Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Deltema 2: Regional utvikling

Report 2021/6

Hanne Toftdahl, Jens Furuholmen og Øystein Berge

Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. Deltema 2: Regional utvikling

Category	Reports
Sub-Categories	Local and regional analysis Service and trade
Year	2021
Report Number	6
Author(s)	Hanne Toftdahl Jens Furuholmen Øystein Berge
Download	file_download (3.2 MB)
Read in browser	PDF

Rapport 2021/06	 	|	 	For Helse	 	Sør	-	Øst RHF 	 	 	 	 	 	 	 	
 	
 	
 	
Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet	 	
Deltema	 	2: Regional utvikling 	 	
Hanne Toftdahl, Øystein Berge, Jens Furuholmen

Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	2021/06	 	2	 	
 
Dokumentdetaljer	 	
Tittel	 	Samfunnsanalyse sykehusstruktur Innlandet. 	 	
Deltema 	2: 	Regional utvikling	 	
Rapportnummer 	 	20	21	/	0	6	 	
Forfattere	 	Hanne 	Toftdahl, Øystein Berge, Jens Furuholmen	 	
ISBN	 	978	-	82	-	8126	-	509	-	7	 	
Prosjektleder	 	Hanne Toftdahl 	 	
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo, Øystein Berge 	 	
Oppdragsgiver	 	Helse Sør	-	Øst RHF 	 	
Dato for ferdigstilling	 	2.12.2020 	 	
Kilde forsidefoto	 	Pixabay.com	 	
Tilgjengelighet	 	Offentlig 	 	
Nøkkelord	 	Regional utvikling, 	næringsliv og	 lokalisering	 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse	 	
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evalue-
ring, rådgivning og forskning. Vi 	utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. 	
Våre sentrale temaområder er klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista 
Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018.	 	
Våre medarbeidere har meget høy akadem	isk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksom-	
het. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og inter-
nasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

ADRESSE	 COWI	 AS 	
Karvesvingen 2	 	
Postboks 6412 Etterstad	 	
0605 Oslo	 	
 	TLF +47 02694	 	
 	WWW	 COWI	.no	 	
OPPDRAGSNR.	 	DOKUMENTNR.	 	 	 	 	 	 	
A209187	 	- 	 	
 	 	 	 	 	 	 	
VERSJON	 	UTGIVELSESDATO	 	BESKRIVELSE	 	UTARBEIDET	 	KONTROLLERT	 	GODKJENT	 	 	
1 	2020	-12-02 	Fagrapport	 	Hanne Toftdahl, Øystein Berge, Jens Furuholmen	 	
Haakon Vennemo	 Øystein Berge	 	 	
 	 	
DESEMBER	 2020	 	
HELSE 	SØR	-ØST RHF	 	
SAMFUNNSANALYSE 
SYKEHUSSTRUKTUR 
INNLANDET 	-	 DELTEMA 	
REGIONAL UTVIKLING

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	2 	 	
 	 	
DOKUMENTINFORMASJON	 	
Rapporttittel:	 	Samfunnsanalyse Sykehusstruktur Innlandet	 	
Regional utvikling	 	
Dato:	 	02	.12.2020	 	
Utgave:	 	Endelig	 	
Oppdragsgiver:	 	Helse Sør	-Øst RHF	 	
Kontaktperson hos 	 	
 Helse Sør	-Øst RHF:	 	
Rune Aarbø Reinaas	 	
Konsulent:	 	COWI	 AS og Vista Analyse	 	
Prosjektleder hos 
konsulent: 	 	
Øystein Berge, 	COWI	 	
Utarbeidet av:	 	Hanne Toftdahl, Øystein Berge, Jens 	Furuholmen	 	
Sidemannskontroll:	 	Haakon Vennemo	 	
Godkjent av:	 	Øystein Berge

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	3 	 	
 
INNHOLD	 	
1 	Sammendrag	 	4 	
1.1	 	Bakgrunn	 	4 	
1.2	 	Metode	 	4 	
1.3	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	5 	
1.4	 	Analyse av alternativene	 	11 	
2 	Innledning	 	16	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	16	 	
2.2	 	Alternativene	 	17	 	
2.3	 	0-alternativ	et	 	18	 	
3 	Metode og kunnskapsgrunnlag i denne fagrapporten	 	19	 	
3.1	 	Målsetting	 	19	 	
3.2	 	Rapportens oppbygging mot andre deltema	 	19	 	
3.3	 	Regionbegrepet og regioninndeling	 	20	 	
3.4	 	Indikatorer	 	21	 	
3.5	 	Hovedelementer i metoden	 	22	 	
3.6	 	Analyseområdet	 	23	 	
4 	Dagens situasjon	 	24	 	
4.1	 	Statlige mål for regional	- og distriktspolitikken	 	24	 	
4.2	 	Regional utvikling skjer via næringsvekst og 	-utvikling.	 25	 	
4.3	 	Regionale utvi	klingstrekk	 	32	 	
4.4	 	Regional komplementaritet	 	40	 	
4.5	 	Begrenset arbeidsmarkedsintegrasjon 	- selvstendige regioner	 	47	 	
4.6	 	Sykehuset genererer bosetting der sykehuset er lokalisert	48	 	
4.7	 	Sysselsatte etter alder	 	54	 	
4.8	 	Sammenfattet	 	56	 	
4.9	 	Null	-alternativet	 	59	 	
5 	Konsekvenser av ulike alternativer	 	63	 	
5.1	 	Caseanalyser	 	63	 	
5.2	 	Konsekvenser av ny sykehusstruktur i Mjøsregionen	 	67	 	
5.3	 	Hovedsykehus Biri	 	72	 	
6 	Samlet vurdering	 	84	 	
7 	Referanser	 	86

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	4 	 	
1 	Sammendrag	 	
1.1	 	Bakgrun	n 	
Styret i Helse Sør	-Øst RHF vedtok i januar 2019 (styresak 005	-2019) et fremtidig målbilde for Sykehuset 	
Innlandet HF.	 Vedtaket ble stadfestet i foretaksmøtet i Helse Sør	-Øst RHF den 8. mars 2019. Målbildet for 	
Sykehuset Innlandet HF innebærer en samling	 av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk 	
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Videre skal det 
være et sykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av	 ett 	
akuttsykehus og ett ele	ktivt sykehus med døgnfunksjoner.	 	
Denne rapporten tar for seg analys	e av regionale effekter av ulike alternativer for 	plassering av 	
Mjøssykehus og akuttsykehus.	 	
1.2	 	Metode	 	
En region er et geografisk område med interaksjon og samhandling. Vi skiller mellom administrative 
regioner, som for eksempel et fylke, og funksjonelle regioner som for eksempel Mjøsregionen. Ofte 	brukes 	
begrepet	 byregion, som for eksempel Lillehammer med 	sine nabokommuner. En analyse av 	regional 	
utvikling	 handler om hvordan et tiltak kan påvirke den regionale strukturen og balansen. Sentralt i 	
regionenes utvikling står et senterhierarki der noen byer/kommuner har en sterkere posisjon enn andre og 
dermed f	ungerer som en motor for den omkringliggende region. 	 	
En region defineres ut fra hvordan boliger og arbeidsplasser er lokalisert, i såkalte BA	-regioner (bolig	- og 	
arbeidsregioner). Et element i en slik inndeling er økonomi (økonomiske regioner). Slik innde	ling utgjør en 	
funksjonell regioninndeling. Inndeling i BA	-regioner gjøres av departement og Statistisk sentralbyrå m fl. 	
En BA	-region kan forstås som 	en region med felles markeder for arbeidskraft og arbeidsplasser, der 	
innbyggerne ikke trenger å flytte e	ller bruke vesentlig ti	d på å reise for å arbeide, 	slik den er	 definert av 	
TØI på oppdrag for Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	. (TØI, 2019)	. 	
Med denne definisjonen vil pendlingsnivå og reisetid mellom bosted og arbeids	sted være avgjørende for 	
hvordan en funksjonell region utvikles og endres over tid. Ved store tiltak som for eksempel utbygging av 
infrastruktur (vei, bane, flyplass etc) vil den regionale strukturen kunne endres/forskyves. Tilsvarende vil 
det 	kunne skje v	ed etablering av store offentlige arbeidsplasser, som for eksempel et sykehus. I denne 	
analysen brukes regionbegrepet i form av funksjonelle regioner, altså regioner der det er interaksjon 	som 	
er relatert til	 bolig	- og arbeidsmarkedet. Effekter på rent adm	inistrative regioner, som for eksempel 	
Innlandet fylke drøftes ikke spesifikt. 	 	
› 	Nivå 1 	– Mjøsbyregionene 	 	
› 	Hamarregionen 	- Hamar, Ringsaker, Løten og Stange	 	
› 	Elverumsregionen 	- Elverum, Åsnes, Åmot, Våler (Løten)	 	
› 	Gjøvikregionen 	- Gjøvik, Østre Toten, Vestre	 Toten, Nordre Land, Søndre Land	 	
› 	Lillehammerregionen 	- Lillehammer, Øyer, Gausdal	 	
› 	Nivå 2 	- Mjøsregionen 	– byene rundt Mjøsa inklusive Elverum

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	5 	 	
› 	Nivå 3 	– Osloregionen 	– med nedslagsfelt på Østlandet. Hamar ligger i randsonen til Osloregionen	 	
Metodetrianguler	ing	 	
Det er benyttet flere metoder i analysen; statistisk metode, dokumentanalyse, intervjuundersøkelse, med 
caseanalyse av virkninger av sykehusetableringene Kalnes, A	-Hus og Drammen. 	 	
Analysen omfatter virkninger av etablering av et akuttsykehus relatert 	til tre alternative lokaliseringer av 	
det nye 	Mjøssykehuset	. 	
Vi har ikke vurdert hvordan et lokalmedisinsk senter med mellom 100 og 200 	arbeidsplasser,	 eller et 	
elektivt sykehus 5	-600 arbeidsplasser eller 	luftambulansebase	 vil kompensere for de negative 	
konsekvensene som er satt opp i disse konklusjonene.	 	
Denne analysen om regional utvikling henter 	fra 	og leverer input til andre delanalyser. Mens den henter 	
informasjon om pendling og reisemønster fra analysen om transport og infrastruktur, så 	leverer den input 	
til analyser om rekruttering i analysen om sysselsetting	. Demografi omtales i flere av rapportene, men 	
brukes litt ulikt i de forskjellige analysene. Det samme gjelder arbeidsmarked. Figuren under viser hvordan 
de tre rapportene om region	al utvikling, sysselsetting og by	- og tettstedsutvikling er bygd opp. 	 	
 	
Figur 	1-1 	Oppbygning av de tre delrapportene regional utvikling, sysselsetting med rekruttering og by	- og 	
tettstedsutvikling. Overlapping deltema.	 Kilde Vista Analyse	 	
1.3	 	Beskrivelse av dagens situasjon	 	
Regjeringen er opptatt av å ta i bruk kvaliteter og ressurser som bygger på regionale og lokale fortrinn og 
har nedfelt retningslinjer for bærekraftig utvikling i 	byer og tettsteder i en egen stortingsmelding. 	
(Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, 2016)	. Urbanisering, skaper ifølge regjeringen, et 	
mulighetsrom som må utnyttes positivt. Samordning og avveining av ulike interesser s	kal stå sentralt i den 	
regionale planleggingen. Stortingsmeldingen peker på utfordringene og mulighetene med at en økende 
andel bor i byene. Større fagmiljøer og et større mangfold av arbeidsgivere er attraktivt både for 
virksomheter og for høyt utdannet a	rbeidskraft. Virksomheter, institusjoner og menneskers valg av bosted 	
gjør at kompetansearbeidsplasser i stor grad vokser frem i de større arbeidsmarkedene. I tillegg til 
innenlands flytting som drivkraft for urbaniseringen, er fødselsoverskuddet i storbyr	egionene en driver for 	
urban vekst.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	6 	 	
Folketallet har økt jevnt siden 	tusenårsskiftet	, men etter at 	innvandringen avtok, har veksten kommet fra 	
tilflytting, hovedsakelig fra innlandskommunene. 	 Men disse tømmes også. 	 	
Til tross for noe vekst som følge av ti	lflytting, preges alle byene i Mjøsregionen av tilbakegang med 	
tilnærmet null fødselsoverskudd og stadig færre potensielle tilflyttere fra regionene som preges av en 
økende andel eldre i befolkningen. 	Dette skaper utfordringer med hensyn til rekruttering a	v nye 	
helsearbeidere i årene som kommer.	 	
Alle sykehusene representerer et svært viktig arbeidsmarked for egen byregion. Sykehusene er sterke 
drivere i den regionale utviklingen. Den byen som har det største sykehuset vil vokse mest. Fjerner man 
et sykehus 	fra en by vil det motsatt bli mer utfordrende å o	pprettholde	 vekst.	 	
Et stort antall personer bor i nabokommunene utenfor Gjøvik og arbeider på Reinsvoll og Gjøvik sykehus, 
eller de bor i Stange	 utenfor Hamar eller i 	Øyer	 og	 Gausdal 	utenfor Lillehammer	. En 	eventuell utflytting av 	
sykehus til et punkt midt i Mjøsregionen vil bety at reiseavstanden for 1 500 av de sysselsatte vil øke mer 
enn fra det stedet der sykehuset 	de arbeider på i dag 	er lokalisert. Boligmarkedet 	for de sykehusansatte 	
dekkes i all hoveds	ak av	 de fire Mjøs	byregionene	, selv om noen har bostedsadresse utenfor regionen. Det 	
er også begrenset pendling ut av hver av de fire Mjøsbyregionene til sykehus i andre byregioner.	 	
Nær 4	 000 av de ansatte bor i en av de fire bykommunene, mens rundt 2	 000 	bor nabokommunene til de 	
fire mjøsbyene. 500 har bostedsadresser utenfor normal dagpendleravstand. Det viser at byene er de mest 
attraktive bostedsalternativene for helsearbeiderne. Unge flinke folk søker i økende grad mot de store 
byene. Det er her det er	 lettest å få jobb, det er her jobbalternativene er flest og det er hit man tar med 	
partnere som også skal ut i jobb. Det er også i byene den største økonomiske drivkraften ligger. Desto 
tettere byen er, desto flere arbeidsplasser skapes og desto flere klo	ke hoder som er samlet på ett sted, 	
desto flere og bedre ideer skapes.	 Av det skapes vekst.	 	
Oppsummert har Hamar og Lillehammer hatt den største befolkningsveksten siden 2002, men 
Mjøsregionen kan stå overfor store utfordringer i årene som kommer. Hamar ha	r hatt størst netto 	
innenlands innflytting. Det har vært svak vekst i Elverum, men høyest fødselsoverskudd av byene. 	Det har 	
vært betydelig vekst i Lillehammer, som er særlig knyttet til netto innenlands innflytting og størst vekst 
siste år. Hedmark og byk	ommunene i Mjøsregionen har hatt en netto innenlands innflytting, mens fylket 	
har hatt en negativ utvikling.	 Det sist er urovekkende.	 	
Svak interaksjon mellom byregionene	 	
Arbeidsmarkedsintegrasjonen er 	begrenset,	 og det er relativt beskjeden 	utveksling av arbeidskraft mellom 	
byregionene i Mjøsregionen. Det gjelder også for	 de	 sykehusansatte	. Avstand mellom bye	ne og de største 	
arbeidsmarkedene er en viktig årsak	. Det kan også henge sammen med et	 ønske om bo og jobbe på samme 	
sted og å velge li	vskvalitet fremfor lange arbeidsdager	. H	ovedandelen av de pendlende kommer fra 	
kommuner 	med	 kortere	 pendleravstand. Innpendlingen til Lillehammer er hovedsakelig fra Ringsaker, 	
mens innpendlingen til Elverum i hovedsak er fra Hamar.	 	
De fleste bor i by	 	
De 	fleste ansatte ved Sykehuset Innlandet bor i by i dag: nesten 	70 prosent av 	legene og de administrativt 	
ansatte er bosatt i bykommunene, mens nær 60 prosent av sykepleierne	 og rundt 55 prosent 	av an	net 	
helsepersonell 	bor 	i de fire bykommunene. 	Sykepleiere 	og annet helsepersonell utgjør imidlertid den største 	
gruppen av ansatte, så målt i antall er det flest sykepleiere i byene.	 Hele 92 prosent av alle ansatte bor i 	
byregionen (dvs. bykommunen med 	byens regionale omland	). 	De sykehusansatte har sånn sett også	 	
bidratt med økt byvekst.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	7 	 	
 	
 	
Figur 	1-2 	Andel sykehusansatte etter bosted og profesjon. Kilde HSØ	 	 	
 	
Figur 	1-3 	Antall sykehusansatte etter bosted og 	profesjon. Kilde HSØ	 	
Det er et relativt beskjedent antall leger og sykepleiere som pendler til et sykehus utenfor den byregionen 
de bor i. De fleste av utpendlerne er bosatt i Hamar byregion som også omfatter Ringsaker kommune. Fra 
denne byregionen pendler	 139 sykepleiere og 45 leger. De fleste disse pendler til Lillehammer og Elverum. 	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Sanderud	
Leger, psykologer	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Drift teknisk	Adm	
422	
1565	
1150	
402	364	
102	
861	
804	
158	216	84	
279	
125	
46	5	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000	
Leger	Sykepleiere	Annet	helsepersonell	Adm	Drift	
Bosatt i de fire bykommunene	Bosatt i øvrige kommuner i regionen	
Bosatt andre steder i landet - uoppgitt

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	8 	 	
Fra Elverum byregion pendler 48 sykepleiere til Ottestad, mens det fra Gjøvik byregion pendler 8 leger til 
Ottestad.	 	
 	
Figur 	1-4 	Antall leger som pendler til et sykehus utenfor den byregion der de er bosatt. Kilde HSØ	 	
 	
Figur 	1-5 	Antall sykepleiere som pendler til et sykehus utenfor den byregion der de er 	bosatt. Kilde HSØ	 	
 
Alderssammensetningen ved dagens sykehus 	 	
Fram mot 2040, som denne analysen drøfter, vil aldersgrupper som i dag er over 50 år falle ut. Blant 
dagens ansatte i aldersgruppen 20 til 49 år, er det 2	 000 ansatte ved sykehusene i 	
0
20
40
60
80
100
120	
Hamar, Stange,Løten og Ringsaker	Lillehammer, Øyer	og Gausdal	Elverum, Åsnes,Åmot og Våler	Gjøvik, Ø/V Toten,	N/S Land	
Bosted	
Leger som pendler til sykehus utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
Hamar, Stange,Løten og Ringsaker	Lillehammer, Øyer	og Gausdal	Elverum, Åsnes,Åmot og Våler	Gjøvik, Ø/V Toten,	N/S Land	
Bosted	
Sykepleiere som pendler utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 	9 	 	
Gjøvik/Toten/Lillehammer, mens det er i underkant av 1	 700 i Hamar/Stang	e/Elverum. 	
Alderssammensetningen etter bosted 	viser at det er 	omtrent like	 mange 	som bor øst og vest for brua i de 	
aldersgruppene som blir med over i nytt sykehus	 fram mot 2040. 	 	
Det bor flest blant de yngste aldersgruppene i Lillehammer og Gjøvik kommuner	. Hamar tettsted strekker 	
seg ut i Stange og Ringsaker 	og ved å se på sammensetning etter byregioner er det flest unge bosatt i 	
Hamarregionen.	 	
 	 	
Figur 	1-6 	Alderssammensetning etter arbeidssted. 20	-49 år. Per	 sykehus og for region samlet. Kilde HSØ	 	
 	
Figur 	1-7 	Alderssammensetning etter bosted. 20	-49 år. Etter byregion. Kilde HSØ	 	
0	
500
1000
1500
2000
2500	
Alderssammensetning etter arbeidssted 20	-49 år	
20 - 29 år	30 - 39 år	40 - 49 år	
0	
200
400
600
800
1000
1200	
LillehammerGausdal Øyer	Gjøvik Toten	Hamar, Stange,Løten, Ringsaker	Elverum ÅsnesÅmot Våler	
Ansatte etter bosted 	-byregioner 20	-49 år	
20-29 år	30-39 år	40-49 år

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 10 	 	
Figur 	1-8 	Ansatte etter bosted og alder. 20	-49. Per kommune uavhengig av arbeidssted. Kilde HSØ	
Lillehammer 	har 	mange offentlige arbeidsplasser	 	
Lillehammer har høy avhengighet av offentlige arbeidsplasser, høyt utdannet befolkning og innflytting 	fra	 	
sitt regionale omland. En sterkt voksende eldre befolkning er Lillehammers største utfordring. Et reiseliv 
basert på dels opplevelsesattraksjoner og d	els hyttegjester vil bli et stadig viktigere næringsmessig 	
fundament for Lillehammer frem mot 2050. Høy utdanning innen humanistiske fag, reiseliv og kultur 
styrker Lillehammers attraksjonskraft 	som bostedsvalg i Mjøsregionen. Lillehammer sentrum 	er 	
turist	vennlig og hyggelig, men de 	urbane kvalitetene er noe mer begrenset.	 	
Gjøvik har et relativt sterkt privat næringsliv 	 	
Gjøvik har 	utviklet sitt næringsgrunnlag med utgangspunkt i	 industri, 	og har med	 NTNUs avdeling på Gjøvik	 	
styrket en teknologisk profil	. F	orskning og utvikling kan gi grunnlag for vekst	 og de synergier som allerede 	
er etablert mellom NTNU og sykehus kan videreutvikles	. Svak tilflytting og en befolkning som blir stadig 	
eldre er en stor utfordring for Gjøvik	. Det bor mange unge helsearbeidere 	i Gjøvik og Toten. 	 	
Hamar har størst vekstkraft	 	
Den største byen i Mjøsregionen har 	også 	kortest avstand til vekstregionen rundt Oslo. Dette gir 	fordeler,	 	
men også utfordringer. Det er innflytting mot Hamar fra omkringliggende region, men dersom 
vekstpote	nsialet ikke tas i form av innovasjon, utvikling og næringsvekst	, kan den største byen rundt Mjøsa 	
miste sin posisjon og svekkes	 på sikt. Å styrke Hamar er svært viktig for Innlandets fremtidige vekstkraft 	
og rekrutteringsevne.	 	
Elverum 	har mange	 offentlige	 arbeidsplasser	 	
Elverum vil være svært avhengig av offentlige arbeidsplasser fremover mot 2050, men 	har også et viktig 	
fortrinn som regionsenter, utdanningssenter og	 handelssted for en 	stor 	omkringliggende region. 	Elverum 	
har en lang historie knyttet til F	orsvaret som fortsatt fungerer som en viktig kjerne i Elverum.	 	
Oppsummert om null	-alternativet	 	
Hele Mjøsregionen står overfor store utfordringer. Tendensene som gjør seg gjeldene over hele landet 
utenfor storbyregionene gjør seg også gjeldene i Mjøsregione	n. Nærheten til Oslo kan være et fortrinn, 	
men det er utfordrende med fire byer som alle søker regional posisjon. 	 	
0	
100
200
300
400
500
600
700	
Ansatte etter bosted og alder 20	-49 år 	
20-29 år	30-39 år	40-49 år

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 11 	 	
› 	Hamar har det største potensialet for vekst. Byen har flest innbyggere og størst tilflytting. En økende 
andel eldre bidrar til at hele 	Hamar	-regionen har store utfordringer. Nærhet til Osloregionen ser ut til 	
å opprettholde en vekst, men den er svak og hele 	Hamar	regionen har en negativ utvikling.	 	
› 	Lillehammer har sin styrke innen humanistiske fag og besøksindustri, mens Gjøvik har sin styrke innen 
industri og teknologi. Hamar har sin styrke innen landbruksrelatert forskning/bioteknologi mm. 	 	
› 	Lillehammer har den høyeste andelen innbyggere med høy utd	annelse, mens Gjøvik har flest 	
innbyggere og stør	re nærhet til Oslo	 av de to	. 	
› 	Lillehammer har det største potensialet som bostedskommune for innbyggere med preferanser for 
sport, fritid og friluftsliv, mens Hamar er mest urban og har flest kvaliteter å til	by for de som søker 	
byliv. 	 	
› 	Alle byene har sine merkevarer og sine kompetansesentre, men det er utfordrende å oppnå gode 
synergier og vekst med utgangspunkt i kompetansesentrene.	 	
1.4	 	Analyse av alternativene	 	
De fire Mjøsbyene er selvstendige bolig	- og arbeidsm	arked	, som hver for seg har sine næringsmessige og 	
kunnskapsmessig	e fortrinn. De er på mange måter komplement	ære 	- de utfyller hverandre 	– og har hver 	
sine nisjer. Det kan også være derfor de opprettholder hver sin regionale 	int	egrasjon og det er en begrenset 	
interaksjon mellom dem. Dette synliggjøres blant annet ved en begrenset utveksling av arbeidskraft. 	 Ved 	
å flytte flere tusen komp	etansearbeidsplasser ut av de fire Mjøsbyen	e og etabler	e ett 	stort 	
kompetansesenter med over 4 	000 arbeidsplasser	 utenfor byene	, vil 	hele regionen påvirkes fordi hver 	
enkelt byregion svekkes.	 Mens det i dag er noe interaksjon mellom byene som gir byene en viss 	
avhengighet av hverandre, vil 	det i stedet skje en betydelig interaksjon til et midtpunkt 	midt mellom byene. 	
Det	 reduserer arbeidsutvekslingen og den gjensidige avhengigheten. 	 	
Utviklingen kan illustreres 	ved at regionen beveger seg fra naturlig utveksling av arbeidskraft mellom byene 	
til en situasjon der interaksjon og arbeidsutveksling avtar 	og i stedet rettes mot et midtpunkt.	 Og det vil 	
svekke byenes konkurransegrunnlag.	 	
 	
