Statlig-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger

Report 2015/18

Rasmus Reinvang, Vibeke Wøien Hansen, Ingeborg Rasmussen og Jan Erik Grindheim

Statlig-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger

Category	Reports
Sub-Categories	Evaluation Taxes and public economics
Year	2015
Report Number	18
Author(s)	Rasmus Reinvang Vibeke Wøien Hansen Ingeborg Rasmussen Jan Erik Grindheim
Download	file_download (1.6 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
201	5/18	 	
 	
En komparativ vurdering av statlig	-	
kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 
 	
Rasmus Reinvang, Jan Erik Grindheim, Vibeke W . Hansen, Ingeborg Rasmussen

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
 	
 
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista Analyse AS	 	Rapport nummer 	201	5/18	 	
Rapporttittel 	 	En komparativ vurdering av 	statlig	-kommunalt 	
samarbeid i tre områdesatsinger	 	
ISBN	 	978	-82	-8126	-213	-3 	
Forfatter	 	Rasmus Reinvang, Jan Erik Grindheim, Vibeke W. 
Hansen, Ingeborg 	Rasmussen	 	
Dato for ferdigstilling 	 	23. juni 2015	 	
Prosjektleder	 	Rasmus Reinvang	 	
Kvalitetssikrer	 	Sidsel Sverdrup	 	
Oppdragsgiver	 	Kommunal	- 	og m	oderniseringsdepartementet 	
ved P	lanavdelingen	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig	 	
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Områdesatsing, statlig	-kommunalt samarbeid, 	
Groruddalssatsingen, Indre Oslo øst, Fjell i 
Drammen

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	1 	
Forord	 	
Denne rapporten er et svar på Kommunal	- og mo	derniseringsdepartementets	 ønske 	
om en faglig komparativ vurdering av statens rolle i tre områdesatsinger: 
Groruddalssatsingen, 	Fjell i Drammen og 	Indre Oslo øst	. Hensikten med oppdraget er å 	
få frem 	kunn	skap om 	alternative måter å organisere en områdeinnsats på, med særlig 	
blikk på rollefordelingen mellom stat og kommune. Mer spesifikt består oppdraget av å 
vurdere statens rolle i de tre pågåen	de områdesatsingene nevnt over. Rapportens 	
formål er	 å bidra t	il læring i en fase hvor statens engasjement i områdesatsinger er til 	
diskusjon og under utvikling	. 	
Rapporten utgjør en kvalitativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre 	
områdesatsinger. At vurderingen først og fremst er kvali	tativ henger blant ann	et 	
sammen med at det foreligger lite skriftlig dokumentasjon eller kvantitative analyser 
av det statlig	-kommunale samarbeidet i satsingene. Dette gir rapporten en drøftende 	
form og rapporten bør ses på som et steg i og et bidrag til en læringsprosess omkri	ng 	
hvordan stat og kommune kan samarbeide i områdesatsinger i fremtiden.	 	
Vi har i arbeidet med rapporten hatt gleden av å intervjue representanter for en lang 
rekke virksomheter som har eller er involvert i statlig	-kommunalt samarbeid i de tre 	
satsingene	, og dette utgjør en stor del av kildegru	nnlaget for vurderingene	. Det skal 	
understrekes at vurderingene helt og holdent står for Vista Analyses regning og ikke 
kan ses som uttrykk for synspunkter til bestemt	e involverte virksomheter. 	 	
Rasmus Reinvang	 	
Prosj	ektleder	 	
Vista Analyse AS

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	2 
Forkortelser	 	
ASD	 	Arbeids	- og sosialdepartementet	 	
AVD	 	Arbeids	- og velferdsdirektoratet	 	
BGO	 	Bydel Gamle Oslo	 	
BLD	 	Barne	- og likestillingsdepartementet	 	
BLK	 	Byrådslederens kontor	 	
BOBY	 	Bolig	- og bygningsavdelingen	 	
Bufdir	 	Barne	-, ungdoms	- og familiedirektoratet	 	
BYM	 	Bymiljøetaten	 	
BYU	 	Byrådsavdeling for byutvikling	 	
EST	 	Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester	 	
GDS	 	Groruddalssatsingen	 	
HB	 	Husbanken	 	
KD	 	Kunnskapsdepartementet	 	
KLD	 	Klima	- og miljødepartementet	 	
KMD	 	Kommunal og moderniseringsdepartementet	 	
KON	 	Byrådsavdeling for kultur og næring	 	
KOU	 	Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning	 	
KUD	 	Kulturdepartementer	 	
HD	 	Helsedirektoratet	 	
HOD	 	Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
IMDi	 	Integrerings	- og mangfoldsdirektoratet	 	
IOØ	 	Indre Oslo øst	 	
JV	 	Jernbaneverket	 	
MOS	 	Byrådsavdeling for miljø og samferdsel	 	
OU	 	Områdeutvikling	 	
Pbe	 	Plan	- og bygningsetaten	 	
PG3A	 	Programområde 3a	 	
PG3B	 	Programområde 3b	 	
PKG	 	Plankontoret for Groruddalssatsingen	 	
SD	 	Samferdselsdepartementet	 	
SVV	 	Statens vegvesen	 	
SUG	 	Samarbeidsutvalget for Groruddalssatsingen	 	
TU	 	Tjenesteutvikling

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	3 	
Innhold	 	
Forord	 ................................	................................	................................	...............................	 1 	
Forkortelser	................................	................................	................................	.......................	 2 	
Hovedpunk	ter	 ................................	................................	................................	...................	 5 	
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	.................	 9 	
1.1	 	Mandat	 ................................	................................	................................	..............	 9 	
1.2	 	Avgrensinger og forbehold	 ................................	................................	...............	 9 	
1.3	 	Metode	 ................................	................................	................................	...........	 10	 	
2 	Teoreti	ske perspektiver på statens rolle i områdesatsinger	 ................................	.. 14	 	
2.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	.........	 14	 	
2.2	 	Hva er en områdesatsing?	 ................................	................................	..............	 14	 	
2.3	 	Områdeinnsats som bypolitisk virkemiddel	 ................................	...................	 15	 	
2.4	 	Områdesatsing, områdeløft og områdeplanlegging	................................	.......	 17	 	
2.5	 	Forholdet mellom stat og kommune i områdesatsinger	 ................................	 18	 	
2.6	 	Omr	ådesatsing som samstyre på flere nivåer	 ................................	................	 19	 	
3 	Erfaringer fra Handlingsprogram Oslo Indre øst	 ................................	....................	 22	 	
3.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	.........	 22	 	
3.2	 	Et tidlig eksempel på områdesatsing	 ................................	..............................	 22	 	
3.3	 	Lærdommer av Handlingsprogram Oslo indre øst	 ................................	.........	 23	 	
4 	Statlige virksomheters roller i de tre satsingene	 ................................	....................	 25	 	
4.1	 	Kommunal og moderniseringsdepartementet	 ................................	...............	 25	 	
4.2	 	Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartementet	 ................................	......	 25	 	
4.3	 	Kli	ma	- og miljødepartementet	 ................................	................................	.......	 26	 	
4.4	 	Arbeids	- og sosialdepartementet	 ................................	................................	... 27	 	
4.5	 	Helse	- og omsorgsdepartementet	 ................................	................................	.. 27	 	
4.6	 	Kulturdepartementet	 ................................	................................	......................	 27	 	
4.7	 	Kunnskapsdepartmentet	 ................................	................................	................	 27	 	
4.8	 	Samferdselsdepartementet	 ................................	................................	............	 28	 	
4.9	 	Likheter og forskjeller mellom ulike statlige virksomheters roller	 .................	 28	 	
5 	Groruddalssatsingen	 ................................	................................	...............................	 30	 	
5.1	 	Hvordan kom Groruddalssatsingen i stand?	 ................................	..................	 30	 	
5.2	 	Den overordnede organiseringen av satsingen	 ................................	..............	 31	 	
5.3	 	Organiseringen innenfor de ulike programomr	ådene	 ................................	... 32	 	
5.4	 	Midtveisevalueringens vurdering av satsingen	 ................................	..............	 36

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	4 
6 	Områd	esatsing Fjell	 ................................	................................	................................	.38	 	
6.1	 	Hvordan kom områdesatsing Fjell i stand?	 ................................	.....................	38	 	
6.2	 	Organiseringen av områdesatsing Fjell	 ................................	...........................	41	 	
7 	Områdesatsing Indre Oslo øst	 ................................	................................	.................	43	 	
7.1	 	Hvordan kom områdesatsingen i stand?	 ................................	........................	43	 	
7.2	 	Organiseringen av områdesatsing Indre Oslo øst	 ................................	...........	46	 	
8 	Vurderinger av samarbeidet i de tre satsingene	 ................................	.....................	49	 	
8.1	 	Overordnede vurderinger	 ................................	................................	...............	49	 	
8.2	 	Historikkens betydning for samarbeidet	 ................................	.........................	51	 	
8.3	 	Organiseringens betydning for samarbeidet	 ................................	..................	53	 	
8.4	 	Tilskuddsordningen(e)s betydning for 	samarbeidet	 ................................	.......	59	 	
9 	Konklusjoner	 ................................	................................	................................	............	63	 	
 
Vedlegg	 ................................	................................	................................	............................	66	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	......................	69	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 1.1 Likheter og forskjeller: 	Groruddalssatsingen, Indre Oslo øst og Fjell	 ..............	6 	
Tabell 2.1 Hva er en områdesatsing?	 ................................	................................	.............	16	 	
Tabell 4.1 Statlige virksomheter og	 nivåer formelt involvert i	 områdesatsingene	 ........	28	 	
Tabell 5.1 : Groruddalssatsingens budsjett 2013	 ................................	............................	36	 	
Tabell 6.1 : Oversikt over alle statlige midler til Fjell i Drammen	 ................................	...41	 	
Tabell 9.1 Likheter og forskjeller: Groruddalssatsingen, Indre Oslo øst og Fjell	 ............	63	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2.1: Ulike virksomheter i Groruddalssatsingen fordelt etter orientering	 ..............	20	 	
Figur 5.1: Organiseringen av Groruddalssatsingen	 ................................	.........................	31	 	
Figur 6.1: Organisasjonskart for Fjell 2020	 ................................	................................	......	40	 	
Figur 8.1: Statlige og kommunale virksomheter i GDS sine fire programgrupper	 ..........	54	 	
Figur 8.2: Organi	sering av samarbeidet stat	-kommune i områdesatsing Fjell	 ...............	57	 	
Figur 8.3: Statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsing Indre Oslo øst	 ......................	59

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	5 	
Hovedpunkter	 	
Bakgrunn	 	
Denne rapporten er et svar på Kommunal	- og moderniseringsdepartementets (KMD) 	
ønske om en faglig komparativ vurdering av statens rolle i tre	 områdesatsinger: 	
Groruddalssatsingen, Indr	e Oslo øst og Fjell i Drammen. 	Hensikten med oppdraget er å 	
få frem 	kunnskap om 	alternative måter å organisere en områdeinnsats på, med særlig 	
blikk på rollefordelingen mellom stat og kommune. Mer spesifikt består	 oppdraget av å 	
vurdere statens rolle i de tre pågående områdesatsingene nevnt over. 	 	
Sentrale problemstillinger som er pekt ut av oppdragsgiver er:	 	
 	Har det vært av betydning for det statlig	-kommunale samarbeidet hvordan 	
områdene ble valgt ut og områdesats	ingen ble til?	 	
 	Hvordan virker organiseringen inn på samarbeidet?	 	
 	Hvordan virker den måten den statlige tilskuddsordningen fungerer på, inn 
på samarbeidet?	 	
Vi har på denne bakgrunnen vurdert	 de tre 	områdesatsing	ene	 som en form for statlig	-	
kommunal samstyrin	g i et flernivåperspektiv. Evalueringen er basert på skriftlige kilder 	
og kvalitative intervjuer med representanter for praktisk talt alle statlige og 
kommunale virksomheter som har vært involvert i statlig	-kommunalt samarbeid i de 	
tre satsingene. Rapporten	 utgjør en kvalitativ vurdering. Dette gir rapporten en 	
drøftende form og rapporten bør ses på som et steg i og et bidrag til en læringsprosess 
omkring hvordan stat og kommune kan samarbeide i områdesatsinger i fremtiden.	 	
Bakgrunnen for de tre områdesatsin	gene er 	veldig	 forskjellig, noe som gjør at de i 	ulik	 	
grad har vært planlagt i et samarbeid mellom stat og kommune. Dette spiller inn på 
graden av kompleksitet i det statlig	-kommunale samarbeidet 	i de tre satsingene. 	De 	
store forskjellene mellom satsingene	 gjør at vi ikke kan sammenligne hver satsing som 	
en helhet	 med de andre, men 	må sammenligne konkrete eksempler på organisering og 	
samarbeid innen de tre områdesatsingene, og trekke u	t læringspunkter på tvers	. 	
De tre satsingene	 	
I følge Kommunal	- og moderni	seringsdepartementet (KMD) er en områdesatsing «et 	
virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i et geografisk avgrenset område. 
En områdesatsing er et samarbeid mellom stat og kommune som ser flere virkemidler i 
sammenheng og medvirker til å skape	 økt nytte gjennom felles bruk av statlige og 	
kommunale midler.»	 	
 
Groruddalssatsingen 	(GDS) 	har v	ært i gang siden 2007	 og er en moden satsing hvor 	
samarbeidsformer har fått utvikle og sette seg, mens den statlige involveringen i 
områdesatsingen Indre Oslo 	øst og Fjell i Drammen er nyere (fra 2014) og mindre 	
utviklet. 	GDS	 er også et langt større prosjekt enn de to andre, med et samlet budsjett 	
på over 1 milliard kroner over en tiårsperiode, og har hatt særlig fokus på åtte 
forskjellige	 områder i Groruddalen.	 Til sammenligning er den signaliserte statlige

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	6 
støtten til områdesatsing Indre Oslo øst på 25 millioner kroner per år i fem år (2014	-	
2018)	, fra åtte ulike statlige støtteordninger	, mens den statlige støtten til Fjell ligger på 	
7 mill	ioner	 kroner i året	 og	 er konsentrert i én støtteordning	. 	
 
GDS ble planlagt av stat og kommune i fellesskap, bl.a. på bakgrunn av erfaringer fra 
Handlingsprogram Oslo indre øst (1997	-2006). GDS har en omfattende organisasjon 	
med deltagelse av 35 statlige og kommunale virksomhe	ter, et årlig politisk møte 	
mellom stat og kommune som høyeste organ, et samarbeidsutvalg med 
representanter for de viktigste statlige og kommunale virksomhetene, og tematiske 
programgrupper som har stått for daglig planlegging og gjennomføring av aktivite	ter. 	
På statlig side har én statlig koordinator ansvar for koordinering på tvers i staten og 
kontakt mot kommunen, mens Plankontoret for Groruddalen (PKG) har hatt et 
tilsvarende ansvar på kommunal side og opp mot staten.	 	
Statens involvering i områdesatsin	g Fjell og Indre Oslo øst koordineres av KMD ved 	
Planavdelingen, som leder en interdepartemental samarbeidsgruppe med deltagere 
fra relevante departementer og har ansvar for kontakten med Drammen kommune og 
Oslo kommune. Drammen kommune startet i 2011 opp 	sitt områdeprogram «Fjell 	
2020», som staten støtter gjennom områdesatsing Fjell. I Oslo ble en politisk avtale om 
flytting av Munch	-museet og utvikling av Tøyen i 2013 startskuddet for en 	
Tøyensatsing fra Oslo kommunes side. Denne satsingen, samt andre til	tak i bydelene 	
Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, støtter staten gjennom områdesatsing Indre Oslo 
øst. I Drammen kommune har prosjektlederen for Fjell 2020 ansvar for samarbeidet og 
kontakten med staten. I Oslo kommune har byrådsavdeling for eldre og sosia	le 	
tjenester ansvaret for kontakten og samarbeidet med staten i områdesatsingen.	 	
Tabell 	1.1 Likheter og forskjeller mellom Groruddalssatsingen, Indre Oslo øst og Fjell	 	
 	Politisk 	avtale	 	Styringsmodell	 	Samarbe	id om 	
planer i tidlig fase	 	
Statlig bidrag i 
hovedsak nye og 
fleksible midler	 	
Statlig bidrag i 
hovedsak over faste, 
ordinære ordninger	 	
GDS	 	Ja 	Politisk møte 
stat	-kommune	 	Ja 	Ja 	Nei	 	
Fjell	 	Nei	 	Lokalt styrt	 	Nei*	 	Ja 	Nei	 	
IOØ	 	Nei	 	Lokalt styrt	 	Nei	* 	Nei	 	Ja 	
* Noen	 statlige virksomheter var med i planleggingen av Fjell 2020	, men de er ikke med i	 områdesatsing Fjell. 	 	
Sammenstilt av Vista Analyse	 	
 
Overordnede funn	 	
Det 	foreligger 	ikke 	én form for statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsingene. 	
Snarere foregår det en	 rekke former for statlig	-kommunalt samarbeid i de ulike 	
områdesatsingene, med ulike virksomhet	er og med ulik dybde alt etter hvordan 	
satsingene er organisert.	 Det overordnede bildet er at involverte statlige og 	
kommunale virksomheter har positive erfaring	er med områdesatsinger som bypolitisk 	
virkemiddel, til tross for at det for en del respondenter til tider oppleves som at det er 
betydelige transaksjonskostnader knyttet til møtevirksomhet. 	 	
Ut over vellykket samarbeid om satsingens mål i Groruddalssatsing	en, er det særlig 	
kunnskapsutvikling og læring på tvers av nivå og sektor som fremheves som positivt av

