Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Rapport 2018/23

John Magne Skjelvik, Christian Grorud, Odd Egil Solheim og Oscar Haavardsholm

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	EvalueringOlje og gassKraft og energiKlima og det grønne skiftet
År	2018
Rapportnummer	23
Forfatter(e)	John Magne Skjelvik Christian Grorud Odd Egil Solheim Oscar Haavardsholm
Last ned	file_download (1.1 MB)
Les i nettleser	find_in_page

Rapport 2018/	23	 | For Innovasjon Norge

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

John Magne Skjelvik, Christian Grorud, 	Odd Egil Solheim og	 Oscar Haavardsholm

Følgeevaluering av	 Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	2

Dokumentdetaljer
Tittel	 	Følgeevaluering av Biogasspilotordningen
Rapportnummer	 	2018/	23
ISBN	 	978	-82	-8126	-376	-5
Forfattere	 	John Magne Skjelvik, Christian Grorud, Odd Egil Solheim og Oscar Haavards-
holm
Prosjektleder	 	John Magne Skjelvik
Kvalitetssikrer	 	Haakon Vennemo
Oppdragsgi	ver	 	Innovasjon Norge
Dato for ferdigstilling	 	1. september 2018
Tilgjengelighet	 	Offentlig
Nøkkelord	 	Evaluering, bioenergi, investeringstilskudd, samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Bilde	 	Sterner AS

Om Vista Analyse
Vista Analyse AS er et 	samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk forskning, utredning, eva-
luering og rådgivning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale
temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling,	 byutvikling og velferd.
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet.
Ved behov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt.
Selskapet er i sin helh	et eiet av medarbeiderne.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	3

Foror	d
Vista Analyse har på oppdrag fra Innovasjon Norge 	gjennomført en følgeevaluering av biogasspilotordningen.
Evalueringen ble gjennomført i perioden januar 	– september 2018.
Evalueringen er gjennomført av 	John Magne Skjelvik, Christian Grorud, Odd Egil Solheim og Oscar Haavards	-
holm	. Kvalitetssikrer har vært 	Haakon Vennemo	. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært 	Gry Elisabeth
Monsen	.
Vi benytter anledningen til å takke alle 	som har stilt seg til disposisjon for intervjuer og på andre måter har
bidratt med kunnskap og nyttig informasjon inn i prosjektet. En fullstendig liste med informanter og bidrags-
ytere er gitt i vedlegg A.
Takk til alle som har bidratt.
1. september 2018
John	 Magne Skjelvik
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	4

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	5

Innhold
Sammendrag og konklusjoner	 ................................	................................	................................	....................	 7
1 	Innledning	 ................................	................................	................................	................................	.........	 13
1.1	 	Bakgrunn	 	13
1.2	 	Mandat for evalueringen	 	13
1.3	 	Gjennomføring av evalueringen	 	15
1.4	 	Leserveiledning	 	16
2 	Nullpunktsanalyse	 ................................	................................	................................	.............................	 17
2.1	 	Biogass i Norge i dag	 	17
2.2	 	Råstoff, teknologi og verdikjeder	 	27
2.3	 	Marked og reguleringer	 	35
2.4	 	Kompleksitet og økonomiske utfordringer i verdikjeden	 	42
3 	Evaluering av pilotordningen	 ................................	................................	................................	............	 49
3.1	 	Noen politiske mål for produksjon og bruk av biogass	 	49
3.2	 	Rasjonale for å støtte produksjon av biogass er markedssvikt	 	49
3.3	 	Om biogasspilotordningen	 	50
3.4	 	Bedrifter som har fått tilskudd	 	51
3.5	 	Måloppnåelse og resultater	 	53
3.6	 	Følgeforskningen har vært vanskelig å gjennomføre pga. mangel på stabil drift	 	55
3.7	 	INs forvaltning av ordningen får gode tilbakemeldinger	 	55
4 	Samlet vurdering og anbefalinger	 ................................	................................	................................	....	 57
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse av biogassanlegg	 	57
4.2	 	Satsing på små biogassanlegg framstår ikke som samfunnsøkonomi	sk lønnsomt	 	57
4.3	 	Uklart hva som er rasjonale for biogasspilotordningen	 	61
4.4	 	Samlet vurdering og anbefaling	 	64
4.5	 	Forslag til krav/indikatorsett for en eventuell videreført ordning	 	65
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	................	 67
Vedlegg	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	69

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	7

Sammendrag	 og konklusjoner
Vår evaluering av Innovasjon Norges (IN) biogasspilotordning viser at 	ordningen har bidratt til 	økt
kunnskap om bruk av nye råstoff (substrater) og 	kompetanseutv	ikling bl.a. gjennom følgeforskning
og utarbeidelse av en veileder for biogassanlegg. D	et er 	imidlertid 	vanskelig å se at ordningen har
noen plass i virkemiddelsystemet som ikke andre tilskuddsordninger kan dekke. Investeringer i full-
skala biogassanlegg me	d kjent teknologi kan støttes av Enova, og utprøving av nye råstoff og løs-
ninger kan støttes av andre ordninger i IN.	 Offentlige tilskudd 	til biogassproduksjon 	bør prioritere
større (sam)behandlingsanlegg som bidrar til kostnadseffektive utslippsløsninger.	 Produsert på en
effektiv måte hvor man bidrar til utslippsreduksjoner fra gjødselhåndteringen i landbruket, og rest-
produktene (bioresten) erstatter kunstgjødsel, kan 	produksjon og bruk av 	biogass være et kostnads-
effektivt klimatiltak som har bedre klimaeg	enskaper enn el	 (batterier)	 og hydrogen når gassen benyt-
tes 	til drift av tyngre kjøretøy	. Det offentlige kan gjennom anbudsutlysninger innenfor kollektivtrans-
port o.l. bidra til at disse egenskapene synliggjøres og premieres i anbudsprosessene. Også gjenno	m
bruk av eksisterende virkemidler for å dele kompetanse og erfaringer kan IN bidra til å løfte fram
biogass som et klimapolitisk tiltak.
Biogass produseres gjennom nedbrytning av avfall
Biogass er en energirik gass som dannes når organisk materiale br	ytes ned uten tilgang til luft. Norsk
biogass er i dag hovedsakelig gass samlet opp fra avfallsdeponier, og gass produsert av avløpsslam
og matavfall fra husholdninger og industri mv. Det finnes også gårdsanlegg som produserer biogass
basert på husdyrgjøds	el. Vi anslår at det medio 2018 finnes om lag 40 større anlegg og 10 mindre
gårdsanlegg som produserer biogass. Produksjonen 	i disse anslås til 	om lag 600 GWh	/år	. Biogassen
kan benyttes til å produsere kraft og/eller varme, og kan 	oppgraderes	 til drivstoff	-kvalitet	 for bruk i
transportsektoren. Fra biogassproduksjon oppstår det et restprodukt (biorest) som kan brukes til
gjødsel, bl.a. som erstatning for kunstgjød	sel eller som jordforbedringsmiddel. Biogassen fra de
større anleggene benyttes i økende grad i transportsektoren, mens biogassen fra de mindre anleg-
gene stort sett fakles eller benyttes i 	produksjonen	 av gassen	. Potensialet for økt produksjon av bio-
gass f	ra husdyrgjødsel	 og 	ulike typer våtorganisk avfall er stort.
Markedet for biogass er drevet fram av offentlige aktører og offentlig virkemiddelbruk
I Norge har produksjon og bruk av biogass vært drevet av kommunale/fylkeskommunale aktører og
statlig vir	kemiddelbruk. Kommunene leverer råstoff til biogassanlegg i form av slam fra renseanlegg
og våtorganisk avfall fra husholdninger. Denne delen av avfallshåndteringen inngår i kommunenes
lovpålagte oppgaver og ansvar, og de betaler biogassprodusentene for mo	ttak av avfallet (gate fee).
Biogassanleggene mottar i tillegg diverse tilskudd. Landbruksdirektoratet gir tilskudd til levering av
husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Både Enova og IN gir ulike typer investeringstilskudd, bl.a. gjen-
nom biogasspilotord	ningen. Videre har offentlige myndigheter stor innvirkning på biogassproduksjo-
nen og markedet gjennom ulike reguleringer og krav til produksjonen og bruk av bioresten. Kommu-
ner og fylkeskommuner er stor	e kjøper	e av biogass gjennom innkjøp til kollektivtran	sporten og andre
kjøretøyflåter, som f	.eks	. renovasjons	kjøretøy	. Gjennom avgiftspolitikken kan myndighetene påvirke

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	8

biogassens konkurranseposisjon i forhold til andre energibærere. Den offentlige satsingen på biogass
må sees i lys av at dette er et klimapo	litisk tiltak.
I tillegg til å evaluere biogasspilotordningen har vi gjennomført en nullpunktsanalyse
Biogasspilotordningen, som er finansiert av Klima	- og miljødepartementet (KLD), har som formål å
stimulere til økt produksjon og bruk av biogass. Ordning	en skal gi tilskudd til pilotanlegg som skal
teste ut ny teknologi for biogass, og på den måten redusere klimagassutslipp fra blant annet land-
bruket. Midlene går både til investering	er i nye 	og	 eksisterende anlegg, og til følgeforsk	ning. Biogass-
pilotordnin	gen har eksistert siden 2015. Fra medio 2017 er det åpnet for å gi tilskudd på inntil
150	 000 kr til gjennomføring av forprosjekter. I 2015 ble det bevilget 8 mill. kroner under ordningen,
og hele rammen ble benyttet til å finansiere totalt fem pilotanlegg	 og en ombygging av et eksiste-
rende anlegg. Medio 2018 har i alt 10 bedrifter fått tilskudd gjennom ordningen, og 	IN har flere
søknader til behandling. Ingen søkere har hittil fått avslag. Etter 2015 har det vært et betydelig un-
derforbruk for ordningen i f	orhold til de årlige, bevilgede rammene.
IN har gitt Vista Analyse AS i oppdrag å gjennomføre en evaluering av ordningen.	 Som en del av opp-
draget har vi også gjennomført en nullpunktsanalyse, hvor vi beskriver status for biogassmarkedet i
dag og gjennom	går utfordringer og flaskehalser i de ulike delene av verdikjeden for å øke produksjon
og forbruk av biogass	 i Norge.
Større sambehandlingsanlegg gir lavest tiltakskostnader
Våre analyser viser at klimaeffekten av biogass i landbruket er svært usikker og 	avhengig av forhol-
dene på den enkelte gården, og at utslippene til og med kan øke dersom råstoff hentes fra gjødsel-
lagre med lave utslipp i utgangspunktet. 	Norske gårdsbruk må forventes å 	få lavere utslipp i årene
framover som følge av ombygginger og struk	turendringer, noe som vil redusere potensialet for ut-
slippsreduksjoner fra biogassproduksjon.	 Små gårdsanlegg har generelt dårligere klimaeffekt og høy-
ere tiltakskostnader enn større biogassanlegg hvor husdyrgjødsla behandles sammen med våtorga-
nisk avfall.	 Best klimaeffekt oppnås når biogassen oppgraderes til drivstoffkvalitet og bioresten re-
turneres til landbruket som biogjødsel til erstatning for kunstgjødsel.
Analysen viser også at det er store	 oppstartskostnader når nye biogassanlegg etableres. Både st	ore
og små anlegg krever lang tid for å komme i stabil drift, og særlig for de små anleggene er det svært
mye prøving og feiling før man (eventuelt) kommer i stabil drift med god kapasitetsutnyttelse. På de
små anleggene gjøres det i tillegg en rekke eleme	ntære	 praktisk/tekniske	 feil i byggefasen som bidrar
til økte kostnader.
Utfordrende marked for biogass og biorest fremover, men noen muligheter finnes
Biogass framstår i dag som best egnet til å erstatte diesel i busser i kollektivtrafikken, godskjøretøy
og kjøretøy i større flåter som renovasjonsbiler o.l. Biogassens konkurranseposisjon er på litt lengre
sikt truet av batteri	- og hydrogendrevne kjøretøy, og spesielt i kollektivtrafikken vil biogassen om få
år møte tøff konkurranse fra el. Men biogass tas 	i bruk i flåter av større godskjøretøy, og kan benyttes
i fartøy som i dag går på naturgass. 	Men også for disse 	transportene	 forventes el og særlig hydrogen
å bli det fortrukne drivstoffet på lengre sikt.

Følgeeva	luering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	9

Med innføring av forbud mot bruk av fyringsolje fr	a 2020 	(fra 2025 for 	driftsbygninger i landbruket	)
vil det ikke være noe stasjonært oljeforbruk igjen å erstatte med biogass. Produksjon av elkraft basert
på biogass kan gi utslippsreduksjoner i andre land, men ettersom utslippene fra elproduksjon omfat-
tes	 av klimakvotesystemet i (EU ETS) gir dette ikke nødvendigvis noen netto utslippsreduksjon fordi
kvoter frigjøres til bruk andre steder. 	Tilgjengeligheten av biogass kan imidlertid bidra til at kvotesys-
temet strammes 	ytterligere 	til på lengre sikt.	 Biogass	-basert elproduksjon er generelt ikke bedrifts-
økonomisk lønnsom	 i Norge	. Biogassen kan erstatte naturgass og LPG, noe som kan være aktuelt bl.a.
innenfor veksthusnæringen.
Bioresten benyttes i dag hovedsakelig som gjødsel på de gårdsanleggene som produs	erer biogass
eller til kompost	. Klimaeffekten av biogass blir størst dersom bioresten (avfallet) fra biogassproduk-
sjon benyttes til gjødsel/jordforbedringsmiddel til erstatning for kunstgjødsel. Det er generelt kost-
bart å få til dette, men slik utnyttelse bør tilstrebes så langt det er	 mulig og kostnadsmessig forsvarlig.
Uklart formål og fokus for pilotordningen
Pilotordningen 	har vært 	rettet inn mot å støtte uttesting i fullskala pilotanlegg, mens «pilotanlegg»
under INs øvrige støtteordninger er definert som uttesting i mindre skala for bl.a. å spare kostnader.
Dersom testing skal gjøres i full skala bør man være rimelig sikker på hvor	dan dette bør gjøres for å
unngå å måtte bygge om deler av anlegget. En bør derfor prøve ut nye substratkombinasjoner og
løsninger i mindre skala før en eventuelt investerer i fullskala	-anlegg.
Gjennom pilotordningen er det så langt gitt støtte til «litt 	av hvert». Fullskala	-anlegg med kjent tek-
nologi (men med bruk av nye» substrater, bl.a. husdyrgjødsel), testing av substrater i mindre skala
hos produsenter og utvikling av teknologi/utstyr hos leverandører av biogassanlegg/utstyr har alle
fått støtte fra 	ordningen. 	Få av disse aktivitetene ville blitt realisert uten tilskudd fra pilotordningen,
men noen av fullskalaanleggene ville sannsynligvis blitt realisert med (større) tilskudd fra de andre
tilskuddsordningene som omfatter biogass. 	Vårt inntrykk er at 	et viktig ønske med pilotordningen
har vært å utvikle løsninger tilpasset mindre (gårds)anlegg i Norge, ettersom teknologi tilpasset så
små anlegg ikke har vært tilgjengelig.
Pilotordningen har ikke hatt noen krav til anleggene om utnyttelse av gassen 	og/eller å bidra til spe-
sifikke utslippsreduksjoner 	for å kunne få tilskudd. Dette gir et uheldig signal til aktører som skal
investere i fullskala anlegg, og det er uheldig for biogassens 	renommé	 når fullskala anlegg ikke har
en fornuftig bruk av gassen.
I pilotprogrammet synes det som forbedring av selve 	bioreaktoren	 har vært definert som nøkkelen
til effektivisering av verdikjedene for biogass. Erfaringene fra biogassproduksjon, både i Norge og i
andre land, tyder imidlertid på at effektiviseringspote	nsialet er vel så stort i øvrige deler av verdikje-
dene.
Vanskelig å se at pilotordningen har noen plass i virkemiddelsystemet som ikke andre til-
skuddsordninger kan dekke
Produksjon av biogass er i utgangspunktet ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt, men ka	n være sam-
funnsøkonomisk lønnsomt fordi produsentene ikke tar hensyn til de positive klimagasseffektene som

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	10

biogassen kan bidra til. Dette tilsier at det kan være samfunnsøkonomisk fornuftig å støtte etablering
(og eventuelt drift) av biogassanlegg som bid	rar til reduksjon av klimagassutslipp.
Offentlige 	virkemidler 	bør 	bidra til kompetanseutvikling og 	utvikling av ny teknologi, og 	prioritere
større anlegg som gir god klimaeffekt gjennom hele verdikjeden. Dette kan tilsi en prioritering av
anlegg som ligge	r i områder med god tilgang på husdyrgjødsel	, hvor transporten inn til et biogassan-
legg kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv, hvor gassen kan oppgraderes til drivstoffkvalitet og hvor
en har gode muligheter for å bruke bioresten på en klimaeffektiv måte.	 Dette må imidlertid ikke være
til hinder for at prosjekter som legger opp til andre, gode og kostnadseffektive klimaløsninger 	bl.a. i
små	- og mellomstore anlegg 	som 	eventuelt 	benytter andre, nye substrater 	også kan få støtte.
Biogass produseres i all hove	dsak med kjent teknologi, og etablering av større anlegg kan støttes
gjennom Enovas støtteordning for biogassproduksjon. Utprøving av nye substrater bør først skje i
mindre skala, noe som kan støttes gjennom INs ordninger, kanskje i første rekke bioenergio	rdningen.
Det finnes også forskningsprogram som vil kunne støtte FoU på nye eller forbedrede løsninger i bio-
gassproduksjonen.
Vi har på denne bakgrunn vanskelig for å se at biogasspilotordningen har noen plass i virkemiddel-
systemet framover som ikke andre	, eksisterende virkemidler kan dekke. Pilotordningen har bidratt
til 	økt kunnskap om bruk av nye råstoff (substrater) og kompetanseutvikling bl.a. gjennom følgeforsk-
ning og utarbeidelse av en veileder for biogassanlegg	. Ordningen har også bidratt til 	oppby	gging av
testfaciliteter på Ås, som vil kunne bli viktige for testing av nye substrater mv. i liten skala. Dette vil
kunne ivareta testhensynet fremover slik at det blir lettere å bygge nye fullskala	-anlegg bl.a. basert
på nye substrater.
En videreført p	ilotordning bør ha krav om kostnadseffektive utslippsreduksjoner
Dersom pilotordningen videreføres for å støtte uttestinger mv. i fullskala	-anlegg, bør det stilles krav
om at den bidrar til å etablere biogassanlegg som gir utslippsreduksjon til en kostnad 	som er konkur-
ransedyktig med andre klimatiltak. Med dagens ambisjonsnivå på klimagasspolitikken vil dette si en
kostnad på opp mot maksimalt 1	 500 kr/tonn CO	2-ekv. Det bør også stilles krav om at prosjektene
har en realistisk plan for bruk av biogassen og 	bioresten som bidrar til utslippsreduksjoner, og at de
som skal drive anlegget har nødvendig kompetanse. Tilskuddsutmålingen må ta høyde for at biogass-
anlegg krever lang innkjøringstid for å komme i stabil drift. Under ellers like vilkår 	bør en 	prioritere
anlegg med bruk av (kombinasjoner av) nye substrater eller andre innovative løsninger.
Biogass 	bør	 løftes fram også på andre måter enn gjennom tilskudd
Produsert på en effektiv måte hvor man bidrar til utslippsreduksjoner fra gjødselhåndteringen i land-
bru	ket og bioresten erstatter kunstgjødsel kan biogass være et kostnadseffektivt tiltak som har bedre
klimaegenskaper enn f.eks. el/batteridrift når den benyttes i transportsektoren. Det offentlige kan
gjennom anbudsutlysninger innenfor kollektivtransport o.l	. bidra til at disse egenskapene synliggjø-
res og premieres i anbudsprosessene.
Likebehandling av rammebetingelsene for biogass i transportsektoren i forhold til el og hydrogen ut
fra miljømessige egenskaper ved drivstoffene har vært etterlyst av mange,	 hovedsakelig mht. en	-
gangsavgiften, men også fritak for bompenger, parkering, betaling på ferger osv. 	Disse fritakene har

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	11

ikke nødvendigvis noen god samfunnsøkonomisk begrunnelse. De vil dessuten være	 krevende 	å ad-
ministrere 	ettersom biogasskjøretøy også 	kan benytte fossil naturgass, slik at eventuelle fordeler må
følges opp av en kontroll av at man faktisk benytter biogass. Dagens ordning med støtte til å dekke
merkostnadene ved innkjøp av biogasskjøretøy i flåter o.l. er nok derfor et mer treffsikkert vi	rkemid-
del.
Nullpunktsanalysen viser også at det er mangel på kompetanse om biogassproduksjon hos mange
aktører. Vi tror ikke det trengs noen egen støtteordning for dette, men IN kan ev	entuelt	 finansiere
nettverkstiltak eller bidra til oppbygging av r	ådgivningskapasitet på dette feltet innenfor eksiste-
rende ordninger	, bl.a. støtte til nettverksbygging	.
Mer enhetlig praktisering av regelverket etterlyses	 av noen	, dette gjelder i første rekke dispensasjo-
ner for transport av husdyrgjødsel over 	fylkesgrensene. Dette vil være viktig for større anlegg som
tar sikte på å hente inn betydelige mengder gjødsel fra et større område	.

Følgeevaluering av Bioga	sspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	13

1	 	Innledning
1.1	 	Bakgrunn
Biogasspilotordningen, som er finansiert av Klima	- og miljødepartementet (KLD), har som formål å
stimulere til økt produksjon og bruk av biogass. Ordningen skal gi tilskudd til pilotanlegg som 	«skal
ha som formål å teste ut teknologi for biogass 	basert på 	andre råstoff enn våtorganisk avfall fra hus-
holdninger	 (for eksempel husdyrgjødsel, skogsavfall eller alger) og på den måten bidra til framtidige
kostnadsreduksjoner for klimatiltaket, noe som igjen kan øke de framtidige utslippsreduksjonene.
Eksisterende 	anlegg som vil teste ut ulike substratkombinasjoner, kan også søke om midler til uttes-
ting av substratkombinasjoner og ombygging av anleggene» (fra KLDs oppdragsbrev for 2016).
Midlene 	har gått 	både til investering i nye eller eksisterende anlegg, og til f	ølgeforsking. Biogasspilo-
tordningen har eksistert siden 2015.
Fra medio 2017 er det åpnet for å gi tilskudd til gjennomføring av forprosjekter. Et forprosjekt defi-
neres som analyser og utredninger som er nødvendige for å kunne ta beslutning om å gjennomfør	e
hovedprosjektet. Maksimal støtte til forprosjekter er 150 000 kr. Det gis ikke støtte til generelle mar-
kedsundersøkelser.
I 2015 ble det bevilget 8 mill. kroner under ordningen, og hele rammen ble benyttet til å finansiere
totalt fem pilotanlegg. 	Medio 2	018 har i alt 10 bedrifter fått tilskudd gjennom ordningen.
For en nærmere beskrivelse av ordningen vises det til 	kapittel 	3.
1.2	 	Mandat 	for evalueringen
KLD og Innovasjon Norge (IN) har bestemt at denne 	tilskuddsordningen	 skal evalueres, og har gitt
Vista Analyse AS i oppdrag å gjennomføre evalueringsarbeidet.	 Utgangspunktet for evalueringen er
ifølge 	mandatet	 at erfaringen	 fra den første perioden med ordningen	 viser	 at de	n opererer i	 et umo-
dent marked 	med	 umoden teknologi	, og det tar lang tid for bedriftene å 	fatte	 en investeringsbeslut-
ning. Usikkerhetene knyttet til framtidig lønnsomhet er stor.	 Markedssituasjonen for gass er også en
utfordring	, og 	de fleste hittil måtte	 utnytte gassen 	selv	. D	et er få som har anledning til å levere rågass
til andre uten at det medfører fordyrende 	tilleggs	investeringer.	 Et kjernespørsmål i evalueringen 	har
derfor	 vært	:
Viktige problemstillinger som evalueringen skal omfatte er:
1. Vurdere bakgrunnen og rasjonale	 for tjenesten
2. Gjennomgang av teorigrunnlaget som tjenesten hviler på.
3. Vurdere tjenestens utforming og innretning i forhold til behov, herunder vurdere seleksjo-
nen i forbindelse med utvelgelse av prosjekt. I hvilken grad utløses aktivitet som ikke ellers
ville blitt igangsatt?
4. Dokumentere resultate	ne og effektene av tjenesten så langt. Vurdere å utføre en samfunns-
økonomisk lønnsomhetsanalyse av tjenesten.
5. Vurdere organiseringen og leveransen av tjenesten

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	14

6. Vurdere INs samarbeid internt (distriktskontorer	 i Norge, utekontorene, og rele-
vante enheter på hovedkontoret) og mellom IN og eksterne	 aktører.
7. Vurdering av samhandling med andre tjenester internt i IN og i andre
etater.
8. Vurdere organisering og administrasjon av tjenesten totalt sett, herunder effekt	i-
viteten av dette arbeidet.
9. Vurdere kritisk masse (ressursbruken og omfanget av aktiviteten) for vellykketheten av	 akti-
viteten.
10.	 Hva slags ambisjonsnivå bør en slik tjeneste ha i forhold til etterspørsel, antatt behov og
potensial?
11.	 Vurdere hvordan en slik	 tjeneste med relativt begrensede midler bør markedsføres? Mer
eller mindre?
12.	 Hva kjennetegner vellykkede prosjekter, hva har de vektlagt	 å gjennomføre? Suksesskrite-
rier.
13.	 Basert på nevnte punkter 	– gi forslag og anbefalinger til forbedringer og 	tiltak for en even-
tuell videreføring og	 utvikling.
Som ledd i evalueringen skal det gjennomføres en 	nullpunktsanalyse	, som viser status og utford-
ringer for produksjon og bruk av biogass i Norge i dag.
Evalueringen	 skal ta utgangspunkt i Heums (SNF) 8 kra	v1 som et næringspolitisk virkemiddel ideelt
sett må innfri, for at det skal klassifiseres som godt:

1. 	Det må foreligge markedssvikt som hemmer verdiskaping og vekst i samfunns-
messig forstand.
2. 	Markedssviktens konsekvenser må være store nok til at det er bry	et verdt å
vurdere alternative virkemidler som kan korrigere effekten av	 markedssvikten.
3. 	Virkemiddelet som implementeres må være egnet til å korrigere	 markedssvikten.
4. 	Av dette følger at det skal være et klart definert mål på hva virkemidlet skal bidra	 til.
5. 	Det må ikke være alternative virkemidler som er bedre i stand til å oppfylle virkemidlets
mål.
6. 	Seleksjonskriteriene for når virkemidlet vil komme til anvendelse skal være tyde-
lige og forutsigbare.
7. 	Det skal være enkelt å administrere 	virkemidlet, slik at kostnadene med å ta det i
bruk er små i forhold til gevinstene som	 oppnås.
8. 	Aktørene som søker å komme inn under virkemidlet, må kunne forvente en klar
og real avgjørelse innen rimelig	 tid.
Vi har i evalueringen lagt vekt på å beskrive og vurdere 	hovedutfordringene i 	verdikjeden for biogass
og hva som 	kjennetegner vellykkede biogassprosjekter	, og hva som 	skal til for at en kan få realisert
slike	 ved hjelp av bl.a. biogasspilotordningen og and	re virkemidler. I denne forbindelse har det bl.a.
stått sentralt å vurdere pilotordningens plass i forhold til andre tilskuddsordninger rettet mot økt
produksjon av biogass. Produksjon og bruk av biogass er slik vi ser det primært et klimapolitisk tiltak,
og vi har derfor brukt en del ressurser på å vurdere tiltakskostnadene ved dette tiltaket sammenlik-
net med andre tiltak for å redusere klimagassutslippene.