 
Figur 	1-9 	Interaksjon mellom byene i dag og etter en sykehusetablering mellom byene. Kilde Vista Analyse

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 12 	 	
 
Utviklingen vil	 variere med de ulike alternativene og den vil også slå ulikt ut mellom byene. 	Under	 har vi 	
oppsummert virkningene 	deskriptivt	. For mer utfyllende informasjon	 må man lese den tekstlige 	
begrunnelsen som er gitt i siste del av denne rapporten.	 	
Alternativ 	1 og 	2 Biri 	- Virkninger av å etablere et stort sykehus med 4	 137 arbeidsplasser i Biri	 	
Etablering av et stort sykehus på Biri vil	 trekke:	 	
• 	1 500 	arbeidsplasser 	ut av Lillehammer, 	 	
• 	1 760	 ut av Gjøvik	/Toten	, 	
• 	1 100 ut av Elverum, 	 	
• 	1 674	 ut 	av Hamar/	Stange	. 	
Med tanke på at 	den største interaksjonen er 	mellom Hamar, Ringsaker, Stange og Elverum vil tap av til 	
sammen 	over 2 500	 arbeidsplasser i disse kommunene få svært stor negativ betydning 	de sørøstlige deler 	
av Innlandet. Dette er og	så den delen av fylket som	 i dag har den beste befolkningsutviklingen. Det kan 	
være kritisk for det tettest befolkede området i fylket.	 Det forventes svært liten effekt for Biri.	 	
Biri 	– Hamar	 	
Ved å etablere et akuttsykehus i Hamar vil Hamar få tilført nær 650 arbeidsplasser, men sa	mtidig miste 	
78	2 i Stange. Totalt sett vil Hamar	regionen	 få noen færre arbeidsplasser i tillegg 	til tapet av 	nær 1	 100 i 	
Elverum. For Hamar som regionalt knutepunkt vil det 	likevel 	være svært positivt å få et akuttsykehus inn 	
i sentrum. Her er det gode mul	igheter for synergier mot forskning, innovasjon, bosetting og tjenesteyting 	
og service. Sykehusets beliggenhet i sentrumskjernen tett opp mot kunnskapsparken er viktig.	 Et sykehus 	
på Hamar kan også få noen positive effekter for Elverum. Det er allerede i d	ag en viss utveksling av 	
helsearbeidere mellom Elverum og Hamarregionen.	 	
For Lillehammer og Gjøvik vil de begge kunne dra synergier av et sykehus på Biri	. Det 	er grunn til å 	
forvente at det regionale tyngdepunktet 	vil	 forflytte seg fra Hamar og over på 	vest	siden av Mjøsa. 	
Lillehammer forventes å dra mest nytte at sykehus på Biri hva angår bosetting, mens Gjøvik kan hente 
mest ut me	st hensyn på 	utdanningsmessige 	og 	næringsmessige synergier. Gjøvikregionen har også flest 	
unge sykehusansatte i dag mellom 20 og 49 år, som vil ha en akseptabel overgang til ny arbeidsplass når 
det nye sykehuset er på plass. Lillehammer og Gjøvik med sine omkringliggende regioner har i 	dag 2	 000 	
sysselsatte som skal over på ny arbeidsplass	 på Biri. Det forventes et betydelig pendlingsomfang mellom 	
Biri, Gjøvik og Lillehammer.	 	
Biri	-Elverum	 	
Ved å etablere et akuttsykehus i Elverum vil byen får 450 flere arbeidsplasser enn i dag. Det reduse	rer den 	
negative effekten av å fjerne de tre sykehusene i Elverum, Stange og Hamar og vil demme noe opp for 
den regionale vektforskyvningen. Fra et regionalt perspektiv vil likevel tapet av de to sykehusene i Hamar 
og Stange være svært negativt 	og bidra ti	l å redusere den regionale tyngden og det regionale 	
vekstpotensialet som ligger i Innlandets største by, Hamar. Det vil likevel være positivt for 
Elverumsregionen sett isolert. 	Det er derimot grunn til å være bekymret for fremtidig rekruttering.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 13 	 	
For Lille	hammer og Gjøvik vil de begge kunne dra synergier av et sykehus på Biri og det er grunn til å 	
forvente at det regionale tyngdepunktet kan forflytte seg fra Hamar og over på østsiden av Mjøsa. 
Lillehammer forventes å dra mest nytte at sykehus på Biri hva an	går bosetting, mens Gjøvik kan hente 	
mest ut med hensyn på næringsmessige synergier. Gjøvikregionen har også flest unge sykehusansatte i 
dag mellom 20 og 49 år, som vil ha en akseptabel overgang til ny arbeidsplass når det nye sykehuset er 
på plass. Lilleh	ammer og Gjøvik med sine omkringliggende regioner har i dag 2	 000 sysselsatte som skal 	
over på ny arbeidsplass.	 	
Alternativ 	3 og 	4 Moelv	 - Virkninger av å etablere et stort sykehus med 4	 137 arbeidsplasser	 i 	
Moelv	 	
Alternativ	 Moelv	 vil gi om lag de samme uts	lag som alternativ Biri. Store arbeidsplasser trekkes ut av de 	
fire største byene	. Den største regionale utfordringen er å trekke 	over 2	 500 arbeidsplasser ut av Hamar	-	
Elverum	-området. Det vil i stor grad påvirke arbeidsmarkedet og det vil generere en bety	delig økt trafikk. 	
Hamar	-regionen representerer et viktig fremtidig rekrutteringspotensial fordi det er byene, og primært de 	
største byene, som vokser mest. Ved å fjerne flere tusen arbeidsplasser ut av området med den største 
byen	 og den byregion som har 	hatt minst negativt befolkningsutvikling	, vil den regionale balansen svekkes	, 	
og tyngdepunktet forskyves ut til et midtpunkt, slik vi har illustrert i figuren over.	 	
Moelv Lillehammer	 	
Med et akuttsykehus vil Lillehammer opprettholde samme antall sysselsatte	 ved sykehuset. 	Lillehammer 	
har et potensial for å trekke ung kompetanse til byen og dermed bidra til stabil og dyktig arbeidskraft ved 
sykehuset. Lillehammer har et høyt utdanningsnivå på sin befolkning og kan tilby mange 
kunnskapsarbeidsplasser og vil de	rfor fremstå som et attraktivt boligmarked for høyt utdannete par. 	
Bostedsattraktiviteten er svært høy, og fritidsmulighetene er gode for barnefamilier.	 Lillehammer har et 	
godt tilbud innen kultur og opplevelser	, og vil sånn sett fungere godt i en vertskapsrolle for et sykehus, 	
pasienter og pårørende. 	Med et sykehus i Moelv og akuttsykehus i Lillehammer, har kommunen et godt 	
grunnlag for videre utvikling av et attraktivt boligmarked både for de ansatte i Moelv og 	Lillehammer.	 Det 	
er om lag 700 sykehusansatte under 49 år som bor i Lillehammer i dag.	 	
Moelv Gjøvik	 	
Gjøvi	k/Toten har 1	 760 arbeidsplasser i de to sykehusene i dag. Med et akuttsykehus på Gjøvik vil 	
Gjøvikregionen få 500 færre ansatte enn i dag. Det vil vær	e svært viktig for Gjøvik å opprettholde 	
sykehusdrift i regionen. Det bor i underkant av 	1 000 sykehusansatte under 49 år i Gjøvikregionen i dag. 	
Rundt 350 av disse bor på Toten og vil få lenger reisevei til det nye sykehuset enn de som bor i Gjøvik. 
Ved N	TNU Gjøvik arbeides det målrettet for å oppnå synergier mellom helse og teknologi. 	
Bostedsattraktiviteten er vurdert som noe lavere enn Lillehammer slik at synergier på boligmarkedet av 
sykehus på Moelv antas å være noe mer begrenset for Gjøvik. 	 	
Alternati	v 5 og 6	 Brumunddal 	– Virkninger av å etablere et stort sykehus med 4	 137 	
arbeidsplasser i Brumunddal.	 	
Alternativ Brumunddal 	forventes å kunne gi	 store 	positive 	utslag for h	ele Hamarregionen. Deler av 	
boligmarkedet til Hamar ligger i Ringsaker kommune, og 	avstanden til et sykehus i Brumunddal vil være 	
akseptabel for både Hamar, Stange, Løten og Elverum. Det forventes å bidra til ytterligere bybygging av 
Hamar og styrke Innlandet som et regionalt senter i randsonen av Oslo	-regionen. Det kan også bidra til å 	
redusere den negative befolkningsutviklingen 	som preger hele	 Innlandet.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 14 	 	
 
Brumunddal 	– Lillehammer	 	
Lillehammer har et potensial for å trekke ung kompetanse til byen og dermed bidra til stabil og dyktig 
arbeidskraft ved sykehuset. Lillehammer har et høyt ut	danningsnivå på sin befolkning og kan tilby mange 	
kunnskapsarbeidsplasser og vil derfor fremstå som et attraktivt boligmarked for høyt utdannete par. 
Bostedsattraktiviteten er svært høy, og fritidsmulighetene er gode for barnefamilier.	 Lillehammer har høy	 	
bostedsattraktivitet og et godt tilbud innen kultur og opplevelser og vil sånn sett fungere godt i en 
vertskapsrolle for et sykehus, pasienter og pårørende. Med et akuttsykehus i Lillehammer, har kommunen 
et godt grunnlag for videre utvikling av et attrak	tivt boligmarked for sykehusansatte, slik vi også ser i dag. 	
Lillehammerregionen har allerede i dag et betryggende antall unge sykehusansatte som skal over i ny 
sykehusstruktur om noen år. I motsetning til alternativet Moelv 	– Lillehammer vil kommunen ha b	egrenset 	
bostedattraktivitet 	for de som sysselsettes i Brumunddal.	 	
Brumunddal 	– Gjøvik	 	
Gjøvik/Toten har 1	 760 arbeidsplasser i de to sykehusene i dag. Med et akuttsykehus på Gjøvik vil 	
Gjøvikregionen få 500 færre ansatte enn i dag. Det vil være svært vikt	ig for Gjøvik å opprettholde 	
sykehusdrift i regionen. Det bor i underkant av 1	 000 sykehusansatte under 49 år i Gjøvikregionen i dag. 	
Rundt 350 av disse bor på Toten og vil få lenger reisevei til det nye sykehuset enn de som bor i Gjøvik. 
Ved NTNU Gjøvik a	rbeides det målrettet for å oppnå synergier mellom helse og teknologi. Verken Gjøvik 	
eller Lillehammer forventes å dra særlig synergier av et sykehus i Brumunddal	. 	
Tabell 	1-1 	Oppsummert om 	virkningene for regional utvikling etter de seks alternativene.	 	
 	Biri	 	Moel
v 	
Brumu
nddal	 	
Hamar	 	Lille	-	
hammer	 	
Gjøvik	 	Elverum	 	Regional endring	 	
Alt 1 
Bi-H 	
0 	 	 	++	 	++	 	++	 	- - - 	Regionens tyngdepunkt 
opprettholdes ved Innlandets 
største by Hamar. Det åpner for 
fremtidig forskning og innovasjon 
samt utdanning og 
annenhelsefaglig aktivitet i Hamar 
by.	 	
 	
Alt 2 
Bi-E 	
0 	 	 	+ 	++ 	 	++	 	+++	 	Forrykning av den regionale 
strukturen med sterkt svekket 
tyng	depunkt i Hamar/Stange. Og 	
noe svekket styrke på Lillehammer 
og 	Gjøvik. Dette alternativet kan 	
være kritisk sett fra et regionalt 
perspektiv fordi alle de tre største 
byene svekkes.	 	
 	
Alt 3	 	
M-L 	
 	+ 	 	- 
-
-
- 
- 	
++	+ 	-- 	- - - 	Den regionale effekten blir et 
tydelig tyngdepunkt på 
Lillehammer i stedet for Gjøvik. De 
to byene fremstår ulike men 
regionalt likeverdige i dag. Moelv	-

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 15 	 	
-
- 	
Lillehammer gir en regional tyngde 
mot nord	 	
 	
Alt 4 
M-G 	
 	+ 	 	- - - 	- - 	+++	 	- - - 	Den regionale effek	ten blir et 	
tydelig tyngdepunkt på Gjøvik i 
stedet for Lillehammer. De to 
byene fremstår ulike men regionalt 
likeverdige i dag. Moelv Gjøvik gir 
en regional tyngde mot nordvest.	 	
 	
Alt 5 
Br-L 	
 	 	++	 	+++	 	+++	 	- - - 	- 	Regionens tyngdepunkt 
opprettholdes ved Innlandets 
største by Hamar, mens 
Lillehammer med et akuttsykehus 
kan utvikle synergier innen 
forskning og utdanning inn mot 
helse.	 	
 	
Alt 6 
Br-G 	
 	 	++	 	+++	 	- - - 	+++	 	- 	Regionens tyngdepunkt 
opprettholdes ved Innlandets 
største by 	Hamar, mens Gjøvik 	
med et akuttsykehus kan utvikle 
synergier innen forskning og 
utdanning ved NTNU.	 	
 	
 
Alternativ 5 og 6 er de beste alternativene med utgangspunkt i regional utvikling og regional vekst. 
Lillehammer har høyere 	bostedsattraktivitet enn Gjøvik og har i tillegg tog. Gjøvik har på sin side en sterk 	
kompetanse	- og innovasjonsklynge ved NTNU.	 	
Vi har ikke vurdert hvordan et lokalmedisinsk senter med mellom 100 og 200 arbeidsplasser, eller et 
elektivt sykehus 5	-600 arbe	idsplasser eller 	luftambulansebase	 vil kompensere for de negative 	
konsekvensene som er satt opp i disse konklusjonene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 16 	 	
2 	Innledning	 	
2.1	 	Bakgrunn	 	
Styret i Helse Sør	-Øst RHF vedtok i januar 2019 (styresak 005	-2019) et fremtidig målbilde for Sykehuset 	
Innlandet HF.	 Vedtaket ble stadfestet i foretaksmøtet i Helse Sør	-Øst RHF den 8. mars 2019. Målbildet for 	
Sykehuset Innlandet HF innebærer en samling av spesialiserte funksjoner innen somatikk, psykisk 
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i	 et nytt akuttsykehus, Mjøssykehuset. Videre skal det 	
være et sykehus på Tynset og fortsatt sykehusdrift ved to av dagens somatiske sykehus, i form av ett 
akuttsykehus og ett elektivt sykehus med døgnfunksjoner. Prehospitale tjenester og lokalmedisinske se	ntra 	
skal videreutvikles.	 	
I vedtak fattet i styresak 005	-2019 understreker styret i Helse Sør	-Øst RHF blant annet at den fremtidige 	
sykehusstrukturen i Innlandet må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av sykehusområdet. 
Det skal også avklar	es hvilke av dagens sykehus som skal være henholdsvis akutt	- og elektivt sykehus, og 	
behovet for investeringer i de av dagens sykehus som skal videreføres skal utredes. 	 	
Beslutning om ny sykehusstruktur for Sykehuset Innlandet HF vil få betydning lokalt og	 regionalt. Denne 	
samfunnsanalysen dokumenterer de samfunnsmessige konsekvensene av ulike alternativ både for områder 
som får nytt sykehus og for byene som ikke får videreført sykehusene i sin nåværende form. 	 	
Utredningen legger til grunn gjeldende nasjona	le og regionale målsettinger knyttet til blant annet 	
næringslivsutvikling, rekruttering til kompetansearbeidsplasser, bærekraftige byer, reduksjon av 
transportbehov, prioritering av klimavennlige transportformer og ivaretagelse av landbruksområder.	 	
Samfunn	sanalysen består av syv fagrapporter som dekker følgende tema:	 	
› 	Sysselsetting, kompetanse og næringsliv	 	
› 	Regional utvikling	 	
› 	By	- og tettstedsutvikling	 	
› 	Miljø	- og klimakonsekvenser	 	
› 	Persontransport	 	
› 	Infrastruktur	 	
› 	Folkehelse	 	
Det er også produsert en sammenstilling	srapport som trekker ut de viktigste og mest beslutningsrelevante 	
funnene fra de syv fagrapportene. 	 	
Samfunnsanalysen skal inngå i beslutningsgrunnlaget 	for den videre behandlingen i styrene i Sykehuset 	
Innlandet HF og i Helse Sør	-Øst RHF. Parallelt med s	amfunnsanalysen blir det gjennomført helsefaglige 	
vurderinger i regi av 	Helse Sør	-Øst RHF. Medisinske, sykehusfaglige og økonomiske vurderinger er derfor 	
ikke med i samfunnsanalysen.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 17 	 	
Samfunnsanalysen ble gjennomført høsten 2020 av COWI AS og Vista Analy	se. Prosjektleder var Øystein 	
Berge i COWI og fagansvarlig for denne rapporten var Hanne Toftdahl i Vista Analyse. 	 	
2.2	 	Alternativene	 	
Det finnes en rekke mulige kombinasjoner av et Mjøssykehus i nærheten av Mjøsbrua, og 	fortsatt 	
sykehusdrift ved to av dagens s	omatiske sykehus, i form av ett akuttsykehus og ett elektivt sykehus med 	
døgnfunksjoner. 	 For at denne samfunnsanalysen skal bidra med ny kunnskap som ikke allerede er belyst 	
gjennom tidligfaseutredningene, må detaljeringsgraden økes sammenliknet med tidli	gere utredninger. Av 	
det følger at antall alternativer må reduseres til et antall som er håndterbart for denne type detaljerte 
analyser. Vi har derfor valgt å utrede seks ulike alternativ for plassering av Mjøssykehuset og 
akuttsykehuset basert på kriterie	r gitt i tidligere faser. 	 	
I styresak i Helse Sør	-Øst RHF (styresak 005	-2019) om det fremtidige målbildet for Sykehuset Innlandet 	
HF blir det fremhevet at løsningen 	«må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av 	
sykehusområdet» (vedtakspunkt 2)	. Vi har tolket det som at dette viser til en balanse mellom de gamle 	
fylkesgrensene. I praksis vil det kunne bety at dersom Mjøssykehuset plasseres i gamle Hedmark fylke, vil 
det andre akuttsykehuset plasseres i det gamle Oppland fylke, og omvendt. 	 	
Denne	 samfunnsanalysen vurderer plassering for Mjøssykehuset og for akuttsykehuset Samfunnsvirkninger 	
knyttet til plassering av det elektive sykehuset, lokalmedisinske sentere og annen virksomhet for Sykehuset 
Innlandet må derfor vurderes ut fra en slik avgrens	ning.	 	
For å kunne gjennomføre en analyse der modellkjøringer er en del av metoden må det benyttes noen 
analysepunkter. Disse er geografiske punkter som modellene tar utgangspunkt i. Det er viktig å presisere 
at i denne fasen er ikke spesifikke tomter analy	sert. Analysepunktene representerer derfor ulike områder 	
der man vurderer at et fremtidig sykehus kan plasseres.	 	
For akuttsykehuset er analysepunktet plassert på de eksisterende sykehusene i henholdsvis Elverum, 
Gjøvik, Hamar og Lillehammer. For 	Mjøssykehuset er det definert analysepunkter i Biri sentrum, ved Moelv 	
jernbanestasjon og Brumunddal jernbanestasjon. Biri sentrum er spilt inn som aktuell plassering tidligere 
i prosessen. På østsiden av Mjøsbrua er jernbanestasjonene til Moelv og Brumund	dal valgt som punkter. 	
Fra et samfunnsperspektiv er det ønskelig å utnytte eksisterende infrastruktur best mulig, og ved å plassere 
et sykehus nært til eksisterende jernbanestasjoner vil belyse mulige effekter av å utnytte jernbanen. Begge 
jernbanestasjone	ne i Ringsaker kommune er med som analysepunkter.	 	
Det gir følgende analysepunkt i analysen:	 	
Tabell 	2-1 Analysepunkter brukt i analysen	 	
Analysepunkt Mjøssykehus	 	
Biri sentrum	 	
Moelv 	jernbanestasjon	 	
Brumunddal jernbanestasjon	 	
Analysepunkt akuttsykehus	 	
Sykehuset i Elverum	 	
Sykehuset i Gjøvik	 	
Sykehuset i Hamar	 	
Sykehuset i Lillehammer

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 18 	 	
Med disse analysepunktene og forutsetningene som ligger til grunn for balansering mellom øst 	og vest i 	
Innlandet, står det igjen seks alternativer som skal analyses i samfunnsanalysen. Disse er	 	
› 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Hamar (heretter kalt Alternativ Biri	-Hamar)	 	
› 	Mjøssykehus på Biri, Akuttsykehus på Elverum (heretter kalt Alternativ Bir	i-Elverum)	 	
› 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon, Akuttsykehus på Lillehammer (heretter kalt Alternativ Moelv	-	
Lillehammer)	 	
› 	Mjøssykehus ved Moelv stasjon, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alternativ Moelv	-Gjøvik)	 	
› 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehu	s på Lillehammer (heretter kalt Alternativ 	
Brumunddal	-Lillehammer)	 	
› 	Mjøssykehus ved Brumunddal stasjon, Akuttsykehus på Gjøvik (heretter kalt Alternativ Brumunddal	-	
Gjøvik)	 	
Alternativene kan oppsummeres i følgende tabell:	 	
Tabell 	2-2 De seks alternativene som er utredet	 	
 	 	Akutt	 	
 	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Hamar	 	Elverum	 	
Mjøssykehus	 	
Biri 	 	X 	X 	1 	2 	
Moelv 	 	3 	4 	X 	X 	
Brumunddal 	 	5 	6 	X 	X 	
2.3	 	0-alternativet	 	
“0-alternativet” er et uttrykk for den situasjonen man kan tenke 	seg dersom et planlagt tiltak ikke blir 	
gjennomført. 0	-alternativet er et sammenligningsgrunnlag for vurderingen av konsekvenser.	 	
I dette planarbeidet vil 0	-alternativet være dagens situasjon, med en forventet utvikling. Det betyr at det 	
ikke bygges nytt M	jøssykehus, og at sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum	, samt Reinsvoll 	
og Sanderud,	 beholdes. Det vil gjennomføres nødvendige vedlikehold og oppgraderinger, men ikke større 	
investeringer.	 	
I den grad byene og fagmiljøene allerede har 	begynt å tilpasse seg det kommende Mjøssykehuset, vil 0	-	
alternativet se bort i fra disse tilpasningene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 19 	 	
3 	Metode og kunnskapsgrunnlag	 i denne fagrapporten	 	
 