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	7 	
involverte parter. Flere respondenter peker på at læring på tvers av nivå er enklere å få 
til enn på tvers av sektorer.	 	
Historikkens betydning for samar	beidet	 	
Gjennomgangen av de tre områdesatsingene viser at historikken har stor betydning for 
hvordan det statlig	-kommunale samarbeidet fungerer. Samlet sett peker 	
respondentene på tre grunnleggende forhold som bør være på plass i forkant, for å få 
til et go	dt statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsinger:	 	
1) Definerte og felles mål, som er politisk forankret 	 	
2) En felles forståelse av hvilke virkemidler som er nødvendige for å nå målene 	 	
3) En avklaring av hvilke virksomheter som bør involveres og hvilke roller de s	kal ha	 	
Dette er forhold som i betydelig grad var på plass i Groruddalssatsingen, og av stor 
betydning for en positiv utvikling av det statlig	-kommunale samarbeidet. I 	
områdesatsing Indre Oslo øst er mange statlige aktører involvert og de tre faktorene 
som 	er nevnt over har i liten grad vært på plass, noe som har bidratt til usikkerhet og 	
liten grad av statlig	-kommunalt samarbeid. I områdesatsing Fjell er staten kun direkte 	
engasjert gjennom KMD ved Planavdelingen, og disse faktorene har i stor grad vært på 
plass gjennom Drammens kommunes Fjell 2020 program. Dette har resultert i et 
effektivt men samtidig begrenset statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsingen.	 	
Respondentene i våre intervjuer er generelt enige om at et statlig	-kommunalt 	
samarbeid i en områdes	atsing bør være forankret i lokale behov og ha kommunen i 	
førersetet. Dette har lykkes i Groruddalssatsingen og på Fjell, mens statens satsing ikke 
er godt tilpasset kommunens satsing i områdesatsing Indre Oslo øst. 	 	
Organiseringens betydning	 	
Gjennomgangen	 av de tre områdesatsingene peker i retning av at en forholdsvis enkel 	
organisering som legger til rette for effektivt styring, informasjonsdeling og faglig 
samarbeid er viktig for å få til et godt statlig	-kommunalt samarbeid. 	 	
Dette lyktes I Groruddalsats	ingen, hvor strukturen ble forenklet I løpet av 	
gjennomføringen. Faglige programgrupper var her særlig positivt for å få til samarbeid 
og gjensidig læring mellom statlige og kommunale virksomheter, og på tvers av 
sektorer og ansvarsområder. Overordnet sett	 har det vist seg nyttig å ha én 	
koordinator på henholdsvis statlig og kommunal side med ansvar for å legge til rette 
for det statlig	-kommunale samarbeidet.	 	
Organiseringen av samarbeidet i områdesatsing Fjell er enkel og effektiv, og slik sett 
hensiktsmess	ig, men det forekommer i realiteten lite konkret statlig	-kommunalt 	
samarbeid i satsingen. Staten legger til rette for tverrsektoriell (horisontal) læring 
gjennom den interdepartementale departementsgruppa, men den har så langt ikke 
inkludert virksomhetene 	fra de departementene som er involvert på Fjell, det vil si 	
Bufdir, IMDi og Husbanken. Dette gjør etter vår mening den interdepartementale 
samarbeidsgruppe mer til et forum for informasjonsutveksling enn til et faglig forum 
som bidrar til gjensidig læring	 og samkjøring av potensiell nytte for arbeidet på Fjell.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	8 
Organiseringen av det statlig	-kommunale samarbeidet i områdesatsingen Indre Oslo 	
øst er uklar for mange av de involverte partene og det er også uklart for mange hva 
områdesatsing Indre Oslo øst er.	 Det foreligger ingen samlet rapportering over hva 	
som har skjedd i det første året (2014) eller hvor mange statlige midler som er 
bevilget. I hovedsak består områdesatsing Indre Oslo øst av områdeløft Tøyen, som 
har en tydelig organisasjon med planer, bud	sjett og rapportering. Samarbeidet mellom 	
staten og Oslo kommune knyttet til områdeløft Tøyen er imidlertid også uklar, noe 
som skaper usikkerhet og bidrar til at det foregår lite statlig	-kommunalt samarbeid av 	
faglig karakter. Organiseringen av områdesats	ing Indre Oslo øst, eller snarere 	
mangelen på sådan, er lite hensiktsmessig og lite effektiv.	 	
Mange respondenter peker på at det er ønskelig med ett kontaktpunkt på henholdsvis 
statlig og kommunal side, som kan stå for den overordnede kontakten mellom stat	 og 	
kommune i en områdesatsing og koordinere på tvers i sine respektive organisasjoner. 	 	
Flere kommunale virksomheter peker på at staten har en viktig rolle når det gjelder å 
legge til rette for kunnskapsdeling og læring knyttet til tjenesteutvikling, og a	t det her 	
ligger et udekket behov per i dag. Det synes gunstig å styrke den statlige 
koordinatorrollen i områdesatsinger ved å gjøre den mer faglig, og i større grad rette 
den mot læring og tjenesteutvikling.	 	
Tilskuddordningenes betydning	 	
Hvordan statens t	ilskuddsordninger er innrettet er viktig for et effektivt samarbeid. 	
Både i Groruddalssatsingen og områdesatsing Fjell har dette vært effektivt håndtert, 
ved at statens bidrag i hovedsak har bestått av nye og fleksible midler som har kunnet 
vært disponert 	lokalt, i tråd med overordnede planer og en forståelse av hva som gir 	
best effekt. I områdesatsingen Indre Oslo øst er ekstraordinære områdesatsingsmidler 
og midler over normale statlige ordninger blandet sammen i beskrivelsen av statens 
engasjement, som i	 hovedsak består av støtte over normale statlige ordninger. Dette 	
er ikke hensiktsmessig. 	 	
En tydelig lærdom synes å være at det er ønskelig at statens midler til en 
områdesatsing defineres som de nye midler staten bidrar med, og at slike midler 
legges i é	n pott, med én søknads	- og rapporteringsrutine og mulighet for å overføre 	
midler fra år til år, i den grad dette er mulig. Jo mer fleksibilitet som ligger i statens 
støtte, desto mer handlingsrom og substans å samarbeide om vil det være for statlige 
og kom	munale virksomheter. Samtidig er det klart at det her vil være overordnede 	
institusjonelle beskrankninger som gjør seg gjeldende, og ofte begrenser reelle 
muligheter i praksis.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	9 	
1 	Innledning 	 	
1.1	 	Manda	t 	
Denne rapporten er et svar på Kommunal	- og moderniseringsdepartementets (KMD) 	
ønske om en faglig komparativ vurdering av statens rolle i tre områdesatsinger: 
Groruddalssatsingen, Indre Oslo øst og Fjell i Drammen. 	 	
Hensikten med oppdraget er å få frem alte	rnative måter å organisere en 	
områdeinnsats på, med særlig blikk på rollefordelingen mellom stat og kommune. Mer 
spesifikt består oppdraget 	i 	å vurdere statens rolle i de tre pågående 	
områdesatsingene. Det er for øvrig også spesifisert som ønskelig av oppd	ragsgiver 	at 	
det 	trekke	s 	paralleller til de erfaringene som ble gjort i den avsluttede 	
områdesatsingen Handlingsprogram Oslo indre øst (1997	-2006). 	 	
Sentrale problemstillinger som er pekt ut av oppdragsgiver er:	 	
 	Har det vært av betydning for det statlig	-ko	mmunale samarbeidet hvordan 	
områdene ble valgt ut og områdesatsingen ble til?	 	
 	Hvordan virker organiseringen inn på samarbeidet?	 	
 	Hvordan virker den måten den statlige tilskuddsordningen fungerer på, inn 
på samarbeidet?	 	
Vi vil på denne bakgrunnen vurdere omr	ådesatsing som en form for statlig	-kommunal 	
samstyring	 i et flernivåperspektiv	, med fokus på horisontale 	(samarbeid mellom 	
statlige virksomhet	er), så vel som vertikale (samarbeid stat	-kommune), relasjoner. For 	
teoretiske betraktninger, se kapittel 2.	 	
Et ba	kteppe for oppdraget er at Groruddalssatsingen er inne i en avslutningsfase	, og 	at 	
det foregår en dialog mellom statlige departement og Oslo kommune om statens rolle 
i områdesatsinger og eventuelt hvordan et samarbeid som dette kan fortsette ut over 
samarbeidsperioden. Denne rapportens formål er således å bidra til læring i en fase 
hvor statens engasjement i områdesatsinger er til diskusjon og under utvikling.	 	
1.2	 	Avgrensinger og forbehold	 	
Vi vil i tråd med oppdragsbeskrivelsen ikke vurdere eller evaluere	 de enkelte 	
områdesatsinger som sådan, men begrense oss til å se på det statlig	-kommunale 	
samspillet og vurdere hva som har fungert godt og hva som har fungert mindre godt 
samt faktorer som spiller inn på dette samspillet.	 	
Avgrensningen til de tre områdesa	tsingene Groruddalssatsingen, Indre Oslo øst og Fjell 	
i Drammen er gjort av oppdragsgiver. Det kunne vært ønskelig også å kartlegge og 
vurdere statlig	-kommunalt samarbeid i andre områdesat	singer, i Norge og andre land	, 	
men mandatet og budsjettrammen har ik	ke muliggjort dette.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	10	 	
De tre områdesatsingene er m	eget ulike med hensyn til historikk, innhold og form	. 	
Bakgrunnen for de tre områdesatsingene er meget forskjellig, noe som gjør at de i 
svært forskjellig grad har vært planlagt i et samarbeid mellom stat o	g kommune. Dette 	
spiller inn på graden av kompleksitet i det statlig	-kommunale samarbeidet 	i de tre 	
satsingene. 	Groruddalssatsingen har v	ært i gang siden 2007 (	i åtte år	) og er en moden 	
satsing hvor samarbeidsformer har fått utvikle og sette seg, mens den 	statlige 	
involveringen i områdesatsingen Indre Oslo øst og Fjell i Drammen er nyere (fra 2014) 
og mindre utviklet. 	Groruddals	satsingen er også et langt større prosjekt enn de to 	
andre, med et samlet budsjett på over 1 milliard kroner over en tiårsperiode, 	og har 	
hatt særlig fokus på åtte ulike områder i Groruddalen. Til sammenligning er den 
signaliserte statlige støtten til områdesatsing Indre Oslo øst på 25 millioner kroner per 
år i fem år (2014	-2018), mens den statlige støtten til Fjell ligger på 7 mill	ioner	 kroner i 	
året. 	 	
De store forskjellene mellom satsingene gjør at vi ikke kan sammenligne hver satsing 
som en helhet	 med de andre	, men snarere må sammenligne konkrete eksempler på 	
organisering og samarbeid innen de tre områdesatsingene, og trekke ut 
læri	ngspunkter på tvers av dem. Forskjellene mellom de tre områdesatsingene tilsier 	
også at behandlingen av de	m nødvendigvis vil bli litt ulik i omfang og innhold, hvor 	
Groruddalssatsingen skiller seg ut som den største satsingen og den hvor det er flest 
erfar	inger med statlig	-kommunalt samarbeid.	 	
1.3	 	Metode	 	
1.3.1	 	Bakgrunn	 	
En områdesatsing er en ny og innovativ måte for stat og kommune å samarbeide på, 
sett i forhold til tradisjonelle forvaltningsstrukturer og organisering av forvaltningen i 
linje. Områdesatsinger er et 	bredt og til dels flytende begrep, med en kjerne i begrepet 	
«områdeløft» som har en egen metodikk. Dette er beskrevet nærmere i kapittel 2. Vi 
ser videre på områdesatsinger som en form for samstyring (	governance	) i et 	
flernivåperspektiv, et begrep vi utdyp	er nærmere i kapittel 2. 	 	
En områdesatsning kan også betraktes som et virkemiddel, eller en virkemiddelpakke, 
for å nå bestemte politiske mål innenfor et avgrenset geografisk område. En 
områdesatsning er av natur et supplement til mer generelle eller unive	rselle 	
sosialpolitiske eller planorienterte virkemidler på statlig og/eller kommunalt nivå. I 
motsetningen til mer universelle og allmenngyldige virkemidler som ofte er begrunnet 
i overordnede velferdspolitiske mål som 	samfunnsdeltagelse og verdiskaping, v	il en 	
områdesatsning som regel være utløst av en opphopning av flere problemer som mer 
eller mindre henger sammen. I mange tilfeller vil det også være multiplikatoreffekter 
som gjør at problemene forsterkes over tid med mindre det settes inn brede tiltak.	 	
Problemet som skal løses «eies» delvis av statens fordelingspolitikk og en målsetning 
om samfunnsdeltagelse, verdiskaping og velferd, og delvis av kommunen, som har 
ansvaret for en rekke basistjenester og utviklingsoppgaver lokalt. Stat og kommunene 
kan d	ermed ha mer eller mindre sammenfallende mål og interesse i at det satses på et 	
geografisk område som av ulike grunner ikke fungerer i tråd med politiske mål.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	11	 	
Samtidig vil det være en rekke potensielle målkonflikter mellom sektorer og 
forvaltningsnivåer, r	essursbeskrankninger, kamp om prioriteringer og 	
virkemiddelutforming, som kan påvirke utfallet av en områdesatsning. Med hensyn til 
statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsinger blir det derfor viktig at slikt 	
samarbeidet foregår på en hensiktsmessig måte,	 gitt den kompliserte bakgrunnen som 	
gjør seg gjeldende. 	 	
1.3.2	 	Indikatorer for godt statlig	-kommunalt samarbeid	 	
For å kunne vurdere erfaringer med 	statlig	-kommunalt samarbeid	 i de tre 	
områdesatsingene har vi definert følgende indikatorer for et godt samarbeid.	 	
Indikatorene er ikke kvantifiserbare: De angir grunnlaget for våre kvalitative 
vurderinger og legges ikke til grunn for presise målinger av oppnåelse (noe 
kildematerialet ikke tillater). 	 	
Et godt statlig	-kommunalt samarbeid i en områdesatsing er et samar	beid som:	 	
 	Bidrar 	til høy grad av måloppnåelse	 	
 	Et samarbeid som er effektivt (ressursbruk)	 	
 	Et samarbeid som bidrar til 	langsiktige og 	bærekraftige løsninger	 	
 	Et samarbeid som er innovativt	 ved at det bidrar til n	ye måter 	å løse 	
velferdspolitiske utfordringer	 utvikles.	 	
I utvelgelsen av indikatorer har vi trukket på evalueringsmetodikk, bl.a. OECD	-DACs 	
kriterier for evalueringer av programmer og prosjekter (OECD	-DAC 2000) og 	
Finansdepartements veileder for gjennomføring av evalueringer (Finansdepartementet 
2005	). Vurderingen er således en form for kvalitativ effektivitetsanalyse av statlig	-	
kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger. 	 	
1.3.3	 	Kilder og prosess	 	
Evalueringen er dels basert på tilgjengelig 	skriftlig dokumentasjon	, i form av 	
underlagsstudier, rapporteringer o	g evalueringer fra områdesatsingene samt teoretisk 	
litteratur. Særlig for Groruddalsatsingen foreligger det flere evalueringer og en 
omfattende litteratur. Også for Handlingsprogram Oslo indre øst finnes det studier og 
evalueringer, mens det for de nyere s	atsingene for Indre Oslo øst og Fjell i mindre grad 	
foreligger skriftlig dokumentasjon. 	 	
Rapportering og studier om områdesatsingene går i begrenset grad nærmere inn på 
problemstillinger knyttet til statlig	-kommunalt samarbeid og alternative 	
organisasjonsf	ormer. 	Det er bemerkelsesverdig at litteraturen om områdesatsinger i 	
Norge 	– så vidt 	vi kan se 	– praktisk 	talt ikke omhandler vurderinger av ulike former for 	
statlig	-kommunalt samarbeid. Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen (	Ruud et 	
al. 2008	), går f	or eksempel ikke inn på hvordan samarbeidet stat	-kommune fungerer 	
utover gjennom organisatoriske beskrivelser og budsjettfordelinger. Den eneste 
studien vi har kunnet finne som ser spesifikt på statens rolle i områdesatsinger er 
IMDis studie «Tverrsektorie	lt samarbeid i områdesatsing» (IMDi 2014), men denne ser 	
primært på horisontalt samarbeid mellom statlige virksomheter.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	12	 	
For å kunne avdekke problemstillinger knyttet til statlig	-kommunalt samarbeid i 	
områdesatsinger nærmere, og sikre et godt informasjonsti	lfang fra satsingene Indre 	
Oslo øst og Fjell i Drammen, har vi komplementert dokumentgjennomgangen med en 
serie 	kvalitative 	intervjuer	 eller dialog med et stort utvalg (40) sentrale aktører i 	
Groruddalssatsingen, områdeløft Indre Oslo Øst og Fjell 2020. In	tervjumalen er vedlagt 	
i vedlegg A. En liste over respondenter foreligger i vedlegg B.	 	
Vi har her lagt vekt på å favne ulike typer aktører på statlig og kommunal side på en 
måte som sikrer bredde i tilnærmingen til vår problemstilling. Det vil si at 
repres	entanter for praktisk talt alle statlige og kommunale virksomheter som har vært 	
direkte involvert i de tre satsingene, har blitt intervjuet eller har fått anledning til å 
ytre seg. Enkelte virksomheter har, med henvisning til en begrenset kontaktflate, ikk	e 	
ønsket å la seg intervjue og gitt korte tilbakemeldinger om tematikken på epost. 	 	
Groruddalssatsingen er den klart største satsingen av de tre. Den involverer flere 
bydeler og dette er den satsingen hvor det er gjort flest erfaringer. Det er derfor 
natur	lig at flertallet av intervjuene (30) har vært med aktører involvert i 	
Groruddalssatsingen. I mange tilfeller vil de samme departementene eller 
direktoratene være involvert i samtlige tre satsinger, og i en del tilfeller har en 
respondent således kunne kom	mentere på flere satsinger. Det er også flere 	
respondenter som har hatt kvalifiserte synspunkter på andre satsinger enn den de i 
øyeblikket arbeider med. Dette følger av at de tidligere har arbeidet med andre 
satsinger, eller fordi de har hatt anledning t	il å observere andre satsinger over tid og 	
har gjort seg refleksjoner i et komparativt perspektiv. 	 	
Denne rapportens formål er å bidra til læring hos involverte statlige og kommunale 
virksomheter. Det har vært ønskelig fra oppdragsgivers side (KMD) med 
dis	kusjonsmøter	 underveis, hvor foreløpige funn har blitt presentert og drøftet. To 	
slike har blitt avholdt og dette har gitt verdifulle bidrag til utviklingen av rapporten. 
Vista Analyse står imidlertid alene ansvarlig for det endelige innholdet.	 	
1.3.4	 	Oppbygging 	av rapporten og kildebruk	 	
Rapporten består av tre hoveddeler og en avslutning:	 	
 	En bakgrunnsdel, som inneholder følgende kapitler	 	
o 	Kapittel 1: Mandat og metode	 	
o 	Kapittel 2: Teoretiske perspektiver på statens rolle i områdesatsinger	 	
o 	Kapittel 3: Erfaringer fra 	Handlingsprogram Oslo indre øst	 	
 	
 	En beskrivende del, som inneholder følgende kapitler	 	
o 	Kapittel 4: Ulike statlige virksomheter med ulike roller i de tre satsingene	 	
o 	Kapittel 5: Beskrivelse av Groruddalssatsingen	 	
o 	Kapittel 6: Beskrivelse av områdesatsing Fjell	 	
o 	Kapittel 7: Beskrivelse av områdesatsing Indre Oslo øst	 	
 	
 	En analyserende og vurderende del, som inneholder følgende kapitler:	 	
o 	Kapittel 8: Vurderinger av områdesatsingene

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	13	 	
o 	Kapittel 9: Oppsummering og konklusjoner 	 	
I bakgrunnsdelen trekker vi inn 	teoretiske perspektiver og erfaringer fra 	
Handlingsprogram Oslo indre øst. Kildematerialet er her teoretisk litteratur og 
evalueringer av handlingsprogrammet.	 	
I den beskrivende delen gir vi en faktabasert beskrivelse av de tre satsingene, i 
utgangspunktet 	basert på underlagsdokumentasjon (som tildelingsbrev og beskrivelser 	
i offentlige dokumenter), og evalueringer og annet materiale som er publisert om 
satsingene. Bemerk at det i flere tilfeller har vært nødvendig å bruke informasjon fra 
intervjuer for å få	 en full oversikt over hvordan det statlig	-kommunale samarbeidet 	
faktisk er organisert og har fungert (særlig har dette vært tilfelle med hensyn til 
områdesatsingen Indre Oslo øst). Vi anser at den i utgangspunktet deskriptive 
beskrivelsen her, utover å p	resentere satsingene, også har en merverdi i form av at 	
den i en del tilfeller (fortrinnsvis med hensyn til områdesatsingen Indre Oslo øst) 
avklarer forhold som ikke er enkle å lese seg til.	 	
I den analyserende og vurderende delen er kildegrunnlaget hovedsa	kelig informasjon 	
fra kvalitative intervjuer og dialog med respondentene, som vi har systematisert og 
vurdert i lys av problemstillingene vi har blitt bedt om å se på samt relevante 
teoretiske perspektiver. I avslutningen oppsummerer vi vår forståelse av d	e tre 	
satsingene og våre konklusjoner. 	 	
1.3.5	 	En kvalitativ vurdering 	 	
Rapporten utgjør en kvalitativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre 	
områdesatsinger. At vurderingen først og fremst er kvalitativ henger blant annet 
sammen med at det foreligger li	te skriftlig dokumentasjon eller kvantitative analyser 	
av det statlig	-kommunale samarbeidet i satsingene. Dette gir rapporten en drøftende 	
form og rapporten bør ses på som et steg i, og et bidrag til, en læringsprosess omkring 
hvordan stat og kommune kan s	amarbeide i områdesatsinger i fremtiden.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	14	 	
2 	Teoreti	ske	 	perspektiver på statens rolle i 	
områdesatsinger	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	
Den norske velferdsstatsmodellen står overfor stadig mer sammensatte sosiale 
problemstillinger. Ikke minst når det gjelder levekårsutfordringer i 	de største byene 	
(Barstad og Skardhamar 2006). Slike utfordringer følger ikke nødvendigvis etablerte 
inndelinger i styringsnivå og sektor. De går ofte på tvers av sektoransvaret i politikk og 
forvaltning, og krever innsats fra flere sektormyndigheter og st	yringsnivåer for at 	
sentrale politiske mål skal kunne nås (Difi 2014). Dessuten inkluderer de gjerne 
frivillige organisasjoner, boligkooperasjoner, borettslag, idrettslag, kulturliv, kirke	- og 	
trossamfunn og andre innbyggerinteresser, slik stortingsreprese	ntant Jan Bøhler 	
(2014) har påpekt at en fremtidsrettet bypolitikk	 må	 gjøre. Dette fører til større 	
styringsutfordringer i områdesatsninger enn i tradisjonell politikk og forvaltning, særlig 
når det gjelder statens rolle i disse satsingene (IMDi 2014).	 	
Di	rektoratet for forvaltning og IKT (Difi) har kalt denne typen sammensatte 	
utfordringer for «gjenstridige problemer» (Difi 2014). Begrepet stammer fra H. W. J. 
Rittel og Melvin M. Webbers «wicked problems» (1973), som Gunhild Årdal har 
oversatt til «komplek	se problemer» på norsk. Med eksempel fra bosetting av 	
flyktninger i norske kommuner, viser hun at dette er problemer som berører flere 
politikkområder og er sammensatte på den måten at «om ein ikkje prøver ei løysing 
ein stad kan det få negative biverknade	r ein annan stad» (Årdal 2014:8). Siden de 	
involverer flere sektorer og/eller styringsnivåer samtidig, er det også vanskelig å dele 
opp problemene i konkrete ansvarsområder. 	 	
Utfordringene som følger av dette forsterkes gjerne av at de aktørene som er invo	lvert 	
i de prosessene som er etablert for å løse slike problemer, ofte har svært forskjellig 
problemforståelse. Dessuten kan årsaksforholdene være uklare og til dels ukjente 
(Poppelaars og Scholten 2008). Derfor må de politiske samordningsmekanismene som 
etableres for å løse denne typen sammensatte problemer (1) utvikles slik at de 
fungerer best mulig for alle parter, (2) være godt forankret politisk og administrativt 
uavhengig og på tvers av styringsnivå og sektor, og (3) være basert på konsistente 
styring	ssignaler til de som er ansvarlige for at problemene løses.	 	
2.2	 	Hva er en områdesatsing?	 	
Områdesatsing er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og 
levekår i et geografisk avgrenset område. En områdesatsing er et 
samarbeid mellom stat og kommune som ser f	lere virkemidler i

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	15	 	
sammenheng og medvirker til å skape økt nytte gjennom felles bruk 
av statlige og kommunale midler.	1 	
 	
Slik defineres områdesatsing 	av	 Kommunal	- og moderniseringsdepartementets (KMD), 	
mens Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartemente	t (BL	D) fremhever at målet 	
med en områdesatsing er å gjøre en ekstra innsats i områder med store og 
sammensatte levekårsutfordringer, og «å utjevne levekårsforskjeller og stimulere til 
deltakelse i lokalsamfunnet og i samfunnet for øvrig».	2 	
En tredje defi	nisjon, som kombinerer det vi ser på som KMDs primært instrumentelle 	
forståelse	 av områdesatsinger med BL	Ds mer normative definisjon, er hentet fra 	
Bergen kommune: «Områdesatsing innebærer en helhetlig og sammenhengende 
innsats i et nærmere definert geogra	fisk område for å styrke områdets fysiske og 	
sosiale standard».	3 	
Per i dag har staten og kommunene	 i alt 	felles områdesatsing	er	 i Groruddalen, indre 	
Oslo øst og Søndre Nordstrand i Oslo, og Fjell i Drammen, Saupstad i Trondheim og 
Årstad i Bergen. 	I tilleg	g finnes det flere kommunale områdeløft, som gjennom fysiske 	
og sosiale tiltak skal bidra til det Husbanken kaller et «helhetlig, varig og lokalt 
forankret utviklingsarbeid i utvalgte områder med særlige levekårsutfordringer».	4 Fra 	
statlig side deltar Husb	anken ofte i slike områdeløft.	 	
2.3	 	Områdeinnsats som bypolitisk virkemiddel 	 	
Å redusere forskjeller i inntekt	 og levekår har vært en viktig 	drivkraft i utviklingen av 	
den norske velferdsstaten. 	For eksempel 	i form av universelle velferdstilbud, som på 	
forskjellige måter fanger opp og gir støtte til utsatte grupper i samfunnet. Likevel kan 
det i visse situas	joner	, spesielt i de større byene, være behov for en ekstraordinær 	
innsats fra offentlige myndigheters side. I	 slike	 tilfeller	, hvor levekårsutfordri	ngene kan 	
knyttes til spesielle geografiske områder	, kan en 	områdesatsing være en ekstraordinær 	
innsats	 for å bedre befolkningens levekår	 i dette området	. 	
Levekårsutfordringer	 som dette	 kan ofte være komplekse. Derfor må innsatsen fra 	
statlige og kommuna	le myndigheter samordnes og baseres på en helhetlig strategi	, slik 	
Hovedstadsmeldingen	 foreskrev for snart ti år sid	en (St. meld. nr. 31 2006	-2007)	. Her 	
ble områdesatsing løftet frem som et viktig bypolitisk virkemiddel for en forbedring i 
levekår i utsatt	e områder av de større byene, spesielt Oslo, ved at en slik tilnærming 	
ser forskjellige sektorer, sosiale, økonomiske og miljømessige forhold i sammenheng. 	 	
 	 	 	
1https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner	-og	-regioner/by	--og	-	
stedsutvikling/omradeloft1/id2008179/	. 	
2https://www.regjeringen.no/nb/tema/likestilling	-og	-	
inkludering/integrering1/omradesatsing/id2343475/	. 	
3 https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/omradesatsing/article	-97345	. 	
4 http://www.husbanken.no/omradeloft/	.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	16	 	
Slike satsinger skal ikke erstatte eksisterende ansvarsforhold i kommunal og statlig 
politikk og fo	rvaltning, men komme som et tillegg for å løse komplekse utfordringer på 	
nye måter og med nye metoder innenfor geografisk avgrensede områder. I tabell 2.1 
nedenfor, har vi oppsummert hva områdesatsinger skal og kan føre til i forhold til 
tradisjonelt statl	ig-kommunalt samarbeid for å bedre miljø, boforhold og levekår i de 	
aktuelle områdene. 	 	
Tabell 	2.1 Hva er en områdesatsing?	 	
OMRÅDESATSINGER SKAL	 	
 	Ikke erstatte ansvaret kommunale eller statlige sektorer har	 for å bidra til gode levekår 	
og integrering	 	
 	Gi en politisk og praktisk ramme for bedre koordinering og effektiv prioritering	 	
 	Sikre ønsket oppmerksomhet i budsjettprosesser	 og gjennomføringen av linjestyrte 	
forvaltningsoppgaver	 	
 	Stimulere 	til 	økt lokal delt	akelse og nye samarbeidsformer mellom sektor	er og 	
styringsnivåer	 	
 	Bidra til å løse utfordringer som er særlig uttalt i bestemte deler av byen	 og fremme 	
områdetenkningen	 	
 	Bidra til å forbedre den enkeltes levekår og muligheter	 	
 	Bidra til at boligområder 	med ma	nge	 innvandrer	e utvikler seg positivt og 	at disse 	blir 	
godt integrert i bysamfunnet	 	
OMRÅDESATSINGER KAN	 	
 	Stoppe negative nedtursspiraler gjennom felles ekstra innsats	 	
 	Gi nyttig metodeutvikling	 og overførbar kunnskap	 	
 	Åpne for eksperimentering med nye 	arbeidsformer	 	
 	Gi verdifull læringseffekt 	på tvers av sektor og styringsnivå	 	
 	Skape nye muligheter for å bøte på nabolagseffekter	 	
 	Gi positive bidrag til omdømme og reduksjon av dårlig rykte	 	
 	Utløse engasjement og entusiasme blant beboerne	 for å skape et godt 	nabolag	 	
Sammenstilt av Vista Analyse.	 Bygger på St. Meld. nr. 31 (2006	-2007), s. 111	-112.	 	
 
Områdesatsninger som bypolitisk virkemiddel kan spores tilbake til Lewis Mumfords 
(1961) 	arbeider fra mellomkrigstidens USA. Mumford kombinerte en fysisk 	
stedsforståelse med utgangspunkt i arkitektur og tradisjonell byplanlegging, med en 
sosiologisk forståelse av byen som sosialt fellesskap	, basert på visse normer for sosial 	
rettferdighet. Dette er en tradisjon 	vi finner igjen hos Jane Jacobs’	 (1961) 	mer 	
pr	aktiske tilnærming til hvordan moderne bypolitikk må respekt	ere	 forskjellighet	, ikke 	
bare i den fysiske planleggingen, men også i hvordan vi forstår en by eller bydel som et 
sosialt fellesskap.	 	
I norsk sammenheng ser vi de første tegnene til områdesatsinge	r i form av en fysisk 	
saneringspolitikk i Oslo	. I 	1955 	ble det 	lagt frem en oversikt over 17 saneringsmodne 	
strøk i Oslo, men det var først på 1960	-tallet at gamle byområder ble revet og de første 	
drabantbyene 	etablert	. Senere områdesatsinger var mer fokus	ert på fornyelse enn 	
sanering, og særlig i det 	Guro Voss 	Gabrielsen	 (2014:11	-12)	 kaller 	«levekårsutsatte 	
områder i indre byområder	». Byfornyelsen i Oslo er et eksempel på en typ	isk 	
områdeinnsats fra 1970	- og 	80	-tallet.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	17	 	
«Den neste fasen kjennetegnes av 	områdesatsninger som i større grad implementerer 	
sosiale tiltak», skriver	 Gabrielsen, og understreker at målsettingen på 1990	-tallet og 	
utover på 2000	-tallet fremdeles var å snu utviklingen med tiltak som rettet seg mot et 	
geografisk avgrenset område	. Dage	ns 	politikk for utjevning av levekår i utvalgte 	
byområder, retter seg 	ofte 	både	 mot 	fysiske og sosiale forhold	, påpeker Gabrielsen	. 	
2.4	 	Områdesatsing, områdeløft og områdeplanlegging	 	
I denne rapporten brukes to begreper som ofte anvendes om hverandre, det er 
«områdesatsning» og «områdeløft». Dersom vi følger Husbankens definisjon, 
innebærer en områdesatsning «en spesiell innsats i geografisk avgrensede områder 
som har særlige levekårsutfordringer og behov for fysisk opprustning» (Husbanken 
2008), mens et områd	eløft defineres som: «Gjennom fysiske og sosiale tiltak skal 	
områdeløft bidra til helhetlig, varig og lokalt forankret utviklingsarbeid i utvalgte 
områder med særlige levekårsutfordringer».	1 	
Det kan være vanskelig å skille de to begrepene, men et områdelø	ft er en egen 	
metodikk for områdesatsing utviklet av Husbanken og har som regel fokus på et 
mindre geografisk område enn en områdesatsing. Et områdeløft skal ha en klar lokal 
forankring og fungere som nedenfra	-og	-opp lokal stedsutvikling i tråd med 	
innbygg	ernes behov og ønsker, slik det som kalles Programområde 3a: 	Områdeløft og 	
stedsutvikling	 i Groruddalssatsingen kan tjene som eksempel på: 	 	
Områdeløft	 er en satsing rettet mot geografisk avgrensede områder 	
med særskilte utfordringer med hensyn til levekår.	 Det er en helhetlig 	
satsing som omfatter både fysiske, sosiale, kulturelle og miljømessige 
tiltak, og det har et tverrsektorielt perspektiv. Dette gjør at Områdeløft 
er linket sammen med de andre programområdene både i forhold til 
satsningens hovedmål og 	i forhold til enkeltprosjekter. 	 	
Dette er en av to programgrupper som er lagt til Groruddalssatsningens 
programområde 3 Bolig	-, by	- og stedsutvikling; den andre er programområde 	
3b: 	Områdeplanlegging og byutvikling	: 	
Områdeplanlegging og byutvikling	 skal si	kre bedre koordinering av 	
statlig og kommunalt planarbeid for å bedre de fysiske omgivelsene, 
oppnå mer effektiv arealbruk og god byutvikling i prioriterte områder. 
Områdeplanlegging er aktuelt i områder der byutvikling og statlig 
infrastruktur må ses i sa	mmenheng for å oppnå gode helhetsløsninger 	
(Groruddalssatsingen 2013:8). 	 	
 	 	 	
