 
 
de sistnevnte spørsmålene	 svarer 	en firedel	 «vet ikke	» på spørsmålet	. Kun hhv. 9 og 15 respondenter 	
mener disse 	to 	påstandene stemmer i liten eller svært liten grad.	 	
Figur 	4.15	 	Ni utsagn om effekter av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen	 (gjennom	snitt)	 	
 	
Det er særlig oppdrag med lang reisevei de sakkyndige vrir porteføljen sin bort fra	 (Figur 	4.16	); 82 	
prosent svarer	 at det stemmer i stor eller svært stor grad at de påtar seg færre sakkyndige oppdrag 	
med lang reisevei. En del tar også færre kortere turer; 37 prosent svarer at det stemmer i stor eller 
svært s	tor grad at de påtar seg færre sakkyndige oppdrag med under 2 timer reisevei tur/retur.	 Nes-	
ten halvparten (47 prosent) svarer derimot at det stemmer i liten eller svært liten grad	 at de påtar 	
seg færre 	såpas	 korte turer.	 	
Figur 	4.16	 	De tar færre oppdrag med lang reisevei, men noen dropper også kortere turer

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	74	 	
 
 
Figur 	4.17	 	Mange s	akkyndige 	avslår oppdrag	 de før ville tatt og svært få arbeid	er mer på reise	 
 	
Det 	respondentene er mest omforente om blant spørsmålene i undersøkelsen er at 	de ikke arbeider 	
mer på reise enn før og at 	deres arbeid på reise ikke kompenserer for tapt reisegodtgjørelse. 	80 	
prosent svarer at det stemmer i liten eller s	vært liten grad at de arbeider mer under reise	 (Figur 	4.17	). 	
Og hele 90 prosent svarer at det stemmer i liten eller svært liten grad at arbeid på reise kompenserer 
for tapt reisegodtgjørelse. Kun 8 respondenter svarer at dette stemmer i stor eller svæ	rt stor grad.	 	
17 respondenter svarer at 	de arbeider mer på reise	 (altså 	at det 	stemmer i stor eller svært stor grad)	. 	
Basert på lineær regresjonsanalyse finner vi at	 de sakkyndige med 	lav	 andel 	salæroppdrag	 i noe 	
større grad	 er enig i at de arbeider mer på	 reise. Utover dette finner	 vi ingen 	systematisk sammen-	
heng i hvem som svarer dette, hverken med tanke på geografi eller antall års erfaring.	 	
Over halvparten av de sakkyndige som svarte på undersøkelsen 	mener at noen oppdrag får dårligere 	
behandling på gr	unn av reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen (	Tabell 	4.13	). Hele 34	 prosent sva-	
rer at 	de ikke vet	, mens kun 	9 prosent svarer at de ikke tror det er tilfellet.	 De 	som 	svarte ja, fikk 	
oppfølgingsspørsmål om	 grunnene til 	at noen saker får dårligere oppfølging	. Fem svaralternativer	 	
ble presentert	. I tillegg var det	 mulig å 	skrive	 inn egne forslag.	 De to grunnene 	flest	 oppga	 at færre 	
erfarne sakkyndige 	påtar seg oppdraget 	(78 prosent) og 	færre fysiske møter (68 prosent). 	Over halv-	
parten mente også at 	behandlingen av saker drar ut i tid 	fordi det tar tid å få tak i sakkyndige	. Om 	
lag 	30 prosent svarte 	at 	mer telefonkontakt	 var årsaken til dårligere oppføl	ging og 	like mange svarte 	
at 	mindre tid brukes per sak	.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	75	 	
 
 
Tabell 	4.13	 	Respondentenes vurdering av 	ko	nsekvenser av 	redusert	 reisefraværsgodtgjørelse	 	
Mener du at noen oppdrag får dårligere behandling/oppfølging på 
grunn av reduksjon i reisefraværsgodtgjørelsen? 	 	
Antall respondenter 
(prosent)	 	
- 	Ja 	
- 	Nei	 	
- 	Vet ikke / kan ikke svare	 	
- 	91	 (56	 %)	 	
- 	15	 (9 %)	 	
- 	57	 (34	 %)	 	
Oppfølgingsspørsmål	 hvis «Ja»	: Hva er 	grunnene?	 (flere svar mulig)	 	91 (100	 %)	 	
Mindre tid brukes pr sak 	 	26	 (29	 %) 	
Behandling av saker drar ut i tid fordi det tar tid å få tak i sakkyndige	 	48 (53	 %)	 	
Færre erfarne sakkyndige påtar seg oppdraget	 	71 (78	 %) 	
Mer 	telefonkontakt/Skype	 	28 (31 	%) 	
Færre fysiske møter	 	62 (68	 %) 	
Andre grunner	 (fritekstfelt)	 	7 (8 	%) 	
Syv av respondentene benyttet fritekstfeltet til å utdype	. En	 skriver	 at o	bservasjoner og samtaler 	
som krever reising prioriteres ned, eller 	erstattes av telefonsamtaler, noe som reduserer informa-	
sjonstilfanget.	 En annen 	er bekymret for 	at 	and	re yrkesgrupper enn 	psykologer 	brukes 	som sakkyn-	
dige	. Tre 	kommentarer 	handler om at endringen påvirker 	hhv. distriktene, 	små domstoler og 	dom-	
stolene i Nor	d fordi	 mange sakkyndige med base i storbyer ikke lenger ønsker å reise 	dit.	 To kom-	
mentarer går på at sakkyndige	 ikke vil ta oppdrag med lang reisevei	; en skriver at personen	 kjenner 	
til at enkelte sakkyndige 	som 	nå 	kun reiser lokalt	. 	
At de ikke kan	 arbeide på reise fremheves i d	e sakkyndige respondentenes sluttkommen-	
tarer	 	
Hele 	72 av respondentene har 	benyttet fritekstfeltet til 	slutt i undersøkelsen	. 29 	kommenterer at 	de 	
ikke kan arbeide på reise.	 De	nne meningen 	ytres 	av	 respondenter	 over hele lande	t, også 	av flere	 	
sakkyndige i Oslo	 og omegn	. Mange gir også uttrykk for at reise ofte utgjør en stor del av oppdraget.	 	
Det kommer tydelig frem at	 bil er det vanligste framkomstmidle	t; mange skriver at	 det er umulig å 	
arbeide mens man kjører. 	Videre 	komment	erer 	flere at det er uforsvarlig å arbeide på 	offentlig trans-	
port	 av hensyn til 	konfidensialitet. 	En 	skriver at 	om man tar oppdrag i 	nord innebærer det	 store 	
reiseavstander, ofte med forsinkelser grunnet dårlig vær	. Personen mener	 det er opplagt at 	sakkyn-	
dige kvier seg for å ta oppdrag utenfor de større byene. 	 	
Endringen berører 	særlig distriktene og Nord	-Norge	 	
19 	forteller at de tar færre oppdrag enn før. 	Flere beskriver en betydelig 	vridning av oppgaveporte-	
føljen	, blant annet 	at d	e tar 	færre 	oppdrag med lang reisevei	; at de ikke lenger reiser Ø	stlandet	-	
Finnmark	 nevnes av flere	, mens	 andre	 sier de nå 	holder seg innenfor eget fylke	. 13 personer trekker 	
frem at endringen spesielt berører distriktene og/eller Nord	-Norge. 	En 	av de 	sakkyndig fra 	Østlandet 	
som 	har sluttet å ta oppdrag i Finnmark etter reisegodtgjørelsen ble halvert	, skriver	 at d	et er stor 	
mangel på fagfolk i barnevern og psykiatri i hele Nord	-Norge	, og at 	det	 er en fare for rettsikkerheten 	
til barna som berøres	. Også e	n sakkyndig fra Nordland/Troms forteller at personen har gitt beskjed 	
til Indre Finnmark tingrett 	om at vedkommende ikke tar oppdrag for dem 	lenger	 «pga. reisetid på 	
ca. 12 timer hver vei for halv pris, og uten at det er mulig å arbeide på reisen»	. Det er ikke bare 	Nord	-