3.1	 	Målsetting 	 	
Formålet med samfunnsanalysene er å bringe frem kunnskapsbaserte vurderinger av de direkt	e og 	
indirekte virkninger av de ulike lokaliseringsalternativene. Samfunnsanalysene skal peke på de de 
samfunnsmessige fordeler og ulemper ved de aktuelle løsningsforslagene.	 	
Nasjonale føringer ligger til grunn for vurderingene der målene er å innfri de na	sjonale forventningene til 	
utvikling med fokus på samordnet areal	- og transportplanlegging, klima, økt fortetting og transformasjon, 	
mer effektiv transport og tett utbygging ved kollektivknutepunkt. Videre skal kultur	- og naturmiljø ivaretas 	
og den univers	elle utforming skal legges til grunn. Blant de regionale føringene er det definert fire 	
satsingsområder hvorav innovasjon og infrastruktur er særlig relevant for denne delanalysen. 	 	
I denne delanalysen skal følgende vurderes:	 	
› 	Samlet effekt for vekst i Innl	andet og bidrag til avlastning av den forventede veksten i Oslo	-området	 	
› 	Konsekvenser for befolkningsstruktur og bosetting i berørte kommuner samt for Innlandet som helhet 
når det tas hensyn til rekruttering, pendling og tilflytting.	 	
› 	Konsekvenser for befolk	ningsutvikling	 	
› 	Ringvirkninger som nye arbeidsplasser har for bosetting 	– herunder nye arbeidsplasser som de ulike 	
alternativene fører med seg.	 	
3.2	 	Rapportens oppbygging mot andre deltema	 	
Denne analysen om regional utvikling henter fra og leverer input til andr	e delanalyser. Mens den henter 	
informasjon om pendling og reisemønster fra analysen om transport og infrastruktur, så leverer den input 
til analyser om rekruttering i analysen om sysselsetting. Demografi omtales i flere av rapportene, men 
brukes i litt uli	kt i de forskjellige analysene. Det samme gjelder arbeidsmarked. Figuren under viser hvordan 	
de tre rapportene om regional utvikling, sysselsetting og by	- og tettstedsutvikling er bygd opp.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 20 	 	
Figur 	3-1 	Delrapportenes overlapping. Kilde Vista Analyse	 	
 	
3.3	 	Regionbegrepet og regioninndeling	 	
En region er et geografisk område med interaksjon og samhandling. Vi skiller mellom administrative 
regioner, som for eksempel et fylke, og fu	nksjonelle regioner som for eksempel Mjøsregionen. Ofte 	brukes 	
begrepet	 byregion, som for eksempel Lillehammer med sine nabokommuner gjerne definert ut fra det 	
dagpendleromland. En analyse av 	regional utvikling	 handler om hvordan et tiltak kan påvirke den 	regionale 	
strukturen og balansen. Sentralt i regionenes utvikling står et senterhierarki der noen byer/kommuner har 
en sterkere posisjon enn andre og dermed fungerer som en motor for den omkringliggende region. 	 	
En region defineres ut fra hvordan boliger o	g arbeidsplasser er lokalisert, i såkalte BA	-regioner (bolig	- og 	
arbeidsregioner). Et element i en slik inndeling er økonomi (økonomiske regioner). Slik inndeling utgjør en 
funksjonell regioninndeling. For å ha et utgangspunkt i analyser bygger de definert	e BA	-regionene på 	
administrative grenser, såkalte administrative regioner. Inndeling i BA	-regioner gjøres av departement og 	
Statistisk sentralbyrå m fl. En BA	-region kan forstås som 	en region med felles markeder for arbeidskraft 	
og arbeidsplasser, der innb	yggerne ikke trenger å flytte eller bruke vesentlig til på å reise for å arbeide	, 	
slik den er	 definert av TØI på oppdrag for Kommunal	- og moderniseringsdepartementet	. (TØI, 2019)	. Med 	
denne definisjonen vil pendlingsnivå og rei	setid mellom bosted og arbeidssted være avgjørende for hvordan 	
en funksjonell region utvikles og endres over tid. Ved store tiltak som for eksempel utbygging av 
infrastruktur (vei, bane, flyplass etc) vil den regionale strukturen kunne endres/forskyves. Ti	lsvarende vil 	
kunne skje ved etablering av store offentlige arbeidsplasser, som for eksempel et sykehus. I denne 
analysen brukes regionbegrepet i form av funksjonelle regioner, altså regioner der det er interaksjon i 
bolig	- og arbeidsmarkedet. Effekter på 	rent administrative regioner, som for eksempel Innlandet fylke 	
drøftes ikke spesifikt. 	 	
Når sentrale funksjoner endres eller flyttes vil det kunne skje endringer i den regionale strukturen. Ved å 
flytte store arbeidsplasser ut av bysentrum 	– regionens kjer	ne 	– vil den funksjonelle regionen kunne endres 	
og det kan skje en regionforstørring. Regionforstørring har lenge vært et tema i Mjøsregionen. I noen 
strategiske prosesser har begrepet «Mjøsbyen»	1 vært benyttet for å illustrere at det er stor interaksjon 	
mellom Mjøsbyene og at det på sikt kan være elementer av sammenvoksing mellom byene, særlig som 	
 	
1 www.mjosbyen.no

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 21 	 	
følge av utbedret transportsystem. En relevant problemstilling vil være om etablering av et sykehus midt 
mellom byene vil kunne forsterke en slik utvikling. 	 	
I denne analysen benyttes den sist oppdaterte regioninndeling for Norge som består av en gruppe 
kommuner som ut fra samhandling og interaksjon utgjør ett felles område på tvers av kommunegrenser. 
Her vil befolkningen ha et felles arbeids	- og boligmarked og d	e vil ofte også handle på samme sted (i det 	
største senteret). På dette nivået vil pendlingen være begrenset til 	akseptabel	 dagpendleravstand. 	Hva 	
som	 oppfattes som akseptabel pendleravstand vil variere mellom regioner. Vi legger til grunn en 	
forutsetning	 om at det 	ligger	 en grense på rundt 45 minutter på hva som normalt aksepteres som 	
dagpendleravstand. Hver region har ett tydelig senter. 	 	
Hver region vil samtidig være en del av en større region som igjen hører inn under en som er enda større 
geografisk. Den regionale strukturen i denne analysen er tredelt:	 	
› 	Nivå 1 	– Mjøsbyregionene 	- Hamarregionen, Elverumsregionen, Lillehammerregionen, Gjøvikregionen 	 	
› 	Hamar, Ringsaker, Løten og Stange	 	
› 	Elverum, Åsnes, Åmot, Våler (Løten)	 	
› 	Gjøvik, Østre Toten, Ve	stre Toten, Nordre Land, Søndre Land	 	
› 	Lillehammer, Øyer, Gausdal	 	
› 	Nivå 2 	- Mjøsregionen 	– byene rundt Mjøsa inklusive Elverum	 	
› 	Nivå 3 	– Osloregionen 	– med nedslagsfelt på Østlandet. Hamar ligger i randsonen til Osloregionen	 	
Ettersom regioner endres, drives og	 påvirkes av hvordan arbeidsmarked og boligmarked utvikles som 	
derigjennom påvirker utviklingen av et senterhierarki, vil det forekomme overlapp mellom denne analysen 
av regional utvikling mot analysen av næringsliv/sysselsetting og by/tettstedsutvikling. 	Vinklingen og 	
hvordan resultatene brukes for hver deltemaanalyse vil imidlertid være ulik. 	 	
3.4	 	Indikatorer	 	
I en analyse av samfunnsmessige konsekvenser for ulike temaområder, et sett med alternativer og mange 
variabler er det nødvendig å foreta et valg av ind	ikatorer som kan være gjennomgående i analysen. Vi har 	
i denne analysen valgt et sett indikatorer som påvirker regional utvikling og vekst. Begrunnelsen for valget 
bygger på empirisk dokumentasjon som vi kommer mer inn 	på i dokumentanalysen	. De byer og reg	ioner 	
som vokser mest har erfaringsvis positive utslag på noen sentrale indikatorer som vi har hentet fra analyser 
og regional vekst fra England	 og supplert med en post	-pandemisk slutning fra Richard Florida	 som knytter 	
seg til urban attraktivitet 	(Kuper, 2020)	 (Catapult, Centre for Cities, 2020)	. 	
Indikatorene som har dokumentert effekt på regional utvikling er følgende:

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 22 	 	
 	
Figur 	3-2 	Indikatorer for regional vekst, utvikling og endring	 	
3.5	 	Hovedelementer i metoden	 	
I denne delrapporten benytter vi en kombinasjon av både kvantitative og kvalitative 	variabler	 i en såkalt 	
metodetriangulering. Det betyr at vi bely	ser problemstillingen fra flere vinkler. Vi benytter statistiske data, 	
flere av dem tilrettelagt i Vistas egne databaser, dokumentanalyse i tillegg til en caseundersøkelse og en 
intervjuundersøkelse.	 	
Statistiske analyser	 	
Statistikk gir grunnlag for faktaba	sert analyse. Målet med disse analysene er å dokumentere hvordan 	
demografi, næringsliv, byliv, inntektsnivå og kunnskapsnivå utvikler seg i de fire byene og Ringsaker.	 	
Dokumentanalyse	 	
Dokumentanalysen som er gjennomført i denne delanalysen omfatter dokumen	ter som planer og strategier 	
fra kommune, fylke og stat. I tillegg benyttes dels norsk og dels utenlandsk litteratur med teori og empiri 
som beskriver regionale utviklingstrekk, trender og endring i forbruk og livsstil. Vi drøfter blant annet 
regioners vek	st, de unges bostedsvalg og livsvalg, befolkningens økende alder og endring i senterhierarkiet. 	 	
Intervjuundersøkelse	 	
Det er gjennomført sam	taleintervjuer me	d informanter i administrative	 funksjoner i de fire kommune	ne 	
som i dag har sykehus og som kan bli 	vertskapskommune for et nytt sykehus. Videre er Ringsaker 	
kommune, helseledelse, NHO, KS, utdannings	- og forskningsinstitusjoner er også blant informantene.	 	
Caseanalyse	 	
Det er gjennomført dybdeintervjuer i en caseanalyse. Informantene som er valgt ut har 	kunnskap om 	
utviklingen i og rundt de tre sykehusene Kalnes, A	-Hus og Drammen. Målet er blant annet å avlede om 	
etableringene på Kalnes og i Lørenskog har gitt synergier i form av næringsmessige og forskningsmessige 
ringvirkninger og om sykehuset er en att	raktiv arbeidsplass, har generert økt tilflyt av ung kompetanse 	
som velger å bosette seg i regionen. 	Vår tredje case	 er Drammen. Det er et sykehus som ikke er bygget 	
ennå, men spørsmålet er om etablering av et sykehus genererer etableringer lokalt som følg	e av vedtaket 	
Kunnskap og kompe	-	tanse	
Forskning 	og 	innovasjon 	
Etable	-	ringer privat 	sektor	
Nærings	-	klynger og kunnskaps	-	klynger	
Fysisk 	infrastruktur	
Demogra	-	fisk utvikling unge/eldre	
Bosteds	-	attraktivitet	
Sentralitet
Senter	-	hierarki

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 23 	 	
om nytt sykehus. Hensikten er å avlede om et sykehus gir eller kan gi synergier i form av boligvekst, 
innovasjon, næringsutvikling med videre.	 	
3.6	 	Analyseområdet	 	
Analyseområdet omfattes av Innlandet fylke og kommunene i fylket. 	 	
 	
Figur 	3-3 	Innlandets kommuner. Kilde snl

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 24 	 	
4 	Dagens situasjon	 	
4.1	 	Statlige mål for regional	- og distriktspolitikken	 	
Regjeringen er opptatt av å ta i bruk kvaliteter og ressurser som bygger på regionale og lokale fortrinn og 
har ne	dfelt retningslinjer for bærekraftig utvikling i byer og tettsteder i en egen stortingsmelding. 	
(Kommunal	- og moderniseringsdepartementet, 2016)	. Urbanisering, skaper ifølge regjeringen, et 	
mulighetsrom som må utnyttes positivt. Plan	- og bygningsloven er en av nøklene til bærekraftig utvikling 	
og gjennom overordnet planlegging skal det pekes ut en retning for samfunnsutviklingen. Samordning og 
avv	eining av ulike interesser skal stå sentralt i den regionale planleggingen. Stortingsmeldingen peker på 	
utfordringene og mulighetene med at en økende andel bor i byene. Større fagmiljøer og et større mangfold 
av arbeidsgivere er attraktivt både for virksom	heter og for høyt utdannet arbeidskraft. Virksomheter, 	
institusjoner og menneskers valg av bosted gjør at kompetansearbeidsplasser i stor grad vokser frem i de 
større arbeidsmarkedene. I tillegg til innenlands flytting som drivkraft for urbaniseringen, er 
fødselsoverskuddet i storbyregionene en driver for urban vekst. 	 	
Innlandet som består av mellomstore byregioner, småbyregioner, småsenterregioner og spredtbygde 
områder, har lav sentralitet og lavt folketall sammenliknet med andre landsdeler (	Figur 	4-1). 	
 	
Figur 	4-1 	Folketall etter landsdel og sentralitet. 2016. (Kilde KMD)	 	
Et konkurransekraftig og omstillingsdyktig næringsliv er avgjørende for å sikre trygge arbeidsplasser og 
vekstkraft i regionene. Regjeringen peker i meldingen på at det er viktig at politikken for næringsutvikling 
er regionalt og lokalt tilpasset. 	 	
«Kombin	asjonen av faktorer som høyt utdannet befolkning, tilgang på forskning og spesialiserte 	
leverandører, arbeidsmobilitet og utveksling av ideer og kunnskap gir virksomheter i byene et godt 
utgangspunkt for vekst og omstilling.	 Kommunene og fylkeskommunene ha	r en sentral rolle for å sikre en 	
positiv samfunnsutvikling i regionene» 	ifølge stortingsmeldingen.	 	
Statlige arbeidsplasser i regionale arbeidsmarkeder er et tema i stortingsmeldingen. Eksempler som er 
nevnt er Kystverket lokalisert i Ålesund sentrum og Lo	tteri	- og stiftelsestilsynet i Førde sentrum.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 25 	 	
Regjeringen har som mål å benytte lokal og regional fagkompetanse og sikre en balansert lokalisering av 
statlige arbeidsplasser. 	 	
«Spredning av kompetanse er et bidrag til å styrke kunnskapsmiljø utenfor storby	ene og derigjennom 	
styrke arbeidsmarkedet. Regjeringen sin politikk for lokalisering av statlige arbeidsplasser skal medvirke 
til bredde og omfang på tilbud av kompetansearbeidsplasser i arbeidsmarkeder over hele landet. Det vil 
gjøre arbeidsmarkedene attr	aktive for personer med spesiell kompetanse og styrke tilgangen på ulik 	
kompetanse i regionale arbeidsmarkeder. Statlige arbeidsplasser kan spille en viktig rolle i arbeidsmarkedet 
ved å utvide kompetansebasen	» ifølge	 stortingsmeldingen.	 	
Regjeringen stramm	et inn retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser i 2014. Den nye 	
hovedregelen ved oppretting av ny statlig virksomhet er at minst tre alternative lokaliseringer bør vurderes 
og at det skal legges vekt på lokalisering i regionale senter. 	 	
4.2	 	Regional utvikling skjer via næringsvekst og 	-utvikling. 	 	
Uavhengig av metodiske valg ved inndeling i regioner og beskrivelse av regional utvikling, vil utviklingen i 
arbeidsmarkedet	 stå sentralt. 	 	
Kommunal og moderniseringsdepartementet har nylig gitt ut e	n veileder, 	Smart spesialisering	, for 	
næringsutvikling der regjeringen, på lik linje med OECD og EU, anbefaler å utnytte de stedegne 
forutsetninger og skreddersy politikken i hver region. 	 	
«Næringsutvikling bør bygge videre på den kompetansen, det næringsl	ivet og de ressurser som allerede 	
er til stede i regionen for å utvikle nye nisjer og næringsområder	». 	(Kommunal	- 	og 	
moderniseringsdepartementet, 2018)	 	
Smart spesialisering skal fremme fornying og omstilling ved å styrke 	utviklingen i de næringsområder der 	
regionen effektivt kan koble ressurser og kompetansefortrinn med markedspotensialer. Modellen for å 
utnytte stedegne fortrinn illustreres i figuren under.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 26 	 	
 	
Figur 	4-2 	KMDs m	odell for smart spesialisering. Kilde KMD	 	
I denne analysen vil vi legge til grunn de stedegne ressurser og mulige synergier mot næringsutvikling og 
vekstpotensial som drivkraft i regional utvikling og vekst.. De fem kommunene i Mjøsregionen har ulike 
strat	egiske fortrinn for 	næringsvekst,	 men for denne analysen vil det være sentralt hvordan disse 	
fortrinnene kan gi et utgangspunkt for næringsvekst og næringssynergier som følge av en 
sykehusetablering.	 	
Komparative fortrinn gir grunnlag for vekst	 	
Når næringer	 vokser i en region er det ofte som følge av at virksomheter utvikler konkurransefortrinn ved 	
nærhet til en regions særegne attraksjons	egenskaper eller komparative fortrinn. Komparative fortrinn kan 	
være tilgang til verdifulle naturressurser	, relevant arb	eidskraft, tilgang til areal eller nærhet til 	
kommunikasjonsmidler	. I vår tid er komparative fortrinn vel så ofte et resultat av langvarig videreutvikling 	
av særlige kommunikasjonsmessige fortrinn, eller næringsmiljøer med spesialisert kunnskap. 	I områder 	
med høy næringsaktivitet skjer det også en raskere fortetting (mer effektiv arealbruk og transformasjon 
fra arealkrevende til mindre arealkrevende virksomhet) enn i områder med lavere vekst. 	(Vista Analyse 	
og Damvad, 2015)	 	
Vil	jen og evnen 	hos	 regionale aktører til å videreutvikle regionens fortrinn er dels avhengig av at de har en 	
identitet som knytter dem til stedet og 	dels av 	at de har muligheter til å utvikle relasjoner til potensielle 	
samarbeidspartnere regionalt. 	 	
En rekke	 analytikere har de siste tiårene dokumentert hvordan utvikling i næringsliv og arbeidsmarked 	
påvirker den regionale utviklingen. Mange av disse teoriene gjelder også i dag og er førende for 
politikkutforming. Michael Storper 	vis	te at den økende globalise	ringen 	fører til	 at regional utvikling 	også	 	
avhenger av at regionale aktører reflekterer bevisst om hva som skal til for å løfte stedes attraktivitet. Alle 
aktører må lære av, imitere andre og videreutvikle egne styrkepunkter. Den økte betydningen av

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 27 	 	
økono	misk refleksjon gir aktørene større muligheter til å påvirke den økonomiske utviklingen, samtidig 	
som rammene for egen utvikling er begrenset av de tunge samfunnsmessige drivkreftene som omgir dem.	 	
(Storper, 2015)	. 	
Næringsklyng	er gir økt grunnlag for vekst	 	
Men også teorier som tar utgangspunkt i bedriftsetableringer gir grunnlag for utvikling av politikk for 
regional vekst.	 	
Michael Porters	 «Competetitve Advantage of Nations»	 var en viktig inspirasjonskilde for mange byregioners 	
arbeid med å styrke næringsliv og bedriftsetableringer 	(Porter, 1990)	. Porter populariserte ideen om at 	
bedrifters lokaliseringsvalg ikke bare er avhengige av ressurser, lønnskostnader og makroøkonomiske 
rammebetingelser, men vel så mye samhandlingen i geografiske næringsklynger. 	 	
Porters resonnement ble videreutviklet av N	obelprisvinneren Paul Krugman, som påviste at geografisk 	
nærhet mellom virksomheter kan være viktig for deres konkurranseevne 	(Krugman, 1997)	. 	
Både Porters og Krugmans teorier har hatt 	og har fortatt 	stor påvirkning på politi	kkutformingen og hvordan 	
byer og regioner forholder seg til sin konkurransedyktighet og evne til å tiltrekke seg bedrifter.	 Innovasjon 	
Norge arbeider med utvikling av næringsklynger i klyngeprogrammet. Inn under Norwegian Innovations 
Clusters inngår Hamar 	med NCE Heidner Biocluster. (	Figur 	4-3) 	
Empiriske studier viser at økning i utdannet arbeidskraft i ett område øker produkti	viteten i omliggende 	
områder	, og at effekten er sterkere jo nærmere en kommer området der kompetansehevingen skjer 	(Rice, 	
2006)	. Den samme litteraturen påpeker fordeler av infrastrukturinvesteringer. Når reisetider mellom 	
områder reduseres, øker også prod	uktiviteten på samme måten som om områdene var lokalisert fysisk 	
nærmere (Graham m. fl. 2010). Med økt sentralisering vil det alltid være et element av kamp om knappe 
ressurser, og en effekt kan være at byene tapper periferien for arbeidskraft, kompetanse 	og kapital. 	Når 	
regioner utvikler seg 	ulikt,	 kan det ofte forklares med tilrettelegging av riktige rammebetingelser for vekst. 	
Enrico Moretti har dokumentert at samlokalisering er en drivkraft i seg selv og veksten er størst i regioner 
der det skjer innova	sjon. Veksten kommer ikke bare i form av 	kunnskapsnæringer,	 men også innen service, 	
tjenesteyting i form av ringvirkninger. Desto tettere og smartere desto større regional effekt.	 (Moretti, 	
2013.)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 28 	 	
 	
