Sandnessjøen – Handelsanalyse

Report 2017/34

Hanne Toftdahl, Oscar Haavardsholm og Tuva Staver

Sandnessjøen – Handelsanalyse

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysis Local and regional development Service and trade
Year	2017
Report Number	34
Author(s)	Hanne Toftdahl Oscar Haavardsholm Tuva Staver
Download	file_download (6.5 MB)
Read in browser	PDF

RAPPORT	 	
2017/34	 	
 	
Sandnessjøen 	–	 	Handelsanalyse	 
 	
Hanne Toftdahl, 	Oscar Haavardsholm	 	og T	uva Staver	 	
VISTA ANALYSE AS 	
Rishatten Eiendom AS

Sandnessjøen 	–	 	Handelsanalyse	 	
 	
Dokumentdetaljer	 	 	
Vista 	Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2017/34	 	
Rapporttittel 	 	Sandnessjøen 	–	 	Handelsanalyse	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	349	-	9	 	
Forfatter	 	Hanne Toftdahl, Oscar Haavardsholm og Tuva 
Staver	 	
Dato for ferdigstilling 	 	01.07.2018	 	
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl	 	
Oppdragsgiver	 	Rishatten	 	Eiendom AS	 	
Publisert 	 	www.vista	-	analyse.no	 	
Nøkkelord	 	Handel 	-	 	Byutvikling

Sandnessjøen 	–	 	Handelsanalyse	 	
Vista Analyse 	 	 	1	 	
Forord	 	
Dette 	oppdrag	et er gjennomført på oppdrag	 	for Rishatten Eiendom AS	. Prosjektet 	inngår 	
som en av flere grunnlagsanalyser i forbindelse med regulering for handel i 
Sandnessjøen.	 	
Tema for analysen er omfang og behov for handel og konsekvenser av tiltaket til 
Rishatten Eiendom. 	 	
Oscar Haavardsholm har tilrettelagt det statistiske grunnla	gsmaterialet og 	mens Tuva 	
Staver ha	r 	gjenno	mført alle statistiske kjøringer.	 	
Det er ikke gjennomført befaringer og analysen bygger på tilgjengelig plandokumenter, 
statistikk fra ulike kilder og informasjon fra tiltakshaver.	 	
Partner i Vista Analyse, Hanne Toftdahl, har vært prosjektleder og står ansvarlig for 
analysen.	 	Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Torbjørn Folgerø og Olav 	
Eik	e	land.	 	
 	
 	
Hanne Toftdahl	 	
Prosjektleder	 	
Vista Analyse AS

Sandnessjøen 	–	 	Handelsanalyse	 	
Vista Analyse 	 	 	3	 	
Innhold	 	
Forord	 	................................	................................	................................	.........................	 1	 	
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	.............	 7	 	
1.	 	Innledning	 	11	 	
1.1	 	Problemstilling	................................	................................	............................	 11	 	
1.2	 	Sandnessjøen	 ................................	................................	............................	 12	 	
1.3	 	Fylkesmannens innsigelse	 ................................	................................	.........	 12	 	
2.	 	Planmessige rammer, tiltak og regulering	 ................................	.......................	 13	 	
2.1	 	Sentrale føringer fra departementene	 	................................	........................	 13	 	
2.2	 	Planmessige føringer fra Nordland fylke	................................	.....................	 15	 	
Alstahaug kommune 	–	 	planmessige føringer	 ................................	.......................	 17	 	
2.3	 	Tiltaket	 ................................	................................	................................	.......	 19	 	
3.	 	Teori og metode	 ................................	................................	................................	.	 21	 	
3.1	 	Noen problemstillinger	 	................................	................................	...............	 21	 	
3.2	 	Handelsanalyser og ulike analysemetoder	 ................................	.................	 24	 	
4.	 	Marked og forbruk 	–	 	trender og utviklingstrekk	 ................................	..............	 29	 	
5.	 	Dagens situasjon	 ................................	................................	...............................	 32	 	
5.1	 	Varehandel	 	................................	................................	................................	 32	 	
5.2	 	Arbeidsmarkedet gjenspeiler det regionale hierarkiet	 ................................	.	 44	 	
5.3	 	Sandnessjøen taper andeler innen arealkrevende handel	 ..........................	 45	 	
5.4	 	Vekst i sysselsetting innen kunde	intensiv handel	 ................................	.......	 47	 	
5.5	 	Tydelig samhandling mellom Alstahaug og Leirfjord	................................	...	 48	 	
6.	 	Hvordan bør handelen organiseres 	–	 	og hva betyr det for byrommet?	 .........	 51	 	
6.1	 	Folk bor og jobber utenfor sentrum	 	................................	............................	 51	 	
6.2	 	Vi ser konturene av mindre handel og mer tjenester	 ................................	..	 51	 	
6.3	 	Viktig å stoppe handelslekkasje for	 	prisgunstige varer og netthandel	 .........	 51	 	
6.4	 	Big	-	box	-	konsepter stimulerer ikke urbanitet	 	................................	...............	 52	 	
6.5	 	Økt prispress i varehandelen og konsekvenser for lokalisering	 ..................	 53	 	
6.6	 	Konklusjon; Shopping og service i sentrum. Boksene i randsonen.	 ............	 54	 	
6.7	 	Ingen forventet vekst i varehandelen 	–	 	kun omfordeling	 .............................	 54

4	 	 	Vista Analyse	 	
Referanser	 ................................	................................	................................	.................	 57	 	
Vedlegg	 	................................	................................	................................	.....................	 58	 	
 
Tabeller: 	 	
Tabell 5	-	1 Utvikling i omsetning per innbygger. Land. Prosentvis endring. Prisjustert 	
2016.	 ................................	................................	................................	..........................	 33	 	
Tabell 5	-	2 Analyse av omsetning per innbygger relatert til befolkningsvekst i perioden 	
2008 til 2016.	 ................................	................................	................................	..............	 39	 	
Tabell 6	-	3	 	Utvikling i omsetning per innbygger fordelt på ulike varekategorier. Alstahaug 	
kommune. Prisjuster 2016.	 ................................	................................	.........................	 42	 	
Tabell 6	-	4 Utvikling i omsetning per 	innbygger fordelt etter varekategorier i Vefsn 	
kommune. Prisjustert 2016.	 ................................	................................	........................	 42	 	
Tabell 6	-	5 Utvikling i omsetning per innbygger fordelt etter varekategorier i landet.	 	
Prisjustert 2016.	 ................................	................................	................................	..........	 43	 	
Tabell 5	-	6 Kjøpesentre i regionen	 ................................	................................	...............	 43	 	
Tabell 5	-	7 	Omsetningstall for kjøpesentre i regionen (Begrenset tallgrunnlag fra Araplan) 	
De syv Søstre kom ikke i drift før sent i 2016 og inngår derfor ikke i statistikken for 2016.
 ................................	................................	................................	................................	...	 44	 	
Tabell 7	-	1 Skissemessig framstilling av handelskonsept etter lokalisering og husleie	 .	 54	 	
 
Figurer: 	 	
Figur 2	-	1 Transportmiddel på daglig reiser i Norge	 ................................	.....................	 15	 	
Figur 2	-	2 Bos	ettingsmønsteret i Sandnessjøen/Alstahaug kommune	 	.........................	 16	 	
Figur 2	-	3 Retningslinjer for etablering av kjøpesentre i Nordland	 ................................	 17	 	
Figur 2	-	4 Definisjoner på ulike vareslag etter arealbruksdefinisjoner	...........................	 18	 	
Figur 2	-	5 Sandnessjøen 	avlastningsområde og beliggenhet ift boligområder.	 .............	 18	 	
Figur 2	-	6 Kommuneplanens arealdel. Utsnitt	 ................................	..............................	 19	 	
Figur 2	-	7 Tiltaksområdet	 ................................	................................	.............................	 19	 	
Figur 3	-	1 Regionalt samspill mellom kommuner	 	................................	.........................	 22	 	
Figur 3	-	2 Faktorer som påvirker folks bruk av by	-	 	og tettstedssentrum	 .......................	 23	 	
Figur 3	-	3 Faktorer som påvirker kundens handleatfer	d og etterspørsel	 	......................	 24	 	
Figur 3	-	4 Hovedskillet i handlebehov/etterspørsel. Hverdagsbehov og sjeldenkjøp.	 ...	 24	 	
Figur 4	-	1 Utvikling i omsetning i netthandel. Framskrevet til 2020. Per innb.	 ...............	 30

Sandnessjøen 	–	 	Handelsanalyse	 	
Vista Analyse 	 	 	5	 	
Figur 5	-	1 Omsetning av «detaljhandel totalt 	-	 	minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte 	
kommuner. Prisjustert 2016. Utvikling 2008	-	2016	 ................................	.......................	 33	 	
Figur 5	-	2 Omsetning per innbygger av «detaljhandel totalt 	-	 minus d	rivstoff til motorvogn» 	
for utvalgte kommuner, Sandnessjøen handelsregion, Nordland og landet. Prisjustert 
2016. Prognoser for 2020.	 ................................	................................	..........................	 34	 	
Figur 5	-	3 Omsetning per 	innbygger relatert til omsetningen i landet og handelsregionen. 	
Samlekategorier vareslag. 2016.	 ................................	................................	................	 35	 	
Figur 5	-	4 Prosentvis endring i omsetning 2008	-	2016 per innbygge	r av «detaljhandel 	
totalt 	-	 	minus drivstoff til motorvogn»	 ................................	................................	..........	 36	 	
Figur 5	-	5 Omsetning totalt for et utvalg større kommuner i regionen. 2008 	–	 	2016.	 ....	 37	 	
Figur 5	-	6 Prosentvis endring i omsetningen totalt i perioden 2008 til 2016. Rana og 	
Alstahaug kommuner.	................................	................................	................................	.	 37	 	
Figur 5	-	7 Omsetning i varehandel etter terminer. Utvalgte turistkommuner i 	
Sandnessjøen handelsregion. 2016. I prosent av total omsetning per år.	 ...................	 38	 	
Figur 5	-	8 Antall fritidsbygninger, utvalgte kommuner. 2008	-	2017	 ...............................	 38	 	
Figur 5	-	9 Prosentvis befolkningsendring, 2008	-	2017	 ................................	.................	 39	 	
Figur 5	-	10 Antall sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune. 2015	 ....................	 45	 	
Figur 5	-	11 Andel syssel	satte fordelt på næringer i hver kommune. 2015	 ....................	 45	 	
Figur 5	-	12 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i arealkrevende 	
handel og service 2008	-	2015.	 	................................	................................	....................	 46	 	
Figur 5	-	13 Utvikling i omsetning i kategorien ”bredt vareutvalg”. Prisjustert. Et utvalg 	
kommuner og land. 2008	-	 	2016.	 ................................	................................	.................	 47	 	
Figur 5	-	14 Utvikling i omsetning i kategorien ”plasskrevende varer”. Prisjustert. Et utvalg 	
kommuner og land. 2008	-	 	2016.	 ................................	................................	.................	 47	 	
Figur 5	-	15 Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel 	
og service 2008	-	2015.	 ................................	................................	................................	 48	 	
Figur 5	-	16 Oversikt over an	tallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i 	
kommunene i regionen, 2015	 ................................	................................	.....................	 49	 	
Figur 5	-	17 Befolkningsutvikling i regionen, 2008	-	2017	 ................................	................	 49	 	
Figur 5	-	18 Befolkningssammensetning i Alstahaug (til venstre) og Norge, 2016 og 	
prognose for 2030	 ................................	................................	................................	......	 50	 	
Figur 6	-	1 Storvarehandel i Moss	-	 	Rygge. Varnavegen.	 	................................	..............	 52	 	
Figur 6	-	2 Storvarehandel i Gran.	 ................................	................................	................	 52	 	
Figur 6	-	3 Fra Industrigata, Lillehammer.	 ................................	................................	.....	 52

6	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 6	-	4 Eksempel på hvordan forretningsareal i første etasj	e i en sentrumsgate kan 	
lukke fasaden mot gateplan når konseptet er plasskrevende. Strømmen sentrum.	 .....	 53

Vista Analyse 	 	 	7	 	
Hovedpunkter	 	 	
En 	handelsanalyse	 	skal være et	 	faglig underlag	 	for politiske og administrative 	
beslutninger om etablering av handel. Tiltakshaver er oppdragsgiver, men analysen 	som 	
sådan 	er uavhengig av tiltakshavers eventuelle ønsker og formidlinger. I denne analysen 	
har de	t vært svært liten dialog mellom oppdragsgiver og konsulent, 	nettopp for	 	at 	
analysen vil ha en nøytral profil. 	 	
Tiltaket omfatter handel i store butikkflater	 	og søkes etablert i et område som av 	
kommunen er definert som avlastningssenter. D	e	t hersker uenig	het om den formelle 	
statusen på avlastningsområdet.	 	Denne uenigheten 	drøftes ikke i denne analysen.	 	På 	
generell basis	 	er begrepet plasskrevende varer et utydelig begrep som defineres ulikt av 	
ulike fylker. I tillegg er det uklarheter knyttet til hvordan de	 	nye handelskonseptene med 	
blanding av store varer i nye konsepter skal tolkes og hvordan de skal lokaliseres. Denne 
rapporten drøfter disse problemstillingene.	 	I dette sammendraget trekker vi opp 	
hovedpunktene fra analysen.	 	
De store byene tar ut mest veks	t	 	
Rapporten	 	presenterer	 	innledningsvis	 	teori om handel og handlevaner og deretter 	
presenteres 	statistikk som viser hvordan utviklingen i landet skjer 	–	 	både geografisk og 	
bransjemessig. Resultatene viser at det er store geografiske variasjoner i 	landet	. Bl	ant 	
hovedtrekkene finner vi en utvikling der butikkhandel med utvalgsvarer e	r på retur over 	
hele landet, mens	 	de store byene tar markedsandeler. Handel med utvalgsvarer er 	blant 	
annet	 	klær, sko, gaver og andre småvarer. Det er gjerne disse varene som omset	tes 	der 	
utvalget er stort som 	i by	-	 	og	 	tettstedssentrum 	hvor	 	tilbudene ligger i små butikker i 	
gateplan eller i kjøpesentre. 	Det er også	 	disse vareslagene en ser for seg skaper liv i 	
sentrum. Det er en stor utfordring for mindre byer at handel med det vi ofte omtaler som 
hyggehandel sentraliseres til de store byene og 	derfor 	taper terreng på mindre 	
handelssteder. 	I tillegg øker bruken av n	etthandel 	nettopp 	for disse varekategoriene og 	
frykten er at de kan forsvinne helt eller delvis fra gatebildet og også fra kjøpesentrene. 	 	
Årsaken 	til denne utviklingen er	 	at kundene 	foretrekker	 	et bredt	 	utvalg 	der man har mye 	
å velge mellom. Når veiene bl	ir bedre og	 	reiseavstandene minker 	samtidig som	 	folks 	
reisevillighet øker	, vil de små byene tape for de større.	 	Det betyr at 	kunden ofte velger	 	å 	
ta en handletur til de større regionale sentraene	. Verden blir mindre og vi reiser også på 	
flere ferieturer ti	l utlandet. 	Shopping er ofte en del av ferieturen. 	I tillegg	 	surfer 	vi 	mer på 	
nettet, noe som gir bedre oversikt over tilbudet	, tilgang til de beste prisene, noe	 	som 	
stimulerer til handel via nettet. Fram til nå har vi	 	kun sett konturer av en utvikling	 	mot	 	økt 	
netthandel	, og vi har ikke grunnlag for å spå hvordan dette vil ende. Men det er grunn til 	
å være bekymret for småbutikkene i gateplan i mindre norske tettsteder i årene som 
kommer. En slik utvikling er en utfordring for sentrumshandelen 	–	 	også i 	Sand	nessjøen	. 	
Figuren under viser den generelle utviklingen 	i landet 	over omsetning i 	ulike vareslag i 	
prosent fra 2008 til 2016 (prisjusterte tall).

