Boplikt på Nøtterøy. Konsekvenser for bosetting og kommuneøkonomi

Report 2022/15

Tor Homleid, Martin Ørbeck og Bjørnar Andreas Kvinge

Boplikt på Nøtterøy. Konsekvenser for bosetting og kommuneøkonomi

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysisStatistics and Empirical Analysis
Year	2022
Report Number	15
Author(s)	Tor Homleid Martin Ørbeck Bjørnar Andreas Kvinge
Download	file_download (2.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2022/13	 | For Færder kommune

Boplikt på Nøtterøy
Konsekvenser	 for bosetting og kommuneøkonomi
Tor Homleid, Bjørnar 	Andreas 	Kvinge og Martin Ørbeck

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Boplikt på Nøtterøy	. Konsekvenser for bosetting og 	kommuneøkonomi
Rapportnummer 	 	Rapport 	2022/13
Forfattere	 	Tor Homleid, Bjørnar 	Andreas 	Kvinge og Martin Ørbeck
ISBN	 	978	-82	-8126	-571	-4
Prosjektnummer	 	22	-THO	-25
Prosjektleder	 	Tor Homleid
Kvalitetssikrer	 	Orvika Rosnes
Oppdragsgiver	 	Færder kommune
Dato for ferdigstilling	 	24. juni 2022
Kilde forsidefoto	 	Vista Analyse
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Lokal og regional utvikling, 	statistikk og empirisk analyse, 	boplikt, kommuneøkonomi

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med 	hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse e	r vinner av Evalueringsprisen 2018.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er	 i
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	3

Forord
På oppdrag fra Færder kommune har Vista Analyse utredet konsekvenser for 	bosetting og kommuneøkonomi av
innføring av boplikt etter konsesjonsloven på hele eller deler av Nøtterøy. 	Utredningen vil inngå som fagl	ig underlag
for senere politisk behandling av spørsmålet. 	Utredningen er gjennomført som en statistisk analyse av virkninger av
boplikt i kystkommuner fra Halden til Flekkefjord	, i tillegg har vi gjennomgått tidligere utredninger av 	konsekvenser
av boplik	t.
Som en del av arbeidet 	er det også gjennomført en befaring på Nøtterøy, hovedsakelig i områder hvor det i dag er
mange boliger som benyttes til fritidsformål. 	 Underveis i arbeidet har vi hatt to møter (oppstartsmøte, midtveis-
møte) med oppdragsgiver. 	Vi takker Torill Eeg, Lars Bøen	-Johnsen	 og Andreas 	Mæland for 	faktainformasjon	 i denne
forbindelse	.
I Vista Analyse er arbeidet utført av Martin Ørbeck, Bjørnar Andreas Kvinge og Tor Homleid, med sistnevnte som
prosjektleder. Orvika Rosnes 	har hatt ansvar 	for intern kvalitetssikring av arbeidet.
Oslo, 	24	. juni 2022
Tor Homleid
Partner
Vista Analyse AS

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	4

Ordliste
Grunnkrets	 	Grunnkrets er den minste geografiske 	enheten som brukes av Statistisk Sentralbyrå for å lage grunnlag
for kommunal og regional analyse. 	Det er rundt 14.000 grunnkretser i Norge.
Korrelasjonsko-
effisient
Uttrykk for 	hvor sterk 	samvariasjon 	det er 	mellom	 ulike kvantitative variabler. 	Korrelasjonskoeffisient
har verdier mellom 	- 1 og 1. Er verdien er det ingen 	korrelasjon, mens verdier nær 	-1 eller 1 	reflekte-
rer sterk samvariasjon.
Regresjon	 	Kvantitativ analyse av sammenheng	er mellom en avhengig variabel og en eller flere uavhengige variabler
Økonometri	 	Bruk av statistisk	e og matematiske metoder for å utvikle og gi empirisk belegg for samfunnsøkonomisk
teori	.
Variabler	 	Representerer 	størrels	en på (f.eks. antall	 bosatte	) et element (	f.eks. i 	en 	grunnkrets) i en mengde (f.eks.
samling av grunnkretser)
Kausalitet	 	Størrelse på en variabel kan helt eller delvis forklares av størrelsen på 	en 	annen variab	el

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	................................	......	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	...........................	 10
1.1	 	Bakgrunn for arbeidet	 	10
1.2	 	Metode og datagrunnlag	 	10
1.3	 	Rapportens oppbygging	 	10
2 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	.............................	 11
2.1	 	Hva er boplikt?	 	11
2.2	 	Virkninger av boplikt	 	12
2.3	 	Kommuner med boplikt	 	13
3 	Virkninger av boplikt på bosetting	 ................................	................................	................................	......................	 18
3.1	 	Tidligere analyser av boplikt	 	18
3.2	 	Metode og data	 	18
3.3	 	Bidrar boplikt til økt bosetting?	 	20
3.4	 	Befolkningssammensetning i områder med boplikt	 	25
3.5	 	Slektskapsunntaket	 	29
3.6	 	Oppsummering og vurdering	 	30
4 	Virkninger på kommuneøkonomi	 ................................	................................	................................	.......................	 31
4.2	 	Virkninger innenfor inntektssystemet	 	33
4.3	 	Virkninger innenfor selvkostområdet	 	36
4.4	 	Andre økonomiske virkninger	 	37
4.5	 	Oppsummering: virkninger på kommuneøkonomien	 	38
5 	Boplikt på Nøtterøy	 ................................	................................	................................	................................	.............	 39
5.1	 	Boplikt i områder hvor mange boligeiendommer benyttes til fritidsformål	 	39
5.2	 	Boplikt for (større) sjønære utbyggingsprosjekter	 	39
5.3	 	Boplikt uten slektskapsunntak	 	40
5.4	 	Anbefaling	 	40
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 41
Vedlegg	 ................................	................................	................................	................................	................................	.......	 42
mandat	 ................................	................................	................................	................................	................................	........	 43
A 	Statis	tisk analyse av boplikt i kystkommuner	 	44
B 	Utvalgte bestemmelser i konsesjonsloven	 	55
C 	Forskrift, Færder kommune	 	58
D 	Eiendommer uten registrert b	osatte i Færder kommune	 	61
E 	Andel yrkesaktive og trygdede under 67	 år 	63
F 	Fredrikstad og Hvaler 	- figurer	 	64
Figurer
Figur 2	-1 	Kommuner i Norge med boplikt	 ................................	................................	................................	.....	 14
Figur 3	-1 	Andel boliger uten registrert bosatte, Færder kommune	 ................................	...............................	 22

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	6

Figur 3	-2 	Andel trygdemottakere over 66 år i Færder kommune	 ................................	................................	.. 27
Figur 4	-1 	Framskrevet folkemengde i Færder kommune, middelalternativet	 ................................	...............	 35
Figur C.1	 	Oversikt over område for boplikt i tidligere Tjøme kommune	 ................................	........................	 59
Figur C.2	 	Oversikt over område for boplikt på Brua 	-Hjemseng	 ................................	................................	....	 60
Figur D.1	 	Boligeiendommer brukt som fritidsbolig og eiendommer u	ten registrert bosatte, Nøtterøy	 ........	 61
Figur D.2	 	Boligeiendommer brukt 	som fritidsbolig og eiendommer uten registrert bosatte, Tjøme	 .............	 62
Figur F.1	 	Andel boliger uten registrert bosatte i Fredrikstad og Hvaler kommuner	 ................................	......	 64
Figur F.2	 	Andel trygdemottakere over 66 år i Fredrikstad og Hvaler kommuner	 ................................	..........	 65
Tabeller
Tabell 2	-1 	Ove	rsiktstabell: kystkommuner med boplikt per 2022	 ................................	................................	... 16
Tabell 3	-1 	Andel av boliger som ikke er i bruk (prosent)	 ................................	................................	.................	 20
Tabell 3	-2 	Regresjonsanalyse: Andel ubebodde boliger. Hele utvalget	 ................................	...........................	 23
Tabell 3	-3 	Regresjonsanalyse 	– Andel ubebodde boliger. Separate analyser med og uten kystlinje	 ..............	 24
Tabell 3	-4 	Regresjonsanalyse 	– Andel ubebodde boliger. Ulike sentralitetsklasser	 ................................	........	 25
Tabell 3	-5 	Andel trygdemottakere over 66 år (prosent)	 ................................	................................	..................	 26
Tabell 3	-6 	Regresjonsanalyse 	– Andel trygdede over 66 år. Hele utvalget	 ................................	......................	 28
Tabell 3	-7 	Regresjonsanalyse 	– Andel trygdede over 66 år. Separate analyser for grunnkretser med o	g
uten kystlinje	 ................................	................................	................................	................................	.. 28
Tabell 3	-8 	Regresjonsanalyse 	– Andel trygdede over 66 år. Ulike 	sentralitetsklasser	 ................................	.....	 29
Tabell 3	-9 	Kommuner med slektskapsunntak ute	 av kraft (§5.1 i konsesjonsloven)	 ................................	.......	 29
Tabell 4	-1 	Kommunens inntekter	 ................................	................................	................................	....................	 31
Tabell 4	-2 	Kommunale utgifter og inntekter per hytte eid av 	personer som ikke er bosatt i kommunen,
2015	-kroner	 ................................	................................	................................	................................	....	 32
Tabell 4	-3 	Gjennomsnittlig fastsatt skatt for ulike aldersgrupper, 2021	 ................................	.........................	 34
Tabe	ll 4	-4 	Eksempel på beregning av formueskatt for eiendom i privat eie, kroner	 ................................	.......	 36
Tabell 4	-5 	Eksempel på beregning av eiendomsskatt, kroner	 ................................	................................	.........	 38
Tabell A.1	 	Kommuner i datasettet	 ................................	................................	................................	...................	 44
Tabell A.2	 	Beskrivelse av variabler i datasettet	 ................................	................................	...............................	 45
Tabell E.1	 	Andel yrkesakti	ve	 ................................	................................	................................	............................	 63
Tabell E.2	 	Andel trygdede inntil 66 år	 ................................	................................	................................	.............	 63

Boplikt på Nøtterøy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	7

Sammendrag og konklusjoner
I denne rapporten 	vurdere	r v	i om og 	innføring av boplikt på 	Nøtterøy kan bidra til økt bosetting og
styrket kommuneøkonomi. 	For å belyse dette har vi analysert 	omfanget av boliger uten folkeregistrert
bosatte og fordeling av bosatte 	etter husholdningenes hovedinntektskilde 	i kystkommuner fra Halden
til Flekkefjor	d basert på data på grunnkretsnivå. 	Med unntak 	av	 de minst sentrale områdene finner vi
ingen 	indikasjo	ner på at boplikt påvirker antall bosatte. 	Bop	likt ser ut til å påvirke sammensetning av
befolknin	gen: Områder med boplikt har en klart høyere andel eldre (trygdemottakere over 66 år) og en
klart 	lavere 	andel yrkesaktive 	enn	 tilsvarende områder uten boplik	t. En slik endring i sammensetningen
av befolkningen 	vil 	ikke virke positivt for 	komm	uneøkonomien	. Med et mulig unntak for Veierland 	er
det derfor ikke faglig grunnlag for å anbefale 	innføring av boplikt 	på (noen del av) Nøtterøy. 	Boplikt
knyttet til større 	bolig	utbyggingsprosjekter i strandsonen 	kan likevel vurderes som et virkemiddel for å
sikre 	at 	boligformålet ivaretas.
Boplikt på Nøtterøy?
Fra 1974 ble det i konsesjonsloven inntatt en bestemmelse om 	at dersom det «	ansees som nødvendig
for å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformå	l» (§7, siste ledd), kan
kommunene anmode om at det fastsettes forskrift som 	plikter 	de som overtar en boligeiendom til å
bosette seg p	å eiendommen.	 Bop	likt 	representerer en begrensning i eiendomsretten 	og	 kan dermed
bidra til å redusere verdien av boligeiendommer som omfattes. 	Hensikten 	med å 	innføre 	boplikt vil
primært være å styrke bosettingen	 (levende lokalmiljø)	. Gjennom økt bosetting påvirkes også kommu-
ners skatteinntekter og utgifter.
Mange av kommunene som i dag har boplikt innførte dette mellom 1980 og 2000. 42 kommuner i Norge
har i dag boplikt 	(Landbruksdirektoratet, 2021)	. Det 	er 	også en rekke kommuner som tidligere har hatt
boplikt, men som senere har 	fjernet den. 	 Omfanget 	av boplikten varierer mellom ulike kommuner	.
Boplikten kan knyttes til eksisterende boliger og/eller 	til nye boliger som bygges i et område	. Kommu-
nene kan også velge å oppheve 	det såkalte slektskapsunntaket, som innebærer 	unntak fr	a boplikt 	når
eiendommer	 overdras til nærstående slektninger	.
Færder kommune har i dag boplikt 	på Tjøme og området Brua Hjemseng på Nøtterøy. Tidligere var det
også boplikt på Veierland, men her ble forskriften opphevet i 2014. 	Kommunen vurderer nå å in	nføre
boplikt 	på hele eller deler av Nøtterøy	 og ønsker derfor en faglig vurdering av	:
• 	om	 boplikt 	gir 	økt bosetting og styrket kommuneøkonomi.
• 	hv	or på Nøtterøy 	boplikt 	i størst grad vil 	oppfylle formålene
• 	I hvilket omfang bør det innføres boplikt, 	inkludert	 unntak fra boplikt
Økonometrisk analyse
For å undersøke bopliktens virkninger på bosetting har vi gjennomført en økonometrisk analyse basert
på data på grunnkretsnivå i kommuner langs kysten fra Halden 	til Kristiansand. Analysen er gjennomført
som en tverrsnittsanalyse basert på datagrunnlag fra 2021 og 2022. Det vil si at vi forsøker å finne sam-
menhenger ved å sammenlikne karakteristika ved grunnkretser med og uten boplikt.

Boplikt på Nøtterøy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	8

I analysen ser vi på om det 	er systematiske forskjeller 	i andel av boliger uten folkeregistrert bosatte og 	i
sammensetningen av de bosatte mellom områder med og uten boplikt. 	Vi ser særlig på sammenhenger
med andre variabler som 	reflekterer i områdenes bostedsattraktivitet og attrak	tivitet for fritidsformål.
Det er tidligere 	gjennomført tilsvarende analyser med data kommunenivå. Analysen 	vi har gjennomført
er på et mer detaljert geografisk nivå og omfatter 	et stort antall kommuner.
Boplikt gir ikke økt bosetting, 	men områder med bop	likt har flere eldre og
færre yrkesaktive
Hovedfunn fra den økonometriske analysen er at vi ikke kan påvise noen sammenheng mellom boplikt
og andel av boliger i et område som står tomme (benyttes til fritidsformål). Samtidig finner vi at andelen
eldre (tr	ygdemottakere over 66 år) er klart høyere i områder med boplikt sammenliknet med områder
uten boplikt.
 For Færder kommune er implikasjonene av dette at:
• 	Innføring av boplikt vil ikke (eller i svært liten grad) påvirke om boliger på Nøtterøy 	benyttes til
bolig	- eller fritidsformål.
– 	I de minst sentrale delene av Færder kommune (Veierland, ytre deler av Tjøme) er det like-
vel sannsynlig at boplikt bidrar / kan bidra til å sikre bosetting.
• 	Innføring av boplikt kan påvirke befolkningssammensetninge	n. Analysen indikerer at boplikt
kan gi en økning i andelen trygdemottakere over 66 år på 2	-3 prosentpoeng og en tilsvarende
reduksjon i andelen yrkesaktive.
Analysen omfatter bare grunnkretser hvor slektskapsunntaket gjelder (dvs. at eiendommen kan over-
dras til nær slekt uten boplikt). Boplikt med oppheving av slektskapsunntak representerer et sterkere
inngrep i eiendomsretten, men vil kunne øke sannsynligheten for at innføring av boplikt bidrar til økt
bosetting.
Boplikt har liten betydning for kommuneøko	nomien
Virkninger for kommuneøkonomien analyseres med utgangspunkt i tidligere gjennomførte 	studier	, vur-
deringer knyttet til 	utformingen av skattesystemet og 	resultatene fra den økonometriske analysen.
Vår samlede vurdering er at innføring av boplikt vil	 ha begrensede virkninger på kommuneøkonomien,
men at det er mer sannsynlig at virkningene innenfor inntektssystemet vil være negativ	e enn positiv	e.
Dette har primært sammenheng med påvirkningen av befolkningssammensetningen, at boplikt kan bi-
dra til flere e	ldre og færre yrkesaktive i kommunen. En slik endring vil gi kommunen reduserte skatte-
inntekter samtidig som kommunens utfordringer knyttet til et økende antall eldre forsterkes. Kommu-
nens inntekter fra formuesskatt vil også reduseres noe som følge av redu	sert verdi på boligeiendommer
i områder med boplikt.
Boplikt har liten (ingen) betydning for Færder kommunes inntekter og kostnader innenfor tekniske tje-
nester (selvkostområdet), og vil heller ikke påvirke øvrige kostnader/inntekter utenfor inntektssysteme	t.

Boplikt på Nøtterøy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	9

Vi anbefaler ikke boplikt i utbygde områder, men 	boplikt kan brukes i forbin-
delse med 	boligutbygging i områdene som er mest attraktive for fritidsformål
Vi anbefaler ikke innføring av boplikt verken 	på	 hele Nøtterøy eller i utvalgte geografiske områder	. Bo-
plikt påvirker ikke (eller i svært liten grad) antall bosatte og virkningen på kommuneøkonomien er nøy-
tral eller negativ. 	Innføring av eiendomsskatt er (eksempel på) et mer effektivt virkemiddel for å styrke
kommuneøkonomien.
Ved utbygging av nye boliger i områder hvor det er ønskelig å hindre at boliger tas i bruk til fritidsformål
kan det legges boplikt på de nye boligene. Denne formen for boplikt representerer et mindre inngrep i
eiendomsretten, samtidig som det vil være eff	ektivt i forhold til mål om økt bosetting.
Boplikt uten mulighet til å overdra eiendommen til nærstående slektninger (slektskapsunntaket) er mer
inngripende overfor dagens eiere av boligene	. Sa	mtidig 	vil 	dette i større grad 	kunne bidra til økt boset-
ting.	 Vi har 	ikke 	tilstrekkelig grunnlag til å anslå effektiviteten av tiltaket	, samti	dig er en 	avveining mellom
fordeler og ulemper av tiltaket er mer et politisk enn et faglig spørsmål.

Boplikt på Nøtter	øy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	10

1	 	Innledning
1.1	 	Bakgrunn for arbeidet
Færder kommune har i dag forskrift om 	nedsatt konsesjonsgrense (boplikt) etter konsesjonslovens § 7
som dekker Tjøme, Brøtsø og Hvasser (dvs. tidligere Tjøme kommune) samt Brua Hjemseng brygge på
Nøtterøy. I perioden 1998	–2012 var det også boplikt på Veierland. 	Færder kommune har gitt Vista An	a-
lyse i oppdrag 	å vurdere 	om og ev	entuel	t i hvilket omfang og utstrekning innføring av boplikt i Nøtterøy
kommune vil bidra til økt bosetting og bedret kommuneøkonomi.	 Utredningen skal gi en faglig anbefa-
ling om:
1. I hvilken grad vil innføring av boplikt 	i tidligere Nøtterøy kommune oppfylle	 de ønskede formålene
(økt bosetting og styrket kommuneøkonomi)	.
2. I hvilke geografiske områder innenfor tidligere Nøtterøy kommune bør det eventuelt innføres bo-
plikt for på best mulig måte oppfylle formålene?
3. I hvilket omfang bør det innføres boplikt, herunder unntak fra boplikt	, for på best mulig måte opp-
fylle formålene?
1.2	 	Metode og datagrunnlag
For å belyse bopliktens konsekvenser for 	bosetting	 har vi gjennomført en økonometrisk analyse 	hvor vi
sammenlikner omfa	nget av ledige boliger (boliger uten folkeregistrert bosatte) 	og befolkningssammen-
setningen i områder med og uten boplikt. 	 Analysen omfatter 	data på grunnkretsnivå for kystkommu-
ner på strekningen fra Halden til Flekkefjord. 	I tillegg til boplikt	 har vi	 undersøkt om det er samvariasjon
med variabler som 	kan benyttes som indikatorer på om de ulike grunnkretsene er attraktive for fritids-
formål og/eller for boligformål.
Analysen 	av virkninger på kommuneøkonomien er basert på gjennomgang av 	litteratur, innte	ktssystem
og 	skatteregler.
1.3	 	Rapportens oppbygging
I kapittel 	2 gjennomgår vi bopliktens innhold og omfang slik det	te reguleres i konsesjonsloven. Videre
går vi g	jennom 	hvem som berøres av boplikt og hvordan boplikt påvirker de ulike gruppene. Til slutt gir
vi en oversikt over 	kommuner med boplikt.
Kapittel 3 inneholder hovedpunkter fra økonometrisk analyse 	av bopliktens virkninger på bosetting og
befolkningssammensetning. En mer detaljert gjennomgang 	finnes i Vedlegg 	A.
I kapittel 	4 gjennomgår vi	 konsekvenser for kommuneøkonomien, mens 	vi i 	kapittel 	5 drøfter alternative
løsninger for innføring av boplikt på Nøtterøy.

