Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole

Category	Other
Sub-Categories	n/a
Year	2020
Report Number	34
Author(s)	Jens Furuholmen Haakon Riekeles Haakon Vennemo
Download	file_download (476.9 kB)
Read in browser	PDF

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	1 	
 	
1 	Sammendrag	 	
I dette notatet beregner vi reisekostnader av to 	alternative 	lokaliseringer for 	hærens 	rekruttskol	e. Den 	
ene	 alterna	tiv	et er en samlet rekruttskole på 	Terningmoen leir	. Det andre	 alternativ	et er en del	t løsning 	
med rekruttskole både på Terningmoen og på Drevjamoen leir. I alternativet med rekruttskole 	på Drev-	
jamoen forutsettes det at 	det kun er rekrutter fra Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag som sen-	
des dit, mens rekrutter f	ra resten av landet sendes til Terningmoen i begge alternativer. Siden det er 	
rekrutter fra	 de tre nordligste fylkene som får forskjellig reisevei og reisekostnad	 i de to alternativene, 	
ser vi kun på kostnaden 	forbundet med deres reise.	 	
Beregningen	e tar u	tgangspunkt i dagens regelverk for reiser til rekruttskolen. Det vil si at Forsvaret 	re-	
funderer reisekostnaden såfremt billigste reisemåte er	 brukt	, at Forsvarets	 nåværende	 rabatter på bil-	
letter 	gjelder, og at 	for reiser som 	ellers ville vært på over ti ti	mer tillates det å ta fly. 	For 	alternativet 	
med rekruttskole 	på Drevjamoen beregner vi to 	ulike alternativ	. I Drevjamoen alternativ a 	beregnes 	
kostnad 	dersom de som 	får	 benytte fly	, tar fly hele veien til 	nærmeste flyplass. I Drevjamoen alternativ 	
b beregnes kostnaden ut ifra at 	rekrutter flyr til Bodø, og tar tog derfra	, gitt at det ikke gir en samlet 	
reisetid på over ti timer.	 Det 	antas at rekruttene foretar to reiser 	i løpet av rekruttperioden. 	Vi tar 	an	a-	
lyserer	 tidsbruk og 	billettkostnad ved 	reiser fra 	samtlige bo	- og arbeidsmarkedsregioner i de 	akt	uelle 	
fylkene, til henholdsvis Drevjam	oen og Terningmoen leir	. Det er tatt utgangspunkt i dagens rute	tilbud 	
og billettpriser for 	tog, fly og buss.	 	
Vi beregner 	billett	kostnaden for Forsvaret, tidsbruken for 	rekruttene	, totale CO	2-utslipp fra 	flyreiser og 	
togreiser	, og netto nåverdi av den samlede 	samfunnsøkonomiske kostnaden over en analyseperiode på 	
20 år.	 De viktigste funnene	 gjengis i 	Tabell 	1. 	
 	
 	
Reisekostnader ved to 	ulike	 lokaliseringer	 av 	Forsvarets 	rekruttskole	 	
En sammenligning mellom en samlet løsning og 	en 	del	t løsning	 	
Av	: 	Vista Analyse AS	 	
For	: 	Mosjøen	 og omegn næringsselskap KF 	
Forfattere	: Haakon Riekeles, Jens 	Furuholmen	, Haakon Vennemo	 	
Dat	o: 	13.11.2020

Reisekostnader ved to ulike lokaliserin	ger av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	2 	
 
Tabell 	1 	Oppsummering av resultater	 	
 	Drevjamoen alt. a	 	Drevjamoen alt	. b	 	Terningmoen	 	
Gjennomsn	ittlig reisetid	 (t:m	) 	5:28	 	5:59	 	5:53	 	
Total 	årlig billettkostnad for Forsvaret	, 	
millioner 2020	-kroner	 	3,20	 	2,87	 	2,98	 	
Årlige 	CO	2-utslipp	 (tonn CO	2) 	183	 	175	 	254	 	
Netto nåverdi av samfunnsøkonomisk 
reisekostnad	, 2021	–2041, 	millioner 	
2020	-kroner	 	105,6	 	106,7	 	116,0	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Hovedfunnene er at 	de samfunnsøkonomiske kost	nadene	 av reise	 blir lavest i alternativet med rekrutt-	
skole på Drevjamoen, 	der 	man 	tillater størst bruk av fly	reiser	 (Drevjamoen alternativ a)	. Det alternativet 	
gir kortest gjennomsnittlig reisetid	. Det alternat	ivet innebærer imidlertid høyere årlige billettkostnader 	
for Forsvaret enn de to andre alternativene. Alternativet med rekruttskole på Drevjamoen og økt bruk 
av tog	 som transportmiddel 	(Drevjamoen alternativ b)	 gir lavest kostnader	 for Forsvaret	, lavest 	klima-	
gassutslipp, og nest lavest 	total kostnad for samfunnet, men lengst gjennomsnittlig reisetid	 for rekrut-	
tene	. 	
2 	Innledning	 	
Regjeringen har i sitt forslag til 	Langtidsplan for forsvaret	,1 foreslått at rekruttskolen	e for vernepliktige 	
som avtjener førstegangstjeneste skal samles på 	en lokasjon	: Terningmoen leir i Innlandet. 	Flere aktører, 	
herunder 	Mosjøen	 og omegn næringsselskap KF	, har lansert en alternativ løsning, 	der Forsvaret har 	
rekruttskole på to lokasjoner, Terningmoen o	g Drevjamoen leir i Nordland. 	Den delte løsningen legger 	
til grunn at Terningmoen skal være rekruttskole for alle vernepliktige 	fra	 sør	 i landet	, d	et vil si	 Møre og 	
Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, 	Vestfold og Telemark	, Viken, Oslo og Innlandet	 fylker	, mens 	Drev-	
jamoen skal fungere som rekruttskole for alle fra Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark fylker. 
Forsvaret har uttalt at en del	t løsning vil gi høyere reisekostnader enn en samlet løsning, men det er 	så 	
langt ikke presentert en utredning av dett	e. 	
Dette notatet 	har som formål å analysere forskjellen i reisekostnad mellom de to alternativene. 	Notatet 	
ser på kostnaden for Forsvaret, rekruttene og samfunnet for øvrig 	av	 reisene	 til rekruttskolene	. Vi 	ser 	
ikke på andre forhold som er relevante 	for en	 delt kontra samlet løsning for rekruttskolene, slik som 	
investeringskostnad, driftskostnader, 	betydning for rekruttering i ulike landsdeler 	og 	eventuelle 	for-	
svarsfaglige	 argumenter. 	Analysen ta	r utgangspunkt i at rekruttene reiser i tråd med nåværende regler 	
og avtaler for å bestille reiser	. 	
 	
