| Velferdsturisme fra EØS-landene – et forskningsoppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet

Velferdsturisme fra EØS-landene – et forskningsoppdrag for Arbeids- og sosialdepartementet

Oslo, 03.10.2016

Er EØS-innvandringen til Norge å forstå som «velferdsturisme», dvs. innvandring mer motivert av muligheten til å motta trygd enn å bidra i arbeidslivet? Hva er konsekvensene av EØS-innvandringen for de offentlige finansene? Basert på flere egenutviklede mikrobaserte indikatorer analyserer vi her omfanget av velferdsturisme på registerdata for EØS-innvandringen i perioden 1994-2014. Til sammen viser indikatorene at EØS-innvandringen til nå i svært liten grad har tatt form av velferdsturisme. I den grad den har det, dreier det seg om deler av øst-europeernes mottak av barnetrygd og kontantstøtte. Disse ytelsene er innrettet slik at de er svært gunstige for innvandrere fra lavinntektsland i EØS: De kan utbetales umiddelbart etter ankomst, kan eksporteres til familie i hjemlandet og utgjør store beløp i forhold til kostnadsnivåene for eksempel i Polen og Litauen. Denne «velferdsturismen» utgjør likevel ikke i seg selv noen utfordring for de offentlige finansene: Verken barnetrygd eller kontantstøtte utgjør store beløp, og barnetrygd lar seg dessuten fullt ut kombinere med arbeid. Likevel kan det være grunn til bekymring for hvordan EØS-innvandringen vil påvirke de offentlige finansene i Norge. I dag bidrar de mindre enn andre innvandrergrupper fra EØS, og dette skyldes at de betaler mindre i skatt, og ikke at de mottar mer i velferdsytelser. På sikt kan dette bildet bli annerledes, etter hvert som flere opparbeider seg rett til arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Les rapporten her.