Boplikt på Nøtterøy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	11

2	 	Bakgrunn
2.1	 	Hva er boplikt?
Lov om konsesjon 	ved erverv av fast eiendom mv. (konsesjonsloven) regulerer 	overdragelser av eien-
dom. 	Lovens utgangspunkt er at 	erverv av eiendom krever konsesjon	, men med omfattende unntaks-
bestemmelser knyttet til eiendommens karakter (	§4) og erververens stilling (§5). 	I praksis er boligeien-
dommer (med unntak for større landbrukseiendommer)	 fritt omsettelige.
Fra 1974 ble det i ko	nsesjonsloven inntatt en bestemmelse om at d	ersom det 	«ansees	 som nødvendig
for å hindre at eiendommer som bør brukes til 	helårsbolig blir brukt til fritidsformå	l» (§7, siste ledd)	, kan
kommunene anmode om at det fastsettes 	forskrift som setter 	noen	 av unn	taksbestemmelsene ut av
kraft. 	Dette gjelder for	 (§7, 1. ledd)	:
1. bebygd eiendom som er 	eller har vært i bruk som helårsbolig
2. eiendom med bebyggelse som 	ikke er tatt i bruk som 	helårsbolig	, herunder eiendom 	med bebyg-
gelse som 	under oppføring, 	i områder 	som i reguleringsplan 	etter plan	- og bygningsloven 	er regu-
lert til boligformål
3. ubebygd tomt som er regulert til boligformål
Det åpnes også for 	at forskriftene kan	 sette 	§5.1 	(slektskapsunntaket	) ut av kraft. Slektskapsunntaket
innebærer at nær slekt kan overta eiendommer uten plikt til å bosette seg på eiendommen dersom
eieren (eller nær slekt) har bebodd eiendommen de siste 5 årene.	 De fleste forskrifter som er etablert
opphever unntaksbestemmelser knyttet til eiendommens karakte	r (konsesjonslovens §4), men ikke
knyttet til erververens stilling (§5).
For boligeiendommer innenfor områder som er omfattet av forskrifter	 hvor unntaksbestemmelsene er
oppfylt, 	oppheves konsesjonsplikten dersom 	«erververen 	forplikter seg til at eiendommen skal 	brukes til
helårsbolig i den tiden han eier eiendommen, enten av ham selv eller andre	» (§7, 3. ledd). 	Bruk av 	eien-
dom som helårsbolig er knyttet til forutsetning o	m at det må være registrert bosatte på eiendommen i
hen	hold til Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven). 	Hovedregelen i 	folkeregisterloven er at «	en
person registreres med bosted 	der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile	» (§5, 1. ledd)	. «Personer
som tar 	sin 	døgnhvile skiftevis på 	to eller 	flere sted	er skal registreres der 	vedkommen	de tar sin overvei-
ende døgnhvile i løpet av en 12	-måneders periode	» (§5, 2. ledd)	. Loven 	gir	 videre unntak for personer
som a	v hensyn til arbeid (pendlere) eller andre grunner 	må oppholde seg borte fra hjemmet i 	perioder.
Boplikt inntreffer ved omsetning av eiendommer. 	Dersom der innføres boplikt i et område	, kan 	eksiste-
rende eiere av boliger 	fortsatt 	velge fritt om 	de vil benytt	e eiendommen	 til bolig	- eller fritidsformål	. I
den utstrekning boplikten påvirke omfanget av bosettin	g er dette derfor virkninger som inntreffer over
tid og i forbindelse med at eiendommene omsettes.
Kjøpere av eiendommer 	hvor det er boplikt (nedsatt kons	esjonsgrense)	 kan søke om 	konsesjon for over-
tagelse av 	boligeiendom selv om de ikke har til hensikt å bosette seg på eiendommen. Behandling av
slike søknader er regulert i Konsesjonslovens §10. 	Det åpnes 	her for at det kan gis unntak for boplikt på
eiendom	mer som ikke lengre er egnet til boligformål 	(beliggenhet, standard), videre 	skal det også gis

Boplikt på Nøtterøy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	12

konsesjon dersom 	eiendommen bare kan av	hendes som helårsbolig til en pris	 som er vesentlig lavere
enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området.
Både plan	- og bygningsloven og konsesjonsloven har bestemmelser som regulerer lovlig bruk av en ei-
endom. Reglene i begge lovverk med tilhørende forskrifter må være oppfylt for at bruken skal være
lovlig.
I henhold til plan	- og bygningsloven kan kommunen både i kommuneplanens arealdel og i regulerings-
planer angi hvilke områder som skal være avsatt eller regulert til henholdsvis boligbebyggelse og fritids-
formål. Lovlig bruk av bebygd eiendom vil som hovedreg	el fremgå av godkjent byggetillatelse fra kom-
munen til en spesifikk angitt bruk, herunder boligformål og fritidsformål.
Dersom det er ønskelig å ta en boligeiendom i bruk som fritidsbolig, krever det søknad om bruksendring
til fritidsbebyggelse som må godk	jennes av kommunen. Dersom eiendommen ikke ligger i område som
i kommuneplan eller reguleringsplan er avsatt eller regulert til fritidsbebyggelse eller LNF	-spredt fritids-
bebyggelse, vil søknaden også være avhengig av dispensasjon. Det samme gjelder dersom 	boligeien-
dommen omfattes av byggeforbudet i 100	-metersbeltet i plan	- og bygningslovens § 1	-8 annet ledd.
Dersom fritidsbolig skal tas i bruk til boligformål, krever det på tilsvarende måte søknad om bruksend-
ring, samt eventuell dispensasjon, som må godkjen	nes av kommunen.
2.2	 	Virkninger 	av boplikt
2.2.1	 	Bosatte
Boplikt begrenser eierens råderett og er dermed et inngrep i den private eiendomsretten. Personer som
kjøper en eiendom med boplikt, må forplikt	e seg til at det er bosatte på eiendommen. Boplikten er ikke
personlig. Det er tilstrekkelig at eiendommen er utleid, eller at en utleiedel av boligen er bebodd.
Slektskapsunntaket (§5.1 i Konsesjonsloven) gjør det mulig å overdra eiendommen til nære slekt	ninger
etter at boplikten har vært oppfylt i en periode på 5 år. Slektningen som overtar behøver ikke bosette
seg på eiendommen, dvs. at boplikten i praksis er begrenset til en periode på 5 år så lenge eiendommen
ikke selges.
Ved overdragelse av eiendomme	r med boplikt begrenses mulige kjøpere seg til personer som 	påtar seg
ansvar for at noen 	vil bosette seg på eiendommen. Denne begrensningen reduserer verdien på eien-
dommen. Dette er gunstig for kjøper, men ugunstig for selger av boliger. Redusert eiendomsv	erdi bidrar
også til redusert eiendomsskatt og formuesskatt for eier av bolig med boplikt.
Ved innføring av eller avvikling av boplikt i et område påvirkes verdien av alle boligeiendommer i områ-
det. Boligeierne får et verditap ved innføring av boplikt og e	n verdiøkning ved avvikling av boplikt.
2.2.2	 	Lokalsamfunnet
Formålet med boplikt er å hindre at helårsboliger blir kjøpt opp for å bli brukt som fritidsboliger, med
det resultat at hus i store deler av året blir stående ubenyttet	. Det kan ha	 konsekvenser 	som	 at

Boplikt på Nøtterøy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	13

utearealer ikke stelles, gatene ikke fylles med liv og aktivitet og at det ikke er lys i vinduene om kvelden.
Tilhengere av boplikt argumenterer gjerne med at hus som står tomme store deler av året gir et for-
ringet bomiljø. Et annet argument er at boplik	t sørger for at boligprisene er på et nivå som ikke presser
den eksisterende befolkningen ut av de mest attraktive delene av kommunen.
2.2.3	 	Eiendomsmarkedet
Boplikt innebærer at råderetten over egen eiendom begrenses	. Alt annet likt betyr det at 	boplikt bidrar
til reduserte eiendomspriser og at en oppheving av boplikt vil gi en tilsvarende økning 	i prisene.
I sjønære område	r som er attraktiv for fritidsbruk 	blir d	e mest attraktive eiendommene gjerne omsatt
til betydelig høyere pris når de 	kan disponeres fritt	, sammenliknet med eiendommer 	hvor boplikt gjelder
og eiendommen må benyttes 	som helårsbolig.
For eiere av helårsboliger som er attraktive som fritidsboliger 	er det derfor fristende å selge disse til
personer som vil bruke dem som fritidsboliger. Det gjelder særlig sjønære boliger. Når sjønære boliger
kan selges for høye priser til bruk som fritidsboliger, presses andre kjøpere ut av markedet. Boplikt 	kan
derme	d i betydelig 	grad 	påvirke hvem som tjener på eiendomstransaksjoner.
2.2.4	 	Kommune	økonomie	n
Boplikt kan påvirke kommuneøkonomien	. Det kommer vi nærmere tilbake til i kapittel 	4.
Kommunen har ansvar for oppfølging av boplikten. Dette inkluderer:
1. Kontroll av egenerklæring som 	gis av kjøper i forbindelse med tinglysning av skjøte.
2. Behandling av søknader om fritak fra boplikt	 (konsesjon)	.
Gjennom 	samkjøring av 	Eiendomsregisteret med Folkeregisteret	 holder kommunen oversikt over bo-
ligeiendommer uten bosatte. 	Dersom eiendommer med boplikt står ubenyttet over lengre tid, 	kontak-
tes eier for avklaring. 	Kommunen har anledning til å kreve tvangssalg dersom eiendommer m	ed bo-
plikt står ubebodd over lengre tid.
I noen tilfeller 	vil kommunene også motta henvendelser fra inn	byggere om at 	boplikt knyttet til	 en eller
flere eiendommer ikke etterleves. 	Også i slike tilfeller kontaktes eier for avklaring	 (jfr. pkt. 3 over).
2.3	 	Kommuner	 med boplikt
Ma	nge	 av kommunene som 	i dag 	har boplikt innførte dette 	mellom	 1980	 og 2000	. 42 kommuner i Norge
har i dag boplikt	 (Landbruksdirektoratet, 2021)	. I tillegg til disse er det også en rekke kommuner som
tidligere har hatt boplikt, men som senere har fjernet den.
Kommune	ne	s retningslinjer for boplikt er regulert i 	lokale	 forskrifter, og det 	er betydelig variasjon i ut-
forming, både knyttet til hvilke og hvor store deler av kommunen som er	 omfatt	et, 	hva sla	gs type eien-
dommer 	som boplikten gjelder for, 	og hvor streng	e vilkår	 som er knyttet til den, herunder hvorvidt
slektskapsunntaket er s	att ut av kraft 	eller ikke. 	Felles for 	de fleste	 kommunene med boplikt 	er at de er
attraktive hyttekommuner, enten fjell	ko	mmuner med nærhet til 	turområder på vinteren eller

Boplikt på Nøtterøy

Vista 	Analyse	 | Rapport 2022/13	 	14

kystkommuner nær sjøen.	 Dette 	kommer frem	 av Figur 	2-1, hvor 	kommunene 	med	 boplikt i hele eller
deler av kommunen 	er plassert på 	et kart over Norge	.
Figur 	2-1 	Kommuner i Norge med boplikt

Kilde:	 	Huseierne 	(2021)
Siden 	denne rapporten analyserer 	virkninger	 ved 	mulig 	innføring av 	boplikt 	på	 Nøtterøy, 	er det 	ønskelig
å gå mer i detalj på 	omfanget av 	boplikt 	blant	 kystkommune	r. Tabell 	2-1 gir en oversikt over kystkom-
mune	r i Norge med boplikt	 i 2022	, og hvordan 	boplikt	en	 er utformet i disse. Kommunene Kvitsøy i Ro-
galand, Kvinesdal i Agder og Vågan 	i Nordland er også boplikt	-kommuner med 	kystlinje, men disse er
utelatt fra oversikten og 	den videre analysen i denne rapporten	 som konsentreres om kyststrekningen
Halden	 - Flek	kefjord	. Felles for alle kommunene er at boplikten ble innført før år 2000, og at slektskaps-
unntaket 	er i kraft	. Kystkommunene kan grovt skilles mellom mindre kommuner uten en større by
(«hyttekommuner	» som Hvaler, Kragerø	, Risør	 og Lillesand)	, hvor boplik	ten gjelder i hele kommunen,
og	 by	kommuner	, hvor det er innført boplikt i utvalgte deler av kommunen.
Tabell 	2-1 viser at det er noe variasjon mellom kommunene i hvilke typer eiendom som konsesjonsfri-
heten er satt ut av kraft for, hvor kolonnene i tabellen henviser til de tre typene eiendom listet opp i
avsnitt 	2.1	 (§7, 1. ledd). For alle kommunene gjelder boplikten for bebygd eiendom som enten er eller
har vært brukt som helårsboliger, og i mange kommuner er boplikten ut	videt til også å gjelde tomter
som er regulert til boligformål, selv om det ikke står et hus som benyttes som helårsbolig der i dag. Dette
gjelder blant annet for 	Tjøme og 	alle kommunene i Agder.

Tabell 	2-1 	Oversiktstabell: kystkommuner med 	boplikt per 2022
Kilde:	 	Vista Analyse	, basert på Landbruksdirektoratet 	(2021)

1 Gjelder kun for Hjemseng brygge
Kommune 	 	Fylke	 	Del av 	kommunen
År
innført
Ubebygd
tomt som er
regulert til
boligformål
Eiendom regulert til
boligformål med be-
byggelse som ikke er i
bruk som helårsbolig
Bebygd eiendom
som er eller har
vært i bruk som
helårsbolig
Slektskaps
unntak
(§5.1)
Lillesand	 	Agder	 	Hele kommunen	 	1985	 	✓ 	✓ 	✓ 	Ja
Lindesnes 	 	Agder	 	Hele, unntatt øyer uten veiforbindelse	 	1986	 	✓ 	✓ 	✓ 	Ja
Risør	 	Agder	 	Hele, unntatt Flisvika og Holmen	 	1984	 	✓ 	✓ 	✓ 	Ja
Tvedestrand	 Agder	 	Lyngør, Lyngørsiden, Steinsøya,
Sandøya og Borøya
1986	 	✓ 	✓ 	✓ 	Ja
Bamble	 	Vestfold og
Telemark
Hele kommunen	 	1982
 	✓ 	✓ 	Ja
Kragerø	 	Vestfold og
Telemark
Hele kommunen	 	1985	 	✓ 	✓ 	✓ 	Ja
Larvik	 	Vestfold og
Telemark
Stavern, Helgeroa, Nevlunghavn, Ula,
Kjerringvik og Farrisbygda
1989
 	✓ 	✓ 	Ja
Porsgrunn	 	Vestfold og
Telemark
Sandøya og utvalgte gårdsn	um	re i
Brevik
1984	 	✓ 	✓ 	✓ 	Ja
Sandefjord	 	Vestfold og
Telemark
Melsomvik og Bogen i 	gamle 	Stokke
kommune
1980
 	 	✓ 	Ja
Færder	 	Vestfold og
Telemark
Tjøme, Brøtsø, Hvasser (	gamle	 Tjøme
kommune) og Hjemseng Brygge (	gamle
Nøtterøy kommune)
1984	 	✓1 	✓ 	✓ 	Ja
Fredrikstad	 	Viken	 	Utvalgte gårdsn	um	re på Onsøy	 	1988

✓ (inntil 20 dekar)	 	Ja
Frogn	 	Viken	 	Innenfor Drøbak gamle bygrense	 	1994
 	 	✓ 	Ja
Hvaler	 	Viken	 	Hele	 kommunen	 	1991
 	✓ 	✓ 	Ja
Sarpsborg	 	Viken	 	Utvalgte gårdsn	umre	 i gamle 	Skjeberg
kommune
1984	 	 	 	✓ (inntil 20 dekar)	 	Ja
Vestby	 	Viken	 	Hvitsten og Son	 	1999	 	 	 	✓ (inntil 20 dekar)	 	Ja

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	17

De lokale forskriftene 	om boplikt	 blitt jevnlig oppdatert for mange av kommun	ene i 	Tabell 	2-1, slik at
det kan være store forskjeller mellom rammene for 	boplikten 	slik det ble nedfelt 	ved innføring 	og 	hvor-
dan dagens forskrift lyder	. Kommune	- og fylkessammenslåinger er årsak til fl	ere av d	isse forskriftsopp-
dateringene. 	Hvordan utformingen av boplikten har utviklet seg over tid i 	de forskjellige kommunene er
ikke fullstendig kartlagt i denne rapporten, men 	noen utviklinger er verdt å nevne:
• 	Nøtterøy kommune (dagens Færder) innførte 	boplikt 	på øya Veierland 	i 1998, men fjernet den
i 2012
• 	Tvedestrand kommune	 innførte i 1986 boplikt for 	hele kommunen, men valgte i 200	3 å be-
grense omfanget til 	øyområdene Lyngør, Sandøya og Borøya
Som det kommer frem i 	Tabell 	2-1 har ingen av boplikt	-kommunene langs kysten s	att slektskapsunnta-
ket 	(§5, 1.ledd) 	ut av kraft	. Derimot er det et lite utvalg fjellkommuner som har gjort dette: 	Flå, Hemse-
dal, Hjartdal, 	Nord	-Od	al, Vang og Øystre Slidre.
2.3.1	 	Kommuner som har hatt boplikt tidligere
Flere kystkommuner har siden konsesjonsloven åpnet for innføring av boplikt i 1974 hatt boplikt i hele
eller deler av kommunen, men senere avviklet den. Dette inkluderer:
- 	De tidligere kom	munene Svelvik og Hurum i dagens Drammen og Asker kommune fjernet bo-
plikten i hhv. 2015 og 2010
- 	Kommunene Grimstad, Arendal og Lyngdal i Agder opphevet boplikten i 2014, etter at alle inn-
førte det på 1990	-tallet
- 	Tidligere Søgne kommune i dagens Kristiansan	d kommune innførte boplikt på utvalgte sjønære
eiendommer i 1998, men opphevet den i 2015