1 Prop. 14 S (2020	-2021) Evne til forsvar 	– vilje til beredskap 	– Langtidsplan for forsvars	sektoren	, forslag til vedtak VIII

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	3 	
 	
3 	Metode	 og forutsetninger	 for å estimere reisekostnader	 	
3.1	 	Antall rekrutter og geografisk fordeling av disse	 	
Det relevante spørsmålet i dette notatet er 	forskjel	len	 i reisekostnader mellom samlet og delt organise-	
ring av rekruttskolene. I begge alternativene vil en stor andel av rekruttene reise til Terningmoen leir. 
Reisekostnadene til Terningmoen leir for de	m som 	uansett 	skal avtjene sin rekruttperiode der 	er all	tid 	
den samme. D	ermed	 er ikke	 disse rekruttene	 relevant	e for analysen. I begge alternativer er det forutsatt 	
at rekrutter fra	 Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark, Viken, Oslo og Inn-	
landet fylker skal til Terningmoen, og reiseko	stnader forbundet med det er derfor ikke analysert. Det er 	
kun reisen til rekruttskolen fra de tre nordligste fylkene, Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag 
som er forskjellig mellom alternativene og derfor relevant for analysen.	 	
Analysen tar utgangspun	kt i bo	- og arbeidsmarkedsregionene	 (BA	-regioner)	 i Trøndelag, Nordland og 	
Troms og Finnmark, slik de er definert av Kommunal	- og moderniseringsdepartementet.	2 I de aktuelle 	
fylkene er det totalt 70 BA	-regioner.	3 Som en forenkling antar vi	 at 	alle innenf	or en BA	-region har samme 	
reisevei til 	hver av de to 	rekruttskolen	e. 	
Antall mulige rekrutter 	pr. år 	er beregnet ved å summere antall personer som vil være 20 år i kommu-	
nene som inngår i hver BA	-region, basert på statistikk og befolkningsframskrivinger fra	 SSB. Selv om 	
enkelte vil tjenestegjøre allerede når de er 19 år, og enkelte vil tjenestegjøre senere, vil det over tid 
jevne seg ut	. Å	 se på et enkelt årskull er derfor 	hensiktsmessig	. For å 	beregne 	antallet som faktisk kalles 	
inn til førstegangstjeneste må antallet mulige rekrutter ganges med andelen som kalles inn. I 2019 ut-
gjorde antallet som avtjente førstegangstjeneste litt over 11 prosent av antallet personer i den mest 
aktuelle årsklassen. 	Det 	har 	vært vanlig med en noe høyere andel som avtjener verneplikt i Nord	-Norge	, 	
og 	Forsvaret 	har i Langtidsplanen et mål om å øke det totale antallet vernepliktige soldater. På bakgrunn 	
av det settes andelen av hvert årskull som avtjener førstegangstjeneste 	i den aktuelle regionen skjønns-	
messig til 15 prosent	, som gir 	rundt 1	 700 rekrutter	. Det er i tillegg gjennomført sensitivitetsanalyser 	
der andelen settes til henholdsvis 11 og 20 prosent. Å variere denne andelen øker eller reduserer de 
totale reisekostnad	ene for begge alternativer, men endrer ikke hvilket som har lavest kostnader	. 	
3.2	 	Forutsetninger om reisevei	 	
For de aller fleste vil første del av reiseveien til en rekruttskole i en annen del av landet, bestå av en lokal 
reise fra hjemstedet til et sted der d	et finnes langdistanse transporttilbud, om det så er en togstasjon, 	
flyplass eller bussterminal. I mange tilfeller vil den delen av reise være lik for begge alternativer. I de 
tilfellene ser vi ikke nærmere på reisekostnaden ved den lokale delen av reisen.	 Det betyr ikke at den 	
kostnaden er null, hverken fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, for rekrutten eller for Forsvaret. For 
noen kan det være en lang og dyr reisevei å komme seg til et regionsenter som det er mulig å reise 
videre fra, men så lenge denne 	kostnaden er lik i begge alternativer kan vi for våre formål se bort i fra 	
den.	 	
 	
2 Basert på 	TØI rapport 1713/2019	, Gundersen, Bøgh Holmen og Hansen, «Inndeling i 	BA-regioner i 2020.	 	
3 Rindal kommune i Trøndelag tilhører Surnadal BA	-region, som ellers ligger i Møre og Romsdal. Innbyggerne fra Rindal er 	
derfor lagt til i den nærmeste BA	-regionen i Trøndelag, som er Heim.