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	76	 	
 
 
Norge som berøres. 	En påpeker at 	selv i Vestfold og Telemark er det ofte lang reisevei. 	Satsr	eduksjo-	
nen har medført at 	personen	 undersøker reisevei	en	 før 	han/hun	 aksepterer et 	oppdrag, noe 	ved-	
kommende	 aldri gjorde tidligere. 	En sakkyndig fra Bergen sier at både 	Haugaland 	tingrett 	og Sogn og 	
Fjordane	 tingrett har fått beskjed om at vedkommende ikke tar oppdrag for dem på grunn av sats-	
endringen.	 Vi finner at kommentarene av denne typen fra respondentene 	stemmer godt overens 	
med informasjon fra tingrettsdommerne vi har intervjuet.	 	
Tar heller oppdrag for b	arnevern	tjenesten	 enn domstolen	 	
En annen	 type	 portefølje	vridning	 som 	tas opp av 8 respondenter er 	at de etter endringen i større 	
grad tar oppdrag for barn	everntjenesten i stedet.	 Flere oppdrag som meddommer i retten og fylkes-	
nemnden nevnes også som erstatning for sakkyndige oppdrag for domstolen av enkelte. 	 	
En skriver at hun/han har redusert andelen oppdrag for domstolene fra 70 prosent til 40 prosent og 
fyller kalenderen med oppdrag for kommunen/barnevernet. Vedkommende har nå strengere geo-
grafisk begrensning på de resterende oppdragene for domstolen. 	En	 annen	 begynte	 å ta oppdrag for 	
barnevernet først etter 	satsendringen	. Personen	 forteller at 	satsendring	en 	ga et betydelig i	nntekts-	
fall og at 	vedkommende	 holder på å vri porteføljen sin bort fra offentlig salæroppdrag	. 	
Flere	 er inne på 	forskjellen i timepris mellom	 oppdrag for	 barnevernet og domstolene. 	En skriver	: 	
«Jeg tar primært saker for 	barneverntjenesten, og ikke for domstolene	, ettersom de er for dårlig be-	
talt både mhp salær, men særlig pga	. inntjening for reisetid. Jeg tar over hodet ikke saker med lang 	
reisetid for eksempel i Finnmark.»	 En 	annen 	skriver	 at vedkommende 	som en konsekven	s av satsend-	
ringen 	tar færre salæroppdrag enn før 	og 	«… fyller opp kalenderen først med oppdrag for kommuner 	
hvor jeg selv setter prisen, og så blir oppdrag for domstolen "fyll" i kalenderen.	» 	
Erfarne ut og dårligere rekruttering	 	
15 	kommentarer handler om at 	de 	ser at erfarne sakkyndige i mindre grad tar oppdrag	 og at	 det blir 	
vanskeligere å få tak i 	spisskompetanse 	og 	sakkyndige	 med klinisk erfaring.	 En rapporterer om 	stort 	
press fra domstolen om å påta seg oppdrag 	denne høsten.	 Fler	e uttrykker bekymring for at 	domsto-	
lene ikke alltid får spisskompetansen de trenger. 	En skriver at vedkommende er «	kjent med at de	 	
[domstolene]	 bruker sakkyndige som ikke blir ansett som fullt ut kompetente av oss kollegaer.	» 	
En annen	 argumenterer for at 	sakkyndighetsarbeid blir bedre når den 	sakkyndige også	 arbeider kli-	
nisk. 	Vedkommende 	forteller at	 avlønningen er betydelig bedre for overtidsarbeid i en klinisk hoved-	
stilling enn det som betales for sakkyndighetsarbeid. 	Personen	 er bekymret for at 	for 	lav godtgjørelse 	
for salæropp	drag	 gjør at 	det 	i større grad blir	 rene sakkyndighetspsykologer som ikke	 arbeider klinisk	 	
og at 	deres sakkyndighetsarbeid blir dårligere desto mer tid det går fra at de sist arbeidet klinisk	. 	
Fem	 kommenterer at	 satsreduksjonen 	påvirker rekrutteringen av sakkyndige negativt. 	En skriver at 	
gode medarbeidere ser etter alternative	 jobber.	 En annen 	forteller at personen	 ser at flere yngre 	
kolleger, 	som	 har	 hatt lyst til å arbeide som sakkyndige	 og	 som har kvalifisert seg til å jobbe som 	
sakkyndige ved å følge program og veiledning, 	blir demotivert av 	endringene i salær	forskriften	 (og 	
salærets størrelse generelt)	. De opplever 	endringene	 som en nedvurdering av arbeidet og	 ser seg 	
om etter andre	 «mer oppmuntrende»	 arenaer å bruke sin kompetanse på.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	77	 	
 
 
Relativt dårlig betalt 	– det er reisesatsen som først og fremst 	gjør oppdragene lite attrak-	
tive	 	
Flere påpeker at 	de tjener mye bedre 	på 	andre typer	 oppdrag	 enn 	oppdrag for domstolen	, det være 	
seg oppdrag for	 barnevernet eller 	klinisk arbeid.	 Enten i	mplisit	t eller	 eksplisitt 	fremgår det	 av flere 	
kommentarer	 at 	halv sats for 	reisegodtgjørelse	 i salærforskriften	 er en viktig del av 	inntekts	forskjel-	
len. 	Som nevnt 	gir mange uttrykk for at reising ofte utgjør en stor del av arbeidet som sakkyndig	 for 	
domstolen	, og kanskje	 mer	 reising	 enn 	ifm. 	andre oppdrag	. 	
En 	sakkyndig skriver	 at «Fravær i tiden 8	-16 på hverdager og lørdager og søndager bør honoreres 	
fullt ut!»	 En	 annen 	respondent	 gjør en sammenlikning mellom sakkyndige og 	offentlig ansatte 	som 	
reiser i arbeidstiden	, for eksempel 	barnevern	sansatte	, og mener det 	fremstår 	som	 rart at sakkyn-	
dige skal 	godtgjøres med halv sats	 når det hadde vært uaktuelt 	for de offentlig ansatte	. 	
En for	teller at 	personen synes oppdrag med lange reiser er slitsomme og lite lønnsomme og 	at per-	
sonen 	tar færre av dem enn før	. Samtidig har 	vedkommende	 en spisskompetanse som etterspørres	. 	
Dersom 	oppdrag med reise	 tas, forsøker	 hun/han	 å arbeide intensivt og samle utredningsarbeidet 	
på to dager for å slippe flere turer. En todagerstur Oslo	-Stavanger innebærer 5 timer reise hver dag, 	
som gir reisegodtgjørelse på ca. 5	 000 kroner. Personen forteller at vedkommende arbeider 13 timer 	
i till	egg i løpet av disse to dagene, dvs. i snitt 11,5 timer arbeid pluss reise per dag. Totalt gir det en 	
godtgjørelse på ca. 18	 000 kroner. For å tjene like mye hjemme/på kontoret må vedkommende ar-	
beide 9 timer arbeid per dag	 (tusen kroner timen i snitt)	, alt	så 	2,5	 timer mindre per dag	. 	
En 	annen 	forteller at halvering av satsen har gjort at inntekten knyttet til flere saker nesten halveres. 	
Dersom reisefravær utgjør mer enn 4 timer per 1 arbeidstime, så vil halvering av reisefraværsgodt-
gjørelsen innebære at t	otal godtgjørelse reduseres med 40 prosent. 	Sakkyndighetsarbeid 	utgjør 	om 	
lag 	en firedel av inntjeningen 	til personen, men vedkommende 	tar ikke lenger 	sakkyndige 	oppdrag 	
for 	retten etter satsreduksjonen.	 	
Kvaliteten 	– mindre hjemmebesøk, for presset på tid,	 habilitet	 	
Tre 	nevner at de er bekymret for at 	kvaliteten svekkes 	fordi 	det gjøres færre 	hjemmebesøk	, og ob-	
serv	asjoner	 og 	at fysiske møter erstattes av	 telefon	samtaler	. 	
En er bekymret for at 	kvaliteten 	svekkes som følge av at 	sakkyndige forsøker å 	gjøre ferdig utred-	
ningen på 	to dager	 for å unngå flere 	reiser, dersom reiseveien er lang	. En annen forteller nettopp at 	
personen forsøker å 	få gjort unna utredningen på to dager og at dette er veldig slitsomt	 og gjør at 	
personen ikke 	ønsker å ta mange slike oppdrag	. 	
To trekker frem at det av habilitetshensyn kan være uheldig at sakkyndige kun rekrutteres lokalt og 
at de samme sakkyndige benyttes igjen og igjen.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	78	 	
 
 	
5	 	Evaluering og konklusjoner	 	
I dette kapittelet oppsummeres 	og tolkes 	result	atene av 	våre kvalitative og kvantitative undersøkel-	
ser presentert i 	de tidligere kapitlene	. Ved hjelp av metodetriangulering, 	der i	nformasjonen fra ulike 	
kilder	 analyseres	 i sammenheng	, besvarer vi 	evalueringsspørsmålene	 gitt i oppdrag	sbeskrivelsen	 (jf. 	
kapittel 	1.1	). 	
Formålet med endringen i reisefravær	sgodtgjørelsen	, var so	m nevnt innledningsvis	, å stimulere til 	
en 	mer 	effektiv ressursbruk 	og 	reduserte kostnader over 	offentlige budsjetter. 	De	t overordne	de må-	
let for evalueringen 	er, ifølge mandatet	, å få en vurdering av målopp	nåelse	. Kapitlet starter derfor 	
med en vurdering av om formålet med endringen i reisefraværsgodtgjørelsen er realisert. 	 	
I tillegg 	ønsket departementet 	en redegjørelse for 	andre effekter som følger av 	regelendringen, både 	
tilsiktede og	 tilsiktede. Evalueringen sku	lle og	så svare på noen konkrete evalueringsspørsmål gjengitt 	
i kapittel 	1.1	. Evalueringsspørsmålene besvares 	under de fire angitte hovedspørsmålene angitt inn-	
lednings	vis. 	Ved å svare på evalueringsspørsmålene belyses 	også 	sammenhenger som har betydning 	
graden av måloppnåelse 	samtidig som tilsiktede og utilsiktede 	vurderes. 	Kapittel 5.2	- til 5.5 gir der-	
med også grunnlaget for vurderingen av måloppnåelse. Kapitlet avslut	ter med en kort oppsumme-	
ring (5.6). 	 	
5.1	 	Måloppnåelse	 	
Overordnet viser våre beregninger at halveringen av reisefraværsgodtgjørelsen har hatt omtrent for-
ventet effekt på den offentlige ressursbruken	 etter at	 timesatsen for reisefravær for advokater og 	
sakkyndige 	ble 	halver	t, og 	reisefraværs	satsen for tolker 	ble 	reduser	t med 	ca. 40 prosent.	 Siden 	rei-	
sefravær til to	lker utgjør om lag en firedel, vil man forvente at satsendringen reduserte 	reisefraværs-	
utgiftene 	over statsbudsjettet 	med 	47 prosent	, dersom ingen aktører endret 	atferd	. 	
Intensjonen med reduksjonen i reisefraværsgodtgjørelsen var, i tillegg til å redusere utgiftene over 
statsbudsjettet, å stimulere aktørene til å bli mer 	ressurseffektive, ved å redusere unødvendig reising 	
og arbeide mer på reise. Altså var intensjonen også at aktørene skulle endre a	tferd. Dette ville i så 	
fall gjort at utgiftene til reisefraværsgodtgjørelse falt 	med 	mer enn satsreduksjonen, fordi antall ti-	
mer reisefravær ville gått ned i forhold til honorartimer.	 	
Våre beregninger viser at u	tgiftene	 til reisefravær på aggregert nivå har falt med 45 prosent fra 2016 	
til 2018	. Samtidig 	har	 utgiftene til reisefravær delt på utgiftene til honorarer falt med 45 prosent	, 	
utgiftene til reisefraværsgodtgjørelse delt på antall saker med reisefravær har falt med 41 prosent 
og andelen saker med reisefravær har holdt seg konstant	. Dette til sammen i	ndikerer at det på ag-	
gregert nivå ikke har vært store vridninger i 	atferd	en	. De	 totale 	innsparingene	 som følge av satsend-	
ringen 	var	 i størrelsesorden 	90 mill. kroner	 i 2018	. 	
I det følgende	 belyser vi evalueringsspørsmålene 	gitt i kapittel 	1.1	, og viser samtidig 	det vi vurderer 	
som de viktigste forklaringsfaktorene bak 	manglende måloppnåelse på delmålet	 ressurseffektiv gjen-	
nomføring av 	fri rettshjelps	oppdrag	ene.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	79	 	
 