1 Krav til evalueringer av tilskuddsordninger er omtalt i Reglement for økonomistyring i staten § 16, og i bestemmelsenes
kapittel 6.5 er krav til evaluering av tilskuddsordninger utdypet. Heums åtte krav 	gjenspeiler i hovedsak disse.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	15

1.3	 	Gjennomføring av evalueringen
Hovedtilnærmingen i evalueringen har vært gjennomgang av eksisteren	de skriftlig materiale og in-
tervjuer med berørte aktører.
Det foreligger en rekke studier som analyserer teknologier, kostnader, markeder osv.	 for biogass	,
både i Norge og internasjonalt. En datakilde har vært følgeforskningsrapportene som enten er gjen-
no	mført eller i ferd med å gjennomføres for anleggene som har fått tilskudd. 	Siden de fleste av an-
leggene som har fått tilskudd har hatt forsinket oppstart eller utfordringer med driften	, er bare få av
rapportene ferdigstilt.
I tillegg 	har vi 	innhente	t info	rmasjon gjennom dybdeintervjuer med en rekke ulike aktører, både de
som har hatt befatning med pilotordningen og andre som kan kaste lys over utfordringene en står
overfor for å realisere økt biogassproduksjon og bruk. Dybdeintervjuene 	har vært	 viktige båd	e for
utarbeidelsen av nullpunktsanalysen og selve evalueringen	 av pilotordningen	.
Gjennom dybdeintervjuer er det mulig å innhente kvalitativ kunnskap basert på erfaringer og reflek-
sjon fra berørte aktører. Intervjuene 	er 	gjennomfør	t med utgangspunkt i e	n strukturert intervjuguide
som fungerer som dagsorden for møtet. Intervjuguiden 	er så langt som mulig felles for alle aktørene,
men noen spørsmål 	er tilpasset de enkelte typer aktører. 	Se intervjuguider i vedlegg til rapporten.
Av praktiske grunner 	er de 	fleste intervjuene gjennomført per telefon	.
Denne typen intervjuer gir en god mulighet til å innhente erfaringer fra prosjekter og aktiviteter,
samt at et intervju gir mulighet til å stille oppfølgende og oppklarende spørsmål. Fra hvert intervju
er det 	utarbeide	t et referat som oppsummerer det sentrale budskapet fra respondentene. Vi 	har
gjennomfør	t 29	 intervjuer	 fordelt på følgende 	type 	aktører:
Tabell 1.1 Oversikt over intervjuede aktører
Type aktør	 	Antall
Anlegg som har fått tilskudd fra 	ordningen	 	10
Anlegg som ikke har 	søkt	 om 	tilskudd fra ordningen	 	4
Brukere av biogass	 	3
Representanter for Innovasjon Norge	 	4
Selgere av biogass	 	2
Følgeforskere	 	3
Andre (organisasjoner o.l.)	 	3

SUM	 	29
Kilde: Vista Analyse

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	16

1.4	 	Leserveiledning
I kapittel 2 	presenteres nullpunktsanalysen. Den starter med en 	beskrivelse av hva biogass er, og
hvordan markedet i Norge ser ut i form av produsenter, råstoffkilder, anvendelser av biogassen og
biogassens klima	- og miljøvirkninger. 	Deretter følger en	 status innenfor teknologi, råvarer og verdi-
kjeder, marked og regule	ringer samt kompleksitet og økonomiske utfordringer. I kapittel 	3 følger
selve evalueringen av pilotordningen, med drøfting av rasjonale for 	å støtte biogassproduksjon	, gjen-
nomgang av måloppnåelse og resultater samt organisering og administrasjon. En samfu	nnsøkono-
misk analyse av ordningen presenteres i kapittel 	4 sammen med en samlet vurdering 	og anbefalinger	.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	17

2	 	Nullpunktsanalyse
I dette kapitlet gjennomgår vi status og utfordringer i verdikjeden for biogass. Vi starter med 	en
oversikt over anlegg og rås	toffkilder for produksjon av biogass, anvendelsene av gassen og potensia-
ler for økt produksjon, biogassens klima	- og miljøegenskaper 	samt bruk av biogass.	 Deretter	 gjen-
nomgå	s utfordringene innenfor produksjon av biogass, inkludert 	valg av 	ulike teknologier	 og råstoff
(substrater). Videre beskrives markedsdrivere og reguleringer, og utfordringer med å ta i bruk bio-
gassen på en måte som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner av klimagasser gjennomgås. Gjen-
nomgangen er basert på oppsummering av litterature	n og innspill fra aktørene vi har intervjuet.
2.1	 	Biogass i Norge i dag
2.1.1	 	Anlegg og råstoffkilder
Forbruket av biogass utgjør bare 3 prosent av totalt bioenergiforbruk
Biogass er en energirik gass som dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang til l	uft, såkalt
anaerob nedbrytning. Å anvende biogass til energiformål, særlig når gassen erstatter fossile energi-
kilder, bidrar til at man omgjør avfallsprodukter til et energiprodukt samtidig som man reduserer
utslipp av miljø	- og helseskadelige stoffer og 	klimagasser. Biogassen kan benyttes til å produsere
kraft og/eller varme, og kan 	omdannes til drivstoff for bruk i transportsektoren (Rambøll, 2016a).
Ved biogassproduksjon oppstår det et restprodukt, 	kalt «	biorest	», som kan brukes til gjødsel som
erstatni	ng for kunstgjødsel eller som jordforbedringsmiddel	. Bioresten kan også foredles til pellets
o.l. som kan selges, 	men 	dette gjøres i liten	/ingen	 grad i Norge i dag	.
Norsk biogass er i dag hovedsakelig gass samlet opp fra avfallsdeponier og gass 	produsert av avløps-
slam og matavfall	 fra husholdninger og industri mv	. Det finnes også enkelte gårdsanlegg som produ-
serer biogass	 basert på husdyrgjødsel	, hovedsakelig til internt bruk. 	Biogass produseres og brukes i
Norge i meget beskjedne mengder, både i	 forhold til samlet norsk energiforbruk og sammenliknet
med våre nordiske naboland (Klif, 2013). 	Ifølge	 SSB (2016) utgjør det totale forbruket av biogass 	ca.
3 prosent av nasjonalt bioenergiforbruk, og forbruket utgjorde i 2015 361 GWh. Lyng (2018) viser t	il
ulike kilder 	som anslår at forbruket i 2018 vil ligge nær 600 GWh. 	Sund (2017) legger til grunn at 	total
produksjons	kapasitet	 for anlegg som er i drift eller vil være det ved utgangen av 2017 er cirka 920
GWh.
Finnes ca. 40 større og 10 mindre produksjo	nsanlegg i dag
Det finnes ikke noen offisiell oversikt over antall biogassanlegg i Norge. 	I Klif (2013) 	heter	 det at 	det
rundt 2010 var ca. 85 anlegg for oppsamling av biogass i tilknytning til avfallsdeponie	r, og det ble
anslått at det er realistisk å etablere inntil 5 nye anlegg i tillegg til disse. 	Oppsamling av biogass fra
avfallsdeponier er ikke en del av 	vår	 evaluering	.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	18

Videre ble det vist til at det i 2012 var i alt 30 større anlegg for produksjon av bio	gass fra avløpsslam
og mat/industriavfall. Samlet produksjonskapasitet var anslått til ca. 300 GWh, og levert energi-
mengde (dvs. som ikke brukes internt i anlegget) utgjorde om lag 40 prosent av dette. 	Rambøll
(2016a) viser til at 	48 prosent av biogassprod	uksjonen i Oslofjord	-området leveres til eksternt bruk,
og at 	52 prosent benyttes internt til produksjon av elektrisitet, varme eller fakling	. Raadahl 	m.fl	.
(2008) peker på at hele 19 prosent av biogassen ble faklet i 2008	. Basert på våre intervjuer er det
vårt inntrykk at denne andelen ikke er blitt mindre med årene	.
Av de 30 anleggene var 29 helt eller delvis eid av kommunene. 25 av anleggene ble drevet i tilknyt-
ning til avløpsbehandling i kommunene og brukte avløpsslam 	som råstoff (substrat). Ni av anleggene
behandlet også matavfall	, og fem	-seks anlegg hadde en form for sambehandling av matavfall og av-
løpsslam eller husdyrgjødsel. Den vanligste bruken av biogassen var til varmeformål, og en betydelig
del av dette gikk ti	l internt varmebehov i avfallsbehandlingen eller biogassproduksjonen. Åtte av an-
leggene produserte elektrisitet til eget bruk eller salg til elnettet. Ni anlegg er oppført med produk-
sjon av biogjødsel (biorest). 	Ifølge	 Klif (2013) produserte trolig flere e	nn disse anleggene biogjødsel.
I Klif (2013	) anslås det at det i 2010 ble produsert biogass i Sverige og Danmark basert på våtorganisk
avfall fra Norge tilsvarende 132 GWh.
Klif (2013) identifiserte 18 (større) anlegg for produksjon av biogass under	 planl	egging eller bygging	,
og som vil bidra til mer enn en fordobling av produksjonskapasiteten. Av disse hadde syv av anleg-
gene en kjent tid for oppstart	, og det var i hovedsak kommunene som stod bak disse	. To var utvidel-
ser av eksisterende anlegg, mens fem va	r nyetableringer. Til forskjell fra de eksisterende anleggene
skulle de nye anleggene basere seg på matavfall og våtorganisk avfall fra næringsmiddelindustri eller
treforedlingsindustri, og et flertall av anleggene planla å produsere biogass 	med	 drivstoffk	valitet. 	For
de 11 øvrige anleggene under	 utredning ble kapasitetsøkning	en	 anslått til ca. 80 GWh.	 Avfall Norge
(2017b) viser til at det i begynnelsen av 2017 var om lag 40 anlegg som produserte anslagsvis 600
GWh biogass.
Avfall Norge (2017	a) viser til 	at det i 2017 var i alt 14 anlegg som enten produserte eller var i ferd
med å bygge anlegg for oppgradering av biogass til drivstoffkvalitet, og det vises til at flere anlegg
som produserer biogass	, planlegger å bygge oppgraderingsanlegg. 	Dette tallet bekr	eftes i Sund
(2017).
I Klif (2013) ble det identifisert 4 gårdsanlegg som produserte biogass fra husdyrgjødsel og matavfall
eller avfall fra næringsmiddelindustrien. Det ble pekt på at det trolig var flere mindre gårdsanlegg	 i
produksjon.	 Nibio (2017) 	identifiserer syv biogassanlegg som behandler gjødsel, og at kapasiteten på
disse anleggene dekker til sammen omtrent 1 prosent av potensialet for biogassproduksjon av hus-
dyrgjødsel.
Ut fra dette anslår vi på usikkert grunnlag at det 	medio 20	18	 finnes om lag 40 større anlegg og 10
mindre gårdsanlegg som produserer biogass. Produksjonskapasiteten på disse anslås til om lag 	900
GWh	/år	, mens produksjonen ligge	r på 600 GWh	/år	.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	19

2.1.2	 	Anvendelsene av gassen	 og potensialer for økt produksjon
Det meste av 	biogassen brukes internt i anleggene eller fakles
Biogass	 (også kalt rågass)	 består av 50	 - 60 prosent metan (CH	4), de øvrige delene består for det
meste av CO	2. Biogassen kan brennes 	slik den er	, eller oppgraderes ved at CO	2 og andre uønskede
stoffer fjer	nes	, slik at gassen 	består av mer enn 97 prosent CH	4. Oppgradert biogass 	(ofte kalt bio	-
metan) 	har samme CH	4-innhold som naturgass, og kan benyttes som substitutt for denne	. Den kan
leveres	 direkte	 inn på naturgassnett	, slik det gjøres bl.a. på	 rør	nette	ne	 til Lyse i Rogaland og 	Air
Liquide 	Skagerak	 i Grenlandsområdet.	 Den oppgraderte gassen kan også 	på samme måte som natur-
gass komprimeres (kalles da compressed biogas (CBG)	, en parallell til CNG for naturgass	) og trans-
por	teres i trykktanker til brukerne, 	noe som er velegnet til å transportere små gassmengder over
korte avstander. Alternativt kan gassen	 kjøles ned til den bli	r flytende (Liquified biogas (LBG)	, en
parallell til LNG for naturgass	) og transporteres	 på bil og s	kip	 fram til brukerne.	 Mens en 	CBG	-trailer
kan transportere rundt 6	 000 Sm	3 (tilsvarende 60.000 kWh/6.000 liter diesel) 	per tur, kan en trailer
med flytende gass transportere ca. 32	 000 Sm	3 (tilsvarende 320.000 kWh/32.000 liter diesel) 	per	 tur
(Klif, 2013)	. Ved flere anlegg ønsker en å satse på konvertering av biogassen til LBG.
Som det framgår av omtalen ovenfor kan det anslås at ca. 	50 	- 60	 prosent av energimengden i bio-
gassen brukes internt i anleggene der den produseres. Dette er hovedsakelig rågass som	 hovedsa-
kelig 	benyttes til produksjon av varme, og 	mye	 må fakles f.eks. når biogassproduksjonen er større
enn 	det interne 	varme	-/elektrisitetsbehovet	. De fleste mindre anleggene 	som benytter gassen 	an-
vender rå biogass direkte til 	varmeproduksjon, og benytter varmen til å dekke behovene for byg-
nings	- og prosessvarme (hygienisering	 av råstoff	, oppvarming av råtnetanker o.l.) eller til andre for-
mål (oppvarming av bygg og anlegg, tappevann osv.). Varme leveres også noen steder til loka	le fjern-
varme/nærvarmenett.
Kombinert el	- og varmeproduksjon forekommer også i en del anlegg. Anlegg med strømproduksjon
vil som regel anvende elektrisiteten selv og levere eventuelt el	-overskudd på nettet. 	Elproduksjon
medfører høyere investeringer og dr	iftskostnader enn ren varmeproduksjon. Lave elpriser har gjort
at flere anlegg ikke har funnet det lønnsomt å investere i gassmotorer/generatorer for elproduksjon,
noe som har bidratt til økt fakling av biogassen	. Variable driftskostnader for gassmotorer, 	dvs	. smø-
reolje	- og servicekostnader er høye (20 	– 25 øre/kWh for motorer på 500 kW, høyere for mindre
motorer). Dette dekkes vanligvis ikke av inntektene fra 	salg av 	kraft, og 	bio	gass vil 	derfor 	i en del
tilfeller fakles selv om en har driftsklare gassmoto	rer/generatorer.	 Dersom produksjonen kan benyt-
tes lokalt slik at en slipper å betale nettleie, kan elektrisitetsproduksjon imidlertid være 	mer	 lønnsomt.
Utslippskravene for partikler, NOx etc. til gassmotorer kan bli skjerpet i årene som kommer. Dette vil
øke el	-produksjonskostnadene, særlig for små motorer.
I store anlegg kan en regne med ca. 40 prosent el	-virkningsgrad, i mindre anlegg ned mot 20 prosent.
Resten av energien blir omdannet til varme, og det vil styrke økonomien om varmen kan nyttiggjøres.
Anleggene i VA	-sektoren skiller seg fra andre biogassanlegg ved at elektrisitetsbehovet i avløpsren-
seanlegg vanligvis er større enn de elektrisitetsmengder som kan genereres med 	egenprodusert bio-
gass. I disse anleggene kan derfor hele elproduksjonen fra bio	gass nyttiggjøres lokalt, på «riktig side
av måleren»	 (dvs. at en slipper å betale nettleie)	. Dette vil ofte	st være 	mer 	lønnsomt enn salg av
elektrisitet til nettet.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	20

Stadig mer av biogassen oppgraderes og brukes i transportsektoren
Bruk av biometan som d	rivstoff har økt de senere årene. Gass brukt som drivstoff 	gir best betalt	, og
er klimamessig sett mest gunstig (se nedenfor). Oppgradering av gassen krever imidlertid betydelige
investeringer i oppgraderingsanlegg, noe som krever en viss størrelse på anle	ggene for at dette skal
være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det er etablert lokale verdikjeder for biogass som drivstoff flere
steder, særlig i Oslofjordregionen. De fleste av de store biogassanleggene selger gassoverskuddet til
AGA,	 Air Liquide Skagerak 	og liknende	 selskaper,	 som så selger det meste videre for bruk innenfor
transportsektoren. Buss	-selskaper er de største brukerne, og i tillegg er det en stor andel renova-
sjons	kjøretøy	 og etter hvert	 noen	 godskjøretøy	 blant brukerne. 	Ifølge	 Sund 	(201	7) var det 	i 201	6
1472 	metandrevne kjøretøy i Norge	 (en økning på ca. 14 prosent fra året før)	, fordelt på 	701 	busser,
394 	varebiler, 	253 	lastebiler og 1	16 personbiler. Det er grunn til å anta at antall kjøretøy 	har vokst
ytterligere fram til	 i dag	. En opptelling 	utført av Avfall Norge	 viser at det totale antallet gassbusser
våren 2017 var oppe i 774	 (Sund, 2017)	. Oppgradert b	iogass	 kan også benyttes i fartøyer i form av
LBG, men vi kjenner ikke til 	at dette gjøres i dag. Det leveres betydelig	e mengder LNG til drift av ulike
typer fartøy, bl.a. ferger.
Metandrevne kjøretøy 	kan bruke både naturgass og 	biometan 	som drivstoff. I Rambøll (2016	 a) ble
det antatt at 50 prosent av kjøringen foregår på 	natur	gass	, ettersom det ikke har vært tilstrekkelig
tilgang på biogass. Dette synliggjør en utfordring i biogassmarkedet, ved at det kan være tilgjengelig
bio	gass i et område hvor det ikke er tilstrekkelige avsetningsmuligheter, mens det er mangel på 	bio-
gass i andre	 områder. Dette har bl.a. ført til fakling	, ettersom det er kostbart å lagre	 gassen 	(Rambøll,
2016a).
Stort potensial for økt biogassproduksjon fra våtorganisk avfall og husdyrgjødsel
Figur 2.1 viser utnyttede og gjenværende potensialer for biogassproduks	jon i 2012/2013 utarbeidet
av daværende Klima	- og forurensningsdirektoratet (Klif). Ved vurderingen av «realistisk potensiale»
har Klif lagt til grunn en overordnet vurdering av økonomisk/teknisk tilgjengelighet. Vi antar at po-
tensialene ikke er vesentlig 	forskjellige i dag. Oversikten viser at det ikke er mangel på råstoff som er
begrensende for å øke biogassproduksjonen	, og at det fra våtorganisk avfall og husdyrgjødsel er et
gjenstående	, realistisk 	potensial for å 	produsere nærmere 2 TWh/år	. Hele det rea	listiske potensialet
vil 	ifølge	 Klif (2013) kunne drifte ca. 7	 000 gassbusser. 	I tillegg kommer et stort potensial for produk-
sjon av biogass fra fiskeavfal	l i oppdrettsnæringen 	og substrater fra andre sektorer 	som ikke nevnes
i figuren.

Følgeevaluering av Biogasspi	lotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	21

Figur 2.1 Råstoff	potensialet for biogassproduksjon. TWh.

Kilde: Klif (2013)
Den fylkesvise fordelingen av potensialet vises i figur 2.2. 	Figuren viser at potensialet er desidert
størst i Rogaland, etterfulgt av Nord	-Trøndelag, Hedmark og Oppland.
Figur 2.2 Fylkesvis fordeling av råstoffpotesialet for biogassproduksjon.

Kilde: 	Østfoldforskning (2008)
2.1.3	 	Biogassens klima	- og miljøegenskape	r
Biogass har gode k	limaegenskaper	 når den produseres og benyttes riktig
Produksjonen og bruken av biogass reduserer utslipp av klimagasser på tre måter (	Klif	, 2013	):
Deponigass	 	Avløpsslam	 	Husdyrgjødsel	 	Våtorganisk	 	avfall
0
0.5
1
Utnyttet til biogassproduksjon i	 	Norge 2012	 	1.5
Gjenstående realistisk potensiale	 	2
Gjenstående teoretisk potensiale
TWh	 	 2.5
Utnyttelse av potensialet for biogassproduksjon

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	22

1. Kortere lagringstid for husdyrgjødsel og reduserte avfallsmengder til kompostering og for	bren-
ning gir lavere utslipp fra disse kildene.
2. Reduksjon av CO	2-utslipp når biogass erstatter fossile energikilder, som 	fyrings	olje, diesel og
bensin
3. Reduksjon av CO	2- og lystgassutslipp 	fra mineralgjødselproduksjon 	når biogjødsel	 (biorest)	 er-
statter 	mi	neral	gjødsel	 (kunstgjødsel)
Et biogassanlegg kan forårsake	 klimagassutslipp fra transport av husdyrgjødsel inn til anlegget og
biorest ut av anlegget, lekkasjer av metan fra ulike deler av anlegget, bygging av anlegg etc	.
Klimagevinsten blir størst 	når biogassen erstatter fossile energibærere	, som drivstoff eller brensel.
Biogassproduksjon basert på våtorganisk avfall etterfulgt av fakling vil gi en netto utslippsøkning	 sam-
menliknet med alternativ, lovlig behandling av avfallet (forbrenning)	, dvs. at	 det i dette tilfellet kun
vil være en klimagevinst dersom biogassen erstatter fossile energibærere (Klif, 2013).
Ettersom metan er en potent drivhusgass, vil selv små gasslekkasjer kunne oppveie store utslippsre-
duksjoner av CO	2 i andre deler av verdikjed	en. God kontroll ved produksjon og transport av biogass,
og med metandannelse i bioresten, er derfor en forutsetning for de ønskede utslippsvirkningene.
Gårdsanlegg kan gi økte klimagassutslipp
Det er alminnelig antatt at produksjon av biogass fra husdyrgj	ødsel bidrar til å redusere utslippene
av klimagasser fra gårdsbruk sammenliknet med om husdyrgjødsla behandles på tradisjonell måte,
dvs. lagres i gjødsellagre og spres på jordene. 	Reduserte metanutslipp ved lagring av husdyrgjødsel
gir ifølge Klif (2013)	 en klimagevinst selv om biogassen fakles. Dette	 vil imidlertid avhenge av forhol-
dene på det enkelte gårdsbruket. Utslippene fra eksisterende gjødsellagre varierer med utførelsen
av lagrene, og i en del tilfeller vil gårdsanlegg for biogassproduksjon føre 	til større utslipp enn de en
har med 	eksisterende	 gjødselhåndtering.
Som hjelpemiddel i kommunesektorens	 arbeid m	ed klima	- og energiplanlegging har 	Miljødirektora-
tet utviklet 	beregningsmaler for en rekke klimatiltak, deriblant en for tiltak i gjødselanleg	g og en an-
nen for produksjon av biogass. Malene er riktignok 	foreløpige 	versjoner, men de bygger på samme
prinsipper og metoder som i 	Norges utslippsrapportering av klimagasser for perioden 1990	-2015 til
FN	2. Vi kjenner ikke beregningsverktøy som egner seg	 bedre til overslagberegninger av utslippseffek-
ter.
I Miljødirektoratets mal for biogassproduksjon benyttes standardiserte faktorer for utslipp 	av me-
tan 	før og etter 	at hu	sdyrgjødsel blir tatt i bruk som råstoff i biogassproduksjon.
Utslippene før 	tiltak	 bestemmes dels av 	gjødselmengder	, men også av 	hvordan 	eksisterende anlegg
for gjødsellagring	 er utført	, dvs. 	type gjødsellager	. I beregningene benyttes kommunefordelte tall fra
SSBs siste gjødselundersøkelse (data fra 2013)	, der 	det e	r reg	istrert kommune	-spesifikke data for
husdyrtall og 	flere	 ulike utførelser av gjødsellagre på norske gårdsbruk. Utslippene 	er forskjellig for
de ulike utførelsene.

2 For husdyrgjødsel: M7	24/2017 Greenhouse Gas Emissions 1990	-2015, National Inventory Report, kap. 	5.5 'Emissions
from manure management'	: http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2017/April	-2017/Greenhouse	-Gas	-
Emissions	-1990	-2015	-National	-Inventory	-Report/

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	23

Utslippene etter tiltak, dvs	. når husdyrgjødsel blir tatt i bruk til biogassproduksjon, 	påvirkes blant
annet av hvor godt biogasspotensialet utnyttes, ettersom 	lagring av biorest er en viktig kilde til metan.
Når	 husdyrgjødsel fra gårdsbruk med «lavutslipps	-gjødsellagring» benyttes i biogassproduksjon med
dårlig utnyttelse av biogass	-potensialet, vil utslippene 	i en del tilfeller 	kunne bli høyere etter gjen-
nomføring av biogasstiltaket 	– dersom den produserte gasse	n ikke 	benyttes til å erstatte fossile
brensler/drivstoff.
For å illustrere virkningene på klimagassutslippene av et biogassanlegg under ulike utgangssituasjo-
ner	 har 	vi benyttet malen for biogassproduksjon til å beregne utslippsvirkningen av å etablere (id	en-
tiske) gårdsanlegg for behandling av 1000 tonn husdyrgjødsel fra hhv. melkekyr og avlssvin i tre ulike
kommuner. Deretter har vi gjort de samme beregningene for store sambehandlingsanlegg, gitt
samme råstoffmengder og 	-kilder.
Tabell 	2.1 Utslippsendring	er fra biogassproduksjon i gårdsanlegg i 3 kommuner.
1.000 tonn husdyrgjødsel fra 	 	Mjølkekyr	 	Avlssvin
GÅRDSANLEGG	 	kommune:	 	Klepp	 	Hylle-
stad
Lardal	 	Klepp	 	Hylle-
stad
Lardal
Biogasspotensial, tonn metan	 	6,9	 	6,9	 	6,9	 	13,5	 	13,5	 	13,5
Utslipp 	før	 tiltaket, 	tonn 	CO	2-e 	48,4	 	47,5	 	44,3	 	88,6	 	102,5	 	83,7
Utslipp 	etter	 tiltaket, tonn 	CO	2-e 	47,1	 	47,1	 	47,1	 	92,1	 	92,1	 	92,1
Tiltakets effekt; utslippsendring 	i tonn 	CO	2-e 	1,4	 	0,4	 	-2,7	 	-3,5	 	10,5	 	-8,4
Kilde: 	Miljødirektoratets beregningsmal for biogassproduksjon.
Tabell 	2.1 viser virkningene på utslippene av klimagasser som følge av biogassproduksjon på gårds-
anlegg i tre kommuner, med fakling av produsert gass. 	Tall 	med minus foran 	indikerer 	økte	 utslipp.
Det er 	slående at 	tabellen 	viser relativt små direkte utslippsreduksjoner som følge av at biogasspro-
duksjon erstatter tradisjonell behandling av gjødsla, og at det for noen kommuner endog blir negativ
effekt (økte utslipp) for gårdsanlegg der gassen fakles	3. Forklaringen på dette kan oppsummeres i tre
punkter:
• 	Utslipp 	før	 tiltak bestemmes i stor grad av hvordan gjødsel lagres i dag, og det er store variasjo-
ner mellom gårdsbrukene 	– og mellom kommunene.
• 	Gårdsanlegg forutsettes i beregningene å gi lavere 	utnyttelse av biogasspotensialet enn store
sambehandlingsanlegg	, noe som gir større mengder biorest og dermed også større utslipp av
metan fra lagring av biorest.
• 	Summen av metanutslipp fra biorest og andre utslipp knyttet til gårdsanlegg for biogass vil
være større enn fra de «beste» gjødsellagrene i dag. Dersom biogassen ikke benyttes til å er-
statte fossile brensler vil disse tiltakene derfor gi økte utslipp.

3 Det er gjennomsnittstall for bestanden av gjødselanlegg i hver enkelt kommune som benyttes i regnearket.	 I beregninger
for k	onkrete	 enkelt	-anlegg vil utslagene 	av ulike gjødselanlegg slå sterkere ut. (Større ulikheter i referansebanens ut-
slipp ved sammenligning av konkrete anlegg 	– enn ved sammenligning av gjennomsnittsverdier for hver enkelt kom-
mune.)

