Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg

Rapport 2016/43

Haakon Vennemo, Annegrete Bruvoll, Christian Grorud, Michael Hoel og Oscar Haavardsholm

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	Statistikk og empirisk analyseStrategi og prosessrådgivningKlima og det grønne skiftetReguleringer og konkurranseøkonomi
År	2016
Rapportnummer	43
Forfatter(e)	Haakon Vennemo Annegrete Bruvoll Christian Grorud Michael Hoel Oscar Haavardsholm
Last ned	file_download (3.6 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2016/43

Grønn konkurransekraft:
Muligheter og veivalg

Haakon Vennemo, Annegrete Br	uvoll, Christian Grorud, Michael Hoel og Oscar Haavardsholm
VISTA ANALYSE AS

Utarbeidet for Klima	- og
miljødepartementet
RAPPORT
2016/43

Haakon Vennemo, Annegrete Bruvoll, Christian Grorud, Michael Hoel og Oscar Haavardsholm
Utarbeidet for Klima	- og
miljødepartementet

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Dokumentdetaljer
Vista Analyse 	AS	 	Rapport nummer 	2016/43
Rapporttittel 	 	Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
ISBN	 	978	-82	-8126	-300	-0
Forfatter	 	Haakon Vennemo, Annegrete Bruvoll, Christian
Grorud, Michael Hoel og Osca	r Haavardsholm
Dato for ferdigstilling 	 	04.10.2016
Prosjektleder	 	Haakon Vennemo
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik
Oppdragsgiver	 	Utarbeidet for Klima	- og miljødepartementet
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Publisert 	 	www.vista	-analyse.no
Nøkkel	ord	 	Klima, innovasjon, FoU

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	1
Forord
Vår utredning om grønn konkurransekraft 	er gjennomført på oppdrag 	for Klima og
miljødepartementet. Utredningen har hatt en referansegruppe bestående av 	Are
Lindegaard og K	aya Grjotheim fra Miljødirektoratet; M	arianne Tonning Kinnari, 	Bergny
Dahl og 	Pål Kastmann	 fra Innovasjon Norge; 	Brita Slettemark	, Ane Torvanger Brunvoll
og 	Bjørn Vidar Vangelsten 	fra Forskningsrådet; 	Eli Skrøvset	 og Ivar Slengsol fra
Eksportkreditt Norge; Lena 	Pedersen	, R	oar Grønhaug	 og Rune 	Holmen fra Enova, 	og
Carl Gjersem	, Marianne Karlsen og Per Sandberg fra Sekretariatet for ekspertutvalget
for grønn konkurransekraft. 	Referansegruppa har vært invitert til å gi kommentarer til
foreløpige delrapporter og konklusjoner i rapporten.
Fra Klim	a- og miljødepartementet har Grethe Midgaard	-Torrissen og Marianne Karlsen
vært kontaktpersoner. Utkast til rapport har vært diskutert på tre møter i perioden april	-
september 2016, og vi har også mottatt grundige og konstruktive skriftlige innspill	, i tråd
med referansegruppas mandat	. Vi takker for alle bidrag. Den ferdige rapporten står for
Vista Analyses regning.

Oslo, 	4. oktober	 2016
Haakon Vennemo
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	3
Innhold
Forord	 ................................	................................	................................	.........................	 1
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	..................	 7
1. 	Innledning	 ................................	................................	................................	...........	15
1.1	 	Mandat og prosess	 ................................	................................	.....................	15
1.2	 	Grønn konkurransekraft handler om konkurranseevne	 ...............................	15
2. 	Indikatorer og analyser i Norge, EU	-land og andre relevante land	 .................	16
2.1	 	EGSS Environmental goods and services sector	 ................................	........	19
2.2	 	Indikatorer for fotavtrykk	 ................................	................................	.............	28
2.3	 	Indikato	rer	 direkte avledet av 	standard offisiell statistikk	 .............................	30
2.4	 	Oppsummering og samlet vurdering	 ................................	...........................	33
3. 	Globale trender og forventede utviklingstrekk i det grønne skiftet	 ................	36
3.1	 	Seks analyser av markedstrender i det grønne skiftet	 ................................	.36
3.2	 	Oppsummering og konklusjon	 ................................	................................	.....	51
4. 	Markedsmuligheter for norsk næringsliv	 ................................	..........................	54
4.1	 	Noen nyttige fakta o	m norsk økonomi	 ................................	.........................	54
4.2	 	Næringer og bransjer med potensial	 ................................	...........................	57
4.3	 	Norsk næringslivs kompetansebase	 ................................	...........................	63
4.4	 	Modellbasert analyse	 ................................	................................	..................	66
4.5	 	En 	illustrerende top	-down beregning ved hjelp av modellen NOREG	 ..........	68
5. 	Veivalg: Kl	imavennlig innovasjon og næringsutvikling	 ................................	..76
5.1	 	Kriterier for offentlige inngrep for grønt skifte	 ................................	..............	78
5.2	 	Positive 	indirekte	 virkninger knyttet til kunnskapsutvikling	 ...........................	79
5.3	 	Nettverk og gode sirkler	 ................................	................................	..............	82
5.4	 	Hensynet til utslipp av klimagasser	 ................................	.............................	84
5.5	 	Usikk	erhet i næringslivet om fremtidig klimapolitikk	 ................................	....	86
5.6	 	Virkemidler og støtte må bidra til lavere klimagassutslipp	 ...........................	89
5.7	 	Virkemidler må fremme grønt næringsliv og grønn konkurransekraft	 ..........	89
5.8	 	Veivalg, virkemidler og tematiske satsinger 	– en sjekkliste	 .........................	90
5.9	 	Implikasjoner for næringer med gode muligheter	 ................................	........	96
Referanser	 ................................	................................	................................	...............	 105

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
4 	 	Vista Analyse
Vedlegg	 1 Ineffektiv klimapolitikk	 ................................	................................	.........	 110
Vedlegg 2 Eksempler på strategier og tematiske satsinger	 ................................	 112
Vedlegg 3 	Hva kan vi lære av oljeindustrien?	 ................................	......................	 118
Vedlegg 4 EGSS klassifis	ering	 ................................	................................	..............	 122
Vedlegg 5 Utredningens mandat	 ................................	................................	...........	 123

Tabeller:
Tabell S.1	 	Næringer med muligheter i det grønne skiftet	 ................................	............	 8
Tabell S.2	 	Typer indikatorer o	g deres egenskaper	 ................................	...................	 13
Tabell 2.1 Typer indikatorer og deres egenskaper	 ................................	.....................	 17
Tabell 2.2 Illustrasjon av indikatorer. Utslipp i tonn per 1000 euro	 .............................	 35
Tabell 3.1	 	Innsats	områder for 450 ppm scenario ifølge IPCC (2014)	 .......................	 37
Tabell 3.2	 	Næringer og forretningsmuligheter etter UNEP (2013)	 ............................	 42
Tabell 3.3	 	Satsingsområder, behov og omfang etter NCE (2015)	 ............................	 44
Tabell 3.4 Veksten i ulike deler av «the ocean economy» mellom 2010 og 2030,
referansescenariet	 ................................	................................	................................	......	 50
Tabell 3.5	 	Faksimile av FAO (2013) sine scenarier for 2030 for økt etterspørsel fra Kina
(scenario 4) og lavere 	tilbud pga. klimaendringer (scenario 6)	 ................................	....	 51
Tabell 3.6	 	Anslått kapitalbehov på utvalgte innsatsområder	 ................................	.....	 51
Tabell 3.7	 	Sjekkliste for markedsmuligheter av relevans for norsk næringsliv, med
utgangspu	nkt i IPCCs prioriterte innsatsområder.	 ................................	.......................	 52
Tabell 4.1	 	Muligheter og trusler i norske næringer som funksjon av viktige drivere	 .. 58
Tabell 4.2	 	Muligheter innenfor energiforsyning	 ................................	........................	 63
Tabell 4.3	 	Muligheter innenfor transport	 ................................	................................	... 65
Tabell 4.4	 	Muligheter innenfor bionæringene	 ................................	...........................	 66
Tabell 5.1	 	 Sjekkliste for støttetiltak til kunnskapsutvikling og fremme av
nettverkseffekte	r ................................	................................	................................	.........	 82
Tabell 5.2	 	Sjekkliste for offentlig støtte til kunnskapsutvikling	 ................................	.. 90

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	5
Figurer:
Figur 2.1 Sentrale miljø	- og økonomisvariable beskrevet i SEEA	 ................................	18
Figur 2.2 EGSS	-produksjon etter markeds	-, ikkemarkeds	- og andre aktiviteter per enhet
BNP for EU28 2015, år 2000=100	 ................................	................................	...............	20
Figur 2.3 Miljøvern	- og ressursforvaltningsproduksjon, år 2000=100	 ...........................	21
Figur 2.4 EGSS	-produksjon i EU	-28 og for siste tilgjengelige år, i % av BNP	 ..............	22
Figur 2.5 EGSS	-produksjon etter miljøområde siste tilgjengelige år, i % av BNP	 ........	23
Figur 2.6 EGSS	- sysselsetting for EU2	8, 1000 årsverk	 ................................	...............	24
Figur 2.7 EGSS	-BNP for EU28, % av BNP	 ................................	................................	..24
Figur 2.8 UK LCEGS sysselsetting etter aktivitetskode, 2010 og 2011	 ........................	25
Figur 2.9 US GGS	- sysselsetting i p	rivat sektor, 2010 og 2011	 ................................	...26
Figur 2.10 Tonn CO2	-ekvivalenter per million kr produksjon	 ................................	.......	30
Figur 2.11 Utslipp av klimagasser per capita, Nordiske land utenom Island. NACE	-
aggregater og husholdnin	ger	 ................................	................................	.......................	31
Figur 2.12 Utslippsintensiteter for klimagasser, Nordiske land og EU28. CO2	-
ekvivalenter i kilo per Euro BNP	 ................................	................................	..................	31
Figur 3.1	 	Investeringer i energiteknologier ca. år 2010. Etter IPCC (2014)	 ..............	39
Figur 3.2	 	 Nødvendig endring i investering i energiteknologier 2010	-2030 og
investering i energieffektivisering. Etter IPCC (2014).	................................	..................	40
Figur 3.3	 	Nødvendig endring i investering I energiteknologie	r 2030	-2050 og
investering i energieffektivisering.	................................	................................	................	41
Figur 3.4	 	Verdiskaping i «the ocean economy» i 2030 i referansescenariet	 ............	49
Figur 4.1	 	Prosentvis fordeling av sysselsetting i Norge	 ................................	...........	54
Figur 4.2	 	Andelen av befolkningen 30	-34 år med master	- eller doktorgrad. Norge på
OECD	-gjennomsnitt	 ................................	................................	................................	....	56
Figur 4.	3 	Andelen av befolkningen 25	-64 år med videregående utdanning og høyere.
Norge på fjerde pl	ass	 ................................	................................	................................	..57
Figur 4.4	 	Norsk olje	- og gassproduksjon under togradersmålet.	..............................	71
Figur 4.5	 	Sammensetningen av norsk eksport 2015	 ................................	...............	72
Figur 4.6	 	Norsk eksport i virkningsbanen (k	onsistent med togradersmålet). Faste
priser/volum	 73
Figur 4.7	 	Prosentvis endring i bruttoproduktet i landets næringer (faste priser) i
togradersbanen sammenliknet med referansebanen. År 2035.	 ................................	...74

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
6 	 	Vista Analyse
Figur 5.1	 	Kobling mellom forskning og innovasjon i grønn teknologi	.......................	 80
Figur 5.2	 	Virkemidler langs innovasjonskjeden 	– faser fra teknologiutvikling til
markedsspredning	 ................................	................................	................................	......	 93

Bokser:
Boks 4.1	 	Andre aktørers vurdering av næringer med gode muligheter i et grønt skifte
 	63
Boks 4.2	 	Menon (2010) Miljøteknologi og nasjonale fortrinn	 ................................	.. 67
Boks 5.1	 	Produktivitetskommisjonens analyse og anbefaling for kunnskapsutvikling
 	76
Boks 5.2	 	Miljøteknologistudien til Econ Poyry 	(2010)	 ................................	.............	 78
Boks 5.3	 	Er grønt skifte til gunst for næringslivet?	 ................................	..................	 81
Boks 5.4	 	Klynger med ulike relasjoner mellom bedriftene	 ................................	......	 83
Boks 5.5	 	Statistisk sentralbyrå: Store tildelinger til etablerte bedrifter virker best!	 .. 92
Boks 5.6	 	Kan offentlige innkjøp bidra ti	l et grønt skifte?	 ................................	.........	 93

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	7
Sammendrag og konklusjoner
Vi 	analyserer 	fremtidige 	muligheter for norsk næringsliv og veivalg for 	det offentlig	e
virkemiddelapparat	et som skal 	bidra til å styrke næringslivets 	evne til å konkurrere
globalt i en tid hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken	. Det er stor usikkerhet
om den 	globale 	utviklingen,	 og muligheter i nær sagt alle bransjer. 	Offentlige virkemidler
bør 	legge til rette for dette gjennom den alminnelige nærings	-, skat	te- og
konkurransepolitikken. 	Vi finner likevel at 	ny fornybar kraft	 og 	havbruk er to næringer
med særlige muligheter. Tematiske satsinger 	rettet mot næringer og bransjer 	bør følge
av en diagnose der målet er å korrigere svikt i markedet som ikke er korrig	ert på annen
måte. Dette kan blant annet tale for å støtte forskning og utvikling rettet mot jordbruk,
skog og internasjonal sjøfart.
Norge er inne i en krevende omstillingstid. 	Ifølge Stortingets vedtak fra juni i år skal
landet vårt b	li karbonnøytralt	 innen 2030	. F	orbruk og produksjonsmetoder må legges om
i lys av dette	. Resten av verden 	skal	 inn i en liknende omstilling 	for å nå de	t omforente
målet	 fra Paris 	om 	å holde temperaturstigningen ned mot 1,5 grader.
Omstillingen til et 	klimavennlig lavutsli	ppssamfunn kalles gjerne det grønne skiftet. 	For
en liten åpen økonomi som den norske er det viktig å være i forkant av det grønne skiftet
og utvikle grønn konkurransekraft, slik at norsk næringsliv kan 	være 	parat	 når
omstillingen for alvor skyter fart. 	Me	d grønn konkurransekraft mener vi næringslivets
evne til å konkurrere globalt i en tid hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken.
I denne utredningen ser vi nærmere på hvilke deler av norsk næringsliv som 	kan ha
særlig gode muligheter 	til å ut	vikle grønn konkurransekraft 	frem mot 2030 og 2050	.
Videre drøfter vi hvordan myndighetene og virkemiddelapparatet kan bidra til å utvikle
grønn konkurransekraft i norsk næringsliv.
Vi presiserer for ordens skyld at vi ikke vurderer klimapolitikken som så	dan. Virkemidler
for grønn konkurransekraft utgjør en del av klimapolitikken, men 	virkemidler for 	grønn
konkurransekraft 	favner på andre områder bredere siden de for eksempel omfatter
virkemidler og regler for å starte opp bedrifter der entreprenørene ser 	grønne muligheter.
Muligheter innen de fleste bransjer, men s	ærlige muligheter f	or fornybar energi og
havbruk
Det er selvsagt ikke lett å si noe sikkert om hvilke deler av norsk næringsliv som har
særlige muligheter 	til å utvikle grønn konkurransekraft	. N	esten uansett hva en foreslår å
velge bort, vil det være noen som kan peke på at den og den muligheten foreligger i 	den
og den bransjen. 	Vi er enige i det. En viktig konklusjon i denne utredningen er	 at det vil
være muligheter i nær sagt enhver bransje i e	t grønt skifte. 	Norge er et lite land og
verdensmarkedet er meget stort. 	Noe av det viktigste myndighetene kan gjøre er
redusere og fjerne 	hindre	 slik at	 næringslivsaktørene 	kan	 realisere 	de mulighetene de
ser, der de er.
Det er 	muligheter i alle bransjer,	 men også 	mange andre grunner til at det er vanskelig
å plukke vinnerbransjer med særlige muligheter. For eksempel avhenger mulighetene
for enkeltbransjer av det en kan kalle detaljene i det grønne skiftet, dvs	. den konkrete
virkemiddelbruken. 	Én regulerin	gsstrategi for Europa (og andre deler av verden for den
del) er å basere seg på kvotehandelssystemet eller liknende systemer	 som setter en p	ris
på 	CO	2. Alt annet likt vil denne strategien være gunst	ig for produsenter av ny fornybar
kraft og leverandører ti	l fornybarindustrien. Prisen på kraft vil være høy og 	CO	2-frie
produsenter vil slippe en utgift de andre har, som gir dem gode overskudd. Den samme
strategien vil på den annen side være ugunstig for prosessindustrien, som er en stor

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
8 	 	Vista Analyse
forbruker av kraft. Vi 	kan sammenlikne dette med en annen reguleringsstrategi for
Europa: Å bruke innmatningstariffer eller grønne sertifikater til å subsidiere inn en kvote
av ny fornybar kraft. Denne strategien vil være mer gunstig for prosessindustrien	.
Derimot vil den være 	ugunstig for den aller reneste delen av prosessindustrien, som ikke
i samme grad får betalt for å bruke mindre energi og ha lavere prosessutslipp enn
konkurrentene. 	Den aller reneste delen av prosessindustrien kan komme best ut i en
reguleringsstrategi bygg	et på prising av 	CO	2.
Med forbehold om at det er vanskelig å plukke vinnerbransjer, er vår tolkning av 	norske
fortrinn basert på 	internasjonale trender	 og 	norsk næringslivs kompetansebase og
natur	resursgrunnlag	, oppsummert i tabell S.1.
Tabell S.	1 	Muligheter og trusler 	for 	norske næringer i det grønne skiftet
Driver	 	Ny
fornybar
kraft
Bionæ	-
ringene
Trans	-
port og
sjøfart
Industri	 	Privat og
offentlig
tjenesteyting
Etterspørsel
(“grønne
produkter”)
+ 	+ 	 	 	+
Grønn
produksjons	-
måte
+ 	 	+ 	+ 	+
Naturgitte
fortrinn
+ 	+
Kompetanse	-
base
 	+ 	+ 	+ 	+
Samlet vurdering	 	+ 	+ 	+ 	Usikkert	 	Usikkert/+
Kilde: Vista Analyse	. + betyr flere muligheter enn trusler. 	– betyr flere trusler enn muligheter.
På tross av usikkerhet om reguleringsregimet er 	det etter vår vurdering nokså sikkert at
ny fornybar kraftproduksjon	, både selve kraften og leveranse av
produksjonsteknologien	 (og dessuten	 teknologi for CCS	 knyttet til bio og fossile kilder	),
har gode muligheter 	i et grønt skifte	. Det er flere årsake	r til det. Den viktigste og mest
grunnleggende årsaken er at 	verden vil trenge mye ny fornybar kraftproduksjon for å
erstatte kull	, olje	 og etter hvert gass. Riktig hvor mye vet ingen og det kommer an på
fremtiden til kjernekraft	 og	 karbonfangst og lagring (	CCS	), som er konkurrenter til ny
fornybar kraft og også har 	lave eller ingen CO	2-utslipp	. Det internasjonale klimapanelet
(IPCC	) har samlet estimater som tyder på 	1000 milliarder dollar i årlig	e investering	er i ny
fornybar 	produksjonskapasitet 	fram til 2030	 og 2050.	 FAO antyder 25 prosent årlig vekst
i 20 år for havvind, en av de viktige teknologiene.	 Norge har gode naturgitte fortrinn for
vannkraft og for vindkraft på land og til havs. Modellberegninger vi har gjort i dette
prosjektet tyder på at med 	150 pr	osent økt pris	 på kraft kan produksjonen øke 30 prosent
frem mot 2035 utover det den ville gjort uansett. 	Det vil også gi et springbrett for
teknologileverandørene. 	I bedømmelsen av markedsmuligheten	e for ny fornybar	-
næringen skal vi huske at næringen er s	vær liten 	i Norge 	i dag 	når vannkraft holdes
utenfor 	og bare utgjør 0,3 prosent av verdensmarkedet, ifølge tall fra Eksportkreditt
Norge. Et lite innhugg i dette store markedet vil derfor bety mye for bransjen. 	Dersom
markeds	andelen 	for eksempel 	økes til 0	,4 prosent, vil det utgjøre 	33	 prosent vekst.	 I
tillegg kommer effekten av at markedet øker.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	9
Vi argumenterer 	også for at 	havbruk	 og de andre, mindre bionæringene har gode
muligheter 	for å utvikle grønn konkurransekraft	. Innen havbruk har 	Norge 	en stor
mar	kedsandel, 	særlig innenfor laks og ørret, 	og norske firmaer eier dessuten betydelige
deler av andre lands 	havbruk	. I denne næringen stiller vi derfor sterkt i kraft av vår
kompetansebase. Dessuten har vi naturgitte fortrinn i form av kyst og hav, og nærhet	 til
saltvann vil også i fremtiden være nødvendig. Det som ellers driver havbruksnæringens
muligheter er det forhold at 	i det grønne skiftet 	bør 	marine produkter 	ta det meste av
veksten i matforbruk som ellers ville kommet i form av økt kjøttkonsum. Direkt	e og
indirekte utslipp fra kjøttproduksjon er store, og sterkt økende kjøttforbruk fra den store
nye middelklassen i Asia og Afrika lar seg vanskelig forene med kraftig reduserte utslipp.
Samtidig 	bør 	vår del av verden, hvor vi spiser mer kjøtt enn 	andre s	teder (og mer enn
det som er best for helsen	), skifte over til marine produkter.
Men	s det bør være gode muligheter for ny fornybar og havbruk, er bildet etter vår
vurdering 	vesentlig 	mer blandet for 	industri	en	. Etterspørselen etter industriprodukter
samlet	 sett kan ikke forventes å øke som følge av et grønt skifte 	i samme grad 	som
etterspørselen etter fisk og ny fornybar kraft. Norge har særegne utfordringer i å bygge
ned og omstille leverandørindustrien til petroleumsvirks	om	heten. Det vil være muligheter
til å utnytte et grønt skifte 	og utvikle grønn konkurransekraft 	for bedrifter innen denne
delen av industrien, men vi snakker ikke om en fremtid som hovedsakelig er preget av
muligheter. For prosessindustrien, en annen tradisjonelt viktig norsk industrigren	, gjelder
det først og fremst å kunne produsere med renere teknol	ogi	 og lavere karbonfotavtrykk
enn konkurrentene. Foreningen Norsk Industri har lansert et veikart mot nullutslipp, som
viser at norsk industri er klare til å satse i denne retningen	, men om 	man lykkes og hva
konkurrentene lykkes med, er usikkert	. Prosessindustrien	s produkter, for eksempel
metaller og plastråstoff, 	vil	 etter vårt skjønn 	neppe 	møte høyere etterspørsel i
verdensøkonomien enn andre produkter 	i lys av et grønt skifte, selv om det 	kan være
forskjeller mellom produktene.
Privat og offentlig 	tjenesteyting	 er en 	samling av 	næring	er som i forhold til størrelsen
får lite 	oppmerksomhet i diskusjonen om 	et grønt skifte	. De	 er 	samlet sett 	Norges
suverent største næring	område	 og sysselsett	er to tredjedeler av arbeidsstyrken. Helse	-
og omsorg sysselsetter alene 	hver femte arbeidstime. 	I 2030 og 2050 vil privat og
offentlig tjenesteyting ganske sikkert sysselsette mer enn to tredjedeler selv når vi ser
bort fra 	et 	grønt skifte, på grunn av ef	fektivisering av vareproduksjonen og 	en
etterspørsel som 	vris mot 	tjenester når inntektene vokser.
Vår vurdering er at bildet er blandet for tjenesteytingen sin del	, men med 	betydelige
muligheter	. Enkelte bransjer vil neppe bli særlig berørt, som Forsvare	t eller
undervisningssektoren. 	En hel del a	ndre bransjer 	vil	 oppleve økt etterspørsel og således
få muligheter som en bieffekt av at de er arbeidsintensive og har lite karbonfotavtrykk.
Det kan gjelde tekniske og faglige tjenester, forskning, 	kreative næri	nger, informasjon
og kommunikasjon, 	og de etterspørselsfølsomme delene av helse	- og omsorgssektoren.
En tredje kategori av 	tjeneste	bransjer er utsatt for mange motstridende effekter	, og det
er 	vanskelig 	å si hvilken vei det går. Et eksempel er reiseliv. Fo	r denne bransjen vil
transportkostnadene ha mye å si, og transportkostnadene 	vil 	i et grønt skifte på den ene
siden avhenge av priser og regulering, og på den annen side av teknologiske fremskritt
vekk fra fossilt brensel. På toppen av det hele er 	det 	ikke	 klart på hvilken måte 	for
eksempel høyere transportkostnader vil slå ut for reiselivsbransjen: Høyere
transportkostnader vil gjøre det mindre fristende for utlendinger å komme til Norge, og
mindre	 fristende for nordmenn å reise til utlandet. 	Dermed kan de	t bli flere norske og
færre utenlandske turister, men blir det færre turister alt i alt? 	Varehandel, som er en stor
privat tjeneste	ytende sektor, er også utsatt for mange motstridende effekter.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
10	 	 	Vista Analyse
Det forhold at det er muligheter innad i tjenesteytende sekto	r, og innad i industrien,
illustrerer det hovedpoeng at det finnes muligheter i nær sagt alle bransjer og det gjelder
for næringslivet å gripe dem.
Offentlige veivalg må knyttes til 	en 	diagnose
Spørsmålet fra et myndighetsperspektiv er hva 	man	 	skal gjøre	 	med dette
mulighetsbildet. Hvor mye skal man hjelpe til? Skal man satse bredt eller smalt; dypt
eller grunt? 	Skal man bidra der det finnes en kritisk masse, eller der det ikke finnes?
Hvor er det viktigst å hjelpe til, i grunnforskning, anvendt forskning, i	nnovasjon eller
demonstrasjon? Eller markedsføring? 	Eller å 	overkomme skalaulemper	? 	Hvilke
virkemidler bør man bruke, 	offentlig finansiert FoU, støtte til privat FoU, direkte støtte,
skattefradrag, 	innovasjonspriser, 	belønning for samarbeidsprosjekter, o	ffentlige
innkjøp?
For å besvare spørsmålet om hva man skal gjøre med mulighetsbildet, må man ha noen
kriterier. Det er for oss opplagt at kriteriet for støtte ikke skal være at en næring 	ser ut til
å 	ha muligheter i det grønne skiftet. 	Et rasjonelt nærings	liv tar d	e privatøkonomiske
mulighetene innover seg og gjør sine disposisjoner deretter	. Kriteriene for offentlig støtte
og innretningen på offentlige virkemidler handler om hvor markedet svikter. 	Det	 kan like
gjerne være der privatøkonomiske mulighetene e	r moderate som der de er gode.
Nærmere bestemt anbefaler vi at en strategi for offentlige bidrag bør innom fire trinn:
1. Diagnostiser problemet som skal løses
2. Legg generelle virkemidler og rammebetingelser	 til grunn, og velg de spesielle
virkemidlene som t	reffer problemets kjerne best
3. Iverksett en prosess for å få kunnskapen man mangler 	til å velge og dosere
virkemidlene riktig.
4. Koordinér virkemidler og tiltak
Diagnosen bør etter vår vurdering starte med å lokalisere markedssvikten	(e) som 	de
offentlige vir	kemidlene skal korrigere. På FoU	-feltet vises det ofte og generelt til indirekte
virkninger av å utvikle kunnskap, men det kan være begrenset hjelp i en generell
referanse. På miljøteknologiområdet er det i tillegg viktig hvorvidt en teknologi har
potensia	le til å redusere underprisede klimagassutslipp i utlandet eller her hjemme. Også
her er det viktig å være eksplisitt og konkret.
Videre hører det med til diagnosen å vurdere effekten av de virkemidlene som finnes fra
før, både de som tilhører den allmenn	e (bedriftsbeskatningen, patentregimet) og 	de
innovasjons	pesifikke (Skattefunn) 	virkemidlene	. Sist, men ikke minst må man vurdere
markedets egen evne til å håndtere markedssviktene. Det kan dreie seg om nært
forbundne 	bedrifter eller store bedrifter med 	mu	skler 	til å drive fram et FoU	-program som
bransjen har nytte av. 	Det kan være finansinstitusjoner som legger bærekraft til grunn
for finansielle rådgivning og utlån.	 Eller det kan 	være 	andre deler av næringslivet som
ser klima og lavt 	karbon	fotavtrykk som 	et konkurransefortrinn.
Med en god diagnose på plass har man skaffet seg en oversikt over de markedssviktene
som ikke dekkes av eksisterende virkemidler eller 	av 	markedet selv. De	t er der 	nye
virkemidler og tiltak bør settes inn. Diagnosen 	bør	 avgjøre om	 det 	særlig trengs innsats
på grunnforskningsstadiet, anvendt forskning, demonstrasjon eller for å overkomme
skalaulemper	. Det viktige i denne fasen er å velge virkemidler og tiltak som treffer
problemets kjerne best. Er det grunnforskning som trengs, så e	r det det som bør støttes.
Er det demonstrasjonsprosjekter som behøves, så må man støtte det i samarbeid med

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	11
næringslivet selv. Er det demonstrasjon og å overkomme skalaulemper som er
problemet, kan offentlige innkjøp i eller utenfor såkalt innovasjonskont	rakt være svaret.
For å 	sette en god diagnose og finne gode virkemidler må man gå 	inn	 i empirien. 	Det er
mye 	vi ikke 	vet om hvilke markedssvikter som treffer en bransje eller sektor, og hvordan
eksisterende virkemidler eller markedet selv påvirker markedss	viktene. Etter vår
vurdering 	bør t	rinn nummer tre 	i en strategi 	for grønn konkurransekraft 	være 	å iverksette
en prosess der 	fagfolk 	fra ulike miljøer identifiserer de problemene som motiverer
virkemiddelbruk, og spesielt 	spissede offentlige virkemidler	 mot	 det enkelte tilfellet 	av
markedssvikt	. En slik prosess bør bygge på viktig arbeid som er gjort den siste tiden i
regi av 	produktivitetskommisjon	, hvis mandat var å 	foreslå virkemidler for omstilling til
livet etter oljen, og 	andre ekspertmiljøer i 	Forskni	ngsrådet, Enova, Innovasjon Norge,
Ek	sportkreditt Norge og SSB	 som til daglig 	jobber med empirien. De berørte næringene
selv har også viktig kunnskap.
Denne utredningen er ikke stedet for å gå så dypt 	inn	 i den empiriske materien	 som man
må gjøre for å utf	orme en konkret strategi	. Vi har imidlertid gjort noen observasjoner som
kan være nyttige	.
�x 	I næringer som er små i Norge, er det grunn til å tro at store deler av den eksterne
kunnskapsvirkningen går ut av landet	. Det svekker momentet ekstern
kunnskapsvirk	ning 	som argument for å støtte kunnskapsutvikling med offentlige
midler	, og taler for å støtte slike næringer mindre	.
�x 	Grunnforskning har sjelden en bestemt næring som nedslagsfelt	, og 	samarbeid
mellom forskermiljø og næringsliv	 har vanskelig for å oppstå 	i tilstrekkelig grad	.
Det	 er et argument for å støtte grunnforskning i større grad enn anvendt
forskning, demonstrasjon og innovasjon	.
�x 	Men grunnforskning deles i prinsippet med hele verden, 	noe 	som svekker
argumentet for norsk støtte	. Her er det altså to e	ffekter som må veies mot
hverandre.
�x 	I fragmenterte næringer uten finansielle muskler er det mindre grunn til å vente
at næringen selv internaliserer de indirekte virkningene	. Det er et argument for å
støtte slike næringer mer.
�x 	Forskning og utvikling som er	 rettet mot norske forhold, altså anvendt og
norskrettet forskning, retter trolig hovedsakelig sine eksterne virkninger mot
Norge, som er et argument for å støtte akkurat dette.
Man ser altså bare fra disse enkle betraktningene at det er argumenter for og 	imot å
legge vekt på grunnforskning, og for 	og 	imot å legge vekt på forskning og
kunnskapsutvikling lenger ut i kjeden, som anvendt forskning og demonstrasjon.
Implikasjoner for ny fornybar, havbruk og noen næringer til
Implikasjonen av det forhold at det	 finnes muligheter innen de aller fleste næringer som
den enkelte bedrift kan finne fram til, er at det er viktig å bruke gode generelle virkemidler
som ikke legger hindringer i veien for bedriftsetablering	, og 	belønn	er lovende, men
risikable prosjekter fo	rnuftig	. Dette omfatter blant annet regelverket for å starte bedrifter,
avslutte bedrifter (konkurser), sørge for at nye bedrifter får konkurrere på like fot med
gamle	 	osv.	 	Videre omfatter det bedriftsbeskatningen og den skattemessige
behandlingen av ikke	-realisert formue, opsjoner mv. Endelig omfatter det skole	- og
utdanningssystemet, som via språkkunnskaper, matematikkunnskaper,
allmennkunnskaper (blant annet om grønt skifte!) og spesialiserte ferdigheter setter
nordmenn i stand til	 å fortolke 	markedene d	e er i.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
12	 	 	Vista Analyse
Vi har 	også sett	 nærmere på hva en diagnose av markedssvikt og gode virkemidler kan
bety for ny fornybar kraft, for havbruk og dessuten for jordbruk, skogbruk og utenriks
sjøfart.
Ny fornybar kraft er som før sagt en næring som er liten 	i Norge. De	t kan tyde på at man
for ny fornybar kraft sin del bør legge vekt på anvendt forskning og demonstrasjon rettet
mot norske forhold. Grunnforskning 	på feltet vil i all hovedsak forsvinne ut. Selskapene
Multiconsult 	og Analyse og Strategi har nylig spurt ener	giselskapene hva som er
barrierene på feltet i Norge. 	Svarene og konklusjonene peker ikke entydig 	på
markedssvikt. For eksempel er første barriere som nevnes at lønnsomheten ikke er god
nok. Analysen peker også på at ny fornybarindustrien i Norge er fragme	ntert, noe som
kan ha betydning for diagnosen. Mangel på hjemmemarked trekkes frem som en
barriere, og i denne forbindelse har det betydning hvordan aktørene benytter det
eksisterende virkemidlet grønne sertifikater.
Havbruk er i motsetning til ny fornybar	 kraft en 	relativt 	betydelig	 næring 	i Norge. Viktigere
for perspektivet støtte til innovasjon er at Norge er 	en stor aktør i verden. Vi er 	verdens
nest største eksportør av oppdrettsprodukter, og 	omtrent halvparten av verdens
produksjon av laks foregår i 	vårt land	. Det tyder på at man på området havbruk i langt
større grad 	enn ny fornybar 	energi 	er i stand til å absorbere grunnforskningsresultater i
Norge. Resonnementet må riktignok modifiseres av at 	grunnforskningsresultater gjerne
deles av flere næringer	, men det gjelder i hvert fall for havbruksrelatert grunnforskning.
På den annen side er næringen tett integrert og har store finansielle muskler til selv å
drive innovasjon på det som er viktig for den. For eksempel står det norske selskapet
Marine Harvest	 for 	en drøy fjerdedel 	av omsetningen av oppdrettslaks i verden. Enten
man kjøper en oppdrettslaks fra Norge, Skottland, Canada eller Chile er sjansen ganske
god for at den er 	produsert av 	Marine Harvest. I praksis ser man at en del av den
offentlige forsk	ningen på havbruk dreier seg om andre samfunnsmessige tema enn de
som direkte fremmer produktivitet og grønn konkurranseevne. Klimaperspektivet på
etterspørselssiden, altså spørsmålet om overgangen fra kjøtt til fisk, er 	lite tilstede 	i
forskningsrådets pr	ogramplan på området. 	På bakgrunn av 	diagnosen 	kan det være
ønskelig å intensivere 	kunnskapsutvikling 	for 	hvordan utøse overgang fra kjøttbasert til
marint basert kosthold.
Vår analyse av markedssvikt peker på at forskning og utvikling som bidrar til redu	serte
klimagassutslipp på områder	 med lav eller ingen karbonpris	 bør støttes. Tre slike
områder er jordbruk, skogbruk og utenriks sjøfart. Utslipp fra norskkontrollerte skip er
ifølge Rederiforbundet 	om lag 50 millioner tonn	/år	, som	 er 	nesten like 	mye	 som 	det
rapporterte norske utslippet (54 millioner tonn	/år	). Trærne i skogen er på sin side et stort
utslipp	ssluk 	som 	ifølge offisiell norsk statistikk 	tar opp 	omtrent halvparten av det
rapporterte norske utslippet. 	Vi har altså å gjøre med to sektorer der hen	holdsvis utslipp
og utslippssluk har en kolossal dimensjon i forhold til andre utslippskilder. Disse positive
og negative utslippene	 er 	ikke 	priset, noe som gjør at forskning og utvikling ikke får den
privatøkonomiske belønninge	n den skal. Et naturlig ledd	 i e	t norsk veikart for grønt skifte
er å satse ekstra på innovasjon mot disse næringene	, inkludert	 jordbruk, som står for
henimot ti prosent av rapporterte 	norske 	utslipp og har en utslippsintensitet 	per krone
bruttoprodukt 	som 	ser ut til å være	 16 ganger	 så høy som gjennomsnittet	 i norske
næringer	.
Statistiske indikatorer er kartlagt
Det ligger også til vårt mandat å 	kartlegge	 ulike indikatorer og indikatorsett for grønt
næringsliv og grønn konkurransekraft. Result	atene	 fra dette arbeidet er gitt i tabell	 S.2
under.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	13
Tabell S.	2 	Typer indikatorer og deres egenskaper
 	Definisjoner	 	Eksempler	 	Fordeler	 	Ulemper
Grønne/ikke	-
grønne
aktiviteter og
produkter

Et nærmere
bestemt utvalg av
økonomiske
aktiviteter
defineres som
grønne
EGSS	 (Eurostat)
Green goods and
services (US)
En kan
inkludere
elementer etter
ulike
dimensjoner:
etter
teknologier,
produkter
og/eller
sektorer
Valgene av
hva som er
grønt er
basert på
skjønn. Det
er absolutte
grenser
mellom grønt
og ikke	-
grønt.
Fotavtrykk

Følger produkter
gjennom hele
livsløpet
NTNU, WWF,
OECD, forsknings	-
institusjoner,
konsulentselskaper
Kan fokusere
på
enkeltprodukter
Avgrensinger
av
verdikjeden
basert på
skjønn.
Vanskelig å
måle utslipp
knyttet til
produksjon i
andre land
Standard
sta	tistikker
Utslippsintensiteter
basert på
utslippsstatistikker
og økonomiske
data fra
nasjonalregnskap
SEEA
OECD green
indicators
FNs
bærekraftindikatorer
SSBs indikatorer for
bærekraft
Alle aktiviteter
inngår. Måler
grad av
grønnhet i
produksjonen.
Kan vel	ge
hvilke
miljøproblemer
som inngår
Laveste nivå
for nærings	-
inndeling er
gitt. Kan ikke
isolere
teknologier
eller
produkter.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	15
1.	 Innledning
1.1	 Mandat og prosess
Mandatet for denne utredningen er gjengitt i Vedlegg 	5. Mandatet har tre hoveddeler:
Utrednin	gens fase 1 Indikatorer, status, 	metoder 	og trender tar først for seg spørsmålet
om hvilke statistiske størrelser som best indikerer grønn konkurransekraft. Mandatet ber
om en oppsummering og vurdering av relevante tall og analyser i Norge, EU og andre
lan	d. Dernest i fas	e 1 ber mandatet om en strukturert oversikt og oppsummering av
resultatene av tilgjengelige relevante analyser om hvordan globale trender påvirker
mulighetene til å danne konkurransefortrinn basert i klima	- og lavutslippsløsninger.
Utredni	ngens fase 2 Potensialer og fortrinn i Norge dreier seg om hvilket potensial grønn
konkurransekraft kan utgjøre i verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Det bes også om
en vurdering av hvilke metoder som er tilgjengelige for å beregne dette.
Utredningens	 fase 3 Veivalg inneholder en rekke punkter med felles tema å videreutvikle
analysene knyttet til spørsmål om generelle versus målrettede tematiske satsinger innen
klima	- og lavutslippsløsninger eller spesifikke sektorer innen FoU	-systemet og i hele
virkem	iddelfasen fra forskning til marked. Det spørres om mulige måter å legge opp
satsinger på.
Fasene bygger på hverandre og forutsetter dialog underveis. I tråd med dette er det
avholdt møter med KLDs kontaktpersoner og utredningens referansegruppe om hver
fase. 27. april ble det avholdt møte om fase 1, 30. mai om fase 2 (kun med deler av
referansegruppa) og 18. august om fase 3.
1.2	 Grønn konkurransekraft handler om konkurranseevne

Utredningens mandat peker på at det ikke finnes én klar definisjon av grønn
konkurransekraft. 	Mandatet sier imidlertid at man med grønn i denne sammenheng
mener klimavennlig. 	I vår	 utredning	 vil vi følge defin	isjonen i mandatet til utvalget for
grønn konkurransekraft	, som er et av forslagene gjengitt i	 mandatet for 	utredning	en	. Der
sies det:
Grønn konkurransekraft forstås som næringslivets evne til å konkurrere globalt i en tid
hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken.
Et naturlig mål for grønn konkurransekraft er å bidra til å øke samfunnets verdiskaping
under det g	rønne skiftet. Økt verdiskaping under det grønne skiftet kan hentes ut som i)
høyere produksjon og sysselsetting uten høyere utslipp, eller ii) lavere utslipp ved
samme produksjon, eller enda bedre iii) både høyere produ	ksjon og lavere utslipp. 	Økt
grønn k	onkurransekraft vil 	slik sett implisere et næringsliv med høyere 	verdiskaping og
lavere klimapåvirkning.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
16	 	 	Vista Analyse
2.	 Indikatorer og analyser i Norge, EU	-land og
andre relevante land
I denne delen av analysen skal vi diskutere indikatorer for grønn konkurransekraft.
Gr	ønn konkurransekraft defineres i vår utredning som 	næringslivets evne til å konkurrere
globalt i en tid hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken	. Nærmere bestemt
handler denne evnen etter vår vurdering om to forhold:
�x 	Grønne produksjonsmåter	, dvs	. evnen til å produsere vanlige produkter og
tjenester med lavere utslipp enn konkurrenter
�x 	Grønne produkter	, dvs	. evnen til å produsere produkter som det ventelig blir
større etterspørsel etter i et grønt skifte
Grønne produkter kan igjen deles i (minst	) to kategorier
�x 	Produkter med 	formål å bidra til reduserte klimagassutslipp
�x 	Produkter som av andre grunner vil oppleve større etterspørsel, enten fordi de
har 	lave karbonfotavtrykk	, eller de er 	nyttige for klimatilpasning
For at indikatorer skal kunne uttr	ykke graden av grønn konkurransekraft, 	må	 de 	indikere
grønne produkter og grønne produksjonsmåter. I tillegg bør de 	ha følgende egenskaper	,
jf. også UN (2015) sine bærekraftsmål	1:
I. 	Indikatorene må uttrykke forhold som er relevante for konkurransekraft
II. 	Ind	ikatorene må ha en hensiktsmessig aggregering mht	. næringer og klynger	 slik
at de kan brukes for å måle grønnskjæret i næringslivet
III.	 	Indikatorene må være konsistente over tid og mellom land	 slik at de kan
sammenliknes historisk og mellom land
IV.	 	Indikatorene m	å være faglig robuste	 slik at de måler det de skal
V.	 	Indikatorene må være lett forståelige

1 Følgende gjelder for utviklingen av FNs bæ	rekraftindikatorer (UN 2015)
�x 	Limited in number and globally harmonized
�x 	Simple, single	-variable indicators, with straightforward policy implications
�x 	Allow for high frequency monitoring
�x 	Consensus based, in line with international standards and system	-based
�x 	information
�x 	Constructed from well	-established data sources
�x 	Disaggregated
�x 	Universal
�x 	Mainly outcome	-focused
�x 	Science	-based and forward	-looking
�x 	A proxy for broader issues or conditions

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	17
VI.	 	Grunnlagsdata for indikatorene må være etterprøvbare
Det finnes en rekke indikatorer for den generelle utviklingen i miljø. SSBs indikatorer for
bærekraftig utvikling	2 og FNs bærekraftindikatorer	3 dekker miljø	- og ressursindikatorer i
tillegg til en rekke andre trender innenfor økonomi	 og	 sosiale ressurser. Eurostats
statistikker for 	EGSS	 indikatorer er mer direkte rettet mot miljøprodukter, 	-tjenester og 	-
næringer. I 	litteraturen om grønne indikatorer forekommer også indikatorer for fotavtrykk.
Flere av disse har som ambisjon å følge produktene fra gjennom hele livsløpet. De måler
da både utslipp i produksjonsfasen, som er relevant for temaet grønne
produksjonsmåter, o	g utslipp i forbruk og avfall, som er relevant for temaet grønne
produkter. Slike indikatorer kutter med andre ord ofte på tvers av inndelingen produkter
og produksjonsmåter.
Tabell 	2.1 gir 	en oversikt over ulike	 typer av indikatorer og deres egenskaper.	 Flere av
indikatorene bygger på FNs system for miljø	- og økonomiske statistikker, SEEA, se Boks
2.1.
Tabell 	2.1 Typer indikatorer og deres egenskaper
 	Definisjoner	 	Eksempler	 	Fordeler	 	Ulemper
Grønne/ikk
e-grønne
aktiviteter
og
produkter
(avsnitt 	2.1	)
Et nærmere
bestemt utvalg av
økonomiske
aktiviteter
defineres som
grønne
EGSS (Eurostat)
Green goods and
services (US)
En kan
inkludere
eleme	nter
etter ulike
dimensjoner:
etter
teknologier,
produkter
og/eller
sektorer
Valgene av
hva som er
grønt er
basert på
skjønn. Det
er absolutte
grenser
mellom
grønt og
ikke	-grønt.
Fotavtrykk
(avsnitt 	2.2	)
Følger produkter
gjen	nom hele
livsløpet
NTNU, WWF,
OECD, forsknings	-
institusjoner,
konsulentselskape
r
Kan fokusere
på
enkeltprodukt
er
Avgrensing
er av
verdikjeden
basert på
skjønn.
Vanskelig å
måle utslipp
knyttet til
produksjon i
andre land
Standard
statistikker
(avsnitt 	2.3	)
Utslippsintensitet
er basert på
utslippsstatistikke
r og økonomiske
data fra
OECD green
indicators
Alle aktiviteter
inngår. Måler
grad av
grønnhet	 	i
produksjonen.
Laveste
nivå for
nærings	-
inndeling er
gitt. Kan

2 https://www.ssb.no/natur	-og	-miljo/nokkeltall/indikatorer	-for	-barekraftig	-utvikling
3https://www.	fn.no/	Tema/FNs	-baerekraftsmaal/Dette	-er-FNs	-baerekraftsmaal	natur	-og	-
miljo/nokkeltall/indikatorer	-for	-barekraftig	-utvikling

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
18	 	 	Vista Analyse
nasjonalregnskap
(SEEA)
FNs
bærekraftindikator
er
SSBs indikatorer
for bærekraft
Kan velge
hvilke
miljøprobleme
r som inngår
ikke isolere
teknologier
eller
produkter.