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	18

3	 	Virkninger 	av boplikt 	på bosetting
3.1	 	Tidligere analyser	 av boplikt
«Boplikt	 – drøm og virkelighet» 	(Aanesland & Holm, 2002)	 er en mye 	sitert forskningsrapport om boplikt.
Gjennom økonometriske analyser av eiendomsdata	 vise	r forfatterne	 at kommuner med boplikt 	i større
grad godkjenner bruksendringer 	fra helårsbolig til fritidsbolig enn andre kommuner. 	Forskjellen er sig-
nifikant, og 	det 	vises til at eierne av helårseiendommer har økonomiske incentiver til å få eiendommene
omgjort til fritidsboliger. Dette kan skje ved å søke kommunen, og eierne kan påvirke denne beslut-
ningen ved å la eiendommene forfalle slik at de ikke lenger kan regnes so	m egnet for helårsbosetning.
Aanesland 	og 	Holm	 (2002)	 undersøker om boplikt fører til økt bosetning	 (målt som 	folkeregistrert	e bo-
satte)	, men finner ingen signifikant forskjell i bosetningen 	mellom kommuner med og uten boplikt	. En
årsak til at boplikt ikke 	har effekt kan være at familier velger å beholde eiendommer som fritidseien-
dommer, noe slektskapsparagrafen i konsesjonsloven gir anledning til. Eierne har ikke mulighet til å
selge disse eiendommene som fritidsboliger til andre. 	Boplikten gjør altså ikke 	at det blir økt bosetning
på disse eiendommene, men at flere har råd til å beholde eiendommen i familien.
Rapporten «Konsesjonsplikt på boligeiendom i fritidskommuner: Sikrer det hel	årsbosetting?» 	(Forbord
& Storstad, 2011)	 sammenlikner 	omfanget av eneboliger uten registrert	e bosatte mellom 	kommuner
med boplikt og kommuner uten boplikt. 	Forfatterne	 finner ikke signifikante 	forskjeller mellom kommu-
ner med og uten boplikt. 	Det pekes på at effekter av boplikt på et lavere geografisk nivå (deler av kom-
mune) 	vil kunne forsvinne i en analyse basert på kommunedata	, og at 	undersøkelsen ikke omfatter 	til-
feller der boplikten gjelder i deler av kommunen.	 I rapporten pekes det på at d	et derfor kan hende at
bo	plikt har effekt på bosetting i deler av kommunene	, særlig i kommuner med områder som er spesielt
etterspurt til fritidsformål.
3.2	 	Metode	 og data
For å undersøke 	bopliktens virkninger på bosetting har vi gjennomført en 	økonometrisk 	an	alyse basert
på 	data	 på 	grunnkrets	nivå 	i kommuner langs kysten fra Halden til 	Flekkefjord	. Analysen er gjennomført
som en tverrsnittsanalyse basert på datagrunnlag fra 2021 og 2022. Det vil si at vi forsøker å finne sam-
menhenger ved å sammenlikne karakteri	stika ved grunnkretser med og uten boplikt.
En statistisk analyse kan avdekke om det er sammenhenger (korrelasjon) mellom variabler, f.eks. at det
er flere boliger uten bosatte i områder nær kysten. Den statistiske analysen avdekker ikke årsakssam-
menhenge	r (kausalitet), dvs. om boliger brukes til fritidsformål fordi de ligger ved kysten eller om det er
kyst fordi boliger brukes til fritidsformål. I dette tilfellet er kausaliteten åpenbar, i andre tilfeller må vi 	–
i større eller mindre grad 	– basere oss på	 hypoteser og empiri.
Vi har valgt grunnkrets som geografisk nivå	 fordi vi på denne måten kan få fram forskjeller mellom ulike
områder innenfor kommunen.	 Tidligere analyser 	har også pekt på behovet for en finere geografisk opp-
løsning som en mulighet for å	 identifisere konsekvenser av 	boplikt.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	19

Utvalget av kommuner 	som inngår i analysen er gjort med utgangspunkt i 	at vi 	antar at effekten av
boplikt kan være ulik i kyst	- og innlandskommuner	, og 	at vi ønsker å inkludere både områder med boplikt
og 	områder uten boplikt.	 Det endelige u	tvalget består av i alt 	1971 grunnkretser	 i 28 kommuner	.2 Av
grunnkretsene i utvalget er det i dag	 288 med boplikt	3, og det er i alt 611 grunnkretser med kystlinje	.
Siden 	boplikt inntreffer i forbindelse med overdragelse av eiendommer, 	vil 	det ta tid 	fra 	regler om 	bo-
plikt	 innføres 	til 	vi ser konsekvensen	e. 	Forskriftene om boplikt som gjelder i dag 	ble hovedsakelig innført
på 80	- og 90	-tallet, jfr. 	Tabell 	2-1, og har 	dermed virket i	 30	-40 år	. Innenfor et slikt tidsrom vil 	en stor
andel av eiendommene være omsatt 	minst en gang, dvs.	 at 	de samlede virkningene av innføring av
boplikt er fanget opp.
Vi ønsker å belyse 	om b	oplikt bidrar til økt bosetting 	og 	om boplikt påvirker befolkningssammenset-
ningen	. Videre har vi forsøkt å inkludere variabler 	som kan antas å påvirke grunnkretsens attraktivitet
som 	bosted og/eller 	som sted for fritidsbolig.	 Valget av variabler er basert på en underliggende hypotese
om at 	(relativt) lav attraktivitet som bosted kombiner	t med (relativt) høy attraktivitet 	som fritidsbolig
medvirker til at boligeiendommer tas i bruk til fritidsformål.
Fra Statistisk Sentralbyrå har vi innhentet følgende opplysninger på grunnkretsnivå:
• 	Antall bosatte	 per grunnkrets (tabell 04317)
• 	Antall hus	holdninger	, fordelt etter 	hoved	inntektstakers status	 yrkesstatus (	yrkesaktiv, trygde-
mottaker over/under 67 år, student)	 (ikke egen tabell i	 SSB statistikkbanken	)
• 	Antall boliger 	(Boliger etter bygningstype, tabell 06265	, fordelt på grunnkrets)
• 	Antall 	fritidsboliger	 (Fritidsbygg, tabell 03174. Fordelt på grunnkrets og bygningstype	)
Videre benytter vi publiserte data for:
• 	Sentralitetsindeks i kommunen	 (består av delindekser for tilgjengelighet til arbeidsplasser og
ulike typer servicefunksjoner)	 (Statistisk Sentralbyrå, 2020)
• 	Sentralitetsklasse	 (gruppering av kommu	ner etter sentralitetsindeks i seks klasser)
• 	Sonekriteriet i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner	 (som er et mål på 	tilgjeng-
elighet internt i kommunen)	.
I analysen har vi også inkludert opplysninger om:
• 	Grunnkretsen har boplikt	 (basert på lokale forskrifter om boplikt)
• 	Grunnkretsen har kystlinje	 (egen gjennomgang av grunnkretskart)
Resten av dette kapit	telet tar for seg 	hoved	resultater fra den statistiske analysen, 	mens 	vedlegg 	A gir et
dypere innblikk i den statistiske analysen, herunder 	mer	 informasjon om datasettet og hvordan det bl	e
konstruert i tillegg til noen 	ytterligere	 resultater.

2 Bærum kommune og Drammen kommune er 	utelatt fra analysen. Også 	alle grunnkretser med færre enn 20 bosatte	 er
utelatt	.
3 Inndelingen av områder med boplikt følger ikke alltid grunnkretsinndelingen. I slike tilfeller er grunnkretsene kodet med
boplikt. 	Vi h	ar ta tatt utgangspunkt i hvor stor del av grunnkretsen området med boplikt utgjør. 	Brua 	Hjemseng brygge,
hvor det er boplikt, utgjør bare en mindre andel av grunnkretsen 	Nesbryggen	 – og er følgelig ikke kodet med boplikt.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	20

3.3	 	Bidrar boplikt til økt bosetting?
For å undersøke om 	boplikt bidrar til økt bosetting	, har vi forsøkt å 	avdekke sammenhenger mellom
bruk av 	boliger til fritidsformål og andre variabler.	 Det er 	ikke gitt at alle boliger uten registrert	e bosatte
kun 	benyttes	 til fritidsformål	. Boliger kan 	også stå ubrukt fordi de ikke lengre holder tilfredsstillende
standard	, og boli	ger kan være uten registrert bosatte i en periode i forbindelse med omsetning av b	oli-
gen.
Andel av boliger 	uten registrert bosatte 	defineres i dette arbeidet ved	:
(Antall boliger i grunnkretsen 	– Antall husholdninger i grunnkretsen) / Antall boliger i grunnkretsen.
I praksis vil andelen av boligene som ikke brukes være høyere fordi det 	i noen boliger er flere hushold-
ninger. 	I den grad boplikt bidrar til økt bosetting	, kan vi forvente å finne 	at en høyere andel av boligene
er i bruk sammenliknet med tilsvarende område	r uten boplikt.
3.3.1	 	Flere boliger 	uten bosatte	 i grunnkretser med boplikt
Tabell 	3-1 gir en oversikt over beregnet andel boliger som ikke er i bruk 	i Færder kommune	, et utvalg
andre kommuner i 	tidligere 	Vestfold og Østfold samt 	kommuner i 	ulike sentralitetsklasser.	 I tillegg 	til tall
for samtlige grunnkretser vises 	det også 	tall for grunnkretser med boplikt og grunnkretser med kystlinje.
Tabell 	3-1 	Andel av boliger som ikke er i bruk	 (prosent)
Alle 	grunnkretser	 	Med boplikt	 	Med 	kystlinje
Nøtterøy	 	4,7	 	- 	5,9
Tjøme	 	9,2	 	9,2	 	10,2
Færder kommune	 (samlet)	 	5,6	 	9,2	 	6,9
Tønsberg	 	4,6	 	- 	5,8
Sandefjord	 	2,5	 	2,2	* 	5,3
Larvik	 	4,7	 	8,4	 	8,5
Hvaler	 	12,9	 	12,9	 	12,9
Kråkerøy	 	10,2	 	- 	2,8
Øvrige Fredrikstad	 	1,2 	4,9	 	4,7
Sentralitetsklasse 2	 	2,9	 	6,5	 	5,1
Sentralitetsklasse 3	 	5,1	 	7,6	 	7,9
Sentrali	tetsklasse 4	 	14,2	 	12,6	 	16,5
Hele utvalget	 	 5,0	 	 9,3	 	7,0
*: Mindre enn 10 grunnkretser i 	utvalget
Kilde: Vista Analyse
Av 	Tabell 	3-1 går det fram at andelene i Færder kommune er på nivå med resultatene for hele utvalget,
men en betydelig større andel av boligene på Tjøme er uten bosatte sammenliknet med Nøtterøy. Vi
finner	 heller ikke store forskjeller når vi sammenlikner med nabokommunene i Vestfold. Av disse er det
bare Larvik som har boplikt i noe omfang.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	21

Geografisk er det likheter mellom Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme på vestsiden av Oslofjorden og Fredrik-
stad, Kråkerøy o	g Hvaler på østsiden av fjorden. På Hvaler og Tjøme (den tidligere kommunen) er det
boplikt, mens Kråkerøy og Nøtterøy ikke har boplikt.	4 Fredrikstad har boplikt i enkelte sjønære områder
nord for sentrum (Onsøy) mens Tønsberg ikke har noen områder med boplikt.
For hele utvalget av grunnkretser er andelen boliger som ikke er i bruk betydelig høyere i grunnkretser
med boplikt sammenliknet m	ed grunnkretser uten boplikt, men vi ser at tilsvarende gjelder også for
grunnkretser med kystlinje.
I Tabell 	3-1 vises også hvordan andelene varierer mellom ulike s	entralitetsklasser. Sentralitetsklasse 3
(som Færder kommune tilhører) har en andel boliger som ikke er i bruk tilsvarende gjennomsnittet for
hele utvalget. 	De minst sentrale kommunene 	i utvalget 	(Sentralitetsklasse 4) har en klart 	høyere andel
boliger som	 ikke er i bruk	. Samtidig ser vi at andelen ledige boliger i disse områdene er lavere enn
gjennomsnittet 	i grunnkretser 	med boplikt	.

4 Det er boplikt i e	t mindre område (Brua Hjemseng brygge) på Nøtterøy

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	22

Andel boliger uten bosatte i Færder kommune
Det er store variasjoner 	i andel boliger 	som ikke er i bruk 	mellom grunnkretsene 	i Færder kommune	.
Figur 	3-1 	Andel boliger uten registrert bosatte	,
Færder 	kommune
Kilde: Vista Analyse
Av 	Figur 	3-1 går det fram at Mågerø	 (30
pst.)	, Veierland	 (45 pst.) 	og Hvasser øst
(23 pst.) 	har høyest andel	 boliger uten
registrert bosatte	, mens andelen er lav i
de sentrale områdene både på
Nøtte	2røy og Tjøme.
Ved siden av Veierland er det	 områder
langs kysten 	sør og øst på Nøtterøy
(grunn	kretsene	 	Tenvik, Kjøpmann	-
skjær, Kjærgrav	, Buersta	d, Årøysund,
Duken	 og Foynland) 	hvor 10	-20 pst. av
boligene er uten folkeregistrert bosatte.
Færder kommune har utarbeidet en
oversikt 	hvor boliger uten registrert bo-
satte er stedfestet. 	Denne oversikten
gjengis i Vedlegg 	D og viser at omfanget
av ledige boliger innenfor 	disse områ-
dene er størst 	for de mest sjønære deler
av grunnkretsene.
I vedlegg 	F vises fordeling av andel 	boli-
ger uten registrert bosatte i Fredrikstad
og Hvaler kommuner	. Også der er det
store variasjoner 	mellom grunnkretsene
og høyest andel	er i minst tilgjengelige
områder langs kysten.
3.3.2	 	Økonometrisk 	analyse	 – årsaker til høy andel ledige boliger
I utgangspunktet er andelen boliger 	uten bosatte 	høyere i grunnkretser med boplikt 	enn i 	grunnkretser
uten boplikt (jfr. 	Tabell 	3-1). I vår analyse finner vi at 	dette 	har sammenheng 	med at 	områdene med
boplikt 	gjennomgående er 	områder som er attraktive 	for fritidsformål og mindre attraktive for boligfor-
mål	. Når vi 	inklude	rer variabler som 	reflekterer dette, 	finner vi ingen 	signifikant forskjell i andel 	boliger
uten bosatte mellom grunnkretser med boplikt og grunnkretser uten boplikt.
Vi har	 testet 	betydningen av en rekke ulike forklaringsvariabler	. I 	Tabell 	3-2 viser vi 	resultater for 	vår
foretrukne modell, dvs. 	den sammensetning av variabler 	som i størst grad bidrar til å forklare variasjon
i andel ubebodde boliger i 	utvalget.	 Vedlegg 	A inneholder en mer detaljert gjennomgang av den økono-
metriske analysen.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rap	port 2022/13	 	23

Tabell 	3-2 	Regresjonsana	lyse	: Andel ubebodde boliger. Hele utvalget
Variabel	 	 	Verdi	 	Standardavvik/
signifikans
Boplikt (	Ja=	1/Nei=	0) 	 	- 0,502	 	0,7	97
Kystlinje i grunnkretsen (	Ja=	1/Nei=	0) 	 	4,032	 	0,527	 ***
Andel fritidsboliger (prosent av sum fritids	- og boliger)	 	 	0,0	23 	0,005	 ***
Innbyggere (100)	 	 	- 0,421	 	0,054 ***
Sentralitetsindeks	 	 	- 0,041	 	0,009 ***
Sonekriteriet	 	 	7,055	 	2,091 ***
Sentralitet * sonekriteriet	 	 	- 0,009	 	0,003 ***
Andel eneboliger (prosent av boliger)	 	 	- 0,052	 	0,009 ***
Konstantledd	 	 	44,001	 	7,536 ***
Grunnkretser	 	 	1971
Korrelasjonskoe	ffisient (justert R	2): 	 	0,321
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 	99 pst	.
Kilde: Vista Analyse
Regresjonsanalysen viser at 	boplikt	 bidrar 	til lavere andel ubebodde boliger (koeffisienten 	er 	negativ)	:
andelen 	ubebodde boliger er 	0,5 prosentpoeng lavere i grunnkretser med boplikt	 (se 	Tabell 	3-2). Resul-
tate	t er imidlertid ikke signifikant. 	(Se vedlegg 	A.3	 for en nærmere forklaring av modellen og tolkningen
av resultatene.)
I tillegg til bopliktsvariabelen	, k	an 	variablene som inngår i den endelige modellen deles i tre	 grupper	:
3. Variabler som reflekterer 	grunnkretsens attraktivitet for fritidsbosetting
4. Variabler som reflekterer grunnkretsens attraktivitet for boligformål
5. Variabel som korrigerer for 	målefeil (	at det	 er flere husholdninger i enkelte boliger)
Variablene 	Kystlinje i grunnkretsen 	og 	Andel fritidsboliger 	er ment å reflektere at grunnkretsene er at-
traktive for fritidsbosetting. 	Vi finner at 	begge disse variablene	 øker andelen	 ubebodde bolige	r (koeffi-
siente	ne er positive)	, og at 	variablene forklarer en betydelig andel av variasjonene i datagrunnlaget	 (dvs.
de er signifikante)	.
Analysen inneholder 	videre 	fire variabler som	 på ulike måter er ment å reflektere grunnkretsenes at-
traktivitet som bosted	: folketall, sentralitetsindeks, sonekriteriet 	samt en multiplikativ variabel mellom
sentralitetsindeks og sonekriteriet	. Også 	for disse variablene finner vi signifikante sammenhen	ger 	med
andel boliger uten folkeregistrert bosatte. 	Andelen 	ubebodde boliger	 er mindre	, desto flere bosatte det
er i grunnkretsen	; mindre i sentrale kommuner enn i perifere kommuner 	(sentralitetsindeks)	, og 	høyere
i kommuner 	med 	lange avstander internt i k	ommunen (sonekriteriet)	.5
Sam	let 	indikerer vår analyse at 	forklaringsfaktorene som kan knyttes til bostedsattraktivitet har noe
mindre betydning enn forklaringsfaktorene som kan knyttes til grunnkretsenes 	attraktivitet for

5 Variabelen 	Sentralitet*sonekriteriet er inkludert 	som et interaksjonsledd 	i analysen 	for å ta høyde for at det er korrelasjon
mellom 	de to variablene. 	Signifikant parameterverdi også 	for produktet av de to variablene 	reflekterer at 	de 	variablene
samvirker	;

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	24

fritidsformål. 	Dette er 	ikke nødvendig	vis en 	robust konklusjon	. Variablene 	som knyttes til bostedsattrak-
tivitet er	, i stor grad, knyttet til kommuneniv	å. Vi fanger da ikke opp effekter av variasjoner mellom
grunnkretser innenfor kommunene	, kun forskjeller mellom ulike kommuner.
Modellenes forklaringskraft uttrykkes ved korrelasjonskoeffisienten. 	Korrelasjonskoeffisienten 	for re-
gresjonsmodellen presentert i 	Tabell 	3-2 er beregnet til 0,3	21	. De	t reflekterer at variablene som inngår
samlet forklarer om lag 3	2 pst. av variasjonene vi finner i datagrunnlaget	. Det 	er derfor mulig at der er
systematiske	 sammenhenger som ikke er avdekket i vår analyse	.
For å teste hvor robuste parameterverdiene er har vi 	delt inn datagrunnlaget i 	grunnkretser med kyst-
linje	 og 	grunnkretser uten kystlinje	. Betydningen av 	boplikt er 	heller ikke signifikant i disse 	analysene	.
Det er v	erdt å merke seg at 	betydning av 	andel fr	itidsboliger i grunnkretsen ser 	ut til å være betydelig
større i grunnkretser uten kystlinje 	enn i	 grunnkretser med kystlinje	. Sonekriteriet 	får	 lavere signifikans-
nivå 	når datagrunnlaget deles på denne måten	.
Tabell 	3-3 	Regresjonsanalyse 	– Andel ubebodde boliger. 	Separate analyser med og uten kyst-
linje
Variabel	 	 	Med kystlinje	 	Uten kystlinje
 	 	Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Boplikt (	Ja=	1/Nei=	0) 	 	- 0,798	 	1,084	 	1,328	 	1,087
Andel fritidsboliger (prosent)	 	 	0,0	17 	0,00	5 ***	 	0,082	 	0,018	 ***
Innbyggere (100)	 	 	- 0,523	 	0,099 ***	 	-0,316	 	0,064 ***
Sentralitetsindeks	 	 	- 0,053	 	0,016 ***	 	-0,036	 	0,011 ***
Sonekriteriet	 	 	6,779	 	3,481 *	 	4,596	 	2,580 *
Sentralitet * 	sonekriteriet	 	 	- 0,009	 	0,005 *	 	-0,005	 	0,004
Andel eneboliger (prosent av boliger)	 	 	- 0,036	 	0,020 *	 	-0,064	 	0,010 ***
Konstantledd	 	 	59,325	 	13,313 ***	 	38,116	 	8,764 ***
Grunnkretser	 	 	611	 	 	1360
Korrelasjonskoeffisient	 (justert R	2): 	 	0,323	 	 	0,242
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 	99 pst	.
Kilde: Vista Analyse
Vi har også delt inn datagrunnlaget etter kommunenes sentralitetsklasser	 for å undersøke om 	boplikt
kan ha ulik	 virkning avhengig av avstand 	til større sentra	. Resultater av denne analysen er gjengitt i 	Tabell
3-4. For sentralitetsklassene 2 og 3 får vi tilsvarende resultater som 	analysen for hele utvalget: Vi finner
ingen sa	mmenheng mellom boplikt og andelen av boligene som ikke benyttes som primærbolig. 	For
kommuner i sentralitetsklasse 4 (dvs. de minst sentrale kommunene i utvalget) finner vi derimot 	at an-
delen boliger uten bosatte er signifikant lavere	 i grunnkretser med b	oplikt 	enn i	 grunnkretser 	uten	 bo-
plikt.
Færder kommune er i sentralitetsklasse 3. Kommunene i utvalget som inngår i sentralitetsklasse 4 er
Farsund, Flekkefjord, Kragerø, Hvaler, Lindesnes, Lyngdal, Risør og Tvedestrand. Det vil være variasjoner
i sentralitet innenfor kommunene som tilsier at de	ler av en kommune har en sentralitet som avviker fra
det som er beregnet for hele kommunen. Veierland og ytre deler av tidligere Tjøme kommune er