Figur 	4-3 	Eksempel på kunnskapsklynge innen nye næringer hentet fra Stortingsmelding om bærekraftige byer 
og sterke distrikt.	 	
Byregionprogrammet	 	
Byregionprogrammet er et program 	ledet av kommunal	- og moderniseringsd	epartementet 	der kommunene 	
går sammen for å se regionen som ett sammenhengende funksjonelt område. Målet for byregionene er å 
prioritere ulike samfunnsområder og løsninger som kan medvirke til økt verdiskaping i hver byregion. 
(OsloMet og Iris, 2018)	. Alle de fire byregionene i Mjøsregionen var med i byregionprogrammet. 	 	
Målet med prosjektet og analysene i første fase var å belyse 1) viktige strukturer, drivkrefter og endringer 
i regional utvikling i by og omland, 2) regionale r	essurser og fortrinn av betydning for verdiskaping og 	
næringspotensial og 3) levere grunnlag for vekst og utvikling i verdiskaping og arbeidsplasser gjennom økt 
samhandling mellom by og omland. 	(NIBR, 2015)	. 	
Kunnskapsgrunnlaget i fase 2 viste at 	Gjøvikregionen	 er en felles bolig	- og arbeidsmarkedsregion. Det er 	
en stor innpendling fra omlandskommunene til Gjøvik og en moderat netto utpendling. Gjøvikregionen med 
Raufoss er samtidig et felles arbeidsmarked som 	blir stadig tettere integrert. Basisnæringene i 	
Gjøvikregionen er industri og primærnæringer. Gjennom prosjektperioden er det utviklet nye 
samarbeidsmåter og 	-arenaer på arbeidsplassutvikling og det har vært en positiv utvikling innen 	
basisnæringene fra 2	012 til 2017. Bostedsattraktiviteten var i utgangspunktet middels da den ble målt i 	
2012. Rapporten oppsummerer med at attraktiviteten har hatt en god utvikling spesielt som følge av 
innenlands tilflytting.	 (Gjøvik kommune, 2018)	 	
Hamarregionens	 mål med byregionprogrammet var å bygge en region med en sterk identitet, få flere 	
grundere til å etablere seg i regionen og arbeide mot mer innovasjon. Mat og bioteknologi er i fokus.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 29 	 	
Resultatene gjennom perioden viser at det har vært en v	ekst innen tjenesteytende virksomheter innen 	
kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. 	(Hamarregionen, 2018)	 	
Elverumsregionen	 hadde en ambisjon om å etablere minimum 100 nye regionale arbeidsplasser i 	
prosjektperioden	 for Byregionprogrammet, blant disse også offentlige arbeidsplasser. Det er gjennom 	
prosjektperioden etablert 	ca.	 100 nye arbeidsplasser i regionen. 	(Elverumsregionen, 2018)	 	
Lillehammer	 og Gudbrandsdalen er en attraktiv og leden	de bo	- og fritidsregion med utgangspunkt i by 	
og fjell og de muligheter som ligger i moderne bosetting. 	(Lillehammerregionen, 2018)	 Det ble rettet fokus 	
mot innovasjon og utvikling med utgangspunkt i moderne bosetting som innbe	fatter fritidsboliger. 	
Prosjektet ble bygget opp rundt FOU	-samarbeid, organisering, kunnskapsformidling og stimulering til økt 	
stedlig attraktivitet.	 	
Arbeidet som ble gjennomført i Byregionprogrammet i de fire regionene rundt Mjøsa viser at de har hatt 
noe	 ulikt fokus. Mens Gjøvik jobbet mot etableringer i industrirelatert virksomhet, hadde Elverum 	
ambisjoner om å trekke til seg offentlige arbeidsplasser. Lillehammerregionen så potensial i 
stedsattraktivitet og fritidssegmentet mens Hamar jobbet mot innovat	ive og nye næringer. Det interessante 	
med en ulik tilnærming er at alle regionene har jobbet i tråd med sine komparative fortrinn og bidrar på 
den måten til å utvikle komplementaritet i Mjøsregionen. 	 	
Hjemmeorientert tjenesteproduksjon	 viktig for vekst	 	
Tross økende globalisering, produserer de fleste virksomheter og sysselsatte i alle rike land tjenester til 
egen befolkning. Slike virksomheter er bare indirekte koblet til hvordan internasjonalt konkurranseutsatte 
næringer utvikler seg, primært ved at konk	urranseutsatt næringsliv genererer inntekter som benyttes til 	
innenlandsk produserte tjenester. Skjermede næringer er næringer som ikke er konkurranseutsatt, og er 
ofte assosiert til	 tjenesteproduserende næringer (varehandel, transporttjenester, offentlig 	sektor, finansiell 	
tjenesteyting, annen privat 	tjenesteyting etc.)	. (Arbeids	- og sosialdepartementet, 2014)	. S	å godt	 som all 	
offentlig virksomhet produserer tjenester for innenlands befolkning. Det samme gjelder næringer som 
varehandel, servering, innenlandsk transport og bygg og anlegg.	 	
I 2018 var det flest sysselsatte i næringen varehandel og deretter bygg	- og anleg	gsvirksomheten	. Samtidig 	
utgjør utleie av arbeidskraft knyttet til bygg og anlegg 28,1 prosent av den totale omsetningen innenfor 
arbeidskrafttjenester i 2018. Hedmark og Oppland har henholdsvis 8780 sysselsatte og 9825 sysselsatte i 
bygge	- og anleggsvirks	omhet, og dette utgjør den nest største næringen i antall sysselsatte bak 	
varehandel. Bygge og anleggsvirksomheten står for en omsetning på 17 792 millioner kr (Hedmark) og 
19 21	7 millioner kr (Oppland). (Tall hentet fra SSB)	 	
Med unntak av bygg og anlegg, 	som varierer mye med konjunkturutviklingen, utgjør de 	
andre	 hjemmeorienterte	 næringer en meget stabil andel av landenes økonomi. Regionalt er forskjellene 	
større ved at sysselsettingen i enkeltkommuner eller regioner er sterkt påvirket av hvor 
store	 instit	usjoner	 som sykehus eller logistikksenter	 er lokalisert. For andre deler 	
av	 hjemmeorienterte	 næringer følger sysselsettingen i stor grad befolkningsveksten og befolkningens 	
forbruk.	 	
Helse og omsorg 	– nye næringer i sterk vekst	 	
Befolkningens sammensetning	 påvirker også næringsstrukturen. I Norge, som de andre OECD	-landene, er 	
det særlig aldringen	 som påvirker	 næringslivet 	– både ved at eldre etterspør andre varer og tjenester enn 	
yngre og ved at færre sysselsatte per innbygger tvinger fram arbeidssparende 	effektiviseringer der hvor 	
det er mulig.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 30 	 	
Holden III	-utvalgets rapport NOU 2013:13	 tar for seg betydningen av god produktivitetsutvikling i skjermet 	
sektor ettersom det er avgjørende for lav prisvekst og følgelig utviklingen i kjøpekraft. Offentlig sektor	s 	
produktivitetsvekst er særlig viktig for de gode offentlige velferdsordningene, som skal kunne tilbys i 
tiårene fremover med en økende aldrende befolkning som legger press på offentlige finanser.	 	
Virkningene av demografiske endringer skjer imidlertid o	ver et mye lengre tidsrom enn hva som følger av 	
globaliseringen og IKT	-revolusjonen. Andelen eldre (70 år eller mer) øker fra 12 prosent av befolkningen i 	
2018 til 21 prosent i 2060, ifølge	 hovedalternativet til SSBs befolkningsframskrivinger	 (SSB, 2018d).	 De 	
demografiske endringene alene tilsier at stadig flere mennesker vil arbeide innenfor helse	- og 	
omsorgsyrkene, enten de er organisert i offentlig eller privat sektor. Veksten i helse	- og omsorgssektoren 	
må også sees på bakgrunn av at vi, ettersom samfun	net blir rikere, ønsker å bruke mer ressurser på slike 	
tjenester.	 	
I 2017 mottok 6,8 prosent av den totale befolkningen i Norge en eller flere	 helse	- og omsorgtjenester 	
gjennom året. Antall mottakere av	 kommunale helse	- og omsorgstjenester	 har økt med 	nærmere 18 	
prosent i perioden 2007	-2017	 (SSB, 2018c).	 Utgiftene i 2019 for henholdsvis Hamar (35 172 kr), 	
Lillehammer (32 989 kr), Gjøvik (30 108 kr) og Elverum (29 701 kr), knyttet til	 kommunale helse	- og 	
omsorgstjenester per innbygger	 er høyere i alle de	 nevnte kommunene målt mot landet som helhet (28 025 	
kr). Hamar har nærmere 400 årsverk innen helse og omsorg per 10 000 innbygger i 2019, mens de tre 
andre kommunene ligger nærmere landsgjennomsnittet med 300 årsverk. De fire kommunene har høyere 
netto dr	iftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter, målt mot 	
landet som har 31,3 prosent. I perioden 2015	-2019 har Hamar hatt den største økningen i årsverk og netto 	
driftsutgifter, målt mot de tre andre kommunene og land	et som helhet	 (SSB, 2020b).	 	
I tillegg til at vi blir eldre, har den demografiske utviklingen også vesentlig betydning for tilbudet av 
arbeidskraft.	 Gitt flyttemønsteret siste 10 år, vil veksten i folketallet for årene 2018	-2040 først og fremst 	
komme i se	ntrale strøk, mens i noen distrikter kan folketallet reduseres	 (SSB, 2018d). Aldringen blir 	
dermed sterkest i distriktene. Dette har stor betydning for arbeidskraften, 
ettersom	 arbeidsstyrken	 ikke	 vokser 	i samme takt, både fordi stadig flere går ut av arbe	idsstyrken som 	
følge av pensjonering og som følge av	 flere	 uføretrygdede. Hovedårsaken til at befolkningen 	
vokser	 har	 primært	 vært	 innvandring.	 	
Endrer bolig og jobb oftere	 	
Mange som flytter til store bykommuner er unge, enslige som drar for å ta utdannin	g eller jobbe, Unge blir 	
boende sentralt i lengre tid enn før blant annet fordi de bruker lenger tid på å studere og venter lenger 
med å få seg jobb og starte familie. Etter endt utdanning er det vanlig å f	å jobb på samme sted som man 	
studerte, og etter hv	ert etablere seg med familie og barn. Før barna begynner på skolen finner mange en 	
mer permanent bolig enn de tidligere har hatt. (Barlindhaug 2018). I utkanten av mange store byer og i 
nabokommunene er det eneboliger som er attraktive for disse husholdnin	gen, Prisen er lavere og samtidig 	
er det kort vei inn til sentrum og tilbudene der. De fleste flyttinger skjer når man er mellom 15 og 40 år. 
(Vestby, 2015). Samtidig skjer det endringer i flyttemønsteret. Vi flytter oftere enn før og vi foretrekker i 
øken	de grad leilighet fremfor bolig. Boligmassen består av 49 prosent eneboliger og 25 prosent leiligheter. 	
Samtidig er det bare 38 prosent som ønsker seg enebolig i fremtiden og 40 prosent som ønsker seg 
leiligheter. (Huseierne, 2013 og SSB, 2020)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 31 	 	
 	
Figur 	4-4 	Faktisk boligmasse landet og ønsket boligmasse.	 	
Flyttestrømmene går mot de største byene	 	
Det har vært	 økende grad av urbanisering i	 Norge siden begynnelsen av 80	-tallet	. De	 største byene 	
har	 sterk be	folkningsvekst	 av folk fra hele resten av landet. 	Tilflyttingen skjer mot Osloregionen, 	
Trondheimsregionen, Bergensregionen, Stavangerregionen og Tromsø. 	 	
 
De mest sentrale kommunene	 i landet har	 hatt en	 netto	 innflytting på mellom 5 000 og 10 000 innbygge	re 	
i året	 det siste tiåret (	Figur 	4-5). Det er kommuner	 hvor det er under 75 minutters reisetid	 til et tettsted 	
med minimum 50 000 innbyggere (90 	minutter fra Oslo). I praksis utgjør det	 de ti største tettstedene i 	
landet og	 deres omegn.	 	
 	
 	
Figur 	4-5 	Netto innenlands flytting. 	Kilde:	 SSB	 (SSB, 2018a)	 	
49%	
38%	
25%	
40%	
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
50%	
Boligmasse	Ønsket bolig	
Enebolig	Boligblokk	
-6 000
-4 000
-2 000	
0	
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000	
Minst sentrale kommuner	Mindre sentrale kommuner	
Noe sentrale kommuner	Sentrale kommuner

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 32 	 	
4.3	 	Regionale utviklingstrekk	 	
Flytting inn mot 	Mjøsbyene fra perifere strøk	 	
Mjøskommunene har hatt tilflytting i perioden 2000 til 2019 (	Figur 	4-6 og	 Figur 	4-7). Men tilflyttingen har 	
gått ned etter 2009 i hele Mjøsregionen, noe vi også ser for Elverum.	 	
 
Folketallet har økt jevnt siden 	tusenårsskiftet	 med opp mot 18 prosent for Elverum og Hamar, mens	 	
Ringsaker er nede på ti prosent og Gjøvik og Lillehammer har hatt en befolkningsvekst under 15 prosent i 
perioden. Mye av dette skyldes innvandring. Dette har endret seg de siste årene da veksten skjer i form 
av innenlands tilflytting.	 	
Alle 	Mjøsbyregionene 	har hatt	 en svak innenlandsk tilflytting det siste tiåret.	 Det	 har vært	 størst tilflytting 	
til Hamar, med i underkant av	 178	 personer	 årlig.	 Elverum og Lillehammer har svak positiv nettoflytting 	
på henholdsvis 48 og 86 personer i året. Gjøv	ik går omtrent i null.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 33

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 34 	 	
 	 	
Figur 	4-6 	Flyttemønster i Norge i prosent 2000	-2019. Utsnitt Innlandet. 	Kilde Kartverket	/SSB	/COWI

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 35 	 	
 	 	
Figur 	4-7 	Flyttemønster i Innlandet etter antall over to perioder; 2000	-2019 og 2009	-2019.Antall. 	Kilde 	
Kartverket/SSB/	COWI	 	
Mjøsbyene 	ligger i kommuner som 	har et innbyggertall rundt 30	 000 innbyggere, som gir et tilstrekkelig 	
grunnlag	 for å opprettholde en funksjonell region rundt 	sine bysentre	. Ringsaker har todelt bystruktur, noe 	
som naturlig svekker kommunens urbane potensial. For Elverum med sine 21	 000 innbyggere vil det være 	
mer utfordrende å opprettholde Elverum som selvstendig	 region med god funksjonalitet i årene som 	
kommer.	 	
 	
Figur 	4-8 Antall innbyggere i kommunene, 2020	 	
Andelen eldre ligger høyt og for alle kommunene ligger den over snittet for landet. Hamar har den høyeste 
ande	len eldre over 65 år med over 20 prosent.	 	
31 369 	28 345 	30 560 	34 768 	
21 254 	
 -	
 5 000
 10 000
 15 000
 20 000
 25 000
 30 000
 35 000
 40 000

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 36 	 	
 	
Figur 	4-9 Andel 65 år og eldre, 2020	 	
Befolkningsvekst,	 men negativt fødselsoverskudd	 	
Mens Hamar har den høyeste andelen eldre har kommunen også hatt negativt 	fødselsoverskudd over 	
mange år. Hamar er imidlertid geografisk sett en liten by med kommunegrenser tett inn på sentrum. 
Boligmarkedet til arbeidsmarkedet i Hamar ligger i nabokommunene Stange, Løten og Ringsaker. Veksten 
skjer i byene.	 	
 	
Figur 	4-10	 Akkumulerte bidrag til befolkningsendring 2002	-2019. Kilde SSB	 	
Hamar har hatt negativt fødselsoverskudd gjennom to tiår, man har hatt en jevn vekst i både netto 
innvandring og netto innenlands innflytting. De siste å	rene har innflytting vært viktigste årsak til vekst. Et 	
viktig boligmar	ked 	i Hamaregionen ligger også i	 nabokommunene.	 	
Ringsaker har hatt en vekst i befolkningen som har vært preget av innvandring, men de siste årene har 
det vært	 netto innenlands innflytti	ng men negativt fødselsoverskudd. Elverum har hatt svært begrenset 	
vekst de siste årene og negativt fødselsoverskudd, mens Lillehammer har hatt både fødselsoverskudd og 
innenlan	ds innflytting. Gjøvik har hatt en negativ utvikling siste to år.	 	
0%
5%
10%
15%
20%
25%
-1000	
0	
1000
2000
3000
4000
5000
6000	
Hamar	Ringsaker	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoversukdd

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 37 	 	
Hedmark fylke	 (tidligere) har hatt en liten vekst, mens Oppland (tidligere) har hatt en negativ 	
befolkningsutvikling sett under ett.	 	
 	
Figur 	4-11	 	Netto innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. 2002	-2019. Hamar. 	Kilde SSB	 	
 	
Figur 	4-12	 	Netto innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. 2002	-2019. Ringsaker. Kilde SSB	 	
-200
-100	
0	
100
200
300
400
500
600	
Hamar	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	
Fødselsoverskudd	
-200
-100	
0	
100
200
300
400	
Ringsaker	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 38 	 	
 	
Figur 	4-13	 	Netto innflytting, netto innvandrin	g og fødselsoverskudd. 2002	-2019. Elverum. Kilde SSB	 	
 	
Figur 	4-14	 	Netto innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. 2002	-2019. Lillehammer.	 Kilde SSB.	 	
-50
0
50
100
150
200
250
300	
Elverum	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd	
-150
-100
-50
0
50
100
150
200
250
300
350
400	
Lillehammer	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 39 	 	
 	
Figur 	4-15	 	Netto innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. 2002	-2019. Gjøvik. Kilde SSB	 	
 	
Figur 	4-16	 	Akkumulert netto innenlandsk flytting 2002 til 2019. Kilde SSB.	 	
Oppsummert har Hamar og Lillehammer den største befolkningsveksten siden 2002:	 	
› 	Størst ø	kning i netto innenlands flytting til Hamar	 	
› 	Innvandring har bidratt til vekst i Ringsaker	, men også innenlands innflytting de siste årene	 	
› 	Svak	 vekst i Elverum	, men høyes	t fødselsoverskudd	 	
› 	Betydelig vekst i Lillehammer, særlig knyttet til netto innenlands innflytting	 og størst vekst siste år	 	
-300
-200
-100	
0	
100
200
300
400
500	
Gjøvik	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd	
-8000
-6000
-4000
-2000	
0	
2000
4000	
Akkumulert Netto Innanlandsk flytting 	
2002 til 2019

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 40 	 	
› 	Vekst	 i Gjøvik,	 men nedgang siste to år	 	
› 	Hedmark og bykommunene i Mjøsregionen har hatt en netto innenlands innflytting, mens Oppland 	har 	
hatt en negativ utvikling.	 	
De unges boligpreferanser knyttes til urban livsstil 	 	
Den unge kompetansen etablerer seg ikke alene. De etablerer seg med en ektefelle/samboer som også har 
høy utdannelse og skal inn i arbeidslivet. De unge søker i økende gra	d urbane kvaliteter og de søker gode 	
oppvekstsvilkår for barna. De bosetter seg i økende grad i byer og de etterspør et bredt spekter av 
fritidstilbud samtidig som de søker venner i samme miljø. Det er derfor all grunn til å forvente at neste 
generasjons l	eger og sykepleiere vil bosette seg i Hamar, Lillehammer eller Gjøvik. Det er også dette 	
flyttemønsteret vi har sett i figurene foran.	 	
Boligpreferansene til de unge på landsbasis gjenspeiles ikke direkte i utviklingen av boligtypepreferanser i 
Mjøsbyene, m	en det er en tydelig dreining mot mer urban boform i Hamar og Lillehammer enn i de øvrige 	
Mjøsbyene.	 	
 	
Figur 	4-17	 	Utvikling i boligtyper. Hamar, L	illehammer, Gjøvik, Elverum og landet.	
4.4	 	Regional komplementaritet	 	
I dette kapitlet viser vi utviklingen i den regionale næringsstrukturen for Mjøsregionen. I figurene under 
har vi hentet statistikk fra Vistas database Osaker der vi har systematisert arbeids	plassene etter ulike 	
kriterier som er relevant i planlegging. Hovedelementene er:	 	
› 	Kunnskapsbedrifter	 (privat virksomhet lokalisert i kontor med unntak av virksomheter med en ansatt)	 	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	Elverum	Hele landet	
Boligtypesammensetning anno 2020	
Enebolig	Småhus	Leilighet	Andre boliger

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 41 	 	
› 	Flyttbar produksjon	 (privat virksomhet som søker fleksible areal til gunst	ig pris 	– flytter ut av byene 	
når arealprisene øker 	– ofte lokalisert langs hovedtransportårer, men også i mer perifere områder med 	
rimeligere arbeidskraft. Det er en vesentlig faktor at de ikke er stabile, men flytter seg over tid dersom 
rammebetingelsene	 endres)	 	
› 	Ressursbasert produksjon	 (virksomhet som er lokalisert nær ressurs eller viktig infrastruktur som jord, 	
skog, grus, havn, flyplass m v. Virksomhetene er ofte stabile over tid).	 	
› 	Offentlig virksomhet	 (all offentlig virksomhet med unntak barneskoler,	 barnehager og andre offentlige)	 	
› 	Arealkrevende handel og service og tjenesteyting	 (store handelsenheter, verksted mv 	– 	
publikumsrettet)	 	
› 	Kundeintensiv handel og service og tjenesteyting	 (kundeintensiv publikumsrettet virksomhet som kan 	
være lokalisert i sentrumsområder).	 	
Hamar har høyest andel kunnskapsarbeidsplasser i privat sektor 	 	
Kunnskapsbedrifter er i denne databasen definert som arealeffektive virksomheter i privat sektor 	– normal	t 	
lokalisert i bysentrum eller i kontormiljøer sammen med annen likeartet virksomhet nærsentrum.	 	
Både i antall arbeidsplasser og i andel av totalt antall arbeidsplasser har Hamar den høyeste andelen 
kunnskapsarbeidsplasser i privat sektor. Andelen til Hama	r (23%) er høyere enn snittet for landet (20%), 	
mens andelen i Lillehammer (17%) og Gjøvik (16%) ligger under snittet for landet.	 	
 	
Figur 	4-18	 	Utviklingen i andel sysselsatte i kunnskapsarbeidsplasser (unntatt	 offentlige kunnskapsarbeidsplasser) 	
for kommunene i Mjøsregionen. 2008 til 2018.	 (Kilde SSB/ Vista Analyse)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 42 	 	
Gjøvik har lange industritradisjoner	 	
Gjøvik skiller seg fra de øvrige 	Mjøskommunene ved å ha lange industritradisjoner som videreføres i annen 	
virk	somhet. Raufoss sammen med NTNU	-avdeling Gjøvik bidrar til et næringsliv med sterke industriell 	
profil.	 	
Lillehammer og Elverum er mest avhengig av offentlige virksomheter	 	
Arbeidsplasser i offentlig sektor er i denne databasen definert som offentlige arbeid	splasser. Hensikten med 	
å skille kunnskapsarbeidsplasser i privat og offentlig sektor er for å illustrere at lokalisering av store 
offentlige virksomheter kan være viktige drivkrefter for en kunnskapsbasert byutvikling. Lillehammer og 
Elverum er svært avhe	ngig av offentlige arbeidsplasser. Andelen offentlige arbeidsplasser ligger opp mot 	
40 prosent av de sysselsatte i Lillehammer og Elverum. Disse to kommunene er svært avhengig av 
offentlige arbeidsplasser.	 	
 	
Figur 	4-19	 	Utviklingen i adel sysselsatte u offentlige arbeidsplasser for kommunene i Mjøsregionen. 2008 til 2018. 
(Kilde SSB/ Vista Analyse)	 	
Ringsaker er best på arealkrevende virksomheter som søker rimelig areal, god 
tilgjengelighet og ofte god 	eksponering	 	
Flyttbar produksjon slik den er definert i denne databasen arealkrevende virksomheter som lokaliserer seg 
i byenes randsone eller langs hovedveinettet, gjerne eksponert mot hovedveien. Ringsaker har tilgjengelig 
areal og trekker til seg virksom	heter som presses ut av Hamar og Lillehammer kommuner. Mens Ringsaker 	
har en andel på snaut 35 prosent av sysselsatte innen flyttbar produksjon, ligger Hamar og Lillehammers 
andel på rundt 16 	prosent	. Disse to bykommunene har etter hvert knapphet på areal 	og høyere arealpriser. 	
Regionen utvikles mot økt grad av komplementaritet hva angår areal.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 43 	 	
 	
Figur 	4-20	 	Utviklingen i andel sysselsatte innen flyttbar produksjon i kommunene i Mjøsregionen. 2008 til 2018. 
(Kilde SSB/ Vista Analyse)	 	
Ressursbasert produksjon viser avtagende tendens	 	
Ringsaker har store arealressurser innen landbruk og treforedling, mens Hamar har med sin 
matproduksjon og forskning innen bioteknologi høyest andel arbeidsplasser innen ressursbaser	te 	
næringer. Andelene er imidlertid lave i forhold til øvrige næringer og ligger for Hamars del på 7 prosent.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 44 	 	
 	
Figur 	4-21	 	Utviklingen i andel sysselsatte i ressursbasert produksjon i kommunene i 	Mjøsregionen. 2008 til 2018. 	
(Kilde SSB/ Vista Analyse)	 	
Ringsaker og Gjøvik sterkest på arealkrevende handel, service og tjenesteyting	 	
Arealkrevende handel har økt mest der kundegrunnlaget er størst. Gjøvik har et stort omland, mens 
Ringsaker har stor gj	ennomfartstrafikk blant annet knyttet til fritidssegmentet. Deres andeler ligger på hhv 	
5 og 4,5 prosent.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 45 	 	
 	
Figur 	4-22	 	Utviklingen i andel sysselsatte i arealkrevende handel, service og tjenesteyting i kommu	nene i 	
Mjøsregionen. 2008 til 2018. (Kilde SSB/ Vista Analyse)	 	
Mjøsregionen har fire selvstendige handelssentre med begrenset interaksjon mellom de 
fire regionene	 	
Alle byene er sterke handelssentre, noe som understreker den regionale balansen med fire BA	-regioner. 	
Alle kommunene har import av kjøpekraft og en omsetning per innbygger godt over landsgjennomsnittet. 
Ringsaker har forsterket sin posisjon som handelssted de senere årene i all hovedsak som følge av mange 
etableringer av handelsbygg langs E6, men 	også som følge av en sterk utbygging av hytter i 	
Ringsakerfjellet. Alle fem kommuner trekker kunder fra omkringliggende kommuner, men også fra 
gjennomreisende og hyttegjester. Økt etterspørsel etter snø i vinterhalvåret sammen med en akseptabel 
reiseavstan	d til Oslo for helgeutfart har bidratt til en betydelig trafikk i vinterhalvåret i regionen. 	
Sommersesongen bærer mer preg av gjennomfartstrafikk langs E6. Begge sesonger gir godt grunnlag for 
salg av varer og tjenester i Mjøsregionen.	 	
Senterstrukturen er 	firedelt. Det henger sammen med to forhold; 1) det er tilstrekkelig kundegrunnlag 	
lokalt 	- inklusive kjøpekraft fra nabokommuner 	- til å opprettholde et bredt og tilfredsstillende handelstilbud 	
til akseptable priser 2) alle kommunene har gjennomreisende ti	l hytteområder som brukes i økende grad i 	
helgene 3) med en avstand i reisetid på opp mot en time vil interaksjonen mellom regionene avta og flere 
velger å handle der de bor.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 46 	 	
 	
Figur 	4-23	 	Utviklingen i andel sysselsatte i kundeintensiv handel, service og tjenesteyting i kommunene i 
Mjøsregionen. 2008 til 2018. (Kilde SSB/ Vista Analyse)	 	
 	
Figur 	4-24	 	Omsetning i varehandel målt per innbygger. Ek	s mva. 2008	-2018. Prisjustert. (Kilde SSB/Vista 	
Analyse).	 	
Oppsummert; Funksjonelle regioner med en viss grad komplementaritet	 	
Mjøskommunene har over lang tid vært selvstendige regioner, men som følge av knapphet på areal i de 
største bykommunene, kortere r	eisetid/bedre kommunikasjon og differensiert næringsstruktur er det en 	
økende grad av komplementaritet. De utfyller hverandre ved å tiltrekke seg ulike næringer som bygger på 
de stedegne fortrinn i hver sin region.	 	
0	
20000
40000
60000
80000
100000
120000
140000	
0403 Hamar	0412 Ringsaker	0501	Lillehammer	0502 Gjøvik	Landet	
Omsetning i varehandel per innbygger	
2008	2013	2018

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 47 	 	
4.5	 	Begrenset arbeidsmarkedsintegrasjon 	- sel	vstendige regioner	 	
Lillehammer og Gjøvik med lavest og Hamar med høyest innpendling fra de andre byene	 	
Mjøsregionen har i dag arbeidsmarkedsintegrasjon, men den største integrasjonen foregår internt innen 
hver av de fire byregionene. Det er utstrakt pendli	ng mellom Hamar og Ringsaker, noe mindre 	
arbeidskraftutveksling mellom Lillehammer og Ringsaker og mellom Lillehammer og Gjøvik.	 	
Pendlingen avtar med økt arbeidsreise og Lillehammer og Gjøvik har de mest selvstendige bolig	- og 	
arbeidsmarkedsregionene. Ring	saker har størst arbeidskraftutveksling med de øvrige 	Mjøsbyene.	 Det er 	
også mye pendling mellom Gjøvik og Toten	-kommunene.	 	
 	