Reisekostnader ved 	to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	4 	
 
En viktig kostnad ved reising er tidskostnaden. Den totale tidskostnaden inkluderer ventetid mellom 
reisemidler. I beregning av reisetider har vi tatt utgangspunkt i 	eksisterende ruter. Det er mulig at frem-	
tidige samferdselsinvesteringer kan føre til endringer i rutetilbudet. Det kan for eksempel gjelde etab-
leringen av en ny storflyplass på Haugan i Mo i Rana. Nye direkteruter og økt konkurranse i flytrafikken 
til Mo i	 Rana kan endre reisekostnadene. Samtidig kan et redusert tilbud til 	Mosjøen	 og Sandnessjøen 	
også ha betydning. Det er også lagt til grunn at den nærmeste togstasjonen til Drevjamoen er Drevvatn 
stasjon. Åpning av en stasjon på Nordlandsbanen ved Drevja er	 en mulighet som vil gi noe kortere rei-	
sevei, men det vil ikke ha vesentlig effekt.	 Det er heller ikke tatt hensyn til andre 	mulige investeringer i 	
samferdselsinfrastruktur som kan påvirke analysen, som for eksempel elektrifisering av 	Nordlandsbanen 	
eller 	Rørosbanen	. 	
Reisetid 	og reiserute 	fra hver bo	- og arbeidsmarkedsregion 	er 	estimert ved å 	bruke reiseplanleggeren 	
Entur.no. 	Forsvaret dekker hele reisekostnaden til rekruttskolen så lenge billigste reisevei benyttes.	4 For 	
lange reiser tillates det at rekru	tter bruker fly, selv der det ikke er billigst. I analysen har vi	, i tråd med 	
regelverket,	 forutsatt at fly tillates der reiseveien ellers ville vært på over ti timer.	 For enkelte reiseruter 	
er det mulig å ta fly på 	kun 	deler av strekninge	n, heller enn så langt som mulig, og likevel holde den 	
totale reisetiden under ti timer. 	Det gjelder særlig for reiser til Drevjamoen, der mange rekrutter vil fly 	
til Bodø	. Fra Bodø er det mulig å fly videre til en av flyplassene i nærheten av leiren, men d	et er også 	
mulig å ta tog	. Hvilken reisevei som benyttes vil langt på vei bestemmes av hvordan Forsvaret 	praktiserer 	
regelverket om bruk av fly. Dersom det tillates å fly hele veien, vil det gi kortere reisetid, men som oftest 
også høyere billettkostnad fo	r Forsvaret. 	Hva som 	har lavest	 samfunnsøkonomisk 	kostnad 	er ikke åpen-	
bart. 	Derfor er begge deler analysert.	 	
Sentrum av 	hver bo	- og arbeidsmarkedsregion er brukt som start for reisen. Unntak er gjort der 	reisen 	
uansett må starte med fly, da er den relevant	e flyplassen brukt som start for reisen. Unntak er også gjort 	
for enkelte små BA	-regioner der	 man uavhengig av destinasjon må reise via sen	teret	 til en annen BA	-	
region	. Da er 	den første delen av reisen forenklet bort fra analysen, ettersom den 	ikke vil påv	irke rang-	
eringen av alternativer. 	Det vil imidlertid bidra til at den totale reisekostnaden og reisetiden til begge 	
alternative	 rekruttskoler er undervurdert noe. 	Totalt er det 	25 arbeidsmarkedsregioner, som i sum står 	
for om lag 10 prosent av de potensiel	le rekruttene, der en slik forenkling er benyttet.	 	
Som destinasjon for reise	r til Drevjamoen	 brukes Drevvatn stasjon	 for tog	reiser	, Drevjemoen kryss for 	
bussreiser	, og 	lufthavnene	 til 	Mosjøen	, Mo i Rana eller Sandnessjøen	, alt ettersom hva som gir billigst 	
og enklest reisevei. 	Der rekrutter kommer med fly legges det til tid og kostnader til en bussreise	 fra 	
lufthavnen til 	leiren. Det finnes en bussrute fra 	Mosjøen	 til Drevjemoen kryss i dag	. Det forutsettes at 	
dersom et st	ort antall rekrutter ankommer med fly til de to andre lufthavnene vil det 	bli opprettet buss-	
transport til leiren, enten i Forsvarets regi eller i regi av 	Fylkeskommunen.	5 Som destinasjon for reiser 	
til Terningmoen brukes Elverum for togreiser og bussreise	r, mens Oslo lufthavn brukes for flyreiser. For 	
flyreiser legges det da til kostnadene og tidsbruken med Vys bussrute fra Gardemoen til Terningmoen	, 	
eller tog via Hamar når det er billigere og raskere	. 	
Det er lagt til grunn at alle rekrutter foretar en rei	se fra hjemstedet til rekruttskolen, og en reise tilbake 	
etter fullført rekruttskole. Reisen tilbake antas at går på kvoten hver vernepliktig soldat har på syv hjem-
reiser som Forsvaret dekker under førstegangstjenesten	. Det vil si	 at hele billettkostnaden 	dekkes av 	
Forsvaret. Rekrutter har også helgepermisjoner i løpet av rekruttskolen, og disse kan i teorien brukes til 
en hjemreise. I hovedanalysen er det forutsatt at det ikke skjer grunnet lang gjennomsnittlig reisevei i 	
 	
4 Se informasjon	 her: https://www.forsvaret.no	/forstegangstjeneste/frammote	 	
5 De samfunnsøkonomiske kostnadene, kostnadene for Forsvaret og tidsbruken er ansett som lik i begge alternativene.