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	25

eksempler på dette. Resultatene indikerer derfor at boplikt 	kan	 bidra til å redusere andelen av boligene
som s	tår ubebodde.
Tabell 	3-4 	Regresjonsanalyse 	– Andel ubebodde boliger. Ulike sentralitetsklasser
Variabel	 	Sentralitetsklasse 2	 	Sentralitetsklasse 3	 	Sentralitetsklasse 4
 	Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Boplikt (	Ja=	1/Nei=	0) 	1,229	 	1,518	 	-0,601	 	1,273	 	-4,798	 	1,104***
Kystlinje (	Ja=	1/Nei=	0) 	4,128	 	0,850***	 	4,901	 	0,741***	 	3,805	 	1,297***
Andel fritidsboliger (prosent)	 	0,008	 	0,00	6 	0,018	 	0,00	7**	 	0,038	 	0,008	***
Innbyggere (100)	 	- 0,421	 	0,054	***	 	-0,376	 	0,077***	 	-1,138	 	0,316***
Sonekriteriet	 	1,042	 	0,814	 	0,933	 	0,359***	 	0,353	 	0,376
Andel eneboliger (prosent)	 	- 0,0	65	 	0,013	***	 	-0,044	 	0,013***	 	-0,011	 	0,042
Konstantledd	 	4,379	 	2,036**	 	5,096	 	1,350***	 	18,283	 	3,914***
Grunnkretser	 	744	 	961	 	266
Korrelasjonskoeffisient
(justert R	2):
0,090	 	0,135	 	0,462
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 	99 pst	.
Kilde: Vista Analyse
3.4	 	Befolkningssammensetning	 i områder med boplikt
For å 	undersøke om 	– og i hvilken utstrekning 	– områder med boplikt har en befolkningssammensetning
som avviker fra tilsvarende områder uten boplikt	, har vi 	tatt utgangspunkt i 	statistikk over	 husholdninger
fordelt etter yrkesstatus. Her deles husholdningene inn	 i yrkesaktive	, trygdemottakere over 66 år, tryg-
demottakere inntil 66 år, studenter og andre.
Vi har gjennomført analyser med sikte på å identifisere	 variabler s	om 	kan forklare variasjoner i 	andel
yrkesaktive og trygdemottakere 	mellom ulike grunnkretser. 	Analysen identifiserer klare sammenhenger
for andel yrkesaktive og 	andel trygdemottakere over 66 år	. V	idere er det gjennomgående slik at de
samme variablene som bidrar til 	høy andel yrkesaktiv	e bidrar til lav andel trygdemottakere over 66 år. 	I
analysen finner vi 	ikke signifikante sammenhenger for 	boplikt og 	andel trygde	mottakere	 under	 66 	år.
Vi presenterer derfor statistikk og resultater for trygdemottakere over 66 år, som vi videre betegner
eldre	, i dette	 kapittelet	. Vedlegg 	A og 	E inneholder resultater og statistikk for andel yrkesaktive.
3.4.1	 	Flere 	eldre	 i områder med boplikt
For hele utvalget er 	22,4 pst. av 	husholdningene 	over 66 år. Av 	Tabell 	3-5 går det fram at:
• 	andelen er høyere i områder med boplikt enn i områder uten boplikt
• 	andelen er (noe) høy	ere 	i grunnkretser med kystlinje
• 	andelen er høyere i mindre sentrale kommuner

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	26

Med 25,8 pst. 	eldre	 ligger 	Færder kommune 	klart over gjennomsnittet. 	Kommunen er i sentralitets-
klasse 	3, men 	andel 	eldre	 tilsvare	r gjennomsnittet for sentralitetsklasse 4. 	Andelen er særlig høy på
Tjøme	, men 	også på Nøtterøy er andelen høy sammenliknet 	med gjennomsnittet. 	Tønsberg skiller seg
ut m	ed en 	lav andel 	eldre	. Høy andel i Færder 	kan derfor muligens forklares 	av lokalt flyttemønster
innenfor 	tettstedet.
Tabell 	3-5 	Andel 	trygdemottakere over 66 år 	(prosent)
Alle grunnkretser	 	Med boplikt	 	Med 	kystlinje
Nøtterøy	 	25,	0 	- 	25,5
Tjøme	 	29,1	 	29,1	 	28,5
Færder kommune	 (samle	t) 	25,8	 	29,1	 	26,2
Tønsberg	 	21,0	 	- 	22,0
Sandefjord	 	23,0	 	18,4	 	22,8
Larvik	 	25,5	 	32,8	 	28,1
Hvaler	 	29,3	 	29,3	 	29,3
Kråkerøy	 	22,1	 	- 	19,7
Øvrige Fredrikstad	 	22,5	 	22,1	 	21,9
Sentralitetsklasse 2	 	22,0	 	24,7	 	22,9
Sentralitetsklasse 3	 	22,2	 	26,1	 	23,5
Sentralitetsklasse 4	 	25,7	 	26,4	 	27,8
Hele utvalget	 	22,4	 	25,4	 	23,3
Kilde: Vista Analyse
Figur 	3-2 viser hvordan 	andelen trygdemottakere over 66 år varierer mellom grunnkretsene i Færder
kommune. 	Andelen er 	over 40 pst. på 	Hvasser Vest, Hvasser Øst og 	Vestskogen sentrum	. For øvrig er
andel	en gjennomgående høyere i kystnære grunnkretser	, men også	 enkelte sentrale grunnkretser 	har
høy andel 	trygdemottakere over 66 år. Vi antar at det siste har sammenheng med 	botilbud innrettet for
eldre	.
I vedlegg 	F vises fordeling	 av andel trygdemottakere over 66 år mellom grunnkretser i Fredrikstad og
Hvaler kommuner	. Også på dette området finner vi et 	tilsvarende bilde so	m 	i Færder	: høy andel 	trygde-
mottakere i 	mange av de kystnære 	grunnkretsene 	og 	i enkelte av de sentrale 	grunnkretse	ne	. Det er også
en tydelig tendens til 	høy andel eldre i grunnkretser hvor det er mange ledige boliger.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	27

Figur 	3-2 	Andel trygdemottakere over 66 år 	i Færder kommune

3.4.2	 	Økonometrisk	 analyse 	– andel 	trygde	mottakere	 over 66 år
Resultatene av 	regresjonsanalysen 	viser at 	andel	en	 eldre (	trygdede over 66 år	) er 	signifikant 	høyere i
områder med boplikt 	sammenliknet med områder uten boplikt	. Analysen gir, i seg selv, ingen forklaring
på 	hvorfor 	andelen er høyere. 	Mulige forklaringer kan være at 	eldre er mindre opptatt av tilgjengelighet
sammenliknet med yngre arbeidstakere og familier med barn og derfor 	har mindre ulemper med å bo
usentralt. 	I den utstrekning boplikt bidrar til reduserte priser på boliger	, kan dette forsterke slike virk-
ninger.
Resultater av 	den økonometriske 	analysen er o	ppsummert i 	Tabell 	3-6. Ved siden av boplikt finner vi
signifikante sammenhenger for de samme variablene som inngikk i analysen 	av variasjoner i andel av
boliger uten	 registrert bosatte:
• 	Grunnkretsenes attraktivitet for fritidsformål	 (kystlinje i grunnkretsen, andel fritidsboliger	) bi-
drar til høyere andeler	 av trygde	mottakere	 over 66 år
• 	Grunnkretsenes attraktivitet for boligformål (	antall innbyggere, sentralitetsindeks	 og sonekrite-
riet	) bidrar til lavere andeler	 av trygdemottakere over 66 år

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	28

Modellens korrelasjonskoeffisient er 0,153, dvs. at variablene som inngår kun forklarer 15 pst. av varia-
sjonene vi finner i datagrunnlaget. En med	virkende årsak til dette er at vi ikke har forsøkt å identifisere
forhold som forklarer de store variasjonene vi finner mellom grunnkretser sentralt i kommunene. Det
kan også tenkes at en bedre representasjon av bostedsattraktivitet og/eller introduksjon a	v andre vari-
abler kan bidra til bedre forklaring av variasjonene vi finner i datagrunnlaget.
Tabell 	3-6 	Regresjonsanalyse 	– Andel trygdede over 66 år. Hele utvalget
Variabel	 	 	Verdi	 	Standardavvik/
signifikans
Boplikt (	Ja=	1/Nei=	0) 	 	2,372	 	0,625 ***
Kystlinje i grunnkretsen (	Ja=	1/Nei=	0) 	 	2,909	 	0,443	 ***
Andel fritidsboliger (prosent av sum fritids	- og boliger)	 	 	0,008	 	0,002	 ***
Innbyggere (100)	 	 	- 0,421	 	0,054 ***
Sentralitetsindeks	 	 	- 0,0	24	 	0,0	04	 ***
Sonekriteriet	 	 	7,055	 	2,091 ***
Sentralitet * sonekriteriet	 	 	- 0,009	 	0,003 ***
Andel eneboliger (prosent av boliger)	 	 	- 0,052	 	0,009 ***
Konstantledd	 	 	49,038	 	3,226 ***
Grunnkretser 	 	 	1971
Korrelasjonskoeffisient (justert 	R2): 	 	0,153
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 	99 pst	.
Kilde: Vista Analyse
Tabell 	3-7 viser resultater av separate analyser for grunnkretser med og uten kystlinje. Det er ingen
store forskjeller sammenliknet med den samlede analysen	 (vist i 	Tabell 	3-6), men sammenhengene med
boplikt og andel fritidsboliger er noe sterkere for grunnkretser uten kystlinje, mens sammenhengene
med bostedsattraktivitet er noe sterkere for grunnkretser med kystl	inje.
Tabell 	3-7 	Regresjonsanalyse 	– Andel trygdede over 66 år. Separate analyser for grunnkretser
med og uten kystlinje
Variabel	 	 	Med kystlinje	 	Uten kystlinje
 	 	Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Boplikt (	Ja=	1/Nei=	0) 	 	2,079	 	0,766 ***	 	2,974	 	0,903 ***
Andel fritidsboliger (prosent)	 	 	0,009	 	0,003	 ***	 	0,016	 	0,009	 ***
Innbyggere (100)	 	 	- 0,341	 	0,0	77	 ***	 	-0,25	6 	0,0	74 ***
Sentralitetsindeks	 	 	- 0,0	29	 	0,0	05	 ***	 	-0,0	17	 	0,0	05	 ***
Konstantledd	 	 	58,167	 	4,702	 ***	 	43,034	 	4,56	4 ***
Grunnkretser	 	 	608	 	 	1.3	33
Korrelasjonskoeffisient	 (justert R	2): 	 	0,199	 	 	0,103
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 	99 pst	.
Kilde: Vista Analyse

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	29

Vi har også delt datasettet etter sentralitetsklasser, 	og finner da at 	boplikt	 og 	kystlinje 	i noe større grad
bidrar til 	høyere andel trygdede over 66 år 	i Sentralitetsklasse 	3 sammenliknet med 	Sentralitetsklasse 2
og 4 og analysen for utvalget som helhet	 (Tabell 	3-8).
Tabell 	3-8 	Regresjonsanalyse 	– Andel trygdede over 66 år. Ulike sentralitetsklasser
Variabel	 	Sentralitetsklasse 2	 	Sentralitetsklasse 3	 	Sentralitetsklasse 4
 	Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Verdi	 	Std.avvik/
signifikans
Boplikt (1/0)	 	1,726	 	1,239	 	3,518	 	0,867***	 	0,140	 	0,998
Kystlinje (1/0)	 	2,354	 	0,818	***	 	3,314	 	0,625	***	 	2,917	 	1,094	***
Andel fritidsboliger (prosent)	 	0,007	 	0,00	3**	 	0,00	4 	0,00	3 	0,015	 	0,00	5***
Innbyggere (100)	 	- 0,198	 	0,0	87	** 	-0,284	 	0,077***	 	-0,717	 	0,182	***
Andel eneboliger (prosent)	 	- 0,107	 	0,01	5***	 	-0,105	 	0,01	4***	 	-0,181	 	0,0	39***
Konstantledd	 	27,954	 	1,290	*** 	28,177	 	1,282	***	 	40,708	 	3,725	***
Grunnkretser	 	733	 	943	 	26	5
Korrelasjonskoeffisient	 (jus-
tert R	2):
0,117	 	0,1	18	 	0,222
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 	99 pst	.
Kilde: Vista Analyse
3.5	 	Slektskapsunntaket
Som nevnt	 (avsnitt 	2.3	) er det 	seks kommuner som har opphevet slektskapsunntaket 	(konsesjonslovens
§ 5.1). 	Dette er 	hovedsakelig fjellkommuner med et stort antall hytter. 	Av Tabell 	3-9 går det fram at
gjennomsnittlig andel ledige boliger	 for kommunene 	med 	slektskapsunntaket 	samlet er 4 pst., dvs. klart
lavere enn landsgjennomsnittet.	 De	t er imidlertid store variasjoner mellom kommunene	. Tre av kom-
munene (Hemsedal, Nord	-Odal og Vang) 	har lav eller negativ andel	6 ledige boliger, mens de øvrige (Flå	,
Hjartdal og Øystre Slidre) har en ledighet på 15	-23 pst.
Tabell 	3-9 	Kommuner med slektskapsunntak	 ute av kraft	 (§5.1 i 	konsesjonsloven)
Antall boliger	 	Antall
husholdninger
Andel ledige
boliger
Fritidsboliger	 	Andel
fritidsboliger
Flå	 	 609 	 	 508 	 	17 %	 	 2 410 	 	80 %
Hemsedal	 	 1 023 	 	 1 182 	 	-16 %	 	 2 265 	 	69 %
Hjartdal	 	 904 	 	 694 	 	23 %	 	 2 476 	 	73 %
Nord	-Odal	 	 2 392 	 	 2 427 	 	-1 %	 	 923 	 	28 %
Vang	 	 1 525 	 	 1 504 	 	1 %	 	 3 605 	 	70 %
Øystre Slidre	 	 818 	 	 697 	 	15 %	 	 1 818 	 	69 %
SUM	 	 7 271 	 	 7 012 	 	4 %	 	 13 497 	 	65 %
Kilde:	 	Vista Analyse (basert på data fra Statistisk Sentralbyrå)

6 Det kan være flere husholdninger i en bolig, faktisk andel ledige boliger vil derfor være høyere enn det vi måler.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	30

Antall kommuner 	hvor 	slektskapsunntak	et er opphevet	 er for lite til at det gir noen mening å analysere
årsaker til variasjon. 	En m	ulig årsak til de store forskjellen	e kan være ulik 	kommunal 	praksis	 når det
gjelder kontroll og oppfølging	, men det kan også 	være slik at bosted	sattraktiviteten i enkelte av kom-
munene 	er så lav at	 oppheving av slektskapsunntaket ikke er tilstrekkelig til å sikre effekt	 av boplikten	.
Resultatene for de kommunene som 	kommer best ut (Hemsedal, Nord	-Odal og Vang) 	indikerer at 	opp-
heving av slektskapsunntaket kan 	ha stor betydning 	for å sikre at 	formålet med boplikten (økt bosetting)
oppnås.
3.6	 	Oppsummering 	og vurdering
Hoved	funn	 fra den 	økonometriske	 analysen	 er 	at vi ikke kan påvise noen sammenheng mellom 	boplikt
og andel av boliger 	i et område 	som står tomme (benyttes til fritidsformål)	. Samtidig finner vi at andelen
eldre (trygdemottakere over 66 år) er klart høyere i områder med boplikt sammenliknet med områd	er
uten boplikt.
 For Færder kommune 	er implikasjonene av dette 	at:
• 	Innføring av b	oplikt 	vil 	ikke (eller i svært liten grad) 	påvirke 	om bolig	er på Nøtterøy	 benyttes til
bolig	- eller fritidsformål	.
– 	I de minst sentrale delene av Færder kommune (Veierland, 	ytre deler av Tjøme) 	er det like-
vel sannsynlig at boplikt 	bidrar / kan bidra til 	å sikre 	bosetting.
• 	Innføring av boplikt kan påvirke 	befolknings	sammensetningen	. Analysen indikerer at 	boplikt
kan 	gi en økning i 	andelen 	trygde	mottakere	 over 66 år	 på 2	-3 prosentpoeng og en tilsvarende
reduksjon i andelen yrkesaktive.
Analysen omfatter 	bare grunnkretser 	hvor slektskapsunntaket 	gjelder 	(dvs. at eiendommen kan over-
dras til 	nær slekt uten 	boplikt)	. Boplikt med oppheving av slektskapsunntak	 representere	r et sterkere
inngrep i eiendomsretten,	 men vil 	kunne 	øke sannsynligheten 	for 	at innføring av boplikt bidrar til økt
bosetting.
Det 	vil alltid være usikkerhet knyttet til spesifikasjon av modell og 	utvalg av variabler i en statistisk ana-
lyse. 	Mer presis 	informasjon 	om variasjoner i variabler 	mellom grunnkretser og introduksjon av 	nye va-
riabler 	kunne gitt 	en sikrere modell. 	Vi mener likevel at 	analysens hovedkonklusjoner er robuste	, og at
de sammenhengene vi har avdekket 	bare i liten grad ville bli 	påvirket av slike endringer	.
Analysen er basert på 	at 	folkeregistrerte opplysninger om bosted 	samsvarer med faktisk bosted. 	Både
utforming av 	skattesystemet og 	bopliktforskrifter 	kan 	påvirke 	hva som registreres 	som bosted uten at
atferden endres eller bare endres i liten grad. 	Vi vurderer at dette er forhold som 	i liten grad kan på-
virke 	analysens hovedfunn.