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
8	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Hva betyr dette for Sandnessjøen?	 	
Utfordringen for 	Alstahaug kommune	 	er at	 	Rana tar vekst 	innen de 	
forretningskonseptene som er i vekst.	 	Det betyr at Sandnessjøen taper markedsandeler 	
i forhold til et sterkere senter. Dette er en tendens vi ser mange steder i landet.	 	
Sandnessjøen 	står derfor overfor utfordringer som handelssted.	 	
Nedgang for småbutikker 	men økt etterspørsel etter service og tjenester kan redde 	
sentrum	 	
Det positive for sentrumshandelen er 	den nye	 	trend	en med en økende etterspørsel etter 	
tjenester, service og opplevelser	. 	 	Vi blir rikere, men velger altså å endre forbruket i 	
retning av kjøp	t av tjenester i stedet for kjøp av varer. Gjennom flere tiår har vi sett at 	
omsetningen innen varehandel har økt. Dette ser nå ut til å snu. Samtidig blir 
befolkningen	 	eldre og 	vi kan forvente en økende 	etterspør	sel	 	etter	 	tjenester innen helse, 	
velvære og	 	kultur	. Slike tilbud lokaliseres også gjerne i sentrum 	og	 	fordi dette	 	er 	
aktiviteter vi gjerne gjør i	 	fellesskap 	med andre	, kan sentrum få økt attraktivitet	. Sentrum 	
er godt egnet for 	kultur, aktiviteter og gode 	møte	plasser	. 	 	
Hva betyr dette for Sandnessj	øen?	 	
I	 	en videre utvikling av Sandnessjøen sentrum er det viktig å ikke se seg blind på at 	
handelen skal redde sentrum. 	Det kan se ut som om sentrumsutviklingen må bygge på 	
andre tilbud enn handel. 	Service og tjenesteyting kan bli vel så viktig. 	Men dette 	krever 	
økt oppmerksomhet 	fra planleggere og politikere om 	å utvikle gode møteplasser i 	
sentrum. 	Fylkesplanen for Nordland peker nettopp på tilrettelegging av boliger i sentrum	 	
som vil være ett viktig grep	. Like viktig er at arbeidsplassene legges til sentr	um, ikke 	
minst de offentlige arbeidsplassene. 	Det er altså samlokalisering av virksomheter; 	
herunder også kontorarbeidsplasser og boliger som blir viktig for sentrum i årene som 
kommer. 	Med økt andel boliger og arbeidsplasser i sentrum, vil folk bruke 	sentrum i 	
hverdagen og der det er folk vil det utvikles tilbud. Det blir viktig å bidra til at ikke bare 
handel men også service og tjenesteyting lokaliseres i sentrum.	 	
Hva med 	Sandnessjøen Avlastningssenter	 	–	 	er det en trussel eller en mulighet?	 	
Problems	tillingen i denne analysen er 	hvor de store nye butikkformatene skal 	lokaliseres	. 	
Vi ser 	de nye butikkformatene	 	vokse opp i randsonen av mange byer og tettsteder. Vi 	
finner dem i randsonen av Bodø (Stormyra) og Tromsø (Langne	s). Alstahaug kommune	 	
har valg	t å lokalisere nye tilbud i storformater med prisgunstige alternativer på 	et eget

Vista Analyse 	 	 	9	 	
avlastningssenter	. 	Slik samlokalisering er svært viktig. Samtidig er 	
forretningskonseptene uegnet i et sentrum der det skal være gode møteplasser, små 
formater og attraktive 	bygulv. Å utelate 	tilbudene	 	helt, vil kun stimulere til økt 	
handelslekkasje til de byene som har det største tilbudet. For eksempel Mo som øker 
sin andel innen disse konseptene.	 	Å lokalisere tilbudene i sentrum, vil skape dødt rom i 	
gateplan ettersom dette	 	er store bygg uten vindusutstillinger og med 	lange fasader uten 	
inngang. 	 	
Hva betyr det for Sandnessjøen?	 	
Det er viktig å bidra til at de nye handelskonseptene blir lokalisert i kommunen, ellers vil 
handelslekkasjen øke, men det er også viktig at de ikke 	legges i sentrum for da vil den 	
tette og kompakte strukturen som bør prege sentrum pulveriseres.	 	
Oppsummert; 	Differensier tilbudene 	–	 	service og tjenesteyting virksomhet i 	
sentrum 	–	 	storformater i randsonen	 	
I sentrum bør butikkene ha åpne, publikumsrettede	 	aktiviteter i første etasje mot 	
definerte handlegater og sentrale byrom.	 	Og det må t	ilrettelegges for en økende and	el 	
service og tjenesteyting i kombinasjon med boliger og arbeidsplasser.	 	I en slik tenkning 	
er det ikke rom for å blande big	-	boxes inn i sen	trum. 	Det innebærer at volumkrevende 	
handel bør lokaliseres i avlastningssentre. Men det er viktig at det tilrettelegges for 
samordnet lokalisering av slike tilbud og at det er akseptabel kollektivdekning til området.	 	
Sandnessjøen bør utvikle og tilrettele	gge for en felles handelspark der alle de store 	
butikkformatene samlokaliseres, ellers kan det forventes en økende handelslekkasje og 
økende netthandel.	 	 	
Sandnessjøen sentrum kan forvente økt konkurranse med internett og større byer for 
tilbud innen detalj	handel og shopping. Det er i tråd med forventet utvikling der forbruket 	
samtidig dreies fra kjøp av varer til kjøp av tjenester. Men potensialet for aktivitet i 
sentrum er fokus på lokalisering av andre tilbud i sentrum, herunder tjenester og service 
i til	legg til boliger og kontorarbeidsplasser.	 	
O	-	alternativet 	-	 	Utvikling med videreføring av dagens situasjon:	 	
Dersom en viderefører tilbudet slik det er i dag og velger å ikke gjennomføre tiltaket, kan 
det forventes en ytterligere handelslekkasje 	og økt netth	andel.	 	Sentrumshandel vil 	
gradvis reduseres, men potensialet for økt tilbud av varer og tjenester til sentrum kan 
forventes.	 	Sentrumshandelen forventes å reduseres ytterligere dersom tilbud av de nye 	
handelskonseptene (volumvarer) ikke får plass i kommunen. Desto mer handelstilbud 
som lokaliseres i andre kommuner, desto større lekkasje. 	 	
Alternativ 1 	-	 	Utbyggingsalternativet:	 	
M	ed gjennomføring av tiltaket kan det forventes at omsetningen i varehandelen 	
opprettholdes og at befolkningen får et 	bedre tilbud med f	lere prisgunstige alternativer	. 	
Det kan fortsatt forventes en redusert omsetning i sentrumsbasert butikkhandel, men 
denne	 	forventes å erstattes av et økt tilbud innen service og tjenesteyting. 	 	
Det er viktig å understreke at det er trendene som allerede er synlige i markedet som vil 
utfordre sentrumsbutikkene, ikke de nye forretningene med billigere varer. Billige varer 
fås 	uansett på nettet og i de store byene, en liten dagstur unna.	 	
Den nye reguleringsplanen for Sandnessjøen avlastingssenter for arealkrevende 
forretninger tillater inntil 18.836 nye m2 som kan fordeles mellom forretninger, kontor 
eller lett industri.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
10	 	 	Vista Analyse	 	
 	Det er	 	beregnet er arealmessig underskudd for handel på 15	 	000m	
2	
 	i Sandnessjøen 	
handelsregion.	 	Som påpekt andre steder i utredningen er det imidlertid usikkert om den 	
sterke veksten i handelsomsetning vil fortsette i samme tempo som til nå.

Vista Analyse 	 	 	11	 	
1.	 	Innledning	 	
Denne rapporten er gjennomført på oppdrag fra Rishatten Eiendom og tilfredsstiller de 
krav som Alstahaug kommune har stilt i forbindelse med planforslaget. Planforslaget har 
vært ute til offentlig ettersyn med høringsfrist 10.01.17 og det kom inn en innsig	else der 	
det kreves at handelsanalyse må utarbeides i tråd med fylkesmannens planfaglige 
merknader og gjeldende regionale plan. 	 	
1.1	 	Problemstilling	 	
Tiltakshaver 	Rishatten Eiendom AS søker tilrettelegging for en regional handelspark for 	
arealkrevende forretnin	ger 	ved	 	Forshaugen i Sandnessjøen. Forshaugen er i dag et 	
etablert handelsområde	 	(Asplan Viak , 2016)	.	 	
Tiltaket omfattes av etablering 	av handel 	i et område som er avsatt s	om 	
avlastningssenter i kommunen	, i tillegg til at Sandn	essjøen har status som regionsenter 	
med servicefunksjoner for BAS	-	region	
1	
 	i Sandnessjøen. Fylkesplan for Nordland 	
vektlegger utvikling av BAS	-	re	gioner. 	 	Sandnessjøen er gjennom fylkesplan definert som 	
egnet sted for lokalisering av avlastningsseter	 	for are	alkrevende forretninger. 	 	
Det aktuelle planområdet er i kommuneplanen for sentrum gitt status som 
avlastningssenter for forretningskonsepter for regional storhandel. Området ligger 2,3 
kilometer utenfor sentrum, men ligger i tilknytning til allerede etable	rte 	
handelsvirksomheter.	 	
Området er allerede regulert til kjøpesenter og forretning/lett industri. Tillatt samlet 
bruksareal	 	i gjeldende plan for Sandnes øvre / Åsen / Stamnes	 	er 15 750m	2	, mens den 	
vedtatte bebyggelsesplanen for Forshaugen Forretningsområd	e tillater er bebygd areal 	
på inntil 7 290m	2	 	(	herav utgjør eksisterende kjøpesenter 3.130 m2 )	 	–	 	til sammen 23 	
040m	2	.	 	
I forslag til ny reguleringsplan (fra 2015) for avlastningssenter for arealkrevende 
forretninger	 	tillates	 	et samlet BRA på inntil 21 966m	2	.	 	Det samlede bruksarealet fordeles 	
på de ul	ike delområder på følgende måte	:	 	
·	 	Område F gir et bruksareal på inntil 9.611 m2 til forretningsformål. Herav 
eksisterende kjøpesenter 3.130 m2 som kan videreføres, og det resterende 
arealet på 6.481m2 kan benytte	s til plass 	-	 	og arealkrevende handel.	 	
·	 	Område F / K / I gir et bruksareal på inntil 12.355 m2 som kan brukes til 
forretning, kontor eller lett industri.	 	
·	 	Til sammen gir dette 18.836 nye m2 som kan brukes til forretning, kontor el	ler 	
lett industri.	 	
Dette vis	er at gjeldende reguleringsplaner hjemler et samlet bruksareal som er større 	
enn det som er tillatt i det nye forslaget til reguleringsplan	 	
Denne analysen 	beskriver 	 	utviklingen i varehandelen 	og gir en analyse av	 	potensialet 	
for utvikling. For å vurdere potensialet for utvikling i handel er det nødvendig 	også 	å se 	
på arbeidsmarked og demografi. Hvor finner vi det største arbeidsmarkedet og hvor stor	 	
 	 	 	
1	
 	BAS	-	region betyr bolig	-	, arbeids	-	 	og serviceregioner.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
12	 	 	Vista Analyse	 	
er pendlingen mellom kommunene? Hvilket grunnlag er det for vider	e vekst i 	
kommunen?	 	 	
1.2	 	Sandnessjøen 	 	
Sandnessjøen ligger i Alstadhaug kommune og har om lag 6 000 innbyggere. 
Kommunen har en godt utbygget havn og er et trafikk knutepunkt for Ytre Helgeland med 
blant annet anløp av Hurtigruta. Byen har høy maritim aktivite	t, verftsvirksomhet og 	
oljevirksomhet. Helgelandssykehuset med 300 arbeidsplasser er lokalisert i byen.	 	
Sandn	essjøen er viktigste handelssted	 	for kommunene Herøy, Dønna og Leirfjord. 	
Under Sandnessjøen handelsregion ligger i tillegg til Alstadhaug følgende	 	kommuner:	 	
o	 	Vega, 	 	
o	 	Vevelstad, 	 	
o	 	Herøy	 	
o	 	Le	ir	fjord	 	
o	 	Vef	s	n	 	
o	 	Dønna 	 	
o	 	Træna	 	
Den statistiske analysen 	tar utgangspunkt i dette handelsomlandet og relaterer 	
resultatene til utviklingen i Rana kommune.	 	
1.3	 	Fylkesmannens innsigelse	 	
Fylkesmannen leverte innsigelse til reguleringsplanen den 10.01.17 og samordnet 
innsigelsene fra flere etater. Fylkesmannen legger særlig vekt på diskusjonen om 
avlastningssenteret. Dette er utenfor denne analysens mandat å drøfte. Det er 
administrativt 	og	 	politisk ansvar å 	avklare de planmessige rammebetingelsene.	 	Denne 	
analysen omfatter heller ikke problemstillinger knyttet til Statens vegvesens innsigelse. 
Fylkesmannen peker på de regionale planbestemmelsene og problemstillinger rundt 
dette inngår i anal	ysen. Det gjør også kravet om konsekvensutredning som denne 	
analysen tilfredsstiller.

Vista Analyse 	 	 	13	 	
2.	 	Planmessige rammer, tiltak og 	regulering	 	
2.1	 	Sentrale føringer fra departementene 	 	
Å planlegge for handel har mange implikasjoner og selv om handelsanalyser 
etterspørres som 	kortfattet og knyttet til handelsomfang og lokalisering, har de politiske 	
prosessene rundt handelsetableringer ofte handlet om byutvikling generelt og 
reisemiddelvalg spesielt. En bred tilnærming til temaet vil derfor være nødvendig. I en 
slik tilnærming h	ører de overordnete føringer for utvikling.	 	
Bærekraftig og kompakt byutvikling	 	
Regional utvikling henger nøye sammen med arealplanleggingen. Alle sentrale føringer 
knytter seg til urban tetthet og kvalitet. Følgende stortingsmeldinger har det	t	e i fokus:	 	
•	 	Ri	kspolitisk bestemmelse for 	handel, service og senterstruktur	. 2008.	 	
•	 	Faglige råd om 	bærekraftig byutvikling	 	(Kom132; Miljøverndepartementet, 	
2013)	 	
•	 	Den moderne bærekraftige byen.	 	(Miljøverndepartementet, 2013)	 	
Lavere klimagassutslipp 	–	 	færre biler 	 	
Det er et sentralt politisk mål å begrense klimagassutslippene og e	n måte å løse dette 	
på er å redusere handlereisene. Det er altså er overordnet mål at folk handler mest mulig 
der 	de bor.	 	
Følgende stortingsmeldinger har klima og miljø i fokus:	 	
•	 	St.meld. nr. 26 (2006	-	2007) 	Regjeringens	 	miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, 	 	
•	 	St. meld. nr. 34 (2006	-	2007) Norsk klimapolitikk,	 	
•	 	St meld nr 26 (2001	-	2002) Bedre kollektivtransport 	 	
•	 	Rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal	-	 	og transportplanlegging 	 	
Folkehelse blir stadig viktigere 	 	
St.meld nr 34 (2013	-	2014) Folkehelsemeldingen. God helse 	–	 	felles ansvar	 	
Som grunnlag for folkehelsemeldingen har Helsedirektoratet utarbeidet et ”Ku	nnskaps	-	
grunnlag 	for 	fysisk aktivitet” 	(Helsedirektoratet, 2014)	 	som peker på de helsemessige 	
utfordringene ved omfattende bruk av privatbil, hvor det bl.a. står:	 	
”	Det er () sentralt at vi i hverdagen kan nå viktige målpunkter	 	som skoler, barnehager, 	
nærservice, leke	-	 	og rekreasjonsarealer mv. via gjennomtenkte gang	-	 	og 	
sykkelvegsystemer	.”	 	
I disse føringene ligger mål om reduserte klimagassutslipp, om by	-	 	og sentrumsutvikling 	
og vitale byer, om handel som viktig faktor i slik u	tvikling. 	 	
Rikspolitisk bestemmelse (RPB)	 	
Miljøvernd	epartementet 	gjorde	 	gjeldene 	den siste	 	rikspolitiske bestemmelsen for handel	 	
i 2008 	(Miljøverndepartementet, 2008)	. Elementer fra den nye bestemmelsen er sitert 	
under:	 	(Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet, 2014)	 	
”Målet med denne politikken er å styrke by	-	 	og tettstedene og legge til rette for 	
miljøvennlig transport”. Statsråden, 2008	 	
•	 	Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å l	egge til rette for en sterkere

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
14	 	 	Vista Analyse	 	
regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større 
kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by	-	 	og tettstedssentre og bidra 	
til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvi	kling som 	
fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke 
disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by	-	 	
og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. 	 	
•	 	Bestemmelsen fastsetter	 	med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner 	
og fylkesdelplaner skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering 
eller utvidelse av større kjøpesentre. 	 	
 