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	5 	
 
alle alternativer. Denne forutsetn	ingen er det sett nærmere på under sensitivitetsanalysene i avsnitt	 	
Antall reiser per rekrutt	4.6.2	. 	
3.3	 	Prissetting av reisekostnader	 	
Forsvaret har 	rabattavtaler med togoperatører, enkelte busselskaper og flyselskaper på noen ruter. Så 	
langt det har latt seg gjøre har	 vi benyttet 	disse rabatter	te prisene for å beregne 	Forsvarets kostnader 	
ved reisen. 	Det er tatt utgangspunkt i dagens rabattordning for togbilletter, der 	vernepliktige får 90 	
prosent rabatt, og	 Forsvaret 	i tillegg 	betaler	 65 prosent av 	ordinær pris til togoperatørene. Siden 	rekrut-	
ter får dekket alle utlegg til reise til rekruttskolen blir dermed Forsvarets samlede kostnad på 75 prosent 
av ordinær pris.	 I regjering	en	s forslag til statsbudsjett for 2021 foreslås det en omlegging av 	rabattord-	
ningene for vernepliktige	.6 De	n endringen h	ar ikke blitt vedtatt	 i skrivende stund, og det er heller ikke 	
klart 	nøyaktig	 hvilke konsekvenser det vil få for Forsvarets	 billettkostnader. 	Forsvarsdepartementet skri-	
ver at 	«Endringen er av teknisk karakter og vil ikke ha innvirkning på 	kollektivtilbudet eller rabatten som 	
tilkjennes de vernepliktige.» En konsekvens kan bli at d	eler av kostnaden kan bli flyttet til Samferdsels-	
departementets budsjett, men det vil uansett fortsatt være en kostnad for staten.	 I lys av dette er denne 	
endringe	n ikke tatt med i analysen. 	For flyreiser har Forsvaret en avtale med SAS om faste priser på de 	
mest brukte rutene. Basert på den informasjonen som er offentlig tilgjengelig har vi estimert en rabat-
tert pris på de reisene	 som er dekket av denne avtalen	. Fo	r øvrige flyreiser har vi benyttet flyselskapenes 	
nettsider og tatt moderat prisede billetter bestilt god tid i forveien. For buss har vi tatt utgangspunkt i 
de rabatterte prisene for vernepliktige der de finnes.	 	
For å anslå den samfunnsøkonomiske kostnade	n har vi 	tatt utgangspunkt i ordinære billettpriser, bestilt 	
i god tid i forveien, fra operatørenes nettsider. 	Mange operatører opererer med svært differensierte 	
priser. 	Billetter kjøpt med rabattordninger, slik Forsvaret har, og 	de billigste billettene so	m tilbys, vil 	
gjerne ikke dekke 	sin andel av kostnaden ved å tilby reiseruten, men likevel være lønnsomt for opera-	
tøren å tilby fordi 	marginalkostnaden ved å fylle opp et fly, tog eller en buss med ekstra passasjerer er 	
lav. 	De høyeste billettprisene vil h	eller ikke være en god indikasjon på de samfunnsøkonomiske kostna-	
dene, da disse settes ut ifra betalingsvilligheten til 	en liten andel av de reisende som har behov for ekstra 	
fleksibilitet. Uten detaljert kjennskap til operatørenes prissetting og regnskape	r er det ikke mulig å pre-	
sist anslå den samfunnsøkonomiske kostnade	n, men det antas at moderat prisede billetter 	solgt til or-	
dinære vilkår 	gir et godt anslag.	 	
I beregningen av den samfunnsøkonomiske kostnaden 	har vi verd	satt 	rekru	ttenes tidsbruk til 	227 2020	-	
kroner. 	Det er basert på gjennomsnittlig 	time	lønn 	blant alle heltidsansatte 	under 25 år	.7 Det 	gir et	 anslag 	
på alternativkostnaden ved rekruttenes tid.	 	
Det er ikke åpenbart hvor lang tidshorisont en 	gitt struktur for rekruttsk	olene har. Forsvarssektoren 	er 	
i stadig endring, med relativt hyppige endringer i struktur.	 Det er også mulig for Forsvaret å flytte for-	
skjellige funksjoner 	mellom tilgjengelige lokasjoner.	 Det tilsier at analyseperioden bør være rimelig kort. 	
Vi har valgt	 en analyseperiode på 20 år i beregning av den netto nåverdien.	 	
 	
6 Prop. 1 S (2020	-2021) Forsvarsdepartementet, side 113.	 	
7 Fra SSB, tabell 	11421, aldersfordelt 	månedslønn

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	6 	
 	
4 	Resultater	 	
4.1	 	Antall og g	eografisk f	ordeling av rekrutter	 	
I det potensielle opptaksområdet for Drevjamoen, er det totalt 	mellom 	9 200 og 11	 600 personer per 	
årskull	 i alderen 0	–18 år	, med en 	viss variasjon fra årskull til årskull	. Dersom man antar at 15 prosent 	
avtjener førstegangstjeneste gir det 	i snitt 	rundt 1	 700 rekrutter per år. 	Høyest antall finner man i 	Trond-	
heim BA	-region, med 	over	 500 rekrutter årlig. 	Totalt er det i 	overkan	t av 	800 	rekrutter, eller rett under 	
halvparten, som kommer fra kommuner i Trøndelag. 	Nordland 	er opphav til rundt 	400 rekrutter	 per år	, 	
fordelt på 	om lag	 300 	fra Helgeland og Salten	, og 	100 	fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Fra Troms og 	
Finnmark kommer det 	litt over	 400 rekrutter per år	, hvorav i overkant av 250 kommer fra Troms, og 	
resten fra Finnmark.	 	
4.2	 	Reisetider	 	
Med forutsetningene og metoden som er beskrevet i avsnitt 	3.2	, er det beregnet reisetider fra alle BA	-	
regioner til henholdsvis 	Drevjamoen og Terningmoen. For reiser til Drevjamoen er det beregnet to ulike 	
alternativer, ett hvor det tillates at rekrutter s	om ellers ville hatt reisevei på over ti timer 	flyr hele 	veien, 	
og ett der disse flyr til Bodø og tar tog derfra såfremt den totale reisetiden blir under 	ti timer. Det er 	
betegnet 	som henholdsvis Drevjamoen alternativ 	a for fly hele veien, og Drevjamoen alternativ 	b for tog 	
fra Bodø	, såfremt	 den totale reisetide	n forblir på under	 ti timer.