1 www.husbanken.no/områdeloft/.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	18	 	
2.5	 	Forholdet mellom stat og kommune i områdesatsinger 	 	
I 	stortingsmeldingen	 Stat og kommune 	– styring og samspel	, heter det at 	
«Utgangspunktet for forholdet mellom staten og kommunane e	r at Norge er ein 	
einskapsstat, og følgjeleg må det lokale sjølvstyret fungere innanfor rammene av 
nas	jonale mål»	 (Meld. St. 12 (2011	-2012)	:5). Som vi skal se i denne rapporten, griper 	
det statlige engasjementet i områdesatsninger inn i forholdet mellom st	atlig styring og 	
lokalt demokrati, og rører ved det Johan P. Olsen (2014) har kalt	 en av	 det norske 	
folkestyrets varige spenninger. 	 	
Olsen er i den sammenheng spesielt opptatt av 	forholdet mellom den økte individuelle 	
rettighetslovgivningen 	som har fulgt 	med utviklingen av den moderne velferdsstaten, 	
og det «kontinuerlige strev» som skal til for å «kombinere, balansere og 
institusjonalisere legitime, men vanskelig forenlige idealer og prinsipper»	 (Olsen 	
2014:101)	, som ligger til grunn for de politiske inst	itusjonenes felles vedtak for et 	
legitimt styresett	 på lokalt nivå	. 	
Forholdet mellom statlig styring og lokalt demokrati trenger imidlertid ikke å være 
motsetningsfylt (Difi 2010); spesielt ikke når det gjelder den typen levekårsutfordringer 
områdesatsnin	gene skal avhjelpe. Som det heter i stortingsmeldingen sitert ovenfor 	
har staten et legitimt behov for å styre også på en måte som til tider kan avgrense 
handlingsfriheten til kommunene: 	 	
Det er akseptert at når kommunane løyser viktige velferdsoppgåver på	 	
ve	gn	er av staten, må staten setje premissar for den kommuna	le 	
verksem	da. Nasjonale mål om rettstryggleik, likskap og likeverd, liv og 	
helse, makroøkonomisk styring, effektiv og samordna bruk av offentlege 
ressursar, samfunnstryggleik, ei berekraftig utvik	ling og omsynet til 	
urfolk og nasjonale minoritetar kan gje grunnlag for sterkare statleg 
styring etter ei særskilt vurdering	 (Meld. St. 12 (2011	-2012:6)	. 	
Dette handler om politikk. I et svar til den interpellasjonen stortingsrepresentant Jan 
Bøhler ble s	itert fra ovenfor (Bøhler 2014), sa kommunal	- og moderniseringsminister 	
Jan Tore Sanner i Stortinget 18. mars 2014, at når det gjelder de områdesatsningene 
staten i dag har ansvaret for i de store byene, er det «god politikk å gi byene større 
muligheter ti	l selv å møte utfordringene. Storbyene trenger handlingsrom og økt frihet 	
fra statlig detaljstyring. Samtidig ser vi at noen utfordringer løses best når kommune 
og stat samarbeider» (Sanner 2014).	 	
I områdesatsningen Handlingsprogram Oslo indre øst (1996	-20	07), som vi beskriver 	
nærmere i kapittel 3, ble samarbeidet på tvers av styringsnivåer og sektorer innad og 
mellom stat og kommune, institusjonalisert i egne organer for å koordinere innsatsen. 
Denne koordineringen skjedde på en annen måte enn gjennom den 	tradisjonelt 	
linjestyrte forvaltningen, i en form for flernivåstyre, eller det som på engelsk kalles 
multilevel governance	. Det viser Gro Sandkjær Hanssen og Jan Erling Klausen (2006) i 	
rapporten 	Nettverkstyring i en velferdsstat	, som var en analyse av Han	dlingsprogram 	
Oslo indre øst.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	19	 	
Det kan være mange grunner til å sette i gang en områdesatsing, og det kan diskuteres 
på hvilket grunnlag en slik ekstra ad hoc	-innsats skal initieres og iverksettes, siden 	
områdesatsinger som forvaltningspolitisk virkemiddel 	bryter med det tradisjonelle 	
likhetsprinsippet og linjestyringen i offentlig forvaltning. 	 	
I et teoretisk perspektiv kan vi si at en områdesatsing kan følge av det Tom Christensen 
(2008) i en analyse av NAV	-reformen har kalt 	nødvendigheter	, muligheter	 elle	r trusler	, 	
men også som et uttrykk for 	fortolkning	 og 	meningsdannelser	 fra politiske og 	
administrative ledere, og som en 	påkobling 	av andre beslutningsprosesser og løsninger 	
som ønskes påvirket. 	 	
2.6	 	Områdesatsing som samstyre på flere nivåer	 	
I denne rapporten	 bygger vi videre på den evalueringen Hansen og Klausen (2006) 	
gjennomførte av Handlingsprogram Oslo indre øst, og knytter deres begrep om 
flernivåstyre til begrepet «samstyring» (	governance	) av områdesatsinger på tvers av 	
styringsnivå og sektor. 	Vårt	 utga	ngspunkt 	er	 Asbjørn 	Røiseland og Signy Irene Vabo	s 	
defin	isjon av 	samstyring	 som 	 en ikke	-hierarkisk prosess «hvorved	 offentlige og private 	
aktører og ressurser koordineres og gis felles retning og mening» (Røiseland og Vabo 
2012:21). Det vil si at «offentl	ig politikk utvikles og iverksettes gjennom strukturer som 	
er annerledes enn de klassiske, det vil si de som bygger på hierarki og et entydig over	- 	
og underordningsforhold aktørene imellom» (Røiseland og Vabo 2012:22). En 
områdesatsing er et samarbeid mell	om stat og kommune som ser flere virkemidler i 	
sammenheng og medvirker til å skape økt nytte gjennom felles bruk av statlige og 
kommunale midler.	1 	
Med utgangspunkt i Røiseland og Vabo anvender vi i denne rapporten en vid definisjon 
av samstyring, som omfat	ter vertikale og horisontale relasjoner: «For eksempel vil det 	
som kalles 	multilevel	-governance	 i den internasjonale litteraturen, og som gjerne kalles 	
flernivåstyring på norsk, i vår terminologi være å oppfatte som 	vertikal samstyring	» 	
(Røiseland og Vabo 	2012:22). 	 	
Flernivåstyring forstått som vertikal samstyring, innebærer 	at oppgaver og ansvar ikke 	
bare er delt og avhengig av samarbeid mellom formelle styringsnivåer, men også 
horisontalt mellom aktører eller organisasjoner som er offentlige, semi	-offentl	ige og 	
ikke	-offentlige, 	uten at vi har sett på de to siste gruppene i denne rapporten.	 Vi se	r på 	
følgende 	virksomheters	 rolle i de tre områdesatsingene:	 	
Vertikal inndeling:	 	
- 	Stat	 	
- 	Kommune	 	
- 	Bydeler	 	
 	
 	 	 	
1https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner	-og	-regioner/by	--og	-	
stedsutvikling/omradeloft1/id2008179/	.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	20	 	
Horisontal inndeling	: 	
- 	Stat: Aktuelle departementer og 	underliggende direktorater	 	
- 	Kommune: Aktuelle byrådsavdelinger og underliggende etater	 	
- 	Bydel: 	Tjenesteleverandører på bydelsnivå	 	
 	
Vi ser altså ikke på ikke	-offentlige aktører som også kan delta i slike 	
samstyringsprosesser som områdesatsingene er, for eksem	pel privat n	æringsliv, FoU	-	
institusjoner og utdanningsinstitusjoner, konsulentselskaper	 	eller frivillige 	
organisasjoner og	 interessegrupper	 i det sivile samfunn.	 	
 
Gabrielsen (2014	) har i en analytisk modell 	pek	t på at de forskjellige virksomheten på 	
ulike 	nivåer	 i Groruddalssatsingen er plassert ulikt i forhold til hverandre når det 	
gjelder vektingen av det hun kaller 	«stedets identitet	» (et geografisk fokus) versus 	
«menneskenes identitet	» (et individorientert fokus) på den ene siden	 (den vertikale 	
aksen i 	figuren)	, og det å være opptatt av hele Groruddalen eller enkelte lokalsamfunn 	
på den andre siden 	(den horisontale aksen), ref. figur 2.1	). 	
 
Figur 	2.1: Ulike virksomheter i Groruddalssatsin	gen fordelt etter 	orientering 	 	
 	
Kilde: Gabrielsen (2014:227). 	*BYD = bydelene, BYM = Bymiljøetaten (herunder den gamle 	
Samferdselsetaten), Dep. = de involverte departementene, HB = Husbanken, IMDi = 
Integrerings	- og mangfoldsdirektoratet, og Pbe = Plan	- og bygningsetaten	 	
 
Bydelene (BYD) og IMDi er de som i følge Gabrielsen (2014	: 228	) er mest orientert mot 	
menneskenes (innbyggernes) stedsidentitet. «[IMDi] er opptatt av den enkeltes 
tilhørighet til det norske samfunnet, men ikke så mye av stedet områdeinnsatsen 
iverksette	s på.	» Husbankens (HB) engasjement springer på den annen side 	«først og 	
fremst ut fra en bolig	- og byplanfaglig tilnærming som vektlegger fysiske investeringer. 	
Det gjelder også i Husbankens boligsosiale arbeid, der det for en stor del handler om 
fysiske o	ppgraderinger for utjevning av ulikhet	.»

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	21	 	
Dette gjør at Husbanken, i Gabrielsens modell, er orientert mer mot en geografisk og 
lokalsamfunnsorientert stedsidentitet. 	Gabrielsen	 	plasserer også Plan	- 	og 	
bygningsetaten (Pbe) og Bymiljøetaten (BYM) blant de 	virksomhet	ene som er mest 	
opptatt av lokal stedsidentitet i områdesatsingen, basert på at disse har en faglig 
tilnærming til byutvikling på lokalt nivå som først og fremst understøtter fysisk 
oppgrader	ing av de geografiske områdene. 	Departementene (Dep) er	 på sin side de 	
som i størst grad arbeider for Groruddalen som helhet, og derved hele dalens identitet 
– derfor plasseringen oppe til venstre i figuren. 	 	
Hanssen og Klausen (2006) peker i sin evaluering av Handlingsprogram Oslo indre øst 
på at områdesatsin	ger ofte slites på tvers av styringsnivåer og sektorer, mellom på den 	
ene siden organer og interesser som koordinerer den felles innsatsen i 
handlingsprogrammene, og på den andre siden organer og interesser på forskjellige 
nivåer og i ulike sektorer som vi	l ha mest mulig å si i de politiske beslutningene og 	
forvaltningen av disse ut fra egne interesser. Dessuten kan også personlige relasjoner 
ofte bety mer for effektivitet og resultatoppnåelse i nettverksorganiserte offentlige 
tiltak enn i de tradisjonelle 	linjestyrte politiske og administrative prosessene, men til 	
gjengjeld kunne gå på bekostning av sentrale demokratiske prinsipper i en velferdsstat.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	22	 	
3 	Erfaringer fra Handlingsprogram Oslo Indre øst	 	
3.1	 	Bakgrunn	 	
I avsnitt 2.3 så vi at det på 1990	-tallet skjedde	 en endring i norsk bypolitikk, fra 	
tradisjonell byfornyelse til områdesatsinger, som i større grad implementerte	 sosiale 	
tiltak	. Bakgrunnen var økt kunnskap om og fokus på en opphopning av 	
levekårsproblemer i østlige sentrumsområder av Oslo; problemer som	 var så 	
omfattende at bydelene selv eller kommunale etater ikke kunne løse dem alene. 	 	
I den offentlige utredningen	 Levekår i Norge 	– er graset grønt for alle? 	(NOU 1993:17) 	
og stortingsmeldingen 	Om levekår og boforhold i storbyene 	(St. meld.nr. 14 (1994	-	
1995) ble det pekt på at Oslo var en delt by, hvor spesielt de tre bydelene Sagene	-	
Torshov, Grünerløkka og Gamle Oslo i Oslo indre øst, hadde dårligere levekår enn 
gjennomsnittet i Oslo og høy konsentrasjon av arbeidsledige, trygdede og 
innvandrergrupper.	 	
Oslo kommune hadde allerede en politikk for bedring av levekårene i dette området, 
og hadde iverksatt to tiltak som dannet grunnlaget for Handlingsprogram Oslo indre 
øst: Akerselva indre øst og Miljøbyen Gamle Oslo. Da disse prosjektene ble avsluttet, 
start	et en ny debatt om levekårsforholdene i indre Oslo øst og andre deler av byen 	
med lignende utfordringer. 	 	
Denne debatten foregikk også på Stortinget, som i 1992 var blitt forelagt 
undersøkelser som viste at det var behov for et levekårsløft i indre Oslo. M	en det var 	
først da stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Børre Rønningen fra SV i 1996 
stilte et privat forslag om at dette måtte bli en del av den statlige velferdspolitikken, at 
ideen om en områdesatsing ble virkeliggjort. I innstillingen het de	t at:	 	
Komiteen er av den oppfatning at en helt nødvendig forutsetning for en 
slik strategi er et nært og forpliktende samarbeid mellom Oslo kommune 
og staten. I dette arbeidet forutsettes at beboerne trekkes aktivt med. 
Det sentrale i denne nasjonale strat	egien vil være et handlingsprogram 	
for å bedre levekårene (Innst. S. nr. 174 (1995	-1996). 	 	
Handlingsprogram Oslo indre øst	 var en felles s	tatlig	-kommunal tiårig satsing i 	
perioden 	1997	–2006	, for levekårsforbedring og byutviklin	g i tre av Oslos østlige 	
sentrumsbydeler:	 Sagene	-Torshov, Grünerløkka	-Sofienberg og Gamle Oslo. 	Staten og 	
kommunen gikk sammen om å bevilge 100 mill. kroner 	ekstra til denne satsingen 	hvert 	
år for å få til e	t levekårsløft i de tre bydelene	. 	
3.2	 	Et tidlig eksempel på områdesatsing	 	
Han	dlingsprogram Oslo indre øst er et tidlig eksempel på en områdesatsing, med	 et 	
bredt samarbeid på tvers av 	styringsnivåer og 	sektorer, i og med at staten, kommun	ale 	
etater	, bydele	r og aktører i nærmiljøet	, var involvert. Det ble gjennomført et stort 	
antall tiltak (250), spesielt knyttet til barn og unges oppvekst	svilkår i bydelene	, med 	
basis i fem konkrete hovedmål og 13 delmål. Hovedmålene var:

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	23	 	
 	
 	Mål 1: Oppvekstforholdene i Oslo indre øst styrkes	 	
 	Mål 2: Bof	orholdene i Oslo indre øst styrkes	 	
 	Mål 3: Risikofaktorer for sykdom reduseres og tilbud til innbyggerne 
med psykiske problemer og rusbruk styrkes	 	
 	Mål 4: Styrke tilbudene til personer med en særlig vanskelig situasjon på 
arbeidsmarkedet	 	
 	Mål 5: Befolkningens	 felles byrom og miljø rustes opp og gjøres 	
tryggere, og miljøvennlig transport og lokalt aktivitet stimuleres.	 	
 
Rapporten fra Hansen og Klausen (2006), som ble nevnt i kapittel 	2.5	 ovenfor, ble 	
utarbeidet i forbindelse med et EU	-prosjektet som så på polit	isk deltagelse og 	
lederskap i forbindelse med områdesatsinger i et komparativt perspektiv. Ut fra den 
felles metodikken som her ble brukt til de sammenlignende analysene, vurderte 
Hansen og Klausen (2006) Handlingsprogram Oslo indre øst i et nettverks	- og	 	
flernivåstyringsperspektiv (	multilevel	 governance	): «	 Ideen var at prosjektet skulle lede 	
til en bedre forståelse av tilgjengelige strategier for å oppnå en forbedret byutvikling, 
ved å utvikle nye tilnærminger til lokal styring» (Hansen og Klausen 2006:1	2). 	 	
 
I evalueringen pekes det på at 	lederskap og organisering i	 handlingsprogrammet 	
utviklet seg over tid, blant annet ved at	 bydelenes innflytelse økte 	og at	 staten fikk en 	
gradvis mindre direkte rolle. Mens definisjonen og målformuleringene i programmet	 	
ble	 utformet og vedtatt på høyere styringsnivåer, flyttet den reelle	 innflytelsen seg 	
nedover mot bydelene i løpet av programmet.	 	
 
Koordineringen av programmet i den tverrsektorielle styringsgruppen,	 hvor 	de 	tre 	
forvaltningsnivåe	ne bydel, kommune og stat	 var representert, viste seg å bli	 	
problematisk. Dette bidro til utvikling	en	 av nye koordineringsformer	 (selvregulerende 	
mekanismer) for å oppnå den	 koordineringen som v	ar vanskelig 	å få til 	i det formelt	 	
organiserte beslutningssystemet.	 Det var spesielt f	orholdet mellom de administrativt 	
ansatte bydelsdirektørene og de politiske lederne i bydelsutvalgene som viste seg å bli 
problematisk da det oppstod en diskusjon om hvem som best representerte beboerne 
i de tre bydelene. 	 	
 
Hansen og Klausen (2006) forkla	rer dette med at Handlingsprogram Oslo indre kom i 	
stand etter direkte forhandlinger mellom byens politiske toppledelse og kommunal	- og 	
regionalministeren: «Både hva handlingsprogrammet skulle omfatte, og finanseringen 
av dette, var dermed avgjort før spør	smålet om videre organisering av samarbeidet og 	
gjennomføringen av tiltakene ble satt på dagsorden» (Hansen og Klausen 2006:26). 	 	
3.3	 	Lærdommer av Handlingsprogram Oslo indre øst	 	
En av lærdommene fra Handlingsprogram Oslo indre øst var derfor at områdesatsinger 
må forankres lokalt, blant politikerne i bydelene satsingene gjelder, for på den måten 
også å involvere og ansvarliggjøre innbyggerne. Selv om makten flyttet seg nedover i 
systemet, fra staten mot bydelene og derved nærmere innbyggerne, som programmet 
var rettet mot, var det bare i svært få tilfeller at lokalsamfunnet var involvert i å ta

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	24	 	
initiativ til prosjekter og utforme programmet, konkluderer Hansen og Klausen (2006) i 
sin evaluering av Handlingsprogram Oslo indre øst. 	Da den neste store 	
områdesatsingen i Oslo ble satt i gang i Groruddalen i 2007, var det derfor avgjørende 
at 	bydelene fikk en sentral rolle i dette arbeidet på lokalt nivå.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	25	 	
4 	Statlige virksomheters rolle	r i de tre satsingene	 	
Flere departementer og direktorater er involvert i de tre 	områdesatsingene 	gjennom 	
at det gjøres tilgjengelig nye 	midler	 til områdesatsing	en, at	 normale 	tilskuddsordninger	 	
tilføres ekstra midler øremerket områdesatsingen (eller ved at	 normale overføringer 	
«telles inn i» satsingen), og (i varierende grad) gjennom faglig samarbeid knyttet til 
områdesatsingen.	 	
4.1	 	Kommunal og moderniseringsdepartementet	 	
KMD har ansvar for bostedspolitikk, plan	- og bygningsloven, kommuneøkonomi og 	
lokalforval	tning, IKT	- 	og forvaltningspolitikk, regional	- 	og distriktspolitikk, 	
val	ggjennomføring, statlig arbeidsgiverpolitikk,	 samer og nasjonale minoriteter	 samt 	
kart	- og geodatapolitikken. 	 	
KMD 	ved planavdelingen (som inntil 2014 lå i det daværende Miljøverndepar	tementet) 	
har 	en viktig koordineringsrolle i 	de tre områdesatsingene og formidler fleksible midler 	
(utviklingsmidler og utredningsmidler) til områdesatsing Indre Oslo øst og Fjell i 
Drammen. 	 	
I Groruddalssatsingen er KMD representert på ministernivå i det 	årlige politiske møtet 	
og deltar i Samarbeidsutvalget for Groruddalen (SUG). KMD ved planavdelingen har 
ansvar for å koordinere statens samarbeid i Groruddalssatsingen, inkludert 
forberedelser til politisk møte og møter i samarbeidsutvalget. KMD deltar ogs	å i alle 	
programgruppene: 1 (planavdelingen), 2 (planavdelingen), 3a (Husbanken), 3b 
(Husbanken) og 4 (Husbanken). Både KMD på departementsnivå og Husbanken deltar i 
samarbeidsutvalget. Organiseringen av Groruddalssatsingen beskrives nærmere i 
kapittelet o	m Groruddalssatsingen (kapittel 5).	 	
KMD ved Bolig og bygningsavdelingen (BOBY) følger opp statens bostedspolitikk, med 
fokus på blant annet å heve levestandard og livskva	litet i boområder. Under BOBY 	
ligger 	Husbanken	, som er direkte 	involvert i 	Groruddalssatsingen og områdesatsing 	
Indre Oslo øst gjennom sitt områdeløftarbeid (et konsept med en egen metodikk i 
Husbanken). Husbanken legger til rette for samlinger med erfaringsutveksling knyttet 
til områdeløft, som Fjell i Drammen er invitert med på	 selv om Fjell ikke er en del av 	
Husbankens områdeløftarbeid. 	 	
Husbanken og Oslo kommune	 inngikk i 2013 en femårig samarbeidsavtale	 om 	
boligsosialt arbeid	, som ligger til grunn for samarbeidet i Groruddalssatsingen og Indre 	
Oslo øst	 (KMD, 2015).	 (I Oslo ko	mmune har Plankontoret for Groruddalen under 	
Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) ansvar for å følge opp avtalen.)	 	
4.2	 	Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartementet	 	
Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartementet (BLD) har ansvar for barn og unges 	
op	pvekst	- og levekår, familie og samliv, integrering av innvandrere, likestilling, 	
antidiskriminering og forbrukerpolitikk. BLD er 	formelt 	involvert i 	Groruddalssatsingen

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	26	 	
og områdesatsingen Indre Oslo øst	, gjennom egen deltakelse 	og/	eller gjennom 	
underliggen	de etater som Barne	-, ungdoms	-, og familiedirektoratet (Bufdir) eller 	
Integrerings	- og mangfoldsdirektoratet (IMD	i). Det er først og fremst mål	 om bedre 	
oppvekst	- og levekår for barn 	og unge 	BLD	 fokuserer på	 i områdesatsingene. 	 	
I Groruddalssatsingen er BL	D representert på ministernivå i det årlige møtet og 	
departementet deltar i samarbeidsutvalget (SUG). I tillegg deltar IMDi i SUG. IMDi 
deltar videre i programgruppe 4 	(Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og 	
inkludering)	, hvor direktoratet har 	en koordinerende rolle for de statlige 	
virksomhetene 	(Arbeids	- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, 	
Utdanningsdirektoratet).	 	
I områdesatsingen 	Indre Oslo øst bidrar BLD 	gjennom Nasj	onal tilskuddsordning mot 	
barne	fattigdom (under Bufdir) 	og gjennom til	skudd fra IMDi til integrerings	tiltak.	 	
Formålet med Nasjonal tilskuddsordning mot fattigdom er å motvirke og/eller dempe 
fattigdomsproblemer blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et 
virkemiddel for å bedre mulighetene for at 	flere barn og ungdom skal få delta på 	
viktige sosiale arenaer, som ferie	- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt 	
og sosiale situasjon.	 	
BLD formidler også midler til Fjell, men dette regnes ikke som en del av statens 
områdesatsing for Fjell.	 BLD 	bidrar til Fjell med tilskudd til g	ratis kjernetid i 	
barnehagen, mens Bufdir bidrar med fattigdomsmidler og med støtte til BROBU	-	
prosjektet (Brobygging og Ressursmobilisering hos Barn og Unge). Jobbsjansetiltaket 
mottar tilskudd på fra IMDi (Drammen k	ommune 2014).	 Disse tilskuddene supplerer 	
områdesatsingen på Fjell, noe som er beskrevet nærmere i kapittel 6.	 	
4.3	 	Klima	- og miljødepartementet	 	
Klima	- og miljødepartementet (KLD) har hovedansvaret for å ivareta helheten i 	
regjeringens klima	- og miljøpolitikk. 	I områdesatsinger fokuserer KLD først og fremst 	
på	 grønnstruktur og miljømessig	 bærekraftig utvikling. 	 	
Forløperen for KLD (som ble opprettet i 2014),	 Miljø	vern	departementet	, hadde 	ved 	
planavdelingen (som i 2014 ble overført til KMD) 	ansvar for den statlig	e 	
koordine	ringen av Groruddalsatsingen i perioden	 	2007	-2013. 	Det var også 	
Miljøverndepartementet som tok initiativ til statens bidrag til områdesatsing Indre 
Oslo øst og Fjell i Drammen. 	 	
I 	Groruddalssatsingen bidrar KLD med midler direkte til Oslo kommune	 til 	
programområde 2 (Alna, Grøntstruktur, idrett, kulturmiljø), i samarbeid med KMD. 
Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning) er også involvert i 
programområde 2, men i en mindre sentral rolle (hovedsakelig møtedeltagelse). 
Miljødi	rektoratet har gitt noen midler til Verdensparken på Furuset (del av GDS).