Boks 	2.1 	SEEA 	- System of environmental	-economic account	s
SEEA er en felles klassifisering utarbeidet av internasjonale statistikkbyråer over de siste
tiårene. Klassifiseringen sikrer sammenligninger av utslippsstatistikken og økonomiske
data i nasjonalregnskapet innenfor samme sektorinndeling. Statistikkene er	 basert på
sektorinndelingen i nasjonalregnskapet (SNA). Rammeverket er godkjent som
internasjonal statistisk standard for denne typen statistikkproduksjon 	(SEEA	-CF 2012	,
UN 2014	).
SEEA danner grunnlag for internasjonale sammenligninger av interaksjonen m	ellom
miljø og økonomi mellom land og over tid, og ligger til grunn for indikatorene som
presenteres i for eksempel TemaNord (2016a). 	 Av 	Feil! Fant ikke referansekilden.
framgår at statistikkene 	legger til rette fo	r utarbeidelse av blant annet utslippsintensiteter
(utslipp per krone produksjonsverdi eller per sysselsatt) i ulike sektorer og indikatorer for
miljøutgifter per 	produksjonsverdi, i for eksempel konkurranseutsatte sektorer.
Figur 	2.1 Sentrale miljø	- og økonomisvariable beskrevet i SEEA

Kilde: TemaNord (2016a)

Vi skal se nærmere på ulike typer indikatorer og relevansen for grønn konkurransekraft.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	19
2.1	 EGSS Environmental goods and services sector
Eurostats EGSS	 (Environm	ental goods and services sector	) 	er et initiativ	 for
internasjonalt sammenlignbare	 statistikker over miljøvennlige produkter og sektorer.
Hensikten er at	 statistikkene om 	EGSS skal kunne gi data om sysselsetting og
produksjon som er direkte knytt	et til miljøvern og til forvaltning av naturressurser, og at
eksportdata skal kunne brukes for å evaluere global konkurransekraft for økonomiske
sektorer (Eurostat 2016). Som del av EUs 	European environmental economic accounts
er Norge forpliktet til å rap	portere tall for EGSS fra 2017.	 Statistikkene bygger på data
fra SEEA.
Statistikkene omfatter de produkter og tjenester som har en miljømessig hensikt som
hovedformål	:
�x 	«Environmental products are goods and services that are produced for the
purpose of prev	enting, reducing and eliminating pollution and any other
degradation of the environment and preserving and maintaining the stock of
natural resources and hence safeguarding against depletion» (Eurostat 2016).
Statistikkene er klassifisert etter miljøverna	ktiviteter og etter
ressursforvaltningsaktivi	teter, se vedlegg for nærmere beskrivelse av innholdet.
�x 	Miljøvernaktivitetene	 (CEPA	4) omfatter blant annet aktiviteter knyttet til
reduksjon av miljøskadelige utslipp, bevaring av landskap og naturmangold,
beha	ndling av avfall og miljø	-FoU.
�x 	Ressursforvaltningsaktivitetene 	(CReMA	5) omfatter blant annet forvaltning av
vann, skog, flora og fauna, produksjon av fornybar energi, energisparing,
minimering av fossile energiråvarer, forvaltning av mineralressurser og
ressursforvaltnings	-FoU.
Det er verdt å merke seg at statistikken ikke 	kun omfatter klima. 	Videre deles
statistikkene etter
�x 	Markedsprodukter	, som er produsert for omsetning i markedet
�x 	Ikke	-markedsprodukter	, som omsettes gratis/til ikke	-signifikante priser
(produkter som i stor grad er knyttet til miljøtiltak iverksatt av myndighetene), eller
for egen bruk (for eksempel avfallshåndtering i husholdninger og virksomheter)
Innenfor disse definisjonene av EGSS innhentes statistikker for
- 	Sysselsetting, produksj	on, verdiskaping og eksport
- 	Etter industrigrupper og samlet for landene
Statistikkene skal rapporteres i	ht. næringsinndelingen i NACE, og hentes fra offisielle
statistiske kilder i tillegg til surveys, administrative kilder og statistiske estimater.
2.1.1	 Stati	stikker for 	EGSS
Alle EU/EFTA	-landene er forpliktet til å levere 	statistikker om 	EGSS i 2017, og
statistikkene har derfor så langt vært under oppbygging. Mange land har allerede

4 Classification of environmental protection activities.
5 Classification of resource management activities.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
20	 	 	Vista Analyse
rapportert på deler eller hele klassifiseringsgrunnlaget, og de siste tallene 	publiseres av
Eurostat (2016). I dette avsnittet vil vi gjengi hovedtallene fra disse statistikkene.
Eurostat understreker at data for de ulike landene strengt tatt ikke er sammenlignbare,
siden statistikkene er under utvikling. Vi tolker tallene for EU28 	som anslag for landene
samlet basert på de landene som har rapportert.
Tallene omfatter produksjon og sysselsetting i de landene som har rapportert, fordelt på
miljøver	n- og ressursforvaltningsaktivi	teter, markeds	- og ikke	-markedsaktiviteter og ulike
sekto	rer. 	Rapporteringen 	for eksport er svært mangelfull, og drøftes ikke i oversikten fra
Eurostat.
Eurostat anslår at o	ver 80 prosent av EGSS	-produksjonen er 	knyttet til
markedsprodukter, se	 	Figur 	2.2. 	Det r	esterende	 	er ikke	-markedsprodukter
(myndighetstiltak, avfallshåndtering i husholdninger og virksomheter mm.).
Figur 	2.2 EGSS	-produksjon etter markeds	-, ikkemarkeds	- og andre aktiviteter per enhet
BNP for EU28 2015, år	 2000=100

Kilde: Eurostat (2016)
Figur 	2.3 	gjenspeiler utviklingen etter miljøvernaktiviteter (CEPA) og etter
ressursforvaltningsaktiviteter (CReMA). Mens andelen av BNP har vært om lag uendret
for teknologier 	som hindrer og reduserer utslipp, støy og behandler avfall	 (CEPA)	, h	ar
produksjonen innenfor ressursforvaltning 	(CReMA) 	økt kraftig. Hovedårsaken er økning
i produksjon av energi basert på fornybare råvarer	, og energieffektiviserende produkter.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	21
Figur 	2.3 Miljøvern	- og ressursforvaltningsproduksjon, år 2000=100

Kilde: Eurostat (2016)
Figur 	2.4 viser 	fordelingen av produksjonen innenfor CEPA og CReMA i de 18 landene
der data er tilg	jengelig. Miljøvernaktivitetene varierer mellom 	0,7 prosent i 	Bulgaria	 til 	4,6
prosent av BNP i 	Romania	, mens ressursforvaltningsaktivitetene varierer 	fra	 0,05
prosent av BNP i Italia til 7,	4 	prosent i Østerrike	. 	De store forskjellene i
ressursforvaltnings	aktivitetene skyldes i første rekke forskjellig avgrensing i
rapporteringen av ulike typer ressurser i landene (Eurostat 2016), der for eksempel Italia
bare inkluderer vannressurser, men Østerrike inkluderer all produksjon innenfor
ressursforvaltningsaktiv	itetene.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
22	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.4 EGSS	-produksjon i EU	-28 og for siste tilgjengelige år, i % av BNP

BE: Belgia, BG: Bulgaria, CZ: Tsjekkia, DE: Tyskland, DK: Danmark, ES: Spania, FR: Frankrike, IT: Italia,
LV: Latvia, LT:	 Litauen, LU: Luxembourg, NL: Nederland, AT: Østerrike, PL: Polen, PT: Portugal, RO:
Romania, SE: Sverige, FI: Finland
Kilde: Eurostat (2016)
Figur 	2.5 gir en illustrasjon på hvilke muligheter databasen gir for å s	ammenligne EGSS
markedsprodukter mellom land. Produksjon knyttet til energiressurser (sort merking)
utgjør store andeler av markedsproduksjonen innenfor EGSS for flere av landene, og
gjenspeiler vannkraftens betydning i Østerrike og Sverige, og vindkraften	s betydning i
Danmark. Videre utgjør avfallsbehandling (gul merking) og avløpsvann (lilla) store
andeler. Her er forskjellene mellom landene naturlig nok mindre.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	23
Figur 	2.5 EGSS	-produksjon etter miljøområde si	ste tilgjengelige år, i % av BNP

AT: Østerrike, BE: Belgia, BG: Bulgaria, DE: Tyskland, DK: Danmark, ES: Spania, FR: Frankrike, IT: Italia,
LV: Latvia, LT: Litauen, LU: Luxembourg, NL: Nederland, PL: Polen, PT: Portugal, RO: Romania, SE:
Sverige
Kilde: 	Eurostat (2016)
Databasen gir også oversikt over sysselsetting knyttet til EGSS, se 	Figur 	2.6. Anslagsvis
4,2 mill. årsverk var tilknyttet aktiviteter tilknyttet miljøvernaktiviteter og forvaltning av
vann	- og ener	giressurser i 2013. Hovedgrunnen til veksten siden 2000 har vært
aktiviteter knyttet til produksjon av fornybare ressurser og til utstyr og installasjoner av
energisparende teknologier.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
24	 	 	Vista Analyse
Figur 	2.6 EGSS	- syssels	etting for EU28, 1000 årsverk

Kilde: Eurostat (2016)
Ifølge de siste beregningene fra Eurostat (2016) utgjorde EGSS i 2012 vel 2 prosent av
total BNP i EU28	-landene, se 	Figur 	2.7. Andelen har økt fra om lag 1,5 	prosent siden
2000.
Figur 	2.7 EGSS	-BNP for EU28, % av BNP

Kilde: Eurostat (2016)

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	25
2.1.2	 Enkelte lands bruk av statistikkene
Generelt er det så langt vanskelig å finne eksempler på anvendelse av EGSS som
indikator	er for miljøutviklingen i enkeltland. Databasene er ufullstendige, og landene er
heller ikke forpliktet til å levere statistikker før i 2017. Den bruken av statistikkene som
finnes, synes å være varianter av gjengivelse av hovedtallene vist ovenfor.
For e	ksempel inkluderer Storbritannia (Office for National Statistics 2015) 	statistikker om
EGSS i rapporteringen av miljøregnskapene. Formålet er å informere om omfanget
miljøvern og ressursforvaltning, og vise antallet arbeidsplasser skapt innenfor sektoren
og bidrage	t fra EGSS til øvrig økonomi. I	følge den siste rapporten utgjorde EGSS samlet
1,6 prosent av BNP i Storbritannia i 2012, og sysselsettingen tilhørende sektoren
utgjorde over 350	 000 fulltidsansatte. Statistikken viser en vekst i produksjonen innen	for
EGSS på nesten ti prosent fra 2010 til 2012.
Et annet eksempel er Østerrike	 (Statistics Austria 2016)	, som anslår en vesentlig høyere
andel produksjon innenfor EGSS enn Storbritannia, på nesten 11 prosent av BNP, og at
nesten 5 prosent av sysselsetting	en er tilknyttet denne sektoren. Dominerende aktiviteter
innenfor EGSS i Østerrike er fornybar energiproduksjon, avfalls	- og vannbehandling.
Danmark (Danish Energy Agency 2012) er et eksempel på at tallene brukes for å vurdere
eksportandelen av grønne pro	dukter. Dette er det nærmeste vi kommer drøftinger av
grønn konkurransekraft mellom land. Grønn eksport ble beregnet som total eksport
vektet med grønn produksjonsandel, eller på basis av identifiserte grønne produktkoder.
Basert på disse kildene anslås at	 vel 9 prosent av dansk omsetning og 10 prosent av
eksporten kommer fra grønne teknologier, varer og tjenester.
2.1.3	 Lignende initiativer
I Storbritannia produseres også statistikker knyttet til karbonutslipp (Department for
Business Innovation and Skills 2013	). Definisjonen er bred og inkluderer «	activities that
may appear under the overlapping headings of Enviromental, Eco, Renewables,
Sustainable, Clean Tech, Low Carbon or No Carbon	», med 119 undersektorer. 	Figur
2.8 viser sysselsettingen i sektorene etter aktiviteter, der industrisektorene etter denne
definisjonen står for 20 prosent i UK. Rammeverket brukes også til å produsere anslag
for andre land, og for verden totalt. Blant annet anslås Norge	 å ha den nest 	størs	te
økonomiske veksten i sektoren (etter Saudi Arabia), på 7,5 prosent fra 2011 til 2012.
Figur 	2.8 UK LCEGS sysselsetting etter aktivitetskode, 2010 og 2011

Vi vil også nevne oversikter over grønne arbeids	plasser publisert av 	US Bureau of
Labour Statistics	 (2013)	. Disse er basert 	på standard	 klassifisering av USAs indust	ri- og

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
26	 	 	Vista Analyse
sysselsettingsstatistikk.	6 De grønne arbeidsplassene identifiseres på grunnlag av et sett
nærmere definerte 	Green G	oods and	 Services	 (GGS), som ligner på det europeiske
EGSS. Med utgangspunkt i disse statistikkene beregnes andeler av virksomheter og
sysselsatte innenfor og utenfor grønn sektor i USA, se eksempel i	 Figur 	2.9. Som figuren
viser, har det vært en 	økning i antallet anslåtte arbeidsplasser innenfor alle næringene,
bortsett fra transport og varehandel, fra 2010 til 2011. Dette er et eksempel på parallelle
initiativer internasjonalt som forsøker å identifisere arbeidsplasser og næringer i grønn
og ikke	-grønn sektor.
Figur 	2.9 US GGS	- sysselsetting i privat sektor, 2010 og 2011

Kilde: BLS News release, http://www.bls.gov/news.release/pdf/ggqcew.pdf
2.1.4	 Drøfting av EGSS i mål for grønn konkurranskraft
Siden EG	SS er rettet mot hva som er formålet med produktene, vil de i utgangspunktet
kunne være relevante som indikatorer for det vi definerer som klimarelaterte 	grønne
produkter	 innledningsvis til dette kapittelet. Med grønne produkter mener vi evnen til å
produs	ere 	produkter som det ventelig blir større etterspørsel etter	 i e	t grønt 	(klima)	skifte,
enten ved at produktene har som formål å bidra til reduserte klimagassutslipp, fordi de
har lave karbonfotavtrykk, eller fordi de er nyttige for klimatilpasning.
I vår 	sammenheng er vi ute etter indikatorer som sier noe om konkurransen mot utlandet.
Formålet med å inkludere eksportdata i EGSS er å kunne evaluere global
konkurransekraft for økonomiske sektorer (Eurostat 2016). Disse da	taene er vanskelig
å oppdrive	. Mangel	en på data demonstreres gjennom hvordan Danmark har anslått sine
eksporttall for EGSS som nevnt ovenfor (Danish Energy Agency 2012). De grønne
sektorene ble valgt ut på grunnlag av fire kilder: produktkoder valgt av 19 eksperter, en
survey som dekket 10% a	v danske bedrifter, gjennomgang av 2000 bedrifts	-nettsider og
opptelling av gårder med organisk drift. Grønn eksport ble deretter beregnet som total
eksport vektet med grønn produksjonsandel, eller på basis av identifiserte grønne
produktkoder. Så langt fi	nner vi ikke å kunne anbefale eksportdata i EGSS som
utgangspunkt for indikatorer for grønn konkurransekraft.

6 The North American Industry Classification System (NAICS) and the Standard Occupational
Classification (SOC)

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	27
Spørsmålet er så om vi kan benytte produksjons	- og sysselsettingsstatistikkene i EGSS.
Fornybar energi utgjør som vi så ovenfor en sentral del av 	landenes verdiskaping
innenfor EGSS, og er et typisk eksempel på et grønt produkt i klimaforstand. For vårt
formål er produksjon av gasskraft også et 	mulig	 grønt produkt 	på mellomlang sikt 	(dog
med innslag av grått) som 	kanskje kan øke i en periode s	om føl	ge av høyere priser på
mer karbonintensiv energiproduksjon (kull og olje). Men gasskraft inngår ikke i EGSS.
Samtidig inngår en del andre næringer som vi anser som mindre relevante, for eksempel
avfallsbehandling, vannforsyning og forvaltning av mineralre	ssurser. Et problem er at
EGSS omfatter alle typer miljøproblemer. Vi er her opptatt av utslipp av klimagasser, det
vil si 	næringslivets evne til å konkurrere under en strammere klimapolitikk. I mange
sammenhenger kan hensynet til klima være i konflikt med	 andre miljøhensyn (for
eksempel vindkraft versus naturopplevelser og fuglebestander). Indikatorer hentet fra
EGSS 	reflekterer i noen grad andre miljøproblemstillinger enn de vi ønsker å dekke.
EGSS	 overlapper alt i alt bare delvis de	 med	 produkter/næringe	r vi ønsker å inkludere
når vi skal studere grønn konkurransekraft. Vi kan imidlertid ha nytte av disaggregerte
data som inngår i statistikkene, og vi har sett at energidelen av statistikken (resource
management, CReMA) så langt utgjør en stor og voksende 	del.
Statistisk sentralbyrå har vurdert nærmere mulighetene for å benytte informasjon fra
statistikkene om 	EGSS i kartleggingen	 av grønn konkurransekraft (Statistisk sentralbyrå
2016). 	De viser at de nye statistikkene vil kunne bedre statistikkgrunnlaget	 for
produksjon av klimaløsninger og at f	lere klimaløsninger vil bli omfattet av 	de norske
statistikkene om 	EGSS. Datagrunnlaget er imidlertid ikke detaljert nok til at aktivitetene
kan tallfestes. SSB påpeker at det ikke er lett å kartlegge produksjonsakt	iviteter knyttet
til klimaløsninger, og hvilke kjernevirksomheter/produksjon som er knyttet til
klimaløsninger. Det er ikke klart om det er praktisk mulig, eller mest hensiktsmessig, å
dele inn EGSS i underkategorier for å synliggjøre produksjon tilknyttet	 prioriterte
innsatsområder i klimapolitikken.
Det har også vært reist innvendinger mot selve definisjonen av EGSS. Statistikkene
omfa	tter de produkter	 og tjenester som har en miljømessig hensikt som formål	. Men 	det
kan være flere formål, og formål er noe 	annet enn effekt. 	Formålet med 	for eksempel
vannkraftproduksjon er 	ikke å redusere utslippene, men 	å maksimere den økonomiske
verdien av vannressursene	 (og overskudd til eierne	.) Fornybar kraftproduksjon
inkluderes imidlertid i EGSS fordi den er utslippsfr	i sammenlignet med alternativene.
Problemene med begrepet formål	 peker tilbake til problemer i avgrensninger av hvilke
aktiviteter som skal være innenfor og utenfor EGSS	-gruppen, noe som i neste omgang
gjør at det er vanskelig å bruke og tolke statistikken	e.
De generelle svakhetene ved 	statistikkene om 	EGSS påpekes av flere utredninger, se
for eksempel TemaNord (2016	a), Hass, Kolshus og Køber (2013), Bruvoll, Ibenholt m.fl.
(2012) og Pöyry (2011). Etter en pilotstudie konkluderte SSB (2014) med at svært få
statistikker kan brukes som direkte kilder for statistikker for EGSS, og at
nasjonalregnskapet bare kan brukes som kilde for et fåtall NACE	-industrier. Det er
særlige problemer knyttet til eksport, og SSB arbeider med metoder for å samle inn data
som kan b	enyttes i denne delen av EGSS	-rapporteringen.
Oppsummeringen er at EGSS omfatter andre næringer og dekker flere miljøproblemer
enn det vi er ute etter. 	Statistikker om 	EGSS	 skal først leveres fra 2017, og gir derfor
enda ikke fulltallige statistikker for 	alle land. 	Statistikken	e møter ikke 	de kriteriene vi
innledet med i avsnitt 	2. Men statistikkene fremover vil inneholde mye relevant
informasjon som kan benyttes for sammenligninger mellom land, gitt at det er mulig å
disaggreg	ere informasjonen i de næringer og produkter som er relevante for vårt formål.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
28	 	 	Vista Analyse
2.2	 Indikatorer for fotavtrykk
Fotavtrykk tar utgangspunkt i utslipp knyttet til produktene gjennom hele livsløpet. Med
sterkere virkemidler i klimapolitikken vil ventelig produkten	es klimafotavtrykk reduseres,
både ved at produksjonen av produkter blir mindre karbonintensiv (grønne
produksjonsmåter) og ved at etterspørselen vris mot produkter med mindre utslipp i
forbruksfasen (grønne produkter). Analysene av fotavtrykk kan deles i 	to typer:
- 	Nasjonale konsumrelaterte utslipp
- 	Produktspesifikke fotavtrykk
De 	nasjonale konsumrelaterte utslippene	 tar utgangspunkt i nasjonale utslipp, legger til
anslag på utslipp i produsentlandene knyttet til importen (til Norge) og trekker fra
innenlan	dske utslipp (i Norge) knyttet til produkter som eksportere.
Både offentlige statistikkbyråer innenfor OECD	 (september 2015)	, EU og FN,
miljøorganisasjoner som WWF (2014) og forskningsinstitusjoner som NTNU og SSB
(Hertwich og Peters 2009, Bruvoll og Fæhn	 2009) lager anslag på konsumbaserte utslipp
på nasjonalt nivå (se også 	TemaNord, 2016a	). Mens utslippene knyttet til produksjon av
eksportprodukter fanges opp i utslippsregnskapet, tilskrives utslippene knyttet til
produksjonen av importprodukter de lande	ne som produktene importeres fra.
Industriland har vanligvis større utslipp knyttet 	til importen enn til eksporten, både fordi
importen er utslippsintensiv og fordi importen i mange land er større enn eksporten. 	Det
fører til at 	utslipp fra samlet konsum e	r høyere enn de 	«produksjonsbaserte» 	utslippene
som måles i nasjonale utslippsstatistikker. 	I Norge er det imidlertid motsatt. Vårt
fotavtrykk i produksjonen er høyere enn vårt konsumfotavtrykk. Norge har et stort
eksportoverskudd og 	vår eksport er dessute	n forholdsvis karbonintensiv i den forstand
at det er forholdsvis store utslipp i produksjonen. I tillegg eksporterer vi som kjent varer
med høyt karboninnhold, men det regnes i et konsumbasert regnestykke med til
mottagerlandets fotavtrykk. 	 Norge er alts	å et eksempel på 	et 	industriland som er netto
eksportør av råvarer, der konsumbaserte utslipp er lavere enn produksjonsbaserte
utslipp. 	 I de ulike studiene er det stort sett enighet om landene er netto importører eller
eksportører av karbon (TemaNord 2016	b). Slike anslag på nasjonale karbonfotavtrykk
kan være viktige utgangspunkt for diskusjoner om politikkutforming og ansvarsdeling
mellom landene	. De er imidlertid for aggregerte til at vi kan anvende dem som indikatorer
for konkurransekraften i ulike dele	r av næringslivet. 	Videre vil mange si det er en svakhet
at fotavtrykkene er så vidt avhengige av om landet har import	- eller eksportoverskudd
siden dette er tilstander som endrer seg over tid.
Karbonfotavtrykk for enkeltprodukter	 følger enkeltprodukter på	 et mer detaljert nivå
gjennom hele livsløpet fra innsatsfaktorer, produksjonsprosessen, anvendelse og hva
som skjer med materialene etter anvendelse av produktet. Utslipp fra hele livsløpet er
nært knyttet til vektlegging av 	en sirkulær økonomi	, der formå	let 	er at ressurser forblir i
økonomien	 etter at 	produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål	, jamfør EUs
handlingsplan for sirkulær økonomi	7. Over perioden 2013	-2016 har EU testet ut piloter

7 http://ec.europa.eu/environment/circular	-economy/index_en.htm

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	29
for testing av miljøfotavtrykk med flere hundre del	takere, som skal ligge til grunn for
vurderinger av potensialet for slike målinger, og for politikk videre framover.	8
Det eksisterer en rekke offentlige og private initiativer som tilbyr kalkulatorer for anslag
på produkters, aktiviteters og personers kar	bon	-fotavtrykk. For eksempel tilbyr EPA en
kalkulator for måling av husholdningers karbonfotavtrykk, mens andre aktører tilbyr
anslag for enkeltprodukter.	9 Folketrygdfondet får utført anslag for karbonfotavtrykket i sin
aksjeportefølje.	10 Det er også vanlig	 å utføre livsløpsanalyser for enkeltprodukter som
ledd i byggeprosesser. Anslag på miljøbelastningen gjennom nærmere definerte trinn i
materialenes livsløp kan gi nyttig informasjon i valg mellom ulike produkter. For
nasjonale fotavtrykk kan man bruke gro	ve gjennomsnittstall for utslipp i eksportlandenes
næringer, og i livsløpsanalyser kan man gjøre bestemte avgrensninger som gir et
konsistent sammenligningsgrunnlag for flere produkter.
Det er imidlertid metodiske utfordringer knyttet til fullstendige ana	lyser av utslippene
knyttet til alle trinnene i et produkts livsløp. En må følge enkeltproduktene fra
vareinnsatsen i hvert land man importerer fra, til utslipp i produksjonen i de aktuelle
virksomheter i produksjonslandet, og videre til bruk av produktet 	i Norge og til
behandlingen av produktet etter at det er utrangert. I denne prosessen må det samtidig
tas stilling til substitusjonsvirkninger og ressursenes alternative anvendelse. Det er også
komplisert å måle utslipp	ene	 i konsumleddet. For eksempel måle	s 	utslipp fra
produksjonen av transportmidler ved de enkelte produksjonsvirksomhetene, mens CO2	-
utslipp fra bruken i praksis ikke kan måles med utgangspunkt i hvert enkelt
transportmiddel (og anslås i stedet ut fra omsetning av drivstoff). Skal 	man	 måle
utslippene fra hver enkelt bil, må en gjøre forutsetninger om kjørt avstand, kjøreadferd,
biltilstand osv	., noe som innebærer s	tort innslag av s	ubjektive vurderinger og 	usedvanlig
sstor usikkerhet rundt resultatene.
Disse måleproblemene er velkjent, og stat	istiske og vitenskapelige miljøer er kritiske til
metodene på grunn av problemene knyttet til det detaljerte informasjonsbehovet og den
metodiske usikkerheten (se bl	.a. TemaNord, 2016a	). SSB påpeker at karbonfotavtrykk
og livsløpsanalyser er kompliserte me	d hensyn til metode og data, siden det må foretas
en rekke forutsetninger om utslipp fra produksjonsprosessene for de ulike importerte og
eksporterte forbruksvarene, og presiserer at utslippene fra import ikke inngår i de norske
utslippsstatistikkene.	 	(SSB	 	2015)	 	SSB produserer heller ikke kommunale
utslippsstatistikker, siden de ikke finner å kunne beregne utslipp knyttet til forbruk på
lavere enn nasjonalt nivå.
Oss bekjent finnes det ikke tilgjengelige indikatorer for karbonfotavtrykk knyttet til
produkt	grupper eller klynger, men det finnes som nevnt ulike aktører som tilbyr anslag
for ulike produkter. Det er altså mulig å utvikle indikatorsett for anslåtte karbonfotavtrykk
for produktgrupper.
Vi er imidlertid 	skeptiske til slike indikatorer på grunn av 	de nevnte 	metodiske
problemene og 	innvendinge	ne	 til statistikkenes kvalitet.	 Det er også uklart i hvilken grad
karbonfotavtrykket for enkeltprodukter eller enkeltnæringer 	indikerer	 næringslivets

8 http://ec.europa.eu/environment/eussd/smgp/index.htm
9 	Se f.eks. https://www3.ep	a.gov/carbon	-footprint	-calculator/ ,
http://www.myclimate.org/?gclid=CLrjmuiii8wCFYcucgodNtUNLg	,
http://calculator.carbonfootprint.com
10 TRUCOST portfolio carbon footprint

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
30	 	 	Vista Analyse
konkurranseevne. Det er ikke gitt at kostnadene ved en stramm	ere klimapolitikk
overveltes i kostnadene på importerte produkter (tidlig i livsløpet), eller i vareinnsatsen.
Det vil komme an på utenlandske reguleringers karakter. 	Næringslivet 	her til lands 	blir i
første rekke påvirket av klimapolitikken gjennom egne u	tslipp, 	noe som indikeres av
indikatorer 	som er knyttet til næringenes egne utslipp.	 Metodene er under utvikling,
jamfør EUs initiativer. Alt i alt etter vår vurdering tilfredsstiller ikke dagens indikatorer for
fotavtrykk kriteriene for gode indikatorer s	om ble satt opp innledningsvis.
2.3	 Indikatorer	 direkte avledet av 	standard offisiell statistikk
2.3.1	 Indikatorer basert på utslippsstatistikker
I dette avsnittet gjengis eksempler på framstillinger av miljøutviklingen som er direkte
avledet av utslippsstatistikk	ene og økonomiske data. Poenget med framstillingen i dette
avsnittet er å illustrere hvordan miljøindikatorer som er sammenlignbare over tid og land
kan baseres på konsistent nærings	- og sektorinndeling.
Statistisk sentralbyrås nettside «Utslipp over nors	k økonomisk aktivitet» viser utslipp
fordelt på sektorer og over tid fra 1991 til 2014, 	se 	Figur 	2.10	.11 Av dette eksemplet
framgår muligheter for å sammenligne utslippsintensiteter fordelt på et detaljert
næringsni	vå. Utslippene kan måles i forhold til sysselsetting eller produksjon, eller per
innbygger på et mer aggregert, nasjonalt nivå. Slike beregninger kan gi grunnlag for
vurderinger av utslippsintensiteter i konkurrerende næringer, og dermed grønn
konkurransek	raft. 	Samtidig tar ikke en slik sammenlikning hensyn til sektorenes karakter.
I en anvendt sammenheng kan det være naturlig å se bort fra utvinning av råolje og
naturgass for eksempel, selv om den skulle foregå med lav utslippsintensitet. Dette er jo
en st	or debatt i Norge.
Figur 	2.10	 Tonn CO2	-ekvivalenter per million kr produksjon

Kilde: Statistisk sentralbyrå

11 http://www.ssb.no/nrmiljo

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	31
I TemaNord (2016	a) gis en oversikt over den miljøøkonomiske tilstanden i de nordiske
landene med e	n rekke illustrasjoner over mulige indikatorer på nasjonalt nivå. 	Figu	r 2.11
og 	Figur 	2.12	 viser eksempler med utslipp per person fordelt på tre sektorer og utslipp
per eur	o for ulike land. Disse indikatorene er for aggregerte til å bidra til diskusjonen om
grønn konkurransekraft på næringsnivå, men poenget er å minne om at de samme
næringsfordelte tallene som de norske finnes for de landene vi vil sammenligne oss med.
Figu	r 2.11	 Utslipp av klimagasser per capita, Nordiske land utenom Island. NACE	-
aggregater og husholdninger

Kilde: TemaNord (2016	a)
Figur 	2.12	 Utslippsintensiteter 	for klimagasser, Nordiske land og EU28. CO2	-
ekvivalenter i kilo per Euro BNP

Kilde: TemaNord (2016	a)

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
32	 	 	Vista Analyse
2.3.2	 OECD Green growth indicators
OECDs Green growth indicators	12 er eksempler på hvordan statistikkene brukes for å
uttrykke landenes grønne vekst. Settet inn	eholder 25	-30 indikatorer fordelt på de fire
hovedgruppene Miljø	- 	og ressursproduktivitet, Naturressursbase (bl.a.
ferskvannsressurser og landressurser), Miljødimensjoner for livskvalitet (bl.a. inntekter
per person og befolkningstetthet) og Økonomiske mul	igheter og politikkresponser (bl.a.
utvikling av, men ikke tilpasning til, miljørelaterte teknologer) og miljøskatter.
I første gruppen, Miljø	- og ressurseffektivitet, inngår følgende delindikatorer:
- 	Produ	ksjons	-basert 	CO2	-intensit	et:	 energ	irelate	rte	 CO2 	per 	person
- 	Produ	ksjons	-basert	 CO2	-produ	ktivitet: BNP/ 	energ	irelate	rte	 CO2	-utslipp
- 	Produ	ksjons	-basert	 CO2	-utslipp:	 inde	ks	 1990=100
- 	Etterspørsels	-basert	 CO2	-produ	ktivitet:	 real	inntekt/ 	energ	irelaterte	 CO2	-utslipp
Alle disse indikatorene er varianter av 	utsli	pps	statistikkene basert på SEEA som framstilt
ovenfor, men med litt ulik vinkling (BNP/utslipp i stedet for utslipp/produksjon) og andre
varianter av vekting (energi, realinntekt). OECDs indikatorer er relativt aggregerte, men
kan genereres på et mer disag	gregert nivå for å gå i dybden på utslipp knyttet til
konkurrerende næringer.
2.3.3	 FNs indikatorer for bærekraftig utvikling
FN har utviklet et sett på 17 mål og 169 delmål for bærekraft.	 Målene er «	en felles
arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhe	t og stoppe klimaendringene innen
2030	»13. I tilknytning til disse målene arbeides det for å utvikle et indikatorsett.
Indikatorsettet er ikke ferdig fastsatt. Mål nummer 13 er å stoppe klimaendringene. I
sluttrapporten fra et 18 måneders internasjonalt sam	arbeid UN (2015) for utvikling av
indikatorer er følgende foreslått for klimamålet:
- 	CO2 intensitet for ny kraftproduksjon og for nye biler og lastebiler (nr	. 78)
- 	Netto klimautslipp i jordbruk, skogbruk og annen arealbruk (AFOLU) (nr	. 79)
- 	Klimautslippsinte	nsiteter for skogbruksarealer (nr	. 13.2)
- 	Tilgjengelighet og implementering av en dekarboniseringsstrategi konsistent
med 	tograder	smålet eller lavere, med utslippsmål for 2020, 2030 og 2050 (nr	.
77)
- 	Offentlig klimafinansiering fra i	-land som kommer i tilleg	g til vanlig u	-hjelp (nr	. 80)
Disse indikatorene er altså ikke ferdig fastsatte, men vår tolkning er at FN legger opp til
indikatorer basert på direkte utslipp, utslippsintensiteter og politikk. For vårt formål er de
tre første indikatorene mest relevante.	 Utslippsintensiteter for ny kraftproduksjon kan
indikere kraftsektorens evne til å tilpasses høyere karbonpriser. Nettoutslipp og
utslippsintensiteter fra AFOLU	-sektoren vil tilsvarende uttrykke responsen i næringer
som i større grad har vært skjermet for	 tiltak, og som vil møte endrede insentiver både
mht utslipp og opptak av CO2.
Bærekraftindikatorene bygger på samme landdatakilder som r	apportering til UNFCCC
og oppfølgingen av Parisavtalen.

12 http://www.oecd.org/greengrowth/greengrowthindicators.htm
13 http://www.fn.no/Tema/FNs	-baerekraftsmaal/Dette	-er-FNs	-baerekraftsmaal

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	33
Disse indikatorene er også relativt transparente og enkle å be	regne, med utgangspunkt
i de offisielle statistikker (jamfør SEEA, avsnitt 	2.3.1	).
2.3.4	 SSBs indikatorer for bærekraftig utvikling
SSBs indikatorsett for bærekraftig utvikling inneholder 17 indikatorer som skal vise
langsiktige tre	nder og peke på framtidige utfordringer innen økonomi, sosiale forhold og
ressurser og miljø. Innenfor ressurser og miljø er det to indikator som er relatert til klima:
- 	Årlige utslipp av klimagasser
- 	Energiintensitet, målt i TWh/BNP
Ingen av de øvrige indik	atorene kan sies å uttrykke utviklingen i grønn konkurransekraft
på et mer detaljert nivå.
2.4	 Oppsummering og samlet vurdering
Grunnlagsd	ata fra offisielle utslippsstatistikker, nærmere bestemt data fra SEEA, gir et
godt utgangspunkt for transparente statist	ikker. Disse statistikkene over utslipp og
økonomiske variable er koplet opp mot nasjonalregnskapsdata etter samme
næringsinndeling i ulike land. Dette muliggjør indikatorer 	for komplette utslippsregnskap
med alternative 	kombinasjoner av næringsinndeling s	om best reflekterer grønn
konkurransekraft, og sammenligninger både over tid, mellom sektorer og mellom Norge
og våre handelspartnere. Indikatorer basert på 	utslippsdata 	tilfredsstiller på en god måte
de fleste av kravene vi satte til indikatorsett, og det	 er ingen krav som åpenbart ikke
tilfredsstilles. 	Det betyr selvsagt ikke at SEEA kan brukes ukritisk eller er fullt ut dekkende
i alle sammenhenger.
EGSS 	er basert på data avgrenset til forhåndsdefinerte produkter, tjenester og aktiviteter
fra SEEAs data	base. Denne statistikken 	er 	mindre hensiktsmessig for vårt formål. EGSS
omfatter andre produksjonsmåter og produkter, og dekker flere miljøproblemer enn det
vi er ute etter	, og som delvis er i konflikt med målet om reduserte klimagassutslipp	. I
stedet bør 	det være mulig ta utgangspunkt i rådata bak EGSS som kan spesialtilpasse	s
problemstillingen	, se også SSB (2016)	. Med utgangspunkt i SEEA	s komplette
utslippsregnskap	 unngås problemet med å velge ut hvilke sektorer som skal være med
og ikke i den grønne defi	nisjonen ved å måle utslipp per produksjonsverdi, 	relativ
klimabelastning	.
En mangel ved å basere indikatorene på nasjonalregnskaps	- og utslippsdata er at NACE
er innrettet etter næringer, og ikke har et produktperspektiv. Dermed er det vanskelig å
fange 	opp grønne produkter og teknologier direkte, disse framgår bare indirekte gjennom
de samlede utslippene innenfor hver næring eller næringsaggregat. Disse samlede
utslippene er resultat av en mix av mer eller mindre grønne teknologier innenfor
næringen. 	Det	 betyr 	for eksempel at 	en ikke fanger opp økt produksjon av
energisparende teknologier som gir reduserte utslipp fra danske kullkraftverk, eller
vridninger av innenfor enkeltnæringer
Indikatorene kan suppleres med informasjon fra spesialanalyser av livsløp	sutslipp, eller
fra EGSS dersom det er mulig å bruke informasjon fra inputen til disse statistikkene.
Vi har satt opp et eksempel på 	relative indikatorer	 i Tabell 	2.2. Her har vi brukt data for
klima	utslipp	 i ulik	e næringer per 	produksjonsverdi	 og 	over perioden 2008	-2013. Et
alternativ er å måle 	per sysselsatt	, og 	er 	en mer fininndelt næringsfordeling	.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
34	 	 	Vista Analyse
Den fargede kolonnen 	til venstre 	viser endringen i utslipp per produksjonsverdi i Norge
fra 2008 til 2013. 	Av den	ne kan vi lese av endringer i klimautslippsintensiteter over tid
og hvilke næringer som har redusert mest. 	Vi ser at de fleste næringer har redusert sine
utslipp 	i løpet av	 perioden, 	men at utslippene av klimagasser har gått mest ned 	i
tjenesteytende nærin	ger, innenfor	 media og elektronikkproduksjon. Mange av disse
næringene har gjennomgått store teknologiske endringer. Utslippene per
produksjonsverdi har økt innenfor fire mer tradisjonelle næringer: skogbruk,
plastproduksjon, metallproduksjon og lufttransp	ort. En tolking kan være at det er
vanskeligere for disse næringene å tilpasse seg en strammere klimapolitikk, 	dvs. at
deres	 konkurransekraft er svakere. En annen 	mulig tolkning	 er at potensialet for
utslippsreduksjoner er høyere i disse næringene, og at d	e kan ha store
konkurransemessige fortrinn framover om de klarer å tilpasse seg nye teknologiske
gjennombrudd, jamfør diskusjonen om bioøkonomiens potensialer i kapittel 	4.
I sammenheng med grønn konkurransekraft er vi opptatt 	av forholdet til våre
handelspartnere. Den fargede kolonnen til høyre viser utslipp per euro i Norge i forhold
til i EU. Her ser vi at vi har lavere utslipp per produksjonsverdi for de aller fleste næringer,
med noen få unntak, der de samme sektorene som h	ar hatt økte utslipp i perioden skiller
seg ut (blant annet metallproduksjon og lufttransport).
For å kunne sette opp hensiktsmessige indikatorer må en ta utgangspunkt i en mer
fininndelt næringsinndeling. Da kan en gruppere aktivitetene i relevante klyng	er eller
næringstyper, og måle utslipp per produksjonsverdi eller per sysselsatt eller relativt til
andre økonomiske variable, jamfør oversikten over SEEA i	 Feil! Fant ikke
referansekilden.	. Aggregeringsnivået innen	for NACE og hvilke begrensninger
konfidensialitet for enkeltbedrifter setter, definerer mulighetene for å sette sammen egne
kategorier. Vi går ikke lenger her enn å slå fast at et slikt indikatorsett prinsipielt kan
bygges. 	Poenget er å gi et eksempel på m	ulighete	r, ikke å foreslå et endelig indikatorsett.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	35
Tabell 	2.2 Illustrasjon av indikatorer. Utslipp i tonn per 1000 euro

1) Sammenlignbare data for petroleumssektoren mangler i denne illustrasjonen, på g	runn av
aggregeringsnivået i tabellen og hensyn til konfidensielle data.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, Eurostat bearbeidet av Vista Analyse
Næringe r
2008
Norge
2013
Norge
Endring i
Norge fra
2008-2013
2013
European
Union (28
countries)
2013
Norge i
forhold til
EU
T OT AL - T otal - All NACE activities	188	144	0,77	250	0,58
A01 - Crop and animal production, hunting and related service activities	396	282	0,71	514	0,55
A02 - Forestry and logging	68	95	1,40	149	0,64
A03 - Fishing and aquaculture	849	466	0,55	1 289	0,36
B - Mining and quarrying	180	161	0,89	483	0,33
C10-C12 - Manufacture of food products; beverages and tobacco products	129	107	0,83	231	0,46
C13-C15 - Manufacture of textiles, wearing apparel, leather and related products	36	19	0,53	130	0,15
C16 - Manufacture of wood and of products of wood and cork, except furniture; manufacture of articles of straw and plaiting materials	60	42	0,70	156	0,27
C17 - Manufacture of paper and paper products	816	464	0,57	744	0,62
C18 - Printing and reproduction of recorded media	29	9	0,29	93	0,09
C19 - Manufacture of coke and refined petroleum products 1)	0,93	5 591
C22 - Manufacture of rubber and plastic products	59	120	2,04	130	0,93
C23 - Manufacture of other non-metallic mineral products	1 910	1 726	0,90	3 009	0,57
C24 - Manufacture of basic metals	2 086	3 673	1,76	2 789	1,32
C25 - Manufacture of fabricated metal products, except machinery and equipment	18	11	0,64	118	0,10
C26 - Manufacture of computer, electronic and optical products	22	1	0,04	29	0,03
C27 - Manufacture of electrical equipment	13	9	0,66	51	0,17
C28 - Manufacture of machinery and equipment n.e.c.	11	11	0,94	49	0,22
C29 - Manufacture of motor vehicles, trailers and semi-trailers	38	43	1,15	61	0,72
C30 - Manufacture of other transport equipment	20	11	0,59	46	0,25
C31_C32 - Manufacture of furniture; other manufacturing	23	14	0,62	63	0,23
C33 - Repair and installation of machinery and equipment	15	6	0,37	33	0,17
D - Electricity, gas, steam and air conditioning supply	121	242	2,00	4 904	0,05
E36 - Water collection, treatment and supply	16	12	0,72	159	0,07
E37-E39 - Sewerage, waste management, remediation activities	95	47	0,50	472	0,10
F - Construction	53	41	0,77	87	0,47
H49 - Land transport and transport via pipelines	771	815	1,06	753	1,08
H50 - Water transport	3 087	1 552	0,50	3 444	0,45
H51 - Air transport	2 270	3 784	1,67	3 551	1,07
H52 - Warehousing and support activities for transportation	64	25	0,39	110	0,23
H53 - Postal and courier activities	147	26	0,18	137	0,19
I - Accommodation and food service activities	22	19	0,84	59	0,32
J58 - Publishing activities	3	2	0,86	27	0,09
J59_J60 - Motion picture, video, television programme production; programming and broadcasting activities	2	1	0,70	20	0,06
J62_J63 - Computer programming, consultancy, and information service activities	4	3	0,68	15	0,20
L - Real estate activities	2	1	0,50	6	0,17
P - Education	6	3	0,49	31	0,10
Q86 - Human health activities	23	10	0,44	31	0,34
Q87_Q88 - Residential care activities and social work activities without accommodation	0	0	0,27	31	0,00