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	7 	
 
Figur 	1 	Oversikt over 	aktuelle 	BA	-regioner 	og om reisen er	 kortere 	og/e	ller billigere	 til Drevja-	
moen enn til Te	rningmoen	 	
 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Figur 	1 viser hvilke 	BA	-regioner	 som har kortere og billigere reisevei til Drevjamoen	 enn til Terningmoen	 	
(markert i grønt)	, hvilke som har både lenger og dyrere 	reisevei (markert i 	rødt), og hvilke som har 	en	ten 	
kortere eller billigere reisevei (markert i gult). Blant de som er markert i gult har de fleste lenger reisetid, 
men lik eller lavere kostnad	. Det gjelder særlig for de gule regionene i Trøndelag	. For 	enkelte andre

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	8 	
 
regioner	 er det motsatt	, med kortere og dyrere reise til Drevjamoen	. Enkelte av de har 	kortere	, men 	
dyrere reise 	i Drevjamoen alternativ a, men lengr	e og billigere reise	 i Drevjamoen alternativ b.	 Befolk-	
ningen i det hvite området på kartet reiser uansett til Terning	moen, og er derfor ikke inkludert i analy-	
sen.	 	
Tabell 	2 Reisetider fra hjemsted til rekruttskolen	 	
Alternativ	 	Total reisetid (t)	 	Gjennomsnittlig reisetid 	per 	
reise 	(t:m)	 	
Lengste reisevei	 (t:m)	 	
Drevjamoen alt. a	 	18 734	 	5:28 	9:44	 (Vardø)	 	
Drevjamoen alt. b	 	20 526	 	5:59 	9:44	 (Vardø)	 	
Terningmoen	 	20 179	 	5:5	3 	10:21 (Træna)	 	
Kilde: Entur.no og beregninger	 av Vista Analyse	 	
Tabell 	2 viser den totale reisetiden for alle rekrutter 	per år	 forutsatt to reiser per rekrutt	, den gjennom-	
snittlig	e reisetiden for rekruttene	 per reise	, og den lengste reiseveien 	noen rekrutt blir utsatt for.	 Den 	
totale reisetiden blir kortest med reise	r til Drevjamoen	, i alternativet der flyreiser tas helt til nærmeste 	
lufthavn. 	Den lengste totale reisetiden får man 	i alternativet til	 Drevjamoen, dersom	 de fleste flyreisene 	
kun tas til Bodø, og det tas tog derifra.	 Terningmoen gir en total reisetid som ligger mellom d	e to	 alter-	
nativene	 til Drevjamoen, men n	oe nærmere Drevjamoen alt. b.	 	
4.3	 	Billettkostnader for Forsvaret	 	
Tabell 	3 viser 	Forsvarets kostnader ved å betale for to enkeltreiser for alle rekrutter til henholdsvis Drev-	
jamoen og Terningmoen. 	Som i det foregående avsnittet er det to ulike alternativer til Drevjamoen, ett 	
der de som kommer 	med fly til Bodø flyr videre (alt. a), og ett der de må ta tog (alt. b) såfremt den totale 	
reisetiden forblir på under ti timer.	 	
Forsvaret dekker hele 	billett	kostnaden for rekruttene såfremt billigste reisevei benyttes. 	Valg av reise-	
rute fra hver BA	-region til de to leirene er gjort 	ved hjelp av Entur.no etter metoden beskrevet i avsnitt	 	
3.2	. Kostnadene Forsvaret 	dekker er beregnet etter metoden beskrevet i avsnitt 	3.3	. Det er tatt utgangs-	
punkt i at billettene er bestilt i god tid, sl	ik at den 	laveste rabatterte prisen brukes.	 Kostnaden som er 	
benyttet her er 	den totale kostnaden for Forsvaret, det vil	 si refusjon av rekruttens utlegg og tilleggsbe-	
talingen for togreisen.	 	
Tabell 	3 Årlig billettkostnad	 	
Alternativ	 	Total årlige billettkostnader	 	
(mill. 	2020	-kroner)	 	
Gjennomsnittlige billettkostnader	 	
per tur 	(2020	-kroner)	 	
Drevjamoen alt. a	 	3,20	 	931	 	
Drevjamoen alt. b	 	2,87	 	835	 	
Terningmoen	 	2,98	 	86	8 	
Kilde: 	Vista Analyse