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	27	 	
4.4	 	Arbeids	- og sosialdepartementet	 	
Arbeids	- og sosialdepartementet (ASD) har ansvar for 	statens politikk	 knyttet til 	
arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd. 	 	
I Groruddalssat	singen er ASD representert i programgruppe 4 	(Oppvekst, utdanning, 	
levekår, kulturaktiviteter og inkludering)	 ved Arbeids	- og velferdsdirektoratet, og i 	
programgruppe 3a (Områdeløft) ved NAV (statens arbeids	- og velferdsforvaltning).	 	
I områdesatsing Indre 	Oslo øst	 bidrar Arbeids	- og velferdsdirektoratet med et tilskudd 	
på 4 mill. kr årlig (2014 og 2015) til utvikling av sosiale tjenester og tiltak for 
vans	keligstilte	. Tilskuddet skal bidra til sosial inkludering av barn, unge og 	
barnefamilier i bydelen, spe	sielt gjennom at det legges til rette for at utsatte barn og 	
unge skal kunne være aktive og delta i fritidsaktivitet	er (KMD	 2015). 	 	
4.5	 	Helse	- og omsorgsdepartementet	 	
Helse	- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for at 	
befolkningen får god	e og likeverdige helse	- og omsorgstjenester, uavhengig av blant 	
annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse	- og omsorgstjenesten gjennom 	
et omfattende lovverk, årlige bevilgninger og ved hjelp av statlige etater, virksomheter 
og foretak. En områdes	atsing kan i så måte bidra til gode og likeverdige helse	- og 	
omsorgstjenester i det avgrensede området. 	 	
I Groruddalssatsingen er HOD representert i programgruppe 4 	(Oppvekst, utdanning, 	
levekår, kulturaktiviteter og inkludering)	 ved Helsedirektoratet.	 	
I o	mrådesatsing Indre Oslo øst bidrar	 HOD og Helsedirektoratet 	til å nå mål knyttet til 	
helse	- og omsorg	 gjennom økonomisk støtte til å styrke helsestasjons	- og 	
skolehelsetjenesten. Målgruppene for disse tiltakene er gravide, barn og unge i Oslo 
indre øst (by	delene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo)	. Kriterier for måloppnåelse er	: 	
1) Antall nye årsverk i helsestasjons	- og skolehelsetjenesten, 2) Tverrfaglig samarbeid 	
og 3) Utjevning av sosial ulikhet i helse med bakgrunn i følgende faktorer: 
sosioøkonomisk statu	s, utdanning og frafall i videregående skole.	 	
4.6	 	Kulturdepartementet	 	
Kulturdepartementet (KUD) har ansvar	et	 for den statlige politikken og forvaltningen på 	
områdene kultur, kirke, medier, idrett, frivillig virksomhet, tros	- og livssynssamfunn og 	
pengespill og	 lotteri. 	 	
I områdesatsing I	ndre Oslo øst bidrar KUD via Idrettsavdelingen med spillemidler til 	
idrettsformål (en pott på 4 mill. kr). Det kan søkes o	m midler til anlegg i tråd med 	
«Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet	» (V	-073	2). 	 	
4.7	 	Kunnskapsdepartmentet	 	
I Groruddalssatsingen er KD representert i programgruppe 4 	(Oppvekst, utdanning, 	
levekår, kulturaktiviteter og inkludering)	 ved Utdanningsdirektoratet.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	28	 	
4.8	 	Samferdselsdepartementet	 	
Samferdselsdepartementet har ansvar for samferdsel o	g kommunikasjon i Norge.	 	
I Groruddalssatsingen er Samferdselsdepartementet (SD) representert i 
samarbeidsutvalget og i to programgrupper. I programgruppe 1 (Miljøvennlig 
transport) er Statens Vegvesen Region øst og Jernbaneverket representert og i 
programg	ruppe 3 (Stedsutvikling) er også Statens Vegvesen Region Øst og 	
Jernbaneverket representert. Samferdselsdepartementet har ikke bidratt med 
ekstraordinære midler til satsingen, men tilpasset eksisterende midler til satsingen. 	 	
Samferdselsdepartementet er ik	ke en del av områdesatsing Indre Oslo øst eller Fjell. 	 	
4.9	 	Likheter og forskje	ller mellom ulike statlige virksomhet	ers roller	 	
De departementene som per i dag har den mest fremtredende rollen	e i de tre 	
områdesatsingene er KMD og BLD. 	 	
Tabell 	4.1 Statlige virksomheter og nivå	er formelt involvert i de tre områdesatsingene	 	
 	Statlige 
virksomheter	 	
Groruddals	-	
satsingen	 	
Indre Oslo Øst	 	Fjell	 	 	
1 	KMD (ledelse)	 	O 	 	 	Kommunal	- og 	
moderniserings	-	
departementet	 	
2 	KMD, P	lanavdeling	 	X 	X 	X 	
3 	KMD, BOBY	 	O 	O 	O 	
4 	KMD, Husbanken	 	X 	X 	 	
5 	BLD (ledelse	/dep.	) 	O 	O 	O 	Barne	-, likestillings	- 	
og inkluderings	-	
departementet	 	
6 	BLD, IMDi	 	X 	X 	 	
7 	BLD, Bufdir	 	X 	X 	 	
8 	KLD (ledelse)	 	O 	 	 	Klima	- og 	
miljødepartementet	 	9 	KLD	 	X 	 	 	
10	 	KLD, Miljødir.	 	O (x)	 	 	 	
11	 	ASD (ledelse	/dep.	) 	O 	O 	O 	Arbeids	- og 	
sosialdepartementet	 	12	 	ASD, AVD	 	X 	X 	 	
13	 	ASD, NAV	 	X 	 	 	
14	 	HOD (ledelse	/dep.	) 	O 	O 	O 	Helse	- og omsorgs	-	
departementet	 	15	 	HOD, Helsedir.	 	X 	X 	 	
16	 	KD (ledelse	/dep.	) 	O 	O 	O 	Kunnskaps	-	
departementet	 	17	 	KD, Utdanningsdir.	 	X 	 	 	
18	 	KUD, Idrettsavd.	 	 	X 	 	Kulturdepartementet	 	
19	 	SD (ledelse)	 	O 	 	 	Samferdsels	-	
departementet	 	20	 	SD, SVV Region øst	 	X 	 	 	
21	 	SD, JV	 	X 	 	 	
 	SUM	 	20	 	12	 	6 	 	
X = Bidrar med midler. O = Er en part i samarbeidet, men bidrar ikke 	direkte 	med midler	. 	
(Dette er f.eks. virksomhetene som deltar i den interdepartementale samarbeidsgruppa)	.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	29	 	
KMD ved Planavdelingen spiller en sentral rolle som overordnet koordinator og KMD 
ved Husbanken er en sentral aktør gjennom sitt områdeløftarbeid. Særlig Husbanken 
peker seg ut som en statlig virksomhet med stor grad av faglig involvering i 
områdesatsingen	e. 	 	
BLD spiller også en fremtredende rolle med deltagelse i samarbeidsgruppa og med 
statlig koordinatoransvar, gjennom IMDi, for programgruppe 4 i Groruddalssatsingen, 
(samt midler inne i områdesatsingen Indre Oslo øst og Fjell i Drammen, men disse 
regnes 	ikke inn i statens områdesatsingsbidrag). 	 	
De andre departementene med underliggende direktorater er også bidragsytere, 
gjennom å kanalisere midler og delta i programgrupper i Groruddalssatsingen.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	30	 	
5 	Groruddalssatsingen	 	
5.1	 	Hvordan kom Groruddalssatsingen i 	stand?	 	
Oslo kommune og staten inngikk i 2007 en intensjonsavtale om et langsiktig samarbeid 
på ti år for å bedre miljø	- og leveforholdene i Groruddalen. I intensjonsavtalen het det 	
at «Det er bred politisk enighet om at det trengs et felles løft for å bedr	e miljø	- og 	
leveforholdene i Groruddalen. Regjeringen og Oslo kommune ønsker en omforent 
innsats for å løse utfordringene».	1 Partene ble enige om at staten og Oslo kommune 	
hvert år skulle bevilge staten minst 50 millioner kroner hver til satsingen. I løpe	t av ti 	
år vil det offentlige ha investert mer enn en milliard kroner ekstraordinære midler i 
Groruddalen.	 	
Forut for denne intensjonsavtalen var det, som vi har sett ovenfor, gjennomført 
lignende områdeinnsatser i østlige bydeler i sentrum av Oslo gjennom 	programmene 	
Akerselva indre øst, Miljøbyen Gamle Oslo og Handlingsprogram Oslo indre øst, men 
Groruddalsatsningen kom til å bli et langt bredere og mer omfattende samarbeid 
mellom stat og kommune enn det som hadde vært tilfellet tidligere (Gabrielsen 2014)	. 	
Bakgrunnen for områdesatsningen i Groruddalen var, som i de andre tilfellene, 
utfordringer knyttet til opphopning av levekårsproblemer. I bakgrunnsinformasjonen 
for satsningen viste det seg at befolkningen i Groruddalen hadde markant dårligere 
helse og 	svakere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen i resten av Oslo. I tillegg 	
slet Groruddalen med dårlig omdømme (PwC 2008). Ikke minst som følge av at denne 
delen av Oslo hadde en spesielt slitt bygningsmasse fra de første årene etter annen 
verdenskr	ig, mye trafikkstøy og høy grad av luftforurensning, som også måtte tas med i 	
områdesatsingene.	 	
Det må understrekes at det ikke var Groruddalen som helhet og dens 138 000 
innbyggere, som ble beskrevet på denne måten, men spesielt alvorlige problemer i 
enke	lte deler av bydelene. Disse er blitt møtt med en rekke fysiske tiltak knyttet til 	
oppgradering av utemiljø og åtte områdeløft i form av helhetlige innsatser rettet mot 
de mest levekårsutsatte lokalområdene. De fire bydelene i Groruddalen dette gjelder 	– 	
Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, har gjennom områdeløftarbeidet fått en rolle som 
lokalsamfunnsutviklere i de åtte mest utsatte lokalområdene i dalen (to i hver bydel), 
«og har fungert som navet i en innsats som har involvert både lokalbefolkning, 
organisas	joner, næringsliv og et bredt spekter av statlige og kommunale aktører» 	
(Groruddalssatsingen 2014:12).	 	
Ressursene som stilles til disposisjon gjennom denne satsingen er betydelige, men 
langt mindre enn det som brukes på ordinær innsats fra staten og kommun	en i 	
Groruddalen. Oslo kommune fordeler for eksempel hvert år 50 millioner kroner som 
 	 	 	
1 Intensjo	nsavtale inngått mellom Oslo kommune og staten v/Miljøverndepartementet 11. 	Januar 2007.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	31	 	
ekstraordinære midler til Grorudssatsingen fra et kommunalt budsjett for 2015 på 50 
milliarder kroner, hvorav nesten halvparten tilfaller bydelene. 	 	
5.2	 	Den overordnede organ	iseringen av satsingen	 	
Hovedansvaret for områdesatsningen i Groruddalen ligger i fellesskap hos KMD ved 
planavdelingen (i perioden 2007	-2013 i Miljøverndepartementet ved Planavdelingen) 	
og Oslo kommune. Samarbeidet er basert på en intensjonsavtale mellom p	artene, og 	
inkluderer 18 kommunale og 19 statlige virksomheter, inkludert departementene og 
deres ledelse. KMD koordinerer den statlige innsatsen mens Plankontoret for 
Groruddalen (PKG) koordinerer arbeidet internt i kommunen og opp mot staten (KMD) 
i det 	daglige. PKG er ikke et plankontor i egentlig forstand men et 	
prosjektkontor/sekretariat, som ligger under Byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo 
kommune. Plankontoret er også et informasjonskontor for satsingen, med ansvar for 
utarbeidelse av årsrapporte	r og lignende. 	 	
Figur 	5.1: Organiseringen av Groruddalssatsingen 	 	
 	
Kilde: Groruddalssatsingen (2014: 54).	 	
 
Som vi ser av organisasjonskartet for Groruddalssatsningen (figur 5.1 over), har 
satsingen en omfatt	ende og bredt sammensatt styringsstruktur. Sentralt i styringen

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	32	 	
står det politiske møtet, hvor ministrene fra de forskjellige departementene deltar 
sammen med byrådsleder og andre byråder samt lederne for bydelsutvalgene. Det 
politiske møtet ledes av kommu	nal	- og moderniseringsministeren (i perioden 2007	-	
2013 av Miljøvernministeren). Her godkjennes årsmeldinger og handlingsprogrammer, 
mens det er Samarbeidsutvalget for Groruddalen (SUG) som skal lede det faglige 
samarbeidet mellom staten og kommunen. Planko	ntoret står for den daglige driften. 	 	
5.3	 	Organiseringen innenfor de ulike programområdene 	 	
Oslo kommune fordeler som vi har sett hvert år 50 millioner kroner som 
ekstraordinære midler til Groruddalsatsingen, og i tillegg et årlig driftsbudsjett til PKG. 
Kom	munens ekstraordinære midler går til investeringer og drift i Programområde 1	-4, 	
og til stillinger, evalueringer og informasjons	- og driftsstøtte til PKG. 	 	
Groruddalsatsingen er delt i fire programområder, hvorav det tredje er delt i to 
grupper av satsinge	r: (1) Miljøvennlig transport i Groruddalen, (2) Alna, grønnstruktur, 	
idrett og kulturmiljø, (3) Bolig	-, by	- og stedsutvikling, og (4) Oppvekst, utdanning, 	
levekår, kulturaktiviteter og inkludering. 	 	
Statens bidrag gjelder ekstraordinære midler til investe	ringer og drift i Programområde 	
2, 3 og 4, og tildeles (2015) departementsvis av: 	 	
 	Programområde 2: KMD (tidligere lå dette under KLD)	 	
 	Programområde 3: Kommunal	- og regionaldepartementet (nå Kommunal	- og 	
moderniseringsdepartementet)	 	
 	Programområde 4: Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartementet, 	
Kunnskapsdepartementet og Helse	- og omsorgsdepartementet, og ASD	 	
I 2009 bevilget Miljøverndepartementet 30 millioner kroner gjennom en statlig 
tiltakspakke, hvorav 20 millioner kroner ble fordelt til tiltak i 	programområde 1 og 2, 	
og 10 millioner kroner til prosjektet Vakrere Groruddalen, som ble videreført som 
Bydelsrusken Groruddalen i regi av Bymiljøetaten (Groruddalsatsingen 2014:52). 	 	
Statlige og kommunale midler til Groruddalssatsningen utgjorde i 2013 ru	ndt 177 	
millioner kroner. Sammen med overførte midler og annen finansiering, det vil si 
kommunale midler, spillemidler og mindre tilskudd fra Sparebankstiftelsen, 
Kulturrådet, Fritt ord etc., ga dette et totalbudsjett på 305 millioner kroner 
(Groruddalsats	ingen 2014:9). Per 1.1.2015 var over 1.4 milliarder kroner bevilget til 	
Groruddalsatsingen, i form av ekstra midler i selve områdesatsingen.	1 	
I Groruddalssatsningen er det etablert flere arenaer hvor involverte parter fra staten 
og Oslo kommune kan møtes	 og bli kjent, for eksempel programgruppemøter, 	
seminarer, befaringer etc. Slike møteplasser bidrar til jevnlig kontakt mellom partene i 
samarbeidet. 	 	
 	 	 	
1 https://www.oslo.kommune.no/politikk	-og-administrasjon/prosjek	ter/groruddalssatsingen/

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	33	 	
Hvert av de fire programområdene i Groruddalssatsningen har også hatt en 
programgruppe av relevante fagin	stanser fra staten og kommunen. Disse har hatt i 	
oppgave å foreslå og planlegge tiltak som skal gjennomføre som del av satsningen, og 
rapporterer til SUG.	 	
5.3.1	 	Programområde 1: Miljøvennlig transport I Groruddalen	 	
Målet i programområde 1 er å styrke 	miljøvennlig person	- og godstransport, oppnå 	
bedre luftkvalitet og mindre støy, estetisk opprustning, universell utforming og 
trafikksikkerhet. Programmet skal bidra til at Groruddalen inngår som en integrert del 
av et miljøvennlig transportsystem for Oslo	regionen.	 	
Programområdet er delt i tre delmål:	 	
1. Miljøet og trafikksikkerheten langs veinettet bedres.	 	
2. Kollektivtransporttilbudet i Groruddalen skal bli bedre, blant annet på tvers av 
dalen og tilgjengeligheten til stasjoner skal bedres.	 	
3. Gang	- og sykkelveine	ttet skal bli sammenhengende.	 	
Fra statens side er Samferdselsdepartementet ansvarlig for dette programområdet, 
mens Byrådsavdeling for miljø og samferdsel er ansvarlig på kommunalt nivå. Arbeidet 
ledes av Bymiljøetaten. 	 	
Statlige midler til programområde 1	 kommer fra Samferdselsdepartementets ordinære 	
midler og er ikke en del av de ekstraordinære midlene staten bidrar med. De siste 
tallene som er rapportert inn er for 2013, men tall for bevilgningen fra 
Samferdselsdepartementet mangler for dette året. 	 	
Oslo	 kommune bevilget 10 millioner kroner av Groruddalsatsingens ekstraordinære 	
midler gjennom Byrådsavdeling for miljø og samferdsel til dette programområdet i 
2013. I tillegg ble det overført 11,29 millioner kroner fra 2012. Det totale budsjettet 
var dermed 	på 21,49 millioner kroner i 2013, men bare 12,3 millioner av disse ble 	
brukt og 9,197 millioner kroner ble overført til 2014. 	 	
Midlene gikk primært til utviklingen av veier og gang	-/sykkelveier samt støyskjerming 	
av veier, det viser årsrapporten for progr	amområde 1 for 2013. 	 	
5.3.2	 	Programområde 2: Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmi	ljø 	
Målet i programområde 2 er å styrke Groruddalens blågrønne struktur og 
naturmangfold, gi bedre forhold for friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett og bedre 
luftkvalitet. Kult	urminner skal vernes og brukes og dalens historieforståelse skal 	
styrkes.	 	
Programområdet er delt i fire delmål:	 	
1. Det skal være en kvalitetsheving for friluftsliv, naturmangfold og kulturminner 
langs Alna og mest mulig av elva og sidebekkene skal åpnes fra M	arka til 	
fjorden.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	34	 
2. Grønnstrukturen og turveier skal bli sammenhengende på tvers av og langs av 
dalen. Det skal utvikles attraktive møteplasser i tilknytning til grønnstruktur og 
boligområder.	 	
3. Kulturminner og kulturmiljøer skal sikres eller vernes og tas i b	ruk, blant annet 	
som møtesteder.	 	
4. Det skal legges bedre til rette for økt fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv.	 	
Fra statens side er KMD ansvarlig for dette programområdet, i samarbeid med KLD, 
mens Byrådsavdeling for miljø og samferdsel er ansvarlig på k	ommunalt nivå. Arbeidet 	
ledes av Bymiljøetaten. 	 	
Statlige midler til programområde 2 kom i 2013 fra daværende 
Miljøverndepartementets ekstraordinære midler i Groruddalssatsingen. I 2013 
utgjorde dette 33,031 millioner kroner (Årsmelding for Groruddalssatsi	ngen 2013). I 	
2014 bevilget KMD og KLD 31.8 millioner kroner (Årsmelding for Groruddalssatsingen 
2014). 	 	
Oslo kommune bevilget 12,5 millioner kroner av Groruddalsatsingens ekstraordinære 
midler gjennom Byrådsavdeling for miljø og samferdsel til dette prog	ramområdet i 	
2013. Av ordinære kommunale midler ble det brukt 26,6 millioner kroner fra Vann	- og 	
avløpsetaten og 18,2 millioner kroner fra Bymiljøetaten. 	 	
Midlene gikk primært til kvalitetsheving for friluftsliv og kulturminner, grønnstruktur 
og turveier, 	og tiltak som kan fremme fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, i følge 	
Årsrapport for programområde 2 for 2013.	 	
5.3.3	 	Programområde 3: Bolig	-, by	- og stedsutvikling	 	
Målet i programområde 3 er å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, 
gode lo	kalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende 	
uteområder og god standard på boliger og bygninger. De meste levekårsutsatte 
områdene bør prioriteres særskilt.	 	
Programområdet er delt i fem delmål:	 	
1. Utviklingsarbeidet skal gjennomføre	s med bred lokal deltakelse og innflytelse. 	
Lokal kompetanse og ledelsesressurser skal anvendes og styrkes. 	 	
2. Områdeplanlegging skal tilrettelegge for en helhetlig, fremtidsrettet byutvikling 
i bolig	- og næringsområder, der lokalsentre og stasjonære områdde	 styrkes. 	
Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes.	 	
3. Lokal tilhørighet blant befolkningen skal økes om omdømmet forbedres.	 	
4. Det skal utvikles gode sosiale og inkluderende møteplasser i lokalmiljøet.	 	
5. Bo	-, oppvekst	- og nærmiljøer s	kal være gode og oppleves som trygge. 	 	
Fra statens side er Kommunal	- og moderniseringsdepartementet ansvarlig for dette 	
programområdet, mens Byrådsavdeling for byutvikling er ansvarlig på kommunalt nivå. 
Arbeidet ledes av bydelene.	 	
Programområde 3 ble i 20	10 delt i to programgrupper: Områdeløft og stedsutvikling 	
(PG3A) og Områdeplanlegging og byutvikling (PG3B). I PG3A arbeides det med

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	35	 	
utgangspunkt i to strategier: Områdeløft og botilskudd. De to strategiene er basert på 
forskjellige arbeidsmetodikk og ulik	e virkemidler. «Områdeløft er en omfattende 	
strategi med tiltak rette mot geografisk avgrensede områder med særskilte 
levekårsutfordringer», mens «bomiljøtilskudd er en strategi for å utvikle gode boliger 
og godt bomiljø i Groruddalen» (Årsmelding for prog	ramområde 3 for 2013). 	 	
Statlige midler til programområde 3 kommer fra Kommunal	- 	og 	
moderniseringsdepartementets ekstraordinære midler i Groruddalssatsingen, og ble 
forvaltet av Husbanken region øst. I 2013 utgjorde dette 40 millioner kroner, hvorav 
28,5 m	illioner kroner ble tildelt som rammetilskudd til Områdeløft, 5,4 millioner kroner 	
til tilskudd til større prosjekter og 6,1 millioner kroner til bomiljøtilskudd. 	 	
Oslo kommune bevilget 6 millioner kroner av Groruddalsatsingens ekstraordinære 
midler gjenno	m Byrådsavdeling for byutvikling til dette programområdet i 2013. Det 	
totale budsjettet var på 66,4 millioner kroner. Av dette ble 48,5 millioner kroner 
regnskapsført ved årsrapporteringen i 2013, det vil si 73 prosent av budsjettet 
(Årsrapport for program	område 3 for 2013, s.19). 	 	
Midlene gikk primært til fysiske og sosiale prosjekter. Fysiske prosjekter kjennetegnes 
av opprustning eller etablering av parker, aktivitetspunkter eller møteplasser. Sosiale 
tiltak kan dreie seg om å styrke sosiale nettverk og	 skape gode medvirkningsprosesser 	
med hensyn til planlegging av prosjekter og videre stedsutvikling, ifølge Årsrapport for 
programområde 3 for 2013.	 	
5.3.4	 	Programområde 4: Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og 
inkludering	 	
Målet i programområde 4 er 	å bedre levekår, skole og oppvekst, kultur og nærmiljø og 	
å styrke inkludering gjennom medvirkning, deltakelse og frivillig innsats. Gjennom å 
utvikle samarbeidsstrukturer, kompetanse og nye metoder skal arbeidet bidra til å 
styrke bydeler og skole også et	ter at satsingen er over. 	 	
Programområdet er delt i seks delmål:	 	
1. Barn i førskolealder skal ha tilstrekkelige norskferdigheter til å meste skolestart 
og følge ordinær undervisning, og foreldres medvirkning skal styrkes.	 	
2. Læringsresultater og gjennomstrømning	 på skolene i Groruddalen skal bedres 	
til Oslo	-gjennomsnittet. Samarbeidsmodeller mellom skole, bydel og hjem skal 	
videreutvikles.	 	
3. Sysselsettingsgraden i Groruddalen skal økes. Den relative økningen skal være 
høyere enn økningen i Oslo som helhet.	 	
4. Helsetil	standen blant befolkningen i Groruddalen skal bedres.	 	
5. Ungdomstilbudene i Groruddalen skal utvikles som attraktive og inkluderende 
møteplasser. Ungdom skal kunne delta i positive aktiviteter og gis mulighet for 
voksenkontakt.	 	
6. Opprettholde og utvikle et vari	ert og inkluderende kultur	- og foreningsliv med 	
bred deltakelse fra alle befolkningsgrupper i Groruddalen. Frivilligheten skal gis 
gode rammer og utviklingsmuligheter.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	36	 	
Fra statens side er Barne	-, likestilling 	- og inkluderingsdepartementet ansvarlig for 	
de	tte programområdet, mens Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er ansvarlig 	
på kommunalt nivå. Arbeidet ledes av bydelene. 	 	
Statlige midler til programområde 4 kommer fra Kunnskapsdepartementet (KD), 
Barne	-, likestillings	- 	og integreringsdepartemen	tet (BLD) og Helse	- 	og 	
sosialdepartementet (HOD). I 2013 utgjorde dette 57,43 millioner kroner i 
ekstraordinære midler til Groruddalssatsingen. Av de statlige midlene kom 42,57 
millioner kroner fra BLD, 10 millioner fra KD og 4,86 millioner fra HOD (Årsrap	port for 	
programområde 4 for 2013, s. 13). 	 	
Oslo kommune bevilget 18,5 millioner kroner av Groruddalsatsingens ekstraordinære 
midler gjennom Byrådsavdeling for byutvikling til dette programområdet i 2013, og det 
ble overført 11,5 millioner kroner fra 2012	. I tillegg utøse tiltakene annen finansiering 	
på i overkant av 1,5 millioner kroner, og ved utgangen av 2013 var det brukt om lag 
74,9 millioner kroner, mens i overkant av 14 millioner kroner ble overført til 2014. 	 	
Midlene gikk primært til styrking av ba	rnehage	-, skole	- og helsetilbud, for eksempel 	
gratis kjernetid i barnehagene eller Norskoffensiv i Groruddalen, i følge Årsrapport for 
programområde 4 for 2013.	 	
Tabell 	5.1 : Groruddalssatsingens budsjett 2013	 	
Programområde	 	Stat	 	Departement 	 Kommune	 	Byrådsavdeling	 	
1. Miljøvennlig transport i 
Groruddalen	 	* 	Samferdsel	 	10	 	
Miljø	- og 	
samferdsel	 	
2. Alna 	- grønnstruktur, idrett og 	
kulturmiljø	 	33,031	 	Miljøvern	 	12,5	 	
Miljø	- og 	
samferdsel	 	
3. Bolig	-, by	- og 	stedsutvikling	 	40,000	 	Kommunal	 	6 	Byutvikling	 	
4. Oppvekst, utdanning, levekår,	 	 	 	 	 	
kulturaktiviteter og inkludering	 	57,431	 	BLD, KD, HOD	 	18,5	 	Byutvikling	 	
Adm., info., evalueringer,	 stillinger	 	00,767	 	 	6,7	 	 	
Sum 	 	188,66	0 	 	72,2	 	 	
* Samferdselstiltak 	finansiert med ordinære midler.	 	
Kilde: 	Groruddalssatsingen (2014: 52)	. 	
5.4	 	Midtveisevalueringens vurdering av satsingen	 	
Norsk institutt for by	- og regionforskning (NIBR) og Transportøkonomisk institutt (TØI ) 	
gjennomførte en midtveisevaluering av 	Groruddalssatsingen i 2011, hvor konklusjonen 	
var at satsningen i all hovedsak var på vei i retning av målet: «Det er en god 
sammenheng mellom de fleste tiltakene som initieres, og det man ønsker å oppnå. 
Enkelte delmål mangler imidlertid tilstrekkelig til	taksportefølje» (Ruud et al. 2011:11).	 	
I evalueringen ble det bemerket at det er positivt at områdesatsningen er en 
koordinert satsning og ikke bare en rekke løsrevne tiltak uten sammenheng. Dette 
bidrar til økt sannsynlighet for måloppnåelse: «Det er etab	lert tiltak som spiller