 	
5.2	 	Berøres forskriften	s mål og formål	? Påvirkes rettsikkerheten?	 	
Reduksjonen i 	reisefraværs	godtgjørelsen til 	advokater, sakkyndige og tolker	 som tar offentlig salær-	
oppdrag 	berører ikke salærforskriftens formål direkte	, men 	endringen har	 noen	 utilsiktede 	indir	ekte 	
effekter 	som 	potensielt 	kan påvirke rettsikkerheten	. Vi har 	imidlertid 	ikke avdekket at endringen har 	
hatt konkrete konsekvenser for rettsikkerheten	, eksempelvis ved at 	en privatperson	 ikke har fått tak 	
i advokat	 eller at retten ikke har fått tak i sa	kkyndig eller tolk	. Men 	evalueringens undersøkelser viser 	
at satsreduksjonen 	gir	 en	 økt 	risiko for at advokater	, sakkyndige	 og tolker	 med etterspurt spesial-	
kompetanse blir 	mindre 	tilgjengelige 	enkelte steder	. Grunnen er at 	satsreduksjonen er et sterk	t dis-	
insentiv til å reise	. Våre	 undersøkelser viser at sakkyndige og advokater har begynt å 	vri porteføljen 	
sin bort fra reiseoppdrag.	 Endringen i salærforskriften er	 slik	 med på å forsterke forskjellen i tilgangen 	
på riktig kompetanse mellom by og distrikt	. Dette stemmer dårlig overens med 	forarbeidene 	til 	retts-	
hjelploven	 der det fremgår 	at verken økonomiske, sosiale eller 	geografiske forskjeller	 bør være av-	
gjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand, og at ordningen med fri rettshjel	p 	
skal bidra til å 	fjerne ulikheter mellom borgere	. 	
Halv	ering av	 reisefraværsgodtgjørelse	n har	 svekke	t insentiv	et til å reise	 og	 dermed 	påvirket advoka-	
ter og sakkyndiges	 prioriteringer	, som særlig 	har materialisert seg 	som	 konsekvenser 	i de 	områdene	 	
der reiseavstandene er store og man er avhengig av tilreisende kompetanse.	12 Sakkyndig kompe-	
tanse finnes hovedsakelig i større byer	, og i de tilfellene der det kreves spisskompetanse	, kan det 	
være behov for å engasjere sakkyndige fra et helt annet	 sted i landet. 	Enkelte	 tingretter 	forteller at 	
de 	har store utfordringer med å få tak i sakkyndige	. Det 	ser ut til 	at 	retten	 oftere enn før	 ikke f	år tak 	
i sakkyndige med	 mye 	relevant erfaring	. Den sakkyndig 	vil i mange saker	 ha stor betydning for utfallet	, 	
så dersom 	manglende	 kompetanse hos den sakkyndige gjør at kvaliteten på den sakkyndige utred-	
ningen svekkes, er 	det	 en 	økt 	risiko 	for 	at 	rettsikkerheten	 kan svekkes	 i enkelte tilfeller	. Der tingret-	
tenes	 utfordringe	r med å få tak i sakkyndige	 har økt, 	har 	dette 	også ført til	 at 	saker 	i noen tilfeller 	
skyves ut i tid	. Det 	kan være ressurskrevende for domstolen	 og	 belastende for den private part	. I 	
verste fall 	kan lang ventetid før den sakkyndig er på plass,	 også	 risike	re å svekke	 rettssikkerheten	 slik 	
riksrevisjonens 	undersøkelse omtalt i kapittel 	3.9	 viser.	 Ifølge	 tingrettene vi har intervjuet er det så 	
langt ingen av deres saker	 som har blitt forsinket så mye at det har gått utover rettsikkerheten	. Hvor-	
vidt 	tilgangen til sakkyndige er påvirket i så stor grad at det fører til lengre saksbehandlingstid	, synes 	
å være 	geografisk betinget. Vi har ikke hatt muligheter innenfor rammen av denne evalueringen å 	
kartlegge omfanget av tingretter 	der saksbehandlingstiden har økt som følge av 	mindre tilgjengelige 	
sakkyndige. 	 	
5.3	 	Har endringen påvirket tilbudssiden	? 	 	
Reduksjonen i re	isefraværsgodtgjørelsen	 ser 	som vist over 	ut til å 	ha hatt en	 negativ påvirkning på	 	
domstolens	 tilgang på sakkyndige	 flere steder	, men ikke overalt	. På sikt er det gode teoretiske argu-	
menter for at endringen også risikerer å gå utover tilgangen på advokate	r med 	ønsket	 kompetanse	 	
noen steder	. Tilgangen på tolker ser ikke ut til å ha endret seg som følge av satsendringen	. Vi finn	er 	
at offentlige salæroppdrag er	 blant de best betalte tolkeoppdragene, og at det også er 	god tilgang 	
på 	kvalifiserte tolker. 	 	
 	
12 I begrepet 	«tilreisende kompetanse	» inkluderer vi også advokater	 og sakkyndige innenfor rettskretsen,	 all den tid	 reise-	
avstandene er så store at man må reise langt for å dekke hele sin rettskrets.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	80	 	
 
 
Redus	ert reisefraværsgodtgjørelse gjør at den totale godtgjørelsen for salæroppdrag med reise går 	
ned	, og særlig reduseres godtgjørelsen der reise utgjør en relativt stor del av oppdraget. Dette kan 	
påvirke tilbudet av aktører som vil ta offentlig salæroppdrag 	og hvor mye reising aktørene er villige 	
til å foreta seg. Hvor prissensitive aktørene er	, avhenger blant annet av deres muligheter for andre 	
oppdrag og prisdifferansen mellom oppdragene. Allerede før reduksjonen i reisefraværsgodtgjørel-
sen var timeprisen f	or salæroppdrag lavere enn for en del andre oppdrag	 advokatene og 	de 	sakkyn-	
dige har tilgang til	 (jf. 	Figur 	3.2). Tross lavere timelønn enn andre oppdrag	, kan offentlig salær-	
oppdrag være attraktive fordi aktørene trenger å få nok oppdrag 	til å fylle opp 	bundet kapasitet, 	eller 	
de eksempelvis er spesielt	 interessert i saksfeltet. 	Våre undersøkelser viser imidlertid at både 	sak-	
kyndige og advokater	 ønsker å ta færre salæroppdrag	 med reisefravær 	etter endringen	, og	 at mange 	
allerede	 er i ferd med å vri porteføljen sin bort fra 	oppdrag med reising.	 Konkurrans	en i advokatmar-	
kedet er stor, og det er en kon	sentrasjon av advokater og advokatfullmektiger i Oslo. Dette tilsier at 	
det 	trolig fortsatt vil være nok advokater tilgjengelig i markedet. Spørsmålet er om 	det nødvendigvis 	
vil gi mindre reisevirksomhet om 	en 	større andel av salæroppdragene betjenes av advokatbedrifter 	
i Oslo, og hvilke advokater so	m settes på oppdragene med lengst reiser. 	 	
Tilgangen på s	akkyndige	 	
Hele 69 prosent i registeret for sakkyndige 	i barne	- og familiesaker har besvart vår 	spørreundersø-	
kelse	 og over halvparten av 	respondentene	 svarer at de 	påtar seg	 færre	 sakkyndige	 oppdrag for 	
domstolen etter endringen. 	Over 80 prosent 	svarer at de tar færre oppdrag med lang reisevei	, og 	37 	
prosent svarer at de også tar færre oppdrag 	med un	der 2 timer reise	vei tur/retur. 	At så 	stor andel 	
av de	 sakkyndige har begynt å vri porteføljen sin bort fra 	salæroppdrag og bort fra oppdrag med 	
reising	, vil 	nødvendigvis ha	 betydning for 	domstolens 	tilgang	 på sakkyndige	 enkelte	 steder, noe vi 	
også finner	. Registerdataene viser at 	sakkyndige har reisefravær ifm. en større andel av sakene i 	
domstolen nå enn før	, en økning fra 	under 	40 prosent i 2016 til 	over 	60 prosent i 2018. 	Dette kan 	
skyldes at de sakkyndige 	som fremdeles tar saker 	oftere må reise et styk	ke	, fordi andre sakkyndige 	
har trukket seg ut,	 slik noen informanter forteller om.	 Det	 kan også skyldes helt andre forhold som 	
er uavhengige av satsendringen	 og som vi ikke har hatt muligheter 	til å kontrollere for	. 	
Allerede før satsendringen 	opplevde flere tingretter at det kunne være utfordrende å få tak i sakkyn-	
dige. N	oen tingretter opplever at tilgangen på sakkyndige har blitt betydelig forverret etter satsend-	
ringen, mens andre ikke har opplevd noen endring. 	Det er særlig sakkyndige med spi	sskompetanse 	
innen barnelov og barnevern	 som	 blir trukket frem av 	tingrettsdommerne 	som	 utfordrende å få tak 	
i, men også kompetanse på flerkulturelle forhold, samisk språk og kultur, små	- og spedbarn og alvor-	
lig seksuelle overgrep nevnes. Også sakkyndige m	ed klinisk erfaring fremheves	 som viktige, men som 	
det er blitt mer utfordrende å få tak i	. 	
De sakkyndige forteller at de får bedre betalt for oppdrag for barnevernet enn sakkyndige oppdrag 
på salærsats. 	I lys av at det finnes alternative oppdrag de sakkyn	dige kan ta til bedre timebetaling og 	
at 	det allerede var knapphet på sakkyndige før endringen, er det 	som forventet	 at noen tingretter 	
erfarer større	 utfordringe	r med å få tak i sakkyndige etter satsreduksjonen. 	 	
Tilgangen på a	dvokater	 	
Tilgangen på advoka	ter er noe vanskeligere å bedømme, i og med at det er klientene som selv 	som 	i 	
hovedregel skal 	finne sine advokater, ikke domstolen. 	Der domstolene oppnevner forsvarer eller bi-	
standsadvokat henter de fra en liste over advokater som har søkt dette vervet me	d de forpliktelser