 
Figur 	4-25	 	Pendling inn til de fem kommunene. 2019. (Kilde SSB)	 	
Noe av årsaken til arbeidsmarkedsintegrasjon er en betydelig avhengighet av offentlige arbeidsplasser og 
at disse er fordelt i alle byene. I figuren under vises antallet arbeidsplasser, mens vi i 	Figur 	4-19	 foran 	
viste andeler. Antallet øker med økt folkemengde.	 	
 	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500	
Pendler tilHamar	Pendler tilRingsaker	Pendler tilElverum	Pendler tilLillehammer	Pendler tilGjøvik	Pendler tilØstre Toten	Pendler tilVestre Toten	
Pendling mellom kommunene	
Bor i Hamar	Bor i Ringsaker	Bor i Elverum	Bor i Lillehammer	
Bor i Gjøvik	Bor i Østre Toten	Bor i Vestre Toten

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 48 	 	
 	
Figur 	4-26	 	Antall arbeidsplasser etter inndelingen i arealbrukskategorier. Osaker. 2018. 	 	
Næringsstrukturen i Ha	mar i forhold til Elverum er relativt forskjellig. Mens Hamar har en høy andel 	
kunnskapsbedrifter, har Elverum sin tyngde av sysselsatte i offentlig forvaltning relatert til snittet for 
landet.	 	
Både Gjøvik og Lillehammer har en høy andel av de sysselsatte 	innen offentlig forvaltning, men Gjøvik har 	
også en høy andel sysselsatte innen «flyttbar produksjon». Både Lillehammer og Gjøvik har en lavere andel 
sysselsatte i kunnskapsbedrifter i privat sektor enn snittet for landet og lavere enn Hamar.	 	
Arbeidsmarked	sintegrasjonen er 	begrenset,	 og årsaken er de lange avstandene mellom Mjøsbyene. I 	
kartene under viser vi hvor kort avstand ut fra hver enkelt by interaksjonen ventes å avta. Dersom vi 
legger til grunn at villigheten til å reise på arbeid avtar etter ved 45 minutter, vist med lys ros	a farge på 	
kartene under, vil avstanden mellom byene begrense interaksjonen. Det er med andre ord vanskelig å 
dekke alle innenfor en akseptabel reiseavstand. Brumunddal dekker flest 	mennesker,	 men heller ikke hit 	
er nedslagsfeltet så stort at alle dekkes.	 	
4.6	 	Sykehuset genererer bosetting der sykehuset er lokalisert	 	
Alle sykehusene representerer et svært viktig arbeidsmarked for egen byregion. Sykehusene er sterke 
drivere i den regionale utviklingen. Den byen som har det største sykehuset vil vokse mest. Fjerne	r man 	
et sykehus fra en by vil det motsatt bli mer utfordrende å oppnå vekst. Alle byene i Mjøsregionen preges 
av tilbakegang med tilnærmet null fødselsoverskudd og stadig færre potensielle tilflyttere fra regionene 
som preges av en økende andel eldre i be	folkningen. 	 	
Alle kommunene	 har 	boligmarked som strekker seg ut i nabokommunene i egen byregion, mens 	
Lillehammer 	også 	har innpe	ndling fra Ringsaker. 	Gjøvik henter sysselsatte fra Østre og Vestre Toten og 	
Nordre og Søndre Land som gir dem arbeidsreiser på 	fra 20	-30 minutter for de fleste. Lillehammer har noe 	
innpendling fra Gausdal og Øyer mens Elverum har fra Åmot, Åsnes og Våler. Hamar har innpendling fra 
Stange. Ved en flytting av sykehus vil alle disse få en arbeidsreise som er lenger enn fra dagens syk	ehus.	 	
Med utgangspunkt i et grunnlagsmateriale som er levert av oppdragsgiver har vi sett nærmere på 
bostedspreferansene til de sykehusansatte. Vi har tatt med sykehusene på Reinsvoll og Sannerud, mens vi 	
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45	
Hamar	Ringsaker	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	
Sysselsetting etter kategorier	
Flyttbar produksjon	Kunnskapsbedrifter	Offentlig forvaltning

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 49 	 	
har utelatt de som er jobber midlertidig på sykehu	sene, herunder leger i spesialisering. I tabellen under 	
viser vi inndelingen etter arbeidsreiser. 	 	
 	Byregion	 	Dagpendling inn fra 	 	Langpendling	 	
Hamarregion	 	Hamar, Løten, Stange, 
Ringsaker	 	
Elverum	 	Alle 	andre kommuner 	 	
Elverumsregionen	 	Elverum, Åsnes, 	Åmot, 	
Våler, Løten	 	
Hamar, Stange, 
Ringsaker	 	
Alle andre kommuner	 	
Lillehammerregionen	 	Lillehammer, Øyer, 
Gausdal	 	
Ringsaker og Gjøvik	 	Alle andre kommuner	 	
Gjøvikregionen	 	Gjøvik, Ø og V Toten, N 
og S Land	 	
Ringsaker og 
Lillehammer	 	
Alle andre kommuner	 	
Reinsvoll	 	Gjøvik, Ø og V Toten og 
N og S Land, Gran	 	
Uendret	 	Alle andre kommuner	 	
Ottestad	 	Hamar, Stange, 
Ringsaker, Løten	 	
Elverum	 	Alle andre kommuner	 	
Tabell 	4-1 	Inndeling i pendlingssoner slik de er brukt i 	det følgende. Kilde Vista Analyse	 	
De fleste sykehusansatte bor i byregionen der de arbeider. Kun 514 er dagpendlere med en reiseavstand 
innenfor anslagsvis 45 minutter mens 550 er registrert med en bostedsadresse som krever langpendling. 
Dette er en indika	sjon på at hver byregion i stor grad representerer sitt eget bolig	- og arbeidsmarked med 	
liten interaksjon på tvers av byregionene. 	 	
Det er variasjoner mellom byene hva angår egendekning av helsearbeidere. Elverum har høyest andel leger 
som pendler inn til kommunen, mens Lillehammer og Reinsvoll har høyest egendekning av leger. 
Erfaringsvis stiller leger høye krav til bostedsattraktivit	et ved valg av bosted, og når Lillehammer har flest 	
leger med bosted i byregionen, er det en indikasjon på at Lillehammer har høy bostedsattraktivitet (på 
Reinsvoll er antallet leger så få at prosentandelen er misvisende). Det er en høy andel innpendlere b	lant 	
sykepleiere og annet helsepersonell til Lillehammer og den høyeste andelen av disse kommer fra Ringsaker.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 50 	 	
 	
Figur 	4-27	 	Ansatte etter bosted, arbeidssted og yrke. Leger i spesialisering unntatt. 	Antall. Kilde HSØ	 	
 	
Figur 	4-28	 	Ansatte etter bosted, arbeidssted og yrke, Leger i spesialisering unntatt. Andel, Kilde HSØ	 	
0	
100
200
300
400
500
600	
Leger psykolog	Sykepleiere	Annet	
helsepersonell	
Adm	Drift teknisk	
Antall som bor i den byregionen der de jobber 	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Ottestad	
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Ottestad	
Andel som bor i den byregion der de jobber 	
Leger psykolog	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Adm	Drift teknisk

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 51 	 	
 	
Figur 	4-29	 	Ansatte etter bosted, arb	eidssted og yrke, Leger i spesialisering unntatt. Antall. Kilde HSØ	 	
 	
Figur 	4-30	 	Antall som dagpendler etter yrke og arbeidssted. Kilde HSØ	 	
Langpendlere er sysselsatte som har oppgitt andre byer som bosted. D	et er mange leger som pendler langt 	
og mange av disse er bosatt i Osloregionen. Det er en indikasjon på at arbeidsmarkedet mot Oslo er viktig 
for rekrutteringen av leger og sykepleiere. Den største innpendlingen er imidlertid fra de andre Mjøsbyene. 
Mens d	et er få leger som pendler inn til Lillehammer fra Osloregio	nen, er dette tilfelle for langt flere til 	
Hamar sykehus. Langpendlere til Lillehammer kommer dels fra Gudbrandsdal, dels fra Oslo, og dels fra 
Toten.	 	
0	
100
200
300
400
500
600	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Ottestad	
Antall som bor i den byregion der de jobber	
Leger psykolog	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Adm	Drift teknisk	
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Ottestad	
Antall som dagpendler	
Leger psykolog	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Adm	Drift teknisk

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 52 	 	
 	
Figur 	4-31	 	Antall som langpendler etter yrke og arbeidssted. Kilde HSØ	 	
Over 700 personer bor i nabokommunene utenfor Gjøvik og arbeider på Reinsvoll og Gjøvik sykehus. Blant 
disse er 169 	sykepleiere	 og 52 psykiatrisk sykepleier, mens 217 er helsefagarb	eidere/ pasientrettede 	
stillinger. 83 jobber i administrasjon eller drift. En eventuell utflytting av sykehus til et punkt midt i 
Mjøsregionen vil bety at reiseavstanden for en vesentlig andel av de sysselsatte for 700 ansatte vil øke 
mer enn fra det stede	t der sykehuset er lokalisert i dag. Boligmarkedet til alle sykehusene dekker alle 	
byregionene samt kommuner som ligger utenfor disse. 	 	
 	
Figur 	4-32	 	Antall sysselsatte etter bosted og arbeidssted Gjøvik, Reins	voll. Kilde HSØ	 	
De fleste bor i by	 	
De fleste ansatte ved Sykehuset Innlandet bor i by i dag: nesten 	70 prosent av 	legene og de administrativt 	
ansatte er bosatt i bykommunene, mens nær 60 prosent av sykepleierne	 og rundt 55 prosent 	av annet 	
helsepersonell 	bor 	i de fire bykommunene. 	Sykepleiere og annet helsepersonell utgjør imidlertid den største 	
gruppen av ansatte, så målt i antall er det flest sykepleiere i byene.	 Hele 92 prosent av alle ansatte bor i 	
0
10
20
30
40
50
60	
Hamar	Elverum	Lillehammer	Gjøvik	Reinsvoll	Ottestad	
Antall som langpendler etter yrke	
Leger psykolog	Sykepleiere	Annet helsepersonell	Adm	Drift teknisk	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1000	
Gjøvik	N Land	S Land	Ø Toten	V Toten	
Bosted etter arbeidssted	
Gjøvik	Reinsvoll

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 53 	 	
byregionen (dvs. bykommunen me	d 	byens regionale omland	). 	De sykehusansatte har sånn sett også 	
bidratt med økt byvekst.	 	
 	
Figur 	4-33	 	Antall sykehusansatte etter bosted og profesjon. Kilde HSØ	 	
Det er et relativt beskjedent antall leger og sy	kepleiere som pendler til et sykehus utenfor den byregionen 	
de bor i. De fleste av utpendlerne er bosatt i Hamar byregion som også omfatter Ringsaker kommune. Fra 
denne byregionen pendler 139 sykepleiere og 45 leger. De fleste disse pendler til Lillehammer	 og Elverum. 	 	
Fra Elverum byregion pendler 48 sykepleiere til Ottestad, mens det fra Gjøvik byregion pendler 8 leger til 
Ottestad.	 	
 	
Figur 	4-34	 	Antall leger som pendler til et sykehus utenfor den byregion der 	de er bosatt. Kilde HSØ	 	
422	
1565	
1150	
402	364	
102	
861	
804	
158	216	84	
279	
125	
46	5	
0	
500
1000
1500
2000
2500
3000	
Leger	Sykepleiere	Annet	helsepersonell	Adm	Drift	
Bosatt i de fire bykommunene	Bosatt i øvrige kommuner i regionen	
Bosatt andre steder i landet - uoppgitt	
0
20
40
60
80
100
120	
Hamar, Stange,Løten og Ringsaker	Lillehammer, Øyer	og Gausdal	Elverum, Åsnes,Åmot og Våler	Gjøvik, Ø/V Toten,	N/S Land	
Bosted	
Leger som pendler til sykehus utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 54 	 	
 	
Figur 	4-35	 	Antall sykepleiere som pendler til et sykehus utenfor den byregion der de er bosatt. Kilde HSØ	 	
4.7	 	Sysselsatte etter alder	 	
Fram mot 2040, som denne analysen drøfter, vil aldersgrupper som i dag er over 50 år falle ut. Blant 
dagens ansatte i aldersgruppen 20 til 49 år, er det 2	 000 ansatte ved sykehusene i 	
Gjøvik/Toten/Lillehammer, mens det er i underkant av 1	 700 i Hamar/Stang	e/Elverum. 	
Alderssammensetningen etter bosted viser at det er omtrent like mange som bor øst og vest for brua i de 
aldersgruppene som blir med over i nytt sykehus fram mot 2040. 	 	
Det bor flest blant de yngste aldersgruppene i Lillehammer og Gjøvik kommuner	. Hamar tettsted strekker 	
seg ut i Stange og Ringsaker og ved å se på sammensetning etter byregioner er det flest unge bosatt i 
Hamarregionen. 	 	
0
20
40
60
80
100
120
140
160	
Hamar, Stange, Løten	og Ringsaker	Lillehammer, Øyer og	Gausdal	Elverum, Åsnes, Åmot	og Våler	Gjøvik, Ø/V Toten,	N/S Land	
Bosted	
Sykepleiere som pendler utenfor eget bosted	
Arbeidssted Hamar	Arbeidssted Lillehammer	Arbeidssted Elverum	
Arbeidssted Gjøvik	Arbeidssted Ottestad	Arbeidssted Reinsvoll

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 55 	 	
 	
Figur 	4-36	 	Alder etter arbeidssted. 20	-49 år. Kilde HSØ	 	
 	
 	
Figur 	4-37	 	Ansatte etter bosted i byregionene, 20	-49 år. Kilde HSØ	 	
 	
0	
500
1000
1500
2000
2500	
Alderssammensetning etter arbeidssted 20	-49 år	
20 - 29 år	30 - 39 år	40 - 49 år	
0	
200
400
600
800
1000
1200	
LillehammerGausdal Øyer	Gjøvik Toten	Hamar, Stange,	Løten,Ringsaker	
Elverum ÅsnesÅmot Våler	
Ansatte etter bosted 	-byregioner 20	-49 år	
20-29 år	30-39 år	40-49 år

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 56 	 	
Figur 	4-38	 	Ansatte etter bosted og alder. 20	-49 år. Kilde HSØ	
4.8	 	Sammenfattet	 	
Forutsetninger for regional vekst 	– stedegne fortrinn	 	
Vi identifiserte innledningsvis et sett kriterier som gir grunnlag for vekst gjentatt i 	Figur 	4-39	. Vi har i 	
kapitlene foran beskrevet utviklingen i Mjøsbyene for noen av disse indikatorene. I dette kapitlet vil vi 
samordne resultatene og samtidig legge til de øv	rige.	 	
 	
Figur 	4-39	 	Indikatorer for regional vekst	 	
For å operasjonalisere disse har vi benyttet en modell fra England og gjort noen nedskaleringer for 
tilpasning til Mjøsregionen	. Modellen bygger på faktorer so	m samlet sett slår ut i de regioner med sterk 	
vekst. 	(Catapult, Centre for Cities, 2020)	. Vi har supplert modellen med en faktor som Richard Florida 	
presenterte i et post	-pandemisk innlegg; folk vil søke byer med høy 	bostedsattraktivitet. 	(Kuper, 2020)	 	
0	
100
200
300
400
500
600
700	
Ansatte etter bosted og alder 20	-49 år 	
20-29 år	30-39 år	40-49 år

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 57 	 	
 
1. Grunnleggende forhold	 	2. System for innovasjon	 	
og FoU	 	
3. Synergier mellom forskning 
og næringsliv	 	
Visse forutsetninger må ligge til grunn 
for at steder kan å bygge opp et 
velfungerende system for innovasjon. 
Det inkluderer:	 	
- 	Produktivitet og kunnskap, slik som 
en kompetent arbeidsstokk, og en 
høy konsentrasjon av 
arbeidsplasser som tillater 
kunnskapsoverføring.	 	
- 	Fysisk infrastruktur, slik som 
kontorplasser, og tilgjengelighet	 	
gjennom (offentlig) transport.	 	
FoU	-investeringer vil ikke ha 	
samme effekten overalt. 
Effekten påvirkes av:	 	
- 	Næringslivets 
innovasjonsevne, slik som 
antall innovative bedrifter.	 	
- 	Innovasjon ved UH	-	
institusjoner, og selskaper 
som kommer som følge av 
forskning	 	ved UH	-	
institusjoner.	 	
Produkter/produksjon følger av en 
innovasjonsprosess. Produkter og 
varemerker utvikles gjerne over tid, 
som følge av markedsførings	- og 	
tjenesteinnovasjon. Det måles i:	 	
- 	Varemerker	 	
- 	Innovative produkter og tjenester.	 	
 
I tabellene under har vi sammenfattet et sett kriterier for vekstpotensial. Vi har fargelagt etter en enkel 
skala best av de fire, middels og dårligst (hhv grønn 	– gul 	-rød). Uten å vekte de ulike kriteriene mot 	
hverandre kommer Hamar best ut med best potens	ial for vekst, fulgt av Lillehammer og Gjøvik.	 	
De tre tabellene følger de hovedelementene i modellen; grunnleggende forhold, innovasjon/FOU og 
næringsmessige synergier.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 58 	 	
Tabell 	4-2 	Grunnleggende 	forhold. Indikatorer for regional vekst	 	
Grunnleggende forhold	 	
 	Hamar	 	Elverum	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Ringsaker 	 	
Befolkning pr. km2, tettsted	 	
2 012	 	1 328	 	1 816	 	1 630	 	1 474	 	
Befolkningsvekst 2002	-	2019 	- antall	 	
5 087	 	2 439	 	3 338	 	3 427	 	2 993	 	
Reisetid til 	Oslo bil	 	93 min	 	105 min	 	145 min	 	111 min	 	108 min	 	
Reisetid til Oslo tog	 	79 min	 	115 min	 	132 min	 	118 min	 	99 	
Andel høyt utdannede	 	42 %	 	36 %	 	44 %	 	34 %	 	27 %	 	
Befolkning tettsted	 	27 947	 	15 117	 	20 580	 	20 589	 	10 660	 	
Andel 	høyhastighets	-	bredbånd	 	
63 %	 	52 %	 	69 %	 	63 %	 	62 %	 	
Fysisk infrastruktur	 	Tog i sentrum	 	
E6 Gudbrandsdalen	 	
Tog 	 	
RV 3 og 25 Østerdalen	 	
Tog i sentrum 	 	
E6 Gudbrandsdalen	 	
Tog sørover	 	
Rv 4	 	
Tog i sentrum	 	
E6 Gudbrandsdalen	 	
Kilde:	 	Sysselsatte pr. km2:	 	SSB 	(2019a)	. 	
Reisetid til Oslo bil: 	 	 	NAF reiseplanlegger 	(2019)	. 	
Reisetid til Oslo tog: 	 	 	Google Maps 	(2020)	 kl 0830 på en mandag.	 	
Andel høyt utdann	ede:	 	 	Fagskole	-, uni.	-, eller høyskolegrad, personer over 16 år. SSB 	(2019c)	. 	
Befolkning tettsted:	 	 	 	SSB 	(2019a)	. 	
Andel høyhastighets	-bredbånd:	 	Bedrifts	- og private abonnement med ov	er 32 mb/s. SSB 	(2019b)	. 	 	 	
Tabell 	4-3 	Systemer for innovasjon og FOU	 	
System for innovasjon og FoU	 	
Indikator	 	Hamar	 	Elverum	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Ringsaker	 	
Andel privat sysselsatte 	 	23 	11 	10 	17 	16 	
Nyetablerte selskap pr. ti tusen innbyggere	 	111	 	93 	108	 	106	 	87 	
Dynamikk (nyetableringer pr. konkurs)	 	12 	13 	20 	15 	11 	
Studenter, skolekommune	 	3 120	 	2 225	 	5 327	 	3 810	 	0 	
Kilde:	 	Andel privat sysselsatte:	 SSB	 	 	 	
 	Nyetabl. selskap pr. ti tusen innb:	 	SSB 	(2019c)	, SSB 	(2019d)	 	
 	Dynamikk:	 	 	 	 	 	SSB 	(2019c)	, SSB 	(2019e)	 	 	
 	Stude	nter:	 	 	 	 	 	(SSB, 2019f)

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 59 	 	
Tabell 	4-4 	Potensial for næringsmessige synergier (noen eksempler). Kilde Vista Analyse	 	
 	
Indikator	 	Hamar	 	Elverum	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Ringsaker	 	
Varemerker	 	
Næringsklynger	 	
Kompetansemiljøer	 	
Norsk tipping	 	
Eidsiva Energi	 	
ØMF holding	 	
Eika forsikring	 	
Biotek Heidner biocluster	 	
Høykvalitet mat (gourmet gårdsmat)	 	
Norsvin	 	
Forsvaret	 	
Glommen Mjøsen skog	 	
Pilkington	 	
 	
Olympiaparken	 	
Cyberforsvaret	 	
Besøksattraksjoner (Hunderfossen, Maihaugen, Lillehammer kunstmuseum, Lilleputthammer mfl.)	 	
Gausdal landhandleri	 	
HINN (idrett, helse, mv)	 	
Revmatismesykehus	 	
NTNU 	– 	teknologi (helseteknologi)	 	
 
Sulland holding	 	
Hunton	 	
Skiblander	 	
Moelven industrier/limtre	 	
Sjusj	øen 	turistdestinasjon	 	
Asko Hedmark	 	
Coop Innlandet	 	
Kontorarbeidsplasser	 	
Lokalisert i sentrum 
og/eller i klynger	 	
Høy kontortetthet i sentrum	 	
Universitet	, 	sykehus og andre off etater i sentrumskjernen	 	
Lav tetthet i sentrum	 	
Kunnskapsklynge utenfor 	sentrum.	 	
Sykehus 	og 	rådhus 	i sentrum	 	
Store offentlige etater og høyskole nord for sentrum.	 	
Sykehus og rådhus i sentrum.	 	
Sykehus og off etater i sentrum.	 	
Høyskolemiljøet utenfor sentrum	 	
Begrenset tilbud og tetthet.	 	
NHO Innlandet, Mattilsynet m fl	 	
Urbant tilbud	 	
Fritidstilbud	 	
Urban by 	– uteliv 	
og attraktiv 
sjøfront	 	
Kulturhus i 
sentrum	 	
Begrenset urban 
karakter	 	
Attraktivt sentrum 
med Maihaugen, 
kulturtilbud i 
sentrum.	 	
Tilrettelagt for 
turisme	 	
Fritidstilbud ut fra 
sentrum	 	
Begrenset 
urban karakter	 	
Småbyk	arakter i 	
Moelv og 
Brumunddal 	– 	
ingen urban 
karakter	 	
4.9	 	Null	-alternativet	 	
Framskr	evet fo	lkemengde	 	
Framskrevet folkemengde viser at den prosentvise veksten er betydelig høyere for Hamar og Lillehammer 
enn for de tre andre kommunene vi analyserer i denne undersøkelsen. Framskrevet vekst for Hamar og 
Lillehammer er 	beregnet til hhv 14 og 12 prosent over 3	0 år. Det er svært lav vekst	. 	
Innlandet totalt vil ha en beregnet vekst så lavt som fire prosent. Det viser at det er byene som vokser og 
de største byene vokser mer enn de mindre.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 60 	 	
En større utfordring er at andelen eldre over 65 år øker betraktelig i sam	me periode. Mens snittet for landet 	
forventes å øke fra 17 prosent i 2020 til 27 prosent i 2050, forventes andelen eldre ligge på over 30 prosent 
i Ringsaker og 29 prosent i Hamar i 2050.	 	
Andelen barn mellom og 9 år forventes å ligge betydelig høyere i L	illehammer og Hamar enn i de øvrige 	
Mjøskommunene. Framskrivningene viser ti prosent vekst for disse to kommunene. I 2050 vil andelen 
barn mellom og 9 år være like	 stor som i dag i Gjøvik, Elverum og Ringsaker. 	 	
 	