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	24

Forskjellene mellom kommunene skyldes ulik alderssammensetning og utførelse i bestanden av
gjødse	lanlegg i kommunene.	 Utslipp 	etter	 tiltak bestemmes	 i M	iljødirektoratets	 beregningsmal	 av
forhold som	 i liten grad varierer mellom kommunene. I tilfeller der tiltak gir økte utslipp skyldes det
at gjødsellagrene er av en utførelse som gir lave utslipp før 	tiltak.
Store sambehandlingsanlegg gir bedre råstoffutnyttelse og lavere utslipp
I Miljødirektoratets beregningsmal legges det til grunn at store anlegg med sambehandling av hus-
dyrgjødsel og våtorganisk avfall har bedre utnyttelse av råstoffene (større bi	ogasspotensial) enn
gårdsanleggene. Utslippene blir lavere, blant annet pga. mindre biorest 	– og dermed mindre metan-
produksjon/utslipp når bioresten er ute av biogassanlegget. I tabell 	2.2 vises utslaget av dette, med
samme råstoffgrunnlag og i de samme ko	mmunene som i tabell 	2.1, og med fakling av produsert
gass. Vi ser at utslippene før tiltak er identiske med verdiene i forrige tabell, men at biogasspoten-
sialet er større og utslipp etter tiltak er lavere. Tiltakenes effekt er bedre, og ingen av dem får 	nega-
tive	 utslipps	tall	.
Tabell 	2.2 Utslippsendringer av biogassproduksjon i sambehandlingsanlegg i 3 kommuner.
 	1.000 tonn husdyrgjødsel fra 	 	Mjølkekyr	 	Avlssvin
SAMBEHANDLINGSANLEGG	 	kommune:	 	Klepp	 	Hyllestad	 	Lardal	 	Klepp	 	Hyllestad	 	Lar-
dal
Biogasspotensial, tonn metan	 	8,6	 	8,6	 	8,6	 	16,9	 	16,9	 	16,9
Utslipp 	før	 tiltaket, 	tonn 	CO	2-e 	48,4	 	47,5	 	44,3	 	88,6	 	102,5	 	83,7
Utslipp 	etter	 tiltaket, tonn 	CO	2-e 	32,4	 	32,4	 	32,4	 	63,3	 	63,3	 	63,3
Tiltakets effekt; utslippsreduksjon	 i tonn 	CO	2-e 	16,0	 	15,1	 	11,9	 	25,3 	 	39,2	 	20,4
Kilde: Miljødirektoratets beregningsmal for biogassproduksjon.
Store anlegg med sambehandling 	av ulike typer substrater 	kan altså forventes å gi betydelig bedre
utslippseffekter enn gårdsanlegg. Ved behandling av 1000 tonn gjødsel fra avlssvin forbedres for ek-
sempel utslippsvirkningen ved å gå fra gårdsanlegg til stort sambehandlingsanlegg med ca.	 29 tonn	4
CO	2-e (uavhengig av nåværende gjødsellagring). 	 Til sammen	ligning: Dersom biogass fra disse gårds-
anleggene benyttes som diesel	-erstatning i tunge kjøretøy i stedet for at den fakles, vil dette forbedre
utslippsvirkningen med ca. 32 tonn 	CO	2-e (samme verdi for alle kommuner). Anleggsstørrelse og
sambehandling kan 	altså, i seg selv, ha like stor betydning for utslippene som å benytte biogass fra
et gårdsanlegg som diesel	-erstatning (i stedet for å fakle gassen).
Utslippene fra gjødsellagring går ned
Alder og utførelse i eksisterende gjødsellagre påvirker utslippene	 ved lagring av gjødsel. Noen lager-
løsninger gir høyere utslipp enn andre. Dersom råstoff til biogassproduksjon hentes fra gjødsellagre
med lave utslipp, vil utslippseffekten av biogasstiltaket bli mindre enn om råstoffet hentes fra
gjødsellagre med høye u	tslipp.

4 Fra en utslipps	økning	 på 8,4 tonn med gårdsanlegg 	- til en reduksjon på 20,4 med et stort sambehandlingsanlegg.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	25

SSBs gjødselundersøkelser for årene 2000 og 2013 (Gundersen og Heldal, 2015) indikerer at andelen
gjødsellagre med de laveste utslippene vokser på bekostning av løsninger med høyere utslipp. I
samme periode ble antall 	jordbruksbedrifter med lager 	for husdyrgjødsel nesten halvert (fra ca.
47.000 til ca. 26.000), uten at antall husdyr ble vesentlig redusert. Tilnærmet samme endringsrate
har vi også hatt for jordbruksbedrifter generelt, og SSB	-statistikk viser at denne trenden i hovedsak
er videreført	 også i perioden 2013 	- 2017. 	Mange av gjødsellagrene som i dag gir høye utslipp av
metan (og tilsynelatende store gevinster ved gjennomføring av biogasstiltak) kan altså forsvinne eller
bli erstattet av bedre løsninger i årene som kommer, som følge av sam	menslåing, nedleggelse eller
modernisering av bruk. Dette påvirker utslippene i referansebanen, og dermed også utslippseffek-
tene av biogass. Både strukturelle endringer og utviklingen på hvert enkelt gårdsbruk påvirker dess-
uten vilkårene for transport	-/lo	gistikkløsninger og avsetningsmulighetene for råstoff, gass og biorest.
Få muligheter for klimagevinst ved bruk av biogass i stasjonær energibruk
Klimagevinsten av biogass vil avhenge av hvilke energibærere den erstatter og hva/hvilken sektor
den benytte	s innenfor	 (Klif, 2013):
• 	Biogass bruk	t til oppvarming	: Gassen kan benyttes til oppvarming av bygg enten i form av di-
rektevirkende brennere eller ved hjelp av vannbåren varme fra gass	/olje	kjeler. Den kan også
brukes i fjernvarmeanlegg. Dersom biogassen ers	tatter 	fossil fyringsolje	 vil det gi en betydelig
klimagevinst. Bruk av fossil fyringsolje til oppvarmingsformål i bygninger vil 	generelt 	ikke være
tillatt etter 2020	. F	or driftsbygninger i landbruket vil forbudet gjelde fra 2025	, noe som muli-
gens kan 	skape et marked for biogass	. Å erstatte 	naturgass og LPG	 (propan o.l.) med biogass vil
kunne gi klimagevinster uavhengig av oppvarmingsformål og bygningskategori. 	Slik substitusjon
kan være spesielt aktuelt innenfor veksthusnæringen. 	Innenfor fjernvarmepro	duksjon, som
bare delvis omfattes av oljeforbud	et, vil biogass kunne erstatte både fossil gass og fossil olje.
Biogass kan erstatte 	elektrisitet	 til oppvarmingsformål, både til dekning av grunnlaster og spiss-
laster. Dette gir ingen 	direkte	 utslippsreduksj	oner, men det kan likevel være gode energi	- og
miljømessige begrunnelser for slik bruk av biogass. Se 	videre 	drøfting i punktene nedenfor.
• 	Biogass brukt i prosessindustrien	: Prosessindustrien er omfattet av EUs klimakvotesystem (EU
ETS). Utslippsreduksjone	r knyttet til bruk av biogass (som erstatning for fossile energibærere)
vil derfor frigjøre utslippskvoter som kan gi grunnlag for tilsvarende økning i utslippene andre
steder. Biogassen vil således ikke bidra til å redusere de globale utslippene så lenge 	det sam-
lede taket for kvotesystemet er effektivt	. Etter 2020 vil klimakvotesystemet 	suppleres med en
mekanisme som gir en minstepris for kvoter. Utslippsreduksjoner knyttet til biogass vil da
kunne gi global utslippsreduksjon dersom kvoteprisen er lik mins	teprisen.
• 	Biogass brukt til elproduksjon	: Dette kan skje med eller uten utnyttelse av overskuddsvarmen,
noe som vil ha betydning for klimaeffekten. Norsk elproduksjon er en del av et nord	-europeisk
kraftmarked som også er omfattet av EU ETS. Økt kraftpr	oduksjon vil i utgangspunktet bidra til
reduserte kraftpriser og økt kraftforbruk. Redusert kraftpris kan bidra til redusert kraftproduk-
sjon fra kraftverk med høye produksjonskostnader, typisk kull/gasskraftverk, noe som kan redu-
sere utslippene. Men etters	om disse er en del av EU ETS vil ikke dette nødvendigvis gi noen
netto utslippsreduksjon (se forrige avsnitt). Økt produksjon av fornybar energi kan imidlertid
bidra til å framskynde en politisk beslutning om 	ytterligere 	reduksjon av det totale antall kvot	er
tilgjengelig i systemet, noe som vil gi reduserte nettoutslipp på lengre sikt.	 Fra 2020 vil kvotene
i EUs system reduseres med 2,2 prosent årlig, mot 1,74 prosent nå.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	26

Bruk av biogass i transportsektoren kan gi god klimagevinst
Oppgradert biogass (biome	tan) kan brukes på linje med naturgass i kjøre	-/far	tøy som er tilpasset
gassdrift	 (enten dedikert for gassdrift eller hybrider)	, både biler, busser lastebiler og skip (f.eks. fer-
ger). 	Klimaeffekten vil avhenge av hvilken energibærer biogassen erstatter.
Figur 2.	3 Beregnede klimagassutslipp for ulike bussløsninger. 	Gram CO	2/km.

Kilde: 	Ruter
Figur 2.	3 viser 	klimagassutslippene gjennom hele verdikjeden fra produksjon til bruk («well	-to-
wheel») for aktuelle drivstoffløsninger for busser. Figuren viser 	at biogass som drivstoff i busser kom-
mer relativt godt ut	 klimamessig	 sammenliknet med 	ulike alternativer baser	t på fossile drivstoff og
biodiesel, men ikke i forhold til el	- og hydrogenbaserte alternativer selv om en tar med beregnede
utslipp fra batteri	- og brenselcelleproduksjon.
Når bioresten fra biogassproduksjonen benyttes som gjødsel eller jordforbedrings	middel og erstat-
ter kunstgjødsel, reduseres klimagassutslippene knyttet til produksjon av mineralgjødsel. 	Disse ut-
slippene er også omfattet av EU ETS 	når gjødselproduksjonen skjer innenfor området som kvotesys-
temet omfatter. 	Videre resirkuleres fosfor, som	 er en begrenset ressurs. 	For å kunne anvende bio-
resten som gjødselprodukt må den tilfredsstille gjødselvareforskriftens krav til innhold av tungme-
taller og en rekke andre stoffer som kan medføre skader på helse og miljø. Biorest brukt på land-
bruksjord ell	er i jordblandinger og dyrkingsmedier har også positiv effekt på jordkvaliteten og avren-
ningen (Klif, 2013).
Lokal forurensning 	reduseres i 	svært 	liten grad
Natur	- og biogassdrevne	 busser og tyngre kjøretøy ga tidligere vesentlig lavere utslipp av nitrogen-
oksider (NOx) enn tilsvarende dieseldrevne kjøretøy. Med nye diesel	- og gassdrevne kjøretøy som
oppfyller de såkalte Euro VI	-utslippskravene	, som ble innført fra 2015,	 er disse for	skjellene så godt
som eliminerte	 for nye kjøretøy	, se figur 2.4	. Ifølge	 TØI (2016) er utslippene fra en dieselbuss redu-
sert fra 6,49 til 0,15 g NOx/km i gjennomsnitt, og for gassbusser fra 3,17 til 0,10 g NOx/km. 	Alle
tallene er faktiske utslipp. 	Også part	ikkelutslippene er svært lave og med liten/ingen forskjell mellom
alternativene.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	27

Figur 2.	4 NOx	-utslipp fra busser Euroklass	e V og VI. Gram/km, faktiske utslipp.

Kilde: TØI (2016)
Biogass	kjøretøy	 gir ca. halvparten så mye motorstøy som	 dieselalternativene (	Klif, 2013	).
El- og hydrogendrevne kjøretøy har imidlertid ingen utslipp av skadelige stoffer, og avgir svært lite
støy.
2.2	 	Råstoff, teknologi	 og verdikjede	r
De fleste råvarer med organisk opprinnelse kan benyttes	 til produ	ksjon av biogass	, men de som re-
presenterer et avfallsproblem eller på annen måte har negativ verdi er mest aktuelle for norske for-
hold. Netto utslippsvirkninger av biogassproduksjon vil dels påvirkes av utslippene fra de mest aktu-
elle alternative behandlin	gsformene (i referansebanen), dels vil de påvirkes av hvordan biogass og
restprodukter fra prosessen anvendes nedstrøms.
2.2.1	 	Verdikjede	r – fra råstoff til sluttanvendelse
Verdikjeden
I figur 	2.5	 vises aktuelle verdikjeder for biogass i Norge basert på ulike	 råstoff, behandlings	- og reak-
torløsninger. 	I venstre del av figuren 	er de aktuelle	 råstoffene skjønnsmessig sortert etter fallende
betalingsvilje fra råstoffeier (høyest	 såkalt	 gate fee	 øverst). 	Både råstoffkvaliteter og 	- mengder,
transportkostnader og e	tterspørsel etter produktene er bestemmende for valg og dimensjonering
av delprosessene i et anlegg. Dette gir mange kombinasjonsmuligheter 	– dvs. varianter av verdikje-
der og delprosesser.

0
1
2
3
4
5
6
7
Dieselbusser Euro V	Gassbusser Euro V	Dieselbusser Euro VI	Gassbusser Euro VI
G/km

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	28

Figur 	2.5	. Verdikjeder for biogass.

Kilde: Vista Analyse
Som de	t fremgår av figuren 	består produksjonen	 av biogass 	(vanligvis) 	av 	tre ulike prosesstrinn: 	For-
behandling, bioreaktor og etterbehandling. For hvert av de tre prosesstrinnene må anleggsutforming,
tekniske løsninger og dimensjoner 	tilpasses råstoff, stedlige forutsetninger og krav til sluttprodukt-
ene.
Det kan være gode grunner til å samlokalisere de tre prosesstrinnene, men det er ingen selvfølge. I
små anlegg er det antagelig bare hensiktsmessig når 	hele	 verdikjeden kan være lokal	. Dette kan f	.eks	.
være tilfellet når det er små krav til for	- og etterbehandling, som på en landbrukseiendom med bio-
gassproduksjon basert på bløtgjødsel fra husdyrene og utnyttelse av biorest/gjødsel og gass i egen
virksomhet. All transport og mellomlagring vil da foregå i	nnenfor eiendommen, og det kan legges til
rette for effektive løsninger dersom en starter med «blanke ark». Vanligvis er det ikke så enkelt. Det
kan være utfordrende å tilpasse utforming og drift av et biogassanlegg til eksisterende anlegg for
håndtering a	v bløtgjødsel	 på gården	. Vider	e vil det sjelden ligge til rette for en effektiv utnyttelse av
(all) produsert gass til lokale formål.
En annen ytterlighet er store, industrielle anlegg som benytter flere forskjellige råvarer, som selger
komprimert biogas	s og som har så store mengder av biorest at den nødvendigvis må distribueres ut
til et stort omland. For slike anlegg kan det være naturlig å vurdere om mellomlagring og/eller del-
prosesser bør deles opp og lokaliseres på ulike steder.
Hvert ledd 	i verdikj	eden representerer ulike utfordringer mht. valg av løsninger	, ulike tekniske og
praktiske utfordringer mv. Nedenfor gjennomgås noen av disse for de delene av verdikjeden som
berører produksjonssida, 	mens de ulike anvendelsesområdene 	gjennomgås på slutten a	v kapit	let	.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	29

Råstoffgrunnlaget
Sammensetningen av råstoffet er avgjørende for gassutbyttet	. Matavfall og annet våtorganisk avfall
med et høyt innhold av proteiner og fett gir det høyeste gassutbyttet, mens husdyrgjødsel gir et
lavere gassutbytte (Klif, 2	013). 	Kildesortert matavfall, slakteavfall o.l. gir høyt gassutbytte, og svine-
gjødsel gir høyere gassutbytte enn gjødsel fra storfe. 	Sambehandling av avfall og husdyrgjødsel 	i
samme reaktor 	gir et høyere og mer stabilt gassutbytte enn behandling av substra	tene enkeltvis.
For å utnytte mest mulig av råstoffets gasspotensiale er det særlig viktig med et gunstig forhold mel-
lom karbon og nitrogen. Protein er for eksempel et verdifullt råstoff, men hvis protein	-andelen av
råstoffet er for stort kan det resulte	re i et overskudd av nitrogenholdige nedbrytningsprodukter som
forskyver pH	-en	 i ugunstig retning og hemmer de mikrobiologiske prosessene. 	Da vil det være guns-
tig å tilsette karbonholdige substrater, f	.eks	. oppkuttet halm, etanol (smuglersprit) e.l. 	Videre	 kan
viktige råstoffer bli dårlig utnyttet hvis ikke de rette sporstoffene («vitaminer og mineraler») også er
til stede i riktige mengder. Dette viser at det er 	flere hensyn 	som må 	ligge til grunn for valg av råstoff.
I de fleste tilfeller vil det være be	hov for å mellomlagre råstoff. Det gjøres fortrinnsvis i tilknytning til
råstoffkilden eller ved bioreaktoren, men det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å gjøre det et
annet sted, for eksempel ved et eget anlegg for forbehandling. Ved lagring av rås	toff er det viktig at
det ikke forringes i vesentlig grad, det bør blant annet beskyttes mot nedbør og inntrengning av vann
fra omgivelsene. Dersom det lagres store mengder råstoff over lenger tid uten tilgang til oksygen,
bør det gjøres tiltak mot utslipp	 av metan, for 	eksempel gjennom oksydasjon eller 	ved å senke pH	-
verdien	5 (surgjøre) råstoffene slik at de metanproduserende prosessene bremses eller stoppes.
Forbehandling
Næringsstoffenes tilgjengelighet og fordøyelighet for mikroorganismene påvirker båd	e omsetnings-
hastigheten og det praktiske gasspotensialet for et råstoff. Forbehandling av råstoffer kan gjøre de
viktigste næringsstoffene mer tilgjengelige og fordøyelige. Da vil oppholdstiden i reaktoren kunne
reduseres, og produksjonskapasiteten øker. I	 mange anlegg er det nødvendig med forbehandling for
å skille ut uønsket materiale (rejekt) eller for å tilpasse råstoffet til etterfølgende prosesstrinn, f. eks.
ved tilsetning av vann, homogenisering e.l. For å unngå uønskede temperaturvariasjoner i 	den 	ana-
erobe prosessen 	varmes råstoff vanligvis opp før det pumpes inn i reaktoren.
Mange av de aktuelle råstoffene for biogassproduksjon kan ha uønsket innhold. Sortert matavfall fra
husholdninger inneholder for eksempel aluminiums	-stekepanner (som ikke tas u	t av magnet	-sepa-
ratorer) og andre gjenstander, og ved et gårdsanlegg hos en melkeprodusent kan det dukke opp
kosteskaft o.l. som har falt ned i en gjødselkum eller i en lagune for mellomlagring av bløtgjødsel.
Ved 	mekanisk	 forbehandling sorteres uønsket in	nhold ut fra råstoffet, eller det bearbeides slik at det
kan være med i den videre prosessen	. I de fleste anlegg vil stekepanner, stein og plast bli sortert ut,
enten maskinelt eller manuelt. 	På et gårdsanlegg vil k	osteskaftet antagelig bli oppdaget og tat	t ut av
bonden selv. Ved forbehandling i et stort, industrielt anlegg vil kosteskaft og annet trevirke enten bli
utsortert eller kvernet til mindre biter som kan følge med i den videre prosessen. (Finmalt trevirke
kan være gunstig som karbonkilde i noen ti	lfeller, men uønsket i andre.) Hvilken forbehandling som
er nødvendig bestemmes av råstoffenes beskaffenhet, de etterfølgende prosesstrinnene og anven-
delse av sluttproduktene, samt lover og forskriftskrav som gjelder for sluttanvendelse.

5 Dette kan gjøres med tilsetting av maursyre eller melkesyrebakterier.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	30

Transportkostnad	er for råstoff kan veie tungt på utgiftssiden ved biogassproduksjon. Dersom råstof-
fet inneholder (er utspedd med) mye vann, kan det være aktuelt å av	-vanne det før transport. 	For-
delene med dette er åpenbare dersom vannfasen ikke inneholder 	vesentlige mengder råstoff, etter-
som en da får betydelig lavere transportkostnader uten at råstoff går tapt. Husdyrgjødsel	 inneholder
i praksis ofte mer enn 90	 prosent	 vann, og næringsstoffene i vannfasen (hovedsakelig nitrogenfor-
bindelser	) kan i mange til	feller være mer verdifulle som gjødsel lokalt enn som råstoff i biogasspro-
duksjon. Fosfor	forbindelser vil følge den faste fasen til biogassanlegget. Dette passer godt i områder
med lokalt overskudd av fosfor, ettersom biorest med høyt innhold av fosfor da 	kan gjøres tilgjeng-
elig andre steder. L	okal av	-vanning 	av råstoff 	må vurderes ut fra stedlige for	utsetninger, men kan
redusere transportkostnadene når forholdene ligger godt til rette.
Bioreaktorer
Oppholdstid og reaktorvolum
Råstoffets gasspotensiale utn	yttes bedre med lenger oppholdstid	 i bioreaktoren	. Omsetningshastig-
heten synker imidlertid etter hvert som råstoffenes næringsinnhold blir brukt opp	, og d	en marginale
gevinsten 	(økt gassutbytte) 	er fallende både ved økt reaktorvolum og lenger oppholdstid. 	Råstoff-
mengde, reaktorstørrelse og oppholdstid henger derfor nøye sammen. Med høye arealkostnader,
som f.eks	. i industrianlegg med begrensede arealer, vil det være naturlig å vurdere mindre reaktorer,
akseptere et lavere gassutbytte og/eller forbehandle rå	stoffene og benytte dyrere, mer avanserte
reaktorer som gir høyere omsetningshastighet og dermed større produksjon per volumenhet.
Temperatur
De fleste bioreaktorer varmes opp til temperaturer i området 30 	– 55 grader C. Det kan ta lang tid å
oppnå stabi	l drift, og denne stabiliteten forstyrres av selv forholdsvis små temperaturvariasjoner, f.
eks. avvik utover +/	- 2 grader. Jo raskere temperaturendringene er, desto mer vil de forstyrre pro-
sessen. I reaktorer uten varmetilførsel vil de biologiske prosesse	ne gå vesentlig saktere hele året, og
under	 norske klimaforhold vil de 	stoppe helt opp	 om vinteren.
Omrøring
Omrøring er en forutsetning for stabile prosesser. De tekniske løsningene tilpasses råstoff, vanninn-
hold/viskositet, reaktortype og 	-volum.
Tørre	 og våte reaktorer
• 	Tørre	 reaktorer	 er innrettet for å håndtere råstoff med lavt vanninnhold og/eller liten «pumbar-
het». Her vil den biologiske aktiviteten i hovedsak foregå inne i og på overflaten av tørrstoffpar-
tiklene, samt på overflater i reaktortanken.	 Tørre reaktorer gir lavt gassutbytte og fases ut i de
fleste europeiske land. De omtales derfor ikke nærmere her	.
• 	Våt	-reaktorer, 	der vann fyller det meste av volumet mellom tørrstoffpartiklene. Her vil det være
biologisk aktivitet både inne i 	- og utenpå partikler, i vannfasen og på reaktorens innvendige
overflater. Våt	-reaktorer kan deles i tre underkategorier. I de to første under	kategoriene er
omrøring	 et karakteristisk kjennetegn. Omrøring er viktig for å sikre god kontakt mellom mikro-
organismer og råstoff, for at gass skal stige raskt til overflaten og for å gi lav viskositet (god
pumpbarhet).
– 	Kontinuerlig omrørte reaktorer 	i pa	rallelle linjer	, disse er 	mest brukt til nå	. Gir redundans og
driftssikkerhet, ettersom driftsstans eller kapasitetsbegr	ensninger i én linje kan avhjelpes
ved å belaste den andre linjen høyere i korte perioder.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	31

– 	Kontinuerlig omrørte reaktorer 	i serie	, oftere benyttet nå enn tidligere	. Gir høyere gassut-
bytte	 ettersom mikroorganismene tilpasser seg forholdene i hver enkelt reaktor i linjen 	–
tilsvarende ulike faser i prosessen fra råstoff til biogass. 	Det gir m	indre	 redundans enn ved
to parallelle linjer fordi konsekvensene av driftsforstyrrelser er mer omfattende.
– 	Systemer med slamretensjon, særlig aktuelt i næringsmiddelindustrien	. Med 	slamretensjon
siktes det til at (en stor del av) de aktive mikroorganismene ikk	e følger med råstoffet gjen-
nom prosessen, men holdes tilbake i reaktoren. På denne måten opprettholdes produk-
sjonsevnen i større grad enn om mikroorganismene tappes ut av bioreaktoren i takt med
uttapping av biorest/vann og gass. Det finnes flere forskjell	ige underkategorier av slike re-
aktorer. I en av dem er reaktoren permanent fylt med granuler, små biter av fast materiale
(f.eks	. plast eller mineralske materialer) med stor overflate per volumenhet. På disse over-
flatene fester mikroorganismene seg i form 	av en biofilm. 	Den såkalte T	elemarksreaktoren
er et eksempel i denne underkategorien.
Egnet reaktortype og 	–størrelse bestemmes hovedsakelig av råstoffenes beskaffenhet og mengde,
men til dels også av andre forhold. Særlig viktig er tørrstoffinnholdet, del	s fordi det påvirker viskositet
(flyteevne) og dermed pumpbarhet, dels fordi (næringsinnholdet i) tørrstoff	-andelen vanligvis utgjør
den største delen av råstoffets gasspotensiale. Hvis et råstoff med gitt mengde tørrstoff blandes ut
med (mere) vann endres	 gasspotensialet i liten grad, men det kan påvirke valget av delprosesser/ut-
styrskomponenter	. K	ravene til kapasitet 	(volum) 	vil øke, f.eks	. for pumper og tanker. Innblanding av
vann i råstoffet vil derfor, i de fleste sammenhenger, generere tilleggskostnad	er både i investeringer
og drift. Andre forhold som bør tillegges vekt	 ved valg av reaktorløsning er	:

a) Regularitet og hyppighet for innmating av råstoff.
b) Regularitet og hyppighet for uttak av biorest og gass
c) 	Behov for bufferkapasitet i reaktoren
d) Lagerka	pasitet på råstoff	- og produktsiden av reaktoren
e) Avsetningsmuligheter for gass, inkludert lokal utnyttelse
f) 	Kompetanse, instrumentering og prosesskontroll
Noen av disse er overlappende	. Begrenset lagringskap	asitet for gass og/eller biorest kan for eksem-
pel	 være årsaken til at en ønsker bufferkapasitet i reaktoren, og derfor velger et større volum enn
det som strengt tatt er nødvendig ved gjennomsnittlig belastning. En annen grunn kan være at det
ikke er påregnelig med hyppig og regulær innmating av råstoff	. I noen slike tilfeller kan merkostnaden
for en større reaktor forsvares fordi den gi bedre stabilitet enn en liten. Dersom det skal produseres
elektrisk kraft med biogassen, vil det være viktig å sikre høy brukstid på gassmotoren/generatoren.
Det fører i	 sin tur til et behov for gasslagring og/eller god regularitet i gassproduksjonen, noe som er
enklere å få til med en robust og noe overdimensjonert bioreaktor. Punkt 	f) er tatt med som en
påminnelse om at de minste anleggene, for eksempel gårdsanlegg, ald	ri vil utgjøre kjernevirksomhe-
ten for de som eier og driver dem. Da kan en verken forvente at driverne har høy kompetanse eller
mye tid tilgjengelig til å drifte biogassproduksjonen. Dette bør ha konsekvenser for anleggsutfor-
mingen ved at det legges vekt p	å robusthet. En overdimensjonert og enkel reaktor som tåler avbrudd
i innmating av råstoff og uttak av biorest og gass kan da være å foretrekke fremfor en følsom reaktor
som er designet for høy spesifikk produksjon (per volumenhet).

Følgeeva	luering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	32

Etterbehandling
Behove	t for etterbehandling av 	biorest	en	 bestemmes dels av vanninnhold og avsetningsmuligheter
for de aktuelle mengdene, dels av lover og forskriftskrav som gjelder for sluttanvendelse. De mest
aktuelle formene for etterbehandling av bioresten er:
• 	Mekanisk avva	nning
• 	Tørking
• 	Inndamping
• 	Hygienisering
Behovet for etterbehandling av 	biogass	en	 bestemmes i hovedsak av mengder og avsetningsmulig-
heter. De mest aktuelle formene for etterbehandling er:
• 	Tørking
• 	Rensing	 (fjerne CO	2 og andre uønskede 	komponenter)
• 	Komprimer	ing til CBG, typisk 250 Bar.
• 	Flytendegjøring til LBG 	ved hjelp av	 nedkjøling til (lavere enn) minus 162 grader C.
Det kan også være behov for å etterbehandle rejekt før transport til deponi eller forbrenningsanlegg.
Et eksempel på verdikjeden i et gårdsanlegg 	hvor det har sviktet
Figur 2.6 viser et tenkt, men realistisk eksempel på verdikjeden i et gårdsanlegg som vi har satt sam-
men basert på gjennomgang av skriftlig materiale og samtaler med ulike aktører.
Figur 	2.6	. Eksempel på lokal verdikjede; gårdsanlegg for biogassproduksjon basert på bløtgjødsel fra
egen virksomhet.

