Havregnskap

Report 2022/46

Havregnskap

Michael Hoel og Steinar Strøm

Havregnskap

Category	Reports
Sub-Categories	Power and energyFisheries and aquacultureOil and gas
Year	2022
Report Number	46
Author(s)	Michael Hoel Steinar Strøm
Download	file_download (507.7 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2022/46 | Oljedirektoratet 
 	
 	
 	
Havregnskap	 	
 
Michael Hoel	 og Steinar Strøm

Havr	egnskap	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/46	 	2 	
 
Dokumentdetaljer 
Tittel Historisk lønnsomhet 
Rapportnummer 2022/46 
Forfattere Michael Hoel og Steinar Strøm 
ISBN 
978-82 -8126 -604 -9 
Prosjektnummer 22-DMD- 03 OD 
Prosjektleder Dag Morten Dalen 
Kvalitetssikrer Dag Morten Dalen 
Oppdragsgiver Oljedirektoratet 
Dato for ferdigstilling 18.november 2022 
Kilde forsidefoto Pexels.com 
Tilgjengelighet Offentlig 
Nøkkelord Olje
- og gassutvinning, havfiske, sjøfart, samfunnsøkonomisk analyse, havregnskap, bære-
kraft 
 
 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse 
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, evaluering, rådgivning 
og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integritet. Våre sentrale temaområder er 
klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og velferd. Vista Analyse er vinner av Evalueringsprisen 2018. 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirksomhet. Ved be-
hov benytter vi et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt og internasjonalt. Selskapet er i 
sin helhet eiet av medarbeiderne.

Havregnskap	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/46	 	3 	
 
Forord 
Vi har på oppdr ag fra Oljedirektoratet redegjort for utvikling av havregnskap og bruken av disse. Prosjektet har vært 
gjennom i perioden mai- oktober 2022. 
Terje Sørenes har vært oppdragsgivers kontaktperson. Vi takker for gode innspill og diskusjoner på fagseminar med 
o ppdragsgiver har gitt verdifulle innspill til arbeidet. 
Prosjektet har vært gjennomført av Steinar Strøm og Michael Hoel. Dag Morten Dalen har vært kvalitetssikrer. 
1.november 2022 
Steinar Strøm 
Partner 
Vista Analyse AS

Havregnskap	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/46	 	4

Havregnskap	 	
 
Vista Analyse	 | 2022/46	 	5 	
 
Innhold 
Sammendrag og konklusjoner	 ...................................................................................................................................... 	6 	
1 Innledning ............................................................................................................................................................. 	8 	
2 Havregnskap og nasjonalregnskap ....................................................................................................................... 	9 	
3 Havregnskap ....................................................................................................................................................... 	11	 	
4 Økosystemtjenester og verdsetting .................................................................................................................... 	14	 	
5 Styrke og svakheter ved havregnskap sett fra en samfun nsøkonomisk synsvinkel ........................................... 	19	 	
6 Kan slike regnskap brukes til å foreta standard nytte- kostnadsanalyser? ......................................................... 	21	 	
7 Konklusjon ........................................................................................................................................................... 	23	 	
Referanser	 .................................................................................................................................................................. 	24	 	
A Eksempel på nytte-kostnadsanalyse 	25

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	6 	
 
Sammendrag og konklusjoner 
I dette prosjektet foretar vi en gjennomgang av utviklingen innenfor havregnskap og en vurdering 
av hvorvidt dette per nå er et godt verktøy i arbeidet med forvaltningsplaner. Vi viser først (avsnitt 
2) hvordan vi kan bruke tall fra nasjonalregnskapet til å beregne brutto bearbeidingsverdi for hele 
havsektoren, dvs dekker al l virksomhet med tilknytning til norsk hav, herunder petroleum, fiske, 
innenriks sjøfart og havvind. Nasjonalregnskapet har to velkjente svakheter: 
Nasjonalregnskapet tar bare i begrenset grad hensyn til endringer i verdien på kapitalbehold-
ninger. 
Det er bare goder med en markedspris som inngår i produksjonsverdiene og vare - og tjeneste-
innsatsene i nasjonalregnskapet. 
Et havregnskap kan være en måte å supplere nasjonalregnskapstall slik at en i større grad tar 
hensyn til de to kulepunktene over. Dette er d røftet nærmere i avsnitt 3. 
Det internasjonale Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) foreslår at et hel-
hetlig havregnskap kan bygge på de internasjonalt bestemte og anerkjente regnskapsrammever-
kene: nasjonalregnskapet og FNs miljøøkonom iske regnskapsrammeverk. Fenichel m.fl. (2020) 
foreslår at et havregnskap bør videreutvikles til å inkludere andre mål på verdi som livskvalitet og 
menneskelig velferd, noe som ville gi et mer helhetlig havregnskap. En viktig problemstilling er i 
så fall h vordan endringer i økosystemer påvirker livskvalitet og menneskelig velferd og hvordan 
disse eventuelle endringer kan verdsettes. En god oversikt over dette er gitt i Colgan (2016): 
"At the heart of this change, however, lies the mundane but critical quest ion of measurement. 
How can the blue economy be distinguished from other types of economic activity? How are 
changes to be measured in order to know whether whatever the blue economy is expanding or 
contracting? How will it be known, whether the blue economy is moving towards or away from a 
balance of ecosystems and economic uses? How will new technologies and innovations affect 
changes in the composition of the blue economy? Without temporally and spatially consistent 
data systems to provide answers to the se questions, the blue economy will be a destination for-
ever lying just over the horizon, towards which no course can be charted. Fortunately, the move-
ment towards the blue economy is occurring at the same time as significant efforts to develop 
the appropr iate data systems. A number of countries are already developing means of measuring 
the oceans' contributions to national economies using the standard measurements of the na-
tional income". 
Et havregnskap viser ideelt sett både tilstanden og utnyttingen av økosystemtjenester og ressur-
ser som fisk, mineraler olje og gass. Tilstanden til økosystemene i havet, hvordan disse blir påvir-
ket av kommersielle aktiviteter knyttet til fisk, olje, gass og mineraler og hvordan endringer i øko-
systemene slår tilbake og påv irker kommersielle aktiviteter, er klart det viktigste havregnskap kan 
bidra med. 
Ulike metoder for å anslå verdier på økosystemer og andre ikke-markedsgoder er drøftet i avsnitt 
4. Hver metode har styrker og svakheter, og innebærer at ethvert verdianslag er beheftet med 
en betydelig grad av usikkerhet.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	7 	
 