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	81	 	
 
 
det	te innebærer.	 I spørreundersøkelsen svarer over halvparten av advokatene at de tar færre fri 	
rettshjelpsoppdrag. Det er en tendens til at særlig de med liten andel offentlig salæroppdrag og de 
med lengre erfaring svarer dette. Prisdif	feransen mellom salæroppdrag og andre oppdrag er anta-	
kelig større for advokater enn sakkyndige, som alt annet likt skulle tilsi at advokater i enda større 
grad ville vri porteføljen sin bort fra salæroppdrag enn sakkyndige. Basert på intervjuene med ting-
rettsdommerne og advokatene ser det imidlertid ut til at 	tilgangen på advokater som tar fri retts-	
hjelpsoppdrag ikke har endret seg veldig mye foreløpig. Flere av advokatene 	oppgi	r at de ikke tar 	
færre fri rettshjelpsoppdrag. Begrunnelsene som går igjen er bl	ant annet at de er fast	e forsvarere 	
eller bistandsadvokater	, eller at de har spesialisert seg på denne typen saker (barnevern, strafferett 	
mv.). 	Advokater som har 	en stor portefølje med god tilgang til oppdrag, 	ser ut til å være mer selektive 	
med 	hvilke oppdrag de tar	, og 	flere 	har 	også 	redusert reisevirksomheten. Dette kan ha betydning for 	
tilgangen på advokater lokalt, selv om tilgangen totalt sett er tilstrekkelig. 	 	
Fra spørreundersøkelsen finner vi at 	advokater med liten andel oppdrag på salærs	ats i større grad 	
har vridd porteføljen sin bort fra fri rettshjelpsoppdrag	. Antakelig 	er 	det lettere for dem å erstatte 	
salæroppdragene med andre oppdrag enn det ville vært for en advokat som har spesialisert seg på 
barnelov, barnevern eller strafferett. 	Vi finner også at a	dvokater 	med mange års erfaring	 i større 	
grad vrir porteføljen bort fra fri rettshjelpsoppdrag. Unntaket er de med over 30 års erfaring, der en 
firedel ikke tar færre slike oppdrag. Videre er det signifikant flere partnere i advokatfirma	 som oppgir 	
at de vrir porteføljen bort fra fri rettshjelpssaker, sammenliknet med advokater og advokatfullmek-
tiger.	 At de mest erfarne advokatene i størst grad 	unngår reiseoppdrag, mens 	mange advokatfull-	
mektiger	 frem	deles tar slike oppdrag, stemmer overen	s med hypotesen om at det er advokatene 	
med nok andre oppdrag som lettest vrir porteføljen sin 	bort fra fri rettshjelpsoppdrag med reising 	
etter disse oppdragene har blitt 	mindre	 lønnsomme.	 De	nne	 tendensen til endring i sammensetning 	
av advokater som tar f	ri rettshjelpsoppdrag	 kan være uheldig for kvaliteten 	på fri rettshjelpstilbudet 	
på steder 	og i saker 	som krever en del reising.	 Straffeprosessutvalget viser til 	krevende saker som 	
krever mengdetrening. En vriding der de erfarne advokatene tar oppdrag 	med 	lite reise, og fullmek-	
tiger og mindre erfarne advokater tar oppdrag med 	en stor andel reisefravær, vil gi noen geografiske 	
fordelingsvirkninger. 	Dersom mengdetrening har betydning for kvalitet, så 	er det uheldig dersom 	
noen områder i større grad enn an	dre 	får de minst erfarne advokatene. Vi anbefaler at utviklingen 	
på dette området følges over tid	. 	
Fra intervjuene har vi ikke fått inntrykk av at størrelsen på kontoret har stor betydning for hvordan 
atferd	en deres påvirkes av endringen i reisefraværsgodtgjørelsen. Det er først og fremst i større byer 	
det finnes store advokatkontor, mens i distriktene 	er kontorene som oftest små. Vi finner ikke statis-	
tisk signifikante forskjeller mellom	 advokatene i sentrale og mindre sentrale kommuner i om de sva-	
rer at de tar færre fri rettshjelpsoppdrag etter endringen.	 Derimot vil områder med få advokater 	
være mer så	rbare for endringer i tilpasningene enn 	områder med mange advokater og et større 	
antall advokater per innbygger. 	 	
Offentlig salæroppdrag kan som nevnt være attraktivt for å få nok oppdrag. 	Men h	vis prisforskjellen 	
mellom saker med reise og andre saker blir	 for stor, risikerer man at det først og fremst er de som 	
trenger å fylle ordrebøkene sine som er villig til å ta saker med lang reisevei. 	I og med at endringen i 	
reisefraværsgodtgjørelsen kan medføre inntektsreduksjon for advokater i størrelsesorden 200	 000 	
kroner, er det sannsynlig at mange av advokatene velger å gjøre tilpassinger om de kan, ved å ta 
færre salæroppdrag	 med reising. 	Det er en risiko for at tilgangen på spisskompetanse og advokater 	
med mye relevant erfaring blir dårligere i 	områder med lav	 advokattetthet	. Dette	 fordi disse vil ha

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	82	 	
 
 
nok å gjøre 	selv om de vrir seg bort fra oppdrag med mye reisefravær. 	Resultatet kan da bli	 reduser	t 	
valgmulighet	 i det lokale markedet 	for personer som bor på steder med lav advokattetthet	. 	
På sikt ligger det i te	orien en risiko for at tilgangen på advokater som spesialiserer seg innen barne-	
vern, strafferett og andre områder der fri rettshjelpsoppdrag dominerer, vil bli dårligere dersom inn-
tjeningsmulighetene på disse områdene er veldig mye dårligere enn for advoka	ttjenester på andre 	
områder. Dette vil imidlertid avhenge av mange faktorer, ikke bare reisefraværsgodtgjørelsen. 	For 	
Oslo	-advokater	 vil reisefraværsgodtgjørelsen antakelig ikke være en viktig faktor for 	om 	fri retts-	
hjelpssaker	 er attraktive oppdrag	. Men i	 områder med mye reising har halveringen av reisefraværs-	
godtgjørelsen stor økonomisk betydning for advokatene	. Regneeksemplene presentert i 	kapitel	 3.5	 	
viste at for en advokat som kun tar saker på offentlig salæroppdrag og mottar reisefravær tilsvarende 
snittet for alle saker i Indre Finnmark tingrett, innebærer satsendringen 	en lønnsreduksjo	n på 20 	
prosent, alt annet likt.	 Særlig der reiseavstandene er lange, slik at reise utgjør en stor del av arbeids-	
hverdagen, kan det være ekstra lite attraktivt å etablere advokatkontor etter endringen, når reise-
fraværsgodtgjørelsen er mye lavere enn timelø	nnen advokat	er ellers tjener. 	På sikt kan det påvirke 	
rekrutteringen av advokater til distriktene fordi reisefraværsgodtgjørelsen, som ligger betydelig un-
der timesatsen for andre oppdrag, på steder med mye reising	, faktisk har en del betydning for inn-	
tjeni	ngsmulighetene. 	 	
Etterlevelsen av bostedsforbeholdet er	 ikke berørt	 	
I oppdragsbeskrivelsen var det spesifisert 	at 	vi som en del av evalueringen skulle undersøke hvordan 	
endringen 	har 	påvirket etterlevelsen av bostedsforbehold	. Det ser ikke ut til at 	etterlevelsen av bo-	
stedsforbeholdet	 er 	påvirket	, verken i den ene eller annen 	retning	. Tingrettene 	mener de håndhever 	
bostedsforbeholdet passe strengt	 og at det 	i mange tilfeller er 	hensiktsmessig å oppheve bosteds-	
forbeholdet for ad	vokater fra naborettskretsen, fordi reiseveien er kortere for vedkommende enn 	
advokater i andre ytterkant av egen rettskrets.	 	
5.4	 	Har endringen påvirket kvaliteten på tjenesten? 	 	
Det er en risiko for at endringen kan ha påvirket kvaliteten på tjenesten på flere måter. 	Det skyldes 	
at halv reisefraværsgodtgjørelse 	i en del tilfeller blir et	 for sterkt disinsentiv til å reise	. 	
Den største risikoen virker å være tilgangen på sakkyndige	. Fra intervjuer med tingrettsdommere og 	
fra spørreundersøkelsen til sakkyndige	, kommer det frem at 	enkelte	 domstoler bruker lengre tid enn 	
før på å få tak i en sakkyndig, og noen ganger ender opp med en sakkyndig som har dårligere kom-
petanse på området en	n man ville fått før. Informantene erfarer at det blir vanskeligere å få tak i 	
spisskompetanse og sakkyndige med klinisk erfaring. 	 	
I tillegg er mange sakkyndige bekymret for at kvaliteten svekkes av at de sakkyndige har fått sterkere 
økonomiske insentiver	 til å gjennomføre utredningen på kort tid og redusere ned på antall fysiske 	
møter, eventuelt erstatte	 dem	 med telefon	, selv der dette går utover kvaliteten	. En informant 	oppgir	 	
at endringen	 blant annet	 har ført til økt b	ruk av fullmektige	r til å besøke va	retekstfengslede	 o.l.	, og 	
at 	det kan gå utover 	informasjonstilgangen	 til 	advokaten 	som skal føre saken for retten.	 Dette kan 	
ha betydning for den siktedes opplevde kvalitet, selv om kvaliteten som sådan ikke nødvendigvis vil 
svekkes.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	83	 	
 