Kilde: Vista Analyse
Selv med enkle og oversiktlige forutsetninger kan det svikte i planlegging, budsjettering og gjennom-
føring, f	.eks	. slik det har blitt i dette eksempelet:

1. Bløtgjødsel mellomlagres i støpte betongkummer utendørs. Det er ikke lagt til rette for ma-
ting av råstoff til reaktor direkte fra betongkummene. 	Gårdbrukeren må derfor

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	33

transportere bløtgjødsel med traktor fra gjødse	lkummene til reaktoren, noe som er 	ar-
beidskrevende og upraktisk	. Mating av reaktoren foregår ikke systematisk og jevnt, og bio-
gass	-anleggets kapasitet utnyttes ikke fullt ut.
2. I forbehandlingen siles råstoffet for å unngå at store partikler føres inn i rea	ktoren, der de
kan hemme gjennomstrømningen. Hvis det oppdages et kosteskaft e.l. som ved et uhell
har kommet ned i betongkummene, tas det ut manuelt.
3. Bioreaktor med slamretensjon, fylt med granuler.
4. Ingen etterbehandling av biorest	, som 	benyttes som 	gjødsel på virksomhetens egen	 og leid
eiendom
5. Ingen etterbehandling av biogass	en	.
6. Anlegget har ikke gasskjel for varmeproduksjon. All produsert gass må derfor fakles, og bio-
reaktoren varmes opp med elektrisitet	 fra nettet	.
Det er ikke uvanlig at det tar 6	 - 12 måneder å oppnå stabil drift av bioreaktorer. 	De biologiske pro-
sessene 	kan imidlertid	 fremdeles 	være 	ustabile og sårbare, antagelig fordi matingen foregår uregel-
messig og i store porsjoner 	– i stedet for en jevn fordeling med mange små «måltider». An	legget gir
ikke maksimal effekt, verken mht	. utslipp av klimagasser eller energiutnyttelse.
Intervjuene avslører at det gjøres banale feilvurderinger vedr anleggsutforming og drift pga. mang-
lende kompetanse, til dels på områder som ikke er spesifikt knytt	et til biogassproduksjon. F.eks. 	un-
dervurderes behovet for varme	-isol	ering	 av tanker og rør	. Med norsk klima kan dette svekke drifts-
økonomien pga	. stort oppvarmingsbehov, og i verste fall resultere i driftsavbrudd og skader på an-
leggskomponenter.
2.2.2	 	Norske	 biogassanlegg; teknologier og leverandører
Det er ingen vesentlige forskjeller mellom biogass	-virksomheten i Norge og andre europeiske land.
Noen mindre forskjeller som følger direkte av næringsstruktur og bosettingsmønster kan vi likevel
se. Et eksempel	 er den potensielle råstofftilgangen fra oppdrettsnæringen i form av fiskeslam (fe	ka-
lier	 og for	-rester). Et annet er interessen for særlig små biogassanlegg 	– blant annet som en følge av
strukturen i norsk landbruk.
De fleste del	-prosesser og tekniske løs	ninger som er beskrevet 	ovenfor	 er tatt i bruk i ett eller flere
norske biogassanlegg. Mange ulike substrater blir benyttet 	- og til dels blandet. Det gjennomføres
også prøveproduksjon i relativt stor skala, blant annet med fiskeslam, der både protein (nit	rogen) 	-
og saltinnhold representerer utfordringer ved biogassproduksjon.
Ved bygging av anlegg i Norge ser det ut til at lokale, norske leverandører slipper til ved bygging av
små anlegg, mens de internasjonalt orienterte leverandørene vanligvis vinner ko	ntraktene ved byg-
ging av større anlegg. 	Både norske og utenlandske leverandører har imidlertid liten erfaring med å
levere så små anlegg som det har vært snakk om på noen norske gårdsbruk.
Både i små og store biogass	-prosjekter kan det være åpninger for d	e konvensjonelle leverandørene
av utstyr innenfor VA	-sektoren. I tillegg finner vi norske og utenlandske bedrifter som profilerer seg
spesielt som «biogass	-bedrifter». 	I Vedlegg A presenteres en kort oversikt over noen av dem.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	34

2.2.3	 	Oppsummering: V	iktige 	momenter	 vedr	ørende	 råstoff, anleggsutforming og
valg av	 teknologi
Vanskelig å velge riktig kombinasjon av substrater og 	teknologi	 for 	små anlegg
Intervjuene våre viser at mange potensielle produsenter av biogass sliter med å velge riktig 	kombi-
nasjon av substrater i produksjonen. Dersom man har tilstrekkelige mengder husdyr	gjødsel	 vil dette
for en bonde gjerne være hovedsubstratet, men for å få større gassutbytte kan det være aktuelt å
tilsette andre substrater. Det er også vanskelig å velg	e teknologi for å få 	noen av de 	aktuelle substra-
ter til å passe sammen	, f.eks	. husdyrgjødsel og halm.	 Bonden har ikke gjort dette før, og det er få
steder å henvende seg til for å få hjelp til å ta de riktige valgene	, selv om leverandørene vil kunne gi
enk	elte innspill	.
Det blir 	ofte 	mye prøving og feiling	 i de minste anleggene	, og det kan være nødvendig med ombyg-
gingstiltak for å få god drift. 	Dette gjør at kostnadene kan øke betydelig i forhold til budsjettet.
Bioreaktoren 	– ett av flere	 ledd i verdikje	dene for biogass
Bioreaktoren er et karakteristisk element i produksjonen av biogass, men den representerer kun 	ett
av flere ledd i verdikjedene fra råstoffkilde til sluttbruk. 	En studie av kostnadsstrukturen i seks større,
svenske biogass	-anlegg som benyt	ter matavfall gjengitt i Energiforsk AB (2017) 	viser at summen av
faste og variable kostnader for selve utråtningsprosessen (i bioreaktoren) kun utgjør 12 prosent av
behandlingskostnaden. Selv om reaktoren vil utgjøre en større andel av investeringen i enk	lere an-
legg, er dette en påminnelse om at biogassproduksjon dreier seg om mye mer enn bare reaktoren	.
Selv i de enkleste anleggene er det nødvendig med for	- og etterbehandlingstrinn som er tilpasset
behov og stedlige betingelser.
Basert på intervjuene	 er 	det 	vårt klare inntrykk at dette 	poenget blir oversett når biogassanlegg vur-
deres etablert i Norge.	 Så godt som al	t fokus rettes mot valg av reaktor, mens utfordringene i de
øvrige delene av verdikjeden undervurderes.
Underbudsjettering	 ha	r så langt vært	 regel	en
Vi har funnet 	få eller ingen 	eksempler på budsjetter 	for bygging og drift av biogassanlegg 	som er
dekkende for det totale kostnadsbildet	, dette gjelder spesielt for små gårdsanlegg.	 I noen 	budsjetter
er viktige kostnadselementer bety	delig undervurdert	, eller helt utelatt.	 Et eksempel på dette er at
en	 undervurderer hvor lang innkjøringsperiode som er nødvendig for å få stabil drift og god kapasi-
tetsutnyttelse i anleggene. 	Valg av løsninger for innmating av råstoff og etterbehandling a	v biorest	,
hvor det kreves betydelig manuell arbeidsinnsats	, kan gi 	høyere 	driftskostnader 	og/eller mindre re-
gularitet 	enn 	forutsatt.
Kunnskap og 	erfaringer fra bygging av anlegg 	finnes	 etter hvert	, men kan være lite tilgjengelig eller
ikke tilstrekkelig 	etterspurt av de ansvarlige	 for byggingen	. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 4,
hvor vi ved hjelp av ulike kilder har forsøkt å sette sammen en 	enkel 	kostnadskalkyle for et gårdsan-
legg.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	35

Underbudsjettering og feilvalg gir 	biogass et negativt rykte
Und	erbudsjettering, feil og mangler ved anleggene kan bidra til at biogassproduksjon oppfattes som
krevende å få til	, og dermed bidra til å gi biogass generelt et negativt rykte. 	Biogassens omdømme
kan 	også 	svekkes av konkurser, omfattende fakling og anlegg 	som går med dårlig kapasitetsutnyttelse	.
Dette kan	 gjøre det vanskeligere å nå målene for norsk produksjon og bruk av biogass.
Noen kriterier 	for et godt og effektivt biogassanlegg
Som en oppsummering av gjennomgangen i kapittel 2.2 kan følgende kriterier	 legges til grunn for
hva som karakteriserer et godt og effektivt biogassanlegg:
• 	Anlegget er tilpasset norsk klima
• 	Anlegget har en enkel tilførsel av substrat til bioreaktoren
• 	Anlegget har et enkelt uttak av biorest
• 	Anlegget har stabil 	drift 	– gassproduksj	on 24/7
• 	Anlegget har god kapasitetsutnyttelse
• 	Anlegget har g	od utnyttelse av råstoffenes biogasspotensiale
• 	Personellet har fått god opplæring
2.3	 	Marked og reguleringer
2.3.1	 	Markedet 	er	 drevet 	fram 	av offentlige aktører og offentlig virkemiddelbruk
I Norge har produksjon og bruk av biogass vært drevet av kommunale/fylkeskommunale aktører og
statlig virkemiddelbruk. Det offentlige er på ulike måter involvert i hele verdikjeden, fra råstoff til
bruk av biogassen og bioresten. Etter hvert har det 	imidle	rtid 	også kommet noen private aktører inn
i markedet	, bl.a. gjennom 	de små 	gårdsanlegg	ene	. Biokraft AS er et eksempel i den andre enden av
skalaen, 	med	 ambisjoner om å utvikle storskala produksjon av biogass og bio	-næringsstoffer	, og med
store eiere, bla	nt annet 	Scandinavian Biogas Fuels A	b og 	Trønderenergi AS	.
Kommunene leverer råvarer til biogassanlegg i form av slam fra renseanlegg og våtorganisk avfall fra
husholdninger. Denne delen av avfallshåndteringen inngår i kommunenes lovpålagte 	oppgaver og
ansvar, og de betaler biogassprodusentene for mottak av avfallet (gate	 fee). 	Betalingen reflekterer
at det er billigere for kommunene å levere avfallet til biogassproduksjon enn 	til 	alternativ behandling,
og er en viktig inntektskilde for anleg	gene.
Biogassanleggene	 mottar i tillegg diverse tilskudd. 	 Landbruksdirektoratet gir tilskudd 	til levering av
husdy	rgjødsel	 til biogassproduksjon, og 	både Enova og IN gir	 ulike typer	 investeringstilskudd	 (herun-
der gjennom biogasspilotordningen)	. Videre ha	r offentlige myndigheter stor innvirkning på biogass-
produksjonen og markedet gjennom ulike reguleringer og krav til produksjonen	 og bruk av bioresten	.
Offentlig eide selskap er også i noen grad involvert i distribusjon av biogassen. Til sist utgjør det of-
fentlige en stor kjøper av biogass gjennom innkjøp til kollektivtransporten og andre kjøretøyflåter
som avfallskjøretøy osv. Gjennom avgiftspolitikken kan myndighetene påvirke biogassens konkurran-
seposisjon i forhold til andre energibærere.

Følgeevaluering av Bioga	sspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	36

Nedenfor gjenno	mgås noen av de mest sentrale virkemidlene 	av betydning for produksjon og bruk
av biogass. 	Informasjonen er i all hovedsak hentet fra Lovdata og de ulike institusjonenes hjemmesi-
der.
2.3.2	 	Regler og krav
Gjødselregelverket
Dagens 	«Forskrift om gjødselvarer 	mv. av organisk opphav	» inneholder en rekke bestemmelser som
har betydning for 	biogassproduksjon og bruk av bioresten	. Det har pågått et arbeid i regi av Land-
bruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet for å revidere denne forskriften, og etatene l	a i
mars 2018 fram forslag til to nye forskrifter til erstatning for gjeldende forskrift (Landbruksdirekto-
ratet m.fl., 2018). Nedenfor gjennomgås noen av de viktigste bestemmelsene for biogassproduksjon,
og hvordan disse er for	eslått endret.
• 	Krav til innh	old av tungmetaller i gjødsla	. Det er maksimumsgrenser for innholdet av en del
stoffer i gjødsla	, noe som har	 betydning for innholdet av tungmetaller i bioresten som kan
spres. For å redusere tungmetallinnholdet i bioresten kan det være nødvendig å benytte råva-
rer med lavt tungmetallinnhold i biogassproduksjonen. I forslaget til nye forskrifter foreslås det
en op	pmykning av disse reglene, noe som 	ifølge	 Landbruksdirektoratet m.fl. (2018) 	betyr	 at
mer husdyrgjødsel med høyt tungmetallinnhold kan benyttes i biogassproduksjon, og at mer av
bioresten kan benyttes.
• 	Spredetidspunkt	. Spredning av gjødsel av organisk op	phav er kun tillatt i visse perioder av året.
Tidspunktene innskjerpes noe i de nye forskriftene. Dette har også betydning for spredningen
av biorest	, som dermed bare kan spres innenfor en kortere tidsperiode	.
• 	Krav til lagringskapasitet for gjødsel	. Det e	r krav om åtte måneders lagerkapasitet, som opp-
rettholdes i det nye forslaget. Dette kan sees på som en funksjon av kr	avet til spredetidspunkt.
Kravet har også betydning for lagring	skapasiteten	 for	 bioresten.
• 	Krav til spredeareal og 	-mengder	. Begrunnelsen	 for dette er i dag å unngå at for mye fosfor
spres i naturen, bl.a. til vassdrag. I enkelte områder, særlig på Jæren, har det vært vanskelig å
skaffe større spredeareal for å oppfyllet kravet. Bestemmelsen foreslås presisert slik at den om-
fatter alle fosf	orkilder ut over husdyrgjødsel, bl.a. biorest, og taket på mengden fosfor per de-
kar foreslås skjerpet. Fosfor i husdyrgjødsel som benyttes til biogassproduksjon ender opp i bio-
resten. De nye kravene kan bedre biorestens konkurranseposisjon (og dermed attra	ktiviteten
av biogassproduksjon) ved at det gjerne er lettere og billigere å transportere avvannet biorest
til områder med fosforunderskudd (f.eks. fra Jæren til Østlandet) i stedet for å transportere
gjødsla samme vei. Dette kan 	ifølge	 Landbruksdirektorat	et et.al. (2018) på 	lengre 	sikt helt eller
delvis erstatte bruk av mineralgjødsel	 i noen områder	.
• 	Krav til hygienisering	. I forslaget til nye forskrifter foreslås det at husdyrgjødsel som går til bio-
gassanlegg hvor biorest brukes innenfor samme fylke unn	tas kravet om hygienisering. Dette
gjør det enklere å ta husdyrgjødsel inn i biogassanlegg. Krav til hygienisering skjerpes for hus-
dyrgjødsel fra slakterier og ved omsetning av fiskeslam. 	Ifølge	 forslaget blir kravene til hygieni-
sering av råvarer som oppst	år utenfor jordbruket tydeligere, noe som vil medføre at flere 	typer
råvarer vil bli behandlet i biogassanlegg.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	37

• 	Krav om dekke på kummer for bl.a. biorest. 	Dette foreslås i de nye forskriftene, og vil ha betyd-
ning for bl.a. ammoniakkutslippene under lagrin	g.
Landbruksdirektoratet m.fl. (2018) oppsummerer forslagene med at de kan gjøre det lettere å om-
sette husdyrgjødsel til biogassanlegg. Regelverket blir tilpasset tilfeller der gjødsel leveres mellom
jordbruk og eksterne verdikjeder, herunder biogass. Noe	n foreslått	e endringer i krav til produkter og
kvalitet er ment å fjerne hindringer som har hemmet behandling av bl.a. husdyrgjødsel i biogassan-
legg, mens andre endringer 	ifølge	 Landbruksdirektoratet m.fl. (2018) gjør at biogassbehandling blir
et mer sanns	ynlig alternativ for flere typer materiale enn i dag. Forslaget tydeliggjør at leveranse av
gjødsel til eksternt mottak kan avlaste egen manglende lagerkapasitet og spredeareal.
Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall og krav om sortering 	av matavfall
Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall ble innført fra 1. juli 2009. Dette førte til økt tilgang på
matavfall o.l. til biogassproduksjon.
I forbindelse med behandlingen av Avfallsmeldingen (Meld. St. 45 (2016	-2017) vedtok Stortinget 2	7,
februar 2018 bl.a. å be 	regjeringen om at ved bygging av nye industrielle anlegg for produksjon av
biogass basert på matavfall skal det gjøres en utredning om det er hensiktsmessig å ta inn husdyr-
gjødsel i produksjonen.	 Videre vedtok 	Stortinget 	å be reg	jeringen stille krav til utsortering og mate-
rialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.
Krav til håndtering av animalsk avfall
Forskrift 14. september 2016 nr. 1064 om animalske biprodukter som ikke er bere	gnet på kon-
sum	 stiller krav til behandling av ulike typer avfall. 	Biogassanlegg som benytter biprodukter som kan
spres på jorder uten forutgående bearbeiding er unntatt fra kravet om hygieniseringsenhet. Unnta-
ket gjelder ikke der husdyrgjødsel fra pelsdyr 	eller slakterier benyttes, eller der husdyrgjødselen kom-
mer fra et annet fylke enn der 	bior	esten skal brukes.
Videre stille det krav om at husdyrgjødsel og innhold fra fordøyelseskanal som spres uten forutgå-
ende bearbeiding 	på jorder 	skal ha sin opprinnels	e i det fylket den skal brukes. Det kreves tillatelse
fra Mattilsynet for å bruke slike biprodukter fra et annet fylke. Biogassanlegg som benytter husdyr-
gjødsel fra annet fylke må derfor søke om tillatelse til dette.
Miljøkrav i offentlige anskaffelser
Offentlige myndigheter har i praksis stor innflytelse på bruken av biogass gjennom offentlige anskaf-
felser. Dette gjelder særlig gjennom kontrakter innenfor kollektivtransporten, hvor fylkeskommu-
nene og noen kommuner gjennom anbudsutlysningene kan bidra til	 at biogass tas i bruk for busser i
kollektivtransport. Dette har ført til at biogass er tatt i bruk i stor skala i kollektivtransporten i noen
fylker (bl.a. Østfold), mens man i andre fylker ikke har tatt i bruk biogass. Kontraktsutlysningene har
gjerne e	n teknologinøytral tilnærming, og biogass har kommet godt ut av dette ettersom det har
vært få/ingen alternativer for tyngre kjøretøy som gir like lave utslipp. Manglende (stabil) tilgang på
biogass 	kan	 ifølge våre intervjuer 	antakelig 	være 	en viktig årsak til at biogass ikke er tatt i bruk i større
skala i kollektivtrafikken.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	38

I Nasjonal transportplan (NTP) 2018	-2029 	presenteres	 måltall for nullutslippskjøretøy	, definert som
batteri	- eller brenselscelleteknologi. I KLD (2018) heter det at	 det ikke er hensiktsmessig at myn-
dighetene gjennom sine offentlige anskaffelser i stort skal sidestille biogass med elektrisitets	- og hy-
drogenalternativene. Det understrekes imidlertid at til tross for dette er biogass et klimavennlig og
godt alternativt 	drivstoff, særlig for tyngre kjøretøy. Det ble derfor i NTP satt et mål om at alle nye
bybusser i 2025 skal være nullutslippskjøretøy eller benytte biogass, ettersom offentlige anskaffelser
vil være av betydning for dette segmentet.
2.3.3	 	Tilskuddsordninger
Miljøteknologiordningen (IN)
Miljøteknologiordningen tilbyr offentlig finansiering til å bygge pilot	- og demonstrasjonsanlegg.	 Be-
drifter får mulighet for å prøve ut og vise fram sine miljøteknologiløsninger, og sikre at produktene
blir mest mulig 	tilpasset de nasjonale og internasjonale markedene de skal konkurrere i. Tilskuddet
reduserer risikoen i prosjektet for investorene.
Miljøteknologiordningen gjelder norske bedrifter i alle størrelser over hele landet. Prosjekte	t som
støttes 	må gi økt verdi	skaping i Norge 	- i form av nye arbeidsplasser, styrket kompetanse og økt
konkurransekraft. Prosjektet må være innovativt og ha stort potensial 	– også i internasjonale mark-
eder.	 Rammen for ordningen ligger på ca. 500 mill.	 kr./år.
Med 	miljøteknologi	 menes 	teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som er bedre for miljøet
enn det som brukes i dag.	 Med	 utvikling av miljøteknologi	 menes både den utviklingen som gjøres i
en leverandørindustri, utviklingen av egne løsninger til bruk internt i etablerte bedr	ifter, og utvikling
hos første bruker.	 Løsningene må kunne repeteres og ha potensiale for spredning. 	Ordningen	 om-
fatter ikke	 enkeltstående tiltak for bedring av lokale miljøutfordringer uten overføringsverdi.
Med	 pilotanlegg	 menes utvikling av en ny funge	rende løsning (produkt, tjeneste eller prosess) for
uttesting i mindre skala enn fullskala.
Med	 demonstrasjonsanlegg	 menes videreutvikling av en fungerende løsning (produkt, tjeneste eller
prosess) for uttesting i stor skala før den eventuelt settes i 	full industriell produksjon eller lanseres
som fullverdig tjeneste.	 Bedriften som gjennomfører prosjektet er vanligvis den som skal drifte an-
legget. Løsningen kan være utviklet av selskapet selv, eller i samarbeid med en leverandør.
Det er to hovedgrupper	 av prosjekt	er som kan få slik investerings	støtte:
a. Støtte til merkostnader ved investeringer der det tas i bruk og demonstreres nye løsninger
som er	 bedre for miljøet enn det EU har som krav i dag	. Prosjekter som skal demonstrere
energi	- og klimateknologi 	i fullskala og i drift gis ikke støtte fra miljøteknologiordningen.
Disse bedriftene skal henvende seg til Enova	.
b. Støtte til merkostnader ved investeringer der det tas i bruk og demonstreres nye løsninger
for	 gjenvinning eller gjenbruk av avfall	, eller løs	ninger som tar i bruk	 avfallsstrømmer på en
ny måte	. Dette gjelder bedrifter som skal behandle avfall fra andre bedrifter (dvs. ikke eget
avfall).

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	39

Det er ikke krav om at løsningen skal demonstreres i full skala for å oppnå finansiering fra ordningen.
I pro	sjekter med radikale inno	vasjoner og lange utviklingsløp	 er det å forvente at løsningen må opp-
skaleres og testes flere ganger før den er klar for markedsintroduksjon.
Når det demonstreres ny teknologi forutsettes det at demonstrasjon hos første bruker skje	r i sam-
arbeid med bedriften som utvikler teknologien. Når det demonstreres ny bruk av eksisterende tek-
nologi forutsettes det at resultatene gjøres tilgjengelig for andre på en tilfredsstillende måte.
Begge prosjekttyper kan kombineres med Innovasjon Norges	 låneordninger, og mulighet for lånefi-
nansiering vil alltid bli vurdert før et eventuelt tilskudd.
Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi	 (IN	)
Programmet skal stimulere 	til å 	produsere, bruke og levere bioenergi i form av ferdig varme, brensel
elle	r annen energi. Anlegg som bygges bør bidra til utnyttelse av energi fra jord	- og skogbruk, samt
å bruke lokalprodusert brensel.	 Målgruppen for programmet er 	primært 	bønder og skogeiere. 	For
kompetansetiltak og forstudier kan det gis støtte til 	organisasjoner der bønder eller skogeiere er
medlemmer eller eiere, eksempelvis skogeierlag, allmenning m.m.	 Prosjekter som har høy eierandel
innen landbruket vil bli prioritert.
Det kan gis tilskudd eller en kombinasjon av tilskudd og lån til:
• 	Investering	er:
– 	Anlegg for varmesalg
– 	Gårdsvarmeanlegg (inkl. varmegjenvinning og solenergi)
– 	Veksthus (inkl. varmegjenvinning og solenergi)
– 	Biogass	-, biokull	- og kraft/varmeanlegg
– 	Flislager og tørkeanlegg for brenselproduksjon for salg
• 	Myke investeringer:
– 	Forstudier og	 forprosjekter (se mer under)
– 	Kompetanse	- og informasjonstiltak.
– 	Utviklings	- og utredningstiltak
Et forprosjekt innebærer analyser og utredninger som er nødvendige for å kunne ta beslutning om å
gjennomføre hovedprosjektet. Forprosjektet skal også resulter	e i en plan for gjennomføring av ho-
vedprosjektet.	 Støtte til forstudier/	-prosjekter gjelder investeringer i anlegg for varmesalg, gårdsvar-
meanlegg næring (komplekse anlegg), biogass, biokull, kraft/varme og veksthus.
I saksbehandlingen internt i IN skjer det en samordning mellom Verdiskapingsprogrammet og Bio-
gasspilotordningen.
Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi har halvårlige (september og januar/februar) kon-
takt	-/drøftingsmøter med Enova på bioenergiområde	t. Her har det også fra INs side vært orientert
om biogasspilotordningen. I tillegg er kontakten god dersom det oppstår spørsmål som trenger av-
klaring mellom de faste møtene.
For andre ordninger i IN er det også lagt opp til kontakt	-/drøftingsmøter med Eno	va.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	40

Bio	-økonomiordningen (	IN	)
Dette er en tilskuddsordning som ble etablert i 2017 gjennom å samle flere tidligere tilskuddsord-
ninger. 	Kostnader som kan dekkes gjennom ordningen kan knyttes til:
• 	Produktutvikling, konseptutvikling og utvikling av forretning	smodell
• 	Kunnskapsinnhenting (forstått gjennom sammenstilling av data, mindre analyser, dokumenta-
sjon og kartlegging av markedspotensial).
• 	Forbedret produksjon og tilgjengeliggjøring av bioressurser.
• 	Opplæring gjennom mentorstøtte.
• 	Kunnskapsutveksling gjenn	om hospitering (forstått som erfaringsutveksling i produksjonsbe-
drifter internasjonalt).
• 	Utvikling av nye foredlingsprosesser og forprosjektering forut for pilotering og demoanlegg.
• 	Verifisering av norsk eller internasjonal teknologi forut for beslutning o	m innlisensering.
• 	Samarbeid mellom to eller flere bedrifter med mål om bedriftsnettverk eller annen klyngeutvik-
ling.
Prosjektene kan ha maksimalt to års varighet og det er kun aktiviteter etter søknadstidspunkt som
kan støttes.	 Støtteandel i 	prosjektene avhenger av bedriftens størrelse og type aktivitet.	 Det vil 	for-
trinnsvis gi	s støtte mellom NOK 100 000 og 2	 000	 000 fra Bioøkonomiordningen.
Satsingsområdene som i utgangspunktet er valgt ut for ordningen er:
• 	Biosmart: Effektivitet gjennom automatisering og digitalisering
• 	Merkevarebygging: Sunn mat fra hav og land
• 	Bioraffinering: Optimalis	ert utnyttelse av nytt og eksisterende bioråstoff
• 	Bruk av tre: Industrialisering og effektivisering
• 	Tre til bygg: Utvikling av nye og konkurransedyktige løsninger for trebygg
Innovasjon	skontrakter (IN)
Forsknings	- og utviklingskontrakter er en tilskuddsordning som innebærer et 	forpliktende og målret-
tet FoU	-samarbeid mellom to eller flere parter innen næringslivet (IFU) og mellom næringslivet og
det offentlige (OFU). Målet med prosjektene er å utvikle et nytt produkt, tjeneste eller produksjons-
prosess basert på definerte behov i 	markedet. Ordningen skal stimulere til FoU	-samarbeid om utvik-
ling av nye produkter, produksjonsprosesser og tjenester som fremmer verdiskaping og konkurran-
seevne i norsk næringsliv. Ordningen skal koble leverandørbedrifter med kompetanse til å løse ut-
vikli	ngsbehov med en eller flere kundepartnere med utviklingsbehov som de ønsker å samarbeide
om å løse.
Biogass og biodrivstoff (Enova)
Enova kan gi økonomisk støtte til virksomheter som vil etablere produksjonsanlegg for biogass og
biodrivstoff i Norge. Støtt	en skal bidra til tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet slik at bedriften fatter
beslutning om å gjennomføre investeringen. 	Støtte kan gi til etablering av nye anlegg eller oppgra-
dering av eksisterende anlegg. Produksjonsanlegget må ha en årlig produksjon 	på minimum 1 GWh.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	41