B	estemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og 	
kommuneplanens areal	plan	, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller 	
fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre 
servicefunksjoner. 	Den innebærer at fylkesdelplaner som etter hvert har havnet lenger 	
nede i planhier	arkiet løftes opp igjen til øverste nivå fra 2008. 	 	
Ansvarsområdet for plan ble senere overført til Kommunal	-	 	og 	
moderniseringsdepartementet	 	(Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet, 2014)	 	og 	
departementet signaliserte da jus	teringer av rammebetingelsene for etablering av 	
handel. Foreløpig har det ikke kommet nye føringer. Sentrale prinsipper fra 
departementet per 2014 er følgende:	 	
•	 	Mangfoldige byer med variert tilbud (friluftsliv, kultur med mer)	 	
•	 	Grønne byer med god tilgang gj	ennom gang, sykkel og kollektive transportmidler	 	
•	 	Se sammenheng mellom boligbygging, transport, klimagassutslipp, arealbruk, 
helse og livskvalitet	 	
•	 	Unngå begrepet plasskrevende varer og i stedet se på det totale omfang av 
handel i forhold til lokalisering	
1	
 	
•	 	H	andel som ikke kan ligge i sentrum, bør ligge så tett som mulig i randsonen av 	
sentrum.	 	
I reguleringssaker som omfatter utvidelser av arealer for handel tillegges følgende 
forhold vekt:	 	
1.	 	Størrelse relatert til volum	 	
2.	 	Høy arealutnyttelse	 	
3.	 	Utvikling av eksister	ende byer og tettsteder	 	
4.	 	Redusert bilbruk 	–	 	høy kollektivdekning og redusert parkeringsdekning	 	
Departementet har stor	t	 	fokus på reduksjon av transportveksten i de store byene, der 	
veksten i bruk av bil skal stanses og bilavhengigheten skal reduseres. Byer o	g tettsteder 	
skal styrkes og regjeringen har satt opp følgende mål for miljøvennlig og bærekraftig by	-	 	
og tettstedsutvikling	
2	
:	 	
•	 	Å legge til rette for at en større del av befolkningen bruker kollektivtransport	 	
•	 	Å redusere veksten i biltrafikken	 	
•	 	Å lokalisere v	idere byvekst innenfor gjeldende byggesoner	 	
 	 	 	
1	
 	Departementet har ment at det er vanskelig å definere plasskrevende som begrep og 	har derfor 	
stilt spørsmål ved relevansen av begrepet og i stedet oppfordret til å vurdere hele handelstilbudet. 
Dette er i tråd med denne analysens konklusjoner, men det har vist seg at fylkene fortsatt benytter 
plasskrevende varer i sine rammebetingelser.	 	
2	
 	Foredrag av T. Kaldager, Miljøverndepartementet, Telemark Fylkeskommune. 	Februar 2013

Vista Analyse 	 	 	15	 	
•	 	Å stoppe økningen i bilbasert handel utenfor etablerte byer og tettstedssentral	 	
Departementet presiserer at Regjeringen har følgende forventninger til areal	-	 	og 	
transportplanleggingen:	 	
o	 	Mer konsentrert utbyggingsm	ønster rundt kollektivknutepunkter	 	
o	 	Reduserte utslipp og støy fra transport	 	
o	 	Styrket kollektivtransport og økt satsing på sykkelveger	 	
o	 	Aktiv bruk av parkeringspolitikk for å påvirke reisemiddelfordelingen	 	
o	 	Ny handelsvirksomhet skal være ledd i en ønsket senter	struktur	 	
Retningslinjer for den kommunale arealplanleggingen:	 	
§	 	Prinsipper for senterinndeling og senterfunksjoner og 	for avgrensning av 	
sentrumssoner	 	
§	 	Tilgjengelighet for kollektivtransport, og gående og syklende og felles 
parkeringspolitikk	 	
§	 	Lokaliseringskriterier handel	 	
§	 	Retningslinjer for utforming av områder for handel mht integrering i by	-	 	og 	
tettstedsstrukturene, åpning av kjøpesentre mot eksisterende handlegater, 
tilpasning til kulturmiljøer, universell utforming mv.	 	
Etter regjeringsskift	et i	 2013 	er det	 	lempet noe på disse retningslinjene og 	det vektlegges	 	
blant annet mulighet for sterkere lokal styring. 	 	
2.2	 	Planmessige føringer fra Nordland fylke	 	
2.2.1	 	Bestemmelser Nordland fylkeskommune	 	��	 	
Fylkesplan for Nordland 	(Nordland fylkeskommune, 2013)	 	har sammen med Regional 	
plan om klimautfordringene 	(Nordland fylkeskommune, 2011)	 	sterk fokus på arealbruk 	
gjennom fortetting og utvikling i en mer klimavennlig retning.	 	Fylkeskommunen har i 	sin 	
regional plan for klimautfordringene tatt med en figur fra TØI (RVU 2005) som viser 
fordeling på transportmiddel på innkjøpsreiser. 	Figur 	2	-	1	. Den 	viser at privatbil utgjør en 	
hovedandel ved innkjøpsreiser. 	 	
Figur 	2	-	1	 	Transportmiddel på daglig reiser i Norge	 	
 	
Kilde Nordland fylkeskommune/TØI

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
16	 	 	Vista Analyse	 	
I regional plan om klimautfordringene peker fylkeskommunen på 	utfordringene med 	
tendensen til at bybebyggelsen spes utover og okkuperer nytt landareal. Etablering av 
kjøpsentre i utkanten av byer og tettsteder er en drivkraft i denne utviklingen. Kjøpsentre 
utenfor byen har som regel meget høy bilandel, mens en mer s	entral plassering kan 	
minimere behovet for biltransport, i følge fylkeskommunen. Byene og tettstedene må 
styrkes og ny handelsvirksomhet bør legges i nærheten av kollektivknutepunkter for å 
redusere trafikkveksten, står det i klimaplanen. 	(Nordland fylkeskommune, 2011)	 	
På mange måter motsvares	 	dette i Transportøkonomisk instituts analyse	 	av 	20 	
bykommuner 	(TØI, 2014)	. I denne analysen	 	oppsummerer 	TØI 	med at det ikke 	
nødvendigvis er uheldig at handelsetableringer skjer der folk bor, fordi det kan bidra til 
at omfanget	 	av transport reduseres som følge av kortere innkjøpsreiser.	 TØI konkluderer 	
som følger:	 	
Rammebetingelsene er som fylket og kommune har bestemt, men stadig ny og bedre 
kunnskap kan bidra til at beslutninger rundt planbestemmelser og planmessige føringer 
by	gger på feil grunnlag. I dette tilfellet har fylkeskommunen også ment at lokalisering av 	
handel henger sammen med byfortetting, men situasjonen gir en høna	-	eller	-	egget	-	
problematikk. Skal handelen være lokalisert i forholdt til dagens eller fremtidens 
boset	tingsmønster?	 	Bosettingsmønsteret er i dag spredt over store områder. 	 	
Figur 	2	-	2	 	Bosettingsmønsteret i Sandnessjøen/	Alsta	haug kommune	 	
 	
Kilde: 	www.gulesider.no	 	
2.2.2	 	Bestemmelser for etablering av kjøpesentre 	 	
De	 	formelle kravene fra fylkeskommunen ihht regional planbestemmelse for kjøpesentre 	
er gjengitt i tekstboksen under	 	(	Figur 	2	-	3	)	. 	(Nordland fylkeskommune, 2013)	 	
Vår konklusjon er at sentrum i kommunene svekkes som handelsområde, og at utviklingen slik sett er i utakt med intensjonene med RPB. Det er imidlertid langt fra sikkert at det vi registrerer er en udelt uheldig utvikling. For eksempel er det ikke dokumentert på en god nok måte hvodan handelsetableringer i ulike lokaliteter i en byregion, og størrelsen på enhetene, bidrar til omfanget av transport og variasjoner i transportmiddelfordelingen. (TØI, 2014)

Vista Analyse 	 	 	17	 	
Figur 	2	-	3	 	Retningslinjer for etablering av kjøpesentre i Nordland	 	
Kilde Nordland fylkeskommune	 	
Alstahaug kommune 	–	 	planmessige føringer	 	
2.2.3	 	Kommunens planmessige rammer	 	
Sandnessjøen er definert som regionalt senter på samme nivå som Brønnøysund, 
Mosjøen og Mo i Rana. 	(Nordland fylkeskommune, 2013)	. Dette innebærer at 	
kommunen kan påregne impo	rt av kjøpekraft og det forventes også at tilbudet av varer 	
og tjenester kan overstige kommunens eget behov.	 	
I kommuneplanens arealdel 	2016	-	2020 ligger tiltaksområdet innenfor områder der 	
gjeldende regulering skal opprettholdes	 	(se 	Figur 	2	-	6	)	.	 	(Alstahaug kommune, 2016)	.	 	I 	
bestemmelser for Sandnessjøen avlastningssenter kan det i tråd med godkjent 	
Fastsatt av fylkestinget i Nordland 25.02	.	13.	 	
Etablering av kjøpesenter 	med bruksareal større enn 3 000m	
2	
 	og utvidelse av 	
kjøpesenter til mer enn 3 000 m	
2	
 	er bare tillatt i byer og tettsteder som har et 	
handelsomland ut over egen kommune.	 	
Etableringer skal som hovedregel skje innenfor sentrum av byer og tettsteder. 
Unntaksvis	 	kan etableringer skje i områder som er avsatt til handelsområde i 	
kommuneplan.	 	
Ved planlegging og etablering av kjøpesentre gjelder følgende retningslinjer:	 	
•	 	Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskompleks 
som etableres, d	rives og framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde	-	 	eller 	
medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte 
til forbruker 	–	 	det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av 	
plasskrevende varer.	 	
•	 	Kom	munene skal fastsette sentrumssoner og handelsområder i sine kommune(del) 	
planer	 	
•	 	Byer og tettsteder med et handelsomland ut over egen kommune i Nordland er Bodø, 
Narvik, Mo I Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland 
og Svolvær. Kj	øpesentre i andre lokal og bydelssenter skal være tilpasset stedets 	
størrelse, funksjon og handelsomland.	 	
•	 	Handelsområder utenfor sentrum skal vurderes på bakgrunn av dokumentasjon om:	 	
 	-	 	handels og arealbehov	 	
 	-	 	avstand fra sentrum for gående og syklende 	og kollektivdekning	 	
 	-	 	plassering ift annen bebyggelse og langsiktig utviklingsmønster	 	
 
Etableringer i handelsområder utenfor sentrum skal som et minimum oppfylle følgende krav til 
dokumentasjon:	 	
a)	 	Det skal utarbeides handelsanalyser som viser eksisterende o	g framtidig omsetning i 	
handelsomland, herunder reduksjon av omsetning i eksisterende sentrum målt som 
antall år med tapt omsetningsvekst.	 	
b)	 	Det skal utarbeides analyser som viser etableringens effekt for byutvikling	 	
c)	 	Handelsområder skal ligger på eller ved e	n hovedrute for kollektivnettet	 	
d)	 	Det skal fastsettes maks tillatt utbygd bruksareal innenfor området og en bestemt 
utbyggingsperiode, slik at handelsetableringene ikke gir utilsiktede negative 
konsekvenser for sentrumsområdene. Det kan fastsettes begrensnin	ger på størrelsen 	
på den enkelte etablering og hvilke varegrupper som tillates.	 	
e)	 	Det bør i forbindelse med kommuneplanene utarbeides parkeringsnormer med krav 
tilpassa senterets størrelse og funksjon.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
18	 	 	Vista Analyse	 	
reguleringsplan, oppføres plass	-	 	og arealkrevende forretningskonsepter for å ivareta 	
regional storhandel. Detaljhandel skal skje innenfor det definerte sentrumsområdet for 
Sandnessjøen (se 	Figur 	2	-	6	) hvor det kan etableres kjøpesentre med bruksareal over 	
3 000m	
2	
. Definisjonene ligger i figuren under.	 	
Figur 	2	-	4	 	Definisjoner på ulike vareslag etter arealbruksdefinisjoner	 	
 	
Kilde: Alstahaug kommune	 	
I	 	kommuneplanens arealdel ble det inntatt et bestemmelsesområde for Sandnessjøen 	
avlastningssenter der det kan etableres plass	-	 	og arealkrevende forretningskonsepter 	
for å ivareta regional storhandel.	 	(Al	stahaug kommune, 2016)	 	
Figur 	2	-	5	 	Sandnessjøen avlastningsområde og beliggenhet ift boligområder.	 	
 	
Kilde www.gulesider.no

Vista Analyse 	 	 	19	 	
Figur 	2	-	6	 	Kommuneplanens arealdel. 	Utsnitt	 	
 	
 	
 	
Kilde Alstahaug kommune	 	
Figur 	2	-	7	 	Tiltaksområdet	 	
 	
Kilde www.gulesider.no	 	
2.3	 	Tiltaket	 	
Rishatten Eiendom AS søker tilrettelegging for en regional handelspark for 
arealkrevende forretninger innenfor et område ved Forshaugen i Sandnessjøen. 
Forshaugen er i dag et etablert handelsområde. Beliggenheten har god tilgjengelighet 
for regional befolk	ning og ligger i et område med god tilgjengelighet fra kommunens 	
viktigste boligområder.	 	(Asplan Viak , 2016)

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
20	 	 	Vista Analyse	 	
Tiltaket omfattes av etablering av arealkrevende forretninger i et område som er avsatt 
som avlastningssenter i 	kommunen.	 	
•	 	Område F gir et bruksareal på inntil 9.611 m2 til forretningsformål. Herav 
eksisterende kjøpesenter 3.130 m2 som kan videreføres, og det resterende 
arealet på 6.481m2 kan benyttes til plass 	-	 	og arealkrevende handel.	 	
•	 	Område F / K / I gir et bruks	areal på inntil 12.355 m2 som kan brukes til forretning, 	
kontor eller lett industri.	 	
•	 	Til sammen gir dette 18.836 nye m2 som kan bruke	s til forretning, kontor eller 	lett 	
industri.	 	
Problemstillingen dreier seg i hovedsak om dette er en type handel som bør li	gge i 	
sentrum eller om det skal ligge i avlastningsområdet. Forøvrig handler problemstillingen 
om ulike størrelser på utvidelser i nye og gamle planer og om føringer i regionale planer 
versus kommunale planer.	 	
2.3.1	 	Fylkesmannens innsigelse	 	
Fylkesmannen ga en sa	mordnet uttalelse med innsigelse til reguleringsplan for 	
Handelspark i Sandnessjøen, avlastningssenter i januar 2017 	(Fylkesmannen i 	
Nordland, 2017)	. Fylkesmannen kommenterer kommuneplanens arealdel om 	
Sandnessjøen avlastningss	enter der det er gitt en tilføyelse til godkjent reguleringsplan 	
for å ivareta regional storhandel. Fylkesmannen peker på at denne tilføyelsen ikke har 
vært gjenstand for høring og offentlig ettersyn og mener dette er en saksbehandlingsfeil. 
Fylkesmannen m	ener at regulering skal gjelde foran arealplanen. 	 	
Fylkesmannen peker i sin uttalelse på at etablering av avlastningssenter må avklares i 
forhold til regional planbestemmelse om etablering av kjøpesentre	 	som gjelder foran 	
eldre reguleringsplaner	 	(Nordland fylkeskommune, 2013)	.	 	I følge denne kan kjøp	e	sentre 	
over 3	 	000 m	
2	
 	som hovedregel bare etableres eller utvides innenfor sentrum av byer og 	
tettsteder. Unntak kan gjøres i områder som er avsatt til handelsområde i kommuneplan. 
F	ylkesmannen skriver at gjeldende planforslag er utenfor definert sentrumsområde og 	
overskrider 3 000m	
2	
. Videre mener fylkesmannen at det etter deres syn er uklart om 	
gjeldende planforslag er i samsvar med overordnet plan. Hensikten med den regionale 
planbe	stemmelsen er å unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og 	
dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil.	 	
Fylkeskommunen krever handelsanalyse i tråd med fylkesmannens planfaglige 
merknader og gjeldende regionale plan.	 	
Komm	entar	 	
Denne handelsanalysen vil ikke gjøre vurderinger i forhold til uenigheter mellom 
kommune og fylkesmann knyttet til planbestemmelsene på Sandnessjøen 
avlastningssenter.