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
36	 	 	Vista Analyse
3.	 Globale trender og forventede utviklingstrekk i
det grønne skiftet
Evnen til å utvikle grønn konkurransekraft er k	nyttet til at næringslivet klarer å gripe de
internasjonale markedstrendene i det grønne skiftet. I dette kapitlet gir vi en oversikt over
seks internasjonale studier som med noe ulike innfallsvinkler belyser og drøfter forhold
som har betydning for forstå	elsen av denne markedsutviklingen. Vi har gjennomgått
langt 	flere 	studier enn de seks vi trekker frem. Felles for de	 fire første 	er at de er i)
helhetlige i den forstand at de dekker alle samfunnsområder, ii) relevante for grønn
konkurransekraft ved at de 	løfter frem markeder og markedsmuligheter, og iii)
oversiktlige i den forstand at de tar mål av seg til å trekke sammen et større antall
underliggende studier. De siste to er smalere, i det 	at 	de behandler fisk og
havbruksprodukter, et tema som betyr relat	ivt mye for Norge. De to studiene presenteres
sammen i 3.1.5.
Vi legger til grunn at ambisjonsnivået for det grønne skiftet tilsvarer 	tograder	s målet, og
antar at markedsmulighetene ikke vil kunne beskrives vesentlig annerledes om målet
settes til 1	,5 grad	er. De tre første analysene som gjennomgås nedenfor tar utgangspunkt
i IPCCs anbefalte innsatsfordeling på sektorer og teknologiområder i et 450	 ppm	-
scenario	, som er det nærmeste vi kan komme ambisjonsnivået i et grønt skifte. Den
fjerde tar utgangspunkt i	 tre presumptivt robuste trender/megatrender og drøfter ulike
lands og regioners komparative fortrinn i lys av disse.
Etter en presentasjon og drøfting av hver analyse 	bruker vi 	et skjema fra IPCCs femte
hovedrapport (IPCC, 2014) til å identifisere marke	dsmuligheter for norske
næringsaktører. Vi finner også mye nyttig i rapporten GEO	-5 for Business fra UNEP
(UNEP, 2013) som fyller ut skjemaet til IPCC.
3.1	 Seks analyser av markedstrender i det grønne skiftet
3.1.1	 Mitigation of Climate Change Working Group III Con	tribution to the Fifth
Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change
(IPCC, 2014)
IPCCs 	femte hovedrapport (	AR5) ble ferdigstilt i 2014. I likhet med de foregående fire
hovedrapportene ble et stort antall eksperter fra ulike fagområder	 involvert i arbeidet	, i
tre arbeidsgrupper (Working Groups eller WG)	. Også brukere av resultatene, særlig
representanter fra regjeringene i mange lan	d, ble involvert i stor grad.
Det 	er hovedsakelig WGIIIs rapport som har direkte betydning for drøftinge	n av grønn
konkurransekraft, 	særlig fordi beskrivelsen av	 sektorfordelte tiltaksområder 	kan bidra	 til
innsikt i	 markedsmulighetene dette skiftet representerer.
Scenarier for utslippsreduksjon
I rapportens kapittel 6 	presenteres resultatene av et analysear	beid som har tatt
utgangspunkt i mer enn 1000 scenarier som er utviklet ved bruk av integrert modellering
i forskningsprosjekter verden rundt siden IPCC	s fjerde hovedrapport.
Felles for 	de fleste	 scenarier og modeller er at de uttrykker kost	nader på
makro	økonomisk nivå, f. 	eks	. i form av redusert vekst i BNP	, sammenlignet med
(respektive) baselines. Svært få analyser har vært innrettet for å tallfeste

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	37
investeringsbehovet i enkeltsektorer	 (m	er om dette i omtalen av 	rapportens 	kap. 16
nedenfor	).
Innsatsområd	er
Drøftingen av scenari	ene for utslippsreduksjon er 	grunnlag 	når IPCC (2014) i 	kapitlene
7 	– 12 	av rapporten 	beskrive	r innsatsområdene 	som antas å være viktigst for å nå
tograders	-målet, se 	Tabell 	3.1.
Tabell 	3.1 	Innsatsområder for 450 ppm scenario ifølge IPCC (2014)
Sektor	 	Innsatsområde
Energiforsyning	 	Kjernekraft
Høyeffektiv utnyttelse av naturgass
CCS
Bioenergi med CCS
Transport	 	Energieffektivitet og ytelse
Integrert by	- og tran	sportplanlegging
Lav	-karbon drivstoff
Bygninger	 	Energieffektivitetskrav i bygningslovgivningen
Energieffektivitet i eksisterende bygninger
Adferdsendringer
Industri	 	Redusert energiintensitet med tilgjengelig	e og nye teknologier
Energieffektivitet
Materi	aleffektivitet
Resirkulering
Redusert etterspørsel som følge av effektivisering på brukersiden
Reduserte utslipp av andre klimagasser (enn CO2)
Effektiv forvaltning av avfall, sekundærprodukter og spillvarm	e
CCS
Landbruk(/mat)
Arealforvaltning
Redusert a	vskoging
Bærekraftig forvaltning av skog, beitemark og jordbruksarealer
Restaurering av jordbunn
Endring av matvaner
Redusert kasting/tap av mat
Bioenergi

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
38	 	 	Vista Analyse
Bebyggelse,
infrastruktur
planlegging
Samordnet planlegging av næringsarealer og boligebebyggelse
Sa	mbruk av arealer
Økt tilgjengelighet til kollektivtilbud
Andre tiltak på etterspørselssiden
Kilde IPCC (2014)
Investering og finansiering
I IPCC (2014)	 kapittel 16.2.2 Future low	-carbon investment beskrives hovedtrekkene i
endrede investeringsmønstre, bas	ert på analyser av de seneste årenes modellering og
scenarier. Som nevnt i omtalen av kap	ittel	 6, er de fleste av scenariene designet for
andre formål enn å belyse investeringsbehov. Kun et fåtall analyser oppgir anslag for
sektorfordelte investeringer	. S	elv om disse analysene er godt forankret i øvrige analyser
og scenarier, bør anslagene ikke betraktes som fr	amskrivninger, men heller som
representasjon	er av 	mulige tilstandsendringer	 etter innføring av en ambisiøs
klimapolitikk.
Fremstillingen er delt i t	re trinn:
1. Årlige investeringer i ulike deler av energisektoren per i dag.
2. Anslåtte årlige investeringer innenfor energisektoren og for
energieffektivisering i andre sektorer (under ett) i perioden 2010 	– 2029.
3. Anslåtte årlige investeringer innenfor energis	ektoren og for
energieffektivisering i andre sektorer (under ett) i perioden 2030 	– 2049.
I trinn 2 og 3 er det lagt til grunn at investeringene reflekterer ambisjonsnivået i
stabiliseringsscenarier i området 430 ppm 	– 530 ppm CO	2-e i år 2100. Oppløsningen	 i
trinn 1 er ikke den samme som i trinn 2 og 3, bl.a	. fordi det har vært vanskelig å etablere
tall for energieffektivisering per i dag.	 Alle verdier er oppgitt i $ (2010).
Figurene fra rapporte	n gjengis i sin helhet nedenfor. 	Figur 	3.1 viser investeringsnivået i
ulike energiteknologier rundt år 2010. Her ser vi blant annet at utvinning av fossile
energikilder (kull, olje og gass) trekker til seg langt større investeringsmidler enn for
eksempel fornybar energi. Samlede investeringe	r i fossile energikilder i verden lå i tiden
rundt 2010 på mellom 400 og 600 milliarder dollar årlig.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	39
Figur 	3.1 	Investeringer i energiteknologier ca	. år 2010. Etter IPCC (2014)

Kilde: IPPC (2014)

Figur 	3.2 viser nødvendig endring i investeringsnivåene frem til 2030 for å oppnå
togradersmålet. Vi ser at	 investering i utvinning av kull, olje og gass må falle mellom
og 400 milliarder dollar i verden som helhet. Dette er et stort spe	nn som indikerer
betydelig usikkerhet om en sektor av vesentlig betydning for norsk økonomi. Fra andre
kilder vet vi i tillegg at det er stor forskjell på kull, olje og gass. Det er dessuten svært få
studier i kildematerialet som spesifikt er innrettet for	 å kvantifisere investeringsbehov.
Gjennomsnittlig reduksjon på tvers av studier er rundt 50 milliarder dollar årlig, eller 10	-
15 prosent av dagens nivå.
Motstykket til redusert investering i fossile kilder er økt investering i ny fornybar energi
(gjennom	snitt 100 milliarder opp) og ikke minst i energieffektivisering (gjennomsnitt 300
milliarder). Dette er også tall for verden som helhet.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
40	 	 	Vista Analyse
Figur 	3.2 	 	Nødvendig endring i investering i energiteknologier 2010	-20	30 og
investering i energieffektivisering. Etter IPCC (2014).

Kilde: IPPC (2014)
I tiden 2030	-2050 sier IPCC (2014) at investeringene i fossile kilder bør falle enda mer i
forhold til i dag (gjennomsnitt 350 mrd	. reduksjon, mer enn en halvering). Investe	ringer i
fornybare kilder bør ytterligere opp (gjennomsnittet av studier sier knappe 300 mrd	. opp).
Kraftverk med CCS er	 et like stort investeringsobjekt som fornybar	 energi	 (gjennomsnitt
knappe 300 mrd	. opp). 	Det virkelig store investeringsobjektet også i	 denne perioden er
energieffektiviseringstiltak (opp 700 mrd	. dollar). 	Antallet studier bak figuren er nå enda
mindre, mellom 	én	 og tre (	Figur 	3.3).

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	41
Figur 	3.3 	Nødvendig endring i inv	estering I energiteknologier 2030	-2050 og
investering i energieffektivisering.

Kilde: IPPC (2014)
Investeringsanslagene 	vi har gjengitt her	 viser ikke	 forskjeller mellom verdensdeler 	eller
ulike former for fossil energi. Investeringer utenom energi beha	ndles i hovedsak ikke	,
skjønt noe kan være bygget inn i potten for energieffektivisering	. Sammen med
anslagene for vekstsektorer (	Tabell 	3.1) kan de likevel gi en pekepinn om
markedstrender av relevans for Norge. F	or eksempel ser CCS ut til å bli et betydelig
marked hvis vi skal tro tallene, og det samme gjelder teknologi for energi	effektivisering	.
3.1.2	 GEO	-5 for Business 	– Impacts of a changing environment on the corporate
sector 	(UNEP, 2013)
Rapporten 	GEO	-5 for Busines	s 	bygger på UNEPs Fi	fth Global Environment Outlook
(GEO	-5) fra 2012, og er rettet mot næringslivsledere. Formålet er gjøre
beslutningstakerne kjent med miljørelaterte risiki og muligheter, slik at de legges til grunn
for selskapenes langsiktige planer.	 I r	apporten oppsummeres først hovedtrekkene fra
GEO	-5. For hver enkelt næring listes deretter viktige risikoelementer og potensielle (nye)
kostnader opp 	– sammen med tilhørende nye muligheter som oppstår, direkte eller
indirekte, som følge 	av 	endret klima	 ell	er 	tiltak mot klimaendringer	. Disse næringene er
dekket:
1. Bygg og anlegg
2. Kjemikalier
3. Elektrisitet

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
42	 	 	Vista Analyse
4. Mineralnæringene, inkl	. olje	-, kull	- og gassindustrien
5. Finansnæringene
6. Mat og drikke
7. Helse
8. IKT
9. Turisme
10.	 Transport
I det avsluttende kapittelet gis det overordn	ede råd til beslutningstakere i næringslivet.
Bl.a. anbefales det at virksomhetene er transparente og at det rapporteres regelmessig
og etterrettelig om alle vesentlige miljøforhold. De	t anbefales	 også 	at næringsaktørene
delta	r 	i utformingen av fremtidig m	iljøpolitikk gjennom dialog med politiske
beslutningstakere 	– og i utvikling av nye bransjeløsninger i samarbeid med andre
næringsaktører og organisasjoner. 	Én anbefaling vil vi løfte frem:
Oversett fra det generelle til det spesifikke!
Sett deg inn i de	 deler av klimamessig kunnskapsstatus som kan ha betydning for din
næring, oversett kunnskapen til spesifikke forhold som gjelder din virksomhet, basert på
geografi, verdikjeder, teknologi og kunder m.m.
Tabell 	3.2 	gjengir i stik	kords form de ti utpekte næringene og 	tilhørende
forretningsmuligheter 	slik de vurderes i UNEP (2013).
Tabell 	3.2 	Næringer og forretningsmuligheter etter UNEP (2013)
Næring	 	Forretningsmuligheter
Bygg og anle	gg	 	Økt etterspørsel etter:
�x 	Bærekraftige/robuste infrastrukturer og bygninger
�x 	Teknologi og utstyr for reparasjon og ombygging etter
storm	- og flomskader
�x 	Teknologier og produkter for energieffektivisering.
�x 	Fornybare, resirkulerte og ressurseffektive materia	ler og
prosesser
�x 	Bærekraftig design og bygging
Økt markedsverdi for miljøbygg
Kjemikalier	 	Økt etterspørsel etter:
�x 	Utstyr for energieffektivisering og produksjon av fornybar
energi
�x 	Utstyr og teknologi for vannbehandling
�x 	Utstyr og innsatsfaktorer for et bær	ekraftig landbruk
�x 	Miljøvennlige forbrukskjemikalier for husholdninger og
næringsliv
�x 	Erstatningsprodukter 	– for de som fases ut eller som blir
mindre brukt pga	. restriksjoner.
Elektrisitets	-
forsyning
Økt etterspørsel etter:
�x 	Elektrisitet til kjøling av byg	ninger
�x 	Elektrisitet til drift av elektriske kjøretøy
�x 	Elektrisitet fra lavkarbon	- eller fornybare energikilder.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	43
�x 	Nye forretningsmodeller, basert på endret
myndighetsregulering
�x 	Smart	-grids, teknologier og utstyr for energilagring,
�x 	Energieffektiviseringstjene	ster
Mineralnæringen	 	Økt etterspørsel etter:
�x 	Mineraler som brukes i utstyr knyttet til fornybar energi,
energieffektivisering og renseprosesser, inkludert utstyr
for CCS o.l.
�x 	Renere drivstoff
�x 	Resirkulerte og mer bærekraftige mineraler
�x 	Høyere temperaturer 	kan åpne tidligere utilgjengelige
eller uøkonomiske områder for leting og utvinning.
Nye markeder: ”Vertskap” for CCS	-prosjekter
Finans	 	Økt etterspørsel etter:
�x 	Eiendomsforsikring
�x 	Finansielle instrumenter som reduserer risiko eller øker
avkastning for bæ	rekraftige produkter og tjenester.
�x 	Finansieringsløsninger for miljørelaterte investeringer.
�x 	Eierskap/andeler i miljørelaterte investeringsprosjekter.
�x 	Forsikringsinstrumenter som bidrar til spredning av
energieffektive boliger og bygninger
�x 	Fornybare energ	iteknologier
Nærings	- 	og
nytelsesmidler
Økt etterspørsel etter
�x 	Mat basert på mer klimarobuste nyttevekster.
�x 	Produkter basert på varmere klima/endrede
dyrkingsforhold.
�x 	Økologiske og bærekraftige produkter
Helse	 	Økt etterspørsel etter
�x 	Behandling av sykdom	mer som følge av miljøendringer
og forurensning	, f eks kardiovaskulære lidelser, samt
vannbårne og vektorbårne sykdommer
�x 	Medisiner som ikke krever rent vann eller kjølige
lagringsforhold
IKT	 	Økt etterspørsel etter
�x 	Produkter som inngår i smart	e nettverk	, s	marte bygg,
energi	- og prosesstyring, transport og logistikk etc.
�x 	Virtuelle produkter til erstatning for tradisjonelle varer og
tjenester.
�x 	Innsamling og analyse av miljødata
Turistnæringen	 	Økt etterspørsel etter

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
44	 	 	Vista Analyse
�x 	Destinasjoner med kvaliteter som blir sjeld	ne eller
utilgjengelige med klimaendringene.
�x 	Naturbasert reiseliv, økoturisme, og agro	-turisme
Transport	 	Økt etterspørsel etter
�x 	Miljøvennlige logistikkløsninger	, mindre klimafotavtrykk
og lavere kostander
�x 	Lavkarbon	- og renere transportalternativer (f	.eks	. biler,
drivstoff)
�x 	Nye fraktruter som følge av at havis trekker seg tilbake i
nord	-områdene
 Kilde UNEP (2013)
Rapporten GEO	-5 for Business 	konkluderer med at d	et finnes muligheter i de fleste
bransjer. Mulighetene er typologisk sett av typen «grønne prod	ukter», og oversikten
viser at utvalget av grønne produkter er større enn man umiddelbart tenker seg.
Med 	muligheter innen de fleste bransjer kan 	det 	være nisjer for norske aktører selv
innenfor bransjer som allment vil møte tøffe utfordringer i et grønt 	skifte.
Mineralnæringen inklusive petroleum kan være et eksempel. I mange bransjer og
bedrifter vil etterspørselen vri seg mot nye produkter og favorisere grønne
produksjonsmåter innenfor rammen av en omsetning som for bransjen som helhet kan
være ganske k	onstant.
3.1.3	 III 	Seizing the global opportunity 	– Partnerships for better growth and a
better climate. 	The 2015 New Climate Economy Report (NCE, 2015)
I september 2014 offentliggjorde NCE 	“Better Growth, Better Climate: The New Climate
Economy Report	”. Etter	 dette 	kom 	landrapporter om USA, Kina, India og Etiopia, og
sektorrapporter om byer, arealbruk, energi og finans. 	Den etterfølgende rapporten fra
2015 bygger videre på analysene fra 2014 og anbefaler virkemidler,
organisasjonsmodeller og samarbeidsformer s	om kan bringe de globale utslippene inn
på IPCCs tograders utslippsbane (median) for 2030. For vårt formål er satsingsområder,
finansieringsbehov og antatte utslippsvirkninger oppsummert i 	Tabell 	3.3.

Tabell 	3.3 	Satsingsområder, behov og omfang etter NCE (2015)
Satsingsområde	 	Behov og omfang

Lavkarbonutvikling i
verdens byer.
Alle byer bør forplikte seg til å utvikle og implementere
lavkarbon	-strategier innen 2020. Kompakte og ef	fektive
byer med gode samferdselssystemer er avgjørende for
en sosialt	- og miljømessig bærekraftig utvikling. Bedre
ressursutnyttelse, lavere investeringskostnader og
høyere livskvalitet er eksempler på positive effekter 	– i
tillegg til at utslippene av kl	imagasser reduseres.
Multilaterale utviklingsbanker og andre oppfordres til å
reise kapital til finansiering av teknisk assistanse,
kapasitetsbygging og gjennomføring av slike strategier i
verdens 500 	største 	byer. 11 utvalgte tiltak vil kunne
genererere å	rlige utslipsreduksjoner på ca 3,7 Gt CO	2e
innen 2030	 og 8 Gt CO	2e innen 2050. Dette forutsetter

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	45
årlige investeringer på ca 1.000 milliarder US	D. Sett
under ett vil tiltakene ha positiv nårverdi.

Restaurering og vern av
jord	- 	og
skogbrukslandskap, og
øk	t produktivitet I
jordbruket.
Avskoging og utarming av skog	- og jorbruksarealers
produksjonsevne er den nest viktigste årsaken til global
oppvarmning, og bidrar med ca 15	 prosent	 av utslippene
av drivhusgasser. Styrking av FNs REDD	-program kan
bidra til 	utslippsreduksjoner på 1 Gt CO	2e per år fra 2020,
mens REDD+ og andre initativer til samarbeid mellom
land, næringsliv og organisasjoner kan bidra med
ytterligere 3,9 Gt CO	2e per år i 2030. Det årlige, globale
behovet for investeringer er anslått å være 20	0 	– 300
milliarder US	D.

Investeringer på
minimum 1000
milliarder US$ per år i
clean energy
Rask oppskalering av karbonnøytral energiforsyning og
energieffektivisering er avgjørende for at ytterligere 3
milliarder mennesker skal få tilgang til elektrisite	t og/eller
kjøkkenfasiliteter uten at dette gir store tilleggsutslipp av
drivhusgasser. Opptrapping av finansieringsordningene
for ren energi til minimum 1000 miiliarder US	D i året vil
kunne redusere de årlige utslippene av klimagasser i
2030 med 5	,5 - 7,5	 Gt CO	2e.

Løfte nasjonale
energieffektivitets	-
standarder til ”global
best practice”
Forbedret energieffektivitet kan gi ca 18.000 milliarder
US	D i økt økonomisk vekst frem til 2035. Gradvis økning
av nasjonale effektivitetsstandarder kan redusere de
årl	ige utslippene av klimagasser i 2030 med 4	,5 til 6	,9 Gt
CO	2e.
G20 og andre land bør derfor samordne og skjerpe sine
standarder for energieffektivitet på viktige sektorer og
produktområder. Dette gjelder særlig hvitevarer,
belysning, biler, bygninger og ind	ustriutstyr. Samordning
og skjerping vil kunne utvide globale markeder og fjerne
handelshindringer.

Effektiv karbonprising
Anslagsvis 12	 prosent	 av årlige, globale klimagassutslipp
er nå dekket av eksisterende eller planlagte
karbonavgifter eller hande	lssystemer. Alle utviklede og
fremvoksende økonomier, og andre der det er mulig, bør
forplikte seg til å innføre eller styrke karbonprising i 2020,
og fase ut subsidier til fossil energi. Fiskale
tilleggsinntekter kan brukes til økonomisk omfordeling,
redu	ksjon i andre skatter eller til andre formål.

Sørg for at all ny
infrastruktur er
klimasmart
Ved å integrere klimamål i utvikling av infrastruktur, kan
det oppnås store gevinster med små ekstrakostnader. Ca
6 000 milliarder US	D i infrastruktur	-invester	inger per år vil
være nødvendig innen 2030, mestparten i utviklingsland.
G20 og andre land bør vedta viktige prinsipper som sikrer
integrering av klimarisiko og klimamål i nasjonal
infrastruktur	, retningslinjer og planer. Disse prinsippene
bør inkluderes i	 G20 Global Infrastructure Initiative, og

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
46	 	 	Vista Analyse
legges til grunn for investeringsstrategier hos offentlige og
private finansinstitusjoner, spesielt multilaterale og
nasjonale utviklingsbanker.

Styrk
innovasjonsprosessene
Framvoksende og utviklede lands regjer	inger bør arbeide
sammen, og med privat sektor og utviklingsland, i
strategiske partnerskap for å akselerere forskning,
utvikling og demonstrasjon (RD & D) i lav	-karbon
teknologiområder kritisk til post	-2030 vekst og
utslippsreduksjoner.
Nåværende offentli	g finansiert forskning, utvikling og
demonstrasjonsvirksomhet er ikke tilstrekkelig til å utløse
langsiktig vekst og kostnadseffektive utslippsreduksjoner
etter 2030. Nivået bør minst tredobles innen 2025 i de
største økonomiene. Prioriterte områder: Jord	bruk,
tilgang til energi, bioenergi og karbonfangst, samt
nøkkelteknologier for å unngå lock	-in innenfor
infrastruktur	: 	bygninger, elektrisitetsforsyning og
samferdsel/varetransport.

Lavkarbon	-vekst
gjennom kommersiell
virksomhet, herunder i
finanssekto	ren
Det kommersielle markedet for lavkarbon	-/miljøteknologi
og 	-produkter utgjør allerede i dag et globalt marked på
ca 5	 500 milliarder US	D per år	14, og mange store
selskaper kutter utslipp, får betydelige
kostnadsbesparelser og oppnår ofte økt lønnsomhet.
Alle større bedrifter bør planlegge både kortsiktige og
langsiktige utslippsreduksjoner, og alle store bransjer og
verdikjeder bør ha gode veikart for
transformasjonsprosesser i samsvar med den langsiktige
dekarbonisering av den globale økonomien.
Aktør	ene i finansiell sektor, regulatorer og aksjonærer bør
aktivt bidra til at bedrifter og finansinstitusjoner avdekke
kritiske faktorer mht karbon og miljø, sosialt ansvar og
eierstyring, slik at disse kan integreres i risikoanalyse,
forretningsmodeller og i	nvesterings	-
/beslutningsprosesser.

Økt innsats for
utslippsreduksjoner i
Global luftfart og skipsfart står for ca 5	 prosent	 av de
globale utslippene av CO	2e, og andelen kan komme til å
øke til 10 	– 30 	prosent	 inn	en 2050. Innenfor denne
sektoren foreligger allerede et stort potensial for
kostnadseffektive utslippsreduksjoner, og to nye IMO	-
standarder forventes å gi årlige drivstoffbesparelser på ca
200 milliarder US	D i 2030. Utslippene bør videre

14 I NCE	 (2015) oppgis kilden for dette anslaget å være rappor	ten 	Low carbon and environmental
goods and services	: 2011 to 2012, utarbeidet av Department for Business, Innovation &
Skills,	 Department for Environment, Food & Rural Affairs	 and	 Department of Energy & Climate
Change og publisert på GOV.UK.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	47
internasjonal luftfart og
maritim sektor
reduseres i samsv	ar med tograders	-målet i regi av
International Civil Aviation Organization (ICAO) og
International Maritime Organization (IMO). Utslippene
kan gjennom dette reduseres med 0	,6–0,9 Gt CO2e i
2030.

Utfasing av HFK	-
forbindelser
HFK	-gasser (hydrofluorkarbone	r) brukes som
kuldemedier, som løsemidler, i brannvern og i isolerende
skum, og er den raskest voksende kategorien av
klimagasser i store deler av verden med en årlig vekst på
10	-15	 prosent	 per år. Overgang til andre kuldemedier kan
føre til både energi	- og kostnadsbesparelser. Partene i
Montreal	-protokollen bør samarbeide om endringer av
avtalen for å fase ned produksjon og bruk av HFK.
Gjennom dette vil det kunne oppnås utslippsredukjsoner
tilsvarende 1,1 	- 1,7 Gt CO2e per år innen 2030.
Kilde: NCE	 (201	5)
Sentralt i NCEs anbefalinger er at de adresserer spesifikke målgrupper innenfor offentlig
forvaltning og næringsliv, beskriver organisatoriske utfordringer og muligheter og at
kapitalbehovet kvantifiseres på sentrale områder. Videre er samfunnsøkonomisk
lønnsomhet behandlet på noen av områdene. Dette er forhold som i liten grad er
behandlet i de andre rapportene. På noen områder løfter NCE 2015 frem utfordringer og
behov på en tydeligere måte enn IPCC i sine oversikter. Blant annet gjelder dette:
�x 	Økt pr	oduktivitet I jordbruket
�x 	Fornybare energikilder i energiforsyningen
�x 	Klimasmarte i	nfrastrukturer betones sterkt. 	Forskjellen mellom NCE og IPCC
består mest i begrepsbruk, ettersom IPCC adresserer de samme behovene, men
med andre ord, som 	compact urban plann	ing	 etc.
�x 	Reduserte utslipp av HFK	-forbindelser, og behovet for internasj	onale avtaler er
tydeliggjort. 	Dette behandles også i IPCC	-rapporten, men er ti	lsynelatende lavere
prioritert.
Som en følge av NCEs hovedvinkling er flere av de prioriterte utfordring	ene knyttet til
virkemidler og organisering	, blant annet	:
�x 	Global b	est practic	e
�x 	Involvering av finanssektoren
�x 	Karbonprising
�x 	Styrking av innovasjonsprosessene
NCE (2015) peker på en del områder der Norge av ulike grunner ikke har fotfeste, som
bygging av fly	 og tog, og noen av konklusjonene er av normativ karakter (f	. eks. 	«styrking
av innovasjonsprosessene	»), men det er mange anbefalinger her som er allment nyttige
og som går inn i mosaikken av resonnementer rundt muligheter for Norge i et grønt skifte.
3.1.4	 Tho	ughts Megatrends fra Roland Berger School of Strategy and Economics
(Scwencker og Raffel, 2012)
Analysen skiller seg fra mange andre ved at forfatterne først og fremst leter etter
forretningsmuligheter og nye marked der andre vanligvis ser problemer. Dette	 gjøres
med utgansgpunkt i tre (mega)trender som antas å være særlig robuste:

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
48	 	 	Vista Analyse
�x 	Klimaendringer
�x 	Begrenset 	ressurstilgang i bred forstand
�x 	Demografiske endringer	 (urbanisering, aldring etc)
Regioner og land analyseres 	under forutsetningen om 	at disse trendene 	vil være 	viktige
drivere for	 utvikling av produkter og markeder, og at 	dette skjer på forskjellige måter i
ulike regioner og land	, alt etter hvilke utfordringer en har nå 	- og har hatt tidligere.
Hypotesen er altså at de fleste problemer og utfordringer ka	n oversettes til
forretningsmuligheter. For hver av de tre megatrendene identifiseres geografiske
områder og økonomier/land som er særlig sårbare, og de grupperes deretter i henhold
til hvilke kategorier av varer, tjenester og kompetanse som det forventes 	økt etterspørsel
etter. Til slutt identifiseres områder og økonomier/land som antas å ha komparative
fortrinn på tilbudssiden 	– når de voksende markedene skal betjenes.
Selskaper som har ekspertise, industriell kompetanse og erfaring som er egnet til å
de	kke etterspørselen, peker seg naturlig ut som vinnere i disse markedene. De mest
konkurransedyktige aktørene kan en forvente å finne i land med godt utviklet
næringspolitikk og miljøregulering.
Land	 som anses godt rustet i konkurransen om de fremtidige ma	rkedene er:
�x 	Tyskland
�x 	Frankrike
�x 	De skandinaviske landene
�x 	Nord	-Italia
�x 	Polen
�x 	Sør	-Korea
�x 	Chile
�x 	Brasil.
Litt lenger frem vil Kina stå sterkt, og USA vil komme på banen. Japan vil kunne få en
særlig sterk posisjon, dels som følge av landets industrielle kompe	tanse, men også fordi
nasjonen allerede har erfaring med å håndtere alle de tre megatrendene.
Noen av de mest aktuelle produkt	-/tjenesteområdene er:
�x 	Energieffektivitet
�x 	Materialeffektivitet
�x 	Vannbehandling
�x 	Materialteknologi
�x 	Infrastruktur
�x 	Helsetjenester
�x 	Eldreomsorg
3.1.5	 The Ocean Economy in 2030 (OECD	, 2016) og 	Prospects for Fisheries and
Aquaculture 	(FAO	, 2013)
Rapportene	 behandler 	fisk og havbruksprodukter, et tema 	som har 	større 	betydning for
Norge enn for 	andre land. 	Sjømat	 blir dessuten representert I NOREG	-modellen på en
mer eksplisitt måte enn de fleste andre, norske eksportvarer. 	I drøftingen nedenfor
berøres derfor forhold som angår NOREG	-modelleringen, i tillegg til at rapportenes
innhold presenteres.
Utsikten for vekst i etterspørselen etter norsk sj	ømat er betydelig. Verdens befolkning er
forventet å øke til 9 milliarder innen 2050, og en stor andel av det fremtidige matbehovet

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	49
må bli dekket av sjømatsektoren. I 	«The Ocean Economy in 2030	», en rapport utgitt av
OECD (2016), påpeker forfatterne at på 	grunn 	av 	færre 	havressurser som følge av
overfiske 	og global oppvarming må størsteparten av denne økte ettersp	ørselen dekkes
av sjømatsektoren. 	Bare av denne grunn er det grunn til å tro at 	sjømatsektoren vil få en
større rolle i fremtiden	, i takt med den 	stigende etterspørselen etter 	proteinrik og
næringsrik mat. I	følge Fiskeri	- og havbruksnæringens landsforening (2014) må
tilførselen 	av mat 	fra havbruk øke med 37 millioner tonn i perioden 2004 til 2030. Norge
dekket i 2014 sjømatbehovet til rundt 35 milli	oner mennesker, og i rapporten
understreke	s det 	at Norge kan flerdoble sin del av matproduksjonen.
I estimatene for veksten i havbruk innen 2030 bruker OECD et baselinescenario der
dagens trend fortsetter uten store teknologiske, klimatiske eller politiske	 endringer. De
estimerer at global sjømatsektor vil øke med mer enn 3 	milliarder USD	 (i konstante 2010	-
priser	), og vil utgjøre 2	,5 	prosent 	av total glo	bal verdivekst (se figur 3.4	). Veksten vil
dermed potensielt være høyere enn gjennomsnittlig vekst i den 	globale økonomien.
OECD understreker også at disse 	estimatene 	anses å være konservative	 pga	.
manglende data på en del sjømatrelaterte sektorer	, samt at tallene underdriver
aktiviteten i flere sektorer (bl.a. shipping) der flere land 	er utelatt på grunn av 	manglende
data. Faktisk vekst i sjømatsektoren kan bli mye høyere.
Figur 	3.4 	Verdiskaping i «the ocean economy» i 2030 i referansescenariet

Kilde: 	OECD (2016)
I «Prospects for Fisheries and Aquaculture	», en	 fyldig	 rapport utgitt av The Food and
Agriculture Organization for the United Nations (FAO, 2013), estimeres 	utviklingen	 for
verdens fiskerinæring frem til 2030. Baseline	-scenariet reflekterer 	hva FAO	 anser som
de	n mest sannsynlige 	utviklingen 	under dagen	s markedsbetingelser. I baseline	-
scenariet anslås det at global	t konsum av sjømat vil øke til 	150 millioner	 tonn innen 2030.
Konsum av sjømat per capita estimeres å synke i Japan, Latin Amerika, Europa, sentral
Asia og Sub	-Sahara Afrika. Imidlertid anslås 	det at total etterspørsel av sjømat vil øke
med 30 	prosent	 mellom 2010 og 2030. 	Det anslås også at den høyeste prisøkningen i
perioden 	vil bli	 for fiskesorter som brukes som ingredienser for fiskeolje og fiskemat,
mens prisøkningen for sjømat som konsumere	s av mennesker direkte vil bli betydelig
svakere. Dette er tilnærmet samme anslag som OECD legger til grunn, som forutsetter
en årlig vekstrate i sjømatsektoren på 3	,2 prosent 	i årene fremover	. Deres optimistiske

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
50	 	 	Vista Analyse
anslag er at global sjømatproduksjon vil øk	e med 58 	prosent 	innen 2022 (4	,3 	prosent
årlig) før den vil flate ut på 2 	prosent 	etter 2030. Dermed vil global årlig vekst i
sjømatsektoren være på 	5,69	 prosent 	i baseline	-scenarioet (se 	første linje i 	Tabell 	3.4).
Tabell 	3.4 Veksten i ulike deler av «the ocean economy» mellom 2010 og 2030,
referansescenarie	t

Kilde: 	FAO (2013)
FAOs rapport har også informasjon av betydning for et tograders	-scenario. En
vedleggstabell i 	FAOs 	rapport	 sammenligner baselinescenarioet med fem andre
scenarioer som anses som alternative	, mulige utfall for å analysere effekten av endringer
i rammebetingelser for sjømatmarkedet	, se 	Tabell 	3.5. Scenario 4 og scenario 6 	er av
sæ	rlig i	nteresse for Norge. I scenario 4 antas det at konsumenter i Kina, som 	er det
viktigste landet i det globale sjømatmarkedet, etterspør tre ganger så mye reker, laks og
krepsdyr per capita sammenlignet med baselinescenarioet i 2030. 	Dette vil være i tråd
me	d det grønne skiftet fordi det innebærer at den kinesiske middelklassen lar være å
øke kjøttforbruket (eller øker det mindre) og heller øker fiskeforbruket. Dette scenarioet
vil føre til 	ytterligere etterspørsel etter sjømat utover det som estimeres i
base	linescenarioet ettersom per capita konsum vil øke fra 41,0 (kg/capita/	år) til 64,6
(kg/capita/	år).
Scenario 6 estimerer effekten av global oppvarming på produktiviteten i sjømatsektoren,
der 	FAO	 tar for seg to potensielle scenarioer: I CC	-a scenarioet for	utsettes det at
nødvendige klimatiltak gjennomføres slik at verden ikke ser ytterligere klimaendringer
utover de som allerede har skjedd innen år 2000. I CC	-b scenarioet forutsettes det en
kontinuerlig trend av økende havtemperatur og f	orsuring av havet. I	 scenario CC	-a
anslå	s at 	effekten vil være en 3 	prosent	 reduksjon i global sjøm	atproduksjon, mens
scenario CC	-b vil føre til en marginal ytterligere reduksjon i global sjømatproduksjon.
Utfallet vil i så fall variere i stor grad mellom verdensdeler	. Europa	 vil oppnå høyest
gevinst av dette utfallet, mens de tropiske verdensdelene vil tape. Dette vil i så fall ha en
positiv effekt på 	konkurranseposisjonen for 	norsk sjømat	. Til sammenligning estimerer
OECD 	(2016) 	at verdiskapningen i sjømatsektoren vil utgjør	e mer enn 3	,2 	milliarder	 i
2030 	(2010 USD) i sitt ”sustainable”	-scenario, mens verdiskapningen i ”unsustainable”	-
scenariet vil være rundt 2	,8 milliarder	 i 2030 	(2010 USD). (se figur 8.7	 i OECD, (20	16	))

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	51
Tabell 	3.5 	Faksimile av FAO (2013) sine scenarier for 	2030 for 	økt etterspørsel fra Kina
(scenario 4) og lavere tilbud pga	. klimaendringer (scenario 6)

Kilde: FAO (2013)
Med begrensninger på tilbudssiden som i scenario 6 vil den økte etterspørsel etter
sjømat	 som i scenario 4 gi økte verdensmarkedspriser.
3.2	 Oppsummering og konklusjon
De seks rapportene har forskjellige formål og målgrupper, o	g bygger på ulike metoder.
Vårt formål	 har vært	 å belyse den norske konkurransekraften i et grønt skifte	. Det er da
relev	ant å merke seg at rapport to og tre (	GEO	-5 for Business og	 NCE	, 2015) i hovedsak
bygger på den første (IPCC	, 2014), men at de har mer spesifikke adressater og formål.
GEO	-5 for Business	 sikter mot næringsaktørene, og peker på både muligheter og trusler
i utvalgte bransjer	. NCE 2015 viser nødvendigheten av finansielle og organisatoriske
løsninger, og peker på noen slike. På noen områder kvantifiserer NCE både
kapitalbehov og samfunnsøkonomisk lønnsomhet knyttet til investeringene. Her går NCE
lenger enn IPC	C, men det er viktig å huske på at begge tar utgangspunkt i 	behov	 som
kan utledes av klimautfordringen, mens reell markedsutvikling kan påvirkes sterkt av
virkemiddelbruken på ulike forvaltningsnivåer og i ulike deler av verden. I NCE	s
kvantifisering av ka	pitalbehov på ulike innsatsområder er det antagelig ikke tatt hensyn
til overlapping, og i en opplisting er det derfor viktig at tallene ikke leses som diskrete
markedsanslag. For oversiktens skyld gjengir vi likevel de viktigste NCE	-tallene	, sortert
etter	 fallende størrelse:
Tabell 	3.6 	Anslått kapitalbehov på utvalgte innsatsområder
Innsatsområde
Milliarder US	D
per år
Klimasmart infrastruktur	 	6 000

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
52	 	 	Vista Analyse
Lavkarbon	-vekst gjennom kommersiell virksomhet	 	5 500
Lavka	rbonutvikling i verdens byer	 	1 000
Ren energi	 	1 000
Restaurering og vern av jord	- 	og skogbr	ukslandskap/økt
produktivitet i	 jordbruket	 	250
Kilde: NCE 	(2015	)
IPCC leverer først og fremst 	vitenskapelig	 forankrede rapporter, mens NCE 	(2015	) bør
leses som e	n oversettelse av resultatene for spesifikke og praktiske behov. Både 	GEO	-
5 for Business og	 NCE 	(2015	) kan dermed betraktes som bidrag til å operasjonalisere
anbefalingene til IPCC for utvalgte formål og målgrupper.
Rapporten fra 	Roland Berger School of S	trategy and Economics	 er vesensforskjellig fra
de tre første, og tegner et bilde av nasjoners og regioners konkurransefortrinn med
utgangspunkt i tre megatrender. Bildet tyder på at Norge, i likhet med mange andre
europeiske land og Japan, har mange fortri	nn i de voksende markedene i et grønt skifte.
Hvorvidt dette er et korrekt bilde kan vi ikke meningsfullt vurdere. Geografisk fordeling
av markeder og markedssegmenter ligger utenfor formålet med vår analyse, men vil
selvsagt være av interesse for næringsl	ivsaktørene.
De to rapportene innenfor temaet fiskeri og havbruk er nyttige på et område som er av
særskilt betydning for Norge i dag, og som ventelig vil være det også i fremtiden.
Sjekkliste for markedsmuligheter	: format og 	innhold
IPCCs anbefalte inn	satsområder lar seg noe enklere oversette til teknologi	- og
produktmarkeder	. Vi benytter denne oversikten i vårt videre arbeid, men supplerer den
på områder der vi ser dette som særlig relevant for analysens formål.
Vindkraft, solenergi og andre fornybare	 energikilder inkluderes i markedsbeskrivelsene,
selv om IPCC ikke løfter disse områdene like tydelig frem i alle sammenhenger.	15
Likeledes er forvaltningen av de marine fiskeressursene ikke tatt med av IPCC på
overordnet nivå. Her ser vi sterke forbindelse	r til annen matproduksjon og mat	-relaterte
klimautfordringer. På grunnlag av Norges spesielle forutsetninger innenfor marine
ressurser, fiskeri, oppdrettsvirksomhet, skipsbygging og nasjonens generelle maritime
kompetanse er det derfor naturlig å inkludere	 også dette området i en sjekkliste for
markeder og markedssegmenter. Den maritime kompetansen i Norge vil videre kunne
ha betydning innenfor sjøtransport, og tas derfor med under hoved	kategorien Transport.
I Tabell 	3.7 vises 	vår konkluderende sjekkliste for markedsmuligheter av relevans for
norsk næringsliv.
Tabell 	3.7 	Sjekkliste for markedsmuligheter	 av relevans for norsk næringsliv	, med
utgangspunkt i IPCCs priorit	erte innsatsområder.
Sektor	 	Innsatsområde
Energiforsyning	 	Kjernekraft

15 Her er vi fo	røvrig på linje med anbefalinger fra blant andre World Business Council for
Sustainable Development (Power to change, 2008).

