Evaluering av Enovas varmeprogrammer

Report 2006/

Ingeborg Rasmussen og Christian Grorud

Evaluering av Enovas varmeprogrammer

Category	Reports
Sub-Categories	n/a
Year	2006
Author(s)	Ingeborg Rasmussen Christian Grorud
Download	file_download (1.2 MB)
Read in browser	PDF

Vista Anal	yse AS	 	
Oslo / Sandefjor	d 	
www.vista-	analyse	.no 	
 
V	ista Analyse AS 	og 	W	eightless 	
V	alue AS 	
Evaluering av Enovas 
varmeprogrammer 
Ingebor	g Rasmussen, Christian 	
Gr	orud, Nicolai Heldal og Maj Dang 	
Trong 	
 
 
 
 
 
 
 
 	 V	ista 	An	alyse 	rappo	rt 2006

Evaluering av Enovas 
varmeprogrammer 
 
Ingeborg Rasmussen, Christian Grorud, 
Nicolai Heldal og Maj Dang Trong. Vista 
Analyse AS, 2005 
 
 
 
 
 	
Oppdragsgiver: Enova 
Prosjektleder: Ingeborg Rasmussen 
Kvalitetssikrer: Professor Steinar Strøm 
Emneord: Energi, varme, investeringsstøtte, utløsende effekt, addisjonalitet, 	
evaluering 	
Dato: 19. januar 2006 
Utgiver: Vista Analyse AS 
 Thor Dahls gate 1 
 3210 Sandefjord 
 www.vista-analyse.no

Vista Analyse AS 	 	1 	
 	
Forord 	
 
Vista Analyse AS, i samarbeid med Weightless Value AS, fikk etter en åpen anbudskonkurranse 
i oppdrag å gjennomføre en evaluering av Enovas varmeprogrammer. 
Formålet med evalueringen er å: 	
Evaluere Enovas varmeprogrammer med tilhørende prosesser og å besvare i 
hvilken grad Enov	as varmeprogram har gitt økt lever	anse av fornybar varmeenergi 	
til det norske energisystemet. 	
Det var utarbeidet en omfattende tjenestebeskrivelse for evalueringen. Evalueringen er lagt opp i 
henhold til problemstillingene som er presisert i tjenestebeskrivelsen. Opplegg og gjennomføring 
bygger på retningslinjer for bruk av programteori (kap.I) og elementer fra Riksrevisjonens 
retningslinjer for forvaltningsrevisjon. 
Evalueringens hovedresultater er presentert i del 1, kapittel 1 til 5, mens faktagrunnlaget og 
analysene bak evalueringen er presentert i de	l 2, kapittel I til VII. Del 2 belyser flere av 	
problemstillingene gitt i tjenestebeskrivelsen i detalj, og drøfter også mulige tiltak for 
forbedringer innen sentrale områder. 
Evalueringen er gjennomført av Ingeborg Rasmussen, Christian Grorud, Nicolai Heldal og Maj 
Dang Trong. Arbeidet er kvalitetssikret av Prof	essor Steinar Strøm. Han takkes herved for gode 	
råd og konstruktiv innsats. 
En takk også til Enovas kontaktpersoner, Håvar Risnes og Håvard Solem, varmegruppen ved 
Trude Tokle, Viggo Iversen og programkoordinator Arild Kvikstadhagen, samt Trond 
Mellingsæter og Ingunn Etterstøl, for konstr	uktive tilbakemeldinger og krevende spørsmål 	
underveis i prosessen. En spesiell takk til alle markedsaktørene som har stilt som informanter, 
samt ressurs- og kompetansepersoner i markedet som velvillig har bidratt med nyttige 
avklaringer. 
Denne versjonen av rapporten leveres elektroni	sk til Enova. Dersom rapporten frigis for 	
offentligheten kan det være aktuelt å utgi en versjon i Vista Analyse sin rapportserie. 
Alle feil og mangler står for prosjektleders ansvar. 
19.januar 2006 Vista Analyse AS 
 
Ingeborg Rasmussen 
Prosjektleder

2 	Vista 	Analyse 	AS 	
 	
Innhold 	
Forord	 ..............................................................................................................................	.1 	
Innhold	 ..............................................................................................................................	.2 	
Sammendrag og hovedfunn	....................................................................................................................... 4	 	
1. 	Innledning	............................................................................................................................................ 6	 	
1.1	 	Bakgrunn og formål	................................................................................................................6	 	
1.2	 	Kort beskrivelse av varmeprogrammene	.................................................................................7	 	
1.3	 	Problemstillinger	.....................................................................................................................7	 	
1.4	 	Avgresning	..............................................................................................................................8	 	
1.5	 	Organisering av rapporten	.......................................................................................................8	 	
2. 	Mål og rammer – kriteriet utløsende effekt	..................................................................................... 9	 	
2.1	 	Innledning	 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .	.9 	
2.2	 	Mål og forventninger	..............................................................................................................9	 	
2.3	 	Konkurranse og markedsbetingelser – drahjelp eller hindring?	............................................10	 	
2.4	 	Utløsende effekt – generelle betraktninger	...........................................................................13	 	
2.5	 	Oppsummering – premisser for evaluering av varmeprogrammet	........................................14	 	
3. Er programmet utformet og drevet effektivt?	..................................................................................16	 	
3.1 	 	Innledning	 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1	6 	
3.2	 	Programutforming og utlysningstekster	................................................................................16	 	
2.6	 	Effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen	...........................................................................21	 	
2.7	 	Observerte forbredringer og forbedringsmuligheter	.............................................................23	 	
4. Programmets resultat	...........................................................................................................................25	 	
4.1	 	Energiresultat – kontraktfestet og/eller realisert	...................................................................25	 	
5 	. Oppsummering og konklusjoner	...................................................................................................27	 	
5.1	 	Resultat av Enovas varmeprogram	........................................................................................27	 	
5.2	 	Hvilke andre effekter kan programmet antas å ha fått for det norske markedet?	..................27	 	
5.3	 	Er programmet utformet	 og drevet effektivt?	.......................................................................28	 	
I. 	Evalueringsdesign og metode	...........................................................................................................30	 	
I.1	 	Teoretisk forankring og programteori	...................................................................................30	 	
I.2	 	Evalueringsdesign	.................................................................................................................31	 	
II. Dokumentanalyse – styrende dokumenter	.....................................................................................33	 	
II.1	 	Innledning	 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3	3 	
II.2	 	Kilder og avgrensning	...........................................................................................................33	 	
II.3	 	Overordnede mål og føringer – eksterne styringsdokumenter	..............................................34	 	
II.4	 	Varmeprogrammets interne styringsdokumenter	..................................................................36	 	
II.5	 	Rutinebeskrivelse og saksbehandlingsverktøy– hvordan skal kriteriene håndteres?	............39	 	
II.6	 	Drøfting og oppsummering	...................................................................................................44	 	
III.	 Programutforming og utlysninger	..................................................................................................46	 	
III.1	 Innledning	 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4	6 	
III.2	 Kilder og historisk dokumentasjon	.......................................................................................46	 	
III.3	 Programutformingen fra oktober 2003 til 2005	....................................................................47	 	
III.4	 Vurdering av endringer foretatt i perioden 2003-2005	.........................................................52	 	
III.5	 Gjeldende programutforming november 2005	......................................................................54	 	
III.6	 Vurdering av utforming og utlysning av varmeprogrammet	.................................................56	 	
III.7	 Konklusjon	............................................................................................................................57

Vista Analyse AS 	 	3 	
IV.	 Gjennomgang av innstillinger og analyse av utvalgte saker	........................................................ 59	 	
IV.1	 Innledning	 5 9	 	
IV.2	 Hovedinntrykk etter gjennomgang av innstillinger.	.............................................................. 60	 	
IV.3	 Nærmere om utløsende effekt, etterprøvbarhet, kvalitet og konsistens i saksbehandlingen . 62	
IV.4	 Analyse av utvalgte prosjekter	.............................................................................................. 63	 	
IV.5	 Ledelsens og styrets rolle	...................................................................................................... 66	 	
IV.6	 Konklusjoner, forbedringsmuligheter	................................................................................... 66	 	
V. Intervju markedsaktører	................................................................................................................. 68	 	
V.1	 	Innledning	 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6	8 	
V.2	 	Utvalg	 .............................................................................................................................6	8 	
V.3	 	Intervjuguide: Tema og spørsmål	......................................................................................... 69	 	
V.4	 	Sammenfatning av intervjuene	............................................................................................. 70	 	
V.5	 	”Lønnsomme” prosjekter som har fått avslag	....................................................................... 76	 	
V.6	 	Hovedinntrykk og vurderinger fra intervjuene	..................................................................... 76	 	
VI.	 Prosessevaluering	.............................................................................................................................. 7	8 	
VI.1	 Innledning	 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7	8 	
VI.2	 Faktagrunnlag	....................................................................................................................... 78	 	
VI.3	 Organisering og dimensjonering av varmeprogrammet	........................................................ 79	 	
VI.4	 Søknadsbehandlingen fra A til Å	.......................................................................................... 82	 	
VI.5	 Oppsummerende drøfting - økonomi og produktivitet	......................................................... 90	 	
VII.	 Tallanalyse	...............................................................................................................................	........... 93	 	
VII.1	 Innledning	 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9	3 	
VII.2	 Opplegg for tallanalysen	....................................................................................................... 94	 	
VII.3	 Energiresultat	........................................................................................................................ 95	 	
VII.4	 Kostnader og priser	............................................................................................................... 99	 	
VII.5	 Avvik budsjett og faktisk	.................................................................................................... 104	 	
VII.6	 Lønnsomhet	........................................................................................................................ 105	 	
VII.7	 Framdrift og måloppnåelse	................................................................................................. 106	 	
VII.8	 Nærmere om kontraktfestet og realiserte resultater	............................................................ 108	 	
VII.9	 Resultatrapporteringen – hensiktsmessig og relevant?	....................................................... 110

4 	Vista 	Analyse 	AS 	
Sammendrag og hovedfunn 
 	
Sammendrag del 1 
Formålet med evalueringen var todelt. For det første skulle selve programmet med 
tilhørende prosesseres evalueres, dernest skulle evalueringen besvare i hvilken grad 
Enovas varmeprogrammer har gitt økt leveranse 	til det norske markedet. En sentral del av 	
evalueringen har vært å vurdere 	programmets utløsende effekt. 	
Evalueringen starter med en gjennomgang av	 varmeprogrammets mål og rammer, samt en 	
drøfting av kriteriet utløsende effekt (kap	ittel 2). Gjennomgangen legger premissene for 	
hvordan programmets resultat og behandlingen av utløsende effekt evalueres. Det gis en 
kort drøfting av ytre forhold som har betydning for utviklingen på varmeprogrammets 
målområde. 
I kapittel 3 vurderes programutformingen og tilhørende prosesser bak 
søknadsbehandlingen. Resultatene i dette ka	pittelet bygger på prosessevalueringen og 	
saksgjennomgangen som er dokumentert under del 2. I kapittel 4 drøftes det i hvilken 
grad Enovas varmeprogram har gitt økt leveranse av fornybar energi i varmemarkedet. 
Resultatene bygger på en omfattende tallanalyse som er presentert under del 2, kapittel 
VII. Evalueringens hovedresultater og konklusjoner oppsummeres i kapittel 5. 
 
Sammendrag del 2 – fakta og analysedel 
Del 2 starter med en presentasjon av evalue	ringsdesign og metode. Analysedelen starter 	
med en dokumentanalyse av eksterne og interne styringsdokumenter (kapittel II). 
Gjennom dokumentanalysen avledes det eksterne evalueringskriterier som danner 
utgangspunktet for evalueringen i de øvrige undersøkelsene. Det gis også en vurdering av 
de interne styringsdokumentene og nedfelte retningslinjer for saksbehandlingen. 
Retningslinjene og formell håndtering av kriteriet utløsende effekt, samt grunnlaget for de 
økonomiske analysene av prosjektene drøftes spesielt. 
I kapittel III gjennomgås programutlysningene og endringene som har vært i programmet 
fra 2003 og fram til i dag. Deretter gis det en evaluering av programmenes utforming og 
hensiktsmessighet i forhold til Enovas mål. Programutformingen vurderes med 
utgangspunkt i de eksterne evalueringskriteriene (avledet fra kapittel II). 
I kapittel IV presenteres de viktigste funnene fra gjennomgangen av saksdokumenter, 
innstillinger og dokumentasjon til ledelse og styret. Det gis også en dybdegjennomgang 
av tre utvalgte prosjekter. Dybdeanalysen fokuserer spesielt på hvordan det absolutte 
kriteriet om utløsende effekt er håndtert og dokumentert i saksinnstillingen og 
beslutningsgrunnlaget for besluttende organ. 
Kapittel V presenterer innspill fra markedsaktør	ene. Innspillene er ikke representative og 	
er kun tillagt vekt i evalueringen der innsp	illene støttes i funn fra andre undersøkelser. 	
Resultatene fra intervjuene gir en rekke vurderinger som kan være nyttige for Enova å 
være kjent med, selv om utvalget ikke er representativt. 
I kapittel VI gis det en prosessevaluering av søknadsbehandlingen og 
prosjektoppfølgingen. Det gis en vurdering 	av produktivitet og effektivitet, vurdert i 	
forhold til ressursinnsats. 
Kapittel VII gir en deskriptiv framstilling av tallanalyser som er foretatt med 
utgangspunkt i varmeprogrammets prosjektporteføljedatabase. Avslutningsvis gis det en 
kort vurdering av hensiktsmessigheten ved å summere kontraktsfestet og realisert resultat 
i resultatrapporten.

Vista Analyse AS	 	 	5 	
Hovedfunn 
Programmet er godt organisert med en effektiv saksgjennomstrømming og 
prosjektoppfølging. Varmegruppen har stor aktivitet i markedet og bidrar aktivt til å 
generere prosjekter. 
Intervju med markedsaktører viser at Enovas saksbehandlere oppfattes som profesjonelle 
og det gis positive tilbakemeldinger på saksbehandlingen. 
Programmene som retter seg mot produksjon og distribusjon vurderes som treffsikre. 
Foredlingsprogrammet mangler en begrunn	else i forhold til varmeprogrammets 	
resultatmål. Dette programmet vurderes derfor	 som lite treffsikkert. Programutformingen 	
med medfølgende søknadsveiledning og verktøy stimulerer til en effektiv 
søknadsbehandling både hos søker og hos Enova. 
De største svakhetene i programmet er funnet i den formelle operasjonaliseringen av 
kriteriet utøsende effekt, manglende baselin	eforutsetninger og prosjektavgrensninger, 	
samt mangel på systematikk og retningslinjer i forhold til hvordan risiko skal behandles. 
Det er ikke funnet dokumentasjon som viser 	Enovas holdning til ulike typer risikoer, eller 	
vurderinger av i hvor stor grad Enovas investeringsstøtte skal ta hensyn til den spesifikke 
prosjektrisikoen. Tallanalysen kan tyde på at 	Enova i praksis ikke har justert støttebeløpet 	
for risiko, eller inkludert risikokostnader i prosjektvurderingene. 
Det er utarbeidet nye retningslinjer for operasjonalisering av kriteriet utløsende effekt fra 
2005. Omleggingen imøtekommer noen av svakhetene som er påvist i 
søknadsbehandlingen. 
Evalueringen konkluderer med at programmet sett under ett har hatt utløsende effekt – og 
at programmet dermed har gitt resultater i form av økt leveranse av varmeenergi. På 
grunn av at prosjektavgrensninger og baselines ikke er systematisk dokumentert i 
saksbehandlingen, hefter det usikkerhet ved de registrerte dataene fra programmet i 
forhold til; utløst energimengde, utløst investering og beregnet avkastning fra utløst 
investering. Graden av addisjonalitet kan dermed ikke kvantifiseres. 
På tross av svakheter i premissene bak tallgrunnlaget konkluderer evalueringen med at 
varmeprogrammet ligger noe etter i forhold til en rimelig framdrift for å nå resultatmålet 
om 4TWh innen 2010. Resultater fra foredlingsprosjekter er ikke regnet med i grunnlaget 
for konklusjonen. 
For å nå målet om 4 TWh må treffsikkerheten økes, og færre prosjekter avbrytes. Dette 
kan komme til å koste mer enn tidligere antatt. 
Usikkerheten som oppstod omkring elavgiften (2002 – 2004) har virket negativt på 
målområdet. Mangel på samordnet virkemiddelbruk som kan bidra til å styrke Enovas 
investeringsstøtte gir sammen med usikkerheten	 knyttet til el.avgiften noe av forklaringen 	
bak antagelsen om at det kan koste mer enn tidligere antatt å realisere resultatmålet. 
Usikkerhet og lav lønnsomhet generelt i bransjen kan også være en medvirkende årsak til 
at flere tidligere kontraktfest	ede resultater er avbrutt. 	
Det er vanskelig å se hvordan hensynet til ringvirkninger er veid opp mot hensynet til 
energiresultater i konkrete bevilgningsspørsmål. En vesentlig del av forklaringen på dette 
antas å ligge i OED’s sterke fokus på kontraktsfestede energileveranser – og det faktum at 
ringvirkninger ikke blir veid inn som en del av den kvantitative resultatoppnåelsen i 
Enovas rapportering. Tatt i betraktning bakgrunnen for opprettelsen av Enova, og 
energimeldingens anbefalinger om tiltak for å bedre markedets funksjonsmåte, er det 
behov for en operasjonalisering av Enovas arbeid på dette området. Det bør få betydning 
for innholdet i Enovas avtale med OED.

6 	Vista 	Analyse 	AS 	
1. Innledning 	
 	
1.1 Bakgrunn og formål 	
Enova ble opprettet som et statsforetak eid 	av Olje- og energidepartementet (heretter 	
OED) i 2001. Formålet med opprettelsen var å styrke arbeidet med en miljøvennlig 
omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. 
Enova forvalter midlene i Energifondet	1. Energifondet skal gå til støtte til økt produksjon 	
av fornybar energi, økt tilgang på varmeenergi og redusert energibruk. Energifondet 
finansieres av et påslag på nettariffen til alminnelig kraftforsyning. Fra 1. juli 2004 er 
dette påslaget på 1 øre pr. kWh. Energifondet finansierer også driften av Enova. 
Det er inngått en avtale mellom Enova og OED om forvaltning av Energifondet. I 
henhold til den opprinnelige avtalen var hovedmålsettingen til Enova å bidra til en 
leveranse på 10 TWh energi pr. år, spart eller produsert energi, innen år 2010. Avtalen ble 
reforhandlet i 2004 og hovedmålet ble økt til 12 TWh spart eller produsert energi innen 
2010. 
Hovedprogrammet Varme er ett av flere prog	ramområder i Enova. I avtale med OED er 	
det gitt et resultatmål på minimum 4TWh årlig produksjon innen 2010 for vannbåren 
varme basert på nye fornybar energikilder, varmepumper og spillvarme. Enovas 
Varmeprogram er delvis en videreføring av 	en statlig støtteordning for bioenergi (omtalt 	
som Varmeanleggsordninger) som lå under NVE i perioden 1997-2002. 
Enova benytter følgende virkemidler: 	
���	Økonomiske virkemidler i form av støtte til enkeltprosjekt (områder) 	
���	Faglig rådgivning, fungerer også som en strategisk nettverks- og prosjektpartner 	
���	Informasjon og kompetanseformidling for å heve oppmerksomheten og øke 
kunnskapen omkring energispørsmål 	
Enova blir målt på energiresultater, og er pålagt å rapportere resultatene til OED. Det 
utarbeides årlige resultatrapporter	2 som rapporterer kontraktsfestet resultat (korrigert for 	
realisert resultat de	r dette er mulig). 	
For å kvalitetssikre resultattallene, og for å evaluere eget arbeid, ønsket Enova en ekstern 
evaluering av varmeprogrammet. Vista Anal	yse AS, i samarbeid med Weigthless Values 	
AS, fikk etter en åpen anbudskonkurranse i oppdrag å gjennomføre evalueringen. 
Formålet med evalueringen er å: 	
Evaluere Enovas varmeprogrammer med tilhørende prosesser og å besvare 
i hvilken grad Enovas va	rmeprogram har gitt økt 	leveranse av fornybar 	
varmeenergi til det norske energisystemet. 	
Evalueringen skal også gi et grunnlag 	for forbedrede fremtidige analyser av 	
varmeprogrammets resultat og effekt. 
 	 	1 Opprettet som et ledd av Storti	ngets vedtak av 5.april 2001. 	2 Resultatrapportene er offentlig	 tilgjenglig og legges ut på 	www.enova.no

Vista Analyse AS	 	 	7 	
1.2 Kort beskrivelse 	av varmeprogrammene 	
Hovedprogram Varme er ett av flere prog	ramområder i Enova. Det mest fremtredene 	
virkemiddelet i programmet er investeringsstøtte. Informasjon og kunnskapsspredning, 
nettverksbygging og påvrikning av andre prosesser (lover, forskrifter, standarder, mv) er 
andre virkemidler som beny	ttes under programmet. 	
Den samlede investeringsstøtten fra Energifondet er: 	
�x�	2002 ca 400 millioner kr 	
�x�	2003 ca 500 millioner kr 	
�x�	2004 ca 600 millioner kr 	
�x�	2005 ca 650 millioner kr 	
Samlet investeringsstøtte fra varmeprogrammet i perioden 1.1.2002- 30.06.2005, er 352 
millioner kr. Investeringsstøtte tildeles ette	r angitte kriterier etter søknad. Programmene 	
har 4 søknadsfrister i året (antall søknadsfrister har økt fra oppstart i 2002). 
Hovedprogrammet for varme retter seg mot varmeproduksjon, varmedistribusjon og 
foredling av biobrensel. Programmene med kriterier og endringer som har vært 
gjennomført i perioden er nærmere beskrevet i del 2, kapittel III. 
 	
1.3 Problemstillinger 	
Det er utarbeidet en tjenestebeskrivelse for ev	alueringen. I følge tjenestebeskrivelsen skal 	
evalueringene besvare følgende hovedproblemstillinger: 	
1. Hvilke resultater har Enovas varmeprogram gitt i form av økt leveranse av 	
varmeenergi fra avfall, biomasse, spillvarme og varmepumper til det norske 
energisystemet? 	
2. Hvilke andre effekter kan programmet antas å ha fått for det norske 	
markedet? 	
3. Er programmet utformet og drevet effektivt? 	
Problemstillingene er ytterligere presisert 	i tjenestebeskrivelsen gjennom følgende 	
spørsmål: 	
I. Hvilke resultater (kontraktsfestede, realiserte og eventuelle 	
ringvirkninger) har Enovas varmeprogrammer gitt? 	
a. I hvilken grad har Enova vært utløsende for prosjektene som er 	
støttet? 	
II. Effektivitet og treffsikkerhet i valg av prosjekter og virkemidler. 	
a. Er Enovas virkemiddelbruk og programmer hensiktsmessige 	
og tilstrekkelig effektive til at Enovas målsetning om 
minimum 4 TWh mer fornybar varmeenergi kan nås innen 
2010? 	
b. Har Enovas varmeprogrammer riktig fokus for å skape 	
stabilitet og langsiktighet? 	
c. Hvordan har utviklingen av virkemiddelbruken påvirket 	
Enovas resultatoppnåelse? 	
Evalueringen skal i hht tjenestebeskrivelsen bestå av en prosessevaluering og en 
tallanalyse. For begge de angitte analysene er det angitt punkter som skal berøres. Disse 
punktene er det eksplisitt redegjort for i 	hhv kapittel VI og VII. Som en del av 	
tallanalysen skal bl.a. fremdrift og måloppnåelse berøres, og det skal gis en eksplisitt

8 	Vista 	Analyse 	AS 	
evaluering av hvor mye fornybar energiproduksjon/distribusjon som er utløst gjennom 
Enovas varmeprogram. 
Foruten de nevnte analysen er det også pres	isert at evalueringen skal gjøre rede for 	
programmets utløsende effekt. Som en del av 	dette skal det gjøres rede for, estimere 	
virkningen av og tas hensyn til utenforstående faktorer som i betydelig grad innvirker på 
varmemarkedet og utviklingen av dette. 
For å besvare evalueringens problemstillinger er	 det gjennomført flere analyser basert på 	
ulike faktagrunnlag. Dette omtales i evalueringslitteraturen som metodetriangulering og er 
nærmere beskrevet i del 2, der de ulike analysene presenteres kapittelvis. 
Evalueringens hovedresultater er presentert i del 1. Resultatene bygger på delanalysene og 
undersøkelsene som er presentert i del 2. 	
 
1.4 Avgresning 	
Evalueringen skulle i følge tjenestebeskrivelsen primært omfatte prosjekter støttet i 
perioden januar 2002 til og med desember 2004. Evalueringen er utvidet og inkluderer 
prosjekter som er behandlet i løpet av første halvdel av 2005. Sekundært skulle 
evalueringen omfatte prosjekter som er realis	ert innenfor perioden, men som søkte støtte 	
før 2002. Prosjekter fra før 2002 (såkalte 	NVE-prosjekter) er gitt liten oppmerksomhet i 	
evalueringen, men er inkludert i tallanalysen. 
Evalueringen er basert på tall og informasjon i varmeprogrammets prosjektportefølje 
nedfelt i varmegruppens regnearkbaserte data	base, Enovas saksbehandlingssystem (ERS), 	
prosess og styringsdokumenter og Enovas publiserte resultatrapporter. I forbindelse med 
evalueringen er det også hentet inn saksopplysninger fra Enova og det er foretatt 
intervjuer av både markedsaktører og nøkkelpersoner hos Enova. Problemstillingene 
drøftes i lys av Enova sine rammebetingelser fastsatt gjennom kontrakt med OED. Enovas 
målområder påvirkes av en rekke eksterne forhold. Effektiviteten og treffsikkerheten i 
varmeprogrammet vurderes derfor i lys av eksterne faktorer. 
Enova har tidligere hatt ekstern revisjon av egen resultatrapportering. I utgangspunktet 
forutsatte vi at resultatrapporteringen slik de	n er håndtert og rapportert i Resultatrapport 	
2004, gir et verifisert bilde av hvor mye fornybar energiproduksjon/distribusjon 
programmet har utløst pr. 2004, og at rapporteringen er i tråd med OED sine krav til 
dokumentasjon på målområdet. Kvantifiseringen og evaluering av måloppnåelse er derfor 
i stor grad basert på Resultatrapport 2004, med korrigeringer for endringer pr. 
2.søknadsrunde 2005. Kvaliteten på grunnlaget	 bak tallene Enova rapporterer er vurdert 	
gjennom en dybdegjennomgang av utvalgte prosjekt. 
 	
1.5 Organisering av rapporten 	
Del 1 starter med en gjennomgang av mål og rammer for varmeprogrammets virksomhet. 
Det gis også en kort drøfting av eksterne forhold som har betydning for varmemarkedet. 
Deretter gis det en overordnet evaluering av utforming og drift av programmet, der 
spørsmål knyttet til virkemiddelbruk og prioriteringer belyses. I kapittel 4 drøftes 
programmets resultatoppnåelse og usikkerheten knyttet til målingen. 
Den utålmodige leser henvises direkte til kapitel 5 der de viktigste resultatene knyttet til 
resultat, effekt og programutforming oppsummeres. 
Den grundige leseren anbefales å lese fakta og analysegrunnlaget i del 2. Foruten å 
fungere som dokumentasjon for del 1, gir del 2 også en rekke vurderinger som kan være 
relevante for den videre utviklingen av varmeprogrammet.

Vista Analyse AS	 	 	9 	
2. Mål og rammer – kriteriet 	
utløsende effekt 	
Hvordan måle varmeprogrammets resultat og 
effekt? 	
 	
2.1 Innledning 	
Evalueringen skal svare på i hvilken grad Enovas varmeprogram har gitt økt leveranse av 
fornybar varmeenergi til det norske energisy	stemet. I dette kapitlet ser vi nærmere på 	
forventningene bak Enovas kontraktfestet resultatmål, virkemidlene varmeprogrammet 
disponerer, samt hvordan eksterne forhold har påvirket mulighetene for suksess i den 
perioden Enovas varmeprogram har vært i gang. 
Ved opprettelsen av Enova ble det fra myndighetenes side pekt på behovet for en enhetlig 
virkemiddelbruk i energipolitikken. Det gis en kort vurdering av andre energi- og 
miljøpolitiske virkemidler som har hatt vesentlig betydning for varmeprogrammets 
målområde i perioden 2002-2005. Det gis også en oppsummerende oversikt over forhold 
som vil ha betydning for den videre utviklingen av markedet for varmeenergi i Norge. 
Hensikten med gjennomgangen er å få et grunnlag for å kunne vurdere programmets 
resultat og effekt, gitt virkemidlene Enova disponerer og utviklingen i eksterne forhold 
som påvirker utviklingen i varmemarkedet. Evalueringen av programmets resultat og 
effekt i kapittel 4 og 5 må sees i lys av gjennomgangen i dette kapitlet. 
Enovas hovedvirkemiddel er investeringsstøtte. Det er et absolutt krav at støtten skal være 
utløsende. Evalueringen skal i henhold til tjen	estebeskrivelsen gjøre rede for programmets 	
utløsende effekt. I dette kapitlet drøfter vi hvordan kriteriet kan vurderes, samt hvilke 
krav som må være oppfylt for å kunne vurdere hvorvidt en ordning faktisk har vært 
utløsende. 
Avslutningsvis gis det en oppsummering av premissene for å evaluere Enovas 
varmeprogrammers resultat med tilhørende prosesser. En ytterligere drøfting av Enovas 
mål og ytre rammebetingelser er gitt i kapittel II under del 2. 
 	
2.2 Mål og forventninger 	
Resultatmålet for varmeprogrammet er satt til 4 TWh årlig produksjon av fornybar varme 
som ikke hadde blitt realisert uten Enova 	innen 2010. Resultatmålet er avgrenset til 	
direkte resultat fra prosjekter der 	Enova med overveiende sannsynlighet kan påvise at 	
Energifondets bidrag har hatt utløsende effekt i det enkelte prosjekt. 	Det er utformet et 	
delmål som sier at Enova innen utløpet av 2005 skal ha utløst et samlet resultat på 5,5 
TWh av det endelige målet på 12 TWh. Varmeprogrammets andel av dette delmålet kan 
avledes til 1,8 TWh innen utløpet av 2005. 
Resultatmålet kan knyttes til et overordnet mål om omlegging og effektivisering av 
energibruken. Manglende infrastruktur for vannbåren varme, høye kostnader,

10 	Vista 	Analyse 	AS 	
begrensninger i potensielt lønnsomme prosjekter og tekniske problemer, er sentrale 
barrierer som var identifisert 	før Enova ble opprettet. 	
Enova er gitt bedriftsrettede virkemidler 	og skal vurdere investeringsstøtte med 	
utgangspunkt i bedriftsøkonomiske og direkte energiresultat, mens formålet bak tiltakene 
er av miljø- og samfunnsøkonomisk karakter dere omlegginger i marked er formålet. 
Enova disponerer ikke generelle virkemidler utover informasjon rettet mot målgruppene 
(se kapittel 3 og del 2 kapittel III for en nærmere drøfting og evaluering av Enovas 
virkemidler og utforming av varmeprogrammet). 
En investeringsstøtte som retter seg mot en sp	esiell type prosjekter er en intervensjon i 	
markedet. Målet bak En	ovas varmeprogram 	er langsiktige og varige omlegginger i 	
markedet	, mens resultatet måles i antall TWh som utløses gjennom investeringsstøtten. 	
Enova skal i henhold til avtale med OED, rapportere resultater i form av kontraktfestede 
(eller realisert) resultat på prosjektnivå. 	Disse resultatene aggregeres opp til Enovas 	
samlede resultat. Eventuelle effekter i marked	et som følge av utløst	e investeringsprosjekt 	
inngår ikke i rapporteringen fra Enova. 
Fra Regjeringens side (Energimeldingen, jf. kap.III) signaliseres det store forventninger 
til effekten av å intervenere markedet gjennom investeringsstøtte. I følge 
Energimeldingen legges det til grunn av støttebehovet vil avta mot slutten av perioden 
som følge av teknisk framgang, veletablerte	 markeder og høyere el.priser. Enovas 	
resultatmål på 4TWh utløst varmeenergi står imidlertid fast, uavhengig av hvor mye 
markedet realiserer på egen hånd. 
Bedre konkurranseevne for varmeproduksjon vil ha effekter i markedet, og kan dermed 
bidra til at Enovas øvrige virksomhet knyttet til informasjon, kompetanseoverføring og 
tiltak for å generere prosjekter kan få større effekt. Derimot er det ikke entydig at bedre 
rammebetingelser for varme nødvendigvis bidrar til at Enovas resultatmål kan utløses 
med lavere støttebeløp. Bedre rammebetingelser vil kunne gjøre en del prosjekter som i 
dag er avhengig av investeringsstøtte, lønnsomme uten støtte. De neste prosjektene kan i 
prinsippet kreve like mye støtte for å utløse tilsvarende energiresultat, selv om de ytre 
rammebetingelsene endres i favør av varmeenergi. Derimot vil betingelsene for positive 
ringvirkninger, teknologi- og kompetansespredning fra Enovastøttede prosjekter øke 
dersom markedsbetingelsene for varmeløsninger bedres. 
Energimeldingen peker på behovet for at økonomisk støtte må vurderes løpende i lys av 
utviklingen i prisene for tradisjonelle energibærere og utviklingen i kostnadene for de 
nye, fornybare energikildene og energieffektiv teknologi. I neste avsnitt ser vi kort på 
hvordan sentrale ytre rammebetingelser har påvirket de relative konkurransevilkårene for 
varmeløsninger basert på ny fornybar energi. Gjennomgangen legger grunnlaget for en 
drøfting av hva som kan betraktes som en realistisk måloppnåelse for varmeprogrammet i 
den perioden det har vært i virke, gitt samlet investeringsstøtte og markedsbetingelser gitt 
av ytre forhold. 
 	
2.3 Konkurranse og markedsbetingel	ser – drahjelp eller hindring? 	
Varmeløsninger basert på ny fornybar energi konkurrerer i markedet med andre 
energiløsninger. Varmemarkedet er preget av høye investeringskostnader med lang 
levetid. En relativt stor andel av investeringene er såkalte sunkne kostnader, dvs at 
investeringen ikke har noen alternativ anvendelse etter den er gjennomført. En nødvendig 
forutsetning for å utløse omlegginger er langsiktige rammebetingelser med rimelige 
forventninger om at varmeløsningene kan være konkurransedyktige over tid. Varig 
lønnsomhet i varmemarkedet krever forventninger om relative priser mellom 
energibærere som over tid sikrer både volum og priser som dekker driftskostnadene. Jo 
lavere forventninger markedet har i forhold 	til varmeløsningers konkurransekraft over tid, 	
jo høyere investeringsstøtte er nødvendig for å utløse en investering.

Vista Analyse AS	 	 	11 	
Varmemarkedet er av natur ”tregt”, i den forstand at omlegginger vil gå sakte selv om de 
relative prisene mellom ulike energiform	er endres i favør av varme. Høye 	
investeringskostnader knyttet til infrastrukt	ur, og den relativt store andelen av 	
investeringene som er knyttet til sunkne kostnader, bidrar til treghet i markedet. 
Investeringenes langsiktighet og følsomhet for langsiktige endringer i de relative prisene 
mellom ulike energiformer gjør at tilfeldige pr	isvariasjoner eller hendelser får liten effekt 	
i markedet. Langsiktige og forutsigbare rammebe	tingelser er en sentral suksessfaktor for å 	
utløse investeringer i nødvendig infrastruktur. De fleste varmeløsninger, både små lokale 
enheter og større fjernvarmeanlegg, krever større investeringer i infrastruktur enn 
konkurrerende løsninger basert på el. 
Lønnsomheten i varmeprosjekter har direkte sammenheng med nivået og utformingen på 
el.avgiften. Markedets følsomhet for endringe	r i el.avgiften kom til syne da ESA åpnet 	
sak med full gjennomgang av den norske el.avgiften sommeren 2002, og fram til ny 
utforming var på plass i juli 2004. Resultatet av den politiske usikkerheten knyttet til 
ESA-gjennomgangen, førte ti	l at flere varmeprosjekt ble avbrutt eller utsatt. 	
Effekten av usikkerheten knyttet til el.avgiften gjenspeiles direkte i Enovas 
prosjektportefølje. I perioden el.avgiften var til behandling er flere innvilgede prosjekter 
utsatt eller avbrutt. Samtidig registreres det et fall i antall prosjektsøknader til Enova. 
Dette viser at flere markedsaktører på tross av muligheter til å få innvilget en betydelig 
investeringsstøtte, har unnlatt å søke om investeringsstøtte på grunn av risikokostnadene 
knyttet til utfallet av el.avgiften. 
Enova har ikke anledning til å gi garantier eller driftsstøtte. Energimeldingen peker på 
behovet for at økonomisk støtte må vurderes løpende i lys av utviklingen i prisene for 
tradisjonelle energibærere. Usikkerhet om 	utfallet av el.avgiften er en kostnad som 	
påvirket markedet. Det er imidlertid ikke registrert avbøtende tiltak eller vurderinger av 
behovet for økonomisk støtte i lys av denne usikkerheten. 
Hvorvidt perioden med usikkerhet om el.avgiften har hatt betydning for Enovas samlede 
måloppnåelse pr. 2005 på varmeområdet kan diskuteres. Økningen i antall søknader i 
oktoberrunden 2004, kan være et tegn på at potensielle prosjekter kun ble utsatt. På den 
andre siden kan det ikke utelukkes at det i perioden der store deler av varmemarkedet 
”stod på vent”, kan ha blitt realisert energiløsninger basert på el. (eller olje, gass) som 
alternativt kunne vært forsynt med varme. Spesielt ved større utbygginger er det rimelig å 
anta at alternative varmeløsninger kan ha blitt valgt bort på grunn av høy usikkerhet m.h.t 
langsiktig lønnsomhet. 
Prosjekter som er innvilget i perioden, men som senere er avbrutt på grunn av dårlig 
lønnsomhet, kunne muligens også fått en annen utvikling uten perioden med usikkerhet 
knyttet til el.avgiften. Prosjektene kan ha mistet deler av markedet som følge av 
usikkerheten. 
Et annet utfall med et høyere nivå på el.avgiften, eventuelt kombinert med ytterligere 
avgifter på fossile brensler (fyringsolje), ville bedret lønnsomheten i varmemarkedet. 
Dette kunne gitt færre avbrutte prosjekter, noe som igjen ville medført at 
varmeprogrammet hadde utløst et høyere resultat. 
Utviklingen i de relative prisene mellom energibærere og varmeløsninger har til nå ikke 
gitt tilstrekkelig sikkerhet for en langsiktig lønnsomhet for varmeløsninger basert på ny 
fornybar energi, inkludert varmepumper. Ut	viklingen i det svenske varmemarkedet viser 	
hvor mye forutsigbare langsiktige rammebetingelser og de relative prisene faktisk betyr i 
et markedet der målet er å skape varige omlegginger. 
Evalueringen viser at investeringsstøtten under Enovas varmeprogram har hatt relativt 
dårligere suksessbetingelser i store deler 	av perioden programmet har vært i gang. 	
Betingelsene for langsiktig lønnsomhet i varmemarkedet har vært for svake til at det kan 
forventes store effekter i markedet av å intervenere markedet gjennom 
investeringsmidlene som er stilt til rådighet for varmeprogrammet.