Styrker og svakheter ved havregnskap sett fra en samfunns�konomisk synsvinkel er dr�ftet n�r-
mere i avsnitt 5 og 6. Den viktigste styrken er at et havregnskap kan gi en systematisk og l�pende 
oppdatering av havets forventete fysiske ressurser som olje- og gass, fisk, mineraler og tilstanden 
til �kosystemer. 
Fra en samfunns�konomisk synsvinkel b�r et regnskap v�re basert p� verdier, ikke bare fysiske 
st�rrelser. Dette gjelder b�de beholdningene av ressursene ( kapitalregnskap) og utnyttingen av 
ressursene (inntekts/utgifts regnskap). For olje, gass, fisk og mineraler (og hav -vind) eksisterer 
det markeder som gj�r det mulig � beregne verdier i dag og forventede verdier fremover av den 
l�pende ressursutnyttingen o g av beholdningene av ressursene. For �kosystemer og utnyttingen 
av disse eksisterer det ikke slike markeder i dag. Et regnskap som ikke er basert p� verdist�rrelser 
gj�r det vanskelig � vurdere utnyttingen av eksempelvis olje og gassressurser opp mot endr inger 
i tilstanden til �kosystemer. Den viktigste svakheten ved et havregnskap er usikkerheten knyttet 
til beregninger av verdier for denne typen ikke-markedsgoder. 
Bruk av havregnskap i nytte -kostnadsanalyser er dr�ftet i avsnitt 7 og appendiks 1. Selv o m en 
har et godt havregnskap hvor verdien p� alle str�mmer og beholdninger inng�r, er ikke dette 
tilstrekkelig til � utf�re gode nytte-kostnadsanalyser. I en nytte -kostnadsanalyse m� vi ansl� hvor-
dan endringer i for eksempel petroleumsaktivitet p�virker alle verdiene i havregnskapet. Det dy-
namiske samspillet mellom petroleumsvirksomhet og ulike verdier i et havregnskap er sv�rt kom-
plekst, og trolig p�virket av en rekke eksogene stokastiske forhold. I praksis vil det derfor v�re 
stor usikkerhet knyttet til h vordan dette samspillet skal tallfestes.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	8 	
 	
1 Innledning 	
I dette prosjektet foretar vi en gjennomgang av utviklingen innenfor Havregnskap og en vurdering 
av hvorvidt dette per nå er et godt verktøy i arbeidet med forvaltningsplaner. Sentrale spørsmål 
som oppdragsgiver ønsker drøftet, er: 
• Hva er styrke og svakheter ved slike regnskap sett fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel? 
• Hva kan slike regnskap brukes til? 
• Hva kan slike regnskap ikke brukes til? 
• Kan slike regnskap brukes til å foreta standard nytte-kostnadsanalyser? 
• Hvor godt egnet er slike regnskap til bruk i forvaltningsplaner? 
Hovedmålet er å bidra til størst mulige verdier for samfunnet fra olje - og gass- virksomheten på 
norsk kontinentalsokkel gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn 
til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. 
Prosjektet vårt skal bidra med økt kunnskapsgrunnlag for god sameksistens mellom ulike brukere 
av havet slik at en oppnår en rasjonell totalutnyttelse av havarealene. Kunnskapsgrunn laget kan 
også bidra til at næringsvirksomheten i norske havområder kan videreutvikles slik at størst mulige 
verdier skapes til fellesskapet.

Havregns	kap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	9 	
 	
2 Havregnskap og nasjonalregn-
skap 	
Før vi går nærmere inn på egenskapene til et havregnskap, er det nyttig å se på nasjonalregnska-
pet og hva det kan si om havøkonomi. Et sentralt begrep i nasjonalregnskapet er den årlige ver-
dien på Norges bruttonasjonalprodukt (BNP). Grovt sagt er denne verdien lik samlet produksjons-
verdi fra all norsk virksomhet fratrukket all vare - o g tjenesteinnsats til de samme virksomhetene 
(vi ser for enkelthets skyld bort fra de spesielle reglene som gjelder for offentlig sektor). BNP kan 
brytes ned på enkeltsektorer, som gir brutto bearbeidingsverdi for hver sektor. For hver sektor er 
denne bear beidingsverdien lik sektorens brutto produksjonsverdi minus verdien av all vare - og 
tjenesteinnsats knyttet til driften. 
Sektorinndelingen kan velges på ulike måter. Spesielt kan en definere en «havsektor», som dekker 
all virksomhet med tilknytning til norsk hav, herunder petroleum, fiske, mineraler innenriks sjøfart 
og havvind. En kan dermed beregne brutto bearbeidingsverdi for hele havsektoren. 
Et opplagt spørsmål er om vi trenger noe havregnskap utover en slik beregnet bearbeidingsverdi 
for havet. Svare t på dette spørsmålet er nært knyttet til velkjente svakheter knyttet til BNP som 
et mål på velferd. Blant de mest relevante svakhetene er 
• BNP tar bare i begrenset grad hensyn til endringer i verdien på kapitalbeholdninger. 
• Det er bare goder med en markeds pris som inngår i produksjonsverdien og vare - og tje-
nesteinnsatsen som definerer BNP. 
Når det gjelder kapitalbeholdninger, er endringer i produsert realkapital delvis inkludert i nasjo-
nalregnskapet: Produksjon av realkapital, som gir økt beholdning av realkapital, inngår i BNP. I 
nasjonalregnskapet beregnes også depresiering (også kalt kapitalslit), som bidrar til å redusere 
beholdningen av produsert realkapital. Når depresiering trekkes fra BNP får vi verdien av netto-
nasjonalproduktet (NNP). 
Produsert real kapital er imidlertid bare en del av Norges fysisk kapitalgoder. Alle beholdninger av 
naturressurser er kapitalbeholdninger. Endringer i det fysiske omfanget og verdien av slike kapi-
talgoder er ikke inkludert i nasjonalregnskapet. Noen eksempler på viktige endringer i kapitalgo-
der som ikke er inkludert i nasjonalregnskapet er reduserte petroleumsressurser som følge av 
utvinning, økte petroleumsressurser som følge av vellykket leteaktivitet, og redusert fiskebestand 
som følge av overfiske eller andre forhold . 
Ikke -markedsgoder er alle goder som direkte eller indirekte betyr noe for folks velferd. Opplagte 
eksempler er ren luft, rent hav, uberørt natur. De samme forholdene som kan endre BNP kan 
også endre omfanget av slike goder. Et opplagt eksempel er vindkra ft. Kraftproduksjonen fra vind-
kraft inngår i BNP, men de negative konsekvensene i form av naturinngrep (dvs redusert uberørt 
natur) er ikke med. 
Noen typer ikke-markedsgoder er ikke av direkte betydning for folks velferd, men endringer i be-
holdningen av d isse kan påvirke omfanget av både markedsgoder og ikke-markedsgoder i fremti-
den. Vi gir et eksempel på dette i avsnitt 7: Oljevirksomhet kan tenkes å påvirke utviklingen av 
kvaliteten på økosystemer. Kvaliteten på økosystemer kan i sin tur påvirke utviklin gen av

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	10	 	
 
fiskebestanden, og dermed av muligheten for fisk. I dette tilfellet har vi alts� en virking fra et 
markedsgode (olje) via et ikke-markedsgode (�kosystem-kvalitet) tilbake til et markedsgode (fisk). 
Et havregnskap kan v�re en m�te � supplere nasjonal regnskapstall slik at en i st�rre grad tar 
hensyn til de to kulepunktene over.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	11	 	
 	