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	53
Høyeffektiv utnyttelse av naturgass
CCS
Bioenergi med CCS
Vindkraft
Solenergi
Bølgekraft
Tidevannsenergi
Transport	 	Energieffektivitet og ytelse
Integrert by	- og transportplanlegging
La	v-karbon drivstoff
Sjøtransport
Bygninger	 	Energieffektivitetskrav i bygningslovgivningen
Energieffektivitet i eksisterende bygninger
Adferdsendringer
Industri	 	Redusert energiintensitet med tilgjengelig og nye teknologier.
Energieffektivitet
Materialeffek	tivitet
Resirkulering
Redusert etterspørsel som følge av effektivisering på brukersiden
Reduserte utslipp av andre klimagasser (enn CO2)
Effektiv forvaltning av avfall, sekundærprodukter og spillvarme
Landbruk(/mat)
Arealforvaltning
Redusert avskoging
Bæ	rekraftig forvaltning av skog, beitemark og jordbruksarealer
Restaurering av jordbunn
Endring av matvaner
Redusert kasting/tap av mat
Bioenergi
Marine matressurser
Bebyggelse,
infrastruktur
planlegging
Samordnet planlegging av næringsarealer og boligebeby	ggelse
Sambruk av arealer
Økt tilgjengelighet til kollektivtilbud
Andre tiltak på etterspørselssiden
Kilde: 	Vista Analyse

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
54	 	 	Vista Analyse
4.	 Markedsmuligheter for norsk næringsliv
I dette 	kapittelet beskriver vi hvordan de identifiserte trendene fra forrige kapittel kan
ten	kes å påvirke Norge og norsk næringsliv. Vi starter 	med å gjengi noen enkle fakta om
norsk økonomi som vi mener er nyttig å ha med seg til diskusjonen om
markedsmuligheter for næringsliv	et. Vi følger opp med å peke på noen bransjer som
både i vår analyse o	g andre analyser utpeker seg med stort potensial. Vi avslutter med
en modellba	sert illustrasjon av hva muligheter for disse sektorene kan bety for norsk
økonomi.
4.1	 Noen nyttige fakta om norsk økonomi
De fleste nordmenn arbeider i bransjer som verken er grønn	e eller grå
Dersom grønne yrker er de som drar 	direkte 	fordel av det grønne skiftet, og grå yrker er
de som henter 	direkte 	ulempe av det samme grønne skiftet, så er faktum at de fleste
nordmenn verken arbeider i grønne eller grå yrker. Deres arbeidsplasser	 er 	mer eller
mindre 	nøytrale i forhold til et grønt skifte	, se	 Figur 	4.1.
Figur 	4.1 	Prosentvis fordeling av sysselsetting i Norge

Kilde: Vista Analyse basert på Statistisk sentral	byrå	s timeverkstatistikk for 2015	16

16 Tilgjengelig på 	http://www.ssb.no/nasjonalregnskap	-og	-konjunkturer/statistikker/nr/aar/2016	-
05	-12?fane=tabell&sort=nummer&tabell=265582
Landbruk, fiske og
havbruk
3 %	Industri
10 %	Petroleum, el	-og
vannforsyning
4 %
Bygg og anlegg
9 %
Transport, sjøfart
og distribusjon
7 %
Privat tjenesteyting
35 %
Hovedsakelig
offentlig
tjenesteyting
32 %

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	55
Hele 	67	 prosent	, dvs. 	to tredjedeler	 av sysselsettingen i Norge foregår innen privat eller
offentlig tjenesteyting. Helse	- og sosialtjenester er 	for eksempel 	Norges største næring
og kan ikke regnes som særlig påvirket av	 et grønt skifte. Helse	- og sosialtjenester
sysselsetter nesten 20 prosent av oss regnet i timeverk. På grunn av mye deltidsarbeid
i næringen	 sysselsetter den mer enn 20 prosent av arbeidskraften. I 	Figur 	4.1 utgjør d	en
hoveddelen	 av sektoren kalt H	ovedsakelig offentlig tjenesteyting.
I forbindelse med et grønt skifte ser vi frem til 2030 og 2050. Det er grunn til å tro at i
fremtiden vil enda flere arbeide i tjenestenæringene enten en tar grønt skifte i betraktning
eller ikke. 	En utvikling uten grønt skifte kaller vi for referansebanen. 	Det er viktig å huske
at referansebanen er dynamisk og påvirkes av mange viktige trender, som demografi,
urbanisering, teknologisk utvikling (selvkjørende biler, bemannede droner, 3D	-
skrivere…). Vi	 har ikke glemt disse trendene når vi drøfter virkninger av et grønt skifte.
Men slike trender er til stede både i referansebanen og i banen med et grønt skifte. 	Derfor
er de bare relevante i den grad de påvirker banen med det grønne skiftet særskilt. 	Norg	e
og andre land har siden krigen flyttet stadig mer av sysselsettingen over i tjenesteytende
sektorer. 	Med fortsatt automatisering og effektivisering i vareproduksjonen vil dette
fortsette. 	I 2030 og 2050 vil sannsynligvis 	mer av sysselsettingen, dvs 	minst	 2/3	 av 	oss,
arbeide i offentlig og privat tjenesteyting. Med digitalisering kan 	vi få	 automatising innad
i tjenesteytende sektor, inkludert helse	- og omsorg	. D	et betyr at nye, arbeidskrevende
tjenester som 	antagelig 	heller ikke er grønne eller grå	 (person	lige trenere?
skjønnhetspleie? 	politi&vakthold? 	studioeksperter til 	fotballkamper?	) vil vokse frem.
Selv om 	det 	kan være nyanser i bildet, 	våger vi den påstand 	at 	minst 	2/3	 av
sysselsettingen 	er mi	ndre påvirket av et grønt skifte. Vi drøfter graden av påv	irkning
nærmere i avsnitt 	4.2	 og følger opp i avsnitt 	4.3	 og 	4.5	, men det er greit å ha dette
hovedbildet for seg.
Istedenfor sysselsetting kunne vi sett på andre nasj	onaløkonomiske indikatorer.
Tendensen ville vært den samme. I 	Figur 	4.5 beskriver vi eksporten, 	der vi ser at 	ulike
tjenester står for nærmere 50 prosent av norsk eksport 	utenom 	olje og gass	, det vil si
samlet rundt 25 prosent av 	norsk eksport	.
Med 	2/3	 eller mer 	av sysselsettingen 	mer eller mindre 	ute av bildet,	 kan vi flytte
oppmerksomheten mot de	n gjenværende 	1/3	. Her finner vi 	industrien med ti prosent av
arbeidskraften, bygg og anlegg med ni prosent, transport, sjøfart og distr	ibusjon med syv
prosent, petroleum, el	- og vannforsyning med fire prosent og landbruk, fiske, havbruk
med tre prosent. 	Som gjennomgangen i kapittel 	3 antydet er det i disse 	næringene	 man
kan vente å finne hovedvirkningene av de	t grønne skiftet. 	Dette 	er 	i hovedsak
kapitalintensive næringer	 og	 de 	utgjør 	derfor 	en større andel av verdiskapingen enn 	av
sysselsettingen	. Fornybar energi og bionæringene 	utgjør dessuten en betydelig del av
eksporten	, jf 	Figur 	4.5 senere	.
Norges levebrød er kunnskap
I fremtiden 	under et grønt skifte 	vil det 	være til dels nye tiltak og investeringer som lønner
seg, men lønnsomme tiltak vil være der. 	Et samfunn i omstilling, skifte, 	vil prege	s av at
en rekke 	aktiviteter	 nylig 	har 	blitt lønnsomme. De har med andre ord ikke vært
lønnsomme lenge og de lavthengende fruktene er ennå ikke plukket av trærne. I et
samfunn som har satt seg	, vil de lavthengende fruktene 	i større grad 	være plukket. 	Når
grovt sett 	de samme tingene har vært løn	nsomme 	i lang tid,	 er det vanskeligere å skape
nye formuer og ny virksomhet. Det må også sies at i et samfunn i forandring vil det i
større grad 	prøves og feiles, og mange 	investeringer	 vil 	vise seg å ikke være
lønnsomme	.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
56	 	 	Vista Analyse
Et annet bilde å bruke er at et s	amfunn 	alltid	 er i forandring	. Gjennom tiår bygges enkelte
næringer opp, mens andre bygges ned. 	I årene etter krigen hadde Norge en stor næring
i hvalfangst	 og en 	annen stor næring 	i teko	-industrien. Begge næringene er tilnærmet
borte nå. D	et grønne skifte	t handler om å dytte på 	den forandringen som uansett kommer
slik at den gis en bestemt retning. Det blir ikke færre muligheter for næringslivet av å
dytte	 forandringen	 i en bestemt retning	.
Spørsmålet er 	dermed	 hvordan vi setter det norske næringslivet be	st i stand til å gripe
de mulighetene som den stadige forandringen skaper og den aksentuerte forandringen
i grønn retning som følger av det grønne skiftet. I den sammenheng er det viktig å ha
med seg at Norge er et land med høyt inntektsnivå. Det betyr at 	de nye arbeidsplassene
i det grønne skiftet 	må 	i hovedsak være kunnskapsintensive	. Det er kunnskap,
humankapital, personkapital, man kan kalle det så mangt, som på lang sikt begrunner
og opprettholder et høyt inntektsnivå i vårt land. Når oljen tar slutt e	r det	te en enda større
sannhet, men selv i dag viser 	målinger	 at det er kunnskap og k	ompetanse som i
hovedsak danner vårt inntektsgrunnlag	.
Det er mange faktorer som skal 	på plass	 for at Norge og norsk næringsliv på en god
måte kan gripe de mulighetene som	 finnes. En grunnleggende faktor, nylig understreket
av prod	uktivitetskommisjonen (NOU 2016:3), er utdanning. Produktivitetskommisjonen
trekker fram OECDs statistikk for andelen med doktor	- og mastergrad, der Norge ligger
på et gjennomsnittlig nivå. Dersom	 man går til kilden og ser på andelen med
videregående utdanning, er Norge lenger fremme, jf	. Figur 	4.2 og 	Figur 	4.3.
Figur 	4.2 	Andelen av befolkningen 30	-34	 år med master	- eller doktorgrad	. Norge på
OECD	-gjennomsnitt

Kilde: NOU 2016:3	 og OECD Education at at glance	.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	57
Figur 	4.3 	Andelen av befolkningen 25	-64 år med videregående utdanning og høyere.
Norge på fjer	de plass

Kilde	: OECD Education at a glance 2015
Samlet sett tyder oversikten over norsk utdanningsnivå på at vi er rimelig godt posisjonert
til å ta vår del av mulighetene i et grønt s	kifte, men vi kan bli bedre. Gjennom	 god
skolering, god kompetanse o	g sammen med andre virkemidler knyttet til innovasjon og
bedriftsetablering gjør vi entreprenørene i stand til å gripe mulighetene bare de ser, der
de er. Dette er en særdeles viktig del av å forberede seg til skiftet. Vi drøfter virkemidler
for det grønne	 skiftet i 	kapittel 	5 av rapporten.
4.2	 Næringer og bransjer med potensial
Potensialet i norske næringer i et grønt skifte fremkommer i krysningen mellom de
internasjonale etterspørselstrendene (kapittel 	3), berøringspunkter med norsk økonomi
og norsk økonomi	s 	naturgitte fortrinn (kapittel 	4.1	), og norsk næringslivs
kompetansebase (kapittel 	4.3	).
Oppsummeringen av de internasjonale etterspørselst	rendene i kapittel 	3.2	 og 	Tabell 	3.7
peker på særlige muligheter innen 	energiforsyning	 med vekt på ny fornybar, 	transport
med vekt på energieffektivitet og ytelse, 	bygninger	 med vekt på energieffektivi	tet, 	industri
med vekt på energieffektivitet, 	bio	næringene	 med vekt på redusert avskoging og marine
matressurser, og 	bebyggel	se og planlegging	 med særlig vekt på samordnet planlegging
av næringsarealer og bebyggelse. Med et mulig unntak for bebyggelse og p	lanlegging
er tjenestenæringene ikke 	fremhevet i denne listen. Det globale etterspørselsbehovet er
anslått til mange tusen milliarder dollar i året.
Innenfor denne rammen peker rapporter som GEO	-5 for Business (UNEP, 2013) på at
det finnes muligheter i de	 fleste bransjer	, og det vil være nisjer for norske aktører selv i
bransjer som allment vil møte tøffe utfordringer i et grønt skifte. 	I mange bransjer og
bedrifter vil etterspørselen vri seg mot nye produkter og favorisere grønne
produksjonsmåter innenfor	 rammen av en omsetning som for bransjen som helhet kan
være stabil eller til og med nedadgående. 	Dette var også moralen i avsnitt 	4.1	. Åkeren
av lønnsomme muligheter trives med forandring. Det grønne skifte handler om å dytte
på den forandringen som uansett kommer slik at den gis en bestemt retning.
Likevel, h	vis man knytter sammen bildet av etterspørselsmønsteret med det vi vet om
norsk næringslivs naturgitte fortrinn i form av naturressurser, areal osv	., og norsk
næringslivs	 kompetansebase, fremkommer et bilde om lag som i 	Tabell 	4.1.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
58	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.1 	Muligheter og trusler i norske næringer 	i det grønne skiftet
Driver	 	Ny
forny	-
bar
kraft
Bionæ	-
ringene
Trans	-
port og
sjøfart
Bygg og
anlegg
Industri	 	Privat og
offentlig
tjenesteyting
Etterspørsel
(“grønne
produkter”)
+ 	+ 	 	+ 	 	+
Grønn
produksjonsmåte
+ 	 	+ 	 	+ 	+
Naturgitte fortrinn	 	+ 	+
Kompetansebase	 	 	+ 	+ 	+ 	+ 	+
Samlet vurdering	 	+ 	+ 	+ 	0/+	 	usikkert	 	Usikkert/+
Kilde: Vista Analyse	. + betyr flere muligheter enn trusler. 	– betyr flere trusler enn mulighe	ter. betyr omtrent
like sterke muligheter som trusler	.
Vi begrunner vurderingene i tabellen på følgende måte:
Gode muligheter i ny fornybar kraft
Ny fornybar k	raft er 	kanskje den næringen som har best forutsetninger for vekst.	 Tabell
3.7 peker på økt 	global 	etterspørsel 	i et grønt skifte 	rettet mot bioenergi (med CCS)
vindkraft, solenergi, bølgekraft og tidevannsenergi, dvs	. alle de sen	trale formene for ny
fornybar energi. Norge har naturgitte fortrinn innen vind både til lands og til havs, og vil
også ha fortrinn innen bølgekraft dersom denne energiformen utvikles videre. Norge har
dessuten	 	fortrinn som vannkraftnasjon, men potensialet 	for ytterligere
vannkraftutbygging er begrenset av hensyn	et til tradisjonelle naturverdier.	 Kompetansen
på tradisjonell vannkraft er god, men på ny fornybar kraft er den mindre god. 	Tall fra
Eksportkreditt (2015	) sier for eksempel at n	orske leverandører av	 teknologi og tjenester
til fornybar energi har en internasjonal markedsandel på 0,3 	prosent	, mot 	omtrent 8
prosent	 for offshore 	leverandører	 innen olje og gass. Se også kapittel 	4.3	 og 	Tabell 	4.1.
De	n noe lavere kompetansebasen relativt til andre felt 	svekker alt annet like
mulighetene, men viser også at den prosentvise veksten i Norge blir høy selv om vårt
land bare tar en ekstra promille av verdensmarkedet.
Ny fornybar kraft 	– både selve kraften og 	teknologileveranser til produksjon og
infrastruktur 	– er 	etter vår vurdering en av de næringene som har størst muligheter i lys
av et grønt skifte.	 Hvor gode mulighetene er, avhenger av forhold som hvorvidt det
bygges tilstrekkelig med kraftnett i Norge og	 kabler til utlandet som får kraften ut til god
pris; hvilket reguleringsregime som velges for karbonholdig kraft og ny fornybar kraft	 (fo	r
eksempel landbasert vind)	, osv.	 Det er selvfølgelig også et spørsmål om 	produsenter og
leverandørindustri	 griper mul	ighetene 	og 	hvorvidt de realiseres, men dette spørsmålet
er separat fra selve mulighetene.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	59
Gode muligheter i bionæringene	17
Analysene i kapittel 	3 peker i retning av økt etterspørsel etter sjømat i tråd med et grønt
skifte bort	 fra kjøtt, som har større karbonfotavtrykk. Dette kommer i tillegg til en trend
basert i helse og velvære som også trekker (eller kan trekke) i retning av økt
sjømatkonsum. Etterspørselen er således til stede. 	Norge har naturgitte fortrinn i form
av fjord	er og tilgang på rent havvann (havbruk) og norske firmaer har en dominerende
stilling innen havbruksnæringen (	Tabell 	4.4, kapittel 	5.9	).
Når det gjelder skog sier analysene til IPCC at bioenergi med C	CS må være en del av
det fremtidige energibildet. Det gjelder særlig etter 2050 og etter hvert som CCS utvikles
mer, men kan også være aktuelt på kortere sikt. Videre gir det en klar klimafordel å bruke
trevirke 	istedenfor sement 	i bygninger. Internasjonal	t bidrar skogplanting og redusert
avskoging til reduserte netto klimagassutslipp, men også i Norge spiller skogen en stor
rolle: Veksten i skogen nøytraliserer 	ifølge offisielle statistikk 	over	 halvparten av norske
klimagassutslipp. 	(Det foregår stadig for	skning på skogens og jordas nøyaktige rolle).
På ulike måter vil det i et grønt skifte være etterspørsel etter skog og skogprodukter.
Bionæringene anført av havbruk 	og skog 	har etter vår vurdering store muligheter i lys av
et grønt skifte.	18
Muligheter i t	ransport og sjøfart
Den samlede etterspørselen etter transport nasjonalt og internasjonal sjøtransport er
ikke godt å anslå under et grønt skifte. Dette er ikke typiske grønne tjenester i seg selv.
Etterspørselen er i stor grad en følge av etter	spørsel og 	tilbud av andre varer.
Fossilbasert transport kan som helhet betraktet bli dyrere i fremtiden, og dermed mindre
etterspurt. Elektrisitetsbasert transport kan også bli forholdsvis dyr, skjønt det kommer
an på de underliggende kostnadsforholdene. 	Blir det dy	rt vil etterspørselen etter
transport som helhet presses ned. 	Videre vil etterspørselen etter transport påvirkes av
andre trender, 	som	 3D	-printing 	og	 (videreutviklede) videokonferanser.
Innenfor rammen av totaletterspørselen vil relativt sett energieffekt	iv transport få en
konkurransefordel og ta markedsandeler. Det arbeides i Norge i bedrifter som på ulike
måter bidrar til grønne produksjonsmåter og et grønt skifte innenfor transportsektoren
(Tabell 	4.3). Fra offentlig side dreie	r dette seg i stor grad om ferger.	19 På eksportsiden
er de store volumene likevel knyttet til markedet for utenriks sjøfart og 	spørsmålet er 	om
norske aktører ved hjelp av grønn skipsfart kan ta markedsandeler. 	Det avhenger dels
av skipenes energieffektivi	tet, men også av hvorvidt dette slår ut på bunnlinja, dvs	. om
karbonutslipp fra internasjonal skipsfart er priset. Norge har foreslått 	bindende
rapportering av utslippene, som er en start, og Norges rederiforbund har foreslått prising
av utslipp fra intern	asjonal skipsfart i form av en markedsbasert mekanisme (MBM). 	Vi
vurderer alt i alt at Norge har muligheter på dette området, men 	det er usikkerhet rundt
omfanget av dem	.

17 Bionæringene er næringene som direkte og indirekte baserer seg på biomasse, herunder
sjømat, skogbruk, bioene	rgi og jordbruk.
18 Vi gjentar for ordens skyld at vi her diskuterer et grønt 	klima	skifte. Havbruk og skogplanting
kan ha sine utfordringer i forhold til andre miljøverdier.
19 Dette er bla beskrevet her: 	https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/kld/nyheter/2016/norge	-
vil-raskt	-ratifisere	-klimaavtalen	-fra	-paris/re	gjeringens	-fem	-prioriterte	-innsatsomrader	-i-
klimapolitikken/id2482882/

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
60	 	 	Vista Analyse
Muligheter i bygg og anlegg
I et grønt skifte vil det stilles krav til bygningskonst	ruksjoner og boliger, og dette er en
utvikling som allerede er i gang. Bygg	- og anleggsnæringen kan møte utviklingen på en
proaktiv måte og oppnå større omsetning, for eksempel ved å eksportere kompetanse til
land med svakere tradisjon for energieffektive 	hus.	 Norge har god erfaring med å bygge
godt isolerte bygninger. 	Stiftelsen Elektroforum (2016) legger vekt på muligheter for
Norge innen energioptimale bygninger. 	Vi vil tro man har et ekstra fortrinn hvis man får
det utenlandske markedet med på å ta i br	uk tremateriale i større grad.
Muligheter i tjenestenæringene
I avsnitt 	4.1	 la vi vekt på at tjenestenæringene verken er grønne eller grå og således blir
mindre berørt av et grønt skifte. Vi poengterte også at i et grønt skift	e er det grunn til å
vente økende etterspørsel etter tjenester, siden tjenestene jevnt over er arbeidsintensive
og har lave karbonfotavtrykk. De vil dermed komme relativt sett bedre ut.	20
Innenfor denne rammen kan det være 	grunn til å nyansere mellom tjene	ste	r. Næringen
inneholder enkelte 	aktiviteter	 vi vanskelig kan se blir berørt	 på noe 	betydelig 	vis	, som
helse og omsorg, utdanning, forsvar. Unntaket måtte være hvis et grønt skifte gjør landet
markert mindre velstående enn i referansebanen uten et slikt s	kifte (likevel trolig mer
velstående enn i dag) slik at skatteinntektene går ned relativt til referansebanen. Vi har
liten	 tro på det. En aktør som Innovasjon Norge (2016) peker ut helse og velferd som et
mulighetsområde innen grønt skifte, se også 	Boks 	4.1. Vi antar det skyldes
etterspørselsvirkningen av et lavt karbonfotavtrykk	, altså at etterspørselen vil vri seg mot
arbeidsintensive næringer	. For at dette skal realiseres, må økt etterspørsel slå ut i økt
produks	jon. Dersom sektoren (del)privatiseres kan det skje. Hvis den forblir i hovedsak
offentlig, er det 	kanskje 	mindre trolig.
Andre a	ktiviteter som kan oppleve etterspørselsvekst pga	. karbonfotavtrykket, men
ellers i stor grad fortsetter 	med samme produksjons	teknologi	, er blant annet	 kultur og
underholdning, faglig og vitenskapelig tjenesteyting, finans og forsikring, informasjon og
kommunikasjon. Innovasjon Norge (2016) peker på kreativ	e næring	er som en
vekstsektor. Initiativet Norway 203040 trekker frem fina	nssektoren. Innhold og utforming
av disse og andre private tjenesteaktiviteter 	av	 arbeidsintensiv karakter kan i fremtiden
påvirkes av viktige samfunnsmessige trender som demografisk utvikling og digitalisering.
Det er imidlertid etter vår vurdering liten 	grunn til å vente at aktivitetene vil påvirkes særlig
av et grønt skifte. Arkitekter vil fortsette å tegne bygg selv om byggene kanskje vil ha
andre energikrav enn uten et grønt skifte; finansinstitusjonene vil fortsette å finansiere
gode prosjekter selv o	m karakteristika ved et godt prosjekt kanskje vil endre seg, osv.
Varehandel kan bli berørt, men det er hovedsakelig innholdet i butikkene (og
nettbutikkene) 	og logistikkløsningene 	som kan endre seg. 	Her kan det for så vidt tenkes
store endringer både med	 og uten grønt skifte. V	arehandel er langt mer avhengige av
transport og logistikk enn kompetansebasert og omsorgsbasert tjenesteproduksjon	, og
har et høyere karbonfotavtrykk. Dersom ikke klimautfordingene innen transport og
logistikk blir løst og fotavtry	kket synker, kan ikke varehandel vente økt etterspørsel i
forhold til en referansebane uten grønt skifte. Kanskje vil en heller se en nedgang i
forhold til referansebanen.

20 I nasjonalregnskapet er transport også en tjeneste. Som man ser har vi diskutert transporten
for seg. Utsagnene her gjelder tjenestenæringene minus transport.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	61
Videre inkluderer privat tjenesteyting også overnatting og servering. Dette er en 	bransje
som kan bli påvirket av et grønt skifte, men utviklingen bringer både muligheter og trusler.
Mer utbredt delingsøkonomi kan gi muligheter innen overnatting, og grønn turisme kan
være gunstig. Høyere transportkostnader representerer en trussel i for	hold til å trekke
utlendinger inn, og en mulighet i forhold til å holde på nordmenn.
Muligheter, men også trusler i industrien
Stiftelsen Elektroforum, 	kampanjen 	Norway 203040 og foreningen Norsk industri har
pekt på muligheter for industrien	 (Boks	 4.1). Elektroforum trekker frem grønn industriell
vekst. Norway 203040 ser muligheter innen høyteknologisk industri inkluderte havvind.
Foreningen Norsk industri 	går leng	er og har	 levert et veikart for prosessindustrien s	om
antyder hvordan prosessindustrien kan oppnå nullutslipp i 2050. 	For å oppnå nullutslipp
peker foreningen særlig på karbonfangst og lagring, økt bruk av biomasse i prosesser
og produkter, økt bruk av 	hydrogen som reduksjonsmiddel og energibærer, karbonfr	i
prosessteknologi slik som inerte anoder,	 og	 utnyttelse av sidestrømmer til nye produkter.
I tillegg er det behov for nye produksjonsmetoder med lave utslipp, og innsatsfaktorer og
produkter med lavt karbonavtrykk	. I en slik situasjon kan prosessindustrie	n ha muligheter
gjennom grønne produksjonsmetoder som gjør norsk industri konkurransedyktig i forhold
til utlandet.	 Regjeringen sier i april 2016 at å utvikle lavutslippsteknologi i industrien og
ren produksjonsteknologi er et av dens satsingsområder.	21
Vår	 vurdering er imidlertid at norsk industri som helhet betraktet står ove	rfor både
muligheter og trusler i et grønt skifte.	 I sum er det ikke godt å si om mulighetene er større
enn truslene, eller omvendt. Vi vil 	nedenfor begrunne dette	, jf kriteriene i 	Tabell 	4.1. Det
er også verdt å legge til at norsk industri vil få større betydning for norsk eksport i takt
med at petroleumsvirksomheten fases ut. Dette er illustrert i modellanalysen som følger
i neste kapittel, se for eksempel 	Figur 	4.6. Disse mulighetene er imidlertid ikke knyttet til
det grønne skiftet i seg selv, men til andre trender og utviklingstrekk i økonomien. Den
modellberegnede effekten av det grønne skiftet i seg selv er vist i 	Figur 	4.7.
Det er ikke klart at etterspørselen etter industriprodukter samlet selv vil øke 	som følge
av	 et grønt skifte. 	Leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten	, som i enkelte
sammenhenger regnes som den største, står utvilsomt foran kre	vende utfordringer i
tiden som kommer. 	Tradisjonell etterspørsel vil gå ned og næringen må snu seg rundt.
Truslene er vel så store som mulighetene (selv om det alltid finnes muligheter, jf
innledningen på avsnitt 	4.2	.) 	Prosessi	ndustrien med metall og plastråstoff 	kan oppleve
blandet internasjonal etterspørselsutvikling. 	Såkalte kryssløpsvirkninger, dvs. det forhold
at en del av industrien leverer til en annen del, gjør det også svært vanskelig å si hvordan
samlet etterspørsel et	ter industrivarer vil arte seg fremover.	 Ifølge modellanalysen er
effekten av det grønne skiftet en oppgang i størrelsesorden fem prosent etter 20 år, og
dette er en følgevirkning av endringer i markedsforholdene for ny fornybar kraft, og
havbruk.
På kost	nadssiden er prosessindustrien avhengig av lave kraftpriser, og også av
sjøtransportprisene siden mye aktivitet er basert på å bearbeide råstoff fra andre
verdensdeler for så å frakte det ut igjen.

21 	Ifølge pressemeldin	g tilgjengelig på
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep	/kld/nyheter/2016/norge	-vil-raskt	-ratifisere	-
klimaavtalen	-fra	-paris/regjeringens	-fem	-prioriterte	-innsatsomrader	-i-klimapolitikken/id2482882/

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
62	 	 	Vista Analyse
Sikkert er det at enkelte deler av industrien vil møte et 	konstant eller fallende marked,
andre kan møte et økende marked. Høy	teknologisk industri rettet mot grønne produkter
og bransjer kan, slik Norway 203040 peker på, ha muligheter. IPCC peker på høyeffektiv
utnyttelse av naturgass som et satsingsområde, likel	edes CCS	, jf avsnitt 	3.2	.
Innenfor området industri legger imidlertid IPCC mest vekt på grønne
produksjonsprosesser i form av lavere energiintensitet, materialeffektivitet, effektiv
forvaltning av avfall, sekundærprodukter og 	spillvarme, og resirkulering (	Tabell 	3.7). I
Norge er det særlig veikartet til Norsk Industri (NI, 2016) som trekker frem grønne
produksjonsprosesser som et konkurransefortrinn. 	Dersom norsk industri makter å
effektivisere sine pr	oduksjonsprosesser i større grad enn konkurrentlandene, vil det
realisere 	konkurransefortrinn. Så langt er det imidlertid ikke klart at man vil lykkes bedre
enn andre. Det	 understrekes for så vidt av veikartet	, der en forutsetning for nullutslipp er
at «in	dustrien lykkes med teknologiutvikling og teknologigjennombrudd som beskrevet i
veikartet». En annen forutsetning er «kraftfulle virkemidler», som 	bransjen, 	når det
kommer til stykket, må finne seg i å konkurrere 	om 	med tilsvarende ønsker eller
forutsetnin	ger fra andre bransjer. 	Nøkternt vurdert er det ikke klart at norsk
prosessindustri har spesielt gode muligheter for å vinne kappløpet om grønne
produksjonsprosesser og ta markedsandeler i marked	er som kanskje er stagnerende i
forhold til referansebanen. D	et forhindrer selvsagt ikke at man bør prøve.
Det sies av og til at norsk kraftkrevende industri har et fortrinn fordi den baserer seg på
ren vannkraft. Dette argumentet har etter vår vurdering mindre 	relevans	. Viktig her er at
vannkraftens produksjon er 	begrenset slik at økt bruk fra en aktør motsvares av redusert
bruk fra en annen aktør. Dersom kraftkrevende industri skal utvide sin virksomhet	 og det
ikke bygges ut mer ren kraft	, må 	industrien 	ta i bruk «skitten kraft»	. Selv om det bygges
ut mer	 ren kraf	t, er det et åpent spørsmål hvordan den nye rene kraften brukes. For
eksempel kan den brukes til å erstatte skitten kraft	, eller bensin/olje	 innenfor rammen av
uendret 	energi	forbruk. I tillegg til alt dette, er det to kabler til England og Tyskland under
bygging som i større grad enn nå vil smelte sammen det norske og europeiske
kraftmarkedet. Flere kabler kan komme i fremtiden.
Fremtiden for norsk industrinæring og andre deler av næringslivet avhenger også av
reguleringsregimene i Norge og Europa. Et eksem	pel kan illustrere dette: Dersom
Europa i hovedsak bruker karbonprising for å oppnå klimamål, blir kraft og energi jevnt
over dyrere. Dersom i tillegg den såkalte karbonkompensasjonen i kraftprisen fjernes, vil
norsk (og utenlandsk) prosessindustri møte øk	te kostnader, lavere lønnsomhet og
mindre ekspansjon enn om reguleringen var annerledes. På den annen side vil i et slikt
regime vindkraft, sol og andre karbonfrie energikilder oppnå høye priser, god
lønnsomhet og høy ekspansjon.
På den annen side, dersom 	Europa i hovedsak bruker subsidier til fornybar energi som
virkemiddel, i form av grønne sertifikater, feed	-in tariffer eller eventuelt andre virkemidler,
vil energi og kraft bli rimelig og prosessindustrien vil møte lave kostnader, høyere
lønnsomhet og go	de ekspansjonsmuligheter. Prosessindustri med særlig lavt
energiforbruk vil på den annen side miste mye av sin relative fordel. Så spørs det også
hvordan prosessutslipp håndteres, og igjen er det mulig både med avgifter/priser og med
subsidier.
Vi har pek	t på drivkrefter som kan gi norsk industri muligheter (fremskritt relativt til andre
i å utvikle grønne produksjonsprosesser i prosessindustrien; markedsvekst i grønn
høyteknologisk industri), så vel som trusler (stort omstillingsbehov i leverandørindustri	en
til petroleum, mulig fallende marked for 	enkelte 	produkter	, internasjonal konkurranse om
å vinne markedsandeler i prosessindustrien	) og usikkerheter (kryssløpsvirkninger,

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	63
norske og internasjonalt reguleringsregime). Disse drivkreftene gjør det i sum van	skelig
å si med særlig grad av sikkerhet om norsk industri 	netto har muligheter eller trusler i lys
av et grønt skifte, sammenliknet med referansebanen. Vi mener det 	er så mange
negative momenter at det ikke kan konkluderes at mulighetene overstiger trusle	ne. Men
det er samtidig så mange positive momenter at det ikke kan konkluderes 	med 	at 	det ikke
finnes muligheter innenfor enkelte industribransjer	.
Boks 	4.1 	Andre aktørers vurdering av næringer med gode muli	gheter i et
grønt skifte
I den senere tid er det publisert en god del rapporter i Norge som trekker frem næringer
som vil vinne muligheter i et grønt skifte. Rapportene er gjennomgått i 	vedlegg 	2.
Innovasjon Norge	 peker i sin Drømmel	øftsrapport på seks nær	inger og tema der man
mener Norge har gode muligheter: Havrommet, ren energi, bioøkonomi, helse og
velferd, smarte samfunn, og kreativ næring og reiseliv. 	Stiftelsen Elektroforum	 legger
vekt på tre næringer: klimavennlig transport, energioptimale bygninger	 og grønn
industriell vekst. Initiativet 	Norway 203040	 med initiativtager Umoe lanserer følgende
fire næringer: høyteknologisk industri (inkl	udert	 	havvind), elektrisk mobilitet,
bioøkonomien og finanssektoren. 	Enova	 mener	 at grønn omstilling gir muligheter	 innen
ren energi. 	Norsk industri	 peker	 på at prosessindustrien har gode muligheter, og 	viser
til mulige teknologiske gjennombrudd på disse områdene	. I tillegg er det behov for nye
produksjonsmetoder med lave utslipp, og innsatsfaktorer og produkter med la	vt
karbonavtrykk	. Vi tar også med BI	-professor Jørgen Randers, som i på nettstedet E24.no
(2016) blir spurt om hva Norge skal drive med: «Jeg vil tro det i hovedsak vil være
helsearbeid, turisme, fiskeoppdrett og litt annen høyteknologisk vareproduksjon.»
4.3	 Norsk næringslivs kompetansebase
Vi oppsummerer i stikkordformat norsk næringslivs kompetanse og øvrige forutsetninger
for grønn konkurransekraft innenfor hovedområdene 	energiforsyning, transport 	og
bionæringer	.
4.3.1	 Energiforsyning
Med våre naturgitte forutse	tninger, relativt gode kompetanse og virksomme
næringslivsaktører, vurderer vi at det er gode muligheter innen energiforsyning, se 	Tabell
4.2.

Tabell 	4.2 	Muligheter 	innenfor 	energiforsyning
Teknologi/ressurs/marked	 	Muligheter	 	Klynger,
bedriftseksempler
Vannkraft, vindkraft	 	Småskala vannkraft
Vindkraft på land og til
havs
NCE Maritime CleanTech

Rainpower Small Hydro AS
Fred Olsen Renewables
Statoil

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
64	 	 	Vista Analyse
Naturgass	 	Ressurs	er, gass	-
/oljeservice
GCE Blue Maritime

Global Maritime Group AS
Subsea 7
Bioenergi	 	Skogressurser
Kompetanse
Greengas AS

Produkter og systemer	 	Kompetanse	 	Smart Grid Services Cluster
NCE Smart Energy Markets
Jacobsen Elektro AS
Kilde: Vista Analyse
4.3.2	 Tr	ansport
Norge er ikke bare avhengig av transport på etterspørselssida, vi har også et næringsliv
som har forutsetninger for å gripe muligheter innen for eksempel sjøtransport, og
hydrogen, se 	Tabell 	4.3. Av disse er det kanskje sj	øtransport som kan gi størst volum på
tilbudssiden. Selvstyrte biler og andre muligheter kan gi kostnadsbesparelser på
etterspørselssida som viser seg større i Norge enn i en del andre land pga	.
transportkostnadenes betydning hos oss.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	65
Tabell 	4.3 	Muligheter innenfor transport
Teknologi/ressurs/marked	 	Muligheter	 	Klynger,
bedriftseksempler
Lav	-karbon energibærere
Biodrivstoff
Hydrogenerte biooljer
Hydrogen
Elbil	-teknologi
Biogass
Ressurser
Teknologi
Systemer
Utstyr
Electric Mobility Norway

Borregaard AS
Cambi AS
Yara ASA
NEL ASA
Biokraft AS
Meshcrafts AS
Effektiv bruk av vei	- og
kjøretøykapasitet
Selvkjørende biler
Sensorteknologi
Styringsystemer
Bildeler

NCE Micro	- and
Nanotechnology
NCE Systems Engineering
Kongsberg

Sensonor AS
Sjøtransport
Gasstransport
Transport
Teknologi
Skip
Utstyr
NCE Maritime CleanTech
Maritim klynge	 i Møre og
Romsdal

Kleven	-konsernet
DnV GL
Høegh LNG
Awilco ASA
Kilde: Vista Analyse
4.3.3	 Bionæringene
Muligheter innen bionæringene er ett	er vårt skjønn særlig utpreget for marin sektor. Her
har Norge allerede en god markedsposisjon og vi så i kapittel 	3 at etterspør	selen må
forventes å stige betydelig både naturlig som følge av befolkningsvekst,
helsebekymringer	 osv	., og spesielt som følge av det grønne skiftet. Det finnes også
muligheter innen skogbruk og landbasert bio, men Norge er et fjelland og våre naboland
Sverige, Finland og Russland har realistisk sett enda bedre muligheter på det området.
Det forhindrer	 ikke at enkeltbedrifter i Norge innen landbasert bio kan gripe muligheter
og foreta lønnsomme investeringer. Det at muligheter finnes overalt er nevnt tidligere i
rapporten, men kan nesten ikke understrekes for ofte.
På dette området noterer vi oss 	regje	ringen	 utarbeider	 en nasjonal bioøkonomi	-strategi
som skal legges frem inneværende år.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
66	 	 	Vista Analyse
Tabell 	4.4 	Muligheter innenfor bionæringene
Teknologi/ressurs/marked	 	Muligheter	 	Klynger, 	bedriftseksempler
Villfisk

Ressurser
Foredling
Fangs	tteknologi
Utstyr
Skipsdesign
Bioteknologi
NCE Seafood Innovation Cluster
NCE Culinology
Arena Innovasjon Torskefisk
Arena BioTech North

Pelagia As
Calanus AS

Oppdrett	 	Ressurser
Teknologi/utstyr

NCE Aquaculture
NCE Seafood Inn	ovation Cluster
NCE Culinology
Arena Innovasjon Torskefisk
Arena BioTech North

Marine Harvest

Andre marine ressurser	 	Ressurser
Høsting	-
/fangsteknologi
Skipsdesign
Bioteknologi
Arena BioTech North
Legasea

Pronova Biopharma	 Norge AS
Calanus AS

Kilde: 	Vista Analyse
4.4	 M	odellbasert analyse
Hovedoppgaven i 	resten av	 kapitlet er å gi noen illustrasjoner av de 	identifiserte
mulighetenes tallmessige be	tydning. Vi begynner 	med å diskutere metoder som kan
benyttes for å gi et tallmessig anslag og begrunner vårt v	alg av metode. I avsnitt 	4.5
presenterer vi så forutsetninger for vår analyse og presenterer resultater.
For å beregne den tallmessige betydningen av 	muligheter (og trusler) for næringslivet i
det grønne skiftet kan det 	grovt 	sett skilles mellom «top	-down» og «bottom	-up»
tilnærminger. Top	-down tilnærminger starter med et fugleperspektiv på næringene og
den økonomien de er en del av. Ved hjelp av prinsipielle resonnementer avledes det
mulige potensialet. 	Resonnementene settes	 ofte inn i en økonomisk modell	 som tar vare
på konsistensen i økonomien, for eksempel at næringer leverer til hverandre og at det
ikke kan brukes mer ressurser enn de som er tilgjengelig	e. Bottom	-up tilnærminger
starter med kunnskap om næringene 	som	 de er i 	dag, deres planer, muligheter og
begrensninger. Ved å analysere mulighetene næring for næring og så summere, dannes
et bilde av potensialet nedenfra og opp. Andre tilnærminger, som en
innovasjonsteoretisk tilnærming eller Porter	-tilnærming, nevnes også i l	itteraturen, men
kan finne sin plass innen hovedretningene top	-down og bottom	-up. 	De fleste eksempler

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	67
på innovasjonsteoretisk tilnærming og Porter	-tilnærming som vi har sett, er bottom	-up.
En analyse av Menon (2010) benytter også bottom	-up metodikk, se 	Boks 	4.2.

Boks 	4.2 	Menon (2010) Miljøteknologi og nasjonale fortrinn
Menon (2010) presenterer i sin rapport 	Miljøteknologi og nasjonale fortrinn 	–
Miljøteknologiområder i Norge med pote	nsial for internasjonal vekst	 	åtte
teknologiområder der man mener at norsk næringsliv kan hevde seg. Tre av disse dreier
seg om vannrensing og vannforsyning, og to er generelle, men mest relevant for
tradisjonelle miljøproblemer (sensorer og overvåkingssys	temer). Havvind, småskala	-
vannkraft og «miljøvennlige energikilder i nasjonale nett» er de tre klimarelaterte
områdene. Det angis også en tentativ tidsangivelse for når teknologiene kan komme på
plass. Havvind gis for eksempel ti år fra 2010.
For å komme 	fram til dette, oppgir Menon at man har basert seg på klyngeteorien til
Porter der «et helt sentralt element	 er 	forventet internasjonal markedsvekst». Under
Porter	-paraplyen nevnes videre komparative fortrinn, kompetansefortrinn,
næringsmessige fortrinn, m	arkedsmessige fortrinn og fortrinn knyttet til offentlig sektor
og politiske rammevilkår. Det er altså en cocktail av nokså mange økonomiske momenter
som inngår her. I tillegg går man gjennom de store offentlige FoU	- 	og
teknologisatsingene som retter seg m	ot miljøteknologier, ikke minst forskningssentrene
for miljøvennlig energi (FME), sentra for fremragende forskning (SFF) og sentra for
forskningsdrevet innovasjon (SFI).
I forhold til det rammeverket vi har trukket opp tidligere i rapporten, ser vi at Men	on
fokuserer på ett av områdene der etterspørselen kan øke i fremtiden, nemlig fornybar
kraft. Det er viktig å kartlegge hva Norge kan bidra med på dette området. Fornybar kraft
er en åpenbar mulighet, slik vi også understreker i kapittel 	4.
I forhold til vårt rammeverk er det likevel viktige trender som ikke er mye omtalt av Menon
eller andre	, for eksempel transport, tradisjonell industri inkludert prosessindustri	, og
bioøkonomien. 	Ved å konsentrere seg om de nye områdene legg	er man kanskje ikke
nok 	vekt på næringer som produserer 	”tradisjonelle” varer og tjenester som vil
etterspørres i fremtiden, og der grønn konkurransekraft dreier seg om å produsere med
mindre utslipp enn andre. Menons vinkling omfatter heller ikke 	tjeneste	næringer som 	i
sin 	natur er lite utslippsavhengige	, og som kan tenkes å vokse fram i takt med at
utslippsintensive næringer går ned.
For å gjennomføre en bottom	-up tilnærming trengs 	markedskunnskap og statistisk
informasjon (for eksempel om hvor næringene 	står	 i dag). For å gjennomføre en top	-
down tilnærming er 	det 	i tillegg nyttig med 	en 	økonomisk modell, som er en langt mer
krevende betingelse. Vista Analyse er i den heldige situasjon at vi vedlikeholder en
økonomisk modell, den langsiktige makroøkonomisk	e modellen NOREG, slik at vi har
reell mulighe	t for å gjennomføre en top	-down beregning	. I samråd med oppdragsgiver
har vi valgt å gjøre bruk av denne muligheten.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
68	 	 	Vista Analyse
4.5	 En illustrerende top	-down beregning ved hjelp av modellen
NOREG
4.5.1	 Hovedtrekk i NOREG
Den makro	økonomiske modellen NOREG er 	utviklet i samarbeid mellom Vista Analyse
og Menon og 	dokumentert i Vista Analyse (2014) og Bruvoll m.fl. (2015). Modellen har
en nasjon	al og en regional del. Her brukes bare den nasjonale delen. 	NOREG har 11
næringer, inkluder	t havbruk, fornybar kraft, 	petroleum og andre som er relevante	 for
analysen. Næringenes utvikling og vekst bestemmes i en kombinasjon av
etterspørselsforhold (som internasjonal	 etterspørsel	) og tilbudssideforhold (som
innenlandsk regulering).
En viktig re	striksjon i modellen er 	handelsbalanserestriksjonen	, som sier at dersom
eksport fra én næring går ned, må andre næringer fylle inn med ekstra eksport, eller
importen må reduseres inntil samlet handelsbalanse er den samme som før. Det gir
modellen karakter 	av å være en kravmodell 	– dersom ikke de andre næringene av seg
selv fyller opp eksportgapet 	etter oljen 	(for eksempel fordi internasjonal etterspørsel går
opp) så tvinger modellen dem til å gjøre det. «Tvangen» går gjennom kostnadsmessig
konkurranseevne: 	Lønninger 	og andre kostnader reduseres inntil det punkt at næringene
klarer å eksportere tilstrekkelig. 	Handelsbalanserestriksjonen kunne for øvrig like gjerne
vært formulert som en betalingsbalanse/driftsbalanserestriksjon. Det er en en	-til-en
korresponda	nse mellom de to så lenge petroleumsformuen og rentebanen er gitt.
NOREG er en langsiktig likevektsmodell, som betyr at den ikke 	antar (endring i)
arbeidsløshet. Den legger vekt på at internasjonale og nasjonale rammebetingelser
endrer seg, etterspørselsm	ønsteret vrir seg og teknologiene endrer seg, og økonomien
er i stadig endring som følge av det. Det grønne skiftet dytter denne endringen i en
bestemt retning ved at det er andre priser enn ellers som 	øker	, nye ting blir lønnsomme
og næringssammensetninge	n vrir seg. Kort sagt, vi driver med (noen) andre ting	 enn vi
ellers ville gjort	.
For å illustrere at det grønne skiftet påvirker en dynamisk økonomi under endring, gjør
vi to kjøringer. Referansebanen er utformet i tråd med Regjeringens perspektivmelding
fra 2013 og inneholder ingen binding om å nå togradersmålet. Likevel inneholder den en
viss bevegelse i grønn retning. Den tar også opp i seg effekten av megatrender i form
av digitalisering, befolkningsøkning og aldring osv	. slik man så dem da analysen bl	e
utformet. Virkningsbanen er utformet for å ta hensyn til de aksentuerte trendene man ser
i lys av det grønne skiftet. Virkningsbanen måles i form av avvik fra referansebanen.
4.5.2	 Forutsetninger
Vi tar utgangspunkt i følgende viktige tendenser identifisert i 	forrige kapittel:
�x 	Fornybar energi: Norge har gode forutsetninger for å levere fornybar energi, kraft
og kraftkrevende produkter («virtuell kraft») til kontinentet. Ny fornybar kraft vil
være ettertraktet i det grønne skiftet.
�x 	Bioøkonomien. Det grønne skif	tet vil antagelig legge bånd på økningen i
kjøttproduksjon og kjøttforbruk, mens etterspørselen etter sjømat vil øke. Norge
har en vital sjømatindustri med havbruk og fiske som vil ha mulighet til å utvikle
seg i fremtiden. Skogplanting, 	-skjø	tsel og bærek	raftig uttak for biobrensel og
trevirke til bygningsmaterialer mv	. vil trolig også by på muligheter.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	69
Som vi har sett vil det være muligheter innen mange andre næringer og bransjer, men i
disse andre næringene vil det også være 	betydelig innslag 	av 	trusler	, slik at bildet ikke
er entydig	 og totalen kanskje kommer ut noenlunde som før	.
En fordel med en økonomisk modell er konsistensen. Modellen hindrer oss å la enkelte
næringer ekspandere uten at 	andre trekker seg sammen. Dermed blir det desto viktigere
å b	eskrive næringer som ventes å trekke seg sammen i det grønne skiftet. Fremst blant
disse er petroleum	. Under togradersmålet må 	trolig 	mye av den gjenværende oljen 	og
antagelig noe av gassen ligge igjen i bakken. Det vil være en tendens til å bygge ut de
billigste feltene og la de dyreste ligge. Norge har mange kostbare felt langt i nord og
langt fra land som kan påvirkes av dette. Nedtrappingen av petroleumsvirksomheten vil
gå fortere enn ellers.
Kvantifiserte forutsetninger
Vi legger følgende resonnemente	r og forutsetninger til grunn for virkningsbanen:
Fornybar energi:	 Vi har lagt til grunn at	 virkemiddelbruk og regulatoriske forhold legges
til rette for effektiv ressursutnyttelse og kraftutveksling på tvers av landegrenser, og at
prisutviklingen derfor 	vil følge kostnadene for utvikling og drift av kraftsystemet. 	Basert
på IEA	s 2D	-scenarier for det europeiske kraftsystemet 	antar vi 	så 	at prisen på kraft øker
ca	. 150 prosent mellom 2010 o	g 2050	, eller reelt fra 40 	(som var gjennomsnittsprisen på
Nordpool	-prisen 	i 2010	) til 113 øre per kWh	 i det norske markedet. 	Vi har da lagt inn
skjønnsmessige, men begrunnede anslag for transmisjonskostn	ader	 ved kraftutveksling
med kontinentet 	(ca	. 10 øre per kWh).	 Vi «skjærer gjennom» perioden med grønne
sertifikater og 	lave priser, og antar fortløpende utbygging av kabler. Vi antar også at
prisene stiger raskest i første del av perioden, ca	. 3,5 prosent 	i året til 2030. Deretter lar
vi prisene stige 1,7 prosent i året til 2050. 	Dette er konsistent med karbonprising i EU	. Et
subsidiescenario ville slått annerledes ut. 	Referansebanen har konstante kraftpriser.
Pris på fisk og havbruksprodukter	: Markedssituasjonen for fisk og havbruksprodukter ble
diskutert i 	avsnitt 	3.1.5	. På usikkert grunnlag l	egger vi til grunn at 	etterspørselen øker
slik at 	verdensmarkedsprisen for fisk og sjømat øker 20 prosent mellom 2010 og 2050.
Vi skiller ikke mellom prisvirkningen for villfisk og oppdrett. Prisøkningen er ikke svært
stor, men vi må huske at produktivitet	søkningen og produksjonsøkningen i oppdrett har
vært formidabel helt siden næringen ble etablert. Den langsiktige trenden i prisene i
oppdrett har vært negativ. På denne bakgrunn kan 20 prosent prisøkning 	i
virkningsbanen 	være et forsvarlig valg.	 Referanse	banen har konstant pris.
Oppdrettsproduksjon: 	Oppdrett i Norge er en regulert sektor som ikke kan etablere seg
der den vil. 	Lokalitetsbegrensninger er en viktig parameter for sektorens vekst	, som er
kontrollert av myndighetene. 	Vi tror det vil gjelde selv	 om produksjonen etter hvert flyttes
på land (noe som ikke er sikkert). 	Dette er en viktig grunn til at sektorens produksjon er
eksogen og styres av modellbrukeren i NOREG. På bakgrunn av de samme
resonnementene som over antar vi at produksjonen	 i oppdrett	 i virkningsbanen med
grønt skifte øker 20 prosent til 2050 i forhold til referansebanen. Her må det legges til at
næringen også i referansebanen har en betydelig produksjonsvekst og nesten dobler
seg mellom 2010 og 2050. Økningen vi antar i 2050 tilsvarer	 henimot 40 prosent av
produksjonen i dag.
Petroleumspris	: Stato	il (2015) og Rystad Energy (2015	) diskuterer konsekvenser for
petroleumsmarkedet av å oppnå togradersmålet. Statoil er forsiktige med å uttale seg
om priser og om størrelsen på 	petroleumsaktiv	iteten på norsk sokkel	, men man kan lese
av figurer at den globale etterspørselen etter både olje og gass vil falle betydelig i 	deres
tograders	-scenario. Rystad Energy (2015	) peker på at hvor mye olje og gass som må

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
70	 	 	Vista Analyse
forbli i bakken avhenger av hva man foru	tsetter om kull. Dersom 80	 prosent 	av kjente
kullreserver forblir i bakken, må mellom 40 og 50 prosent av kjente olje	- og gassreserver
forbli i bakken. 	Ifølge Rystad Energy ville imidlertid det aller meste av disse 	olje	- og
gass	reservene 	blitt produsert 	etter	 2050. Ser man på 2030 er utslaget lite og 	fram til
2050 noe større. Spesielt er ifølge Rystad	 Energy	 energireduksjonen i global
gassutvinning 2010	-2050 bare 3 prosent. 	Reduksjonen 	for olje er 20 prosent. Det antas
at togradersmålet er konsistent med en	 oljepris til produsent på 72 dollar fatet pluss en
reserve (	«contingency»	) på 15 dollar fatet, som gir en antatt pris på 87 dollar.
Vi har bearbeidet disse opplysningene til modellforutsetninger. Vi forutsetter at
verdensmarkedsprisen på petroleum i virk	ningsbanen er 37,5 prosent lavere i 2050 enn
den ellers ville vært. 	Grunnlaget for dette er en vurdering av de 72 (87) dollar fatet i
togradersbanen vurdert opp	 mot	 i) faktisk prisnivå 2013 og ii) analysemiljøenes anslag
for hva prisen i en referansebane v	il være i 2050.	22
Petroleumsproduksjon: 	Petroleumsproduksjonen er eksogen i 	NOREG	 av prinsipielt
samme årsak som oppdrett: Det er etableringsbegrensninger. 	Rystad Energy (2015	) har
noe ulike betraktninger om hvor stor del av norsk petroleumsproduksjon som b	lir
værende i bakken, og også når dette skjer. 	Figu	r 4.4 argumenterer med at det vil skje
lite med produserende felt, men at nye felt som til dels ikke er oppdaget ennå vil bli igjen
i bakken. Alt under og til venstre for den røde	 linjen blir produsert under togradersmålet.
Det meste som ikke blir produsert, ville kommet i produksjon etter 2030. Bildet er at
petroleumsproduksjonen trappes ned omtrent fra 2025, som er tidligere enn 	den ville blitt
trappet ned i referansebanen.