12 	Vista 	Analyse 	AS 	
 	
2.3.1 Andre ytre betingelser med betydning for utvikling i varmemarkedet 	
Usikkerheten knyttet til el.avgiften har hatt betydning for utvikling i varmemarkedet. Det 
er videre argumentert for at de relative 	prisene mellom ulike energibærere og de 	
langsiktige rammebetingelsene (eller forventningene) har betydning for utviklingen av 
varmemarkedet. Foruten en generell markedsrisiko er det fremdeles knyttet politisk 
usikkerhet til forhold som kan få betydning for de relative prisene mellom ulike 
energibærere som konkurrerer med varmeen	ergi fra nye fornybare energikilder. 	
Usikkerhet vil for de fleste aktørene betraktes som en kostnad i en investeringsbeslutning. 
Under listes noen sentrale moment som bidrar til usikkerhet eller som kan påvirke 
betingelsene i varmemarkedet: 	
���	Usikkerhet knyttet til el.produksjon fra gasskraftverk. Dersom det åpnes for 
bygging av gasskraftverk uten CO	2 –håndtering eller det bygges gasskraftverk 	
der staten bærer kostnadene ved CO	2 –håndtering, ville dette kunne dempe 	
prisutviklingen på el. og bidra til å bremse en omlegging til varme basert på 
fornybar energi. Det foreligger utbyggingsplaner for gasskraftverk (eller 
kraftvarmeverk) som til sammen vil øke 	elektrisitetsproduksjonen med 20 	
prosent	3. Overføringskapasitet til utlandet, og pris på importert kraft vil få 	
betydning for utviklingen av den innenlandske el.prisen. Lave prisforventninger 
på el. er en negativ faktor for utviklingen av varmemarkedet. 	
���	Kvotehandel med CO	2 påvirker olje og gassprisene. Utviklingen og 	
forventningene går i favør av varmeløsninger basert på fornybar energi. Pr. dato 
er det norske systemet for kvotehandel basert på utdeling av gratiskvoter for 
utslipp som i utgangspunktet ikke var avgiftsbelagt. Det er ikke forventninger 
om en ytterligere innstramning i miljø- og klimaavgifter i Norge. Det kan 
dermed ikke forventes samme drahjelp fra andre virkemidler som eksempelvis 
varmemarkedet i Sverige er gitt gjenno	m en langsiktig innfasing av grønne 	
skatter. Derimot vil den internasjonale kvoteprisen indirekte påvirke prisen på el. 
ved at pris på importert kraft isolert sett vil øke som følge av CO	2-kvotepris. 	
���	Observert og forventet prisutvikling på el. Perioden med høye el.priser vinteren 
2003 gav et økt fokus på alternative en	ergiløsninger. Treghet i varmemarkedet 	
gjør at kortvarige prisoppganger ikke får vesentlige utslag i varmemarkedet. Økt 
bevissthet og forventninger om høyere priser på el og olje over tid, kan likevel 
ha hatt en positiv effekt i markedet. 	
���	Lokal bruk av gass – konkurrerer det med alternative varmeløsninger? 
Innenlands bruk av naturgass og energi basert på bioenergiløsninger har til en 
viss grad overlapp i nedslagsområdene. Usikkerhet om framtidig regulering og 
teknologiutvikling ved lokal bruk av gass kan bidra til større usikkerhet og risiko 
ved investeringer i varmeprosjekt basert på bioenergiløsninger. 	
���	Avfallspolitikken med tilhørende avgifter	 og reguleringer har betydning for 	
konkurranseforholdene i varmemarkedet og tilgang på avfall til energi. Endring 
fra 2004 kan være et positivt bidrag. Avgiftspolitikken er fremdeles en utfordring 
som har vesentlig betydning for tilgangen til varme. 	
 	
2.3.2 En samlet virkemiddelbruk? 	
Hensikten med investeringsstøtten er å bygge opp et markedet for nye løsninger, slik at 
disse blir levedyktige uten støtte. Investeringsstøtten under varmeprogrammet skal bidra 
til en varig omlegginger i tråd med overordnede nasjonale mål. 
 	 	3 Kilde: Dagens Næringsliv 5/6 november 2005

Vista Analyse AS	 	 	13 	
Det er vanskelig å se spor av en overordnet og samlet virkemiddelbruk som kan bidra til å 
styrke effekten av Enovas investeringsstøtte	. Det er fremdeles politisk usikkerhet i forhold 	
til bruk av overordnede virkemidler på klima- og energiområdet. Det er lite sannsynlig at 
det vil bli innført sterkere generelle økonomiske virkemidler for å nå målsettingen om 
selvforsyning i et normalår. 
Relativt høye investeringskostnader, nødvendig investeringer i infrastruktur med en stor 
andel sunkne kostnader, kombinert med fortsatt forventninger om relativt lave priser på 
andre energibærere, bidrar til at varmemarkede	t fortsatt betraktes som lite attraktivt i en 	
investeringssammenheng. Usikkerheten omkring el.avgiften fra ESA åpnet sak i 2002 og 
fram til sommeren 2004, virket negativt på varmeprogrammets målområde. Reaksjonene i 
markedet på usikkerheten knyttet til el.avgiften er et tegn på markedets følsomhet for 
prisrisiko. 
Mangelen på en samlet og koordinert offentlig virkemiddelbruk i tråd med intensjonene i 
energimeldingen, kombinert med markedseffekten av usikkerheten knyttet til el.avgiften i 
en stor del av den perioden Enovas varmeprogram har vært i virksomhet, gjør at det er 
grunnlag for å diskutere om forventningene til programmet slik de er formulert i 
kontrakten mellom OED og Enova er realistiske. 	
2.4 Utløsende effekt – generelle betraktninger 	
I avtalen med OED forutsettes det at Enova med	 overveiende sannsynlighet kan påvise at 	
Energifondets bidrag har hatt utløsende effekt i det enkelte prosjekt. 	Dette 	
addisjonalitetskravet	4 medfører at prosjekter som støttes, skal komme i tillegg til – eller 	
som erstatning for - det aktivitetsnivået som ville blitt realisert uten støtte (baseline). 
Prosjektene må med andre ord være avhengig av	 støtte for å kunne realiseres. Dersom et 	
prosjekt som uansett ville blitt realisert, får 	investeringsstøtte, er støtten unødvendig og 	
resultatet av tilskuddet er null. 
Ved intervensjon i et marked kan addisjonalitet være vanskelig å måle på aggregert nivå. 
Også på prosjektnivå kan det være utfordrende å kvantifisere addisjonaliteten, særlig fordi 
informasjonen er asymmetrisk fordelt mellom 	søker og bevilger (Enova). Som oftest lar 	
det seg likevel gjøre å beskrive en sannsynlig baseline (eller kontra-faktisk utviklingsbane 
uten støtte) på prosjektnivå, og en vil da kunne beregne addisjonelle effekter med større 
sikkerhet. 
Krav om at en investeringsstøtte skal være utløsende kan stimulere søkere til å tilpasse 
resultat og kostnadsbilde slik at prosjektet tilsynelatende faller inn under kravet om 
addisjonalitet, selv når dette ikke er tilfe	llet. Slike støttemottakere omtales i Enovas 	
resultatrapporter som ”gratispassasjerer”. Av	talen mellom OED og Enova pålegger Enova 	
å utarbeide en metode for vurdering av prosjekter og tiltak slik at man på mest mulig likt 
grunnlag kan vurdere disse opp mot hverandre. Dette skal bidra til å unngå 
”gratispassasjerproblematikken” og sikre at en ikke gir mer støtte enn det som er 
nødvendig for å utløse prosjektet. 
Dilemmaet for Enova er at gode prosjekter, med et høyt energiresultat i forhold til 
investeringskostnadene, og som vil gi et høyt energiresultat pr. støttekrone, kanskje kan 
realiseres uten støtte. På den andre siden av	 skalaen ligger dårlige prosjekter, som krever 	
et høyt støttebeløp pr. støttekrone, og som opplagt ikke hadde blitt realisert uten støtte. 
Mens det første prosjektet kanskje har lav, eller tvilsom addisjonalitet og høyt resultat på 
Enovas målområdet, er det andre prosjektet opplagt addisjonalt, men det gir et dårlig 
resultatutbytte pr. støttekrone for Enova. I verste fall kan prosjektene være så dårlige at de 
går konkurs eller avbrytes etter de har fått utbetalt deler av støtten. Dermed forsvinner 
resultatet og støtten har 	ikke	 hatt effekt på Enovas målområde. 	
 	 	4 Utløsende effekt omtales i evalueringssamme	nheng som virkemiddelets	 addisjonalitet. Et 	
virkemiddels addisjonalitet sier noe om i hvilken	 grad støttede aktiviteter er addisjonale, dvs 	
kommer i tillegg til aktiviteter som ville blitt realisert uten støtte.

14 	Vista 	Analyse 	AS 	
Utfordringen for Enova er dermed å finne en rimelig avveiing mellom kravet til 
addisjonalitet, risiko for gratis	passasjerer og/eller overkompens	erte prosjekter, og et mål 	
om høyest mulig energiresultat pr. støttekrone. Hva som er en ”optimal addisjonalitet” og 
hva som er en rimelig tolkning av OEDs krav om overveiende sannsynlighet for at 
investeringsstøtten har utløsende effekt på prosjektnivå, vil til en hver tid være en 
vurderingssak i forhold til de faktiske prosjektsøknadene som skal behandles. 
Gitt Enova sin samlede investeringsramm	e under varmeprogrammet, kombinert med 	
målet om å utløse 4 TWh årlig produsert varmeenergi innen 2010, følger det noen 
implisitte krav i forhold til hvilket energiresultat pr. støttekrone Enova må oppnå for å 
innfri resultatmålene. Dersom Enova med en	 relativt liten støtte kan utløse et høyt 	
energiresultat, kan dette forsvare en viss risiko eller sannsynlighet for at prosjektet ville 
blitt realisert uten støtte, framfor å prioritere	 prosjekter med et lavt energiresultat pr. 	
støttekrone. Forutsetningen for å kunne ta en slik kalkulert risiko er at den bygger på gode 
analyser av det enkelte prosjekt, herunder baselineforutsetninger. 
Enova må derfor å danne seg et godt bilde av både kjensgjerninger og usikkerhet knyttet 
til hvert enkelt prosjekt, med tilhørende baseline. Dernest er utfordringen å finne en 
rimelig avveiing mellom kravet om (og usikkerheten knyttet til) addisjonalitet - og målet 
om høyest mulig energiresultat pr. støttekrone. 
I evaluering av en støtteordnings addisjonalitet er det vanlig å se på summen av støttede 
prosjekter og gi en samlet vurdering av hvor stor andel av prosjektene som kunne blitt 
realisert uten støtte. Dersom det skulle vise seg at eksempelvis 25 % av prosjektene kunne 
blitt realisert uten støtte, kan dette likevel gi et bedre resultat og større effekt av en 
ordning enn å kun prioritere prosjekter som helt sikkert er addisjonale, men som leverer et 
dårligere resultat pr. støttekrone. 
Vurdering av addisjonalitet krever at vurderingene som er gjort er dokumentert, og at det 
er foretatt prosjektavgrensninger og systematiske vurderinger i forhold til baseline. En 
kvantifisering av programmets addisjonalite	t krever etterberegninger og tilgang på 	
informasjon om hvilke faktiske alternativer støttemottaker hadde på søknadstidspunktet. 
I evaluering av et programs addisjonalitet er det også vanlig å spørre støttemottakerne om 
prosjektet ville blitt gjennomført uten støtte (ingen addisjonalitet), om prosjektet ville blitt 
mindre eller forskjøvet i tid (middels addisjonalitet) eller om det ville blitt henlagt uten 
støtte (høy addisjonalitet). Addisjonalitet inngår som tema i spørreundersøkelsen som er 
gjennomført som en del av evalueringen 	(kap. V). Den samlede evalueringen av 	
programmets utløsende effekt bygger med andre ord på flere kilder. 
 	
2.5 Oppsummering – premisser fo	r evaluering av 	varmeprogrammet 	
Hva er et rimelig resultat pr. første halvår 2005? 
Enova har et kontaktfestet resultatmål på minimum 4TWh årlig produksjon for vannbåren 
varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. Resultatmålet er 
akkumulerte kontraktfestede eller realiserte resultat innen 2010. Med utgangspunkt i 
Enovas samlede delmål pr. utgangen av 2005 kan det avledes et delmål for 
varmeprogrammet på 1,8 TWh innen utgangen av 2005. 
Usikkerhet knyttet til elavgiften i 2002 og fram til sommeren 2004, kan ha svekket 
effekten av Enovas investeringsstøtte. Dette har sannsynligvis også gått ut over Enovas 
resultatoppnåelse under varmeprogrammet. 
Varmeprogrammets investeringsstøtte er 	ikke fulgt opp med andre energipolitiske 	
virkemidler som kan øke suksessmulighetene for investeringsstøtten. Det er fremdeles 
politisk usikkerhet i forhold til bruk av overordnede virkemidler på klima- og 
energiområdet. Relativt høye investeringskostnader, nødvendig investeringer i 
infrastruktur med en stor andel sunkne kostnader, kombinert med fortsatt forventninger

Vista Analyse AS	 	 	15 	
om relativt lave priser på andre energibæ	rere, bidrar til at varmemarkedet fortsatt 	
betraktes som lite attraktivt i 	en investeringssammenheng. 	
Enova sitt samlede resultatmål ble revidert i 2005 fra 10 TWh til 12 TWh. Resultatmålet 
for varmeprogrammet ble ikke revidert. Dette tyder på at Enova og OED ikke betrakter 
rammebetingelsene for måloppnåelse som svekket i forhold til utgangspunktet ved 
opprettelsen av Enova. Resultatene vil derfor bli vurdert med utgangspunkt i 
kontraktfestede mål og delmål. I tillegg vil det bli gitt en vurdering av fremdrift og 
måloppnåelse av hvor mye energiproduksjon/distribusjon som er utløst gjennom 
varmeprogrammet, gitt dagens rammebetingelser og forventninger i markedet. 
Utløsende effekt og addisjonalitet 
Kravet om at investeringsstøtten skal ha u	tløsende effekt er et absolutt kriterium. For å 	
kunne vurdere om OEDs krav om at støtten med overveiende sannsynlighet har hatt 
utløsende effekt på prosjektnivå, må flere forutsetninger knyttet til søknadsbehandling og 
vurderingene av søknadene være oppfylt. De samme forhold må være oppfylt for å kunne 
gi en samlet evaluering av programmets addisjonalitet. 
Kriteriet krever at det trekkes spesifikke 	prosjektgrenser i forhold til hva som faktisk 	
utløses, systematiske vurderinger i forhold til hva som hadde skjedd uten støtte (baseline), 
og en systematikk m.h.t vurderinger av sannsynligheten for gratispassasjer og/eller 
overkompensasjon på grunn av asymmetrisk informasjon mellom søker og Enova. 
I den videre evalueringen stilles det som krav for vurdering av programmets addisjonalitet 
at Enova har dokumentert grunnlaget for støtte med tilhørende usikkerhet knyttet til hvert 
enkelt prosjekt. Dette innebærer at det er foretatt prosjektavgrensninger, vurderinger i 
forhold til baseline, samt en vurdering av usikkerheten knyttet til prosjektets addisjonalitet 
i forhold til målet om høyest mulig energiresultat pr. støttekrone. 
Utforming og drift av programmet 
Programmets utforming og drift vil bli evalue	rt med utgangspunkt i identifiserte barrierer 	
som lå til grunn for opprettelsen av Enova, samt føringer som ligger i avtalen mellom 
OED og Enova. I evalueringen av effektivitet og treffsikkerhet i valg av prosjekter, inngår 
også en vurdering av operasjonaliseringen av kriteriet utløsende effekt. 
Evalueringen av virkemidlene og programmene under varmeprogrammet vil bli vurdert 
med utgangspunkt i Enovas resultatmål på varmeområdet.

16 	Vista 	Analyse 	AS 	
3. Er programmet utformet og 
drevet effektivt? 	
 	
3.1 Innledning 	
I dette kapitlet belyses problemstillinger knyttet til effektivitet og treffsikkerhet i valg av 
prosjekter og virkemidler. 
Videre gis det en kvalitativ vurdering av saksbehandling og søknadsbehandling i forhold 
til utlyste kriterier. Det vises til kapittel III som gir en grundig gjennomgang av 
programutformingen med endringer som er foretatt underveis og til prosessevalueringen i 
kapittel VI. 
Kapittelet peker på enkelte svakheter knyttet til operasjonaliseringen og håndteringen av 
kriteriet utløsende effekt. En nærmere dokumentasjon av bakgrunnen for krikken er gitt i 
under dokumentanalysen i kapittel II.5 og i kapittel IV.3 og IV.4. 	
3.2 Programutforming og	 utlysningstekster 	
Varmeprogrammet bestod inntil høsten 2005 av følgende tre delprogrammer: 	
�x�	Varmeproduksjon	 – Programmet var rettet mot 	
varmeproduksjonsanlegg eller en portefølje av mindre lokale 
varmesentraler med en årlig leverans	e av fornybar varme større enn 2 	
GWh/år. Programbeskrivelsen beskriver hvordan fornybar 
energileveranse skal beregnes for biomasse (jomfruelig brensel), avfall, 
varmepumper og spillvarme. Det ble åpnet for omsøkning av porteføljer 
fra 15. oktober 2004. Fra 30.januar 2004 ble det presisert i utlysningen 
at prosjekt med et energiutbytte under 3 kWh per støttekrone faller 
utenfor programmet. 	
�x�	Varmedistribusjon	 - Programmet var rettet mot aktører som ønsker å 	
bygge, drive og eie varmedistribusjonssystemer. Støtteberettiget 
prosjekter var definert til prosjekter som gir en årlig leveranse av 
fornybar varme større enn 1 GWh. Fra 30.januar 2004 presiseres det at 
prosjekt med et energiutbytte under 1,5 kWh per støttekrone faller 
utenfor programmet. 	
�x�	Foredling av biobrensel	 - Programmet omfatter oppbygging av 	
kapasitet for uttak, transport, foredling og handel med biobrensel, på 
industriell skala. Programmet 	ble startet opp våren 2004 og 	
representerer et utvidet fokus på denne delen av verdikjeden. 
Programmet er videreført i 2005. 	
Kostnadseffektivt og teknologinøytralt? 
I forhold til kravene fra OED om kostnadseffektivitet og teknologinøytralitet kan det 
diskuteres om forskjellige krav til energiutbytte pr.støttekrone under ulike delprogrammer 
er hensiktsmessig. Enova drøfter denne problemstillingen i resultatrapporten og peker på 
at kravet om kostnadseffektivitet må vurdere	s over tid. Dersom det i tillegg tas hensyn til 	
at ulike teknologier har forskjellig modenhet, og at det er knyttet forskjellige eksterne 
effekter til prosjekter under de ulike delprogrammene, kan forskjellene mellom 
delprogrammene forsvareres fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Spesielt ser vi at 
fjernvarmeprosjekter over tid kan levere et høyere energiresultat enn det som 
kontraktfestes ved prosjektstart.

Vista Analyse AS	 	 	17 	
Enova skal rette seg mot markedets funksjonsmåte. Dersom det viser seg at mangel på 
distribusjonssystemer er en vesentlig markedsbegrensning kan det forsvares å støtte denne 
type prosjekter selv om det på kort sikt gir et lavere energiresultat per støttekrone enn å 
støtte prosjekter under varmeproduksjon. Det er påvist en rekke imperfeksjoner i 
markedet knyttet til distribusjonssystemer som gjør at markedet på egen hånd 
sannsynligvis investerer mindre enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 
Forskjellige krav til energiresultat per støttekrone i ulike markedssegmenter og 
prosjektkategorier kan med andre forsvares med utgangspunkt i målet om å bedre 
markedets funksjonsmåte – e	ller kompensere for observerte markedsimperfeksjoner. 	
Utfordringen for Enova er å balansere kravet 	om kostnadseffektivitet fra et bedrifts- og 	
statsøkonomisk perspektiv kontra langsiktig kostnadseffektivitet i et samfunnsøkonomisk 
perspektiv. Jo større markedsimperfeksjonene er innenfor et delmarkedet, jo større 
forskjell vil det nødvendigvis være mellom en vurdering av kostnadseffektivitet fra et 
bedrifts- og et samfunnsøkonomisk perspektiv. 
Enova disponerer ikke generelle virkemidler som kan korrigere for 
markedsimperfeksjoner. Resultatrapporteringene og restriksjonene som er lagt på 
forvaltningen av energifondet gir Enova lite handlingsrom til å prioritere tiltak og 
prosjekter som har til hensikt å bedre markedets funksjonsmåte. 
Gitt Enova sitt mandat og avtale med OED gir Enova en god begrunnelse for at det er 
ulike krav til energiresultat pr. støttekrone, ulike krav til prosjektstørrelse (m.h.t 
energileveranse) og også ulike muligheter til støtteandel (jf.kap III) under de ulike 
delprogrammene. 
Varmedistribusjon og varmeproduksjon slått sammen fra 2005 
I løpet av 2005 er delprogrammene varme og distribusjon slått sammen til ett program. 	
Programmet formål er å frem	me leveranse av varmeenergi til 	
bygningsoppvarming og prosessvarme, i lokale energisentraler eller i 
fjernvarmesystemer i Norge. Varmeleveransen skal være basert på 
fornybare energikilder, som jomfruelig	e biobrensler, energigjenvinning fra 	
avfall (inklusive bio- og deponigass), industriell spillvarme og 
varmepumper. Programmet godtar varmeenergi i form av prosessvarme, 
varme, kjøling og termisk produsert el	ektrisitet. Prosjekter som støttes må 	
representere varig leveranse av fornybar varmeenergi. 
Enova ønsker å rette programmet mot prosjekter med en fornybar 
energileveranse stø	rre enn 0,5 GWh/å (	www.enova.no	 oktober 2005) 	
Fra utlysningsteksten framgår det at Enovas støtte skal være utløsende og at det endelige 
støttebeløpet blant annet fastsettes på grunnlag av konkurransen mellom prosjektene som 
søker støtte, prosjektets kvalitet, investeringsbudsjett og kontantstrømanalyse. Det 
framgår videre at Enova kan støtte prosjekter slik at prosjektene oppnår en avkastning 
tilsvarende normal avkastning for varmebransjen. Det sies ikke hva Enova regner som 
normal avkastning i bransjen. 
Utlysningen definerer godkjente energiresultat fra de relevante energibærerne og det 
framgår av teksten at prosjekteiere som mottar støtte må kontraktfeste energiresultatet 
støtten knyttes til. 
Det redegjøres for hvilke prosjekter som prioriteres og for prosjekter som faller utenfor 
programmet. Det gis også en beskrivelse av kravene til søknadene. (Se del 2, kapittel III 
for en nærmere beskrivelse av programm	et med tilhørende krav til søknadene). 	
Sentrale endringer i programutformingen for varme og distribusjon i løpet av perioden 
Utvidelsen av programmet varmeproduksjon med åpning for å søke støtte til 
porteføljesøknader utvidet programmets målgruppe. Utvidelsen er godt begrunnet i 
analyser av utviklingen i markedet. Utvidelsen kan betraktes som et trinn i en strategi som 
retter seg mot de største prosjektene (og aktørene) først, for deretter å utvide markedet til 
å inkludere stadig mindre prosjekt.

18 	Vista 	Analyse 	AS 	
Strategien er i tråd med energiutvalgets anbefalinger om å prioritere tiltak som har til 
hensikt å forbedre markedets funksjonsmåte. Ved å prioritere store prosjekt og aktører 
først, treffer tiltakene mange sluttbrukere og 	det kan potensielt høstes store energiresultat 	
per støttede prosjekt og per støttekrone. Dette gir en kostnadseffektiv forvaltning av 
støttemidlene. Tallanalysen viser at det er et høyere energiresultat pr. støttekrone for store 
prosjekter enn for små prosjekter. I følge tidligere utredninger er det antatt at kostnadene 
ved varmeenergi basert på ny fornybar energi kan øke med utnyttelsesgraden slik at det 
lønnsomme potensialet er begrenset. Dette gir forventninger om at støttebehovet for utløst 
energi pr. støttekrone må økes etter hvert som det de største potensialene er høstet. Det er 
også rimelig å forvente at Enova etter hvert må utvide markedsområde gjennom å senke 
prosjektgrensen for støtteberettiget prosjekter. 
Ved programrevisjonen i 2005 der produksjon og varme ble slått sammen, ser vi at nedre 
prosjektgrense ytterligere er redusert ned til 	0,5 GWh pr. år. Dette er en vesentlig endring 	
og utvidelse av målgruppene. Angivelsen til minimumskrav om energiutbytte pr. 
støttekrone er også fjernet. Samtidig er kriteriet om ringvirkninger tydeligere 
kommunisert enn tidligere. Det er også g	itt eksempler på ringvirkninger som kan 	
vektlegges. 
Før omleggingen i 2005 var det søker som definerte avkastningskrav (i dialog med 
Enova). Etter omleggingen framgår det at det er Enova som fastsetter avkastningskravet 
på grunnlag av avkastningskrav i varmebransjen. Det er fremheves at støttebeløpet blant 
annet fastsettes på grunnlag av konkurransen mellom prosjektene som søker støtte. 
Enova er gjennom kriteriene og utlysningsteksten gitt handlingsrom til å vektlegge 
ringvirkninger og prioritere prosjekt som retter seg mot markedets funksjonsmåte. Enova 
kan dermed fortsatt ha ulike krav til energiresultat pr. støttekrone og fremdeles forsvare at 
tildelingene er kostnadseffektive i henhold til utlysningstekst og Enovas mandat. Derimot 
vil en ensidig vektlegging av årlige resultatmål kunne redusere mulighetene for 
konkurranse på andre vilkår enn energiresultat pr.støttekrone. 
Utlysningsteksten spesifiserer	 ikke hvordan de ulike kriteriene vektlegges i konkurransen 	
mellom prosjektene. Fra intervjuene i kapittel V framgår det at aktørene til nå har opplevd 
at Enova har hatt et sterkt fokus på energiresultat pr. støttekrone og avkastningskrav. 
Aktørene har ikke en opplevelse av at ringvirkninger til nå har hatt en betydning i 
vurderingen og tilmåling av støttebeløp. 
Usikkerhet og risiko 
Utlysningsteksten sier ikke noe om hvordan risiko skal behandles i søknadene, eller i de 
økonomiske beregningene som kreves i grunnlaget for å vurdere søknadene. Når 
prosjektene i større grad skal konkurrere er det vesentlig at ulike typer risikokategorier 
behandles og beregnes på samme måte. Resultatene fra tallanalysen tyder på at det er 
store forskjeller i andelen avbrutte prosjekter mellom ulike prosjektkategorier. Dette kan 
være et tegn på at det i liten grad er tatt hensyn til usikkerhet med tilhørende 
risikokostnader i søknadsvurderingene og tilmålingen av støtte. 
Før omleggingen i 2005 var det implisitt forutsatt at risikoen ved prosjektet ble tatt 
hensyn til gjennom søkers avkastningskrav. Intervjuene (kapittel V) tyder på søkerne 
tidligere ikke har inkludert prosjektspesifikk risiko, verken i kontantstrømanalysen eller i 
avkastningskravene. Etter det vi har fått opplyst skal prosjektspesifikk risiko etter 
omleggingen i 2005 legges i kontantstrømanalysen. Det bør vurderes om dette i større 
grad bør tydeliggjøres i utlysningen og om det bør utarbeides retningslinjer for hvordan 
Enova skal forholde seg til ulike typer risikokostnader ved utmåling av støttebeløp. 
Hvilke typer risikokostnader er det relevant å kompensere for gjennom tildeling av støtte? 
Det registreres at Enova i utlysningen oppf	ordrer søker til å ta kontakt med Enova før 	
søknadene ferdigstilles. Veiledning i blant annet behandling og vurdering av risiko i 
kontantstrømanalysen er etter det vi har fått oppgitt en sentral begrunnelse bak denne 
oppfordringen. Det er for tidlig å vurdere 	om dette er tilstrekkelig til å gi Enova et 	
grunnlag for en systematisk risikovurdering av søknadene.

Vista Analyse AS	 	 	19 	
Prosjektavgrensning og vurderinger i forhold til baseline 
Det er tidligere argumentert for at kriteriet u	tløsende effekt krever 	prosjektavgrensninger 	
og vurderinger i forhold til baseline,- eller hva som hadde skjedd uten støtte. I en del 
prosjekter vil baseline være ingen invester	ing, mens det i andre tilfeller foreligger 	
alternative løsninger. Prosjektgjennomgangen har vist tilfeller der baseline er beskrevet i 
forprosjektet som følger med søknaden. Intervjuene tyder på at søkerne oppfatter det som 
krevende å beskrive baseline. 
Det registreres at Enova ikke har bedt om baselinevurderinger som en del av 
søknadsgrunnlaget. Dette innebærer at Enova selv i søknadsbehandlingen må vurdere 
prosjektet og alternative løsninger med og uten støtte. I og med at det legges opp til dialog 
med søker underveis i søknadsprosessen kan dette være hensiktsmessig. På den andre 
siden krever omleggingen med et større fokus på konkurranse mellom prosjektene at 
Enova har tilstrekkelig dokumentasjon til å definere den relevante merinvesteringen i 
forhold til baseline. 	
3.2.1 Foredlingsprogrammet 	
Program for foredling av biobrensel ble opprettet våren 2004 og retter seg mot hele 
kjeden fra uttak og transport til foredling og handel med biobrensel. Programmet er 
begrunnet i et behov for å se på hele verdikjeden. I kapittel III.4.1 gir vi en vurdering av 
dette delprogrammet med utgangspunkt i bakgrunnsnotater og analyser som lå til grunn 
for opprettelsen av programmet. 
Med utgangspunkt i dokumentasjonen vi har fått tilgang til ser vi ikke at programmet har 
en begrunnelse som kan forsvares med utgangspunkt i Enova sine mål. Derimot har 
programmet en næringspolitisk begrunnelse. 
Dersom det internasjonale markedet inkluderes, er det ikke gitt en tilstrekkelig 
begrunnelse for at det er, eller i nærmeste framtid vil bli, knapphet på biobrensel. Norge 
er dessuten netto eksportør av en del fo	rmer for biobrensel. Det er ikke gitt en 	
begrunnelse eller analyse som gir grunn til å tr	o at investeringsstøtte til norsk produksjon 	
av biobrensel vil gi vesentlig lavere pris	er på innsatsfaktorene i varmeproduksjon. 	
Registrert lav betalingsvillighet for biobrensel er et hinder for bruk, men det er ikke 
sannsynliggjort at Enova sitt program vil ha effekt for markedsprisen selv om 
produksjonskostnadene reduseres som følge 	av større skalaproduksjon i Norge. 	
Med utgangspunkt i tilgjengelig dokumentasjon vurderer vi dette programmet som lite 
hensiktsmessig med en lav treffsikkerhet i forhold til å nå målet om 4 TWh produksjon av 
energi til vannbårne varmesystemer. Selv om investeringsstøtten til foredlingsprosjekt 
skulle vise seg å ha priseffekter, er det sannsynlig at en direkte støtte høyere opp i 
verdikjeden til infrastruktur eller produksjo	n har større effekt på målområdet. 	
Dersom det er forsyningsknapphet, hadde det vært rimelig at støtte til foredlingsprosjekt 
ble sett i sammenheng og vurdert i forhold til avfall som innsatsfaktor. 
I en resultatsammenheng er det usikkert hvordan utløst støtte til foredlingsprosjekter bør 
beregnes. Dersom deler av produksjon brukes i andre støttede prosjekter oppstår det en 
fare for dobbelttelling. Dersom det ikke kan påvises at økt norsk produksjon har hatt 
priseffekter i det norske marked	et, eller løst barrierer knyttet til knapphet på biobrensel, er 	
det vanskelig å se hvordan produksjon av biobrensel kan medregnes i Enovas 
energiresultater. 	
3.2.2 Generell vurdering av utlysningstekstene – oppsummering 	
Kriteriene i programmene vurderes som hensiktsmessige i forhold til målene og hensikten 
som er presisert under de enkelte delprogrammene. Gjeldene kriterier er tydelige og godt 
kommunisert. Programutformingen gir Enova handlingsrom til å vektlegge ringvirkninger 
og gjennom dette prioritere prosjekter med effekter i markedet utover det enkelte 
prosjekts energiresultat.

20 	Vista 	Analyse 	AS 	
Programutformingen med tilhørende verktøy og	 krav til søker legger til rette for en 	
kostnadseffektiv søknadsprosess hos både søker og Enova. 
Manglende krav og retningslinjer m.h.t til hvordan risiko skal beregnes og tas hensyn til, 
og manglende krav til søker om vurderinger i forhold til baseline, krever at Enova har en 
systematikk på disse områdene. Søker er oppfordret til å kontakte Enova i søknadsfasen. 
Dette gir Enova muligheter til en enhetlig og systematisk behandling av disse forhold i 
søknadsgrunnlaget. 
Målgruppene og prosjektkategorier som investeringsstøtten gjelder for er klart definert. 
Tydeligheten bidrar til at antall prosjektsøknader som ikke er relevante for programmet 
kan reduseres. Dette reduserer i tilfelle 	de samlede administrasjonskostnadene ved 	
programmet. 
Endringene som er foretatt underveis viser at programmet i stor grad er styrt "nedenfra", 
gjennom at observerte markedsforhold danner grunnlaget for programjusteringer. Dette er 
i tråd med overordnede føringer og krav om at Enovas virkemiddelbruk skal utvikles med 
utgangspunkt i markedsobservasjoner. 
Utlysningen og støttekriteriene gir incentiver til risikoreduserende tiltak. Dette er rasjonelt 
i forhold til Enovas resultatmål. 	
3.2.3 Utforming og treffsikkerhet – konklusjon 	
Varmeprogrammet har en hensiktmessig utforming. Programmet legger til rette for en 
effektiv søknadsprosess med påfølgende behandling. Programmet er i tråd med overordne 
mål. Programområdet er utvidet gjennom en reduksjon i prosjektgrensene og utvidelse av 
energibærere som kan prioriteres. Dette er en nødvendig utvidelse for å kunne nå målet på 
4TWh varme innen 2010. 
De strategiske beslutningene knyttet til varme produksjon vurderes som treffsikre. 
Manglende treffsikkerhet er eventuelt knyttet til selve vurderingen og bruken av sentrale 
kriterier (spesielt kriteriet utløsende effekt) og manglende rutiner og retningslinjer for 
hvordan Enova skal forholde seg til prosjektspesifikk risiko. Hvilken risiko for 
prosjektavbrudd p.g.a manglende lønnsomhet 	knyttet til endringer i ytre faktorer ønsker 	
Enova å bære? Hvor stor andel av risikokostnadene skal Enova dekke gjennom 
investeringsstøtten? Jo mer robuste Enova er villig til å gjøre prosjektene, jo høyere 
investeringsstøtte kreves. 
Når det gjelder distribusjon er søknadstilgangen relativt begrenset. Dersom mangel på 
distribusjonssystemer er en faktisk barriere, kan det vurderes om denne type prosjekter er 
egnet for såkalte PSO-ordninger. Distribusjonsprosjekt har karakter av å være lokale 
monopoler med trekk av å være et kollektivt gode. I prinsippet kan flere aktører koble seg 
til distribusjonssystemet senere. Dersom eier av distribusjonsnettet også leverer varme inn 
på nettet kan andre leverandører på nettet gi økt konkurranse og presse lønnsomheten ned. 
I tilfeller der det er avvik mellom en investering basert på samfunnsøkonomisk- og 
bedriftsøkonomiske lønnsomhet, grunnet positive eksternaliteter i forhold til målområdet, 
kan en PSO-ordning være hensiktsmessig. Dette kan også hindre en uønsket 
monopoltilpasning. En kontinuerlig overvåki	ng av prosjekttilgangen, kombinert med 	
vurdering av markedsbarrierer for å skape omlegginger i markedet bør danne 
utgangspunktet for en vurdering av en annen innretning på virkemidler rettet mot 
utbygging av distribusjonsnett. Så langt vurderer vi at eksisterende utforming har fungert 
etter intensjonene. Samtidig tyder utvikling på at det kan være behov for å vurdere en 
annen innretning på virkemidlene mot denne målgruppen dersom prosjekttilgangen 
framover viser seg å være dårligere enn det som vurderes om nødvendig for å utløse 
markedseffekter. 
Programmet for foredling av biobrensel vurderer vi som lite treffsikkert for å nå målet om 
4TWh fornybar varmeenergi innen 2010. Eksportmuligheter kan gi lekkasjer ut av Norge, 
samtidig som eksistensen av et internasjonalt 	marked gjør at priseffekten som følge av 	
investeringsstøtte til produksjon av brensel, antas å være begrenset i det norske markedet. 
Direkte støtte til brukerne av biobrensel (e	ksempelvis støtte til nødvendig infrastruktur)

Vista Analyse AS	 	 	21 	
kan være et mer treffsikkert virkemiddel. Dette kan øke etterspørselen etter biobrensel og 
på den måten stimulere tilbudsutviklingen på det norske markedet. 
 	
3.3. Effektivitet og kva	litet i saksbehandlingen 	
Markedsgruppen for varme disponerer omtrent 1,5 årsverk internt i Enova og ca. 2/3 
årsverk fra en ekstern programkoordinator. Ved oppstart av programmet var det avsatt 0,5 
årsverk til varmeprogrammet. I tillegg mottar 	programmet innsats fra andre avdelinger i 	
Enova. 
Søknadsprosessen 
Evalueringen viser at det er etablert en effektiv prosess for søknadsbehandlingen med 
nedfelte rutiner for hvilke beregninger som skal gjøres av saksbehandler, rutiner for 
kvalitetskontroll av søknadsdata (spesielt teknisk	e data knyttet til energiresultatet), bruk 	
av saksbehandlingssystemet og krav til dokumentasjon av søknadsdata. 
Det er etablert en tydelig rollefordeling 	og felles forståelse av saksgangen og 	
søknadsbehandlingen mellom Enova og programkoordinator. Det er utarbeidet 
rutinebeskrivelser og krav som sikrer en effektiv gjennomstrømming og at formalia gitt 
gjennom statens økonomireglement mv. ivaretas. Rutinebeskrivelsen beskriver krav og 
retningslinjer for dokumentasjon og arkivering av kommunikasjon mellom Enova og 
søker. Rutinebeskrivelsen viser også hvordan de ulike saksbehandlerverktøyene skal 
anvendes. 
Programkoordinator foretar den første grovsortering av søknadene. Deretter er det forut 
for utarbeidelsen av endelig innstillingsrapport en nærmere vurdering og drøftning av de 
utvalgte saker mellom programkoordinator og	 Enovas saksbehandlere. I perioden inntil 	
den endelige innstillingsrapporten ligger klar blir informasjonen analysert og 
kvalitetssikret, og om nødvendig innhentes ytterligere informasjon fra søker eller andre. I 
denne perioden er det en kontinuerlig dialog mellom programkoordinator og Enova. 
Tett kontakt og dialog med markedsaktørene gir Enova mulighet for tidlig i søknadsfasen 
å sikre kvaliteten i prosjektene som det søkes investeringsstøtte til, hvilket gir mulighet 
for en mer effektiv behandling av søknader i senere faser. På den andre siden kan den 
tette dialogen og aktiviteter for å generere prosjekter gi en krevende rollehåndtering i 
selve søknadsbehandlingen. 	
Det er lagt opp til en effektiv søknadsprosess etter nedfelte rutiner. Dette 
sikrer en 	effektiv gjennomstrømming 	med tydelige krav til framdrift. 	
Søknadsbehandlingstiden på 6 uker overholdes der dokumentasjonen som er 
levert er tilstrekkelig. Der søknadstiden overskrides kan overskridelsen stort 
sett knyttes til behov for ytterligere informasjon eller dokumentasjon fra 
søker. Saksbehandlingstiden vurderes som hensiktsmessig. Det er ikke 
observert prosjektforsinkelser som kan knyttes til Enovas 
saksbehandlingstid. 
Det observeres at oppgaver knyttet til prosjektgenerering og sikring av 
formalia i forhold til søker er prioritert. Videre er det en høy prioritet på 
veiledning og rådgivning i markedet. Prioriteringen har gitt relativt lite 
ressurser igjen til å sikre en etterprøvbar saksfremstilling, samt å bygge opp 
tilstrekkelig strukturkapital. 	
 