 
Figur 	4-40	 	Forventet andel eldre 65 år og eldre fram mot 2050 for de fem kommunene relatert til utviklingen i 
landet. Kilde SSB MMMM	 	
 	
Figur 	4-41	 	Framskrevet folkemengde, barn 0	-9 år. Kild	e SSB	 	
15%
17%
19%
21%
23%
25%
27%
29%
31%
33%	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	
Ringsaker	Elverum	Norge	
80
85
90
95
100
105
110
115	
Hamar 0-9 år	Lillehammer 0-9 år	
Gjøvik 0-9 år	Ringsaker 0-9 år	
Elverum 0-9 år

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 61 	 	
 	
Figur 	4-42	 	Befolkningsframskriving, SSB MMMM	-alternativet. Indeks der år 2020=100	 	
 	
Figur 	4-43	 Andel av befolkningen over 65 år, fremskrevet med MMMM	-alternativet til SSB	 	
Lillehammer 	har en stor andel	 offentlige arbeidsplasser	 	
Lillehammer har høy avhengighet av offentlige arbeidsplasser, høyt utdannet befolkning og innflytting av 
sitt regionale oml	and. En sterkt voksende eldre befolkning er Lillehammers største utfordring. Et reiseliv 	
basert på dels opplevelsesattraksjoner og dels hyttegjester vil bli et stadig viktigere næringsmessig 
fundament for Lillehammer frem mot 2050. Høy utdanning innen huma	nistiske fag, reiseliv og kultur 	
styrker Lillehammers attraksjonskraft for turisme som er en av verdens største næringer.	 Med sterke 	
offentlige institusjoner og etater står Lillehammer relativt godt rustet fremover. 	 	
Gjøvik har et relativt sterkt privat næ	ringsliv 	 	
Gjøvik har et stort utviklingspotensial knyttet opp mot industrien, særlig Raufoss og NTNUs avdeling på 
Gjøvik. Forskning og utvikling kan gi grunnlag for vekst. Svak tilflytting og en befolkning som blir stadig 
eldre er en stor utfordring for Gj	øvik og denne utfordringen forventes å øke fremover.	 Gjøvik sentrum har 	
vært gjennom endring fra salg av varer til salg av tjenester med mange serveringssteder. Økt attraktivitet 
langs Mjøsstranda har løftet sentrum.	 	
100
102
104
106
108
110
112
114
116	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	
Ringsaker	Elverum	Innlandet	
15%
17%
19%
21%
23%
25%
27%
29%
31%
33%	
Hamar	Lillehammer	Gjøvik	
Ringsaker	Elverum	Norge

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 62 	 	
Hamar har størst vekstkraft	 	
Den største	 byen i Mjøsregionen har kortest avstand til vekstregionen rundt Oslo. Dette gir 	fordeler,	 men 	
også utfordringer. Det er innflytting mot Hamar fra omkringliggende region, men dersom vekstpotensialet 
ikke tas i form av innovasjon, utvikling og næringsvekst 	kan den største byen rundt Mjøsa miste sin posisjon 	
og svekkes.	 Hamar har hatt en tydelig strategi for å utvikle Hamar mot mer urbant preg og tilrettelegging 	
av fellesformål langs Mjøsstranda har løftet sentrums opplevelseskvalitet.	 	
Elverum 	har en stor and	el offentlige arbeidsplasser	 	
Elverum vil være svært avhengig av offentlige arbeidsplasser fremover mot 20	40	, men 	er utviklet til å	 	
fungere bra som et handelssted for en omkringliggende region. 	Positiv utvikling mot kompetanse ved 	
Terningen Arena har løftet	 Elverum som et viktig regionalt utdanningssted.	 	
Oppsummert om null	-alternativet	 	
Hele Mjøsregionen står overfor store utfordringer. Tendensene som gjør seg gjeldene over hele landet 
utenfor storbyregionene gjør seg også gjeldene i Mjøsregionen. Nærheten ti	l Oslo kan være et fortrinn, 	
men det er utfordrende med fire byer som alle søker regional posisjon. 	 	
› 	Hamar har det største potensialet for vekst. Byen har flest innbyggere og størst tilflytting. En økende 
andel eldre bidrar til at hele 	Hamar	-regionen har store utfordringer. Nærhet til Osloregionen ser ut til 	
å opprettholde en vekst, men den er svak og hele 	Hamar	regionen har en negativ utvikling.	 	
› 	Lillehammer har sin styrke innen humanistiske fag og besøksindustri, mens Gjøvik har sin styrke inn	en 	
industri og teknologi. Hamar har sin styrke innen landbruksrelatert forskning/bioteknologi mm. 	 	
› 	Lillehammer har den høyeste andelen innbyggere med høy utdannelse, mens Gjøvik har flest 
innbyggere og stør	re nærhet til Oslo	 av de to	. 	
› 	Lillehammer har det s	tørste potensialet som bostedskommune for innbyggere med preferanser for 	
sport, fritid og friluftsliv, mens Hamar er mest urban og har flest kvaliteter å tilby for de som søker 
byliv. 	 	
› 	Alle byene har sine merkevarer og sine kompetansesentre, men det er utf	ordrende å oppnå gode 	
synergier og vekst med utgangspunkt i kompetansesentrene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 63 	 	
5 	Konsekvenser av 	ulike alternativer	 	
For å avlede mulige konsekvenser for regional utvikling, endringer i den regionale strukturen og regional 
interaksjon, har vi gjennomført en	 caseanalyse av Kalnes og Ahus med mål om å identifisere hvorvidt 	
etablering av sykehusene har gitt næringsmessige og befolkningsmessige synergier og om etableringen 
har bidratt til endring i den regionale strukturen. Vi har i tillegg sett spesielt på virk	ninger i forbindelse med 	
vedtak om etablering i Drammen by.	 	
5.1	 	Caseanalyser	 	
Få lokale virkninger av 	A-Hus	 	
A-Hus ble etablert i 2002 og er lokalisert i Lørenskog kommune. Andelen sysselsatt i offentlig sektor i 	
Lørenskog preges av 	arbeidsplassene på sykehuset, mens andelen kunnskapsarbeidsplasser i privat sektor 	
er lav. Det er Skedsmo (nå Lillestrøm) som har tatt ut andeler i kunnskapsarbeidsplasser. Andelen ligger 
imidlertid omtrent som snittet for landet, noe som indikerer at Ahus	 som et kompetansesenter ikke 	
nødvendigvis har gitt lokale synergier i form av næringsveks	t. 	
 	
Figur 	5-1 	Utvikling i andel sysselsatte i kunnskapsbedrifter og offentlig administrasjon 2012	-2018. Skedsmo og 	
Lør	enskog og snitt for landet. Kilde SSB/Vista analyse	 	
Det har vært vekst i befolkningen gjennom hele perioden etter etableringen. I perioden fra 2006 til 2014 
har veksten vært preget av innvandring og fødselsoverskudd, mens utviklingen fra 2015 har skjedd me	d 	
netto innenlands innvandring. Den virkelig store veksten kom dermed først 13 år etter at sykehuset ble 
utviklet til et universitetssykehus. Utviklingen i Lørenskog følger en utvikling som er generell for hele Nedre 
Romerike som har hatt en sterk befolkni	ngsvekst de siste tiårene. Med andre ord er det ingen «forskjell	-i-	
forskjell». Utviklingen påvirkes av mange faktorer utover etablering av A	-Hus slik at det blir vanskelig å 	
identifisere kausale sammenhenger mellom en sykehusetablering og regional utviklin	g i Nedre Romerike. 	
Utviklingen rundt hovedflyplassen, Gardermoen Næringspark og bedre utviklet kommunikasjon og 
transportårer har hatt store betydning for veksten i hele regionen.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 64 	 	
 	
Figur 	5-2 	Utvikling i folk	etall med netto innenlands innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. Kilde SSB	 	
 	
Figur 	5-3 	Utvikling i folketall med netto innenlands innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. Kilde SSB	 	
Få 	lokale virkninger av etableringen på Kalnes 	 	
Utviklingen i de sammenvokste byene Sarpsborg og Fredrikstad har litt av det samme utviklingsløpet som 
Nedre Romerike med en betydelig tilflytting og et arbeidsmarked i vekst. Statistisk er det en tydelig 
nedgan	g i antall offentlige arbeidsplasser i Fredrikstad som følge av nedleggelsen av sykehus i Fredrikstad 	
og motsatt i Sarpsborg. Andelen kunnskapsarbeidsplasser er noe høyere i Fredrikstad, men under snittet 
for landet i begge byene. Det er ikke registrert ve	kst i kunnskapsarbeidsplasser i noen av de to byene, som 	
kan tyde på at det er utfordrende å avlede synergier av sykehusetableringen.	 	
Det er avsatt areal for næringsformål ved Kalnes, men det er ikke registrert direkte synergier mellom 
sykehus og interesse	nter til næringsarealet. 	 	
-200	
0	
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600	
Lørenskog	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd	
-200	
0	
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800	
Skedsmo	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 65 	 	
 	
Figur 	5-4 	Utvikling i andel sysselsatte i kunnskapsbedrifter og offentlig administrasjon 2012	-2018. Moss, 	
Sarpsborg, Fredrikstad og snitt for landet. Kilde SSB/Vista analyse	 	
Veksten	 i folketall har noen årlige variasjoner i de to byene, men med en nedgang i Fredrikstad mot en 	
økning i Sarpsborg. Det er imidlertid ikke lagt ut arealer til boliger nær sykehuset slik at det ikke kan 
avledes en sammenheng mellom befolkningsvekst og sykeh	usetablering. Arealer som ble forsøkt avsatt til 	
boligformål ved Kalnes ble stoppet på fylkesnivå på grunn av mål om fortetting i bymessige strøk. 	 	
 	
 	
Figur 	5-5 	Utvikling i folketall med netto 	innenlands innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. Kilde SSB	 	
 
-100	
0	
100
200
300
400
500
600
700
800	
Sarpsborg	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 66 	 	
 	
Figur 	5-6 	Utvikling i folketall med netto innenlands innflytting, netto innvandring og fødselsoverskudd. Kilde SSB	 	
Oppsummert	 	
Etabler	ingen av sykehusene på Kalnes og Ahus har gitt svært få synergier for lokalt næringsliv utover de 	
indirekte virkningene som følger av at de som er sysselsatte på sykehusene er bosatt i kommunene. Det 
er ikke skjedd helserelaterte etableringer i næringsklyn	ge ved sykehusene er det få effekter innen helse 	
og innovasjon. 	 	
Men et stort antall arbeidsplasser gir bosettingsmessige virkninger og er positivt for både Sarpsborg	-	
Fredrikstad	-regionen og for Nedre Romerike som begge er vekstregioner.	 	
Drammen	 	
I Drammen er det foreløpig ikke bygget 	nytt 	sykehus slik at mulige synergier må knyttes til ulike aktørers 	
interesse for etableringer eller boligbygging som følge av et vedtak om å bygge er sykehus sentralt i 
Drammen by. Drammen kommune arbeidet offensivt 	og målrettet for å få det nye sykehuset lokalisert i 	
Drammen. Forventningene var 	mange,	 men særlig knyttet til å gjøre et godt byutviklingsgrep og å oppnå 	
fordeler ved god kollektivdekning. 	 	
Ringvirkningene har vært store. Arbeidet med utviklingen av en he	lsepark er sentral i arbeidet. I samarbeid 	
med Bane Nor har Drammen kommune igangsatt et arbeid med et helsehus ved sykehuset og det er også 
planer om å legge legevakta til samme område. I tillegg arbeider Viken fylkeskommune med å legge 
helserelatert vide	reutdanning ved sykehusområdet. 	 	
Det arbeides også med å utvikle synergier mot teknologimiljøet i Kongsberg og det vurderes tilrettelegging 
av logistikk i området slik at det kan oppnås synergier mellom sykehuset og logistikkbedrifter. 	 	
I Lier kommune har 	det vært store planer for utvikling langs Lierstranda og disse planene går raskere nå 	
som sykehuset etableres. Det innebærer en økt utbygging av leiligheter og byutvikling i det tidligere 
industri	- og havneområdet. 	 	
 
-200	
0	
200
400
600
800
1000
1200
1400	
Fredrikstad	
Nettoinnflytting, innenlands	Nettoinnvandring	Fødselsoverskudd

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 67 	 	
Sykehuset utvikles arealmessig med gode	 akser inn mot bysentrum både gjennom en videreføring av 	
kvadraturen fra sentrum ut til sykehuset og gjennom gang	- og sykkelakser langs Drammenselva. 	 	
5.2	 	Konsekvenser av ny sykehusstruktur i 	Mjøsregionen	 	
I dette kapitlet vil vi sammenfatte funnene fra de stat	istiske undersøkelsene, intervjuundersøkelsene og 	
dokumentanalysene som er presentert foran. Det gjøres en drøfting av hver av de to etableringene i hvert 
alternativ knyttet opp mot følgende tema; 	 	
› 	Virkninger	 for vekst i Innlandet og bidrag til avlastning 	av den forventede veksten i Oslo	-området	 	
› 	Potensialet valgte lokalitet gir som kompetansemotor og innovasjon 	 	
› 	Potensialet valgte lokalitet kan gi som stimulator for næringsetableringer	 	
› 	Potensialet valgte lokalitet kan ha for utvikling av en regional motor i	 Innlandet/Mjøsregionen	 	
› 	Konsekvenser for befolkningsstruktur og bosetting i berørte kommuner samt for Innlandet som helhet 
når det tas hensyn til rekruttering, pendling og tilflytting.	 	
› 	Konsekvenser for befolkningsutvikling	 	
› 	Ringvirkninger som nye arbeidspla	sser har for bosetting 	– herunder nye arbeidsplasser som de ulike 	
alternativene fører med seg.	 	
› 	Om valgte lokalitet vil endre den regionale strukturen og vektbalansen i Mjøsregionen og i de enkelte 
delregioner	 	
Felles for alle alternativer er figuren under s	om viser nedslagsfelt målt i antall innbyggere for de ulike 	
alternativene for hovedsykehus. Resultatene viser at desto lenger sør hovedsykehuset blir lagt desto flere 
innbyggere i nedslagsfeltet målt i reiseavstand i tid.	 	
 	
Figur 	5-7 	Akkumulerte befolkningstall (2030) i kjøretid langs vei etter ulike lokaliseringer av hovedsykehus. Kilde 
COWI	. 	
Casestudiene viste at de næringsmessige synergiene av sykehus er begrenset. Ved sykehusene på Kalnes 
og Ahus er de mini	male. Næringsareal som er avsatt ved de to sykehusene står dels tomme og dels fylles 	
de med annen virksomhet. Det næringsmessige potensialet knytter seg til boligutbygging og indirekte 
virkninger knyttet til husholdningsrettet etterspørsel. Lørenskog komm	une har erfart at det er krevende å

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 68 	 	
tilfredsstille helsepersonells krav til bostedsattraktivitet. Legene velger mer attraktive boligområder enn 
Lørenskog har kunnet tilby og velger i stedet å pendle. På Kalnes forsøkte kommunen å etablere boligfelt 
ved Kal	nes med fylkesmyndighetene stoppet prosjektet med begrunnelsen at området var i konflikt med 	
målet om byvekst.	 	
Det knytter seg et potensial til utvikling av helseklynge for eksempel etter modell fra Drammen der 
offentlige myndigheter går sammen om utviklin	g av en helsepark med sykehus, helsehus, legevakt, 	
utdanning innen helsefag mv. Målet er å få andre etablerere inn i helseparken slik at den utvikles til en 
kompetanseklynge i Drammen. Som følge av disse planene arbeider Lier kommune med utvikling langs 
Lierstranda med blant annet boliger i leilighetsbygg. Lokalisering av Drammen sykehus har dermed gitt 
synergier i to kommuner, stimulert bruk av offentlige transportmidler samtidig som de bygger sykehuset 
inn i Drammen by gjennom utvidet kvadratur og gang	- og sykkelvei langs elva inn til byen. Brakerøya 	
togstasjon fornyes og utvides.	 	
Et hovedfunn	 	
De fire Mjøsbyene er selvstendige bolig	- og arbeidsmarked, som hver for seg har sine næringsmessige og 	
kunnskapsmessige fortrinn. De er på mange måter 	komplementære 	- de utfyller hverandre 	– og har hver 	
sine nisjer. Det kan også være derfor de opprettholder hver sin regionale int	egrasjon og det er en begrenset 	
interaksjon mellom dem. Dette synliggjøres blant annet ved en begrenset utveksling av arbeidskr	aft. Ved 	
å flytte flere tusen komp	etansearbeidsplasser ut av de fire Mjøsbyene og etabler ett kompetansesenter 	
med over 4 000 arbeidsplasser, vil hele regionen påvirkes fordi hver enkelt byregion svekkes. Mens det i 
dag er noe interaksjon mellom byene som	 gir byene en viss avhengighet av hverandre, vil det i stedet skje 	
en betydelig interaksjon til et midtpunkt midt mellom byene. Det reduserer arbeidsutvekslingen og den 
gjensidige avhengigheten. 	Og det vil svekke byenes konkurransegrunnlag.	 	
Utviklingen kan illustreres ved at regionen beveger seg fra naturlig utveksling av arbeidskraft mellom byene 
til en situasjon der interaksjon og arbeidsutveksling avtar og i stedet rettes mot et midtpunkt.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 69 	 	
5.2.1	 	Alternativ 1 	– Biri 	- Hamar	 	
 	
Hovedsykehus Biri	 	
Tabell 	5-1 	Antall ansatte etter alternativ 1 	– 2019	-2040. Kilde HSØ	 	
 	 	2040	 	2040	 	2040	 	
 	2019	 Mjøssykehuset	 Akuttsykehuset	 Endring 	 	
Biri (Gjøvik)	 	 	4137	 	 	4137	 	
Hamar	 	892	 	 	1538	 	646	 	
Lillehammer	 	1503	 	 	-1503	 	
Gjøvik	 	1253	 	 	-1253	 	
Ringsaker 	 	 	 	 	0 	
Elverum	 	1087	 	 	-1087	 	
Stange (Sanderud 	- Ottestad)	 	782	 	 	-782	 	
Vestre Toten (Reinsvoll)	 	508	 	 	-508	 	
Sum 	 	6025	 	4137	 	1538	 	-350	 	
 
En lokalisering av et nytt sykehus på Biri og akuttsykehus på Hamar vil gi 4	 137 nye arbeidsplasser her, 	
mens Hamar med et akuttsykehus får til sammen 1	 538 arbeidsplasser, hvorav 646 nye, mens det faller 	
bort 782 på Ottestad. Lillehammer mister 1	 503, Gj	øvik mister 1	 253 i tillegg faller 508 	arbeidsplasser	 	
bort ved Reinsvoll. Elverum mister 1	 087. 	 	
En lokalisering av et 	hovedsykehus på Biri vil svekke den regionale strukturen fordi viktige funksjoner tas 	
ut av	 to av de viktigste 	regionale se	ntrene	, Lillehammer og Gjøvik	. Tettstedet 	Biri 	forventes ikke å utvikles 	
for mer næring eller tilbud enn det som kan rettes mot besøkende ved sykehuset. 	Biri har ikke grunnlag 	
for å oppnå de synergiene som for eksempel Drammen har oppnådd. Biri er også lokalisert 	lenger unna 	
bye	ne	 enn Kalnes er fra Sarpsborg/	Fredrikstad og Ahus er fra Lillestrøm	, noe som svekker Biri som lokalitet 	
ytterligere. Med en lokalisering på Biri vil mange av de ansatte på Gjøvik sykehus få en reisevei som er 
lenger enn 	fra Gjøvik ettersom 	de 	allerede har en pe	ndleravstand inn til Gjøvik sør	- og vestfra. Dette gjelder 	
også for de 	som pendler inn 	fra Stange, Gausdal og Øyer	. 	
En lokalisering ved Biri	 vil imidlertid kunne styrke NTNU	-miljøet på Gjøvik i form av forskning og 	
kompetanseutvikling	. Bosettingsmessig vil ikke Biri ha potensial for boligutvikling slik at synergiene som 	
følger av boligbygging forventes å komme i primært i Lillehammer og noen grad i Gjøvik. Hamar nords 
bostedsattraktivitet kan også øke ettersom akuttsykehuset legges hit	, noe som gir alternative 	
jobbmuligheter for helsepersonell.	 De sykehusansatte bor i dag i mjøsbyene og de aller fleste jobber også 	
på de lokale sykehusene. Potensialet som et stort sykehus har for byutvikling, byvekst og som en motor i