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	37	 	
hverandre gode, og det er i en videre utnyttelse av samspillsmekanismene at 
potensialet ligger i årene som kommer» (Ruud et al. 2011:11).	 	
Når det gjelder de enkelte programområdene, ble det brukt i underkant av 41 millioner 
kroner u	nder programområde 1 fra 2007 til begynnelsen av 2011, da områdesatsingen 	
i Groruddalen ble midtveisevaluert. Disse gikk hovedsakelig til små og store fysiske 
forbedringer langs veier og holdeplasser, med spesiell vekt på støyskjermer, fortau, 
sykkelparker	ing og stikkveier. I tillegg ble flere mobiliserende planprosesser satt i gang 	
for å involvere nye typer aktører på nye arenaer. 	 	
I programområde 2 ble det brukt 155 millioner kroner fra 2007 til begynnelsen av 
2011, fordelt på 61 tiltak. Mest midler var t	il da brukt på møteplasser, åpning av elva 	
Alna og dens sidebekker, samt kulturminner. Det er bygd en bydelspark i hver av 
bydelene Alna, Grorud og Bjerke. Bygging av bydelspark i bydel Stovner er under 
oppstart. Flere tiltak var også rettet inn mot å dan	ne et mer sammenhengende tur	- og 	
sykkelveisystem. Men det mest bærekraftige resultatet var at innbyggerne i større 
grad begynte å 	se 	satsningen og hva den betydde.	 	
I programområde 3 ble det brukt 112 millioner kroner fordelt på 78 tiltak fra 2007 til 
20011	. 21 millioner kroner ble brukt til prosjektet Attraktive møteplasser (inntil 2010), 	
og 47 millioner kroner til bomiljøtilskudd fordelt på 155 tiltak. I Områdeløft var 
satsingen rette inn mot fire utvalgte delbydeler med særskilte utfordringer, som 
dekkes 	av fysiske og sosiale tiltak. Dette inkluderer primært ledelsesopplæring i 	
foreningsliv, deltakelse, nærmiljøtiltak, etablering av sosiale møteplasser og utvikling 
av et utvalg sentre til attraktive møteplasser. 	 	
I programområde 4 ble det brukt 284 million	er kroner fra 2007 til 2011. 	
Tiltaksporteføljen var bred, og oppkoblingen til ordinær virksomhet i bydelene og 
kommunale og statlige etater god. Men det var først og fremst når det gjelder 
samarbeidsformer, arbeidsmetodikk og kunnskapstilegnelse at tiltake	ne har ført til 	
endring; det gjelder særlig i utviklingen av ferdigheter i å kommunisere på andre språk 
enn sitt morsmål. 	 	
Oppsummert kan vi si at midtveisevalueringen gir Groruddalssatsingen positiv 
tilbakemelding, spesielt på det som har med kunnskapsut	veksling og 	–utvikling å gjøre, 	
med bemerkningen at det mest bærekraftige fra et organisatorisk ståsted ser ut til å ha 
vært de læringsprosessene som har kommet ut av satsingen.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	38	 	
6 	Områdesatsing Fjell	 	
6.1	 	Hvordan kom områdesatsing Fjell i stand?	 	
Områdesatsing 	Fjell i Drammen, som i Drammen kommune heter «Fjell 2020». er 	
lokalpolitisk initiert og har en politisk forankring lokalt ved at formannskapet er politisk 
styringsgruppe for prosjektet. Bakgrunnen for kommunens Fjell 2020	-satsing var at 	
befolkningen i Fje	ll skolekrets ha	dde	 de dårligste levekårene i Drammen	, i følge 	
levekårsindeksen i 2007 	fra Statistisk sentralbyrå	. I levekårsindeksen inngår andel 	av 	
befolkningen som mottar	 sosialhjelp, lav levealder, uføretrygd, attføringspenger, 	
ov	ergangsstønad og lav u	tdanning. I drabantbyen på Fjell hadde	 inntekts	- og 	
utdanningsnivået for unge voksne og foreldre med bar	n også 	blitt forverret fra 2002 til 	
2008	 (NIBR 2010	). De	tte gjaldt	 både for personer med innvandringsbakgrunn 	
(innvandrere og norskfødte med innvandrerf	oreldre) og for den øvrige befolkningen	. 	
 
Mandatet for satsingen (hovedprosjektet) ble vedtatt 7. juni 2011 i formannskapet 
(Drammen kommune 2011b). Forprosjekter hadde da allerede vært iverksatt (ref. 
Drammen Kommune 2011a). Drammen kommune søkte om statlig tilskudd til 
områdesatsingen i 2011, me	n denne søknaden ble ikke imøtekommet. I 2014 ble 	
satsingen imidlertid bevilget midler over statsbudsjettet gjennom KMD, etter at 
regjeringen Stoltenberg i 2013 foreslo å sette	 	av 15 millioner	 	kroner	 	til 	
områdesatsingen på Fjell	 (Miljøverndepartementet 201	3). Dette 	beløp	et 	ble redusert 	
til 7 millioner 	kroner 	av regjeringen Solberg	, som overtok i 2014	. Følgende 	
gjennomgang av satsingen er i hovedsak basert på Drammen kommune (2011b, 2012a, 
2012b, 2014).	 	
6.1.1	 	Drammen kommunes Fjell 2020 program	 	
Områdesatsingens ho	vedmål er at befolkningen på Fjell skal ha høyere sysselsetting og 	
færre på lavinntekt i 2020 enn i 2010. 	 	
 
Strategiene for å nå dette målet er følgende	: 	
 	Tjenesteutvikling 	(TU) 	som gir kvalifisering, arbeid, trivsel og fremmer helsen.	 	
 	Områdeutvikling 	(OU) 	som gir godt bomiljø, gode møteplasser, aktivitetstilbud 	
og et variert	 boligtilbud.	 	
 	Ressursmobilisering gjennom samarbeid med beboere, borettslag, private, 
frivillige	 organisasjoner og statlige myndigheter.	 	
 
Innen tjenesteutvikling er fokuset for å nå det 	overordnede målet todelt: 	 	
 	
1) Gode offentlige tjenester 	som gir kvalifisering og arbeid, herunder	 	
a. Norskkunnskaper som kvalifiserer til utdanning, arbeid og 
samfunnsdeltakelse	. 	
b. Norsk	- og samfunnskunnskaper til innvandrere slik at de kan følge opp 	
egne barn i 	skolen	.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	39	 	
c. Å ø	ke gjennomføringsgraden i videregående skole	 samt k	valifisering av 	
arbeidsledige til arbeid	. 	
d. Å u	tnytte sysselsettingspotensialet til innvandrerkvinnene som er 	
utenfor arbeidslivet	. 	
e. Å øke andelen innvandrere som har arbeid som samsvarer med 
utd	anningen de har.	 	
 	
2) Gode offentlige tjenester som gir trivsel og fremmer helsen, herunder	 	
a. Øke befolkningens tilhørighet til nærmiljøet gjennom økt deltakelse i 
sosiale fellesskap.	 	
b. Øke livskvalitet og mestring gjennom deltakelse i idretts	-, friluftslivs	- og 	
kulturaktiviteter.	 	
c. Stimulere til økt engasjement på Fjell fra frivillige organisasjoner for økt 
aktivitet og mestring.	 	
d. Øke fysisk aktivitet og fremme riktig kosthold for å forebygge 
livsstilssykdommer.	 	
 
Innen områdeutvikling skal det overordnede målet nås 	gjennom:	 	
 	Å forsterke bydelssenterfunksjonen på Fjell	 	
 	Energieffektiv områdeutvikling	 	
 	Flerbrukshall og aktivitetsområde på Galterud	 	
 	Aktivitetshus/flerbrukshall på Fjell	 	
 	Rehabilitering og utbygging av Fjell skole	 	
 	Gang	- og sykkelforbindelser mellom viktige mål	punkter i bydelen	 	
 	Flere aktivitetsområder og uformelle møteplasser	 	
 	Trafikksikre skoleveier	 	
 	Variasjon i og økt bruk av grøntområdene	 	
 	Mer variert boligtilbud i opptaksområdet til Fjell skole	 	
 	Å utrede nye transportløsninger herunder tilfartsvei til Fjell	 	
 
Inn	en ressursmobilisering skal det overordnede målet nås gjennom å:	 	
 	Invitere borettslag, butikksentret og andre private grunneiere, frivillige 
organisasjoner, beboere m.v. til aktiv medvirkning og forpliktende samarbeid 
gjennom egne samarbeidsavtaler	 	
 	Søke sam	arbeid med og økonomiske tilskudd fra relevante statlige myndigheter	 	
 
Områdesatsingen i Drammen er avgrenset til drabantbyen Fjell i bydelen Austad/Fjell, 
og målgruppen er beboere i Fjell drabantbyområde. Satsingen pågår i tidsrommet 
2009 	– 2020. Prosjektl	eder er tilsatt i 100 prosent stilling, og inngår i rådmannens plan	- 	
og økonomiseksjon. Arbeidet i områdesatsingen ligger i linja (se figur 5.1), og 
koordineres av prosjektleder. Prosjektleder har kontor på Fjell en dag i uka.	 	
 
Organiseringen av prosjektet	 har endret seg i takt med behovene i prosjektet. Dagens 	
organisering internt i kommunen er illustrert i Figur 5.1.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	40	 	
Figur 	6.1: Organisasjonskart 	for 	Fjell 2020	 	
 	
Kilde: Drammen kommune (2014)	. 	
6.1.2	 	Staten kommer 	inn med støtte til Fjell	 	
Statens bidrag til områdesatsing Fjell er 7 millioner kroner fra KMD ved 
Planavdelingen, som kan disponeres av Drammen kommune til arbeid knyttet til Fjell 
2020. 	 	
 
Fordeling av statlige midler til områdesatsing var en politisk sak 	i bystyret i forkant av 	
tildelingen (Bystyresak 25/2014, 18.03.2014)	, hvor følgende disponering ble vedtatt 	
(Drammen kommune 2014):	 	
 	De statlige midlene fordeles på tjenesteutvikling og områdeutvikling (3,5 mill. 
kr på hvert område).	 	
 	M	idlene benyttes til å 	utvikle et konsept som skal bidra til å fremme helse for 	
barn, unge og foreldre ut fra en helhetlig livssituasjon, og styrke barn og 
ungdoms oppvekstvilkår, og derigjennom læringsresultater.	 	
 	M	idlene skal styrke koordineringen og oppbyggingen av tilbudet ru	ndt og i 	
skolen, samt styrke og bygge opp organisert aktivitet på Fjell.	 	
 	M	idlene skal bidra til gjennomføring av fysiske tiltak som bygger videre på 	
prosjektets områdesatsning/satsning på stedsutvikling; et levende og 
tilgjengelig sentrum, flere møteplasse	r og gode lek	-, idretts	- 	og 	
aktivitetsarenaer for befolkningen i området. 	 	
 	Tiltakene skal ha hovedfokus på barn og unge.	 	
 
I tillegg til de statlige midlene øremerket områdesatsingen, mottar Fjell 2020 også flere 
statlige tilskudd. BLD gir støtte til Fjell	 gjennom IMDi og Bufdir, men dette er en del av 	
normale tilskuddsordninger. Tilskuddene fra BLD er heller ikke forbeholdt bare Fjell, 
men berører også resten av Drammen. For eksempel går tilskuddet fra IMDi til 
jobbsjansetiltak hvor deltakerne også bor and	re steder i Drammen enn på Fjell. I fjor

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	41	 	
bodde rundt 	halvparten	 av deltakerne på Fjell, ifølge vår dialog med Drammen 	
kommune. Tabell 6	.1 viser omfanget av de statlige midlene.	 	
Tabell 	6.1 : Oversikt over all	e statlige midler til Fjell i Drammen	 	
Statlige midler	 	Bevilgningsansvarlig	 	Beløp (2014)	 	
Statlig tilskudd Områdesatsing Fjell	 	KMD 	 	7 mill. 	 	
Statstilskudd Gratis kjernetid i barnehage 	 	
(hele Drammen inkl. Fjell)	 	BLD	 	7,2 mill. 	 	
Statlig tilskudd til barne	- og ungdomstiltak i større 	
bysamfunn (hele Drammen inkl. Fjell)	 	Bufdir	 	0,5 mill.	 	
Statlig tilskudd Fattigdomsmidler 	 	
(hele Drammen inkl. Fjell)	 	Bufdir	 	0,5 mill.	 	
Statlig tilskudd Jobbsjansen 	 	
(hele Drammen inkl. Fjell)	 	IMDi	 	3 mill.	 	
Sammenstilt av Vista 	Analyse	. 	
 
I tillegg til den statlige støtten har kommunen egne midler. Her er det snakk om en 
årlig bevilgning på 6 millioner, fordelt på 2 mill. kr til tjenesteutvikling og 4 mill. kr til 
områdeutvikling. I tillegg kommer avsatte investeringsmidler til fo	r eksempel bygging 	
av ny hall, skolerehabilitering etc.	 	
6.2	 	Organiseringen av områdesatsing Fjell	 	
6.2.1	 	Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet fra statens side?	 	
Fra statens side er det kun KMD som gir midler direkte ti	l områdesatsingen på Fjell. 	
Husbanken	 har ingen formell rolle i områdesatsing Fjell, men Drammens kommunes 	
prosjektgruppe for Fjell 2020 deltar på læringsarenaer i regi av Husbanken.	 	
KMD ved Planavdelingen er vert for en interdepartemental samarbeidsgruppe for 
områdesatsing Indre Oslo øst og 	Fjell i Drammen, med deltagere fra KMD/BOBY, BLD, 	
HOD, KUD og ASD. Den interdepartementale samarbeidsgruppa møtes 2	-3 ganger i 	
året og er først og fremst et forum for informasjonsutveksling. I og med at staten 
formelt sett kun deltar i områdesatsing Fjell 	med midler fra KMDs planavdeling, er den 	
interdepartementale samarbeidsgruppa først og fremst en kanal for å holde de andre 
departementene oppdatert på utviklingen i satsingen og samle eventuelle innspill.	 	
KMD ved Planavdelingen har uttrykt at de i nær fre	mtid ønsker å avholde et 	
samordningsmøte på direktoratsnivå i samarbeidsgruppa. 	 	
6.2.2	 	Hvordan fungerer samarbeidet stat	-ko	mmune	? 	
På statlig side er en koordinator i KMDs planavdeling ansvarlig for kontakten mot Fjell, 
og i Drammen er prosjektlederen for Fjell 2	020 (prosjektsjefen) ansvarlig for kontakten 	
mot staten. 	 	
Drammen kommune ble i 2013 oppfordret av Miljøverndepartementet (som den gang 
hadde planavdelingen) til å søke områdesatsingsmidler fra staten. Drammen kommune

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	42	 	
hadde et møte med staten før søknaden	 ble behandlet, hvor alle departementene som 	
hadde interesser i satsingen var tilstede (dvs. det daværende Miljøverndepartementet, 
det daværende Kommunal	- og regionaldepartementet (nå KMD), BLD, ASD og HOD). 	 	
Etter at statens midler ble bevilget i 2014 har	 representanter fra KMD ved 	
Planavdelingen vært på befaring på Fjell samt fått en innføring i tiltakene. Ettersom 
satsingen allerede er godt i gang og styres av kommunen, går kontakten stat	-kommune 	
ellers på å holde hverandre orientert etter behov samt gje	nnom årlige 	
rapporteringspunkter. Det er ingen ytterligere føringer utover tildelingsbrevet fra 
statens side. Kontakten er forholdsvis enkel å opprettholde i og med at den forvaltes 
av én person på hver side; KMD ved planavdelingens koordinator og Drammen 
kommune ved prosjektkoordinator.	 	
For øvrig har stab fra Drammen kommune som er involvert i Fjell 2020 uformelle 
kontakter med ulike statlige virksomheter gjennom Husbankens samlinger for 
erfaringsutveksling knyttet til områdeløft.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	43	 	
7 	O	mrådesatsing Indre Oslo	 øst	 	
7.1	 	Hvordan kom områdesatsingen i stand?	 	
Områdesatsing Indre Oslo øst har en komplisert tilblivelseshistorie, som kan deles inn i 
fasene «Munch	-forliket», «områdesatsingen Indre Oslo øst» og «områdeløft Tøyen». 	 	
7.1.1	 	Munch	-forliket	 	
Bystyregruppene til Høyre, V	enstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti ble 	
28.05.2013 enige om en «Avtale om Munch	-museet og utvikling av Tøyen» med en 	
rekke tiltak som skal utvikle Tøyen til «et attraktivt og unikt byområde med høy 
bokvalitet» (Høyre m.fl. 2013).	1 Avt	alen ble fulgt opp med bystyrets vedtak 05.06.2013 	
sak 178 «Nytt Munch museum med Stenersenmuseets samlinger». I vedtaket heter 
det:	 
Oslo kommune forplikter seg til og tar initiativ til et områdeprogram over 5 
år for å bedre levekårene på Tøyen, etter mode	ll fra Oslo Sør	- og 	
Groruddalssatsingen med en kommunal finansiering på 25 millioner kroner 
per år. Staten inviteres til å delta med et tilsvarende beløp. Programmet 
starter fra 1. januar 2014. De kommunale midlene forvaltes av 
bydelsutvalget. Det forutset	tes at innbyggere, frivillige lag og 	
organisasjoner gis mulighet til deltagelse i beslutningsprosessen. 	 	
Avtalen innebærer en lang rekke forbedringer på Tøyen, som:	 	
 	Oppgradering av Tøyensenteret	 	
 	Opprustning av Tøyen T	-banestasjon	 	
 	Kommunen etablerer nytt ba	deland på Tøyen	 	
 	Sammenhengende grønt parkdrag over Finnmarksgata	 	
 	Etablering av Vitensenter på Tøyen	 	
 	Tøyen skole skal være kultur og miljøskole og et kultursenter for bydelen	 	
 	Ny kulturstasjon på Tøyen skole	 	
 	Mulig flytting av rus	- og psykiatritilbud på Tøyen	 til andre bydeler	 	
 	Friluftscene i Tøyenparken	 	
Byrådsavdeling for Kultur og Næring er ansvarlig for å følge opp Munch	-forliket.	 	
7.1.2	 	Områdesatsing Indre Oslo øst	 	
Etter invitasjon	 fra Oslo kommune 	om å bidra til et områdeprogram på Tøyen (Oslo 	
kommune 2013), love	t regjeringen Stoltenberg 	at regjeringen kunne bidra med 	25 	
millioner til 	en mulig 	områdesatsing i indre Oslo øst	 (Statsministeren 2013). Det ble i 	
brevet ikke redegjort for hvorfor statens bidrag skulle være til Indre Oslo øst og ikke til 
Tøyen, som kommu	nen hadde bedt om. I statsbudsjettet for 2014 satte regjeringen av 	
 	 	 	
1 Høyre m.fl. (2013): 	Avtale om Munchmuseet og utvikling av Tøyen	. Av Høyre, Venstre, Kristelig 	
Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, 28 mai 2013.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	44	 	
25 millioner til områdesatsing Indre Oslo øst, fordelt på flere departementers 
budsjetter.	 	
I beskrivelsen i budsjettproposisjonen (Prop. 1 S (2013	-2014) Miljøverndepartementet, 	
post 65) fr	emgår det at målet med satsingen er at byområder med særlige utfordringer 	
skal få bistand til å snu utviklingen. Det påpekes videre at satsingen skal gjennomføres 
i et bredt samarbeid mellom departementene og Oslo kommune. Departementene 
legger vekt på at 	Oslo kommune bidrar med kjennskap til lokalmiljøet. Videre anføres 	
det at det skal utvikles samarbeidsformer og tiltak som går på tvers av alminnelig 
forvaltning allerede tidlig i satsingen. 	 	
En rekke departementer er involvert i satsingen, som fra statens	 side koordineres av 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	 ved planavdelingen	. Planavdelingen lå til 	
og med 2014 i Miljøverndepartementet, som da hadde ansvar for koordineringen fra 
statens side.	 	
Statens bidrag til I	ndre Oslo øst	-satsingen går over de i	nvolv	erte departementenes 	
budsjetter	, og er tilgjengelige for Bydel Gamle Oslo eller Bydelene Gamle Oslo, 	
Grünerløkka og Sagene. Midlene for 2015 er fordelt som følger	: 	
 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	 ved Planavdelingen	 	
o 	Utviklingsmidler, som kan 	benyttes til oppstartsdokumentasjon, kartlegging 	
og utredninger, formidling og som såmidler. Midlene skal rettes mot 
nærmiljøtiltak, oppgradering av de grønne uteområdene, bedre 
tilrettelegging for gang	-, sykkel	- og kollektivtransport og stedsutvikling og 	
utredningsmidler.	 	
o 	Ramme: 3 millioner.	 	
o 	Tilgjengelig for Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene.	 	
 
 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	 ved Planavdelingen	 	
o 	Utredningsmidler.	 	
o 	Ramme: 1 million kroner.	 	
o 	Tilgjengelig for Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene.	 	
 
 	Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	 ved Husbanken	 	
o 	Områdeløft, ref. avtale om boligsosialt arbeid mellom Husbanken og Oslo 
kommune.	 	
o 	Ramme: 8,5 millioner.	 	
o 	Tilgjengelig for Bydel Gamle Oslo.	 	
 	
 	Arbeids	- og sosialdepartemente	t ved Arbeids	- og velferdsdirektoratet	 	
o 	Utvikling av sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte. Tilskuddet skal 
bidra til sosial inkludering av barn, unge og barnefamilier i bydelen. Det skal 
legges til rette for at utsatte barn og unge skal kunne være aktive og delta i 
fritidsaktiviteter.	 	
o 	Ramme: 4 millioner	 kr.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	45	 	
o 	Tilgjengelig for Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene.	 	
 	
 	Helse	- og omsorgsdepartementet ve	d Helsedirektoratet	 	
o 	Helsestasjons	- og skolehelsetjenesten, hvor målet er å styrke helsestasjons	- 	
og skolehelsetjenesten spesielt for målgruppen 	gravide, barn og unge opp til 	
20 år. Kriteriene for måloppnåelse er (1) antall nye årsverk i helsestasjons	- 	
og skolehelsetjenesten; (2) tverrfaglig samarbeid; (3) utjevning av sosial 
ulikhet i helse med bakgrunn i sosioøkonomisk status, utdanning og frafal	l i 	
videregående skole.	 	
o 	Ramme: 4,1 millioner kroner.	 	
o 	Tilgjengelig for Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene.	 	
 	
 	Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartementet ved I	MDi	 	
o 	Integreringstiltak i indre Oslo øst, som Oslo kommune kan søke midler til for 
å etablere	 tiltak som bidrar til at beboere med innvandrer	-bakgrunn får 	
mulighet til å bruke ressursene sine og ta del i fellesskapet.	 	
o 	1,85 mill. kr.	 	
o 	Oslo kommune kan søke IMDi om midler til tiltak i indre Oslo øst (bydel 
Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene).	 	
 	
 	Barne	-, likestillings	- og inkluderingsdepartementet ved 	Bufdir	 	
o 	Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, hvor formålet er å motvirke 
og/eller dempe fattigdomsproblemer blant barn og ungdom. 
Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for	 at 	
flere barn og unge skal kunne delta på viktige sosiale arenaer, f.eks. ferie	- og 	
fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon.	 	
o 	Bydel Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene er prioriterte bydeler.	 	
 	
 	Kulturdepartementet	 ved Idrettsavdelingen	 	
o 	Spillemidler til idrettsformål, hvor det kan søkes midler til anlegg i tråd med 
«Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet». 	 	
o 	Ramme	: 4 mill. kr. 	(Samlet statlig tilskudd til idrettsanleggene kan ikke 	
utgjøre 	mer enn 50% av godkjente kostnader.)	 	
o 	Anleggene må ligge i Bydel Gamle Oslo, Grünerløkka eller Sagene. 	 	
 