Bopli	kt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	31

4	 	Virkninger på kommuneøkonomi
Kommuneøkonomien kan skjematisk deles i tre deler:
• 	Inntekter og kostnader 	innenfor sektorer omfattet av 	statens 	«inntektssystem for kommuner
og fylkeskommuner	»
• 	Inntekter og kostnader innenfor selvkostområdet (tekniske tjenester)
• 	Kommunens ø	vrige inntekter og kostnader
Tabell 	4-1 gir en skjematisk oversikt over 	hvilke typer skatter og avgifter som betales til kommune	n
knyttet til 	boliger med bosatte, boliger uten bosatte og fritidsboliger	.
Tabell 	4-1 	Kommunens inntekter
Bolig med bosatte	 	Bolig uten bosatte	 	Fritidsbolig
Personlig inntektsskatt	 	X
Rammetilskudd	 	X
Formuesskatt, eiendom i kommunen	 	X 	X 	X
Formuesskatt, annen	 	X
Kommunale 	avgifter (selvkostområdet)	 	X 	X 	X
Eiendomsskatt (utenfor inntektssystemet)	7 	X 	X 	X
Kilde:	 	Vista Analyse
Av tabellen går det fram at det er 	et hovedskille mellom boliger med folkeregistrert	e bosatte på den
ene side og boliger uten bosatte og fritidsboliger på den annen side	. Personer som er bosatt i kommu-
nen betaler 	inntektsskatt og formuesskatt knyttet til an	dre formuesskatter enn eiendom og inngår 	ved
beregning av rammetilskudd fra staten. 	Samtidig har kommunen 	vesentlig større 	forpliktelser knyttet
tjenesteyting 	til bosatte 	sammenliknet med 	forpliktelsene knyttet til 	brukere av 	fritidsboliger og boliger
uten registrert bosatte.
Boplikt 	kan 	påvirke kommuneøkonomien gjennom:
1. Antall bosatte og	 sammensetning av 	befol	kningen i kommunen	.
2. Skattemessig status for eiendommer (primærbolig eller sekundærbolig)	.
3. Ver	dsetting av 	bolig	eiendommer	.
4.1.1	 	Tidligere analyser	 av i	nntekter og utgifter i hyttekommuner
På oppdrag fra Kommunaldepartementet gjennomførte 	Telemarksforskning, Agderforskning og	 NTNU
Samfunnsforskning	 en kartlegging av hyttekommuners 	inntekter og utgifter knyttet til hyttebeboere
som er folkeregistrert bosatt i andre kommuner	 (Borge, et al., 2015)	. Kartleggingen er relevant for 	vur-
dering av konsekvenser av boplikt fordi 	bruk av boliger til fritidsformål vil gi tilsvarende effekter.
Kartleggingen 	i (Borge, et al., 2015)	 omfattet	:

7 Færder kommune har ikke formuesskatt

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	32

1. En caseund	ersøkelse av utvalgte kommuner	. Tjøme kommune var en av seks kommuner i utvalget	.
2. En surveyundersøkelse rettet mot alle hyttekommuner
3. En økonometrisk analyse av 	hvordan fritidsboliger påvirker utgifter og inntekter i hyttekommu-
nene
I den økonometriske an	alysen 	ble det 	beregne	t økonomiske effekter for kommu	nene per hytte eid av
personer som ikke er 	bosatt i kommunen. 	I analysen beregnes samlede utgifter (netto) for kommunene
på 2	 600,	- kroner per hytte	. Noe over halvparten av u	tgiftene 	gjelder	 helsesektoren (hjemmetjenester
og primærhelsetjeneste), hvor 	kommunene har plikt til å yte tjenester til personer som oppholder seg i
kommunen uavhengig av boste	d. Resten av utgiftene gjelder tekniske tjenester innenfor selvkostområ-
det. I rapporten påpeke	s at kommunene her har anledning til 	å tilpasse avgiftene slik at kommunens
kostnader dekkes.
Kommunale inntekter ble beregnet til 2	 500,	- kroner per hytte, dvs. marginalt lavere enn utgifter. Når
det korrigeres for skatteutjevning beregnes et netto tap på	 880,	- kroner per hytte i gjennomsnittskom-
munen (forutsatt inntektsutjevning tilsvarende som for Færder kommune).
Tabell 	4-2 	Kommunale utgifter og inntekter	 per hytte eid av personer som ikke er bosatt i
komm	unen	, 2015	-kroner
Beløp	 	Korrigert for skatteutjevning
Kommunale utgifter (netto)	 	2600	 	2600
- Hjemmetjenester	 	800	 	800
- Primærhelsetjeneste	 	600	 	600
- Plan	- og byggesaksbehandling	 	500	 	500
- Andre tekniske tjenester	 	700	 	700
Kommunale 	inntekter	 	2500	 	172	0
- Eiendomsskatt	 	1200	 	1200
- Formuesskatt	 	400	 	16	0
- Inntektsskatt	 (ringvirkninger)	 	900	 	360
Netto 	effekt per hytte	 	- 100	 	- 88	0
Kilde:	 	(Borge, et al., 2015)	, bearbeidet av Vista Analyse
Tjøme kommune hadde 	Ikke eiendomsskatt, men	 samtidig	 høyere 	inntekter fra 	formuesskatt 	(høy gjen-
no	msnittsverdi på fritidsboliger	) enn gjennomsnittet i undersøkelsen	. Siden formuesskatt er omfattet
av inntektsutjevning er det grunn til å anta at 	hyttebeboe	res negative innvirkningen på kommuneøko-
nomien på Tjøme 	i 2015 var noe sterkere enn gjennomsnittet i undersøkelsen.
4.1.2	 	Boligpriser og boligmarked
Artikkelen «	Gir boplikt lavere boligpriser	?» 	(Dahl & Theisen, 2020)	 dokumenterer 	en analyse av hvordan
boligpriser påvirkes av om det er boplikt. Analysen baseres på data om eiendomstransaksjoner i kom-
munene Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør i perioden 2010	–2016. Flere av disse kommunene
endret omfang av boplikten eller avviklet 	boplikten helt i løpet av denne periode.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	33

Gjennom økonometriske beregninger finner forfatterne at boplikt påvirker prisene på helårsboliger i
strandsonen negativt. Boligprisene for eiendommer som ikke ligger i umiddelbar nærhet til strandsonen
er uendret. D	en negative priseffekten for strandeiendommer estimeres til å ligge i størrelsesorden 8	-13
pst.
Artikkelen bygger i stor grad på en masteroppgave 	Dahl, 2017)	 hvor det samme datamaterialet analy-
seres uten inndeling i/utenfor 	strandsonen. I dette arbeidet estimeres en negativ priseffekt av boplikt
på om lag 5 pst.
4.2	 	Virkninger	 innenfor inntektssystemet
Fastboende personer vil skatte til kommunen, og dermed bidra med personlig inntekts	- og formues-
skatt. 	Flere fastboende gir dermed økte inntekter til kommunen. Den personlige skatten til kommuner
som innbyggerne betaler inn beholdes imidlertid ikke 	uavkortet	 av kommunen.
Hovedtrekkene i inntektssystemet 	er:
• 	Kommunens andel av skatt på alminnelig inntekt ti	lfaller den kommune	n hvor skattyteren er
folkeregistrert bosatt.	 Formuesskatten av eiendommer er stedbunden, dvs. den tilfaller kom-
munen hvor eiendommen er lokalisert.	 Annen formue 	(inkludert eiendommer eid gjennom sel-
skap) 	beskattes i den kommunen eieren 	er bosatt.
• 	Kommuner 	med høyere skatteinntekter per innbygger overfører 	midler til kommuner med la-
vere skatteinntekter per innbygger. 	Færder 	kommune beholder 40 pst	 av 	økte skatteinntekter.
• 	Kommunene motta	r rammetilskudd fra Staten. Dette beløpet 	baserer s	eg på innbyggertall
samt en rekke 	ulike tilskudd og overgangsordninger.	 Utgiftsutjevning	 er en sentral del av be-
regning av rammetilskudd	. Hensikten er 	å korrigere for	 forskjeller i kommunenes muligheter til
å drive effektivt	 og 	å kompensere for 	demografiske 	forskjeller knyttet til 	de deler av befolk-
ningen som har størst behov for kommunale tjenester. Dette er 	for eksempel 	førskolebarn,
skolebarn, eldre og 	syke.
For å 	kunne	 undersøke om (og i hvilken grad) innføring av boplikt styrker kommuneøkonomien 	trenger
vi å	 kartlegge hvordan kommunens inntekter og utgifter påvirkes av at det folkeregistreres bosatte på
eiendommer uten registrerte bosatte i dag.
Boliger uten regis	trert bosatte kan tenkes benyttet som sekundærboliger (pendlerbolig), som fritidsbo-
liger eller som en kombinasjon av disse. Boliger uten bosatte gir kommunen direkte inntekter I form av
avgifter for tekniske tjenester mv, formuesskatt og evt. eiendomsskatt	. Samtidig påføres kommunen
driftsutgifter knyttet til bruk av ulike kommunale tjenester som primærhelsetjenester og beredskap.
Bruken av boligene (uten folkeregistrert bosatte) gir også kommunen indirekte inntekter via kjøp av
varer og tjenester fra ulike	 virksomheter i kommunen.
4.2.1	 	Skatt på alminnelig inntekt
Flere innbygger og/eller endringer i 	sammensetningen av 	befolkningen 	påvirker kommunens skatteinn-
tekter. 	Tabell 	4-3 viser gjennomsnittlig fastsatt skatt	 (inkl. 	formuesskatt)	 for ulike aldersgrupper	 i Færder
kommune	.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	34

Tabell 	4-3 	Gjennomsnittlig fastsatt skatt for ulike aldersgrupper, 2021
Gjennomsnittlig fastsatt 	skatt	 	Relativ forskjell mellom aldersgrupper
Alle aldre	 	112 700	 	100%
17	-34 år	 	64 200	 	57%
35	-66 år	 	155 700	 	138%
Over 	66 år 	70 300	 	62%
Kilde: Vista Analyse
En ekstra skattyter vil	, i gjennomsnitt, 	gi kommunen en ekstra	 inntekt på 112	 700,	- kroner. 	Etter 	omfor-
deling (skatt	eutjevning) 	beholder kommunen 40 pst. av dette, tilsvarende 	45	 100,	- kroner.
Den statistiske analysen 	i kapittel 	3.4.2	 vis	te a	t andelen trygdede over 66 år 	er høyere i områder med
boplikt og at andelen yrkesaktive er tilsvarende lavere. 	For hver yrkesaktiv i aldersgruppen 35	-66 år som
erstattes med en trygdet i aldersgruppen 	over 	66 år 	reduseres kommunens skatteinntekter med
85	 400,	- kroner	. Korrigert for skatteutjevning kan inntektstapet beregnes til 35	 600,	- kroner.
4.2.2	 	Kostnader og rammetilskudd
Endringer i antall bosatte og befolkningssammensetning i kommunen påvirker 	også kommunens kost-
nader.	 Gjennom rammetilskuddsordningen beregnes 	kommunens utgiftsbehov	 basert på et omfat-
tende kriteriesett	. Antall innbyggere 	inngår som et sentralt kriterium, o	g det 	korrigeres for 	ulike utgifts-
behov i 	ulike aldersgrupper.
Et viktig poeng er at 	beregningen av utgiftsbehov 	i stor grad vil baseres 	på kommunenes gjennomsnitt-
lige kostnader knyttet til levering av tjenester. 	Samtidig vil det i	nnenfor de fleste tjenest	eområder 	væ	re
fallende gjennomsnittskostnader, det vil si at 	endringene i kommunens kostnader ved å øke eller redu-
sere 	omfanget 	av en tjeneste med en enhet vil være mindre 	enn 	den endringen i utgiftsbehov som
beregnes i inntektssystemet. 	Normalt vil det 	derfor være gunstig for kommuneøkonomien med en stabil
sammensetning av befolkningen og en 	jevn økning i samlet folketall.
Regelen om fallende gjennomsnittskostnader	 gjelder ikke når kapasiteten 	kommunen har bygget opp
for å levere ulike tjenester utfordre	s. Det er 	gunstig å fylle opp 	med flere elever i skoleklasser, men
mindre gunstig når 	ekstra elev	er utløser behov for 	flere klasser 	eller utbygging av nye skoler.
Færder kommune har en høy andel eldre, og andelen vil øke i årene framover. Statistisk Sentr	albyrås
befolkningsframskrivinger (middelalternativet) 	anslår 	en økning på over 50 pst. i folkemengden 65 år
eller eldre	 til 2050	, mens folkemengden i øvrige aldersgrupper vil være tilnærmet uendret	 (se 	Figur 	4-1).
Behovet for kommunale tjenester som dekker behovene for den eldre delen av befolkningen vil derfor
øke i årene framover. Det betyr at det vil være behov for å øke kapasiteten i tjenestetilbudet, dvs. at
komm	unens kostnader knyttet til et økende antall eldre minst vil være på høyde med de kostnadene
som beregnes i rammetilskuddsordningen.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	35

Figur 	4-1 	Framskrevet folkemengde i Færder kommune, 	middelalternativet

Kilde:	 	Vista Analyse (basert på data fra Statistisk Sentralbyrå)
Som vist i avsnitt 	3.4	 finner vi at innføring av boplikt 	kan gi en økning i an	tall trygdede over 66 år på
bekostning av antall yrkesaktive. 	Boplikt vil dermed bidra til å 	forsterke Færder kommunes utfordringer
med å levere 	gode 	tjenester til	 den eldre delen av befolkningen i årene framover.
4.2.3	 	Formueskatt
Formueskatt 	av eiendommer ber	egnes ulikt, avhengig av om eiendommen er 	personlig eid (privat) 	eller
eid av et selskap	 (f.eks. aksjeselskap). For 	private eiendommer er formueskatten stedbunden, dvs. den
tilfaller kommunen hvor eiendommen er lokalisert. 	For eiendommer som er eid gjennom selskaper til-
faller 	skatten knyttet til verdien av selskapet 	aksjonærenes bostedskommune.
Markedsverdi for 	bolig	eie	ndomme	r beregnes 	årlig av Skattedirektoratet.	 Verdien av fritidseiendommer
fastsettes med utgangspunkt i 	(verdijustert)	 kostpris, men det arbeides med å utvikle et system for verd-
setting	, tilsvarende det som er etablert for boligeiendommer.
Regler for bere	gning av størrelse på formue og satser for formueskatt 	fastsettes årlig i forbindelse med
behandling av statsbudsjettet. For 2022 	er det et bunnfradrag på 1,7 mill. kroner	 ved beregning av for-
mue	 for personlige skattytere	. Videre er det fastsatt at skatteg	runnlaget 	skal utgjøre 	ma	ks.	 25 pst. av
markedsverdien for primærboliger, 30 pst. av markedsgrunnlaget for 	fritids	boliger 	og 95 pst. av mar-
kedsverdien for 	sekundærboliger. 	Skattesatsen er fastsatt til 0,85 pst. for formue 	inntil 20 mill. kroner
og 	1,1 pst.	 for formue over 20 mill. kroner	.8
En artikkel i Samfunnsøkonomen	 analysere	r utvikling i formuesskatt i de senere år 	(Bjørneby, 2022)	. I
2018 var det om lag 11 pst. av skattyterne som betalte formuesskatt. Andelen av 	skatteyterne som
betaler formuesskatt er gradvis redusert som følge av at bunnfradraget har økt betydelig. Samtidig har
skattemessig verdsettelse (formuesverdi som andel av markedsverdi) av næringseiendom og sekundær-
boliger økt betydelig. Konsekvensene av 	disse endringene er at samlet beløp som betales i formuesskatt
har vært relativt stabilt i de senere år, men en økende andel av formuesskatten betales av de som har
de største formuene.

8 For ektefeller er 	bunn	fradrag og grense mellom lav og høy sats det doble av det som angis her.	 0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
2020	2025	2030	2035	2040	2045	2050
Folkemengde
0-19 år	20-64 år	65 år eller eldre

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	36

I Tabell 	4-4 vises eksempler på beregnet 	formuesskatt avhengig av type bolig 	og av skatteyterens 	gjeld.
I regneeksemplene er 	hele bunnfradraget (1,7 mill. kroner) 	trukket fra ved beregning av formuesskatt
for primærbolig, mens halve bun	nfradraget (0,85 mill. kroner) er trukket fra ved beregning for sekun-
dær	- og fritidsbolig	.
Tabell 	4-4 	Eksempel på b	eregning av f	ormueskatt	 for 	eiendom i privat eie	, kroner
Markedsverdi	 	Primær	bolig	 	Sekundærbolig	 	Fritidsbolig
3 mill. kroner, 	uten 	gjeld	 	0 	19	 000	 	475
6 mill. kroner, 	uten gjeld	 	0 	46	 075	 	9 025
10 mill. kroner, 	uten gjeld	 	7 600	 	82	 175	 	20	 425
3 mill. kroner, 	50 pst. belånt	 	0 	4 750	 	0
6 mill. kroner, 	50 pst. belånt	 	0 	17	 575	 	0
10 mill. kroner, 	50 pst. belånt	 	0 	34	 675	 	0
Kilde:	 	Vista Analyse
Merknad: 	 Formuesskatt beregnes på grunnlag av skatteyternes samlede gjeld og formuesverdier.
Av 	Tabell 	4-4 går det fram at 	formuesskatt knyttet til 	sekundærboliger er vesentlig høyere 	enn for	 fri-
tidsboliger og primærboliger. 	Skattytere som ikke har annen formue	 betaler ikke formuesskatt av pri-
mærb	oli	g så lenge verdien av boligen er under 6,8 mill. kroner. 	Med lån tilsvarende 50 pst. av markeds-
verdien forsvinner 	formues	skatten 	for primærboliger og fritidsboliger, mens 	det fortsatt er betydelig
formuesskatt knyttet til sekundærboliger. 	Dagens skattes	ystem 	gir	 derfor 	insentiv til å unngå å eie mer
enn en bolig	, dvs. at det støtter opp om intensjonen om at boliger skal benyttes til boligformål.
I den utstrekning 	boplikt bidrar til 	reduserte boligpriser, vil Færder k	ommun	es inntekter fra formues-
skatt reduseres som følge av innføring av boplikt. 	Virkningen for kommuneøkonomien vil imidlertid være
beskjeden fordi formuesverdien av 	primærboliger 	bare er 	25 pst. av markedsverdien	 og fordi 60 pst	. av
inntektstapet kompenseres gj	ennom inntektsutjevningen i Statens inntektssystem	.
I den utstrekning innføring av boplikt	 gir flere bosatte	, vil 	skattemessig status for boliger kunne endres
fra sekundærbolig til primærbolig. 	For disse boligene reduseres da formuesverdien fra 95 pst. av	 mar-
kedsverdien til 25 pst. av markedsverdien. 	Av 	Tabell 	4-4 går det fram 	at dette 	vil kunne gi et betydelig
inntektstap for kommunen per bolig som endrer status.
4.3	 	Vir	kninger innenfor selvkostområdet
Også innenfor selvkostområdet 	er hovedregelen at 	kommunens kostnader per bolig	/fritidsbolig faller
når antall boliger/fritidsboliger øker	. En stor andel av kostnadene 	er også faste	, slik at 	de samlede kost-
nadene 	påvirkes 	lite av om det brukes mye av tjenestene i den enkelte bolig eller fritidsbolig.	 Tjenestene
prises med utgangspunkt i kommunens selvkost, dermed 	er det størrelsen på avgiftene og ikke kommu-
nens økonomi som påvirkes mest av	 end	ringer i bruken av tjenestene.
Færder kommune praktiserer 	like avgifter for boliger og fritidsboliger	, og avgiftene påløper uavhengig
av om boligene brukes eller ikke. 	En innføring av boplikt 	påvirker derfor verken 	avgiftsnivå eller kommu-
neøkonomi innenfor	 selvkostområdet.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	37

4.4	 	Andre økonomiske virkninger
4.4.1	 	Indirekte virkninger
Kommuneøkonomien påvirkes indirekte av 	innbyggere	s og besøkendes (	brukere av fritidsboliger og se-
kundærboliger) 	kjøp av varer og tjenester	 fordi det bidrar til lokal sysselsetting og verdi	skaping	. Kartleg-
ging av ringvirkninger knyttet til bruken av fritidseiendommer 	(Borge, et al., 2015)	 viste at 	betydningen
for kommunens skatteinntekter 	er beskjede	n.
Det kan imidlertid argumenteres for at 	flere lokale arbeidsplasser (servicenæringer, håndverkere) 	bidrar
til å styrke lokalmiljøet	 og dermed også til å opprettholde bosetting.	 Betydningen 	av dette er antagelig
størst i utkantområder 	med 	begrenset tilgang	 på arbeidsplasser.
4.4.2	 	Eiendomsskatt
Eiendomsskatt er en kommunal skatt som kommuner kan velge å innføre. Eiendomsskatt beregnes på
samme måte, uavhengig av om eier er privatperson eller selskap. Verdien av boligeiendommer kan fast-
settes med utgangspunkt i Skatteetatens beregnede markedsverdi	 (tilsvarende verdsettingen i forbin-
delse med formueskatt) eller kommunen kan gjennomføre egen verdsetting av eiendommene. For fri-
tidseiendommer må kommunene gjennomføre egen verdsetting av eiendommene.
«Lov om eigedomsskatt til kommunane	» gir kommunene a	nledning til å ha eiendomsskatt for faste ei-
endommer i hele kommunen eller for eiendommer i klart avgrensede områder med bymessig bebyg-
gelse (§3). Kommunene kan også velge å unnta fritidsboliger fra eiendomsskatt (§7).	9
Loven 	fastsetter videre at grunnlag	et for beregning av eiendomsskatt skal utgjøre 70 pst. av markeds-
verdien. For boliger (eneboliger og fritidsboliger) kan kommunene kreve inn en eiendomsskatt på 0,1	–
0,4 pst. av skattegrunnlaget. Kommunen kan også fastsette et bunnfradrag i eiendomsskatten.
Sammenliknet med formueskatten er skattegrunnlaget for eiendomsskatt større (ikke fradrag for gjeld,
mindre verdsettingsrabatt for primærboliger og fritidsboliger), men satsene er lavere. En viktig forskjell
er også at eiendomsskatten ikke 	omfattes av inntektsutjevningen i Statens inntektssystem for kommu-
nene.