 
Utfordringer med å få	 tak i sakkyndige kan føre til at saker forskyves i tid. Det kan være belastende 	
for den private part. Ifølge Riksrevisjonen kan 	lang saksbehandlingstid i domstolene svekke bevisfør-	
selen	, og lang saksbehandlingstid har 	i flere saker medført 	redusert straff	 (Rikserevisjonen, 2019)	. Vi 	
har ikke avdekket at satsreduksjonen har gitt forsinkelser som har gitt denne type konsekvenser. 
Flere av informantene har imidlertid ytret en bekymring, og pekt på risikoen dersom ti	lgangen på 	
sakkyndige forverres ytterligere. 	 	
5.5	 	Har endringen hatt effekter 	for utnyttelsen	 av offentlige ressurser	 	
I statsbudsjettet begrunnes endringen 	i reisefraværsgodtgjørelsen 	med at	 regelverket blir mer effek-	
tivt fordi 	insentivet til å arbeide	 i reise	tiden styrkes	. Det er åpenbart at en viktig motivasjon også er 	
å frigjøre offentlige midler til andre formål. 	Fra 	disku	rsen	 rundt endringen kan man 	i tillegg lese 	ett	 	
ytterligere argument	, nemlig	 å svekke insentivet til	 å reise (unødvendig)	. 	
Funnene fra våre undersøkelser viser	 at 	forutsetningene 	for 	at redusert reisefraværsgodtgjørelse 	
skal være et 	godt virkemiddel for	 å stimulere til	 mer arbeid i reisetiden 	og	 mindre unødvendig reising	, 	
ikke er tilsted	e. Endringen	 frigjør offentlige midler 	ved å betale advokatene	, de sakkyndige og	 tolkene	 	
en lavere timesats	, men 	ser i liten grad ut til å ha ført til 	høyere	 effektiv	itet	 blant advokater og sak-	
kyndige	 godtgjort etter salærforskriften	, eller 	mer effektiv	 ressursbruk	 i forbindelse med fri retts-	
hjelpssaker	. Faktisk	 finner vi at	 endringen i salærforskri	ften 	kan 	ha 	ført til mindre	 effektiv ressursbruk 	
for noen d	omstole	r; noen tingrettsdommere 	oppgir	 at de må bruke mer tid på å få tak i sakkyndige 	
og må tilpas	se rettsmøtekalenderen i større grad til sakkyndige. 	I tillegg 	viser	 tingrettsdommerne 	til 	
at 	de	t er 	et ekstra element å kontrollere at advokatene 	faktisk benytter 	forskjell	ig sats	 for	 arbeid	stid	 	
og reisefravær	. Innenfor rammene av 	dette 	oppdraget har vi 	ikke fått kvantifisert disse effektene og 	
vet derfor ikke hvor mange tingretter som etter endringen må gjøre slike tilpassinger	, og ressursbru-	
ken som går med til dette arbeidet hos de tingrettene dette gjelder. 	 	
I det følgende 	begrunner 	vi for hvorfor	 redu	sert reisefraværsgodtgjørelse ikke	 er et 	godt virkemiddel 	
for å stimulere til mer arbeid i reisetiden og mindre unødvendig reising	. 	
Lite	 potensiale 	for inntektsgivende arbeid på reise mange steder	 	
Fra intervju	er og spørreundersøkelse fremgår det at 	advoka	ter og sakkyndige mener de har svært 	
liten mulighet til å arbeide på reise og 	svært få 	svarer at de arbeider mer som følge av endringen.	 De 	
fleste tingrettsdommerne	, som kjenner	 reisemønstrene i sitt område og i alle fall 	advokatenes 	ar-	
beidshverdag	, tror heller ikke 	at advokater og sakkyndige kan arbeide 	i reisetiden i særlig grad. 	 	
En del av 	en	 målgruppebasert evalueringsmodell innebærer å	 se på	 hvilke forutsetninger	 som må 	
være til	 stede for 	at virkningen skal oppnås.	 En avgjørende f	orutsetning for at ønsket virkning skal 	
oppnås 	er at r	eisene må være av en sånn art at det er mulig å arbeide. Videre må det være 	oppgaver 	
som 	det går an å gjøre 	i den situasjonen man befinner seg på reisen	 der noe arbeid 	i teorien 	kan 	
utføres	. 	
Advokate	ne og sakkyndige 	bruker i stor grad bil	 som transportmiddel. 	Av hensyn til trafikksikkerhet 	
og 	med tanke på retningslinjene i veitrafikkloven, 	er mulighetene for å arbeide mens man kjører 	
svært begrense	t. Det må være 	i andre reisesituasjoner myndighetene ø	nsker å stimulere til arbeid.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	84	 	
 
 
På kollektivtransport	, det være seg tog, buss eller fly, kan 	det i teorien være mulig å arbeide	 under 	
transporten	. I tillegg 	kan det være mulig å arbeide 	dersom det er ventetid	 mellom 	ankomst til 	møte-	
stedet og møtet 	begynner og tilsvarende i etterkant	 av møtet	, eksempelvis på en flyplass. 	Advoka-	
tene og de sakkyndige 	mener det	 i svært få tilfeller er mulig	 å arbeide 	på offentlige steder 	i forbin-	
delse med reising 	av konfidensialitetshensyn. 	Ifølge informantene er 	de	 fle	ste 	reisesituasjoner	 deres	 	
så tett på folk at det er 	risiko for at	 andre ser	 dokumentene deres eller overhører samtaler. 	I tillegg 	
kreves det 	for mange oppgaver sammenhengende arbeidstid	, mens 	reise	ne 	deres 	ofte	 innebærer 	
veksling mellom 	korte 	sittende 	etapper	 og 	avbrud	d med 	forflytninger. 	Mange er enige i at 	noe arbeid 	
kan gjøres på 	en lengre togtur med få passasjerer	, men 	blant våre informanter 	gir	 ingen	 inntrykk av 	
at de har 	noe særlig slike 	reiser.	 	
Videre 	virker det ikke som	 venting 	før 	ell	er etter 	møter	 utgjør en 	særlig stor del av 	reisefraværet. 	Der 	
transportmiddelet er bil er dette forståelig	. Siden dette er det klart dominerende transportmidlet, 	
er omfanget 	av ventetid	 der advokater og sakkyndige 	på salæroppdrag	 ev. kan jobbe, ikke så om	fat-	
tende.	 Dersom 	en skal reise fra et sted 	de	r det	 er få flyavganger	, skulle man imidlertid 	anta	 at det 	
kan	 vær	e en del ventetid	. I og med at reisefraværs	godtgjørelse kun gis for ventetid innenfor kontor-	
tiden	, er det	 kun ventetid mellom	 personen 	ankommer,	 tidligst	 klokken	 08, og møtet begynner eller 	
møtet slutter og	 personer reiser, 	senest	 klokken	 16	, som ev	entuelt gir godtgjørelse. 	Innimellom 	klok-	
ken	 08 og kl	okken	 16 skal også møtet eller hensikten med reisen foregå.	 Det 	teoretiske mulighets-	
romme	t for ventetid som advokaten eller den sakkyndige burde utnytte	, virker således relativt be-	
grenset. 	Dette bekreftes også i våre 	undersøkelser	. 	
Det er en svak tendens til at	 advokatene i de mest sentrale kommunene er noe mer tilbøyelig 	enn 	
advokater i andre områder 	til å svare at de arbeider mer på reise etter endringen. 	Antakelig skyldes 	
dette blant annet at 	disse advokatene har noen togturer	 der 	muligheter for arbeid er til	 stede	, mens 	
tog 	sjeldent er et alternativ for 	advokater i 	mind	re sentrale kommuner. 	 	
I tillegg til 	at reisen må ha de riktige forholdene for å arbeide, må 	det 	som nevnt også finnes arbeids-	
oppgaver som passer til disse forholdene.	 Som en del av begrunnelsen for endringen i reisefraværs-	
godtgjørelsen 	i statsbudsjettet 	står	 det at 	den teknologiske utviklingen gjør arbeid på reise mulig i 	
langt større grad enn tidligere.	 Antakelig siktes det blant annet til bærbare pc	’er, internett, 	share-	
pointløsninger mv. 	Som nevnt er konfidensiali	tetshensyn og 	stadige 	avbrudd relevante 	begrensinger	. 	
Fra spørreundersøkelsen fant vi at d	e advokatene med minst 	andel 	offentlig salæroppdrag er noe 	
mer tilbøyelig til å åpne for at arbeid på reise kan kompensere for tapt reisegodtgjørelse. Det kan 
skyldes at det finnes noen aktiviteter som	 advok	atene	 kan gjøres på reise, eksempelvis 	administra-	
tive oppgaver	, å lese og besvare enkle eposter og ha korte telefonsamtaler av kun praktisk art som å 	
avklare møtetidspunkt	, men at disse aktivitetene utgjør en liten del av arbeidsuka, slik at de med 	
mye reisefravær 	ikke vil kunne fylle store deler av reisetiden med dette. 	Dersom det er tilfellet at 	
kun 	få 	oppgaver	 kan gjøres på reise, er det ikke nok arbeid til at 	dette 	kan 	kompensere for 	mange 	
timer med halv reisefraværsgodtgjørelse for 	de	 som har mange timer reising i uka ifm. oppdrag på 	
offentlig salær.	 	
For at 	satsreduksjonen skal kunne sies å lykkes i å stimulere 	til arbeid på reise er s	pørsmålet ikke bare 	
om advokatene o	g de sakkyndige kan arbeide 	noe 	på reise, men også om 	endringen i reisefraværs-	
godtgjørelsen stimulerer til 	mer	 arbeid på reise. 	Tanken er at 	vedkommende 	vil 	ønske å arbeide på 	
reisen for å få full sats for arbeidet, i stedet for halv sats i reisefravær	sgod	tgjørelse	. Antakelig vil	 	
imidlertid	 mange advokater og sakkyndige uavhengig av de økonomiske insentivene forsøke å få