Det finnes så vidt vi har kunnet se ingen redegjørelse for hvilke statlige midler 
bydelene Grünerløkka og Sagene har mottatt som del av områdesatsing In	dre Oslo øst 	
i 2014. Både bydel Grünerløkka og bydel Sagene melder på forespørsel at de er usikre 
på i hvilken grad de har mottatt midler i 2014 som hører under områdesatsingen, og at 
de ikke har blitt varslet om at de er en del av denne satsingen og hvilk	e muligheter den 	
gir dem. 	 	
Etter å ha mottatt en oversikt over midler som i henhold til tildelingsbrevet fra KMD er 
tilgjengelige for bydelen som en del av områdesatsing Indre Oslo øst melder bydel 
Grünerløkka å ha mottatt 1,	715 	mill. 	til kompetansehevende	 tiltak mot vold i nære 	
relasjoner og 0,6 mill.kr. til helsesøstertjeneste 	på 	Foss v	ideregående skole og 	styrking

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	46	 	
av ko	ordineringen til Gateteamet	. Bydelen antar at midlene mot vold i nære relasjoner 	
kan regnes inn under områdesatsingen, men er usikre på o	m 	helsestasjonspengene 	
kan innregnes (det er ikke referert til områdesatsingen i tilsagnsbrevet). Bydelen har 
også mottatt midler	 fra den nasjonale ordningen mot barnefattigdom, 	noe de ikke 	
anser er knyttet til områdesatsing Indre Oslo øst.	 	
Etter å ha mott	att en oversikt over midler som i henhold til tildelingsbrevet fra KMD er 	
tilgjengelige for bydelen som en del av områdesatsing Indre Oslo øst melder bydel 
Sagene at de har mottatt ca. 1 million kroner til helsestasjon, som de antar at kan 
regnes som en de	l av områdesatsing Indre Oslo øst. Bydelen har også mottatt midler	 	
fra den nasjonale ordningen mot barnefattigdom, 	noe de ikke anser er knyttet til 	
områdesatsing Indre Oslo øst.	 	
7.1.3	 	Områdeløft Tøyen	 	
Bydel Gamle Oslo vedtok 12. Februar 2015 Programplan 2015 for	 områdeløft Tøyen, 	
som omfatter 11 roder i bydel Gamle Oslo (hele delbydel Nedre Tøyen samt enkelte 
roder fra delbydelene Grønland, Enerhaugen og Kampen). Programplanen er et 
styringsdokument for det femårige områdeløft Tøyen, jamfør Munch	-forliket og Oslo	 	
kommunes oppfølgende vedtak beskrevet over. I programplanen påpekes det at 
områdeløftet inngår som en del av Tøyensatsingen, som for øvrig innebærer en rekke 
store investeringstiltak (ref. Munch	-forliket) og en særskilt satsing på Tøyen skole. 	 	
I 2015 er 	den kommunale tildelingen til områdeløftet på 25 millioner kr., fordelt på 	
20,3 mill. kr. som bydelsutvalget forvalter og 4,7 mill. kr. til Tøyen skole.	 	
Det overordnede målet for områdeløft Tøyen er: «Områdeløft Tøyen skal bidra til at 
Tøyen oppleves som e	t trygt, inkluderende sted med en aktiv befolkning som ønsker å 	
bli boende» (Bydel Gamle Oslo 2015). Områdeløftet har tre fokusområder (kalt 
strategier):	 	
1. Trygge bo og oppvekstmiljøer	 	
2. Styrke og skape møteplasser	 	
3. Tilrettelegge for helsefremmende aktivitet og	 deltagelse	 	
For 2014 er det bevilget 16,65 mill. kr. i statlige midler til Områdeløft Tøyen (Bydel 
Gamle Oslo 2015).	 	
7.2	 	Organiseringen av områdesatsing Indre Oslo øst 	 	
Det foreligger ingen programplan eller et styringsdokument for områdesatsing Indre 
Oslo øst	, ut over formuleringene under pågjeldende poster i statsbudsjettet og 	
tildelingsbrevet fra KMD. Oslo kommune har på sin side en programplan for 
Områdeløft Tøyen (omtalt over).	 	
7.2.1	 	Hvordan fungerer det tverrsektorielle samarbeidet fra statens side?	 	
KMD ved Pla	navdelingen har ansvar for å koordinere statens innsats overfor 	
områdesatsingen Indre Oslo øst. Koordineringen foregår gjennom den 
interdepartementale departementsgruppa (ref. kapittel 6.2.1 over), som ledes av KMD

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	47	 	
ved planavdelingen og har representanter 	fra KMD (BOBY), ASD, BLD, HOD og KD (i alt 	
fem departementer). Den interdepartementale departementsgruppa har møter 2	-3 	
ganger i året, hvor det utveksles informasjon. Representanter for Områdeløft Tøyen 
har også deltatt på møter og informert om sitt arbeid	. Den interdepartementale 	
departementsgruppa var på befaring på Tøyen i april 2014.	 	
KMD ved planavdelingen utarbeider et omforent årlig tilsagnsbrev fra statlig side, som 
beskriver de ulike statlige virksomheters bidrag (ref. kapittel 7.1.2 over) og de ulike 
ordningenes søknadsfrister. 	 	
7.2.2	 	Hvordan 	er områdesatsing Indre Oslo øst organisert p	å kommunal side?	 	
Områdeløft Tøyen er organisert i en linjestruktur som følger («nedenfra og opp»):	 	
 	Prosjektledere med operativt ansvar for enkeltprosjekter. Består av ansatte i 
linjeorganisasjonen som rapporterer til sine avdelingsdirektører med kopi til 
prosjektkontoret.	 	
 	Ledes av prosjektleder og består av prosjektansatte med ansvar for 
koordinering og tilrettelegging av områdeløftaktiviteter (sekretariatsfunksjon).	 	
 	Avdelingsdirektørene, med operativt ansvar for gjennomføringen av 
programmet.	 	
 	Lokal styring	sgruppe, som ledes av BU	-leder og med deltagelse av sentrale 	
embetsmenn (bydelsdirektør, avdelingsdirektører og lignende), et eksternt 
kompetansemiljø (Plankontoret), representant for opposisjonen, en valgt 
representant for referansegruppen (se under) og p	rosjektleder. Den lokale 	
styringsgruppa har ansvar for utarbeiding, rullering og oppfølging av 
programplaner.	 	
 	Bydelsdirektøren, som har det totale programansvaret og rapporterer til Oslo 
kommune sentralt.	 	
 	Bydelsutvalget, som er oppdragsgiver og programeier	. Vedtar programplanen 	
og fordeling av midler hvert år.	 	
 	Samordningsutvalg mellom seks kommunale etater, som ledes av Bydel Gamle 
Oslo.	 	
 	Koordineringsutvalg mellom seks byrådsavdelinger og Bydel Gamle Oslo, som 
ledes av Byrådsavdeling for Kultur og Næring.	 	
 	Byrådsavdeling for Kultur og Næring. 	 	
I tillegg finnes det en referansegruppe med representanter for lokalbefolkningen og 
aktuelle lokale samfunnsaktører. Programplanene (årlige oppdateringer) skal utvikles i 
tett dialog med referansegruppen.	 	
Byrådsavdeling	 for Kultur og Næring har det formelle ansvaret for områdeløft Tøyen i 	
Oslo kommune. Byrådsavdeling for Byutvikling har ansvar for samarbeidet med 
Husbanken og hadde i en startfase ansvar for samarbeidet med staten om 
områdesatsingene. I august 2014 ble et	 avholdt et møte mellom Oslo kommune og 	
statsråd Jan Tore Sanner fra KMD, hvor Oslo kommune formidlet et ønske om at 
statens midler til områdesatsingen Indre Oslo øst ble samlet i en pott og konsentrert 
mot Tøyen.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	48	 	
Ansvaret for samarbeidet med staten i omr	ådesatsingen Indre Oslo øst ble i 2014 	
overført til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST), som er ansvarlig for 
bydelene. Det har ikke vært noe møte mellom EST og statens koordinator. I mai 2015 
ble det bestemt at Plankontoret for Groruddalen	 (PKG), som ligger under 	
Byrådsavdeling for Byutvikling, også skal ha en rolle med å følge opp Områdeløft 
Tøyen.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	49	 	
8 	Vurderinger av samarbeidet i de tre satsingene	 	
Vi gjør her vurderinger av det statlig	-kommunale samarbeidet i de tre satsingene, med 	
særlig fok	us på spørsmålet om hvilken betydning følgende variabler har hatt: 	
historikken (kapittel 8.2), organiseringen (kapittel 8.3) og tilskuddsordningen(e) 
(kapittel 8.4). Spørsmålet om hvordan samarbeidet fungerer i praksis, horisontalt og 
vertikalt, er behandl	et som et tverrgående tema og berøres særlig i kapittelet om 	
organiseringens betydning.	 	
8.1	 	Overordnede vurderinger	 	
Dersom vi tar utgangspunkt i at områdesatsinger er	 en 	form for 	ikke	-hierarkisk 	
samstyrings	prosess	er	 «hvorved	 offentlige og private aktører og re	ssurser koordineres 	
og gis felles retning og mening» (Røiseland og Vabo 2012:21), er det et viktig funn i 
våre undersøkelser at praktisk talt alle respondentene vi har vært i kontakt med 
uttrykker at det statlig	-kommunale samarbeidet i områdesatsingen grun	nleggende 	
oppleves som positivt, til tross for at det i en hel del tilfeller pekes på ulike typer 
problemer og mindre utfordringer. 	 	
Vårt samlede inntrykk er at områdesatsing som bypolitisk virkemiddel oppleves som et 
meningsfullt og verdifullt supplement 	til normal tjenesteytelse av de aller fleste 	
statlige og kommunale virksomhetene, også de som i forholdsvis liten grad er direkte 
involvert i arbeidet med satsingene. Dette er også i tråd med Røiseland og Vabos 
antakelse om at i slike samstyringsprosesser,	 vil «offentlig politikk utvikles og 	
iverksettes gjennom strukturer som er annerledes enn de klassiske, det vil si de som 
bygger på hierarki og et entydig over	- og underordningsforhold aktørene imellom» 	
(Røiseland og Vabo 2012:22).	 	
En områdesatsing innebær	er en ekstraordinær innsats, hvor kommunale virksomheter 	
tilføres ekstra ressurser sammenlignet med normal virksomhet. Det kan således i 
utgangspunktet ikke forventes at kommunale virksomheter skal anse at statlig	-	
kommunalt samarbeid i områdesatsinger er e	n dårlig ide, all den stund det innebærer 	
at flere midler stilles til rådighet for dem. Det kan imidlertid forekomme situasjoner 
hvor de ekstraordinære midlene skaper så store utfordringer i forhold til samkjøring 
med normal tjenesteyting, at denne måten å	 samarbeide på heller ikke oppleves som 	
hensiktsmessig fra kommunens side. 	 	
Vårt inntrykk fra intervjuene med kommunale aktører er at områdesatsinger oppleves 
som positivt, selv om det forekommer utfordringer og store forskjeller mellom ulike 
områdesatsing	ene (samarbeidet fungerer bedre i noen satsinger enn i andre, jamfør 	
kapittel 8.3 under). De aller fleste respondentene melder også at tidsbruken knyttet til 
møtevirksomhet og koordinering alt i alt står i et akseptabelt i forhold til nytte, selv om 
det i 	perioder kan bli litt mange møter. Enkelte respondenter sier også at de synes 	
nytten av samarbeidet langt overgår kostnadene knyttet til tidsbruk. Dette gjelder 
spesielt i forhold til læringsutbytte.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	50	 	
Momenter som i særlig grad trekkes frem av respondenter	 når de beskriver fordeler 	
ved statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsinger, er at det skaper kontakt mellom 	
virksomheter på tvers av fag og bidrar til å utvikle en bedre forståelse for hverandres 
behov og arbeidsmåter, og at det opprettes personlige nett	verk som er nyttige for å få 	
til en mer smidig og helhetlig innsats i et område. Dette samsvarer med Hanssen og 
Klausens (2006) bemerkning i evalueringen av Handlingsprogram Oslo indre øst, om at 
personlige relasjoner ofte betyr mer i nettverksorganiserte 	offentlige tiltak enn i de 	
tradisjonelle linjestyrte politiske og administrative prosessene.	 	
Mange peker også på at det foregår kunnskapsutveksling, og til en viss grad læring, 
som oppleves som verdifull. Til tross for at kunnskapsutveksling og gjensidig l	æring 	
mellom ulike statlige og kommunale virksomheter ikke er noe mål i områdesatsingene, 
er det en effekt som generelt vektlegges av de involverte statlige og kommunale 
virksomhetene. Mange respondenter etterlyser flere læringsarenaer og mer 
systematisk f	okus på læring og tjenesteutvikling. 	 	
I Groruddalssatsingen har programfokuseringen og opprettelsen av faglige 
kontaktpunkter og møteplasser vært med på fremme læringsprosesser på tvers av 
styringsnivåene. Dette er en viktig del av de grunnleggende prinsip	pene for samstyring 	
som følger med områdesatsinger som metode. Det ser vi spesielt når enkelte av 
respondentene nærmest uttrykker forbauselse over hvor mye de har lært om andres 
måte å arbeide på, behov og utfordringer på tvers av styringsnivåene. Hva de h	ar lært, 	
og hva de legger vekt på som viktig i forhold til læring, varierer imidlertid mellom den 
enkelte, avhengig av hvilke virksomheter de representerer, men nok også ut fra 
personlige interesser og kunnskap. For noen er det å lære noe om de andre 
virks	omhetene og deres utfordringer i prosjektene det viktigste. For andre er det den 	
overførbare kunnskapen. 	 	
I de tilfeller hvor respondentene generaliserer læringsutbyttet ut over egen læring, er 
det et generelt inntrykk at jo nærmere de er innbyggerne i sty	ringshierarkiet, desto 	
mer opptatt av stedsspesifikke løsninger er de (stedsidentiteten, ref. Gabrielsen 2014). 
Mens jo høyere i styringshierarkiet de er, desto mer opptatt er de av at den kunnskap 
og kompetanse de får ut av disse læringsprosessene skal ku	nne være overførbar til 	
lignende prosjekter og prosesser andre steder (individorientert, ref. Gabrielsen 2014). 	 	
Kommunale aktører er generelt enige om at Oslo kommune nok kan være preget av 
silotenking, men at dette i enda større grad gjør seg gjeldende i staten. Ofte får 
kommunen støtte til arbeid i områdesatsinger gjennom etablerte statlige ordninger, 
som har sine	 egne retningslinjer, frister og rapporteringsformer. Dette er komplisert og 	
tidkrevende for kommunale virksomheter, og oppleves fra bakkenivå ofte som 
unødvendig innviklet og omfattende. Mange kommunale aktører etterlyser en bedre 
samkjøring av statlige s	tøtteordninger knyttet til områdesatsinger. Respondenter for 	
statlige virksomheter peker på sin side på at støtten til områdesatsingene ofte bare er 
en brøkdel av det de forvalter i de respektive ordningene og at de har internt regelverk 
og sektorielle hel	hetshensyn å ta som gjør at de i liten grad kan tilpasse seg slike 	
ordninger.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	51	 	
Noen respondenter er kritiske til at en områdesatsing er en ekstraordinær innsats som 
tildeles ulike områder uten klare kriterier, og at områdene også inkluderer innbyggere 
som	 ikke har spesielle behov sammenlignet med befolkningen som helhet. Dette 	
bryter med likhetsprinsippet i norsk forvaltning, men det kan være en viktig del av en 
bevisst styring av slike prosesser på tvers av sektor og styringsnivå (jf. Røiseland og 
Vabos (	2012) definisjon av vertikal samstyring).	 	
Flere respondenter (typisk mer individorienterte virksomheter, ref. figur 2.1 over) 
peker på at tiltak som i dag inngår i en områdesatsing, for eksempel gratis kjernetid i 
barnehage, like gjerne kan gjøres universe	lle og behovsbaserte. Noen respondenter 	
peker på at staten kunne utarbeide noen klare kriterier for hvilke typer områder med 
levekårsproblemer som kan få en områdesatsing, slik at ulike kommuner kan søke om 
slik støtte og det blir mer transparent hvilke om	råder som får en områdesatsing og 	
hvorfor. 	 	
Områdesatsing er et uklart begrep 	som ikke er presist definert fra statens side. U	like 	
satsinger har ulikt fokus og deltakere, og ulike statlige aktører har ulike roller	, slik de 	
nødvendigvis vil ha i slike samme	nhenger. Det er derfor det trengs en form for 	
samstyring av disse prosessene på tvers av styringsnivå og sektor, men en slik 
samstyring kan ikke defineres på forhånd, den må vokse frem som et resultat av det 
samarbeidet områdesatsingen skal fremme gjennom 	de ekstraordinære midlene (jf. f. 	
eks. tabell 2.1 ovenfor) 	 	
 
Intervjuene viser at det hersker en del uklarhet og usikkerhet blant mange involverte 
virksomheter om hva en områdesatsing egentlig er og særlig hva som skiller en 
områdesatsing fra et områdeløft	. I Fjell og Indre Oslo øst får vi inntrykk av at det er 	
staten som har en områdesatsing, mens kommunene har lokale programmer med et 
annet navn (	«Fjell 2020» og 	«områdeløft Tøyen» (også referert til som 	
«Tøyensatsingen»)). Begrepet områdesatsing synes sål	edes i dag ikke å være 	
operasjonalisert i forvaltningen på en entydig måte.	 	
8.2	 	Historikkens betydning for samarbeidet	 	
Gjennomgangen av de tre områdesatsingene og intervjuene viser at historikken har 
stor betydning for det statlig	-kommunale samarbeidet, som vi	 skal se under.	 	
8.2.1	 	Historikkens betydning for samarbeidet i Groruddalssatsingen	 	
Groruddalssatsingen ble planlagt av stat og kommune i fellesskap, som en storsatsing 
på omkring 1 milliard kroner over ti år. Under planleggingen trakk partene på 
lærdommer fra Handlingsprogram Oslo indre øst, blant annet at områdesatsinger 
bør/må forankre	s lokalt. I Groruddalssatsingen ble det derfor ansett som avgjørende at 	
bydelene fikk en sentral rolle i arbeidet. Dette ble løst gjennom en organisering hvor 
bydelene både deltar i organisasjonsstrukturen på et overordnet nivå i 
Samarbeidsutvalget for Gro	ruddalen (SUG), hvor den overordnede koordineringen 	
foregår, og i hver av programgruppene, hvor arbeidet på de ulike områdene planlegges 
i mer detalj (se kapittel 5 over). Vi skal vende tilbake til spørsmål om organisering i 
kapittel 9	.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	52	 	
8.2.2	 	Historikkens betydn	ing for samarbeidet i områdesatsing Fjell	 	
Fjell 2020 (som staten begynte å støtte i 2014 som «Områdesatsing Fjell») ble planlagt 
og satt i verk av Drammen kommune i 2011, bla. med innspill fra statlige 	virksomhet	er 	
som Bufdir, NAV og 	IMDi	 (Drammen kommune 	2011b)	. Staten ble i startfasen (2012) 	
invitert til å bidra til satsingen, men avslo. Respondenter forteller at Drammen 
kommune høsten 2013 ble bedt av staten om igjen å søke om midler til Fjell, noe som 
kan ha vært utløst av prosessen omkring områdesatsin	gen Indre Oslo øst. Noen har 	
pekt på at viljen til å støtte arbeidet på Fjell i Drammen, ut over at prosjektet i seg selv 
var godt, kan ha vært motivert av politiske hensyn. Resonnementet er at det kunne 
være politisk vanskelig for Jens Stoltenbergs rødgrø	nne regjering å gi støtte til en 	
områdesatsing i Oslo uten samtidig å støtte arbeid i andre byer, og at en støtte til Fjell i 
Drammen derutover kunne være en mulighet for den avtroppende rødgrønne 
regjeringen til å profilere seg. Vi har ikke noe grunnlag f	or å vurdere riktigheten i dette. 	 	
 
Faktum er at den avtroppende rødgrønne regjeringen i det siste statsbudsjettet de la 
frem, høsten 2013, la støtte til områdesatsing Fjell i Drammen og områdesatsingen 
Indre Oslo øst inn i statsbudsjettet for 2014. Regjer	ingen Solbergs borgerlige regjering 	
tok over regjeringsmakten høsten 2013 og arvet disse postene i statsbudsjettet for 
2014. Regjeringen Solberg beholdt støtten til områdesatsingene, men halverte støtten 
til Fjell slik at staten kom inn med 7 mill. kroner 	årlig i 2014. Denne støtten kunne fases 	
inn i et allerede etablert kommunalt prosjekt. Historikken har hatt den effekt at 
områdesatsing Fjell i dag er lokalt styrt og med staten i en passiv rolle som formidler av 
noen ekstra midler til et program som aller	ede var godt i gang før staten kom til.	 	
8.2.3	 	Historikkens betydning for områdesatsing Indre Oslo øst	 	
Områdesatsing Indre Oslo øst har en komplisert tilblivelseshistorie. Oslo kommunes 
satsing på Tøyen ble utløst av Munch	-avtalen mellom Høyre, Venstre, KrF og SV	 i 2013, 	
hvor partiene ble enige om å flytte Munch	-museet fra Tøyen til Bjørvika og sette i gang 	
flere store investeringer samt sosiale tiltak på Tøyen. Dette ble starten på Oslo 
kommunes områdeløft for Tøyen, hvor staten ble invitert til et samarbeid. Sta	ten svar 	
var et bidrag til en områdesatsing i indre Oslo øst, altså en satsing med et større 
geografisk nedslagsfelt enn Oslo kommunes. 	Flere 	respondenter	 peker på	 at det 	
statlig	-kommunale samarbeidet i områdesatsing Indre Oslo øst var dårlig planlagt fra 	
starten, at samarbeidet kom i gang veldig fort og uten at det var gjennomført en 
grundig analyse av behov i området, og at det har vært uklart for Oslo kommune 
hvorfor staten ønsket å gi støtte til et område større enn Tøyen.	 	
 
Det foregikk ikke et faglig s	amarbeid mellom ulike statlige og kommunale 	
virksomhet	er, for eksempel på basis av erfaringer 	fra Groruddalssatsingen, i forkant av 	
at områdesatsingen Indre Oslo øst ble etablert. 	Mange av våre respondenter påpeker 	
at et hastverk forårsaket av Munch	-avtale	n og kanskje også valgkamp mot 	
stortingsvalget i september 2013 (jamfør kapittel 8.2.2 over), kan ha bidratt til at 
samarbeidet ble startet opp på et lite utarbeidet faglig grunnlag og med uklarheter 
knyttet til organisasjonsform og fokus. 	Den raske oppsta	rten av områdesatsingen har 	
for øvrig medført at arbeid med å etablere en organisering av områdesatsingen, og en 
struktur for det statlig	-kommunal samarbeidet, har måttet skje etter at

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	53	 	
områdesatsingen formelt sett var startet opp. Dette har gjort startfase	n av 	
områdesatsingen, som går fra 2014	-2018, vanskelig for mange involverte aktører og 	
skapt frustrasjon for en del involverte parter.	 	
8.2.4	 	Et helhetsinntrykk	 	
På basis av respondenters synspunkter knyttet til historikk og planlegging, er 
helhetsinntrykket at st	atlige og kommunale virksomheter forut for oppstart av en 	
områdesatsing bør sørge for:	 	
 	Definerte og felles mål, som er politisk forankret	 	
 	En felles forståelse av hvilke virkemidler som er nødvendige for å nå målene	 	
 	En avklaring av hvilke virksomheter som b	ør involveres og hvilke roller de skal ha	 	
 	En enkel organisasjonsmodell som muliggjør effektiv styring og koordinering 
underveis. 	 	
8.3	 	Organiseringens betydning for samarbeidet	 	
8.3.1	 	Organiseringens betydning for samarbeidet i Groruddalssatsingen	 	
Groruddalssatsingen 	har, som vi har sett i kapittel 5, en omfattende organisering, hvor 	
det høyeste organet er et politisk møte på toppnivå mellom involverte departementer 
fra statlig side, og byrådslederen og involverte byrådsavdelinger på kommunal side. 
Respondenter har pek	t på at det politiske møtet i og for seg har fungert godt, særlig i 	
en startfase hvor det var viktig å avklare prioriteringer, og hvor det blant annet ble 
oppnådd enighet om at hver bydel i Groruddalen skulle ha en ny park som en del av 
satsingen. Flere pe	ker også på at behovet for et politisk toppmøte ble mindre etter 	
hvert som satsningen gikk inn i en gjennomføringsfase og at partene har vært litt 
søkende for å finne en rolle til dette forumet, for eksempel knyttet til offentlig 
profilering og debatt. Det	 politiske møtet har uansett vært viktig for å sikre forankring i 	
politisk ledelse i de enkelte virksomhetene som deltar i satsingen.	 	
 
I det daglige har KMD ved Planavdelingen (tidligere Miljøverndepartement ved 
Planavdelingen) ansvar for statlig koordiner	ing på overordnet nivå, og PKG ansvar for 	
overordnet koordinering på kommunalt nivå samt mellom kommunalt og statlig nivå. 
Tilbakemeldingen er generelt at dette har fungert godt og at det er nødvendig med ett 
kontaktpunkt på henholdsvis statlig og kommunal	 side som kan ha løpende kontakt 	
etter behov og sikre koordinering på hver sin side i forkant av møter i styringsorganer 
(politisk møte og SUG). 	 	
 
Flere respondenter peker på at rollene til de to koordinatorene har vært litt uklare og i 
endring. Flere peke	r på at statens koordinator har hatt et lite tydelig mandat, noe som 	
har bidratt til at ulike koordinatorer har fylt rollen på litt ulikt vis. Det har for eksempel 
fremstått som uklart om den statlige rollen (1) utelukkende er koordinerende, (2) skal 
ha en	 faglig dimensjon og bidra faglig til satsingen og/eller til læring på tvers, (3) skal 	
drive informasjonsarbeid eller (4) eventuelt en definert blanding av alle tre 
funksjonene. For PKG sin del har det også vært litt uklart, melder flere respondenter, 
om s	ekretariatet først og fremst skal koordinere satsingen og i hvilken grad det skal 	
dokumentere og spre erfaringer og således være et kompetansesenter for deltagerne i

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	54	 	
satsingen. Vårt inntrykk er at en mer tydelig avklaring av roller ville være nyttig og 
mot	virke at aktører bruker tid på å søke etter og skape roller for seg selv. 	 	
 
Det statlige engasjementet i Groruddalsatsingen er basert på sektorsamarbeid mellom 
departementene og deres underliggende etater, byrådsavdelingene og bydelene. 
Statens rolle	 er primært å finansiere tiltak initiert av bydelene innenfor de fem 	
programområdene (programområde 3 er delt i a og b), men de statlige virksomhetene 
har også arbeidet strategisk i utviklingen av satsingen 	– særlig i programgruppene (se 	
figur 8.1). Opprin	nelig var det tenkt at samarbeidsutvalget skulle ha en styrende og 	
utviklende rolle, men respondenter melder at dette først og fremst ble et forum for 
informasjonsutveksling mens det konkrete arbeidet foregikk i programgruppene. 	 	
 