3 Havregnskap 	
Det internasjonale Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (heretter kalt Havpanelet) ble 
etablert i 2018 etter initiativ fra Statsminister Erna Solberg. Havpa nelet består av 14 land repre-
sentert av sine statsledere. Havpanel-landene har forpliktet seg til «en planmessig, bærekraftig 
forvaltning av 100 prosent av sine hav - og kystområder innen 2025» (Nærings- og fiskeridepart-
mentet, 2020). 
Et havregnskap vil ku nne produsere en rekke indikatorer som ifølge SSB kan brukes for å oppnå 
en mer helhetlig havforvaltning. I dagens system foretas det gjerne separate analyser av økonomi, 
økosystemer og miljøtilstand. Tanken er at hvis vi bedrer kunnskapen om samspillet me llom øko-
systemer, miljøtilstand, økonomi og annen menneskelig aktivitet, vil dette bidra til en mer bære-
kraftig forvaltning. En viktig indikator for bærekraft som framheves er beholdningen av nasjonens 
havformue. 
I et notat forut for et seminar om havregn skap viser Grimsrud og Ånestad (2021) til at Havpanel -
landene har forpliktet seg til «en planmessig, bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav - 
og kystområder innen 2025» (Regjeringen, 2020). En av de fem hovedanbefalingene fra Havpa-
nelet er å end re måten regnskap for hav føres på, slik at det kan ta hensyn til alle verdiene fra 
havet (Stuchtey m.fl. 2020). 
Havpanelet foreslår at et helhetlig havregnskap kan bygge på de internasjonalt bestemte og aner-
kjente regnskapsrammeverkene: nasjonalregnskapet og FNs miljøøkonomiske regnskapsramme-
verk. I nasjonalregnskapet er strømmer av varer og tjenester regnet i verdi er. Havet inneholder 
ressurser hvor både beholdninger og strømmer av varer (tapping av beholdningene) kan måles i 
volum og verdier (mineraler, hav -vind, fisk, olje og gass). Andre ressurser som økosystemtjenester, 
eksempelvis fra tareskog og sandbunn, eksisterer det per dags dato ikke markeder for og det er 
derfor ikke mulig med verdianslag på disse tjenestene som på samme måte som for mineraler, 
fisk, olje og gass. 
Fenichel m.fl. (2020) foreslår imidlertid at et havregnskap bør videreutvikles til å inklud ere andre 
mål på verdi som livskvalitet og menneskelig velferd, noe som ville gi et mer helhetlig havregnskap. 
En viktig problemstilling er i så fall hvordan endringer i økosystemer påvirker livskvalitet og men-
neskelig velferd og hvordan disse eventuelle endringer kan verdsettes. Og beslektet, men noe 
mer avgrenset, hvordan skal en kunne gi en kvantitativ, helst verdimessig, beskrivelse av end-
ringer i økosystemtjenester som kan vurderes opp mot verdiene av utnytting av havressurser som 
mineraler, fisk, olje og gass. Det vil alltid måtte være en avveining av verdier knyttet til utvinning 
av ressurser i havet mot verdien av å ta vare på økosystemer. 
I tillegg anbefaler Havpanelet at regnskapstall for hav blir lett tilgjengelig for brukere gjennom 
visning i interaktive data-dashboards (Stuchtey m.fl. 2020). Hvor nyttig slike dashboards vil være, 
avhenger av innholdet, omfanget og tilknytningen til de ulike aktivitetene i havet. Vil de kunne si 
noe om eventuelle skadevirkninger av olje- og gassutvinning? 
Det e n trenger er informasjon som kan vise hvordan tapping av ressurser som mineraler, olje, 
gass og fisk, samt utslipp fra land av forurensende stoffer, kan påvirke omfanget rent fysisk av 
veldefinerte økosystemtjenester i dag og tiden fremover, og i hvilken g rad endringer i havets øko-
systemer påvirker utnyttingen av ressurser i havet som har en markedstilknytning som f.eks. ulike

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	12	 	
 
fiskebestander. Om denne informasjonen best kan vises i mer eller mindre oppdaterte data-dash-
boards er langt fra opplagt. 
Det er ogs � blitt fremmet forslag om et Satellitt -regnskap for havet som skal gi informasjon om 
havrelatert �konomisk aktivitet som inng�r i nasjonalregnskapet. Dette gjelder blant annet skips-
fart, turisme, fiskerier, og offshore olje og gassutvinning og n�ringer kn yttet til disse. Satellitt-
regnskapet vil da kunne vise havets bidrag til bruttonasjonalproduktet, som forklart i avsnitt 2. 
Dette er opplagt gjennomf�rbart og allerede foretatt, se bl.a. Nickelsen og �nestad (2022) og 
FAGLIG FORUM FOR NORSKE HAVOMR�DER ( 2019). 
I FAGLIG FORUM FOR NORSKE HAVOMR�DER (2018) dr�fter en sammenhenger mellom �kosys-
temer og verdiskapingen i havbaserte �konomiske virksomheter. Vi siterer noen relevante avsnitt 
fra denne rapporten. 
��kosystemtjenestetiln�rmingen tar utgangspunkt i a t �kosystemene inneholder biofysiske 
strukturer og prosesser samt �kologiske funksjoner som yter et sett med tjenester som bidrar til 
menneskelig velferd.� 
�Tiln�rmingen kobler sammen naturfaglig og samfunns�konomisk kunnskap, og illustrerer hva 
vi som men nesker (og som samfunn) f�r igjen av velferd/verdi fra velfungerende �kosystemer. 
Hensikten med � bruke �kosystemtjenestetiln�rmingen er � f� synliggjort betydningen av vel-
fungerende �kosystemer og de tjenestene de leverer. Slik kan ogs� bredden av verdier integreres 
i ulike beslutningsprosesser. For � konkretisere anvendelsen av �kosystemtjenestetiln�rmingen 
har vi i denne rapporten vurdert seks arter n�rmere: Sn�krabbe, korallrev, torsk, polartorsk, 
spekkhogger og lunde�. 
�Artenes tilstand, funksjon i �k osystemet, �kosystemtjenester og nytte presenteres, og det gis 
vurderinger av hvordan nytten av �kosystemtjenestene knyttet til arten kan vurderes og bereg-
nes�. 
�Verdiene av �kosystemtjenestene som de utvalgte artene bidrar med reflekterer videre en 
bredd e av type verdier. Det er eksempler p� b�de direkte og indirekte bruksverdier, opsjonsver-
dier og ulike former for ikke-bruksverdier. Eksemplene som er utarbeidet bidrar til � synliggj�re 
viktige verdier utover de markedsmessige som disse artene gir oss.� 
En god oversikt over disse problemstillingene er gitt i Colgan (2016): 
�At the heart of this change, however, lies the mundane but critical question of measurement. 
How can the blue economy be distinguished from other types of economic activity? How are 
c hanges to be measured in order to know whether whatever the blue economy is expanding or 
contracting? How will it be known, whether the blue economy is moving towards or away from a 
balance of ecosystems and economic uses? How will new technologies and inn ovations affect 
changes in the composition of the blue economy? Without temporally and spatially consistent 
data systems to provide answers to these questions, the blue economy will be a destination for-
ever lying just over the horizon, towards which no cou rse can be charted. Fortunately, the move-
ment towards the blue economy is occurring at the same time as significant efforts to develop 
the appropriate data systems. A number of countries are already developing means of measuring