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	9 	
 
Den 	billigste reisemåten for Forsvaret er rekrutter som kan ta tog eller buss helt til leiren, uten å	 måtte 	
benytte flere forskjellige reisemidler.	 Alternativene til Drevjamoen er der flest kan ta tog hele veien, 	
eventuelt med kun en kort bussrute for å komme 	til toget, fordi en stor andel av rekruttene bor nær 	
Nordlandsbanen og Trønderbanen. For reiser til Terningmoen kan mange i Trøndelag ta Rørosbanen 
direkte til Elverum, eller Dovrebanen og bytte på Hamar, men etter hvert som man kommer lenger nord 
blir rei	setidene såpass lange at rekruttene kan ta fly. Terningmoen har som fordel av det er mange di-	
rekteruter til Oslo Lufthavn, at disse stort sett har lave billettpriser, og at flere av disse er dekket av 
Forsvarets rabattavtaler. Flyruter internt i Nord	-Norge	 er jevnt over dyrere. Det er forklaringen på at 	
alternativ a for Drevjamoen blir noe dyrere, på tross av en høyere andel billige togreiser. Med alternativ 
b unngår man tilstrekkelig med flyreiser fra Bodø til Mo i Rana, 	Mosjøen	 eller Sandnessjøen, til at 	dette 	
alternativet blir billigst samlet sett.	 	
4.4	 	Antall flyreiser og CO	2-utslipp fra flyreisene	 og tog	 	
Tabellen under viser antall flyreiser som blir foretatt med hver av de forskjellige alternativene. Med	 	
flyreiser	 menes antall reiser der fly inngår som et av transportmidlene. For mange av disse reisen er det 	
mellomlandinger. Det gjelder særlig for Drevjamoen alternativ a, ettersom det er få direkteruter til fly-
plasser i nærheten av Drevjamoen leir.	 	
Vel så relevant 	som antall reiser med fly, er de totale utslippene denne reisevirksomheten gir. For fly-	
reiser er utslippene basert på SAS’ utslippskalkulator per reisende for hver enkelt strekning (inkludert 
de flydd av andre selskaper). Også andre reisemidler enn fly bid	rar med utslipp. Nordlandsbanen, Trøn-	
derbanen og 	Rørosbanen trafikkeres med diesellokomotiv, og disse banene er viktige for transport både 	
til Drevjamoen og Terningmoen. Utslipp fra tog er estimert basert på gjennomsnittlig utslipp per passa-
sjerkilometer p	å dieseldrevet jernbane i Norge	, ganget med reiseavstanden. For togruter på elektrifi-	
serte baner	, er utslippene satt til null. Det er ikke beregnet utslipp fra buss og ferge. Det er i hovedsak 	
snakk om ko	rte strekninger, der de totale utslippene blir relat	ivt ubetydelige. Bruken av buss og ferge 	
er dessuten mindre forskjellig mellom alternativene enn bruken av fly og tog, og er derfor 	mindre viktig 	
for å vurdere forskjellen i miljøbelastning mellom alternativene.	 	
Tabell 	4 Antall fly	reiser og CO	2-utslipp	 per år	 	
Alternativ	 	Antall flyreiser	 	CO	2-utslipp fra flyreiser	 og tog	 	
(tonn	 CO	2) 	
Drevjamoen alt. a	 	993	 	183	 	
Drevjamoen alt. b	 	993	 	175	 	
Terningmoen	 	1 824	 	254	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Alternativet med Terningmoen har flest og lengst 	flyreise	r. At flyreisene til Terningmoen er lengr	e veies 	
delvis opp 	med at de trafikkeres av større og mer drivstoffeffektive fly	. Likevel blir de totale utslippene 	
klart høyere med det alternativet	. Drevjamoen alternativ b gir noe lavere utslipp enn alter	nativ a, på 	
tross av samme antall reiser der fly inngår	, fordi i alternativ b tas det tog heller enn fly fra 	Bodø.

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	10	 	
 	
4.5	 	Samfunnsøkonomisk 	kostnad	 	
Den samfunnsøkonomiske kostnaden 	ved reise er	 verdien 	alternative anvendelse	r av 	tiden og ressur-	
sene som brukes, og	 eventuelle eksterne kostnader. 	Det er tre ele	menter som er 	relevant. Det første er 	
verdien av rekruttenes tid	. Lengr	e reisevei 	har en kostnad	. Vi har satt tidskostnaden til	 227	 kroner per 	
time, 	basert på gjennomsnittslønnen til 	heltidsansatte under 25 år.	 Det er nærmere beskrevet i 	avsnitt 	
3.3	. 	
Den andre kostnaden er kostnaden ved reisemiddelet. 	Forsvaret har tilgang på billetter til rabate	rt pris, 	
noe som er fremforhandlet i avtaler og anbud med operatørene. 	Grunnen til at operatørene er villige til 	
å gi reduserte priser, er mest sannsynlig fordi det 	er en lønnsom prisdifferensieringsstrategi.	 Soldater 	
som avtjener førstegangstjeneste har l	av betalingsevne	 hvor pris dermed har stor betydning for om de 	
reiser eller ikke	,8 og	 de	 er en avgrenset gruppe som det er lett å sjekke om man er del av. 	Da kan det 	
være lønnsomt å tilby disse 	en pris som ligger lavere enn det som skal til for å dekke al	le kostnadene 	
ved reisen for operatøren, så lenge denne prisen 	er høyere enn marginalkostnaden. 	De kostnadene som 	
ikke dekkes av billettprisen til soldater i førstegangstjenesten er likevel relevante 	når man skal vurdere 	
den samlede samfunnsøkonomiske kostnaden. 	Derfor har vi tatt utgangspunkt i ordinære billettpriser 	
når vi har beregnet den samfunns	økonomiske kostnaden.	 	
Den siste kostnaden vi har beregnet er 	kostnaden forbundet med klimagassutslipp fra reisene. Disse 	
utslippene er ilagt 	avgifter	 som dermed blir en del av billettprisene	, men disse avgiftene er ikke høye 	
nok til 	å dekke hele den samfun	nsøkonomiske kostnaden	. Vi har derfor tatt med 	den delen av utslipps-	
kostnaden som ikke er priset	 gjennom avgifter	 i de samfunnsøkonomiske kostnadene	.9 	
Som beskrevet i 	avsnitt 	3.3 tar vi utgangspunkt i 	en analyseperiode på 20 år. 	Kalkulasjonsrenten som er 	
benyttet 	er på fire prosent.	 	
Tabell 	5 Samfunnsøkonomiske kostnader	 i millioner 2020	-kroner	 	
Alternativ	 	Årlig tidskostnad 
rekrutter	 	
Årlig 	billettkost-	
nad samfunnet	 	
Ikke	-prisede	 	ut-	
slippskostnader	 	
NNV av samfunns-
økonomisk kostnad	 	
(2021	–2041)	 	
Drevjamoen 
alt. a	 	
4,25	 	3,01	 	0,07	 	105	,6 	
Drevjamoen 
alt. b	 	
4,66	 	2,71	 	0,07	 	106,7	 	
Terningmoen	 	4,58	 	3,82	 	0,10	 	116,0	 	
Kilde: 	Vista Analyse	 	
Resultatet av den samfunnsøkonomiske analysen er at de samlede reisekostnadene blir 	lavest med 	
Drevjemoen alternativ a. Det er fordi 	tidskostnaden er lavest for Drevjamoen alternativ a. I tillegg	 er 	
billettkostnadene for samfunnet lavere enn for 	Terningmoen	, på tross av noe høyere billettkostnader 	
betalt av Forsvaret	. Drevjamoen alternativ b har nest lavest samlede kostnader, med lavest billettkost-	
nader, både for samfunnet og Forsvaret	, men høyest tidskostnad grunnet lang reisetid for rekruttene.	 	
 	