Kvalitet og håndtering av søknadene i forhold til utlyste kriterier 
Rutinebeskrivelsene og retningslinjene formalis	erer ikke hvordan de ulike kriteriene skal 	
vektlegges. Kriteriene er heller ikke prioritert i utlysningene. 
Fram til ny investeringsanalyseapplikasjon ble 	tatt i bruk i 2005, eksisterte det ikke en 	
begrunnelse for valg av kalkulasjonsrente i nåverdiberegningene som ble gjennomført.

22 	Vista 	Analyse 	AS 	
Valg av kalkulasjonsrente på 7% virker dermed noe tilfeldig (jf drøfting i kap.II). Det er 
heller ikke gitt retningslinjer til saksbehandlerne i forhold til hvordan nåverdien skal 
vurderes, og hvordan beregningene av internrente med og uten støtte skal 
behandles/vurderes. Det framgår at 	avkastningskravets rimelighet	 skal vurderes, og at 	
totaløkonomien	 i prosjektets støttebehov blir vurdert i forhold til kontantstrømanalysen. 	
Vurdering av rimelighet og støttebehov var fram til 2005 lagt til 
saksbehandlers skjønn, uten overordnede retningslinjer. I retningslinjene for 
søknadsbehandlingene sies 	det ikke noe om at det forventes en vurdering av 	
prosjektene i forhold til en baselineutvikling, eller hvordan prosjektene skal 
avgrenses. Det er heller ikke utarbeidet retningslinjer for hvordan 
prosjektspesifikk risiko skal håndteres og vurderes i forhold til vurdering av 
støttebehov. 
En søknadsbehandling som legger opp til en vesentlig bruk av 
saksbehandlers skjønn, uten formaliserte retningslinjer for hvordan skjønnet 
skal forvaltes, stiller ekstra krav til at skjønnet er dokumentert og 
etterprøvbart. Dette gjelder særlig i tilfeller der saksbehandlerne også er 
aktive i prosjektgenerering og det åpnes for rådgivning underveis i søknads- 
og prosjektutformingen. 	
 	
Gjennomgangen av en rekke innstillingsrapporter viser en saksbehandling med lav 
etterprøvbarhet. Det framgår sjeldent av 	innstillingsrapporten hvordan kriteriene er 	
vektlagt eller hvilke vurderinger som faktisk ligger bak beregningen av støttebeløpet. 
Spesielt er det en svakhet at det ikke er dokum	entert hvordan kriteriet utløsende effekt er 	
vurdert. Kriteriet stiller krav 	til prosjektavgrensinger og konkrete vurderinger av hva som 	
vil skje uten støtte (jf prosjektgjennomgangen i kapittel IV og spesielt kapittel IV.3 og 
IV.4) 
Samtaler med saksbehandlere, programkoordinator og ledelse i Enova har imidlertid vist 
at disse forhold er gjenstand for oppmerksomhet. Bakgrunnsinformasjon som Enova har 
tilsendt viser, at det finnes prosjekter der det 	er foretatt prosjektavgrensninger og at det er 	
gjort vurderinger i forhold til baseline gjennom å vurdere 	merinvesteringen	 som kreves 	
for å utløse et Enovaresultat. 
Er kritikken da berettiget? Etter våre vurderinger, ja! Det vi har fått opplyst gjennom 
samtaler og ettersendt informasjon fra Enova ha	r status som en ”taus” kunnskap, som ikke 	
blir videre kommunisert i de endelige innstillingsrapportene eller saker som kan komme 
offentligheten til gode. Funn av prosjekter der det ikke er gjort baselinebetraktninger 
og/eller prosjektavgrensinger avslører at dette, på tross av oppmerksomhet hos 
saksbehandlerne, ikke gjennomføres systematisk. 
Samtaler med saksbehandler og programkoordinator viser at det eksisterer en felles 
forståelse for nivået på sentrale eksogene 	faktorer. Ved avvik i forhold til denne eksogene 	
fellesforståelsen kreves det dokumentasjon og begrunnelse fra søker. Samme 
dokumentasjonskrav burde gjelde for innstillingsrapportene. 	
Det er et gjennomgående trekk at det ikke er prioritert tilstrekkelig tid og 
ressurser på å sikre en systematisk vurderinger av kriteriene, med 
tilhørende dokumentasjon. Dette er et tegn på at, varmeprogrammet med 
dagens arbeidsoppgaver og prioriteringer, er underdimensjonert. 
Systemet er sårbart overfor utskiftni	ng av nøkkelpersoner, fordi kunnskapen 	
som finnes hos Enova og programkoordinat	or ikke er formalisert. Det er et 	
tydelig behov for å få den ”tause” kunnskap formidlet. 	
På tross av kritikken over kan vi slå fast at det med hensyn til transparens, dokumentasjon 
og formidling av den tause kunnskap er skjedd en vesentlig forbedring i Enovas 
saksframstilling. Særlig i den siste søknadsrunde	 (nr. 3, 2005) observeres det en vesentlig 	
forbedring av saksframstillingen i forhold til de gjennomgåtte søknadsrundene fra 
tidligere år. Det sammenfattende innstillingsnota	t fra 3. søknadsrunde som er rettet til

Vista Analyse AS	 	 	23 	
ledelsen er et eksempel på en saksframstil	ling av høy kvalitet og som inneholder en kort 	
beskrivelse av hvert prosjekt. 
Derimot er det fremdeles et fravær av en sy	stematisk analyse av baselineforutsetninger i 	
tilknytning til søknadsbehandlingen i varmeprogrammet. Dette er en vesentlig svakhet, 
tatt i betraktning at addisjonalitetskravet bare kan innfris ved å basere bevilgningsvedtak 
på tydelige beskrivelser av grensene mellom baseline og utløste aktiviteter. Dersom 
hovedtyngden av Enovas bevilgninger hadde gått til prosjekter av typen ”alt eller intet”, 
ville manglende baselinemetodikk ikke vært et problem. Det er imidlertid ingen grunn til 
å tro at virkeligheten er så enkel, hvilket evalueringsteamets gjennomgang har bekreftet: 
Bl a kan det, pga manglende baselineforutsetninger, ikke etterprøves at bevilgningen til et 
av de største prosjektene (100 GWh) i Varmeprogrammet har hatt utløsende effekt. 	
For å innfri departementets addisjonalitetskrav må Enova gjennomføre 
vesentlige forbedringer i søknadsbehandlingen og i kommunikasjonen med 
søkerne, for å sikre at adekvate analys	er gjennomføres – og dokumenteres. 	
Manglende baselinesystematikk og systematikk i forhold til behandling av 
risiko, bidrar til stor usikkerhet vedrørende kvaliteten på tallmaterialet i 
Enovas egne statistikker og resultatrapp	orter. Uten en full gjennomgang av 	
forutsetningene i hver enkelt bevilgning	ssak, er det ikke mulig å anslå hvor 	
stor del av de bevilgede midler som har hatt utløsende effekt – og hvilke 
energimengder som er utløst. 	
Styret og ledelsens ansvar og behandling 
Enovas styre og ledelse har forestått sluttbehandlingen av et stort antall søknader i de 
årene varmeprogrammet har vært i drift. På tross av at addisjonalitetskravet er direkte 
knyttet til kjernen i Enovas eksistensberettigelse, har det hørt til sjeldenhetene at 
bevilgningsforutsetningene har blitt eksplisitt vurdert opp mot dette kravet. I en slik 
situasjon kunne en forvente at styret og ledelse responderte med tydelige krav til 
endringer i analyse, kriteriebruk og saksfremstilling. Etter det vi kjenner til, har dette ikke 
skjedd med tydelig adresse til addisjonalitetskravet pr. se, hvilket kan ha blitt oppfattet 
som en stilltiende aksept for etablert praksis. 
 	
3.4. Observerte forbredringer og forbedringsmuligheter 	
Saksbehandlingen er blitt mer transparent etter hvert. Innføringen av nye rutiner for 
operasjonalisering av kriteriet 	utløsende effekt 	fra 2005 imøtekommer noe av kritikken 	
over dersom verktøyet fungerer etter intensjonene. 
Etter de nye rutinene settes avkastningskravene eksogent og den spesifikke 
prosjektrisikoen inkluderes i kontantstrømanalysen. Verktøyet er dynamisk, i den forstand 
at avkastningskravene skal vurderes årlig i 	forhold til hvordan investeringsstøtten treffer 	
målgruppen. I kapittel II drøfter vi noen momenter som bør vurderes ved første revisjon 
av verktøyet. 
Det stilles krav til at investeringen skal vurderes i forhold til et referansealternativ 
(baselinevurderinger) og at det skal gis en begrunnelse der referansealternativet er null. Så 
langt vi kan se av dokumentasjonen fra prosjekter som er vurdert etter de nye 
retningslinjene er dette foreløpig ikke gjennomført (eller dokumentert) systematisk. 
Det er også behov for en prinsipiell vurdering av hvilken type og hvor høy 
prosjektspesifikk risiko Enova vil kompensere for gjennom investeringsstøtten i forhold 
til risikoen for prosjektavbrudd. Selv om prosjektspesifikk risiko skal legges i 
kontantstrømanalysen er det behov for retningslinjer i forhold til hvor høy risiko Enova 
skal akseptere i grunnlaget for støtteberegning. Det er også behov for en prinsipiell 
avklaring i forhold til flere risikoelementer på ulike nivåer. På et overordnet nivå er det 
behov for en avklaring i forhold til risikoen og mulighetene for å støtte gratispassasjerer 
eller overkompensere prosjekter i forhold til kriteriet om å utløse mest mulig energi per 
støttekrone. Dersom Enova skal kompensere prosjektrettet risiko gjennom støtteutmåling,

24 	Vista 	Analyse 	AS 	
er det behov for nærmere avklaringer av hvilke typer risikoer som bør eller skal 
kompenseres. Det kan være rimelig å vurdere kompensasjon for risiko i forhold til 
eventuelle ringvirkninger. 
En utfordring for Enovas varmegruppe er 	å utarbeide systemer som synliggjør og 	
operasjonaliserer den ”tause kunnskap” som 	er observert gjennom evalueringen. Dette 	
mener vi er en overkommelig utfordring gitt den omfattende kompetanse, som vi mener 
ligger i systemet med de resurspersoner og det verktøy som finnes i dag. 
Videre vil en større bruk av veiledende eksogene data og forutsetninger i 
søknadsbehandlingen, der saksansvarlige dokumenterer eventuell avvik i forhold til 
veiledende størrelser (avskrivningstid, te	knisk levetid, priser på konkurrerende 	
energikilder, geografisk, lokal, eller prosjektspesifikke forhold mv), øke behandlingens 
etterprøvbarhet. Det kan også forenkle prosjektvurderingene. 
 	
Samtaler med nøkkelpersoner tyder på 	at det ligger en ”taus” veiledende 	
”eksogen plattform” med sentrale forutsetninger og nivå på sentrale 
faktorer, og at avvik fra disse må begrunnes av søker, og må justeres 
dersom de ikke kan gis en tilfredss	tillende begrunnelse. Det bør være 	
uproblematisk å formalisere rutinene og sikre at den eksogene plattformen 
brukes på samme måte, der begrunnelsen for avvik synliggjøres i 
saksfremstillingen. Dette vil også bidra til å synliggjøre og begrunne den 
interne konkurransen mellom prosjektene. 	
Tiden bør være moden til at etablere en såkalt eksogen plattform, som er nedfelt og 
transparent. Etter vår vurdering sitter Enovas varmegruppe, den eksterne 
programkoordinator og analyseavdeling allerede inne med en unik viten og kompetanse 
om varmemarkedet, som er nødvendig for å etablere denne plattform. 
En ekstra kvalitetskontroll i forhold til kravene om dokumentasjon, transparens og 
etterprøvbarhet i saksfremstillingen, kan være å la en tredjepart i systemet, kvalitetssikre 
vurderinger i saksframstillingen. Dermed reduseres risiko for rolleblanding (eller kritikk 
for rolleblanding), som lett kan oppstå i kraft av den tette dialog mellom 
markedsgruppens saksbehandlere og potensielle støttemottakere. Det er nødvendig – for 
systemets fortsatte troverdighet – at saksbehandlerrollen og veilederrollen skilles 
tydeligere og at det blir mindre rom for ikke-dokumenterte skjønnsvurderinger. 
Vi har registrert at Enova er i gang med å øke kapasiteten med 1 stilling til varmegruppen. 
Tiltaket imøtekommer dermed noe av kritikken over om kapasitetsmangel. Gitt at Enovas 
markedsgruppe får tilføyd flere resurser, mener vi at gruppen har et godt grunnlag for at 
videreutvikle et system som i dag lider av liten transparens, men (rettferdigvis) også 
avspeiler, at systemet fortsatt er ungt (knapt	 3 år). Det tar tid å transformere et gammelt 	
støtteregime, som stammer fra NVE-tiden	 til et selvstendig Enova-system. 	
”Overgangsfaser” er sjeldent transparente…

Vista Analyse AS	 	 	25 	
4. Programmets resultat 
I hvilken grad har varmeprogrammet gitt økt 
leveranse av fornybar varmeenergi? 
4.1 Energiresultat – kontraktfestet og/eller realisert 	
Vår tallanalyse viser isolert sett, at det samlede 	kontraktfestede	 eller realisert	 resultat i 	
perioden 2001 til 2. halvår av 2005 i beste fall ligger i underkant av 2 TWh. Det vil si at 
Enovas kontraktfestede resultat pr. sommeren 2005 utgjør ca. halvdelen av det 
overordnede mål om 4 TWh/år vannbåren varme basert på fornybar energi i 2010. 
Det er imidlertid forhold som gjør at dette resultat må tolkes med forsiktighet. 
Foredlingsprosjekter, samt utvikling av marked for bruk av det foredlede brenselet	5, 	
utgjør en relativt stor andel, nemlig 40 prosent av det kontraktfestede resultat på 2 TWh 
(0,8 TWh). Energiresultatet for disse prosjektkategoriene kan dermed inneholde 
elementer av dobbelttelling ettersom deler av det foredlede prosjekter brukes direkte, 
mens deler benyttes i markeder som er støttet av Enova. Det kan også være lekkasjer 
knyttet til eksport slik at den foredlede biobrensel ikke kommer på markedet. I verste fall 
kan det bety at det kontraktfestede energi	resultatet (dersom dobbelttelling er 1:1) kan 	
komme helt ned på 1,2 TWh. 
Tallene fra vår analyse viser en lavere resultatoppnåelse enn det som framkommer av 
resultatrapporten fra 2004 dersom foredlingsprosjektene trekkes ut. Resultatrapporten for 
2005 vil bli justert for avbrutte prosjekter i 2005, samt andre endringer i tidligere 
kontraktfestede resultater. I tillegg kommer inngåtte kontrakter for 2.halvår 2005 (se 
kapittel VII for nærmere redegjørelse). 
Manglende dokumentasjon av vurdering av energiresultat i forhold til utviklingen i 
baseline svekker kvaliteten på datagrunnlaget. Dersom det justeres for eventuelle 
prosjekter der det ikke kan dokumenteres el	ler etterprøves at prosjektet med rimelig 	
sannsynlighet er utløst av Enovas investering	sstøtte, kan resultatet reduseres ytterligere. 	
På den andre siden er det grunnlag for å hevde at eksistensen av Enova, og Enovas 
aktiviteter kan ha hatt positive ringvirkninger som har bidratt på målområdet. 
På tross av svakhetene i tallgrunnlaget vurderer vi følgende konklusjoner som robuste: 	
���	Dersom foredlingsprosjekt ikke inkluderes, er framdriften på varmeområdet noe 
på etterskudd i forhold til resultatmålet i 2010. Tilgangen på store prosjekter som 
kan utløse høye energiresultat er avtagende – en stor andel av de potensielt mest 
lønnsomme store prosjektene kan være realisert. Øvrige rammebetingelser for 
varmemarker og andre miljø- og energipolitiske virkemidler gir i liten grad støtte 
til effekten av Enovas investeringsstøtte under varmeprogrammet. Dette 
medfører at det under dagens rammebetingelser er for lav lønnsomhet til at det 
kan forventes vesentlige omlegginger i markedet som følge av Enovas 
investeringsstøtte. 	
���	Det er lavere lønnsomhet ved små prosjekter enn ved store prosjekter. En større 
andel små prosjekter vil derfor isolert sett kreve en høyere støtte pr. utløst 
energiresultat. 	
 	 	5 Produksjon, typisk fjernvarmeprosjekter, som mottar støtte fra Enova, som benytter en større eller 
mindre del av markedet for det foredlede biobre	nsel, som også er støttet av Enova.

26 	Vista 	Analyse 	AS 	
���	Sannsynligheten for avbrutte prosjekter varierer mellom prosjektkategoriene. 
Dette er et tegn på at risikoen ikke 	er tilstrekkelig vurdert og tatt hensyn til i 	
vurderingen av investeringsstøtte. 	
���	Innenfor enkelte kategorier er det en forholdsvis stor andel avbrutte prosjekter. 
Dersom observert trend fortsetter kan de	t forventes ytterligere reduksjoner i 	
forhold til tidligere rapportert kontraktfestet resultat. 	
���	Som gjennomsnitt	 indikerer tallanalysen at støtten løfter prosjektene fra å ligge i 	
underkant til i overkant av sannsynlige avkastningskrav i perioden, og dermed 
har hatt utløsende effekt. Dette er imidlertid en ren gjennomsnittsbetraktning 
som må modifiseres av en rekke andre vurderinger. Tallgrunnlaget er ikke av en 
tilstrekkelig kvalitet til at det er mulig å 	kvantifisere graden av addisjonalitet. 	
���	Prosjekter i regi av private aktører har i gjennomsnitt lavere internrente før (og 
etter) støtte enn prosjekter i regi av offentlige aktører. Det anbefales at 
bakgrunnen og vurderingene bak den observerte forskjellen følges opp. 	
���	Usikkerheten knyttet til el.avgiften i perioden 2002 til sommeren 2004, virket 
negativt på varmemarkedet. Dette bidro til 	lavere prosjekttilgang, flere utsatte og 	
muligens avbrutte prosjekter. Prisutviklingen (inkludert avgifter) har ikke vært 
gunstig m.h.t utviklingen i varmemarkedet. 	
 
Etter en samlet vurdering gir evalu	eringen tilstrekkelig grunnlag til å 	
konkludere med at varmeprogrammet har hatt utløsende effekt. 
Datagrunnlaget, saksfremstillingen (med mangelfull dokumentasjon av 
hvordan kriteriet utløsende effekt faktisk er vurdert) gjør at grunnlaget ikke 
er tilstrekkelig til å vurdere 	graden av addisjonalitet	. 	
Påviste svakheter gir grunnlag for å 	anta at treffsikkerheten i programmet 	
kan økes. Sannsynligheten for gratispassasjerer kan reduseres, utmålingen 
av støttebeløpet kan forbedres slik at sannsynlighet for 
under/overkompensasjon kan reduseres. Videre er det grunn til å anta at en 
bedre risikohåndtering kan redusere sannsynligheten for avbrudd. 	
 
Selv om investeringsstøtten gjøres mer treffsikker, vil det være en viss sannsynlighet for 
både gratispassasjerer og avbrutte prosjekter. Ufordringen er å finne fram til metoder som 
med størst mulig sannsynlighet finner fram til de beste av de neste beste prosjektene (det 
vil si de som ikke er lønnsomme uten støtte).

Vista Analyse AS	 	 	27 	
5 . Oppsummering og 	
konklusjoner 	
Resultat – effekt, utforming og drift 	
 	
5.1 Resultat av E	novas varmeprogram 	
På basis av intervjuer og gjennomgang av utvalgte innstillingsrapporter, kan en slutte seg 
til at en del bevilgninger som er gitt gjennom varmeprogrammet, har hatt utløsende effekt 
– og at programmet dermed har gitt resultater i form av økt leveranse av varmeenergi. 
Det er imidlertid ikke mulig å kvantifisere re	sultatene av programmet uten å gjennomføre 	
en detaljert gjenno	mgang av de fleste bevilgningene. Hovedårsaken er at 	
prosjektavgrensninger og baselines ikke er systematisk dokumentert i saksbehandlingen. 
Dermed hefter det betydelig usikkerhet ved registrerte data fra prosjektene, særlig m.h.t. 
følgende: 	
���	Utløst (addisjonell) energimengde 	
���	Utløst (addisjonell) investering 	
���	Beregnet avkastning fra utløst investering 	
Fraværet av egnet baselinesystematikk forhindrer Enova i å kunne påvise ”.	.med 	
overveiende sannsynlighet.. at Energifondets bidrag har hatt utløsende effekt i det enkelte 
prosjekt.”	, slik det stilles krav om i avtalen med OED. Et betydelig antall saker er 	
sluttbehandlet av Enovas ledelse og styre, uten at det har ført til et tydelig krav om 
eksplisitt og adekvat vurdering av det enkelte prosjekt – opp mot addisjonalitetskravet. I 
markedsgruppen for varme har dette antagelig virket som en stilltiende aksept for etablert 
praksis. 
For å nå målet på 4 GWh må treffsikkerheten økes og færre kontraktfestede prosjekter 
avbrytes. Dette kan komme til å koste mer enn tidligere antatt. Vår vurdering er at 
varmeprogrammet ligger etter forventet framdriftsplan med tanke på resultatmålet i 2010. 
Rammebetingelsene for varmeenergi og annen virkemiddelbruk innen energi- og 
miljøpolitikken har virket negativt inn på varmeprogrammets målområde. Usikkerheten 
omkring el.avgiften fra sommeren 2002 til sommeren 2004 virket negative på utviklingen 
i denne perioden. Sammenliknet med Sverige har varmemarkedet i Norge betydelige 
dårligere konkurransevilkår i forhold til energibæ	rere basert på el. og fossile brensler. 	
 
5.2 Hvilke andre effekter	 kan programmet antas å 	ha fått for det norske 	
markedet? 	
Saksbehandlerne i varmeprogrammet viser både entusiasme og innsikt i forhold til målet 
om at prosjektbevilgningene skal gi positive effekter/ringvirkninger i tillegg til direkte 
energiresultater. Generelt kan en anta at Enova, gjennom sin synlige tilstedeværelse i det 
norske varmemarkedet, har bidratt til at eksist	erende aktører har fått større tillit til at dette

28 	Vista 	Analyse 	AS 	
markedet vil vokse i årene som kommer – og 	at stadig flere nye aktører velger å ta 	
posisjoner i dette markedet. 
Det foreligger imidlertid ingen plan for hvordan Enova skal stimulere og følge opp 
ringvirkningseffektene i varm	eprogrammet – eller hvordan hensynet til ringvirkninger 	
skal veies opp mot hensynet til energiresultater i konkrete bevilgningsspørsmål. En 
vesentlig del av forklaringen på dette antas å ligge i OED’s sterke fokus på 
kontraktsfestede energileveranser – og det faktum at ringvirkninger ikke blir veid inn som 
en del av den kvantitative resultatoppnåelsen i Enovas rapportering. Tatt i betraktning at 
forventningene til Enova – og selskapets eksistensberettigelse – er knyttet til ønsket om 
omfattende energiomlegging og markedstransformasjon, er det behov for en 
operasjonalisering av Enovas arbeid på dette 	området. Det bør få betydning for innholdet i 	
Enovas avtale med OED. 
 	
5.3 Er programmet utformet og drevet effektivt? 	
Foredlingsprogrammet er ikke gitt en energi	messig begrunnelse og vurderes dermed som 	
et lite treffsikkert virkemiddel. Programmet varme (tidligere to delprogrammer, 
distribusjon og produksjon) er i tråd med målet om 4 TWh varme innen 2010. 
Varmeprogrammet er utformet på en hensiktsmessig måte, gitt de føringer som er lagt på 
Enova i avtalen med OED. Ettersom disse føringene skaper sterke incentiver for å oppnå 
et best mulig, kontraktsfestet energiresultat 	pr.	 støttekrone – uten å sette opp tilsvarende 	
og etterprøvbare mål for arbeidet med ringvirkninger, kan en risikere at det ene målet (i 
for stor grad) går på bekostning av det andre. Satt på spissen: Det er fare for at 
statsøkonomiske mål får fortrinn fremfor samfunnsøkonomiske. Dersom 
programutformingen skal forbedres, må dette forankres i et revidert mandat for Enova. 
Bevilgningskriteriene har utviklet seg fra å være subjektive og lite etterprøvbare – til å bli 
mer objektive og etterprøvbare. 
Ressursbruk og rutiner i søknadsbehandlin	gen er godt dokumentert, særlig for 	
programkoordinators del, som har utført sitt arbeid svært effektivt. Selv om det ikke 
foreligger tilstrekkelig dokumentasjon vedrørende det markedsarbeid som varmegruppen 
har utført, synes det ganske åpenbart at interne ressurser i varmeprogrammet har vært 
effektivt benyttet - tatt i betraktning det store antallet prosjekt som følges opp. Enova 
bruker en betydelig andel av varmegruppens ressurser på tiltak som har til hensikt å 
generere prosjekt. 
Enova har gitt konstruktive bidrag til utvikling av søkernes prosjekter. Dette gjelder til 
dels energifaglige sider ved saken, men først og fremst markedsforståelse og 
bedriftsøkonomiske vurderinger. Det er 	særlig mindre og nyetablerte aktører i 	
varmemarkedet som har nytte av dette. Resultatene viser seg i form av mer realistiske 
prosjektforutsetninger, budsjetter og finansieringsplaner. 
Det er fremdeles et potensial for forbedringer i søknadsbehandlingen, særlig knyttet til 
etterprøvbarhet, kriteriebruk og bruk av adekvat baselinemetodikk, hvorav sistnevnte er 
avgjørende for å møte Enovas pålagte addisjonalitetskrav. Det er også behov for en mer 
systematisk behandling av ulike type risikoer, samt klarere retningslinjer i forhold til 
hvordan risiko skal tas hensyn til ved utmåling av støtte. 
I evalueringen har det vært vanskelig å bringe klarhet i hva som faktisk er formelt 
besluttet i varmeprogrammet – og hva som ikke er det. Vi anbefaler at det etableres et 
tydeligere skille mellom autoritative beslutninger og styrende dokumenter på den ene side 
– og støttelitteratur, arbeidsnotater og ikke-vedtatte planer på den annen.

Vista Analyse AS	 	 	29 	
Del 2. Faktagrunnlag, 
dokumentasjon og analyser 
Evaluering av Enovas varmeprogrammer 
 
Resultatene i del 1 er en sammenveiing av resultatene fra analysene som er gjennomført i del II. 
Analysene i del 2 bygger på ulike faktagrunnlag, dokumentasjon og analyser. Samtlige delanalyser tar 
utgangspunkt i de tre hovedproblemstillingene som er presentert innledningsvis (kap.1.3) og spørsmål 
knyttet til programmets utløsende effekt. Prosesseva	lueringen (kap.VI) og 	tallanalysen (kap.VII) 	
belyser tilleggsspørsmål som er gitt i tjenestebeskrivelsen. 
Konklusjonene fra hvert kapittel bygger på analysene 	som er presentert i det enkelte kapitel og kan 	
derfor på enkelte områder sprike noe mellom kapitelene. 
Del 2 består av følgende delanalyser: 	
I. 	Evalueringsdesign og metode	................................................................................................ 30	 	
II. Dokumentanalyse – styrende dokumenter	............................................................................ 33	 	
III.	 Programutforming og utlysninger	.......................................................................................... 46	 	
IV.	 Gjennomgang av innstillinger og analyse av utvalgte saker	................................................. 59	 	
V. Intervju markedsaktører	......................................................................................................... 68	 	
VI.	 Prosessevaluering	................................................................................................................... 78	 	
VII.	 Tallanalyse	.............................................................................................................................. 9	3

30 	Vista 	Analyse 	AS 	
I. Evalueringsdesign og 	
metode 	
 
I.1 Teoretisk forankring og programteori 	
Evalueringen er faglig forankret i økonomisk teori. Statlig finansierte programmer innen 
avgrensede områder oppfattes vanligvis som en planlagt og pågående intervensjon som 
forsøker å oppnå bestemte mål. Enovas hovedprogrammet 	varme	 har som erklært hensikt 	
å intervenere markedet gjennom tiltak (støtteordninger og informasjon) som skal bidra til 
at flere markedsaktører 	velger	 varmeløsninger i tråd med overordnede mål. 	
Rasjonale bak inngrepet er begrunnet i ulike 	former for markedssvikt og nasjonale mål på 	
energiområdet. Markedssvikt er knyttet til m	iljøkonsekvenser som følger med forbrenning 	
av fossile brensler (inkludert kull ved importert kraft), naturinngrep mv. Videre har deler 
av infrastrukturen ved distribusjonsnett for fjernvarme preg av å være et kollektivt gode. 
Usikkerhet er en annen barriere for utvikling av varmemarkedet. Usikkerheten er knyttet 
til både økonomisk risiko i den forstand at grunnlagsinvesteringene er høye og derfor 
trenger et visst volum på etterspørselssiden for å gi lønnsomhet, og usikkerhet på 
innsatsfaktorsiden. Tilgangen på spillvarme, biobrensel og avfall gir risikomomenter både 
mht til produksjonskostnader og forsyningssikkerhet. Det kan også være såkalte lock-in 
sitasjoner	6 som danner barrierer for etablering og markedsintroduksjon av alternative 	
varmeløsninger. 
Stortinget har fastsatt målet på 4 TWh/år vannbåren varme basert på nye fornybare 
energikilder, spillvarme og varmepumper inne	n 2010 (Inst.S.nr.122 	(1999-2000). Målet er 	
begrunnet i et overordnet mål om økt nasjonal forsyningssikkerhet og omlegging til mer 
miljøvennlig energibruk- og produksjon. Energifondet og Enova er opprettet for å utvikle 
markedet for effektive energiløsninger og miljøvennlige energikilder gjennom tildeling av 
tilskuddsmidler. Valg av konkrete støttetiltak og utforming av støtteordningene er overlatt 
til Enova. 
Ved statlige støtteordninger av den type som benyttes under varmeprogrammet er det en 
rekke kjente utfordringer som krever et spesielt fokus i evalueringen. Disse er knyttet til 
asymmetrisk informasjon mellom søker og bevilger (Enova), vurderinger av en kontra-
faktisk utvikling (baseline – hva hadde skjedd uten støtte), prosjektavgrensinger i tid og 
rom, og utfordringer i forhold til å kunne måle resultat og effekt. Disse faktorene gis 
derfor spesiell oppmerksomhet i evalueringen. 
Evalueringen benytter programteori som utgangspunkt for å evaluere programmets 
resultat og effekt. For å vurdere om programmet er utformet og drevet effektivt benyttes 
elementer fra forvaltningsrevisjon. 
Programteori (Program Logic Model) er 	et analyseredskap som er egnet for å 	
gjennomføre kompliserte evalueringer. Gjennom en programteori beskrives hva som er 
rasjonale bak et program, og hvilke resultater og effekter som forventes oppnådd gjennom 
programmet. Gjennom å ta utgangspunkt i mekanismer som kobler aktivitet og resultat er 
det utarbeide hypoteser som er testet gjennom evalueringens undersøkelser. 
 	 	6 Brekke, Kjell Arne (2003): Marked-based Lo	ck-in and Environmenta	l Technologies; The 	
importance of Increasing Returns to Adoption. 
Lock-in omtales på norsk som teknologisk innelukning

Vista Analyse AS	 	 	31 	
I denne evalueringen har vi benyttet såkalte eksterne styringsdokumenter som 
utgangspunkt for en programteori. Med utgangspunkt i styringsdokumenter utarbeidet vi 
hypoteser om mekanismer, forventede resultat og effekter som er testes gjennom ulike 
undersøkelser og analyser. 
Ved investeringsstøtteordninger av den typen Enova forvalter er målforskyvninger og 
søknadstilpassinger for å oppnå støtte kjente mekanismer. I evalueringen av programmets 
utløsende effekt har vi derfor lagt stor vekt på å vurdere varmeprogrammets systemer og 
tiltak for å redusere mulighetene for gratispassasjerer og/eller overkompenasjon av 
enkelte aktører. Vurdering av baseline (eller beskrivelse av hva som ville skjedd med 
prosjektet uten støtte) er en nødvendig forutsetning for å kunne vurdere om en 
investeringsstøtte har utløsende effekt. 	
I.2 Evalueringsdesign 	
Evalueringens design viser hvilke undersøkelser som skal gjennomføres og hvilke 
problemstillinger som kan belyses gjennom de ulike undersøkelsene. 	
I.2.1 Faktagrunnlag, analyser og undersøkelser 	
Evalueringen bygger på et faktagrunnlag basert på tilgjengelig dokumentasjon, 
undersøkelser gjennomført som en del av evalueringen inkludert analyser av tilgjengelig 
dokumentasjon. Evalueringen bygger på følgende undersøkelser: 	
Kilde 	Type undersøkelse 	Tema 	
Overordnede styringsdokumenter, 
inkludert St.prp og avtale mellom 
OED og Enova. 	
Dokumentanalyse - etablering av 
programteori 	
Rasjonale bak Enova og 
varmeprogrammet, programmets 
mål og betingelser 	
Interne styringsdokumenter og 
programutlysninger 	
Dokumentanalyse 	Formell operasjonalisering av 
programmet, styringssignaler og 
formelle krav og retningslinjer til 
søknadsbehandling 	
Saksdokumenter, i	nnstillinger, 	
notat til ledelse/	styret, søknader 	
mv. Kilde ERS og tilsendt 
dokumentasjon 	
Dokumentanalyse kombinert med 
saksavklaringer fra nøkkelpersoner 	
Praktisering av kriterier – testing av 
konsistens og etterprøvbarhet, 
generell kvalitet.	 Dokumentasjon 	
av faktiske vurderinger i formelle 
prosessdokumenter 	
Intervju markedsaktører 	Strukturert intervju etter tema med 
stor grad av åpne spørsmål. 
Telefonintervju av utvalgte aktører, 
anonymisert. Utvalget er ikke 
representativt. 	
Innspill på Envoas saksbehandling 
og håndtering av aktørene. 
Vurdering av kriteriet utløsende 
effekt 	
Intervju med nøkkelpersoner hos 
Enova, kombinert med resultatene 
fra undersøkelsene over 	
Intervju og samtaler med 
nøkkelpersoner 
Prosessevaluering 
Forvaltningsrevisjon av 
produktivitet og økonomi 	
Er søknadsprosessen og 
behandlingen effektiv? 	
Varmegruppens prosjektportefølje 
(regneark) 	
Tallanalyse av sentrale kostnads- 
og energielement 	
Vurdere tallmaterialets kvalitet, 
samt rutiner og kvalitet på 
rapportering, aggregering av tall, 
usikkerhet og konsistens. 
Kvantifisere framdrift og 
måloppnåelse 	
Resultat fra undersøkelsene over 	Samlet 	evaluering 	Problemstillingene gitt i 
tjenestebeskrivelsen 	
Tabell I.I Skisse over evalueringens design 
Evaluering skal besvare problemstillinger knyttet til både resultat, effekt og 
gjennomføring (eller forvaltning) av programmet.

Pro	gram	teori	en klargjør prog	ram	mets mål og 	hvi	lke res	ultater o	g effe	kter som	 fo	rve	ntes 	
av pr	ogram	met. 	Evalueri	ng	sdesi	gnet	 vi	ser	 hvilke un	dersø	kelser 	og fa	ktagrunnlag 	
evalu	ering	en byg	ger på. Resultaten	e fra under	søk	elsen	e er 	rappo	rtert i 	denne delen	 (del 	
II) a	v evalueri	nge	n. Del	 I foran by	gger på	 resul	tatene 	fra 	disse u	nde	rsøkel	sene.	 	
Anal	ysene s	om er 	gjennomført by	gger på	 Riksre	visjonens op	plegg for 	
forval	tningsrevisjo	n. I e	valueringe	n har	 vi	 lagt hovedvekten på å	 unders	øke det	 som i 	
følgend	e figu	r er 	kalt Econo	my o	g Efficien	cy. I 	praksis 	vil det si effek	tiv	iteten	 i 	
forvaltn	ingen og	 utformingen av prog	ramm	et, og	 prog	rammets ou	tpu	t i fo	rm	 av	 	
kontrak	tfestede og	 delvis real	iserte resu	ltat. 	I tilleg	g gir v	i en sæ	rsk	ilt vurd	ering av 	
program	mets u	tløsen	de ef	fekt som	 en 	del	 av	 resul	tateval	ueringe	n. 	
 	
 	
Figur	 I.I Forv	altningsrevi	sjon	: Fi	gur he	ntet fra Ri	ksrevi	sjon	ens vei	leder	. 	
 	
I.2	.2 V	ekt	ing av	 re	sul	tat og	 fa	kta	grunnl	ag 	
Ev	alu	ering	en byg	ger p	å ulik	e an	alyser o	g fakta 	fra flere 	forsk	jellig	e kild	er. Resu	ltaten	e 	
fra de ul	ike an	alysene 	kan de	rm	ed 	i spri	ke p	å en del	 om	råder. 	 	
I den sam	lede evalue	ringen i 	del 1 er det 	gjort en vu	rdering av	 kild	enes 	relevans 	og 	
betyd	ning fo	r hovedproblemstillin	gene slik 	de er form	ulert i tj	enesteb	eskriv	elsen	. 	
 
32 	Vista	 Analy	se 	AS

Vista Analyse AS	 	 	33 	
II. Dokumentanalyse – 	
styrende dokumenter 	
Mål og rammer. Strategier, rutinebeskrivelser og 
operasjonalisering 
II.1 Innledning 	
I dette kapitlet redegjøres det for dokumentanalysen av det vi har kalt ”styrende 
dokumenter”. Med dette menes ytre dokumenter som legger rammer og føringer for 
Enova (eksterne styringsdokumenter) og sentrale dokumenter fra Enova som viser 
hvordan Enova har tilpasset seg gjennom strategiutforming og operasjonalisering av 
programmet (interne styringsdokumenter). 
Hensikten med dokumentanalysen er å gi 	en forståelse for rasjonale bak Enovas 	
virksomhet, kartlegge mål og rammer for varmeprogrammet, og vurdere den formelle 
operasjonaliseringen av programmene. Med utgangspunkt i de eksterne 
styringsdokumentene avledes evalueringskriterier som brukes i den videre analysen av 
programutforming (neste kapittel). 
Enovas interne styringsdokumenter viser hvordan Enova har operasjonalisert kriteriene 
gjennom rutinebeskrivelser og nedfelte krav til søknadsbehandlingen. Det gis en særskilt 
vurdering av hvordan kriteriet ”utløsende” effekt	 er tolket og operasjonalisert. I kapittel 	
VI ser vi nærmere på hvordan forvaltningen av programmet utøves og hvordan kriterier 
og retningslinjer følges opp i praksis. I kapittel IV vurderer vi innholdet i 
saksbehandlingen gjennom en eksplisitt gjennomgang av søknadsdokumenter med 
innstillinger. 
Resultatene fra dokumentanalysene går inn som en del av grunnlaget for den samlede 
evalueringen i del I der resultatene fra samt	lige undersøkelser evalueres i sammenheng. 	
 	