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	13	 	
 
the oceans� contributions to national economies using the standard measurements of the na-
tional income�. 
Et havregnskap viser ideelt sett b�de tilstanden og utnyttingen av �kosystemtjenester og ressur-
ser som fisk, mineraler olje og gass. Tilstanden til �kosystemene i havet, hvordan disse blir p�vir-
ket av kommersielle aktiviteter knyttet til fisk, olje, gass og mineraler og hvordan endringer i �ko-
systemene sl�r tilbake og p�virker kommersielle aktiviteter, er klart det viktigste havregnskap kan 
bidra med. 
En kan ikke utelukke at det eksisterer en betalingsvilje for bevaring av �kosystemtjenester uten 
at disse tjenestene er koblet til virkninger p� ressursutnytting, eksempelvis fisk, som har en mar-
kedsverdi. Dette tas opp i neste avsnitt. 
I den litteraturen som det refereres til i dett e avsnittet sies det at havregnskap skal kunne vise 
�hva vi som mennesker (og som samfunn) f�r igjen av velferd/verdi fra velfungerende �kosyste-
mer�, men hvordan en skal representere og m�le velferd og verdi knyttet til �kosystemer sies det 
mindre om.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	14	 	
 	
4 Økos ystemtjenester og verdset-
ting	
1	
 	
Et økosystem kan defineres som et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i 
samspill med det ikke- levende miljø utgjør en funksjonell enhet. Økosystemer er ikke lukkede 
systemer, og særlig gjelder dette økosystemene i havet der strømmene i stor grad bidrar til ut-
veksling av organismer mellom forskjellige havområder og økosystemer. Likevel er de marine øko-
systemene kjennetegnet av at dynamikken innenfor systemet er viktigere enn import og eksport 
av organismer. Rammebetingelsene for økosystemet legges av det fysiske miljøet, som inkluderer 
bunndybde og -type samt havets egenskaper i form av temperatur, salt og strøm. Geografisk be-
liggenhet er dessuten avgjørende for grad av sesongvariasjon i for eksempel lys. (Informasjon fra 
Havforskningsinstituttet). 
I en rapport initiert av FN beskrives og klassifiseres de tjenester som naturens økosystem kan gi 
oss, MEA (2003). Dette arbeidet er fulgt opp i europeiske rapporter hvor en også kommer inn på 
hvordan tjenestene fra økosystemer eventuelt kan verdsettes økonomisk, TEEB (2008). TEEB har 
fått stor betydning for både den vitenskapelige og politiske debatten, og er hovedgrunnen til at 
flere land, deriblant Norge, har initiert egne prosesser for å vurdere verdien av nasjonale økosys-
temtjenester. 
Sammenhengen mellom biologisk mangfold, som det ofte er knyttet konkrete miljøpolitiske mål-
settinger til, og økosystemtjenester i rammeverket til MEA/TEEB, er noe uklar og mye diskutert. 
En kan se på biologisk mangfold som en komponent som (på komplekse måter) understøtter øko-
systemprosesser, som en endelig økosystemtjeneste og som et gode som kan verdsettes i seg 
selv (gjerne plassert som en del av de kulturelle økosystemtjenestene). 
I TEBB (2008) presiseres det at de økonomiske verdsettinger som er aktuelle ikke er verdsettinger 
av de totale økosystemtjenester, men av endringene i disse tjenestene som følge av aktiviteter 
som påvirker økosystemene, for eksempel de virkninger olje- og gass virksomhet kan ha på ma-
rine økosystemer. 
I Sweco (2010) er de økonomiske verdiene av marine økosystemtjenester definert som følger: 
• Bruksverdi: Som igjen kan deles i henholdsvis direkte bruksverdi og indirekte bruksverdi 
• Opsjonsverdi og eventuelt kvasiopsjonsverdi 
• Ikke -bruksverdi som igjen kan deles i eksistensverdi og bevaringsverdi 
Med bruksverdi menes verdier knyttet til bruk av godet. Direkte bruksverdier vi får fra marine 
økosystemer er for eksempel verdien av fiskeressurser og andre arter med kommersiell verdi, 
samt rekreas jonstjenester som bading, dykking, hvalsafari osv. 
Indirekte bruksverdier referer seg til nytte som er relatert til tjenester vi får fra funksjonen av 
marine økosystemer og overlevelse av marine ressurser, selv om disse ikke har noen direkte kom-
mersiell verdi. De kan også være knyttet til det å se hav, havmiljø, kystlandskap osv. 	
 	
1 S e Dag Morten Dalen, Michael Hoel og Steinar Strøm (2012) for en mer utførlig drøfting.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	15	 	
 
Opsjonsverdi betyr at personer som ikke bruker en ressurs i dag, kan verdsette muligheten /op-
sjonen til � bruke ressursen i fremtiden. 
Kvasiopsjonsverdien kan ses p� som en korreksjonsfaktor n�r man har med irreversible inngrep � 
gj�re, for eksempel utryddelse av arter, eller endring av �kosystemer utover det niv�et der de 
kan komme tilbake til tidligere tilstand. Kvasiopsjonsverdien er verdien av den �kte informasjon 
man f�r av ikke � gjennomf�re irreversible tiltak. 
Ikke-bruksverdi er verdien av godet/�kosystemtjenesten uten tanke p� egen bruk, men knyttet 
til � ville bevare den for seg selv og andre i dag (Eksistensverdi) og for fremtidige generasjoner 
(Bevarings- eller arveverdi). Eksistensverdien referer til nytten som oppst�r ut fra kunnskapen om 
at marine �kosystemer er beskyttet uten � bli brukt. 
Ser vi bort fra de direkte bruksverdiene der det finnes markedspriser, vil de andre verdiene v�re 
knyttet til tjenester som ikke omsettes i et marked. For � lage anslag p� disse verdiene m� en 
derfor f� frem personers betalingsvillighet for endringer i de aktuelle �kosystemtjenestene. 
For � kunne gj�re dette m� en ikke bare skaffe seg anslag p� hva en person er villig til � betale for 
� unng� en endring i �kosystemtjenestene, men en m� ogs� definere den populasjonen av per-
soner som ber�res av endringene. Denne populasjonen kan best� av personer som ikke er bosatt 
i n�rheten av de �kosystemer som ber�res. En kan for eksempel tenke seg at det er en betalings-
villighet for � hindre inngrep i et havomr�de i Norge blant folk som bor helt andre steder p� klo-
den. 
Det er to hovedtyper av metoder til � tallfeste betalingsvillighet for tjenester som ikke omsettes 
i markeder: direkte og indirekte metoder, F�rsund og Str�m (2000). I internasjonal litteratur kal-
les disse metodene ofte avsl�rte (revealed preferences) og oppgitte preferanser (stated prefe-
rences). 
Den direkte metoden er knyttet til oppgitte preferanser og betyr at en sp�r personer om de er 
villige til � betale for � unng� endringer i �kosystemtjenestene, og g itt at de sier ja, hvor mye de 
er villige til � betale, typisk per �r for husstanden. En kan enten intervjue personer, eller avdekke 
villigheten til � betale for milj�goder gjennom folkeavstemninger. Den direkte metoden er den 
eneste som kan fange opp ikke-bruksverdier. 
Hovedmetoden som benytter personintervjuer, g�r under navnet �betinget verdsetting�, eller � 
contingent valuation. Navnet henspiller p� at m�let er � konstruere et hypotetisk marked for mil-
j�godet som respondentens verdsetting er betinget av. I intervjuene stilles det hypotetiske sp�rs-
m�l om betalingsvillighet for � unng� negative endringer i �kosystemtjenester eller for � oppn� 
positive endringer. Intervjuobjektene blir stilt direkte sp�rsm�l for � avdekke hva de er villige til � 
betale for et gitt gode (WTP=willingness to pay), eller vil kreve i kompensasjon for � gi det opp 
(WTA=willingness to accept), under visse gitte og spesifiserte forutsetninger. 
I valget mellom WTP og WTA er det sentralt hvordan en vurderer rettighetene til f�r - og etter 
situasjonen. Hvis folk mener de har rett til den milj�kvaliteten som eksisterer n�, vil de vanskelig 
kunne akseptere � m�tte betale for � unng� en forverring. Hvis det derimot er en viss aksept for 
at de som driver aktiviteter som har negative konse kvenser for milj�et (s� som oljeproduksjon) 
har en rett til � fortsette slike aktiviteter, vil det v�re mer akseptert at de som ber�res bes om � 
betale for at deler av den skadelige aktiviteten skal opph�re. Arten av endringene i �kosystem-
tjenestene vil ha betydning for hvordan disse rettighetene tolkes.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	16	 	
 