22 I IEA (2015) W orld Energy Outlook sitt hovedscenario stiger oljeprisen til 113 dollar i 2030 og
128 i 2040.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	71
Figu	r 4.4 	Norsk 	olje	- og gassproduksjon 	under togradersmålet	.

Note: Felt til venstre og under den røde linja produseres. Kilde Rystad Energy (2013)
Vi har bearbeidet også disse opplysningene til modellforutset	ninger. Modellens
referansebane forutsetter større produksjonsfall enn 	Figu	r 4.4 kan tyde på	, men figurens
referansebane omfatter en stor mengde uoppdagede ressurser i blokker som ikke er
utlyst	. Vi legger til grunn at produksjone	n faller med ytterligere 30 prosent 	i forhold til vår
referansebane 	i 2050. I 2030 er fallet 	i forhold til referansebanen 	mindre, om lag 10
prosent. 	Dette rimer også med de anslagene for verdens energi	-investeringer som
fremkommer i IPCCs rapport, jf kapit	tel 	3.1.1	. Nominelt er produksjonen i 2050 nede på
25	 prosent av 2010	-nivået. I tillegg kommer effekten av lavere pris slik at verdien av
petroleumsproduksjonen er 	om lag	 15 prosent av 2010	-nivået når vi er kommet til 2050.
4.5.3	 Re	sultater av den modellbaserte analysen
Bakgrunn 	– hva er viktig i norsk eksport?
For å forstå resultatene som følger, er det nyttig å først minne om hvordan norsk eksport
er sammensatt. 	Figur 	4.5 viser eksportsammensetningen i 201	5.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
72	 	 	Vista Analyse
Figur 	4.5 	Sammensetningen av norsk eksport 2015

Kilde Vista Analyse basert på SSB eksportstatistikk	23
Eksportsta	tistikken gir et interessant og kanskje uventet bilde. Petroleum og relaterte
tjenester og p	rodukter (plattformer, rørtransport osv	.) er vår største eksportkilde og står
for 45 prosent av det hele. Gruppen som består av industrivarer er en annen stor
eksportkilde. Diverse industrivarer samler eksporten fra næringsmiddelindustrien,
kjemisk industr	i, metaller og det statistikken betegner som verkstedprodukter. Samlet
står industrien for 25 prosent av eksporten.
Det 	som 	kanskje 	er 	overraskende 	er 	at eksport av tjenester fra sjøfart, reiser og
finanssektoren, sammen med andre tjenester står for et li	ke stort volum som industrien,
nemlig 	25 prosent. Næringen som ofte kalles privat tjenesteyting er vår nest største
eksportnæring. Langt bak disse følger næringer av særlig interesse i det grønne skiftet,
som elektrisk kraft (1 prosent av eksporten) og lan	dbruk, fisk og oppdrett (4 prosent).
Hvordan går det med eksporten?
Vi viser	 modellresultater 20	 år fremover, altså til 2035. En nøkkel til å forstå
modellresultatene ligger i eksporten. 	Figur 	4.6 viser sammensetning og omfang av	 norsk
eksport i virkningsbanen	 som skal representere togradersmålet og det grønne skiftet	. Vi
ser 	foreløpig	 ikke på differansen mellom virkningsbanen og referansebanen.

23 Tilgjengelig på 	http://www.ssb.no/nasjonalregnskap	-og	-konjunkturer/statistikker/nr/aar/2016	-
05	-12?fane=tabell&sort=nummer	&tabell=265598
Petroleum og
relaterte
tjenester og
produkter
45 %
Landbruk, fisk
og oppdrett
4 %
Industrivarer
25 %
Elektrisk kraft
1 %
Diverse
tjenester fra
sjøfart,
reisetrafikk,
finans mv
25 %

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	73
Figur 	4.6 	Norsk eksport i virkningsban	en (konsistent med togradersmålet). Faste
priser/volum

Kilde: Vista Analyse
Vi kan først se på eksportbildet i 2010. Det er konsistent med bildet 	for 2015	 tegnet i
Figur 	4.5: Petroleumsvirksomheten er vår klart største eksport	næring	, industri er en
annen stor 	næri	ng, tett fulgt av annen privat tjenesteyting. De 	øvrige	 næringene kommer
langt bak.
Over tid ser vi at petroleumseksporten 	går ned	. Den blir redusert med 60 prosent i volum
til 2035, og mer hvis vi tar hensyn til at pr	isene går ned. Dette 	er ventet ut fra
forutsetningene for analysen. De næringene som vokser for å møte dette under den gitte
handelsbalanserestriksjonen, er de som var store fra før, industri og privat tjenesteyting.
De andre næringene 	gir	 et hederlig bidr	ag, men de er såpass små i utgangspunktet at
de ikke overtar for dagens største næring.
Som det gikk fram av fremstillingen over er det ikke lagt inn spesielle
etterspørselsimpulser rettet mot industri og tjenesteyting. Tolkningen er at for industriens
de	l så finner aktørene frem til de mulighetene som finnes til å produ	sere	 varer av
relevans i det grønne skiftet. Som vi har kommentert flere ganger står industrien og
vareproduksjonen overfor muligheter så vel som trusler	 i etterspørselen	. Etterspørselen
etter varer vil forts	att være høy 	etter det grønne skiftet, men de	n vil til dels 	dreie mot
andre produkter og grønnere produkter enn før. 	Modellanalysen antyder at n	orsk
kompetanse og teknologi innen industri kan gjøre seg relevant i en slik verden.
Noe av d	et samme er tilfellet i tjenesteyting, der modellanalysen antyder fortsatt økning
i eksporten av finanstjenester, arkitekttjenester, konsulenttjenester, tekniske tjenester,
forskningstjenester	 osv. 	Dette er tjenester og produkter som i utgangspunktet verke	n er
grønne eller grå, men de er arbeidsintensive	 og krever høy kompetanse	, de har lavt
karbonfotavtrykk, og de opphøyes til grønne produkter i en makro	økonomisk
sammenheng fordi de blir relativt mer attraktive. Modellteknisk er det utviklingen i
lønnsnivå	 og andre kostnader som justerer seg slik at konkurranseevnen øker og industri
og tjenester blir mer attraktive. Det er en måte å øke fordelen for de næringer som er
arbeidsintensive (tjenester) eller produserer energieffektivt (industri).

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
74	 	 	Vista Analyse
De enkelte nærin	gene
Med det overordnede eksportbildet som bakgrunn, er det interessant å vurdere de
enkelte næringene. Vi fokuserer nå på forskjellen mel	lom virkningsbanen og
referanse	banen, som uttrykker effekten av det grønne skiftet i forhold til en business	-as	-
usual 	situasjon.
Et uttrykk for denne effekten er å finne i 	Figur 	4.7, som viser den prosentvise forskjellen
i bruttoprodukt 	(verdiskapingen) 	i hver næring i virkningsbanen (togradersmålet)
sammenliknet med referansebanen.
Figur 	4.7 	Prosentvis endring i bruttoproduktet i landets næringer 	(faste priser) 	i
togradersbanen sammenliknet med referansebanen. År 2035.

Kilde: Vista Analyse
Figuren viser at de næringene som har fått et puff i form	 av økte priser og større
markeder klarer seg best. Bionæringene representert ved fiske og havbruk blir i løpet av
20 år 5	-15 prosent større 	i volum 	enn de ellers ville vært. Fornybarnæringen vokser
kraftig og blir hele 30 prosent st	ørre enn den ellers vil	le vært. Det skyldes at næringen
nyter godt av prisforskjellen mellom fossile og fornybare energikilder, som må bli markert
større i et grønt skifte. Se ellers omtale av fornybarsektorens muligheter i avsnitt 	4.2	.
Husk i denne	 sammenhengen at fornybarnæringen i Norge har 0,3 prosent av
verdensmarkedet ifølge Eksportkreditt Norge. 	Industrien klarer seg også bra	 som en
følgevirkning av de andre endringene, jf diskusjonen i avsnitt 	4.2	. Petroleum går s	om
ventet ned. I de andre næringene er det små endringer.
Når man tenker etter, er det ikke overraskende at utslagene av et grønt skifte blir såpass
moderate som 	Figur 	4.7 antyder. Det henger sammen med et faktum vi påpekte i av	snitt
4.1	, at de fleste arbeidsplassene her i landet 	(ca	. to tredjedeler	) er 	verken grønne eller
grå	. Det understøttes av observasjonen vi gjorde omkring eksport	, der 	private tjenester
er en betydelig eksportør og like stor som	 industrien. Når oljens betydning går ned, bør
vi ikke ut fra tallene forvente dramatiske endringer i resten av økonomien. Det er i denne
forbindelse også nyttig minne om at petroleumsformuen innebærer at vi ikke trenger
eksportere like mye som vi ellers v	ille gjort etter at oljen er faset ut. 	(Modellen tar hens	yn
til dette). 	Dette er med å moderere behovet for store omstillinger.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	75
Går vi lenger frem enn 20 år er det grunn til å tro at de næringsmessige endringene vil
bli større, men ikke nødvendigvis drama	tiske.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
76	 	 	Vista Analyse
5.	 Veivalg: Kl	imavennlig innovasjon og
næringsutvikling
Det grønne skiftet 	krever 	omstilling	er. Med omstilling	er følger nedleggelser	, men
nedleggelser	 frigjør 	arbeidskraft og andre ressurser for nye virksomheter med høy
lønnsomhet. Imidlertid er det 	lettere å rive ned gammel næringsvirksomhet enn å bygge
opp ny. For	 at nye lønnsomme næringer r	askt 	skal 	fylle hullene etter gamle	 kreves
samfunnsøkonomisk 	gode rammebetingelser for innovasjon og bedriftsetablering.
Samtidig er det vik	tig å unngå ulike for	mer for støtte til lite lønnsomme næringer.	 Staten
har altså en viktig rolle å spille i grønn omstilling, men den må bruke sine ressurser
fornuftig. 	Det følger to implikasjoner av dette:
�x 	Det er nødvendig å etablere kriterier for å vurdere offentlige virkem	idler for grønn
omstilling. 	Offentlig	e virkemidler 	kan ikke brukes til «hva som helst» og heller ikke
på «hvilken	 som	 helst» måte. Man må 	bruke virkemidlene på	 riktig	 måte	 og til
riktige ting	.
�x 	Det grønne skiftet er så omfattende at hele paletten av offent	lige virkemidler
antagelig bør 	trekkes inn, fra de mest generelle til de spesifikke. Dette kan lede
til «veivalg» og «tematiske satsinger», to begreper i denne utredningens mandat.
Dette kapitlet drøfter elementer i en strategi for offentlige virkemidler, 	veivalg og
tematiske satsinger for å realisere et grønt skifte. Vi innleder med å etablere kriteriene
for offentlig virkemiddelbruk på området.	 Dette er viktig både for å evaluere forslag til
virkemidler og satsinger, og for å peke ut hvor man bør lete ett	er gode virkemidler og
forslag. Vi 	fortsetter med å trekke 	opp 	elementer 	i veivalg og aktuelle satsinger.	 Her
starter vi med grunnleggende virkemidler og politikkvalg, og fortsetter med	 aktuelle
utfordringer og forslag.
«Virkemidler 	og veivalg 	for et grøn	t skifte» kan sies å være et spesialtilfelle av
«virkemidler for omstilling til livet etter oljen», som er temaet produktivitets	utvalget 	nylig
har vært opptatt av (NOU 2015:1; NOU 2016:3)	, se 	Boks 	5.1. En annen relevant
utredning 	er Econ Poyry (2010), som drøfter Rammeverk for utvikling av miljøteknologi.
Boks 	5.2 oppsummerer hovedanbefalinger i Econ Poyry sin utredning.
Boks 	5.1 	Produktivitetskommisjonens 	anal	yse og anbefaling for kunnskapsutvikling
Produktivitetskommisjonens 	to rapporter (NOU 2015:1 og NOU 2016:3) har nylig på bred
basis drøftet spørsmålet om hva Norge skal gjøre for å utvikle et bærekraftig og
levedyktig næringsliv i tiden etter oljen. Utvalg	ets diskusjon av forskning, innovasjon og
tilpasning	 i NOU 2016:3 kapittel 5 kan v	ære av særlig interesse. Utvalget starter her med
å vise til diagnosen i OECD (2015): problemet er ikke at ny kunnskap ikke utvikles, men
at den ikke spres. Forskjellen mello	m de teknologiske lederne i en bransje og
gjennomsnittsbedriften ser ut til å bli stadig større, se figur.	 Dette kan være tilfellet både
i «grønn	» virksomhet og annen virksomhet.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	77

Kilde NOU 2016:3, som viser til OECD (2015)
I lys av denne diagnosen drøfte	r utvalget tre tema, i) finansiering og organisering av
norsk forskning, ii) samarbeid mellom akademia og næringsliv, og iii) innovasjon og
næringsdynamikk.
Innenfor tema i) finansiering og organisering av norsk forskning ser utvalget særlig på
grunnforsk	ning og forskningskvalitet. Utvalget mener det er for stor vekt på tematiske
satsinger	 på bekostning av forskningskvalitet. Forskningsrådet bør satse på færre,
større, bredere og mer langsiktige programmer. Vitenskapelig kvalitet bør i større grad
bestemme	 tildelingene.
Innenfor tema ii) 	samarbeid mellom akademia og næringsliv	 er utvalget særlig opptatt
av instituttsektoren. Det slår fast at instituttsektoren i Norge tradisjonelt har vært en viktig
kanal for kunnskapsoverføring mellom akademia og næringsli	v. Utvalget 	stiller spørsmål
om dette fungerer godt	 fordi den vitenskapelige produksjonen er betydelig lavere enn i
universitets	- og høyskolesektoren	, og fordi instituttsektoren i liten grad bidrar til
kunnskapsoverføring gjennom utdanning. 	Det bør 	være 	fri etableringsrett for nye
institutter som vil inn, og åpen adgang for næringslivet til 	å henvende seg til 	utenlandske
institutter.
Innenfor tema iii) innovasjon og næringsdynamikk konsentrerer utvalget seg om
innovasjon, entreprenørskap og nyetablering av 	bedrifter. Utvalget peker på tiltak og
virkemidler over en bred front. Konkurranselovverket må gi sterke insentiver til
konkurranse og effektiv ressursbruk. Skattesystemet må fremme samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer, og det betyr at selskapsskatten	 må ned og boligskatten opp.
Utvalget er imidlertid ikke bare positiv til 	skattefradragsordningen 	Skattefunn, som 	er en
ordning der «virkningen på innovasjon og produktivitet ikke er entydig.» Skattefunn
«fremstår som relativt generøs». 	Det skal være enkel	t å starte nye bedrifter, og effektiv
konkurshåndtering er også nødvendig. Universiteter og høyskoler bør gis sterkere
insentiver til kommersialisering av forskningsresultater og samarbeid med næringslivet.
Offentlige midler til virksomheter i oppstartsfas	en bør 	fordeles 	gjennom ordninger der
også private aktører er med.
Det hører med til bildet at 	Forskningsrådet (2016	a) i sin høringsuttalelse til utvalgets
andre innstilling, imøtegår flere av utvalgets synspunkter. 	Cappelen m.fl. (2016) har nylig
evaluer	t blant annet Skattefunn, og finner at ordningen virker minst like godt og antagelig
bedre enn andre ordninger, jf. 	Boks 	5.5.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
78	 	 	Vista Analyse

Boks 	5.2 	Miljøteknologistudien til Econ Poyry (2010)
Econ	 Poyry (2010) skrev i 2010 rapporten Rammeverk for utvikling av miljøteknologi på
oppdrag fra det daværende Miljødepartementet. Rapporten slår fast at offentlig støtte til
teknologiutvikling begrunnes i ulike former for markedssvikt. Det er ifølge Econ Poy	ry tre
former for markedssvikt som er relevant. Den første dreier seg om positive eksterne
virkninger fra kunnskaps	- og teknologiutvikling. Den andre er at klimapolitikken ute og
hjemme er for svak og ikke kostnadseffektiv. Disse to er det samme som vi bru	ker som
begrunnelse, men vi ser bort fra at klimapolitikken er for svak siden vi forutsetter en aktiv
internasjonal politikk for et grønt skifte. Econ Poyry omtaler også et tredje punkt,
etableringshindringer satt opp av eksisterende aktører.
Econ Poyry s	lår videre fast at man som utgangspunkt bør tilstrebe teknologinøytralitet
siden det er vanskelig å fastslå at enkelte miljøteknologier har klart større eksterne
kunnskaps	virkninger enn andre, eller at visse klimateknologier påvirker underregulerte
utslipp	 i større grad enn andre. På den annen side advares det mot å smøre støtte tynt
utover alle teknologier og alle teknologiområder. Studien er også bekymret for om
teknologinøytralitet i tilstrekkelig grad hegner om teknologier med stort potensial, men få
pa	rtsinteresser til å tale sin sak.
5.1	 Kriterier for offentlige inngrep for grønt skifte
Ulike fag kan ha noe ulike tilnærminger til hvilke og hva slags kriterier som begrunner
offentlige inngrep for et grønt skifte	. Her benytter vi økonomisk teori, som le	gger vekt på
at offentlige inngrep bør fremme samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er ikke 	nødvendigvis 	det samme som
bedriftsøkonomisk lønnsomhet	. Et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt d	ersom
«nytten» målt ved summen av 	hva 	hushol	dninger og næringsliv	 er villig til å betale for
tiltaket	, er større enn de realøkonomiske kostnadene	 ved tiltaket	. Bedriftsøkonomisk
inntekt og kostnad er én komponent i dette, men andre faktorer 	kan 	også 	være 	av
betydning.
Mer konkret identifiserer økono	misk teori fire viktige årsaker til 	avvik i en uregulert
situasjon mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet 	som er
relevante	 i forbindelse med kunnskapsutvikling	 og forberedelse av ny virksomhet	:
�x 	Positive 	indirekte 	virkninger	 av 	kunnskapsu	tvikling	 i forskning, innovasjon mv.
�x 	Nettverksvirkninger 	knyttet til at bedrifter og personer i et samfunn kan påvirke
hverandre positivt («gode sirkler») eller negativt («dårlige sirkler»)
�x 	Ineffektiv	 klimapolitikk
�x 	Usikkerhet	 i næringslivet 	om fremtidig 	klimapolitik	k
Med mindre avvikene mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet er
korrigert på annen måte, er d	ette 	argumenter for at det offentlige bør støtte
kunnskapsutvikling. 	Ved siden av	 de fire argumentene for	 offentlig støtte vil vi nevne	 to
nødvendige	 betingelser for	 at den 	offentlig	e støtte	n er relevant	 for 	norsk 	grønn
konkurransekraft:
�x 	Støtten må direkte og/eller indirekte 	medvirke til lavere klimagassutslipp
�x 	Støtten 	må 	direkte og/eller indirekte 	fremme norsk 	grønt 	næringsliv
Betingelse	ne	 gjelder innenfor rammen av effektiv ressursbruk.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	79
I tillegg til «gulrøtter» som støtte er, har det offentlige selvsagt 	«pisk	» til rådighet i form
av 	regulering	er for å begrense næringslivets utfoldelse, skatter og avgifter. De samme
kriteriene gjelder f	or slike virkemidler.
5.2	 Positive 	indirekte	 virkninger knyttet til 	kunnskapsutvikling
Beskrivelse
Kunnskapsutvikling i form av 	FoU	, teknologiutvikling, innovasjon osv	. vil i mange tilfeller
gi en gevinst til andre markedsaktører, som kan benytte hele eller de	ler av resultatene i
egne virksomheter. I og med at 	kunnskapsutvikleren	 bare mottar en del av den
samfunnsøkonomiske gevinsten, vil in	sentivene til å investere 	i kunnskap 	være mindre
enn om hele den samfunnsøkonomiske gevinsten gikk til 	vedkommende	. Mindre
insentiver til å investere vil som regel innebære at det investeres for lite i 	kunnskaps	- og
teknologiutvikling dersom man ikke 	har 	virkemidler som korrigerer dette.
Markedsaktørene som får gevinst av 	kunnskapsutvikling	 kan befinne seg 	nær
kunnskapsutvikl	eren	 i tid og rom	, som 	verksteder og verkstedsindustribedrifter	 som
ligger ved siden 	av hverandre. 	I så fall 	kan vi snakke om (horisontale) klynger og
agglomerasjonseffekter	, der 	en bedrifts kunnskapsutvikling gir verdi til klyngen. 	(Vi viser
til norske kl	ynger i avsnitt 	4.3	 og 	Boks 	5.4). Begrepet kritisk masse er også relevant her.
Men det er like vanlig at kunnskap sprer seg som ringer i vannet over tid og til andre
næringer enn den opprinnelige	, jf	. Figur 	5.1 under	. I slike tilfeller snakker vi om at
innovasjoner bidrar til en felles kunnskapsbase. Uttrykket «å stå på gigantenes skuldre»
målbærer noe av det samme. Bidraget til den felles kunnskapsbasen er 	en gevinst
innovatør	en 	ikke 	får betalt for i et uregulert marked.
Det er ulike ting å lære av hverandre. 	FoU 	og teknologiutvikling er åpenbare kilder til
kunnskapsutvikling, men markedsbearbeiding, logistikk	- 	og transportløsninger,
arbeidsmiljøløsninger og veldig mye annet so	m er relevant for moderne bedrifter, inngår
også. Noe av den relevante kunnskapen er ervervet via systematisk utvikling, annet er
erfaringsbasert.
Det at det er ulike ting å lære av hverandre, ulike kilder til positive indirekte virkninger,
gir	 implikasjo	ner for virkemiddelbruk	en	. FoU 	og teknologiutvikling er forholdsvis konkrete
aktiviteter å støtte, men den læringsbaserte kunnskapen 	(og den som oppstår uten at
noen vet hvor den kommer fra	) er kanskje best indikert av 	at 	bedrifter har et miljø av
likearte	de 	eller	 komplementære bedrifter rundt seg.	 Kostnadseffektivitet (og sunn fornuft)
tilsier at virkemidler bør legges mest mulig direkte til den mekanismen som skaper
indirekte kunnskapsgevinster. Er det forskning kreves det ett virkemiddel, er det
bedrifte	rs blotte tilstedeværelse så kreves et annet, og er det hele kjeden fra forskning
via utprøving til læring gjennom praksis så kreves en koordinert, helhetlig
virkemiddelbruk.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
80	 	 	Vista Analyse
Figur 	5.1 	Kobling mellom forskni	ng og innovasjon i grønn teknologi

Kilde: NOU 2016:3 som viser til OECD (2010	): Figuren viser prosent forskningsreferanser i patentsøknader
etter fagfelt.
Eksisterende virkemidler	 og markedets egen evne til å løse problemet
Det forholdet at 	kunnskapsutv	ikling	 gir gevinst til samfunnet som helhet er velkjent i
politikk og økonomi, og samfunnet har mange ordninger for å støtte 	kunnskapsutviklere
til å internalisere større deler av sin verdiskaping. 	Patenter og eiendomsrettighet til
resultater fra en vellyk	ket innovasjon vil delvis avhjelpe problemet med for svake
insentiv	er til 	kunnskapsutvikling	. Virkemidlet er samfunnsøkonomisk sett ikke ideelt:
Etter 	at kunnskap er utviklet	, er det samfunnsøkonomisk optimalt at 	den	 blir vidt
tilgjengelig (siden kunnskap 	i motsetning til et par sko kan brukes av alle aktører
samtidig)	. D	ette hindres imidlertid av 	den (midlertidige) 	monopolstillingen innovatøren
har gjennom sin eiendomsrett. Uten eiendomsrett til innovasjonen kan 	på den annen
side	 insentiv	ene til investerin	ger i ny teknologi bli svært lave.	 Patenter er mest virksomme
i forhold til kunnskapsutvikling som ligger nær markedsintroduksjon. Grunnforskning og
annen kunnskapsutvikling uten kommersielt siktemål er i mindre grad 	stimulert av
patenter.
Enkelte ganger e	r aktørene som i hovedsak høster gevinst 	av 	kunnskapsutvikling	 en
nært sammenknyttet gruppe	 eller klynge	. For eksempel bruker vindkraftaktørene store
summer på å utvikle mer energieffektive møller. En del av gevinsten av dette vil gjennom
patenter tilfalle	 aktørene som står bak, men en del vil være umulig å beskytte	. Dermed
vil ny kunnskap 	komme konkurrenter og andre aktører i hende. 	I en nært sammenknyttet
næring	 (tett klynge) 	kan likevel aktørene akseptere dette. 	Gjennom	 avtaler	, stilltiende
forståelse	 og	 av og til eksplisitte fellesprosjekter 	enes	 aktørene 	om 	å lære av hverandre
hver sin gang	. I slike tilfeller er det mindre behov for	 offentlige 	subsidier, men ulike
mykere virkemidler som utløser (mer) innsats i bedriftene, aktualiseres	. 	Nært

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	81
sammenknytte	de bedrifter er dessuten ofte sammenknyttet også i prisingen, 	dvs. 	de har
en viss monopolmakt	, og 	kan ha 	finansiell styrke	 til kunnskapsutvikling. 	Det er særlig
markedsnær kunnskapsutvikling som konsentrerte industrier 	og klynger 	kan 	frembringe
på denne må	ten	 siden den ligger nærmere enn grunnforskning til å gi konkret fortjeneste	.
Se også 	avsnitt 	4.3	 og 	Boks 	5.3.
Boks 	5.3 	Er grønt skifte til gunst for nærin	gslivet?
Helt tilbake til 	Porter og van der Linde (1995)	 og tidligere er det blitt hevdet at næringsliv
som er tidlig ute med grønn tilpasning vil tjene penger på det. Et eksempel fra den senere
tid som argumenterer for det samme, er 	Oxford 	Research 	og Ar	abesc (2016)	. Forfatterne
har gått gjennom mer enn 200 akademiske studier, rapporter, avisartikler og bøker.
Gjennomgangen finner at i 90 prosent	 av studiene av kapitalkostnader så fører
standarder for bærekraft («sound sustainability standards) til 	lavere	 kapitalkostnader.
Det blir altså billigere å drive, selskapene blir mer effektive. I 88 prosent av studiene fører
hensyntagen til miljø og sosiale forhold (environment, social, governance, ESG) til bedre
drift. I 80 prosent av studiene vises det at børsku	rsutviklingen til selskaper er bedre som
følge av god bærekraftspraksis.
Dersom dette er virkeligheten for selskaper, er det grunn til å tro at selskapene selv i
større grad initierer kunnskapsutvikling for et grønt skifte. I tilfelle bør det offentlige 	gå	 i
bakgrunnen 	som finansieringskilde, og heller konsentrere seg om å tilrettelegge aktivitet
i form av arenaer osv (hvis ikke næringslivet ordner det også).
Indirekte kunnskapsvirkninger i et lite land
I diskusjoner av 	den indirekte virkningen	 av norsk 	ku	nnskapsutvikling	 legges det ikke
alltid stor vekt på at Norge er et lite land	 og det skilles ikke mellom effekter for Norge og
effekter for verden. Dette er upresist.	 Det en mulighet for at 	store 	deler av den 	indirekte
virkningen av norsk teknologiutviklin	g tilfaller utlandet. Prinsipielt kan ikke 	virkninger	 som
tilfaller utlandet gis samme vekt som 	virkninger	 som tilfaller hjemlandet. Dette svekker
alt annet 	likt 	argumentet for støtte til 	kunnskapsutvikling	 i Norge.
Det er 	særlig argumentet for å støtte g	runnforskning	 og 	næringer	 der Norge er en liten
aktør,	 som svekkes. 	Grunnforskning deles jo med hele verden, dvs	. i hovedsak med
utlandet, og kunnskap som utvikles i næringer 	som er små i Norge i forhold til utlandet	,
deles også i hovedsak med utlandet.
Tilpasset 	kunnskaps	utv	ikling og anvendte innovasjoner innrettet mot norske forhold kan
i større grad antas å konsentrere sine eksterne virkninger til Norge. 	Et e	ksempel	 er at
kunnskaps	utvikling innen fiskeoppdrett	/den marine bionæringen	 kan 	gi særlige ekste	rne
virkninger til Norge 	siden	 kunnskapsutviklingen ofte vil ta hensyn til 	klimatiske forhold
her	, og fordi Norge er en betydelig aktør på verdensmarkedet	. E	n del av d	en utenlandske
industrien 	er dessuten 	norskeid	. Et eksempel som i hovedsak kan gi ekstern	e virkninger
i utlandet kan være kunnskapsutvikling innen 	kjernekraftteknologi	. Grunnen er at	 Norges
ene prøvereaktor ikke har en industri rundt seg.	 Her er vi tilbake til poenge	ne	 om kritisk
masse 	og klynge 	som nevnt ove	nfor	. Uten kritisk masse 	eller klyn	ge 	blir det i enkelte
situasjoner færre og mindre 	indirekte virkninger 	av kunnskapsutviklingen.
En annen 	side av at Norge er et lite land blant flere handler om at norsk teknologiutvikling
i stor grad nyttiggjør seg og tilpasse	r det som skjer ute. 	Et hoved	budskap i NOU (2015	:1)
er at 	«det er den internasjonale teknologifronten som på sikt bestemmer
produktivitetsveksten i alle land, og at et lands evne til å ta innpå denne fronten gjennom
teknologiadopsjon er avgjørende for landets produktivitet.»	, jf. også	 Boks 	5.1. Evnen til
å hente inn kunnskap fra teknologifronten er 	ikke 	en 	indirekte	 virkning. Imidlertid kan det

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
82	 	 	Vista Analyse
være spesialiseringsgevinster i å la én yrkesgruppe (forskere) bruke særlig mye tid på
dette.
Implikasjoner for grun	nleggende kunnskapsutvikling, markedsnær
kunnskapsutvikling, 	sammenknyttede bedrifter
Oppsummert har patenter og liknende 	trolig 	størst betydning for markedsnær
kunnskapsutvikling. Det taler for å 	bruke innovasjons	- og forskningssystemet til primært
å 	støt	te 	andre deler av kjeden, dvs. 	grunnleggende kunnskapsutvikling og ikke	-
kommersiell kunnskapsutvikling. I nært sammenknyttede bedrifter kan bedriftene selv
løse en del av eksternalitetsproblemet ved kunnskapsutvikling	, og da særlig den
markedsnære delen	. D	et taler også for å støtte grunnleggende forskning og ikke	-
kommersiell kunnskapsutvikling.
Det er altså en del argumenter for å prioritere den grunnleggende forskningsutviklingen.
På den annen side er det i et lite land som Norge særlig viktig å støtte ku	nnskapsutvikling
som gir indirekte gevinst til andre aktører i vårt land. Dette er alt annet lik	t et argument
for å støtte kunnskapsutvikling av mer anvendt type der tilpasning til norske forhold er
det viktige, og støtte kunnskapsutvikling i næringer som 	er forholdsvis sterke eller
omfangsrike	 slik at utvikling ett sted har et stort omland av norske bedrifter som kan ta
imot	. Der	med 	taler dette argumentet 	for å støt	te anvendt kunnskapsutvikling og
kunnskapsutvikling rettet mot sterke norske klynger.
I en 	avveining mellom støtte til grunnleggende	 eller ikke	-kommersiell	 kunnskapsutvikling
versus markedsnær 	kunnskapsutvikling 	i sterke industrier 	er det altså	 argumenter for og
mot, og ingen entydig konklusjon å trekke. I en konkret strategi må styrken i argume	ntene
for og mot vurderes empirisk.	 Tabell 	5.1 oppsummerer drøftingen her.
Tabell 	5.1 	 	Sjekkliste for støttetiltak til kunnskapsutvikling og fremme av
nettverkseffekter
Spørsmål	 ja/nei	 	Hvis
nei
Hypotese
Er 	kunnskapsutviklingen	 dekket av
patenter mv, er den
bedriftsintern/proprietær?
Støtte	 	Grunnforskning og ikke	-
kommersiell FOU
Er 	kunnskapsutviklingen	 	utviklet i
nært sammenknyttede bedrifter? Er
nettverkseffektene 	til stede i nær	t
sammenknyttede bedrifter?
Støtte	 	Grunnforskning og ikke	-
kommersiell FOU, pluss
fragmenterte/nye næringer
Tilfaller 	kunnskapsutviklingen	 i særlig
grad utenlandske aktører?
Støtte	 	Anvendt FOU og tilpasning,
næringsrettet FOU særlig i store
norske næringer
Kilde: Vista Analyse
5.3	 Nettverk og gode sirkler
Beskrivelse
I forrige punkt pekte vi på at aktører i 	én del av	 marked	et kan lære av 	kunnskapsutvikling
i en	 anne	n del av	 markedet. 	Løpende utvikling av elbiler er et	 eksempel. I noen tilfeller

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	83
er det imidlert	id en annen type samspill mellom teknologi	-investeringer som er viktig; to
uavhengige innovasjoner kan forsterke hverandre gjensidig. Tenk da elbiler og
ladestasjoner	, batteriprodusenter	; mobiltelefoner og 4G	-nett osv. I disse tilfellene vil
gjerne forvent	et lønnsomhet av 	én innovasjon avhenge av omfang	 og 	vellykkethet av en
annen innovasjon. 	Myndighetene kan ha en rolle i å vippe markedet over i den gode
situasjonen der 	partene utvikler kunnskap og innovasjoner for hverandres behov.
Den gjensidige avhengi	gheten mellom kunnskapsutvikling og innovasjoner på ulike felt
er eksempler p	å nettverkseksternaliteter	, situasjoner der min nytte er avhengig av din
deltagelse	 og omvendt. Nettverkseksternaliteter	 kan oppstå mellom ulike parter i et
marked, som elbiler og	 ladestasjoner, 	batteriprodusenter	; mobiltelefon	fabrikanter	 og
leverandører av tjenester fra 	4G	-nett. De kan også oppstå mellom underleverandører og
hovedleverandører i en (vertikal) klynge, for eksempel mellom 	leverandører av tjenester
fra 4G	-nett og leve	randører av deler til selve nettet	, eller mellom 	leverandører av 	CCS	-
teknologi	 og 	leverandør(er) av CO2	-transportnett. I disse eksemplene er det åpenbart at
vellykketheten av én av investeringstypene avhenger av vellykket investering også av
den andre type	n.
Boks 	5.4 	Klynger med ulike relasjoner mellom bedriftene
I norske klynger eksisterer både vertikale og horisontale relasjoner. 	Mo Industripark, med
mer enn 100 bedrifter og en samlet omsetning på vel 6 mrd kr	oner, 	kan eksemplifisere
en 	horisontal næringsklynge, men det er også vertikale relasjoner mellom flere av
bedriftene.
Den maritime klyngen GCE Blue Maritime på Møre har mer enn 210 bedrifter som
designer, bygger, utruster og opererer avanserte fartøy for	 den oljebaserte industrien
globalt. Her er det både sterke vertikale og sterke horisontale relasjoner mellom flere av
bedriftene.
Eyde	-klyngen ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder
i 2007, da med navnet Eyde	-nettverk	et.	 Fra 2010 har industriklyngen vært deltaker i det
nasjonale	 klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, først som	 Arena Eyde og
fra 2015 som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kompetanseleverandører har fra
2015 kunnet bli medlem, og selv om den 	tidligere har vært brukt som eksempel på en
vertikal klynge, er det nå mange av bedriftene som først og fremst har horisontale
rela	sjoner seg i	mellom. Samlet årlig omsetning er omkring	 23 milliarder kroner, og det
er ca.	 8000 ansatte i bedriftene.
Mange as	sosierer nettverkseksternaliteter med industriparker basert på «sirkulær
økonomi» slik at avfallsprodukter (for eksempel spillvarme) fra den ene virksomheten
kan brukes til noe nyttig av den andre virksomheten. Dette er imidlertid ikke et eksempel
på nettv	erkseksternalitet, men på smart og bærekraftig 	kjøp og salg av innsatsprodukter
i en geografisk lukket ramme.
Virkemidler og markedets egen evne til å løse problemet
Markedet løser 	av og til 	koordineringsproblemene og havner i den gode likevekten av
seg s	elv. I mobiltelefonenes tidligste fase var det dyrt å ringe fra mobil til fasttelefon slik
at verdien lå i at andre også hadde mobiltelefon. Da delte teleselskapene ut telefonene
billig for å få tilstrekkelig mange til å tegne abonnement. I tilfellet med l	everandør og
underleverandør kan aktørene avtale med hverandre 	at den ene utvikler hva den andre
trenger 	dersom de bare er to	 (det er 	f.eks. mange eksempler på dette fra Statoils
interaksjon	 med sine underleverandører)	, eller det for eksempel finnes en ste	rk
bransjeorganisasjon	 til å koordinere	. I Norge har vi Foreningen Standard Norge som
hjelper til å sette standarder som bedriftene så kan investere i henhold til. Bankenes

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
84	 	 	Vista Analyse
betalingssentral er finansnæringens system for å få banker og finansinstitusjoner t	il å
samordne seg på en bedre måte en	n det man for eksempel finner blant banker i 	USA.
Myndighetene kan gripe inn der markedet ikke strekker til, for eksempel fordi det er
mange, fragmenterte aktører	, det er uvante produkter eller snakk om store investeri	nger.
For eksempel har jo myndighetene i Norge 	bidratt til elbilmarkedet gjennom å etablere
ladestasjoner. Det kunne elbilprodusentene gjort, eller kraftselskapene kunne gjort det,
men myndighetene grep inn	 for å framskynde utviklingen	.
Et annet virkemidd	el å bruke for å vippe markedet over i den gode situasjonen er
garantier	. Myndighetene kan garantere aktørene en minsteinntekt dersom de investerer
i en teknologi som også krever andres bidrag. Dersom de andre investerer med
matchende investeringer, stiger	 trolig fortjenesten	 over minsteinntekten og garantien
bortfaller. 	En garanti av denne typen kunne for eksempel være en del av Innovasjon
Norges virkemiddelapparat. Ordningen måtte fungere etter søknad og forbeholdes reelle
søkere, 	for å unngå 	useriøse bed	rifter. 	På elbilområdet 	holder 	nå enkelte bedrifter, for
eksempel 	Fortum Charge and Drive	, på å utplassere ladere. Dette er en aktivitet som
ku	nne vært gitt en garantiinntekt om man hadde ønsket å forsere dette kraftigere uten å
sette ut ladere i offentlig	 regi.
5.4	 Hensynet til utslipp av klimagasser
Vi legger i denne utredningen 	til grunn at Norge fører en politikk som er i
overenstemmelse med de norske klimamålene for 2030 (40	 prosent	 reduksjon i utslipp
fra 1990) og 2050 (karbonnøytralitet).	24 Anta først at 	den norske politikken utformes på
en kostnadseffektiv måte, som anbefalt bl	.a. i NOU 2009	:16	 og NOU 2015	:15	. Dette vil
i praksis innebære at de utslippene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem 	(og senere,
tilsvarende systemer) 	blir priset riktig: De vil 	stå overfor en avgift som er så høy at de
klimapolitiske mål blir oppnådd uten å suppleres med andre virkemidler utover de som
er begrunnet i andre typer eksternaliteter og markedssvikt. I en slik situasjon skal hensyn
til norske utslipp av CO2 ikke tilleg	ges vekt i vurderingen av støtte til innovasjoner og
andre investeringer. Dersom hensynet til slike utslipp tillegges vekt, vil det gi svekket
samfunnsøkonomisk lønnsomhet (og ikke påvirke norske utslipp) når de aktuelle
klimagass	-utslippene allerede er re	gulert gjennom kvotesystemet eller en tilstrekkelig
høy CO2	-avgift	 (se 	vedlegg 1	 for detaljer.)	 Begrunnelsene for	 offentlig støtte som ble
nevnt i forrige avsnitt vil fortsatt gjelde	, kunnskapsutvikling på området skal støttes, men
ikke nødvendigvis mer en	n annen kunnskapsutvikling.
Ineffektiv politikk i Norge
Av ulike grunner (som det ligger utenfor denne 	rapportens mandat å diskutere) kan det
ikke utelukkes at 	karbonpris	en i ik	ke	-kvotepliktig sektor i Norge blir	 lavere 	fremover 	enn
det en kostnadseffektiv	 politikk skulle tilsi.	25 For å nå de 	norske klimamålene må i så fall
karbonprisen bli supplert med andre virkemidler. 	I en slik situasjon bør støtten 	til
klimavennlige i	nnovasjoner 	være større enn den ville vært dersom en hadde ført en
kostnadseffektiv kli	mapolitikk. 	Det oppstår altså et argument som kommer i tillegg til de

24 Stortinget vedtok i juni 2016 å fremskynde målet om klimanøytralitet til 2030.
25 Det kan selvsagt heller ikke utelukket at den blir høyere, slik den for tiden er f.eks. i
petroleumsindustrien. I så fall gjelder argumentet her i revers.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	85
årsakene til offentlig støtte som ble nevnt i 	avsnitt 	5.2	 og 	5.3	. I vedlegg 1	 er 	det gjort rede
for prinsippene for hvor stor sl	ike støtte bør være.
Ineffektiv politikk i utlandet
Enkelte norske innovasjoner kan tenkes å ha en innvirkning på CO2	-utslipp 	i utlandet	. I
så fall kan dette være et argument for at slike innovasjoner skal gis mer støtte enn om
de ikke hadde noen effekt 	på utenlandske utslipp. 	Det oppstår med andre ord et
tilleggsargument nummer to. 	En av utfordringene her er å anslå den totale virkningen på
utenlandske utslipp.
Anta først	 at klimapolitikken i resten av verden 	i årene fremover 	blir utformet slik at
oppva	rmingen 	holdes lavere enn 2 grader og det tilstrebes å begrense
temperaturøkningen til 1,5 grader. 	Skal vi ta det på alvor, betyr det at verden har bundet
seg til en utslippsbane på samme måte som 	man gjør i 	et kvotesystem.	26 Dersom	 norske
tiltak har en dir	ekte virkning på utenlandske utslipp, ligger det i forutsetningen om gitte	,
samlede utslipp at den direkte virkningen på utenlandske utslipp blir oppveiet av andre
utslippsendinger i motsatt retning. 	Hvis	 norske tiltak isolert sett gir en utslippsred	uksjon
i utlandet, blir det likevel ingen virkning på 	samlede	 utslipp 	i utlandet når en tar hensyn
til virkningen av utenlandske politikk	-endringer. 	Sagt på en annen måte: Norske tiltak
som isolert sett har en utslippsreduserende effekt 	i e	t annet land, vil føre	 til at det blir litt
lettere for dette landet å nå sitt utslippsmål. Det er ikke vanlig å ta hensyn til slike
utenlandske kostnadsbesparelser i samfunnsøkonomiske analyser for norsk økonomi.
Kanskje er ikke verden så prinsippfast at den klarer å binde seg	 til én utslippsbane.
Dersom utslippene i andre land ikke er fullt ut bestemt av deres klimamål, kan norske
tiltak påvirke samlede utslipp i resten av verden. For å vite hvor mye vekt et slikt hensyn
skal tillegges i vurdering av ulike former for støtte, 	må en ha et (grovt) anslag både på
hvor mye utenlandske utslipp blir påvirket, og hvordan disse utslippsreduksjonene bør
verdsettes.	 Det 	første punktet, altså hvor mye utenlandske utslipp blir påvirket, er i
praksis vanskelig å avgjøre, men skal en lage en 	strategi for virkemidler for grønn
konkurransekraft, er det nødvendig å prøve. Hvor mye vil tiltak for å fremme for eksempel
havbruk i Norge påvirke uregulerte utenlandske utslipp i fremtiden? Hvilket potensiale i
denne retningen har tiltak mot denne nærin	gen i forhold til for eksempel tiltak innrettet
mot å fremme havvind? Vi kjenner ikke til at disse spørsmålene er diskutert noe sted (og
det ville sprenge rammene for denne utredningen å gjør det), men det er 	viktige spørsmål
for virkemiddelutforming.
Det 	siste punkte	t, altså verdsetting av utslippsreduksjoner i utlandet,	 er diskutert i NOU
2015:15	. Det gis ikke noe fasit	 der mht	. hvordan en skal verdsette utslippsreduksjoner i
andre land, men det argumenter	es for at det kan være rimelig at 	uprisede
utslipp	sreduksjoner i andre land som følge	r av norske tiltak	, i hovedsak verdsettes likt.
Dette kan forstås som et ønske om kostnadseffektivitet, dvs	. at man i vurderingen av
tiltak som reduserer utenlandske utslipp velger tiltak som gir størst global
utslippsred	uksjon per krone brukt.	 En slik tilnærming betyr at verdsettingen av 1 tonn
reduserte utslipp i utlandet ikke bør settes høyere enn kostnaden for
utslippsreduserende tiltak i utlandet som Norge kunne gjennomført, men velger å ikke
gjennomføre.