Størrelsen på støtten vurderes individuelt. Det kan gis tilskudd på inntil 45 prosent for store virksom-
heter, og inntil 50 prosent for små og mellomstore virksomheter.
Enova tilbyr også støtte til merkostnadene ved innkjøp av tyngre bi	ogassdrevne kjøretøy og anleggs-
maskiner, traktorer o.l. Det kan gis støtte på inntil 50 prosent av godkjente merkostnader, avhengig
av virksomhetens størrelse. Søker må forplikte seg til at minst 50 	prosent	 av kjøretøyets energibruk
vil være biogass.
Det gis også støtte til fylleinfrastruktur for biogass. Støtten kan gis på inntil 40 prosent av godkjente
kostnader. Støtte til lade/fyllestasjoner vil kun behandles i sammenheng med tilknyttet søknad om
støtte til kjøretøy og kun i de tilfeller der drift 	av kjøretøy vil kreve utbygging av ny infrastruktur. For
søknader om støtte til fyllestasjoner for biogass må søker forplikte seg til at minst 2/3 av levert energi
fra fyllestasjonen vil være biogass. Infrastrukturen skal normalt være åpent tilgjengelig.
Støtte til forskning på biogass
Flere forskningsprogram og bevilgninger har de senere årene gitt tilskudd til forskningsprosjekter på
biogassfeltet. ENERGIX	-programmet i regi av Norges forskningsråd (NFR) støtter forskning på forny-
bar energi, effektiv e	nergibruk, energisystem og energipolitikk. Programmet vil kunne gi tilskudd til
biogassprosjekter. ENERGIX etterfølger RENERGI	-programmet, som ga støtte til en rekke biogasspro-
sjekter. Det kan også være andre program eller bevilgninger innenfor NFR som kan	 gi tilskudd til
forskning innenfor biogass	, f.eks. programmer innenfor havbruk. 	Det er tett samarbeid og samspill
mellom Forskningsrådets virkemidler med relevans for biogassforskning og virkemidlene til Innova-
sjon Norge og Enova.
NMBUs nyopprettede for	skningssenter for miljøvennlig energi, 	Norwegian Centre for Sustainable
BIo	-based Fuels and Energy	 (også kalt Bio4Fuels), har biogass som et av sine arbeidsområder. Til
dette senteret er det bevilget 128 mill.kr. for perioden 2017	-2024.
Støtte til levering av husdyrgjødsel (Landbruksdirektoratet)
Siden 2015 har det eksistert en tilskuddsordning finan	siert over jordbruksavtalen for levering av hus-
dyrgjødsel til biogassanlegg, og det er utarbeidet en egen forskrift med veileder for ordningen. 	Søk-
nad om tilskudd må være levert innen 20. januar året etter at leveringen av husdyrgjødselen har
funnet sted.
Tilskudd gis per tonn husdyrgjødsel, vekt	et for vanninnholdet i gjødsla	. Gjødsel med vanninnhold
danner referanse, og vektes med faktor 1. Faktoren avtar med økende andel vann etter formelen 1	-
x² d	er x er andelen vann i gjødsla	. Satsen er kr 500 per tonn	 levert husdyrgjødsel. 	For husdyrgjødsel
med tørrstoffinnhold i området 3 	- 10% blir tilskuddet i (runde tall) 	dermed 	mellom 950 og 980
kr/tonn	 tørrstoff	. Der foretaket benytter 	gjødsla i 	eget	 biogassanlegg,	 kan tilskudd utmåles direkte
ut fra foretakets 	dyreslag og antall 	dyr 	såfremt all husdyrgjødsel benyttes i anlegget.
2.3.4	 	Avgifter på fossile energivarer
Biogass har i utgangspunktet en konkurransefordel ved at fossile energivarer er ilagt CO	2-avgift, noe
biogass slipper ettersom det er regnet som en kli	manøytral energibærer. Biogass er ikke ilagt

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	42

veibruksavgift, noe som gir en konkurransefordel i forhold til bensin	- og dieselkjøretøy	 (Vista Analyse,
2018a)	. Hittil har bruk av naturgass i kjøretøy heller ikke vært ilagt veibruksavgift, noe som har vært
viktig ettersom biogasskjøretøy alternativt kan kjøre på naturgass. 	Ifølge	 KLD (2018) vil det bli innført
veibruksavgift på naturgass så snart en får godkjennelse fra ESA om å innføre fritak for avgiften for
naturgass og LPG som benyttes som supplement til 	biogass. Fritaket, som er ment å bygge opp under
biogassmarkedet, vil gjelde naturgass og LPG som utgjør inntil 50 prosent av den samlede leveransen
av gass (biogass og naturgass/LPG).
2.3.5	 	Oppsummering: Offentlige virkemidler og tiltak må sees i sammenheng
Gjennomgangen i kapittel 2.3 viser at det finnes en rekke offentlige virkemidler og tiltak som skal
fremme produksjon og bruk av biogass. 	Vi vil særlig peke på alle tilskuddsordningene som i større
eller mindre grad kan benyttes til å fremme forskning og ut	vikling av produksjonsteknologi for bio-
gass, og for å investere i anlegg for produksjonskapasitet for biogass. Det er viktig å vurdere alle disse
ordningene i sammenheng med biogasspilotordningen, og å unngå overlapp og sikre et mest mulig
effektivt tilsku	dds	-system. 	For å sikre dette er det 	lagt opp til 	regelmessige 	kontakt	-/drøftingsmøter
mellom IN og 	Enova	 for å koordinere behandlingen av enkeltsaker	.
Utformingen av miljøkravene for offentlige anskaffelser innenfor kollektivtransporten framstår 	også
som svært viktig for å sikre størst mulig klimaeffekt av biogassen.	 Det er også en 	del	 reguleringer	 av
håndteringen av råstoff mv. som kan ha betydning for 	muligheter og omfang av biogassproduksjon i
enkelte tilfeller. Vi kommer tilbake til disse virkemidlene i de følgende kapitlene.
2.4	 	Kompleksitet	 og	 økonomiske utfordringer	 i verdikjeden
Gjennomgangen av en rekke studier og annet skriftlig materiale s	amt våre intervjuer med ulike ak-
tører har avdekket en rekke utfordringer knyttet til ulike deler av verdikjeden for biogass. Å bygge
opp en stabil verdikjede for biogass krever et samspill mellom ulike aktører i verdikjeden, foruten at
man løser utfordring	ene innenfor de enkelte delene av kjeden. Nedenfor gjengis våre hovedfunn
med spesiell relevans for evalueringen av pilotordningen i de påfølgende kapitlene.
Stor forskjell i bedriftsøkonomisk	e kostnader	 mellom substratene
Klif (2013) viser til at de bed	riftsøkonomiske kostnadene ved å produsere biogass fra våtorganisk
avfall 	i store anlegg 	generelt er betydelig lavere enn å produsere gassen fra husdyrgjødsel. Dette
skyldes at bruk av våtorganisk avfall gir høyere gassutbytte per tonn substrat, og at avfa	llsbesitterne
er villige til å betale for å levere avfallet (gate	-fee). 	I tillegg vil det være betydelig større mengder
råstoff og biogjødsel som må transporteres i tilknytning til produksjon basert på husdyrgjødsel.
Begge substrater gir imidlertid bedrift	søkonomisk underskudd i beregningene i Klif (2013), riktignok
et beskjedent underskudd for våtorganisk avfall. 	Da beregningene 	ble gjennomført	 fikk 	man ikke
noen godtgjørelse for levering av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Med dagens tilskuddsordning
for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg ville den bedriftsøkonomiske kostnaden for produk-
sjon av biogass basert på husdyrgjødsel blitt	 en god del	 lavere. 	Se for øvrig kapittel 4 hvor vi presen-
terer tiltakskostnader

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	43

Ifølge	 Lyng (2018) har virkemi	ddelbruken i Norge i stor grad bidratt til økt utsortering av våtorganisk
avfall fra husholdningene, og mindre fokus på biogasspotensialet i produksjonen, mer fakling av gas-
sen og bruk av varme fra biogass internt på anleggene og i omkringliggende bygninge	r. De større
biogassanleggene har hittil hatt få økonomiske incentiver til å ta imot husdyrgjødsel, bortsett fra at
gjødsla sammen med f.eks. våtorganisk avfall gir høyere gassutbytte. Tilskuddsordningen for å levere
husdyrgjødsel til biogassproduksjon har	 endret på dette, men 	ifølge våre intervjuobjekter	 er det
fremdeles 	visse 	kostnadsmessige hindre knyttet til å ta i bruk husdyrgjødsel i større skala.
Store anlegg er mer lønnsomme enn gårdsanlegg
Lyn	g (2018) 	viser til beregninger (ikke gjengitt) om at	 storskala biogassproduksjon generelt er mer
klimavennlig og 	bedriftsøkonomisk 	lønnsomt enn 	småskala 	gårdsproduksjon, bl.a. fordi det er vans-
kelig å finne meningsfull bruk av gassen på gården utover å benytte den i selve 	biogass	produksjonen.
Lyn	g (2018) pe	ker på at denne konklusjonen er avhengig av at det store anlegget ligger i rimelig
distanse fra gården	e som skal levere gjødsla	, at biogassen oppgraderes til biometan og at den fly-
tende bioresten returneres til landbruket som biogjødsel.	 Dette bildet bekre	ftes i all hovedsak av
våre informanter.
Store (uforutsette) oppstartskostnader
I Lyng (2018) presenteres resultatene fra en spørreundersøkelse blant aktørene i biogassverdikjeden
om hva som er 	de viktigste 	drivere, barrierer og politiske virkemidler	 for 	økt produksjon og bruk av
biogass	. Personlig engasjement, investeringstilskudd og lokalt politisk engasjement ble framhevet
som viktigste drivere, mens etterspørsel etter biorest mv. ble betraktet som de minst viktige. De tre
viktigste barrierene ble anset	t å være manglende økonomiske rammebetingelser, lønnsomhet og
eksport av avfall til andre land (dvs. mindre tilgang på avfall til biogassproduksjon i Norge). Uferdig
teknologi, mangel på dokumentasjon av miljøeffekter og tilgang på ulike substrater ble ans	ett som
de minst viktige barrierene. Generelt foretrekker aktørene virkemidler som favoriserer biogasspro-
duksjon over forbrenning av avfall, økonomiske virkemidler som favoriserer bruk av biogass i trans-
portsektoren og fortsettelse av investeringsstøtten.
Lyng (2018) refererer til egne beregninger som viser god lønnsomhet i de fleste biogassverdikjeder.
Det vises imidlertid også til at disse beregningene ikke inkluderer uforutsette kostnader og oppstarts-
kostnader, noe som 	kan 	forklare hvorfor 	spørreunde	rsøkelsen	 og beregningene 	gir 	ulike resultater.
Våre samtaler med ulike aktører viser at dette er et svært viktig poeng	, jfr. omtalen 	tidligere i kapittel
2. Både store og små anlegg krever 	lang tid for å komme i stabil drift, og særlig for de små anleggen	e
er det svært mye prøving og feiling før man (eventuelt) kommer i drift.
Krevende å etablere og drive biogassanlegg på gårdsbruk
Norsk landbruk er karakterisert av små og spredte enheter. Dette gjør det krevende å etablere rene
gårdsanlegg for produksjon av biogass, ettersom slike anlegg blir små i forhold til hva som er en
hensiktsmessig størrelse for å kunne utnytte stordriftsford	eler. Gårdsanlegg som ansees som små i
andre europeiske land (f.eks. 70 	– 80 kyr) vil være store hos oss, og en har 	i europeisk sammenheng
liten erfaring med å bygge og drive så små gårdsanlegg som det vil være snakk om i Norge. 	Norske
gårdsanlegg vil gene	relt være for små til å kunne utnytte stordriftsfordeler ut fra dagens teknologi.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	44

Den spredte b	eliggenheten til gårdene gjør det også svært krevende	 og kostbart	 å finne lønnsom
bruk av biogassen utenfor bruket.
Mye av husdyrholdet er 	lokalisert i 	distriktene. Figur 2.2 viser at råstoffpotensialet er konsentrert i
noen fylker. Dette åpner muligheter for at en kan konsentrere satsingen på biogass i disse fylkene
gjennom å bygge større enheter. Men dette må vurderes ut fra lokale forhold som avstander	, mulig-
heter for bruk av gassen osv.
Lønnsomheten i landbruket har lenge vært under press. 	Hvert år blir en rekke bruk lagt ned, og
mange jordbrukere er usik	re på om en vil opprettholde driften på lang sik	t, bl.a. om neste generasjon
vil overta. Dette gjør	 at mange vil vegre seg for å satse på biogass, som dessuten vil kunne konkurrere
med andre, nødvendige investeringer på gården.
Biogass er prosessindustri som krever ny eller annen kunnskap enn det jordbrukerne har for å kunne
drive et gårdsbruk. Bønder 	kan 	nok	 tilegne seg denne kunnskapen, men selve anlegget bringer inn
et nytt, krevende element i den daglige driften av gården. Dette blir spesielt krevende dersom bio-
gassanlegget krever daglig tilsyn eller utføring av oppgaver, f.eks. manuell innmating av	 råstoff i re-
aktoren.
I kjølvannet av nedleggelsene av bruk oppstår det noen steder nye, større enheter 	bl.a. i form av
samdrift mellom tidligere enkeltbruk. 	Dette 	kan 	gjør	e det mulig å bygge nye enheter som integrerer
biogassproduksjon på en billigere o	g mer effektiv måte enn om et biogassanlegg bygges i tilknytning
til en eksisterende driftsbygning. Utfasing av båsfjøs og langsiktig krav om løsdrift for storfe (mattil-
synet.no), 	øker behovet for	 romoppvarming	 og	 oppvarming av drikkevann 	til dyra 	til erst	atning for
bruk av 	bl.a. 	kraftfor («dyra varmes opp utenfra i stedet for innenfra»), noe som gir 	økte muligheter
for å benytte biogassen 	til varme 	i fjøset.
Svenske	 anlegg sliter med mange av de samme problemene
Selv om utenlandske gårdsanlegg er en god 	del større enn de norske	, har mange av disse også pro-
blemer med lønnsomheten	, til tross for bl.a. høyere kraftpriser, 	bedre	 utbygd infrastruktur for gass
og gode tilskuddsordninger	. Lyng (2018) refererer til en undersøk	else	 fra Sverige	 som viser at gårds-
an	leggene ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme pga. lav produksjon (lavt biogasspotensial	) og pro-
blemer med å finne lønnsomme anvendelser for gassen. Undersøkelsen viser at størrelsen på anleg-
gene har positiv effekt på investeringskostnadene og kostnadene kny	ttet til arbeidskraft, men man
fant ikke at større gårdsanlegg generelt er mer lønnsomme enn små anlegg. 	Ifølge Lyng (2018) er det
31 gårdsanlegg i Sverige.	 I Sverige er investeringstilskudd og avgiftsfritak for biogass i transportsekt-
oren de viktigste vir	kemidlene.
Lønnsomheten er generelt bedre i Danmark, hvor man har løpende driftstilskudd i form av garan-
terte avtak til høy pris av elkraft produsert fra biogassanleggene, lave innmatingstariffer o.l. 	(Lyng,
2018). I Europa generelt er biogassindustri	en helt avhengig av statlig støtte gjennom ulike virkemid-
ler.
Få muligheter for stasjonær bruk av gassen	 framover
I Norge er det i dag få muligheter til å benytte biogassen på gården eller til andre formål på en 	be-
driftsøkonomisk 	lønnsom måte (	og som gir utslippsreduksjoner av klimagasser). Det meste av

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	45

romoppvarming	en	 skjer ved bruk av el	, og med forbud mot bruk av fyringsolje fra 2020	 og 2025	 vil
det være lite fossil energi igjen å erstatte	. Forventninger om 	relativt 	lave elpriser g	jør det lite lønn-
somt å 	erstatte el med biogass og/eller 	produsere elkraft og 	selge strømmen på nettet. 	Dersom pro-
duksjonen kan benyttes lokalt slik at en slipper å betale nettleie, kan elektrisitetsproduksjon imidler-
tid være mer lønnsomt. 	Forventet økt eff	ektetterspørsel i årene framover kan også åpne en mulighet
for biogass innenfor lokal elproduksjon.	 Eventuell økt bruk av mer eldrevne maskiner i landbruket på
lengre sikt kan også åpne for dette.
Levering av energi til drivhus, smoltanlegg, oppvarming	 av driftsbygninger, anlegg med spesielle tør-
kebehov osv. kan være aktuelt noen steder. Enkelte steder benyttes naturgass eller LPG til disse
formålene, og disse energibærerne kan relativt enkelt erstattes med 	bio	gass. I nye anlegg kan det
dessuten være lø	nnsomt å benytte 	tilgjengelig 	biogass i stedet for 	el eller 	andre, fornybare energi-
kilder, selv om dette ikke gir noen klimaeffekt. 	En kunne også tenke seg at 	det kommende 	forbudet
mot bruk av fyringsolje	 ville gi økt etterspørsel etter biogass	 når oljen s	kal fases ut	, men så langt har
en ikke opplevd dette.
Metan er et viktig råstoff i	 petrokjemisk industri	, b	lant annet 	i produksjonen av	 syntesegass, 	og der-
etter 	følgeprodukter som	 metanol,	 ammoniakk,	 eddiksyre	 med flere. 	Med utgangspunkt i metan kan
det o	gså produseres	 protein 	(i biologiske prosesser	). For mange slike formål vil biometan kunne be-
nyttes	 i stedet for metan fra naturgass. For at dette skal være aktuelt i stor skala, må biometan for-
utsetningsvis være konkurransedyktig med naturgass. Det er lan	gt fra tilfellet i dag.
Bruk av biogass i transportsektoren 	vil	 også 	bli 	krevende 	– men muligheter finnes
Oppgradert biogass (biometan) benyttes i dag hovedsakelig i busser, renovasjonsbiler og andre 	kjø-
retøyflåter 	med stabilt, rutepreget kjøremønster. 	Ma	ngel på stabile leveranser av biogass har vært
et problem 	flere	 steder, da benyttes imidlertid naturgass i stedet. Dette har 	imidlertid 	medført brudd
på avtaler om at bussdriften skal basere seg på en gitt andel biogass. 	Utbyggingen av kapasiteten for
prod	uksjon, lagring og transport av LBG vil kunne gi mer stabile leveranser i årene framover.
Kostnadene 	ved innkjøp av bio	metan	 er generelt antatt å være høyere enn innkjøp av naturgass, bl.a.
pga. høyere produksjonskostnader. 	Beregninger i Sund (2017) antyder at 	produksjonskostnadene for
bio	metan	 vil kunne være konkurransedyktig med 	prisen på 	autodiesel, men 	sammenlikningen er ik	ke
komplett ettersom den mangler noen kostnader knyttet til distribusjon og fylling av biogass.
Prisene på biometan vil som prisene på øvrige drivstoff variere geografisk pga. forskjeller i distribu-
sjonskostnader, konkurranseforhold osv. Det finnes svært 	lite tilgjengelig statistikk for disse prisene,
spesielt for biometan, og rabatter mv. gjør dessuten sike sammenlikninger vanskelige. 	I Vista Analyse
(2018b) presenteres anslag for priser	 per km 	for ulike drivstoff i busstransporten, basert på tall fra
Tid	e. Disse viser at kostnadene 	ved bruk av biogass 	i kan være 	mer enn dobbelt så høye som ved
bruk av diesel, og over 75 prosent høyere enn ved bruk av naturgass.
På lengre sikt blir kollektivtransportmarkedet mer krevende ved at el/batteridrift ser ut til	 å ville
overta i busstransporten på kortere avstander. Det foregår en rivende 	teknologisk 	utvikling på dette
feltet internasjonalt, og dette kommer nå 	også 	til Norge. Ruter, som i dag er en stor kontraktør av
biogass, starter nå prøvedrift med elbusser på	 noen strekninger hvor bl.a. ulike ladesykluser utprøves.
Selskapet har som mål at bussflåtens skal være utslippsfri (dvs. basert på batteri og/eller hydrogen)
i 2028	 (Ruter, 2018)	. Dette vil innebære en stor utfordring 	for 	biogass.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	46

Men det finnes lyspunkt	er. 	Et eksempel er 	Air Liquide Skagerak	, som i 	noen år har drevet med leve-
ranser av naturgass til industrien i Grenland. Selskapet satser nå på leveranser av 100	 prosent biogass
til transportsektoren, og 	vil bygge ut et nett av fyllestasjoner i Østlandsomr	ådet og etter hvert videre
utover i landet. Enova gir tilskudd til dette. 	(Miljødirektoratet har også en støtteordning under Kli-
masats	-programmet til kommunene for bygging av fyllestasjoner for biogass.) 	Selskap	et har nylig
inngått avtale om leveranser om 	biogass til 100 kjøretøy med Litra AS, som er et av de	 største langt-
ransportselskapene i Norge. Selskapet har i alt 270 store kjøretøy, og har som plan å gå over til bio-
gass for alle disse hvis overgangen for de første kjøretøyene er vellykket. Enova gir t	ilskudd til dekning
av merkostnadene ved kjøp av gasskjøretøy, og 	Air Liquide Skagerak	 forplikter seg til å bygge ut et
åpent nett av fyllestasjoner som dekker Litras behov i Sør	-Norge. Etter hvert kan dette nettet bli
utvidet. På kort og mellomlang sikt h	ar tunge kjøretøy få alternativer til fossil diesel (bortsett fra
biodiesel), men på lengre sikt ser man for seg at hydrogen (og	 på lang sikt	 eventuelt batterier) vil
kunne bli den viktigste energibærere	n.
Andre bedrifter med større flåter går også over t	il biogass for 	(deler av) flåten, b.la. Posten	, ASKO	 og
Tine. 	Sistnevnte har i dag tre biler drevet på komprimert biogass levert fra Greve 	Biogass 	og 	Air
Liquide Skagerak	, og ytterligere to biler 	er bestilt. Det planlegges også konvertering av 30 biler i T	øn	s-
berg og 30 biler i Trøndelag. Selskapet vurderer 	også 	å investere 100	 - 300 mill.kr. i ege	n produk-
sjons	kapasitet (evt. i samarbeid med en annen aktør)	 for biogass basert på husdyrgjødsel (oppslag i
DN 19.5.18). 	Tine har i alt 600 egeneide og innleide lastebiler.	 Selskapet jobber også med el	-drift,
hydrogen og biodiesel	.
Fartøyer	 i lokal eller regional fart, og som i dag bruker naturgass, 	kan være	 et an	net mulig marked
for biogass.	 Generelt er det få/ingen 	av disse 	som i dag benytter biogass fordi den er for dyr sam-
menliknet med naturgass. Fergeflåten har sitt fokus rettet mot el	/batteriløsninger	 og i noen grad
hydrogen	, også på de strekningene hvor en i	 dag benytter naturgass.
 Fartøy 	som går	 fart over lengre distanser i Norge og Nord	-Europa, og som bl.a. benytter LNG, har
imidlertid vist interesse for å ta i bruk LBG. 	I en rapport	6 skrevet for Miljødirektoratet, legger DNV GL
til grunn at biodiesel grad	vis fases inn i all marin diesel fram mot 2030 og at flytende biogass (LBG)
gradvis 	erstatter	 all LNG.
Det har også vært vurdert å ta i bruk biometan på tog til erstatning for diesel på strekninger som i
dag ikke er (planlagt) elektrifisert. En studie har	 sett på dette for Nordlandsbanen, og konkluderer
med at 	biogass vil kunne bli tilgjengelig til konkurransedyktig pris fra lokal produksjon i Trøndelag og
Nordland (biogassoslofjord.no).
Bruk av rågass (dvs. biogass som ikke er renset) vil muligens kunne	 bli benyttet i traktorer eller annet
maskineri på gårdene. Dette krever imidlertid at det utvikles motorer for dette (Lyng, 2018). 	På
lengre sikt kan også andre muligheter for bruk av biogassen dukke opp.
Utnyttelse av bioresten er krevende	 å få til på en lønnsom måte
Gjennomgangen foran viser at 	bioresten bør benyttes som gjødsel 	eller jordforbedringsmiddel 	i land-
bruket til erstatning for kunstgjødsel (mineralgjødsel) så langt det er mulig	, for å redusere

6	 http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2018/April	-2018/Analyse	-av-tiltak	-for	-reduk	sjon	-av-klimagassut-
slipp	-fra-innenriks	-skipstrafikk/

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	47

klimagassutslippene. 	Bioresten kan brukes direkte som gjødsel. Denne er imidlertid kostbar å trans-
portere fordi den inneholder mye vann, noe som krever at det er gårdsbruk i nærheten som har
behov for bioresten som gjødsel, og at bioresten oppfyller kraven	e i gjødselregelverket. Lyng (2018)
peker på at det for storfe	- og grisegårder synes å være mest lønnsomt med tanke på gjødselhåndte-
ring å levere gjødsel til et sentralt biogassanlegg, og få bioresten i retur. Dette gjøres noen steder i
dag, ved at man tar	 biorest i retur når man leverer gjødsel til biogassanlegget. Dette ser imidlertid
ikke ut til å være særlig lønnsomt for noen av partene, og bioresten krever mellomlagring i perioder
før den kan spres på jordene.	 Ofte avvannes derfor bioresten, og omgjøre	s til kompost.
Separering	 av bioresten i en våt, nitrogenrik del og en tørr, fosforrik del muliggjør produksjon av
gjødselprodukter (f.eks. pellets) som kan transporteres og selges over et større område gjør at en
kan løse problemet med fosforoverskudd i 	områder av landet ved å transportere bioresten til områ-
der med underskudd (Klif, 2013). Denne måten å behandle gjødsla på gir også bedre klimaegenska-
per	 og	 reduserer lagerbehovet for bioresten, men har så lagt ikke framstått som særlig lønnsomt.
Biorest i	 fast form kan være mer kostbar å spre på jordene enn kunstgjødsel.
Det finnes imidlertid eksemp	el på selskap som utnytter bioresten kommersielt. Selskapet HØST er
Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 100	 000 	tonn
organisk avfall blir årlig gjenbrukt gjennom HØST og GRØNN VEKST som gjødsel til landbruket eller
som jordprodukter. HØST har inngått samarbeid med IVAR IKS om produksjon og kommersialisering
av biogjødsel basert på IVARs biogass	-anlegg i Rogaland. De	tte danner grunnlaget for produksjon av
MINORGA®, et mineralorganisk gjødselprodukt som i dag hovedsakelig eksporteres til Vietnam, der
betalingsvilligheten for organisk gjødsel er god nok til å oppnå lønnsomhet på produksjonen. I Norge
har interessen for 	organiske gjødselprodukter til nå vært lav (Sund, 2017).
2.4.1	 	Oppsummering	: Viktige faktorer å ta hensyn til når produksjon og bruk av
biogass skal planlegges
Klimagassutslippene vil 	kunne 	reduseres 	i referansebanen
Vi har i dette kapitlet vist at det kan sk	je endringer i årene framover som kan føre til reduksjoner i
klimagassutslippene på en rekke områder, og som kan gjøre at potensialet for utslippsreduksjoner
fra produksjon og bruk av biogass kan reduseres. Gamle driftsbygninger i landbruket vil bli erstat	tet
med nye, og bruk vil bli lagt ned. I enkelte tilfeller vil det også bygges større samdriftsfjøs som erstat-
ter flere, eldre driftsbygninger. Disse endringene vil føre til tettere anlegg og reduserte metanlekka-
sjer fra gjødselhåndtering og 	-lagring. 	Dett	e påvirker utslippene i referansebanen, og dermed også
utslippseffektene av å satse på biogass. Både strukturelle endringer og utviklingen på hvert enkelt
gårdsbruk påvirker dessuten vilkårene for transport	-/logistikkløsninger og avsetningsmulighetene
for 	råstoff, gass og biorest.	 Dette må en ta hensyn til når en vurderer om en skal satse på biogass
med husdyrgjødsel som råstoff. Vi har ovenfor vist at bygging av biogassanlegg på gårder med relativt
klimaeffektiv håndtering av gjødsla kan bidra til at de sa	mlede klimagassutslippene øker. Det må
derfor i hvert enkelt tilfelle vurderes nøye om biogass vil bidra til utslippsreduksjoner fra gjødsel-
håndteringen, og hvor store disse eventuelt vil kunne bli.
Også i sektorer hvor bruk av biogass kan være aktuelt fo	r å redusere klimagassutslippene vil det
kunne skje store endringer i årene framover som gjør at potensialet for reduksjon av utslippene fra

Følgeevaluering 	av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	48

bruk av biogass blir 	helt eller delvis borte. Som vist ovenfor vil det være lite eller intet potensiale
igjen for u	tslippsreduksjoner ved å erstatte fyringsolje med biogass, tilsvarende vil være tilfelle for
svært mye 	annen stasjonær bruk av gassen. I transportsektoren vil det være noen år hvor biogass
kan erstatte fossil diesel i tyngre kjøretøy, og dermed gi en utsli	ppsreduksjon. På lengre sikt vil imid-
lertid det foretrukne drivstoffet i tyngre kjøretøy kunne bli el fra ba	tterier	 og/eller hydrogen. Tilsva-
rende utvikling vil en kunne tenke seg innenfor nærskipsfart og andre deler av transportsektoren	.
Størrelse og komp	etanse er nøkkelen til lønnsomme 	(sambehandlings)	anlegg
Kompetanse synes å være nøkkelen til suksess innenfor biogass	-verdikjeden. Selve produksjonen
krever omfattende kunnskap og erfaring for å lykkes, og det tar tid å bygge opp dette fra grunnen av.
Utf	ordringen kan sees på som å plukke og sette sammen teknologikomponenter	 som gir mest mulig
optimal produksjon gitt tilgang/valg av substrater og øvrige lokale forhold. 	Det kreves dessuten at
man har kunnskap om hele verdikjeden, for enten selv eller i sama	rbeid med andre 	å finne en for-
nuftig bruk av biogassen som gir utslippsreduksjoner	. Å få til lønnsom, klimavennlig bruk av bioresten
er en ytterligere utfordring. 	En potensiell produsent/leverandør av biogass må i utgangspunktet vur-
dere følgende forhold mh	t. marked og avsetning:
• 	Elproduksjon	. Dette kan være lønnsomt hvis man har stort, eget forbruk av el, bl.a. fordi man
sparer nettleie på innkjøpt el. Elproduksjon 	for salg 	er neppe bedriftsøkonomisk lønnsomt, men
bør sjekkes ut med det lokale e	-verket.
• 	Varmeproduksjon	. Ege	n bruk kan være en mulighet, f.eks. til å erstatte fyringsolje i forbindelse
med det kommende forbudet mot bruk av olje eller for å erstatte naturgass ell	er LPG. Hvilke
kostnadsbesparelser eller andre gevinster kan i så fall oppnås? Hvor stabil vil produksjonen av
biogass være, og må en evt. ha en backup dersom produksjonen ikke bli stabil nok til å dekke
varmebehovet? Varmebehovet hos andre brukere i lokal	miljøet må også undersøkes, herunder
må evt. pris og øvrige leveringsbetingelser vurderes.
• 	Drivstoff	 lokalt	. Er det mulig å benytte rågassen til drivstoff innenfor egen virksomhet eller lo-
kalt? 	Dette f	ramstår som lite sannsynlig i dag, men kan bli aktuelt	 på lengre sikt.
• 	Levere 	rågass 	til andre	. Dette kan være til eksisterende/planlagt rågassnett	. Leveranser til opp-
gradering på annen måte enn via rågassnett (	leveranser per 	bil) framstår som lite lønnsomt,
men bør vurderes.
• 	Bygging av eget oppgraderingsa	nlegg	. Dette krever tilgang på en viss mengde biogass for å
være lønnsomt. Hvis ikke en har/planlegger stor nok produksjonskapasitet selv, kan en kanskje
få tilgang på mer biogass lokalt, f.eks. ved at flere potensielle produsenter slår seg sammen,
f.eks. 	ved å bygge et rågassnett? Kostnader ved et oppgraderingsanlegg og muligheter for av-
setning og pris for biometanen må vurderes.
Per i dag framstår leveranser til oppgradering av rågassen til drivstoffkvalitet som den mest hensikts-
messige løsni	ngen sett fra et klima	- og lønnsomhetsperspektiv. Dette	 favoriserer 	større	 anlegg, der
en kan bygge opp spisskompetanse innenfor de ulike delene av produksjonskjeden, 	eventuelt	 i sam-
arbeid med andre aktører. Få har klart dette så langt i Norge, 	men	 Greve 	Biogass er en av de få
aktørene som er i ferd med å lykkes (mer om dette i neste kapittel).