Dersom det er snakk om forbedringer av �kosystemtjenestene vil WTP v�re mest hensiktsmessig. 
Ved forverringer av �kosystemtjenestene kan det v�re mer hensiktsmessig � sp�rre om WTA. I 
1992 konkluderte National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) Blue Ribbon Panel 
at WTA kan brukes til � verdsette passiv bruksverdi, se Arrow et al (1993). 
I forbindelse med olje- og gassproduksjon vil det kunne v�re tale om en eventuell forverring av 
�kosystemtjenestene. I s� fall vil sp�rsm�l om WTA v�re mest hensiktsmessig. Problemet med 
bruk av WTA er at en i mange unders�kelser har f�tt mange protestsvar fordi respondentene 
typisk ikke aksepterer betingelsene i det hypotetiske markedet som er konstruert og mange kre-
ver sv�rt store bel�p, siden respondentenes oppgitte WTA ikke er begrenset av deres budsjett-
betingelse. Gjennomsnittet av WTA -svar har ofte v�rt klart h�yere enn gjennomsnittet av WTP -
svar. Dette kan skyldes gale svar, men en kan heller ikke utelukke at svarene er riktige. Uansett 
vil det kreve at data analyseres p� en grundig og statistisk sett avansert m�te. 
Dersom en i intervjuene sp�r om et bel�p, vil dette kunne dekke betalingsvilligheten ikke bare for 
direkte bruksverdier, men for alle de verdier som er omtalt ovenfor, dvs. for en �pakke� av tje-
nesteverdier. Det er som oftest vanskelig (og heller ikke n�dvendigvis �nskelig) � fors�ke � skille 
de ulike verdiene fra hverandre, for eksempel i bruks og ikke -bruksverdier. Fors�ker man � verd-
sette ulike �kosystemtjenester hver for seg, som et alternativ, kan en fort ved summering 
beg� �dobbelt-telling�, siden tjenestene ofte kan v�re vanskelige � dele opp. Dette er et argu-
ment for � behandle endringer i et sett av �kosystemtjenester fra for eksempel et milj�tiltak til 
havs under ett i verdsettingen. 
Den betingete verdsettingen kan forankres i mikro�konomisk teori. La U(g(p,Y),M) v�re nytte-
funksjonen til en person som har et forhold til �kosystemtjenester, hvor p er en vektor av priser 
p� de konsumvarer som personen kj�per, Y er inntekten og M er en indikator for �kosystemtje-
nestene. Funksjonen g(.) er en vektor-funksjon og representer personens ettersp�rselsfunksjoner 
for alle varer som personen kj�per. 
La V(p,Y,M)= U(g(p,Y),M) v�re den indirekte nyttefunks jonen. La M1 v�re opprinnelige �kosys-
temtjenester og M0 v�re �kosystemtjenester etter p�virkning av kommersielle aktiviteter i havet. 
Jo mer forverring, desto st�rre er M1 i forhold til M0. 
Betalingsvilligheten for � hindre forverring av �kosystemtjenes tene, Willingness To Pay, WTP, kan 
da v�re gitt ved V(Y-WTP, M1)=V(Y,M0). Denne betalingsvilligheten vil v�re stigende i inntekten 
Y. Og den vil v�re st�rre jo st�rre M1 er i forhold M0.WTP er hva vi mikroteorien kaller Compen-
sating Variation, CV, som er et m�l p� konsumentoverskudd. 
Alternativt kan en sp�rre personen om hva han eller hun m� ha i kompensasjon for � akseptere 
utbyggingen, Willingness TO Accept, WTA, som er gitt ved V(Y, M1)=V(Y+WTA,M0) Denne kom-
pensasjonen vil v�re stigende i inntekten Y. Og den vil v�re st�rre jo st�rre M1 er i forhold M0. 
Poenget med � forankre svar om betalingsvillighet, eventuelt kompensasjon, i en mikro�kono-
misk ramme er at en kan sjekke om svarene personer gir p� sp�rsm�l om WTP eller WTA er i 
samsvar med deres egen �konomi (Y) og de valg de gj�r i markedene. 
Diskusjonen om betinget verdsetting skj�t fart i forbindelse med at b�ten Valdez, eid av oljesel-
skapet EXXON, grunnst�tte i Prins William sundet i Alaska i mars 1989. Staten Alaska hyret �ko-
nomer og jurister for � gi anslag p� verdien av tapte naturressurser som f�lge av oljes�l i Alaska, 
mens EXXON hyret andre �konomer og jurister til � s� tvil om disse betingete verdsettingen av