9 Lov om eigedomsskatt til kommunane inneholder flere andre muligheter og begrensninger enn de som er gjengitt her.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport	 2022/13	 	38

Tabell 	4-5 	Eksempel på b	eregning av eiendomsskatt, kroner
Markedsverdi	 	3 000	 000,	- 	6 000	 000,	- 	10	 000	 0000,	-
Grunnlag for eiendomsskat	t (70 pst av markedsverdi)	 	2 100	 000,	- 	4 200	 000,	- 	7 000	 000,	-
0,4 pst. eiendomsskatt, uten bunnfradrag	 	8 400,	- 	16	 800,	- 	28	 000,	-
0,4 pst. eiendomsskatt, bunnfradrag 10	 000,	- 	0,- 	6 800,	- 	18	 000,	-
0,2 pst. eiendomsskatt, uten bunnfradrag	 	4 200,	- 	8 400,	- 	14	 000,	-
0,2 pst. eiendomsskatt, bunnfradrag 10	 000,	- 	0,- 	0,- 	4 000,	-
Kilde:	 	Vista Analyse
Telemarksforsknings ståstedsanalyse 	(Magnussen, et al., 2020)	 nevner innføring av eiendomsskatt som
enkelttiltaket med størst po	tensial for å øke Færder kommunes inntekter. I analysen vises til bereg-
ninger gjennomført av kommunedirektøren i forbindelse med budsjettet for 2021 som indikerer at kom-
munens inntekter vil kunne øke med om lag 150 mill. kroner per år ved innføring av eien	domsskatt med
et nivå tilsvarende gjennomsnittet for de kommuner som i dag har innført eiendomsskatt.
4.5	 	Oppsummering	: virkninger på kommuneøkonomien
Vår samlede vurdering er at innføring 	av boplikt vil 	ha begrensede virkninger på kommuneøkonomien,
men at det	 er mer sannsynlig at virkningen	e innenfor inntektssystemet 	vil være negativ	e enn 	at 	virk-
ningene vil være 	positi	ve. Dette 	har primært sammenheng 	med 	påvirkningen av befolkningssammen-
setningen, 	at boplikt kan bidra til 	flere eldre og færre yrkesaktive i kommunen. 	En slik endring vil gi
kommunen redusert	e skatteinntekter samtidig som kommunens utfordringer knyttet til et økende an-
tall eldre forsterkes.	 Kommunens inntekter 	fra formuesskatt vil også reduseres noe som følge 	av redu-
sert verdi på	 boligeiendommer i 	områder med boplikt	.
Boplikt 	har liten 	(ingen) betydning for Færder kommunes inntekter og kostnader innenfor 	tekniske tje-
nester (selvkostområdet)	, og	 vil heller ikke 	påvirke 	øvrige kostnader/inntekter utenfor inntekts	systemet.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	39

5	 	Boplikt 	på Nøtterøy
Basert på funnene i den statistiske analysen 	mener vi det er grunn til å stille spørsmål ved om innføring
av boplikt på Nøtterøy vil «	hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til 	fritidsfor-
mål	», noe som legges til 	grunn for innføring av lokale forskrifter etter 	konsesjonslovens 	(§7	). I avsnitt
5.1	 oppsummerer vi 	våre analyser og vurder	inger	 knyttet til innføring 	av boplikt i områder 	hvor 	mange
boligeiendommer benyttes til fritidsformål.	 Det kan også tenkes alternative løsninger for innføring av
boplikt	, hvor 	boplikten utformes 	med sikte på 	å gi større 	(avsnitt 	5.3	) eller raskere 	(avsnitt 	5.2	) virkninger
på bosetting	.
5.1	 	Boplikt i om	råder hvor 	mange	 boligeiendommer benyttes til fritids-
formål
En sentral oppgave i dette arbeidet 	skulle være å peke ut 	geografiske områder innenfor tidligere Nøt-
terøy kommune 	hvor 	boplikt på best mulig måte oppfylle	r formålene	 om økt bosetting og forbedret
kommuneøkonomi	.
Vår statistiske analyse avdekke	t at:
1. innføring av boplikt i liten eller ingen grad påvirke	r om en bolig benyttes til fritidsformål
2. andelen 	trygdede over 66 år er klart høyere og andelen yrkesaktive klart laver	e i områder med bo-
plikt.
Kommuneøkonomien vil som følge av dette 	påvirkes negativt av innføring av boplikt	. Skatteinntektene
reduseres samtidig som utfordringene knyttet til et 	økende antall eldre i kommunen forsterkes. 	I hvilken
grad kommuneøkonomien svek	kes avhenger av om	 endringene 	i befolkningssammensetningen i områ-
der med boplikt	 skyldes flytting internt i kommunen eller skjer som følge av ut	- og innflytting til kom-
munen.
5.2	 	Boplikt 	for (større) sjønære utbyggingsprosjekter
Boplikt virker ved omsetning av	 eiendommer	, dvs. at det vanligvis vil ta lang tid fra forskriften innføres
til vi ser effektene. 	Når det bygges mange nye boliger	, vil boplikt raskere kunne påvirke befolkningssam-
mensetningen. 	Et alternativ kan derfor være 	å innføre boplikt når det planlegges nye boliger i områder
som er attraktive for fritidsformål, tilsvarende det som er gjort for området Brua Hjemseng brygge.
Boplikt knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter vil sikre 	at nye boliger ikke tas i bruk til fr	itidsformål.
Vår analyse tyder på at det kan være en smitteeffekt	 av at boliger tas i bruk til fritidsformål (andelen av
boligene som benyttes til fritidsformål er gjennomgående høyere i områder 	med mange hytter). En
styrking av boligpreget i et område 	gje	nnom etablering av nye boliger kan derfor også bidra til å fore-
bygge at 	andre boliger i området tas i bruk til fritidsformål.
Boplikt knyttet til utbyggingsprosjekter 	kan også gjennomføres uten negative konsekvenser for eksiste-
rende bosatte i området 	(inng	rep i eiendomsretten og verdireduksjon som følger av dette). 	Det er

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	40

utbygger av eiendommen som 	vil bære det 	økonomiske tapet 	knyttet til redusert omsettelighet av 	de
nye boligene	. Gjennomføring av 	prosjektet vil avhenge av om de nye boligene er attraktive 	til boligfor-
mål.
Over tid vil 	virkningene av denne formen for boplikt avta	. Ved senere eierskifter 	vil det 	mest sannsynlig
at 	effekten av 	boplikten vil 	reduseres	, tilsvarende 	det vi finner i områder som har hatt boplikt over tid.
Det 	er derfor 	liten 	grunn til å beholde	 forskriftene 	etter at utbyggingen er fullført og den ønskede effek-
ten er oppnådd.
Sammensetning av bosatte 	vil avhenge av utformingen av boligene i utbyggingsprosjektene. Genere	lt
må det antas at boplikt også 	i større utbyggingspr	osjekter 	vil tiltrekke en høy andel 	eldre (trygdede over
66 år). 	Virkningen på kommuneøkonomien er derfor usikker.
5.3	 	Boplikt uten slektskapsunntak
Det er i dag bare noen få kommuner 	som har fjernet 	slektskapsunntaket i de lokale forskriftene	, og 	disse
kommunene har 	svært ulik	 status når det gjelder 	andel av boliger 	uten folkeregistrert bosatte.	 En mulig
årsak til forskjellen	e som kan registreres er ulik bostedsattraktivitet og ulik oppfølging av forskriftene
blant de få	 kommunene som inngår i utva	lget.
Med 	mulig 	unntak for Veierland	 har Nøtterøy	 høy bostedsattraktivitet	. Vi mener derfor at boplikt uten
slektskapsunntak 	vil kunne bidra til økt bosetting i deler av kommunen hvor det i dag e	r mange boliger
uten registrert bosatte.	 Vi har ikke grunnla	g i vår analyse til å anslå hvor 	stor økning i bosetting som er
realistisk å oppnå.
Boplikt uten slektskapsunntak vil oppfattes som et mer 	omfattende inngrep i eiendomsretten 	sammen-
liknet med boplikt 	med	 slektskapsunntak	. Det vil derfor redusere verdien av	 boligeiendommene	 som
omfattes av boplikten, og 	– i større grad 	– stimulere 	til tilpasninger / omgåelser av forskriftene.
5.4	 	Anbefaling
Vi anbefaler ikke innføring av boplik	t verken 	på	 hele N	øtterøy eller i utvalgte geografiske områder. 	Bo-
plikt 	påvirker ikke (eller i svært liten grad) 	antall bosatte og virkningen på kommuneøkonomien er nøy-
tral eller negativ. 	Innføring av eiendomsskatt 	er (eksempel på) et mer effektivt virkemiddel for å styrke
kommuneøkonomien.
Ved u	tbygging	 av nye boliger 	i områder hvor det er ønskelig å 	hindre at boliger tas i bruk til fritidsformål
kan 	det legges boplikt på de nye boligene. Denne formen for boplikt	 representerer et mindre inngrep i
eiendomsretten	, samtidig 	som det vil være effektivt i forhold til mål om 	økt bosetting.
Boplikt uten mulighet til å overdra eiendommen til nærstående slektninger (slektskapsunntaket) er mer
inngripende overfor dagens eiere av boligene. Samtidig vil dette i større grad kunne 	bidra til økt boset-
ting. Vi har ikke tilstrekkelig grunnlag til å anslå effektiviteten av tiltaket, samtidig er en avveining mellom
fordeler og ulemper av tiltaket er mer et politisk enn et faglig spørsmål.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	41

Referanser
Bjørneby, M. (2022). 	Hvordan virker formuesskatten.	 Oslo: Samfunnsøkonomen, nr. 2, 2022.
Borge, L.	-E., Ellingsen, W., Hjelseth, A., Leikvoll, G., Løyland, K., & Nyhus, H. (2015). 	Inntekter og utgifter
i hyttekommuner.	 Oslo: regjeringen.no.
Dahl, J. (2017). 	Bopliktens påvirkning på boligpriser.	 2017: Universitetet i Agder.
Dahl, J., & Theisen, 	T. (2020). Gir boplikt lavere boligpriser? 	Tidsskrift for boligforskning, nr. 1	-2020	, ss.
51	-69.
Forbord, M., & Storstad, O. (2011). 	Konsesjonsplikt på boligeiendommer i fritidskommuner. Sikrer det
helårsbopsetting?	 Trondheim: Bygdeforskning.
Huseierne. (2	021). 	42 kommuner har boplikt i 2021	. Hentet April 29, 2022 fra Huseierne:
https://www.huseierne.no/nyheter/kommunene	-med	-boplikt	-i-
2021/?gclid=CjwKCAjw9qiTBhBbEiwAp	-GE0XxB0_wY0a2lXRR9FbXJyG	-
k8Cz2IQWIFK9LK0I__IKOir1M_R19ghoCvJ8QAvD_BwE
Landbruksdirektorate	t. (2021). 	Kommuner med nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense)	. Hentet April 13,
2022 fra https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/eiendom/konsesjon	-paa	-
eiendom/kommuner	-med	-nedsatt	-konsesjonsgrense	-nullgrense
Magnussen, E., Vareide, K., Thorstensen, A., Kve	rnenes, M., Hjertstrøm, H. K., & Suingsaas, M. (2020).
Ståstedsanalyse for Færder kommune.	 Bø: Telemarksforskning.
Statistisk Sentralbyrå. (2020). 	Sentralitetsindeksen. Oppdatering med 2020	-kommuner.	 Oslo: Statistisk
Sentralbyrå.
Aanesland, N., & Holm, O. 	(2002). 	Boplikt 	– drøm og virkelighet.	 Oslo: Kommuneforlaget.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	42

Vedlegg

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	43

mandat

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	44

A	 	Statistisk analyse av boplikt i kystkommu-
ner
For å analysere 	effekten av boplikt på bosetting	 er statistisk analyse	 blitt gjennomført. 	Sentral i	nforma-
sjon	 og nøkkelresultater 	fra dette 	er presentert i	 kapittel	 3. Dette vedlegget utdyper 	den statistiske ana-
lysen	, herunder 	etableringen av 	datasett	, definisjoner av 	variab	ler	 og 	en grundigere 	presentasjon av
resultater.
A.1	 	Etablering av datasett og definis	joner	 av variabler
Målet 	for	 den statistiske analysen er å 	undersøke	 forskjelle	r i bosetting 	og befolkningssammensetning	 i
områder med og uten boplikt	, på en	 slik måte at resultatene kan 	brukes	 til 	å si noe om	 mulige	 effekter
av boplikt på 	(deler av) 	Nøtterøy	. Dette satte to krav til 	datamaterialet	: 1) 	statistikk måtte innhentes for
geografiske områder	 sammenlignbare med Nøtterøy, og 2)	 statistikken måtte 	kunne fange opp forskjel-
ler på et mer geografisk finmasket nivå enn	 kommuner. 	Basert på	 dette 	valgte vi å innhente statistikk
på grunnkretsnivå 	fra kommuner langs kysten 	i Sørøst	-Norge, 	fra	 Hald	en 	i Viken 	til Farsund 	i Agder	.
Grunnkretser 	er 	geografiske områder innad i kommune. 	Storkommunene	 Bærum og Drammen er ute-
latt	 fra 	datasettet 	da disse skiller seg markant fra resten av kommunene. 	Grunnkretser med færre enn
20 registrerte boligbygg er utelatt fra datasettet	 (84 stk)	, siden 	sammenhengen mellom bolig	er og 	bo-
satte i slike kommuner kan svinge 	voldsomt	, hvilket svekker 	pres	isjonen til analysen	e.
Tabell 	A.1 	Kommuner i datasettet
Fylke	 	Kommuner	 	Antall
grunnkretser
Agder	 	Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Kristiansand, Lillesand, Lin-
desnes, Lyngdal, Risør, 	Tvedestrand
579
Vestfold og Telemark	 	Bamble, Færder, Holmestrand, Horten, Kragerø, Larvik, Porsgrunn,
Sandefjord, Tønsberg
694
Viken	 	Asker, Fredrikstad, Frogn, Halden, Hvaler, Moss, Nesodden, Råde,
Sarpsborg, Vestby
698
Kilde:	 	Vista Analyse
For de utvalgte grunnkretsene er 	det innhentet statistikk for 	etablering av et mangfoldig datasett,	 med
en rekke variabler som kartlegger grunnkretsene med hensyn til 	bosetting, 	befolkningssammensetning	,
sentralitet	, samt	 indikatorer 	for	 hvor attraktive 	om	rådene er for fritidsboliger. 	I tillegg til dett	e innehol-
der datasettet informasjon om hvorvidt det er boplikt i grunnkretsen eller ikke, basert på de lokale for-
skriftene til kommunene med boplikt. 	En oversikt over variablene i datasettet 	som er blitt bruk	t i de
statistiske analysene	 er gitt i 	tabellen nedenfor	, med 	definisjoner og beskrivelser av hvordan variablene
er innhentet, samt	 mål på sentraltendens.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	45

Tabell 	A.2 	Beskrivelse av variabler i 	datasett	et
Variabel	 	Beskrivelse	 	Kilde	/hvordan
innhentet
Gj.snitt	/
andel	 (Alle)
Gj.snit	t/
andel
(Nøtterøy)
Boplikt	 	=1 	hvis 	det er 	boplikt på 	én eller
flere eiendommer	 i grunnkret-
sen	, =0 hvis ikke.
Manuelt kodet 	med bruk
av lokale	 forskrifter 	om bo-
plikt 	og 	SSBs karttjeneste	.
14,6 %
288 av 1971
0 %
0 av 30
Kystlinje	 	=1 hvis 	noe landareal	 i grunn-
kretsen har kystlinje	, =0 hvis ikke.
Manuelt kodet 	med bruk
av SSBs karttjeneste.
31,0 %
611 av 1971
76,	7 %
23 av 30
Andel 	ube-
bodde boliger
Antall boligbygg	 – antall hushold-
ninger 	delt på	 antall boligbygg	, i
%.
Bolig	- og hus	holdnings	sta-
tistikk på grunnkretsnivå
fra SSB	, 2021	-tall	.
5,8 %	 	5,2 %
Andel yrkesak-
tive	 	Antall husholdninger	 hvor hoved-
inntekts	haver	 er yrkesaktiv delt
på 	antall husholdninger	, i %	.
Bolig	- og husholdningssta-
tistikk på grunnkretsnivå
fra SSB, 2021	-tall.
59,6	 % 	57,2 %
Andel uføre	 	Antall husholdninger hvor hoved-
inntekts	haver er trygdemottaker
< 67 år 	delt på antall 	hushold-
ninger	, i %.
Bolig	- og husholdningssta-
tistikk på grunnkretsnivå
fra SSB, 2021	-tall.
13,4 %	 	12,0 %
Andel
eldre	 	Antall husholdninger hvor hoved-
inntekts	haver er trygdemottaker
>= 67 år delt på antall hushold-
ninger	, i %.
Bolig	- og 	husholdningssta-
tistikk på grunnkretsnivå
fra SSB, 2021	-tall.
22,4 %	 	23,9 %
Andel
fritidsboliger	 	Antall fritidsboliger delt på antall
boligbygg	, i %.
Bolig	- og husholdningssta-
tistikk på grunnkretsnivå
fra SSB, 2021	-tall.
31,4 %	 	12,9 %
Andel
eneboliger	 	Antall eneboliger delt på antall
boligbygg	, i %.
Bolig	- og husholdningssta-
tistikk på grunnkretsnivå
fra SSB, 2021	-tall.
63,1 %	 	68,5 %
Grunnkrets be-
folkning
Antall innbyggere i grunnkretsen	 	Offentlig tilgjengelig sta-
tistikk fra SSB, 2022	-tall.
483,4	 	739,7
SSBs sentrali-
tetsindeks	 	Sentralitetsindeksen rangerer
norske kommuner etter tilgang
på arbeidsplasser og servicefunk-
sjoner, basert på reisetider. In-
deks går fra 0	-1000 	(Oslo =
1000	).
Offentlig tilgjengelig sta-
tistikk fra SSB, 2020 ver-
sjon.
838,7	 	Sentralitet
Færder: 844
SSBs se	ntrali-
tetsklasse	 	Basert på sentralitet	sindeksen er
alle kommuner i Norge plassert i
en sentralitetsklasse	. 1 til 6, hvor
1 er mest 	sentral	t.
Offentlig tilgjengelig sta-
tistikk fra SSB, 2020 ver-
sjon.
Klasse	 2: 744
Klasse	 3: 961
Klasse	 4: 266
Sentralitets-
klasse Fær-
der: 3
Sonekriteriet	 	Mål på reiseavstander innad i en
kommune. Høyere verdi = mer
spredtbygd kommune.
Offentlig tilgjengelig sta-
tistikk fra SSB, 2021	-tall.
2,81	 	Sonekrite-
riet Færder:
2,33
Kilde:	 	Vista Analyse