26 Ulike utslipp per år kan være konsistent med togradersmålet, men akkumulerte utslipp er i
mindre grad variabelt.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
86	 	 	Vista Analyse
I dagens si	tuasjon kan en kanskje si at den norske skogsatsingen setter en norm for hva
som er en akseptabel kostnad. Med mål om klimanøytralitet i 2030 kreves det store
innkjøp og normprisen vil fremtre tydeligere.
5.5	 Usikkerhet i næringslivet om fremtidig klimapolitik	k
Den 	bedriftsøkonomiske lønnsomheten til en del typer investeringer i Norge kan i høy
grad avhenge av hvordan den fremtidige	 klimapolitikken 	i Norge og andre land blir
utformet. For å forstå implikasjonen av dette for norsk politikk er det hensiktsmessig 	å
skille mellom bedriftenes forventninger om henholdsvis norsk og utenlandsk
klimapolitikk.
Usikkerhet om fremtidig norsk klimapolitikk
Vi ser først på forventningene om fremtidig norsk klimapolitikk. Som nevnt over legger vi
til grunn at myndighetene (St	orting og Regjering) ønsker å føre	 en politikk som er i
overenstemmelse med de norske klimamålene for 2030	. Selv med denne forutsetningen
er det betydelig usikkerhet knyttet til den detaljerte fremtidige politikken samt
utslippsprisen innenfor 	et viderefør	t kvotesystem. I tillegg til valg av virkemidler («avgift
versus subsidier») er det usikkerhet knyttet til i hvilken grad Norge kan og vil utnytte
fleksible mekanismer mellom Norge og EU	 (og resten av verden)	. Dersom en i stor grad
bruker en CO2	-avgift for	 å påvirke utslippene i ikke	-kvoteplik	tig sektor, indikerer Fæhn
(2016)	 at ut	slippsprisen i 2030 kan variere fra 500 kroner per tonn CO2 dersom det er
full fleksibilitet mellom Norge og EU og mellom kvotepliktig og ikke	-kvotepliktig sektor til
3500 kroner 	per tonn derom det ikke finnes noen fleksibilitet.
Ulph og Ulph (2013	) har nylig gitt en analyse av en av konsekvensen	e av usikkerhet
knyttet til fremtidig klimapolitikk: Selv om 	politiske myndigheter	 har en bestemt
oppfatning om hvordan fremtid	ig klimapol	itikk skal utformes og «non	-backsliding» er en
bestemmelse i Paris	-avtalen, 	er det i praksis umulig å binde seg til dette, siden en ikke
kan utelukke at fremtidige 	myndigheter	 kan ha andre prioriteringer enn dagens.
Usikkerheten 	om fremtidige myndigheters 	hensikter 	kan innebære at dagen	s
myndigheter vil ønske mer klimavennlige langsiktige investeringer i dag	, slik at vi får lave
fremtidige klimagassutslipp i fremtiden selv om fremtidige myndigheter skulle gi lavere
prioritet til utslippsreduksjoner. Samtidi	g kan usikkerheten om fremtidig klimapolitikk	, og
dermed om den bedriftsøkonomiske lønnsomheten av slike langsiktige investeringer	,
svekke insentiver til slike investeringer. Sett fra ståstedet til dagen	s myndigheter får vi
derfor for lave langsiktige klim	avennlige investeringer, selv om dagens karbonpris og
den planlagte fremtidige karbonprisen er «riktig». 	Med klimaforlik osv	. kan det synes som
ulike partier i Norge er enige om å prioritere klimakutt også på lang sikt, men for
næringslivet er det ikke 	bar	e dette målet som teller, men 	like mye 	hvilke 	virkemidler 	som
blir 	brukt 	på hvert enkelt næringslivsområde. Her kan det 	som sagt 	godt tenkes skiftende
rammebetingelser over tid også i Norge.
Politikkimplikasjon av dette punktet
En måte å bøte på denne «re	guleringssvikten» (manglende mulighet for langsiktig
binding av politikken) kan være å gi direkte støtte til langsiktige klimavennlige
investeringer (inkludert investeringer i ny kunnskap). Et alternativ til dette kan være
virkemidler som forsøker å reduse	re denne typen usikkerhet, f	.eks	. gjennom en kontrakt
med investor som garanterer fremtidig støtte dersom fremtidig klimapolitikk avviker fra
den planlagte/forutsatte. 	Tanken om å lage en klimalov etter britisk mønster er et annet
tiltak for å redusere usi	kkerheten	 (Vista Analyse, 2015)	. Stortinget har bedt om klimalov
i Norge og den er under utarbeidelse. 	Et naturlig første steg er en spørreundersøkelse
rettet mot næringslivet for å avdekke om næringslivet oppfatter usikkerhet om de

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	87
langsiktige klimavirkem	idlene fremover i tid. Sagt på en annen måte: Er det klart for
berørte aktører 	hvilke virkemidler som brukes i 2030 og 2050 (styrke, dosering)? 	Hvis
dette ikke er klart, er politikkimplikasjonen at myndighetene bør støtte langsiktige
klimainvesteringer 	– der overskuddet avhenger av de langsiktige virkemidlene 	– mer enn
de ellers ville gjort. Disse teknologiene er i øyeblikket i testfasen og ikke alle vil slå
gjennom. Det er derfor fornuftig å satse på en portfolio. Igjen er budskapet å satse på
bred front. 	Samtidig bør man treffe tiltak for å «binde s	eg til masten» i	 virkemiddelbruken
den grad det er mulig og ønskelig.	 Dette er to alternative strategier 	– ekstra støtte eller
å binde seg til masten i virkemiddelbruken.
Gjennom virkemiddelapparatet støtter No	rge og andre land selvsagt allerede mange
lovende teknologier.	27 Med å trekke frem usikkerhet om fremtidig norsk klimapolitikk frem
som moment, gir vi støtte til, og teoretisk fundament for slik satsing. Hvorvidt satsingen
skal økes i forhold til i dag må b	ero på en helhetsvurdering der næringslivets vurdering
av hvorvidt dette er et problem, og alternative tiltak for å løse samme problem, er to
momenter å ta i betraktning. Det er også av betydning hvorvidt argumentet er
fremtredende i begrunnelsen virkemidd	elapparatet bruker i dag. Vårt budskap er at
dersom 	det er et problem skal virkemidlene doseres mer mot langsiktige investeringer
enn om det ikke var et problem. Det er jo ikke det samme som at de skal doseres mer
enn de gjør nå. Det er noe det vil være na	turlig å undersøke i en eventuell oppfølging av
dette punktet.
Usikkerhet om fremtidig utenlandsk klimapolitikk
I resten av avsnittet ser vi bort fra usikkerhet knyttet til 	norsk	 klimapolitikk	. Det vil likevel
være en betydelig usikkerhet knyttet både ti	l ambisjonsnivå og utforming av
klimapolitikken 	i resten av verden. Dersom 	togradersmålet skal bli nådd, må utslippene
i verden i tiårene fremover bli betydelig lavere enn summen av landenes INDCs	28
innebærer. De aller fleste land må altså ikke bar	e innfri 	sine INDCs, men etter hvert vedta
betydelig strengere mål. 	Dette har landene sluttet seg til i Paris	-avtalen. Likevel, d	ersom
f.eks	. USA velger Trump som president og et republikansk flertall i både kongressen og
senatet er det ikke opplagt at det skjer. 	Det er selvsagt også mulig at utviklingen mot
lavutslippssamfunnet går fortere enn 	ambisjonen i Parisavtalen.
For norsk økonomi vil utviklingen av klimapolitikken i resten av verden bety mye for både
verdensmarkedspriser og teknologiutvikling. Dette innebær	er at lønnsomheten til mange
typer norske investeringer, herunder investeringer i ny kunnskap, vil påvirkes sterkt av
den fremtidige klimapolitikken i utlandet. Selv med gitt ambisjonsnivå i utlandet vil det
være en betydelig usikkerhet knyttet til den kon	krete politikken.	 I toneangivende land
som Kina og USA 	er det	 for eksempel 	ingen tradisjon for å bruke 	karbonprising	, og
ingenting i amerikansk debatt tyder på at det	te vil endre seg i USA med det første.

27 Et nytt instrument i så måte er Fornybar AS. Regjeringen varsler Revidert nasjonalbudsjett at
den i forbindelse med statsbudsjettet 2017 	vil komme med forslag til investeringsmandat,
organisering og budsjettering for Fornybar AS. Fornybar skal rette seg mot ny teknologi i
overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering	. I Stortingets anmodningsvedtak går det
frem at mandatet ikke ku	n er knyttet til fornybar energi, men også for eksempel CCS og
energieffektivisering. I dette avsnittet sier vi altså at det finnes en forskningsmessig begrunnelse
for at Fornybar AS særlig bør støtte grønn teknologi som er slik at lønnsomheten avhenger av
virkemiddelbruken på 	lang sikt.
28 Intended Nationally Determined Contributions under Paris	-avtalen.	 De blir til NDCs når Paris	-
avtalen er ratifisert. Da er de juridisk bindende og ikke lenger intensjoner.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
88	 	 	Vista Analyse
Kinesisk debatt er vanskeligere å få oversikt over.	 For å nå de ambisiøse klimamålene
må derfor karbonprisen bli supplert med andre virkemidler. 	Som nevnt over er det da
aktuelt	 å subsidiere alternativer	 til klimaskadelige aktiviteter, og å 	skattlegge produkter
og aktiviteter som bidrar til økte utslipp	. Alt dette er virkemidler som brukes aktivt i dag,
særlig i de mest ambisiøse landene. 	I EU har en til nå brukt subsidier til vind	- og solkraft
som et alternativ 	og supplement til 	karbonpris. For enkelte norske næringer vil det ha
stor betydning for lønnsomh	eten hvilke typer virkemidler som blir brukt i utlandet	, jf
avsnitt 	4.2	. F	.eks	. vil den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av investeringer i
prosessindustrien være høyere med subsidier til fornybar kraft enn med høye
karbonpriser	. Det motsatte vil gjelde for investeringer i norsk vann	- og vindkraft.
Usikkerheten om utlandets fremtidige klimapolitikk har betydning for valgene bedriftene
vil gjøre. Vi belyser 	dette med et enkelt eksempel: Anta en bedrift eller investor skal velge
me	llom tre alternative investeringer A, B og C. Videre antar bedriften at det er to
muligheter for fremtidig klimapolitikk i utlandet, her kalt 	streng	 og 	svak	. Anta at ved en
streng klimapolitikk er A litt mer lønnsom enn C, og mye mer lønnsom enn B. Ved en
svak klimapolitikk antas B å være litt mer lønnsom enn C, og mye mer lønnsom enn A.
Dersom fremtidig klimapolitikk var kjent, ville C aldri bli valgt. Bedriften ville velge enten
A (ved streng klimapolitikk) eller B (ved svak klimapolitikk). Ved usikkerhet	 om fremtidig
klimapolitikk kan C derimot være det beste valget.
Ulike aktører, inkludert myndighetene, må antas å ha samme informasjonsgrunnlag for
å danne seg en oppfatning om fremtiden. Likevel kan ulike aktører ha ulik subjektiv
oppfatning om hvor sann	synlig ulike fremtidige politikker er. Det er imidlertid vanskelig å
legge til grunn	 at myndighetene skulle ha en systematisk 	bedre	 oppfatning enn et
representativt	 gjennomsnitt av markedsaktørene. 	Ser vi bort fra systematisk forskjellige
oppfatninger er k	onsekvensen at 	usikkerheten om fremtidig klimapolitikk i andre land
ikke i seg selv gir opphav til avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk
lønnsomhet av ulike typer investeringer hvor lønnsomheten er sterkt påvirket av hva den
fremtidige klimap	olitikken i andre land blir.
Dersom en på tross av ovenstående antar at myndighetene har 	bedre	 oppfatninger om
fremtiden enn den typiske markedsaktøren 	kan	 bildet 	bli 	et 	helt	 annet. For å rendyrke
dette kan vi se på konsekvensene av at myndighetene antar m	ed 100	 prosent 	sikkerhet
at fremtidig klimapolitikk i verden blir utformet slik at 	togradersmålet blir oppnådd. Med
et slikt utgangspunkt kan det bli betydelig avvik mellom hva som er samfunnsøkonomisk
lønnsomt (gitt 	myndighetenes antagelse	 om fremtidig kl	imapolitikk) og hva som er
bedriftsøkonomisk lønnsomt (basert på markedsaktø	renes oppfatning om usikkerhet om
den fremtidige klimapolitikken). I eksempelet over vil myndighetene (som tror 100
prosent 	på 	streng	 klimapolitikk) mene at A er det beste valget, 	men markedsaktøren ville
valgt C. For at A skal bli gjennomført må myndighetene bruke virkemidler som gjør at
den private markedsaktøren, på tross av dens opplevelse av usikkerhet om fremtidig
klimapolitikk, velger A fremfor B eller C. Mer generelt kan det	 være mange investeringer
som ses på som lønnsomme av næringslivet	, men som myndighetene vil ønske å hindre	.
Tilsvarende vil det være 	investeringer myndighetene vil ønske å gjennomføre	, men som
næringslivet ikke finner lønnsomme gitt deres oppfatninger om	 fremtiden. Det vil trolig
kreves en virkemiddelbruk langt utover hva som har vært vanlig i Norge til nå dersom en
skal få næringslivet til å gjennomføre de og bare de investeringer som myndighetene ser
på som samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Politikkimplikasj	on av dette punktet
Poltiikkimplikasjonen av dette punktet er at både næringsliv og myndigheter står overfor
genuin usikkerhet om hva utlandet vil gjøre med klimaproblemet. Etter vår vurdering har

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	89
ingen av partene særlige informasjonsfortrinn og dette punk	tet alene gir derfor ikke
grunnlag for utstrakt virkemiddelbruk.
5.6	 Virkemidler og støtte må bidra til lavere klimagassutslipp
Innenfor rammen av effektiv ressursbruk a	nser 	vi 	det uaktuelt 	i en strategi for grønn
konkurransekraft 	å fremme virkemidler som 	sam	let sett 	bidrar til 	høyere
klimagassutslipp. 	Vi snakker altså her, som overalt ellers i rapporten om virkemidler for
grønn konkurransekraft, ikke klimapolitiske virkemidler som helhet. 	Rent umiddelbart
kunne en tro at virkemidler som fremmer grønn konkurra	nsekraft alltid gir lavere utslipp
fordi de grønne bedriftene som 	fremmes	, bidrar til lavere utslipp. Men ved nærmere
ettertanke er det lett å tenke seg virkemidler 	som 	fremmer grønn konkurransekraft på ett
område, men 	øker klimagassutslipp på et annet omr	åde	. I verste fall blir totaleffekten
negativ.
Et område der det er fare for at denne situasjonen oppstår, tar utgangspunkt i det norske
kraftmarkedet. Norsk kraft er klimamessig ren og det kan argumenteres for at tiltak som
fremmer nærings	livets bruk av 	kraft i Norge, bidrar til lavere klimagassutslipp. Men
hvorvidt det er riktig, kommer an på hva kraften alternativt kunne blitt brukt til. Vårt land
har en begrenset mengde kraft til rådighet og det blir ikke noe mer av den selv om
etterspørselen fra for e	ksempel en grønn industriaktør øker. Så det som må skje dersom
en aktør bruker mer kraft, er at en annen aktør bruker mindre kraft. I dagens situasjon
eksporterer Norge kraft og to nye store kabler er under bygging til England og Tyskland.
Den aktøren som 	vil bruke mindre kraft er sannsynligvis 	en utenlandsk aktør og
klimagassutslippene i utlandet 	vil sannsynligvis 	øke. På toppen av dette kommer det
forholdet at vi fortsatt har et klimakvotemarked i EU som innebærer at reduserte utslipp
fra én aktør i regim	et, utliknes av økte utslipp fra andre aktører. Gjennom kraftmarkedet
er man langt på vei til å oppnå en utlikning	 av utslipp	 – utenlandske utslipp øker og de
norske går ned.	 EUs kvotemarked sørger for at 	utlikningen blir eksakt.
EUs klimapolitikk kan endr	e seg i fremtiden og det kan argumenters for at lavere
etterspørsel etter kvoter i en periode kan gi strammere kvotemarked i neste osv. Dette
er ikke plassen for en full analyse av slike forhold. Vi ønsker bare å peke på at kravet
om at virkemidler må bidr	a til lavere klimagassutslipp gir en reell binding. 	En bør bare
støtte de tiltakene for grønn konkurransekraft som alt i alt gir lavere klimagassutslipp.
5.7	 Virkemidler må fremme grønt næringsliv og grønn
konkurransekraft
I tillegg til at virkemidler må bidra	 til lavere klimagassutslipp mener vi et annet opplagt
krav dersom man vil fremme grønn konkurransekraft er at virkemidlene 	faktisk 	må
fremme grønn konkurransekraft og i hvert fall grønt næringsliv generelt. Grønt næringsliv
er ikke lik grønn konkurransekr	aft siden det finnes næringsliv som verken konkurrerer
mot eksport eller import. 	Kravet gjelder innenfor rammen av effektiv ressursbruk.
Dette er ikke et tomt krav. Den mest kjente og muligens mest omfangsrike
støtteordningen for et grønt skifte i Norge er	 støtten til elbiler	, men elbilsatsingen faller
igjennom på dette punktet. Satsingen gir næringslivsvirkninger til
innsatsvareleverandører eller via nettselskaper eller kommunal sektor som kan bli gode
på å tilrettelegge infrastruktur for slik transport, m	en Norge har ingen bilindustri. 	Gitt
målet å understøtte grønn konkurransekraft kan det være en tanke å vri
virkemiddelbruken i klimapolitikken over mot 	de	 virkemidle	ne	 som støtter grønn
konkurransekraft	 i størst grad	.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
90	 	 	Vista Analyse
5.8	 Vei	valg, 	virkemidler	 og tematiske sat	singer	 – en sjekkliste
De senere månedene og årene er det kommet flere forslag til veivalg og tematiske
satsinger for grønn konkurransekraft. 	Vedlegg 2	 gjengir forslag fra Innovasjon Norge,
Norsk Energi, Enova, Stiftelsen E	lektroforum, Norway 203040 og Avf	allNorge. Se også
Boks 	4.1. Når slike forslag skal vurderes, og også dersom KLD skal utvikle egen strategi
for grønn konkurransekraft, vil vi forslå at man 	følger følgende sjekkliste	:
1. Diagnostiser problemet som ska	l løses
2. Legg generelle virkemidler og rammebetingelser til grunn, og velg de
spesielle virkemidlene som treffer problemets kjerne best
3. Iverksett en prosess for å få kunnskapen man mangler til å velge og dosere
virkemidlene riktig.
4. Koordin	ér virkemidler og 	tiltak
5.8.1	 Diagnostiser problemet som skal løses
I en konkret sammenheng kan kriteriene for offentlig støtte til kunnskapsutvikling	 for et
grønt skifte 	undersøkes i en tabell som under	.
Tabell 	5.2 	Sjekkliste for 	offentlig støtte til kunnskapsutvikling	 	for 	grønn
konkurransekraft
Spørsmål	 	Ja	 	Nei	 	Hvis Ja
Gir 	kunnskapsutviklingsaktiviten
positive indirekte
kunnskapsvirkninger til norske
aktører?
 	 	Argument for støtte
Finnes det andre virkemidler som
allerede plukker	 	opp indirekte
kunnskapsvirkninger?
 	 	Argument mot støtte
Er de indirekte
kunnskapsvirkningene internalise	rt
av næringslivet selv?
 	 	Argument mot støtte
Er 	kunnskapsutviklingen	 opphav 	til
nettverkseksternaliteter?
 	 	Argument for støtte
Finnes det andre	 virkemidler som
allerede plukker opp
nettverkseksternalite	tene	?
 	 	Argument mot støtte
Blir problemet med
nettverkseksternaliteter løst av
markedet selv?
 	 	Argument mot støtte
Fører 	kunnskapsutviklingen	 	til
lavere utslipp av klimagassutslipp i
verden 	til en akseptabel kostnad	?
 	 	Argument for ekstra støtte
Fører teknologien til lavere norske
klimagassutslipp 	i sektorer som ikke
reguleres av karbonpris	?
 	 	Argument for ekstra støtte

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	91
Er det usikkerhet om fremtidige
norske myndigheters vilje til å kutte
klimagassutslipp?
 	 	Argument for ekstra støtte til
langsiktige investeringer
Er det usikkerhet om fremtidig
utenlandsk vilje til å kutte
klimagassutslipp	?
 	 	Dersom myndigheter og
næringsliv sitter på samme
informasjon: Intet argument
noen vei.
Dersom myndig	hetene har
bedre informasjon (og
myndighetene tror på
togradersmål e.l.): A	rgument for
ekstra støtte og generelt en
regulerende næringspolitikk.
Fører 	kunnskapsutviklingen	 	til
lavere klimagassutslipp i verden
som helhet?
 	 	Nødvendig betingelse for 	støtte
Fremmes grønt næringsliv og grønn
konkurransekraft	 i tilstrekkelig grad?
 	 	Nødvendig betingelse for 	støtte
Kilde: Vista Analyse
Hvis kunnskapsutviklingsaktiviteten gir indirekte kunnskapsvirkninger til norske aktører
(ja på første spørsmål)	, er neste spø	rsmål	 om det finnes andre virkemidler som allerede
plukker opp disse virkningene (spørsmål to). Hvis svaret er ja der også, får støtte 	til
aktiviteten samlet sett et spørsmålstegn ved seg, som forsterkes dersom svaret på tredje
spørsmål (om næringslivet se	lv tar grep) også er ja. Slik kan man fortsette nedover. De
kunnskapsutviklings	-aktivi	tetene som får ja på a	rgumentene 	for	 offentlig støtte 	- og nei
på argumentene 	mot	 støtte, er de klareste kandidatene til faktisk å støttes.
5.8.2	 Legg generelle virkemidler ti	l grunn, og velg de spesielle virkemidlene som
treffer problemets kjerne best
For de kunnskapsutviklingsaktivitetene man går videre med, er neste spørsmål hvordan
de bør støttes. 	Norge og andre land 	har 	en rekke virkemidler for å få 	et
samfunnsøkonomisk ri	ktigere omfang 	på 	og innretning av 	kunnskapsutvikling	en	 enn en
uregulert markedsøkonomi ville gitt. Disse virkemidlene er grundig drøftet i
Produktivitetskommisjonens to rapporter (NOU 2015:1 og NOU 2016:3). 	Cappelen m.fl.
(2016) har vurdert hvilken innret	ning på virkemidlene som historisk har gitt størst
belønning i form av innovasjon, se	 Boks 	5.5. 	St	ikkordsmessig 	er de viktigste
virkemidlene:
- 	Offentlig finansiert FoU. Dette vil være særlig aktuelt for FoU hvor resultatene vil
ha	 betydelig samfunnsmessig gevinst, men hvor ingen enkelt aktør får en stor
del av denne gevinsten.
- 	Støtte til privat FoU (direkte eller gjennom skattesystemet). Dette vil bidra til å
øke insentivene til FoU og dermed bidra til å rette opp 	problemet	.
- 	Innova	sjonspriser til veldefinerte mål. Dette har tilsvarend	e virkning som 	støtte til
FoU	, og kan være et mer presist virkemiddel der forskningsmålet kan defineres
tilstrekkelig presist.
- 	Subsidiere bruk av ny teknologi for å øke spredning.
- 	Subsidiere produksjon 	med umodne teknologier for å fremskynde læring.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
92	 	 	Vista Analyse
- 	Garantier for å fremme investeringer der nettverkseksternaliteter gjør seg
gjeldende.
- 	Ulike former for direkte regulering som alternativ /supplement til subsidier for de
to punktene over
- 	Oppfostringstoll for 	å skjerme industri i en fase der industrien prøver og feiler har
vært brukt historisk. I lys av EU	-EØS	-regelverket, og WTO, er oppfostringstoll lite
brukt i dag.
- 	Grønne innkjøp
Boks 	5.5 	Statistisk sentralbyrå	: Store tildelinger til etablerte bedrifter virker best!
En gruppe forskere i Statistisk sentralbyrå har nylig gjennomgått innovasjons	- og
verdiskapingseffekter av utvalgte næringspolitiske virke	midler (Cappelen m.fl., 2016).
Forskerne har sammenliknet lønns	omhet og vekst i verdiskaping, salgsinntekter,
sysselsetting og produktivitet i foretak som fikk støtte fra Innovasjon Norge, Norges
forskningsråd eller Skattefunn i løpet av årene 2001	-2013	, 	med en
sammenlikningsgruppe av foretak som ikke mott	ok støtte. F	orskerne 	har også studert
betydningen av offentlig støtte på tilbøyeligheten til å patentere	, og effekten av
eksportgarantier og eksportkreditt på eksport. Mange av foretakene mottar støtte fra flere
kilder samtidig eller i påfølgende år, noe som gjør det 	vanskelig å skille ut hvilket
virkemiddel det er som eventuelt skaper effekter. Derfor 	har forskerne	 delt 	foretakene i
grupper basert på hvilken kilde (Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller Skattefunn)
foretaket 	fikk	 mest støtte fra over hele perioden de	t var	 med i undersøkelsen.
Det overordnede bildet viser positive effekter på vekst i verdiskaping, salgsinntekter eller
antall ansatte for alle finansieringskildene. Rapporten finner på den annen side ingen
positive effekter på kapitalavkastning eller pro	duktivitet. 	Skattefunn ser ut til å virke best.
De klareste effektene finnes i gruppen prosjekter med samlet støtte over 1,5 millioner
kroner. Forskerne kommenterer at en betydelig del av tildelingene er på under 500	 000
kroner, men rapporten finner svake 	eller ingen effekter av slike små tildelinger. 	Samtidig
peker forskerne på at «man kan ikke konkludere at våre funn nødvendigvis representerer
kausale effekter» 	- det kan jo være andre skillelinjer mellom foretakene som gjør at de
som får høyest støtte til	synelatende får mer effekt ut.
Det er tydelige forskjeller hvis man skiller mellom etablerte foretak (mer enn tre år gamle)
og gründerforetak (tre år eller yngre): 	I etablerte foretak gir en million i støtte utslag på
1-2 millioner kroner økt verdiskaping	 tre år senere. I gründerforetak er det liten effekt.
Utredningen finner positive effekter av eksportfinansiering på eksport, og
eksportfinansiering ser ut til å bidra til økt verdiskaping i de delene av næringslivet som
benytter seg intensivt av ordningen	e. Endelig finner rapporten at skattefradrag ikke ser
ut til å ha effekt på patentering innen miljøteknologi. Direkte subsidier ser ut til å ha en
sterk effekt. SSB kommenterer at dette tilsier at dersom myndighetene vil oppnå
spesifikke mål, er generelle 	virkemidler som skattefradrag lite egnet. I stedet bør man
bruke selektive virkemidler med klare føringer i slike tilfeller.
Figur 	5.2 gir en summarisk 	skisse av samvirket mellom 	relevante virkemidler for
innovas	jonskjeden	. Virkemidler av typen offentlig 	FoU 	og støtte til privat 	FoU 	retter seg
typisk mot den venstre delen av figuren, kalt teknologisk utvikling.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	93
Innovasjonsvirkemidler	, virkemidler rettet mot spredning 	og grønne innkjøp 	(se	 Boks 	5.6)
befinner seg typisk til høyre.	29
Figur 	5.2 	Virkemidler langs innovasjonskjeden	 – faser fra teknologiutvikling til
markedsspredning

Kilde Vista Analyse (2015)
Over 	innovasjonskjeden i figuren	 ligge	r miljø	- og klimapolitikken i Norge og internasjonalt
som en rammebetingelse	. Som vi har prøvd å vise foran	, er den eksplisitte prisen på
klimagassutslipp av særlig betydning. 	Visse utforminger av denne	 rammebetingelsen
kan 	som vi har sett 	gi 	ekstra	argumen	ter for å støtte kunnskapsutvikling	 på klimaområdet.
Boks 	5.6 	Kan offentlige innkjøp bidra til et grønt skifte?
Samlede offentlige innkjøp utgjorde 462 milliarder kroner i 2014 ifølge tall fra SSB. Det
utgjør	 om lag en syvendedel av all etterspørsel i Norge. Offentlig sektor har således
betydelig innkjøpermakt. Totaltallet 462 milliarder er fordelt på statsforvaltning,
kommuneforvaltning og offentlig forretningsdrift. Statsforvaltningen er den største av
disse	, med om lag 210 milliarder i innkjøp inklusive Forsvaret.
SSB fører ikke statistikk over hva som kjøpes inn. Difi har fordelt 	om lag 	100 milliarder
av Statsforvaltningens innkjøp på formål.	30 Difis tall bygger på Statsregnskapet og har
ikke med Forsvaret.	 Ifølge Difi går drøyt halvparten av de offentlige innkjøpene man har
oversikt over, til sektoren bygg, anlegg og eiendom. Profesjonelle tjenester til
konsulenter og andre profesjonelle tjenester utgjør snaue 20 prosent, og IKT snaue ti

29 En ytterligere oppdeling av de tre fasene i f	iguren er foreslått i det såkalte TRL	-systemet
(Technology Readiness Level), som EU bruker for å klassifisere sine støtteprogrammer, se for
eksempel http://ec.europa.eu/research.
30 https://www.difi.no/rapporter	-og	-statistikk/nokkeltall	-og	-statistikk/innkjo	p#4332

Teknologisk
utvikling
M	arkeds-
introduksjon
M	arkeds-
spredning
M	iljø-�og�klim	apolitikk�–�karbonprising
Technology�push
Marked�Pull
Sektorspesifikke�virkemidler�og�reguleringer

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
94	 	 	Vista Analyse
prosent. Resten for	deler seg på et knippe andre formål. Transport 	tar	 for eksempel snaue
fem prosent.
Offentlige innkjøp skal ta hensyn til miljø. 	I ny Lov om offentlige anskaffelser, som ble
vedtatt av Stortinget i juni, heter det:
Statlige, fylkeskommunale og kommunale my	ndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin
anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige
løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn	 til
livssykluskostnader.	 (§ 5).
Offentlige innkjøp i tråd med dette er blant regjeringens fem prioriterte innsatsområder i
klimapolitikken. Det er spennende å tenke på hvordan offentlige innkjøp kan knyttes til
kunnskapsutvikling og innovasjon i de nærin	gene vi har trukket fram i avsnitt 	4.2	. For
eksempel kan en tenke seg at det offentliges innkjøp av elektrisk kraft skjer fra
leverandører som kan garantere at de bygger ut like mye ny fornybar kraft som det
off	entlige ønsker å kjøpe inn. 	Pga. EØS	-regelverket kan 	man ikke 	skille mellom norske
og utenlandske tilbydere av strøm. 	Det	te er 	derfor 	en interessant idé, men den vil virke
om lag på samme måte som grønne sertifikater bortsett fra at kvantum bestemmes på
en	 annen må	te. 	For å støtte 	overgangen fra kjøtt til marine produkter, og
havbruksnæringen	 kan man tenke seg at offentlige kantiner 	legger til rette for slik
overgang ved kjøttfrie dager mv på den ene siden, og godt tilbud av marine produkter
på den annen si	de. Skal dette ha mening i forhold til å 	utvikle	 grønn konkurransekraft,
bø	r innovative marine produkter vektlegges spesielt. 	 Vid	ere kan man tenke seg at det
stilles krav til utslippsintensiteter/fotavtrykk/livsløpskostnader når det offentlige utlyser
kon	trakter om større prosjekter, for eksempel vei	- og jernbaneutbygging. Det vil kunne
stimulere etterspørsel etter f.eks. metallprodukter produsert ved grønne
produksjonsmetoder. Innovasjonsaspektet kan imidlertid være vanskeligere å ivareta i
en slik kontra	kt. Det kan ikke skilles mellom norske og utenlandske leverandører.
Menon (2016) har sett på offentlige innkjøp som virkemiddel	 for innovasjoner	. Firmaet
foreslår at Difis ordning Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) styrkes og at
Difi gis mand	at og midler til å videreutvikle metodeverk og rådgivning mot offentlig sektor.
LUP er i dag et program til 10 millioner kroner i året	 og er en nokså liten ordning	. Menon
foreslår også å opprette innkjøpssekretariater der deltagende sektordepartementer
ka	naliserer et utvalg av større, avanserte anskaffelser fra underliggende etater.
Istedenfor vanlig anbudskonkurranse skal anskaffelsene organisere
innovasjonskonkurranse	, og det skal formuleres en forsknings	- og utviklingskontrakt. En
slik innovasjonskonkur	ranse kunne for eksempel være aktuelt hvis statens kantiner skal
satse på oppdrettsprodukter utenom laks og ørret. 	Ved	 innkjøp av elektriske ferger	 har
man be	nyttet 	utviklingskontrakter	. 	NHO går 	inn for
innovasjonskontrakter/utviklingskontrakter 	i en del o	ffentlige innkjøp, jf. deres
politikkdokument	 på området.	 Et virkemiddel for innovasjon i offentlige anskaffelser er
leverandør	utviklingsprogrammet, et program i regi av NHO, KS og Difi som ønsker å
være «en pådriver og fasilitator for å øke stat og kommunes evne til å gjennomføre
innovative offentlige anskaffelser.»	31
I tillegg til klimapolitikk og karbonprising er også andre ramm	ebetingelser viktig	e i et
moderne samfunn: 	Et godt og universelt utdanningssystem som gir en 	kompetent

31 	Sitat fra leverandørutviklingsprogrammets nettside 	http://leverandorutvikling.no/om	-
programmet/hvem	-er-vi-article699	-706.html	.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	95
arbeidsstokk, en god infrastruktur inkludert både gammeldags (vei og bane) og ny
(bredbånd) transport, et velfungerende skattesystem, ukomplisert bedrift	sklima 	og god
konkurranselovgivning 	(«ease of doing business»)	, gode 	systeme	r for patentbeskyttelse
og eiendomsrett	 osv. Slike rammebetingelser hjelper næringslivsaktørene å gripe
muligheter de ser, der de er.
Det er nødvendig å 	analysere effekten av samfu	nnets generelle virkemidler på
kunnskapsutviklingsaktiviteten en er opptatt av. Dette er både nødvendig for å forstå om
det oppstår ekstraargumenter for kunnskapsutviklingsstøtte, jf. diskusjonen av
klimapol	itikken over, og for å forstå om det allerede fin	nes virkemidler som dekker
kunnskapseksternaliteten.
De generelle virkemidlene tilhører «den store» politikken og påvirkes vanligvis ikke av
det veivalget eller den tematiske satsingen som er under vurdering. Gitt effekten av de
generelle virkemidlene er n	este skritt å identifisere de virkemidlene for
kunnskapsutvikling som treffer problemets kjerne best.
5.8.3	 Iverksett en prosess for å få kunnskapen man mangler til å velge og dosere
virkemidlene riktig
Produktivitets	kommisjonen	s enstemmige innstillinger 	er res	ultat av et omfattende
arbeid	, og 	legger etter vårt skjønn et godt grunnlag for å 	for videre diskusjon om 	strategi
også 	for grønn konkurransekraft. 	Viktige forslag fra 	kommisjonens 	andre rapport er
gjengitt i 	Boks 	5.1. Det kan vær	e verdt å legge til at 	kommisjonen 	er skeptisk til tesen
om kapitalmangel som årsak til markedssvikt i Norge, se boks 5.1 i NOU 2016:3.
Grønn skattekommisjon har nylig gjennomgått avgifter og andre 	insentiv	mekanismer for
å internalisere klima og miljø i b	edriftenes og samfunnets beslutninger, se vår omtale av
et poeng i grønn skattekommisjons utredning i avsnitt 	5.4	. Cappelen m.fl. (2016) har
gjennomgått støtte av innovasjonstiltak og finner at «dersom myndighetene vil oppnå
sp	esifikke mål, er generelle virkemidler som skattefradrag lite egnet. I stedet bør man
bruke selektive virkemidler med klare føringer i slike tilfeller.»	32. Se 	Boks 	5.5 for omtale
av denne rapporten.
Produktivitetskommisjonen er til	 dels imøtegått av andre kompetente fagfolk og det
pågår en debatt om flere av kommisjonens råd. Norges forskning	sråd (2016) sier i sin
høringsuttalelse at Rådet allerede har samlet satsinger i langsiktige brede programmer,
slik kommisjonen ber om. Det utv	ikles også felles arenaer mellom Forskningsrådet,
Innovasjon Norge og Enova (	pilot	-e.no) som imøtekommer ønsket om nettopp dette.
Forskningsrådet er altså enig med kommisjonen om behovet for brede satsinger, men
argumenterer for at det allerede skjer.
Tils	varende er Forskningsrådet enig med kommisjonen i at faglig kvalitet bør telle sterkt
i bedømmelsen av forskningssøknader, men mener at det allerede er tilfellet. Når det
gjelder bedømmelsen av instituttsektoren mener Forskningsrådet at instituttene funger	er
godt som mellomledd mellom akademia og næringsliv. Her er man altså uenig med
kommisjonen.