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	17	 	
 
tapt natur. Det f�rte til en bok, sponset av EXXON, med bidrag fra mange godt kjente �konomer, 
seks med Nobelpris: J.A.Hausman (ed): Contingent Valuation-A Critical Assessment, North-Hol-
land, Amsterdam-London-new York -Tokyo, 1993. 
I noen tidlige unders�kelser av betinget verdsetting og betalingsvillighet har en funnet at svarene 
kan v�re helt urealistiske, se Hausman (1993) for flere ekempler og Horowitz and McConnel 
(2003) som har individobservasjoner av WTA, WTP og inntekten Y. Fra disse observasjonene be-
regner de sammenhenger mellom WTP og inntekten Y som gj�r at de kan beregne elastisiteten 
av WTP med hensyn p� inntekt. Horowitz and McConnel(2003) finner inntektselastisiteter som 
varierer mellom 20 og 3000. Forfatterne konkluderer med at ikke bare er disse elastisitetene ure-
alistiske men svarene kan ikke forankres innenfor en standard mikro�konomisk ramme. 
Sweco (2010) og TEEB (2000) sier p� sin side at �konomisk verdsetting er en god tiln�rming for 
� m�le bidraget �kosystemtjenestene gir til v�r livskvalitet og velferd, og til � bedre v�r forst�else 
av hva man vinner og taper ved ulik bruk av �kosystemer. Selv om ikke alle verdier knyttet til 
biodiversitet, �kosystemtjenester og bevaring av naturressurser kan m�les i �konomiske termer, 
og vi bare greier � m�le deler av totalverdiene, er denne typen verdsetting viktig for � vise de 
store verdiene som er forbundet med slike goder og tjenester � og de store tapene som oppst�r 
n�r �kosystemene forringes. Men en kommer ikke bort fra eventuelle problemer med tolkning 
av helt urimelige svar. 
Sweco (2010) p�peker at den st�rste mangelen n�r de t gjelder verdsettingsstudier er for ikke-
bruksverdier: �Faren ved � gjennomf�re en betinget verdsettingsunders�kelse som har som m�l 
� verdsette �hele ikke-bruksverdien� knyttet til marine �kosystemtjenester, er at vi allikevel bare 
f�r fanget opp brokker av disse verdiene. Dette fordi presentasjon av alle de tjenestene som har 
ikke -bruksverdi-elementer i seg, vil v�re umulig � formidle til respondenter i en unders�kelse. 
Det kan derved ogs� v�re vanskelig � fange opp hva som er verdsatt og hva som ikke er verdsatt, 
og dermed st�r man i fare for � verdsette en noe �udefinert� del av totale ikke-bruksverdier.� 
I senere unders�kelser av betalingsvillighet har en kommet til mer rimelige svar enn i studiene 
referert til i Hausman (1993). Boyer, Hopkins og Moss (2017) foretok en sp�rreunders�kelse blant 
486 innbyggere i Oklahoma, USA, om deres betalingsvillighet for �recycled water�. Svarene var 
troverdige og godt innenfor en mikro�konomisk ramme. I den samme boken som Boyer et al 
publiserte sin artikkel er det eksempler p� liknende unders�kelser i flere land, ogs� med rimelige 
svar. 
Navrud og Strand (2018) intervjuet 49 eksperter p� betalingsvillighetsunders�kelser hva en kunne 
vente av svar p� betalingsvillighet for vern av regnskog. Svarene indikerte implisit te inntektselas-
tisiteter p� godt under 1. Olsen (2014) har i en godt gjennomf�rt Masteroppgave estimert beta-
lingsvillighet for bruk av nye fasiliteter og attraksjoner i og rundt nasjonalparkomr�der, og hvilke 
faktorer som p�virker betalingsvilligheten. Estimatene p� betalingsvillighet virker rimelige. 
Hoyos, D. & Mariel, P. (2010) gir en oppsummering av erfaringer med bruk av betingete verdset-
ting og viser at det har skjedd forbedringer i b�de gjennomf�ring av verdsettingssp�rsm�l og tolk-
ningen av svarene. 
I tillegg til den naturvitenskapelige utfordringen som ligger i � modellere endringer i de ulike ty-
pene �kosystemtjenester (som er stor for marine �kosystemtjenester), er det beskrivelsen og 
forklaringen av disse tjenestene til respondentene som er den st �rste utfordringen. N�r det godet 
folk bes verdsette blir komplekst nok, kan det v�re vanskelig � formidle informasjonen og regne

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	18	 	
 
med troverdige svar gjennom klassiske sp�rreunders�kelser, for eksempel postalt eller over in-
ternett, se for eksempel Lindhjem og Navrud (2011). En l�sning p� dette problemet har v�rt � 
legge st�rre vekt p� l�ring og tid for � tenke, for eksempel i mer fokusgruppe-baserte verdset-
tingseksersiser. Andre tiln�rminger legger opp til stegvis l�ring i sp�rreunders�kelsen eller leg-
ger mer vekt p� nye m�ter � visualisere �kosystemendringene p� (for eksempel gjennom virtuelle 
virkelighetsbeskrivelser i unders�kelser som gj�res p� datamaskiner).

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	19	 	
 	
5 Styrke og svakheter ved hav-
regnskap sett fra en samfunns-
økonomisk synsvinkel 	
Styrken ved et havregnskap kan være de følgende: 
1. Et havregnskap kan gi en systematisk og løpende oppdatering av havets forventete fysiske 
ressurser som olje - og gass, fisk, mineraler og tilstanden til økosystemer. 
2. En slik oppdatering er avhengig av at informasjonen kvalitetssikres av de aktører som deltar 
i eller overvåker høstingen av disse ressursene. 
3. Havregnskapets rolle styrkes hvis interaksjonen mellom ressursutnyttingen og tilstanden til 
ressursene oppdateres løpende. Mer konkret: I hvilken grad b lir økosystemer i havet påvir-
ket av olje og gassutvinning og hvilke virkninger har endringer i økosystemene på andre res-
surser som fisk og mineraler. 
4. Styrken ved havregnskap blir bedre jo mer løpende en kan oppdatere ressursbeholdninger 
og tappingen av dis se beholdningene over tid. 
5. Når det gjelder utnyttingen av ressurser i havet som fisk, olje, gass og mineraler, så er denne 
utnyttingen allerede regnskapsført i dagens nasjonalregnskap. Det er dermed et spørsmål 
om hvor mye mer et havregnskap da bidrar med. 
Svakheten ved et havregnskap kan være de følgende 
1. Fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er et regnskap basert på verdier, ikke bare fysiske 
størrelser. Dette gjelder både beholdningene av ressursene (kapitalregnskap) og utnyttingen 
av ressursene (inntekts/u tgifts regnskap). For olje, gass, fisk og mineraler (og hav -vind) ek-
sisterer det markeder som gjør det mulig å beregne verdier i dag og forventede verdier 
fremover av den løpende ressursutnyttingen og av beholdningene av ressursene. For øko-
systemer og utny ttingen av disse eksisterer det ikke slike markeder i dag. 
2. Det kan i prinsippet beregnes direkte verdier for økosystemer og de tjenester de kan yte. 
Verdiene vil i så fall være basert på hva folk er villige til å betale for at økosystemer ikke end-
res eller hva de må ha i kompensasjon, gitt endringer i økosystemer. Men her er det en veg 
å gå før en kan etablere slike verdier. Som vist i avsnitt 4 er det mange ulike verdier og 
mange ulike grupper av personer som kan være villige til å betale for bevaring av økosyste-
mer 
3. For det første, hvem skal en spørre, kun innbyggere i land med eierskapet til havressursene 
eller skal en inkludere folk i helt andre land? 
4. For det andre, en slik betalingsvillighet må være basert på bekrivelser av tjenestene som in-
divider ka n forstå og forholde seg til. Å få til dette kan være svært krevende. 
5. En kan overlate til myndigheten i et land å sette verdier på disse tjenestene. Men en kom-
mer likevel ikke unna problemet om hva grunnlaget skal være for slike verdier. 
6. Indirekte kan en sette verdier ved at en etablerer forbindelser mellom økosystemer og res-
surser som det finnes markeder for. Et klart eksempel er forbindelser mellom tilstander til