II.2 Kilder og avgrensning 	
Dokumentanalysen av eksterne styringsdokument	er er basert på offentlige dokumenter og 	
avtaledokumenter mellom OED og Enova. Den interne dokumentanalysen er basert på 
vedtatte strategidokumenter, nedfelte rutiner, kunnskapsdokumenter og veiledninger. 
Analysen er basert på følgende kilder: 
Eksterne styringsdokumenter: 	
���	Ot.prp.nr.35 (2000-2001) Om endringer i lov 29.juni 1990 nr.50 om produksjon, 
omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m (energilova). 	
���	St.meld. nr 29 (1998-99) Om energipolitikken (Energimeldingen) 	
���	NOU 1998:11 Energi og kraftbalansen 2020 	
���	Avtale mellom OED og Enova SF, revidert 22.september 2004 	
���	Tildelingsbrev til Enova SF 2005, 2004 og 2003 	
���	St.prp.nr.1 (2004-2005) 	
Interne kunnskaps- styrings, strategi- og rapporteringsdokumenter 	
���	Styrende dokumenter 	
o 	Strategidokument

34 	Vista 	Analyse 	AS 	
o 	Rutinebeskrivelse søknadsbehandling Program Varme 16.02.2004 	
o 	(Nedfelte retningslinjer for behandling av kriteriet utløsende effekt) 	 	
o 	Powerpointfil – intern opplæring av ny investeringsanalyseapplikasjon, 
søknadsbehandlingsprosess	 	
���	Sentrale arbeidsdokumenter for varmegruppen 	
o 	Markedsplan Programområdet Varme 2005 – 2006 	
o 	Markedsplan forvaltningsområdet Varme, 28.juni 2004 	
���	Kunnskapsdokumenter 	
o 	Investment support (utdrag av bakgrunnen for Enovas 
investeringsapplikasjon gjeldene fra april 2005) 	
o 	First Securities (2004) Estimating Cost of Equity, powerpointfil 
utarbeidet for Enova (konfidensiell) 	
o 	Varmestudien 2003 	
II.3 Overordnede mål og føringe	r – eksterne styringsdokumenter 	
Enova ble opprettet som følge av forslag fremmet i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001). Forslaget 
er en oppfølging en av St.meld. nr 29 (1998-99) som igjen bygde på NOU 1998:11. 
Sistenevnte utredning var et resultat av arbeidet til et bredt nedsatt energiutvalg der 
mandatet var å vurdere Norges kraft og energibalanse, samt vurdere omlegginger i 
energisystemet i en mer bærekraftig retning. 
Opprettelsen av Enova var en del av en omorganisering av statens virkemiddelbruk for å 
nå energipolitiske mål. Formålet med omorganise	ringen var å få større slagkraft i arbeidet 	
med omleggingen av energibruk og -produksjo	n. Fra Stortinget fokuseres det eksplisitt på 	
at hensikten med omleggingen er effektiv bruk av offentlige midler, konkretisert til økt 
produksjon av energi fra fornybar	e energikilder pr. støttekrone. 	
Nye rammer for arbeidet skal sikre meir effektiv bruk av offentlege midlar. 
Slik kan ein oppnå større avgrensingar i forbruket og auka produksjon av 
nye fornybare energikjelder pr. støttekrone enn kva tilfellet er i dag. 
(Ot.prp.nr.35 (2000-2001), kap.1) 	
Andre viktige element som trekkes fram er et økt fokus på konkrete resultat i forhold til 
overordnede mål, en økt vektlegging av konkurranse og riktige incentiv og stabile 
finansielle rammer som gir muligheter til langsiktige satsninger. 
Det er en bred enighet på Stortinget om målene for energiomleggingen. Stortinget har, i 
forbindelse med behandlingen av energimeldingen, og ved opprettelsen av Energifondet 
og Enova SF, (Innst. O. nr. 59 (2000–2001)), fastsatt følgende mål: 	
���	å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen 
overlates til seg selv 	
���	å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare 
energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010 	
���	å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 
2010 	
Det settes som premiss at Enova skal arbeid	e nær markedet og selv skal velge sine 	
virkemidler og samarbeidspartnere. Departementet skal i styringen av institusjonen 
fokusere på resultatene som leveres, og se disse i sammenheng med departementets 
øvrige bruk av virkemidler. 	
II.3.1 Politiske føringer og forventninger 	
Fra de politiske dokumentene framheves det at hensiktene med de økonomiske 
støtteordningene er å bygge opp et marked for nye løsninger, slik at de blir levedyktige 
også uten støtte. Prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk eller 
energiproduksjon. Energiutvalget anbefalte å prioritere tiltak som har som siktemål å

Vista Analyse AS	 	 	35 	
forbedre markedets funksjonsmåte. Dette fikk også sterk støtte i høringsrunden og fra 
regjeringen. 
Energiutvalget pekte på fire forhold som begrenser mulighetene til å utnytte nye 
fornybare energikilder pr. i dag: 	
���	vi mangler en omfattende infrastruktur for vannbåren varme 	
���	kostnadene er jevnt over høye 	
���	kostnadene øker med utnyttelsesgraden slik at det lønnsomme potensialet er 
begrenset 	
���	det gjenstår å løse tekniske problemer i en del tilfeller 	
I den konkrete virkemiddelutformingen til Enova er det rimelig å forvente at innretningen 
er rettet mot markedets funksjonsmåte og tiltak for å imøtekomme begrensningene 
energiutvalget hadde identifisert. 
I energimeldingene redegjøres det for regjeringens langsiktige energipakke som går over 
en tiårsperiode og som deles inn i tre faser; oppbyggingsfase, pådriverfase og 
modningsfasen. I lys av denne inndelingen kan Enovas tre første år betraktes som en del 
av oppbygningsfasen der styrking av eksisterende virkemidler og oppbygging av 
kompetanse og kunnskap hos myndigheter og i nøkkelmiljøer utgjør en vesentlig del av 
virksomhet. I pådriverfasen er det lagt opp til en kraftig stimulering av omstilling til de 
mest konkurransedyktige teknologiene, mens det i modningsfasen (9.og 10.år) antas at 
støttebehovet er mindre og markedet etter hvert står på egne ben. 	
Regjeringen legger til grunn at støttebehovet vil avta mot slutten av 
perioden som følge av teknisk framga	ng, veletablerte markeder og høyere 	
elpriser. 	
Energimeldingen signaliserer store forventninger i forhold til effekten av å intervenere i 
markedet gjennom støtteordninger. I tillegg er det knyttet forventninger til teknisk 
framgang og høyere elpriser. Hvorvidt økte elpriser kun er et forventet resultat fra 
markedet eller om det kan forventes et avgiftsregime i forhold til el som påvirker 
elprisene er uklart. 
Energimeldingen peker på at behovet for økonomisk støtte må vurderes løpende i lys av 
utviklingen i prisene for tradisjonelle energibærere og utviklingen i kostnadene for de 
nye, fornybare energikildene og energieffektiv teknologi. Markedsovervåking og rutiner 
for innsamling av data for å følge teknologi- og kostnadsutviklingen er en del av 
energipakken. Dette skal sammen med rapporteringen fra Enova legge til rette for en 
helhetlig oppfølging av de energipolitiske målene. 	
II.3.2 Departementets oppfølging – avtale med Enova 	
OED benytter avtalestyring i oppfølgingen av Enova. Avtalen mellom OED og Enova 
konkretiserer Enovas oppdrag knyttet til forvaltning av Energifondet. For evaluering av 
varmeprogrammet vurderes følgende moment fra avtalen som særlig relevante: 	
���	Midlene skal forvaltes slik at målene og pålagte oppgaver utføres mest mulig 
kostnadseffektivt 	
���	Enova skal fremme konkurranse i produkt- og tjenestemarkedet slik at 
kostnadene reduseres og produktene utvikles. 	
Det samlede resultatmålet, nedfelt i avtalen, på 12 TWh, har som utgangspunkt at 
Energifondet, inkludert midler til drift av selskapet, tilføres en årlig inntekt på 650 
millioner kroner. 
Det er konkretisert et delmål i avtaleperioden som tilsvarer 5,5 TWh innen utgangen av 
2005 (inkludert prosjekter som fikk tilsagn av NVE i 2001). I følge avtalen skal 
resultatene som rapporteres være realiserte eller kontraktsfestede. 
Avtalen krever at resultater i kilowattimer måles og verifiseres på prosjektnivå før de 
aggregeres opp. 	Forutsetningen for å kunne kreditere KWh er at Enova med overveiende

36 	Vista 	Analyse 	AS 	
sannsynlighet kan påvise at Energifondets bidrag har hatt utløsende effekt i det enkelte 
prosjekt. 	 	
Avtalen pålegger Enova å utarbeide en metode for vurdering av prosjekter 
og tiltak slik at man på mest mulig likt grunnlag kan vurdere disse opp mot 
hverandre. Dette skal bi	dra til å unngå ”gratispas	sasjerproble	matikken” og 	
sikre at en ikke gir mer støtte enn det som er nødvendig for å utløse 
prosjektet. 	
Enova skal etablere et rapporteringssystem for alle prosjekter og aktiviteter som 
finansieres over Energifondet. Systemet skal	 sikre at målte, registrerte, lagrede, og 	
rapporterte data for alle prosjekter er pålite	lige, nøyaktige og relevante. Databasen skal 	
være funksjonell og skal raskt kunne gi spesifikk informasjon om enkeltprosjekt eller 
grupper av prosjekter. 
I forhold til rapportering sies det eksplisitt at 	Energifondets utløsende effekt skal vurderes 	
kritisk i rapporten. 	
II.3.3 Årlig rammer gitt gjennom tildelingsbrev og St.prp.nr 1 	
Det årlige tildelingsbrevet til Enova fra OED 	legger ytterligere premisser for Enovas 	
forvaltning av midler, resultatkrav som skal oppfylles og hvordan rapporteringen skal 
foregå. 
I tildelingsbrevet legges det rammer for hvor mye ressurser som totalt kan disponeres til 
administrasjons- og driftsbudsjettet for Enova. I 2005 er dette fastsatt til 45 millioner 
kroner. Dette inkluderer investeringer og utgifter til egen organisasjon og eksterne 
tjenester knyttet til driften. Det er lagt et ta	k på antall faste ansettelser på 30 personer. 	
Det slås fast at Energifondet ikke skal benyttes til å gi lån eller garantier. 
I tillegg til de avtalefestede resultatmålene sies det bl.a følgende under punktet mål og 
resultatkrav: 	
Ulike løsninger må utfordre hverandre, slik at det skapes konkurranse og 
motivasjon til nyskapning og kostnadsreduksjon. Målet er å bygge opp et 
marked for nye løsninger, slik at de er	 levedyktige også uten	 støtte (punkt 5 i 	
tildelingsbrevet 2005). 	
Det sies lite om hvordan målet over skal håndt	eres med tanke på tiltak og rapportering. 	
I St.prp.nr.1 (2004-2005) gjengis Enovas tilde	lings- og oppfølgingskriterier. Her fremgår 	
det at tildelingen skjer på grunnlag av en vu	rdering av ulike prosjekter og aktiviteter etter 	
en felles referanseramme. 	
Viktige kriterier er blant annet at prosjektene skal bidra til en varig 
omlegging av energibruk eller energiproduksjon. Støtten skal være 
utløsende for prosjektene. Videre vektlegges aktørenes gjennomføringsevne, 
prosjektenes ringvirkningseffekter og betydning for markedsutvikling 
(St.prp.nr 1 (2004-2005). 	
Det framgår for øvrig at det har vært en økning i tildeling til energifondet i perioden 
2003-2005. Dette er i tråd med opptrappingsplanen som er varslet i energimeldingen. 
 	
II.4 Varmeprogrammets intern	e styringsdokumenter 	
Under dette punktet gjennomgås kort de viktigste interne styringsdokumentene som 
beskriver utformingen og forvaltningen av programmet. Enova benytter balansert 
målstyring (BMS) som styringssystem. BMS fungerer som et grunnlag for de månedlige 
rapporteringsmøtene fra gruppene til ledergruppen. Styringssystemet og rapporteringen

Vista Analyse AS	 	 	37 	
fra varmegruppen til ledergruppen er ikke tema for denne evalueringen og gis derfor ikke 
videre oppmerksomhet. 
Enova har elektronisk saksbehandling og arkiver. En stor del av nedfelte rutiner er 
implementert i de elektroniske systemene og foreligger derfor ikke alltid som dokumenter 
med nedfelte instrukser og/eller retningslinjer knyttet til forvaltning av programmet. I 
gjennomgangen i dette kapitelet har vi derfor fokusert mer på 	hva	 som er, og har vært, 	
gjeldende rutiner og beskrivelser av hvordan ulike kriterier skal håndteres, enn å gjengi i 
hvilket dokument (system) rutinen/instruksen er	 nedfelt. Dette er også bakgrunnen for at 	
presentasjoner, kunnskapsdokumenter og opplæringsdokumenter er den del av 
kildematerialet for å evaluere interne styringsdokumenter. 	
II.4.1 Varmestudien – en strategisk ramme 	
Varmestudien er gjennomført av Enova med bistand fra en ekstern referansegruppe med 
sentrale aktører i det norske varmemarkedet. Studien er forankret i Enova som et felles 
grunnlag for utformingen av virkemidlene for å oppnå varmemålet. Foruten å fungere 
som en felles referanserammeramme og kunnskapsdokument internt, er også studien 
offentlig tilgjengelig som et kunnskapsdokument for aktuelle aktører. 
Varmestudien tar opp sentrale utfordringer som er identifisert i energimeldingen og 
konkretiserer potensialet for varmeenergi i ulike markedssegmenter. Studien har en 
grundig gjennomgang av ulike verdikjeder i varmemarkedet og hele markedets 
funksjonsmåte. Barrierer og muligheter identifiseres. 	
Studien konkluderer med at det er mulig å nå målet om 4 TWh ny 
varmeenergi innen 2010, men at dette fordrer en betydelig økning i 
utbyggingstakten. Suksessen forutsetter kvalitetssikring allerede i de tidlige 
prosjektfasene, og et bredt engasjement innenfor hele verdikjeden. 	
Konklusjonen bygger på forutsetninger om utviklingen i en del eksogene faktorer. Det er 
imidlertid vanskelig å lese av studien hvor sårbar konklusjonen er for endringer i 
eksogene faktorer og hvilke eksogene forhold som er mest kritisk for suksess innenfor de 
ulike områdene. 
Varmestudien er fra 2003 og viser at Enova tidlig tok initiativ for å øke 
markedskompetansen i samarbeid med sentrale markedsaktører. Grunnlaget for en styring 
basert på nærhet til markedet er lagt gjennom denne studien. 	
II.4.2 Strategidokumenter 	
Enova utarbeider årlig strategidokumenter. Dette er interne styringsdokumenter som er 
vedtatt av styret. Strategidokumentene viser den interne prioriteringen mellom 
programmene, og innenfor det enkelt programområde. Det angir også samlet resultatmål 
for forvaltningsområde varme. For 2005 er dette satt til 275 GWh. 
Fra strategidokumentet for 2005 ser vi at investeringsstøtte og koordinert utvikling av 
verdikjedene fastsettes som det viktigste aktive virkemiddelet Enova bruker på 
varmeområdet. Dokumentet slår fast at forval	tningsområdets partnere i første rekke er 	
skogsnæringen, energibransjen og varmebransjen. 
Utover dette identifiseres (det vi har fått tilgang til av strategidokumenter) viktige 
områder der andre myndigheter besitter avgjørende virkemidler innenfor verdikjedene på 
varmegruppens forvaltningsområde. SFT og MD trekkes fram som viktige 
virkemiddelbesitter med hensyn på å styre avfallstrømmen. 	Det sies videre at hastigheten 	
i omstillingen skal økes gjennom aktiv målrettet dialog og samarbeidsprosjekt med disse 
aktørene. 	 	
Innenfor varme- bioenergi fokuseres det på mangelfull tilgang på brensel til riktig 
kvalitet, god nok leveringssikkerhet og akseptabel pris, samt manglende 
erfaringsgrunnlag, som en overordnede barriere. Det sies videre at Bioenergi skal være 
fornybar, miljøvennlig, industrielt drevet, 	samt en integrert del av det norske og 	
internasjonale energimarkedet.

38 	Vista 	Analyse 	AS 	
Landbruksdepartementet og Innovasjon Norges virkemidler rettet mot næringsutvikling 
innenfor landbruket omtales som komplementære, men sekundære virkemidler i forhold 
til den totale verdikjedeutviklingen. Enova vil, i følge strategidokumentet, koordinere sine 
virkemidler med disse aktørene. 
Vurdering av strategidokumentet: 
Evalueringsgruppen har kun fått tilgang på en liten del av strategidokumentet. Vi har 
dermed ikke grunnlag for å vurdere prioriteringene innenfor varmeprogrammet i forhold 
til øvrige strategiske prioriteringer i Enova. Stra	tegidokumentet er tydelig på årsmålet for 	
forvaltningsgruppen varme. Videre framgår det av dokumentet hvilke strategiske områder 
det skal fokuseres på i året strategiplanen er gjeldende for. Med utgangspunkt i det vi har 
fått tilgang på, vurderer vi strategidokumentet som et overordnet styringsdokument som 
gir stor frihet til forvaltningsgruppen varme å definere 	hvordan 	oppgavene skal løses 	
innenfor de enkelte hovedområdene. 
Strategidokumentet viser at strategiene bygger på kunnskapen som er nedfelt i 
varmestudien. 
Andre overordne styringsdokumenter 
I tillegg til strategidokumenter foregår styringen gjennom dialog og månedlig 
rapportering fra varmegruppen til ledergruppen. Saker av strategisk betydning blir 
behandlet i ledergruppen, og senere i styret dersom det er større strategiske endringer. 
Eksempelvis ligger det en prosess som ofte starter med erfaringer og observasjoner fra 
markedet bak endringer i programrevisjoner. Markedsgruppens observasjoner og dialog 
med markedsaktører, kombinert med annen 	informasjon fra markedet i form av 	
prisendringer eller endringer på tilbuds- ette	rspørselssiden i markedet, legges til grunn for 	
underlagsdokumenter som leder til et notat fra varmegruppa som deretter går til 
ledergruppebehandling/styrebehandling. Underlaget behandles og kan gi 
programrevisjoner eller omprioriteringer 	av satsningsområder som resultat. Dette 	
nedfelles i referater som igjen fungerer som føringer for varmegruppens arbeid. (To notat 
av denne typen inngår i evalueringsgrunnlaget og drøftes i kapittel III der 
programutformingen evalueres. 
 	
II.4.3 Markedsplan 2004 og 2005-2006 	
Markedsgruppa for varme utarbeider egne markedsplaner. Disse planene fungerer som et 
verktøy for markedsgruppen og er ikke vedtatt av styret eller i ledergruppen. 
I markedsplanene gis det en segmentering av varmemarkedet der det gis en liste over 
spesielt viktige markedsaktører for programområdet. I markedsplanen for 2005-2006 er 
de 10 viktigste aktørene som bør ha spesiell ledelsesfokus hos Enova markert. Det 
framgår ikke direkte 	hvorfor 	disse aktørene er viktige. 	
Planene og tiltakene det redegjøres for viser at gruppen har et sterkt 
markedsfokus og høy aktivitet ute i markedet. Det legges opp til en utstrakt 
møtevirksomhet med aktører som er identifisert som viktige. Det fremmes en 
rekke markedstiltak som skal implementere	s, vurderes eller videreutvikles. 	
Utvikling av hele verdikjeden står sentralt i de planene og tiltakene som presenteres. 
Det gis en rekke forslag i markedsplanen, ekse	mpelvis foreslås det at Enova på et generelt 	
grunnlag vurderer hvilket forhold man vil ha til energibruk til kjøling. I 
programutlysningen høsten 2005 ser vi at forholdet til kjøling er avklart i 
utlysningsteksten. Dette og en rekke andre formuleringer tyder på at dokumentene foruten 
å være et arbeidsdokument for markedsg	ruppen for varme, også fungerer som et 	
dynamisk dokument med innspill til ledelsen i Enova.

Vista Analyse AS	 	 	39 	
II.5 Rutinebeskrivelse og saksbehandl	ingsverktøy– hvorda	n skal kriteriene 	
håndteres	7? 	
Varmeprogrammets viktigste vi	rkemiddel er investeringsstøtten. Utlysningstekst og 	
kriterier for å motta støtte er evaluert i neste kapittel. I dette avsnittet ser vi på nedfelte 
rutiner for å 	behandle og vurdere 	søknadene opp mot de til en hver tid fastsatte kriterier. 	
Enova har f.o.m april 2005 endret retningslinjene for håndtering av kriteriet utløsende 
effekt. Som grunnlag for evalueringen har vi gått gjennom operasjonaliseringen av 
kriteriet utløsende effekt før og etter endringen i 2005. 	
II.5.1 Rutinebeskrivelser og saksbehandlingsverktøy 	
En forutsetning for å behandle en søknad 	er at den er sendt el	ektronisk via Enovas 	
søknadssenter. Søknaden behandles når den er aktivert i saksbehandlerssystemet ERS. 
Søknadene må oppfylle angitte minimumskriterier for å kunne behandles. 
Rutinebeskrivelse (16.02.2004) beskriver hvordan søknadene skal behandles. 
Beskrivelsen er operasjonell i den forstand at den definerer ansvarspersoner, gangen i 
søknadsbehandlingen, samt hvordan søknaden administrativt skal behandles. Det er 
utarbeidet eksempler og instruksjoner i forhold til hvordan Enovas ulike verktøy skal 
brukes. I tillegg er gangen og bruken av ERS, utarbeidelse av innstillinger i ERS og 
utarbeidelse av tilsagn- og avslagsbrev beskrevet. 
Hensikten med systembeskrivelsen er: 	
���	å etablere en effektiv og kvalitetsmessig god rutine for søknadsbehandlingen i 
Enova som er dekkende for de behov/krav som stilles for at ledergruppen kan 
fatte en beslutning (Rutinebeskrivelse av søknadsbehandling Program Varme, 
vedlegg 1). 	
���	Å sikre en god kvalitet på innstillinger på søknader i ERS som er dekkende for 
de behov/krav som stilles for å få framstilt en sak på en best mulig måte samt for 
å belyse saken grundig nok til at ledelsen kan fatte en beslutning på saken 
(Rutinebeskrivelse av søknadsbehandling Program Varme, vedlegg 1). 	
Rutinebeskrivelsene legger til rette for en effektiv saksbehandling. Rutinene er tydelige på 
at alle vesentlige forhold skal dokumenteres skriftlig og arkiveres på saken. 
I henhold til rutinebeskrivelsen (og innstillingsvinduet i ERS) skal følgende 5 felt fylles 
ut/kontrolleres av den rådgiveren som fremmer innstillingen til ledermøtet: 	
���	Saksbehandlers innstilling 	
���	Saksbehandlers vurdering 	
���	Innstilt kWh/beløp 	
���	Innstilling 	
���	Merknad saksansvarlig 	
Saksbehandlers vurdering skal inneholde en vurdering av søknaden opp mot de 
kriterier/prioriteringer som gjeldene for de program søknaden tilhører. 
Fra rutinebeskrivelsen ser vi at det i saksga	ngen fram til innstilling, legges spesiell vekt 	
på å gjøre en energimessig vurdering og en vurdering av prosjektets økonomi. I den 
energimessige vurderingen skal det vurderes om det er fornuftig bruk av teknologi og at 
anleggene er rimelig dimensjonert i forhold til varmebehov. Det pekes på at alle 
søknadene skal ha gjennomført et forprosjekt og at forprosjektrapporten er en vesentlig 
informasjonskilde. 
 	 	7 Kapittel VI inneholder en prosessevalueri	ng som gir en nærmere gjennomgang av den konkrete 	
gjennomføringen av søknadsprosessen, mens kap	ittel IV vurderer innholdet i saksfremstillingen for 	
å se hvordan kriteriene er behandlet.

40 	Vista 	Analyse 	AS 	
En viktig del av den energimessige vurderingen er å kvalitetssikre at energiresultatet som 
er angitt i ERS-fanen 	Energi og effekt	 er riktig. For innvilgede prosjekter skal resultatet 	
stemme med kontraktsfestet resultat. ERS er	 kilden for Enovas Resultatrapporter. 	
Søkeres dokumentasjon skal kvalitetssikres og det skal innhentes ytterligere 
dokumentasjon der det er nødvendig. Det framgår at alle data med betydning for 
søknaden skal foreligge i skriftlig form fra søker. Når alle data foreligger skal det 
utarbeides en internrenteberegning for hver søknad. Beregningen skal arkiveres på saken i 
ACOS (Enovas arkivssystem, godkjent for elektronisk arkivering). 
Det framgår av rutinebeskrivelsen at det er søkers omsøkte beløp som er grunnlaget for 
den endelige innstillingen. Innstilt beløp skal være mulig å etterspore i skriftlig 
kommunikasjon fra søker. Dette viser at søker har en stor del av ansvaret for å definere 
hva som er en nødvendig støtte for at investeringen, eller det omsøkte prosjektet, utløses. 	
I følge Resultatrapport 2003 vurd	eres avkastningskravets rimelighet	, samt 	
de ulike tallstørrelsen i kontantstrømmen av Enova. På dette grunnlag 
vurderes totaløkonomien i prosjektet og støttebehovet blir vurdert i forhold 
til kontantstrømanalysen samt søkers krav til avkastning. 
Hvordan dialogen fram til omsøkte beløp skal foregå, og hvilke 
retningslinjer som eventuelt ligger m.h.	t avkastningskrav og hvordan Enova 	
skal vurdere kriteriet utløsende effekt, 	er ikke beskrevet i rutinebeskrivelsen. 	
For å få et blide av rutinene på dette området har vi gått gjennom 	internrentekalkulatoren	8 	
med medfølgende rutiner for behandling og vurdering av de økonomiske dataene. Vi har 
spesielt sett på hvordan grunnlaget for å vurdere totaløkonomi og støttebehovet 
utarbeides, samt eventuelle kriterier for vurdering av avkastningskravets rimelighet. Det 
gis også en vurdering av retningslinjene å håndtering av prosjektrisiko kontra systematisk 
risiko som kan knyttes til ulike prosjektkategorier. 
Rutinene og operasjonaliseringen av kriteriet utløsende effekt og risiko er endret i 2005. 
Gjennomgangen skiller derfor mellom før og etter 2005. 
 	
II.5.2 Kontantstrømanalyser og behandling av utløsende effekt før 2005 	
Internrentekalkulatoren beregner: 	
���	prosjektets nåverdi med og uten støtte (med 7 % kalkulasjonsrente) 	
���	prosjektets internrente med og uten støtte 	
���	Kwt pr. støttekrone 	
���	Middel Kwh/levetid 	
Fra rutinebeskrivelsene framgår det at KWt pr. støttekrone er sentralt og et avgjørende 
kriterium for vurderingen. Videre er det gitt at prosjektets internrente med og uten støtte, 
sammen med nåverdiberegningene er sentrale faktorer for å vurdere om støtten har 
utløsende effekt. Nåverdien kan også ha betydning for vurderingen av den samlede 
investeringen i prosjektet. Selv om det ikke framgår eksplisitt av kriteriene eller 
veiledningen til søkerne, er det rimelig å anta	 at Enova vil prioritere prosjekter med 	
positiv nåverdi (gitt oppgitt kalkulasjonsrente). 
Nærmere om de økonomiske beregningene og bruk av nåverdi 
Det framgår ikke av styrende dokumenter eller nedfelte retningslinjer hvordan 
nåverdiberegningene brukes i søknadsvurderingene. Etter det vi har fått opplyst inngår 
denne beregningen som en del av en større helhet i vurderingen av utløsende effekt. 
Verken programutlysningene eller Enovas overordnede rammer stiller krav om at 
prosjektene som utløses skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Kravet om 
nåverdiberegning, med angitt kalkulasjonsrente,	 sender likevel signaler til søkeren om at 	
en positiv nåverdi til gitt kalkulasjonsrente kan være et kriterium for å motta statsstøtte til 
 	 	8 Internrentekalulatoren er lagt ut på Enova si	tt søknadssenter som et hjelpemiddel for søkere.

Vista Analyse AS	 	 	41 	
et prosjekt. I så tilfelle hadde det vært rimelig at rente og risikotillegg var konsistente med 
avkastningskravene som stilles til samfunnsøkonomiske analyser av energiprosjekt. 
Når det stilles krav om nåverdiberegninger me	d en oppgitt kalkulasjonsrente, vurderer vi 	
det uansett som en svakhet at kalkulasjonsrenten ikke er gitt en begrunnelse i Enovas 
dokumentasjon. Dersom nåverdiberegningene har betydning for rangeringen eller 
behandlingen av søknadene, burde det vært vurdert om risikotillegget skulle vært 
differensiert m.h.t prosjektkategori. For konsesjonspliktige prosjekter krever NVE en 
samfunnsøkonomisk analyse som en del av konsesjonsbehandlingen. For denne 
prosjektkategorien hadde det vært rimelig med en samordning av kalkulasjonsrente og 
beregningsgrunnlag mellom Enova og NVE. 
Kontantstrømanalysen beregner prosjektets nåverdi (med og uten støtte) med 7% 
kalkulasjonsrente. Finansdepartementet ha	r fram til høsten 2005 anbefalt en risikofri 	
kalkulasjonsrente på 3, 5% i samfunnsøkonomiske analyser. NVE har utarbeidet en 
veileder for samfunnsøkonomiske analyser i energisektoren. I denne veilederen opereres 
det med et risikotillegg på 2,5 % for fjernvarmeprosjekt basert på biobrensel, prosjekt 
som dekker deponi og spillvarme. For varmpumper anbefales det en kalkulasjonsrente på 
8 %, dvs et risikotillegg på 4,5 %. 
Dersom nåverdiberegningen brukes til å sile bort de mest ulønnsomme (eller uønskede) 
prosjektene gjennom å kreve en positiv nåverdi til angitt kalkulasjonsrente, hadde det 
vært rimelig med en form for risikojuster	ing av kalkulasjonsrenten. I og med den 	
prosjektrettede risikoene fram til mars 2005 s	kulle legges på avkastningskravet, er det en 	
rimelig tolkning at kalkulasjonsrenten i nåverdiberegningene er tenkt som en risikofri 
kalkulasjonsrente (eller at alle prosjektkate	gorier er gitt samme 	risikotillegg). Dersom 	
kalkulasjonsrenten er risikofri og det kreves en positiv nåverdi for å bli betraktet som 
aktuell for støtte, har Enova lagt seg på høye lønnsomhetskrav, med påfølgende høy risiko 
for å støtte prosjekter som kanskje uansett 	hadde blitt realisert (jf drøfting under kapittel 	
2.4 om utløsende effekt og vurdering av risiko for å støtte gratispassasjer). 
Dersom kalkulasjonsrenten hadde vært risikojustert i forhold til prosjektkategori kunne 
nåverdiberegningene vært et mulig utgangspunkt for å rangere prosjektene før støtte. En 
prioritering etter nåverdi samsvarer imidlertid ikke alltid med en prioritering av energi pr. 
støttekrone. Dette skyldes ulike avkastningskrav, ulik risiko og kan også skyldes ulike 
måter å forholde seg til, eller behandle risiko på. Dette er problemstillinger som Enova 
ikke har behandlet formelt i styrende dokumenter. Denne type vurderinger er dermed 
overlatt til saksbehandlerens skjønn som en del av søknadsbehandlingen. 
En rangering etter nåverdi uten støtte kommer ikke i konflikt med at støtten skal være 
utløsende i forhold til bedriftsøkonomiske kriterier. Derimot kunne en slik 
prosjektrangering gitt andre prioriteringer enn 	en rangering etter kriteriet energiresultat pr. 	
støttekrone. 
Gitt Enovas mandat er det rimelig å vektlegge	 kriteriet energi pr. støttekrone. En 	
begrunnelse for valg av kalkulasjonsrente, og en beskrivelse av hvilken rolle 
nåverdiberegningen faktisk har i vurdering av søknadene burde uansett vært utarbeidet. 
Nærmere om beregning og	 bruk av internrente 	
Fra rutinebeskrivelse av søkn	adsbehandling Program Varme, framgår det av punkt 11 at 	
det skal utarbeides en internrenteberegning for hver søknad med det innstilte 
søknadsbeløpet på de søknader som innstilles på tilsagn, og det omsøkte søknadsbeløpet 
på de søknader som innstilles på avslag. Denne beregningen skal arkiveres på saken i 
ACOS (elektronisk arkivsystem). Dette viser at internrenteberegningen og kWh pr. 
støttekrone, er de førende kriteriene for å vurdere utløsende effekt. Fra punkt 12 i 
rutinebeskrivelsen ser vi at tilsagnsbeløpet skal være mulig å etterspore i skriftlig 
dokumentasjon fra søker, og at omsøkt beløp kan justeres i søknadsbehandlingsprosessen. 
Av dette tolker vi at det er søker som setter avkastningskravet, men at både 
beregningsgrunnlaget (priser og forutsetninger) i kontantstrømanalysen, og søkeres krav 
til avkastning, kan påvirkes i løpet av søknadsprosessen.

42 	Vista 	Analyse 	AS 	
Vi har fått opplyst at Enova fram til 2005 aksepterte at aktørene kunne ha ulike 
avkastningskrav og forskjellig oppfattelse av risiko. Beregnet internrente med omsøkt 
støtte, skal dermed i prinsippet gjenspeile både prosjektrisikoen og et rimelig 
avkastningskrav for bransjen prosjektet tilhører. Gjennom søknadsprosessen har Enova 
hatt muligheter til å påvirke internrenten gjennom å tilkjennegi hvor stor avkastning som 
vurderes som akseptabel for at Enova kan gå inn med støtte i det respektive prosjektet. 
Søker har dermed hatt muligheter til å justere kravet til avkastning på grunnlag av dialog 
med Enova og med dette utgangspunkt justert det omsøkte beløp. Det blir dermed svært 
utydelig hvordan, og om prosjektspesifik	k risiko er tatt hensyn til i de endelige 	
beregningene. 
Fram til 2005 ser vi ikke at det foreligger noen retningslinjer for hvordan Enova skal 
behandle internrenten, eller hvor høy internrent etter støtte som aksepteres. Det foreligger 
heller ikke nedfelte retningslinjer for hvordan risiko skal behandles i de økonomiske 
beregningene, eller hvordan Enova skal forholde seg til risiko. 	
Fram til 2005 er behandling av internrente og risiko overlatt til 
saksansvarliges skjønn og søkeres opplysninger om krav til avkastning for 
at et prosjekt skal gjennomføres. Denne form for operasjonalisering av et 
overordet krav om utløsende effekt stiller svært store krav til dokumentasjon 
av skjønnet som utøves. 	
Rutinebeskrivelsene er ikke eksplisitte i forhold til hvordan prosjektet skal vurderes i 
forhold til baseline eller hvordan denne type 	vurderinger skal rapporteres. Det er heller 	
ikke utarbeidet rutiner eller retningslinjer i forhold til prosjektavgrensninger av hvilket 
prosjekter Enova utløser gjennom investeringsstøtten. Ved sammensatte prosjekter kan 
uklare baselineforutsetninger og prosjektavgrensninger gi rom for gratispassasjer. 
Manglende rutinebeskrivelser og retningslinjer i forhold til disse problemstillingene 
innebærer at også dette er overlatt til saksbehandlers skjønn. 
 	
II.5.3 Endrede retningslinjer fra 2005, eksogene avkastningskrav 	
Fra og med 2005 har Enova utarbeidet nye retningslinjer for behandling av kriteriet 
utløsende effekt. Fra å ha en skjønnsmessig vurdering av søkernes avkastningskrav i hvert 
enkelt prosjekt, krever de nye retningslinjene at avkastningskravet, operasjonalisert 
gjennom en kalkulasjonsrente, settes eksogent og at støttebeløpet framkommer som 
funksjon av det eksogent gitte avkastningskrav. Støtten påvirkes av egenkapitalandelen 
gjennom avkastningskravet på egenkapitalen. Det er stilt krav om at egenkapitalandelen 
må spesifiseres dersom den er større enn 50 %, omsøkt støtte er større enn 10 millioner 
eller egenkapitalandelen i prosjektet er mer enn 20 % over egenkapitalandelen til eierne. 
Søker skal fremdeles angi et støttebeløp i søknaden basert på egne avkastningskrav. 
Lønnsomhet med og uten omsøkt støtte skal beregnes som en del av søknaden. 
Søker må også spesifisere annen offentlig støtte. Den samlede offentlige støtten må ikke 
overskride ESA sine krav til statstøtte. Den bransjespesifikke risikoen tas hensyn til i den 
eksogent gitte kalkulasjonsrenten, mens den prosjektspesifikke risikoen skal behandles i 
kontantstrømmen. Søker må identifisere risikoelementer på både kostnads- og 
inntektssiden. Det stilles krav om synliggjøring av hvilke elementer i kontantstrømmen 
som er risikojustert. 
Investeringsanalyseapplikasjonen gir muligheter til beregne prosjektets nåverdi og viser 
når i perioden prosjektet får en positiv nåverdi. Det er mulig å vurdere kontantstrømmen 
eksklusiv støtte, inkludert omsøkt støtte og inkludert maksimal godkjent støtte. Verktøyet 
som er utviklet gir også muligheter til å gjennomføre sensitivitetsanalyser. I veiledningen 
pekes det på at prosjektøkonomien bør vurderes på nytt dersom en liten endring i pris 
eller avkastningskrav endrer mye på lønnsomheten.

Vista Analyse AS	 	 	43 	
Investeringsapplikasjonen krever at kostnadene for både 
referansealternativet og for det aktue	lle prosjektet registreres. Dersom 	
referansekostnaden er null skal dette framgå av innstillingsteksten eller 
kommenteres i applikasjonen. Gjennom dette kravet har Enova fått 
retningslinjer for å vurdere prosjektene i forhold til baseline. 	
Enova har fått utarbeidet en ekstern vurdering av bransjespesifikke avkastningskrav. 
Vurderingen er gjennomført av First Secur	ities. I og med Enova er i et marked som 	
foreløpig er lite utviklet, eksisterer det lite norsk empiri som kan danne grunnlaget for å 
sette de eksogene avkastningskravene. Enova har lagt opp til en årlig revisjon av de 
eksogene kravene og kan dermed justere avkastningskravene etter hvert som den norske 
erfaringsbasen og empirien utvides. 
Det er for tidlig å evaluere hvordan de eksogent gitte avkastningskravene treffer i forhold 
til Enovas målgruppe. Under redegjør vi for noen moment som bør vurderes ved første 
revisjon av avkastningskravene. 
Vurdering av fastsatte eksogene verdier – noen moment 
Fastsettelsen av avkastningskravene bygger på en kapitalverdimodell som omtales 
CAPM. Dette er en vanlig modell for å prise ri	siko i aksjemarkedet. Modellen er empirisk 	
basert. Ved neste vurdering av nivået på de eksogent gitte avkastningskravene bør Enova 
vurdere følgende punkter: 
1) I beregningene settes den risikofrie rent	en til 4.2% med henvisning til det norske 	
obligasjonsmarkedet på lang sikt. Det sies at den for tiden er 4.2 %, noe vi vurderer 
som vel høyt. Kapitalverdimodellen danner et referansepunkt også for fastsettelse av 
kalkulasjonsrenten i samfunnsøkonomiske analyser. Det bør vurderes om 
Finansdepartementet sine vurderinger kan legges til grunn for den risikofrie renten 
Enova bruker i sine modeller. I følge Nitter-Hauge og Frøyland (2005)	9 har 	
Finansdepartementet i sin revisjon av veilederen for samfunnsøkonomiske analyser 
nedjustert markedspremien til 4 %. 	
2) Risikopremien (avkastningen på en markedsportefolje minus den risikofrie renten) er 	
satt til 3.5 % selv om det sies at historiske	 data sier 2.3-2.9%. Begrunnelsen er at 	
akkurat nå kan det europeiske aksjemarkedet indikere en avkastning på 7.5 %. 
Begrunnelsen er litt ad hoc og krever en kontinuerlig oppfølging. Med en risikofri 
rente i Europa på 4.0% (men altså ikke 4.2%, se over) blir risikopremien på 7.5-
4.0=3.5%. Rent empirisk ser vi ikke at dette er dokumentert og det er heller ikke 
konsistent (4 kontra 4.2). I tillegg har vi det problemet at avkastningen på 
markedsporteføljen av relevans for norske investeringer skal settes lik avkastningen i 
det europeiske aksjemarkedet. Dette forutsetter et perfekt kapitalmarked, samt at 
avkastningen på europeiske aksjer er en god indikator på avkastningen på den norske 
nasjonalformuen. 	
3) Betaverdiene er noe bedre begrunnet med henvisning til hva selskaper i våre 	
naboland, f.eks. Danmark, som har investert i alternativ energi, vind osv, har av 
betaverdier. Disse selskapenes investeringer er forutsatt gjeldsfinansiert. Dermed vil 
skattesatser bety noe. Vi forutsetter at anslagene på beta for vind (0.5) og 0.4 for de 
andre (fjernvarme, bio og energy use) er basert på norske skattesatser og norske 
lånevarianter. Men beta før skattejustering og som selskaper i andre land opererer 
med trenger ikke være representative for Norge. Grunnen er at samvariasjonen 
mellom prosjektavkastning og avkastingen på markedsporteføljen kan være svært 
forskjellig, i alle fall i et internasjona	lt kapitalmarked som ikke er perfekt. 	
First Securities har på grunn av manglende norsk empiri basert anbefalingene med hensyn 
til kalkulasjonsrente hovedsakelig på empiri fra Danmark. Innenfor varme mener vi at 
Enovas egen prosjektportefølje (inkludert tidligere prosjekter støttet av NVE) bør kunne 
danne et empirisk grunnlag for å korriger	e for eventuelle systematiske avvik m.h.t 	
 	 	9 Johan Nitter-Hauge og Espen 	Frøyland: Revidert kalkulasj	onsrente for statlige tiltak.