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	85	 	
 
 
unna litt eposter osv. om de kan, fordi arbeidshverdagen generelt er travel. 	Som selvstendig næ-	
ringsdrivende med høy marginalinntekt, vil 	advokatene ha 	sterke 	økonomiske insentiver til 	å få gjort 	
så mye som mulig på den tiden de har til rådighet.	 De	rfor er potensialet for ytterligere stimulans 	
gjennom 	halvering av reisefraværsgodtgjørelsen 	lite	. I samsvar med dette resonnementet 	finner vi 	
at v	åre informanter fra intervjuene forteller at de arbeider akkurat like mye og lite på reise før som 	
nå	. Problemet er som nevnt at de 	erfarer	 at det er svært få 	oppgaver 	de kan gjøre på reise. 	 	
Insentivene til do	bbeltfakturering er ikke endret, men konsekvensene begrenses	 	
I forbindelse med endringen ble det presisert at 	det ikke er anledning til å fakturere både for arbeid 	
og reise	 for samme tidsrom. 	En del av evalueringsoppdraget har vært å se 	på dobbeltfakturering	, dvs	. 	
å fakturere både for arbeid på reisen og reisefravær	 for samme tidsrom	. Vi 	har ikke funnet noe s	om 	
tilsier at 	dobbeltfakturering 	er 	et utbredt proble	m. Halvering av reisefraværsgodtgj	ørelsen har redu-	
sert 	hvor 	mye	 man kan tjene	 på en time, dersom man brøt 	regelen	 og fakturerte både for arbeid og 	
reisefravær samtidig	; før	 kunne man tjene 	to ganger 	salærs	atsen, mens nå maks 	halvannen gang 	
salærsatsen. 	Insentivet til 	dobbeltfakturering	 når man først 	er på reise 	har 	imidlertid 	ikke endret seg 	
som følge av satsreduksjonen	. Som nevnt har de fleste advokater høy marginal inntekt, som gir 	
sterke insentiver til å arbeide når de kan, inkludert på reise dersom det er mulig. 	De	n direkte økono-	
miske gevinsten ved å arbeide og fakturere for dette, 	når man er på	 reise og fakturerer for det, er 	
timelønnen 	for en times arbeid, som ikke er endret	. Satsreduksjonen er følgelig ikke et egnet virke-	
middel 	for å redusere insentivet til å dob	beltfakturere, men	 det begrenser hvor mye man kan tjenes 	
per time på en	 eventuell dobbeltfakturering	, dersom det	 skulle forekomme. 	 	
Vår 	vurdering	 er 	imidlertid	 at det er	 lite sannsynlig at	 dobbeltfakturering 	er et 	omfattende problem	, 	
rett og slett fordi de	t er 	lite sannsynlig at 	det arbeides på reise i særlig omfang	. Men d	et er 	en 	praktisk 	
og teoretisk 	mulighet for at 	dobbeltfakturering forekommer	. Og t	ingrettsdommerne, som skal kont-	
rollere arbeidsoppgavene til advokatene	, har lite	n mulighet til å undersø	ke om det 	skjer	. Strengere 	
krav til timesdokumentasjon 	i advokatenes	 arbeidsoppgaver 	samt	 digital	 innrapportering og	 kontroll	, 	
er sannsynligvis et godt virkemiddel	 dersom myndighetene ønsker mer kontroll med 	ressursbruken 	
i forbindel	se med fri rettshjelp	. P	å sikt	 vil det antakelig være	 ressursbesparende	 for domstolene	 som 	
har i oppgave å kontrollere ad	vokatenes og de sakkyndiges 	salær	-fakturering	. 	
Basert på informasjonen fra informantene, både de som er berørt av endringen, men også 	tingretts-	
dommerne som en nøytral informant i denne sammenheng, finner vi at endringen ikke ser ut til å ha 
påvirket advokater og sakkyndige etter hensikten, i alle fall i svært liten grad. De arbeider lite på reise 
og svært få arbeider noe mer enn før. Inf	ormasjonen fra advokatene og sakkyndige holder ikke alene, 	
men sammen med andre informasjonskilder og teoretiske betraktninger som støtter opp om aktø-
renes beskrivelser, er det	te et funn som står støtt.	 Forholdene ser ikke ut til å ligge til rette for at 	
redusert reisefraværsgodtgjørelse skal stimulere til mer arbeid på reise i noe særlig grad.	 	
Svekker insentivet til all reising 	– ikke et 	målrettet 	virkemiddel mot unødvendig reising	 	
Et annet argument for 	halvering av reisefraværsgodtgjørelsen 	er som 	nevnt	 å svekke insentivet til å 	
reise	 for å 	redusere unødvendig reising. 	I teorien kan det finnes 	ulike typer unød	vendig reisin	g: 	at 	
advokater	/sakkyndige	 tar oppdrag 	langt borte som andre nærmere kunne tatt, 	at de	 ikke samler 	flere 	
oppdrag inn på samme tur	 og	 at de 	tar fysiske møter når telefon og 	Skype hadde vært bra nok.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	86	 	
 
 
Det er så vidt vi vet ikke dokumentert at 	unødvendig reising av noen av disse typene forekommer i 	
særlig omfang. 	Det er imidlertid verdt å 	gå igjennom 	teorien for hvor	dan 	redusert reisefraværsgodt-	
gjørelse 	ev	entuelt	 skal 	være et virkemiddel for å 	redusere denne uønskede reisingen	, altså om forut-	
set	ningene ligger til rette for 	at virkemidler skal kunne fungere etter hensikten.	 	
I teorien kunne en advokat med for lite å gjøre økt sin inntjening en uke ved å 	eksempelvis 	insistere 	
på fysiske møter	 selv om en telefon hadde vært tilstrekkelig, fordi advoka	ten da får betalt for både 	
møtetiden og reisetiden,	 eller 	besøke en varetektsfange på mandag og en annen varetektsfange i 	
samme fengsel på tirsdag	, som igjen gir flere timer godtgjørelse enn om de to ble slått sammen 	til 	
en tur	. Som langsiktig strategi vir	ker det imidlertid mer fornuftig å bruke tiden på kontoret på en 	
måte som kan skaffe større sakstilfang og høyere inntektsgrunnlag på sikt. Dessuten er det mange 
advokater som har mer enn nok av oppdrag og høy marginalinntekt. De fleste andre oppdrag lønne	s 	
bedre enn salæroppdrag, slik at det er bedre å gjøre salæroppdragene så effektivt som mulig 	– i 	
eksempelet over vil det si å samle de to besøkene dersom det er mulig 	– og ha mer tid igjen til andre 	
typer oppdrag. Altså, advokater med nok å gjøre har alle	rede økonomiske insentiver til ikke å reise 	
unødvendig, selv til 1	 000 kroner timen. 	 	
Inntrykket fra advokatene vi intervjuet var at de har liten påvirkning på hvor deres klienter varetekts-
fengsles og når rettsmøter finner sted, som indikerer at det ikke e	r deres økonomiske insentiver 	
myndighetene bør fokusere på dersom de vil effektivisere advokatenes reisetid ifm. offentlige salær-
oppdrag. Noen av tingrettsdommerne ga uttrykk for at retten tilpasset møtekalenderen for å få tak 
i sakkyndige og samle	t deres 	oppdrag. På den måten har satsreduksjonen ført til mindre reising for 	
sakkyndige noen steder. Ulempen ved dette er at domstolen, som nevnt, bruker ekstra tid på å til-
passe møtekalendere og at det kan være uheldig for den private part at deres sak forskyves	 i tid.	 Det 	
kan også 	gjøre det mer krevende for domstolene å nå målene Stortinget har satt for saks	behandling. 	
Riksrevisjonen (2019) viser at 	målet i liten grad innfris. 	Flere bindinger 	i form av oppsamling av flere 	
saker for enkelte sakkyndige, eller 	mindre fleksibilitet m	ed hensyn til	 når enkelte saker kan beram-	
mes, 	virker ikke i ønsket retning på saksbehandlingstiden. 	 	
Fra spørreundersøkelsene med advokatene og sakkyndige, og intervjue	ne med advokatene, kommer 	
det tydelig frem at de mener fysiske møter er viktige og at det kan gå utover kvaliteten å erstatte 
møter	 med telefon. Eksempelvis nevnes advokatens besøk hos varetektsfengslede og sakkyndiges 	
hjemmebesøk og observasjoner i forbin	delse med arbeidet med sakkyndige utredninger. Fysiske mø-	
ter kan være viktig for å skape tillitsfulle relasjoner, noe både advokatene og de sakkyndige ofte er 
avhengige av for å få informasjonen de trenger	, og utføre sin oppgave på en god måte. 	Det kan ogs	å 	
være vanskeligere å danne seg et inntrykk av hvordan personens utsagn skal forstås, vedkommendes 
oppriktighet mv. 	Kvaliteten på videosamtalen vil antakelig ha betydning for i hvilken grad dette kan 	
erstatte møter ansikt til ansikt, i og med at noe av utf	ordringen med telefonmøter er at man ikke 	
oppfatter ikke	-verbale signaler og derfor oftere misforstår hverandre samt mindre effektivt deler 	
informasjon og finner konsensusløsninger mv. 	(Sellen, 1995)	 (Cr	amton, 2001)	. Det er også pekt på 	
opplev	d rettssikkerhet. 	Mistenkte i straffesaker 	og 	kan være i en dårlig forfatning	, og oppleve sine 	
muligheter til	 å få en rettferdig rettsprosess som svekket dersom de ikke får muligheter til å møte 	
sin forsvarer. 	 	
For 	at advokater og sakkyndige skal kunne redusere sin reisevirksomhet og 	i større grad erstatte 	
fysiske møter med 	videokonferanser	, må forholdene ligge til rette for dette	. Selv om 	bruk av fjern-	
møteteknikk 	er på vei til å bli mer utbredt i 	domstolene	, varierer det 	i hvilken grad tingrettene har