Vista Analyse 	 	 	21	 	
3.	 	Te o r i o g m e t o d e 	 	
I dette kapitlet 	beskriver vi hvordan	 	metoder for 	handelsanalyser kan variere. Denne 	
a	nalysen bygger på både kvantitative og kvalitative analyser; altså triangulering som 	
metodisk tilnærming. 	Ettersom analysen skal beskrive hvordan nye handelstilbud 	
påvirker det historiske sentrum vil dette omfattes av de	n kvalitative analysen. Den er	 	
knyttet til byutvikling og urban vekst 	og er basert på teori og empiri	. Økonomien er i 	
endring	,	 	bosettingsmønsteret endrer seg, 	vår reisevillighet er større enn noen gang før 	
og fremtidig varehandel 	vil påvirkes	 	i en slik utv	ikling. 	 	
3.1	 	Noen problemstillinger	 	
Utvikling av handel berører 	mange	 	samfunnsmål og sektorinteresser. 	Analysen skal 	
omfatte en tradisjonell handelsanalyse med beregning av dekningsgrader, fremtidig 
omsetning samt virkninger på omsetning i sentrum. 	Tilbud og e	tterspørsel henger nøye 	
sammen med lokalisering av arbeidsplasser, kollektive transportmidler (f eks hurtigbåt 
og Hurtigruta), attraktivitet for besøksindustrien (reiselivet) og andre tilbud innen varer 
og tjenester.	 	
 
Videre skal analysen vise virkninger for sentrum. Her er det nødvendig å gå bredere ut 
enn handel spesifikt. Det er mange faktorer som påvirker bruk av sentrum. 
Sandnessjøen har tilbud for ferie	-	 og fritidsreisende med attraktive turområder mot Vefsn 	
og De	 	Syv Søstre.	 	
Om handel, byutvikling og overordnete samfunnsmål	 	
Handel har lenge vært gjenstand for spesifikke strategiske arealplanmål, og dette har 
vært nedfelt i nasjonale planbestemmelser siden 1999. Bakgrunnen for den rikspolitiske 
bestemmelsen om kjøp	esenter (den såkalte kjøpesenterstoppen) var at handel skulle 	
være et virkemiddel for å oppnå økt vitalitet i by	-	 	og tettstedssentra. Bestemmelsene har 	
blitt evaluert uten at det har vært helt entydige konklusjoner med hensyn til hva som har 
påvirket hva. 	Det er en generell analyseutfordring ettersom det er vanskelig å skille ulike 	
effekter fra hverandre. For er det arealmessige rammebetingelser, jakten på kunder, 
strukturendringer i varehandelen eller markedsmessige årsaker som gjør at 
handelsnæringen utvi	kler seg som den gjør? Og hvordan påvirkes varehandelens 	
lokalisering av lokalisering av boliger og arbeidsplasser? Å isolere ett enkelt plantema 
uten å se det i en helhetlig sammenheng, kan bidra til at man ikke oppnår de målene for 
samfunns	-	 	og arealutvi	klingen man har satt seg. Vi tar mål av oss til å identifisere de 	
faktorene som påvirker lokalisering av handel og hvordan en best kan nå de 
samfunnsmessige målene. 	Herunder de målene kommunen er opptatt av i forbindelse 	
med sentrumsutvikling.	 	
 	 	
Varehandel	en har endret seg mye over tid. Dels har det vært en voldsom volumvekst, 	
særlig i perioden 2002 til 2008	. V	idere har det vært betydelige bransjeendringer, en 	
økende konkurranse på pris og en utvikling der varehandel kombineres med opplevelser, 
aktiviteter,	 	tjenester og service. Utfordringen for myndighetene er at privat sektor har 	
ligget i forkant av utviklingen og dermed har rammebetingelsene ikke klart å fange opp 
utviklingstrendene. 	Resultatet har blitt mange dispensasjoner og mange 	
lokaliseringsdebatter	. Noen av disse problemstillingene er fanget opp av kommune/fylke. 	
Ofte er	 	problemstillingen	 	knyttet til omfordeling	. 	Denne analysen trekker opp 	
utfordringene med omfordelingsproblematikken.	 	Med omfordeling menes at mens ett 	
tilbud forsvinner i ett område,	 	så utvikles tilbudet i stedet i et annet område. Det gir 	
regional ubalanse og som regel er det de større byene som trekker det lengste strået og 
som tar andeler der de små taper andeler.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
22	 	 	Vista Analyse	 	
 
I drøftingen av denne situasjonen er det viktig å relatere analyse	n til målet. Slik det er 	
nedfelt i statlige, regionale og kommunale føringer er økt sentrumsvitalitet og attraktive 
tettsteder sentralt mål. I tillegg gjelder mål om å styrke by og tettsteder sammen med 
flere andre mål for samfunnsutviklingen. Dette påvirk	er hvordan handelen bør 	
lokaliseres. Utfordringen er når disse samfunnsmålene møter markedsmessige forhold 
og ikke minst næringens strukturendringer og markedstilpasning. Det er i dette 
skjæringspunktet vi møter utfordringer med lokalisering av varehandele	n. Dette gjelder 	
også for 	Sandnessjøen. Et annet poeng som påvirker utviklingen er det gjensidige 	
styrkeforholdet mellom byer og tettsteder i en region der de befolkningssterke 
kommunene har et større handelstilbud, noe som også påvirker nabokommuner. 	 	
 
Et	 	sentralt punkt i slike planprosesser er å lokalisere rett virksomhet på rett plass. På 	
nasjonalt nivå arbeides det med kunnskapsinnhenting både for lokalisering av handel 
spesielt og for utvikling av byregionene generelt. Det illustrerer behovet for å ha 	bedre 	
empiri innen saksfeltet.	 	
Alle byer og tettsteder er en del av et regionalt samspill med interaksjon mellom 
nabokommunene. Det er også nødvendig med god integrasjon i den forstand at det 
utvikles synergier mellom kommuner, byer og tettsteder. Innen da	gligvarehandel er dette 	
særlig viktig fordi noen vareslag (ferskvarer) er avhengig av større nedslagsfelt for å 
opprettholde et godt og prisgunstig tilbud. Men også her skjer det endringer. Det pågår 
for tiden 	en desentralisering av varetilbud der stadig m	indre kundegrunnlag er 	
nødvendig. 	Men det foregår 	samtidig 	en sentralisering av andre vareslag der et større 	
kundegrunnlag er viktig. 	Handel er også en sentral bidragsyter til økonomisk vekst og 	
utgjør en viktig sysselsettingsfaktor. Det er derfor naturlig	 	å vurdere hvilke lokaliteter 	for 	
varehandelen 	som 	gir de beste synergier.	 	Varehandelen påvirkes også av det 	
potensialet som reiselive	t gir. Påvirker turisttrafikken handelstilbudet i kommunen? 	
Nasjonal turistveg går gjennom Nordland, men ikke innom 	Sandne	ssjøen	. Men økt 	
interesse for Nord	-	Norge som reisemål kan påvirke også 	handelstilbudet	. Kommunen 	
har en omsetningsøkning i sommerferien, noe som kan tyde på en turisteffekt. Denne 
må inkluderes når omsetningstall skal beregnes frem i tid.	 	
Det regionale samspillet blir viktig og 	hver kommune	 	har en rolle i dette samspillet. Se 	
Figur 	3	-	1	.	 	
Figur 	3	-	1	 	Regionalt	 	samspill mellom kommuner	 	
 	
Kilde Vista Analyse

Vista Analyse 	 	 	23	 	
Varehandelens egenart og folks han	dlemønster har endret seg mye de siste tiårene. 	
Lokalisering av boliger og arbeidsplasser utenfor sentrum har bidratt til et stadig økende 
handelstilbud der folk bor. 	 	
 
Kjøpesenteraktørene har allerede begynt å tilpasse seg denne trenden ved å trekke 
stadi	g mer tjenester inn i kjøpesentrene	. Dette er en utfordring fordi tilbud av varer og 	
tjenester er særlig godt egnet for sentrumslokalisering der kunden ikke trenger bil for å 
benytte seg av tilbudet. Vi ser også at sentrumssonen utvides i mange byer og tet	tsteder 	
og dermed reduseres kompaktheten i sentrum og med den reduseres også friksjonen, 
som er helt vesentlig for å generere opphold og kommersielle tilbud. Dersom 
sentrumsutvidelser bidrar til at det oppstår flere delsentre, får vi en utfordring.	 	Men 	
sam	tidig ser vi at der store fabrikkliknende bygg legges til sentrum, får man lukket fasade 	
mot gateplan og sentrum flyter ut og mister sin kompakte struktur. 	 	
 	Figur 	3	-	2	 	illustrerer faktorer som påvirker folks bruk av sentrum.	 	Dette er faktorer vi vil 	
benytte i analysen av virkninger for sentrum.	 	I 	Figur 	3	-	3	 	viser vi noen faktorer som 	
påvirker handlemønster og handleatferd. Mens fokus tidligere har vært rettet mot 
reiseavstand (tid), er vår hypotese at pris blir en svært viktig faktor i årene som	 	kommer, 	
særlig som følge av økt netthandel der pris står helt sentralt.	 	Dette er faktorer vi vil 	
benytte i analysen av kundeomland og forventet omsetning fram i tid. 	 	I 	Feil! Fant ikke 	
referansekilden.	 	har vi satt opp en grov struktur på ulike handelskategorier. Denne 	
kategoriseringen får implikasjoner for hvordan tilbyder søker best mulig lokalisering. 
Næringens lokalisering	s	preferanser er viktig å avlede om man skal få til en optimal 	
tetts	tedsutvikling. 	 	
Figur 	3	-	2	 	Faktorer som	 	påvirker folks bruk av by	-	 	og 	tettstedssentrum	 	
 	
Tilbudet av varer har økt	 	mye siden tusenårsskiftet, men	 	vi ser en 	nå 	endring der 	
forbruket dreier mot mer kjøp av tjenester (servering, reiser, trening/helse og 
kultur).

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
24	 	 	Vista Analyse	 	
Kilde Vista Analyse	 	
 
 
Figur 	3	-	3	 	Faktorer som påvirker kundens handleatferd og etterspørsel	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Figur 	3	-	4	 	Hovedskillet i handlebehov/etterspørsel. Hverdagsbehov og sjeldenkjøp.	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
3.2	 	Handelsanalyser og ulike	 	analysemetoder	 	
I dette 	avsnittet	 	drøfter vi styrker og svakheter ved ulike metodiske tilnærminger og 	
begrunner valg av metode for denne analysen.	 	
Det er viktig å legge til grunn en systematisk tilnærming i analysen, slik at grunnlaget for 
en god politisk 	planprosess er godt nok. 	 	
Metodiske utfordringer ved 	gjennomføring av handelsanalyser er knyttet til 	alle de 	
faktorene som	 	påvirker utviklingen av handel. Den eksisterende regionale 	
senterstrukturen kan til enhver tid bli utfordret av endringer i befolknin	gsgrunnlaget	 	
(herunder gjennomreisende turister)	, inntektsgrunnlaget, økt mobilitet/tilgjengelighet,

Vista Analyse 	 	 	25	 	
nye trender, nye brands, nye konsepter og konkurranse fra andre byer. Andre viktige 
rammevilkår er føringene fra myndighetene, både på sentralt, regionalt 	og kommunalt 	
nivå. 	Vi står overfor en analyseutfordring der marked og politikk er sterke drivere for 	
utviklingen. Og disse følger ikke alltid samme spor.	 	
På generelt nivå er det	 	(minst) fire ulike analysetilnærminger som benyttes i 	
handelsanalyser: 	 	
•	 	Deknin	gsgradsanalyse, som viser kundeomland, handelslekkasje og 	–	import. 	
Denne me	toden ble i sin tid anbefalt av	 	Miljøverndepartementet 	 	
•	 	ATP	-	baserte	-	analyser (areal og transportanalyser med reisemotstand), som ofte 	
benyttes av ingeniørfaglige konsulentmiljøer	 	
•	 	Tr	endanalyser (markedsanalyser), som ofte benyttes av markedsøkonomer	 	
•	 	Sentrumsanalyse (urban kvalitet) og arealbruksanalyse, som ofte benyttes av 
arealplanleggere	 	
Departementet krever analyser med beregning av dekningsgrader og dette er også 
basismetoden som	 	kreves i de fleste fylker. ATP	-	/reisemotstandsmodeller kan benyttes 	
som supplement, men ettersom tid påvirker handlemønsteret, vil dekningsgrader også 
gjenspeile reisemotstanden. Drøfting knyttet til arealbruk utover det som fremkommer av 
planmessige føri	nger bør også inngå i en handelsanalyse. Trendanalyser kan inngå som 	
en del av framskrivningene, men bør suppleres med Finansdepartementets prognoser 
for forbruket. 	I denne analysen har vi ikke benyttet metoder som illustrerer 	
reisemotstand. De øvrige meto	dene er benyttet i analysen.	 	
3.2.1	 	Litt om de ulike metodene	 	
En handelsanalyse vil inneholde elementer som 	viser 	dagens handlemønster; pri	mært 	
hva folk handler hvor, og 	hvor langt kunden er villig til å reise for å handle. En areal	-	 	og 	
transportanalyse vil 	normalt gi noe av det samme resultatet. Men her tas det 	
utgangspunkt i beregnet reiseavstand mens en dekningsgradanalyse viser kundens 
faktiske reisevillighet. Avstand vil være en sentral faktor for handelsreiser, men antagelig 
er pris like viktig. Dekning	sgradanalyser viser faktisk omsetning innenfor et område, i 	
forhold til teoretisk beregnet omsetning basert på befolkningsgrunnlag og kjøpekraft. 
Dette er basisinformasjon i en handelsanalyse. Ved hjelp av forventet 
befolkningsutvikling og vekst i kjøpekra	ft er det mulig å beregne forventet fremtidig 	
omsetning innenfor detaljvarehandelen, og på dette grunnlag kan behovet for nye 
forretningsarealer beregnes.	 	
Ved å legge inn prognoser for forventet befolkningsutvikling i markedsområdet og 
forventet vekst i kj	øpekraft, gir dekningsgrader uttrykk for stedets potensial for utvikling i 	
varehandelen fram i tid. Sammen med disse prognosene drøftes økonomiske drivkrefter, 
bransjeendringer og forbrukeratferd, og disse faktorenes påvirkning på 
sentrumsutvikling og byut	vikling. Resultatet blir derfor en blanding av kvantitative og 	
kvalitative data. 	 	
I et framskrevet alternativ (som dekningsgrader skal inneholde), må prognoser for 
vekst/reduksjon/endring i forbruk trekkes inn. Finansdepartementet og SSB er kilder for 
slik	 	informasjon. Trender (som for eksempel netthandel, nye varer, bransjeglidninger) er 	
kunnskap som kan trekkes inn i drøfting av en framtidig situasjon. 
Dekningsgradsanalyser (status og framskrivninger) sammen med analysefaktorer 
knyttet til areal	-	 	og trans	port vil gi et godt grunnlag for politiske og administrative 	
beslutninger.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
26	 	 	Vista Analyse	 	
Oppsummert betyr dette at en handelsanalyse bør legge til grunn dekningsgrader, 
trender/drivkrefter, tettstedsanalyse knyttet opp mot sentrumsutvikling og den bør se 
disse analysere	sultatene opp mot arealbruk og transport. Dette skaper stor faglig 	
kompleksitet. 	 	
Norconsult har gjennomgått ulike modeller for handelsanalyser i forbindelse med ny 
regional plan for byutvikling i Rogaland 	(Norconsult, 2013)	. 	De konkluderer med at 	
handelsanalyser krever en dynamisk og prosessrelatert løsning, og at rene 
beregningsmodeller ikke er egnet til å gi fullgode svar på utfordringene. Norconsult 
hevder videre at sentrumsplanlegging må vektlegges sterkere, og det anbefal	es i 	
rapporten å bruke enkle kvantitative modeller sammen med gode eksempler. Det er også 
slik Vista Analyses handelsanalyser gjennomføres. Vi trekker imidlertid opp noen flere 
faktorer enn dem Norconsult har nevnt. 	 	
Handel står i en særstilling planmessig	 	med en egen planbestemmelse. Men handel er 	
bare en del av forbruket som består av etterspørsel etter varer og tjenester. Tjenester vil 
være bespisning, treningssentre, hår og hudpleie, kultur og underholdning samt økt bruk 
av hjelp til praktiske formål. 	De seneste årene har vi sett en tendens til at forbruk av 	
tjenester er i sterk vekst sett i forhold til forbruk av varer. En slik utvikling er positiv sett i 
forhold til sentrumsutvikling der tjenesteproduksjon har en relevant plass og fordi 
tjenestekjøp i	kke krever frakt slik at man enklere kan bruke kollektive transportmidler. 	
Denne utviklingen er også en del av bildet og inngår i det vil omtaler som trender.	 	
Mangel på empiri 	er en utfordring i plansaker innen handel. Planfaglige mi	ljøer benytter 	
arealmet	odikk og 	”urban planning”, mens transport	-	faglige miljøer benytter 	
transportmodeller, reisemiddelvalg og reisevane	-	undersøkelser i handelsanalyser. De 	
samfunnsfaglige miljøene trekker inn marked, brukerpreferanser, handleatferd mv. En 
kombinasjon av flere 	metoder er nødvendig for å gi en helhetlig analyse. Faktorer som 	
attraktivitet, funksjonalitet, grøntstrukturer og torg/møteplasser er viktig for utvikling av 
tettstedssentrum og drøftes i sentrumsanalysen.	 	
3.2.2	 	Valg av metoder	 	
Det benyttes	 	flere delanalyser, o	mtalt som metodetriangulering. Begrepet triangulering 	
er hentet fra landmåling og indikerer at man finner et punkt ved å benytte flere 
innfallsvinkler. Vi 	trekker inn	 	både 	kvantitative data (statistikk) og kvalitative data 	
(stedsanalyse).	 	
Det vil være ulik	t detaljeringsnivå på de ulike delanalysene. De analysene vi vil gjøre 	
bruk av er:	 	
1. Dokumentanalyse 	–	 	planmessige føringer	 	
Gjennomgang av	 	all dokumentasjon som er relevant for analysen. Det gjelder faglige 	
utredninger, et utvalg plansaker, gjeldene plane	r og føringer. 	 	
2. Statistiske analyser	 	–	 	beregning av dekningsgrader 	 	
Vista Analyse har et eget verktøy med databaser for handelsanalyser med statistikk på 
kommunenivå med tidsserier tilbake til 2008 (VistaVare). Verktøyet gir framskrivninger, 
dekningsgra	der, forbruksendringer og er prisjustert. 	 	
3. 	Drøfting av trender 	–	 	viktig for å forstå omfordelingseffekter	 	
Vi vil presenter utviklingstrekk i varehandelen i en drøfting av trender supplert med noe 
statistikk. Hvordan utvikles varehandelen, hvordan utvikl	es netthandelen, hva er de siste 	
utviklingstrekkene i kjøpesentrene, hvilken bransjemix ser vi konturene av, hvordan