Figur 	8.1: Statlige og kommunale 	virksomhet	er i Groruddalssatsingens fire programgrupper	 	
Kilde: Vista Analyse.	 	
 
Områdesatsningen i Groruddalen har vært basert på en bred nettverksorganisasjon 
med mange involverte virksomheter fra flere styringsnivåer og sektorer. Arbeids	- og 	
ansvarsdelingen mellom dem var ikke fullt ut klarlagt da satsingen startet, men er blitt 
tyd	eligere gjennom prosjektet. På statlig nivå har departementer og direktorater 	
deltatt i strategiske diskusjoner underveis i satsningen, mens Husbanken og IMDi også 
har gjort en betydelig innsats for den praktiske utviklingen av områdesatsingen 
(Gabrielsen 	2014). 	 	
Statlige og kommunale aktører tilkjennegir generelt at de har gode erfaringer med 
samarbeid i programgrupper. Den delen av statens virksomhet som var vanskeligst å 
samkjøre med Groruddalssatsingen var samferdsel, hvor de involverte partene

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	55	 	
(Statens	 Veivesen Region Øst og Jernbaneverket) hadde lite midler til satsingen og 	
hvor den overordnede transportinfrastrukturen i Groruddalen var underlagt nasjonale 
planer og hensyn. I de tilfeller hvor statlige etater 	– Husbanken og IMDi 	– har hatt 	
ansvar for d	en statlige deltakingen (program 3a og 4), har innflytelsen og 	
organiseringen på vegne av staten (statlig, horisontal koordinering) vært sterkest. 
Dette er antagelig knyttet til at den statlige virksomheten med ansvar har hatt et faglig 
fokus som gjør tett	 involvering naturlig og direkte relevant. 	 	
Programgruppene ble tilpasset i løpet av satsingen. I program 3 ble programgruppen 
delt i arbeid med områdeløft (3a) og stedsutvikling (3b), for å få en faglig sett mer 
spisset og hensiktsmessig organisering. Ett	er hvert utviklet det seg en forenklet 	
struktur i satsingen hvor arbeid i programgruppe 1, 2 og 3b ble samkjørt, som følge at 
dette mer eller mindre involverte de samme virksomhetene og at programgruppene 
hadde et til dels overlappende fokus. Respondenter 	tilkjennegir at dette generelt sett 	
har fungert godt og at fleksibiliteten i organiseringen har vært positiv. «Veien blir til 
mens man går», er kanskje det utsagnet som går igjen flest ganger i intervjuene vi har 
gjennomført, og dette ordtaket gjelder i hø	yeste grad for Groruddalsatsningen, selv 	
om denne i utgangspunktet var godt strukturert med hensyn til sektorfokus og som et 
felles tiltak mellom staten og kommunene.	 	
Flere respondenter peker på at det i praksis ofte er 	personavhengig hvor godt 	
samarbeidet	 (både på tvers av sektor og nivå) mellom ulike	 virksomheter virker, og at 	
dette henger sammen med at det for mange involverte parter kan være litt uklart 
akkurat hva og hvor mye de egentlig skal bidra med og at det således blir et 
handlingsrom som det bli	r opp til den enkelt å fylle (eller la være å fylle). Dette 	
samsvarer med Hanssen og Klausens (2006) bemerkning i evalueringen av 
Handlingsprogram Oslo indre øst, om at personlige relasjoner ofte betyr mer i 
nettverksorganiserte offentlige tiltak enn i de 	tradisjonelle linjestyrte politiske og 	
administrative prosessene. 	 	
Sektororganiseringen og etableringen av faggrupper og møteplasser for å fremme det 
faglige samarbeidet, har gjort det mulig å utveksle og utvikle kunnskap på tvers av 
styringsnivåer innenfo	r sektorer og tilgrensende. Det har imidlertid gjort det mer 	
utfordrende å få til læring på tvers av sektorer, selv om koordinerende møter i 
samarbeidsutvalget 	– til tross for at disse i følge mange av respondentene til tider har 	
vært for mange, lange og u	strukturerte 	– har muliggjort en viss kunnskapsoverføring 	
og læring på tvers av sektorer. 	 	
Det er delte meninger om hvordan organiseringen virker inn på effektiviteten i 
samarbeidet og mulighetene for måloppnåelse. Meningene reflekterer i de fleste 
tilfell	ene strukturelle variasjoner i virksomhetenes plass i satsingen, og den viktigste 	
skillelinjen går mellom de som er organisert i linje og de som tilhører satsingens 
nettverksstruktur. I de sistnevnte tilfelle er det en frykt for at satsingen skal ende opp 	i 	
de tradisjonelt linjestyrte strukturene i offentlig forvaltning og ikke få til 
synergieffektene som er en del av formålet med en samordnet områdesatsing. For de 
som er en del av linjeforvaltningen er det mindre skepsis mot at de spesielle

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	56	 	
utfordringene o	mrådesatsingene er til for kan løses på nye måter i en form for 	
flernivåstyre og samstyre mellom etablerte statlige og kommunale virksomheter.	 	
Groruddalssatsingen har en omfattende organisering med et stort antall statlige og 
kommunale aktører (i alt 35). 	Mange informanter peker på at staten og kommunen 	
«nok ville ha laget en litt enklere struktur» hvis de skulle etablere et slikt samarbeid i 
dag. Noen peker imidlertid også på at det i dag ville kunne lages en enklere struktur, 
nettopp fordi satsingen hadde	 en bred struktur i startfasen som fikk «alle om bord» og 	
bidro til at en gjensidig forståelse kunne etablere seg og nødvendige nettverk kunne få 
utvikle seg på tvers av sektor og nivå. I løpet av perioden Groruddalsatsingen har vart, 
har tendensen gått mo	t en forenkling og et voksende fokus på implementering i 	
programgrupper. Det er naturlig at «trykket» i starten av en områdesatsing er i de øvre 
organer som har overordnet ansvar og skal legge politiske føringer, og at dette flytter 
seg nedover etter hvert	 som satsingen blir mer operasjonell. For en tidsbestemt 	
satsing vil de øvre organer som regel ha en mindre rolle jo lenger satsingen får utvikle 
seg, så fremt det ikke dukker opp forhold som krever politiske avklaringer eller 
endringer i satsingen. 	 	
Gro	ruddalsatsingen er basert på en nedenfra	-og	-opp	-modell for samstyre på flere 	
nivåer, hvor også ikke	-offentlige aktører innen næringsliv og sivilt samfunn er 	
engasjert. Dette har vært med på å øke handlingskapasiteten i de enkelte 
programområdene Groruddals	atsingen består av, og vært viktig for å skape en positiv 	
stedsidentitet i Groruddalen, påpeker respondenter. Vi har imidlertid ikke kartlagt og 
vurdert slike ikke	-offentlige aktørers deltagelse i satsningen. 	 	
8.3.2	 	Organiseringens betydning for samarbeidet i om	rådesatsing Fjell	 	
Det statlig	-kommunale samarbeidet i selve områdesatsing Fjell er som vi har sett i 	
kapittel 6 begrenset, noe som også fremgår av figur 8.2 under. I praksis er det 
Drammen kommune som suverent leder områdesatsingen. I motsetning til i 
Groruddalssatsingen er det ikke noe årlig politisk møte mellom stat og kommune med 
mandat til å bestemme over satsingen.	 	
Det foreligger ett kontaktpunkt på statlig side, KMD ved Planavdelingen, og ett 
kontaktpunkt på kommunal side, prosjektleder for Fjell 	2020. Det foreligger videre kun 	
én bevilgning (7 mill. årlig) fra statlig side til områdesatsingen, som formidles av KMD 
og hvor midlene er fleksible. Det enkle oppsettet og det begrensede engasjementet fra 
statlig side gjør det enkelt å ha en dialog mello	m stat og kommune etter behov. Dette 	
fungerer godt, i følge involverte parter.	 	
På statlig side er det lagt til rette for et horisontalt samarbeid gjennom den 
interdepartementale departementsgruppa. Respondenter tilkjennegir at gruppa 
fungerer godt som en a	rena for informasjonsutveksling, noe som også bidrar til 	
arbeidet på Fjell kan ses i forhold til arbeidet i områdesatsing Indre Oslo øst (som også 
er tema for gruppa). Det foregår så langt i liten grad faglig arbeid i den 
interdepartementale samarbeidsgrup	pa som kommer Fjell til gode. Dette er heller ikke 	
etterspurt av Fjell.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	57	 	
Figur 	8.2: Organisering av samarbeidet stat	-kommune i områdesatsing Fjell	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Flere statlige virksomheter er involvert 	i arbeid på Fjell som ikke inngår i 	
områdesatsingen, som BLD gjennom IMDi og Bufdir (Nasjonal tilskuddsordning mot 
barnefattigdom). I tillegg inkluderer Husbanken Fjell 2020 i sine samlinger om 
områdeløft. Utenfra sett er det pussig at den statlige koordin	eringen på tvers ikke 	
inkluderer alle de statlige virksomhetene som faktisk er engasjert på Fjell, men det skal 
her anføres at vi har blitt informert om at et møte som inkluderer direktoratsnivå er 
påtenkt i den interdepartementale departmentsgruppa. Aktør	er fra Drammen 	
kommune etterspør ikke bedre statlig samhandling, så mer omfattende statlig 
koordinering på tvers bør først og fremst begrunnes av at det vil gi en merverdi for de 
statlige virksomhetene. 	 	
Organiseringen av det statlig	-kommunale samarbeidet 	i områdesatsing Fjell medfører 	
at det er liten kontakt mellom statlige og kommunale virksomheter. Av intervjuene får 
vi inntrykk av at flere statlige virksomheter kunne ønske å ha en formalisert rolle i 
områdesatsing Fjell og dermed mer kontakt. På kommuna	l side får vi imidlertid 	
inntrykk av at formell inkludering av flere statlige virksomheter i områdesatsingen ikke 
er ønsket, siden det kan gi Drammen kommune mindre handlefrihet. Arbeidet med 
Fjell er for eksempel ikke formelt sett et områdeløft og hvis Fj	ell skulle inngå i 	
Husbankens områdeløftprogram ville det være nødvendig å tilpasse seg Husbankens 
retningslinjer. 	 Fjell	2020,	Prosjektgruppe		Tjenesteutvikling			(ledes	av	koordinator)		
Kommunaldirektør		
Adm.	styringsgruppe		
KMD			(Planavdelingen)		
Den	interdepartementale		samarbeidsgruppa								
			
Departementsråd		
Statsråd		
Polisk	styringsgruppe		
Byutviklingsdirektør		
KD		
KMD		(BOBY)		BLD		HOD		
ASD		
Stat		
Kommune		
Fysiske	prosjekter		Reguleringsplan		
Områdesatsing	Fjell		
BLDs	direktorater	IMDi	og	Bufdir	er	inne	i		Drammen/Fjell	med	midler	over	normale		ordninger.	Dee	er	formelt	se	ikke	en	del	av		samarbeidet	i	områdesatsingen.		Drammen	kommune	deltar	også	i	Husbankens		program	for	erfaringsdeling	områdelø.		
										=	Linjeorganisasjon													=	Staten	sller		midler	l	rådighet																							=	Formalisert		samarbeid	stat-kommune

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	58	 	
8.3.3	 	Organiseringens betydning for områdesatsing Indre Oslo øst	 	
Områdesatsing Indre Oslo øst involverer et betydelig antall statlige virksomheter	, men 	
mangler en klar organisering av det statlig	-kommunale samarbeidet. KMD ved 	
planavdelingen har ansvar for å koordinere statens involvering, men det har variert og 
er fortsatt uklart for mange av de involvere statlige og kommunale virksomhetene 
hvem so	m er kontaktpunktet på kommunal side. 	 	
I motsetning til i Groruddalssatsingen er det ikke noe årlig politisk møte mellom stat og 
kommune med mandat til å bestemme over satsingen. Slik sett er kommunen i 
førersetet og de statlige virksomhetene støtter opp p	assivt, og primært gjennom 	
etablerte støtteordninger. Det er forvirrende at Oslo kommune tilsynelatende ikke har 
en områdesatsing for indre Oslo øst. Oslo kommune har et områdeløft Tøyen, ofte 
referer til som «Tøyensatsingen». Vi ser for eksempel at Oslo k	ommune har årlige 	
planprogram for Tøyensatsingen, men ikke planlegging for en områdesatsing for indre 
Oslo øst, som omfatter de tre bydelene. Så vidt vi kan se har Oslo kommune ikke en 
oversikt over statens støtte til områdesatsing Indre Oslo øst, men en o	versikt over 	
statens bidrag til Tøyen. Staten har heller ikke en oversikt over hvor mange statlige 
midler som er gitt til områdesatsing Indre Oslo øst, eller noen felles rapportering som 
gjør rede for hva staten i praksis har bidratt med i områdesatsingen 	i det første året. 	 	
Mangelen på en egentlig organisering og rapportering på områdesatsing Indre Oslo øst 
gjør at det er vanskelig å få grep om hva denne områdesatsingen egentlig er. Det 
uttrykker også involverte statlige og kommunale virksomheter, som fort	 begynner å 	
referere til Tøyen når de skal snakke om satsingen 	– antagelig siden det der foregår 	
noe konkret og definert. Mange som er involvert i satsingen uttrykker frustrasjon over 
mangelen på organisering og avgrensing, og nevner at dette går ut over e	ffektivitet og 	
skaper mye usikkerhet. En del peker på uforholdsmessig stor tidsbruk knyttet til møter 
og koordinering, som følge av uklar organisering. Vi er informert om at det nylig (i mai 
2015) på kommunal side er bestemt at Plankontoret for Groruddalen	 skal få ansvar for 	
kommunens samarbeid med staten knyttet til Tøyen/områdesatsing Indre Oslo øst. 	 	
På statlig side er det lagt til rette for et horisontalt samarbeid gjennom den 
interdepartementale departementsgruppa. Respondenter tilkjennegir at gruppa	 	
fungerer godt som en arena for informasjonsutveksling, noe som også bidrar til 
arbeidet på Tøyen (det rapporteres ikke på relatert arbeid fra andre bydeler) kan ses i 
forhold til arbeidet i områdesatsing Fjell (som også er tema for gruppa). Det foregår i 
liten grad faglig arbeid i den interdepartementale samarbeidsgruppa som kommer 
områdesatsing Indre Oslo øst (eller Tøyen) til gode. 	 	
I områdesatsing Indre Oslo øst er staten først og fremst engasjert gjennom 
virksomheter på etatsnivå: Husbanken, Arbeids	- og velferdsdirektoratet, IMDi, Bufdir 	
(Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom), og Helsedirektoratet. Utenfra sett 
virker det ulogisk	 at den statlige koordineringen foregår på departementsnivå og ikke 	
direkte inkluderer 	de statlige virksomhet	ene som f	aktisk er engasjert i satsingen p	å 	
Fjell. D	et skal her anføres at vi har blitt informert om at et møte som inkluderer 	
direktoratsnivå er påtenkt i den interdepartementale departmentsgruppa.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	59	 	
Figur 	8.3: Statlig	-kommunalt samarbeid i o	mrådesatsing Indre Oslo øst	 	
Kilde: Vista Analyse.	 	
Vi har 	lage	t 	et organisasjonskart som viser statlig	-kommunalt samarbeid 	i 	
områdesatsing Indre Oslo øst (se figur 8.3 over	). 	Kartet viser med hele, grønne linjer 	
hvilke statli	ge virksomheter som har stilt midler til rådighet for de tre bydelene eller 	
bare bydel Gamle Oslo i områdesatsingen. De stiplede linjene viser Husbankens 
kontakt med kommunen, som er basert på en samarbeidsavtale med kommunen som 
også styrer Husbankens eng	asjement på Tøyen, samt at det er byrådsavdeling for eldre 	
og sosiale tjenester som har ansvar for kontakten mot staten (KMD ved Plankontoret). 
Vi registrerer at det er en etterspørsel blant virksomheter involvert i områdesatsing 
Indre Oslo øst etter denne	 forsøksvise oversikten, og at det ikke finnes noen annen 	
oversikt over samarbeidet. 	 	
8.4	 	Tilskuddsordningen(e)s betydning for samarbeidet	 	
8.4.1	 	Tilskuddsordningen(e)s betydning for samarbeidet i Groruddalssatsingen	 	
I Handlingsprogram Oslo indre øst var det i følge 	våre respondenter en modell hvor 	
bydelene fikk disponere ekstraordinære midler relativt fritt. I starten av 
Groruddalssatsingen samarbeidet statlige 	virksomhet	er som Husbanken direkte med 	
bydelene, men dette skapte i følge flere av respondentene problemer 	i forhold til å 	
sikre nødvendig involvering av kommunale etater, og gjorde det vanskelig for Oslo 
kommune å ha styring med arbeidet som foregikk. For å imøtekomme disse 
problemene ble det etter hvert innført en modell hvor det er byrådsavdelingene som 
ford	eler statens midler til programgruppene. 	 Bydel	Grünerløkka,		avdelingsdirektører		Avdelingsdirektører		
Referansegruppe,	Tøyen		
KMD			(Planavdelingen)		
Den	interdepartementale	samarbeidsgruppa								
Departementsråd		
Statsråd		
Lokal	styringsgruppe		
Bydelsdirektør		
KUD		KMD		(BOBY)		BLD		HOD		ASD		
Stat		
Kommune		
Bydel	Gamle	Oslo,		prosjektkontor	Tøyen		
Områdesatsing			
Indre	Oslo	øst		
Bydel	Sagene,		avdelingsdirektører		
AVD		HD		Hus-	banken		Bufdir		Idres-	avdeling		
Bydelsdirektør		
Byrådsavdeling	for	Eldre	og	Sosiale	Tjenester	(EST)		
Bydelsdirektør		
Bydelsutvalg		
Plankontoret	GDS		
Samordningsutvalg	for	6	etater	(ledes	av	BGO)		
Koordineringsutvalg	6	byrådsavd.	+	BGO	(ledes	av	KON)		
Bymiljøetaten		(investerings-	prosjekter	Tøyen)		
Bydelsutvalg		Bydelsutvalg		
Byrådsavd.	MOS		Byrådsavd.	BYU		Byrådsavd.	KON		
IMDi		
										=	Linjeorganisasjon												=	Staten	sller		midler	l	rådighet																							=	Formalisert		samarbeid	stat-kommune		
Utarbeidet	av	Vista	Analyse,	mai	2015

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	60	 	
Samtidig ble samarbeidet mellom Husbanken og Oslo kommune forankret i en 
samarbeidsavtale mellom Husbanken og Byrådsavdeling for byutvikling. Dette bidro til 
å sikre en bedre helhet og sentral kommunal styring med 	områdeløftarbeidet. Noen 	
respondenter mener imidlertid at det også førte til en større avstand mellom 
Husbanken og bydelene, noe som medførte at dette samarbeidet i praksis ble svekket.	 	
Det er en viss motsetning mellom måten Groruddalsatsingen er organiser	t på når det 	
gjelder tilskuddsordningene og måten en områdesatsing organiseres på i følge teorien 
om samstyre i et flernivåperspektiv, dersom definisjonen av samstyring er en ikke	-	
hierarkisk prosess «hvorved offentlige og private aktører og ressurser koord	ineres og 	
gis felles retning og mening» (Røiseland og Vabo 2012:21). Som vi tidligere har sett 
betyr dette at «offentlig politikk utvikles og iverksettes gjennom strukturer som er 
annerledes enn de klassiske, det vil si de som bygger på hierarki og et enty	dig over	- og 	
underordningsforhold aktørene imellom» (Røiseland og Vabo 2012:22). 
Tilskuddsordningen i Groruddalsatsingen har vært basert på departementsvise 
tildelinger av ekstraordinære midler og således fulgt den tradisjonelle linjestrukturen i 
offentlig	 forvaltning basert på hierarki og entydige over	- og underordningsforhold 	
inn	enfor sektorspesifikke grenser. 	Dette har imidlertid gitt høy grad av effektivitet og 	
måloppnåelse for de enkelte tiltakene og programområdene i Groruddalsatsningen. 
Fra våre resp	ondenters side, ser det ut til at måten de ekstraordinære midlene har 	
vært brukt på, har ført til nytenkning og en form for innovasjon i måten 
levekårsutfordringene i Groruddalen og de åtte problemområdene blir møtt på i dag i 
forhold til når denne satsnin	gen ble satt i gang, uten at det har ført til store spenninger 	
i forholdet mellom statlig styring og lokalt demokrati.	 	
Måten departementene og deres underliggende etater er med på å styre de 
ekstraordinære midlene på i Groruddalsatsingen, rokker ikke ved 	den grunnleggende 	
ideen i denne satsingen om at levekårsutfordringene er sammensatte problemer som 
må løses operasjonelt gjennom en helhetlig tilnærming på lokalt nivå. Bottom	-up	-	
prinsippet blir i stor grad respektert av de statlige aktørene, men disse er 	mer opptatt 	
av sektortenkning og egne budsjettposter enn byrådsavdelingene og de kommunale 
etatene er. Sektortenkningen øker jo høyere vi kommer i styringshierarkiet, og kan 
antagelig forklares direkte med måten tilskuddsordningene er organisert på i dette	 	
konkrete tilfellet. 	 	
8.4.2	 	Tilskuddsordningen(e)s betydning for samarbeidet i områdesatsing Fjell	 	
I områdesatsing Fjell er det bare én statlig tilskuddsordning, et forholdsvis fleksibelt 
innrettet bidrag fra KMD ved Planavdelingen som Drammen kommune kan disp	onere 	
innenfor rammene av sitt Fjell 2020	-prosjekt. De statlige midlene er overførbare, noe 	
som gir Drammen kommune fleksibilitet i planleggingen, gjør det enklere å absorbere 
midlene og tilpasse dem prosjektet rytme. Respondenter på både statlig og kommun	al 	
side tilkjennegir at denne ordningen fungerer godt og oppleves som effektiv. 	 	
8.4.3	 	Tilskuddsordningen(e)s betydning for samarbeidet i Indre Oslo øst	 	
I områdesatsing Indre Oslo øst er det en lang rekke statlige støtteordninger, som er 
beskrevet i et felles t	ilsagnsbrev utarbeidet av KMD. Det finnes ikke en felles oversikt 	
over statlige utbetalinger knyttet til områdesatsingen i 2014 (det første året).