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	87	 	
 
 
tatt dette i bruk	 og	 det	 er fremdeles 	i mange sammenhenger nødvendig med fysisk oppmøte.	 Dom-	
stolkommisjonen 	(NOU, 2019:17)	 viser et betydelig 	teknologisk etterslep	 i doms	tolene.	 Fjernmøte-	
teknikk benyttes blant annet i saksforberedende møter og ifm. vitneforklaringer under hovedfor-
handlinger (fjernavhør). 	Fysisk oppmøte	 regnes som nødvendig	 i noen sammenhenger	. Eksempelv	is 	
har	 Høyesterett som praksis at sentrale vitner, her	under den fornærmede, normalt ikke skal avhøres 	
ved fjernavhør	 (NOU, 2019:17)	. 	
Bostedsforbeholdet håndheves og kan begrense unødvendig reising	 	
Bostedsforbeholdet er ment å skulle	 begrense reiseutgifter ved 	at advokater	 ikke	 får godtgjort for 	
ekstra 	lang reisevei dersom kompetansen finnes nærmere. Det er et mer treffsikkert virkemiddel enn 	
reduksjon i reisefraværsgodtgjørelsen. Halv reisefraværsgodtgjørelse svekker insentivet til å	 ta sa-	
læroppdrag med mye reising, men det er lite målrettet for å skille mellom unødvendig reising og de 
gangene det er behov for tilreisende kompetanse. De	 fleste sakkyndige er tilknyttet større utdan-	
ningsinstitusjoner, øvrige forskningsmiljøer og sykehus	 og tolkevirksomheter holder i all hovedsak til 	
i Oslo, Bergen, Bodø, Stavanger og Tromsø	 (NOU, 2019:17)	. Det kan	 derfor slå uheldig ut å svekke 	
insentivet til å reise mye	 eller ta oppdrag med lange reiser	. 	
5.6	 	Oppsummering 	 	
Opps	ummert	 finner vi at 	redusert reisefraværsgodtgjørelse et lite treffsikkert virkemiddel for å re-	
dusere unødvendig reising	; all reising blir mindre attraktivt	, også 	nødvendig reising	, som det er en 	
del av, særlig 	i områder der reiseavstandene er store	. Det vil være mer t	reffsikkert 	å fokusere på	 en	 	
streng, men	 pragmatisk	, håndhevelsen av bostedsfor	beholdet	, kombinert 	med 	over tid 	å legge 	mer 	
til 	rette for	 bruk av	 fjernmøte	teknikk	, slik at 	det 	så godt som mulig 	tilrette	legges	 for å 	erstatte reiser 	
med vir	tuelle møter	 der dette kan være hensik	tsmessig	. 	
Halveringen i 	reisefraværsgodtgjørelsen 	har 	gitt en direkte budsjettvirkning på 	anslagsvis i størrel-	
sesorden	 90 	mill.	 kroner årlig. Satsreduksjonen har dermed f	rigjort 	midler til andre formål. 	Svært lav 	
godtgjørelse for reise 	risikerer imidlertid å ha 	utilsiktede 	effekte	r som ikke er ubetydelige	, med store 	
geografiske fordelingsvirkninger.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	88	 	
 
 
Referanser	 	
Advokatforeningen. (2017). 	Salærrapport 2017. Oktober 2	017.	 	
Advokatforeningen. (2018 a). 	Reisefravær til besvær.	 	
https://www.advokatforeningen.no/globalassets/advokatforeningen_reisefravaer_web_enkeltsi
de.pdf.	 	
Advokatforeningen. (2018 b, desember). 	Advokatforeningens forslag til endring i 	salærsatsen 	
(rettshjelpsatsen). Notat til Justis	- og beredskapsdepartementet, 3.desember 2018	. Hentet fra 	
https://www.advokatforeningen.no/contentassets/5ee181577b1347e4bfb0248afe5ae83e/advo
katforeningens	-forslag	-til-endring	-i-rettshjelpssatsen.pdf	 	
Advokat	foreningen. (2018 c). 	Bransjeundersøkelse 2017.	 	
Advokatforeningen. (2019). 	Rettshjelpssalæret 2019 	– utviklingstrekk og sammenligninger .	 	
Agenda Kaupang. (2017). 	Evaluering av utdanningsprogram for barnefaglige sakkyndige.	 	
Copenhagen Economics. (2019). 	Analyse av endringer i norsk advokatregulering. Vurdering av 	
de konkurransemessige effektene som følge av endringer i (i) reguleringen av adgangen til 	å yte 	
juridiske tjenester og (ii) eierskapsreguleringen for advokatforetak .	 	
Cramton, C. D. (2001, 12).	 The mutual knowledge problem and its consequences for dispersed 	
collaboration. . 	Organizational Science 	, ss. 346	–371.	 	
Domstolsadministrasjonen. (2019, 06 07). 	Svar p	å høring 	- Forslag til lov om offentlige organers 	
ansvar for bruk av tolk mv. (tolkelove	n).	 Hentet fra 	
https://www.regjeringen.no/contentassets/196a85d67d594c18bed817df80ceb31d/domstolad
ministrasjonen.pdf?uid=Domstoladministrasjonen	 	
Finansdepartmentet. (2019). 	Reglement for økonomistyring i staten Bestemmelser om 	
økonomistyring i staten Fasts	att 12. desember 2003 med endringer, senest 23. september 2019.	 	
IMDi og NHO Service og Handel. (2018). 	Behovet for tolk i 2017 Rapport fra Integrerings	- og 	
mangfoldsdirektoratet og NHO Service og Handel.	 	
Justis	- og beredskapsdepartementet. (2016, 05 25).	 Høring 	- Forslag til endring i forskrift om 	
salær til advokater mv. (2016).	 Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing	--	
forslag	-til-endring	-i-forskrift	-om	-salar	-til-advokater	-mv/id2501543/?expand=horingsnotater	 	
NOU. (1976:38). 	Fri rettshje	lp i Norge.	 	
NOU. (2014:8). 	Tolking i offentlig sektor Tolking i offentlig sektor 	— – et spørsmål om 	
rettssikkerhet og likeverd.	 	
NOU. (2016:24). 	Ny straffeprosesslov.	 	
NOU. (2019:17). 	Domstolstrukter.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	89	 	
 
 	
Oslo Economics og Agenda Kaupang. (2018). 	Økonomiske 	konsekvenser ved innføring av 	
tolkeloven.	 	
Ot.prp. nr.91. (2003	-2004). 	Om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m.	 	
Prop. 1 S. ((2016	-2017)). 	Tilrådning fra Justis	- og beredskapsdepartementet.	 Hentet fra 	
https://www.statsbudsjette	t.no/upload/Statsbudsjett_2017/dokumenter/pdf/jd.pdf	 	
Rikserevisjonen. (2019). 	Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i 	
tingrettene og lagmannsrettene.	 Riksrevisjonenen: Dokument 3:3 (2019	–2020).	 	
Sellen, A. (1995, 10). Remote con	versations: The effects of mediating talk with technology. . 	
Human	–Computer Interaction 	, ss. 401	–441.	 	
Sverdrup, S. (1997). 	Evaluering av lovers tilsiktede virkninger: En case	-studie av 	
markedsføringsloven. Dr.polit.	-avhandling. .	 Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i 	
Oslo.	 	
Sverdrup, S. (2014). 	Evaluering. Tilnærminger, modeller og eksempler.	 Gyldendal.	 	
Sverdrup, S., & Rasmussen, I. (2009). 	Evaluering av lover.	 Vista Analyse/UDI.	 	
Vista Analyse. (2014). 	Evaluering av 	forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester.	 Vista Analyse, 	
rapport 2014	-30. Av Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Vibeke Wøien 	
Hansen.