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	20	 	
 	
�kosystemer og fiskeressurser. Problemet er hvor lett det er � etablere slike m�lbare forbin-
delser. 
7. Dersom det utvikles nye markeder for produkter fra dagens økosystemer, eksempler kan 
være markeder for tang og tare, vil det kunne bidra til verdianslag på tjenester og produkter 
fra økosystemer. 
Regnskap basert på fysiske størrelser kan gi informa sjon om «dagens» ressursmengder (fisk, olje, 
gass, mineraler) og økosystemer og hvordan ressursmengder og økosystemer utvikler seg over 
tid. 
Dersom landets myndigheter setter krav til at tilstanden til vel definerte økosystemer ikke skal 
endres mer enn ti l en viss fastsatt grad, kan regnskapet spille en rolle i hvordan markedsrelaterte 
ressurser skal utnyttes. Problemet er på hvilket grunnlag myndighetene kan fastsette slike fysiske 
krav til endringer i økosystemer. 
Et regnskap som ikke er basert på verdi størrelser gjør det vanskelig å vurdere utnyttingen av ek-
sempelvis olje og gassressurser opp mot endringer i tilstanden til økosystemer.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	21	 	
 	
6 Kan slike regnskap brukes til å 
foreta standard nytte -kostnads-
analyser? 	
Havregnskap kan ikke uten videre be nyttes til å foreta nytte-kostnadsanalyser for olje- og gass-
næringen. For at havregnskapet skal kunne gjøre det, kan myndighetene sette et krav til leting og 
eventuelt produksjon av olje og gass slik at endringer i observerte økosystemtjenester ikke for-
ver res mer enn hva myndighetene har bestemt. Dette krever god og oppdatert informasjon om 
økosystemer i de områder hvor leting og eventuell produksjon av petroleum kan foregå, samt 
informasjon om hvordan leting og produksjon endrer økosystemet. Slike krav kan enten føre til 
at leting og produksjon blir ulønnsom, eller at lønnsomheten svekkes, men ikke mer enn at det er 
aktuelt med leting og produksjon. 
Hvis havregnskapet skal gi en tilstrekkelig god informasjon slik at en kan beslutte på et samfunns-
økonomisk godt grunnlag, må krav til leting og produksjon gis ut fra en detaljert observasjon av 
sammenhenger mellom olje- og gassvirksomhet og økosystemer. Samtidig må et eventuelt krav 
til produksjon og leting begrunnes ut fra en vurdering av tjenester fra et ikke endret økosystem 
opp mot forventede verdier knyttet til leting og produksjon av olje og gass. Implisitt kommer en 
derfor ikke utenom å verdsette verdien av økosystemtjenester. Så lenge havregnskapet ikke er 
verdibasert har dette havregnskapet en begrenset betydning i forhold til standard nytte -kost-
nadsanalyser. 
Hvis endringer i økosystemer, som følge av olje- og gassproduksjon, har en virkning på muligheter 
for å høste av havets ressurser, og hvor denne høstingen enten har en markedsverdi (f.eks. fisk, 
tare og tang) eller hvor det er et etablert marked for betalingsvillighet for bevaring av økosyste-
mer, så er det et grunnlag for å foreta standard nytte -kostnadsanalyser. Som eksempel på en slik 
høsting kan vi ta fisk (i Appendiks 1 gir vi en mer for mell gjennomgang av dette eksempelet). Anta 
at endringen (positiv eller negativ) av fiskebestanden fra ett år til neste blant annet avhenger av 
tilstanden på et økosystem i det gitte året. Anta videre at sistnevnte tilstand kan måles, og at 
endringen i den ne (positiv eller negativ) fra ett år til neste blant annet avhenger av omfanget av 
petroleumsutvinning i dette året. Vi antar at petroleumsvirksomheten har en negativ innvirkning 
på denne endringen. 
Med disse antagelsene vil fiskebestanden på ethvert frem tidig tidspunkt avhenge av petroleums-
produksjonen fra «i dag» til dette fremtidige tidspunktet. Hvis vi kjenner eller kan beregne mar-
kedsverdien av fiskebestanden på ethvert framtidig tidspunkt, kan vi dermed i prinsippet beregne 
den eksterne kostnaden for hvert år knyttet til petroleumsvirksomheten. 
Hvis petroleumsproduksjonen har en negativ virkning på økosystemer og dermed på fiskebestan-
der, så vil den samfunnsøkonomiske produksjonskostnaden av petroleumsproduksjonen øke og 
gjøre at det over tid blir pr odusert mindre petroleum. I noen tilfeller, avhengig av olje - og gass-
priser, produksjonskostnader og fisketap, kan det også føre til at leting og produksjon ikke blir 
foretatt i det hele tatt.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	22	 	
 
I fremstillingen her har vi sett bort fra en rekke faktorer som kan v�re n�dvendig � trekke inn i 
en mer fullstendig analyse av samspillet mellom �kosystemer i havet, fiskebestander, fiskepriser 
og betalingsvillighet for bevaring av �kosystemer. 
For det f�rste er det dynamiske samspillet mellom petroleumsvirksomhet og fiskebestand via ut-
viklingen av �kosystemets tilstand sv�rt komplekst, og trolig p�virket av en rekke eksogene sto-
kastiske forhold. I praksis vil det derfor v�re stor usikkerhet knyttet til hvordan dette samspillet 
skal tallfestes. 
For det andre kan en ikke utelukke at katastrofale uhell knyttet til petroleumsproduksjon og leting 
kan f�re til at store deler av et �kosystem forsvinner. 
For det tredje er det lange tidsperspektiv. Det betyr at fremtidige gevinster og kostnader m� ned-
diskonteres. Eksempelvis er b�de TEEB (2008) og MEA (2003) bekymret for at diskontering kan 
kvele betalingsvillighet for bevaring av �kosystemer og viser til at ved 4% rente vil en verdi av 
�kosystemtjenester om 50 �r v�re verdt 14% av verdien i dag. 
Som vist i Dalen, Hoel og St r�m (2008) kan imidlertid usikkerhet om fremtidige kalkulasjonsrenter 
f�re til at kalkulasjonsrenten faller over tid. 
En annen mulighet for at fremtidige verdier av milj�tjenester ikke kveles, er at betalingsvilligheten 
for milj�tjenester kan stige over t id: La W v�re n�verdien i dag av fremtidige betalingsvilje for 
milj�tjenester og la 	
gt og	 rt være henholdsvis veksten i betalingsvilligheten og kalkulasjonsrenten. 
w0 er verdien av betalingsvilligheten det første året. T er tidshorisonten. Da er W gitt ved 
 	
T	tt	0 ttt1	W w (1 g ) (1 r )	−	
=	= ++	∑	=
Vi ser at dersom veksten i betalingsvillighet er lik eller st�rre enn kalkulasjonsrenten, s� er n�ver-
dien av betalingsvilligheten lik dagens betalingsvillighet eller h�yere. Dette kan lettere inntreffe=
hvis=	
gt stiger over ti d og 	rt faller over tid.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	23	 	
 	
7 Konklusjon 	
Havregnskap slik de nå fremstår, kan ikke uten videre benyttes til å lage forvaltningsplaner. Disse 
regnskapene kan i beste fall vise hvordan petroleumsproduksjon og leting, med mer eller mindre 
kjente sannsynligheter, v irker inn på tilstanden til økosystemer, fiskebestander mm. 
For at havregnskapene skal spille en konkret rolle i utarbeiding av forvaltningsplaner for petrole-
umsproduksjon og leting ville verdsetting av konkurrerende ressurser vært til stor hjelp.