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	49

3	 	Evaluering	 av pilotordningen
I dette kapitlet 	starter vi med å definere 	rasjonale	 for å støtte produksjon av biogass, og 	gjennomgår
utformingen og praktiseringen av	 biogasspilotordningen i lys av utfordringene i biogassmarkedet
som er gjennomgått i kapittel 	2. Videre vurderer i hvilken grad den har bidratt til å nå målene	 og
hvordan den har vært administrert	.
3.1	 	Noen politiske mål for produksjon og bruk av 	biogass
I 2014 offentliggjorde Klima	- og miljødepartementet (KLD) en nasjonal, tverrsektoriell biogass	-stra-
tegi, se KLD (2014). I dokumentet erklæres det at det er et betydelig potensial for økt produksjon av
biogass innen 2020, og at kostnadene så langt 	har representert den største barrieren for å få utløst
potensialet. Ved behandlingen av Meld. St. 45 (2016	-2017) «Avfall som ressurs 	– avfallspolitikk og
sirkulær økonomi» våren 2018 vedtok Stortinget at 30 prosent av norsk husdyrgjødsel skal gå til bio-
ga	ssproduksjon i framtida, jfr. Innst. 127 (2017	-2018). I innstillingen peker energi	- og miljøkomiteen
på at målet må konkretiseres og tidfestes.
Flertallet i 	komiteen	 innstiller også på at det ved bygging av nye industrielle anlegg for produksjon
av biogas	s basert på matavfall, skal gjøres en utredning om det er hensiktsmessig å ta inn husdyr-
gjødsel i produksjonen. 	Et forslag i innstillingen om å innføre en egen investeringsstøtte for biogass-
produksjon basert på husdyrgjødsel fikk ikke flertall i Stortinget	.
3.2	 	Rasjonale	t for å støtte produksjon av biogass er markedssvikt
Når vi skal vurdere rasjonale bak virkemiddelet tar vi utgangspunkt i Heums (SNF) 8 krav som et
næringspolitisk virkemiddel ideelt sett må innfri for å anses som berettiget og godt, 	jfr. kapittel 1.
Krav til evalueringer av (blant annet) tilskuddsordninger er omtalt i Reglement for økonomistyring i
staten § 16, og i bestemmelsenes kapittel 6.5 er krav til evaluering av tilskuddsordninger utdypet.
Heums åtte krav er konsistente med dis	se bestemmelsene.
Heums pkt. 1 sier at det må foreligge en markedssvikt som hemmer verdiskaping i samfunnsmessig
forstand. Nullpunktsanalysen har vist at en form for markedssvikt som preger biogassmarkedet er
positive eksterne virkninger; dvs. at produksjo	n av biogass kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomt,
men kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt pga. reduksjoner i utslippene av klimagasser 	og even-
tuelt andre skadelige stoffer 	som tiltaket fører til. Ettersom produsenten ikke har incentiv til å ta
hensyn til 	disse gevinstene i sin tilpasning, kan det bli produsert mindre mengder biogass enn hva
som er samfunnsøkonomisk optimalt.
Et slikt incentiv kunne være en avgift på utslippene som biogassproduksjonen tar sikte på å redusere	,
slik en har for mange andre ut	slippskilder for klimagasser	. Utslippene 	fra landbruket 	kommer fra
mange små kilder og varierer med stedlige forhold	, tekniske løsninger	 og anlegg, 	bl.a. 	gjødselkjellere	.
Det 	er 	derfor 	vanskelig å 	kvantifisere og 	avgiftsbelegge	 disse utslippene	. Det er 	des	suten 	ikke sikkert
at den som belastes en avgift er den aktøren som er best egnet til å sørge for å etablere biogasspro-
duksjon. Et alternativ kan derfor være å gi tilskudd til etablering og/eller drift av anlegg som produ-
serer biogass. Som ledd i en kostna	dseffektiv klimapolitikk bør tilskudd imidlertid ikke føre til at

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	50

tiltakskostnadene for biogassproduksjon blir høyere enn andre tiltak som vurderes for å redusere
utslippene for å nå de norske utslippsmålene. Vi kommer tilbake til dette i noen regneeksempl	er 	i
neste kapittel.
Andre former for markedssvikt som kan begrunne offentlig inngripen 	er 	positive, indirekte virkninger
av kunnskapsutvikling i forskning, innovasjon mv. B	iogass	produsente	r eller leverandører av utstyr til
produksjonen	 blir 	ikke (fullt ut) 	kompensert for innovasjon og teknologiske fremskritt som medfører
nytte for samfunnet. Dette kan berettige at subsidier eller andre støttende virkemidler innføres for
å stimulere til forskning og utvikling for å utvikle mer effektiv biogass	produksjon, f.eks. basert på nye
substrater. Markedet vil ikke alene ta høyde for slike eksterne virkninger. Andre opphav til markeds-
svikt 	i biogassmarkedet 	kan for eksempel være informasjonssvikt	, dvs. manglende kunnskap om
(nye) 	teknologier og løsninger 	for biogassproduksjon	.
Med mindre avvikene mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet er korrigert
på annen måte, er dette argumenter for at det offentlige bør støtte kunnskapsutvikling.
Vi konkluderer med at det foreligger markedssvikt som	 gir grunnlag for at det offentlige griper inn
og sørger for at det blir bedre samsvar mellom bedrifts	- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Rasjo-
nale for pilotordningen må imidlertid vurderes i forhold til de andre virkemidlene som er etablert for
å fremme sa	mme formål	 (Heums pkt. 2	-6). Dette kommer vi tilbake til i den samlede vurderingen i
kapittel 	4.
3.3	 	Om 	biogass	pilot	ordningen
Biogasspilotordningen, som er finansiert av Klima	- og miljødepartementet (KLD), har som formål å
stimulere til økt produksjon og br	uk av biogass. Ordningen skal gi tilskudd til pilotanlegg som skal
teste ut ny teknologi for biogass, og på den måten redusere klimagassutslipp fra blant annet land-
bruket. Midlene går både til investering i nye 	og ombygging av	 eksisterende anlegg, og til f	ølgefors-
king. Biogasspilotordningen har eksistert siden 2015.
Målgruppen for biogasspiloter er bedrifter som ønsker å investere i biogassanlegg, og eiere av bio-
gassanlegg som vil teste nye substrat	- (råstoff)kombinasjoner. Viktige vurderingskriterier for å	 søke
om tilskudd er	:
• 	Prosjektet skal ha potensial for å redusere	 klimagassutslipp.
• 	Anlegget må teste ut andre substrater enn våtorganisk avfall fra husholdninger og avløpsslam
(for eksempel husdyrgjødsel, slam fra oppdrettsanlegg, skogsavfall eller alger)	.
• 	Prosjektet må bidra til å utvikle mer kostnadseffektiv produksjon av biogass, for eksempel gjen-
nom reduserte investeringskostnader eller økt	 gassutbytte.
• 	Anleggseiere må være villige til å dele erfaringer og resultater som kan utvikle biogass som næ-
ring 	i Norge.
• 	Prosjektet må kunne dokumentere kostnader, gassutbytte og eventuelle andre konsekvenser
ved bruk av ulike	 substratblandinger.
• 	Prosjektet må dokumentere god kontroll med metanlekkasjer fra biogassreaktoren, samt etter-
lagring av	 bioresten.
• 	Det er et	 krav at pilotanlegget skal kunne	 følgeforskes.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	51

Eksisterende anlegg som vil teste ut ulike substratkombinasjoner, kan også søke om midler til 	dette
og 	til 	ombygging av anleggene. 	Tilskudd til hovedprosjekter	 kan dekke inntil 50 prosent av 	totalkost-
naden for små bedrifter, 40 prosent for mellomstore bedrifter og 30 prosent for store bedrifter.
Kostnadstyper som kan gi grunnlag for støtte, er:
• 	Kostnader til planlegging av	 anlegget.
• 	Investeringskostnader ved bygging av	 anlegget.
• 	Investeringsko	stnader og aktiviteter knyttet til for	- og etterbehandlingsutstyr av biosubstrat,
biogass og	 biorest.
Fra medio 2017 er det 	dessuten 	åpnet for å gi tilskudd til gjennomføring av forprosjekter. Et forpro-
sjekt defineres som analyser og utredninger som er nød	vendige for å kunne ta beslutning om å gjen-
nomføre hovedprosjektet. Forprosjektet skal resultere i en plan for gjennomføring av hovedprosjek-
tet. Det kan gis inntil 50 	prosent	 støtte av godkjente kostnader i budsjett. Maksimal støtte til forpro-
sjekter er 15	0 000 kr. Det gis ikke støtte til generelle markedsundersøkelser.
I 2015 ble det bevilget 8 mill. kroner under ordningen, og hele rammen ble benyttet til å finansiere
totalt fem pilotanlegg	 og 	en ombygging av et eksisterende anlegg. I 2016 fikk kun to anl	egg midler
over ordningen.	 IN har medio 2018 flere søknader til behandling. Ingen søkere har hittil fått avslag,
men noen har trukket søknaden.	 Etter 2015 har det vært et betydelig underforbruk i forhold til de
årlige, bevilgede 	rammene.
3.4	 	Bedrifter som	 har fått tilskudd
Tabell 	3.1 viser en oversikt over hvem som har fått tilskudd under ordningen.
Tabell 	3.1: 	Bedrifter som har fått tilskudd under pilotordningen	 medio 2018.
Bedrift	 	Aktivitet	 	Status	 medio 2018
Sondre Skoglund	 	Fullskala 	gårdsanlegg	 	Gjennomført
Greve	 Biogass	 	Fullskala anlegg	 	Gjennomført	, i drift
Jæren Biogass	 	Fullskala gårdsanlegg	 	Gjennomført	, under oppstart
Antec Biogas AS	 	Substrattesting	 	Gjennomført
Sterner AS	 	Utforming av reaktorsystem	 	Gjennomført
Nibio	 	Forsøksareal med infrastruktur	 	Påbegynt
NMBU	 	Forsøksareal med infrastruktur 	 	Påbegynt
Rantex	 	Forprosjekt 	 	Påbegynt
Liholmen	 	Forprosjekt	 	Påbegynt
Nortura	 	Forprosjekt	 	Påbegynt
Kilde:	 Innovasjon Norge

Følgeevaluering av Biogasspiloto	rdningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	52

Tabell 	3.1 viser at det er gitt tilskudd til tre fullskala	-anlegg, fire prosjekter til testing i mindre skala
og tre forprosjekter. Tilskuddene til testing i mindre skala inkluderer bygging av testinfrastruktur for
NMBU/Nibio på Ås. 	Nedenfor gis det en kort presen	tasjon av de 	tre 	fullskala	-anleggene som har fått
tilskudd.
Sondre Skoglu	nd	 er vert for et pilot/demoanlegg som produserer biogass av grisegjødsel fra gården,
og anvender bioresten samme sted. 	Anlegget er nå i en piloteringsfase, og det gjennomføres fort	satt
utvikling og testing. Per i dag fakles biogassen, men det er planlagt at den skal benyttes til å produ-
sere varme på gården.
Greve Biogas	s er et kommunalt eid 	bestiller	selskap	 som leier og utvikler Den Magiske Fabrikken
(DMF) som drif	tes av Lindum 	AS. 	DMF gjenvinner	 våtorganisk nærings	- og husholdningsavfall fra øst-
landsområdet, samt bløtgjødsel fra husdyr i Vestfold	 til ny, sirkulær mat i regionen	. I gjenvinnings-
prosessen	 produseres 	det rå	gass 	(biprodukt) 	som 	som raffineres til drivstoff	 og	 grønn CO	2, hvor deler
av den grønne CO	2-en benyttes i semilukkede veksthus. Drivstoffet distribueres av Air Liquide Ska-
gerak 	til 	kommunale tjenestebiler, 	renovasjonsbiler	, melkebiler	 og til 	store deler av bussflåten i	 Vest-
fold, Grenland og Mosseregionen.
Jæren Biogass	 tar sikte på å produsere biogass basert på grisegjødsel fra egen går	d, og levere denne
inn på rågassnettet til Klepp Energi. Denne gassen 	benyttes til forbrenning og produksjon av varme
til Klepps fjernvarmenett. 	Ved å utvide rågassnettet vi	l en også kunne	 transportere 	biogass til 	IVAR
sitt 	gass	oppgraderingsanlegg	, som 	leverer gass til Lyse sitt naturgassnett og fyllestasjoner for na-
tur/biogass. 	 En del av b	ioresten 	brukes i produksjon av blomster, der bioresten erstatter torv. D	et
er også en	 intensjon å forsøke å utvikle produkter av bioresten i samarbeide med andre aktører.
Figur 	3.1 viser 	hvilke støttebeløp bedriftene har fått bevilget fra pilotordningen. Figuren viser at
Sondre Skoglund har fått bevilgning fra ordningen i to omganger, men	s de øvrige har fått midlene
gjennom 	én	 bevilgning. Videre ser vi at Greve Biogass og Jæren biogass har fått hhv. 53 og 19 prosent
av totalt bevilget beløp under ordningen, mens de øvrige har fått mindre beløp.
Gjennomsnittlig støtteandel i forhold til 	de budsjetterte prosjektkostnadene er 30 prosent.	 Andelen
varierer fra 12 prosent til hele 78 prosent	.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	53

Figur 	3.1 Bevilgede beløp fra biogasspilotordningen.

Kilde: Innovasjon Norge
Noen	 av bedriftene har også fått tilskudd fra andre ordninger under In	novasjon Norge	 og fra Enova	.
3.5	 	Måloppnåelse og resultater
Pilotordningen har utløst aktiviteter
Et sentralt moment i evaluering	en	 av en tilskuddsordning er å vurdere om den har hatt utløsende
effekt, dvs. bidratt til å utløse aktiviteter som ellers ikke vi	lle blitt gjennomført (også kalt addisjonali-
tet). 	Etter vår vurdering ville	 de fleste av prosjektene som har fått tilskudd ikke blitt realisert uten
tilskuddet. Investeringene i fullskala	-anlegg er i utgangspunktet ikke bedriftsøkonomisk lønnsomme,
og krev	er derfor tilskudd for å bli realisert. Greve 	Biogass er en investering i et stort produksjonsan-
legg som har fått investeringstilskudd 	også fra Enova	, og som etter vår vurdering ville blitt realisert
også uten tilskuddet fra pilotordningen (evt. med noe hø	yere tilskudd fra 	andre	 ordning	er). De to
øvrige fullskala	-anleggene ville 	neppe	 blitt realisert uten tilskuddet fra pilotordningen, men muligens
ville Jæren Biogass kunne fått tilskudd fra noen av de andre tilskuddsordningene	 som omfatter bio-
gass	.
Småskala	-testingene er ikke 	i seg selv 	bedriftsøkonomisk lønnsomme, men er interessante for be-
driftene bl.a. fordi de kan gi grunnlag for senere leveranser av 	(mindre	) fullskala	-anlegg. Tilskuddet
til testingene ser ut til å ha gått til leverandører som ka	n tenkes å utvikle og levere teknologi til små
anlegg, som er et marked hvor det er få som har utviklet 	spesifikke 	løsninger	 (jfr. kapittel 2)	. Tilskud-
dene til forprosjektene har gått til aktører som vil vurdere grunnlaget for å investere i biogasspro-
duksj	on basert på råstoff/avfall som de har, og vi vurderer det som sannsynlig at alle/de fleste av
disse ikke ville gjennomført disse vurderingene uten tilskuddet.
0
1 000 000
2 000 000
3 000 000
4 000 000
5 000 000
6 000 000
2015	2016	2017

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	54

Ordningen har så langt bidratt til testing av nye substrater
Overordnede mål for ordninge	n er å bidra til økt produksjon og bruk av biogass, for derigjennom å
redusere klimagassutslippene. 	Det er gitt tilskudd til tre fullskalaanlegg, hvorav bare ett er i full	, stabil
drift, 	og	 ordningen 	har dermed 	så langt 	i noen grad bidratt	 til de 	de 	overor	dnede målene	, jfr. Kap.
3.3	.
Ordningen har bidratt til å teste ut andre substrater og substratkombinasjoner enn matavfall og
kloakkslam, som har vært de vanligst	e substratene å benytte i biogassproduksjonen 	i Norge 	så langt.
Noen prosjekter har testet br	uk av husdyrgjødsel og bruk av fiskeavfall. Det er også igangsatt et for-
prosjekt om bruk av slakteavfall. 	Dette er eksempler på 	produksjon av biogass fra nye substrater som
kan tenkes å bli viktig i årene framover.
De er usikkert i hvilken grad prosjekte	ne 	vil bidra til framtidig kostnadsreduksjon, f.eks. ved reduserte
investeringskostnader eller økt gassutbytte. Det er imidlertid mulig at prosjektene 	«Modifikasjon av
reaktorsystem	» og 	«Utvikling av duk	-baserte komponenter	» vil bidra til dette. 	Oppbygging	 av test-
anlegget på Ås kan bli viktig på lengre sikt for å bidra til utvikling av mer effektive prosesser og redu-
serte kostnader.
Støtte til forprosjekt	er	 har gitt mulighet for å vurdere biogassproduksjon på et tidlig sta-
dium
Bakgrunnen for at støtte til forprosjekt ble innført i 2017 var at man så at igangsatte anlegg hadde
oppstartsproblemer, og KD åpnet da for muligheten til å 	gi støtte til forprosjekter	 slik at potensielle
produsenter på et tidlig stadium kan vurdere grunnlaget for å starte biogassproduksjon. De som har
mottatt tilskudd gir uttrykk for at dette har vært nyttig for å avklare hva som skal til for å starte
produksjon, slik som råstoffgrunnl	ag og gasspotensiale, kostnader, bruk av gassen osv. Tilskuddet
har gjort at terskelen for å vurdere dette har blitt lavere, og bedriftene ville antakelig ikke gjennom-
ført denne vurderingen uten tilskuddet.
Pilotordningen har bidratt til kompetanseutvikli	ng og 	-spredning
Gjennom prosjektene som har fått støtte fra ordningen er det utviklet ny kompetanse på biogass-
produksjon, særlig for bruk av nye substrater. Dette er kompetanse som det må antas vil bli videre-
utviklet og spredt i årene som kommer. Ordninge	n har også 	bidratt til utarbeidelse av en veileder for
planlegging og drift av biogassanlegg (NMBU, 2017a) som har fått god mottakelse i bransjen, og som
vil kunne bli nyttig for dem som skal planlegge og bygge biogassanlegg. Også testfacilitetene på Ås,
som pilotordningen har støttet, må antas å bli viktig for tes	ting av ny teknologi (spesielt bruk av nye
substrater). Følgeforskningen, som har vært ment å være en viktig kilde til å høste erfaringer fra
fullskalaanleggene som har fått støtte, har imidlertid	 ikke gitt de forventede resultatene (se neden-
for).

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	55

3.6	 	Følgeforskningen har 	vært vanskelig å gjennomføre pga. mangel på
stabil drift
Det er et krav at prosjektene skal kunne følgeforskes, for bl.a. å kunne dokumentere 	og vurdere
kostnader, 	driftsforhold/bet	ingelser, 	gassutbytte	, utslippsreduksjoner	/miljøforhold,	 kvaliteten på
bioresten osv. over tid	. Hensikten med dette er bl.a. å avdekke om anleggene yter som forutsatt i
planleggingen, om de driftes som planlagt	 osv.	 Dette skal	 bidra til kom	petanseoverførin	g og sikre
videreformidling av erfaringer.
Følgeforskning gir bare mening for fullskala	/demonstrasjons	anlegg, ettersom de øvrige prosjektene
bare 	omfatter	 testing i mindre skala eller utvikling av utstyr. Sistnevnte vil dessuten sees på som
forretningshem	meligheter som eierne neppe vil dele med andre.
Medio 2018 foreligger det følgeforskningsrapporter for Greve Biogass 	(Østfoldforskning, 2017;
NMBU, 2017	b) og Tingvoll Gard	 (NMBU, 2018; Norsøk, 2017; 	Østfoldforskning, 	2018	.) Sistnevnte
anlegg 	har ikke fått tilskudd over pilotordningen (har fått fra andre ordninger), men er likevel gjen-
stand for følgeforskning. Det foreligger også 	en oversiktsrapport fra 2016 (Rambøll, 2016b) som pre-
senterer første gjennomgang av anleggene Tingvoll, Jæren, Sondr	e Skoglund, Greve Biogass og
Huga	as, der 	sistnevnte har ikke fått	 tilskudd over pilotordningen.
Det skriftlige materialet 	reflekterer	 at det 	har vært vanskelig for	 anleggene 	å oppnå stabil drift.	 Av
anleggene som har fått tilskudd fra pilotordninger	, er 	det	 bare Greve Biogass 	som er i full drift og
hvor	 det har vært mulig	 å foreta en fullstendig 	gjennomgang	. En 	viktig 	konklusjon fra gjennomgangen
av dette anlegget er at 	det bidrar til utslippsreduksjon	er av 	klimagasser	, hovedsakelig fordi 	biogassen
oppgra	deres til drivstoffkvalitet og erstatter diesel i busser, samt at bioresten utnyttes som gjødsel i
landbruket. Økonomianalysene viser at anlegget er bedriftsøkonomisk lønnsomt 	når tilskudde	ne	 er
regnet inn 	(Østfoldforskning, 2017).
3.7	 	INs forvaltning av o	rdningen 	får gode tilbakemeldinger
Dette avsnittet evaluerer pilotordningen ut fra Heums pkt. 7	-8.
Saksbehandlingen for pilotordningen følger samme 	interne saksbehandlings	- og fullmaktsregime
som for INs øvrige tilskuddsordninger, bl.a. for de som er nevnt 	i kapittel 3	. Dette betyr i hovedtrekk
at behandlingen av søknadene skjer ved INs distriktskontorer og avgjøres lokalt (støtte lavere enn 6
mill.kr)	. S	tørre 	tilskudd	 avgjøres ved hovedkontor	et i Oslo. 	Ettersom pilotordningen har en liten øko-
nomisk ramme er saksbehandlingen i noen grad koblet opp mot driften av Bioøkonomiordningen,
som har en mye større ramme og har team	-møte hver uke.
Søknadene krever i ulik grad behandling og oppfølging av 	IN når de kommer inn. Noen søknader må
bearbeides en del, og man trekker da inn bl.a. interne og eksterne eksperter i den grad det er nød-
vendig. 	Ifølge	 IN tar det 4	-8 uker fra en søknad kommer inn og til beslutning er fattet. Dersom søk-
naden må til hovedko	ntoret for avgjørelse tar det gjerne 2	-3 uker ekstra. 	Dette er noe kortere saks-
behandlingstid enn f.eks. for INs 	miljøteknologiordning, hvor sakene gjerne er mer kompliserte og
omfatter mer komplekse problemstillinger i ulike bransjer.
Søkerne har 	Ifølge	 de vi har snakket med i IN gjerne relativt god greie på selve produksjonsteknolo-
gien	 (bioreaktoren)	, men har sett lite på forbehandling av råstoffet og de ulike praktiske

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	56

utfordringene ved å bygge 	et komplett 	biogassanlegg. Ikke alle har tenkt på kommersia	lisering og
marked. IN forsøker å utfordre søkerne på svake sider i søknadene, og oppfordrer til samarbeid og å
ta kontakt med andre aktører som har vært gjennom tilsvarende prosesser.
IN har markedsført pilotordningen gjennom sin nettside, og laget bed	riftscase med to av søkerne
som er lagt ut på Facebook og som også er benyttet i andre sammenhenger. Man har markedsført
ordningen	 i en konferanse i marin sektor, på Biogassforum og Bioenergidagene. Videre er man med
på planleggingen av den skandinaviske k	onferansen Biogass 2020. 	Det	 er nylig utarbeide	t en	 praktisk
veileder	, og følgeforskningsaktiviteten 	er 	ment å 	være	 en 	viktig 	måte å markedsføre ordningen gjen-
nom.
INs saksbehandling får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra brukerne og andre aktø	rer vi har
snakket med. 	De oppfatter at IN har god kompetanse på biogass, og trekker inn eksterne eksperter
når dette trengs. Søkerne opplever at de stort sett får gode råd, og saksbehandlingen opplever som
ubyråkratisk og rask.
Etter vår vurdering har IN stått for en effektiv saksbehandling og markedsføring av ordningen slik
den har vært utformet. 	De har hatt kontakt med Enova og andre for å avklare og samordne tilskudds-
bevilgninger fra de ulike ordningene der dette har vært aktu	elt. Således har de 	bidratt til en effektiv
praktisering av den samlede virkemiddelbruken 	rettet mot 	biogassproduksjon.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	57