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 70 	 	
en helseklynge, sl	ik vi har sett i Drammen, vil ikke oppstå ved lokalisering på Biri. Den regionale strukturen 	
hva angår boligmarked vil kunne svekkes fordi boligmarkedene nærmere Hamar forventes å få økt 
attraktivitet. Arbeidsmarkedet vil svekkes for Gjøvik og 	Lillehammer	 som mister et betydelig antall 	
arbeidsplasser.	 	
Lillehammer kan oppnå synergier i boligmarkedet med sin høye bostedsattraktivitet, men det vil være i 
konkurranse med Gjøvik og Hamar. Hamar og Lillehammer har noe større 	bostedsattraktivitet enn Gjøvik. 	
88 prosent av de sykehusansatte som bor i Lillehammer i dag, jobber på Lillehammer sykehus. Gjøvik har 
en sterk kunnskaps	- og innovasjonsklynge i NTNU, som Lillehammer ikke har. Næringsmessig og 	
innovasjonsmessig kan derfor	 Gjøvik dra større effekt ut av alternativet Biri enn Lillehammer.	 	
Et hovedsykehus på Biri vil i enda større grad enn Kalnes og Ahus bli karakterisert som er sykehus på et 
«jorde». I den betegnelsen ligger erkjennelsen av at staten gjennom etableringen av 	innlandets største 	
arbeidsplass ikke stimulerer til synergier som kan gi drahjelp i en region som i dag har store 
vekstutfordringer. Mangel på tilgang til tog svekker alternativet ytterligere.	 	
Erfaringene fra Ahus og Kalnes har vært at det i beste fall tar	 svært lang tid 	– gjerne flere tiår 	– før man 	
ser de faktiske virkningene. I første fase vil de ansatte bli boende der de bor og velge å pendle. I neste 
fase, når nye skal ansettes, vil de reelle bostedsvalgene oppstå. Sykehusene gir få næringsmessige 
syne	rgier lokalt, slik at det er valg av bosted som gir grunnlag for vekst gjennom husholdningsrelatert 	
etterspørsel (såkalte induserte virkninger).	 	
Akuttsykehus Hamar	 	
Etablering av akuttsykehus i Hamar vil være svært positivt for regionens utvikling. Hamar ha	r størst 	
forutsetninger for å opprettholde befolkning og næringsliv fram mot 2050 og til å videreutvikles som den 
motor for Innlandet som Innlandet trenger i periode der mange utviklingstrekk går i feil retning. Hamar 
har med sin innovasjonsklynge inne bio	teknologi forutsetninger for å trekke synergier av et sykehus. Hamar 	
har et boligmarked som er attraktivt og kan tilby den mest urbane strukturen i Innlandet. Kort avstand til 
Oslo er viktig. Å videreføre sykehusdrift på Hamar med økt bemanning ift i dag, 	kan på sikt gi synergier i 	
forhold til kompetanse, mot innovasjon og tiltrekningskraft på ung kompetanse til at det kan gi Innlandet 
det løftet som trengs.	 	
Ved å lokalisere et akuttsykehus på Hamar vil den regionale balansen i Mjøsregionen kunne endres noe	 	
ved at Hamar får større vekst enn Lillehammer og Gjøvik. 	 	
Hamar er de siste årene utviklet til en moderne og urban by og har svært høy bostedsattraktivitet for 
barnefamilier og par med høy utdannelse. Hamar er en urban by og vil sånn sett fungere godt i e	n 	
vertskapsrolle for et sykehus, pasienter og pårørende. 	 	
God tilgang til tog til hovedstadsregionen og til Elverum, Lillehammer m fl er positivt.	 	
Alternativ 1 med Biri og Hamar 	har	 en klar fordel i at et av de to sykehusene legges til Hamar som har 	
størst	 potensial for vekst og for å utvikle en motor i Mjøsregionen. Svakheten ligger i tap av et betydelig 	
antall arbeidsplasser i byregionsentrene som vil miste potensialet for utvikling av en helseklynge slik man 
ser i Drammen. Helsetjenester er i sterk vekst	 og kan gi byene et løft. Transportarbeidet vil bli betydelig 	
mot Biri på grunn av manglende skinnegående kollektivtilbud.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 71 	 	
Tabell 	5-2 	Oppsummert 	konsekvenser	 alternativ 1, *)	 	
Samlet effekt 
på regionen	 	
Biri	 	Hamar	 	Lil	lehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Regionens 
tyngdepunkt 
opprettholdes 
ved Innlandets 
største by 
Hamar. Det 
åpner for 
fremtidig 
forskning og 
innovasjon samt 
utdanning og 
annenhelsefaglig 
aktivitet i Hamar 
by.	 	
Ingen 
effekt	 	
Positiv effekt 
på 
boligmarked 
og 
arbeidsmarked 
– potensial for 	
innovasjon 
bioteck. Frafall 
av 
arbeidsplasser 
Stange til 
Hamar 
sentrum gir 
økt potensial 
for synergier 
næring, 	 	
Positiv effekt på 
boligmarkedet. 
Positiv effekt på 
tilbud av 
helserelatert 
syssel	setting. 	
Negativ effekt 
på 
næri	ngsmessige 	
synergier 	 	
Begrenset 
effekt på 
boligmarkedet. 
Positiv effekt på 
tilbud av 
helserelatert 
sysselsetting. 
Negativ effekt 
på 
næringsmessige 
synergier. 
Mulige 
synergier på 
forskning og 
innovasjon 
(NTNU)	 	
Stor negativ 	eff	ekt	 	
for Elverum 	som 	
mister	 	1 087	 	
arbeidsplasser. 
Hamar er innenfor 
dagpendleravstand, 
noe som 
kompenserer noe 
for tapet.	 	
*) Etablering av elektivt sykehus, lokalmedisinsk senter og luftambulanse er ikke vurdert.	 	
5.2.2	 	Alternativ 2 Biri 	- Elverum

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 72 	 	
5.3	 	Hovedsykeh	us Biri	 	
Tabell 	5-3 	Antall ansatte etter alternativ 2 	– 2019	-2040. Kilde HSØ	 	
 	 	2040	 	2040	 	2040	 	
 	2019	 Mjøssykehuset	 Akuttsykehuset	 Endring 	 	
Biri (Gjøvik)	 	 	4137	 	 	4137	 	
Hamar	 	892	 	 	-892	 	
Lillehammer	 	1503	 	 	-1503	 	
Gjøvik	 	1253	 	 	-1253	 	
Ringsaker	 	 	 	 	0 	
Elverum	 	1087	 	 	1538	 	451	 	
Stange (Sanderud 	- Ottestad)	 	782	 	 	-782	 	
Vestre Toten (Reinsvoll)	 	508	 	 	-508	 	
Sum 	 	6025	 	4137	 	1538	 	-350	 	
 
En lokalisering av nytt hovedsykehus på Biri og akuttsykehus på Elverum vil gi Elverum 451 nye 
arbeidsplasser. 	Bort	fall av 982 arbeidsplasser på Hamar samt bortfall av 782 på Ottestad. Lillehammer 	
mister 1	 503, Gjøvik sentrum mister 1	 253 i tillegg faller	 508 	arbeidsplasser	 bort ved 	sanderud	. 	
 
En lokalisering av et hovedsykehus på Biri vil svekke den regionale strukturen fordi viktige funksjoner tas 
ut av de regionale sentrene. Tettstedet forventes ikke å utvikles for mer næring og tilbud enn det som kan 
rettes mot besøkende ved sykehuset. Biri 	har ikke grunnlag for å oppnå de synergiene som for eksempel 	
Drammen har oppnådd. Biri er også lokalisert lenger unna byer enn Kalnes er fra Sarpsborg/Fredrikstad 
og Ahus er fra Lillestrøm, noe som svekker Biri som lokalitet ytterligere. Med en lokaliserin	g på Biri vil over 	
200 av de ansatte på Gjøvik sykehus få en reisevei som er lenger enn fra Gjøvik ettersom de allerede har 
en pendleravstand inn til Gjøvik sør	- og vestfra. Dette gjelder også for de 70 som pendler inn nordfra inn 	
til Lillehammer sykehus. 	 	
En lokalisering ved Biri vil imidlertid kunne styrke NTNU	-miljøet på Gjøvik i form av forskning og 	
kompetanseutvikling. Bosettingsmessig forventes ikke Biri å ha potensial for boligutvikling slik at 
synergiene på bolig forventes å komme i Lillehammer, Gjø	vik og Hamar. Potensialet som et stort sykehus 	
har for byutvikling, byvekst og som en motor i en helseklynge, slik vi har sett i Drammen, vil ikke oppstå 
ved lokalisering på Biri. 	 	
Lillehammer kan oppnå synergier i boligmarkedet med sin høye bostedsattrakt	ivitet, men det vil være i 	
konkurranse med Gjøvik og Hamar. Hamar og Lillehammer har noe større bostedsattraktivitet og bedre 
kollektiv tilgjengelighet en Gjøvik. Gjøvik har derimot en sterk kunnskaps	- og innovasjonsklynge i NTNU.	 	
Et hovedsykehus på Biri v	il i enda større grad enn Kalnes og Ahus bli karakterisert som er sykehus på et 	
«jorde». I den betegnelsen ligger erkjennelsen av at staten gjennom etableringen av innlandets største 
arbeidsplass ikke stimulerer til synergier som kan gi drahjelp i en regio	n som i dag har store 	
vekstutfordringer.	 	
Erfaringene fra Ahus og Kalnes har vært at det tar svært lang tid 	– gjerne flere tiår 	– før man ser de faktiske 	
virkningene. I første fase vil de ansatte bli boende der de bor og velge å pendle. I neste fase, når ny	e skal 	
ansettes, vil de reelle bostedsvalgene oppstå. Sykehusene gir få næringsmessige synergier lokalt, slik at 
det er valg av bosted som gir grunnlag for vekst gjennom husholdningsrelatert etterspørsel (såkalte 
indirekte virkninger).

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 73 	 	
Akuttsykehus i Elver	um	 	
Elverum er den minste av de fire byene og også den byen som har størst utfordringer med utvikling, 
nyskaping, etableringer og bostedsattraktivitet. Elverum er avhengig av offentlige arbeidsplasser, har en 
negativ befolkningsutvikling selv med dagens syk	ehus og har ikke potensial til å utvikles som en motor for 	
regionen. For Mjøsregionen vil derfor et sykehus i Elverum ikke gi tilstrekkelig drakraft til å løfte 
Mjøsregionen mot vekst og utvikling. For Elverums byregion sett isolert vil et sykehus ha svært	 stor 	
betydning. 	 	
Elverum har sykepleierutdannelse og også ulike utdanningstilbud innen helse og omsorg som vil kunne dra 
synergier ut av et akuttsykehus.	 	
Alternativ 	2 med Biri og Elverum	 forventes å bidra til en betydelig økning i pendling fra boligmarked	ene 	
i Lillehammer, Gjøvik og Hamar. Mjøsregionen som regional motor for Innlandet forventes å svekkes 
betydelig. Et sykehus på Biri vil i enda større grad enn hva tilfellet er på Kalnes fremstå som et sykehus på 
et «jorde». 	 	
Tabell 	5-4 	Oppsummert 	konsekvenser	 alternativ 2. *)	 	
Samlet effekt 
på regionen	 	
Biri	 	Hamar	 	Lil	lehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Forrykning av 
den regionale 
strukturen med 
sterkt svekket 
tyngdepunkt	 	i 	
Hamar/Stange. 
Og noe svekket 
styrke på 
Lillehammer og 
Gjøvik. Dette 
alternativet kan 
være kritisk sett 
fra et regionalt 
perspektiv fordi 
alle de tre største 
byene svekkes.	 	
Ingen 
effekt	 	
Sterkt svekket 
regionalt 
tyngdepunkt	 	
på Hamar med 
frafall av 1663 
arbeidsplasser 
i Hamar 
Stange, 
Påvirker sterkt 
Hamars 
arbeidsmarked 
og svekker 
Innlandets 
sterkeste 
kjerne. 
Hamars 
boligmarked 
forventes å 
styrkes.	 	
Lillehammer 
forventes å få en 
større positiv 
boligmarkedseffekt 
av dette 
alternativet ift 
alternativ 1 pga et 
svekket Hamar. 
Negativ effekt på 
næringsmessige 
synergier.	 	
Begrenset 
effekt på 
boligmarkedet. 
Positiv effekt på 
tilbud av 
helserelatert 
sysselsetting. 
Negativ effekt 
på 
næringsmessige 
synergier. 
Mulige 
synergier på 
forskning og 
innovasjon 
(NTNU)	 	
Elverum få	r 	
styrket sitt 
arbeidsmarked. 
Ingen 
nevneverdig 
effekt 
forventes på 
boligmarkedet. 
Stor 
innpendling 
forventes.	 	
*) Etablering av elektivt sykehus, lokalmedisinsk senter og luftambulanse er ikke vurdert.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 74 	 	
5.3.1	 	Alternativ 3 Moelv Lillehammer	 	
 	
Hovedsykehus	 Moelv	 	
En lokalisering av et nytt sykehus på Moelv og akuttsykehus i Lillehammer, vil gi 4	 137 nye arbeidsplasser 	
i Ringsaker, tap av 35 arbeidsplasser i Lillehammer, 1 253 arbeidsplasser i Gjøvik samt 508 ved R	einsvoll. 	
Videre tap av 892 arbei	dsplasser i Hamar samt 782 i Stange og 1	 087 i Elverum.	 	
 
Tabell 	5-5 	Antall ansatte etter alternativ 3 	– 2019	-2040. Kilde HSØ	 	
 	 	2040	 	2040	 	2040	 	
 	2019	 Mjøssykehuset	 Akuttsykehuset	 Endring 	 	
Moelv (tog) 	(Ringsaker)	 	 	4137	 	 	4137	 	
Hamar	 	892	 	 	-892	 	
Lillehammer	 	1503	 	 	1538	 	35 	
Gjøvik	 	1253	 	 	-1253	 	
Ringsaker	 	 	 	 	0 	
Elverum	 	1087	 	 	-1087	 	
Stange (Sanderud 	- Ottestad)	 	782	 	 	-782	 	
Vestre Toten (Reinsvoll)	 	508	 	 	-508	 	
Sum 	 	6025	 	4137	 	1538	 	-350	 	
 
Moelv har togstasjon og god tilgjengelighet til E6 og ligger i en kommune med offensiv næringsutvikling. 
Dette kan gi Moelv et løft. Ringsaker er nylig nominert som kandidat til «næringsvennlig kommune». Det 
er store arealressurser i Ringsaker og det arbeid	es aktivt for å tiltrekke seg virksomheter. Men tradisjoner 	
innen kunnskapsnæringer har Ringsaker ikke. 	 	
Mjøsregionen består av fire selvstendige regioner med betydelig interaksjon og samkvem internt innen 
hver region og noe begrenset utveksling interregio	nalt målt ut fra arbeidsmarked og kompetanse. Moelv 	
er et lite senter i det regionale hierarkiet og vil trolig ikke ha tilstrekkelig kraft til å løfte Mjøsregionen opp 
til et vekstområde slik det må for å opprettholde en attraktivitet for unge flinke folk 	og for næringsvekst i 	
årene fremover. En lokalisering av et hovedsykehus på Moelv vil svekke den regionale strukturen i 
Mjøsregionen fordi viktige funksjoner tas ut av de regionale sentrene som allerede i dag har utfordringer 
med svak befolkningsvekst. Hel	sefagarbeidere som søker jobb utenfor de store 	universitetssykehusene,

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 75 	 	
har andre preferanser og søker ut av de store byene nettopp for å slippe lange arbeidsreiser som preger 
yrkeslivet i de store byene. Likevel velger de å bo i by der kultur	- og fritidsti	lbud er godt og der partner 	
har mulighet til å få jobb.	 	
Moelv har ikke tilstrekkelig bostedsattraktivitet for unge med kompetanse til å kunne utvikles som en by 
eller et boligmarked av betydelig størrelse. Særlig legene vil normalt velge byer med høyere 
bo	stedsattraktivitet. Bosettingsmessig forventes boligutvikling å skje i Lillehammer, Gjøvik og Hamar.	 	
Moelv har heller ingen forutsetninger for å oppnå de faglige synergiene som for eksempel Drammen har 
oppnådd. Til det er byen for liten. Moelv har ingen kunnskapsklynge og innovasjonsklynge slik at sykehuset 
vil kunne fremstå som en isolert del av Moelv. 	Med bakgrunn i informantintervjuene kan det se ut som om 	
avstandene er ikke lenger enn at det er sannsynlig at det blir Gjøvik (NTNU) eller Hamar (bioteck	-clusteret) 	
som trekker ut synergiene av sykehuset. Samlokaliseringer i en kompetanse	- og helseklynge s	lik de 	
tilrettelegger i Drammen blir ikke mulig.	 En lokalisering ved Moelv vil kunne styrke NTNU	-miljøet på Gjøvik 	
i form av forskning og kompetanseutvikling på samme måte som for Biri	-alternativet.	 	
Erfaringene fra Ahus og Kalnes har vært at det tar i best	e fall svært lang tid før man ser de faktiske 	
virkningene. I første fase vil de ansatte bli boende der de bor og velge å pendle. I neste fase, når nye skal 
ansettes, vil de reelle bostedsvalgene oppstå. Sykehusene gir få næringsmessige synergier lokalt, sl	ik at 	
det er valg av bosted som gir grunnlag for vekst gjennom husholdningsrelatert etterspørsel (såkalte 
indirekte virkninger).	 	
Akuttsykehus Lillehammer	 	
Lillehammer har et potensial for å trekke ung kompetanse til byen og dermed bidra til stabil og dyktig	 	
arbeidskraft ved sykehuset. Lillehammer har et høyt utdanningsnivå på sin befolkning og kan tilby mange 
kunnskapsarbeidsplasser og vil derfor fremstå som et attraktivt boligmarked for høyt utdannete par. 
Bostedsattraktiviteten er svært 	høy,	 og fritidsmul	ighetene er gode for barnefamilier.	 Lillehammer har høy 	
bostedsattraktivitet og et godt tilbud innen kultur og opplevelser og vil sånn sett fungere godt i en 
vertskapsrolle for et sykehus, pasienter og pårørende. 	 	
Lillehammers svakhet er at kompetanse	- og 	innovasjonsmiljøene ikke dekker fagkompetanse som er like 	
relevante inn mot forskning og utvikling ved sykehus.	 HINN har for eksempel studier innen psykologi og 	
vernepleie, men på samme forskningsmessige nivå som Gjøvik og Hamar. Men byen har grunnlag for 	å 	
kunne utvikle en helseklynge i forbindelse med sykehuset slik Drammen gjør. Lillehammer sentrum har 
ingen utpreget urban kvalitet men fremstår 	likevel som et hyggelig sentrum og byen har 	høy 	
bostedsattraktivitet, noe som gjenspeiler det høye antallet leg	er som er bosatt i byen. 	 	
Alternativ 3 	med 	Moelv 	og 	Lillehammer	 forventes å	 øke pendleromfanget betraktelig internt i 	
Mjøsregionen fordi mange ansatte må forflytte seg nordover. Fordelen for Gjøvik er kortere avstand til to 
sykehus mens det blir tilsvarende ulempe for Hamar og Elverum samt alle ansatte som bor lenger øst og 
sør. G	jøvik med NTNU har sykehuset innen relativt kort avstand og kan utvikle noen synergier innen 	
kompetanse og forskning. Det gjelder også til en viss grad bioteknologiklyngen på Hamar. Lillehammer vil 
være et godt egnet sted å lokalisere et akuttsykehus, men 	avstanden til 	den største byen i fylket,	 Hamar	, 	
er stor og vil svekke den regionale strukturen gjennom en utvanning i stedet for spissing mot de mest 
bærekraftige sentrene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 76 	 	
Tabell 	5-6 	Oppsummert 	konsekvens	er alternativ 3. *)	 	
Samlet 
effekt på 
regionen	 	
Moelv	 	Hamar	 	Lil	lehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Den regionale 
effekten blir 
et tydelig 
tyngdepunkt 
på 
Lillehammer i 
stedet for 
Gjøvik. De to 
byene 
fremstår ulike 
men	 regionalt 	
likeverdige i 
dag. Moelv	- 	
Lillehammer 
gir en regional 
tyngde mot 
nord	 	
Liten 
effekt 	 	
Negativ effekt 
pga stort tap 
av 
arbeidsplasser 
i Hamar og 
Stange, men 
Hamar kan få 
effekt i 
boligmarkedet 
som følge av 
hovedsykehus 
Moelv. 	 	
Lillehammers 
helsearbeidere får 
med dette tre mulige 
karri	erevalg	; akutt, 	
primærhelsetjenesten	 	
og et hovedsykehus 
innen 
dagpendleravstand. 
Svært stor positiv 
effekt.	 	
Gjøvik får en sterkt 
svekket posisjon 
innen helsearbeids	-	
plasser. Med negativ 
effekt på bolig	-	
markedet, men kan 
hente ut synergier 
innen forskning o	g 	
innovasjon	. 	
Svært stor 
negativ effekt 
for bolig	- og 	
arbeids	-	
markedet når 
Elverum mister 
1 087 arbeids	-	
plasser og i 
tillegg mister 
782 
arbeidsplasser 
på Stange og 
892 på Hamar. 
Lang 
pendlervei til 
Moelv.	 	
*) Etablering av elektivt sykehus, lokalmedisinsk	 senter og luftambulanse er ikke vurdert.	 	
5.3.2	 	Alternativ 4 Moelv Gjøvik

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 77 	 	
Hovedsykehus	 Moelv	 	
Tabell 	5-7 	Antall ansatte etter alternativ 4 	– 2019	-2040. Kilde HSØ	 	
 	 	2040	 	2040	 	2040	 	
 	2019	 Mjøssykehuset	 Akuttsykehuset	 Endring 	 	
Moelv (tog) (Ringsaker)	 	 	4137	 	 	4137	 	
Hamar	 	892	 	 	-892	 	
Lillehammer	 	1503	 	 	-1503	 	
Gjøvik	 	1253	 	 	1538	 	285	 	
Ringsaker	 	 	 	 	0 	
Elverum	 	1087	 	 	-1087	 	
Stange (Sanderud 	- Ottestad)	 	782	 	 	-782	 	
Vestre Toten 	(Reinsvoll)	 	508	 	 	-508	 	
Sum 	 	6025	 	4137	 	1538	 	-350	 	
 
Med nytt hovedsykehus i Moelv vil Ringsaker få 4	 137 nye arbeidsplasser, mens Lillehammer mister 1	 503. 	
Gjøvik får 285 men mister 508 på Reinsvoll. Hamar mister 892 i tillegg til tap av 782 på Stange 	mens 	
Elverum mister 1	 087.	 	
Moelv har togstasjon og god tilgjengelighet til E6 og ligger i en kommune med offensiv næringsutvikling. 
Dette kan gi Moelv et løft. Ringsaker er nylig nominert som kandidat til «næringsvennlig kommune». Det 
er store arealressurs	er i Ringsaker og det arbeides aktivt for å tiltrekke seg virksomheter. Men tradisjoner 	
innen kunnskapsnæringer har Ringsaker ikke. 	 	
Mjøsregionen består av fire selvstendige regioner med betydelig interaksjon og samkvem internt innen 
hver region og noe beg	renset utveksling interregionalt målt ut fra arbeidsmarked og kompetanse. Moelv 	
er et lite senter i det regionale hierarkiet og vil ikke ha tilstrekkelig kraft til å løfte Mjøsregionen opp til et 
vekstområde slik det må for å opprettholde en attraktivitet 	for unge flinke folk og for næringsvekst i årene 	
fremover. En lokalisering av et hovedsykehus på Moelv vil svekke den regionale strukturen i Mjøsregionen 
fordi viktige funksjoner tas ut av de regionale sentrene	 og etablerer den største statlige arbeidsplas	sen 	
midt mellom byene,	 	
Moelv har ikke tilstrekkelig bostedsattraktivitet for unge kompetanse til å kunne utvikles som en by eller 
et boligmarked av betydelig størrelse. Særlig legene vil normalt velge byer med høyere bostedsattraktivitet. 
Bosettingsmessig 	forventes boligutvikling å skje i Lillehammer, Gjøvik og Hamar.	 	
Moelv har heller ingen forutsetninger for å oppnå de synergiene som for eksempel Drammen har oppnådd. 
Til det er byen for liten. Moelv har ingen kunnskapsklynge og innovasjonsklynge slik at sy	kehuset vil kunne 	
fremstå som en isolert del av Moelv. Avstanden til Gjøvik er ikke lenger enn at det ikke er usannsynlig at 
det blir Gjøvik eller Hamar som trekker ut synergiene av sykehuset. Samlokaliseringer i en kompetanse	- 	
og helseklynge slik de tilre	ttelegger i Drammen blir ikke mulig.	 En lokalisering ved Moelv vil kunne styrke 	
NTNU	-miljøet på Gjøvik i form av forskning og kompetanseutvikling	 	
Erfaringene fra Ahus og Kalnes har vært at det tar svært lang tid 	– gjerne flere tiår 	– før man ser de faktisk	e 	
virkningene. I første fase vil de ansatte bli boende der de bor og velge å pendle. I neste fase, når nye skal 
ansettes, vil de reelle bostedsvalgene oppstå. Sykehusene gir få næringsmessige synergier lokalt, slik at 
det er valg av bosted som gir grunnlag	 for vekst gjennom husholdningsrelatert etterspørsel (såkalte 	
indirekte virkninger).