Vista Analyse 	 	 	27	 	
påvirkes utviklingen av presset på pris osv. Trendanalysen blir viktig fordi en pol	itisk 	
beslutning skal være begrunnet i utfordringer som 	kan komme i fremtiden og ikke alene 	
bygge på det som har skjedd tidligere. 	 	
4. Kvalitative byanalyser	 	–	 	hvordan påvirkes sentrum av tiltaket	 	
Analysen vil ha som formål å gi konkrete eksempler på muligheter og utfordringer i 
bysentrum. 	Det legges til grunn 	en analyse som b	ygger på fotografier fra sentrum. 	 	
5. Sammenfatning og anbefaling	 	
Delanalysene sammenfattes og det konkluderes og gis anbefalinger.	 	
3.2.3	 	Komplekst begrepsapparat	 	
I plansammenheng benyttes planfaglige begreper. I faglig sammenheng vil mange flere	 	
begreper være nyttige å bruke. Innen handelsfaget finner vi blant annet: 	 	
•	 	Utvalgsvarer, faghandel, kjøpesentre, strøksgater osv	 	
•	 	Volumhandel 	-	 	der folk handler mye (”bunkrer”) hver gang de handler slik at de 	
benytter bil for å få med seg varene hjem.	 	
•	 	Plasskrevende varer. Spesifikt definert i hvert fylke.	 	
•	 	Areal	krevende varer 	–	 	varer 	som tar stor plass i lager og i butikk 	–	 	f eks møbler, 	
trelast, båter og hvite	-	 	og brunevarer. Også sportsartikler øker i volum, særlig 	
treningsapparater som stadig øker i o	msetning.	 	
•	 	Bransjesenter 	–	 	som bilrekvisita, kontorrekvisita mv 	 	
•	 	Storhandelskonsepter	; 	ofte forbundet med dagligvarer i kombinasjon med andre 	
varer.	 	
•	 	Handelspark/avlastningssenter/storhandelspark/regionalt knutepunkt. Begreper 
som dekker det samme men som er	 	brukt spesifikt i ulike planer	 	
3.2.4	 	Dekningsgrader	 	
Metoden bygger på SSBs forbrukerundersøkelser og varehandelsstatistikk. For å finne 
ut om tilbud er tilpasset etterspørsel der folk bor, benyttes dekningsgrad som begrep. En 
dekning lik 100, betyr at tilbud = 	etterspørsel, mens en dekning på eksempelvis 80, betyr 	
at et anslått forbruk tilsvarende 20 % av etterspørselen handles andre steder. 
Dekningsgrader vil variere med kundegrunnlagets størrelse (sjeldenkjøpsvarer krever 
større kundegrunnlag enn dagligvarer)	. Det er ikke kommersielt mulig å tilby 	
konkurransedyktige priser på eksempelvis møbler i et lite kundeomland. Dekningsgrader 
er justert for forbruk. 	 	
I stedet for å beregne dekningsgrader med justering i henhold til forbruker	-	
undersøkelsene, har vi for å 	forenkle, benyttet snitt	-	tall målt per innbygger og 	
sammenliknet disse med fylke og region. Årsaken er at NACE	-	kodene ikke sammenfaller 	
godt nok med forbrukerundersøkelsene.	
1	
 	Kjøpekraften for et gitt handelsomland skal i 	
følge departementet	
2	
 	beregnes for dagens situasjon og et framskrevet alternativ. 	
Veksten i forbruket varierer med vare	-	 	og tjenestegrupper. Veksten er ulik og påvirkes 	
 	 	 	
1	
 	NACE	-	koder er bransjekodene SSB benytter i varehandelsstatistikken	 	
2	
 	Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig 	
etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. 
Miljøverndepartementet. Udatert.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
28	 	 	Vista Analyse	 	
av årlige markedsvinnere (eksempler har vært; treningsmaskiner, elektronikk, flatskjerm, 
interiør mv).	 	Meto	den til departementet er kvantitativ. Ettersom tilgang på statistikk er 	
mangelfull ligger det begrensninger i bruken av resultatene. Statistikken oppgir kun tall 
på kommunenivå der det må være	 	minst tre forretninger i hvert publiserte 	tall. Lite 	
samsvar me	llom varehandelsstatistikk og forbrukerundersøkelsene er en annen 	
svakhet. Ved vurderinger på lavt geografisk nivå, vil statistikken være mangelfull. 	 	
3.2.5	 	Framskrivninger	 	
Ved å legge inn prognoser for forventet befolkningsutvikling i markedsområdet og 
forvente	t vekst i kjøpekraft, gir dekningsgrader uttrykk for stedets potensial for forventet 	
utvikling i varehandelen fram i tid. Sammen med disse prognosene drøftes økonomiske 
drivkrefter, bransjeendringer og forbrukeratferd, og disse faktorenes påvirkning på 
sen	trumsutvikling og byutvikling. 	 	
En handelsanalyse består av to deler; vurdering av plansituasjon med framskrivninger 
samt en analyse av konsekvenser av tiltaket. I et framskrevet alternativ (som 
dekningsgrader skal inneholde), må prognoser for vekst/reduks	jon/endring i forbruk 	
trekkes inn. Finansdepartementet og SSB er kilder for slik informasjon. Trender (som for 
eksempel netthandel, nye varer, bransjeglidninger) er kunnskap som kan trekkes inn i 
drøfting av en framtidig situasjon. Dekningsgradsanalyser (s	tatus og framskrivninger) 	
sammen med analysefaktorer knyttet til areal	-	 	og transport vil gi et godt grunnlag for 	
politiske og administrative beslutninger.	 	
3.2.6	 	VistaVare	 	
Metoden til departementet, herunder dekningsgrader og framskrivninger av 
handelsomfang, leg	ges til grunn, men den er videreutviklet av Vista Analyse. 	
Beregningene bygger på et verktøy (VistaVare) som Vista har utarbeidet for alle landets 
kommuner for en lengre tidsrekke. Grunnlaget for verktøyet hentes fra SSBs ulike 
statistikkdatabaser:	 	
VistaVa	re omfatter beregning av dekningsgrader som er justert for prisutvikling, 	
regionale variasjoner i forbruk samt fremtidig forventet etterspørsel. Metoden vi bruker 
bygger på kvantitative data, herunder dekningsgrader og framskrivninger av 
handelsomfang base	rt på den metoden Miljøverndepartementet la til grunn da 	
departementet arbeidet med metoden. Metoden er videreutviklet av Vista Analyse. 
Beregningene bygger på et verktøy Vista har utarbeidet for alle landets kommuner for 
de siste ti år, som betyr at vi ha	r god historisk oversikt.	 	
SSB legges til grunn for følgende forhold:	 	
1.	 	Omsetning etter varehandelsstatistikk etter kommuner 	–	 	 	etter termin 	 	
2.	 	Befolkningsstatistikk 	–	 	framskrevet alternativ alt MMM /SSB	 	
3.	 	Forbrukerundersøkelsene 	 	
4.	 	Vekstprognoser etter variasjon 	i varegruppe	 	
Verktøyet omfatter pr i dag historisk statistikk for alle kommuner i landet.

Vista Analyse 	 	 	29	 	
4.	 	Marked	 	og forbruk 	–	 	trender og utviklingstrekk	 	
På den ene siden har vi de politiske og planmessige rammebetingelser og på andre 
siden har vi de markedsmessige utfordringene som de planmessige rammene skal stake 
kursen for. Det har over tid vist seg å ikke være enkel oppgave. Derfor blir det ofte 
mange	 	dispensasjoner og mange lokale og regionale tilpasninger. Handel og byutvikling 	
har vist seg vanskelig å styre. I dette kapitlet trekker vi 	opp noen problemstillinger som 	
illustrerer kompleksiteten.	 	
4.1.1	 	Utfordringer med spesifikke planbestemmelser	 	
Veksten i 	varehandelsomsetningen (målt i volum) har økt med rundt 40 % siden år 2003 	
og handleatferden er i stadig endring, noe som viser hvor vanskelig det er å bruke 
plangrunnlag som bygger på historiske data for planlegging for fremtiden. 	Eksempelvis 	
er fylkes(de	l)planer/regionale (del)planer gjeldende over mange år uten at de revideres 	
i tråd med markedsmessige endringer. 	Dette gjelder særlig for regionale planer som 	
revideres sjelden og har juridisk virkning. 	Det planlegges dermed for morgendagens 	
tilbud basert 	på gårsdagens situasjon. Ha	ndelsanalyser skal 	være mer oppdaterte og vil 	
beskrive markedsmessig situasjon mer spesifikt. Det er også hensikten med denne 
analysen.	 	
Hovedmålet for offentlige rammebetingelser for handel er å utvikle en bærekraftig 
senterstruk	tur i fylkene. By	-	 	og tettstedssentre skal være steder for offentlig 	
tjenesteyting, sosiale møteplasser og for handel, service og privat tjenesteyting.	 	
4.1.2	 	Bransjeendringer og forbruksendringer	 	
Det pågår store bransjeendringer og fo	rbruksendringer. Økt netthan	del og	 	stadig flere 	
vareslag i store nye konsepter som etableres i billige bygg	 	er de største utfordringene 	
sammen med lokalisering av boliger og arbeidsplasser rundt byer og tettsteder	. I dette 	
avsnittet trekker vi opp de nye utviklingstrendene som gir pl	anfaglige utfordringer.	 	
Fremtidsfamilien	 	
Fremtidsfamilien har et annet hverdagsliv enn gårsdagens familie.	 	Gårsdagens familie 	
hadde ofte en hjemmeværende mor som brukte byen på formiddagen. Morgendagens 
familie har to yrkesaktive foreldre som med tidsmessi	ge rammer som krever effektivitet 	
når de skal handle mat og gjennomføre de daglige gjøremål.	 	
Endring i vareslag hos de store reduserer omsetning for de små	 	
Små endringer innen konseptet plasskrevende 	varer 	kan gi store utslag på 	
sentrumshandel. For eksempe	l tilbyr trelasthandlere teks	til	-	 	og interiørvarer, og flere 	
plantesentrene tilbyr dyrefór. Fordi trelasthandlere og pl	anteskoler kan etablere seg 	på 	
billige tomter i billige bygg, vil de ha et konkurransefortrinn fremfor 	butikker	 	som normalt 	
er lokaliser	t i dyre lokaler (for eksempel i kjøpesentre). Økt netthandel gir økt prispress	 	
Netthandel i vekst	 	
Netthandel bidrar til en stadig sterkere 	konkurranse på pris. Den er i vekst og forventer 	
å øke mye i årene som kommer. 	Figur 	4	-	1	. Netthandel	 	øker prispresset fordi kunden 	
enkelt søker den tilbyderen som har lavest pris. 	Og de forretningene som kan lokaliseres 	
i et lager på en billig tomt utenfor sentrale strøk, får et øk	onomisk fortrinn. 	Økt prispress 	
gjør det enda vanskeligere å operere med tilbud i dyre lokaler. Det bidrar også til økt 
press på sentrumshandel der arealprisene er høye.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
30	 	 	Vista Analyse	 	
 
 
Figur 	4	-	1	 	Utvikling i omsetning i netthandel. Framskrevet til 2020. Per innb.	 	
 	
Kilde	SSB/Vista	Analyse			
Økt differensiering innen enkeltvise bransjer	 	
Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer 
som er i sterk endring.	 	Møbelvarehusene er i ferd med å etablere seg i bysentra med 	
eksterne varelagre. De øker også omsetning innen småvarer. Det samme skjer i 
byggevarehus som har en økt andel småvarer innen utstyr og husholdning. I 
sportsbransjen ser vi tre hovedtrekk; den en	e retningen går mot spesialisering og økt 	
tilbud innen service, mens den andre retningen går mot megastores og bredt utvalg. Den 
siste retningen er økt nettsalg.	 	
Forbruksendringer fra varer mot tjenester	 	
Vi ser endringer i forbruket mot kjøp av tjenester p	å bekostning av varekjøp. Mange 	
kjøpesenteraktører er allerede i gang med å justere innholdet fra varer til tjenester. Dette 
øker potensialet for et tilbud i sentrum, 	ikke	 	for varer men for tjenester. Mens 	
planbestemmelsene omhandler handel av varer og ikk	e handel av tjenester, er det en 	
mis	-	match mellom planbestemmelser og markedet.	 	
Økt etterspørsel etter varer i fabrikkliknende bygg (bog	-	boxes)	 	
Forbruket av varer gikk noe ned i perioden 2008 til 2010 etter å ha vært i jevn vekst siden 
årtusenskiftet. 	Forbruket av varer har tatt seg opp igjen i perioden etter 2010 og den 	
prisjusterte veksten fra 2008 til 2013 var på 5,8 prosent. Men dersom vi ser på 
omsetningen målt per innbygger (også prisjustert), så har det ikke vært stor vekst i 
varehandelen fra 200	8 til 2013. Men ser at veksten har vært særlig stor for de 	
plasskrevende konseptene med bredt vareutvalg.	 	
4.1.3	 	Bransjeendringer og forbruksendringer	 	
Det pågår store bransjeendringer og forbruksendringer. Økt netthandel, stadig flere 
vareslag i store nye 	handels	konsepter som etableres i billige bygg	 	og endring i 	
handleatferd og etterspørsel bidrar til bransjeendringer og forbruksendringer	. I dette 	
avsnittet trekker vi opp de nye utviklingstrendene som gir planfaglige utfordringer. 	 	
Økt differensiering innen enkel	tvise bransjer	 	
010002000300040005000600020082011201320152020LAND