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	61	 	
De åtte statlige støtteordningene som inngår i områdesatsing Indre Oslo øst er ulikt 
innrettet, som det fremg	år av beskrivelsen i kapittel 7. Overordnet sett kan man dele 	
inn midlene i forskjellige grupper:	 	
A. Nye og fleksible midler. Dette er midlene fra KMD ved Planavdelingen.	 	
B. Nye midler med klare retningslinjer. Dette er midlene fra Husbanken og IMDi.	 	
C. Midler over	 eksisterende ordninger som benyttes i bydelen og som regnes inn i 	
satsingen. Dette synes å gjelde midlene fra AVD, HD og Bufdir. Det er uklart for 
oss om det eventuelt er lagt inn ekstra midler i forbindelse med 
områdesatsingen i forhold til normale bevil	gninger.	 	
D.	 Midler over eksisterende ordninger som kan benyttes av bydelene gitt at visse 
vilkår er oppfylt. Dette er spillemidlene til idrettsanlegg, som krever 50 prosent 
kommunal medfinansiering.	 	
Midlene i gruppe A er de som er enklest for bydelene å benyt	te seg av og som har de 	
enkleste rapporteringskravene. Midlene i gruppe B og C er preget av sektorstyringen i 
de ulike departementene som er involvert og er ikke samkjørt med hensyn til frister og 
rapporteringskrav. Midlene i gruppe D er midler som i prins	ippet er tilgjengelig for 	
satsingen, men som bydelen alene ikke kan søke på siden det krever kommunal 
planlegging og beslutning om investering på et høyere nivå.	 	
Det store antallet støtteordninger med ulike kriterier, frister og rapporteringsvilkår 
gjør de	t komplisert for bydelene å følge opp på midlene staten har gjort tilgjengelig i 	
satsingen. Dette gjelder særlig for bydel Gamle Oslo, som har mulighet til å søke midler 
fra alle ordningene. Mange respondenter på kommunal side uttrykker at mangelen på 
koor	dinering av de statlige ordningene er tidkrevende, gjør det vanskelig å ha oversikt 	
og nok har skapt frustrasjon for en del av de som skal gjennomføre satsingen. 	 	
Vi er blitt gjort kjent med eksempler på at enkelte bydeler ikke har søkt på tilgjengelige 
mi	dler som følge av manglende informasjon om muligheter, eller at fristen var gått ut 	
når bydelen ble oppmerksom på muligheten. Sviktende informasjon om 
tilskuddsordningene og hvem som kan søke på dem samt kompleksiteten i det statlige 
bidraget som helhet, h	ar så vidt vi kan se bidratt til at tilgjengelige midler ikke har blitt 	
utnyttet. Vår gjennomgang av tildelte statlige midler til områdesatsing Indre Oslo øst i 
2014 i kapittel 7, viste at statens bidrag til satsingen i 2014 etter alt å dømme utgjorde 
litt	 under 20 millioner kroner.	 	
Oslo kommune har i politisk dialog med KMD uttrykt at kommunen ønsker at statens 
bidrag i områdesatsing Indre Oslo øst skal konsentreres til Tøyen og samles i én pott, 
for å forenkle samarbeidet og sikre effektivitet. Kommunale 	respondenter peker også 	
på at et faglig samarbeid mellom statlige og kommunale virksomheter forutsetter at 
det foreligger et handlingsrom for bruken av midler som kommunal og statlige 
virksomheter kan diskutere hvordan de skal utnytte. Når de fleste av de 	statlige 	
midlene er bundet opp i eksiterende ordninger med egne rutiner, reduseres 
samarbeidet i stor grad til søknadsskriving og søknadsbehandling. 	 	
Vår vurdering er at det er midlene i kategori A og B over det i utgangspunktet er 
naturlig å fremh	olde at er en del av statens områdesatsing Indre Oslo øst. Med hensyn

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	62	 	
til midlene i kategori C bør de kun regnes med i den grad det er snakk om ekstra midler 
som er lagt inn i eksisterende ordninger. Videre bør midlene i kategori D 
(spillemidlene) først re	gnes med hvis det foreligger konkrete prosjekter som blir 	
støttet fra statens side utover det som er vanlig praksis i slike saker. En slik avgrensing 
ville gi et mer reelt bilde av statens bidrag i områdesatsing Indre Oslo øst og gjøre det 
enklere å skille	 mellom statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsingen og det 	
normale statlig	-kommunale samarbeidet.	 	
Flere respondenter har pekt på at det synes	 «litt tilfeldig	» hva som fra statens side 	
regnes inn i områdesatsing Indre Oslo øst og at an	tallet involverte st	atlige 	
virksomhet	er 	kanskje i en startfase ble	 styrt av et ønske om å komme opp på et statlig 	
bidrag på 25 millioner kroner	, snarere enn 	av	 faglige vurderinger.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	63	 	
9 	Konklusjoner	 	
Overordnet	 	
Det overordnede bildet er at involverte statlige og kommunale virksomheter har 
positive erfaringer med områdesatsinger som bypolitisk virkemiddel, til tross for at det 
for en del respondenter til tider oppleves som at det er betydelige 
transaksjonskostnade	r knyttet til møtevirksomhet. 	 	
Det 	foreligger 	ikke 	én form for statlig	-kommunalt samarbeid i områdesatsingene. 	
Snarere foregår det en rekke former for statlig	-kommunalt samarbeid i de ulike 	
områdesatsingene, med ulike virksomhet	er og med ulik dybde alt ett	er hvordan 	
satsingene er organisert.	 	
Ut over vellykket samarbeid om satsingens mål i Groruddalssatsingen, er det særlig 
kunnskapsutvikling og læring på tvers av nivå og sektor som fremheves som positivt av 
involverte parter. Flere respondenter peker på at	 læring på tvers av nivå er enklere å få 	
til enn på tvers av sektorer.	 	
Tabell 	9.1 Likheter og forskjeller mellom Groruddalssatsingen, Indre Oslo øst og Fjell	 	
 	Politisk 	avtale	 	Styringsmodell	 	Samarbeid om 
plan	er i tidlig fase	 	
Statlig bidrag i 
hovedsak nye og 
fleksible midler	 	
Statlig bidrag i 
hovedsak over faste, 
ordinære ordninger	 	
GDS	 	Ja 	Politisk møte 
stat	-kommune	 	Ja 	Ja 	Nei	 	
Fjell	 	Nei	 	Lokalt styrt	 	Nei*	 	Ja 	Nei	 	
IOØ	 	Nei	 	Lokalt styrt	 	Nei	* 	Nei	 	Ja 	
* Noen statlige 	virksomheter var med i planleggingen av Fjell 2020	, men de er ikke med i	 områdesatsing Fjell. 	 	
Sammenstilt av Vista Analyse	 	
 
Historikkens betydning for samarbeidet	 	
Gjennomgangen av de tre områdesatsingene viser at historikken har stor betydning for 
det 	statlig	-kommunale samarbeidet. Samlet sett peker respondentene på tre 	
grunnleggende forhold som bør være på plass i forkant, for å få til et godt statlig	-	
kommunalt samarbeid i områdesatsinger:	 	
 	Definerte og felles mål, som er politisk forankret 	 	
 	En felles f	orståelse av hvilke virkemidler som er nødvendige for å nå målene 	 	
 	En avklaring av hvilke virksomheter som bør involveres og hvilke roller de skal ha	 	
Dette er forhold som i betydelig grad var på plass i Groruddalssatsingen, noe som var 
av stor betydning fo	r en positiv utvikling av det statlig	-kommunale samarbeidet. 	 	
I områdesatsing Indre Oslo øst er mange statlige aktører involvert og disse faktorene 
har i liten grad vært på plass, noe som har bidratt til usikkerhet og liten grad av statlig	-	
kommunalt samarb	eid.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	64	 	
I områdesatsing Fjell er staten kun direkte engasjert gjennom KMD ved Planavdelingen 
og disse faktorene har i stor grad vært på plass gjennom Drammens kommunes Fjell 
2020 program. Det har resultert i et effektivt men samtidig begrenset statlig	-	
kommun	alt samarbeid i områdesatsingen.	 	
Respondenter er generelt enige om at et statlig	-kommunalt samarbeid i en 	
områdesatsing bør være forankret i lokale behov og ha kommunen i førersetet. Dette 
er lykkes i Groruddalssatsingen og på Fjell, mens statens satsing i	kke er godt tilpasset 	
kommunens satsing i områdesatsing Indre Oslo øst. Dette skaper problemer for det 
statlig	-kommunale samarbeidet i den satsingen.	 	
Organiseringens betydning	 	
Gjennomgangen av de tre områdesatsingene peker i retning av at en forholdsvis en	kel 	
organisering som legger til rette for effektivt styring, informasjonsdeling og faglig 
samarbeid er viktig for å få til et godt statlig	-kommunalt samarbeid. 	 	
Dette fikk man gradvis til i Groruddalssatsingen, hvor man i løpet av gjennomføringen 
forenklet	 strukturen. Faglige programgrupper var her særlig positivt for å få til 	
samarbeid og gjensidig læring mellom statlige og kommunale virksomheter og på 
tvers. Overordnet sett har det vist seg nyttig å ha én koordinator på henholdsvis statlig 
og kommunal sid	e med ansvar for å tilrettelegge samarbeidet.	 	
Organiseringen av samarbeidet i områdesatsing Fjell er enkel og effektiv og slik sett 
hensiktsmessig, men det forekommer i realiteten lite konkret statlig	-kommunalt 	
samarbeid i satsingen. Erfaringer fra Fjell b	lir gjort tilgjengelig for andre statlige og 	
kommunale virksomheter gjennom Husbankens samlinger, men dette er formelt sett 
ikke en del av samarbeidet i områdesatsingen. Staten legger til rette for tverrsektoriell 
(horisontal) læring gjennom den interdepar	tementale departementsgruppa, men den 	
har så langt ikke inkludert virksomhetene fra de ulike departementene som faktisk er 
involvert på Fjell (dvs. Bufdir, IMDi, Husbanken). Dette gjør etter vår mening den 
interdepartementale samarbeidsgruppe mer til et fo	rum for informasjonsutveksling 	
enn til et faglig forum som bidrar til gjensidig læring og samkjøring av potensiell nytte 
for arbeidet på Fjell. 	 	
Organiseringen av det statlig	-kommunale samarbeidet i områdesatsing Indre Oslo øst 	
er uklar for mange av de inv	olverte partene og det er også uklart for mange hva 	
områdesatsing Indre Oslo øst er. Det foreligger ingen samlet rapportering over hva 
som har skjedd i områdesatsing Indre Oslo øst i det første året (2014) eller hvor mange 
statlige midler som er bevilget. 	I hovedsak består områdesatsing Indre Oslo øst av 	
områdeløft Tøyen, som har en tydelig organisasjon med planer, budsjett og 
rapportering. Samarbeidet mellom staten og Oslo kommune knyttet til områdeløft 
Tøyen er imidlertid også uklar, noe som skaper usikke	rhet og bidrar til at det foregår 	
lite statlig	-kommunalt samarbeid av faglig karakter. Organiseringen av områdesatsing 	
Indre Oslo øst, eller snarere mangelen på sådan, er lite hensiktsmessig og effektiv.	 	
Mange respondenter peker på at det er ønskelig med e	tt kontaktpunkt på henholdsvis 	
statlig og kommunal side, som kan stå for den overordnede kontakten mellom stat og

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	65	 	
kommune i en områdesatsing og koordinere på tvers i sine respektive organisasjoner. 
Det er gode erfaringer med en slik organisering fra Grorud	dalssatsingen og 	
områdesatsing Fjell.	 	
Flere peker på at Husbanken og IMDi har vært viktige statlige koordinatorer som har 
lagt til rette for læring mellom statlig og kommunalt nivå. KMD (tidligere 
Miljøverndepartementet) har på sin side spilt en koordinere	nde rolle på 	
departementsnivå og lagt til rette for kunnskapsdeling og samkjøring på et mer 
overordnet nivå. 	 	
Flere kommunale virksomheter peker på staten har en viktig rolle med å legge til rette 
for kunnskapsdeling og læring knyttet til tjenesteutvikling	, og at det her ligger et 	
udekket behov per i dag. Det synes gunstig å styrke den statlige koordinatorrollen i 
områdesatsinger ved å gjøre den mer faglig og i større grad rette den mot læring og 
tjenesteutvikling.	 	
Tilskuddordningenes betydning	 	
Hvordan stat	ens tilskuddsordninger er innrettet er viktig for et effektivt samarbeid. 	
Både i Groruddalssatsingen og i områdesatsing Fjell har dette vært effektivt håndtert, 
ved at statens bidrag i hovedsak har bestått av nye og fleksible midler som man lokalt 
har kunn	et disponere i tråd med overordnede planer og en forståelse av hva som gir 	
best effekt. I områdesatsing Indre Oslo øst er ekstraordinære områdesatsingsmidler og 
midler over normale statlige ordninger blandet sammen i beskrivelsen av statens 
engasjement, so	m i hovedsak består av støtte over normale statlige ordninger. Dette 	
har ikke vært hensiktsmessig. 	 	
En tydelig lærdom synes å være at det er ønskelig at statens midler til en 
områdesatsing defineres som de nye midler staten bidrar med og at slike midler legges 
i én pott, med én søknads	- og rapporteringsrutine og mulighet for å overføre midler fra 	
år til 	år, i den grad dette er mulig. Jo mer fleksibilitet som ligger i statens støtte, desto 	
mer handlingsrom og substans å samarbeide om vil det være for statlige og 
kommunale virksomheter. Samtidig er det klart at det her vil være overordnede 
institusjonelle b	eskrankninger som gjør seg gjeldende og ofte begrenser reelle 	
muligheter i praksis.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	66	 	
Vedlegg 	 	
A. Intervjuguide	 	
Intervjuspørsmålene blir sendt ut til informantene i forkant av intervjuet, slik at de har 
anledning til å forberede seg og reflektere over spørs	målene i forkant. Vi følger den 	
såkalte Chatham House Rule, som innebærer at vi ved henvisning til materiale fra 
intervjusvar ikke oppgir hvem som er kilden eller institusjonen vedkommende tilhører. 
Informantene blir gjort oppmerksom på dette forut for int	ervjuet. Dette bidrar til åpen 	
informasjonsdeling.	 	
Intervjuspørsmål	 	
1. Kan du beskrive hvordan arbeidet er organisert og rollefordelingen er lagt opp 
mellom stat og kommune i den områdesatsingen du er involvert i?	 	
2. Hvilke erfaringer har du med denne måten å sa	marbeide på?	 	
3. Bidrar rollefordelingen til at satsingens mål oppnås på en god måte? 	 	
4. Hva anser du som 	viktige	 faktorer for at rollefordelingen mellom stat og 	
kommune skal fungere godt i områdesatsingen? 	 	
5. Har 	rollefordelingen	 mellom stat og kommune som du har	 erfaring med hatt 	
utilsiktede effekter, i tilfelle hvilke?	 	
6. Hvilke erfaringer har du med måten ulike statlige aktører samarbeider med 
hverandre, i områdesatsingen du er engasjert i? 	 	
7. Foreligger det målkonflikter mellom din 	virksomhets	 rolle og andre statli	ge eller 	
kommunale virksomheters rolle, i områdesatsingen du er engasjert i? 	 	
8. Hvordan vurderer du forholdet mellom din virksomhets tidsbruk knyttet til 
deltagelse i områdesatsingen, og det din virksomhet får ut av deltagelsen?	 	
9. Vurderer du det slik at det d	in virksomhet oppnår i satsingen vil kunne 	
opprettholdes når satsingen opphører, og hvorfor/hvorfor ikke?	 	
10.	 Hva er fordelene for din virksomhet av å være engasjert i den områdesatsing	en 	
du er	 engasjert i?	 	
11.	 Hva er ulempene 	for din virksomhet av å være engasjer	t i den områdesatsingen	 	
du	 er engasjert i?	 	
12.	 Mener du at områdesatsinge	n din virksomhet deltar i 	bidrar til innovasjon og 	
bedre lever	anse av offentlige tjenester,	 i så fall hvordan? 	 	
13.	 Har du forslag til hvordan statlige og kommunale aktører på en bedre måte k	an 	
fordele oppgaver og ansvar i områdesatsinger?

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	67	 	
B. Liste over respondenter	 	
 	Navn	 	Tittel	 	Virksomhet	 	
1 	Aga, Geir	 	Kommunaldirektør	 	Byrådsavdeling for B	yutvikling	 	
2 	Backer	-Røed, Nina	* 	Seksjonssjef	 	Byrådsavdeling for Eldre og 
Sosiale T	jenester	 	
3 	Bergsgard, Arne	 	Enhetsleder	 	Plan	- og bygningsetaten	 	
4 	Bisal, Parminder Kaur	 	Prosjektleder	 	Drammen kommune	 	
5 	Bjørnstad, Lars Eivind	 	Spesialstilling	 	Bydel Bjerke	 	
6 	Bøgeberg, Synnøve 	R. 	Spesialstilling (leder)	 	Plankontoret for Groruddalen	 	
7 	Cenar, Henrik*	 	Seksjonsleder, seksjon for 
hovedstad og områdesatsing	 	
IMDi Øst	 	
8 	Fadum, Heidi	 	Seni	orrådgiver	 	Helsedirektoratet	 	
9 	Fergus, Tharan	 	Overingeniør	 	Vann	- og avløpsetaten	 	
10	 	Fredriksen, Bård Folke	 	Byråd	 	Byrådsavdeling for byutvikling	 	
11	 	Gabrielsen, Guro Voss	 	Seniorådgiver	 	KMD, planavdelingen	 	
12	 	Gjørv, Marianne	 	Seniorrådgiver. (Tidligere 
statens koordinator for GDS)	 	
KLD	 	
13	 	Granerud, Julie	 	Prosjektleder	 	Drammen kommune	 	
14	 	Hanssen, Jan Tore	 	Spesialrådgiver	 	Byrådsavd. Kultur og N	æring	 	
15	 	Hartløv, Kjerstin	 	Rådgiver	 	ASD	 	
16	 	Helle, Siri	 	Seniorrådgiver, seksjon for	 	
samarbeid og kunnskap	 	
Husbanken Øst	 	
17	 	Hildrum, Hege Farnes	 	Konsulent	 	NAV Oslo, Utdanningsetaten	 	
18	 	Johansen, Monica S.	 	Seniorrådgiver	 	HOD	 	
19	 	Jæger, Hilde	 	Seniorrådgiver	 	Kunnskapsdepartementet	 	
20	 	Karlsson, Christer	 	Prosjektleder, park	- og 	
friområdeseksjonen	 	
Bymiljøetaten	 	
21	 	Kleven, Randi*	 	Regiondirektør	 	IMDi Øst	 	
22	 	Larssen, Heidi*	 	Bydelsdirektør	 	Bydel Grünerløkka	 	
23	 	Lindegaard, Karin	 	Ass. regiondirektør, seksjon 
for	 samarbeid og kunnskap	 	
Husbanken Øst	 	
24	 	Lund, Per	-Øystein	 	Spesialrådgiver	 	Byrådsavd. Kultur og N	æring	 	
25	 	Pettersen, Ole Jørgen	 	Prosjektleder	 	Bydel Grorud	 	
26	 	Pran, Tore Olsen	 	Bydelsdirektør	 	Bydel Alna	 	
27	 	Risnes, Ingunn	 	Prosjektleder	 	Statens vegvesen	 	
28	 	Ritland, Agnes Aall	 	Seniorrådgiver	 	KMD, BOBY	 	
29	 	Ruud, André	 	Avde	lingslede	 	Drammen kommune	 	
30	 	Seland, Marie	 	Seniorrådgiver	 	BLD	 	
31	 	Skar, Cecilie Kjølnes	 	Programleder	 	Bydel Grorud	 	
32	 	Skinnarland, Sonja	 	Seksjonssjef	, 	
tjenesteavdelingen i NAV	 	
Arbeids	- og velfersdirektoratet	 	
33	 	Sparre, Sidsel	 	Rådgiver, 	Avdeling for 	
læreplan	-implementering	 	
Utdanningsdirektoratet	 	
34	 	Sønstegaard, Hanne 	Spesialkonsulent II 	Bydel Gamle Oslo

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	68	 	
Marie	 	(prosjektleder)	 	
35	 	Thaulow, Morten	 	Seniorrådgiver, 
friluftseksjonen	 	
Miljødirektoratet	 	
36	 	Trana, 	Marius*	 	Bydelsdirektør	 	Bydel Sagene	 	
37	 	Udahl, Anne	-Brit*	 	Seniorrådgiver	 	Kulturdepartementet	 	
38	 	Vabø, Tore	 	Statens koordinator for GDS	 	KMD, planavdelingen	 	
39	 	Woll, Kathrine Mauseth	 	Seniorrådgiver, seksjon fo	r 	
samarbeid og kunnskap	 	
Husbanken Øst	 	
40	 	Østmark, Lasse	 	Bydelsdirektør	 	Bydel Gamle Oslo	 	
* Kun korrespondanse på epost og/eller telefon, ikke intervju.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	69	 	
Referanser	 	
Barstad, Anders og Torbjørn Skardhamar (2006): «Utviklingen av levekårene i Oslo 
indre øst». 	Samfunnsspeilet 	2/2006. Oslo: Statistisk sentralbyrå, s. 10	-18.	 	
 
Bøhler, Jan (2014): Sak nr. 5 (13:14:12). Møte tirsdag den 18. mars 2014 kl. 10 
Stortinget.	 	
Cohen, Michael D., James G. March og Johan P. Olsen (1972): «A Garbage Can Model 
of Organizational 	Choice». 	Administrative Science Quarterly	 (I). JSTOR 2392088.	 	
Christensen, Tom (1991): 	Virksomhetsplanlegging 	– myteskaping eller instrumentell 	
problemløsning?	 Oslo: Tano. 	 	
Christensen, Tom (2008): 	«En felles etat» 	-- en analyse av prosessen som ledet frem	 til 	
opprettelse av ny arbeids	- og velferdsforvaltning (NAV)	. August 2008. Bergen: Stein 	
Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier. 	 	
Difi (2010): 	Statlig styring av kommunene. Om utviklingen i bruken av juridiske 	
virkemidler på tre sektorer	. Difi	-rappo	rt 2010:4. Oslo: Direktoratet for forvaltning og 	
IKT.	 	
Difi (2014): 	Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning	. Difi	-rapport 	
2014:07. Oslo: 	Direktoratet for forvaltning og IKT.	 	
Drammen kommune (2014): 	Områdesatsing i Drammen. Fjell 2020 	– mot e	n bedre 	
fremtid. Prosjektplan 2014.	 Rådmannen, Drammen kommune.	 	
Drammen kommune (2012	a): Områdeløft på Fjell i Drammen kommune: Fjell 2020 	– 	
mot en bedre framtid	. Brev til Kommunal	- og regionaldepartementet 06.11.2012.	 	
Drammen kommune (2012b): 	Fjell 2020 	– Områdeutvikling Fjell. Oppgaveprogram for 	
parallelloppdrag	. Byplan, januar 2012.	 	
Drammen kommune (2011	a): Ny sak	- Fjell 2020 	- Mot en bedre 	Framtid 	– 	
Hovedprosjekt	, bystyresak opprettet 22.03.2011 med underdokumenter. 	 	
Drammen kommune (2011b): Mandat 	– Fjell 2020 	- Hovedprosjekt, dato 25.05.2011, 	
sak 11/6300	-9 vedlegg 1. Tilgjengelig på: 	
https://www.drammen.kommune.no/no/Lokaldemokrati/Saker	-til-politisk	-	
behandling/sakdetaljer/?sakID=347580&moteID=323566&utvID=332	 	
Finansdepartementet (2005): 	Veileder til 	gjennomføring av evalueringer	. 	
Finansdepartementet.	 	
Gabrielsen, Guro Voss (2014): 	Groruddalen; Oslos vakreste verkebyll? 	– 	
problempresentasjoner og stedsforståelser i Groruddalssatsingen.	 	
Doktorgradsavhandling avgitt ved Arkitektur	- og designhøgskolen i Os	lo.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	70	 	
Groruddalssatsningen (2014): 	Innsatser i utsatte byområder 	– erfaringer fra 	
Groruddalssatsningen. 	Oslo: Oslo kommune.	 	
Groruddalssatsingen (2013): Bolig	-, by	- og stedsutvikling 	– Gror	uddalssatsingen 	
Programområde 3	. Årsrapport 2012, Handlingsprogram 201	3 	
Grødem, Anne Selvik (2014): 	Innovasjon og styring i boligsosialt arbeid	. Rapport 	
2014:16. Oslo: Institutt for 	samfunnsforskning. 	 	
Hanssen, Gro Sandkjær og Jan Erling Klausen (2006): 	Nettverkstyring i en velferdsstat. 	
En analyse av Handlingsorogram Oslo indre øst. 	NIBR	-rapport 2006:10. Oslo: Norsk 	
institutt for by	- og regionforskning.	 	
 
Holm, A. (2006): 	Nærmiljøsatsing og levekår: evaluering 	– Handlingsprogrammet Oslo 	
indre øst	. NIBR	-rapport 2006: 12. Oslo: Norsk institutt for by	- og regionforskning. 	 	
 
Husbanken (2008): 	Medvirkning og deltagelse i områdesatsing.	 Groruddalen Notat. 	
Husbanken og Oslo kommune.	 	
 
IMDi (20	14): 	Tverrsektorielt samarbeid i områdesatsing. Eit statleg per	spektiv på 	
områdesatsing som tverrsektorielt grep i velferdspolitikken	. Oslo: IMDi. 	 	
 
Jacobs, Jane (1961): 	The Death and Life of Great American Cities.	 New York: Random 	
House. 	 	
 
KMD (2014). 	Statsbudsjettet 	– Kap 590 post 65 Områdesatsing i byer. 	Prosjektnummer 	
203011 Områdestøtte til Fjell i Drammen.	 05.08.2014.	 	
 
KMD (2015). 	Tilskudd fra staten i indre Oslo Øst 2015	. Informasjonsskriv. 06.02.2015.	 	
 
March, James G. og Johan P. Olsen (1976): 	Ambiguity and Choice in Organizations	. 	
Bergen: Universitet	sforlaget.	 	
 
Meld. St. 12 (2011	-2012) 	Stat og kommune 	– styring og samspel	. Oslo: Kommunal	- og 	
regionaldepartementet.	 	
 
Miljøverndepartementet (2013): 	Nye områdesatsinger for indre Oslo øst og Fjell i 	
Drammen	, Pressemelding 14.10.2013.	 	
 
Mumford, Lewis (1961) 	The City in History	. San Diego: Harcourt, Brace & World, Inc.	 	
 
NOU 1993:17: 	Levekår i Norge 	– er graset grønt for alle?	 Finans	- og tolldepartementet.	 	
 
OECD	-DAC (2000): 	Glossary of Evaluation and Results Based management (RBM) 	
Terms	. Development Assistance Committee, OECD.	 	
 
Olsen, Johan P	- (2014): 	Folkestyrets varige spenninger. Stortinget og den norske 	
politiske selvforståelsen	. Oslo: Universitetsforlaget.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse 	 	 	 	71	 	
 
Oslo 	kommune (2013): 	Samarbeid om etablering og gjennomføring av et 	
områdeprogram for utvikl	ing av Tøyen	. Brev til statsminister Jens Stoltenberg, 	8. 	
August 2013.	 	
 
Poppelaars, Caelesta og Peter Scholten (2008): «Two worlds apart. 	The divergence of 	
national and local integration policies in the N	etherlands». 	Administration 	& Society	 	
40:4, s. 335	-357.	 	
 
PwC (2008): 	Oppstartsdokumentasjon Groruddalssatsingen	. PriceWaterhouseCoopers.	 	
 
Rittel	, H. W. J.	 og Melvin M. Webber (1973): «Dilemmas in the General Theory of 	
Planning». 	Policy Sciences	 4 (1973), s. 155	-169.	 	
 
Ruud, Marit Ekne, Jørn Holm	-Hansen, Vibeke Nenseth og Anders Tønnesen (2011): 	
Midtveisevaluering av groruddalssatsingen.	 Samarbeidsrapport NIBR/TØI 2011.	 	
 
Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo (2012): 	Styring og samstyring 	– governance på 	
norsk.	 Bergen: F	agbokforlaget	 	
 
Sanner, Jan Tore (2014): Sak nr. 5 (13:14:12). Møte tirsdag den 18. mars 2014 kl. 10 
Stortinget.	 	
 
Statsministeren (2013): 	Samarbeid om etablering og gjennomføring av et 	
områdeprogram for utvikling av Tøyen	. Brev til byrådsleder Stian Berger 	Røsland, 5. 	
September 2013.	 	
 
St. meld. nr. 31 (2006	-2007): 	Åpen, trygg og skapende hovedstadsregion.	 Oslo: 	
Kommunal	- og regionaldepartementet.	 	
 
St. meld. Nr. 14 (1994	-1995): 	Om levekår og boforhold i storbyene	. Kommunal	- og 	
arbeidsdepartementet.	 	
 
Sørlie, K	. et al. (2010): 	Levekårsutvikling og flytting på Fjell i Drammen	. NIBR	-rapport 	
2010:21. 	 	
 
Årdal, Gunhild (2014): 	Busetting av flyktningar 	– frå kommunal valfridom til 	
forp	liktande samarbeid? Ei analyse av samarbeidsavtalar mellom IMDi og kommunar.	 	
Masteroppgåve i statsvitnskap, Universietet i Oslo.	 	
Årsmelding for Groruddalssat	ningen 	2013.	 	
Årsmelding for Groruddalssatsingen 	2014.	 	
Departementene og Oslo kommune (2007). 	Intensjonsavtale mellom staten og Oslo 	
kommune om Groruddalen.

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	72

Komparativ vurdering av statlig	-kommunalt samarbeid i tre områdesatsinger	 	
Vista Analyse	 	74