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	24	 	
 
Referanser 
Arrow, K., R. Solow, P.R. Portney, E.E. Leamer, R. Radner and H. Schuman (1993): “Report of the 
NOAA Panel on Contingent Valuation”, Federal Register 	
58	: 4601-4614 	
Colgan,C. S. Measurement of the ocean economy from national income accounts to the sustain-	
able blue economy. 	J. Ocean Coast. Econ. 	2, 12 (2016):” 	
Dalen, D.M., M. Hoel og S. Strøm(2008): ”Kalkulasjonsrenten i en usikker verden, Samfunnsøko-
nomen nr 8. 
Dalen, D.M., M. Hoel og S. Strøm (2012): Verdsetting av økosystemtjenester, Vista rapport 
2012/08 
FAGLIG FORUM FOR NORSKE HAVOMRÅDER (2018),	 Økosystemtjenester - grunnlaget for verdiskaping. 
Faggrunnlag for revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor 
Lofoten. M -1178 	
FAGLIG FORUM FOR NORSKE HAVOMRÅDER (2019), Verdiskaping i næringene. Faggrunnlag for oppdate-
ring av fo rvaltningsplan for Norskehavet og for Nordsjøen -Skagerrak . M-1408 .	
 
Fenichel, E.P., B. Milligan, I. Porras et al. (2020). “National Accounting for the Ocean and Ocean Economy.” Washington, DC: World Resources Institute. 
Fø rsund, F.R. og S. Strøm (2000): ”Miljøøkonomi” , 4.utgave, Gyldendal. 
Grimsrud. K. og T. K. Ånestad (2021): Havregnskap – et bakgrunnsnotat , SSB 	
Lindhjem H and Navrud S (2011) Using Internet in Stated Preference Surveys: A review and com-
parison of survey modes. International Review of Environmental and Resource Economics 	
5(4): 309-351 	
MEA (2003):” Ecosystems and Human Well -being”, Millenium Ecosystem Assessment, United Na-
tion, Island Press. 
Nickelsen, E. og T.K. Ånestad (2022): «Satellittregnskap for hav» , Notat 2022/12, SSB. 
Nærings- og fiskeridepartementet (2020): Blått hav, grønn fremtid, Regjeringens havrapport 
Stuchtey, M., A. Vincent, A. Merkl, M. Bucher et al. (2020). “Ocean Solutions That Benefit People, 
Nature and the Economy.” Washington, DC: World Resources Institute. 
www.oceanpanel.org/ocean -solutions. 
Sweco (2010): “Verdsetting av marine økosystemtjenester. Metoder og eksempler”, Staten for- urensningstilsyn, TA 2528. 
TEEB (2008),”The Economics of Ecosystems and Biodiversity”, European Communities

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	25	 	
 	
A Eksempel på nytte -kostnadsana-
lyse 	
Eksempelet i avsnitt 7 kan formaliseres som følger: 
La 	
1 2 01 2 0	0 00	tt o t t t	C( R , x ) a a R a x ;(a , a ) ; a , R , R er gitt og kjent	=−+ > ≥ ≥	=
v�re kostnadsfunksjonen for produksjon av petroleum.=C (.) er produksjonskostnaden på tids-
punkt t, R	
t er ressursmengden og x	t er produksjonen. Vi har d a sett bort fra at produksjonen av 
petroleum har en negativ virkning på økosystemer og fiskebestand. 
Men anta nå at en fiskebestand Z
t er avhengig av tilstanden til økosystemet S	t. Anta videre at 
tilstanden dette økosystemet kan måles og slik at 	
(	)	01 0	;, 0	tt tZ b Z bS b b	−	=+≥	==
Her er=b	
0 den naturlige bestandsvekstraten for fisk. Det betyr at 
 	
00 0
1
t
tt
tt	Z bZ b b S	τ
τ−
=	= +	∑	= =
= Anta videre at denne m�lbare tilstanden til �kosystemet endrer seg som f�lge av petroleums-
produksjon ved =	
(	)	01 0	, , 0.	t ttS g S gx hvor g g	−	=−≥	==
Her er=g	
0 den naturlig vekstraten for tilstanden til økosystemet. 
Det vil si at tilstanden til økosystemet kan vokse med en rate lik g	
0 i fravær av petroleumsproduk-
sjon. Vi får da at 	
00 0	1
t	tt	tS gS g g x	ττ	τ	
−	
=	= −	∑	==
Vi ser at tilstanden til �kosystemet p� tidspunkt t, avhenger av petroleumsproduksjonen fra star-
ten av produksjonen på tidspunkt til tidspunkt t . 
Fiskebestanden vil da være påvirket av banen for petroleumsproduksjonen ved 	
00 0
1 11
t
tt
t tt t t
t	Z b Z b b g S bg b g x	τ ττ
τ
τ ττ−−−
= = =	

=+−

	
∑ ∑∑	=
Som forenkling av hensyn til fremstillingen her, antar vi at produksjonen x	
t er konstant over tid, 
dvs at 	
00 0
1 11
t
tt
t tt t t
t	Z b Z b b g S bg b g x	τ ττ
τ ττ−−−
= = =	  


=+−
 
  	
∑ ∑∑	 =

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	26	 	
 
Vi ser at fordi 	00( , ,, ) 0b g bg	≥	=er fiskebestanden synkende over tid som f�lge av petroleums-
produksjonen. =
La= =	
00
11
tt
tt
t	A xbg b g	ττ
ττ−−
= =	=	∑∑	, =
og la q	
t være prisen på fisk på tidspunkt t . 
Tapet av fiskebestand på tidspunkt t som følge av petroleumsproduksjon på dette tidspunktet er 
da 	
ttq Ax	==
Tapet er st�rre, jo =
H�yere fiskeprisen er =
H�yere petroleumsproduksjonen er =
H�yere de naturlige vekstratene for fisk og �kosystemer er =
Mer petroleumsproduksjonen redus erer �kosystemene =
Legger vi inn verdien av en lavere fiskebestand, verdsatt til fiskeprisen p� tidspunkt t , til produk-
sjonskostnadene , får vi 	
	1 2 012 0	00 0	t t o t tttt
ekstern effekt	C( R , x ) a a R a x q A x ; (a , a , a A ) ; , R , R er gitt og kjen t
=− ++ > ≥	=
Marginalkostnaden p� tidspunkt=t øker da fra 	
22	tt	a til a q A	+	=. =
=

Havregnskap	 
 	
Vista Analyse	 | 2022/46	 	27	 	
 
 	 	
 
 
 
 	
Vista Analyse AS	 	
Meltzers gate 4	 	
0257 Oslo	 	
 
post@vista	-analyse.no 	
vista	-analyse.no