8 De reduserte prisene gjelder for alle reiser, inkludert de 	som de vernepliktige må betale selv.	 	
9 Se Vista	-rapport 	2020/03 	Kalkulasjonspris for CO	2 og utslipp av CO	2 i transportmodellene	,

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	11	 	
 	
4.6	 	Alternative forutsetninger	 	
4.6.1	 	Antall rekrutter	 	
Hittil er det antatt at antall rekrutter per år tilsvarer 15 prosent av 	hvert årskull i de aktuelle regionene. 	
Dersom antall rekrutter blir lavere eller høyere, endres 	kostnadene proporsjonalt ned og opp tilsva-	
rende. Det er fordi alle kostnader som sees på i denne analysen er variable kostnader 	knyttet til den 	
enkelte rekrutts reise	. Dersom Forsvaret innkaller en høyere andel rekrutter fra 	en del av det analyserte 	
området, kan det endre på rangeringen av alternati	vene	 fordi kostnaden ved å frakte rekrutter til de to 	
leirene er forskjellig for forskjellige steder	. For eksempel, dersom 	en høyere andel avtjener førstegangs-	
tjeneste fra Troms og Finnmark kan det 	påvirke rangeringen	. Det kan være aktuelt, og der derfor v	isst 	
som et eksempel i 	Tabell 	6. 	
Tabell 	6 Nettonåverdi av samfunnsøkonomisk reisekostnad under forskjellige forutsetninger om antall 	re-	
krutter (i millioner 2020	-kroner). Årlig billettkostnader for Forsvaret i parentes.	 	
Alternativ	 	11 % i førstegangstje-
neste	 	
20 % i førstegangs-
tjeneste	 	
20 % i Troms og Finn-
mark	, 15 % resten	 	
Drevjamoen alt. a	 	79,2	 	
(2,4)	 	
140,8	 	
(4,3)	 	
121,2 	
(3,	9) 	
Drevjamoen alt. b	 	80,9	 	
(2,2)	 	
142,3	 	
(3,8)	 	
122,	5 	
(3,	5) 	
Terningmoen	 	87,1	 	
(2,2)	 	
154,7	 	
(3,9)	 	
126,2	 	
(3,3)	 	
Kilde: Vista Analyse	 	
Dersom antallet rekrutter økes i Troms og Finnmark	, har det større innvirkning på billettkostnadene for 	
Drevjamoen	-alternativene. Forsvarets årlige billettkostnader blir lavere med Terningmoen, 	i eksempelet 	
der 20 prosent i det fylket tjenestegjør, mens andelen i resten av 	det analyserte området er på 15 	pro-	
sent. Den samfunnsøkonomiske kostnaden er likevel fortsatt noe høyere for Terningmoen med de forut-
setningene.	 	
4.6.2	 	Antall reiser per rekrutt	 	
Antall reiser hver rekrutt foretar har 	betydning for de totale kostnadene	. I løpet av 	førstegangstjenesten 	
har soldater rett på 	totalt 	syv hjemreiser	, som blir dek	ket	 av Forsvaret etter samme vilkår som 	reisen til 	
rekruttskolen. 	For å gjennomføre en reise til hjemstedet, krev	es det permisjon.	 Forsvarets nettsider sier 	
følgende om permisjon 	under rekruttiden:	 	
«Det er vanleg at du ikkje får den første helgepermisjonen, det vil seie fri på laurdag og søndag, 
før den andre eller tredje helga. 	Vidare utover i rekruttskuletida er det vanleg med generell hel-	
gepermisjon, med mindre undervisning elle	r øving er lagt til helga.