Vista Analyse 	 	 	31	 	
Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer 
som er i sterk endring.	 	
Innen 	møbelvarehus	-	kjeder	 	skjer det endringer. Tre hovedtrekk skiller seg ut:	 	
•	 	Noen har show	-	rooms i sentrum med varehenting p	å byeksterne lager	 	
•	 	Noen har rene møbelkonsepter uten småvarer	 	
•	 	Noe utvikler seg i retning av bredt vareutvalg (småvarer, jernvarer mv)	 	
Innen 	sportsbransjen	 	skjer det også endringer:	 	
•	 	Noen konsepter omfatter mega	-	stores med prisgunstige varer og stort utvalg 	
som presser prisene ned	 	
•	 	Økende antall nettleverandører 	–	 	innenlands og utenlands.	 	
•	 	De tradisjonelle sportsforretningene som har ligget i sentrum og i kjøpesentre 
merker økt press på pris og stadig flere av disse legges ned.	 	
•	 	Noen konsepter ser ut til å spesi	alisere seg og tilbyr en blanding av spesialvarer 	
og tjenester. Eksempler: Jakt; spesialforretning innen våpen, ammunisjon mv. 
Langrenn; personlig oppmålt utstyr, teknikk	-	kurs, treningskvelder og 	
arrangement 	–	 	for eksempel felles reise og service til tur	renn. Padling; uttesting 	
og tilpasning av utstyr, teknikk	-	kurs og fellesturer. Fiske; spesialutstyr flue/agn 	
osv, utleie, kurs og tilrettelegging for fisketurer. Sykkel; testing av utstyr, 
veiledning og tilpasning av utstyr, felles reise og service til syk	kelritt, 	
treningskvelder mv.	 	
•	 	De store aktørene tar store markedsandeler og de tar samtidig også nisjevarer 
fra annen faghandel. For dyrebutikkene har salg av fór vært en viktig del av 
omsetningen. Salg av fór tas i dag over av sportsforretninger og hagesen	tre. Det 	
skaper store utfordringer for faghandelen.	 	
Innen 	trelasthandelen	 	skjer det økt differensiering	 	–	 	som for eksempel:	 	
•	 	Med et bredere tilbud innen interiør og utstyr, kan trelastbutikkene tilby et større 
utvalg innen hus og hjem med trelast, fargehand	el, interiør, båtutstyr osv. (F eks 	
Maxbo).	 	
•	 	Vi ser eksempler på trelastlevererandører som leverer prisgunstige alternativer 
ved å øke sine tilbud innen sektorene VVS, motordrevet hageredskap og 
landbruk. (F.eks Jula).	 	
•	 	Noen konsepter har også utviklet store	 	distribusjonssystemer som gjør at de 	
leverer varer over store geografiske områder. (F eks Gausdal landhandel).	 	
Sett under ett vil alle disse forholdene gjøre det vanskelig for en arealplanlegger 	å 	
påvirke situasjonen 	med de rammebetingelsene de har til rådighet. 	Det har vist seg over 	
tid at de stadige bransjeendringene har vært utfordrende for planleggerne og det er også 
dette departementet sikter til når de har stilt spørsmålstegn ved bruk av begrepet 
plasskrevende va	rer.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
32	 	 	Vista Analyse	 	
5.	 	Dagens situasjon	 	
Mye av grunnlaget for denne analysen finner vi i statistiske fakta. Vista Analyse 	benytter 	
flere databaser som grunnlag for denne analysen.	 	Vi gir en kort introduksjon til disse 	
under hvert delkapittel.	 	I dette kapitlet presenterer v	i utviklingstrekkene i varehandelen i 	
regionen fordelt etter kommune.	 	
5.1	 	Varehandel	 	
VistaVare er en database over kommun	e	-	 	og bydelsfordelt	 	omsetningsstatistikk for 	
varehande	l. 	Databasen viser	 	omsetning totalt og per innbygger,	 	handelslekkasje og 	–	
import, dekningsgrader og detaljert oversikt ned til enkelte vareslag.	 	Vi har 	
områdeinndelinger for landet, fylker, handelsregioner, kommuner og bydeler for utvalgte 
byer. 	 	Databasen oppdateres årlig tilbake til år 2000 og er prisjuste	rt. 	 	
Vi har definert egne varehandelskategorier basert på SSBs offisielle 5	-	siffret 	
nacekodeinndeling. 	(Se vedlegg). 	Disse varehandelskategoriene har som formål å vise 	
hvordan varehandelen fordeler seg på ulike typer varehandel som har ulike kvaliteter, 
bl	ant annet når det kommer til arealbehov. Det er mulig å se hvordan handelen i et 	
område fordeler seg mellom ulike kategorier og områder 	–	 	og dermed identifisere hvor 	
og hvilken type handel som har en fordel og hvor og hvor og hvilken som er utsatt. 	 	
Naceko	deinndelingen for de egendefinerte kategoriene vises i figur xx. SSB oppgir ikke 	
data dersom det er tre eller færre aktører i en nacekode i et område. Derfor er det ikke 
alltid det er oppgitt tall under en nacekode i et område, selv om det er omsatt varer 	i 	
denne kategorien. Dette gjør det nødvendig å legge inn noen forutsetninger i 
beregningen av kategoriene. Hvordan kategoriene er beregnet vises med fargekoder 
og kommentarer.	 	
Egen	definerte varehandelskategorier:	 	
1.	 	Detaljhandel	 	totalt 	-	 	minus drivstoff til 	motorvogn	 	
1.	 	Detaljhandel	 	totalt 	-	 	minus drivstoff til motorvogn, postordre og netthandel	 	
2.	 	Dagligvarer	 	
3.	 	Jern/bygg og farge	 	
4.	 	El. Husholdning, interiør og innbo	 	
5.	 	Bok, leker, fritid og sport	 	
6.	 	Utvalgsvarer	 	
7.	 	Bredt vareutvalg (minus mat)	 	
8.	 	Blomster/planter m.m.	 	
9.	 	Netthandel	 	
10.	 	Plasskrevende	-	samlekategori	 	
5.1.1	 	Sandnessjøen et regionalt handelssenter med stort kundeomland	 	
I figuren under 	 	viser 	vi 	utvikling i omsetning for utvalgte kommuner for 	perioden	 	2008	-	
2016. 	Alstahaug 	med Sandnessjøen langs Rv 17 	og Vefsn	 med Mosjøen	 langs E6	 skiller 	
seg ut med høy totalomsetning	 og illustrerer hvor viktig sterke befolkningssentre påvirker 	
det regionale handelsmønsteret	. 	Det illustrerer også hvor viktig beliggenhet til 	
hovedveinettet er. Begge kommuner 	har hatt en sterk	 	omsetningsvekst de sist	e årene, 	
mens de mindre kommunene stagnerer eller 	har en svak vekst.

Vista Analyse 	 	 	33	 	
Figur 	5	-	1	 	Omsetning av 	«	detaljhandel totalt 	-	 	minus drivstoff til motorvogn» for utvalgte 	
kommuner.	 	Prisjustert 2016. Utvikling 2008	-	2016	 	
 	
Kilde: SSB/Vista Analyse	 	
I tabellen under	 	sammenligner 	vi 	de 	utviklingen i	 	omsetning per innbygger	 	for landet, 	
mens vi i figuren under (	Figur 	5	-	2	) viser omsetning p	er innbygger etter kommune i 	
handelsregionen.	 	Alstahaug kommune med Sandnessjøen handelssenter topper denne 	
stati	stikken. Det er tydelig at 	Sandnessjøen trekker kunder fra et st	ørre kundeomland og 	
representerer handelsregionens knutepunkt for handel, 	Omset	ningen per innbygger som 	
snitt ligger 	i underkant av kr 	80 000 per innbygger på landsbasis. Se 	Tabell 	5	-	1	.	 	
Alstahaug kommune	 	har en omsetning som ligger betydelig over snittet for landet målt 	
etter omsetning per innbygger. Det viser	 	en betydelig handelsimport og en dekningsgrad 	
i 2016 på 137 i forhold til landet, mens kommunen har en dekningsgrad i forhold til 
Nordland på 139 (	39 prosent handelsimport).	 	
Tabell 	5	-	1	 	Utvikling i 	omsetning per innbygger. Land. Prosentvis endring. Prisjustert 2016.	 
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
20082010201220142016Prosentvis	endring	2008	til	201601	Detaljh.	totalt	-	ekskl	drivstoff	,	postordre	og	netthandel79795786608005879538789480,9902	Dagligvarer36765369133786638329378831,0303	Jern/bygg	og	farge755571837639748375541,0004	El.	Husholdning,	interiør	og	innbo1011796709823944493390,9205	Bok,	leker,	fritid	og	sport567354385146497550080,8806	Utvalgsvarer15724154471540015066148420,9407	Bredt	vareutvalg	(minus	mat)198420852243235425271,2708	Blomster/planter	m.m.167816361633159415040,9009	Netthandel207222392365290935311,7010	Plasskrevende-samlekategori10931104951114010822108911,00

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
34	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	2	 	Omsetn	ing per innbygger av 	«	detaljhandel totalt 	-	 	minus drivstoff til motorvogn» 	
for utvalgte kommuner, 	Sandnessjøen handelsregion, Nordland og landet. Prisjustert 	
2016. 	Prognoser for 2020.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Sammenholder vi situasjonen med utviklingen i 	handelsregionen, ser vi en større 	
utjevning der Sandnessjøen handelsregion har en omsetning noe i overkant av snittet 
for Nordland. 	Snittet ligger rundt snittet for landet, men den kan være påvirket av en 	
sesongbasert omsetning som følge av tilflyt av turister. Dette kommer vi tilbake til i neste 
avsnitt. 	 	
I 	tabellen 	under har vi 	regnet arealunderskudd for Sandnessjøen handelsregion 	
(A	lstadhaug, Herøy, Leirfjord, Dønna, Træna) i 2016 for varer som er egnet i 	
avlastningssentre. Handelsregionen Vi har lagt til grunn en omsetning per kvadratmeter 
på kr 20	 	000. Det gir et arealbehov innen jern, bygg og farge på i overkant av 5	 	000m	
2	
, 	
elektr	isk husholdning, innbo på i overkant av 6	 	000m	
2	
, 	for bredt vareutvalg på nær 	
1	 	700m	
2	
 	og for utvalgsvarer (klær, sko mv) på 2	 	500m	
2	
. 	 	
Det er altså et beregnet arealunderskudd	
1	
 	på 15	 	000m	
2	
 	i handelsregionen. 	 	
 	 	 	
1	
 	Disse beregningene er basert på tilgjengelig statistikk fra 	SSB. Det forutsettes minimum tre 	
forretninger innen hver kategori for at SSB oppgir omsetningstall. Det kan altså være uoppgitte 
tall, men som regel er det en indikasjon på mangelfullt/begrenset tilbud.

Vista Analyse 	 	 	35	 	
Som vi har drøftet foran er det ikke sikkert at k	jøp av varer fortsetter å vokse i årene som 	
kommer. Vi har benyttet prognoser fra SSB i våre beregning	er, og vi ser at det forventes 	
en svært begrenset vekst i årene som kommer.	 	 	
Figur 	5	-	3	 	Omsetning per innbyg	ger re	latert til omsetningen i landet	 	og handelsregionen. 	
S	am	lekategorier vareslag. 	2016.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Innen jernvare/byggevare og farge har vi stipulert et underskudd på 5	 	000 m2 i 	
handelsregionen. Det statistiske grunnlaget gir ikke tilstrekkelig informasjon til å si hva 
dette underskuddet består i, så her må det gjøres stedsspesifike analyser. Innen 
elek	trisk husholdning er det også et underskudd på 6	 	000 m2 ut fra statistikken. Det kan 	
være at statistikken skjuler en omsetning som knytter seg til en eller to forretninger, 
ettersom SSB krever minimum tre forretninger for å gi ut tall for bransjen. Men der	som 	
det er kun en eller to elektro	-	forretninger i handelsregionen er dette for lite til å 	
opprettholde en god konkurranse som gir gunstige priser. 	 	
Innen segmentet «bredt vareutvalg» er det mange nykommere i markedet. I tillegg til 
COOP som har flere konse	pter innen denne kategorien har også Europris etablert seg 	
som en sterk aktør som det vil være plass til i handelsregionen.	 	
Innen utvalgsvarer er utfordringen større ettersom de byene som har størst utvalg trekke 
flest kunder. Men det er en betydelig hande	lslekkasje for utvalgsvarer (klær og sko og 	
andre småvarer). 	 	
Et annet relevant trekk i utviklingen er 	endring	 	i omsetning 	over tid. I figuren under har vi 	
vist 	utvikling i omsetning over tid. Den viser sto	re variasjoner mellom kommunene	 	der 	
kystkommunene kommer godt ut.	 	 	
Sandnessjøen handels reg ionLandOver-/underdekningMang ler per innbMang lerArealbehovJern/ bygg og farge07554-10075541002869045014El. Husholdning, interiør og innbo09339-10093391239845646199Bok, leker, fritid og sport518750084Utva lg sva rer1100714842-263834509039682545Bredt va reutva lg (minus ma t)02527-1002527335422441677Blomster/ pla nter m.m.168415041215436

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
36	 	 	Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	4	 	Prosentvis 	endring i	 	o	msetning 	2008	-	2016 	per innbygger av «detaljhandel totalt 	
-	 	minus drivstoff til motorvogn»	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	4	 viser at 	Dønna, Vega og Herøy er de kommu	nen	e med størst omsetningsvekst 	
per	 	innbygger siden 2008.	 	Dønna har økt	 	sin omsetning/innbygger med hele	 	40	 	% mot 	
Leirfjord har sunket med	 	3	0%.	 	Som vi så i figurene over, så 	kan vi forvente at 	dette	 	har	 	
med den turistmessige omsetningen i sommersesongen å gjøre. 	I neste avsnitt vurderer 	
vi omsetningen i turistsesongen mot befolkningsvekst.	 	
Sammenlikner vi utviklingen i omsetning i de største 	kommunene i regionen, ser vi at det 	
er Rana som har tatt ut den største veksten. Dette viser en situasjon vi finner mange 
steder i landet; de største handelsstedene tar ut den største veksten og bidrar til en 
omfordeling der de store vokser på bekostning a	v de mindre.

Vista Analyse 	 	 	37	 	
Figur 	5	-	5	 	Omsetning totalt for et utvalg større kommuner i regionen. 2008 	–	 	2016.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Sammenlikner vi utviklingen i omsetning etter vareslag mellom Alstahaug og Rana ser 
vi a	t Rana har hatt den største omsetningsveksten med unntak av omsetning innen fritid 	
og sport. Også dette forventes å være påvirket av en turistrelatert etterspørsel. 
Omsetning i utvalgsvarer har hatt den mest beskjedne veksten, mens ulike 
arealkrevende vare	r har hatt en vekst. 	 	
Figur 	5	-	6	 	Prosentvis endring i omsetningen totalt i perioden 2008 til 2016. Rana og 	
Alstahaug kommuner.	 	
 	
Kilde SSB /Vista Analyse

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
38	 	 	Vista Analyse	 	
5.1.2	 	En betydelig meromsetning i turistsesongen	 	
Den overdekni	ngen vi ser i forhold til snitt for fylke og land når vi ser på situasjonen for 	
hele handelsregionen knytter seg til meromsetningen i turistsesongen, og antas å være 
en direkte følge av den økende interessen for nordlandskysten som reiselivsdestinasjon. 
Se	 	Figur 	5	-	7	. I kommuner der omsetningen i regionsenteret er større om sommeren enn 	
under julehandelen, er turistomsetningen betydelig og svært viktig.	 	Nettopp Vega og 	
Herøy har et høyt antall fritidsboliger. Se 	Figur 	5	-	8	.	 	
Figur 	5	-	7	 	Omsetning i varehandel etter terminer. Utvalgte turistk	ommuner i Sandnessjøen 	
handelsregion. 2016. I prosent av total omsetning per år.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	8	 	Antall fritidsbygninger, utvalgte kommuner. 2008	-	2017	 	
 	
Analysen over viser at det e	r store variasjoner i omsetning, omsetning/innbygger 	og 	
vekst innad i regionen. 	Vi drøfter 	om denne forskjellen kan skyldes variasjoner i 	
turistomsetningen. 	Turistsesongen er først og fremst 	i månedene mai	-	august	 og den 	ene 	
kolonnen i tabellen beskriver hv	or stor prosentandel av total omsetningen som skjer	 	i 	
disse månedene	 	(2016)	. 	Videre er det gitt en rangering basert på data ut fra prosentvis 	
vekst, omsetning/innbygger og total omsetning. Her er 1 høyeste rangering og 9 lavest	e	.

