Tapere og vinnere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

På oppdrag fra Sykepleierforbundet har vi undersøkt i hvilken grad det er sammenheng mellom behov, ressurser og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Vi finner at veksten i etterspørselen etter tjenester har vært betydelig høyere enn befolkningsveksten i perioden 2012 til 2020, med en særlig sterk vekst etter 2015. Veksten er drevet av brukere under 67 år der en stor andel har omfattende tjenestebehov. Antall brukere over 80 år er redusert i perioden 2012 til 2020.

Samhandlingsreformen trådte i kraft fra 1.1.2012. Reformen medførte en oppgaveoverføring til kommunene der pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, meldes som utskrivningsklare så snart pasienten kommer i bedring. Dette har gitt kommunene pasienter med mer komplekse og sammensatte behov enn tidligere. Flere av pasientene har spesialiserte medisinske behov som krever opplæring i spesialtilpasset utstyr eller særskilte prosedyrer. Vi ser et skifte i kommunene i retning av mer behandling og pleie som krever helsefaglig kompetanse. Mer medisinsk behandling og pleie har kommet på bekostning av enklere tjenester. Resultatet er en høyere terskel for å motta tjenester. Eldre med mer langsiktige behov er taperne. Institusjonstilbudet for denne gruppen er redusert, og reduksjonen er på langt nær kompensert med helsetjenester i hjemmet for den eldre delen av befolkningen.

Kommunene må betale en døgnpris for pasienter som blir liggende på sykehus etter de er meldt utskrivningsklare. De er dermed stimulert gjennom økonomiske insentiver til å prioritere oppgaver som følger av samhandlingsreformen. I tillegg har kommune et lovpålagt ansvar for å sørge for gode og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det, uavhengig av alder eller diagnose. Vi finner store variasjoner på tvers av kommunenes ressursbruk, bemanning og kompetansesammensetning i helse- og omsorgstjenestene. Med betydelige variasjoner i andelen ufaglærte, sykepleierandel, brukere per sykepleier og ansatt i ulike tjenester, er det vanskelig å se at vi i dag har likeverdige tjenester, uavhengig av alder og bosted.

Veksten i etterspørsel og behov har også gitt en vekst i antall årsverk i sektoren. På tross av en kraftig vridning i tjenestene mot tyngre helsefaglige oppgaver og medisinsk behandling, er kompetanse­sammensetningen nær uendret fra 2015 til 2020. På dette området finner vi også store variasjoner på tvers av kommunene. Kommunene har med andre ord i ulik grad en utvikling som tilsier at ressurser og kompetanse i sektoren kan ha fulgt etterspørselen og endringer i de helsefaglige behovene.

Videre finner vi at kommunenes vilje og muligheter til å prioritere helse- og omsorgssektoren varierer. I noen kommuner opplever helse- og omsorgslederne at de får de ressursene de ber om, og at sektoren gis høy politisk oppmerksomhet. I andre kommuner er rammene strammere og ressurskampen mot andre sektorer hardere. Kommunelederne er også svært tydelige på at utfordringene framover vil øke i styrke etter hvert som eldrebølgen slår inn.

Rapporten kan du lese her.