Boplikt p	å Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	46

A.2	 	Redegjørelse av regresjonsmetoden
Med variablene	 har vi gjennomført 	statistiske analyser for å 	estimere den statistiske sammenhengen
mellom 	boplikt og 	relevante utfallsvariable	r tilknyttet	 bosetting og 	befolkningssammensetning. 	Til dette
har vi benyttet os	s av lineær regresjonsmetode	 (OLS),	 en statistisk metode 	som 	måler samvariasjon
mellom en utfallsvariabel (f.eks. 	andel ubebodde boliger) og 	en rekke forklaringsvariabler	, eksempelvis
mål på sentralitet, 	attraktivitet for fritidsboliger	 og 	hvorvidt 	grunnkretse	ne	 har kystlinje. 	I våre analyser
er 	boplikt	-variabelen den forklaringsvariabelen vi er interessert i, og vi inkluderer 	flere 	av de andre va-
riablene i 	tabellen ovenfor	 som 	kontrollvariabler, 	dvs. at vi estimerer samvariasjon mellom bopl	ikt og
de spesifiserte utfallsvariab	lene	, gitt at vi holder kontrollvariablene konstant. 	Presentasjon	en	 av r	esul-
tater i 	A.3	 vil 	gi ytterligere 	innsikt i intuisjone	n bak 	metoden.
A.3	 	Resultater	 av regresjonsanalysen
Nedenfor 	viser vi resultater for 	en rekke regresjons	analyser	 som er gjennomført for å undersøke de
statistiske sammenhengene mellom boplikt og 	bosetting	, samt befolkningssammensetning. 	Det under-
strekes at regresjonsresultatene ikke kan tolkes som årsak	-virkningssammenhenger (kausalitet), men
heller	 statistiske samm	enhenger som i større eller mindre grad er presist estimert. 	Videre er det viktig
å huske at resultatene i regresjoner er sensitive til hvilke variabler som ikke inkluderes 	i analysene	.
Mange f	aktorer som påvirker 	bosetting	, befolkningssammensetning	 eller 	sammenhengen mellom bo-
plikt og disse har 	vi 	ikke hatt data på, og 	når disse 	eks	kluderes som variabler i regresjonsmodeller vil
dette kunne 	svekke 	analyse	ne	.
I våre første analyser estimerer vi regresjons	modeller 	for å analysere 	hvorvidt	 boplikt 	bidrar til økt	 bo-
setting	. Vi 	analysere	r dette ved å 	undersøke hvorvidt det eksisterer systematisk variasjon	 i andelen ube-
bodde boliger mellom grunnkretser	 hvor det 	er regulert boplikt og 	ikke	. I praksis vil denne andelen være
høyere ettersom det i noen bol	iger er flere husho	ldninger. Dersom andelen ubebodde boliger er lavere
i områder med boplikt peker dette i retning av at boplikt fungerer som virkemiddel for økt bosetting.
Tabellen nedenfor viser resultatene fra fire regresjonsmodeller som estimerer samv	ariasjon mellom bo-
plikt og andel ubebodde boliger. Fra venstre til høyre legges det til flere kontrollvariabler stegvis for å
sørge for at vi kontrollerer for andre faktorer som påvirker andelen ubebodde boliger.
• 	Første modell forteller at andelen ubebodd	e boliger i grunnkretser med boplikt er 8,6 prosent-
poeng høyere enn i de uten boplikt. Dette er naturlig ettersom boplikt stort sett er innført i lite
sentrale områder hvor det er attraktivt å ha hytte, og dermed benytte helårsboliger som fri-
tidsbolig.
• 	Nå	r vi kontrollerer for variabler tilknyttet attraktivitet for fritidsbolig (kystlinje, andel fritidsboli-
ger), andel eneboliger og innbyggere i grunnkretsen peker resultatene fortsatt av at boplikt gir
flere ubebodde boliger.
• 	I siste regresjon innføres kontrollvariabler for sentralitet, og da blir verdien til bopliktvariabelen
negativ, og den blir ikke statistisk signifikant. Denne modellen har høyest forklaringskraft (målt
gjennom korrelasjonskoeffisienten), og tyder på at båd	e variabler tilknyttet hvor attraktiv
grunnkretsene er som hytteområde og sentralitet er viktig for å forklare variasjon i andel ube-
bodde boliger. Med bakgrunn i dette konkluderer vi at det ikke er en statistisk signifikant

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	47

sammenheng mellom boplikt og and	el ubebodde boliger, når vi analyserer alle grunnkretser i
datasettet.

Tabell 	A.3 	Regresjonsanalyse 	– Andel ubebodde boliger. Hele utvalget.
Variabel	 	Verdi
(standardavvik)
Verdi
(standardavvik)
Verdi
(standardavvik)
Verdi
(standardavvik)
Boplikt (1/0)	 	8,605*** (0,761)	 	5,132*** (0,750)	 	4,682*** (0,733)	 	-0,502 (0,797)
Kystlinje i grunnkret-
sen (1/0)	 	 	3,523*** (0,585)	 	4,369*** (0,592)	 	4,032*** (0,527)
Andel 	fritidsboliger
(prosent av sum fri-
tids	- og boliger)
 	0,027*** (0,	006	) 	0,023	*** (0,	006	) 	0,023	*** (0,	005	)
Andel eneboliger
(prosent av boliger)	 	 	 	-0,026*** (0,009)	 	-0,052*** (0,009)
Innbyggere (100)	 	 	 	-0,512*** (0,063)	 	-0,421*** (0,054)
Sentralitetsindeks	 	 	 	 	-0,041*** (0,009)
Sonekriteriet	 	 	 	 	7,055*** (2,091)
Sentralitet * sonek-
riteriet	 	 	 	 	-0,009*** (0,003)
Konstantledd	 	4,526*** (0,248)	 	3,103*** (0,259)	 	7,142*** (0,766)	 	44,001*** (7,536)
Grunnkretser 	 	1971	 	1971	 	1971	 	1971
Korrelasjonskoeffisi-
ent (justert R	2): 	0,077	 	0,163	 	0,191	 	0,321
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vis	ta Analyse

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	48

Tabell 	A.4 	Regresjonsanalyse 	– Andel ubebodde boliger. 	Separate analyser med og uten kyst-
linje	.
 	Alle	 	Med kystlinje	 	Uten kystlinje
Variabel	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi (standardavvik)
Boplikt (1/0)	 	-0,502 (0,797)	 	-0,798 (1,084)	 	1,328 	(1,087)
Kystlinje i grunnkretsen
(1/0)	 	4,032*** (0,527)
Andel fritidsboliger (prosent
av sum fritids	- og boliger)	 	0,025*** (0,005)	 	0,017*** (0,005)	 	0,082*** (0,018)
Andel eneboliger (prosent
av boliger)	 	-0,052*** (0,009)	 	-0,036* (0,020)	 	-0,064*** (0,010)
Innbyggere (100)	 	-0,421*** (0,054)	 	-0,523*** (0,099)	 	-0,316*** (0,064)
Sentralitetsindeks	 	-0,041*** (0,009)	 	-0,053*** (0,016)	 	-0,036*** (0,011)
Sonekriteriet	 	7,055*** (2,091)	 	6,779* (3,481)	 	4,596* (2,580)
Sentralitet * 	sonekriteriet	 	-0,009*** (0,003)	 	-0,009* (0,005)	 	-0,005 (0,004)
Konstantledd	 	44,001*** (7,536)	 	59,325*** (13,313)	 	38,116*** (8,764)
Grunnkretser 	 	1971	 	611	 	1360
Korrelasjonskoeffisient (jus-
tert R	2): 	0,321	 	0,323	 	0,242
Signifikansnivå *: >	90 pst	, **: >	95 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista Analyse
Vi 	undersøke	r videre	 hvorvidt 	boplikt påvirker andelen ubebodde boliger ulikt for grunnkretser med
kystlinje og ikke.	 Ettersom	 bruk av helårsboliger som fritidsbolig er særlig 	utpreget på sjønære eiendom-
mer	 er det 	nærliggende	 å anta at	 boplikt bidrar mer effektivt til færre 	ubebodde	 boliger 	ved kysten	 enn
det gjør inn	en	lands. Resultatene i 	tabellen ovenfor	 peker også 	i denne retni	ng. Sammenhengen mellom
boplikt og andel ubebodde boliger er negativ for grunnkretser med kyst og positiv for de uten, men
ingen av verdiene er signifikant annerledes fra null. 	Dermed finne vi	 indikasjoner på	 at 	boplikt 	kan 	ha
større effekt på 	bosetting	 i kystområder	 sammenlignet med	 innenlands	, men vi 	finner fortsatt ingen
statistisk signifikant sammenheng mellom boplikt og andel ubebodde boliger	.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	49

Tabell 	A.5 	Regresjonsanalyse 	– Andel ubebodde 	boliger. Ulike sentralitetsklasser
 	Alle	 	Sentralitet 2	 	Sentralitet 3	 	Sentralitet 4
Variabel	 	Verdi (standardav-
vik)
Verdi (standardav-
vik)
Verdi (standardav-
vik)
Verdi (standardav-
vik)
Boplikt (1/0)	 	-0,502 (0,797)	 	1,229 (1,518)	 	-0,601 (1,273)	 	-4,798*** (1,104)
Kystlinje i grunnkret-
sen (1/0)	 	4,032*** (0,527)	 	4,128*** (0,850)	 	4,901*** (0,741)	 	3,805*** (1,297)
Andel fritidsboliger
(prosent av sum fri-
tids	- og boliger)
0,025	*** (0,	005	) 	0,008	 (0,	006	) 	0,0	18** (0,	00	7) 	0,0	38*** (0,	008	)
Andel 	eneboliger
(prosent av boliger)	 	-0,052*** (0,009)	 	-0,065*** (0,013)	 	-0,044*** (0,013)	 	-0,011 (0,042)
Innbyggere (100)	 	-0,421*** (0,054)	 	-0,269*** (0,083)	 	-0,376*** (0,077)	 	-1,138*** (0,316)
Sonekriteriet	 	7,055*** (2,091)	 	1,042 (0,814)	 	0,933*** 	(0,359)	 	0,353 (0,376)
Sentralitetsindeks	 	-0,041*** (0,009)
Sentralitet * sonek-
riteriet	 	-0,009*** (0,003)
Konstantledd	 	44,001*** (7,536)	 	4,379** (2,036)	 	5,096*** (1,350)	 	18,283*** (3,914)
Grunnkretser 	 	1,971	 	744	 	961	 	266
Korrelasjonskoeffisi-
ent (justert R	2): 	0,321	 	0,083	 	0,122	 	0,376
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista Analyse
Ovenfor	 undersøker vi hvorvidt 	det er systematisk variasjon mellom ulike sentralitetsnivåer 	når det	 gjel-
der sammenhengen mellom boplikt og 	andel ubebodde boliger. 	Resultatene viser a	t for kommunene i
sentralitetsklasse 4 er	 andelen ubebodde boliger i 	grunnkrets	er med boplikt 	rundt 4,8 prosentpoeng
lavere enn 	i grunnkretsene uten	, og denne sammenhengen er statistisk signifikant. Resultatene indike-
rer derfor at boplikt er et effektivt virkemiddel for økt bosetting i svært usentrale 	kommuner. 	Antallet
grunnkretser ink	ludert i denne analysen er riktignok kun 266, 	hvilk	et er noe lavt for 	statistiske analyser.
I lys av at 	Færder kommune 	er 	i sentralitetsklasse 3	 (og Nøtterøy 	er mer sentralt 	enn Tjøme) antyder
denne analysen at boplikt ikke vil gi 	lavere andel ubebodde bol	iger 	på Nøtterøy. D	erimot	 fange	r ikke
denne analysen 	opp variasjon i sentralitet 	mellom grunnkretser 	innad i kommunene	.
Videre har vi gjennomført regresjonsanalyser for å undersøke hvorvidt 	det er systematiske forskjeller i
befolk	ningssammensetning i grun	nkretser med boplikt og ikke. 	Vi avgrenser disse analysene til 	å under-
søke andelene av husholdninger hvor hovedinntektshaver er yrkesaktiv eller trygdemottaker, 	hvor vi
skiller 	mellom trygdemottakere 	opptil 66 år (uføre)	 og 	over 66 år	 (eldre	). Disse analysene vil i likhet med
de 	tidligere	 gi innblikk i hvilke effekter	 en 	mulig 	innføring av boplikt vil kunne ha på kommuneøkonomien,
som i stor grad avhenger av antall skatteytende 	innbyggere i 	kommunen.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	50

Tabell 	A.6 	Regresjonsanalyse 	– Andeler av befolkning	en.	 Hele utva	lget	.
Avhengig variabel	 	Andel yrkesaktive (i %)	 	Andel 	trygdemottakere
<=66 år	 (i %)
Andel 	trygdemottakere
>66 år	 (i %)
Variabel	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi (standardavvik)
Boplikt (1/0)	 	-3,876*** (0	,714)	 	0,797** (0	,363)	 	4,648*** (0	,557)
Konstantledd	 	60	,203*** (0	,295)	 	13	,280*** (0	,150)	 	21	,662*** (0	,226)
Grunnkretser 	 	1,970	 	1,862	 	1,941
Korrelasjonskoeffisient (jus-
tert R	2): 	0,012	 	0,002	 	0,031
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista 	Analyse
Aller først undersøkes 	de statistiske 	sammenhengene 	mellom boplikt og befolkningssammensetning
uten noen kontrollvariabler, og resultatene peker i retning av 	en negativ sammenheng mellom boplikt
og 	andel skatteytende innbyggere. 	Grunnkretser med boplikt	 har 	rundt 3,9 prosentpoeng lavere andel
yrkesaktive, 	0,8 prosentpoeng høyere andel 	ufø	re og 	4,7 prosentpoeng høyere andel 	eldre	, alle forskjel-
lene statistisk signifikante. 	Ut ifra korrelasjonskoeffisi	enten virker 	boplikt å ha sterkest sammenheng
med andel 	eldre	.
Tabell 	A.7 	Regresjonsanalyse 	– Andeler av befolkningen. Hele utvalget.
Avhengig variabel	 	Andel yrkesaktive (i %)	 	Andel 	trygdemottakere
<=66 år (i %)
Andel trygdemottakere
>66 år (i %)
Variabel	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi (standardavvik)
Boplikt (1/0)	 	-4,062*** (0,749)	 	1,610*** (0,377)	 	3,498*** (0,569)
Kystlinje i grunnkretsen
(1/0)	 	-1,432** 	(0,626)	 	-2,189*** (0,308)	 	2,145*** (0,467)
Andel fritidsboliger (prosent
av sum fritids	- og boliger)	 	0,0	11*** (0,	00	2) 	0,002	 (0,	00	1) 	0,00	3 (0,	00	2)
Konstantledd	 	60,336*** (0,340)	 	13,790*** (0,175)	 	21,061*** (0,261)
Grunnkretser 	 	1,970	 	1,862	 	1,941
Korrelasjonskoeffisient (jus-
tert R	2): 	0,018	 	0,025	 	0,044
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista Analyse
Ingen konklusjoner endres når	 vi legger til kontrollvariabler for 	hvorvidt grunnkretsene er attraktive for
fritidsboliger	, men 	verdiene endres	 til at 	den positive sammenhengen 	mellom boplikt og	 andel 	eldre	 blir
litt lavere, mens 	verdiene for uføre og yrkesaktive 	blir større 	i hver sin respektive retning.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	51

Tabell 	A.8 	Regresjonsanalyse 	– Andeler av befolkningen. Hele utvalget.
Avhengig variabel	 	Andel yrkesaktive (i %)	 	Andel trygdemottakere
<=66 år (i %)
Andel trygdemottakere
>66 år (i %)
Variabel	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi (standardavvik)	 	Verdi 	(standardavvik)
Boplikt (1/0)	 	-2,272*** (0	,809)	 	-0,147 (0	,386)	 	2,372*** (0	,625)
Kystlinje i grunnkretsen
(1/0)	 	-1,075* (0	,621)	 	-1,901*** (0	,295)	 	2,246*** (0	,471)
Andel fritidsboliger (prosent
av sum fritids	- og boliger)	 	0,0	10*** (0	,003	) 	-0,00	2 (0	,002	) 	0,00	1 (0	,00	2)
Sentralitetsindeks	 	0,027*** (0	,005)	 	-0,019*** (0	,002)	 	-0,013*** (0	,004)
Innbyggere (100)	 	-0,159** (0	,074)	 	-0,246*** (0	,036)	 	-0,117** (0	,053)
Konstantledd	 	38	,260*** (4	,028)	 	31	,033*** (1	,985)	 	32	,581*** (3	,196)
Grunnkretser 	 	1,970	 	1,862	 	1,941
Korrelasjonskoeffisient (jus-
tert R	2): 	0,032	 	0,081	 	0,051
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista Analyse
Ved å introdusere kontrollvariabler for sentralitet og 	antall	 innbyggere	 (begge statistisk signifikante 	i alle
tre modellene	) forsvinner den statistiske signifikansen 	av	 effekten på andel uføre	, mens sammenheng-
ene mellom boplikt og andel 	eldre	 og 	yrkesaktive blir 	mindre	. Resultatene 	antyder at 	boplikt er assosiert
med 	en 	reduksjon i andel	 yrkesaktive som 	veies opp av en tilsvarende økning i 	andelen 	eldre	, rundt	 2,3	-
2,4 prosentpoeng.
Tabell 	A.9 	Regresjonsanalyse 	– Andel yrkesaktive og trygdemottakere >66 år. Hele utvalget.
Avhengig variabel	 	Andel yrkesaktive (i %)	 	Andel trygdemottakere >66 år (i %)
Variabel	 	Verdi (standardav-
vik)
Verdi (standardav-
vik)
Verdi (standardav-
vik)
Verdi 	(standardav-
vik)
Boplikt (1/0)	 	-2,272*** (0	,809)	 	-2,464*** (0	,678)	 	2,372*** (0	,625)	 	2,419*** (0	,587)
Kystlinje i grunnkret-
sen (1/0)	 	-1,075* (0	,621)	 	-2,562*** (0	,503)	 	2,246*** (0	,471)	 	2,909*** (0	,443)
Andel fritidsboliger
(prosent av sum fri-
tids	- og 	boliger)
0,010*** (0,003)	 	-0,005* (0	,003)	 	0,001 (0	,002)	 	0,009*** (0	,002)
Sentralitetsindeks	 	0,027*** (0	,005)	 	0,051*** (0	,004)	 	-0,013*** (0	,004)	 	-0,024*** (0	,004)
Innbyggere (100)	 	-0,159** (0	,074)	 	0,257*** (0	,059)	 	-0,117** (0	,053)	 	-0,291*** (0	,055)
Andel eneboliger
(prosent av boliger)	 	 	0,257*** (0	,010)	 	 	-0,112*** (0	,010)
Konstantledd	 	38	,260*** (4	,028)	 	0,515 (3	,588)	 	32	,581*** (3	,196)	 	49	,038*** (3	,226)
Grunnkretser 	 	1,970	 	1,970	 	1,941	 	1,941
Korrelasjonskoeffisi-
ent (justert R	2): 	0,032	 	0,352	 	0,051	 	0,153
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista Analyse