44 	Vista 	Analyse 	AS 	
avkastningskrav i det norske og danske varmemarket og som eventuelt kan tilbakeføres til 
imperfeksjoner i det internasjonale kapitalmarkedet. 
En av målgruppene under varmeprogrammet er byggeiere som ønsker å bygge lokale 
energisentraler i tilknytning til egen bygningsmasse. Det er rimelig å anta at denne 
målgruppen stiller samme avkastningskrav til energiløsningene som til de øvrige 
investeringene. I så tilfelle finnes det norsk empiri for denne målgruppen. 
De nye rutinene Enova nå har lagt opp til med årlige vurderinger av kalkulasjonsrentene 
er etter våre vurderinger viktige for å sikre at	 de eksogent gitte avkastningskravene blir 	
mest mulig treffsikre m.h.t beregning av støttebeløp og prioritering av prosjekter. 
 	
 
II.6 Drøfting og oppsummering 	
II.6.1 Oppsummering – eksterne evalueringskriterier 	
Enova er, som det framgår av gjennomgangen over, gitt frihet til å selv velge sine 
virkemidler innenfor gitte rammer og premisser. Samtidige er det nedfelt en rekke krav og 
forventninger som legger begrensninger på hvordan virkemidlene kan utformes. 
En del av evalueringen er å besvare om programmet er utformet og drevet effektivt. For å 
besvare dette spørsmålet har vi avledet det vi har kalt eksterne evalueringskriterier med 
utgangspunkt i overordnede mål, forventninger og ytre krav til Enova. De ytre 
evalueringskriteriene gir et bilde hva som forventes av Enova, og danner dermed også 
kriterier for hva som menes med en effektiv utforming og drift av programmet. 
Eksterne evalueringskriterier: 	
���	Kostnadseffektivitet	 – varmeprogrammet skal være kostnadseffektivt målt i 	
energiproduksjon pr. støttekrone med muligheter til å prioritere resultatoppnåelse 
i et langsikt perspektiv. Kravet om kostnadseffektivitet skal håndteres slik at det 
skaper konkurranse mellom ulike teknologier og løsninger innenfor Enovas 
områder. 	
���	Markedsnærhet og markedsforståelse – 	styringen av programmet og 	
programutformingen skal ta utgangspunkt i observerte forhold og barrierer i 
markedet og bidra til å forbedre markedets funksjonsmåte i tråd med 
overordnede mål. 	 	
���	Utløsende effekt – 	investeringsstøtten skal ha utløsende effekt. Dette er et 	
absolutt krav. 	 	
���	Pålitelige, nøyaktige og relevante data. 	Programmet skal i rapportering og som 	
grunnlag for strategiske beslutninger (programutforming) bygge på observerte 
data. 	 	
���	Ringvirkninger, gjennomføringsevne og betydning for markedsutviklingen 	er 	
sentrale kriterier for investeringsstøtte. 	 	
Evalueringskriteriene stiller krav til at	 håndteringen av varmeprogrammets 	
hovedvirkemiddel – investeringsstøtten – er transparent og etterprøvbar. 
Evalueringskriteriene brukes i den videre evalueringen som gjøres av programmets 
utforming og drift. 	
II.6.2 Interne styringsdokumenter og systemer 	
Varmestudien som ble gjennomført i 2003 danner grunnlaget for de strategiske 
beslutningen og prioriteringene for varmeprogrammet. De interne styringsdokumentene

Vista Analyse AS	 	 	45 	
viser at programmet i stor grad styres ”nedenfra”, dvs at endringer og strategiske 
beslutninger kommer som følge av markedsobservasjoner og erfaringer på programnivå. 
Markedsplanene viser at markedskontakt og tiltak for å generere prosjekter, samt 
veiledning i planleggingen av prosjektene er gitt høy prioritet. 
Det er utarbeidet en rutinebeskrivelse som vi 	vurderer som instrumentell i den forstand at 	
den beskriver hvordan de ulike verktøyene skal håndteres, hvor og hvordan forhold skal 
dokumenteres og hvordan oppgaver som utforming av avslagsbrev, kontrakt, mv skal 
utføres. 
Rutinebeskrivelsene og retningslinjene formalis	erer ikke hvordan de ulike kriteriene skal 	
vektlegges eller beskrives. Rutinebeskrivelsene legger mesteparten av vurderingene på 
saksbehandlerens skjønn. 
Det vurderes som en svakhet at det ikke er gitt en begrunnelse for valg av 
kalkulasjonsrente i kontantstrømanalysen som skal gjennomføres. Det er heller ikke gitt 
retningslinjer til saksbehandlerne i forhold til hvordan nåverdien skal vurderes i forhold til 
beregningene av internrente med og uten støtte. Det framgår at avkastningskravets 
rimelighet skal vurderes, og at totaløkonomien i prosjektets støttebehov blir vurdert i 
forhold til kontantstrømanalysen. Vurdering av 	rimelighet	 og 	støttebehov	 er lagt til 	
saksbehandlers skjønn, uten overordnede retningslinjer. I retningslinjene for 
søknadsbehandlingene sies det ikke noe om at det forventes en vurdering av prosjektene i 
forhold til en baselineutvikling, eller hvordan prosjektene skal avgrenses. 
Fram til ny investeringsanalyseapplikasjon ble tatt i bruk framgår det ikke av 
retningslinjer til saksbehandler hvordan risiko skal behandles og vurderes i forhold til 
avkastningskrav. Risiko skulle legges i internrentekravet, men hvordan og om dette 
faktisk er gjort er uklart. En høy oppmerksomhet på kravet om energiresultat pr. 
støttekrone og internrenten, kan ha bidratt til at både systematisk og prosjektrettet risiko i 
liten grad er tatt hensyn til ved vurdering av støttebehov. 
Mangel på retningslinjer av om disse forhold gjør at vi konkluderer med at det fram til 
2005 ikke har vært en formalisert operasjonalis	ering av kriteriet utløsende effekt, eller en 	
systematisk behandling av ulike risikoelement. Behandlingen av kriteriet utløsende effekt 
og risiko er overlatt til saksbehandler og le	delsen/styrets vurdering av hver enkelt sak. 	
Denne form for operasjonalisering stiller stor	e krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet 	
av vurderingene som gjøres i saksinns	tillinger, og begrunnelser for vedtak. 	
Fra 2005 er det utarbeidet en investeringsanalyseapplikasjon som 
formaliserer kriteriet utløsende effekt. Herunder skal det også beregnes et 
referansealternativ. Det framgår ikke om	 saksbehandlerne er pålagt å gjøre 	
de beregningene som beskrives eller om det kun er et veiledende verktøy for 
de vurderingene som skal gjøres. Formaliseringen av kriteriet utløsende 
effekt, med tilhørende bruk av eksogene avkastningskrav, og en bedre 
synliggjøring av prosjektspesifikk risi	ko, er etter våre vurderinger, en 	
betydelig forbedring av saksrutinene.

46 	Vista 	Analyse 	AS 	
III. Programutforming og 	
utlysninger 	
Har programmene en hensiktsmessig utforming 
og riktig fokus? 
III.1 Innledning 	
Programutformingen evalueres med utgangspunkt i de eksterne evalueringskriteriene som 
er avledet i dokumentanalysen foran. Kap	ittelet belyser følgende problemstillinger: 	
• Er varmeprogrammene utformet i tråd med overordnede mål? 
• Er kriteriene i programmet hensiktmessige i forhold til målene? 
• Er mål og kriterier tilstrekkelig prior	itert og operasjonalisert til å sikre en 	
konsistent, etterprøvbar og effektiv søknadsbehandling? 	
• Legger programutformingen til rette for en	 effektiv søknadsprosess hos søker og 	
hos Enova? 	
• Er målgruppene identifisert og prioritert? 
• Er endringer i programutformingene unde	rveis tilstrekkelig begrunnet i observerte 	
markedsforhold og Enovas mandat? 	
Varmeprogrammet har vært operativt hos Enova fra l.l.2002. Programmet er en 
videreføring av en tilskuddsordning som ble forvaltet av NVE fra 1997-2001. 
Programmene, med beskrivelse av kriterier for støtte, søknadsfrister og veiledning har 
vært utlyst på www.enova.no (i tillegg til andre 	kilder). Programmene og kriteriene er noe 	
justert i løpet av perioden. Foruten opprettelsen av et nytt program i 2004, er de største 
endringene i programutformingene foretatt i 2005. 
Kapittelet starter med en gjennomgang av programutformingene i 2003 og fram til 2005, 
med påfølgende vurdering av substansielle programendringer i perioden. Deretter går vi 
gjennom de viktigste endringene som er foretatt fram til gjeldende programutlysning pr. 
november 2005. Avslutningsvis drøftes funnene med utgangspunkt i 
evalueringskriteriene. Konklusjonene er i hovedsak basert på dagens program utforming. 	
III.2 Kilder og historisk dokumentasjon 	
Enova har i utgangspunktet ikke en samlet oversikt over programutlysningene som har 
eksistert i perioden. Det er heller ikke utarbeidet en samlet oversikt som beskriver 
endringene, eller justeringene som har vært i programmet. Enovas systemer mangler 
funksjoner for å vise historikken innen et programområdet. Dette er en svakhet med 
systemet som bør utbedres. En historisk beskrivelse av utforming av virkemidlene som 
har vært brukt, omgivelsene virkemidlene har fungert under og begrunnelse for 
virkemiddelutforming, gir sammen med resultatrapporteringen, et verdifullt grunnlag for 
å øke kunnskapen om hva som fungerer og hvorfor. Varmegruppen er klar over svakheten 
ved den manglende historisk dokumentasjonen. Fra markedsplanen 2004 er følgende 
hentet;

Vista Analyse AS	 	 	47 	
.....vil det være nødvendig å få ut	arbeidet materiell som beskriver 	
endringene i eksisterende programmer mtp. programjusteringer 
(Markedsplan Forvaltningsområdet Varme, 28.juni 2004) 	
Som en observasjon fra evalueringen kan vi konstatere at markedsgruppen foreløpig ikke 
har hatt muligheter til å prioritere dette. 
Vi antar at manglende historisk dokumentasjon som viser endringer, samt grunnlag for 
endringer i Enovas programmer gjelder hele Enova. Mangelen kan forstås utfra Enovas 
korte historie og behovet for å rette ressursinnsatsen inn mot å få institusjonen operativ så 
raskt som mulig. 
Som grunnlag for programevalueringen har Enova hentet ut utlysningstekster fra 
webarkivet og satt sammen i tre dokumenter; 
• Program: Varme - distribusjon f.o.m. 28.10.2003 t.o.m. 18.05.2005, 
• Varme-produksjon f.o.m 25.11.2003 t.o.m 17.03.2005 
• Varme - foredling av biobrensel f.o.m 11.03.2004 t.o.m 27.05.2005. 
I tillegg er følgende utlysninger hentet fra www.enova.no november 2005: 
• Nåværende utlysningstekst for Program varme 
• Nåværende utlysningstekst for Program varme - foredling biobrensel 
Tidligere utlysningstekster med eventuelle endringer er ikke med i grunnlaget for 
evalueringen. Kildematerialet gir ikke eksakt dato for når nåværende program utforming 
ble gjort gjeldende. 
For å vurdere bakgrunnen for programendringer som er foretatt er følgende dokumenter 
gjennomgått: 	
���	Oppfølging av Varmestudien – lokale varmesentraler (30.april 2004) 	
���	Notat vedrørende forslag til nytt program. Foredling av og handel med 
biobrensel 	
 
III.3 Programutfo	rmingen fra okt	ober 2003 til 2005 	
III.3.1 Hensikten med programmene 	
Varmeprogrammet var i 2003 og i begynnelsen av 2004 inndelt i to programmer; 	Varme 	
produksjon	 og 	Varme distribusjon.	 Fra mars 2004 ble programområdet utvidet med 	
programmet 	Varme -foredling av biobrensel.	 	
Hensikten (formålet) med 	de tre programmene er: 	
���	å fremme utbygging av anlegg for varmeproduksjon for levering til nær- og 
fjernvarmesystemer i Norge. Varmeproduksjonen skal være basert på fornybare 
energikilder, primært bio og avfall (Varme produksjon) 	
���	å fremme utbygging av infrastruktur for nær- og fjernvarmesystemer i Norge 
(Varme distribusjon) 	
���	å fremme utbygging av en kostnadseffektiv verdikjede for foredling og 
omsetning av biobrensel (Varme foredling av biobrensel) 	
Vurdering:	 Hensikten med programmene er godt kommunisert i 	
utlysningsteksten. Hensikten med programmene Varme produksjon og 
Varme distribusjon er direkte i tråd med prioriteringer gitt i eksterne 
styringsdokumenter.

48 	Vista 	Analyse 	AS 	
Hensikten med programmet for foredling av biobrensel er i tråd med Enovas 
strategiske fokus på hele verdi	kjeden. Sammenhengen med Enovas 	
målområde er imidlertid ikke synlig	gjort gjennom hensikten med dette 	
programmet. 	
III.3.2 Definerte målgrupper: 	
Målgruppen for Varme- distribusjon	 er i utlysningsteksten fra 2003 definert til aktører 	
som ønsker å bygge, drive og eie varmedistribusjonssystemer. Programmet ble rettet mot 
to prosjektkategorier; prosjekter med årsleveranse av fornybar varme over 2GWh og 
prosjekter som gir en årsleveranse av fornybar varme mellom 1-2 GWh/år. 
Fra utlysningen 30.01.2004 er prosjektkategoriene fjernet. Nedre grense på l GWh/år årlig 
distribusjon opprettholdes. 
Målgruppe for Varme - produksjon	 er aktører som ønsker å bygge, drive og eie 	
energianlegg for varmeproduksjon. Prosjekt som støttes, må representere varig 
produksjon av varme. Programmet er rettet mot varmeproduksjonsanlegg med en 
fornybar varmeproduksjon større enn 2 GWh/år. Fra og med utlysningen 25.8.2004 er 
målgruppen utvidet til også å inkludere porteføljesøknader av mindre varmesentraler der 
porteføljen til sammen er større enn 2GWh/år. 
Målgruppe/or Varme foredling:	 Programmet rettes mot aktører som ønsker å utvikle 	
langsiktig næringsvirksomhet innenfor verdikjeden for foredling og handel med 
biobrensel. Med dette menes oppbygging av kapasitet for uttak, transport, foredling og 
handel med biobrensel, på industriell skala. 	
Vurdering:	 Målgruppene er tydelig kommunisert og avgrenset. 	
Målgruppene viser at Enova ved oppstart prioriterte prosjekter med et høyt 
energiresultat. - dvs høstet de store mulighetene først. Gjennom åpning for 
porteføljesøknader fra august 2004 utvides målgruppen til å inkludere 
mindre varmesentraler, samtidig som programmet rettes mot store aktører. 
Gjennom å rette seg mot store aktører med høye energiresultat og 
enkeltaktører som til sammen har en stor prosjektportefølje, kan 
administrasjonskostnadene pr. søknad/innvilgning holdes lave i forhold til 
bevilgningsbeløpet. Dette legger til rette for en kostnadseffektiv forvaltning 
av investeringsstøtten. 
Målgruppen for varme foredling er 	aktører som ønsker å utvikle en 	
langsiktig næringsvirksomhet innenfor verdikjeden for foredling og handel 
med biobrensel. For at denne målgruppen skal være relevant for å nå 
Enovas mål, hør det kunne begrunnes at utviklingen av denne 
næringsvirksomheten er nødvendig for å nå overordnede energimål (Drøftes 
senere). 	
 	
III.3.3 Gjennomgående krav til søknader under varmeprogrammet 	
I utlysningene er det angitt krav til søknadenes innhold. Disse kravene er i store trekk de 
samme for alle programmene. Der det er avvik i kravene skyldes dette særegenskaper ved 
det enkelte programmet. 	
I den første perioden fram til 2004 ble det stilt følgende krav til søknadene: 
���	Elektronisk innlevering via Enovas søknadssenter 	
���	Søknadene skal inneholde en kontantstrømanalyse og/eller 
nåverdi/internrentebetraktning. Analysen skal vise lønnsomheten i prosjektet. 	
���	Kortfattet beskrivelse av prosjekt og deltagere, samt referanseprosjekt 	
���	Dokumentasjon av prosjektkostnader 	
���	Konsesjonspliktige prosjekt (etter energiloven) må søke om konsesjon senest 
samtidig med søknad om støtte. Det er angitt hvilke type prosjekt som trenger 
konsesjon og hva slags konsesjon som kreves. Fjernvarmeanlegg søker 
konsesjon hos NVE. Enkelte prosjekter	 kan kreve utslippstillatelser etter

Vista Analyse AS	 	 	49 	
forurensningsloven. Prosjektansvarlig har selv ansvaret for å kontrollere dette og 
innhente tillatelser hos fylkesmannen. 	
Fra januar 2004 er det foretatt en justering der det stilles krav til en forprosjektrapport 
som minimum skal inneholde en kontantstrømanalyse med nåverdi og 
intemrentebetraktning som skal vise lønnsomheten i prosjektet. Forprosjektrapporten skal 
også inneholde beskrivelse av prosjekt og deltakere, samt referanseprosjekt og 
dokumentasjon av prosjektkostnader og finansieringsplan. Innholdsmessig er det ingen 
substansielle endringer i kravet. Endringen er mer å betrakte som en organisering av 
søknadsdataene. 	For programmet 	Varme - Foredling av biobrensel 	er kravene til 	
forprosjektet noe mer spesifisert. 	
Vurdering av krav til søknadene: 	Kravene til søknadene er tydelig 	
kommunisert og relevante. På Enovas søknadssenter er det lagt ut en 
"internrentekalkulalor" som bør gjøre det enkelt for søker å utarbeide 
kontantstrømanalyser og lønnsomhetsvurderinger. Kravene til søknadene 
med tilhørende elektroniske hjelpemidler, legger til rette for en effektiv 
søknadsutforming hos søkerne. Dokumentasjonskravet kan muligens 
oppfattes som krevende sett fra søkers si	de. Vi vurderer imidlertid kravet 	
som nødvendig for å gjennomføre en forsvarlig søknadsbehandling. 
Elektronisk innlevering, kombinert me	d hjelpeverktøyene som er utviklet 	
bidrar til en effektiv behandling og lave administrasjonskostnader både hos 
Enova og søker. 	
Kriterier og prioriteringer i programmene fram til 2005 
For produksjons- og varmeprogrammer framgår det at følgende prosjekter skal prioriteres: 	
���	Kostnadseffektive prosjekt med høyt energiutbytte pr. støttekrone 	
���	Prosjekt som kan forplikte seg til en framdriftsplan fra igangsetting og fram til 
ferdigstillelse 	
���	Samarbeidsprosjekt som bidrar til lokal utnyttelse av energikilder og/eller bidrar 
til å løse et avfallsproblem 	
���	Prosjekt der det foreligger intensjonsavtaler om leveranser/kjøp av varme 	
���	Prosjekt fra søkere som kan vise til gj	ennomføringsevne fra tidlige prosjekt. 	
Kriteriene for foredling av biobrensel avviker noe i formuleringen. Kravet om 
kostnadseffektivitet, gjennomføringsevne og forpliktende framdriftsplan gjelder 
imidlertid også for dette programmet selv om formuleringene ikke er identiske med 
punktene over. 
For alle programmene forutsetter Enova at prosjektene har hovedfinansieringen på plass 
før	 det søkes støtte til prosjektene. 	
F.o.m utlysningen 30.1.2004 sies det eksplisitt at støtten fra Enova skal være utløsende. 
Tilleggsprioriteringskriterier under de enkelte delprogrammene 
I tillegg til de generelle felleskriteriene er det utformet spesifikke kriterier for de enkelte 
program. 
Prosjekter som prioriteres innen Varme - distribusjon.	 I programuttysningen angis det 	
kriterier for prosjekter som prioriteres og for prosjekter som faller utenfor. Følgende 
kriterier for prosjekter som prioriteres ligger fast i hele perioden: 	
���	Prosjekter som kan sannsynliggjøre en videre utbygging av distribusjonssystemet 
uten støtte i neste utbyggingsfase 	
���	Prosjekter som innebærer varmelever	anse til energieffektive bygninger 	
���	Prosjektene som støttes må representere varig distribusjon av varme (dette er 
presisert under målgruppe, men 	vurderes også som et kriterium)

50 	Vista 	Analyse 	AS 	
Det er spesifisert hvilke prosjekt som faller 	utenfor programmet. For varme distribusjon 	
gjelder dette distribusjonssystemer med et samlet varmebehov under 1GWh/år, 
distribusjonssystemer internt i bygninger og prosjekt som er bedriftsøkonomiske 
lønnsomme uten tildeling av støtte. Fra 30.01.	2004 sies det eksplisitt at energiutbytte pr. 	
støttekrone under 1,5 kWh faller utenfor programmet. Fra 2004 presiseres det at prosjekt 
som er bedriftsøkonomiske lønnsomme uten tild	eling av støtte faller utenfor programmet. 	
Innen Varme - Produksjon er følgen	de tilleggskriterium kommunisert: 	
���	Prosjekt som benytter kostnadseffektiv og miljøvennlig teknologi 	
���	Prosjekt som baseres på jomfruelig biobrensel (fra 30.01.04) 	
 
Prosjekt som faller utenfor varme-produksjon er: 	
���	Varmeproduksjon der produksjon fra fornybare energikilder er mindre enn 2 
GWh/år. 	
���	Varmesentraler med grunnlastenhet basert på fyringsolje, kull, el og naturgass. 	
���	Prosjekt med et energiutbytte under 3 kWh pr. støttekrone. 	
 	
Utvidelse med porteføljesøknader 
Ved innføring av porteføljesøknader fra l .9	.2004 ble det åpnet for at eiere av en 	
portefølje av varmesentraler kan søke på ve	gne av fremtidige eiere 	av varmesentraler. For 	
denne type prosjekt er det gitt følg	ende kriterier og prioriteringer: 	
���	Leverandører kan søke på vegne av frem	tidige eiere av varmes	entraler. Tilskudd 	
til godkjente prosjekt vil bli utbetalt som engangsrefusjon til eier avvarmesentral 
etter fullført prosjekt 	
���	Minimum 60 % av energimålet for porteføljen må dokumenteres ved 
framleggelse av liste med aktuelle bygg der det skal etableres mindre lokale 
varmesentraler. Eierforhold, energimålet og kostnadsrammen for hver sentral 
som inngår i porteføljesøknaden, må besk	rives detaljert i søknaden i tillegg til 	
utfylt søknadsskjema. 	
���	Ny fornybar effekt i hver enkelt sentral som inngår i porteføljen må minimum 
være 100kW 	
���	Energimålet for porteføljen må oppnås innenfor en periode på 3 år. 	
���	Enova prioriterer mindre lokale varmesentraler basert på foredlede biobrensler 
og vann/vann varmepumper 	
���	Enova prioriterer porteføljesøknader der alle sentraler er definert og hvor det kan 
dokumenteres rask gjennomføring 	
���	Enova prioriterer porteføljestøttesøknader der det kan dokumenteres at det er 
gjennomført energieffektiviseringstiltak/energiledelse eller liknende. 	
For porteføljesøknader stilles det krav utover de nevnte felleskravene. Søknadene må 
dokumentere 60% av energimålet for porteføljen. Videre må det legges ved 
dokumentasjon av teknologivalg for hver enkelt varmesentral og en plan for utvikling av 
markedet for mindre lokale varmesentraler der ik	ke alle sentraler er identifisert. Sikkerhet 	
av leveranser for teknologi, brensel samt drifts- og vedlikeholdstjenester skal også 
dokumenteres. 
Varme -foredling av biobrensel 
Programmet for foredling av biobrensel har en noe annen utforming enn de øvrige to 
programmene ved at kriteriene er delt under overskriftene "kriterier før programmet"' og 
"prosjekt som prioriteres". 
Kriteriene er som følger: 	
���	Prosjektene som skal komme i betraktning må være basert på skogsvirke, enten i 
form av rundvirke eller i form av biprodukter fra skogsdrift/skogindustri. 	
���	Støttesatsene til programmet defineres som følger;

Vista Analyse AS	 	 	51 	
o 	Anleggsutstyr til uttak fra skog, transp	ort, flishogging, terminal, tørking 	
og lager. Maksimal støtteandel: 40 % 	
o 	Anleggsutstyr til videre foredling 	til pellets og briketter. Maksimal 	
støtteandel: 25 % 	
o 	Grunnlaget for støttebeløpets større	lse skal dokumenteres gjennom en 	
kontantstrømanalyse. Analysen skal vise prosjektets økonomi med og 
uten støtte fra Enova. 	
���	Enovas støtte skal være utløsende for tiltaket 	
Det er angitt at følgende prosjekt prioriteres: 	
���	Anleggsutstyr for uttak fra skog, transport og foredling av biobrensel med en 
årlig produksjonskapasitet som overstiger henholdsvis: 	
- 10 GWh for uttak av skogsvirke 
- 60 GWh for foredling av pellets og briketter 	
���	Brenselsterminaler med nødvendig logistikkapparat. 	
- Enova sidestiller mottaksterminaler for importert og lokalt brensel/virke. 	
���	Kostnadseffektive prosjekt fra søkere 	som kan vise til gjennomføringsevne fra 	
relevante prosjekt. 	
���	Prosjekt som kan vise til synergieffekte	r, eksempelvis ved samlokalisering med 	
annen industri/næringsvirksomhet. 	
���	Prosjekt der det foreligger intensjonsavtaler på inngående og utgående 
materialflyt. 	
���	Prosjekt som kan forplikte seg til en framdriftsplan fra igangsetting og fram til 
ferdigstillelse. 	
���	Prosjekt som benytter best tilgjengelige teknologi og følger beste praksis. 	
III.3.4 Oversikt over vesentlige programforskjeller fram til 2005 	
Maksimal støtteandel varierer mellom programmene. For programmet varme produksjon 
sies det at støtteandelen normalt er maksimalt 15 % av den totale investeringen. Dette 
ligger fast i hele perioden. For varme distribusjon angis normal støtteandel til maksimalt 
15 % i begynnelsen av perioden. Fra januar 2004 økes maksimal støtteandel under 
delprogrammet til 30 %. Endringene er rimelig og må sees i lys av at det ikke ble gitt 
støtte til distribusjonsprosjekt i 2003. Distribusjonsprosjekt har trekk av å være et 
kollektivt gode med naturlig monopol. Utbygging	 av distribusjonsnett er i mange tilfeller 	
en nødvendig betingelse for varme – produksjon. Høye investeringskostnader og lav 
søknadstilgang forsvarer en høyere støtteandel til denne type prosjekter. 
Under programmet for varme-foredling er maksimal støtteandel for anleggsutstyr til uttak 
fra skog, transport, f	lishogging. terminal, tørking og lager, opp til 40 %. Maksimal 	
støtteandel til videreforedling til pellets og briketter er satt til 25 %. Sett i forhold til 
energiresultat pr. støttekrone ser vi av kapittel VII at dette ligger høyt på tross av at det 
åpnes for en høy støtteandel i forhold til varme-produksjonsprosjekt. Out-put av støtten er 
biobrensel. For å komme fra brensel til varme kan det være behov for ytterligere støtte til 
produksjon og/eller distribusjon dersom prisen på brensel ikke, som følge av støtten, blir 
lav nok til å utløse flere lønnsomme varmeprosjekt. Det er vanskelig å se rasjonale bak at 
det innvilges inntil 40% støtteandel til dette leddet i verdikjeden når prosjekter som 
kommer høyere opp i verdikjeden og som dermed er nærmere resultmålet er begrenset til 
15% støtteandel (varme-produksjon). 
For varmeproduksjon er det angitt en nedr	e prosjektstørrelse på 2GWh pr. år. For 	
distribusjon er nedre størrelse 1GWh pr. år. Forskjellen kan forsvares i den potensielle 
søknadstilgangen. 
Minimum energiutbytte pr. støttekrone er for varme produksjon satt til 3KWh, mens det 
tilsvarende for distribusjon er satt til 1,5 KWh. Kravene ble satt i januar 2004. Forskjellen 
kan forklares med at et distribusjonsnett kan ha ringvirkninger i form av at andre kobler 
seg til senere slik at prosjektet potensielt kan 	levere et høyere resultat enn det som inngår i 	
grunnlaget for den initialinvesteringen.

52 	Vista 	Analyse 	AS 	
Vurdering: 	De formelle kravene til søknadene er tydelig kommunisert. Det 	
absolutte kravet om utløsende effekt er mindre tydelig fram til 2004. 
Kriteriene er ikke prioritert, men det framgår likevel klart at 
kostnadseffektivitet målt i energiresultat pr. støttekrone er sentralt 
kriterium. 
Det er uklart hvilket av kriteriene ”…bidrar til å løse et avfallsproblem” og 
”…baseres på jomfruelig biobrensel” som er overordnet. Under varme 
produksjon vil disse kriteriene kunne være i konflikt med hverandre. 
Kriteriene retter seg mot noen ringvirkninger og kan gi incentiver til 
teknologivalg i miljøvennlig retning og stimulere til energieffektive 
bygninger. Energieffektive bygninger kan redusere volumet, og dermed 
lønnsomheten ved et fje	rnvarmeprosjekt dersom leveransen eksempelvis 	
gjelder til et større lavenergiområde. Det er uklart hvor ”sterkt” kriteriet 
gjelder, og om det aksepteres et høyer	e støttebeløp pr. leverte kWh, eller om 	
”spart” energi i lavenergibygningene inkluderes som en del av 
beregningsgrunnlaget for energiresultat pr. støttekrone. 
Samme problemstilling gjelder for kriteriet miljøvennlig teknologi – 
aksepteres det høyere kostnader ved bruk av miljøvennlig teknologi eller 
gjelder kriteriet kun dersom alt annet er likt? 
Flere av kriteriene er rettet mot risikoreduserende tiltak. Dette er rasjonelt, 
gitt Enovas kontraktfestede mål. 
Samlet sett signaliserer kriteriene et	 sterkt fokus på energiutbytte pr. 	
støttekrone og fra 2004 at støtten skal være utløsende, eller at prosjekt som 
er bedriftsøkonomiske lønnsomme uten støtte faller utenfor. Utlysningene er 
også tydelig på hvilke prosjektstørrelser som er støtteberettiget. 
Enova har sikret seg et handlingsrom i søknadsbehandlingen i forhold til 
søkerne. For å sikre en konsistent behandling av søknadene burde det vært 
utarbeidet en intern instruks som synliggjør hvilke effekter Enova skal 
prioritere utover energiutbytte pr. støttekrone, samt om noen av kriteriene 
kan forsvare en høyere støtte. Fra dokumentanalysen så vi at dette ikke er 
utarbeidet og at denne type skjønn er overlatt til saksbehandlerne og 
ledelse/styrets behandling av hver enkelt sak. Konkurransen mellom 
prosjektene blir med dette utydelig og det blir uklart hvordan prosjektene 
kan sikres en konsistent og lik behandling. 	
 
III.4 Vurdering av endringe	r foretatt i perioden 2003-2005 	
I program utlysningene som er gjennomgått vurderer vi følgende endringer som de mest 
sentrale: 	
���	Opprettelse av program for foredling av biobrensel 	
���	Utvidelse av programområdet gjennom åpning for porteføljesøknader 	
���	Presisering av at prosjekter med et energiresultat under 3 kWt/pr. støttekrone og 
1,5 kWt/støttekrone for hhv varme produksjons og varme distribusjon faller 
utenfor 	
Forslagene til programendringer er initiert fra markedsgruppen for varme. Forslagene 
bygger på observasjoner i markedet og resu	ltatene fra Varmestudien 2003. Ved større 	
programendringer utarbeides det analyser av markedet og utviklingen før 
programrevisjonene behandles i ledergruppen. Forslagene og analysene er utviklet i nær 
kontakt med de involverte markedsaktørene. 	
III.4.1 Vurdering av program for foredling av biobrensel 	
Varmestudien 2003 viser at en av de største utfordringene med hensyn til utløsning av 
varmemålet ligger i å øke utnyttelsen av bioenergi i energifleksible systemer. Det pekes 
på at det er en hovedutfordring å utvikle en verdikjede som fungerer i stor skala.

Vista Analyse AS	 	 	53 	
I programforslaget vises det til at varmebransjens betalingsvillighet er lav i forhold til 
kostnadsnivået ved produksjon av norsk biobrensel. Studiene viser bl.a. til en økende 
internasjonalisering, der skalaeffe	ktene blir stadig mer påtagelige. Av dette slutter en bl.a 	
følgende, i et notat datert 071103: ”	Det er åpenbart at 	kostnadsnivået på brenselsiden må 	
senkes betydelig dersom norsk biobrensel skal bli konkurransedyktig..” Det vises også til 
at betalingsvilligheten for biobrensel er styrt av	 prisnivået for energibærere som olje og el. 	
Det framgår ikke av notatet om det norske markedet kunne vært forsynt med biobrensel 
fra det internasjonale markedet, eller om varmemålet er avhengig av at det utvikles norsk 
produksjon av biobrensel. Så vidt vi kan se av notatet forventes det en økende produksjon 
av biobrensel i det internasjonale markedet. Dersom stimulering av norsk 
biobrenselproduksjon skal forsvares med utgangspunkt i Enovas mål, bør det kunne vises 
at lavere produksjons	kostnader	 som følge av tilskudd – gir lavere 	priser	 på foredlet 	
brensel. 
Prisreduksjon kan i prinsippet komme både som følge av lavere transportkostnader, mer 
effektiv distribusjon og logistikk og/eller som følge av at økt tilbud kan påvirke 
markedsprisen. Dersom transport- og distribusjonskostnadene holdes utenfor, vil norsk 
bioenergi tilpasse seg prisene i det internasj	onale markedet innenfor variasjonene som 	
følger av egenskapene i markedet. Det er lite sannsynlig at norsk produksjon, utløst av 
Enova, vil komme opp i et så stort volum at det i særlig grad vil påvirke prisen 
internasjonalt. Det er heller ikke sannsynlig at 	norske leverandører vil levere til lavere pris 	
i det norske markedet enn det de kan få internasjonalt. En eventuell lavere pris på 
innsatsfaktorene i varmeproduksjon vil derfor komme som følge av lokale forhold og 
nærhet til markedet med potensielt lavere tr	ansport og/eller distribusjonskostnader. En 	
mer effektiv logistikk/transport i det norske 	markedet kan gi marginale priseffekter for 	
bruk av biobrensel i Norge. På den andre siden spiller forhold på etterspørselssiden og 
konkurranseforholdet i forhold til internasjonale	 leverandører inn også her. Det er ikke 	
opplagt at potensielle skala- og effektiviser	ingsgevinster gir utslag i prisen til brukerne. 	 	
Varmemålet er avhengig av tilstrekkelig tilgang 	på varmenergi basert på biomasse, avfall, 	
spillvarme og varmepumper, og at innsatsfaktorene i produksjon av varme er 
konkurransedyktige på pris sammenliknet med konkurrerende energisystemer.	 	
Med utgangspunkt i Varmestudien og notatet med forslag til nytt program ser vi ikke den 
energimessige begrunnelsen for Enovas delmål om å utløse 2 TWh med økt tilgang på 
biobrensel. Statistikk fra Norsk bioenergiforening viser at Norge samlet sett har hatt en 
nettoeksport (eksport - import) av pellets f.o.m 2003, og en nettoeksport av briketter i 
2004 (med en nettoimport i 2003). Dette tyder på at tilgangen på bioenergi er tilstrekkelig.	 	
Programmets hensikt er å fremme utbygging av en kostnadseffektiv verdikjede for 
foredling og omsetning av biobrensel. Dette vurderer vi primært som et næringspolitisk 
tiltak. Etter våre vurderinger er den energimessige effekten av å utvikle verdikjeden ikke 
begrunnet eller sannsynliggjort verken i varmestudien eller i Enovas programforslag. 
Derimot gis det en overbevisende analyse i forhold til forventninger om fallende 
produksjonskostnader ved å stimulere tilbudsutviklingen. Fallende produksjonskostnader 
og forventet høyere lønnsomhet for produsentene er imidlertid ikke noen garanti for at 
prisen på det norske markedet blir lavere. 
Programmet kan være begrunnet i observerte barrierer i markedet eller en målforståelse 
om at Norge skal være selvforsynt med ener	gi i normalår - der produksjon av norsk 	
biobrensel defineres som en del av det å være selvforsynt. Vi har ikke observert noen 
synspunkter på programmet fra OED’s side, men kan ikke se bort fra at det ligger 
begrunnelser og vurderinger som ikke framkommer i bakgrunnsnotatet og varmestudien.	 	
Det er påvist at høye priser og lav kvalitet 	på biobrensel er en begrensende faktor for 	
utvikling av varmemarkedet i Norge. Enova har imidlertid ikke sannsynliggjort at 
investeringsstøtte til norsk produksjon vil gi et varig fall i brenselpriser til forbrukere og 
varmeprodusenter.

54 	Vista 	Analyse 	AS 	
Basert på tilsendt dokumentasjon og begrunnelse for opprettelsen av 
foredlingsprogrammet vurderer vi programmet som lite hensiktsmessig i 
forhold til Enovas resultatmål. Begrunnelsen for programmet er i hovedsak 
rettet mot næringsutvikling. Det er 	ikke gitt en tilfredsstillende begrunnelse 	
for hvordan investeringsstøtte til foredling av biobrensel virker på Enovas 
resultatmål om 4 TWh utløst varmeenergi. 	
III.4.2 Porteføljeutvidelsen 	
Utvidelsen til å inkludere porteføljesøknader er	 begrunnet i en prosjektrapport. Forslaget 	
er grundig utredet. Forslaget er forankret i markedsobservasjoner og et behov for å øke 
bredden på målgruppen, samtidig som antall aktører fortsatt vil være begrenset til større 
aktører som samlet står for et høyt energiresultat- Porteføljesøknader begrunnes i at det 
gjennom et mindre antall aktører er enklere å sikre kvaliteten på utbyggingene og 
derigjennom sikre et godt fundament for ytter	ligere satsning. En ytterligere utvidelse til 	
enkelthusholdninger vurderes, men det anbefales ikke gjennomført i inneværende år (dvs 
2004). Studien peker på viktigheten av å koordinere markedet og hindre al utbygging av 
mindre lokale varme sentraler fjerner grunnlaget for større fjernvarmeutbygginger. 	
Programutvidelsen og programjusteringene viser at endringene kommer 
nedenfra med utgangspunkt t observasjoner i markedet og kontakt med 
markedsaktører. Dette er i tråd med overordnede føringer om at 
programutformingen skal ta utgangspunkt i observerte forhold og barrierer 
i markedet og bidra til å forbedre markedets funksjonsmåte i tråd med 
overordnede mål. 	
 	