4	 	Samlet vurdering og a	nbefalinger
I dette kapitlet 	presenterer vi anslag for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å satse på bio-
gass so	m et klimapolitisk virkemiddel. R	asjonale for pilotordningen i lys av andre tilskuddsordninger
for biogass	 vurderes	, og 	til 	slutt presenteres våre anbefalinger for 	biogasspilotordningen og andre
virkemidler for 	å fremme produksjon og bruk av biogass i Norg	e.
4.1	 	Kort om samfunnsøkonomisk analyse av 	biogassanlegg
En samfunnsøkonomisk analyse av et tiltak tar sikte på å vurdere alle kostnader og nytteeffekter 	det
vil ha for samfunnet. Så langt som mulig vil man forsøke å tallfeste de ulike effektene i kroner 	for å
gjøre det enklere å vurdere om tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet er ikke nødvendigvis det samme som bedriftsøkonomisk lønnsom-
het. Et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom «nytten» målt ved summen av hva husho	ld-
ninger og næringsliv er villig til å betale for tiltaket, er større enn de 	real	økonomiske kostnadene ved
tiltaket. Bedriftsøkonomisk inntekt og kostnad er én komponent i dette, men andre faktorer som
bedriftene ikke tar hensyn til 	vil også være av betydn	ing. For biogass vil dette f.eks. være at gårdbru-
kerne ikke har incentiver til å redusere utslippene fra håndtering av husdyrgjødsel, slik at man må
vurdere å innføre virkemidler for å gi dem slike incentiver.
Offentlige subsidier i form av investeringsti	lskudd og tilskudd til levering av husdyrgjødsel betraktes
i en samfunnsøkonomisk analyse som en overføring, og inngår dermed ikke i den samfunnsøkono-
miske analysen. Investeringstilskudd (og gjødseltilskudd) bør bare gis dersom tiltaket framstår som
samfun	nsøkonomisk lønnsomt, men er bedriftsøkonomisk ulønnsomt, og dermed bidra	r til å få rea-
lisert prosjektet. Men kostnaden ved å finansiere tilskuddet (kalt skattefinansieringskostnaden) må
tas med som en kostnad i den samfunnsøkonomiske analysen. Dette er en	 realøkonomisk kostnad
knyttet til redusert arbeidstilbud, ettersom skattene må økes for å finansiere tilskuddet. 	Ifølge	 Fi-
nansdepartementet (2014) skal disse kostnadene settes til 20 øre per krone finansiert over offentlige
budsjetter.
Nedenfor gjengis n	oen tidligere beregninger av tiltakskostnader samt vår egen beregning. Vi og
andre har regnet på om og eventuelt under hvilke forutsetninger produksjon av biogass kan være et
samfunnsøkonomisk lønnsomt klimatiltak, og dermed indirekte om en tilskuddsordnin	g er samfunns-
økonomisk ønskelig	 eller ikke	.
4.2	 	Satsing på små biogassanlegg framstår ikke som samfunnsøkono-
misk lønnsomt

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	58

4.2.1	 	Tidligere beregninger 	av tiltakskostnader 	viser 	ulike	 resultater
Klifs beregninger fra 2013 viser 	relativt 	høye tiltakskostnader
I Klif (2013) 	presenteres	 en samfunnsøkonomisk nytte	-kostnadsanalyse av å investere i biogassan-
legg basert på hhv. husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Analysen ser på nytte og kostnader ved å
produsere biogass av 30 prosent av all husdyrgjødsel i Norge, o	g forutsetter at dette gjøres i en rekke
større anlegg. Man har ikke inkludert små gårdsanlegg i denne analysen, ettersom de sentraliserte
løsningene 	ifølge Klif (2013) 	framstår som mer bedriftsøkonomisk lønnsomme	. Det vil 	dessuten 	være
økt risiko for meta	nlekkasjer i mindre anlegg, noe som vil inkludere en kostnadskrevende tilsynsord-
ning (Klif, 2013). 	Man tar altså her høyde for at klimaeffekten av små biogassanlegg er usikker, noe
vi har diskutert i kapittel	 2.
I beregningene har man regnet på tiltakskost	nadene for anlegg basert på hhv. husdyrgjødsel og våt-
organisk avfall, ettersom man ikke har data for kostnadene i fellesanlegg. Ved å investere i oppgra-
deringsanlegg for biogassen og et distribusjonssystem slik at gassen kan erstatte diesel i bybusser,
sam	t benytte bioresten som erstatning for kunstgjødsel kommer man i Klif (2013) fram til tiltakskost-
nader på 2	 300 kr/tonn CO	2-ekv. for biogass	anlegg	 basert på husdyrgjødsel, og 1	 100 kr/tonn CO	2-
ekv. for biogass	anlegg	 basert på våtorganisk avfall. Hovedårsak	en til den store kostnadsforskjellen er
at våtorganisk avfall har 6 ganger så høyt gassutbytte som husdyrgjødsel, og at alternativ behandling
av dette avfallet er kostbart sammenliknet med alternativ behandling av husdyrgjødsel (spre den på
jordene). Det s	ees også på et alternativ hvor biogassen mates inn på gassnettet i Rogaland for å
erstatte naturgass, noe som gir en tiltakskostnad på 2	 400 kr/tonn CO	2-ekv. for biogass fra husdyr-
gjødsel.
Den samfunnsøkonomiske analysen i Klif (2013) er 	gjennomført med en kalkulasjonsrente (realrente)
på 5 prosent. I dag skal slike analyser legge til grunn en realrente på 4 prosent, jfr. Finansdeparte-
mentet (2014). Lavere rente tilsier lavere samfunnsøkonomiske tiltakskostnader, alt annet likt. Ana-
lysen i	 Klif (2013) tilordner reduserte NOx	-utslipp fra busser i byene en betydelig verdi, ettersom
reduksjonen i disse utslippene ved overgang fra diesel til biogass var relativt stor. Med de nyere Euro
VI-bussene vil denne utslippsreduksjonen være minimal, jfr.	 figur 2.3. Dette gir høyere tiltakskostna-
der for CO	2-utslippene. Dieselprisene er i dag noe lavere enn de var i 2012/2013, noe som kan gi
lavere forventede verdier for fremtidige dieselpriser og dermed lavere gevinst ved å gå over til bio-
gass (og høyere t	iltakskostnader). Disse endringene trekker i ulike retninger, 	men	 vi vil anta at de
samlet sett fører til noe høyere tiltakskostnader.
Nibios beregninger fra 2017 gir 	svært 	lave tiltakskostnader
I Nibio (2017) presenteres en samfunnsøkonomisk nytte	-ko	stnadsanalyse av å benytte 50 prosent av
husdyrgjødselen til biogassproduksjon i 2050 i hhv. større sambehandlingsanlegg og mindre gårds-
anlegg gjennom en gradvis opptrapping av antall anlegg i årene framover. Biogassen fra sambehand-
lingsanleggene forutsett	es oppgradert til drivstoffkvalitet og utnyttet til transportformål, mens bio-
gassen fra gårdsanleggene forutsettes benyttet lokalt på gårdene eller i annen bygningsmasse i nær-
heten til oppvarmingsbehov som erstatning for fyringsolje. Det legges til grunn a	t antall gårdsanlegg
trappes opp fra 16 i 2020 til 508 anlegg i 2050. Antall sambehandlingsanlegg trappes opp fra 1 i 2020
til 38 i 2050. Ettersom anleggene har en levetid på 20 år er det forutsatt at det gjennomføres rein-
vesteringer for å erstatte de anle	ggene som bygges tidlig i perioden.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	59

Beregningene kommer fram til en tiltakskostnad på 280 kr/tonn CO	2-ekv. for anleggene basert på
husdyrgjødsel, og 412 kr/tonn CO	2-ekv. for sambehandlingsanleggene. Årsakene til forskjellen er
ifølge	 Nibio (2017) hovedsak	elig at det forutsettes nyinvesteringer i lager på gårdene for sambehand-
lingsanleggene.
Pga.	 forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger 	fra 2020	/2025	 vil beregningene
som omfatter mindre gårdsanlegg gi et feilaktig bilde av tiltakskostna	der og utslippsreduksjoner for
disse anleggene	 framover	. Utslippsreduksjonen vil da bare omfatte 	(eventuelle) 	reduserte utslipp fra
lagring og spredning av gjødsel, og ikke utslippsreduksjoner som følge av substitusjon av andre ener-
gibærere med mindre det 	finnes	 andre fossile energibærere (LPG, naturgass) som kan erstattes. Vi
kommer nærmere tilbake til dette nedenfor.
4.2.2	 	Våre beregninger gir svært høye tiltakskostnader for små gårdsanlegg
Forutsetninger
Vi har forsøkt å finne fram til 	kostnadsanslag basert på faktisk gjennomførte	, mindre	 biogass	prosjek-
ter. Dette har vist seg å være vanskelig. Budsjettene som har ligget til grunn for søknadene 	om til-
skudd 	har vist seg å være mangelfulle, bl.a. fordi sentrale kostnadskomponenter er utelat	t (jfr. om-
tale i kap	ittel	 2). Det tar lang tid å ferdigstille prosjektene, spesielt å få fullskala	-anleggene i stabil
drift, noe som bl.a. krever stor arbeidsinnsats og i en del tilfeller ombygginger av anleggene. Dette
har gjort det vanskelig å vurdere pr	osjektene i ettertid. Følgeforskerne vi har snakket med	, viser til
at det er svært vanskelig å vurdere hva kostnadene ved prosjektene egentlig er, ettersom det ikke
finnes noen oversikt over f.eks. tid anvendt til å få anleggene i stabil drift. Ettersom bu	dsjettene ikke
tar høyde for disse kost	na	dene	, er de ofte av mindre verdi for å anslå de reelle kostnade	ne	 ved an-
leggene. Heller ikke de ovennevnte beregningene i Nibio (2017) og Klif (2013) gir noe informasjon
om forutsetningene knyttet til investeringer,	 driftskostnader etc. 	per anlegg	.
Vi har imidlertid fått tilgang på tilbud fra leverandører av biogassanlegg, som stort sett bare omfatter
de delene av anlegget som leverandøren skal levere. Videre har vi sett på noen planer og budsjetter
for aktører som 	vurderer å investere i mindre biogassanlegg	, og som vi anser som realistiske	. Ut fra
dette har vi forsøkt å anslå investerings	- og driftskostnader for et gårdsanlegg	 som utgangspunkt for
beregningene	. Vi ser imidlertid også på hvordan lavere kostnader slår	 ut i lønnsomheten.
Det foreligger en rekke data for tørrstoffinnhold i ulike typer husdyrgjødsel, gasspotensialer, energi-
produksjon fra gassen osv. som i stor grad spriker, og som nok reflekterer at erfaringene fra stabil
drift med mindre gårdsanlegg er 	begrenset. Det er dessuten ulike teknologier i markedet som kan gi
ulike resultater. Det er derfor krevende å etablere en omforent analyse.
Det er også krevende å anslå de direkte utslippsvirkningene av å produsere biogass i stedet for å
behandle gjødsla p	å tradisjonell måte. 	Miljødirektoratet	 har 	som nevnt i kapittel 	2.1.3 utarbeidet
flere 	regnearkmodell	er til hjelp for 	kommunesektorens arbeid med energi	- og klimaplaner. 	Regne-
arket 	for biogassproduksjon 	beregner 	kommunespesifikke tall for 	biogasspotensial	 og	 utslippsreduk-
sjoner 	(sammenlignet med 	konvensjonell gjødselbehandling	). I regnearket beregne	s også utslippsre-
duksjon når biogass erstatter fyringsolje eller naturgass, jfr. gjennomgangen i kap	ittel	 2.1.3. Vi har
benyttet 	modellen i våre beregninger ettersom vi antar at dette er det 	best egnede verktøyet for
slike beregni	ng	er per i dag.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	60

Vi 	har	 lag	t til grunn biogassproduksjon i Klepp kommune, som gir en utslippsreduksjon på ca. 9 tonn
CO2	-ekv./år (knapt 3 prosent reduksjon) for vårt tenkte anlegg. Dette er blant de kommunene 	som
gir	 høyest utslippsreduksjon	 for vårt anlegg	. Kommunen er i et område 	hvor det allerede er etablert
biogassproduksjon og infrastruktur for gassen, og hvor forholdene burde ligge bra til rette for ytter-
ligere produksjon	 og å erstatte naturgass med biogass	.
Vi har satt opp en kalkyle for et gårdsanlegg basert på husd	yrgjødsel med utgangspunkt 	i følge	nde
forutsetninger:
• 	Kapasitet inn på anlegget	: Vi har lagt til grunn en gjødselmengde tilsvarende 500 tonn tørr-
stoff (TS)/år, noe som synes å være en vanlig størrelse på de anleggene som er bygd og for
de som vurderes.
• 	Bruk av energien	: Vi forutsetter som hovedalternativ at biogassen erstatter naturgass	 i sta-
sjonær forbrenning	. Deler av veksthusnæringen, særlig i Rogaland, benytter naturgass som
kan erstattes med biogass	, og det finnes både rågass	- og naturgassnett i områd	et. Som en
illustrasjon viser vi også klimavirkningene og tiltakskostnader av å erstattes fyringsolje med
biogass.
• 	Besparelse ved erstatning av annen energi	: Vi har lagt til grunn en naturgasspris på 6,7 kr/Sm	3
inklusive CO	2-avgift, dvs. 5,7 kr/Sm	3 uten avgift. Sistnevnte benyttes i den samfunnsøkono-
miske analysen. For fyringsolje har vi lagt til grunn 9 kr/liter inkl. CO	2-avgift, som tilsvarer 7,9
kr/liter ek	skl. avgiften.
• 	Investeringskostnad	: Vi tar utgangspunkt i 15 mill.kr. som vårt beste estimat, som inkluderer
alle nødvendige investeringer samt kostnader for å få anlegget opp i stabil drift. Investe-
ringene vil kunne variere en god del avhengig av forh	oldene på den enkelte gården.
• 	Driftskostnader	: Vi legger til grunn 0,2 mill.kr., som skal dekke forsikring osv. Vi har forutsatt
at anlegget ikke trenger fast tilstedeværelse av personell	 eller tilføring av ekstern energi	, og
at gårdbrukeren kan se etter a	nlegget innimellom sine andre gjøremål. 	Dette kan være en
optimistisk antakelse.
• 	Vedlikeholdskostnader	: Årlige vedlikeholdskostnader settes til 3 prosent av investeringen,
noe som ser ut til å være vanlig for investeringer av denne type og størrelse. I K	lif (2013) er
vedlikeholdskostnadene satt til 2 prosent, men det 	gjelder 	langt større anlegg.
• 	Tilskudd til leveranser av husdyrgjødsel til biogassproduksjon:	 Ifølge	 forskrift om tilskudd for
levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg gis det tilskudd på 	500 kr/tonn husdyrgjødsel med
null vanninnhold. Vi har lagt til grunn 	965	 kr/tonn 	tørrstoff	 i tilskudd	, jfr. omtalen av til-
skuddsordningen i kapittel 	2.1.3. Tilskuddet er bare relevant for vurdering av den bedrifts-
økonomiske lønnsomheten til anlegget.
• 	Bioresten spres på jordene på samme måte som gjødsla.	 Dette har vært mest vanlig å gjøre
på mindre anlegg, og vi forutsetter at spredekostnadene ved disse alternativene er de
samme.
• 	20 års levetid og 4 prosent kalkulasjonsrente (realrente). 	4 prosent	 er i tråd med føringene i
Finansdepartementet (2014).
Svært høye samfunnsøkonomiske tiltakskostnader
Dersom vi forutsetter at anlegget ikke benytter noe av biogassen, men bare fakler denne, får vi en
tiltakskostnad på ca. 196	 000 kr/tonn CO	2-ekv. Dersom bi	ogassen i sin helhet erstatter naturgass,

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	61

reduseres tiltakskostnaden til knapt 11	 000 kr/tonn CO	2-ekv. Dersom vi som en illustrasjon forutset-
ter at biogassen erstatter fyringsolje	, blir tiltakskostnaden ca. 6	 800 kr/tonn CO	2-ekv.
Dette er svært høye tiltak	skostnader, men er konsistente med beregningene i Klif (2013) hvor en ser
på store, mer effektive anlegg som produserer biogass som går til transportsektoren og som gir langt
høyere utslippsreduksjoner. Våre anslag er imidlertid svært mye høyere enn beregn	ingene i Nibio
(2017), som ser på anlegg med størrelse som er mer sammenliknbare med vårt. 	Dette ser ut til å
skyldes bl.a. ulik metodikk for beregning av tiltakskostnader, men dette kan neppe forklare hele for-
skjellen.
Tiltakskostnadene vi har beregnet f	or gårdsanlegg	 hvor utslippene faktisk reduseres	 framstår som
svært høye sammenliknet med alternative tiltak for å redusere klimagassutslippene i Norge. Den
generelle CO	2-avgiften på drivstoff er i dag på i størrelsesorden 450 kr/tonn. Prosjektet Klimakur
2020 regnet i 2010 på tiltak med kostnader opp mot 1	 100 	– 1 500 kr/tonn for å redusere utslippene
i Norge med 12 mill. tonn CO	2-ekv. i 2020 sammenliknet med en referansebane (Klimakur, 2010).
Dersom investeringskostnadene 	i et gårdsanlegg 	er så lave som 	2,5 mill.kr. (med tilhørende redu-
serte vedlikeholdskostnader) blir tiltakskostnadene ca. 52	 000 kr/tonn CO2	-ekv. dersom biogassen
fakles, og 1 130 kr/tonn CO	2-ekv. dersom biogassen erstatter naturgass. Da vil tiltaket være konkur-
ransedyktig med andre klima	tiltak dersom biogassen erstatter naturgass. 	(Vi har da ikke lagt inn de
skattefinansieringskostnaden for et eventuelt tilskudd for å realisere prosjektet). 	Så lave 	tiltak	skost-
nader 	synes 	imidlertid 	å være	 urealistisk med dagens teknologi	 og dersom biogass	en skal utnyttes,
noe som krever investeringer	.
Den bedriftsøkonomiske lønnsomheten er dårlig selv med dagens gjødselstilskudd
Dersom ikke noe av biogassen erstatter naturgass, men i stedet fakles, og anlegget bare har det
ovennevnte 	gjødsel	tilskudd	et som eneste inntekt, gir driften et årlig (regnskapsmessig) underskudd
på 	vel	 1,2 mill.kr. basert på 4 prosent reell kalkulasjonsren	te. Dersom biogassen erstatter naturgass
reduseres det årlige underskuddet til 	knapt	 0,9	 mill.kr.
Dersom investeringene er på 	3 mill.kr. 	og 	biogassen erstatter naturgass blir investeringen bedrifts-
økonomisk lønnsom med et årlig overskudd på ca. 	340	 000 kr	. Gjødseltilskuddet bidrar her altså til
at investeringen blir bedriftsøkonomisk lønnsom. 	Prosjektet 	vil imidlertid 	fremdeles være bedrifts-
økonomisk ulønnsomt hvis biogassen fakles, med et regnskapsmessig underskudd på nesten 20	 000
kr/år.
4.3	 	Uklart hva 	som er rasjonale	t for biogasspilotordningen
Uttesting av nye substrater framstår som et hovedformål for ordningen
En viktig del av evalueringen er å vurdere om det finnes andre virkemidler som er bedre egnet til å
løse problemene med markedssvikt og flask	ehalser, og hvorvidt behovet for tilskuddsordningen helt
eller delvis dekkes av andre tilskuddsordninger. Dette betyr å evaluere pilotordningen ut fra Heums
pkt. 2	-6, jfr. kapittel 1.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	62

Som vist i kapittel 	2 er biogasspilotordningen en av flere tilskuddsord	ninger for å fremme produksjon
av biogass. Disse spenner fra støtte til FoU på ulike teknologier fra NFR og andre, via støtte til bygging
av pilot	- og demonstrasjonsanlegg gjennom INs ordninger til støtte fra Enova til investeringer i full-
skala produksjons	anlegg med kjent teknologi. Et nøkkelspørsmål for evalueringen blir således å vur-
dere hvor i dette bildet det eventuelt er plass for pilotordningen.
Oppdragsbrevet fra Klima	- og miljødepartementet, f.eks. for 2016, sier at man skal støtte pilotanlegg
som	 «skal ha som formål å teste ut teknologi for biogass basert på andre råstoff enn våtorganisk
avfall fra husholdninger (for eksempel husdyrgjødsel, skogsavfall eller alger) og på den måten bidra
til fremtidige kostnadsreduksjoner for klimatiltaket, noe som	 igjen kan øke de framtidige utslippsre-
duksjonene». 	Dette gir en anvisning på hvordan midlene er tenkt brukt, og 	de fleste eller 	alle pro-
sjektene som har fått tilskudd har etter hva vi kan se et element av dette	. IN har således gjennom
administreringen av 	støtte	ordningen vært tro mot hovedformålet med ordninge	n.
«Pilot» defineres vanligvis som småskala uttesting 	– her har man tenkt full skala….
Et 	sentralt spørsmål	 er hva slags pilotanlegg som ordningen er tenkt å støtte. Kriteriene for biogass-
pilotord	ningen slik de er gjengitt i kapittel 	3 indikerer etter vår vurdering at ordningen er rettet inn
mot å støtte fullskala pilotanlegg. Den er rettet inn mot biogassprodusenter eller bedrifter som øns-
ker å investere i biogassanlegg (leverandører av utstyr er 	ikke spesifikt nevnt), reduserte kostnader
og økt gassutbytte gjennom test av nye substrater, og man skal bl.a. dele erfaringene med andre
gjennom følgeforskning (noe som bare gir mening for fullskala	-anlegg). «Pilotanlegg» er under INs
øvrige støtteordnin	ger, f.eks. miljøteknologiordningen, definert som 	uttesting i mindre skala enn full-
skala	 (jfr. kapittel 	2). Pilot	- og demonstrasjonsanlegg bygges gjerne i liten skala for å spare kostnader.
Dersom man vil teste ut f.eks. nye substratkombinasjoner kan dette	 være fornuftig å gjøre i full skala
dersom det kan gjøres innenfor samme reaktorteknologi og øvrige løsninger. I praksis vil en imidlertid
kanskje velge noe ulike teknologiske løsninger for ulike substratkombinasjoner. Dersom dette skal
testes i full skal	a bør man derfor være rimelig sikker på hva/hvordan dette bør gjøres for å unngå å
måtte bygge om deler av anlegget, noe det finnes eksempler på at noen har måtte gjøre. Ideelt sett
bør en derfor prøve ut nye substratkombinasjoner og løsninger i mindre ska	la før en eventuelt inves-
terer i fullskala	-anlegg. Unntak kan være mindre tilpasninger av nye substratkombinasjoner innenfor
et fullskala	-anlegg.
…men mange småskala testprosjekter har fått støtte
Gjennom pilotordningen er det så langt gitt støtte til «li	tt av hvert». Fullskala anlegg med kjent tek-
nologi (men med bruk av substrater fra husdyrgjødsel), testing av substrater i mindre skala hos pro-
dusenter og utvikling av teknologi/utstyr hos leverandører (riktignok i samarbeid med biogassprodu-
senter i de fle	ste tilfeller) har alle fått støtte fra ordningen. Dette reflekterer nok i stor grad at alle
som har søkt hittil har fått støtte.
Finnes andre ordninger for småskala uttesting
Uttesting i mindre skala vil kunne støttes gjennom INs øvrige ordninger, bl.a	. miljøteknologiord-
ningen og bioøkonomiordningen. Men hvis man ønsker å rette et spesielt fokus mot slike testinger
innenfor biogassproduksjon kan det muligens være hensiktsmessig med en egen støtteordning for å

Følgeevaluer	ing av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	63

fange interessen for dette blant aktuelle ak	tører. Våre intervjuer med ulike aktører viser imidlertid
at mange har problemer med å skille mellom pilotordningen og de øvrige støtteordningene, og at
det kan være nokså tilfeldig hvor og under hvilke ordninger man søker om støtte.
Fokus på å utvikle gå	rdsanlegg og bioreaktorer for disse er ikke den beste prioriteringen
Vårt inntrykk er at et viktig ønske med ordningen har vært å utvikle løsninger tilpasset mindre
(gårds)anlegg i Norge, ettersom teknologi tilpasset så små anlegg som det her er snakk om 	ikke har
vært tilgjengelig. Vår gjennomgang ovenfor viser imidlertid at det er en svært lang vei å gå for denne
typen anlegg for eventuelt å bli samfunnsøkonomisk lønnsomme og bidra til kostnadseffektive ut-
slippsreduksjoner. En bør derfor neppe starte sats	ingen på biogass inn mot disse anleggene, men
heller bidra til å realisere større (sam)behandlingsanlegg hvor potensialet for kostnadseffektive ut-
slippsløsninger er til stede. 	Vår analyse viser at større sambehandlingsanlegg gir best råstoffutnyt-
telse og l	avest utslipp.
Nye og videreutviklede teknologier, systemer og komponenter kan bli gode bidrag til effektivisering
av verdikjedene for biogass. I pilotprogrammet synes det som forbedring av selve 	bioreaktoren	 har
vært definert som nøkkelen til effektivis	ering av verdikjedene for biogass, mens de andre leddene
har fått mindre oppmerksomhet. Erfaringene fra biogassproduksjon, både i Norge og i andre land,
tyder imidlertid på at effektiviseringspotensialet er vel så stort i øvrige deler av verdikjedene. Dett	e
gjelder både for bedre utnyttelse av substrater/substratblandinger og for effektivisering generelt.
Finnes egen ordning for å støtte fullskala biogassanlegg
En kan stille spørsmål ved om det er innenfor retningslinjene for 	pilotordningen å gi mer enn halv-
parten av hittil bevilget beløp til ett anlegg (Greve	 Biogass	), som riktignok tar i bruk husdyrgjødsel i
kombinasjon med andre substrater, men ellers i all hovedsak baserer seg på kjente løsninger. Støtten
har imidlertid bid	ratt til å realisere et anlegg som i dag på mange måter framstår som en modell for
biogass	-satsingen i Norge, både mht. størrelse og løsninger i hele verdikjeden. Bevilgningen har så-
ledes ikke vært bortkastet, selv om vi som nevnt tror at anlegget ville bl	itt realisert gjennom støtte
fra andre ordninger. Det er således vanskelig å kritisere IN for denne bevilgningen, men den illustre-
rer problemet med å 	se 	rasjonale	t for tilskuddsordningen.
Nye fullskala	-anlegg har behov for lang innkjøringsperiode
Ved inve	steringer i fullskala anlegg med nye løsninger/substrater vil det være behov for lange inn-
kjøringsperioder for å få anleggene opp i stabil drift, dette gjelder både små og store anlegg. Flere
beklager at pilotordningen ikke har vært fleksibel nok til å bid	ra til å dekke kostnadene i en slik inn-
kjøringsperiode. Det kan være vanskelig å vurdere på forhånd hvor lang tid en vil kunne trenge for å
kjøre inn et nytt anlegg. Erfaringene så langt tyder imidlertid på at dette er noe som enhver tilskudds-
ordning som r	ettes inn mot biogassproduksjon må ta høyde for, evt. ved at det åpnes mulighet for å
søke om ekstra støtte dersom innkjøringsperioden blir uventet lang.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	64

Svakhet at man ikke har hatt noe krav til bruk av gassen 	og/eller utslippsreduksjoner
Pilotordn	ingen har ikke hatt noen krav til anleggene om utnyttelse av gassen for å kunne få tilskudd.
Det har heller ikke vært noen eksplisitte krav til at anleggene skal bidra til utslippsreduksjoner på
gårdene i de tilfellene man benytter husdyrgjødsel i produksj	onen. 	Når en tar sikte på å finansiere
fullskala produksjonsanlegg er dette uheldig, selv om noen vil argumentere med at dette ikke er så
farlig for fullskala anlegg som har som primærmål å teste ut produksjonsteknologier og substrater.
Vi mener imidlertid	 at dette gir et uheldig signal til aktører som skal investere i fullskala anlegg, og
det er uheldig for biogassens 	renommé	 at 	fullskala anlegg som er ment å 	komme i	 stabil	, varig drift
ikke har 	realistiske planer for energimessig utnyttelse	 av gassen.
4.4	 	Samlet vurdering og anbefaling
Vanskelig å se at pilotordningen har noen plass i virkemiddelsystemet som ikke andre til-
skuddsordninger kan dekke
Produksjon av biogass er i utgangspunktet ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt	, men 	kan være	 sam-
funnsøkonomisk lønnsom	t fordi produsentene ikke tar hensyn til de positive klimagasseffektene som
biogassen kan bidra til	. Dette tilsier at det 	kan være	 samfunnsøkonomisk fornuftig å støtte etablering
(og eventuelt drift) av biogassanlegg som bidrar ti	l reduksjon av klimagassutslipp. 	Større	 (sambe-
handlings	)anlegg vil 	pga. stordriftsfordeler 	generelt sett være 	lettere å få	 lønnsomme 	og gi større
utslippsreduksjoner enn	 små 	(gårds)anlegg	, bl.a. fordi det vil være lettere å få til en lønnsom 	anven-
delse av gassen i transportsektoren	.
Offentlige støtteordninger bør derfor prioritere større anlegg som gir god klimaeffekt gjennom hele
verdikjeden. 	Dette kan bl.a. tilsi en prioritering av anlegg som ligger i områder med god tilgang på
husdyrgjøds	el og	 transporten inn til et biogassanlegg kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv, og hvor
en har gode muligheter for å bruke bioresten på en klimaeffektiv måte. 	Prosjekter som tar sikte på å
investere i anlegg for oppgradering av biogassen til drivstoffkv	alitet eller utnytte eksisterende opp-
graderingskapasitet bør prioriteres. Dette må imidlertid ikke være til hinder for at prosjekter som
legger opp til andre, gode løsninger også kan få støtte.
Biogass 	produseres	 i all hovedsak 	med 	kjent teknologi, og 	etab	lering av større anlegg 	kan støttes
gjennom Enovas støtteordning for biogassproduksjon. Utprøving av nye substrater	 bør først skje i
mindre skala, noe som kan støttes gjennom IN	s ordninger, i første rekke 	miljøteknologiordningen og
verdiskapingsprogrammet	. Investering i f	ullskala	-produksjon med nye substrater	 bør 	etter en utprø-
ving i mindre skala 	kunne støttes 	gjennom 	Enovas støtteordning, hvor det eventuelt tas høyde for at
man vil kunne trenge ekstra tid for å tilpasse anlegget	. Hvis det 	ikke 	er mulig med	 dagens regelverk
bør det kunne åpnes for dette. 	Ordninger som støtter oppbygging av 	fullskala 	produksjonskapasitet
for biogass bør ta høyde for at det kan ta lang tid å få stabil drift i nye anlegg. 	Det finnes også forsk-
ningsprogram som vil kunne støtte F	oU på nye eller forbedrede løsninger i biogassproduksjonen.
Vi har på denne bakgrunn vanskelig for å se at biogasspilotordningen har noen naturlig plass i virke-
middelsystemet som ikke andre, eksisterende virkemidler kan dekke. I ordet «pilot» ligger det 	at
dette er noe midlertidig som skal avvikles etter hvert, og vi mener at ordningen bør avvikles. Den har
bidratt til oppbygging av testfa	silitetene på Ås, som vil kunne bli viktige for testing av nye substrater