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	52

Vi 	retter fokuset mot samspillet mellom andelen yrkesaktive og 	eldre	 i grunnkretsene	, ettersom 	sam-
menhengen med andelen uføre ble funnet ikke statistisk signifikant. 	Resultatene i 	tabellen	 ovenfor viser
hvordan 	regresjonsresultatene påvirkes av at vi kontrollerer for hvor stor andel av boligbyggene i grunn-
kretsene som er eneboliger. Tolket ut 	ifra	 korrelasjonskoeffisienten ser vi at denne variabelen er svært
sentral for å forklare 	befolknings	andelene	, da denne øker betraktelig for 	begge modellene. 	Når det gjel-
der verdien tilknyttet boplikt endres ikke denne markant av 	at vi inkludere kontrollvariabel	en for ene-
boliger	, men effektene blir noe større og mer 	presist estimert	 (lavere standardavvik)	. I tillegg 	blir sam-
menhengen mellom 	andel 	eldre	 og 	kystlinje	, samt	 andel fritidsboliger	, sterkere, hvilket peker i retning
av	 at typiske hytteområder har signif	ikant høyere andel 	eldre	 som innbyggere. 	Vi konkluderer med at
modellene ovenfor er 	best egnet 	av de presenterte	 til å fange opp statistiske sammenhenge	r mellom
boplikt og andel yrkesaktive og 	eldre	, og resultatene indikerer at boplikt kan assosieres med e	n 2,4	-2,5
prosentpoengs lavere andel yrkesaktive og tilsvarende høyere andel 	eldre	. D	isse resultatene kan tolkes
i retning av at mulig innføring av boplikt vil få negative kommunaløkonomiske konsekvenser gjennom
lavere andel ska	tteytere i befolkningen.
Ta	bell 	A.10	 	Regresjonsanalyse 	– Andel yrkesaktive og trygdemottakere >66 år. 	Separate analyser
med og uten kystlinje	.
Avhengig variabel	 	Andel yrkesaktive (i %)	 	Andel trygdemottakere >66 år (i %)
 	Alle	 	Med kyst-
linje
Uten kyst-
linje
Alle	 	Med kyst-
linje
Uten kyst-
linje
Variabel	 	Verdi (stan-
dardavvik)
Verdi (stan-
dardavvik)
Verdi (stan-
dardavvik)
Verdi (stan-
dardavvik)
Verdi (stan-
dardavvik)
Verdi (stan-
dardavvik)
Boplikt (1/0)	 	-2,464***
(0,678)
-2,271***
(0,870)
-2,678**
(1,113)
2,419***
(0,587)
2,079***
(0,766)
2,974***
(0,903)
Kystlinje i grunn-
kretsen (1/0)
-2,562***
(0,503)	 	 	 	2,909***
(0,443)
Andel fritidsboli-
ger (prosent av
sum fritids	- og bo-
liger)
-0,005	*
(0,003	)
-0,006	*
(0,00	3)
0,0002
(0,00	9)
0,009	***
(0,00	2)
0,009	***
(0,003	)
0,016	*
(0,00	8)
Sentralitetsindeks	 	0,051***
(0,004)
0,050***
(0,006)
0,053***
(0,006)
-0,024***
(0,004)
-0,029***
(0,005)
-0,017***
(0,005)
Innbyggere (100)	 	0,257***
(0,059)
0,282***
(0,096)
0,247***
(0,076)
-0,291***
(0,055)
-0,341***
(0,077)
-0,256***
(0,074)
Andel eneboliger
(prosent av boli-
ger)
0,257***
(0,010)
0,257***
(0,022)
0,257***
(0,012)
-0,112***
(0,010)
-0,126***
(0,019)
-0,107***
(0,012)
Konstantledd	 	0,515
(3,588)
-0,967
(5,285)
-0,885
(5,288)
49	,038***
(3,226)
58	,167***
(4,702)
43	,034***
(4,564)
Grunnkretser 	 	1,970	 	611	 	1,359	 	1,941	 	608	 	1,333
Korrelasjonskoef-
fisient (justert R	2): 	0,352	 	0,361	 	0,344	 	0,153	 	0,199	 	0,103
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista 	Analyse

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 202	2/13	 	53

Ovenfor	 undersøker 	vi hvorvidt det er forskjeller i de avdekkede sammenhengene mellom boplikt og
befolkningssammensetning for 	grunnkretser med og uten kystlinje.	 Resultatene fører ikke til dra	stiske
endringer i konklusjonene, men de antyder at 	eff	ektene på andel yrkesaktive og 	eldre	 er større i grunn-
kretser uten kystlinje	. Samtidig er korrelasjonskoeffisienten høyere for 	resultatene fra 	grunnkretsene
med kyst. Resultatene gir svake indikasjoner på at de negative kommunaløkonomiske konsekvensene
av 	endret befolkningssammensetning 	er mindre dramatiske for grunnkretser ved kyst	.
Tabell 	A.11	 	Regresjonsanalyse 	– Andel yrkesaktive. 	Ulike sentralitetsklasser.
 	Alle	 	Sentralitet 2	 	Sentralitet 3	 	Sentralitet 4
Variabel	 	Verdi (standard-
avvik)
Verdi (standard-
avvik)
Verdi (standard-
avvik)
Verdi (standard-
avvik)
Boplikt (1/0)	 	-2,464*** (0	,678)	 	-1,978 (1	,215)	 	-3,163*** (1	,064)	 	-2,788** (1	,109)
Kystlinje i grunnkretsen
(1/0)	 	-2,562*** (0	,503)	 	-0,415 (0	,944)	 	-4,271*** (0	,725)	 	-1,169 (1	,166)
Andel fritidsboliger (pro-
sent av sum fritids	- og bo-
liger)
-0,00	5* (0	,003	) 	-0,007	** (0	,003	) 	0,00	2 (0,007	) 	-0,018	*** (0	,005)
Innbyggere (100)	 	0,257*** (0	,059)	 	0,185* (0	,095)	 	0,299*** (0	,089)	 	0,671*** (0	,166)
Andel eneboliger (prosent
av boliger)	 	0,257*** (0	,010)	 	0,225*** (0	,014)	 	0,262*** (0	,016)	 	0,376*** (0	,030)
Sentralitetsindeks	 	0,051*** (0	,004)
Konstantledd	 	0,515 (3	,588)	 	47	,796***
(1,190)
43	,050***
(1,364)
27	,090***
(2,868)
Grunnkretser 	 	1,970	 	743	 	961	 	266
Korrelasjonskoeffisient
(justert R	2): 	0,352	 	0,314	 	0,332	 	0,420
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista 	Analyse
Resultatene ovenfor 	gir innblikk i 	variasjon mellom ulike 	sentralitetsnivåer 	for sammenhengen mellom
boplikt og andel yrkesaktive. 	Den negative sammenhengen er størst i sentralitetsklasse 3 som Færder
tilhører	, mens den er ikke signifikant i sentralitet 2.
I tabellen på neste side presenteres	 tilsvarende regresjonsresultater fordelt på sentralitetsklasse med
andel trygdemottakere >66 år som utfallsvariabel. 	Denne viser et interessant resultat at 	den positive
sammenhengen som avdekkes for hele 	utvalget	 er drevet 	av 	den sterke sammenhengen mellom boplikt
og andel 	eldre	 i sentralitetsklasse 3	. For de to andre 	sentralitets	klassene er effekten ikke signifikant.
Dette er særdeles relevante resultater i sammenheng med	 en mulig innføring av boplikt på Nøtterøy	.
Våre resultater antyder at 	innføringen 	kan gi en markant økning i andelen 	eldre	, på	 rundt 	3,5 prosent-
poeng.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	54

Tabell 	A.12	 	Regresjonsanalyse 	– Andel trygdemottakere >66 år. 	Ulike sentralitetsklasser	.
 	Alle	 	Sentralitet 2	 	Sentralitet 3	 	Sentralitet 4
Variabel	 	Verdi (standard-
avvik)
Verdi (standard-
avvik)
Verdi (standard-
avvik)
Verdi (standard-
avvik)
Boplikt (1/0)	 	2,419*** (0	,587)	 	1,726 (1	,239)	 	3,518*** (0	,867)	 	0,140 (0	,998)
Kystlinje i grunnkretsen
(1/0)	 	2,909*** (0	,443)	 	2,354*** (0	,818)	 	3,314*** (0	,625)	 	2,917*** (1	,094)
Andel fritidsboliger (pro-
sent av sum fritids	- og bo-
liger)
0,009	*** (0	,00	2) 	0,007	** (0	,00	3) 	0,00	4 (0	,00	3) 	0,0	15*** (0	,00	5)
Innbyggere (100)	 	-0,291*** (0	,055)	 	-0,198** (0	,087)	 	-0,284*** (0	,077)	 	-0,717*** (0	,182)
Andel eneboliger (prosent
av boliger)	 	-0,112*** (0	,010)	 	-0,107*** (0	,015)	 	-0,105*** (0	,014)	 	-0,181*** (0	,039)
Sentralitetsindeks	 	-0,024*** (0	,004)
Konstantledd	 	49	,038***
(3,226)
27	,954***
(1,290)
28	,177***
(1,282)
40	,708***
(3,725)
Grunnkretser 	 	1,941	 	733	 	943	 	265
Korrelasjonskoeffisient
(justert R	2): 	0,153	 	0,117	 	0,118	 	0,222
Signifikansnivå *: >9	0 pst	, **: >9	5 pst	, ***: > 99 pst	.
Kilde:	 	Vista 	Analyse

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	55

B	 	Utvalgte 	bestemmelser i 	konsesjonsloven
§ 4 (u	nntak	 på grunnlag av eiendommens karakter)
Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av:
1. 	ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn 2
dekar og er godkjent fr	adelt etter plan	- og bygningsloven og jordlova eller ikke trenger slik
godkjenning etter jordlova.
2. 	ubebygde enkelttomter for bolig eller fritidshus som ligger i et område som i kommunepla-
nens arealdel eller reguleringsplan etter plan	- og bygningsloven er u	tlagt til bebyggelse og
anlegg, og der tomteinndelinger foretatt eller godkjent av bygningsmyndighetene.
3. 	andre ubebygde arealer, dersom de ligger i et område som i reguleringsplan er regulert til
annet enn landbruks	-, natur	- og friluftsformål samt reindrif	t, eller som i kommuneplanens
arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg.
4. 	bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn
35 dekar.
Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 3 er betinget av at 	erververen ikke foretar bruksendring i strid
med planen.
I områder som er regulert i reguleringsplan, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 betinget av at
erververen ikke foretar bruksendring i strid med planen. Det samme gjelder når eiendommen i k	ommu-
neplanens arealdel er lagt ut til bebyggelse og anlegg eller til landbruks	-, natur	- og friluftsformål samt
reindrift. Konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 4 kan settes ut av kraft ved forskrift etter § 7 første
ledd.
§ 5.(unntak på grunnlag av erve	rverens stilling)
Konsesjon er ikke nødvendig når erververen er:
1. 	eierens ektefelle, eller er i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller
nedstigende linje eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken,
eller er i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje, forutsatt at eieren har sitt konse-
sjonsforhold i orden. Konsesjonsplikt kan likevel følge av § 7 andre ledd.
2. 	odelsberettiget til eiendommen.
3. 	staten.
4. 	den fylkeskommune eller kommune der eiendommen 	ligger, såfremt ervervet gjelder en
eiendom i område som omfattes av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan	- og byg-
ningsloven, og eiendommen i planen er utlagt til annet enn landbruksområde eller ervervet
skjer ved ekspropriasjon. Et kommunalt tomtes	elskap der vedkommende kommune har
minst halvparten av kapitalen og flertallet i styret, likestilles med kommunen når det gjelder
konsesjonsfrihet etter dette nummer.
5. 	bank eller annen institusjon som Kongen har godkjent i denne sammenheng, når ervervet
skj	er gjennom tvangssalg for å redde en fordring som erververen har panterett for i eien-
dommen. Eiendommen må selges videre innen to år. Fristen regnes fra stadfestingen av
auksjonsbudet og kan forlenges av departementet.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	56

Ved erverv av bebygd eiendom hvor 	fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eien-
dommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og
2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i mins	t 5 år.
Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig.
Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom
med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse ti	l bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erver-
ver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjen-
levende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden.
Første og andre ledd gjelder tilsvar	ende for samboere i ekteskapslignende forhold. Som samboere etter
bestemmelsen her regnes samboere som fyller vilkårene i arveloven § 2 tredje ledd.
§ 7.(nedsatt konsesjonsgrense for bebygd eiendom)
For eiendom som omfattes av unntaket i § 4 første ledd nr	. 2 eller 4, kan Kongen ved forskrift sette
konsesjonsfriheten etter § 4 første ledd nr. 2 eller 4 og § 5 første ledd nr. 1 ut av kraft for:
1. 	bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig,
2. 	eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som hel	årsbolig, herunder eiendom med
bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan	- og bygningsloven
er regulert til boligformål,
3. 	ubebygd tomt som er regulert til boligformål.
Er det ikke fastsatt i forskrift etter første ledd at konsesj	onsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 er satt ut
av kraft, gjelder konsesjonsfriheten for nærstående etter § 5 første ledd nr. 1 bare dersom eieren har
hatt tinglyst hjemmel til eiendommen de siste 5 årene forut for overdragelsen. Til denne eiertiden reg-
nes også den tid andre som faller inn under § 5 første ledd nr. 1 i forhold til erververen har eid eien-
dommen. Dør eieren før 5	-årsfristen er ute, gjelder konsesjonsfriheten etter § 5 første ledd nr. 1 fullt
ut.
Konsesjonsplikt etter forskrift gitt i medho	ld av første ledd, gjelder ikke når erververen forplikter seg til
at eiendommen skal brukes til helårsbolig i den tiden han eier eiendommen, enten av ham selv eller
andre.
En eiendom er i bruk som helårsbolig etter tredje ledd når erververen eller andre ha	r tatt eiendommen
i bruk som sin reelle bolig, jf. § 6.
Fristen for bosetting etter tredje ledd er ett år regnet fra ervervet.
Forskrifter etter første ledd kan bare fastsettes etter anmodning fra kommunen, og så langt det anses
nødvendig for å hindre at e	iendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål.
§ 10.(særlige forhold ved avgjørelser av saker etter forskrift om nedsatt konsesjonsgrense)
Departementet skal gi konsesjon når det ikke er nødvendig å hindre at eiendommen blir brukt t	il fritids-
formål. Ved denne avgjørelsen kan det blant annet legges vekt på eiendommens beliggenhet, herunder
om det området der eiendommen ligger i har karakter av å være et utpreget fritidsområde, bebyggel-
sens art og standard, hvor lang tid det er gått si	den eiendommen er brukt som helårsbolig, hvor lang tid

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	57

den ble brukt som helårsbolig, og om det er påregnelig at andre vil kjøpe eiendommen for å bruke den
til helårsbolig.
Konsesjon skal også gis dersom departementet finner det godtgjort at eiendommen bar	e kan avhendes
som helårsbolig til en pris som er vesentlig lavere enn prisnivået for tilsvarende helårsboliger i området

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	58

C	 	Forskrift, 	Færder	 kommune
Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Færder kommune, Vestfold og 	Tele-
mark
Dato	 	 	FOR	-2021	-11	-16	-3205
Ikrafttredelse	 	16.11.2021
Endrer	 	FOR	-2018	-06	-22	-1012
Gjelder for	 	Færder kommune, Vestfold og Telemark
Hjemmel	 	LOV	-2003	-11	-28	-98	-§7	-1, FOR	-2003	-11	-28	-1401, FOR	-2003	-12	-08	-1479	-§6
Kunngjort	 	16.11.2021 	 kl. 14.45
Korttitte	l 	Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Færder
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 16. november 2021 med hjemmel i lov 28. november 2003
nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd,	 jf. delegerings-
vedtak 28. november 2003 nr. 1401 jf. overføringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479 § 6.
§ 1.
Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for området Brua Hjems-
eng brygge i Færder kommune jf. § 3, for 	ubebygd tomt som er regulert til boligformål.
§ 2.
Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for alle områder i Færder
kommune som nevnt i § 3 for:
- 	Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig.
- 	Eiendom	 med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med
bebyggelse under oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan	- og bygningsloven
er regulert til boligformål.
§ 3.
Forskriften omfatter følgende områder i Færder kommune,	 jf. to vedlagte kart:
Tjøme, Brøtsø, Hvasser og Brua Hjemseng brygge.
§ 4.
Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. juni 2018 nr. 1012 om nedsatt kon-
sesjonsgrense for Færder kommune, Vestfold.

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	59

Figur 	C.1 	Oversikt over område for boplikt i tidligere Tjøme kommune

Kilde:	 	Færder kommune

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	60

Figur 	C.2 	Oversikt over område for boplikt på Brua 	-Hjemseng

Kilde:	 	Færder kommune

Boplikt på Nø	tterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	61

D	 	Eiendommer uten registrert bo	satte	 i Fær-
der kommune
Figur 	D.1 	Boligeiendommer brukt som fritidsbolig og eiendommer uten registrert bo	satte,
Nøtterøy

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	62

Kilde:	 	Færder kommune
Figur 	D.2 	Boligeiendommer brukt som fritidsbolig og eiendommer uten registrert bosatte,
Tjøme

Kilde:	 	Færder kommune

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	63

E	 	Andel yrkesaktive og trygdede	 under 67 år
Oversikt over andel yrkesakti	ve og trygdede under 67 år i Færder kommune og et utvalg av kommuner
som inngår i grunnlaget for analysen.
Tabell 	E.1 	Andel yrkesaktive
Prosent	 	Alle grunnkretser	 	Med boplikt	 	Med kystlinje
Nøtterøy	 	57	,0 	- 	57,7
Tjøme	 	49,8	 	49,8	 	49,9
Færder kommune	 (samlet)	 	55,6	 	49,8	 	56,0
Tønsberg	 	60,9	 	- 	63,4
Sandefjord	 	57,8	 	65,7	 	58,2
Larvik	 	55,5	 	52,6	 	55,0
Hvaler	 	52,9	 	52,9	 	52,9
Kråkerøy	 	59,8	 	- 	67,7
Øvrige Fredrikstad	 	55,5	 	63,3	 	62,7
Sentralitetsklasse 2	 	59,4	 	60,4	 	61	,9
Sentralitetsklasse 3	 	57,0	 	56,3	 	56,0
Sentralitetsklasse 4	 	54,6	 	52,8	 	52,4
Hele utvalget	 	 57,8	 	 54,8	 	56,7
Kilde:	 	Vista Analyse
Tabell 	E.2 	Andel 	trygdede inntil 66 år
Prosent	 	Alle grunnkretser	 	Med boplikt	 	Med kystlinje
Nøtterøy	 	11,	4 	- 	10,6
Tjøme	 	13,5	 	13,5	 	13,8
Færder kommune	 (samlet)	 	11,8	 	13,5	 	11	,3
Tønsberg	 	11,0	 	- 	8,9
Sandefjord	 	12,9	 	9,8	 	12	,2
Larvik	 	12,9	 	9,7	 	11,4
Hvaler	 	13,3	 	13,3	 	13,3
Kråkerøy	 	11,0	 	- 	8,1
Øvrige Fredrikstad	 	14,4	 	11,0	 	12,0
Sentralitetsklasse 2	 	11,8	 	10,5	 	9,5
Sentralitetsklasse 3	 	13,3	 	12	,3 	12,7
Sentralitetsklasse 4	 	14,6	 	15,5	 	14,2
Hele utvalget	 	 12,8	 	 14,0	 	12,9
Kilde:	 	Vista Analyse

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	64

F	 	Fredrikstad og Hvaler 	- figurer
Figur 	F.1 	Andel boliger uten registrert bosatte i Fredrikstad og Hvaler kommuner

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	65

Figur 	F.2 	Andel trygdemottakere over 66 år i Fredrikstad og Hvaler kommuner

Boplikt på Nøtterøy

Vista Analyse	 | Rapport 2022/13	 	66

Vista Analyse AS
Meltzers gate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
vista	-analyse.no