III.4.3 Fastsettelse av krav til energileveranse pr. støttekrone 	
Enova har satt ulike krav til energileveranse pr. støttekrone under programmene 
distribusjon og varme. I resultatrapporten redegjøres det for at dette kan stride mot kravet 
til kostnadseffektivitet og teknologinøytralitet. Enova peker på at en vurdering av 
kostnadseffektivitet på lang sikt og observerte markedsforhold med ulik modenhet og 
forskjellige markedsbarrierer i delmarkedene forsvarer forskjellen. Dette viser at Enova 
har gjort en vurdering i tråd med de kravene so	m stilles. Høyere støtte til distribusjon enn 	
til varme kan også forsvares i at distribusjonsnett til en viss grad er et kollektivt gode der 
flere kan koble seg på senere. 
Fastsettelse av krav til energileveranse pr. støttekrone vil naturlig kunne redusere antall 
søknader som med liten sannsynlighet ville nådd opp. Dette sparer ressursbruk hos både 
Enova og potensielle søkere. 	
III.5 Gjeldende programu	tforming november 2005 	
Ved oppstart av 2005 gjaldt programutformingen for 2004. Programmene er noe justert i 
løpet av første halvår. I det videre fokusere	r vi på den nåværende programutformingen for 	
det som tidligere var programmene produksjon og distribusjon. Program for foredeling av 
biobrensel er stort sett som beskrevet over, med unntak av endringen i beregning av 
støttebeløp. Denne endringen er felles med det som omtales i teksten under. I det videre 
ser vi derfor kun på programutformingen 	for det som nå heter program Varme. 	
Programteksten innleder med å vise til Stortingets mål og bakgrunnen for målet - et ønske 
om å styrke den norske energiforsyningen med flere energikilder, samt øke 
forsyningssikkerheten av energi gjennom å bygge ut vannbåren infrastruktur. 
I forhold til tidligere utlysninger ser vi at søkerne inviteres til å ta kontakt med Enova før 
sluttføring av søknad. Det informeres om at prosjekter som innvilges støtte kan få navn, 
prosjekttittel og støttebeløp offentliggjort. Enova går også ut i kunngjøring med at 
søknadsbehandlingstiden er 6 uker. 
Av substansielle endringer mener vi følgende er vesentlige:

Vista Analyse AS	 	 	55 	
���	Programmene produksjon og distribusjon er slått sammen til ett program Varme 	
���	Nedre prosjektgrense er re	dusert til 0,5 GWh pr. år 	
���	Utformingen av støttebeløp er endret, det angis ikke et minimum energiutbytte 
pr. støttekrone. 	
���	Kriteriet om bruk av jomfruelig biomasse er tatt ut av listen over prosjekter som 
prioriteres (men er inkludert i formålet og er således sidestilt med programmets 
andre energibærere) 	
���	Ringvirkninger, eksemplifisert gjennom ytterligere energileveranser og 
miljøforbedringer som følge av prosjektet, er inkludert i listen over prosjekter 
som prioriteres. Dette har tidligere også vært formulert som kriterier på ulike 
steder, men er ikke definert som ringvirkninger gjennom utlysningsteksten. 	
���	Nye fjernvarmeanlegg er løftet fram som prioriteringskriterium 	
For øvrig gjelder de samme 	kriteriene som tidligere er pr	esentert som felles under 	
programmene produksjon og varme. Forpliktende samarbeid og gjennomføringsevne 
gjelder fortsatt, men kriteriet er utvidet og pr	esisert til å også inkludere prosjekter som er 	
nær realisering. 
Under prosjekter som faller utenfor programmet ser vi at kravet til energileveranse er 
redusert til 0,5 GWT/år. Videre sies det at lokale energisentraler i områder hvor det er 
søkt fjernvarmekonsesjon, eller det foreligger planer om fjernvarmekonsesjon, faller 
utenfor. For øvrig er det ikke vesentlige endringer i beskrivelsen av prosjektene som faller 
utenfor. 
Kravene til søknadene er i store trekk de sa	mme, men med en tydeligere presisering av 	
hva forprosjektet skal inneholde. 	
Vurdering: 	Kriteriene er tydeligere prioritert enn ved de tidligere 	
programutformingene. Målkonfliktene er fjernet. Konkurransemomentet 
mellom prosjektene er tydeligere og 	i tråd med overordnede føringer. 	
Konkretisering av krav til energiutbytte pr. støttekrone er tatt ut. Dette gir 
signaler om at de øvrige kriteriene kan være oppjustert. 	
Programmets formål 	
Vurdering: 	Formålet er endret ved at flere energikilder sidestilles (mot 	
tidligere primært bio og avfall). Det presiserer allerede i formålet hvilken 
type varmeenergi som godtas og at kjøling og termisk produsert elektrisitet 
godtas. Dette er en presisering som 	ikke er gitt i tidlig	ere utlysninger. 	
Programmets målgrupper	 er i store trekk de samme som tidligere, men formuleringene 	
er spisset mer mot å beskrive aktørene enn prosjektkategorier. Prosjektkategoriene som 
dekkes av programmet er 	spesifisert under eget 	punkt. Målgruppene er: 	
���	Aktører i energi-, avfalls-, og skogbransjen som ønsker å etablere og 
videreutvikle sin forretningsvirksomhet innen varmeleveranser til 
bygningsoppvarming og industriell prosessvarme 	
���	Byggeiere som ønsker å bygge lokale energisentraler i tilknytning til egen 
bygningsmasse. 	
���	Aktører som ønsker å utvikle en portefølje av mindre lokale energisentraler 	
Prosjektkategorier som omfattes av programmet: 	
���	Nye Fjernvarmeanlegg 	
���	Utvidelser av eksisterende fjernvarmeanlegg 	
���	Lokale energisentraler 	
���	Termisk elektrisitetsproduksjon basert på faste brensler, deponigass og biogass 	
Prosjektkategoriene inkluderer flere kategorier, men som vist over er det gitt 
prioriteringskriterier som favoriserer nye fjernvarmeanlegg og lokale samarbeidsprosjekt.

56 	Vista 	Analyse 	AS 	
Utlysningen gir en definisjon og avgrensning av godkjent energileveranse fra biobrensel, 
energigjenvinning fra avfall, varm	epumper og industriell spillvarme. 	
III.5.1 Nærmere om endringen i støttebeløp 	
Tidligere var det søker som på grunnlag av lønnsomhetsberegninger og avkastningskrav 
beregnet støttebeløpet i søknaden. Med endringen i 2005 framgår det av utlysning at det 
er Enova som fastsetter støtten slik at prosjektet oppnår en avkastning tilsvarende normal 
avkastning for varmebransjen. Hvordan Enova definerer normal avkastning framgår ikke 
av utlysningen. Foruten bransjevise avkastni	ngskrav fastsettes det endelige støttebeløpet 	
blant annet på grunnlag av konkurransen prosjektene mellom, prosjektets kvalitet, og 
investeringsbudsjett og kontantstrømsanalyse. 
Søker skal fremdeles gjøre egen lønnsomhetsberegning med og uten omsøkt beløp 
gjennom en kontantstrømanalyse. 
Det framgår ikke av utlysningen at risikokostnader etter omleggingen skal legges inn i 
kontantstrømanalysen. Før omleggingen var det implisitt forutsatt at risiko ble tatt hensyn 
til i søkers avkastningskrav. Søkerne oppfordr	es imidlertid til å ta kontakt med Enova før 	
søknaden ferdigstilles. Behandling og vurderin	g av prosjektspesifikk risiko er blant de 	
forholdene som Enova har antatt at det er behov for veiledning på. 
 	
III.6 Vurdering av utforming og	 utlysning av varmeprogrammet 	
Tilrettelegger for en kostnadseffektiv søknadsprosess 
Utlysningsteksten er stort sett utformet og st	rukturert på samme måte. De er oversiktlige 	
og gir praktiske opplysninger om søknadsskjemaet som ligger på Enovas nettside. 
Kontaktinformasjon til program	koordinator og/eller saksbehand	lere hos Enova er tydelig. 	
I tillegg er det utarbeidet brosjerer/han	douts som formidler det samme innholdet. 	
Utlysningene på web gir direkte link til "s	øknadssenteret" der det ligger ytterligere 	
veiledninger og hvor Enovas "internrentekalkulator" kan lastes ned. 
Opplysningene og kravene som stilles til søknadene vurderer vi som nødvendige og 
rimelige. Utlysningsteksten og kravene til søknadene legger til rette for en 
kostnadseffektiv prosess hos søkerne. Elektronisk innlevering, med tilhørende 
kontantstrømanalyse legger også til rette for en effektiv prosess og kvalitetssikring av 
dataene hos Enova. 
Programrevisjonen i 2005 er ytterligere forb	edret gjennom tydeligere presiseringer av 	
krav til dokumentasjon, og bedre beskrivelser av målgrupper, prosjektkategorier mv. 
Utlysningen i 2005 er mer fyldig, men overskrider etter våre vurderinger ikke kravene til 
tilgjengelighet. 
Risikoreduserende 
Forpliktende framdriftsplan, intensjonsavtaler og dokumentert gjennomføringsevne er 
kriterier som retter seg mot risiko og som dermed gir muligheter til å prioritere prosjekter 
med lav risiko. Kriteriene gir også incentiver i markedet til å fokusere på 
risikoreduserende tiltak gjennom lønnsomhetsanalyser og sikring av kontrakter. 
Kriteriet om gjennomføringsevne favoriser pros	jekteiere som allerede er i markedet. Dette 	
kan redusere usikkerheten, men kan på den andre siden gi mindre ringvirkninger i 
markedet ved at terskelen for nye prosjekteiere kan bli høyere enn for aktører som 
allerede er i markedet. For Enova som måles på leverte resultat er prioriteringen rasjonell. 
Kostnadseffektivitet 
De gjennomgående kriteriene er tydelige på at prosjektene skal være kostnadseffektive 
med et høyt energiutbytte pr. støttekrone. Kriteriet kan bidra til at prosjekt med lavt 
energiresultat, eller som er avhengig av et h	øyt støttebeløp i forhold til energiresultat, ikke 	
søker. Dette er i tilfelle etter intensjonen og i tråd med kravet om at prosjektene skal

Vista Analyse AS	 	 	57 	
konkurrere. Det bidrar også til at det ikke br	ukes ressurser på prosjektsøknader som ikke 	
er relevante for programmet. 
Fra januar 2004 ser vi at det er satt et eksp	lisitt krav om minimum 1,5 kWh pr. støttekrone 	
for varme distribusjon og 3 kWh for varme produksjon. På kort sikt strider ulike krav til 
energi pr. støttekrone mot kravet til kostnadseffektivitet og teknologinøytralitet. 
Forskjellen kan forsvares med utgangspunkt i identifiserte barriere og langsiktige effekter 
i markedet. 
Fra 2005 er dette kravet fjernet gjennom omleggingen av ordningen der prosjektene i 
større grad konkurrerer, og Enova fastsetter støttebeløpet med utgangspunkt i eksogene 
bransjevise avkastningskrav. 
Ringvirkninger 
Samarbeidsprosjekt som bidrar til lokal utnyttel	se av energikilder og/eller bidrar til å løse 	
et avfallsproblem retter seg mot prosjektenes eksterne effekter. Det samme gjør kriteriet 
om kostnadseffektiv og miljøvennlig teknologi. Gjennom disse kriteriene har Enova 
identifisert noen typer ringvirkninger gjennom utlysningene. Sannsynliggjøring av videre 
utbygging av distribusjonssystemer uten støtte i neste utbyggingsfase er en annen type 
ringvirkning som er vektlagt i utlysningene. 
Rasjonale bak Enova er å bidra til omlegginger av energiforbruk- og produksjon i en mer 
miljøvennlig retning. Enovas avtale med OED og krav om å rapportere i forhold til 
kontraktfestet resultat på prosjektnivå, gjør at Enova i praksis ikke krediteres for den 
samlede effekten i markedet. Det kan i enkelte tilfeller være konflikt mellom kravet om 
høyest mulig energiresultat pr. støttekrone målt i kontraktfestet resultat, og et mål om å 
utløse markedseffekter som bidrar til 	ønskede energiomlegginger. Gitt disse 	
begrensningen i Enovas handlingsrom, vurderer vi dagens utlysningstekst som 
hensiktsmessig og målrettet i forhold til hvilke ringvirkninger Enova er gitt muligheter til 
å prioritere innenfor dagens kontrakt. 
Endringer underveis 
Opprettelsen av programmet for foredling av biobrensel er etter våre vurderinger ikke gitt 
en energimessig begrunnelse i tilgjengelig dokumentasjon. I begrunnelsen for 
programmet pekes det på verdikjeden og næringsmessige effekter av å utløse 
investeringsprosjekt. Det utelukkes ikke at det ligger andre bakenforliggende vurderinger 
som ikke framkommer i dokumentasjonen vi har vurdert. 
De øvrige endringene som har vært i programutformingen er etter våre vurderinger i tråd 
med endringer i markedet. Enova rettet seg ved oppstart først mot store prosjekter og har 
etter hvert justert programgrense	ne og åpnet for porteføljer slik at målgruppen utvides. 	
De siste endringene av utlysingstekst	ene er i overensstemmelse med eksterne 	
styringsdokumenter og er også tydeligere m.h.t hvilke kriterier som er utslagsgivende ved 
vurdering av investeringsstøtte. Programutlysningen gir et godt utgangspunkt for 
konsistente og transp	arente vurderinger. 	
III.7 Konklusjon 	
Programmet Varme er i tråd med overordnede mål og prioriteringer. 
Programmet foredling av biobrensel er e	tter våre vurderinger et næringspolitisk 	
virkemiddel som er dårlig begrunnet som et virkemiddel på Enovas målområde. Dersom 
det internasjonale markedet inkluderes, er det ikke gitt en tilstrekkelig begrunnelse for at 
det er, eller i nærmeste framtid vil bli knapphet på biobrensel. Det er ikke gitt en 
begrunnelse eller analyse som gir grunn til å tr	o at investeringsstøtte til norsk produksjon 	
av biobrensel vil gi vesentlig lavere pris	er på innsatsfaktorene i varmeproduksjon. 	
Registrert lav betalingsvillighet for biobrensel er et hinder for bruk, men det er ikke 
sannsynliggjort at Enova sitt program vil ha effekt for markedsprisen selv om 
produksjonskostnadene reduseres som følg	e av større skalap	roduksjon i Norge. 	
Forsyningssikkerhet og en utvidet definisjon av hva som skal menes med å være

58 	Vista 	Analyse 	AS 	
selvforsynt på energi, eller observerte (lokale) knappheter/barrierer, kan være 
energipolitiske argumenter for programmet. 
Kriteriene i programmene vurderes som hensiktsmessige i forhold til målene. Det er 
foretatt noen endringer i kriteriene underveis.	 Gjeldene kriterier er tydelige og godt 	
kommunisert. De vurderes å være tilstrekkelig 	operasjonalisert i utlysningen til at det er 	
mulig å gjennomføre en etterprovbar og effektiv søknadsbehandling. Før endringen i 2005 
var det større uklarhet i forhold til kriteriet	 utløsende effekt og 	hvilke muligheter søker 	
faktisk hadde til å selv å definere avkastningskrav. Disse svakhetene er utbedret i 
gjeldende utlysning. Nåværende programutforming er også forbedret gjennom at 
prioriteringene er gjort ty	deligere og målkonflikter er fjernet eller avklart. 	
Programutformingen med tilhørende verktøy og	 krav til søker legger til rette for en 	
effektiv søknadsprosess hos både søker og Enova. 
Målgruppene og prosjektkategorier som investeringsstøtten gjelder for er klart definert. 
Også på dette punktet har det vært forbedringer fram til 2005. Tydeligheten bidrar til at 
antall prosjektsøknader som ikke er relevante for programmene sannsynligvis reduseres. 
Dette reduserer i tilfelle de samlede admi	nistrasjonskostnadene ved programmet. 	
Endringene som er foretatt underveis viser at programmet i stor grad er styrt "nedenfra", 
gjennom at observerte markedsforhold danner grunnlaget for programjusteringer. Dette er 
i tråd med overordnede føringer. Unntaket er revisjonen i 2005 som følge av omleggingen 
av operasjonaliseringen av kriteriet utløsende effekt. . 
Programmet har justert ned størrelsen på prosje	kter som er støtteberettinget. Dette er et 	
tegn på at de potensielt største prosjektene kan være realisert. Åpning for mindre 
prosjekter vil føre til at de administrative 	kostnadene pr. KWh isolert sett vil øke. Nedre 	
prosjektgrense er ved siste revidering redusert fra 1GWh per år til 0,5 GWh per år. 
Utlysningene gir ikke noen retningslinjer m.h.t hvordan risiko skal behandles i søknadene. 
Tidligere ble det implisitt forutsatt at søkers avkastningskrav tok hensyn til risiko. Etter 
omleggingen behandles etter det vi har fått opplyst, den systematiske risikoen eksogent, 
mens den spesifikke prosjektrisikoen skal legges inn i kontantstrømmen. Det kan være en 
svakhet ved programutformingen og utlysningen at det ikke er gitt retningslinjer m.h.t 
håndtering av risiko og hvilke risikokategorier Enova er villig til å kompensere for 
gjennom utmåling av investeringsstøtten.

Vista Analyse AS	 	 	59 	
IV. Gjennomgang av 	
innstillinger og analyse av 
utvalgte saker 	
Dokumentasjon, behandlinger av kriterier – 
forbedringsmuligheter 
 
IV.1 Innledning 	
Som en del av evalueringen er innstillingene 	fra 58 saker gjennomgått. Hensikten med å 	
gå gjennom innstillinger har vært å få en oppfatning av prosjektenes karakter og omfang - 
og av 	saksfremstillingen	 i Enovas nøkkeldokumenter i den enkelte sak. Analyse av 	
utvalgte enkeltsaker har deretter vært 	gjennomført for å få inntrykk av de 	
bakenforliggende prosessene og Enovas saksbehandling. Gjennomgangen av 
innstillingene inngår også som en del av fa	ktagrunnlaget for prosessevalueringen i 	
kapittel	 VI. 	
I første omgang ble alle sakene i en søknadsrunde fra 2003 og en fra 2004 gjennomgått. 
For å få et mest mulig oppdatert bilde av status og utviklingen over tid, supplerte vi 
gjennomgangen med saker fra 2005. I alt ble 58 saker gjennomgått hvorav 24 er fra 2005. 
I gjennomlesningen har først 	innstillingsrapportene	 blitt vurdert. Deretter har også andre 	
dokumenter, så som søknadsunderlag og styrenotater blitt gjennomgått i enkelte av 
sakene. I noen av sakene er det også foretatt kontrollberegninger av tallene	10. Det er 	
innhentet tilleggsopplysninger fra saksansvarlig og programkoordinater i noen utvalgte 
saker. Noen av sakene er også gjennomgått i møte med programkoordinator. I tillegg til 
de utvalgte 58 sakene er det kommet opp ytterligere saker som følge av spørsmål fra 
evaluator om eksempelsaker som viser spesifikke forhold ved søknadsbehandlingen. 
Dette gjelder saker som har fått avslag med begrunnelse om at de var lønnsomme uten 
støtte og saker der Enova aktivt har definert prosjektgrenser og foretatt 
baselineforutsetninger (se kapittel VI.4.3 for gjennomgang av en sak der Enova har 
definert prosjektgrenser og gjennomført baselinevurderinger). 
I tillegg til saksinnstillingene er tilhørende notat (med redigeringer) fra 
programkoordinator, samt notat til ledelse og styret inkludert i gjennomgangen. 
I innstillingsrapportene så vi først og fremst på helhet og konsistens i saksfremstillingene, 
samt hvordan behandlingen av tildelingskriteriene har utviklet seg over tid. Med 
utgangspunkt i den brede gjennomgangen med enkelte tilfeldige dypdykk i vurdering av 
enkeltkriterier, fikk vi et bilde av system	atiske karakteristika i saksdokumentene. 	
 	 	10 Det er funnet eksempler på saker der kontr	ollberegningene gir an	dre tall enn det som 	
framkommer i dokumentene. Noen av disse avvike	ne er lagt fram for programkoordinator for 	
kommentar og egen kontrollberegning. I rapporteringe	n har vi valgt å utelate avvik eller mangler 	
som ikke opptrer systematisk. Evalueringen fokuser	er på representative funn, og har ikke hatt 	
ambisjon om revidere bere	gningene i enkeltsaker.

60 	Vista 	Analyse 	AS 	
Med utgangspunkt i funnene fra den brede gjennomgangen ble systematiske svakheter 
kartlagt. Deretter ble tre prosjekter valgt ut for å teste funnene fra breddegjennomgangen. 
To av sakene ble valgt ut på grunn av størrelse, mens den tredje ble valgt ut fordi den 
representerer en aktuell prosjekttype i Enovas varmeprogram; konvertering til bioenergi i 
eksisterende energisentraler. I denne delen av	 analysearbeidet har vi også sett spesielt på 	
behandlingen av kriteriet 	utløsende effekt. 	
 	
IV.2 Hovedinntrykk etter gjennomgang av innstillinger. 	
Saksdokumentasjon; ERS og innstillingsrapporter 
Et generelt trekk ved dokumentasjonen i ERS-systemet er at den omfatter svært mange 
mails, brev og telefonsamtaler. Dette er positivt - og nødvendig for å sikre etterprøvbarhet 
i saksbehandlingen. På bakgrunn av den store informasjonsmengden i systemet, og som 
en følge av at forutsetningene i ma	nge saker har endret seg i løpet av 	
søknadsbehandlingen – er det imidlertid nødvendig å oppsummere de forhold som ligger 
til grunn for den endelige innstillingen - i 	ett dokument. Etter gjennomgangen av ERS-	
systemet med Enova forventet vi at innstillingsrapportene ville gi en slik (relevant og 
tilstrekkelig) fremstilling – slik at en kunne danne seg et bilde av hvert enkelt prosjekt og 
de vurderinger som lå til grunn for Enovas avslag/tilsagn. Imidlertid har denne rapporten 
ofte karakter av å være en loggbok som kun berører enkelte sider ved prosjektet og 
saksbehandlingen. 
Vi registrerer at det er skjedd vese	ntlig forbedringer i saksfremstillingen i 	
varmeprogrammet over tid og at det er blitt større konsistens i saksfremstilling av hver 
enkelt søknad i ERS systemet. Den største forbedring finner vi under gjennomgangen av 
dokumenter fra søknadsrunde 3 i 2005. Spesielt gjelder dette kvaliteten på 
innstillingsnotatet til ledelsen, der det gis bedre fremstillinger av prosjektene og de 
beregningsforutsetninger som er lagt til 	grunn for innstillingen (tilsagn/avslag). 	
Fremstillingene mangler imidlertid fremdeles vurderinger i forhold til hva som ville 
skjedd uten støtte fra Enova, dvs baseline (se IV.2.2 og IV.3.2 for nærmere drøfting av 
baseline). 
Dialog med søker 
I flere saker indikerer den dokumenterte kommunikasjonen med søker at Enova har gitt 
konstruktive bidrag til utvikling av søkernes 	prosjekt. Dette gjelder til dels energifaglige 	
sider ved saken, men først og fremst markedsforståelse og bedriftsøkonomiske 
vurderinger. Det er (rimeligvis) først og	 fremst mindre og nyetablerte aktører i 	
varmemarkedet som har nytte av dette. Resultatene viser seg i form av mer realistiske 
prosjektforutsetninger, budsjetter og finansieringsplaner. Dette gir i sin tur større mulighet 
for å få banker og andre til å engasjere seg i prosjektet. 
Begrunnelse for avslag 
Avslagene som blir gitt, er gjennomgående godt begrunnet. I tilknytning til avslagene er 
det ofte gitt råd om hvilke forbedringer som kan gi grunnlag for fornyet behandling av en 
søknad. I avslagene er det ofte også henvisninger til andre Enova-programmer som kan 
være relevante for angjeldende prosjekt. 
Begrunnelse for tilsagn 
Mens avslagene vanligvis er godt begrunnet og klart formulert, preges ofte de positive 
innstillingene av uklarhet mht bruk av bevilgningskriterier. Begrunnelsene har blitt 
vesentlig bedre og mer etterprøvbare i de siste søknadsrundene. Med innføringen av nye 
verktøy og etterprøvbare, bransjespesifikke kriterier for hva som regnes som utløsende 
effekt, antar vi at det allerede foreligger et grunnlag for ytterligere forbedringer.

Vista Analyse AS	 	 	61 	
Ringvirkninger 
Selv om potensialet for 	ringvirkninger	 tilsynelatende har liten tyngde i Enovas 	
prioriteringer i saksfremstillinge	n, er det tydelig at Enovas saksbehandlere – på en positiv 	
og konstruktiv måte – prøver å bidra til at varmemarkedet skal utvikle seg til å bli mest 
mulig selvdrevet på sikt. Dette arbeidet vil imidlertid kunne bli mer effektivt og målrettet 
om det forankres i en tydeligere og mer formalisert plan for hvordan Enova skal arbeide 
med ringvirkninger på prosjektnivå. 
I ERS er det under fanen energi/effekt en egen kolonne for ringvirkninger. I en del 
prosjekter er ringvirkningene beregnet og synes også å ha styrket prosjektet i en del saker 
(selv om ringvirkningene ikke beregnes i resu	ltatet). Det er imidlertid vanskelig å se av 	
dokumentene hvordan ringvirkninger er definert og hva som ligger bak beregningene av 
ringvirkninger. I en del tilfeller framgår det at ringvirkningene som er beregnet angir et 
potensial for ytterligere fjernvarme ved fjernvarmeinvesteringer. Dette	 er et eksempel på 	
en type ringvirkning som til en viss grad lar seg kvantifisere. Andre ringvirkninger kan 
være vel så viktige selv om de er vanskeligere å kvantifisere på prosjektnivå. En 
systematisk kvalitativ vurdering av ringvirkninger bør være like gyldig som en kvantitativ 
beregning av en potensiell ringvirkning. 
Som det framgår av dokumentanalysen i kapittel II er vurderinger av ringvirkninger 
sentralt i strategiutformingen og i Enovas prioritering mellom program- og 
satsningsområder. Enova har flere overordnede dokumenter og kunnskapsdokumenter 
som beskriver 	hvilke typer ringvirkninger 	som potensielt kan utløses gjennom ulike type 	
tiltak og prosjekter. Det bør derfor kunne forventes at det på prosjektnivå synliggjøres i 
saksfremstilling hvilke potensielle ringvirkninge	r (av de som er identifisert og formulert 	
som en del av rasjonale for programmet) det kan forventes av prosjektet. En 
systematisering av dette vil på et senere tidspunkt gjøre det mulig å teste om det er mulig 
å spore noen av de forventede ringvirkningene. Dette vil være et nyttig hjelpemiddel for å 
kunne vurdere den faktiske effekten (ut over summen av prosjektresultatene) et program 
har hatt over tid. 
 	
IV.2.1 Prosjektavgrensning og baseline 	
Enhver beregning av lønnsomhet i tilknytning til vurderinger av utløsende effekt – må 
inneholde forutsetninger vedrørende baseline. I varmeprogrammet vil en ofte kunne 
benytte de prosjektgrenser søker har lagt til gr	unn, særlig i tilfeller der baseline består av 	
at det ikke gjennomføres tiltak. – Men selv i små og oversiktlige saker vil en lett kunne 
risikere at beregninger av utløst investering, energimengde og lønnsomhet blir feil hvis en 
ikke gjør en spesifikk analyse av baselin	e med tilhørende prosjektavgrensninger. 	
I Enovas innstillingsdokumentene er det vanligvis ikke beskrevet hva som antas å ville 
skje (baseline) dersom det ikke bevilges penger til prosjektet. Dermed er det heller ikke 
mulig å kunne verifisere at prosjektgrensene er trukket på en hensiktsmessig måte – i 
forhold til det grunnleggende kravet om at Enov	as medvirkning skal ha addisjonell effekt. 	
Konsekvensen er todelt: 
 	
1. Det kan ikke etterprøves, ut fra den skriftlige dokumentasjonen - 	at et tilskudd 	
faktisk har utløsende effekt. 	
 	
2. Det kan ikke etterprøves hvilke investeringsbeløp eller energimengder som 	
eventuelt er utløst. 	
 
Disse forhold utelukker ikke at Enova saksbehandling har omfattet de nødvendige 
vurderinger, men de er ikke dokumentert systematisk; verken gjennom rutinebeskrivelser 
eller fremstillinger i den enkelte sak. På dette grunnlag – og fordi denne usikkerheten 
griper direkte inn i kvaliteten på Enovas kjernevirksomhet – er prosjektavgrensning, 
baseline og utløsende effekt viet særlig oppmerksomhet i gjennomgangen nedenfor.

62 	Vista 	Analyse 	AS 	
IV.3 Nærmere om utløsende effekt, ette	rprøvbarhet, kvalit	et og konsistens i 	
saksbehandlingen 	
Ved å vurdere kvaliteter som konsistens, usikkerhet og etterprøvbarhet har vi prøvd å 
kvalitetssikre tallmateriale og metodene bak utarbeidelsen av tallgrunnlaget. Videre har vi 
sett spesielt på forhold som er av betydning for vurdering av utløsende effekt. 
Kapitelet starter med en bakgrunnsdrøfting 	av momenter knyttet til prosjektavgrensning 	
og definisjon av merinvesteringen som er knyttet til Enovas målområde. Deretter 
kommenteres tre av de prosjektene som er gjennomgått. 	
IV.3.1 Bakgrunnsdrøfting 	
Begrepet ”prosjekt” har sin eksistensberettigelse nettopp ved at det impliserer tydelige 
avgrensninger i kostnad, tid og rom. I et godt definert prosjekt er det ikke tvil om hva som 
hører med – og hva som ikke hører med; prosjektet har 	diskrete	 11egenskaper. Ettersom 	
prosjekter som det søkes støtte til, kan inneholde aktiviteter/delinvesteringer som vil 
gjennomføres uavhengig av Enova, er det viktig å benytte klare kriterier for hva som 
utgjør et ”Enova-prosjekt” – til forskjell fra de prosjektavgrensninger som søkerne 
benytter. Fundamentalt sett er kvaliteten i Enovas rapportering til OED om 
kontraktsfestede og oppnådde resultater avhengig av at denne prosjektvgrensningen er 
gjennomført på en adekvat måte. Grunnlaget er en klar og entydig beskrivelse av hva som 
antas å skje dersom Enova ikke bevilger støtte i det enkelte prosjekt. 	
IV.3.2 Addisjonalitet, baseline 	
Enova er underlagt et addisjonalitetskrav; tilskuddsmidler skal utelukkende bevilges der 
dette har en utløsende virkning. Når den addisjonelle virkningen måles, vil den kunne 
uttrykkes som forskjellen mellom det som har skjedd 	med	 Enovas medvirkning – og det 	
som ville skjedd ellers. Ettersom Enova rapporterer både utløste merinvesteringer og 
utløst energi (miljøvennlig energiproduksjon/energibesparelse), er det avgjørende at en i 
hvert enkelt prosjekt skiller mellom baseline (det som vil skje uten Enovas medvirkning) 
og virkningen av prosjektet med Enovas støtte - både for investeringens størrelse og 
energimengden. Dersom søker fremmer forsla	g om gjennomføring av et prosjekt som 	
inkluderer elementene fra et baselineprosjekt,	 eller fremstår som et alternativ til dette, vil 	
”Prosjektet” - slik Enova vil behandle de	t – bestå av den (kvalitative og kvantitative) 	
forskjellen	 mellom søkers foreslåtte prosjekt og baselineprosjektet. For at Enova skal ha 	
muligheten til å sammenligne kostnader for ulike utløsende tiltak – og for å kunne 
rapportere faktisk utløst energi og (mer-) invest	ering - er det viktig at prosjektene gjøres 	
”diskrete”; at de avgrenses og beskrives tydelig i forhold til baselineutviklingen i hvert 
enkelt tilfelle. Hovedinntrykket fra den første gjennomgangen av innstillinger og andre 
saksdokumenter, var at dette ikke er vektlagt i Enovas saksbehandling – i hvert fall i den 
forstand at det ikke redegjøres for baselineforutsetninger i innstillingsdokumentene. 	
IV.3.3 Merinvestering, prosjektkostnad 	
I prosjekter som oppstår som et tillegg til 	en baselineaktivitet 	som uansett blir 	
gjennomført, vil Enovas prosjektkostnad være identisk med 	merinvesteringen	 – kostnaden 	
for tillegget til baselineprosjektet. En kan fores	tille seg sammensatte prosjekter der det er 	
utfordrende å beskrive baselineforutsetningene og foreta en klar og tydelig 
prosjektavgrensning. Likevel må det gjøres, fordi det er umulig å sannsynliggjøre et 
støttebehov (beregne internrenter, knytte pengestrømmer til rett kostnadsbærer etc) om 
det ikke er konsistens mellom utløsende virkning og prosjektgrenser, energiresultater og 
økonomi. I Enovas saksbehandling kan det synes som det er lagt mye vekt på analyse og 
beregning av kontantstrømmer, mens det er lagt mindre vekt på kritisk analyse av hvilke 
(del-) investeringer disse kontantstrømmene skal betjene. Dette henger antagelig sammen 
med fraværet av klare basline-forutsetninger. 	
IV.3.4 Energi 	
Ved korrekt prosjektavgrensning vil energiresultatet korrespondere med 
prosjektkostnad/merinvestering og utløsende effekt. Om prosjektavgrensningen ikke er 
 	 	11 Diskret: 	distinkt, tydelig, atskilt

Vista Analyse AS	 	 	63 	
gjennomført på hensiktsmessig måte, kan utløsende effekt bli knyttet til feil 
energimengde. Energiresultat pr. tilskuddsk	rone kan dermed bli beregnet feil. 	
IV.3.5 Inntekter og kostnader 	
Inntekter og kostnader som ligger til grunn for beregning av internrente og nåverdi, skal 
korrespondere med prosjektavgrensningen for øvrig. Det betyr at inntektssiden i ”Enova-
prosjektet” består av forskjellen i inntekter mellom det totale prosjektet og 
baselineprosjektet. Tilsvarende gjelder kostnadssiden. 	
IV.3.6 Prosjektavgrensning 	
Det ligger betydelige utfordringer i å velge prosjektavgrensninger som er hensiktsmessige 
i forhold til Enovas mål. Gode analyseverktøy vil ikke komme til sin rett uten 
inngangsverdier av god kvalitet. Det vil bl a bety at en må se kritisk på de avgrensninger 
som eksplisitt eller implisitt er foreslått av søker. – Ikke fordi det er nødvendig å betvile 
søkers motiver, men fordi søkers rasjonalitet ikke bygger på samme virksomhetsmål som 
de Enova har. (Selv om prosjektgrensene må justeres i Enovas analyser, kan søkers 
beskrivelse være utarbeidet i god tro.) Utfordringen er særlig knyttet til større og 
sammensatte prosjekter, men selv i små og enkle saker er det nødvendig å kontrollere om 
deler av investeringen kan forventes å bli gjennomført uten tilskudd. Resultatene av en 
slik analyse bør inngå som en eksplisitt forutsetning i innstillingsdokumentene i alle 
saker. 
Avtalen mellom OED og Enova pålegger Enova 	”..å utarbeide en metode for vurdering 	
av prosjekter og tiltak slik at man på mest mulig likt grunnlag kan vurdere disse opp mot 
hverandre. Dette skal 	bidra til å unngå ”gratispassasjerpr	oblematikken..” og sikre at en 	
ikke gir mer støtte enn det som er 	nødvendig for å utløse prosjektet.”	 Manglende 	
synliggjøring av hensiktsmessige prosjektavgrensninger er i denne sammenheng en 
betydelig mangel i varmeprogrammets søknadsbehandling og bevilgningspraksis. For å 
avdekke om observasjonene kun skyldes fremstillingen – eller om det også har vært et 
reelt fravær av hensiktsmessige baselinevurderinger og prosjektavgrensninger, forespurte 
evalueringsteamet programk	oordinator om å sende eksempler på at det i 	
søknadsbehandlingen er trukket andre prosjektgrenser (definert en annen baseline) enn det 
som er lagt til grunn i søkers fremstilling av et prosjekt. Gjennom disse eksemplene	12 og 	
egne undersøkelser, har vi sett at det har 	blitt foretatt endringer i prosjektgrenser og 	
baseline – og at det til dels også fremgår av dokumentasjonen i saken. Slike vurderinger 
synliggjøres imidlertid ikke på systematisk basis. 
 	
IV.4 Analyse av utva	lgte prosjekter 	
De to første sakene ble valgt ut fordi de hører til de største sakene Enova har behandlet, 
både mht investering og energiresultat. Den sist ble valgt ut fordi den er et eksempel på en 
prioritert prosjektkategori: konvertering av	 varmesentraler fra olje til bioenergi. 	
IV.4.1 TEV, Fjernvarmeledning 	
Saken dreier seg i korthet om investering i et fjernvarmerør som vil gjør det mulig å 
erstatte varme fra fossilt brensel i Trondheim med varme fra forbrenning av avfall i et 
forbrenningsanlegg som skulle ombygges og utvides. Enova har beregnet internrenten i 
prosjektet på grunnlag av en varmekostnad 	(20 øre) som er oppgitt av søker, og en 	
alternativkostnad for levert varme på 30 øre/kWh. Varmekostnaden på 20 øre + 
inntektene fra behandlingsavgiften på mottatt avfall skulle, i henhold til søker, være et 
nødvendig vederlag for levert varme. Ved å benytte denne forutsetningen, har Enova 
benyttet 20 øre som en eksogen størrelse. Det fremgår ikke av saken at denne 
forutsetningen er drøftet kritisk, eller at det er satt spørsmålstegn ved den prosjektgrense 
som er lagt til grunn i søknaden. Dette ville vært helt naturlig i en kritisk granskning av 
prosjektgrenser og utløsende effekt, siden sø	ker ikke bare er varmeselger, men også 	
”kjøper” av varme, slik regnestykket er satt opp. Dette er særlig viktig fordi de 20 ørene 
(2/3 av inntekten fra det antatt addisjonelle varmesalget) på denne måten allokeres til en 
 	 	12 Bla a 04/614 og 03/812, se VI.4.3 for eksempel 	der baseline og prosjektgrenser er trukket.