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	65

mv. i liten skala. Dette vil kunne ivareta te	sthensynet fremover 	slik at 	det blir lettere å bygge nye
fullskala	-anlegg bl.a. basert på nye substrater	.
Biogass 	bør	 løftes fram også på andre måter enn gjennom tilskudd
Vår nullpunktsanalyse viser at 	det er få muligheter 	innenfor stasjonær energibruk h	vor biogass vil
kunne erstatte fossile energivarer på en måte som bidrar til utslippsreduksjoner av klimagasser. B	io-
gass vil 	også 	kunne møte en krevende konk	urransesituasjon i drivstoffmarkedet fra el (batterier) og
hydrogen på litt lengre sikt. Produsert 	på en effektiv måte hvor man bidrar til utslippsreduksjoner fra
gjødselhåndteringen i landbruket og bioresten erstatter kunstgjødsel kan biogass være et kostnads-
effektivt 	tiltak	 som har bedre klimaegenskaper når det benyttes i transportsektoren enn f.eks. eldrift.
Det offentlige kan 	gjennom anbudsutlysninger innenfor kollektivtransport o.l. 	bidra til at	 slike egen-
skaper synliggjøres 	og premieres 	i anbudsprosessene. Dette kan komp	lisere prosessene noe, ved at
det kreves dokumentasjon av hvordan biogassen produseres, bioresten utnyttes osv., noe som an-
takelig også må følges opp over tid. 	Dette gjøres imidlertid i noen grad allerede i dag, der operatø-
rene må dokumentere hvor stor and	el biogass som faktisk har vært benyttet.
Likebehandling av rammebetingelsene for biogass i transportsektoren i forhold til el og hydrogen ut
fra miljømessige egenskaper ved drivstoffene 	i et livssyklusperspektiv 	har vært 	etterlyst	 av mange,
hovedsakelig	 mht.	 engangs	avgifte	n, men også fritak for bompenger, parkering, betaling på ferger
osv. 	Ikke alle disse fritakene har noen god samfunnsøkonomisk begrunnelse. E	ttersom biogasskjøre-
tøy også kan benytte fossil naturgass	 kan slike fritak være krevende å admin	istrere	, og de må	 evt.
følges opp av en kontroll av at man faktisk benytter biogass. Dagens ordning med støtte til å dekke
merkostnadene ved innkjøp av biogasskjøretøy i flåter o.l. er nok derfor et mer treffsikkert virkemid-
del. For drivstoffavgiften har m	an funnet fram til et opplegg som 	bør 	sikre likebehandling med fossile
drivstoff.
Nullpunktsanalysen viser også at det er mangel på kompetanse om biogassproduksjon hos mange
aktører. 	Dersom en følger opp vår anbefaling om	 ikke 	lenger 	å satse på biogass	produksjon i mindre
(gårds)anlegg vil kompetansebehovet være mindre, men det vil fortsatt kunne være behov for	 at
nykommere i markedet	 får dele kunnskap og erfaringer fra aktører som allerede er i markedet (slik
f.eks. Greve 	Biogass 	gjør i dag). Vi tror ik	ke det trengs 	en 	egen støtteordning for dette, men IN kan
evt. vurdere å finansiere nettverkstiltak på dette feltet innenfor sine eksisterende ordninger for
støtte til nettverksbygging o.l	. og bidra til oppbygging av rådgivningskapasitet på feltet.
Mer enhetlig praktisering av 	regelverket	 etterlyses	 også av noen	, dette gjelder i første rekke dispen-
sasjoner for transport av husdyrgjødsel over 	fylkesgrensene	 under forskriften om animalske bipro-
dukter (jfr. kapittel 	2). Dette vil være viktig for stø	rre anlegg som tar sikte på å hente inn betydelige
mengder gjødsel fra et større område.
4.5	 	Forslag til 	krav/	indikatorsett	 for en eventuell videreført ordning
Dersom pilotordningen videreføres, bør 	formålet	 tydeliggjøres og avgrenses	. Hvilke 	utfordringer	 skal
ordningen bidra til å løse?

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	66

Dersom	 en videreført	 ordning	 skal gi støtte til teknologiutvikling 	i mindre skala 	er det vanskelig å
konkretisere hva slags krav eller indikatorer som bør gjelde, bortsett fra at 	tiltakene	 bør ha potensiale
for	 å redusere kostnadene og/eller øke utslippsreduksjonene	 av klimagasser	.
Dersom en videreført ordning skal gå til uttestinger mv. i fullskala	-anlegg, bør det stilles	 krav som kan
bidra til 	å fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme biogassprosjekter. 	Et hovedkr	av til ordningen
bør	 da	 være:
Bidra til å etablere biogassanlegg som gir utslippsreduksjon til en kostnad som er konkurransedyktig
med andre klimatiltak. Med dagens ambisjonsnivå på klimagasspolitikken vil dette si en kostnad på
opp mot maksimalt 	1 500 kr	/tonn CO	2-ekv.
For å oppnå dette bør det stilles følgende krav:
• 	Det må legges til grunn realistiske utslipp for hele verdikjeden i referansebanen og bereg-
ningene av utslippsreduksjoner	, som bl.a. tar hensyn til at framtidige utslipp vil kunne endre
seg i referansebanen (dvs. i en situasjon uten biogass).
• 	Prosjektet har	 en realistisk plan for bruk av biogassen	 og bioresten	 som bidrar til utslippsreduk-
sjoner
• 	Gjennom tilskuddsutmålingen t	a høyde for at biogassanlegg krever lang innkjøringstid for å
komme i stabil drift
• 	Under ellers like vilkår prioritere anlegg med bruk av (kombinasjoner av) nye substrater eller
ande innovative løsninger
• 	Stille krav til kompetanse og profesjonalitet hos d	e som skal drive anlegget

Følgeevaluering av Biogasspi	lotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	67

Referanser
Avfall Norge (2017	a): Bærekraft og klimagassreduksjoner for norskprodusert biogass 	– Kunnskaps-
grunnlag og anbefalinger til innkjøpere. Rapport nr. 11/2017.
Avfall Norge (2017b): Biologisk behandling. Fra jord til mat 	– til jord. Avfall Norge 02.2017.
Energiforsk AB (2017)	: Benchmarking för effektivare biogasproduktion	, Rapport 2017:353
Finansdepartementet (2014): Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser
mv. Rundskriv R	-109/14.
Gundersen	, Geir Inge	 og Johan Heldal (2015): Bruk av gjødselressurser i jordbruket 2013. Metode-
beskrivelse og resultater fra en utvalgsb	asert undersøkelse. SSB	-rapport 2015/24
KLD (2018): Representantforslag 	– Dokument 8: 153 S (2017	-208) om likebehandling av kjøretøy for
avfallsbasert biogass med kjøretøy for elektrisitet og hydrogen. Brev fra Klima	- og miljødepartemen-
tet til Stortingets 	Energi	- og miljøkomité av 06.04.2018.
KLD (2017): Oppdatert høringsnotat. Høring av forslag om forbud mot bruk av mineralolje til oppvar-
ming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger fra 2020. 22. september 2017. Hø-
ringsfrist 20. oktober 2	017. Klima	- og 	miljødepartementet.
KLD (2014): Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi. Klima	- og miljødepartementet.
Klif (2013): Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass	-strategi. 	Klima	- og forurensningsdirektora-
tet Rapport TA 3020	-2013.
Klimakur (2010): Tiltak og virkemidler f	or å nå norske klimamål mot 2020. 	Rapport TA 2590/2010,
Klima	- og forurensningsdirektoratet.
Landbruksdirektoratet m.fl. (2018): Oversendelse a	v forslag ti	l revidert forskrift om gjødselvare mv.
av organisk opphav. 	Landbruksdirektoratet.no
Lyng	, Kari	-Anne	 (2018): Reduction of environmental i	mpacts through optimization of biogas value
chains. 	Drivers, barriers and policy development. PhD Thesis 2018:6, Norweg	ian University of	 Life
Sciences.
Nibio (2017): Klimatiltak i jordbruk og matsektoren. Kostnadsanalyse av 	fire tiltak. Norsk institutt for
bioøkonomi (Nobio), rapport vol. 3 nr. 85 2017.
NMBU (2018): Følgeforskning Tingvoll gard 	– masse	- og energibalanser	, økonomi og klimanytte. Fag-
rapport 58/2018 (UTKAST). Norges miljø	- og biovitenskapelige universitet.
NMBU (2017a): Veileder for biogassanlegg 	– mulighetsstudie, planlegging og drift. REALTEK Rapport
56. Norges miljø	- og biovitenskapelige universitet.
NMBU (2017	b): Følgeforskning Greve Biogass 	– masse	- og energibalanser, økonomi og klimanytte.
Fagrapport 57/2017, Norges miljø	- og biovitenskapelige universitet.
Norsøk (2017): Følgeforskning	 - Biogassanlegget på Tingvoll Gard.	 Rapport nr. 8/Vol. 2/2017.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	68

Rambøll (2016a): Markedsrapport Biogass i Oslofjord	-regionen	. Utarbeidet for Biogass Oslo-
fjord/Energigjenvinningsetaten. Mai 2016.
Rambøll (2016b): 	Følgeforskning Pilotanlegg for produksjon av biogass. Utarbeidet for Innovasjon
Norge. Mars 2016.
Ruter (201	8): Utslippsfri kollektivtransport i Oslo og Akershus. Versjon 10, 08.01.2018.
Raadahl, H.L., Shakenda, V., Morken, J. (2008): Potensialstudie for Biogass I Norge. 	Østfoldforskning,
OR 21.08.
SSB (2016): Produksjon og forbruk av energi, energibalanse, 2014	-2015. 	https://www.ssb.no/en/na-
tur	- og miljo/statistikker	 (energibalanse/aar	-endelige/2016	-10	-18	.
Sund (2017): Muligheter og barrierer for økt bruk	 av biogass til transport i Norge. Sund Energy, 2017.
TØI (2016): Busser, Euro VI og avgassutslipp. Status 2016/2017. TØI	-rapport 1540/2016.
Vista Analyse (2018a): På ville veier 	– om avgifter i veisektoren. Rapport 08/2018
Vista Analyse (2018	b): Anbud i b	ussmarkedet 	– samfunnsøkonomiske konsekvenser. Rapport
25/2018.
Østfoldforskning (2018): Følgeforskning: Tingvoll. Miljø	- og økonomianalyse. Rapportnr. OR.01.18.
Østfoldforskning (2017): Følgeforskning: Den Magiske Fabrikken. Miljø	- og økonomianalyse (	åpen
versjon)	. Rapportnr. OR.24.17.
Østfoldforskning (2008): Potensialstudie for biogass i Norge. OR 21.08.

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	69

Vedlegg
A	 	Intervjuguide biogassprodusenter
A. Om prosjektet
1. Hva var bakgrunnen og motivasjonen for å gå i gang med 	prosjektet?
2. Hvem tok initiativet?
3. Hvilken kompetanse hadde dere om
a. 	de ulike typene våtorganisk avfall
b. tekniske	– og biologiske prosesser
c. 	markedet for våtorganisk avfall: betalingsvillighet/priser
d. avsetningsmulighetene for biorest og gass: betalingsvillighet	/priser
4. Litt info om prosjektet: nybygging/ombygging, substrattesting, kapasitet, planleggings/investe-
ringskostnader, start/ferdigstillelse, bruk av gassen osv. (som vi ikke har fra søknadspapirene)
5. Hva er status for prosjektet per i dag?
6. Hvilke råstoff (s	ubstrater) brukes og hva er bakgrunnen for valget?
7. Har prosjektet fått støtte fra andre tilskuddsordninger, i så fall hvilke?
8. Benyttes Ldirs tilskudd til levering av husdyrgjødsel for noe av råstoffet som leveres anlegget?
(ikke relevant for alle)
9. Hvilke a	ndre aktører (tekniske rådgivere/teknologileverandør, konsulenter o.l.) har dere fått
bistand fra i prosjektet?
10.	 Hvem bærer (det meste av) den økonomiske risikoen?
a. 	Kommuner
b. Interkommunale selskaper
c. 	Private aktører
d. Andre?
11.	 Kommersielle avtaler
a. Våtorganisk avfall
• 	For hvor stor andel av kapasiteten er det inngått gjensidig forpliktende avtaler
med leverandører av våtorganisk avfall? (% per d.d)
• 	Hvilke råstoffer omfattes hovedsakelig av disse avtalene?
• 	Avtalenes varighet
• 	Prisregulering (Hvordan?)
• 	Når ble avtalene inngått?
o 	Før	 fullfinansiering var sikret
o 	Etter	 at fullfinansiering var sikret
o 	I byggefasen
o 	Etter oppstart

b. Biogass

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	70

• 	Til hvilke formål benyttes produsert biogass?
• 	For hvor stor andel av kapasiteten er det inngått gjensidig forpliktende avtal	er
med kjøpere av biogass? (% per d.d)
• 	Avtalenes varighet
• 	Prisregulering (Hvordan?)
• 	Når ble avtalene inngått?
o 	I planleggingsfasen
o 	I byggefasen
o 	Etter oppstart

c. 	Biorest
• 	Til hvilke formål benyttes bioresten?
• 	For hvor stor andel av kapasiteten er det 	inngått gjensidig forpliktende avtaler
med kjøpere av biorest? (% per d.d)
• 	Avtalenes varighet
• 	Prisregulering (Hvordan?)
• 	Når ble avtalene inngått?
o 	I planleggingsfasen
o 	I byggefasen
o 	Etter oppstart
B. Utfordringer og barrierer
12.	 Har prosjektet gått som forventet/p	lanlagt?
13.	 Hva har vært de største utfordringene så langt i prosessen?
14.	 Utfordringer innenfor råvarer, teknologi og drift
a. 	Hva er bakgrunnen for at man valgte den teknologien man har gjort?
b. Har det vært utfordringer med råstofftilgang og 	–sammensetning?
c. 	Prose	sstekniske problemer?
15.	 Hvordan ser markedet for råvarer og produkter ut framover?
a. 	Ulike typer våtorganisk avfall
b. Biogass
c. 	Biorest
16.	 Myndighetskrav/reguleringer
a. 	Hvilke er viktigst mht råvaretilgang, avsetningsmuligheter for biogass og biorest?
b. Hvilke 	myndighetskrav forventes å bli endret til det bedre for biogassprodusentene?
c. 	Hvilke myndighetskrav forventes å bli skjerpet, slik at det blir vanskeligere å få lønn-
somhet i produksjonen av biogass.
17.	 Utfordringer innenfor økonomi og kompleksitet
a. 	Er produksj	onen lønnsom i dag? Hvis nei, hvorfor ikke?
b. Hva kan gjøres for å få produksjonen (mer) lønnsom?
18.	 Hva er de største utfordringene framover?
19.	 Kjenner dere til andre aktører som har vurdert biogassproduksjon, men ikke gått i gang eller
søkt om tilskudd fra IN?

Fø	lgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	71

a. 	Hvorfor har de ikke gått videre?
b. Har dere noen oppfatning om hvorfor relativt få har søkt om tilskudd?
C. INs tilskuddsordning, søknadsprosessen osv.
20.	 En kort gjennomgang av søknadsprosessen fra første kontakt med IN til endelig beslutning
forelå
21.	 Hvord	an opplevde man søknadsprosessen?
22.	 I hvilken grad bidro IN med råd og veiledning ut over det rent finansielle? Følgeforskningen
23.	 Oppleves regelverket for pilotordningen og praktiseringen som fleksibelt?
24.	 Hvor fornøyd er man med INs hjelp? På en skala fra 1	-10
25.	 Hvor avgjørende var tilskuddet fra IN for å få prosjektet realisert? (For de som ikke har søkt
om tilskudd, hva er bakgrunnen for dette?)
26.	 I hvilken grad har dere fått tilgang til erfaringer og resultater fra andre som har fått støtte un-
der ordningen (el	ler fra andre prosjekter), og har dere selv delt egne erfaringer med andre?
D.	 Forslag til tiltak for økt biogassproduksjon og 	-bruk
27.	 Hva kunne evt. vært gjort annerledes fra IN sin side for å lette hele prosessen fra planleg-
ging/søknad til ferdigstillelse?
28.	 Hva savner dere evt. av annen (teknisk) bistand for å kunne realisere prosjektet?
29.	 Er det endringer i lover eller regelverk for øvrig som kan bidra til økt produksjon og bruk av
biogass?
30.	 Andre virkemidler bl.a. for å sikre avsetning av gass og biorest

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	72

B	 	Inter	vjuguide brukere av biogass

A. Om virksomheten
1. Virksomhetens art
2. Hva benyttes biogass/biometan til?
3. Hva er bakgrunnen/motivasjonen for å bruke biogass?
4. Hvor lenge har dere brukt biogass?
5. Hvor/hvem kom initiativet fra?
6. Hadde dere i utgangspunktet kunnskap om 	teknologi og markedsforhold?
7. Hvor store kostnader har dere hatt i forbindelse med overgangen til biogass?
8. Hva er status for bruken i dag, og hvilke andre innsatsvarer/drivstoff benytter dere i tillegg?
a. 	Årlig forbruk av biogass i dag
b. Årlig forbruk av andre	 energibærere til samme formål
c. 	Årlig forbruk i fremtiden?
d. Avtaler med gassleverandører
i. Tidsperspektiv/varighet
ii. Prisregulering?
iii. Leveringssikkerhet/garanterte mengder?
9. Har dere fått støtte fra norske tilskuddsordninger e.l. for å benytte biogass?
10.	 Har 	dere benyttet tekniske rådgivere, konsulenter o.l. for å kunne ta i bruk biogass?
B. Utfordringer og barrierer for produksjon og bruk av biogass
11.	 Har bruken av biogass svart til forventningene?
12.	 Hva er de største utfordringene for å øke bruken av biogass slik d	ere ser det?
a. 	Tekniske utfordringer knyttet til bruk av biogass?
b. Mangel på stabile leveranser og/eller backup	-løsninger?
c. 	Myndighetskrav/reguleringer av betydning for bruken?
d. Utfordringer innenfor økonomi og kompleksitet?
i. Hvordan er lønnsomheten knyttet til	 bruk av biogass sammenliknet med
andre energikilder?
ii. Har dere avtaler med biogassleverandørene som avlaster dere for den økono-
miske risikoen?
iii. Avgiftenes betydning for lønnsomheten
13.	 Hvor mange aktører kjenner dere til i deres bransje som har vurdert å ben	ytte biogass, men
ikke gått i gang?
14.	 Har dere noen oppfatning om hvorfor ikke flere har gått i gang med å bruke biogass?
C. INs pilotordning og andre tilskudds/bistandsordninger (hvis relevant)
15.	 Har dere noen oppfatning om hvor viktig INs pilotordning (	eller andre tilskuddsordninger) har
vært for å realisere nye biogassprosjekter?

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	73

16.	 Har dere noen oppfatning av om IN bidrar med råd og veiledning ut over det rent finansielle,
og hvor viktig dette evt. er for produsentene?
17.	 Har dere noen oppfatning av om regel	verket for pilotordningen (eller for andre tilskuddsord-
ninger) og praktiseringen oppleves som fleksibelt av produsentene?
18.	 I hvilken grad får biogassprodusentene teknisk bistand fra andre aktører enn dere når de skal
investere i nytt anlegg?
D.	 Forslag til 	tiltak for økt biogassproduksjon og 	-bruk
19.	 Vil dere fortsette å bruke biogass framover og evt. øke bruken? Hvis nei, hvorfor ikke?
20.	 Hva kan evt. gjøres fra myndighetenes side for å opprettholde og/eller øke produksjon og bruk
av biogass?
21.	 Hva mener dere evt.	 vil være viktig av annen (teknisk) bistand for å kunne øke produksjon og
bruk av biogass?
22.	 Er det endringer i lover eller regelverk for øvrig som kan bidra til økt produksjon og bruk av
biogass?

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	74

C	 	Intervjuguide Innovasjon Norge
A. Om saksbehandlingsprosessen
1. Hvilken kjennskap har du til biogassproduksjon og markedet for biogass?
2. Hvor mange søknader har du vært med å behandle?
3. Hva er den generelle saksgangen internt i IN for en søknad under pilotordningen (saksbehand-
lingen fra den første kontakten og til avgjøre	lse foreligger, hvor mange runder etc.)
4. I hvilken grad bidrar IN med rådgivning ut over det rent finansielle?
5. I hvilken grad involveres eksterne eksperter/miljøer i søknadsbehandlingen?
6. Følger saksbehandlingen for denne ordningen normale prosedyrer for sak	sbehandlingen i IN,
eller er det noen avvik?
7. Hvor lang tid bruker man på en «gjennomsnittlig» søknad under ordningen (antall ukeverk
e.l.), og hvor lang tid tar det i gjennomsnitt før en søknad er avgjort?
a. 	Er dette kortere/lengre tid enn for andre, sammen	liknbare ordninger hos IN?
8. I hvilken grad kan bedriftene få/får støtte fra andre ordninger under IN og/eller f.eks. Enova?
9. Har dere noen (formalisert) kontakt med Enova om ordningen/enkeltprosjekter?
10.	 Hvordan er pilotordningen blitt markedsført fra IN si	n side?
11.	 For 2017 ble det satt opp 5 punkter som skulle være i fokus for ordningen (s. 4 i konkurranse-
grunnlaget, se nedenfor), i hvilken grad er dette fulgt opp?
a. Oppfølging	 av potensielle	 prosjekter,	 herunder	 spesielt	 mot	 marin	 næring	 (oppdrett).
b. Videreutvikle nettverk, herunder bl.a. samarbeidet med	 Miljødirektoratet.
c. Kommunisere	 ordningen:
o 	Internt i Innovasjon Norge (mot Distriktskontorene), nettsider med
programinformasjon og	 bedriftscase.
o 	Direkte til potensielle bedrifter og	 fagmilj	ø.
o 	Profilering i media vurderes, men det er hittil ikke annonsert	 eksternt.
d. Videreutvikle og tilpasse tilskuddsordningen. Det er i løpet av 2017 besluttet å inklu-
dere forprosjekter, dette for bl.a. å bidra til at prosjektene er mer modne for hoved-
prosjekte	r/investering i	 biogassanlegg.
e. Utvikling av praktisk veileder (første versjon skal ferdigstilles oktober/november
2017).
12.	 Mener dere at regelverket for ordningen er tilstrekkelig fleksibelt til at man kan ivareta søker-
nes behov på en god måte?
13.	 Hvor 	fornøyd mener dere bedriftene er med INs saksbehandling og bistand?
14.	 I hvilken grad har dere kunne formidle erfaringer og resultater fra andre som har fått støtte
under ordningen (fra følgeforskningen eller fra andre prosjekter)?
B. Søknadene, utfordringer 	og barrierer
15.	 Hvor gjennomarbeidet er søknadene når de kommer inn til IN, er det f.eks. store kvalitetsfor-
skjeller?
16.	 I hvilken grad har søkerne kompetanse om, tenkt på og/eller forslag til løsninger innenfor tek-
niske forhold som:

Følgeevaluering av	 Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	75

a. 	Valg av ulike produksjonspro	sesser,
b. valg av kombinasjoner av substrater,
c. 	Utfordringer knyttet til temperatur, stabil produksjon etc.?
17.	 I hvilken grad har søkerne kompetanse om, tenkt på og/eller inngått kommersielle avtaler om:
a. 	Leveranser av våtorganisk avfall
b. Salg av biogassen
c. 	Salg	/bruk av bioresten
18.	 I hvilken grad har søkerne en realistisk:
a. 	Finansieringsplan
b. Gjennomføringsplan
c. 	Plan for driftsfasen
19.	 Hvem bærer i utgangspunktet (det meste av) den økonomiske risikoen i prosjektene?
a. 	Kommuner
b. Interkommunale selskaper
c. 	Private 	aktører
d. Andre?
20.	 Hvor avhengige er prosjektene av offentlige rammevilkår (lovreguleringer, tilskudd osv.) for å
kunne realiseres?
21.	 Hva har vært de største utfordringene så langt i søknadsprosessene?
22.	 Hvor ligger de største barrierene slik du/dere ser det for å	 få realisert flere lønnsomme bio-
gassprosjekter:
a. 	Valg av teknologi, tekniske løsninger o.l.
b. Markedet for biogass og/eller biorest
c. 	Kompetanse hos prosjekteierne
23.	 Hvordan ser markedet for råvarer og produkter ut framover slik dere ser det?
a. 	Ulike typer våtorg	anisk avfall
b. Biogass
c. 	Biorest
24.	 Myndighetskrav/reguleringer
• 	Hvilke er viktigst mht råvaretilgang, avsetningsmuligheter for biogass og biorest?
• 	Hvilke myndighetskrav forventes å bli endret til det bedre for biogassprodusentene?
• 	Hvilke myndighetskrav forventes å bli skjerpet, slik at det blir vanskeligere å få lønn-
somhet i produksjonen av biogass.
25.	 Utfordringer innenfor økonomi og kompleksitet
a. 	Er produksjonen lønnsom i dag? Hvis nei, hvorfor ikke?
b. Hva kan gjøres for å få produksjo	nen (mer) lønnsom?
26.	 Hva er de største utfordringene framover?
27.	 Kjenner dere til andre aktører som har vurdert biogassproduksjon, men ikke gått i gang eller
søkt om tilskudd fra IN?
e. Hvorfor har de ikke gått videre?
f. 	Har dere noen oppfatning om hvorfor relat	ivt få har søkt om tilskudd?
28.	 Har IN gjort egne 	- eller innhentet andres vurderinger/analyser av:
a. 	Økonomiske skalaeffekter i de ulike prosesstrinnene for biogassproduksjon og videre-
foredling til biometan?

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	76

b. Konkurranseflatene mellom biogass og andre energ	ibærere til mobile og stasjonære
formål 	– nå og i fremtiden?
c. 	Betydningen av ulike myndighetsroller og innbyrdes samhandling i forvaltningen 	– for
utviklingen av biogassproduksjon i Norge
C. Forslag til tiltak for økt biogassproduksjon og 	-bruk
29.	 Hva kunne e	vt. vært gjort annerledes fra IN sin side for å lette hele prosessen fra planleg-
ging/søknad til ferdigstillelse?
30.	 Hva savner dere evt. av annen (teknisk) bistand for å kunne foreta en bedre saksbehandling/gi
bedre støtte til prosjektet?
31.	 Er det endringer i l	over eller regelverk for øvrig som kan bidra til økt produksjon og bruk av
biogass?
32.	 Andre virkemidler bl.a. for å sikre avsetning av gass og biorest

Følgeevaluering av Biogasspilotordningen

Vista Analyse	 | 2018/23	 	77

Vista Analyse AS
Meltzersgate 4
0257 Oslo

post@vista	-analyse.no
www.	vista	-analyse.no