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 202	0/04	 	91	 	
 
 	
A	 	Vedlegg: 	S	ak	stype og reisefravær

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	92	 	
 
 	
 Advokat	Bistandsadv.	Sakkyndig	Tolk	Advokat	Bistandsadv.	Sakkyndig	Tolk	
46601	Anke etter barnevernloven	1,147,131	 	83,931	 	 	57,630	 	 	-	 	 	2,805	 	 	22,746	 	 	9 %	3 %	126 %	
41401	Sak der tiltalte ikke har krav på forsvarer	1,125,655	 	12,125	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	10,375	 	 	32 %	
46601	Anke over dom	1,054,641	 	75,226	 	 	18,615	 	 	-	 	 	21,675	 	 	34,936	 	 	5 %	17 %	23 %	
41401	Meddomsrettssak - bevisanke under 6 år	860,676	 	 	7,890	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	7,140	 	 	22 %	
47001	Offentlig skifte - begj av ektefelle § 53 nr 1	718,866	 	 	4,080	 	 	4,080	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1 %	
41401	Meddomsrettssak - begrenset anke	659,222	 	 	8,910	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	6,120	 	 	21 %	
47001	Tvangsfullbyrdelse av samværssak	617,364	 	 	25,754	 	 	24,224	 	 	-	 	 	1,530	 	 	-	 	 	4 %	4 %	
47001	Sak etter ekteskapsloven	599,300	 	 	26,214	 	 	26,214	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	5 %	
46601	Anke over kjennelse/beslutning i straffesak	375,631	 	 	20,438	 	 	5,100	 	 	-	 	 	-	 	 	15,338	 	 	2 %	29 %	
46601	Anke i straffesak	328,249	 	 	1,530	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1,530	 	 	11 %	
46601	Alminnelig tvistesak	320,485	 	 	35,598	 	 	5,100	 	 	-	 	 	-	 	 	30,498	 	 	2 %	21 %	
47001	Midlertidig forføyning	286,880	 	 	10,710	 	 	9,435	 	 	-	 	 	-	 	 	1,275	 	 	4 %	6 %	
41401	Fratakelse av rettslig handleevne etter vgml. kap. 9	282,084	 	 	11,679	 	 	-	 	 	-	 	 	6,885	 	 	-	 	 	7 %	
41401	Fengsling	265,976	 	 	49,062	 	 	6,375	 	 	-	 	 	-	 	 	42,687	 	 	68 %	31 %	
47001	Enedommersak - Ikke fengsling	264,926	 	 	6,120	 	 	1,020	 	 	-	 	 	5,100	 	 	-	 	 	1 %	6 %	
41401	Farskap (barnel. kap. 4)	224,319	 	 	4,080	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	4,080	 	 	7 %	
41401	Sak etter ekteskapsloven	188,496	 	 	20,145	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	20,145	 	 	46 %	
41401	Tilbakelevering av barn til utlandet	182,643	 	 	14,281	 	 	-	 	 	-	 	 	2,550	 	 	11,731	 	 	7 %	17 %	
47001	Farskap (barnel. kap. 4)	182,267	 	 	6,780	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	6,780	 	 	22 %	
47001	Foreldreansvar etter dødsfall (barnel. § 38)	182,192	 	 	2,040	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	2,040	 	 	38 %	
47001	Ankesum under 125.000,-	177,318	 	 	9,435	 	 	9,435	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	6 %	
41401	Tvangsfullbyrdelse av samværssak	177,234	 	 	22,150	 	 	-	 	 	-	 	 	12,876	 	 	9,274	 	 	13 %	30 %	
46601	Anke over kjennelse/beslutning i sivil sak	156,059	 	 	6,885	 	 	2,550	 	 	-	 	 	-	 	 	4,335	 	 	2 %	106 %	
47001	Vanlig straffesak	149,541	 	 	10,965	 	 	5,355	 	 	-	 	 	-	 	 	5,610	 	 	7 %	20 %	
47001	Fagdommersak	145,968	 	 	7,905	 	 	7,905	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	6 %	
46601	Midlertidig forføyning	141,437	 	 	12,444	 	 	765	 	 	-	 	 	-	 	 	10,965	 	 	3 %	13 %	
47001	Skiftetakst med dommer	139,715	 	 	24,123	 	 	13,260	 	 	-	 	 	-	 	 	2,550	 	 	24 %	20 %	
41401	Anke etter barnevernloven	136,956	 	 	1,530	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1,530	 	 	2 %	
41401	Fagdommersak	122,702	 	 	5,151	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	4,335	 	 	133 %	
46601	Ankesum under 125.000,-	118,999	 	 	3,634	 	 	1,020	 	 	1,594	 	 	-	 	 	1,020	 	 	2 %	4 %	18 %	
41401	Konkurs ved offentlig rekvirent	108,517	 	 	28,050	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	28,050	 	 	42 %	
47001	Lagrettesak	88,753	 	 	6,120	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	6,120	 	 	36 %	
41401	Foreldreansvar etter dødsfall (barnel. § 38)	87,849	 	 	11,730	 	 	-	 	 	-	 	 	1,530	 	 	10,200	 	 	4 %	49 %	
47001	Konkurs ved offentlig rekvirent	82,245	 	 	23,843	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	23,843	 	 	112 %	
Sakstype/Beskrivelse	Kappost	
 Utgifter til reisefravær (kroner 2018) 	 Reisefravær delt på honorarutgifter 	Fri rettshjelp 
totalt (2018)	
 Reisefravær 
totalt (2018)

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene ved reise	fravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	93	 	
 
 	
 Advokat	Bistandsadv.	Sakkyndig	Tolk	Advokat	Bistandsadv.	Sakkyndig	Tolk	
46601	Arbeidsrett - privat og off. arb. og tjenesteforhold (aml § 15-7)	82,053	 	 	8,160	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	8,160	 	 	17 %	
47001	Fengsling	81,751	 	 	5,100	 	 	4,080	 	 	-	 	 	-	 	 	1,020	 	 	6 %	125 %	
47001	Andre rettergangsskritt (fri sakførsel u/sak, oppn. av mekler tvl. § 7-2 mv)	81,685	 	 	2,550	 	 	2,550	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	3 %	
47001	Meddomsrettssak - bevisanke over 6 år	77,750	 	 	765	 	 	765	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1 %	
47001	Anke i straffesak	75,278	 	 	1,530	 	 	1,530	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	2 %	
46601	Konkurs ved offentlig rekvirent	73,404	 	 	21,929	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	21,929	 	 	63 %	
47001	Arbeidstvist (arb.tvistl. § 7 nr 3 og 4, jf § 26B og tj.tvistl. § 24)	62,429	 	 	4,080	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	4,080	 	 	23 %	
41401	Midlertidig forføyning	57,384	 	 	7,650	 	 	-	 	 	-	 	 	510	 	 	7,140	 	 	2 %	46 %	
46601	Fratakelse av rettslig handleevne etter vgml. kap. 9	56,024	 	 	1,020	 	 	-	 	 	-	 	 	1,020	 	 	-	 	 	3 %	
41401	Bevisopptak	51,355	 	 	8,925	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	8,925	 	 	47 %	
47001	Sak med strafferamme over 6 år	46,492	 	 	9,180	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	9,180	 	 	43 %	
47001	Testament til oppbevaring	46,058	 	 	8,925	 	 	-	 	 	-	 	 	8,925	 	 	-	 	 	24 %	
47001	1.instanssak i lagmannsrett	45,104	 	 	2,805	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	2,805	 	 	14 %	
41401	Anke over kjennelse/beslutning i sivil sak	41,776	 	 	11,220	 	 	-	 	 	-	 	 	1,020	 	 	10,200	 	 	100 %	139 %	
41401	Rettsfastsettende sak	39,384	 	 	1,142	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1,142	 	 	3 %	
46601	Offentlig skifte - begj av ektefelle § 53 nr 1	34,414	 	 	4,692	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	4,692	 	 	36 %	
46601	Etterfølgende muntlig forhandling av midlertidig forføyning	32,232	 	 	1,632	 	 	1,632	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	5 %	
41401	Offentlig skifte - begj av ektefelle § 53 nr 1	30,845	 	 	2,805	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	2,805	 	 	19 %	
47001	Konkurs ved arbeidstaker	19,972	 	 	5,865	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	5,865	 	 	96 %	
47001	Rettsfastsettende sak	17,100	 	 	1,020	 	 	-	 	 	-	 	 	1,020	 	 	-	 	 	14 %	
41401	Klage over verdsetting i gjeldsordning	16,826	 	 	7,140	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	7,140	 	 	875 %	
46601	Privat straffesak	13,201	 	 	1,020	 	 	1,020	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	9 %	
41401	Konkurs ved arbeidstaker	12,512	 	 	1,530	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1,530	 	 	15 %	
46601	Tvist i bo uten søksmåls former	12,447	 	 	1,020	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1,020	 	 	10 %	
46601	Begj. om dødsformodningskjennelse	10,682	 	 	2,365	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	2,365	 	 	34 %	
46601	Konkurs ved arbeidstaker	7,357	 	 	2,039	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	2,039	 	 	45 %	
41401	Begjæring om endring/opphevelse av gjeldsordning	7,184	 	 	2,295	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	2,295	 	 	141 %	
41401	Etterfølgende muntlig forhandling av midlertidig forføyning	7,047	 	 	765	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	765	 	 	13 %	
46601	Dødsfallsbehandling	6,814	 	 	3,060	 	 	3,060	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	100 %	
41401	Annen tvangsfullbyrdelse	6,409	 	 	1,530	 	 	-	 	 	-	 	 	1,530	 	 	-	 	 	33 %	
41401	Oppbud	3,633	 	 	1,785	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1,785	 	 	146 %	
46601	Tilbakelevering av barn til utlandet	2,868	 	 	766	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	766	 	 	38 %	
46601	Begjæring om tvungen gjeldsordning	2,317	 	 	1,530	 	 	-	 	 	-	 	 	-	 	 	1,530	 	 	375 %	
Sakstype/Beskrivelse	Kappost	
 Utgifter til reisefravær (kroner 2018) 	 Reisefravær delt på honorarutgifter 	Fri rettshjelp 
totalt (2018)	
 Reisefravær 
totalt (2018)

Evaluering av endring i godtgjøringsreglene v	ed reisefravær	 	
 
 	
Vista 	Analyse	 | 2020/04	 	94	 	
 
 
 	
 
 
 	
Vista 	Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no	 	
www.	vista	-analyse.no