64 	Vista 	Analyse 	AS 	
annen investering som heller ikke er besluttet gjennomført på tidspunktet for 
søknadsbehandlingen – og som oppgis å ha b	litt utløst av et tilskudd fra Enova. Ved å 	
ikke kontrollere at de 20 ørene reflekterer akseptable avkastningskrav i resten av 
investeringen som skal foretas, kan en risikere at denne ”prisen” representerer en 
kryssubsidiering fra den ene delinvesteringen til den andre. En enkel analyse viser at 
beregnet tilskuddsbehov er svært følsom for denne forutsetningen; En ubetydelig lavere 
”varmepris” ville eliminere tilskuddsbehovet. Det foreligger ikke spesielle grunner til å 
tro at TEV har søkt om et tilskudd de ikke 	trenger. Dersom de 20	 ørene var angitt som 	
varmepris fordi akkurat det tallet ville resultere i et ”behov” for tilskudd (samtidig som 
det ville gi mange kWh til Enova) - ville Enovas behandling av saken ikke avslørt dette. 
(Gratispassasjerproblematikk) 
Enova har behandlet søknaden som om fjernvarmerøret var en selvstendig investering, 
med en eksogent gitt varmepris. Det ble bevilget 10 mill kr til dette prosjektet, av en 
investering på til sammen ca 100 mill. Samtidig skriver Enova at oppgradering og 
utvidelser av avfallsforbrenningsanlegget for vel 500 mil kr 	utløses	 av at det blir gitt 	
bevilgning til fjernvarmerøret. Problemstillingen som dermed oppstår er direkte knyttet til 
en uklar baselineforutsetning: Hadde tilskuddet	 utløsende effekt – og i så tilfelle på 	
hvilken investering -	 100 mill kr eller 600 mill kr (rør 	og	 forbrenningsanlegg)? Dersom 	
det bare var røret som ble utløst, skulle beregningene av internrente tatt utgangspunkt i 
hvordan denne investeringen ville påvirke/endre søkers samlede inntekter og kostnader. 
Dersom det virkelig var slik at tilskuddet var forutsatt å utløse en investering på vel 600 
mill, skulle lønnsomhetsanalysene omfattet hele denne investeringen, med fornyelse av 
mottaks- og forbrenningsanlegg. 
 	
Usikkerhet om baseline og fraværet av egnede lønnsomhetsberegninger, 
gjør at det ikke er mulig å vurdere om tilskuddet hadde utløsende effekt i 
denne saken. Uansett hvilken baselineforutsetning som legges til grunn, er 
Enovas analyse verken adekvat eller konsistent. 	
 
IV.4.2 Bio-El 	
I dette prosjektet har vi ikke vurdert prosjektgrensene, men vi har merket oss at søkers 
egenkapital bare er ca 15 % av totalinvesteringen, og at det er lagt til grunn en høy 
forventet internrente (11 %) på totalkapitalen ved beregning av utløsende tilskudd. 
Kombinasjonen av disse to forhold resulterer i en avkastning på søkers kapital på over 60 
% p.a., forutsatt en bankrente på	 4 %. Dette er for så vidt en matematisk trivialitet, men 	
ifølge våre undersøkelser er det ikke åpenbart at søker var oppmerksom på denne 
gearingen. Nedenfor vises sammenhengen mellom EK-andel og avkastning, gitt en 
bankrente på 4 %. Illustrasjonen gir lavere ve	rdier enn de reelle, ettersom Enovas tilskudd 	
ikke er ”rentebærende”

EK	-avkastni	ng og E	K	-ande	l	
0,0 %	
20,0 %	
40,0 %	
60,0 %	
80,0 %	
100	,0 %	
120	,0 %	
10	,0 %	25,0 %	40,0 %	55,0 %	
EK	-ande	l	
EK-avkastn
ing	
TK	-avkast	ning 8%	
TK	-avkast	ning 11	%	
TK	-avkast	ning 14	%	
 
 
Eierne a	v Bio-el er 	profes	jonelle akt	ører i energimarkedet	, m	ed en f	orholdsvi	s lav 	
avka	stning på 	egen	kapitalen i	 ege	n kje	rnevi	rksom	het, m	en m	ed bet	ydel	ige m	idler 	
tilg	jeng	elig	e for inv	esteri	ng i 	ny virksomhet. At sø	ker i	kke er 	villig	 til å realisere d	ette 	
prosjektet uten et tilsk	udd som	 mulig	gjør en	 av	kastn	ing	 på v	el 60 %, g	ir et in	teressan	t 	
supp	lem	ent til 	beskriv	elsen	 av	 risik	o og	 avkastn	ing	skrav	 for 	øvrig	. 	
I denn	e sak	en syn	es det so	m ban	ken har blitt b	enyttet so	m san	nhetsv	itn	e for at 	det 	
aktuelle tilsk	udd	sbeløp	et h	ar utlø	send	e effek	t. På 	denne m	åten har søk	ers beg	rensed	e 	
egen	finansi	ering	 (pr. se	) hat	t ”ut	løsende”	 ef	fekt. I frem	tiden 	bø	r e	n unngå å l	egge vekt	 på 	
slik	e vu	rderinger m	ht til u	tlø	sen	de effek	t, etterso	m det v	il være sv	ært en	kelt fo	r en sø	ker å 	
posisjo	nere seg m	ed en	 lav	 egen	kapital – m	ed tilh	øren	de vurd	ering	 av	 ytterlig	ere 	behov 	
for eg	enk	apital fra lån	egiver. Det er særlig	 vik	tig	 å være opp	merksom på dette i tilfeller 	
der	 sø	ker(e	)/sel	skapsei	ere har	 god finansi	ell han	dlingsf	rihet. –	 En hel	t an	nen sa	k e	r det	 at 	
Eno	vas kv	alitetssik	ring	 og	 eng	asjem	ent i en sak	 kan være utlø	send	e for 	at en	 bank	 	
enga	sje	rer seg. 	
I dette tilfellet 	har v	i ikke sett –	 eller lett etter - gru	nnlag fo	r å h	evd	e at søker 	har 	
posisjo	nert seg tak	tisk	 for å få et tilsk	udd som	 ikke er 	nødven	dig. Sak	en er lik	evel 	
eksem	pel på at	 det	 kan	 væ	re s	vært enkel	t å foret	a en slik po	sisjo	nering, et	tersom	 En	ovas	 	
hovedargu	ment for at tilsku	dd v	il v	ære 	utlø	sen	de, er 	bank	ens u	tsag	n – so	m ho	vedsakelig	 	
bygg	er, 	pr. se	, på 	den	 be	grens	ede e	genfinansieringe	n fra	 sø	ker	. 	
For	 å gi et bre	dt bi	lde a	v søker	s risikoperse	psjon og geari	ngsmulighet	, bør en 	prese	ntere 	
beregn	et avk	astn	ing på sø	kers eg	enkapital i 	Eno	vas inn	stillin	gsrappo	rter. 	Det k	an og	så 	
væ	re 	hensi	ktsmessi	g å p	rese	ntere e	n slik bereg	ning for søker – f	or om	 mulig å på	virke 	
vilje og m	otiv	asjo	n fo	r øk	t egen	kapitalfin	ansier	ing. Der 	dette lyk	kes, vil d	et resu	ltere i at 	
Eno	va får ø	kt utbytte 	av hv	er 	tilsk	uddskron	e. 	
 
IV.4	.3 Forsv	ars	bygg; V	arm	es	entra	l på S	essvo	llmoe	n 	
Av	 Forsvar	sbyggs	 forpros	jekt frem	går 	føl	gende:	 Va	rm	esent	ral og fjernvarmenet	t på 	
Sessvo	llm	oen sk	al reh	abiliteres og	 utvides. Derso	m det fo	rtsatt sk	al fyres 	med	 olje, vil 	
invest	eri	nge	n bli ca 18	,7 m	ill NO	K. Om	 det	 invest	ere	s i bioener	gisent	ral, vil kostnaden 	
bli ca 40	,4 m	ill NOK. I fo	rprosj	ektet ko	nk	luderes 	det m	ed at b	ioenergialtern	ativ	et er 	
lønnsomt, sam	menlignet	 m	ed å by	gge	 en	 se	ntral	 ku	n base	rt på 	olje. 	
Vista	 Analy	se 	AS 	 	65

66 	Vista 	Analyse 	AS 	
Av Enovas innstillingsrapport av 30.09.03 fremgår det at prosjektets størrelse er 
40.400.000 . Det innstilles på et tilskudd, stort kr 4.100.000. 
Ettersom det finnes et baselinealternativ til det omsøkte prosjektet, kan det være 
formålstjenlig (i forhold til Enovas virksomhetsmål) å beskrive den 	utløste	 investering - 	
"Enovaprosjektets kostnad" – som 	merkostnaden	 for å investere i bioenergialternativet (i 	
stedet for oljealternativet). Den utløste invest	eringen vil da bli ca 21,7 mill i stedet for 	
40,4. I dette prosjektet inneholder dokumentene fra søker den informasjon som er 
nødvendig for å definere baseline. I Enovas saksbehandling har dette også vært lagt til 
grunn ved beregning av internrente etc – uten at det fremgår klart av 
innstillingsdokumentene. Dette forhold, samt den usikkerhet vi har opplevd i drøftingene 
av saken med Enova, forsterker inntrykket av manglende oppmerksomhet på baseline og 
prosjektgrenser i saksbehandlingen. 
 	
IV.5 Ledelsens og styrets rolle 	
Det ligger utenfor evalueringsteamets mandat å vurdere styret og ledelsens rolle. For å 
unngå at de beskrevne svakheter ved varmeprogrammets behandling av addisjonalitets-
kravet utelukkende skal hefte ved 	programmet som sådant	, finner vi det likevel riktig å 	
peke på følgende: 
 	
Enovas styre og ledelse har forestått sluttbehandlingen av et stort antall 
søknader i de årene varmeprogrammet har vært i drift. På tross av at 
addisjonalitetskravet er direkte knyttet til kjernen i Enovas 
eksistensberettigelse, har det hørt til sjeldenhetene at 
bevilgningsforutsetningene har blitt eksplisitt vurdert opp mot dette kravet. I 
en slik situasjon kunne en forvente at styret og ledelse responderte med 
tydelige krav til endringer i analyse, kriteriebruk og saksfremstilling. Etter 
det vi kjenner til, har dette ikke skjedd med tydelig adresse til 
addisjonalitetskravet pr. se, hvilket kan ha blitt oppfattet som en stilltiende 
aksept for etablert praksis. 	
 	
IV.6 Konklusjoner, forbedringsmuligheter 	
Kriteriene som har vært benyttet i søknadsbehandlingen har, på flere områder, utviklet seg 
til å bli stadig mer tydelige og etterprøvbare i den siste søknadsrunden. 
Enovas arbeid tilfører kvalitet til mange av pr	osjektene som blir vurdert. Dette gjelder 	
særlig små og mellomstore prosjekter. Det nedlegges et betydelig arbeid i å kvalitetssikre 
og forbedre markeds- og budsjettforutsetninger i søkernes prosjekt. Enovas medarbeidere 
er tydelig motiverte for å bidra til at ringvirkningene av virksomheten blir størst mulig, 
men hindres antagelig av at Enovas ambisjoner på dette området ikke er operasjonalisert i 
tilstrekkelig grad. 
Avtalen med OED pålegger Enova å 	”..utarbeide en metode for vurdering av prosjekt og 	
tiltak slik at man på mest mulig likt grunnlag kan vurdere disse opp mot hverandre. Dette 
skal bidra til å unngå ”gratispa	ssasjerproblematikken” og sikr	e at en ikke gir mer støtte 	
enn det som er nødvendig for å utløse prosjektet	.” Derfor er følgende påpekninger en 	
vesentlig del av evalueringsresultatet: 
Fordi baselines ikke er systematisk begrunnet og synliggjort i innstillinger og 
lønnsomhetsanalyser, kan en ikke legge til grunn at tilskudd har hatt utløsende effekt i 
noe prosjekter – uten å gjennomføre en kontroll av lønnsomhetberegningene i forhold til 
adekvat baseline i den enkelte sak. I en del saker vil baseline bestå i at ingen investering 
foretas av prosjekteier/søker, og Enovas be	regninger vil antagelig (implisitt) reflektere 	
dette. I tilfeller der det, de facto, ikke er etablert hensiktsmessige 
baselines/prosjektgrenser, er (addisjonell) inve	steringsstørrelse og tilhørende lønnsomhet

Vista Analyse AS	 	 	67 	
beregnet på feil grunnlag. Ved at Enova i	kke vurderer baselinefor	utsetninger kritisk og 	
systematisk, øker dessuten sjansen for at det gis tilskudd til prosjekter som ville blitt 
realisert uten tilskudd (gratispassasjerer).	 En må også legge til grunn at en slik 	
søknadsbehandling – over tid – vil føre til at antallet taktiske søknader øker. 
Kvaliteten på data som er registrert i forb	indelse med driften av varmeprogrammet er 	
beheftet med vesentlig usikkerhet som en følge av manglende baselinesystematikk. Særlig 
gjelder dette følgende tall fra enkeltprosjektene: 	
���	Investering (addisjonell) 	
���	Internrente (på addisjonell investering) 	
���	Tilskudd pr. (addisjonell) kWh 	
 
Usikkerheten vedrørende tallmaterialets kvalite	t forplanter seg til de fleste områder av 	
evalueringsarbeidet – og naturlig nok til rapportering og annen bruk av tallene for Enova 
og andre. 
Vi kan ikke se at det finnes andre muligheter til å sikre (og dokumentere) at 
addisjonalitetskravet imøtekommes – enn ved å innføre en systematisk baselinemetodikk i 
varmeprogrammet. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at baseline i den 
enkelte sak ikke er en forutsetning som skal ”bevises”, men den må begrunnes kvalitativt 
- og uttrykkes kvantitativt, slik at virkningen kan medtas i lønnsomhetsberegninger og i 
søknadsbehandlingen for øvrig. Det vil ikke medføre store kostnader å innføre en slik 
arbeidsform (det gjenstår eventuell bare at ta en beslutning om valg av 
baselineforutsetninger, idet problemstillingen allerede er gjenstand for intern drøftelse 
mellom markedsgruppen og analyse- og strategigruppen?) men det er helt avgjørende at 
oppgaven blir prioritert – og at de nødvendige ressurser settes av til arbeidet. 	
 
 	
Anbefalinger 
 	
���	Fornyet gjennomgang av behandlede saker; ex post etablering av 
baseline og revisjon av nøkkeltall. 	
���	Utvikle holdninger og kompetanse knyttet til addisjonalitetskravet 
og bruk av enkel baselinemetodikk. 	
���	Definere sentrale størrelser og begreper knyttet til Enovas 
prosjektgrenser. 	
���	Revidere rutinebeskrivelser og sj	ekklister for saksbehandlere og 	
programkoordinator 	
���	Vedta krav til innhold og struktur i innstillingsrapporter, inkludert 
etablering av baselineforutsetninger. 	
���	Operasjonalisering av målet om å skape ringvirkninger.

68 	Vista 	Analyse 	AS 	
V. Intervju markedsaktører 
Søkernes syn på søknadsbehandling og bruk av 
kriterier 
V.1 Innledning 	
Formålet med å intervjue aktører er å innhente erfaringer og synspunkter fra selve brukere 
av Enovas støtteordninger eller systemer. Telefonintervjue er valgt som metode. 
Informantene ble gitt anonymitet i forhold til Enova. Bakgrunnen for dette valget er 
todelt: På den ene siden ønsket vi å få en mest mulig ærlig vurderinger av søkernes møte 
med Enova. På den andre siden ønsket vi å få en vurdering av om støtten fra Enova 
faktisk var utløsende for prosjektet søkeren 	hadde fått innvilget investeringsstøtte til. 	
Intervjuene er brukt til å teste noen av arbeidshypotesene som er kommet fram gjennom 
arbeidet med de øvrige undersøkelsene i evalueringen (gjennomgang av tallmateriale, 
innstillinger, samtaler med Enovas saksbehandl	ere osv). Intervjuene har samtidig bidratt 	
til å reise nye spørsmål og problemstillinger, som er blitt testet gjennom de andre 
undersøkelsene. 
Resultatene fra intervjuene går inn som en del av grunnlaget for evalueringen. Resultatene 
og innspillene må sees i lys av aktørenes rolle og egeninteresse i støtteordningen. Det er 
dessuten viktig å peke på at resultatene ikke utgjør et representativt utvalg. Intervjuet gir 
på tross av dette nyttig bakgrunnsinformasjon for evalueringen. 
 	
V.2 Utvalg 	
Utvalget av søkere som inngikk i intervjuundersøkelsen representerer et vilkårlig utvalg 
av prosjekter som har fått tilsagn eller avslag i 2004 og 2005 (i alt 15 stk). Søknadene 
inkluderer dessuten hvert segment av varmeprogrammet (foredling, 
fjernvarmedistribusjon og produksjon). Utvalget er ikke representativt. Verken i den 
forstand at de dekker samtlige søknader innen for en periode eller et representativt utsnitt 
av disse. Derimot dekker utvalget til en 	viss grad bredden i Enovas søkere. 	
I utvalget er det representanter innenfor ulike former for aktører, for eksempel: 	
i. Private /offentlig foretak/bransjer med forholdsvis høye avkastningskrav 
ii. Offentlige (eide) foretak 
iii. Mindre private aktører – typisk med høy risikoaversjon, men forholdsvis 	
små avkastningskrav 	
Herutover er det gjennomført intervju av kon	sulenter (heretter ”profesjonelle søkere”) 	
som har lang tids erfaring med å utarbeide og gjennomføre søknadsprosessen på vegne av 
involverte aktører. Intervjuene av profesjonelle søkere har vært nyttig for å få et mer 
helhetlig bilde av saksgangen i Enova – de er i stand til å ”tale på vegne” av flere søker. 
Synspunktene fra de profesjonelle søkere har også den fordel at de ofte omfatter hele 
perioden, hvor Enova har eksistert og ofte også tiden før, dvs. i NVE-tiden.

Vista Analyse AS	 	 	69 	
V.3 Intervjuguide: Tema og spørsmål 	
Første del av intervjuguiden handler først og fremst om Enovas mål, kriteriebruk, 
profesjonalitet, samt saksbehandlingsprosedyrer (tabell V.1). Andre del av intervjuguiden 
fokuserer på varmeprogrammets utløsende effe	kt, samt metoder for å gjøre opp effekten 	
eller resultatet av et prosjekt, som har oppnådd støtte (tabell V.2). Intervjuene er 
gjennomført som samtaleintervjuer. Spørsmålene er gitt nærmere forklaring der det har 
vært behov for det. Det har også i noen tilfeller vært supplert med oppfølgende spørsmål. 	
Tema 	Spørsmål 	 	Innsikt i Enovas mål 	1. Hva tror søker at Enovas mål er? 2. Relevans for søker 	Forståelse for varmeprogrammet og bruk av kriterier 	1. Hvordan ble du kjent med programmet? 2. Hvilke kriterier har du oppfattet at Enova bruker 3. Er kriteriene hensiktsmessige og tydelig nok kommunisert 	 Enovas profesjonalitet /saksbehandlingsprosedyrer 	
 	1. Er systemene tillitvekkende? 2. Antall kontaktpersoner? (Kontaktpersoner: ekstern (Fossekall) og Enova 	 	 Kontraktuelle forhold 	 	1. Saksbehandlingstid 2. Stillede ENOVA spørsmål v	ed tallgrunnlaget, dokumentasjon? 	3. Tilsagn tilstrekkelig begrunnet - hva 	var hovedbegrunnelsen et	ter din vurdering? 	 	Rapportering 	Hensiktsme	ssig rapportering? 	Prosjektoppfølging 	Komm	unikasjon/oppfølgning? 	
Tabell V.1 Mål, kriteriebruk 	og saksbehandlingsprosedyrer 	 	
 
Tema 	Spørsmål 	 	 Utløsende effekt 	
 	1. Internrentekrav, blir de vanligvis benyttet, når	 det skal tas investeringsbeslutninger ? – Nivå? 	2. Risikovu	rderinger? 	3. Var tilskuddet utløsende? 	- 	Kvalitetsstempel, lettere bankfinansiering? 	- 	Endret risikoopplevelse? 	- 	Spesielle cases..? 	4. Ytre forhold som kan påvirke resultatoppnåelsen vesentlig? 	- hva ser du som den største trussel for å prosjektet ikke oppnår de kontraktfestede (forventede) resultater? 	Prosjektavgrensning 	 	1. Base line – hva ville skjedd ellers ? 	 	- 	Økonomi - mindre/mer/ingen forskj	ell i investeringer uansett? 	- 	Energi - mindre/mer/	ingen forskjell i energiresultat uansett? 	- 	Miljø - mindre/mer/ingen forskje	ll i miljøeffekter uansett? 	 Realisert deler av prosjektet? 	Ringvirkninger/effekter 	1. Kjente, - negative (kvantitativ/kvalitativ)? 2. Kjente, - positive (kvantitativ/kvalitativ)? 	 	F.eks: 	���	Har bevilgningene fra ENOVA bidratt til et	ablering av markeder (jf. ENOVAs 	verdikjedebetragtning) – 	���	 I hvilken grad har Enovas varmeprogram bidr	att til å øke ditt kjennskap markedet for 	fornybar varmeenergi? 	���	Kan du nevne noen områder, hvor støtten til ditt 	���	Er sjansene for videre utvik	ling/utbredelse av teknol	ogien, herunder kommersiel 	utbredelse økt? 	3. La dere/ENOVA vekt på ringvirkningseffektene i søknaden/ved tilsagn? 	
Tabell V. 2 Avkastningskrav, utlø	sende effekt og ringvirkninger

70 	Vista 	Analyse 	AS 	
V.4 Sammenfatning av intervjuene 	
V.4.1 Mål og kriterier 	
De fleste søkere i vårt utvalg er gjengangere, dvs. søkere som har søkt hos Enova tidligere 
eller har fått støtte til prosjekter under NVE-tid	en. Det betyr, at de fleste er kjent med 	
Enova (og Enovas varmeprogrammer) helt fra starten. Andre nevner, at de er blitt kjent 
med Enova gjennom informasjonskampanje	r, web-siden til Enova eller via ”munn-til-	
munn” informasjon. 
Har søker innsikt i mål og kriterier? 	
���	Alle ga uttrykk for at de hadde god kjennskap både til Enovas overordnede 
målsetninger samt målsetninger knyttet til varmeprogrammet. Til spørsmålet om 
hvor relevant Enovas målsetninger er for den enkelte søker, svarte de fleste at det 
ikke hadde noen betydning for det pågjeldende prosjekt. Men noen av de større 
aktører/utbyggere refererte ofte til målsetningene i forbindelse med samtaler med 
kommuner/fylker. En uttrykte seg således: ”	Målet har relevans i den forstand at 	
det legger noen rammer for den virkso	mhet vi driver med. I kommersiell 	
sammenheng er det også en fordel å vise til den samfunnsmessige nytte av 
prosjektet…og at markedet vi arbeider innenfor støttes politisk	”. 	
���	Alle hadde god kjennskap og innsikt i de kriterier, som anvendes i 
varmeprogrammet. Det ble spesielt fremh	evet størrelse på ”andel fornybar 	
energi” og ”støttekrone pr. kWh”, mens 	andre kriterier i Enovas kriterieliste 	
nesten aldri ble fremhevet 	(f.eks. ringvirkninger). 	
���	Alle mener at både mål og kriteriene er tydelig kommunisert 	
Er mål og kriterier hensiktsmessige? 	
���	Nei. Ikke alle mente det 	
For eksempel: 
Fjernvarmedistribusjon	. GWh-grensen er vanskelig at forholde seg til – den blir for 	
absolutt. Søker hadde tidligere opplevd avslag, fordi prosjektet lå litt under GWh-kravet. I 
tillegg ble programmet kritisert for at være for kortsiktig pga. målet om å oppnå resultater 
innen 2010. Enovas ordninger bidrar til å begrense utbredelsen av fjernvarme. Det er ikke 
nok infrastruktur. ”	Veksten blir i stedet tatt bit for bit i takt med at det blir 	
bedriftsøkonomisk lønnsomt, dvs. ikke nødve	ndigvis mest omkostningseffektivt rent 	
samfunnsøkonomisk. Ofte blir vi nødt til å avvise potentielle kunder/bygg, fordi de ligger 
for langt fra nettet. Vi må hele tiden prioritere dem som ligger tettest på	”. 	
Andre hadde ingen innvendinger mot målet i 2010. Men noen forholdt seg skeptiske til 
om målet nås med det nåværende rammeverk (i.e. bevilgninger til fjernvarmeprosjekt er 
for små). 
Noen aktører gir implisitt uttrykk for at det kunne være hensiktsmessig med mer 
spesifikke mål for deler av va	rmeprogrammet, for eksempel: 	
Pellets/biomasse.	 ”Et alternativt mål for Enovas varmeprogram knyttet til (lokale) 	
pellets/bioenergisystemer kunne være anta	ll boliger som konverterer fra oljefyring til 	
fornybar energi (konkret GWh-mål for dette). Det hadde hjulpet mange forhandlere og de 
som jobber på markedet.	”

Vista Analyse AS	 	 	71 	
Vurdering av innspill	: Det pekes på utfordringen med manglende 	
infrastruktur fra en fjernvarmedistribusjonssøker som tidligere har fått 
avslag, men som senere har fått stø	tte til et prosjekt. Søker peker på 	
dilemmaet mellom kortsiktige og langsiktig resultatoppnåelse og reiser 
problemstillinger knyttet spesielt til distribusjonsnett. Distribusjonsnett kan 
gi flere tilknytninger senere og kan og	så gi tilgang for andre leverandører. 	
Distribusjonsnett er en form for lo	kalt monopol med trekk av å være et 	
kollektivt gode. Dette innebærer at det kan være et større avvik mellom 
bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet for denne prosjektkategorien 
enn for de øvrige kategoriene. Investeri	ngsstøtten er basert på vurdering av 	
bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dersom ordningen over tid viser seg å ikke 
stimulere til tilstrekkelig utbygging av distribusjonsnett, kan en PSO-
ordning vurderes som et	 alternativt virkemidde	l. Enova har tilstrekkelig 	
markedsoversikt til å vurdere når, og eventuelt om, det er behov for å endre 
virkemiddelet rettet mot distribusjonsnett. 
Flere peker på problemer med Enovas 	kortsiktige resultat	mål for 2010, og 	
er skeptiske til om nåværende støtte er tilstrekkelig til å nå målet. 
Innspillene kan tolkes som et tegn på at det fremdeles er tungt i markedet og 
at det fortsatt er behov for støtteordninger. På den andre siden hadde det 
vært oppsiktsvekkende dersom støtte	mottakerne hadde ment at det ikke 	
hadde vært behov for støtteordninger. 	
 	
V.4.2 Enovas profesjonalitet og saksbehandlingsprosedyrer 	
 
Er systemene tillitsvekkende? 
Ja,- mener nesten alle våre informanter. Men en av de profesjonelle søkere sier: ”det har 
vært manglende oppdatering av systemene, herunder det verktøy Enova bruker, f.eks mht. 
regnskapsmaler og programtekst. Men det er skjedd en betydelig forbedringer.” 
Alle er dessuten fornøyd med de saksbehandlere de har med at gjøre i selve 
søknadsprosessen (både internt i Enova og med personene i Fossekall). Også 
saksbehandleres profesjonalitet blir fremhevet. 	 En person uttrykte seg således: ”De vet 	
hva de holder på med…”. Alle gir også uttrykk for at antallet av personer de hadde vært i 
kontakt (typisk 2 stk) er et passende antall. 
De fleste er fornøyd med saksbehandlingstiden: ”De overholder tidsfristene”. En annen 
(profesjonell søker) mente, at saksbehandlingsperioden på typisk er 3-4 måneder er for 
lang tid. Ingen ga imidlertid uttrykk for at saksbehandlingstiden hadde været et problem 
for prosjektets framdrift/gjennomføring. 
En søker savnet kjennskap og innsikt i Enovas	 saksbehandlingsprosessen. ”Det ville være 	
godt at kunne se andre søknader for å få bedre kjennskap til hva som skal til for å oppnå 
støtte”. Det henvises til tidligere lister som 	NVE offentliggjorde. ”Det kunne spare noen 	
av kostnadene ved å lage søknader. Det kunne også virke som en ekstern 
kontrollfunksjon, så folk kan reagere på prosjekter som ikke burde få støtte”. 	
Vurdering av innspill:	 Det er en unison positiv tilbakemelding på Enovas 	
saksbehandlere. Informantene ble gitt anonymitet i forhold til Enova slik at 
sannsynligheten for taktisk tilbakemeldinger skulle reduseres. Selv ved full 
anonymitet uttrykkes det en ubeti	nget tillitt til saksbehandlerne. 	
Fra andre kilder ser vi at saksbe	handlertid på 3-4 måneder ikke er 	
representativt for dagens søknadsbehandling. Utsagnet vektlegges derfor 
ikke. Derimot vurderes det som vesen	tlig at behandlingstiden ikke har gitt 	
prosjektforsinkelser for det utvalget prosjekt informantene representerer.

72 	Vista 	Analyse 	AS 	
Forslaget til offentliggjøring bygger på erfaring fra NVE sin støtteordning. 
Motivet er knyttet til å spare kostnader ved å utarbeide søknader og å bidra 
til en offentlig kontroll. Forslaget må betraktes som et enkeltinnspill. I 
prinsippet bør det være størst mulig offentlig om statlige bevilgninger m.h.t 
hvem og på hvilket grunnlag støtten tildeles. Andre hensyn som fortrolige 
forretningsopplysninger kan det være 	grunner for å ikke offentliggjøre. Det 	
registreres at Enova ved siste pr	ogramrevisjon har informert om at 	
innvilgede prosjekter kan offentliggjøres av Enova. 	
 
Stilte Enova spørsmål ved tallgr	unnlaget/dokumentasjon i søknad? 	
Overraskende (!?!) få svarte eksplisitt ja til spørsmål vedrørende selve tallgrunnlaget. 
Noen sa at det var ”små-ting” og andre igje	n (spesielt større aktører og profesjonelle 	
søkere) svarte at de vel etterhånden visste, hvordan man lagde en søknad. Andre igjen sa 
at det eksisterte et gjensidig tillitsforhold mellom Enova og søker og at eventuelle 
spørsmål ble tatt opp, før endelig søknad til ENOVA ble sendt. En ”2005 søker” måtte på 
grunn av nye dokumentasjonskrav komme med noe ekstra dokumentasjon. 
Tilsagn/avslag tilstrekkelig begrunnet? 
Ingen begrunnelse for tilsagn svarte flere. El	ler :”Ingen begrunnelse ut over at krav til 	
”andel fornybar energi pr. støttekrone” var oppfylt, svarte en. En profesjonell søker svarte 
således: ”Det ble ikke gitt noen eksplisitt begr	unnelse for størrelse på tilsagn, men kun en 	
henvisning til prosjektet. Jeg har ikke vært utsatt for at avslagene blir begrunnet. Det er 
heller ingen begrunnelse for hvorfor man har fått redusert støtte. Enova er ganske 
enerådende her. Især når man får avslag bør det normalt være slik at man gir en 
begrunnelse. Skal ta dette opp med Enova”. 	
Vurdering av innspill: 	Gjennomgangen av søknader (kap.IV) viser at 	
avslagene i gjennomgåtte saker er begrunnet i avslagsbrev til søkerne. 
Derimot gir gjennomgangen av søknadene støtte til utsagnet om at 
tilsagnene ofte er noe mer diffust begr	unnet i forhold til utlyste kriterier. 	
Informantene har en opplevelse av 	at energi pr. støttekrone og en 	
akseptabel internrente er de styrende kriteriene. 	
 	
V.4.3 Hensiktsmessig rapportering og oppfølgning? 	
Generelt uttrykker de fleste at de ikke er fornøyd med (etterfølgende) 
rapporteringsprosses. ”Rapportering er tidskrevende. Krav om økonomisk oppdeling er 
ikke hensiktsmessig oppdelt i forhold til normal oppdeling av byggeregnskap. Tidligere 
erfaringer viser at spesielt utarbeidelse av sluttrapport er en stor jobb. Det går fort 4-5 
arbeidsdager”. 
En profesjonell søker er ennå mer spesifikk: ”Enova har ikke et eget system, hvor de gjør 
opp de akkumulerte energiresultatene på enkeltprosjektene. Det burde være enkelt å få til. 
Hvert prosjekt gjør opp årlige besparelser – Det kunne skje betydelig forbedring på denne 
side - spesielt når energiresultatet er så viktig for Enova. 
og 
”Enova burde skille mellom regnskapsmessig rapportering og energirapportering. 
Regnskapsrapporten sendes kun inn, når prosjektet har behov for penger fra Enova, og 
skjer nødvendigvis ikke hvert kvartal. Det bør kanskje lages en egen rapport for 
energiresultatet for eksempel hvert halvår eller hvert år. Kanskje kunne dette rapporteres 
via søknadssenteret eller byggportalen med direkte link inn i ERS (?)”. 
Mange mener at det eksisterer god oppfølging, og fremhever at det alltid er muligheter for 
dialog og henviser til både eksterne og	 interne saksbehandlere hos ENOVA. En 	
profesjonell søker mener ikke det er nok oppfølgning i det hele tatt:

Vista Analyse AS	 	 	73 	
”Kun oppfølgning, hvis du ikke rapporterer. Her kommer det purring på manglende 
rapportering. Ingen dialog ellers. Enova har ikke hittil brukt mange ressurser på selve 
prosjektoppfølgning. Det burde de kanskje ha gjort i forhold til de store prosjektene. Jeg 
har ikke inntrykk av at de 	skiller mellom store og små pros	jekter ...ikke som jeg har fått 	
opplyst i hvert fall ...” 	
Vurdering av innspill: 	Prosessevalueringen (kap. VI) viser at det er avsatt 	
forholdsvis begrensede ressurser til prosjektoppfølging. Noen utvalgte 
prosjekter følges opp med befaring, 	mens de fleste prosjektene kun får 	
tilsendt rapporteringsmal og	 purringer dersom rapport ikke sendes inn. 	
Rapporteringskravene til Enova er i tråd med krav som stilles til offentlig 
investeringsstøtte. Innspillene til forenklinger kan vurderes av Enova. 
I prosessevalueringen konkluderes det med at det er et større behov for å 
øke ressursinnsatsen på selve søknadsbehandlingen enn å øke ressursbruken 
på oppfølging av rapporteringen. Derimot kan tallanalysen (kap.VII) tyde 
på at det kan være hensiktsmessig å følge opp enkelte prosjektkategorier 
som har en relativt stor andel avbrutte prosjekter. 	
V.4.4 Utløsende effekt, prosjektavgrensning og baseline 	
Det er vanlig at søker benytter internrente i forhold til vurderinger av et prosjekt og 
investeringene. Nivået på søkernes egne avkast	ningskrav varierer fra prosjekt til prosjekt. 	
Det er vanskelig å finne en rød tråd. Det er et inntrykk at søkere/aktører skruer 
avkastningskravet opp så høyt som mulig (opp til 15 %) innenfor det de forventer eller 
tror Enova akseptere. Søkere tilpasser dermed internrentekravet i forhold til hva Enova 
finner ”akseptabelt” eller vurderer som branch	espesifikke ” internrentekrav” for å oppnå 	
støtte. En av de profesjonelle søkere sa at vanlig internrentekrav for større 
fjernvarmeprosjekter ligger typisk rundt 10 % før skatt og lavere for mindre helt ned til 5-
6 % (typisk et krav fra utbygger – ellers vil de ikke igangsette prosjektene). 
I tillegg til internrente, foretas det beregninge	r av nåverdi og likviditetsberegninger. De 	
fleste beregner vanligvis internrente i forhold til totalkapital. 
Risiko.	 Ja, Enovas støtte har vært utløsende for prosjektet. Ofte har støtten redusert 	
(spesielt) opplevelsen av risiko, dvs. har hatt psykologisk virkning: ”bedre med liten støtte 
frem for ingen støtte. Men det må opp på en støtte på 25 %, hvis det skal bli riktig 
positivt” som en profesjonell søker uttaler seg… 
Mange av de store (helt eller delvis offentlig eide virksomheter) aktører tar ikke opp lån, 
men har tilstrekkelig egenkapital til å investere i denne type prosjekter. Støtten har ikke 
endret risikoopplevelsen for disse aktører, 	men har gjort et i utgangspunktet lite lønnsomt 	
prosjekt til et litt mer lønnsomt. Investeringsbeslutninger i forhold til denne type 
”lavlønnsomhetsprosjekter” er ofte et ledd i konsernets risikohåndtering og 
investeringsstrategi. Det blir også nevnt at Enovas støtte er utløsende i den forstand at de 
sikrer fremdriften i prosjektet. 
Er det eksempler på prosjekter (her fjernvarme), som ikke blir gjennomført, fordi de fikk 
redusert støtte i forhold til omsøkt støttebe	løp? Ja, en profesjonell søker kan nevne et 	
eksempel. ”Men utbyggere av dette prosjektet vurderer nå alle faktorer nærmere for å 
redusere risikoen for et ulønnsomt prosjekt”. 	
Vurdering	: Innspillene viser at det er en høy bevissthet knyttet til 	
internrentekravet og at det er en viss fleksibilitet i forhold til å tilpasse dette 
til ”akseptable” rammer for å utløse stø	tte fra Enova. Det kan ikke tolkes av 	
dette at støtten av den grunn blir for 	høy, eller ikke er nødvendig. Effekten 	
kan like godt slå i motsatt retning, nemlig at prosjektspesifikk eller 
systematisk risiko har blitt underkommunisert slik at omsøkt støtte kan være 
for lav til å sikre en robust gjennomføring.

74 	Vista 	Analyse 	AS 	
Dersom søkerne tilpasser internrentekra	vet til det nivået de forventer at 	
Enova aksepterer, vil det bli svært tilfeldig i forhold til om det faktisk er tatt 
høyde for risiko i internrentekravet slik det var forutsatt før omleggingene 
våren 2005. 
Innspillene viser at kvalitetssikring av inndataene er viktig og at det behov 
for at Enova bidrar med egne risikovurderinger. Omleggingen i 2005 vil 
redusere mulighetene for å tilpasse søknadene. 	
 
Hva kan påvirke resultatoppnåelsen vesentlig? 
En av de største usikkerhetsmomenter er knyttet til ytre forhold: de fremtidige olje- og 
strømpriser (lavere priser enn i dag – eller lavere enn forutsatt). 
En profesjonell søker mener, at den aller største risiko for fjernvarmeprosjekt er at 
kommuner ønsker at plassering av varmesen	tral skal bygges så langt som mulig fra 	
sentrum. Fjernvarmeledninger blir dyrere – den største usikkerheten er å finne den riktige 
tomt. Energiprisene har mindre betydning. 
Utbyggingskostnadene blir ofte høyere enn forventet. Det er også alltid en risiko for at 
utbyggere (av ny bygg) kommer senere i gang enn forventet. Dette påvirker resultatet – 
og utbetalingen fra Enova. ”Vi oppnår færre kWh – dette straffes, selv om riktig GWh 
oppnås senere. Vi ser det som en stor risiko …og at vi lett kan ende opp i en sådan 
situasjon, sier en	 utbygger av fjernvarme”. 	
 	
V.4.5 Prosjektavgrensning og baseline 	
Ingen i vårt utvalg hadde eksplisitt foretatt baseline-vurderinger i søknadene. Noen 
henviser til at det ved konsesjonsbehandling av fjernvarmeprosjekt foretas beregninger av 
miljøeffekter, hvor det sammenliknes med lokale anlegg. Det er heller ikke noe Enova 
stiller spørsmål om i behandling av søknadene. Som en uttrykker det: ”Det vil koste alt 
for mye at lage baseline-beregninger, for eksempel hvis man skal ta kommuners 
energiplanlegging med i betraktningen”. 
Har søkere ønske om at Enova, for eksempel hjalp til med prisprognoser/baseline 
betraktninger? ”Dette er litt følsomt. Hv	is for eksempel Enova la til grunn en 	
el.prisøkning på 2% over inflasjonen neste år, så må det jo også være Enova som tar 
risikoen for dette. Den risiko tror jeg ikke Enova ønsker å ta på seg…Men de kunne 
gjerne hjelpe til med prognoser for prisutviklingen, for eksempel fra eksterne 
konsulentselskaper”. 
Ville deler av prosjektet kunne blitt realiser	t uten støtte? Nei sier nesten alle. Men i 	
forhold til noen fjernvarmeprosjekt forholder det seg sannsynligvis annerledes: En 
profesjonell søker mener at fjernvarmeprosjekt (eller deler herav) kunne ha vært realisert 
uten støtte. ”Ofte dreier det sig om prosjekter i tett bebyggelse, hvor det er høy 
energitetthet”. En større aktø	r/søker sier at kun er de me	st lønnsomme fjernvarmeprosjekt 	
som ville ha blitt realisert uten støtte fra Enova. 
Andre mener at støtten til utbygging av fjernvarmeinfrastruktur er marginal – og ikke 
tilstrekkelig, hvis målet i 2010 skal nås.