32 Sitatet er fra pressemeldi	ngen som følger rapporten.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
96	 	 	Vista Analyse
Det ville falle langt utenfor vårt oppdrag å 	være oppmann i de faglige debattene som går
om disse og andre spørsmål. (Et slikt annet spørsmål gjelder Skattefunn, 	der
kommisjonen ser ut til å være uenig med Cappelen m.fl. (2016) 	og 	omvendt).
Rådet vi vil gi, er å 	iverksette en prosess som 	bygge	r på de synspunktene og analysene
som fagfolkene kommer med	, og som selvsagt også trekker inn næringslivet selv.
Utfallet a	v en slik prosess kan være en analyse av den typen Multiconsult og Analyse og
Strategi (2016) har gjort for forskningsrådet. 	Utførelsen kan diskuteres og vi mener nok
den ikke skiller godt mellom markedssvikter og ikke, men 	den 	er 	et 	forsøk 	på den typen
an	alyse vi har i tankene. De ulike veikartene som er omtalt i vedlegg 2 understreker også
hva vi mener, idet en gjennomgående svakhet ved dem, etter vår oppfatning, er at de
ikke inneholder en diagnose av hvilke markedssvikter virkemidlene skal løse. 	Man må
bli «skitten på henda», grave i empirien og danne seg en begrunnet oppfatning av hvor
eksternalitetene oppstår (grunnforskning, anvendt forskning/markedsnær forskning,
innovasjon, markedsspredning, prøving	-og	-feiling…). I denne forbindelse, om ikke før,
må	 man også analysere om eksternalitetene retter seg mot norske aktører eller i
hovedsak bidrar til internasjonal kunnskapsutvikling. Et annet poeng er å konsentrere
seg om virkemidler og tiltak med konkret innhold, og unngå utsagn av typen «sette større
fok	us på» og liknende.
5.8.4	 Koordiner virkemidler og tiltak
Hvis man lesser for mange virkemidler	 på en strategi, er det	 fare for	 dobbel
virkemiddelbruk og av og til også at virkemidler nøytraliserer hverandre. Dette kan
avhjelpes ved å velge ut virkemidler grundi	g og kritisk, jf avsnitt 	5.8.2	.
Det er også viktig å unngå parallell regulering 	der en og samme aktør må henvende seg
til en rekke 	ukoordinerte 	offentlige aktører	. Aktørene har behov for «en dør inn» i det
offentlige virkemidd	elapparatet. Dette hensynet må imidlertid veies mot fordelene ved
konkurranse: Dersom det er en dør inn, vil den offentlige døråpneren på motsatt side få
uforholdsmessig mye makt.
5.9	 Implikasjoner for næringe	r med gode muligheter
En konklusjon i kapittel 	4 var at fornybar energi og havbruk fremstår som næringer med
gode muligheter i et grønt skifte. Det finnes også muligheter innen transport, og bygg.
De delene av tjenesteytende næring som er mest arbeidsintensive og som respondere	r
godt på økende etterspørsel har også muligheter. Dessuten er det muligheter for
industrien, sterkere i noen deler av industrien enn andre.
Den foregående paragrafen illustrerer for så vidt 	et hovedpoeng i denne utredningen,
nemlig at 	det er muligheter in	nen alle bransjer. Norge er et lite land, og verdensmarkedet
er stort. Det er umulig, og kontraproduktivt for 	et planleggingsapparat å plukke vinnere	.
En viktig funksjon med virkemiddelapparatet i en omstillingstid er å åpne opp, legge
forholdene til rette	, gjøre det enkelt for entreprenører	 og	 grunderbedrifter, men også
etablerte bedrifter (som 	tross alt skaper de fleste nye jobbene 	(Salvanes	, 2015	)) å lykkes
i å gripe muligheten	e de	 ser. Det betyr at et godt utdanningssystem må ligge i bunn,
infrastruktur	en må fungere, skattesystemet må være enkelt og fremme
samfunnsøkonomisk fornuftige investeringer, det bør være 	lett	 å starte opp bedrifter,
konkursregelverket må være rettferdig overfor kreditorer, men akseptere at konkurser er
en nødvendig konsekvens av 	å satse, konkurranseregelverket må legge til rette for 	at
oppstartsbedrifter får konkurrere	, osv. Satt på spissen kan det være viktigere å 	kutte 	ti
milliarder kroner 	i bedriftsbeskatning	en 	enn ti nye støtteordninger fra Forskningsrådet og
Innovasjon Norge.	 Det er imidlertid ikke snakk om et enten	-eller. Fornuftig

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	97
bedriftsbeskatning og andre virkemidler som her er nevnt, er gode, sektorovergripende
virkemidler og tiltak. Spissede virkemidler og tiltak kan komme på toppen.
Innenfor rammen av en 	strategi	 der f	ornuftige sektorovergripende virkemidler og tiltak
ligger i bunn, ser vi nærmere på ny fornybar kraft og havbruk siden dette er næringer
som på næringsnivå har vekstmuligheter.
5.9.1	 Ny fornybar kraft
Ny fornybar kraft består blant annet av landbasert og havba	sert vindkraft, solenergi,
biomassebasert kraftproduksjon, bølgekraft og tidevannskraft.	 Lønnsomheten 	av
innovasjon i 	Norge er avhengig av 	at prisene er gode. Tanken er at høyere priser sitter i
enden av innovasjonskjeden og lokker med god lønnsomhet til d	e og de som klarer å få
kostnadene ned. Slik stimuleres hele kjeden tilbake til forskning, utvikling og
demonstrasjon. Høyere priser kan vi oppnå ved å 	bygge kabler	 til utlandet 	slik at kraften
kan transporteres ut, eventuelt at kraften erstatter andre kra	ftkilder i Norden og/eller at
etterspørselen øker	 i forbindelse med elbiler, serverparker osv	.
For å få ny fornybar kraft ut til markedene trengs ikke bare kabler til utlandet, men også
nettutbygging i Norge. For havvind trengs kabler 	til og fra	 havvind	feltene. Myndighetene
kan legge til rette for å bringe ny fornybar kraft til markedene via kabler og nettutbygging.
Dette blir en slags forlengelse av pullvirkemidlene. Samfunnsøkonomisk sett er kabling
og nettutbygging et gode så lenge nytten forsvarer kost	nadene	. Kabler til utlandet er for
eksempel ifølge Statnetts beregninger et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak.
Ifølge 	Enova (2015),	 som støtter seg på 	Carbon Trust	 (2014)	 er pullvirkemidler mindre
effektiv	e for innovasjon 	for fornybar energi 	enn pushvirke	midler. For å vurdere
pushvirkemidlene rettet mot ny fornybar kraft må man, som 	understreket tidligere i
kapitlet	, foreta en diagnose av hvilke konkrete problemer virkemidlene skal avhjelpe og
hvilken effekt de har på problemene.
Et forsøk på dette er gjor	t av 	Multi	consult 	og Analyse og Strategi 	(201	6) på vegne av
Forskningsrådets	 Energi21	. Multiconsult 	og Analyse og Strategi	 har invitert 350 bedrifter
til å besvare spørsmål om barrierer for å få forskningsresultater ut til markedet. 116
bedrifter valgte å 	delta. I tillegg er det undersøkt 19 eksempler («casestudier»)	, og man
har intervjuet 13 investorer med ulike investeringsprofiler. 	Rapportens konklusjoner kan
danne utgangspunkt for 	test	 av den sjekklisten vi over har anbefalt.
Rapportens første konklusj	on er at klimavennlig energiteknologi har lav attraktivitet hos
investorene. «Hovedårsaken er noe så enkelt 	– og så utfordrende 	– som at avkastningen
ikke er konkurransedyktig, exit	-mulighetene er få og mange har brent seg.» Dette kan
ikke kalles en ekster	n virkning	 med plass i sjekklisten	, men 	peker på samme forhold som
vi innledet dette avsnittet med. 	I et grønt skifte er det grunn til å tro på langt større
kommersiell verdi, slik analysene i kapittel 	4 pekte på.
Andre konklu	sjon er at «test og demonstrasjon er avgjørende for kommersialisering og
samtidig svært vanskelig å finansiere.» Her må man i diagnosesammenheng spørre
hvorfor test og demonstrasjon er svært vanskelig å finansiere. Er det fordi investorene
ikke ser mulighe	tene? Eller henger det sammen med første punkt, at resultatene av
kommersialisering i form av lønnsom produksjon ikke er gode nok?	 Dersom man finner
en tilfredsstillende begrunnelse, blir det en offentlig oppgave å hjelpe til med test og
demonstrasjon. 	Det	 	norske virkemiddelapparatet ved Innovasjon Norge,
Forskningsrådet og Enova bidrar til dette, men etter nærmere analyse kan en finne at
det bør skje i større grad. Svaret på spørsmålet om hvorfor test og demonstrasjon er

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
98	 	 	Vista Analyse
vanskelig å finansiere kan dessuten	 påvirke hvilke energiteknologier det i særlig grad er
en offentlig oppgave å teste og demonstrere.
Tredje konklusjon er at «hjemmemarkedet er avgjørende for å lykkes og meritter fra dette
er en viktig kvalifikasjon». Hva kan myndighetene gjøre med dette?	 Elsertifikatene
(grønne sertifikater) er et åpenbart tiltak. Gjennom grønne sertifikater skapes det et
hjemmemarked i Norge	-Sverige tilsvarende 26 TWh i 2020. Ifølge Energimeldingen
(Meld St 25 2015	-2016	) «stimulerer ikke (elsertifikatordningen) nevneverd	ig til
teknologiutvikling», men den ivaretar hensynet til et hjemmemarked for eksempelvis vind
og små vannkraftverk. Elsertifikatordningen skal ifølge meldingen avvikles fra 2020, men
nye tiltak vil komme isteden. 	Energim	eldingen varsler for eksempel en na	sjonal ramme
for konsesjonsbehandling av vindkraft på land, og 	å klargjøre hvilke havområder det kan
være aktuelt å åpne for søknader om konsesjon for vindkraft til havs.	 Slengesol (2016)
er for øvrig skeptisk til hjemmemarkedsargumentet og mener «fornybar	 er offer for sin
egen defensive tenkning». Sikkert er det at meritter fra utførte prosjekter
(prosjektreferanser), enten de er hjemme eller ute, er gunstige for fremtidige oppdrag.
En skal ikke se bort fra at det er utenlandske referanser som fungerer	 all	er best om en
bedrift skal sikre seg utenlandske oppdrag.
Fjerde	 konklusjon er at «tidlig kundekontakt og markedsorientering er viktig for
kommersiell suksess». Her antydes det at innovasjonsbedriftene ikke er profesjonelle
nok: «	Det ser ut som flere av i	nnovasjonsbedriftene venter så lenge med kundekontakt
at de reduserer sannsynligheten for kommersiell suksess.	» Rapporten mener at «alle
bedrifter bør ha kontakt med kunder allerede under forskningsstadiet». Tiltak bør
vurderes, sier rapporten. Vi vil tro 	det det i tilfellet er snakk om å lage arenaer der utvikler
og kunde møtes. Det finnes allerede slike arenaer i samfunnet og andre relevante tiltak
er på vei, for eksempel Forskningsrådets nye finansieringsordning pilot	-e.no. I
diagnosesammenheng 	bør	 det o	gså bores dypere i konklusjonen om at bedriftene ikke
er profesjonelle nok. Hvorfor har de ikke (tilstrekkelig) kontakt med kundene? Dersom
de har mindre kontakt enn de bør og således ikke er profesjonelle nok, hva sier det så
om deres evner og egenskaper 	til å slå gjennom i et krevende internasjonalt marked?
Hva sier det om arten og omfang av eksterne virkninger av kunnskapsutvikling?
Rapporten konkluderer også 	(konklusjon nummer fem) 	at de store bedriftene	, som «har
ryggrad til å finansiere innovasjon ov	er driftsbudsjettene», har «lite kultur for å knytte til
seg oppstartsbedrifter med ny teknologi». Også her går konklusjonen i retning av at
bedriftene, i dette tilfelle de etablerte bedriftene, ikke foretar seg det som er mest
rasjonelt for dem selv. Det 	kan jo være tilfellet, men det hører etter vår vurdering med til
diagnosen hvorfor de ikke gjør dette dersom det egentlig skader bunnlinja. Er det
forbigående? Er det noe 	analytikeren ikke har inkludert i analysen	? Dersom det er riktig
at store bedrifter i	kke har tilstrekkelig kontakt med de små og omvendt, kan det offentlige
skape arenaer for samhandling på samme måte som mellom bedrift og kunde. I dette
tilfellet er ikke de indirekte kunnskapsvirkningene så store som de kunne vært siden
bedriftene ikke sa	mhandler. 	Per konsekvens er det klart 	at støtte til 	FoU 	er mindre
effektiv (mindre ekstern virkning) gitt denne situasjonen. Dersom man virkelig mener
dette og det er vanskelig å gjøre noe med, er den logiske konklusjonen derfor å være
forsiktig med 	FoU	-støtte til sektoren. 	Gode testspørsmål omkring dette er en måte å sette
teorien i arbeid.
Konklusjon nummer seks 	fra 	Multiconsult 	og Analyse og S	trategi er at «en tett kobling
mellom energipolitikk og industripolitikk er viktig for kommersialisering av klim	avennlig
energiteknologi». Det sies at «en kan forvente god innovasjonseffekt i en næring som
balanserer virkemidler som spesielt etableres for å utvikle teknologi (push) med
virkemidler som spesielt etableres for å utvikle markedet (pull) for denne teknol	ogien.»

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	99
Over omtalte vi virkemidler for å øke attraktivitet og lønnsomhet gjennom økte priser og
grønne sertifikater	, altså pull	. Rapporten sier altså på dette punktet at det er viktig med
støttende push	-virkemidler i tillegg. Det bidrar knapt til diagnose	n av hvordan slike
virkemidler skal innrettes, men er kanskje en nyttig påpekning.
Den syvende konklusjonen peker på fragmentert eierskap: «Eierstrukturen i norsk
kraftbransje, med mange små nett	- og strømproduksjonsselskap, begrenser evnen til å
prioriter	e og investere i innovasjon». Her påpeker rapporten et poeng vi drøftet i avsnitt
5.2	, nemlig at en samlet, lønnsom bransje vil kunne internalisere en del av den eksterne
virkningen i kunnskapsutvikling. Det samme kan være tilf	elle i en enkelt bedrift, jf.
utsagnet om at etablerte bedrifter har «ryggrad til å finansiere innovasjon over
driftsbudsjettene». Det kan være viktig og riktig å samle bedriftene i kraftbransjen til
større enheter, men for myndighetene er det like vanskel	ig som det eventuelt er riktig.
Mange kraftselskaper er riktignok kommunalt eid, men det gir ikke sentrale myndigheter
særlig mer innflytelse. Derfor må man på uviss sikt ta situasjonen for gitt.
Samfunnsøkonomisk sett er «fragmentert næring» et argument f	or økt støtte til 	FoU 	og
innovasjon alt annet likt, jf. avsnitt 	5.2	. (Alt annet likt betyr for eksempel at det er normal
kvalitet/eksterne virkninger på den forskning, utvikling og innovasjon som foregår). Dette
punktet kan der	for vendes i en annen retning enn 	Multiconsult 	og Analyse og S	trategi
gjør.
Åttende konklusjon i rapporten er at forskningsinstitusjonene oppleves som lite
markedsorienterte. Rapporten peker på at forskningsmiljøene har behov for tett relasjon
med et aktiv	t næringsliv, enten hjemme eller internasjonalt. Dette punktet handler i bunn
og grunn om insentiver og rolledeling i hele 	FoU	-systemet, og er også relevant i lys av
diskusjonen om instituttenes rolle og stilling.
Niende og siste konklusjon er av beskriven	de karakter. Det sies at 	andelen
forskningsbaserte bedrifter innen klimavennlig energiteknologi går ned sammenliknet
med totalen. Rapporten observerer også at bedrifter innen klimavennlig energiteknologi
har en tendens til å feile raskere (gå konkurs, opph	øre) og at de er mindre attraktive som
investeringsobjekt. Dette er utsagn om den privatøkonomiske attraktiviteten, som
egentlig er uavhengig av den eksterne virkningen. Det er den eksterne virkningen
inklusive klimavirkningen i andre land som begrunner st	øttebehov.
I forhold til sjekklisten i avsnitt 	5.8	 ser vi at rapporten til Multiconsult og Analyse og
strategi peker på en fragmentert industri, som er et argument for støtte idet fragmentert
industri gjør det vanskeligere for	 industrien selv å kapre fordelen av innovasjonsutvikling.
Det antydes i et par punkter at bedriftene ikke samordner seg på en måte som ville vært
rasjonell for dem, uten at det problematiseres videre. Det pekes på opplevd behov for et
prosjektreferanser g	jennom et meritterende hjemmemarked. De virkemidlene som
finnes for bedre samordning i form av innovasjonsarenaer, og hjemmemarked i form av
grønne sertifikater trekkes ikke inn i diskusjonen og ligger antagelig utenfor mandatet.
Viktige argumenter for stø	tte så som hvorvidt og i hvor stor grad en fornybarindustri i
Norge bidrar til reduserte utenlandske utslipp er ikke diskutert. Hvorvidt eksterne
virkninger tilfaller norske eller utenlandske aktører er ikke en del av konklusjonen.
Det gjenstår altså vikt	ige spørsmål i kjølvannet av 	Multiconsult 	og Analyse og Strategi
sin analyse. Til spørsmålet om eksterne virkninger tilfaller Norge eller utlandet er det
relevant å peke på industriens andel av verdensmarkedet. En oversikt fra Eksportkreditt
Norge (2014)	 gjengitt i avsnitt 	4.2	, viser at norske leverandører av teknologi og tjenester
til fornybar energi har en internasjonal markedsandel på 0,3 prosent. Det står noe bedre
til i undersegmenter og markedsandelen for offsho	re vind ans	lås til 2	-4 prosent. I tråd
med dette slo rapporten Carbon Clean (	Heaps m.fl., 2016	) nylig fast at ingen norske

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
100	 	 	Vista Analyse
selskaper finnes på listen over de 200 største grønne selskapene i verden. 	Disse tallene
antyder 	at eksterne virkninger fra grunnforskning og ge	nerell, ikke stedsspesif	ikk
forskning på disse temaene i høy grad vil tilfalle utlendinger. Særlig gjelder det der Norge
har de minste markedsandelene. Det taler for at man på dette området bør prioritere
forskning, utvikling og demonstrasjon rettet mot no	rske forhold og/eller forskning som
andre norske næringer også har nytte av. Temaer knyttet til norske forhold kan for
eksempel være de særegne utfordringene knyttet til samspill mot vannkraftsystem,
forskning omkring utplassering av vindmøller under norsk	e/nordlige vær	- og vindforhold
osv.
Det kan også være verdt å minne om at fremtiden for ny fornybar 	kraft 	ikke bare
avhenger av forskning på ny fornybar	 kraft	. For eksempel vil konkurranseposisjonen til
ny fornybar 	kraft 	radikalt forbedres hvis man lykkes	 i å utvikle substansielt bedre batterier
og lagringsteknologi. I dag kreves det meget store nettinvesteringer for å nyttiggjøre seg
den uregulerte vindkraften, fordi man må bruke vannkraftmagasiner og eventuelt annen
kapasitet (batterier i elektriske bile	r, varmtvannsbeholdere osv	.) som lagringsmedium.
Den tyske ideen om Energiwende, som baserer seg på å bruke norske
vannkraftmagasiner som en form for pumpekraftverk	 mot tyske vind	- og solanlegg	, er et
annet eksempel på det samme. Alt dette blir med et slag	 nærmest overflødig dersom
verden lykkes med å utvikle substansielt bedre batterier, og kostnaden ved ny fornybar
produksjon kan tenkes å synke betydelig. Det gjelder det samme for forskning og
innovasjon på batterier som generelt, at norske forskningsresu	ltater og
demonstrasjonsresultater må deles med verden.
I spørsmålet om utvikling av ny fornybar kraft i Norge vil bidra til lavere klimagassutslipp
i Norge og i verden, som også er en del av sjekklisten	, er det hensiktsmessig å skille
mellom teknologien 	for å produsere kraft til konkurransedyktige kostnader (og alt som
skal til i den anledning i form av nett, kabler, vedlikehold til havs osv	.), og kraften som
produseres. Kraften som produseres fores inn på det norske og europeiske nettet hvor
klimaeffekte	n avhenger av regulatoriske forhold. Teknologien kan potensielt eksporteres
til resten av verden og bidra til lavere utslipp utenfor Europa. Størrelsen på de	tte bidraget
til globale klimagassutslipp	 avhenger 	normalt 	av den 	privatøkonomiske	 lønnsomheten
av 	forskning, utvikling og innovasjon. Jo mer man lykkes med å ta et globalt marked	,
desto mer vil klimagassutslippene 	trolig 	gå ned. 	I denne situasjonen kan det altså
forekomme korrelasjon mellom privatøkonomisk lønnsomhet og støtte, støtte bør så
langt dett	e argumentet gjelder, gis til næringer med muligheter.
Vi har 	drøftet støtte til ny fornybar kraft uten å ta særlig hensyn til hvilken del av
innovasjonskjeden som fortjener mest støtte. Vi har heller ikke uttalt oss om hvilke 	av de
nye energiteknologiene	 som har størst potensial i Norge, eller hvilke deler av hver av
disse teknologiene som har størst potensial. Vi vurderer at dette er spørsmål som ikke
kan besvares 	godt 	innenfor den tids	- og ressursrammen vi har til rådighet. Til spørsmålet
om hvilken del	 av innovasjonskjeden som fortjener mest støtte vil vi peke på at
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova har en lang rekke virkemidler rettet mot
ulike deler av innovasjonskjeden og samarbeider også om virkemiddelbruken. 	Fornybar
AS gir et nytt virkemi	ddel. 	Man måtte gått nøye inn i den eksisterende virkemiddelbruken
for å uttale seg om hvor behovet er til stede og størst nå. 	Dette gjør Forskningsrådet,
Innovasjon Norge og Enova bedre enn vi kan gjøre. 	Til spørsmålet om hvilke(n) av de
nye energiteknolo	gien	(e)	 som har størst potensial vil vi nøye oss med å kommentere at
«alle» peker på havvind på grunn av de naturlige fortrinnene med mye hav og vind, men
det er sol (og naturligvis vann) som har hatt en viss internasjonal suksess fra Norge. Det
viser hvor	 vanskelig det er å plukke vinnere på dette området.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	101
5.9.2	 Havbruk
Norge er 	ikke på listen over de største produsentene av oppdrettsfisk, men vi er 	verdens
ne	st største eksportør	33. Forskningsrådet og det øvrige virkemiddelapparatet som
Fiskeri	- og havbruksnæring	ens forskningsfond og Innovasjon Norge har lenge støttet
opp om næringen. Siden 2006 har havbruk vært ett av sju nasjonalt prioriterte temaer
som ble organisert i Forskningsrådets Store programmer	 (Forskningsråd	et, 2016	b). For
tiden går programmet HAVBRUK 	2. HAVBRUK	 2 er et ikke tidsavgrenset program og
skal ha en samlende og koordinerende rolle innenfor Forskningsrådets satsing på
havbruksrelatert forskning. Denne satsingen omfatter flere programmer, senter	-
satsinger, frie arenaer, infrastruktursatsinger o	g andre virkemidler.
Havbruk 2 har fått et særlig ansvar for å legge grunnlag for bærekraftig vekst.
Programmet skal sikre et kunnskapsgrunnlag for havbruksnæring og 	-forvaltning, basert
på forskning om bærekraft, fiskehelse og fiskevelferd, sunn og trygg	 sjømat,
teknologiutvikling og produksjon av "nye" marine råvarer til bruk i fôr, til energi og til mat.
Samfunnsmessige aspekter ved havbruksvirksomhet (nasjonalt og globalt) skal også
dekkes av programmet.
I disse målene gjenkjenner vi en del samfunnsmes	sige verdier som ikke er direkte
eksterne virkninger av relevans for grønn konkurransekraft. Samtidig er det klart at «et
kunnskapsgrunnlag for havbruksnæring og forvaltning» antyder å opparbeide kunnskap
som bransjen som helhet vil dra nytte av 	– og det e	r dette som er kjernen i den eksterne
virkningen.
Det er også satt opp politiske mål for programmet som etter vår vurdering ikke i
nevneverdig grad skiller mellom eksterne virkninger og virkninger av privatøkonomisk
karakter. Ett av målene retter seg ekspl	isitt mot bidrag til global kunnskapsutvikling	, uten
at det er begrunnet eller problematisert	.34 Kunnskap på etterspørselssiden for å
påskynde overgang fra kjøtt til fisk, og kunnskap om omfanget av lavere klimagassutslipp
som følge av økt norsk produksjon 	og eksport ville vært interessant, men er ikke
tematisert i Norges forskningsråd (2016	b).
Markedsmessig sett er havbruksnæringen i en helt annen stilling enn 	fornybarnæringen.
Særlig slående er dette når det gjelder laks. Norge står for omtrent halvparten 	av verdens
produksjon av laks (	Asche m.fl., 2013	). Enkle forholdstall tilsier da at Norge ligger an til
å få om lag halvparten av et bidrag til global kunnskapsutvikling på området. Med andre
ord er eksternaliteten	 i stor grad lokalisert i Norge. Dermed er	 det to argumenter for å
støtte havbruksnæringen spesielt: For det ene kan kunnskapsutvikling på området bidra
til overgang fra kjøtt til fisk og dermed indirekte til lavere klimagassutslipp. For det andre
er dette en næring der store deler av den globale 	eksterne virkningen tilfaller vårt land.
Det er imidlertid et kompliserende element at næringen er sterkt konsentrert og med
utgangspunkt i 	et norsk firma	. I 2006 kjøpte selskapet Pan Fish konkurrentene Marine
Harvest og Fjord Seafood og fortsatte videre 	under navnet Marine Harvest ASA. Marine
Harvest opererer innen laks i alle de store lakseproduserende landene, Norge,

33 http://www.worldatlas.com/articles/top	-fish	-and	-seafood	-exporting	-countries.html
34 Målene er 	i) kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon av sjømat, 	ii) 	utvikling av ny
kunnskap på områder der Norge har spesielle fortrinn	, iii) utvikling av eksportrettet næringsliv
på områder hvor Norge har spesielle fortrinn, 	iv) 	bidrag til global kunnskapsutvikling for
produksjon av mat i havet

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
102	 	 	Vista Analyse
Skottland, Canada, Færøyene, Irland og Chile, til sammen 23 land 	(Marine Harvest,
2016)	. Selskapet har mellom 25 og 30 prosent av det glob	ale markedet for laks og ørret
(Wikipedia, 2016	) og økte salget med nesten ti prosent i 2015 (Marine Harvest, 2016).
Selskapets visjon er «leading the blue revolution»	, altså et innovasjonspreget slagord	.
Selskapet oppgir at det brukte 235 millioner norske	 kroner på forskning og utvikling i
2015. Budsjettet for 	Havbruk 2 er 	til sammenlikning 	145 millioner i året	, skjønt samlet
offentlig innsats er mye større enn dette	. Spørsmålet er 	likevel 	om ikke en så stor aktør,
som befinner seg i alle de viktigste land	ene og står for en fjerdedel av den totale
omsetningen	 i verden	, er i stand til å internalisere en 	god	 del av de eksterne virkningene
som vanligvis er tilstede. Forekomsten av en så stor aktør svekker argumentene for å
støtte kunnskapsutvikling på området 	med offentlige penger.
5.9.3	 Implikasjoner for andre næringer
Vi vil løfte frem det poenget fra sjekklisten i 	avsnitt 	5.8	 at kunnskaps	- og
teknologiutvikling som gir klimagassreduksjon i bransjer som ikke priser utslippene
tilstrekk	elig, bør ha ekstra støtte. En sektor der dette er tilfelle i Norge er landbruket, altså
jordbruk og skogbruk. 	Jordbruket er en stor utslippskilde i Norge og står for åtte prosent
av klimagassutslippene i form av metan og lystgass	.35 Det er langt over nærin	gens bidrag
til brutto nasjonalprodukt, som ikke er mer enn 0,5 prosent	36. Klimagass	intensiteten
regnet per krone i verdiskaping (bruttoprodukt) 	er med andre ord 16 ganger det man
finner i økonomien som helhet.
Jordbrukets	 utslipp er ikke priset	, og forskn	ing og innovasjon for å redusere disse
utslippene får dermed ikke den belønningen det skal i markedet. Det begrunner
ekstraordinære støttetiltak. Et innlegg fra 	Guldal (2016)	 forteller at for å få kontroll med
utslippene søker man å utvikle «billige» reakt	orløsninger som kan være egnet til bruk i
husdyrbruk. Kunsten er ifølge Guldal å produsere små anlegg for norske forhold. Med
denne setningen antyder han at innovasjon av slike små anlegg, som utenlandske
miljøer lar i fred, er noe som særlig gir eksterne 	virkninger til Norge. Dette er et punkt på
sjekklisten. Så gjenstår det å undersøke de andre punktene, for eksempel om aktørene
gjennom samarbeid internaliserer de eksterne virkningene. Guldal peker på at
Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Campus Ås sama	rbeider om å løse
utfordringene. I dette ligger det formodentlig betydelig offentlig virkemiddelbruk og støtte,
og vi kan ikke 	uten nærmere undersøkelser vite	 om støttens omfang og innretning per i
dag er for liten.
Skogbruket	 er i motsatt situasjon av jor	dbruket. 	I 2014 sugde skog og arealer ifølge
offisielle tall opp mer enn halvparten av de norske klimagassutslippene. Det skyldes
skogplanting i etterkrigsårene	 sammen med tilgroing av kulturlandskapet. Skogens
karbonopptak er ikke priset i dag, slik at ti	ltak for å forsere og forsterke karbonopptaket
fortjener ekstra støtte. Den enkleste formen for opptak er skogplanting	. For	skning,
utvikling og innovasjon for å gjøre dette på en effektiv måte 	er 	kandidater for ekstra

35 Se 	https://www.ssb.no/natur	-og	-miljo/statistikker/klimagassn/aar	-forelopige/2016	-05	-20
36 2014,	 basisverdi. Tall fra ssb.no/statistikkbanken

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	103
støtte.	 Det samme gjelder aktiviteter 	for å finne fram til hurtigvoksende skog som suger
opp mer karbon per tidsenhet	, og andre tiltak med samme virkning	.37 Miljødirektoratet
og Landbruksdirektoratet har, på vegne av Klima	- og miljødepartementet og Landbruks	-
og matdepartementet, satt i	 gang ar	beidet med en treårig pilot for implementering av
planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Fylkene Nordland, Nord	-Trøndelag og
Rogaland deltar i pilotprosjektet, og skal i perioden fra 2015 til 2018 plante skog på nye
arealer som klimatiltak.	38 Det 	foregår også flere prosjekter i Norges forskningsråd (og
utenlandske forskningsråd, som jo til sammen har veldig mye større ressurser) knyttet til
albedo, jordens binding av karbon, fuktighetsdynamikk og sammenlikning av uiike måter å
anvende arealer på.
Bærekraftig bruk av skogressursene i form av å bruke hugget tre på måter som gjør at
trevirket brytes sakte ned, samtidig som man 	etterfyller arealene med	 nye trær, er også
særlig 	viktig å støtte opp om i lys av at karbonopptaket ikke er priset. Et eksempe	l er
teknologi for å fremme bruk av trevirke til bygninger og bolighus. Det er som kjent
populært å bruke trevirke til dette her i Norden, men ikke lenger syd i Europa eller i resten
av verden.
Utslipp fra 	internasjonal skipsfart	 omfattes ikke av Parisavta	len om reduksjon av
klimagasser. De	t har ingen pris i markedet. FNs sjøfartsorganisasjon IMO har i 2011
vedtatt visse begrensninger på utslippene som blant annet betyr at nye skip fra 2013 er
bygget i tråd med krav til CO	2-utslipp per tonn/nautisk mil. All	e skip skal dessuten ha en
skriftlig plan som redegjør for tekniske og operasjonelle tiltak fartøyet skal følge for å
fungere mest mulig effektivt.
Norske skip er en gigantisk utslippskilde. I følge opplysninger på Rederiforbundets
hjemmesider	39 står norsk	-kontrollerte skip for utslipp på i overkant av 50 millioner tonn
CO	2. Det er 	omtrent 	like mye som samlede offisielle norske utslipp (54 millioner tonn).
Alt dette betyr at kunnskapsutvikling som kan bringe utslippene ned, har stort potensiale
og bør støtt	es ekstra siden utslippene ikke er priset. Rederiforbundet skriver at 	det
«synes klart at drivstoff for skip fortsatt vil være basert på fossile energikilder i mange år.
Imidlertid vil vedtatte reguleringer føre til at det fossile drivstoffet vil bli stadi	g renere og
dyrere og vi vil se en markant økning i bruk av lavsvovel tungolje, marin dieselolje, marin
gassolje, biogas	s og flytende naturgass (LNG)». 	Regjeringen har i årets revidert
nasjonalbudsjett bevilget 65 millioner kroner til å bygge miljøvennlige	 ferger basert på
nullutslipp og lavutslipp. Elektrifisering av fylkeskommunale fergesamband støttes av
Enova. Hordaland fylkeskommune har således fått 273 millioner kroner til
landstrømanlegg i fergesamband. Dette 	kan være 	en begynnelse på en mulig strate	gi
mot klimagassutslipp fra nasjonal og internasjonal skipsfart.

37 Å plante hurtigvoksende skog er gunstig for klimaet, men kan gi negative eksterne virkninger i
for biologisk mangfold og i form av opplevelsesverdier osv. I likhet med flere andre aktiviteter som
drøftes i d	enne rapporten må eventuelle negative eksterne virkninger utenom klima veies inn når
virkemiddelbruken utformes. Her omtaler vi bare den positive eksterne virkingen og
klimavirkningen av forskning og kunnskapsutvikling på området.
38 http://www.miljodirekt	oratet.no/no/Tema/klima/Skog/
39 https://www.rederi.no/om	-oss/fagomrader/sikkerhet	-miljo	-og	-innovasjon/miljo/strategi/klima/

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	105
Referanser
Asche, Frank; Kristin H. Roll, Hilde N. Sandvold, Arne Sørvig og Dengjun Zhang (2013):
Salmon aquaculture: Larger companies and increased production. 	Aquaculture
Economics & Ma	nagement	, 17:322	–339	.
AvfallNorge(2016): 	Avfalls	- og gjenvinningsbransjens veikart for sirkulærøkonomien.
Oslo:AvfallNorge. Hentet fra: 	http://www.vesar.no/filarkiv/File/Avfalls	-
_og_gjenvinningsbransjens_veikart_for_sirkulaer_oekonomi_ny_0706.pdf
Bruvoll, 	A., K. Ibenholt, S. Ahvenharju, M. Bröckl, L. Martinsen and M. Zandersen (2012)	.
Measuring green jobs? An evaluation of definitions and statistics for green activities	.
Nordic Council of Ministers	, TemaNord	 2012:534.
Bruvoll, A. and T. Fæhn	 (2009)	: Richer	 and cleaner 	– at others‘ expense?	,Resource and
Energy Economics Vol. 32:2, 	p. 	103	-122	.
Cappelen, Å, E. Fjærli, D	-C Iancu, M. Klemetsen, A. Moxnes, Ø. A. Nilsen, A. Raknerud
og M. Rybalka (2016): 	Innovasjons	- 	og verdiskapingseffekter av utvalgte
næringspol	itiske virkemidler	. Rapporter 2016/12, Statistisk sentralbyrå.
Carbon Trust (2014): 	Accelerating the commercialisation of emerging renewable energy
technologies.	 	September. 	http://iea	-retd.org/wp	-content/uploads/2014/09/RE	-
InnovationChain	-Final	-Report.pdf
Danish Energy Agency (2012)	. Green production in Denmark 	– and its sign	ificance for
the Danish economy	. 	København: Danish Energy Agency. Hentet fra:
http:/	/www.ens.dk/sites/ens.dk/files/policy/green	-production	-denmark	-contributes	-
significantly	-danish	-economy/Green%20production%20in%20Denmark%20	-
%20web%20111212.pdf
Dechezleprêtre, A. & Sato, M. (2014)	: The impacts of environmental regulations on
competitivene	ss	. Policy brief November 2014	. London/Seoul: 	Grantham Research
Institute on Climate Change and the Environment at LSE & Global Green Growth
Institute.	 	Hentet fra: http://www.lse.ac.uk/GranthamInstitute/wp	-
content/uploads/2014/11/Impacts_of_Environmental_R	egulations.pdf
Department for Business Innovation and Skills (2013):	 Low carbon environmental goods
and services (LCEGS), Report for 2011/12. 	London: Department for Business Innovation
& Skills. 	Hentet fra	: 	https://www.gov.uk/government/publications/low	-carbon	-and	-
environmental	-goods	-and	-services	-2011	-to-2012	.
E24.no (2016): 	- Jeg er ikke kjempeoverrasket. 23. august. 	http://e24.no/makro	-og	-
politikk/klima/kaaret	-verdens	-200	-stoerste	-groenne	-selskaper	-ingen	-norske	-paa	-
listen/23772628
Eksportkreditt (2015): Nor	ske leverandører til fornybar energi 2014. Eksportkreditt Norge
og Teknisk Ukeblad sin kåring av ledende eksportbedrifter. Foredrag 9. september ved
Ivar Slengesol.
Elektroforum 	(2016	): Grønn konkurransekraft	: klimavennlig transport 	- grønn industriell
ve	kst 	- energioptimal byggsektor	, Oslo: Elektroforum.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
106	 	 	Vista Analyse
Enova (2015):	 	Grønn konkurransekraft. 	Oslo: Enova. Hentet fra:
https://www.enova.no/innsikt/rapporter/resultatrapport	-2013/1	-enova	-ser	-
framover/gronn	-konkurransekraft/gronn	-konkurransekraft/778/1750/
Eu	rostat (2016	): Environm	ental goods and services secto	r. 	Hentet fra	:
http://ec.europa.eu/eurostat/statistics	-
explained/index.php/Environmental	_goods_and_services_sector
FAO (2013): 	Prospects for Fisheries and Aquaculture	, Rome: 	The Food and Agriculture
Organization. 	World Bank Report Hentet fra:
http://www.fao.org/docrep/019/i3640e	/i3640e.pdf
Fiskeri	- og havbruksnæringens landsforening (2014): 	Sjømat 2025 	– hvordan skape
verdens fremste havbruksnæring. 	Oslo: Fiskeri	- og havbruksnæringens landsforening.
Hentet fra: 	http://sjomatnorge.no/wp	-
content/uploads/importedfiles/Rapport_sm2025.pdf
Forskningsrådet (2016	a): Forskningsrådets kommentarer til NOU 2016:3 Ved et
vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi 	– produktivitetskommisjonens
and	re rapport. Norges forskningsråd, Oslo.
Forskningsrådet (2016b): Programplan. Stort program for havbruksforskning 	–
HAVBRUK2. April.
Fæhn, T. (2016):	 Norske klimaløft etter Paris	-løftene. En vurdering av Norges løfter og
mål for 2030	. Samfunnsøkonomen	 nr. 2, s. 20	-26.
Guldal, Svein (2016): Biff og klima. Dagens Næringsliv 23. august.
Hass, J., K. Kolshus and T. Køber (2013)	: Green growth and challenges in «greening»
statistical classifications	, Documents 23, 	Oslo: 	Statistics Norway.	 Hentet fra:
https://www.ssb.no/natur	-og	-miljo/artikler	-og	-publikasjoner/green	-growth	-and	-
challenges	-in-greening	-statistical	-classificat	ions
Heaps, Toby, Michal Yow, Andrew Behar (2016): 	Carbon Clean 200. Investing in a clean
energy future	. http://www.eenews.net/assets/2016/08/16/document_cw_02.pdf
Hertwich, E. an	d G. Peters (2009): 	Carbon Footprint of Nations: 	A Global, Trade	-Linked
Analysis	. Environmental Science & Technology	, 43 (16), 6414	-6420.
Hoel, M. (2012)	: Second	-best climate policy. Memorandum 4/2012, University of Oslo,
Department of Economics.	 Hentet fr	a:
http://www.sv.uio.no/econ/english/research/unpublished	-works/working	-
papers/2012/memo042012.html
Innovasjon Norge (2016): 	Innspill til en	 ny retn	ing for Norge Drømmeløftet 2016 	- En
statusrapport fra Innovasjon Norges mobiliseringsarbeid i 2015 	– hvordan ta Norge fra
særstilling til omstilling, til ny særstilling. 	Oslo: Innovasjon Norge. Hentet fra:
http://www.drømmeløftet.no/wp	-
content/upl	oads/2016/06/drommeloftsrapporten2016.pdf
IPCC (2014):	 Mitigation of Climate Change	 Working Group III Contribution to the Fifth
Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change	. New York:
IPPC. 	Hentet fra: 	https://www.ipcc.ch/pdf/assessment	-
report/ar5/wg3/ipcc_wg3_ar5_full.pdf
Marine Harvest (2016): 	Integrated Annual Report 2015	.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	107
Meld St. 25 (2015	-2016): 	Kraft til endring 	– energipolitikken mot 2030	.
Menon (2010): 	Miljøteknologi og nasjonale fortrinn	. Rapport 4/2010.
Menon (2016): 	Utredning om insentiver/ordninger for risikoavlastning for innovative
offentlige anskaffelser	. Rapport 12/2016	.
Multi	consult 	og Analyse og Strategi (2016): 	Fra forskningsres	ultat til marked	. Endelig
rapport. Kode 128500	-TVF	-RAP	-001.

NCE (2015)	: Seizing the global opportunity 	– Partnerships for better growth and a better
climate	, 	The 2015 New Climate Economy. 	Hentet fra:
http://2015.newclimateeconomy.report/wp	-content/upload	s/2014/08/NCE	-
2015_Exec_summary_web.pdf
Norsk industri (2016): 	Veikart for prosessindustrien. Økt verdiskapning med nullutslipp i
2050	, 	Oslo: Norsk industri, Hentet fra	:
https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/annet/veikart	-for	-
prosessindustrien	_web.pdf
Norsk Oljemuseum (2012): 	Olje	- og gassfelt i Norge 	– Kulturminneplan. 	Stavanger:
Norsk Oljemuseum. Hentet fra:
http://www.nors	kolje.museum.no/forside/oljefakta/publikasjoner/olje	-og	-gassfelt	-i-
norge	-kulturminneplan/
Rapport 	NOU 	(2009:16	) Globale miljøutfordringer 	– norsk politikk 	—	 Hvordan
bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser	. Oslo:
Finansdepartetmentet. Hentet fra: 	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou	-
2009	-16/id568044/
NOU (2015:1) 	Produktivitet 	– grunnlag for vekst og velferd 	– Produktivitetskommisjonens
første rapport	. Oslo: Finansdepartementet. Hentet fra:
https://www.reg	jeringen.no/no/dokumenter/nou	-2015	-1/id2395258/
NOU (2015:15) 	Sett pris på miljøet 	– Rapport fra grønn skattekommisjon	. Oslo:
Finansdepartementet. Hentet fra: 	https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou	-2015	-
15/id2465882/
NOU (2016:3) 	Ved et vendepunkt: 	Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi 	—
Produktivitetskommisjonens andre rapport	. Oslo: Finansdepartementet. Hentet fra	:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou	-2016	-3/id2474809/
OECD (2015): 	Carbon Dioxide Emissions Embodied in International Trade	 (September)	.
Hentet	 	 	fra:
http://www.oecd.org/sti/ind/carbondioxideemissionsembodiedininternationaltrade.htm
OECD (2015): 	Education at a glance	. 	Paris: OECD	. Hentet fra:
http://www.oecd.org/edu/education	-at-a-glance	-19991487.htm
OECD (2016): 	The Ocean Economy. 	Paris: OECD. 	Hentet fra:
http://www.oecd.org/futures/oceaneconomy.htm
Office for National Statistics (2015): 	UK Environmental Accounts: 2015 	– Satellite
accounts to the main UK National Accounts measuring the contribution of the
environment to the economy, the impact of 	economic activity on the environment, and
society`s response to environmental issues	. London: Office for National Statistics.
Hentet fra: 	https://www.ons.gov.uk/economy/environmentalaccounts

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
108	 	 	Vista Analyse
Oxford Research and Arabesc Partners (2015): 	From the stockholder	 to the stakeholder.
How sustainability can drive outperformance	.
http://www.arabesque.com/index.php?tt_down=51e2de00a30f88872897824d3e211b11
Porter, Michael E. an	d Claas van der Linde (1995):	 Toward a New Conception of the
Environment	-Competitiveness Relationship.	 Journal of Economic Perspectives	, 9(4):
97	-118.
Pöyry (2011)	: Grønn økonomi i Norge 	– hva er det og hvordan få det til?	 Econ	-rapport
nr.	 	62.	 	Oslo: Econ 	Pöyry	. Hentet fra:
http://ys.no/kunder/ys/mm.nsf/lupgraphics/RapportEcon.pdf/$file/RapportEcon.pdf
Rystad Energy (2015): 	Internasjonal omsetning fra norske oljes	erviceselskaper	 -
Rapport til Olje	- og energidepartementet 15. desember 2015	. Oslo: Rystad Energy
Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/71369f0dd0cd425a89af6bae7924b9b5/2015
1215	-rystad	-energy_internasjonal	-omsetning	-fra	-norske	-oljeserviceselskaper_2015.pdf
Salvanes, 	Kjell G. (2015): 	Gamle bedrifter skaper flest nye j	obber	. Aftenposten 12.
november. 	http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Gamle	-bedrifter	-skaper	-flest	-
nye	-jobber	--Kjell	-G-Sal	vanes	-21311b.html
Schwenker, B. & Raffel, T. (2012)	. Thoughts Megatrends.	 Munich: 	Roland Berger School
of Strategy and Economics	. 	Sysla Grønn meninger 23. juni.
http://syslagronn.no/2016/06/23/syslagronn/den	-usminkede	-sannheten	-om	-norsk	-
gronn	-teknologi_120448/
Slengesol, Ivar (2016): Den “usminkede sannheten” om norsk grønn teknologi. 	Sysla
Grønn 23. juni.
Statistics Austria (2016): 	The En	vironmental Goods and Services Sector (EGSS)
until 2008: Eco	-Industries. 	Wien: Statistics Austria. 	 	Hentet fra:
http://www.statistik.at/web_en/statistics/EnergyEnvironmentInnovationMobility/energy_
environment/environment/eco_industries_environmentally_goods_and_services/index.
html
Statistisk sentralbyrå (2014): 	The Environme	ntal Goods and Services Sector,
Documents 4	. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/natur	-og	-
miljo/artikler	-og	-publikasjoner/environmental	-goods	-and	-services	-sector
Statistisk sentralbyrå (2015	): Norske utslipp av klimagasser 	– Hvilke	 utslipp dekkes av
statistikkene?	 Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra	: 	http://www.ssb.no/natur	-og	-
miljo/artikler	-og	-publikasjoner/hvilke	-utslipp	-dekkes	-av	-statistikkene
Statistisk sentralbyrå (2016): Klima	- og lavutslippsløsninger. Vil ny statistikk b	edre
statistikkgrunnlaget?	 Notater 2016	/19	. Oslo: Statistisk sentralbyrå.
Statoil (2015): 	Årsrapport 2015	. 	Stavanger	: Statoil. Hentet fra:
http://www.statoil.com/no/InvestorCentre/AnnualReport/AnnualReport2015/Documents/
DownloadCentreFiles/01_KeyDownloads/Aarsrapport_2015.pdf
Stern, N. H. (2006). 	Stern Review: The economics of climate change	 (Vol. 30).	 Lo	ndon:
HM treasury.	 	Hentet fra:
http://www.wwf.se/source.php/1169157/Stern%20Report_Exec%20Summary.pdf
Store norske leksikon (2016): 	Norsk oljehistorie	. Hentet fra:
https://snl.no/Norsk_oljehistorie	, Besøkt 25. mai 2016.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	109
TemaNord (2016	a). Making the environment count 	- Nordic accounts and indicators for
analysing and integrating environment and economy	, O. Björk, V. Palm, N	. Steinbach,
Ø. Lone, K. Kolshus, O. Gravgård Pedersen, S. Krarup, L. Kolttola and A. Lindblom,
TemaNord 2016:507.
TemaNord (2016b). 	Global environmental footprints, A guide to estimating, interpreting
and using consumption	-based accounts of resource use a	nd environmental impacts	,
Peters, G., R. M Andrew and J. Karstensen, TemaNord 2016:532	.
Ulph, A. and Ulph, D. (2013), 	Optimal Climate Change Policies When Governments
Cannot Commit.	 Environmental and Resource Economics	 Vol. 56, p. 161	-176	. Hentet
fra:	https	://research	-repository.st	-
andrews.ac.uk/bitstream/handle/10023/4818/OptimalClimateChange.pdf;sequence=1
UMOE m.fl. (2016): 	Norway203040 	– 	Business opportunities	. 	Hentet fra:
http://www.mynewsdesk.com/no/storebrand	-asa/documents/klimarapporten	-syck	-
mergekey	-0x007faf20857060	-norge	-203040	-forretningsmuligheter	-english	-verson	-
49960
UN (2015):	 Indicators and a Monitoring Framework for the Sustainable Development
Goals Launching a data revolution for the SDGs	. New York: United Nations. Hentet fra:
http://unsdsn.org/wp	-content/uploads/2014/11/141125	-Indicator	-working	-draft	-WEB.pdf
UN (2014)	: Syst	em of Environmental Economic Acc	ounting 2012	—	 Central Framework.
New York: United Nations. 	Hentet fra:
http://unstats.un.org/unsd/envaccounting/seeaRev/SEEA_CF_Final_en.p	df
UN (2011)	: Revision of the system of environmental	-economic accounts (SEEA), Draft
version for Second Round of Global	 Consultations	. New York: 	United Nations October
2011	.
UNEP (2013). 	GEO	-5 for Business 	– Impacts of a changing environment on the
corp	orate sector	. New York: 	United Nations Environment Programme report	. Hentet fra:
http://www.unep.org/geo/pdfs/geo5/GEO5_for_Business.pdf
US Bureau of Labour Statistics (2013). 	BLS green jobs interview. Monthly 	Labor Review	.
Washington: US Bureau of Labour 	Statistics Hentet fra	:
http://www.bls.gov/opub/mlr/2013/01/art1full.pdf
Vista Analyse (2015): 	Kostnads	- og salgsutviklingen for elbiler	. Rapport 11/2015. Vista
Analyse, Oslo.
W	BCSD 	(2008	): Po	wer to change	. Geneva: 	World 	Business Council for Sustainable
Development	.
Wikipedia (2016): Marine Harvest. 	https://en.wikipedia.org/wiki/Marine_Harvest	 Besøkt
5. 	september 2016.
WWF (2014): 	Living planet report 2014, Spec	ies and places, people and places. 	Hentet
fra: http://assets.panda.org/downloads/wwf_lpr2014_low_res.pdf