Vista Analyse 	 	 	39	 	
Vekst baserer seg på årene	 	2008	-	2016 som i 	Figur 	5	-	9	. 	Tabellen viser at de to 	
kommunene 	med størst omsetning har lavest prosentandel omsetning i turistmånedene. 	
Dette kan skyldes 	primært at	 	om	setningen i disse 	kommunene	 	er så stor ellers at 	
turismen utgjør mindre forskjell. Den høye prosentandelen til Træna i disse månedene 
kan også skyldes aktiviteten rundt Træna festivalen. Leirfjord ser ut til å komme dårligst 
ut, både når det kommer til	 	båd	e	 	turi	sme, vekst, samt omsetning/innbygger. 	Derimot er 	
innbyggerveksten i Leirfjord høy, 	som illustrerer den tydelige interaksjonen mellom 	
kommunene i området.	 	
Tabell 	5	-	2	 Analyse av omsetning per innbygger relatert til befolkningsvekst i perioden 2008 	
til 2016.	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	9	 	Prosentvis befolkningsendring, 2008	-	2017	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Ø	 	Den turistmessige	 	omsetningen utgjør et stort potensial for Sandnessjøen som 	
handelssted. Et markedstilpasset tilbud for sommergjestene vil bidra til at 
befolkningen får tilgang til et større vareutvalg enn man ellers kan forvente med 
det befolkningsgrunnlaget som ligger i	 	regionen.	 	Det er imidlertid få tegn som 	
tyder på at de areal	-	 og plasskrevende virksomhetene har stor betydning for dette 	
segmentet.	 	
5.1.3	 	Omsetning i varehandel med regionalt perspektiv	 	
Dette avsnittet presenterer 	statistikk på dagens varehandel omsetning ford	elt på ulike 	
varekategorier. 	Figur 	5	-	10	 	viser hvordan omsetningen er fordelt i de ulike kommunene i 	
Omsetning mai-aug(%)	Omsetningsvekst	Omsetning/innbygger	Totalomsetning	Innbyggervekst	
Træna	42 %	7	5	7	1	
He røy	42 %	3	3	3	4	
Vevelstad	41 %	6	7	8	3	
Vega	41 %	2	4	4	7	
Dønna	40 %	1	6	5	8	
Le irfjord	39 %	8	8	6	2	
Alstadhaug	37 %	4	1	2	5	
Vefsn	35 %	5	2	1	6	
Range ring

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
40	 	 	Vista Analyse	 	
regionen i 2016. 	Vefsn med tydelig større areal enn de andre 	utvalgte kommunene har 	
høyest tot	al omsetning, mens det er Alsta	haug som har høyest omsetning/innbygger. 	 	
I figurene under har vi vist situasjonen visuelt for å illustrere hvor stor betydning 
kommunenes arealmess	ige størrelse har for omsetning, mens vi i k	artet til høyre har vist 	
omsetning per innbygger. 	 	
Figur 	5	.	6	 	Omsetning av 	«	detaljhandel 	-	 	minus drivstoff til motorvogn	»	. 	Per kommune i 	
2016.	Omsetning totalt venstre	 	og per innbyg	ger 	høyre	 	
 	
Kilde Vista Analyse

Vista Analyse 	 	 	41	 	
Figur 	5	.	7	 	Omsetning av «detaljhandel 	-	 	minus drivstoff til motorvogn» per innbygger per 	
kommune i forhold til landsgjennomsnittet. (dekningsgrad) 2016	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	11	 	viser at det 	Vefsn og Alstadhaug har høyere omsetning per innbygger enn 	
landet, mens de andre kommunene ligger under. Dette 	kan si noe om hvor stor andel av 	
innkjøp	 	innbyggerne i 	de mindre ko	mmune foretar i Vefsn og Alstahaug. 	Leirfjord og 	
Vevelstad ligger lettest tilgjengelig 	til 	Sandnessjøen og Mosjøen og har bare 20	-	40 % av 	
forventet forbruk 	innad i kommunen. Inntekt/innbygger i disse kommunene er noe lavere 	
enn landsgjennomsnittet, men det	 	er likevel sannsynlig at over halvparten av handelen 	
til disse kommunene foregår i Mosjøen og Sandnessjøen. 	 	
I figuren under	 	sammenligner 	vi 	dagens omsetning fordelt på ulike varekategorier 	
mellom Alstahaug, Vefsn og landet. 	En svakhet med 	denne 	analysen 	er at omsetningen 	
innenfor denne detaljeringsgraden ikke blir registrert med mindre det finnes 3 butikker i 
kommunen som	 	selger innenfor valgt kategori. Det er altså færre enn tre butikker 	
innenfor	 	jern/bygg og farge, e	l. Husholdning interiør	 	samt blomster	 	og planter i 	
Alstahaug	. 	 	
Ø	 	Omsetningen per innbygger i 	Alstahaug er høyere enn for Vefsn og 	snittet for 	
landet innenfor 	de fleste vareslag.	 	Astahaug taper imidlertid innen plasskrevende 	
varer i forhold til Vefsn og landet.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
42	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	5	-	3	 	Utvikling i omsetning	 	per innbygger 	fordelt på ulike varekategorier	. A	lstahaug 	
kommune	. Prisjuster 2016.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Tabell 	5	-	4	 	Utvikling i omsetning per innbygger fordelt etter varekategorier i Vefsn 	
kommune. 	Prisjustert 2016.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse

Vista Analyse 	 	 	43	 	
Tabell 	5	-	5	 	Utvikling i omsetning per innbygger fordelt etter varekategorier i lan	det.	 	
Prisjustert 2016.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
5.1.4	 	Regional posisjonering mellom kjøpesentre	 	–	 	Sandnessjøen står svakt	 	
Kjøpesentre er ofte en indikasjon på det handelsmessige styrkeforholdet mellom byer 
og tettsteder. Mens De Syv Søstre Kjøpesenter kun er et	 	mindre kjøpesenter med 	
primært COOP Mega og et par mindre butikker, har Amfi Skansen i Sandnessjøen 
sentrum et større utvalg og en bredere varesammensetning, slik det skal være i tråd med 
fylkets planmål. De største kjøpesentrene ligger imidlertid i Mo og	 	Mosjøen der Amfi og 	
Byporten kjøpesentre i Mo er de største, mens Sjøsiden i Mosjøen også har en 
handelsmessig 	posisjon. 	 	
Ø	 	Ut fra disse tallene ser vi at Sandnessjøen har en tilsynelatende svak 
han	delsmessig posisjon med hensyn til kjøpesenter	handel, som e	r den sterkest 	
voksende handelen i Norge.	 	
Tabell 	5	-	6	 	Kjøpesentre i regionen	 	
 	
Kilde Araplan	 	
SalgsflateAntall butikkerAntall serveringAnsatteAMFI MO I RANA17212434350MOSENTERET 38004264BYPORTEN MO I RANA110061112MosjøenSJØSIDEN SENTER6430261327AMFI SKANSEN10000130136DE SYV SØSTRE KJØPESENTER25004149Mo I RanaSandnessjøen

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
44	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	5	-	7	 	Omsetningstall for kjøpesentre i regionen	 	(Begrenset tallgrunnlag fra Araplan)	 	
De syv Søstre kom ikke i drift før sent i 2016 og inngår derf	or ikke i statistikken for 2016.	 	
Omsetning Amfi Skansen gjelder for 	oktober	-	desember.	 	
 	
Kilde: Araplan	 	
5.2	 	Arbeidsmarkedet gjenspeiler det regionale hierarkiet	 	
5.2.1	 	S	andnessjøen og Mosjøen regionalt arbeidsmarked	 	
Vi har benyttet Vista Analyses database Osaker til å illustrere 	arbeidsmarkedet 	i 	
regionen. Næringslivet har betydning	 	for utvikling i handel og vi	 	har sortert alle bransjer 	
fra et femsiftret NACE	-	kodenivå	 	ett	er arealbruk og arealbrukspreferanser. Inndelingen 	
har seks hovedkategorier og statistikken har utelatt enkeltmannsforetak og foretak med 
kun en ansatt.	 	
•	 	Kunnskapsbedrifter	 	-	 	kontorbedrifter	 	
•	 	Ressursbasert produksjon	 	–	 	produksjon basert på stedegne ressurser (naturressurser 	
og infrastruktur)	 	
•	 	Flyttbar produksjon	 	–	 	produksjon som forflytter seg til andre geografiske områder eller 	
punkter når rammebetingelsene endres.	 	
•	 	Kundeintensiv handel og service	 	
•	 	Arealintensiv handel 	og service	 	
•	 	Offentlig forvaltning og tjenester 	–	 	offentlig virksomhet unntatt barneskoler og 	
barnehager.	 	
Alstahaug utgjør sammen med Vefsn de viktigste arbeidsmarkedene i regionen. Mens 
Herøy og Træna har en stor andel flyttbar produksjon, ser vi at sammens	etningen av 	
ulike næringskategorier er størst i de to regionale sentrene. 	 	
20152016AMFI MO I RANA404000397000MOSENTERET BYPORTEN MO I RANA300000MosjøenSJØSIDEN SENTER280000287000AMFI SKANSEN79000DE SYV SØSTRE KJØPESENTERMo I RanaSandnessjøen

Vista Analyse 	 	 	45	 	
Figur 	5	-	10	 	A	ntall	 	sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune	. 	2015	 
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	11	 	A	ndel sysselsatte fordelt på næringer i hver kommune	. 	2015	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Herøy og Træna, som er 	av de mindre	 	tilgjengelige kommunene, har høyest andel 	
flyttbar produksjon. 	Dette kan skyldes lave lagerkostnader sa	mmenlignet med de andre 	
kommunene. Det er ingen store forskjeller i fordelingen til de to største 
handelskommunene Vefsn og Alstahaug i regionen. Vefsn har noe større andel 
ressursbasert og flyttbar 	produksjon.	 	
5.3	 	Sandnessjøen taper andeler innen arealkrevend	e handel	 	
Omsetningen innen plasskrevende varer forventes å vokse, og Nordland har hatt en 
vekst i omsetning per innbygger i denne varekategorien på linje med resten av landet. 
Ettersom kundene etterspør prisgunstige varer, vil de reise langt for å handle denne 
type	n varer. I tillegg gir disse bygningskroppene ingen god urban struktur. De er derfor 	
dårlig egnet i sentrum ettersom de skaper dødrom i gateplan. Vi vet at en betydelig andel 
av veksten i enkeltvise fylker skyldes veksten i noen få kommuner som bygger opp 	store 	
avlastningssentre for plasskrevende varer. Vista Analyse har gjennomført en rekke

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
46	 	 	Vista Analyse	 	
analyser som illustrerer en økende regional ubalanse der noen kommuner tar 
markedsandeler på bekostning av andre regioner. Vi kan anta at denne økende 
ubalansen stimule	rer til økt bilbruk og lenger handlereiser. 	(Vista Analyse, 2016)	 	(Vista 	
Analyse, 2013)	 	(Vista Analyse, 2014)	 	(Vista Analyse og Damwad, 2015)	 	(Vista Analyse, 	
2017)	 	(Vista Analyse, 2017)	.	 	
Varehandelen er en sterk bidragsyter til sysselsetting. Eksempelvis så vi i 	Tabell 	5	-	6	 	at 	
det er nær 200 arbeidsplasser bare i de to kjøpesentrene. Dette tiltaket omfatter utvikling 
for handel med areal	-	 	og plasskrevende varer. 	Figur 	5	-	13	 	viser at en av de 	
handelskategoriene som er i sterkest vekst er nettopp den 	plasskrevende	 	handelen	 	
eksemplifisert med kategorien ”bredt vareutvalg”. Butikker med konsepter innen bredt 
vareutv	alg representer en st	adig økende andel av butikkene. 	Eksempler på dette er 	
Rusta, Nille, Biltema, BilXtra, Europris, COOP Obs med flere	. Her ser vi at det er i ferd 	
med å utvikle seg en regional ubalanse ved at Mo i Rana tar markedsandeler. 	 	
Figur 	5	-	14	 	viser at Nordland også tar markedsandeler innen plasskrevende varer. Og 	
det er grunn til å anta at denne veksten synliggjøres i veksten i antall arbeidsplasser i 
Vefsn 	kommune.	 	
•	 	Folks villighet til å reise langt for å handle prisgunstige varer er stor. Det er derfor 
en fare for at Sandnessjøen taper andeler av den delen av handel som er i vekst, 
slik at folk i stedet for å reise til avlastningssenteret for 	areal	-	 	og 	plass	krevende 	
varer i Sandnessjøen i stedet velger å reise til Mo i Rana.	 	
Figur 	5	-	12	 	viser at Rana har den høyeste veksten i antall sysselsatte i arealkrevende 	
handel og se	rvice i perioden 2008 til 2015. Den arealkrevende handelen øker mest og 	
det er her etterspørselen er størst. Det kan utvikle seg en regional ubalanse dersom 
denne tendensen fortsetter.	 	
Figur 	5	-	12	 	Andel 	sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i arealkrevende handel 	
og service 2008	-	2015.	 	
 	 	
Kilde SSB/Vista Analyse

Vista Analyse 	 	 	47	 	
Figur 	5	-	13	 	Utvikling i omsetning i kategorien 	”	bredt vareutvalg	”	. Prisjustert. Et ut	v	alg 	
kommuner og land. 2008	-	 	2016	.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	14	 	Utvikling i omsetning i kategorien ”plasskrevende varer”. Prisjustert. Et utvalg 	
kommuner og land. 2008	-	 	2016.	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
5.4	 	Vekst i sysselsetting innen kundeintensiv handel	 	
Den kundeintensive handel 	møter	 	en økende konkurranse 	på pris og utvalg og en lang 	
rekke kjøpesentre omdisponerer for tiden arael	 	til service og tjenesteyting på bekostning 	
av varer. Prisene presses ned på grunn av netthandel 	som kan tilby lave priser ettersom 	
de er lokalisert i billige bygg på billige tomter, forventes småbutikker å forsvinne fra 
gatebildet i årene som kommer. De s	om overlever har enten et stort kundeomland og 	
høy omsetning, et stort utvalg (som XXL, G	-	Max, COOP Obs, Europris, Biltema osv) 	
eller en blanding av varer og tjenester.	 	
Vi registrerer at mange butikker allerede er på vei ut; 	 	
•	 	Musikk og film	 	
•	 	Foto 	 	
•	 	Klær	 	
•	 	Spor	ts	forretninger	 	
•	 	Elektro

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
48	 	 	Vista Analyse	 	
•	 	Møbler	 	
•	 	Dyrebutikker	 	
I dette perspektivet er det viktig å sørge for at de forretningene som 	er i vekst i	 	markedet, 	
kan være de eneste som overlever på sikt. 	Se 	Figur 	5	-	15	.	 	
Ø	 	Alstahaug har hatt en vekst i antall sysselsatte innen kundeintensiv handel. Dette 
er svært positivt og et grunnlag for videre utvikling.	 	
Figur 	5	-	15	 	Andel sysselsatte (2015) og endring i antall sysselsatte i kundeintensiv handel 	
og service 2008	-	2015.	 	
 	 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
5.5	 	Tydelig samhandling mellom Alstahaug og Leirfjord	 	
Figur 	5	-	16	 	forklarer mange av funnene gjort i kapittel 	5	 	foran. Leirfjord som er dårligst 	
rangert på både vekst og omsetning/innbygger, er den k	ommunen som har høyest 	
prosentandel av innbyggerne sine som pendler til jobb. Leirfjord har hatt 30 % reduksjon 
i omsetning/innbygger siden 2008, det kan tyde på at innbyggerne i denne kommunen 
stadig øker sin handel i forbindelse med pendling til og fra j	obb i Alstahaug og Vefsn. 	
Nesten all pendling inn til kommunene skjer inn mot 	Alstahaug og Vefsn. 	 	
Utviklingen gjenspeiles i befolkningsutviklingen som først og fremst skjer i 
Alstahaug/Leirjord og Vefsn. Se 	Figur 	5	-	17	. Befolkningsprognosene peker imidlertid mot 	
en befolkning som blir stadig eldre.	 	(	Figur 	5	-	18	). 	Dette får også 	konsekvenser for 	
utvikling av tilbud av varer og tjenester.

Vista Analyse 	 	 	49	 	
Figur 	5	-	16	 	Oversikt over antallet som bor og jobber, pendler ut og pendler inn i 	
kommunene i regionen, 2015	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse	 	
Figur 	5	-	17	 	Befolkningsutvikling i regionen, 2008	-	2017	 	
 	
Kilde SSB/Vista Analyse

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
50	 	 	Vista Analyse	 	
 
Figur 	5	-	18	 	Befolkningssammensetning i 	Alstahaug (til venstre) og 	Norge	, 2016 og 	
prognose 	for 2030	 	
 	
Kilde SSB	 	
Ø	 	Med en aldrende befolkning kan vi forvente en økt etterspørsel etter prisgunstige 
varer. Vi kan også forvente en moderne kjøpegruppe der det skjer en økende 
netthandel. Netthandel gir et bredt tilbud, gunstige priser, det er enkelt å 	finne 	
den beste og mest prisgunstige varen på nettet og den hentes enkelt på 
postkontoret. 	 	
Ø	 	De eldre får også mer fritid og kan forventes å handle mer på reiser.	 	
Ø	 	En aldrende befolkning forventes imidlertid å etterspørre flere helse	-	 	og 	
velværerelaterte tje	nester. Det blir derfor viktig å rette oppmerksomheten mot 	
sentrumsnære tilbud innen slike konsepter. Men like viktig blir det å bidra til at 
flere flytter inn i leiligheter i sentrum, slik at de bor der tilbudene er.