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 78 	 	
Akuttsykehus Gjøvik	 	
Gjøvik har med sin teknologiklynge, sin industrielle historie gode forutsetninger for å hente ut synergier av 
et akuttsykehus. Befolkningsmessig har Gj	øvik større utfordringer enn Hamar og Lillehammer, fordi de 	
demografiske tallene ser noe dårligere ut. Men potensialet for å trekke ut synergier mellom forskning, 
utdanning og sykehus er til stede. Bostedsattraktiviteten i Gjøvik er lavere enn urbane Hamar	 og 	
Lillehammers frilufts	- og høykompetanseprofil. Mens Lillehammer har handels	- og 	besøkstradisjoner,	 har 	
Gjøvik industrielle tradisjoner. 	 	
Gjøvik vil med et akuttsykehus ha et godt utgangspunkt for å videreutvikle innovasjon innen helseteknologi 
og andre	 helserelaterte produkter på NTNU. NTNU Trondheim har lange tradisjoner for samarbeid med St 	
Olav Hospital. St Olavs Hospital er et universitetssykehus, noe Mjøssykehuset ikke blir, men samarbeid 
innen forskning og utvikling vil likevel være til stede. HIN	N kan på sikt ha muligheter for å utvikle forskning 	
og innovasjon innen helserelaterte fag, men per i dag er det ikke registrert ambisjoner i denne retningen, 
så langt informantene i denne analysen har informert om.	 	
Alternativ 4 med Moelv og Gjøvik	 	
Med 	hovedsykehus på Moelv og akuttsykehus på Gjøvik trekkes mye aktivitet mot Mjøsbrua (midten). Det 	
vil svekke Mjøsregionens motor, Hamar, og det vil samtidig svekke den nest største byen Lillehammer. Det 
kan på sikt bidra til en regional strukturendring som 	kan svekke Mjøsregionen. Gjøviks potensial innen 	
kompetanse og helseteknologi er viktig og kan gi Gjøvik en viktig base for videreutvikling dersom det tas 
tak i mulighetene.	 	
Tabell 	5-8 	Oppsummert i 	konsekvenser alternativ 4 *)	 	
Samlet effekt på 
regionen	 	
Moelv	 	Hamar	 	Lil	lehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Den regionale 
effekten blir et 
tydelig 
tyngdepunkt på 
Gjøvik i stedet for 
Lillehammer. De 
to byene fremstår 
ulike men 
regionalt 
likeverdige i dag. 
Moelv Gjøvi	k gir 	
en regional 
tyngde mot 
nordvest.	 	
Liten 
effekt	 	for 	
den 
regionale 
strukturen	 	
Svært stor 
negativ effekt 
for Hamar som 
sammen med 
Stange mister 
1 674 
arbeidsplasser. 
Svært negativt 
for Innlandets 
største 
byregion.	 	
Svært negativ 
effekt for 
Lillehammer 
som	 	mister 	
1 503 
arbeidsplasser. 
Relativt lang 
pendleravstand 
til Moelv for de 
som velger 
bosted 
Lillehammer 
antagelig for å 
unngå 
bil/transport. 
Svært negativt 
også for 
boligmarkedet. 	 
Frafall av 
arbeidsplasser 
på Reinsvoll 
kompenseres 
med 
arbeidsplasser 
på 	Gjøvik. 	
Svært viktig 
for forskning 
og innovasjon 
NTNU. Positivt 
for 
boligmarked 
og 
arbeidsmarked 
for Gjøvik by.	 	
Svært stor 
negativ effekt 
for bolirg	- 	og 	
arbeidsmarkedet 
når Elverum 
mister 1	 087 	
arbeidsplasser 
og i tillegg 
mister 782 
arbeidsplasser 
på Reins	voll og 	
892 på Hamar 
hvor Elverum 
har utpendling. 
Lang pendlervei 
til Moelv.	 	
*) Etablering av elektivt sykehus, lokalmedisinsk senter og luftambulanse er ikke vurdert.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 79 	 	
5.3.3	 	Alternativ 5 Brumunddal Lillehammer	 	
 	
Hovedsykehus Brumunddal	 	
Med et 	hovedsykehus i Brumunddal og akuttsykehus på Lillehammer vil Ringsaker få 4	 137 nye 	
arbeidsplasser, mens Lillehammer får 35 nye. Gjøvik mister 1	 253 samt 508 på Reinsvoll. Hamar mister 	
892 i tillegg til tap av 782 på Stange mens Elverum mister 1	 087.	 	
Tabel	l 5-9 	Antall ansatte etter alternativ 5 	– 2019	-2040. Kilde HSØ	 	
 	 	2040	 	2040	 	2040	 	
 	2019	 Mjøssykehuset	 Akuttsykehuset	 Endring 	 	
Brumunddal (tog) (Ringsaker)	 	 	4137	 	 	4137	 	
Hamar	 	892	 	 	-892	 	
Lillehammer	 	1503	 	 	1538	 	35 	
Gjøvik	 	1253	 	 	-1253	 	
Ringsaker	 	 	 	 	0 	
Elverum	 	1087	 	 	-1087	 	
Stange (Sanderud 	- Ottestad)	 	782	 	 	-782	 	
Vestre Toten (Reinsvoll)	 	508	 	 	-508	 	
Sum 	 	6025	 	4137	 	1538	 	-350	 	
 
Med et hovedsykehus i Brumunddal vil 	regionens tyngdepunkt fortsatt opprettholdes på Hamar som er 	
Mjøsregionens motor med størst potensial for vekst. Nærhet til Oslo, Hamars størrelse, byens urbane 
kvalitet og innovasjonsklynge innen bioteknologi bidrar ti	l at Mjøsregionen på mange måter er avhengig av 	
at Hamar tar ut vekst. Brumunddal er ikke 	Hamar,	 men så nær Hamar at det kan gi synergier også for 	
regionsenteret i Innlandet. Brumunddal har togstasjon og god tilgjengelighet til E6 og ligger i en kommune 
me	d offensiv næringsutvikling. Erfaringsvis rettes næringsutviklingen mot lager, logistikk og varehandel 	
slik at tradisjoner innen kunnskapsnæringer ikke er Ringsakers styrke. I stedet for utvikling av en helsepark 
kan en tenke seg at andre virksomheter er m	er nærliggende å knytte opp mot et stort sykehus, slik vi ser 	
på Kalnes som også er lokalisert ved E6. 	 	
Brumunddal er større enn Moelv og har dermed også et bedre utgangspunkt for å utvikle en 
bostedsattraktivitet som kan konkurrere med Mjøsbyene. Dersom d	e skulle lykkes med dette vil det utvikles

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 80 	 	
enda en by rundt Mjøsa. Det vil skape større utfordringer for regionen og forrykke den regionale balansen 
og konkurransekraften. 	 	
Akuttsykehus Lillehammer	 	
Lillehammer har et potensial for å trekke ung kompetanse t	il byen og dermed bidra til stabil og dyktig 	
arbeidskraft ved sykehuset. Lillehammer har et høyt utdanningsnivå på sin befolkning og kan tilby mange 
kunnskapsarbeidsplasser og vil derfor fremstå som et attraktivt boligmarked for høyt utdannete par. 
Bosted	sattraktiviteten er svært høy og fritidsmulighetene er gode for barnefamilier.	 Lillehammer har høy 	
bostedsattraktivitet og et godt kultur	- og opplevelsestilbud og vil sånn sett fungere godt i en vertskapsrolle 	
for et sykehus, pasienter og pårørende. 	 	
Lille	hammers svakhet er at kompetanse	- og innovasjonsmiljøene ikke dekker fagkompetanse som er 	
relevante inn mot forskning og utvikling ved sykehus.	 Men byen har grunnlag for å kunne utvikle en 	
helseklynge i forbindelse med sykehuset slik Drammen gjør. Lilleham	mer sentrum har ingen utpreget urban 	
kvalitet men fremstår med en attraktiv kjerne. 	 	
Alternativ 5 Brumunddal 	– Lillehammer	 	
Alternativ 5 er et godt alternativ 	fordi det ikke vil forrykke den regionale balansen og drivkraften som både 	
Lillehammer og Hamar h	ar i dag. De er de to viktigste sentrene i Mjøsregionen. Brumunddal er et godt 	
alternativ fordi det er nært Hamar som er regionens motor. Lillehammer representerer med sin 
kunnskapsbaserte befolkning og tradisjon et attraktivt boligmarked som kan bidra til	 innflytting og redusert 	
pendling. Det eksisterer potensial for en helseklynge mer innen humanitære fagfelt enn de teknologiske 
fagfelt som Gjøvik representerer.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 81 	 	
Tabell 	5-10	 	Oppsummert i 	konsekvenser alternativ 5 *)	 	
Samlet 
effekt på 
regionen	 	
Brumundd
al 	
Hamar	 	Lil	lehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Regionens 
tyngdepunk
t 
oppretthold
es ved 
Innlandets 
største by 
Hamar, 
mens 
Lillehamme
r med et 
akuttsykeh
us kan 
utvikle 
synergier 
innen 
forskning og 
utdanning 
inn mot 
helse. 	 	
Noe effekt i 
form av 
overnatting
s-tilbud til 
pårørende 
m fl. 
Leiligheter 
og noe 
bol	igbyggin	
g. 	
Svært viktig 
for 
Mjøsregionen 
at det store 
sykehuset 
legges nær 
Hamar. Det gir 
synergier for 
både bolig	- og 	
arbeidsmarked
et og potensial 
innen 
forskning og 
utdanning.	 	
Lillehammers 
helsearbeidere får 
med dette to 
mulige 
karriereveier; 
akutt	, 	
prim	ærhelsetjenest	
en	 	og et 	
hovedsykehus 
innen 
dagpendleravstand
. Svært stor positiv 
effekt.	 	
Gjøvik får en 
sterkt svekket 
posisjon innen 
helsearbeidsplass
er. Med negativ 
effekt på 
boligmarkedet, 
men kan hente ut 
synergier innen 
forskning og 
innovasjon. 	 	
Svært stor 
negativ effekt 
for 	bolig	- og 	
arbeidsmarked
et når Elverum 
mister 1	 087 	
arbeidsplasser	 	
og i tillegg 
mister 782 
arbeidsplasser 
på 	Sanderud	 	
og 892 på 
Hamar hvor 
Elverum har 
utpendling. 
Lang 
pendlervei til 
Brumunddal.	 	
*) Etablering av elektivt sykehus, lokalmedisinsk senter og luftambulanse er ikke vurdert.	 	
5.3.4	 	Alternativ 6 Brumunddal Gjøvik	 	
 	
Ho	vedsykehus Brumunddal	 	
Med et hovedsykehus i Brumunddal og akuttsykehus på Gjøvik vil Ringsaker få 4	 137 nye arbeidsplasser, 	
mens Lillehammer mister 1 503. Gjøvik får 285 	nye,	 men mister 508 på Reinsvoll. Hamar mister 892 i 	
tillegg til tap av 782 på Stange 	mens Elverum mister 1	 087.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 82 	 	
Tabell 	5-11	 	Antall ansatte etter alternativ 6 	– 2019	-2040. Kilde HSØ	 	
 	 	2040	 	2040	 	2040	 	
 	2019	 Mjøssykehuset	 Akuttsykehuset	 	Endring 	 	
Brumunddal (tog) (Ringsaker)	 	 	4137	 	 	4137	 	
Hamar	 	892	 	 	-892	 	
Lillehammer	 	1503	 	 	-1503	 	
Gjøvik	 	1253	 	 	1538	 	285	 	
Ringsaker	 	 	 	 	0 	
Elverum	 	1087	 	 	-1087	 	
Stange (Sanderud 	- Ottestad)	 	782	 	 	-782	 	
Vestre Toten (Reinsvoll)	 	508	 	 	-508	 	
Sum 	 	6025	 	4137	 	1538	 	-350	 	
 
Med et hovedsykehus i Brumunddal vil 	man komme nærmere Hamar som er Mjøsregionens motor 	– Hamar 	
- med størst potensial for vekst. Nærhet til Oslo, Hamars størrelse, byens urbane kvalitet og 	
innovasjonsklynge innen bioteknologi bidrar til at Mjøsregionen på	 mange måter er avhengig av at Hamar 	
tar ut vekst. Brumunddal er ikke Hamar	, men så nær Hamar at det kan gi synergier også for regionsenteret 	
i Innlandet. Brumunddal har togstasjon og god tilgjengelighet til E6 og ligger i en kommune med offensiv 
næringsut	vikling. Erfaringsvis rettes næringsutviklingen i kommunen mot lager, logistikk og varehandel 	
slik at tradisjoner innen kunnskapsnæringer ikke er Ringsakers styrke. I stedet for utvikling av en helsepark 
kan en tenke seg at andre virksomheter er mer nærlig	gende å knytte opp mot et stort sykehus, slik vi ser 	
på Kalnes som også er lokalisert ved E6 der det først og fremst er interessenter som søker areal ved E6 og 
ikke areal ved siden av et sykehus.	 	
Brumunddal er større enn Moelv og har dermed også et bedre u	tgangspunkt for å utvikle en 	
bostedsattraktivitet som kan konkurrere med Mjøsbyene. Dersom de skulle lykkes med dette vil det utvikles 
enda en by rundt Mjøsa. Det vil skape større utfordringer for regionen og forrykke den regionale balansen 
og konkurransek	raften. 	 	
Akuttsykehus Gjøvik	 	
Gjøvik har med sin teknologiklynge, sin industrielle historie gode forutsetninger for å hente ut synergier av 
et akuttsykehus. Befolkningsmessig har Gjøvik større utfordringer enn Hamar og Lillehammer, fordi de 
demografiske tallene ser noe dårligere ut. Me	n potensialet for å trekke ut synergier mellom forskning, 	
utdanning og sykehus er til stede. Bostedsattraktiviteten i Gjøvik er lavere enn urbane Hamar og 
Lillehammers frilufts	- og høykompetanseprofil. Mens Lillehammer har handels	- og besøkstradisjoner har	 	
Gjøvik industrielle tradisjoner. 	 	
Gjøvik vil med et akuttsykehus ha et godt utgangspunkt for å videreutvikle innovasjon innen helseteknologi 
og andre helserelaterte produkter på NTNU. NTNU Trondheim har lange tradisjoner for samarbeid med St 
Olav Hospital	. St Olavs Hospital er et universitetssykehus, noe Mjøssykehuset ikke blir, men samarbeid 	
innen forskning og utvikling vil likevel være til stede. Dette er Gjøviks fortrinn. 	 	
Alternativ 6 Brumunddal 	- Gjøvik

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 83 	 	
Alternativ	 6 er et godt alternativ 	fordi det ikke vil forrykke den regionale balansen og drivkraften som både 	
Gjøvik og Hamar har i dag. Gjøvik er et viktig senter i Mjøsregionen. Brumunddal er et godt alternativ fordi 
det er nært Hamar som er regionens motor. Gjøvik 	har potensial via NTNU til å dra synergier ut av et 	
akuttsykehus. 	 	
Tabell 	5-12	 	Oppsummert i konsekvenser alternativ 	6 *) 	
Samlet effekt 
på regionen	 	
Brumunddal	 	Hamar	 	Lil	lehammer	 	Gjøvik by	 	Elverum	 	
Regionens 
tyn	gdepunkt 	
opprettholdes 
ved Innlandets 
største by 
Hamar, mens 
Gjøvik med et 
akuttsykehus 
kan utvikle 
synergier innen 
forskning og 
utdanning ved 
NTNU.	 	
Noe effekt i 
form av 
overnattings	-	
tilbud til 
pårørende m 
fl. Leiligheter 
og noe 
boligbygging	 	
Svært viktig f	or 	
Mjøsregionen at 
det store 
sykehuset 
legges nær 
Hamar. Det gir 
synergier for 
både bolig	- og 	
arbeidsmarkedet 
og potensial 
innen forskning 
og utdanning	 	
Svært negativ 
effekt for 
Lillehammer 
som mister 
1 503 
arbeidsplasser. 
Relativt lang 
pendleravstand 
til 	Brumunddal 	
for de som 
velger bosted 
Lillehammer 
antagelig for å 
unngå 
bil/transport. 
Svært negativt 
også for 
boligmarkedet.	 	
Frafall av 
arbeidsplasser 
på Reinsvoll 
kompenseres 
med 
arbeidsplasser 
på Gjøvik. 
Svært viktig 
for forskning 
og innovasjon 
NTNU. Posit	ivt 	
for 
boligmarked 
og 
arbeidsmarked 
for Gjøvik by.	 	
Svært stor 
negativ effekt 
for 	bolig	- og 	
arbeids	-	
markedet når 
Elverum 
mister 1	 087 	
arbeids	-	
plasser og i 
tillegg mister 
782 
arbeidsplasser 
på Reinsvoll 
og 892 på 
Hamar hvor 
Elverum har 
utpendling. 
Lang 
pend	lervei til 	
Brumunddal.	 	
*) Etablering av elektivt sykehus, lokalmedisinsk senter og luftambulanse er ikke vurdert.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 84 	 	
6 	Samlet vurdering	 	
 
Tabell 	6-1 	Oppsummert om alternativene	 	
 	Biri	 	Moelv	 	Brumunddal	 	Hamar	 	Lillehammer	 	Gjøvik	 	Elverum	 	Regional endring	 	
Alt 1 
Bi-H 	
0 	 	 	++	 	++	 	++	 	- - - 	Regionens tyngdepunkt 
opprettholdes ved Innlandets 
største by Hamar. Det åpner 
for fremtidig forskning og 
innovasjon samt utdanning og 
annenhelsefaglig aktivitet i 
Hamar by.	 	
 	
Alt 2 
Bi-E 	
0 	 	 	+ 	++ 	 	 ++ 	 	+++	 	Forrykning av den regionale 
strukturen med sterkt svekket 
tyngepunkt i Hamar/Stange. 
Og noe svekket styrke på 
Lillehammer og Gjøvik. Dette 
alternativet kan være kritisk 
sett fra et regionalt perspektiv 
fordi alle de tre 	største byene 	
svekkes.	 	
 	
Alt 3 M	-	
L 	
 	+ 	 	- - - 	+++	 	- - 	- - - 	Den regionale effekten blir et 
tydelig tyngdepunkt på 
Lillehammer i stedet for 
Gjøvik. De to byene fremstår 
ulike men regionalt 
likeverdige i dag. Moelv	- 	
Lillehammer gir en regional 
tyngde mot 	nord	 	
 	
Alt 4 M	-	
G 	
 	+ 	 	- - - 	- - 	+++	 	- - - 	Den regionale effekten blir et 
tydelig tyngdepunkt på Gjøvik 
i stedet for Lillehammer. De 
to byene fremstår ulike men 
regionalt likeverdige i dag. 
Moelv Gjøvik gir en regional 
tyngde mot nordvest.	 	
 	
Alt 5 
Br-L 	
 	 	++	 	+++	 	+++	 	- - - 	- 	Regionens tyngdepunkt 
opprettholdes ved Innlandets 
største by Hamar, mens 
Lillehammer med et 
akuttsykehus kan utvikle 
synergier innen forskning og 
utdanning inn mot helse.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 85 	 	
Alt 6 
Br-G 	
 	 	++	 	+++	 	- - - 	+++	 	- 	Regionens 	tyngdepunkt 	
opprettholdes ved Innlandets 
største by Hamar, mens 
Gjøvik med et akuttsykehus 
kan utvikle synergier innen 
forskning og utdanning ved 
NTNU.	 	
 	
 
 
Alternativ 5 og 6 er de beste alternativene med utgangspunkt i regional utvikling og regional vekst	. 	
Lillehammer har høyere bostedsattraktivitet enn Gjøvik og har i tillegg tog. Gjøvik har på sin side en sterk 
kompetanse	- og innovasjonsklynge ved NTNU.	 	
Vi har ikke vurdert hvordan et 	lokalmedisinsk senter med mellom 100 og 200 	arbeidsplasser,	 eller et 	
elektivt sykehus 5	-600 arbeidsplasser eller 	luftambulansebase	 vil kompensere for de negative 	
konsekvensene som er satt 	opp i disse konklusjo	nene.

SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSSTRUKTUR INNLANDET	 	DELTEMA REGIONAL 	UTVIKLING	 86 	 	
7 	Referanser	 	
Arbeids	- og sosialdepartementet. (2014). 	NOU 2104:3 Grunnlaget for inntekstoppgjørene.	 	
bla. (2002). 	bla.	 oll: olll.	 	
Catapult, Centre for Cities. (2020). 	Identifying potential growth centres across Great Britain.	 	
Damwad. (2014). 	Utredning om serveringsnæringen for Nærings	- og fiskeridepartementet.	 	
Elverumsregionen. (2018). 	Sluttrapportering Byregionprogrammet. Elverum.	 	
Gjøvik kommune. (2018). 	sluttrappor	t for Byregionprogrammet fase 2. Gjøvik.	 	
Google Maps. (2020). Hentet fra https://www.google.com/maps	 	
Hamarregionen. (2018). 	Sluttrapport. Byr2 	- Rom for å skape. Hamarregionen.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. (2016). 	Meld.St.19 2016	-17. Berekra	ftige byar og sterke 	
distrikt.	 	
Kommunal	- og moderniseringsdepartementet. (2018). 	Smart spesialisering.	 	
Krugman, P. R. (1997). 	Developmetn, Geography and Economic Theory	 (MIT press. utg.).	 	
Kuper, S. (2020). 	Which towns and cities will be post	-pandemic win	ners?	 	
Lillehammerregionen. (2018). 	SLuttrapport. Byregionprogrammet. Lillehammer.	 	
(2017). 	Meld. St. 18 (2016	-2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.	 Kommunal	- og 	
moderniseringsdepartementet.	 	
Moretti, E. (2013.). 	The New Geography of Jobs.	 	
NAF. (2019	). 	Reiseplanlegger	. Hentet fra 	
https://reiseplanlegger.naf.no/rute/?wp=g%3ABrumunddal,%20Norge%3AChIJm4Hrl4ffQUYRJdD
aK_azWAo%3A60.8809476,10.9394781~g%3AOslo,%20Norge%3AChIJOfBn8mFuQUYRmh4j019
gkn4%3A59.9138688,10.7522454	 	
NIBR. (2015). 	Byregionprogrammets f	ase 1: Gjennomgang av 33 samfunnsanalyser.	 	
OsloMet og Iris. (2018). 	Evaluering av utviklingsprogrammet for byregioner.	 	
Porter, M. (1990). 	Competitive Advantage of Nations.	 	
Rice, V. a. (2006). 	Spatial dererminants of productivilty. Analysis for the regio	ns of Great Britain.	 	
SSB. (2019a). 	Tabell 04859: Areal og befolkning i tettsteder, etter tettsted, statistikkvariabel og år.	 	
SSB. (2019b). 	Tabell 03642: Breibands	-abonnement, etter region, overføringskapasitet, statistikkvariabel 	
og kvartal.	 	
SSB. (2019c	). 	Tabell 06104: Nye foretak og ansatte, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene, 	
etter region, nyetablering/eierskifte, statistikkvariabel og år.	 	
SSB. (2019c). 	Tabell 09429: Personer 16 år og over, etter region, nivå, statistikkvariabel og år.	 	
SSB. (2019d). 	Tabell 07459: Alders	- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning 	
(K) 1986 	- 2020.	 	
SSB. (2019e). 	Tabell 10790: Åpnede konkurser, etter region, statistikkvariabel og kvartal.	 	
SSB. (2019f). 	Tabell 03814: Studenter i høyer	e utdanning i Norge, etter region, statistikkvariabel og år.	 	
Storper, M. (2015). 	The Rise and Fall of Urban Economies.	 	
TØI. (2019). 	Inndeling i BA	-regionen 2020.	 	
Vista Analyse og Damvad. (2015). 	Helhetlig samfunns	- og næringsutvikling i Mosseregionen.

Feil! Det er ingen tekst med 	den angitte stilen i dokumentet.	 	
 	
Vista Analyse	 	|	 	Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.	 	1	 	
 	
 	 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-	analyse.no	 	
vista	-	analyse.no