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
110	 	 	Vista Analyse
Vedlegg 	1 Ineffektiv klimapolitikk
Som nevnt i hovedteksten, kan det ikke utelukkes at karbonprisen i ikke	-kvotepliktig
sektor i Norge blir lavere enn det en kostnadseffektiv politikk skulle tilsi. For å nå de
norske klimamålene må i så fall karbonprisen bli supplert 	med	 andre virkemidler. Det
kan da være aktuelt å subsidiere alternativer til klimaskadelige aktiviteter. St	øtten til
klimavennlige innovasjoner bør også være større i en slik nest	-beste	 situasjon enn den
ville vært dersom en hadde en ført en kostnadseffektiv klimapolitikk. Dette er en viktig
erkjennelse, men ikke spesielt nyttig dersom en ikke gjør et forsøk på	 å tallfeste hvor
stor støtten til klimavennlige innovasjoner bør være. I Hoel (	2012	) er det gjort rede for
prinsippene for hvor stor slike støtte bør være. I det følgende gir vi en kort redegjørelse
for enkelte av resultatene fra denne analysen.
Det er n	yttig å starte med en situasjon hvor det er bare én type utslipp, og at denne
skattlegges med en sats t	, som	 kan være liten eller stor og	 ikke er	 optimal. 	(I mange land
i verden subsidieres utslipp via subsidier på fossilt brensel. I slike tilfeller er t n	egativ	.)
Anta først at det	 er ett aktuelt 	alternativt 	gode som er slik at jo mer av dette godet som
blir produsert og brukt, jo lavere er utslippene. Da er det samfunnsøkonomisk optimalt å
subsidiere dette godet med en sats s som er bestemt ved ligningen 	s = U(v	-t): Her er v
verd	ien	 av en enhet reduserte utslipp (mer om denne størrelsen under), mens 	U 	er
utslippsreduksjonen	 per enhet økt mengde av 	det alternative godet.	 Det følger av dette
at dersom t<v, altså dersom skatten er for lav, bør vi subsidiere go	det y. Subsidien bør
være større jo større forskjellen er mellom verdsettingen av utslippsreduksjoner og
karbonprisen, og jo mer godet y bidrar til å redusere utslippene.
I og med at Norge har et gitt utslippsmål kan verdien v tolkes som marginalkostnaden
knyttet til å nå utslippsmålet. Sagt på en annen måte: Verdien v er lik det dyreste tiltaket
som må til for å innfri det norske utslippsmålet.
For å forstå hvorfor 	skattesatsen 	t skal trekkes fra 	verdien 	v før en multipliserer med
utslippsreduksjonen U, er	 det nyttig å se på et eksempel. Anta at en teknologi	-investering
reduserer en bestemt type CO2	-utslipp med 1 tonn. Anta videre at 1 tonn utslipp er
verdsatt til 1000 k	roner (dette er altså marginalkostnaden til tiltakene 	som sikrer at
utslippsmålet blir n	ådd). Da gir teknologi	-investeringen en direkte klimagevinst på 1000
kroner. Men hvis aktiviteten som bidrar til de aktuelle utslippene er avgiftsbelagt med
400 kroner per tonn CO2, betyr dette at konsumentprisen (dvs	. den samfunnsmessige
nytten) er 400 kr	oner mer enn produsentprisen (dvs	. den den samfunnsmessige
kostnaden). Nå	r aktiviteten reduseres med en mengde svarende til 1 tonn CO2 får en
derfor en reduksjon i samfunnsnytte som er 400 kroner høyere enn kostnaden, slik at en
får et samfunnsmessig tap l	ik 400 kroner. Dette tapet må trekkes fra den klimamessige
gevinsten. Merk at dersom skattesatsen er lik verd	ien	 av utslippsreduksjonen, blir s =
fra utrykket over, dvs	. klimahensyn er ikke i seg selv en begrunnelse for støtte til
innovasjoner.
I praksi	s, for eksempel i Norge i dag, vil ofte ulike typer CO2	-utslipp ha ulik karbonpris.
Dersom produksjon av 	det alternative 	godet bidrar til å redusere flere typer utslipp som
er ulikt avgiftsbelagt er det mer hensiktsmessig å skrive om uttrykket for optimalt
subsidiesats	 til s = vU 	– T, hvor 	T er samlet 	reduksjon	 i proveny fra karbonprising 	. Den
optimale 	subsidiesatsen	 er altså i dette tilfellet lik 	verdien	 av reduserte utslipp minus den
private kostnaden av utslipp summert over alle berørte utslippskilder.
Dersom karbonprisene er mindre enn 	verdien	 av utslippsreduksjonene, bør i prinsippet
alle varer og tjenester som 	reduserer	 utslippene subsidieres	, og alle varer og tjenester
som øker 	avgiftsbelegges	. Av flere grunner er dette verken mulig eller ønskelig	. I praksis

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	111
vil en bare subsidiere eller skattlegge et lite antall varer og tjenester. Siden det er
administrative faste kostnader knyttet til hver vare som subsidieres eller avgiftsbelegges
vil det være naturlig å fokusere på varer og tjenester som uanset	t av andre grunner skal
subsidieres eller avgiftsbelegges. I slike tilfeller vil analysen over gi en indikasjon på
hvordan subsidie	- eller avgiftssatsen bør justeres for å ta hensyn til klimaperspektivet.
Som vist i 	kapittel 	5 kan det være gode grunner til å gi støtte til FoU og innovasjoner helt
uavhengig av klimaperspektivet. Dersom slik FoU og innovasjoner i tillegg kan forventes
å bidra til reduserte klimagassutslipp, følger det av resonnementene over at en i så fall
bør gi	 mer støtte enn dersom klimahensynet ikke ble tillagt vekt. Utrykket 	s = vU 	– T 	er
et nyttig utgangspunkt for å vurdere hvor mye tilleggsstøtte en bør gi. Selv det i praksis
selvsagt er vanskelig å tallfeste størrelsene i dette utrykket, har vi med dette
resonnementet oppnådd å bryte det innledende utsagnet «støtten til klimavennlige
innovasjoner bør være større» ned på prinsipielt målbare størrelser.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
112	 	 	Vista Analyse
Vedlegg 	2 	Eksempler på strategier og tematiske
satsinger
Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi i	kke har vurdert hvorvidt vi vil anbefale
disse innspillene eller ikke

Innovasjon Norge
Innovasjon Norge (2016) lanserte i mai 2016 	Drømmeløft	srapporten med en lang rekke
bidragsytere. 	Drømmeløft	srapporten identifiserer seks næringer og tema for norsk grø	nn
konkurransekraft:
�x 	Havrommet
�x 	Ren energi
�x 	Bioøkonomi
�x 	Helse og velferd
�x 	Smarte samfunn
�x 	Kreativ næring og reiseliv
Innen hver av disse identifiseres «mulige tiltak», og virkemidler Innovasjon Norge vil
«vurdere». Flere av disse er detaljerte. På området havro	mmet er for eksempel et mulig
tiltak «en videreføring av NOx	-fondet, gjerne utvidet til et internasjonalt NOx	-fond, for å
styrke markedet for norske miljøvennlige løsninger, teknologier og tjenester, herunder
LNG.» Andre er mer generelle. Et virkemiddel In	novasjon Norge vil vurdere på samme
område er å «sette større fokus på å løfte norsk design og analyseselskap ut i verden,
for gjennom det styrke norske underleverandørers mulighet for leveranse».
Innovasjon Norge fronter imidlertid sin fremstilling med t	i tverrgående anbefalinger. Den
første er at de seks nevnte mulighetsområdene bør danne «en overordnet retning for ny
norsk særstilling». Nummer to er at «stat og kommune utformer krav og reguleringer for
å få til en raskere utvikling av nye markeder for b	ærekraftige løsninger». Den fulle listen
er slik:
1. Nasjonal retning:	 Innovasjon Norge anbefaler at disse seks mulighetsområdene
(nevnt over, vår anmerkning) gir en overordnet retning for ny norsk særstilling.
2. Bærekraft:	 Innovasjon Norge anbefaler at stat og	 kommune utformer krav og
reguleringer	 for å få til en raskere utvikling av nye markeder for bærekraftige
løsninger.
3. Merkevaren Norge:	 Innovasjon Norge anbefaler å utvikle et tydelig, nasjonalt
budskap for at verden	 skal velge Norge og norske løsninger.
4. Ek	sportstrategi:	 Innovasjon Norge anbefaler at staten investerer på minimum samme
nivå som	 våre naboland de neste fem årene i ekstra tiltak for å øke eksporten,
erstatte	 tapte eksportinntekter og skape nye arbeidsplasser.
5. Forskning og kommersialisering:	 Inno	vasjon Norge anbefaler at regjeringen de neste
årene vrir innsatsen på	 enkelte mulighetsområder, som for eksempel helse, og mer
mot	 kommersialisering og innovasjon.
6. Offentlig og privat sektor:	 Innovasjon Norge anbefaler at det offentlige og private
jobber 	i partnerskap for	 å utvikle innovative løsninger i verdensklasse.
7. Samordnet innovasjonspolitikk:	 Innovasjon Norge anbefaler at regjeringen utvikler
en mer samordnet	 innovasjonspolitikk på tvers av departementene.
8. Gründere:	 Innovasjon Norge anbefaler at det	 offentlige bistår mer for å sikre Norge
langsiktig og kompetent kapital som kan hjelpe selskaper gjennom vekstfasen.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	113
9. Klyngene:	 Innovasjon Norge anbefaler at klyngene blir omstillingsmotoren for å øke
digitaliseringstakten i hele industri	- og næringsliv.
10.	 Offentlig vekst og utgifter:	 	Innovasjon Norge anbefaler at tiltakene fra
stortingsmeldingen Digital agenda	 for Norge realiseres og prioriteres.

Norsk industri
Foreningen Norsk industri (2016) har på oppdrag fra Ekspertutvalget for grønn
konkurransekraft ny	lig utarbeidet Veikart for prosessindustrien. Utredningens og
foreningens visjon er Økt verdiskaping med nullutslipp i 2050. Utredningen fremhever at
«norsk prosessindustris største fortrinn er at den er svært energieffektiv og benytter ren
fornybar vannkr	aft som energikilde». Det sies at etterspørselen etter «produkter med lite
karbonavtrykk i produksjon og ved bruk» vil øke. Derfor: «Verdiskapingen fra den norske
prosessindustrien bør derfor økes gjennom produksjon og utvikling av nye produkter. En
foruts	etning for dette er forutsigbare rammebetingelser og fortsatt tilgang til fornybar
energi til konkurransedyktige priser.»
For å realisere visjonen om nullutslipp er prosessindustrien i tillegg til «kraftfulle
virkemidler» som «bidrar med den risikoavlastni	ngen industrien trenger» avhengig av å
realisere og implementere flere teknologiske gjennombrudd. Noen av disse er:
�x 	Karbonfangst og 	-anvendelse
�x 	Økt bruk av biomasse i prosesser	 og produkter
�x 	Økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel	 og energibæ	rer
�x 	Teknologi	gjennombrudd på	 karbonfri	 prosessteknologi, slik som inerte anoder
�x 	Nye produksjonsmetoder med lavere	 energiforbruk og lavere utslipp
�x 	Utn	yttelse av sidestrø	mmer til nye produkter
�x 	Utvikling av innsatsfaktorer og produkter	 med lavt karbonavtrykk i produksjon 	og
ved bruk
Bransjeforeningen er tydelig på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å realisere
visjonen. En av dem er at «industrien lykkes med teknologiutvikling og
teknologigjennombrudd som er beskrevet i veikartet». Andre forutsetninger har for	m av
krav til politikk. Listen over forutsetninger er som følger:
�x 	Norge er et attraktivt vertskapsland for	 investering i og utvikling av
prosessindustri
�x 	Den industrielle og teknologiske kompetansen	 opprettholdes og videreutvikles
�x 	Det f	øres en energipolitik	k som bidrar til at	 det er tilstrekkelig tilgang p	å fornybar
energi	 	til fortsatt konkurransedyktige betingelser,	 	inkludert en CO	₂-
kompensasjonsordning
�x 	Det innfø	res ikke strengere reguleringer for	 klimagas	sutslipp i Norge enn i EØS
for ø	vrig,	 slik at ytterligere karbonlekkasje forhindres
�x 	Industrien lykkes med teknologiutvikling og	 teknologigjennombrudd som er
beskrevet	 i veikartet
�x 	Et dynamisk virkemiddelapparat som avlaster	 industriens risiko og tilpasser seg
utviklingen	 nasjonalt, i EU og internasjonalt
�x 	Det etableres infrastruktur for transport og	 lagring av CO	₂
�x 	Det er tilstr	ekkelig tilgang på bæ	rekraftig	 biomasse
I tillegg til for	utsetninger lanseres et antall nye virkemidler av forholdsvis konkret art, for
eksempel innen forskning og utvikling:

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
114	 	 	Vista Analyse
�x 	Økt industriell medvirkning i innretningen	 av forskningsinnsatsen 	– Prosess21
�x 	Eget program for prosessindustri i Norges	 Forskningsrå	d
�x 	Stø	tte til utvikling av produkter med lite	 karbonavtrykk ved bruk
�x 	Tilskudd til piloter der bredden i industriens	 behov blir dekket
�x 	Tilskudd til drift av piloter
En lang rekke eksisterende virkemidler må ifølge Norsk Industri bestå og styrkes. De
fleste av diss	e er tilskudd og støtte til forskning og utvikling i bransjen. Til slutt
presenteres en rekke rammebetingelser og det sies at «det er en forutsetning at disse
rammebetingelsene er til stede for at veikartets visjon kan nås»:
�x 	Tilstrekkelig tilgang på fornyb	ar kraft til konkurransedyktige betingelser, inkludert
nettariffer
�x 	Fortsatt fritak for elavgift og sertifikatplikt
�x 	Samme regulering av klimagassutslipp som i EU
�x 	Tilstrekkelig tilgang på bærekraftig biomasse
Det er også en forutsetning at CO2	-kompensasjonen	 i kraftprisen beholdes.

Enova
Enova (2015) har levert notatet Grønn konkurransekraft som et innspill til utvalget for
grønn konkurrans	ekraft. Her pekes det på som et nøkkelbudskap at den grønne
omstillingen skaper muligheter for verdiskaping innen ren e	nergi. Norge har ifølge Enova
bare 0,3% markedsandel i fornybar energiteknologi mot 8,5% innen teknologi olje	- og
gassutvinning til havs. Utfordringen er imidlertid kostnadseffektivitet, sier Enova.
Kostnadene må ned, eller betalingsviljen og prisen på ren	 energi må opp. Uten å satse
mer på innovasjon, blir omstillingen vanskelig. Enova mener organisasjonen har hatt
betydelig suksess med å jobbe tett på markedet, og kan utløse mer ved å gå tidligere
inn i innovasjonskjeden, og ha større fleksibilitet i virk	emidlene.
Enova vier ellers betydelig plass til å argumentere for at etterspørselen etter kraft i Norge
vil øke kraftig fremover. Dersom petroleumsaktiviteten skal erstattes med industri vil
industriens kraftbehov øke opp mot 200 TWh. Hvis ny verdiskaping 	kommer i
tjenesteytende sektor mener Enova at behovet for kraft øker i underkant av 100 TWh.
Til sammenlikning er normal norsk vannkraftproduksjon ca 130 TWh. Enova påpeker at
det er meget dyrt å bygge ut nett, og at tiltak for energiøkonomisering (lavere 	forbruk) og
effektutjevning (flytting av deler av maksforbruket til andre tidspunkter, for eksempel fra
dag til natt) derfor kan ha stor verdi.
Hvis man holder seg til dagens økonomiske aktivitet i fastlandsøkonomien og ser på
muligheter for elektrifiserin	g, kommer Enova til et økt kraftbehov i størrelsesorden 30	-80
TWh. Hvis dette viser seg å stemme og det i tillegg kommer 100	-200 TWh fra ny
virksomhet, vil det norske kraftforbruket minst fordobles de neste tiårene. I så fall er det

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	115
behov for et betydelig 	antall importkabler til Norge, og en kraftig utbygging av
kraftproduksjon og kraftnett	.1

Norway 203040
En rekke større bedrifter innen finans, transporttjenester, kraft og industri, med Umoe i
spissen, lanserte nylig rapporten Norway 203040. Rapporten er 	skrevet av
konsulentselskapet Xyntéo (2016). 	Undertittelen er The business opportunity in meeting
our 2030 target to reduce emissions by 40%. 	I likhet med de andre rapportene av denne
typen starter også Xynt	éo (2016) med å identifisere mulighetsområder fo	r norsk
næringsliv. Xyntéos liste er
�x 	Høyteknologisk industri	: Datasentre, aluminiumproduksjon og havvvindteknologi.
�x 	Elektrisk mobilitet	: Ren vannkraft og det største elbilmarkedet i verden gir gir
forsprang som kan utnyttes for å lage applikasjoner i trans	port på land og vann
og forretningsmodeller som legger til rette for dem.
�x 	Bio	økonomien: Innen fiske, skogbruk og landbruk har vi ressurser og høy
kompetanse.
�x 	Finans som 	tilrettelegger («key enabler»)	. 	Investeringsmodeller og
kredittprosesser må reflektere 	klimarisiko og 	-muligheter. Offentlig	-privat
samarbeid for å øke investeringer i grønn infrastruktur.
For å realisere målet om 40% utslippsreduksjon legger denne rapporten forholdsvis stor
vekt på å mobilisere bredden i næringslivet («wide consultation, de	ep strategic planning
and a broad effort by many players»). 	For å mobilisere bredden i næringslivet er en høy
karbonpris avgjørende: «Central to this low	-carbon economy transition is a sufficiently
high carbon price and a stronger, more comprehensive EU Em	ission Trading Scheme,
as this is a major force in changing behaviour.»	. Videre foreslås det fem tiltak som delvis
faller på offentlig se	ktor, og delvis på privat se	ktor	:
�x 	Norske finansinstitusjoner bør gå foran i å allokere midler til
investeringsprosjekte	r som drar nytte av det grønne skiftet. Finansinstitusjonene
bør ta i bruk rammeverk for å vurdere risiko og muligheter knyttet til slike
prosjekter.
�x 	Offentlige innkjøp bør bli grønne kreve lave utslipp knyttet til det som kjøpes inn.
�x 	Norge bør posisjoner	e seg som et attraktivt land å etablere seg i for bærekraftige
selskaper i høyteknologisk industri. Offentlig og privat sektor bør i fellesskap
utarbeide pakkeløsninger for dette.
�x 	Transportsektoren i Norge bør bli en nullutslippssektor innen 2030. Reguleri	nger
og avgiftssystemet bør brukes for å oppnå dette.
�x 	Norge bør på en offensiv måte søke å bli verdensledende innen bioøkonomien.
Det vil kreve forskningsmidler og stabile rammebetingelser for bærekraftig
forvaltning av ressursene i skog og hav.

1 Vi vil for ordens skyld tilføye at dette er perspektiver som ikke gjenfinnes i f.eks. Meld.St. 25
2015	-2016 Kraft til endring.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
116	 	 	Vista Analyse

Stiftelse	n Elektroforum
Stiftelsen Elektroforum er dannet av Elektroforeningen, Energi Norge, Elektroforum,
Industriens forening for elektroteknikk og Automatisering (Ifea), Norsk Teknologi 	–
NELFO, Norsk Industri og Rådgivende Ingeniørers Forening. Elektroforum (2	016) sin
publikasjon Grønn konkurransekraft	 identifiserer tre områder der Norge har særlige
forutsetninger for å skape grønn konkurransekraft: Miljøvennlig transport, energioptimale
bygninger og grønn industriell vekst (se også avsnitt xx). For å fremme mi	ljøvennlig
transport (i praksis elbiler) anbefales transportorientert nettregulering, tilrettelegging
gjennom byggesaksbehandlingen og forsterket kommunal tilrettelegging, se figur x.

For energioptimale bygninger anbefales aktivisering av sluttkunder, fr	emtidsrettet
støtteapparat og fjerning av diskriminering av elektrisitet. For grønn industriell vekst
foreslår utredningen like konkurransevilkår, forutsigbar tilgang til støttemekanismer og
konkurransevennlig nettariffering. For alle satsingseffektenes ve	dkommende foreslår
Elektroforum å bruke offentlige innkjøp på en strategisk og grønn måte.

AvfallNorge
AvfallNorge (2016) publiserte nylig Avfalls	- og gjenvinningsbransjens veikart for
sirkulærøkonomi. Arbeidet er tilskyndet av regjeringens ekspertutvalg 	for grønn
konkurransekraft. AvfallNorges mål er å «vise hvordan den sirkulære økonomien kan få
stor betydning for norsk konkurransekraft og verdiskapning, og beskrive avfalls	- og
gjenvinningsbransjens rolle i overgangen til en sirkulær økonomi.» Bransjen s	elv kan
bidra til økt konkurransekraft, ved følgende grep:
�x 	Tettere samarbeid internt i bransjen på tvers av offentlig og privat sektor, og
mellom bransjen og aktører i andre deler av verdikjeden, med sikte på å utvikle
konkurransedyktige muligheter basert 	på bruk av resirkulerte råvarer og
ressurseffektive løsninger.
�x 	Innsamling og transport av avfall bør være klimanøytralt innen 2030.
�x 	Bransjen bør utvikle bransjestandarder og felles kvalitetskrav. Her sies det også
at «norsk næringsliv, inklusive avfalls	- og gjenvinningsbransjen, har et stort

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	117
verdiskapingspotensial gjennom utvikling og eksport av teknologiske løsninger
for ressurseffektiv materialgjenvinning.»
AvfallNorge kommer også med krav til myndighetene. De retter seg mot følgende
punkter:
�x 	Myndighetene	 bør utarbeide en tydelig nasjonal strategi for ressurseffektivitet
som tar utgangspunkt i EUs forslag til handlingsplan for sirkulærøkonomi, men
også inkluderer næringsavfall og biprodukter fra industriell produksjon og
forbruk.
�x 	Myndighetene må vurdere å 	innføre produsentansvar eller andre typer
virkemidler på flere typer produkter og materialer enn i dag.
�x 	Myndighetene må innføre krav om minimumsandel resirkulerte råvarer,
eksempelvis for bygningsmaterialer, gjødsel, jordblandinger og
dyrkingsmedier.
�x 	Det m	å etableres sterkere virkemidler for avfallsforebygging og økt
materialgjenvinning av husholdningsavfall, og krav til børsnoterte selskap om
rapportering av avfallshåndtering.
�x 	I regelverket for offentlige innkjøp må det stilles krav om å prioritere bruk av
resirkulerte råvarer og ressurseffektive løsninger gjennom direkte krav og
vekting av anbudskriterier.
�x 	Det offentlige bør bidra med øremerket investerings	- og eksportstøtte
�x 	Forskningsmidler må allokeres
�x 	Anbefalingene i grønn skattekommisjon bør følges opp
�x 	Regelverket for å importere og eksportere resirkulerte råvarer og avfall til
materialgjenvinning må forenkles
�x 	Miljømerkingsordningene bør videreutvikles i sirkulær retning

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
118	 	 	Vista Analyse
Vedlegg 3 	Hva kan vi lære av oljeindustrien?
Den situasjonen Norge står i ved over	gangen til det grønne skiftet har noen likhetstrekk
med situasjonen vi var i da oljeindustrien skulle bygges opp. Et spørsmål er om det er
noe å lære av de virkemidlene som ble brukt under oppbyggingen av oljeindustrien.
Den norske oljevirksomhetens histo	rie er beskrevet i en rekke publikasjoner. Notatet
Olje	- og gassfelt i Norge Kulturminneplan fra Norsk Oljemuseum	 (2012)	 beskriver den
første tiden på følgende måte:
«På begynnelsen av 1960	-tallet fantes det i Norge liten kompetanse på leting, produksjon
eller foredling av petroleum. Det var ingen utdannelse rettet inn mot
petroleumsvirksomhet, ingen offentlige organer eller institusjoner med olje og gass som
arbeidsområde, og ingen lover eller andre reguleringer som spesifikt adresserte
petroleumsvirksomh	et. I noen grad var man kjent med bygging av store strukturer som
vanndammer, broer og skip, men oljeaktivitet var ukjent. I den første tiden ble det derfor
fokusert på å lære seg å tilpasse løsninger som var utviklet i utlandet.»
Å sette kreftene inn på 	lære seg å tilpasse løsninger fra utlandet er som vi har sett
tidligere i 	rapporten	 helt i tråd med moderne teori for innovasjon og offentlig støtte til
innovasjon i et lite land. Notatet beskriver arbeidsdelingen mellom offentlig og privat
sektor denne fø	rste tiden slik:
«Myndighetene så at de store oljeselskapene hadde både den teknologiske
kompetansen og kapital som var nødvendig for å finne og utnytte eventuelle
petroleumsressurser. Norge var derfor i de første årene avhengig av de multinasjonale
selsk	apene for å kunne utnytte ressursene. Den statlige politikken gikk ut på å tiltrekke
seg internasjonale oljeselskaper og teknologi. I den første tiden dominerte derfor
utenlandske leverandører på alle områder. Den teknologien og de utbyggingsløsningene
som	 ble importert i denne tiden, var ansett som det fremste i verden, men var ikke
nødvendigvis tilpasset forholdene i Nordsjøen. Det var derfor rom for forbedringer, noe
norsk industri raskt engasjerte seg i.»
På 60	-tallet var myndighetene i Norge nødt til å	 friste selskapene med skattefritak og
andre 	insentiv	er for å «tiltrekke seg internasjonale oljeselskaper og teknologi». I ettertid
kan man se dette som en form for teknologiutviklingsstøtte av den typen som vi
diskuterte over.
Insentiv	ene var nok også et	 uttrykk for svak forhandlingsmakt. Oljeindustrien bestod av
aktører som hver for seg hadde verdiskaping tilsvarende Norges BNP eller mer, slik at
det var krevende forhandlinger mellom etterspørrere (selskapene) og en tilbyder (Norge)
som hver hadde monopo	lmakt. Dette elementet er vel i mindre grad fremme i de
næringene som skal bygges ut i det grønne skiftet.
Etter at Ekofiskfeltet ble funnet og prisene steg dramatisk fra 1973, endret
styrkeforholdet mellom Norge og de utenlandske selskapene seg. Vi sitere	r fra Store
Norske Leksikon	 (2016)	 oppslag Norsk oljehistorie:
«Selskapene ville strekke seg langt for å sikre seg andeler i det som ble et av de mest
interessante leteområdene i verden. Norsk sokkel og	 Nordsjøen	 ble dessuten sett på som
et langt mer stabilt område enn	 Midtøsten	. Det åpnet for en langt mer aktiv oljepolitikk…
Den mest gjennomgripende politiske behandlingen av oljepolitikken kom i forbindelse
med utform	ingen og behandlingen av Stortingsmelding 25 (1974) om
petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunnet. Det var ennå langt frem til norske
myndigheter, norsk	 næringsliv	 og norske oljearbeidere behersket a	lle sider ved det å

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	119
finne og utvinne oljereserver til havs. Likevel kunne man nå tydelig se konturene av det
som frem til tidlig på 1990	-tallet kjennetegnet den norske oljeerfaringen.
Den kan sammenfattes av seks sentrale bærebjelker:
1. En størst mulig andel	 av inntektene eller ”renten” fra oljen skulle tilfalle staten, og
gjennom den fordeles på egalitært vis i hele det norske samfunnet
2. Etablering av et statlig oljeselskap
3. Etablering av en sterk nasjonal leverandørindustri
4. Etablering av statlige reguleringsi	nstitusjoner med ansvar både for en
samfunnsmessig forsvarlig ressursforvaltning og at utvinningen foregikk på en
sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig måte
5. At en industri som ellers var kjent for sin motstand mot	 fagforeninger	 etablerte
samme type samarbeid mellom arbeidsgivere, fagorganiserte og stat som preget
øvrige deler av norsk arbeidsliv
6. En ambisjon om at utvinnings	- og investeringstempo skulle være ”moderat”, for
at andre virksomheter ikke skulle tren	ges til side og ressursene vare lenge»
I forhold til temaet i dette kapitlet, virkemidler for teknologiutvikling og innovasjon, er det
særlig punkt 2 og 3 som er av interesse. Opprettelsen av Statoil sprang ut av et
stortingsvedtak alt i 1972 som gjorde de	t klart at staten skulle forvalte sine interesser
ved å skille politikk, forvaltning og forretning. Politikkdimensjonen førte til opprettelsen
av Olje og energidepartementet (fra 1978), forvaltningsdimensjonen ga oss
Oljedirektoratet og senere Petroleumsti	lsynet. Forretningsdimensjonen ledet til Statoil.
Det er blitt sagt, halvt i spøk og halvt i alvor at uten denne tredelingen kunne vi i Norge
risikert nasjonale (subsidierte) priser på olje og bensin, slik de fleste andre
oljeproduserende land hadde. Ander	s Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter,
avgifter og offentlige inngrep, stiftet i 1973, gikk for eksempel inn for nasjonal bensinpris.
Tredelingen mellom politikk, forvaltning og forretning er i tråd med sunne
samfunnsøkonomiske prinsipper.
Stato	il var altså et redskap for Statens forretningsmessige virksomhet. Et viktig hensyn
var å øke den reelle beskatningen av feltene. Stortinget vedtok i 1974 en særskatt på 25
prosent av nettoinntekten fra oljevirksomheten. I tillegg ble Statoil tildelt en ei	erandel på
50 prosent eller mer i alle nye produksjonslisenser. De andre eierne i lisensen ble pålagt
å betale Statoils andel av leteutgiftene hvis det ikke ble gjort funn. På denne måten fikk
staten høy skatteinntekt fra den private delen av feltet, og 10	0 prosent garantert inntekt
fra den andre delen av feltet, til sammen en høy «government take».
Et annet og like viktig hensyn med Statoil var å styrke norsk kompetanse. Norsk
kompetanse ble ansett nødvendig dels på grunn av de eksterne virkningene som
ge	nerelt er til stede, og nok også for å ytterligere styrke forhandlingsmakten overfor
velskodde og smarte utenlandske aktører. Statoils kompetanse ble styrket gjennom
kravet om deltagelse, men norske myndigheter krevde ofte at Statoil i tillegg skulle være
operatør. De mest lovende feltene, som Statfjord og Gullfaks, ble tildelt Statoil utenom
de vanlige konsesjonsrundene.
Økonomisk sett kunne en argumentere for at det å tildele operatøransvaret til en uerfaren
aktør som Statoil, kunne lede til ineffektiv r	essursbruk. Ville ikke denne ineffektive
ressursbruken være et tap for samfunnet? Når løsningen likevel ble valgt, var det
selvsagt fordi de eksterne virkningene var såpass sterke at det alt i alt var forsvarlig. Det
å tildele operatøransvaret til Statoil 	kan betr	aktes som et implisitt subsidi	um	 til innovasjon
og kunnskapsoppbygging i bedriften	. På samme måte som e	t subsidi	um	 gjør et
innovasjonsselskap konkurransedyktig i markedet selv om det har høye kostnader,
kunne Statoil overleve og trives i markedet p	å grunn av den fordelen selskapet fikk.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
120	 	 	Vista Analyse
Reguleringen av Statoil kan slik sett uten større vanskelighet tolkes inn i skjemaet vi
satte opp over vilkår for støtte til teknologi og innovasjon.
Hva så med punkt 3 på listen over, leverandørindustrien? Store no	rske leksikon
beskriver nøklene bak oppbyggingen av leverandørindustrien slik:
«Lenge før Statoil på slutten av 1980	-tallet sto frem som en stor industriell operatør innen
de fleste områder av oljevirksomheten på egen hånd, spilte selskapet en avgjørende r	olle
i utviklingen av norsk offshorerettet leverandørindustri.
Sammenlignet med oljeproduserende land i sør hadde Norge relativt gode forutsetninger
for å bygge opp en selvstendig leverandørindustri. Norge hadde en omfattende
skipsindustri, og norsk mariti	m kompetanse kom til nytte når flytende leteplattformer og
andre installasjoner skulle settes opp og driftes til havs.
Allerede kort tid etter Ekofisk	-funnet hadde norske	 redere	 etablert seg som dominerende
eiere av let	erigger.	 Aker	 gjorde stor suksess da selskapet tidlig konstruerte den såkalte
Aker H3	-riggen som ble produsert på norske verft. Det meste av byggingen av de mange
installasjonene som snart utgjorde en liten by til havs	 ute på Ekofiskfeltet ble imidlertid
utført i utlandet. Norske selskaper klarte ganske raskt å bygge stål	- og
betonginstallasjoner på egenhånd. Men Norge manglet den mer avanserte kompetansen
som måtte til for å finne og utvinne olje og gass.
Næringslivet 	var delt på hva slags strategi man skulle benytte for å utvikle den relevante
teknologien. Selskap som	 Aker	 og	 Kværner	 presset på for at Norge skulle innføre
beskyttelsest	iltak. I en kongelig resolusjon av 8. desember 1972 ble det i paragraf 54 slått
fast at norske selskaper skulle foretrekkes ”… i tilfeller hvor norske varer og tjenester var
konkurransedyktige, både i forhold til kvalitet, service, leveringstid og pris …” 	Norske
redere og	 Handelsdepartementet	 var motstander av paragrafen. De mente Norge kunne
straffes ved å bli stengt ute fra internasjonale markeder.
Paragrafen fikk ikke betydning i første omgang. Men fra 1	974 fikk økt 	arbeidsløshet	 som
følge av	 oljekrisen	 britene til å innføre	 proteksjonistiske	 tiltak for å bes	kytte sin industri.
Norge fulgte opp med en tilsvarende politikk for å mer aktivt fremme utviklingen av lokale
leverandører.
Det viktigste virkemidlet for å oppnå dette var imidlertid ikke § 54, men Statoils rolle som
dominerende eier i de nye store feltut	byggingsprosjektene. Statoil presset på for at
norske Mobil skulle velge norske leverandører på	 Statfjordfeltet	. På	 Gullfaksfeltet	, det
neste store utbyggingsprosjektet hvor Sta	toil selv var operatør, sto selskapet fritt til å
velge leverandører.
Gjennom 1980	-tallet utviklet norske selskaper teknologisk kompetanse som gjorde det
mulig å beherske stadig flere av de teknologiske utfordringene i	 Nordsjøen	. Norske
selskaper hadde en fordel, men måtte konkurrere seg imellom.»
Ifølge leksikonet er det 	altså paragraf 54 om lokal deltagelse og Statoils forfordeling av
norske aktører som sammen løftet opp leverandørindustrien. Igjen ser vi varia	sjonen i
virkemidler som kan brukes til å gi en industri fødselshjelp. Den samfunnsøkonomiske
begrunnelsen er å finne i momentet som ble nevnt innledningsvis, at tilpasning av
internasjonal teknologi til norske forhold er et område der de eksterne virkning	ene er
konsentrert til Norge.
Vi kjenner ikke til om de virkemidlene som ble brukt overfor Statoil 	– operatøransvar,
tildelingsrutiner osv	. – er tillatt i dagens statsstøtteregelverk. Vi har en mistanke om at

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	121
paragraf 54 ville hatt problemer med EØS	-regel	verket i dag, men innenfor prosjektets
rammer har vi ikke mulighet til å sjekke det.
Dersom paragraf 54 ikke er aktuell, er det ingen lærdom å hente fra dette virkemidlet.
Andre implikasjoner
�x 	Reguleringsregimet mot oljen snudde da det ble klart at det lå 	store rikdommer i
feltene
�x 	De opprinnelige aktørene var utenlandske og problemstillingen var i noen grad
hvor mye man kunne kreve av dem før de trakk seg ut. Med store rikdommer i
feltene kunne man kreve mer.
�x 	Fra og med 1973 stod oljesektoren som en sektor 	der samfunnet med stor grad
av sikkerhet kunne forvente ekstraordinært høy avkastning.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
122	 	 	Vista Analyse
Vedlegg 	4 EGSS klassifisering
CEPA (Classification of environmental protection activities):
CEPA 1 	- Protection of ambient air and climate, of which:
CEPA 1.1.2 and 1.2.	2 - Protection of climate and ozone layer
CEPA 2 	- Wastewater management
CEPA 3 	- Waste management
CEPA 4 	- Protection and remediation of soil, groundwater and surface water
CEPA 5 	- Noise and vibration abatement
CEPA 6 	- Protection of biodiversity and lan	dscapes
CEPA 7 	- Protection against radiation
CEPA 8 	- Environmental research and development, of which:
CEPA 9 	- Other environmental protection activities

CReMA (Classification of resource management activities):
CReMA 10 	- Management of water
CReMA 11 	- Management of forest resources, of which:
CReMA 11.A 	- Management of forest areas
CReMA 11.B 	- Minimisation of the intake of forest resources
CReMA 12 	- Management of wild flora and fauna
CReMA 13 	- Management of energy resources
CReMA 13A 	- Production of	 energy from renewable resources
CReMA 13B 	- Heat/energy saving and management
CReMA 13C 	- Minimization of the use of fossil energy as raw materials
CReMA 14 	- Management of minerals
CReMA 15 	- Research and development activities for resource management, o	f which:
CReMA 16 	- Other resource management activities

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	123
Vedlegg 	5 Utredningens mandat
Grønn konkurransekraft 	- Utredning om 	indikatorer, status, 	trender, potensialer,
fortrinn og veivalg
Bakgrunn
KLD arbeider kontinuerlig med å forbedre kunnskapsgrunnl	aget knyttet til grønn
konkurransekraft, innovasjon og markedsutvikling innen klima	- og lavutslippsteknologi
og se det i sammenheng med en helthetlig klimapolitikk med virkemidler fra forskning til
marked. Som ledd i dette arbeidet settes det ut et utredni	ngsoppdrag med
problemstillinger som øker kunnskapsgrunnlaget på feltet.
Utredningsspørsmål 	og avgrensinger
Utredningen vil belyse aktuelle problemstillinger knyttet til grønn konkurransekraft i
Norge vedrørende status, trender, potensialer, norske fort	rinn og veivalg. Utredningen
avgrenses til grønn konkurransekraft som knyttes til klimagassutslipp.
Definisjon grønn konkurransekraft:
Det finnes ingen klar definisjon av grønn konkurransekraft. 	Grønn konkurransekraft
knyttes oftest til at land og/eller næ	ringer bruker sin miljøforvaltning/ledelse og
miljøteknologi for å skape konkurransefortrinn og derigjennom øker sin konkurr	anseevne
(Tillväxtanalys 2013). I mandatet for ekspertutvalget for grønn konkurransekraft sies det:
"Grønn konkurransekraft forstås 	som næringslivets evne til å konkurrere globalt i en tid
hvor sterkere virkemidler tas i bruk i klimapolitikken	". Konkurrans	en	 mellom land	,
næringer eller bedrifter	 knyttet til	 lønnsom næringsvirksomhet basert på lavere
klimagassutslipp eller lavutslippslø	sninger	 er derfor helt sentralt. Sentrale langsiktige
indikatorer er knyttet til produksjon, verdiskapning, sysselsetning og eksport av "klima
og lavutslippsløsninger	1", samt nasjonalt utslippsregnskap for klima.
Problemstillinger:
Fase 1 	Indikatorer, sta	tus, metoder og trender
�x 	(a) 	Diskuter relevante indikatorer og analyser som kan gi et bilde av status for grønn
konkurransekraft i et land og som kommer i tillegg til statistikk som utvikles gjennom
SSB arbeid med å utarbeide statistikk for miljørelaterte v	arer og tjenester (EGSS).
�x 	(b) Gi en oppsummering av relevante tall og analyser i EU	-land og andre
relevante land.
�x 	(c) For EU	-land og andre relevante land er det også ønskelig at statistikk utviklet
som del av EGSS tas med i oversikten. For dette punktet 	skal SSB trekkes inn i
arbei	det på oppdrag av konsulenten. 	SSB har allerede kompetanse og nettverk
som er nyttig i dette arbeidet og vi ønsker at denne kompetansene skal benyttes
på en hensiktsmessig måte. Oppdragstaker og SSB gjør nærmere avtaler av
dette	 som også godkjennes av oppdragsgiver.
�x 	(d) 	Vurder ulike metoder for å måle utvikling i grønn konkurransekraft og den
faglige robustheten ved metodene.

1 Det vises til SSBs arbeid med å utarbeide statistikk for miljørelaterte varer og tjenester (EGSS)
knyttet til produksjon, verdiskapning, sysselsetning og eksport, samt KLDs oppdrag til SSB om å
skille ut klima	- og lavutslippsløsninger som egen kategori.

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
124	 	 	Vista Analyse
�x
• 	Det finnes flere viktige globale trender som vil påvirke enkeltlands og
enkeltnæringers konkurranseevne	, eksempelvis overgang til fornybar energi,
energieffektivisering og miljøvennlig transport, økt behov for miljøovervåkning,
digitalisering, urbanisering, globalisering og aldrende befolkning i deler av verden.
Det skal gjennom en deskstudie gis en 	struktu	rert 	oversikt og oppsummering av
resultatene av 	tilgjengelige relevante analyser om hvordan de ovennevnte og andre
internasjonale, regionale og nasjonale markedstrender påvirker mulighetene til å
danne konkurransefortrinn basert i klima	- og lavutslippsløsn	inger.
�x
• 	Diskuter og analyser hvorvidt det kan identifiseres og hvilke næringer som vil kunne
vinne markeder ved en omstilling til en lavutslippsframtid nasjonalt og internasjonalt	,
samt hvilke endringer i rammebetingelser som kan forventes innen enkeltnær	inger?
�x
�x 	Det skal gis en oppsummering av resultatene av analysene og diskuter også den
faglige robustheten av analysene.
Aktuelle områder å vurdere er bl.a. fornybar energi og energieffektivisering, klima	- og
lavutslippsløsninger 	knyttet til	 transport ti	l land og sjø	, byplanlegging og bygg, mat,
industri	, overvåkning	 og annet.
Fase 2: 	Potensialer og fortrinn	 i Norge
Problemstillingene v	il utformes endelig på basis av resultatene fra fase 1 i dialog mellom
konsulent og oppdragsgiver.
Foreløpige punkter:
�x 	Gi en overordnet vurdering av hvilket potensial	 "grønn konkurransekraft" 	kan
utgjøre 	i verdiskapning og arbeidsplasser	 i Norge. Diskuter ulike forutsetninger
for en slik vurdering og mulige metoder for å gjennomføre slike vurderinger.
�x
�x 	Vurder metoder som 	kan gi 	en 	indikasjon på hvilke områder Norge har særlige
fortrinn for styrket grønn konkurransekraft	. Vurder behovet for 	oppdatering,
videreutvikling og avgrensning mot klimagassutslipp av rapport "Miljøteknologi
og nasjonale fortrinn 	- miljøteknologiområd	er i Norge med potensial for
internasjonal vekst" fra Menon, 2010.	 Vurderingen vil også baseres på innspill til
regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft.
Fase 3. Veivalg
Problemstillingene v	il utformes endelig på basis av resultatene fra fase	 1 og 2 i dialog
mellom konsulent og oppdragsgiver.
Foreløpige punkter:
�x 	Videreutvikle analysene knyttet til spørsmål om generelle vs målrettede
tematiske satsninger innen klima	- og lavutslippsløsninger eller spesifikke
sektorer innen FoU	-systemet og i hele	 virkemiddelfasen fra forskning til marked.
Dette vil bl.a. bety en videreutvikling av det faglige grunnlaget som ble utviklet i
bl.a. rapporten "rammeverk for utvikling av miljøteknologi 	– en studie av fem
lands miljøteknologisatsinger" fra Econ Poyry. 2	010. Følgende problemstillinger
skal utdypes	 og an	alyseres	:
o 	Hva kan være argumenter for og mot målrettede, tematiske eller
koordinerte satsninger knyttet til områder hvor Norge har særlige fortrinn

Grønn konkurransekraft: Muligheter og veivalg
Vista Analyse 	 	 	125
o 	Hvilken betydning spiller begrepet "kritisk masse" i fo	rhold til å velge
målrettede, tematiske satsinger? Hvordan er situasjonen i forhold til
”kritisk masse” på norske områder for klima	- og lavutslipps teknologi og
forretningsmodeller.
o 	Hvilke betydning spiller nettverk, samarbeid, leverandørutvikling?
o 	Hvilk	en betydning spiller et hjemmemarked for utvikling av internasjonalt
konkurransedyktige områder på feltet, og hvordan kan dette evt ses i
sammenheng evt målrettede tematiske satsninger?
o 	Hva kan vi lære av utviklingen av oljeindustrien for målrettede sats	ninger,
privat offentlig samarbeid og leverandørutvikling som kan være relevant
for utvikling av grønn konkurransekraft innenfor lovende områder.
o 	Er det behov for en bedre koordinering av virkemidler	 fra forskning til
marked, inkl. infrastruktur for ulike	 sektorer eller teknologiområder? Vil
dette ha betydning for eventuelt å velge mer målrettede satsninger 	(for
eksempel bruke grønn skipsfart	, eller elektriske ferger	 som case og evt.
erfaringene i forhold til bioøkonomi)
o 	Hva kan være mulige måter å legge	 opp slike satsninger på?
�x
Ordninger som bl.a. miljøteknologiordningen skal gi bedrifter risikoavlastning ved
utvikling av klima	- og miljøteknologi. Hvilke typer risiko står bedriften overfor knyttet til
klima	- og miljøteknologi, både knyttet til markeds	svikt og markedsusikkerhet i en global
kontekst. Diskuter risiko (bred tilnærming) knyttet til investering i teknologi for klima	- og
lavutslippsløsninger i forhold til andre typer teknologier. Diskuter også risikoelementet
knyttet til nasjonen som helhet o	g norsk etterspørrere, og hvordan dette kan påvirke
veivalg. Formål: Åpne opp det faglige grunnlaget for veivalg knyttet til å gi
risikoavlastning for miljøteknologi i ulike ledd fra forskning til marked. Gi eksempler på
ulike veivalg tatt i andre land, i 	forhold til risikoavlastning i ulike faser og hvilke resultatet
dette har gitt.
Plan for fremdrift og organisering.
Utredningsarbeidet er delt inn i tre faser, hvor fasene bygger på hverandre og konsulent
og oppdragsgiver diskuterer innretningen undervegs	 basert på resultater i foregående
fase. Det kan også vurderes om arbeid med enkelte av problemstillingene i senere faser
kan startes opp på et tidligere tidspunkt.
Skissen og oppdraget er utviklet av KLD og dekkes over KLDs budsjett. I forbindelse
med utr	edningen skal Miljødirektoratet, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Enova,
eksportkreditt og sekretariatet for ekspertutvalget for grønn konkurransekraft inviteres til
å gi kommentarer til foreløpige del	-rapporter og konklusjoner i rapporten. Dette bø	r skje
i form av workshops, eventuelt skriftlige tilbakemeldinger. Konsulenten skal også
innhente innspill disse og andre relevante institusjoner og organisasjoner har levert til
relevante utredningsprosesser, herunder regjeringens ekspertutvalg for grønn
konkurransekraft. Budsjett 850	 000,	- kroner.

[Rapporttittel] 14 Vista Analyse Vista Analyse AS Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, evaluering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring inennfor konsulentvirksomhet. Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne. Vista Analyse AS Meltzersgate 4 0257 Oslo post@vista-analyse.no vista-analyse.no