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	12	 	
 	
Første langpermisjon, altså permisjon som strekkjer seg over fleire dagar, inkludert kvardagar, 
får du først etter rekruttskulen. Det er vanleg å få nokre dagars permisjon i overgangen frå rek-
ruttskulen til overføring til teneste	staden der du skal vere resten av førstegongstenesta.»	10 	
Det antas at alle bruker 	den første langpermisjonen til å reise hjem, og at 	det derfor er to reiser som 	
inngår i kostnadene i alle tilfeller	. Reisekostnaden f	orbundet med reise fra 	hjemstedet til endelig tjenes-	
tested avhenger ikke av hvor rekruttskolen er lokalisert, og der derfor ikke en del av analysen	. 	
I de fleste tilfeller vil det	 trolig	 ikke være aktuelt med en reise til hjemstedet under 	en	 av helgepermi-	
sjon	ene man har under rek	ruttperioden	 i lys av at gjennomsnittlig reisetider hver vei er på 	over fem 	
timer i alle alternativer. 	Det er her verdt å minne om at den beregnede reisetiden er til sentrum 	av BA	-	
regionen man kommer fra. I de fleste tilfeller vil den totale reisetiden vær	e noe lenger, og for noen vil 	
den være vesentlig lenger	. Det finnes likevel enkelte som har tilstrekkelig kort reisevei til at en hjemreise 	
under helgepermisjon kan være aktuelt.	 	
Tabell 	7 Andel av rekruttene med reisetid til hjemst	edet på under ulike grenseverdier	 	 	
Alternativ	 	Reisetid 	≤ 3 t	 	Reisetid 	≤ 4 t	 	Reisetid 	≤ 5 t	 	Reisetid 	≤ 6 t	 	
Drevjamoen alt. a	 	8,8 %	 	19,1 %	 	40,9 %	 	80,0 %	 	
Drevjamoen alt. b	 	8,8 %	 	18,8 %	 	26,9 %	 	59,3 %	 	
Terningmoen	 	0,5 % 	0,6 %	 	29,9 %	 	70,4 %	 	
Kilde: Vista 	Analyse	 	
Tabellen over viser 	andelen av rekruttene med reisetider en vei til hjemstedet som er under forskjellige 	
grenseverdier	 for hver av alternativene.	 Særlig for alternativene 	med 	Drevjamoen er det 	betydelig an-	
deler med relativt korte reisetider	, i unde	rkant av en av ti har kan komme hjem på tre timer, og en av 	
fem kan komme hjem på fire timer	. Dersom rekrutter med kort reisetid velger å reise hjem når de har 	
helgepermisjon vil det isolert sett øke de totale reisekostnadene. 	Det er mulig å legge til 	reis	er ved å 	
forutsette at en 	gitt	 andel velger å reise hjem under helgepermisjon ved forskjellige reisetider.	 For ek-	
sempel kunne man antatt at ved under tre timers reisetid reiser halvparten hjem, 	mens det gradvis går 	
ned til null med økende reisetid.	 	
Dersom 	man anslo en andel som reiste hjem som gradvis sank med økende reisevei, ville man fått et 	
paradoksalt funn om at kortere reisevei bidro til høyere kostnader, både for Forsvaret og samfunnet.	 	
Det er tvilsomt om det	 ville vært	 en reell kostnad for samfunnet	 og Forsvaret. Som nevnt har 	hver soldat 	
i førstegangstjeneste rett på et visst antall hjemreiser. Dersom kort reisevei fra rekruttskolen gjør at 
noen av disse hjemreisene 	brukes under rekruttiden, 	gir det færre resterende	 hjemreiser å dekke i løpet 	
av 	resten av førstegangstjenesten	. Dersom 	tjenestestedet for resten av førstegangstjenesten er lenger 	
unna hjemstedet, med dyrere reisevei, kan det gi en netto besparelse for Forsvaret.	 	
Også for rekrutten 	kan man stille spørsmål ved om	 ekstra	 reisetid 	som kom	mer som følge av	 en frivillig 	
hjemreise	 som kun er mulig fordi rekruttskolen ligger nærme hjemstedet, bør telles som en kostnad. 	
Alternativet for rekrutten er å bli værende på leiren under helgepermisjonen, eller å reise til et sted i 
nærheten av leiren. 	Hvis en rekrutt velger å reise hjem under helgepermisjon, er det fordi 	rekrutten 	
samlet sett 	får mer nytte av tiden til rådighet ved å gjøre det.	 	
 	
10 https://www.forsvaret.no/soldater	-og-ansatte/soldat/okonomi	-permisjon	-og-andre	-gode

Reisekostnader ved to ulike lokaliseringer av Forsvarets 	rekruttskole	 	
 	
Vista Ana	lys	e 	13	 	
 	
4.6.3	 	Alternative inntaksregioner	 	
I tråd med oppdraget har denne analysen forutsatt at alle rekrutter fra Troms og Finnmark, Nordland 
og 	Trøndelag 	enten skal til rekruttskole på Terningmoen eller Drevjamoen. 	Med rekruttskole 	begge ste-	
der er det imidlertid mulig å tenke seg alternative ford	elinger, som kan gi lavere kostnader enn de be-	
skrevet her. 	Enkelte	 rekrutter sør i Trøndelag, kan for eksempel få kortere reisevei til Terningmoen. Av 	
størst betydning 	vil det ha dersom 	rekrutter fra 	Troms og Finnmark sendes til Terningmoen.	 Det er illus-	
trert i 	Figur 	1, som 	viser at 	det for 	deler av den aktuelle inntaksregionen er billigere og raskere å reise 	
til Terningmoen.	 	
Mange av disse har kompliserte, dyre og 	tidkrevende reiseveier til Drevjamoen	. Det er i hovedsak på 	
grunn av få direkte flyvninger. Disse rekruttene utgjør rundt en firedel av totalen, men over 	60 prosent 	
av billettkostnadene i 	Drevjamoen alternativ a.	 Netto nåverdien av den samlede samfunnsøkon	omiske 	
reisekostnaden blir 	om lag 15 prosent lavere i et slikt blandingsalternativ.	 Det gir også lavere billettkost-	
nader for Forsvaret. 	I et slikt alternativ blir de på under 2 millioner kroner i året.	 Om et slikt alternativ 	
er realistisk	 i lys av konsepte	t som legges til grunn for løsningen med delt rekruttskole	, er utenfor det 	
analysen 	i dette notatet 	ser på.	 	
5 	Konklusjon	 	
Som vist i dette notatet gir en løsning med delt rekruttskole på 	Drevjamoen og Terningmoen, lavere 	
reisekostnader enn 	en løsning der alle	 rekrutter 	skal til 	Terningmoen. Lavest samlet kostnad for sam-	
funnet får man med Drevjamoen alternativ a, 	som er alternativet med mer bruk av fly. Da er 	imidlertid 	
de direkte årlige reisekostnadene for Forsvaret høyere enn 	med 	Terningmoen	-alternativet. I Drevja-	
moen alternativ b	, med mindre bruk av fly, blir tidsbruken høyere, som gjør at det alternativet er	 litt	 	
mer kostbart for samfunnet enn Drevjamoen	 alternativ a. Drevjamoen alternativ b har likevel en lavere 	
samlet reisekost	nad for samfunnet enn Terningmoen. I tillegg gir Drevjamoen alternativ b lavest 	reise-	
kostnader for Forsvaret av de tre alternativene	, og lavest klimagassutslipp.	 	
Det innebærer at uavhengig av hva man vektlegger høyest, kostnader for Forsvaret eller for sam	funnet, 	
så 	er det mulig å redusere de med rekruttskole på Drevjamoen. Disse potensielle besparelsene må	 sees 	
opp mot andre kostnader ved å ha to 	rekruttskoler. De kostnadene har ikke blitt vurdert i dette notatet.