Vista Analyse 	 	 	51	 	
6.	 	Hvorda	n bør handelen organiseres	 	–	 	og hva 	
betyr det for	 	byrommet?	 	
6.1	 	Folk bor og jobber utenfor sentrum	 	
Varehandelen er underlagt egne statlige føringer gjennom kjøpesenterbestemmelsen. 
Når folk bor og jobber utenfor sentrum blir det mindre praktisk å bruke sentrum	. Med 	
mange store arbeidsplasser 	utenfor	 	sentrum vil sentrum møte økte utfordringer også for 	
varehandelen. Daglig sirkulasjon av mennesker kan forventes å avta og sentrum 
utarmes. Varehandelen er også inne i en transformasjonsprosess der stadig større 
buti	kkenheter kommer inn i markedet og de gamle små formatene som vi for eksempel 	
ser 	langs bygulvet i sentrum	 	har vist seg vanskelig å opprettholde. Samtidig øker 	
netthandelen og konkurranse på pris presser netthandelen opp, gatehandelen 	går 	ned 	
og big	-	boxene	 	dukker opp	. Big	-	boxene er normalt billige bygg på billige tomter og de kan 	
dermed tilby billige varer og konkurrere med nettprisene	, men vil også kunne konkurrere 	
ut gatehandelen	. Vi ser også en økende tendens til butikker med kombinasjon av 	
administrasjo	n, lager, salg og nettdistribusjon	. 	Vi ser dermed en tendens til en	 	tredeling 	
av handelskonsepter:	 	
o	 	Småbutikker i smale lameller som 	strøksgater i sentrum og inne i kjøpesentrene	 	
o	 	Mellomstore formater 	–	 	butikker fra 1000 til 	3	000 kvadratmeter 	–	 	som er uegnet	 	
i gateplan men som kommer inn i 	de store kjøpesentrene eller på 	
avlastningssentre	 	
o	 	Big	-	boxes 	-	 	fabrikkliknende bygg ofte lokalisert på sentrumseksterne tomter lett 	
tilgjengelig med bil.	 	
Statistikken viser at de arealkrevende varekategoriene har økt omsetni	ng, på bekostning 	
av omsetning av utvalgsvarer. Videre ser vi en dreining i forbruket fra kjøp av varer til 
kjøp av tjenester. Hvordan påvirker dette bruken av sentrum, kjøpesentrene, big	-	box	-	
handelen og netthandelen? 	 	
6.2	 	Vi ser konturene av mindre handel og 	mer tjenester	 	
I et planperspektiv vil det være relevant å drøfte ulike fremtidsbilder for varehandelen. 
Ser vi konturene av nye handelstilbud	? Og	 	hvordan vil disse påvirke arealbruk, 	
sentrumsattraktivitet og handlemønster? Når folk bor og jobber utenfor se	ntrum, hvordan 	
skal man da få liv i sentrum? Kan tjenesteproduksjon redde sentrum? Kan det være 
grunnlag for å se muligheter innen service og tjenesteyting i like stor grad som 
varehandel? 	Det er grunnlag for å vurdere om det skal rettes fokus mot service 	og 	
tjenesteyting i sentrum i stedet for den stadig mer pressede varehandelen. Folks forbruk 
går over fra kjøp av varer til tjenester. Service og tjenester behøver man ikke bil for å 
frakte hjem. Sentrum er velegnet for slike tilbud. 	Det er viktig at planmy	ndighetene ikke 	
har for stor tro på at handel skal redde sentrum. Service og tjenester kan blir nøkkelen.	 	
6.3	 	Viktig å stoppe handelslekkasje for prisgunstige varer og 
netthandel	 	
Med vekst i arealkrevende handel har flere kommuner iverksatt tiltak for å samordne 
virksomhetene i felles bygningsstruktur med felles parkeringsplasser i en mer 
arealeffektiv utnyttelse. Dette er et prinsipp som flere kommuner bør følge.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
52	 	 	Vista Analyse	 	
På en gammel ind	ustritomt i Moss/Rygge (Varnavegen) er det en sammenhengende 	
bygningsmasse med store butikkformater. På Gran i Oppland finner vi tilsvarende 
tilrettelegging. Et tilsvarende eksempel finnes også i Industrigata i Lillehammer. Se 
bildene under.	 	
Figur 	6	-	1	 	Storvarehandel i Moss	-	 	Rygge. Varnavegen.	 	
 	
Figur 	6	-	2	 	Storvarehandel i Gran.	 	
 	 	
Figur 	6	-	3	 	Fra Industrigata, Lillehammer	.	 	
 	
Minimum butikkstørrelse i slike avlastningsfelt bør være 1 000m	
2	 
BRA per butikkenhet.	 	
Desto mer visuelt attraktivt handelstilbudet fremstår og jo mer samordnet tilbudet er, 
desto mer interessant vil det være for kundene. Kundene søker effektive handels	steder 	
med flere tilbud samlokalisert slik at man kan forflytte seg fra butikk til butikk og velge 
hvilke varer man vil kjøpe. 	 	
På områder der disse 	forretningene 	lokaliseres bør det ikke være attraktive 	
oppholdsrom	, det bør ikke være servering og det bør 	ikke være tilrettelagt for opphold.	 	
Slik tjenesteyting bør forbeholdes sentrum.	 	
6.4	 	Big	-	box	-	konsepter stimulerer ikke urbanitet 	 	
Store deler av den arealkrevende handelen 	tilrettelegges 	i big	-	boxes i utkanten av større 	
byer. Slike tilbud er ofte 	rettet mot et regionalt marked eller et større nedslagsfelt og de

Vista Analyse 	 	 	53	 	
er bilbaserte. I enkelte tilfelle vil d	e	 	samtidig utvikles som en klyngedannelse. Mange 	
var	eslag utvikles som prisgunstige alternativer	. For noen år siden kom Binders, Jysk, 	
Sparkjøp, CoopOb	s og i de senere år har Jula, Europris og	 	Rusta m fl. kommet inn	 	i 	
markedet. De har prisgunstige alternativer og opererer i store nedslagsfelt, selv om 
nedslagsfeltet reduseres med økt forbruk/inntekt. Byggene blir stadig mer estetisk 
ryddige	.	 	Tidligere lå	 	slike 	handelssteder	 	på 	få 	knutepunkt med 	regionale nedslagsfelt, 	
med et kundeomland på mellom 50.000 og 100.000 innbyggere. Men over tid har det 
vist seg å være behov for stadig mindre kundegrunnlag fordi konsumet øker og folks 
kjøpekraft blir større. Vi 	har de senere årene 	er kundegrunnlaget mye mindre.	 	Dermed 	
lokaliseres de nå også i mindre byer. 	Dette reduserer handelslekkasjen til de store 	
regionale byene.	 	
Et annet kjennetegn ved konseptene er at omsetningen per kvadratmeter er lav. Mens 
omsetning i e	n dagligvareforretning kan ligge på 30	-	80.000 kr pr kvm, kan omsetningen 	
i big	-	boxer ligge ned mot 10.000 kr per kvm (eks mva) eller lavere. 	 	
Eksempler på hvordan sentrum utvikles når de store konseptene kommer inn i 
strøksgatene finner man i Strømmen sent	rum (	Figur 	6	-	4	).	 	
Figur 	6	-	4	 Eksempel på hvordan forretningsareal i første etasje i en sentrumsgate kan lukke 	
fasaden mot	 	gateplan når konseptet er plasskrevende. Strømmen sentrum.	 	
 	
6.5	 	Økt prispress i varehandelen	 	og konsekvenser for 	
lokalisering	 	
I 	Tabell 	6	-	1	 	har vi listet opp noen kategorier forretninger og skissemessig relatert dem til 	
lokalstørrelse, lokalisering, leiepris og omsetning ut fra erfaringstall de senere år. 
Tabellen er bygger på observasjoner og er ikke empirisk dokumentert.	 	
Med lave leiepriser	 	(lav tomtepris og billige bygg) vil prisene presses ned på generell 	
basis. Med økt netthandel presses også prisene ned. Dette øker kravet til omsetning for 
butikker som ligger i sentrum der driftskostnadene (leieprisene) er høye, og det blir 
vanskeligere 	å opprettholde handelsvirksomhet i sentrum. Når prisene presses ned vil 	
de sterkeste overleve. Kjedene blir markedsvinnere fordi de har et så bredt og variert 
tilbud at de trekker store kundegrupper. Dette presser de andre tilbudene ut av markedet 
eller ut	 	av sentrum. Med økende etterspørsel etter service, tjenesteyting og kultur kan 	
disse tilbudene være på vei inn sentrum, mens handelen presses ut. Dette øker veksten 
i sentrumseksterne handelsområder.

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
54	 	 	Vista Analyse	 	
Tabell 	6	-	1	 	Skissemessig framstilling av handelskonsept etter lokalisering og husleie	 	
 	
Kilde Vista Analyse	 	
6.6	 	Konklusjon; 	Shopping 	og service 	i sentrum. Boksene i 	
randsonen.	 	
Å utvikle et attraktivt sentrum krever stor innsats der både offentlig og privat sektor 	spiler 	
på lag. Det forutsetter en forståelse for byens dynamikk og en respekt for folks 
bevegelsesmønster i rommet. Fravær av vær og vind er viktig sammen med god 
eksponering av sol, høy grad av estetikk og god funksjonalitet. Forståelse for 
kommersiell pl	anlegging er viktig for at handelsstanden skal finne stedet attraktivt å være 	
på. Planleggere legger vekt på form, men det er mange andre krefter som er viktigere 
enn form.	 	
Handel med utvalgsvarer kan med fordel legges til sentrum. Det kan også handel i 
ko	mbinasjon med service og tjenesteyting. Men lokalene i sentrum er dyre og det er 	
viktig at kommunen bidrar med et attraktivt uterom/fellesrom slik at det kommer folk til 
byen og slik at omsetningen i strøksgatebutikkene blir så høy at det kompenserer for 
a	realprisen. De plasskrevend	e 	handelskonseptene bør ut av byen, slik også 	Alstahaug	 	
har prioritert dem lagt til avlastningssentre. 	 	
For 	alle plasskrevende konsepter bør tilretteleggingen skje arealeffektivt de bør 	
tilrettelegges med	 	en felles inngang, felle	s parkering 	med mål om å samlokalisere 	
forretningene. 	 	Videre bør inngang 	koples	 	opp mot en gang	-	 	og sykkelstruktur. 	 	
6.7	 	 	Ingen forventet vekst i varehandelen 	–	 	kun omfordeling	 	
I handelsanalyser har det vært tradisjon for å beregne et framtidig behov for nytt	 	
handelsareal som følge av økt etterspørsel gjennom økt forbruk. Dette kan vi ikke 
forvente i årene som kommer	 	ut fra statistikken slik vi har presentert foran. Det forventes 	
	Størrelse	Store/små	lokaler	Lokalisering	Sentrum/Big-box/	Kjøpesenter	Leiepris	Omsetning	per	m2	Omsetning	totalt	Nisjebutikker	små	sentrum	–	gammel	bygningsmasse	lav	lav	lav	Utvalgsvarer	små	og	større	sentrum	høy	varierende	varierende	Kjeder	store	kjøpesenter	høy	høy	høy	Bredt	vareutvalg		big	box	lav	lav	høy	Plasskrevende	store	big	box	lav	lav	varierende	Plasskrevende		-	små	(show	room)	-store	sentrum	big-box	Høy	lav	lav	lav	varierende	til	høy	Nett	store	big-box	lav	lav

Vista Analyse 	 	 	55	 	
kun en begrenset vekst i omsetningen i varehandelen. Det kan i stedet forventes e	n 	
nedgang i omsetning i varehandel i sentrum i de mindre regionsentrene som følge av 
økt netthandel og kundenes krav om bredt tilbud. En slik utvikling vil påvirke 
Sandnessjøen negativt. Det er imidlertid en annen trend som forventes å redde sentrum. 
Øknin	gen i forbruket forventes å tas ut på økt kjøp av tjenester og service og det er slike 	
tilbud som bør tilrettelegges i sentrum i årene som kommer. Man trenger ikke bil for å 
frakte en kulturopplevelse eller en tur på treningssenteret. Derfor er det gunstig	 med slike 	
tilbud i sentrum. Videre forventes en økt utbygging av boliger i sentrum og dersom det 
også tilstrebes en lokalisering av arbeidsplasser i sentrum og tilsvarende også bruk av 
sentrum til skoler og annen offentlig virksomhet, vil sentrum overleve	 	og fungere som en 	
puls i kommunen og regionen. Imidlertid vil plass	-	 	og arealkrevende handel ikke egne 	
seg for lokalisering i sentrum. Det vil skape dødrom i gateplan og redusere sentrums 
fortrinn som skal være kompakt og småskala tilbud i gateplan. 	 	
Utfo	rdringen med redusert forbruk av varer er i tillegg en mulig omfordelingseffekt der 	
de store byene tar over mer av handelen med utvalgsvarer, noe vi så i statistikken

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
56	 	 	Vista Analyse

Vista Analyse 	 	 	57	 	
Referanser	 	
Alstahaug kommune 2016	1.gangsbehandling av forslag til 	detaljregulering for 	
Sandnessjøen avlastningssenter. Revidert planprogram.	 	
Alstahaug kommune 2016	Bestemmelser og retningslinjer. Kommuneplanens arealdel 	
2016	-	2020	 	 	
Alstahaug kommune 2016	Kommuneplanens arealdel med kystsone 2016	-	2020	 	 	
Asplan Viak 2016 	Forsl	ag til detaljregulering. Sandnessjøen avlastningssenter for 	
arealkrevende forretninger. 	 	
Fylkesmannen i Nordland 2017 	Samordnet uttalelse med innsigelse 	-	 	reguleringsplan 	-	 	
handelspark i Sandnessjøen 	-	 	avlastningssenter	 	 	
Helsedirektoratet 2014 	Kunnskapsgru	nnlag for fysisk aktivitet	 	 	
Kommunal	-	 	og moderniseringsdepartementet 2014 	Siste nytt fra KMDs planavdeling. 	
Foredrag.	 	 	
Miljøverndepartementet 2008 	Rikspolitisk bestemmelse for etablering av kjøpesentre	 	 	
Miljøverndepartementet 2013 	Den moderne bærekraftige 	byen 	T	-	1537	 	
Norconsult 2013 	Modell for handelsanalyser (Forprosjekt)	 	 	
Nordland fylkeskommune 2011 	Regional plan 	-	 klimautfordringene i Nordland 2011	-	2020	 	 	
Nordland fylkeskommune 2013 	Fylkesplan for Nordland 2013	-	2025 Regional plan	 	 	
TØI2014	Detaljvarehandel 	i 20 bykommuner. Analyse av utviklingen i bysentrum og 	
kommunen totalt 2004	-	2012.	 	
Vista Analyse 2013 	Næringsutvikling i Osloregionen 	-	 	vekstmuligheter i alternative 	
utbyggingsmønstre	 	 	
Vista Analyse 2014 	Samfunns	-	 	og næringsanalyse for Mosseregionen	 	 	
Vista 	Analyse 2016 	Næringsanalyse Indre Østfold	 	 	
Vista Analyse 2017 	Elverum byområde. Handelsanalyse	 	 	
Vista Analyse og Damwad 2015 	Helhetlig samfunns	-	 	og næringsutvikling i 	
Mosseregionen

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
58	 	 	Vista Analyse	 	
Ve d l e g g	 	
Inndeling i hovedkategorier for Vistavare.	 	
 	
 
Merk 	inndelingsskiftet under er neste partallsside 	–	 	dette sikrer at rapportsiden kommer 	
riktig 	–	 	fjernes inndelingsskiftet må du passe på at baksiden er på partallsside manuelt

Sandnessjøen 	–	 	H	andelsanalyse	 	
60	 	 	Vista Analyse	 	
 	
Vista Analyse AS	 	
Vista 	Analyse AS er et samfunnsfaglig	 	analyseselskap med hovedvekt på 	 	
økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag	 	
med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder 	 	
omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling	 	og velferd.	 	
 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring	 	
 	inn	ennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med 	 	
selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin 	 	
helhet eiet	 	av medarbeiderne.	 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzersgate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analy	se.no