Vista Analyse AS	 	 	75 	
Vurdering av innspill:	 Hvis det er riktig - som noen av disse uttalelser kan 	
tyde på, dvs. at flere fjernvarmeutbygninger kunne ha klart seg uten Enovas 
støtte, er dette ikke nødvendigvis et u	ttrykk for at Enovas støtte ikke har vært 	
utløsende. Aktørene er meget oppmerksom på at fjernvarmeutbyggingen er 
et relativt høyt prioritert satsningsområde innenfor Enova sitt 
varmeprogram. Det kan gi utslag i en forventning om at Enova gir støtte til 
fjernvarmeutbygginger generelt, hvilket indirekte bidrar til å øke 
utbyggernes krav til lønnsomhet. Spørsmålet er om disse aktører vil 
akseptere en mindre lønnsomhet enn tilskuddet fra Enova gir anledning til? 
Hvis svaret i de fleste tilfelle er nei, vil Enovas støtte være mer eller mindre 
100 % utløsende for investeringer i fjernvarme. 
Når det snakkes om at disse prosjektene kunne ha klart sig uten støtte kan 
det se riktig ut på ”papiret”. Men det blir ren fiksjon å sidestille aktørenes 
nåværende avkastningskrav med en situ	asjon, hvor støtten fra Enova ikke 	
var tilstede eller hvor fjernvarmeutbyggingen ikke var et høyt prioritert 
område innen for varmeprogrammet. 
Omvendt tyder intervjuene på at omleggingen med eksogent gitte 
avkastningskrav har bidratt til at søkeres avkastningskrav er blitt nedjustert 
uten at det har noen kons	ekvenser for gjennomføringe	n. Hvorvidt risikoen 	
faktisk behandles i kontantstrømanalysen etter omleggingen er uklart. 
Manglende dokumentasjon av hvordan risikoen er behandlet og hvor stor 
andel av ”akseptert internrente” som kan knyttes til risiko, gjør det 
vanskelig å sammenlikne tidligere søknadsbehandlinger med utfall av 
søknadene etter dagens vurderinger med bruk av eksogent gitte 
avkastningskrav. Pros	jektgjennomgangen i kapittel IV gav ikke et 	
tilstrekkelig grunnlag for å kunne gjen	nomføre denne type sammenlikninger 	
systematisk. 
Dersom det er riktig at avkastningskravet for enkelte type prosjekter ligger 
ned mot 5-6%, og Enova i søknadsvurderingene har krevd en positiv 
nåverdi med 7% kalkulasjonsrente for å vurdere støtte, kan gjennomførbare 
prosjekter som også muligens kunne ha gitt et gunstig energiresultat pr. 
støttekrone være avvist. Det kan heller ikke utelukkes at det er gitt for mye 
støtte ved at søknadene er tilpasset 	med et høyere avkastningskrav enn det 	
som har vært realiteten for søker. 	
 	
V.4.6 Ringvirkninger 	
Generelt sier alle, at Enova ikke har stilt spør	smål om ringvirkninger. ”De er opphengt i 	
andel fornybar energi”. En profesjonell søker uttrykker seg således: ”Enova la ikke vekt 
på ringvirkninger. Ingen søknader fører opp ringvirkninger…Men, sier søkeren videre: 
kun energivirkninger i kWh, for eksempel smitteeffekten over på andre områder!. 
Selv om det ikke er blitt lagt vekt på det i søknadene viser flere til ringvirkninger, som de 
vurderer prosjektet har gitt anledning til, for eksempel: 	
- Kompetanseheving i lokalområdet (typisk distriktene) 
- Styrker næringsutviklingen/økte arbeidsplasser 
- Mindre utslipp av klimagasser mv. ( i noen tilfelle har man kvantifisert det i 
søknad) 
- Vi har fått en grønn profil (men belønnes ikke for det!) 
- Økt kjennskapet og aksepten for fornybar energi 
- Redusert skepsis til alternative oppvarmingsløsninger hos den (konservative) 
bygge- og VVS-bransje

76 	Vista 	Analyse 	AS 	
- Tar vekk effekttoppen i elsystemet. Nettselskapene slipper å dimensjonere nettene 
i samme grad som de har vært tvunget til tidligere/sparer investeringer i nett. Bliver 
ikke kvantifisert ”og vi får heller ikke del av de sparte kostnader!”. 
Vurdering av innspill:	 Enkelte ringvirkninger er identifisert i 	
programutlysningen som kriterier. Det burde derfor forventes at aktørene 
hadde større bevissthet i forhold til disse ringvirkningene. Enova legger i 
sine vurderinger og strategiske beslutninger vekt på ringvirkninger. 
Resultatene fra intervjuene viser at dette ikke er operasjonalisert slik at 
aktørene opplever at Enova legger vekt 	på ringvirkninger på prosjektnivå. 	
Innspillene bekrefter til en viss grad resultatene fra prosjektgjennomgangen 
i kapitel IV. Ringvirkninger og andre kriterier ser i liten grad ut til å være 
vektlagt i søknadsvurderingene. Sånn sett er det rasjonelt fra søkers side å 
ikke legge vekt på dette i søknadsutformingen. 	
V.5 ”Lønnsomme” prosjekter som har fått avslag 	
Målgruppen for disse intervjuene er søkere, som har fått avslag med den (hoved) 
begrunnelse, at prosjektet var for lønnsomt (2003, 2004 og 2005-prosjekter). Disse 
prosjektene ble plukket ut av Enova som eksempel på prosjekter som ikke har fått støtte 
fordi de ble betraktet som lønnsomme uten støtte. 
Bare to ut av de ni prosjektene Enova oppgav, er gjennomført uten støtte fra Enova. Et 
prosjekt er lagt på is. To prosjekter har i en se	nere fase fått tilsagn. I alt fem prosjekter er i 	
en fase, hvor de enten er i ny søkerrunde eller tenker på å delta i enda en. 
En aktør er tilfreds med Enovas begrunnelsen for avslaget. En annen aktør gir eksplisitt 
uttrykk for manglende forståelse for selve avslagets begrunnelse (det er gitt avslag på det 
samme prosjekt to ganger). Resten av aktørene uttrykker ikke overraskende sin skuffelse 
over avslaget. 
En søker, som etterfølgende hadde mottatt støtte fra Enova til prosjektet kjente ikke til 
begrunnelsen for tilsagnet. 	
På bakgrunn av intervjuene er det 	ikke noen ”rød” tråd som viser at 	
prosjektene ville blitt (eller er blitt) gjennomført uten Enovas støtte. Det er 
imidlertid en indikasjon på at de utvalgte prosjektene har stor sjanse for å 
oppnå støtte hvis forutsetningene i det gjeldende prosjekt endrer sig. Det er 
uklart om det er de faktiske forutsetni	ngene som endres slik at prosjektene 	
blir støtteberettiget, eller om det er søknadene med tilhørende vurderinger 
og input som endres. 
Det at mer enn halvparten av prosj	ektene som ble vurdert som lønnsomme 	
uten støtte vurderer, eller allerede er i en ny søknadsrunde, kan tyde på en 
av to forklaringer: Enten var vurderingen om lønnsomhet uten støtte feil, 
eller så oppfatter prosjekteierne at de har en slags ”rett” til 
investeringsstøtte gjennom en vurdering av at støttebehovet er like stort i 
eget prosjekt som i andre prosjekt som har mottatt støtte. 	
 	
V.6 Hovedinntrykk og vurderi	nger fra intervjuene 	
Det er vår vurdering at: 	
���	Aktørene uttrykker stor tillit til Enovas system. De reiser ingen tvil om 
profesjonaliteten hos Enovas saksbehandlere som er knyttet til 
varmeprogrammet (inklusive saksbehandlere hos Fossekall). 	
���	Aktørene mener at mål og kriteriebruk i varmeprogrammene er forståelige og 
godt kommunisert, men nevner ofte kun den del av kriteriene som går på ”andel

Vista Analyse AS	 	 	77 	
fornybar energi” og ”støttekrone pr	. kWh”. Ingen nevner for eksempel 	
ringvirkninger eksplisitt. 	
���	Det registreres en tilbøyelighet til å tilpasse avkastningskravene til et nivå som 
det forventes at Enova vil akseptere. I tråd med resultatene fra 
dokumentanalysen tyder innspillene fra informantene på at risiko ikke 
nødvendigvis har vært tatt hensyn til 	i internrentekravene. Derimot oppleves 	
støtten i noen grad som risikoreduserende og kan dermed ha bidratt til å utløse 
investeringer. Omleggingen i 2005 kan redusere noen av mulighetene til å 
tilpasse søknadene. 	
���	Problemstillinger rundt baseline og prosjektavgrensning oppleves ikke som en 
del av Enovas søknadsbehandling eller kr	av til søker. Noen har imidlertid gjort 	
seg noen baselinebetraktninger og de fleste har en ”opplevelse” av hva som ville 
skjedd hvis ikke deres prosjekt hadde fått støtte fra Enova. En profesjonell sier 
at deler av fjernvarmeprosjekt nok kunne ha klart sig uten støtte fra Enova 	
���	Ringvirkninger oppleves ikke som en viktig del for å oppfylle kriteriene for 
støtte. De fleste søker har imidlertid ikke vanskelig ved at ”sette ord” på hva de 
mener kan være effekter/ringvirkninger. 	
���	Enova overholder tidsfrister for saksbehandling og det er ikke noen som reiser 
avgjørende kritikk i forhold til søknadsbehandlingstiden. 	
���	Flere aktører uttrykker at det er et gjensidig tillitsforhold mellom søker og 
Enova. Det kan være årsaken til at de søker som har fått tilsagn sjeldent opplever 
at Enova stiller spørsmål til tallgrunnlag eller dokumentasjon. 	
���	Det er vår oppfattelse at de fleste som 	har fått tilsagn enten ikke ”husker” eller 	
”bryr” sig ikke om det har vært begrunnelse for tilsagn eller ikke. En profesjonell 
søker mener imidlertid at det er en generell mangel på begrunnelse på både 
avslag og tilsagn. 	
���	Det er tilsynelatende ikke helt tilfredshet med (etterfølgende) 
rapporteringsprosess. Rapporteringen er tidskrevende og krav om økonomisk 
oppdeling kan ligge langt fra den måte, hvorpå aktørene ellers lager 
regnskapsmessig rapportering. Der bør vurderes om det kan utarbeides en egen 
rapport for energiresultat og om kravene til den økonomiske rapporteringen kan 
legges nærmere aktørenes øvrige regnskapsrutiner. 	
���	 Noen aktører retter kritikken mot de politiske prioriteringer, for eksempel målet 
i 2010, som de mener er for kortsiktig. Det uttrykkes også skepsis til om det 
overordnede mål kan nås med de bevillinger Enova disponerer over. Selv om 
denne kritikk ligger utenfor Enova sitt ”mandat” kan det være viktig for Enova å 
vurdere om det er grunnlag for synspunktet og eventuelt formidle det videre til 
det relevante politiske nivå.

78 	Vista 	Analyse 	AS 	
VI. Prosessevaluering 
Fra søknad til resultat eller avslag – økonomi og 
produktivitet 
VI.1 Innledning 	
I henhold til tjenestebeskrivelsen skal prosessevalueringen gi en kvalitativ vurdering av 
organisering av programmene med tilhørende rutiner, inklusive effektiviteten i 
saksbehandlingen. Følgene moment skal inkluderes: 
1. Saksbehandling 	
a. Informasjon gitt i programtekstene / søknadsutlysningen (jf kapittel III) 
b. Vurdering av de innkomne søknader opp 	mot de kriterier og signaler som er gitt 	
gjennom programtekstene og søknadsutlysningen (jf kapittel IV og analyse i dette 
kapitlet). 	
i. Behandlingstid 
ii. Kontraktuelle forhold mellom Enova og tilskuddsmottaker, 	
c. Rapportering 	
i. innrapporteringskrav 
ii. Rutiner for kontroll av avvik fr	a kontraktsfestede resultater og 	
dobbelttelling (kapittel VII) 	
2. Prosjektoppfølging, herunder oppfølging og rapportering 
3. Eksterne informasjons- og markedsføringsaktiviteter 
Prosessevalueringen bygger metodisk på riksrevisjonens veileder i Forvaltningsrevisjon	13, 	
med følgende fokus (se også kapittel I.3 figur I.1): 	
���	Økonomi: 	Minimering av kostnader ved innsatsfaktorer som brukes i en 	
virksomhet, samtidig som det tas hensyn til at kvaliteten har et tilfredsstillende 
nivå. For Enova er det vesentlig å ta hensyn til at Enova har et øvre tak på den 
samlede ressursinnsatsen som kan benyttes til forvaltningsoppgaver (30 stillinger 
totalt + muligheter til noe ekstern kjøp av støttetjenester). 	
���	Produktivitet:	 Forholdet mellom produksjon (output) uttrykt i form at varer, 	
tjenester eller andre resultater av en gitt kvalitet, og de ressursene (input) som 
brukes for å produsere dem. Under dette punktet tas det hensyn til at 
varmeprogrammet disponerer 1,5 stilling i tillegg til om lag 1300 timer fra 
eksternt innkjøpt programkoordinator. Ou	tput defineres som utløste ferdigstilte 	
prosjekter, inkludert nødvendige delprodukter som kreves for å komme fram til 
et resultat. 	
Som en del av prosessanalysen er det vurdert om Enovas forvaltning av 
investeringsstøtten er gyldig og pålitelig og i tråd med statens økonomireglement og krav 
som er satt til forvaltning av energifondet. Dette krever at saksbehandlingen er 
etterprøvbar og transparent. Etterprøvbare vurderinger er også en nødvendig forutsetning 
for å kunne utnytte erfaringer til å videreutvikle programmet. 	
VI.2 Faktagrunnlag 	
Prosessevalueringen i dette kapitelet baserer seg på følgende faktagrunnlag: 
 	 	13Retningslinjer for forvaltningsrevisjon ligger på: 	www.riksrevisjonen.no	.

Vista Analyse AS	 	 	79 	
o 	Samtaler og intervju med nøkkelpersoner hos Enova 	
o 	Samtaler og intervju med ekstern programkoordinator 	
o 	Kontraktsdokumenter mellom Enova og programkoordinator 	
o 	Rapporter og innstillinger fra ekster	n programkoordinator til Enovas 	
saksbehandler 	
o 	Prosess- og styringsdokumenter (jf. dokumentanalysen og dybdeanalyse hhv 
kap II og kap. IV) 	
o 	Utlysningstekster (jf kap III) 	
o 	Data/informasjon fra ERS (innstillingsdokumenter, mv kap.IV) 	
o 	Intervju med aktører (jf kap. V) 	
o 	Notat om søknadsprosess/rutinebeskrivelse fra Trude Tokle og Viggo Iversen 	
o 	Notat og innstillinger til styre og ledelse (kap IV, delvis kap.II) 	
o 	Gjennomgang av utvalgte innstillingsnotater og prosjekter (kap.IV) 	
 	
VI.3 Organisering og dimens	jonering av varmeprogrammet 	
Ved oppstart av programmet i 2002 disponerte markedsgruppen for Varme 0,5 årsverk. 
Dette ble økt til 0,7 i 2003 og videre til 1,5 i 2004. I tillegg har programmet hatt en 
ekstern programkoordinator. 
I 2005 har markedsgruppen disponert 1,5 årsverk i Enova. Dette består av gruppeleder og 
en saksbehandler. I tillegg har varmegruppen noe tilgang til ressurspersoner fra 
avdelingen for analyse og strategi. Analyse og strategiavdeling har en stor del av ansvaret 
for resultatrapporteringen, men er avhengig av markedsgruppens input i rapporteringen 
via ERS. Viseadministrerende direktør mo	ttar innstillingsnotater og involveres (eller 	
involverer seg) i søknadsbehandlingen etter behov. Varmegruppen mottar også 
administrative støttetjenester og tjenester fra Enovas informasjonsavdeling. Endelig 
behandling av søknadene om investeringsstøtte foregår i ledergruppen på tilsagn opp til 5 
millioner kroner, mens tilsagn over 5 millioner kroner behandles i styret. 
I tillegg har Enova gjennom offentlig utlysning (konkurranse med forhandling) knyttet til 
seg et firma med en ekstern programkoordinator med en årlig stipulert arbeidsmengde på 
ca 1300 timer. Tiden fordeles omtrent likt mellom områdene søknadsbehandling og 
prosjektoppfølging. Kontrakten med programkoordinator har ett års varighet. Som en del 
av prosjektoppfølgingen inngår bl.a : - å følge opp krav om rapportering og sette dette i 
sammenheng med utbetalings-anmodninger, -å behandle løpende anmodninger om 
utbetaling av (del)tilskudd,- og spesielt vu	rdere ressursbruk på større anlegg. I tillegg 	
inngår befaringer hos prosjekteiere, veiledning til søkere i søknadsfasen, og etablering av 
databaser og rapportering av resultat inn i databasene. Oppgavene til programkoordinator 
favner med andre ord bredt, samtidig som det kreves kompetanse på flere områder for å 
kunne gjennomføre oppgavene. 
Sammensatte og krevende oppgaver 
Foruten søknadsbehandlingen og prosjektoppfølgingen har markedsgruppen oppgaver 
knyttet til kunnskapsformidling, markedsføring, og markedsovervåking. Markedsgruppen 
er aktivt ute i markedet og forsøker gjennom ulike aktiviteter å generere nye prosjekter. 
Markedsgruppen utgjør også et viktig ledd 	fra	 markedet tilbake til Enova. Som vist i 	
kapittel II er det satt som premiss at Enova skal arbeide nær markedet. En kontinuerlig 
overvåking m.h.t utviklingen innenfor de ulike områdene, samt innhenting av erfaringer 
fra markedsaktørene i forhold til hvordan Enovas virkemidler oppfattes å fungere, er en 
del av dynamikken i Enovas utvikling av virkemidlene. Fra kapittel III ser vi at 
markedsgruppen, foruten å hente inn underlagsmateriale basert på erfaringer, også er 
sentrale i utarbeidelser av analyser og notater som legger grunnlaget for 
programendringer og/eller andre strategiske endringer. Porteføljerapporten fra 
programkoordinator bekrefter at saksbehandlerne bevisst vurderer signaler og erfaringer 
fra arbeidet med markedsaktørene, og bruker dette som grunnlag for forslag til 
programforbedringer.

80 	Vista 	Analyse 	AS 	
Omfavn, andel av Enovas virksomhet og dimensjonering av søknadsbehandlingen 
Årlig innvilget prosjektstøtte har i perioden 2002-2004 ligget på 50 – 104 millioner 
kroner. Dette utgjør om lag 20 % av Enovas samlede investeringsstøtte. Fra ERS framgår 
det at det pr. dato foreligger 322 saker, hvorav 180 er avslagssaker, 43 prosjekter er 
ferdigstilt og 99 prosjekter er i gang (i søknadsprosess eller innvilgede bevilgninger til 
prosjekter som skal settes i gang eller som er under utbygging). 
Søknader og rapportering er basert på elektroniske systemer. Det er utviklet hjelpeverktøy 
for søkere som ligger elektronisk tilgjengelig i Enova sitt søknadssenter (web). 
”Internrentekalkulatoren” er et sentralt verk	tøy for søkerne. (se kapittel II.5 for nærmere 	
drøfting av nedfelte rutiner og retningslinjer for saksbehandling). 
Med dagens søknadsomfavn gir programkoordi	natorens rammer muligheter til å bruke i 	
gjennomsnitt 7 timer pr. sak i søknadsbehandlingen. Dette inkluderer behandling, 
kommunikasjon med søker, kvalitetssikring, dialog med Enova, rapportering, mv. Selve 
søknadsbehandlingen lå i 2.søknadsrunde 2005 på et gjennomsnitt på 3,6 timer pr. 
søknad. Det er rom for å prioritere tidsbruken på søknadene etter kompleksitet gitt at den 
øvre rammen holdes. Saksansvarlig hos Enova 	er også involvert i søknadsbehandlingen. 	
Saksansvarlig har andre funksjoner i søknadsbehandlingen (se beskrivelse under VI.4 som 
gir en nærmer beskrivelse av saksgangen og rutiner for å kvalitetssikre inndata). 
Kontakt med aktørene og kjennskap til prosjektene før de kommer til søknad gir 
sakshandlerene god kunnskap om prosjektene før de kommer til endelig søknad. Vi har 
registrert at det i flere tilfeller er dialog i 	søknadsfasen, og at Enova bidrar med veiledning 	
i prosjektutformingen. Dette er tråd med valgte strategi i Enova, og er et tiltak for å øke 
kvaliteten i prosjektene det søkes investeringsstøtte om. 
Krevende rollehåndtering 
Nærhet til søkerne er en fordel for å bringe fram gode prosjekter. Samtidig kan det reises 
spørsmål ved om rådgiverne kan komme 	for nær 	prosjektene slik at prioriteringen av 	
søknadene kan påvirkes av andre faktorer enn det som er lagt inn i kriteriene. 	Vi har ingen 	
indikasjoner eller mistanker om rolleblanding	, men organiseringen av roller og ansvar i 	
prosessen, kan gi rom for kritikk. Det er krevende å håndtere rollen som veileder i en 
søknadsprosess, samtidig som man på et se	nere tidspunkt skal behandle søknadene. 	
Spesielt i søknadsbehandlinger der det er lagt	 opp til en betydelig bruk av kvalifisert 	
skjønn, med lite nedfelte og prioriterte kriterier, og der små justeringer i sentrale størrelser 
kan gi store utslag med tanke på utfallet av søknadene, bør en større avstand mellom 
veileder- og saksbehandlerrollen tilstrebes. 
Kravet om at en investeringsstøtte skal være utløsende på en investering er et krevende 
kriterium som i utgangspunktet er sårbart for gratispassasjer. Enovas mål og 
rapporteringskrav kan gi incentiver i systemet til å lete etter ”billige” resultat 
(energiresultat pr. støttekrone). Etterprøvbar og 	tilgjengelig	 dokumentasjon av 	
vurderingene som er gjort gir muligheter til å dokumentere at støtten med rimelig grad av 
sannsynlighet faktisk har vært utløsende. Som vist i kapittel IV har ikke etterprøvbarheten 
i saksfremstillingene vært tilstrekkelig til at kriteriet utløsende effekt kan etterprøves. 
Manglende etterprøvbarhet av kriteriebruken og vurderingene som ligger bak 
innstillingene gjør det også vanskelig å vurdere hvordan rollene er håndtert. 
Bruk av ekstern programkoordinator 
Organiseringen med en ekstern programkoordinator fungerer etter våre vurderinger svært 
bra. Ulempen med å legge en såpass stor del av søknadsbehandling, rapportering og 
prosjektoppfølging eksternt, er at Enova blir sårbare med tanke på kontinuitet hos 
programkoordinator. Det er også et spørsmål om varmegruppen er under kritisk grense for 
å kunne bygge opp en tilstrekkelig strukturkapital på varmeområdet internt i 
organisasjonen. Med strukturkapital menes at kunnskapsressurser legges inn i systemer, 
rutiner og teknologi som representerer faktiske mulige praksisformer for et foretak. For å 
bygge opp tilstrekkelig strukturkapital i en ny organisasjon som Enova, må den samlede 
kunnskapskapitalen være over et minimumsnivå. Vi vurderer nivået på kompetansen som 
mer enn tilstrekkelig, men ser at det til nå ikke har vært kapasitet til å bygge opp

Vista Analyse AS	 	 	81 	
strukturkapital internt i varmeprogrammet. Pr	ogrammet er dermed sårbart for skifte av 	
nøkkelpersonell. 
Programkoordinator har et bredt spekter med 	oppgaver og skal blant annet følge opp 	
prosjekter som går over flere år. Kompleksiteten i programkoordinators oppgaver 
vurderes å være av en slik art at det må påregnes relativt store transaksjonskostnader ved 
skifte av programkoordinater. Transaksjonskostnader kan oppstå både hos aktuelle 
søkere, prosjekteiere av pågående prosjekter og Enova. Disse forhold gjør at vi vurderer 
det som uheldig med årlige utlysninger av programkoordinatoroppgavene. Det bør 
vurderes en overgang til 3-årskontrakter, eventuelt med en exitmulighet dersom Enova 
har behov for noe handlingsfrihet på dette området. 	
VI.3.1 Drøfting: Organisering og dimensjonering 	
Basert på observasjoner, intervjuer og gjennomgang av saksdokumenter mener vi 
programmet har vært underdimensjonert vurde	rt i forhold til Enovas samlede ressurser, 	
andel av Enovas samlede investeringsstøtte, andel av Enovas samlede resultatmål, 
søknadsmasse (omfavn og kompleksitet) og 	antall prosjekter som skal følges opp. 	
Programrådet representerer 25 % av Enovas resultatmål og forvalter 20-25% av den 
samlede investeringsstøtten. Selv om varmegruppa mottar støttetjenester fra andre 
avdelinger (analyse, info, adm, IT mv) og ledergruppen, er det langt igjen til en rimelig 
andel av de 30 årsverkene Enova i avtale med OED kan dimensjoneres med. 
Spesielt for perioden 2002-2004 med 0,5 og 0,7 årsverk (i tillegg til ekstern 
programkoordinator) kombinert med en operasjonalisering av søknadsbehandlingen der 
mye er lagt på saksbehandleres skjønn (jf kap.II), vurderer vi programområdet som 
underbemannet. Dette kan også forklare mangler i saksfremstillingen og manglende 
etterprøvbarhet av grunnlaget for vurderingene 	som er vist i kapittel IV. Dersom det på et 	
tidligere tidspunkt hadde vært utarbeidet rutiner og retningslinjer på nivå med det som 
ligger i dagens investeringsanalyseapplikasjon, kunne dette kompensert noe for lav 
bemanning. 
Resultatene så langt i evalueringen viser at det fram til nå ikke er bygd opp tilstrekkelig 
strukturkapital i varmegruppen. Dette mener vi kan tilbakeføres til at gruppen har vært 
under kritisk grense for å kunne bygge opp tilstrekkelige systemer, rutiner og teknologi 
som representerer praksisformene som faktisk utøves. Dette gir høy sårbarhet for 
utskiftninger av nøkkelpersonell. På tross av lav bemanning ser vi at det er utviklet en 
regnearkbasert prosjektporteføljedatabase som fungerer sammen med 
saksbehandlerssystemet ERS. ERS er bygd opp og implementert i perioden som 
evalueres. Oppbyggingen av systemer og rutiner i Enova har rimeligvis også krevd 
ressurser fra varmegruppen. 
Gitt at Enova skulle være operative fra 2002 og samtidig skulle bygge opp 
forvaltningssystemer og et kompetansemiljø, kan manglende etterprøvbarhet og 
manglende konkretisering av hvordan kriteriene skulle håndteres (jf kap. II.5) mv forstås 
innenfor Enovas gitte rammer. Det må likevel vurderes som en svakhet at det ikke ble lagt 
større vekt på å bygge opp systemene og rutinene 	før	 utdelingen av investeringsstøtte ble 	
satt i verk. 
Det er utarbeidet en hensiktsmessig arbeids- og ansvarsfordeling mellom ekstern 
programkoordinator og Enovas varmegruppe. Dette bidrar til en effektiv ressursutnyttelse. 
Ulempen med å legge en såpass stor del av søknadsbehandling, rapportering og 
prosjektoppfølging eksternt, er at Enova blir sårbare med tanke på kontinuitet hos 
programkoordinator. 
Observasjoner i evalueringsperioden og varmegruppens markedsplaner viser at Enovas 
varmegruppe har høy aktivitet, møte- og informasjonsvirksomhet ute i markedet. Det 
legges mye ressurser i dialog og veiledning før prosjektene kommer til søknad. Dette kan 
gi bedre prosjekter og spare tid i selve søknadsbehandlingen og oppfølgingen av 
prosjektene. Knapp tid til søknadsbehandlingen kompenseres derfor noe av at prosjektene 
er kjent før de kommer som søknad. På den andre siden åpner veilederrollen og aktiviteter 
i markedet for å generere prosjekter, for en mulig rolleblanding i forhold til

82 	Vista 	Analyse 	AS 	
søknadsbehandlingen. Selv om vi ikke har funn som tyder på uheldig rolleblanding, 
anbefaler vi at det gjennomføres tiltak som 	reduserer mulighetene for kritikk på dette 	
området. 	
VI.4 Søknadsbehandl	ingen fra A til Å 	
I tabell VI.1 er det utarbeidet en	 oversikt over søknadsbehandling	 fra A til Å. 	
Faser 	Oppgaver 	Leveranser 	Tidsbruk 	
1. Åpning av søknadsporteføljen 	
�x�	Arkivsekretær legger elektroniske s	øknad i ERS og gir en oversikt 	over søknadene 	�x�	Saksansvarlig importerer sake	n i ERS og åpner saken for 	programkoordinator + andre saksbehandlere 	�x�	Saksansvarlig + programkoordinator lager fremdriftsplan for søknadsrunden 	
�x�	Liste over søknader m/ saksnr. fordelt på programområder: Arbeidsdokument for Enova	 	�x�	ERS åpnet/saker gjøres tilgjengelig for programkoordinator 	
Ca. 3 dager (?) etter søknadsfristens utløp 	
2. Oversikt over søknadene 	
�x�	Programkoordinator setter opp søkna	dsporteføljen, frist 2 dager 	fra mottak av saker 	�x�	Saksansvarlig ser over søknade	ne + søknadsporteføljen, og 	skriver søknadsnotat til viseadm. dir. m/kopi til program varme, ledergruppe og info 	
�x�	Første utkast søknadsportefølje: Arbeidsdokument for Markedsgruppe Varme	 	�x�	Søknadsnotat: Informasjonsdokument	 	
1 uke 	
3. Kvalitetssikring og søknadsbehandling av søknadsdata 	
�x�	Programkoordinator gjennomgår/kva	litetssikrer data i søknad, og 	vurderer søknad opp mot søknadskriteriene 	�x�	Programkoordinator etterspør ma	nglende informasjon fra søker 	�x�	Saksansvarlig og programkoordinator avholder ukentlige telefonmøter 	�x�	Saksansvarlig holdes løpende oppda	tert gjennom kopi av mail og 	per telefon 	�x�	Programkoordinator og saksansvar	lig identifiserer interessante 	prosjekt for kundemøter 	
�x�	Utkast innstillingsnotat: Arbeidsdokument for Markedsgruppe varme	 	�x�	Utkast søknadsportefølje: Arbeidsdokument for Markedsgruppe Varme	 	�x�	Arbeidsmøte m/søkere: 	Møteplan 	m innkalling av søkere 	 	
3 uker 	
4. Arbeidsmøte 	�x�	Programkoordinator og saksansv	arlig gjennomgår alle søknader 	grundig, andre i Markedsgruppe Varme trekkes inn i enkeltsaker etter behov og interesse 	�x�	Kundemøter med søkere Søkere kontaktes via mail/ tele	fon i fbm kvalitetssikring av 	økonomidata til beregning av støttenivå i henhold til statstøtteregelverket og for ev	entuell annen søkerinformasjon 	�x�	Programkoordinator og saksansvarlig vurderer videre søknadsbehandling for hver sak 	�x�	Kort gjennomgang av alle søknader og videre søknadsbehandling med viseadministrerende direktør	 og Markedsgruppe Varme (1 – 	2 timer) 	
�x�	Aksjonsliste for videre søknadsbehandling: Arbeidsdokument for Programkoordinator og saksansvarlig	 	 	
2 dager 	
5. Avslutning søknadsbehandling 	�x�	Programkoordinator leverer sin innstilling, - (oppdatert, innstillingsnotat og s	øknadsportefølje, samt innlegging 	av data i ERS ���Innstillingsnotatet er bygd 	opp på samme måte som ERS-	faner, slik at avsnitt i innstillingsnotatet klippes rett inn i de respektive ERS-fanene. ���Alle hovedpunkter ved prosje	ktet skal oppsummeres i 	saksbehandlers vurderin	g, dette skal også inkludere vurdering 	av prosjektet i forhold til programmets kriterier 	�x�	Saksansvarlig beregner e	ndelig støttenivå i Enovas 	investeringsstøtteapplikasjon 	�x�	MV gjennomfører møte for endeli	g prioritering av prosjekt 	�x�	Saksansvarlig skriver hove	dvurdering av prosjektet 	(saksansvarligs vurdering) og ferdigstiller ERS �x�	Saksansvarlig skriver innstillingsnotat til viseadministrerende direktør, med kopi til ledergruppe, Markedsgruppe Varme og Info 	
�x�	Oppdatert innstilingsnotat –	 	arbeidsdokument for Markedsgruppe Varme	 	�x�	Oppdatert søknadsportefølje - arbeidsdokument for Markedsgruppe Varme 	�x�	Innstillingsnotat - informasjonsdokument 	�x�	ERS-rapport inkl. saksbehandlers og saksansvarligs vurdering 	�x�	vedtaksdokument 	�x�	Rapport fra investeringsapplikasjon med maksimalt støttenivå – vedtaksdokument 	 	 	
innen 6 – 8 uker etter søknadsfrist 	
6. Ledermøtebehandling og styrebehandling 	Vedtak i ledergruppe – endelig vedtak for prosjekt med tilsagn under 5 MNOK Vedtak i styret – endelig vedtak for prosjekt med tilsagn over 5MNOK 	
 	 	
7. Etterarbeid søknadsbehandling 	
�x�	Programkoordinator lager utkast til tilsagns- og avslagsbrev. Pr. 15.04.05 ble de	tte automatisk generert 	med bruk av data og tekst 	allerede lagt inn i ERS 	�x�	Saksansvarlig ferdigstiller tilsagns- og avslagsbrev, og organiserer signering og utsendelse 	�x�	Programkoordinator legger 	innstilte prosjekt inn i 	prosjektporteføljen for vi	dere prosjektoppfølging 	�x�	Saksbehandler, i samarbeid med info, initierer evt. pressemeldinger 	
�x�	Tilsagnsbrev	 med følgebrev, 	 spesielle prosjektvilkår og 	 generelle regler �x�	 Avslagsbrev	 	 	
 	
Tabell VI.1: Søknadsbehandlingen fra A til Å (K	ilde: Notat fra Trude Tokle, Enova) 	
Oversikten viser at det er etablert en systematisk plan over søknadsbehandlingen med 
tydelige forventninger i forhold til tidsbruk og framdrift i søknadsbehandlingen. Samtaler 
med nøkkelpersoner hos Enova og programkoordinator viser at det er en felles forståelse 
av saksgangen og rolleforedelingen i søknadsbehandlingen. Programkoordinatoren 
bekrefter at det aldri er usikkerhet om hva som skal gjøres og hva Enova forventer fra 
programkoordinator. Saksansvarlige hos Enova er tydelige og krever mye. 
Programkoordinator har en viss frihetsgrad til å tilpasse tidsbruken mellom prosjektene i 
forhold til prosjektenes størrelse og kompleksitet.

Vista Analyse AS	 	 	83 	
Observasjon: 	Programkoordinator viste i møte med evaluator at han hadde 	
utarbeidet systematiske kriterier og rutiner for å gjennomføre den første 
screeningen av søknadene. Rutinene gir tillitt til at programkoordinator har 
en hensiktsmessig fordeling av tidsbruk innenfor de rammene han er gitt og 
at han arbeider etter rutiner som sikrer kvalitet (gitt ressursbruken) og en 
mest mulig lik behandling av søknadene. 	
Som det framgår av tabellen skal programkoordinator allerede etter en uke ha 
gjennomført en første screening av søknadene og gi en foreløpig tilbakemelding til 
saksansvarlig hos Enova. Denne rutinen gir saksansvarlig oversikt over prosjektene og 
eventuelle problemer m.h.t saksbehandlingen på et tidlig tidspunkt i prosessen. 
Første søknadsnotat sendes til viseadminist	rerende direktør, infoavdeling mv, allerede 	
første uken etter søknadsfristens utløp. Sakene og prosjektene som kommer til behandling 
er dermed tidlig introdusert i organisasjonen. Samtaler med nøkkelpersoner hos Enova 
viser at det er god kunnskap om prosjektene som er til behandling. Samtlige informanter 
har vist en imponerende kunnskap om enkeltprosjekt som er tatt opp under samtaler uten 
at det har vært varslet på forhånd hvilke saker som vil bli brakt fram. 	
Det bekreftes gjennom observasjoner og 	samtaler at sakene er vurdert og 	
diskuter internt i Enova, og at en r	ekke momenter i forhold til kriteriene er 	
drøftet. Dette kan forklare noe av bakgrunnen for mangelfull 
saksframstilling (jf kapittel IV). 	
Prosjekter med tilsagn over 5 millioner krone	r skal igjennom en nærmere styrebehandling 	
som krever ekstra forberedelse av Enovas saksbehandler. Saksansvarlig forbereder 
styrenotat og andre saksdokumenter som skal til styret. 
Prosjekter som ”helt sikkert” skal avslås skre	lles bort så tidlig som mulig i prosessen. På 	
denne måten frigjøres tid til de øvrige søknadene. I henhold til nedfelte rutinebeskrivelser 
for søknadsbehandling under varmeprogrammet systematiseres prosjektene i tre 
kategorier A, B, og C, hvorav kategori C er de som helt sikkert ikke oppfyller kriteriene 
til støtte. Dette vurderer vi som en hensiktsmessig og kostnadseffektiv tilnærming i 
startfasen. 
 	
VI.4.1 Behandlingstid 	
Enova har gått ut med at søkere kan forvente en behandlingstid på 6 uker. 	
Stikkprøver i ERS viser at Enova, i alle fall i den senere tid, stort sett 
overholder målet om 6 ukers behandlingstid. Der saksbehandlingstiden 
overskrides er dette som regel knyttet til forhold hos søker og behov for 
innhenting av opplysninger ut over det som ligger i søknadsdokumentene. 
Intervjuene bekrefter at søkerne er tilfreds med saksbehandlingstiden. 
Stikkprøver fra ERS tyder på at søknadsbehandlingstiden er forbedret over 
tid. 
Med de ressursene Enova har tilgjengelig til søknadsbehandling vurderes 
saksbehandlingstiden som svært tilfredsstillende. 	
Programkoordinator peker i sin rapport fra 1.07.2005 på at kvaliteten på søknadene 
generelt er bra, men at de fleste søknadene mangler aktuelle utredninger som dermed må 
purres opp etter søknadsfristen. Dette stjeler tid fra den konkrete søknadsbehandlingen. 
Nåværende programutlysning er tydeligere 	på krav til vedlegg og dokumentasjon i 	
forprosjektrapporten. Dette viser at Enova evner å utvikle sine systemer på grunnlag av 
observasjoner fra markedet og saksbehandlerne. 
Intervjuene med markedsaktørene bekrefter at behandlingstiden er tilfredsstillende, og at 
Enovas behandlingstid ikke forsinker prosjektene. Aktører som er misfornøyd med 
søknadsbehandlingstiden kan ha erfaringer fra prosjekter som går lengre bakover i tid, 
eller ha erfaringer fra komplekse saker der det har vært behov for informasjonsinnhenting

84 	Vista 	Analyse 	AS 	
og prosesser utover det som framgår av søknadene. I følge programkoordinator var det 
noen oppstartsproblemer med å få ERS til å fungere. Dette førte til noe mer bruk av tid i 
begynnelsen. Problemene ble utbedret slik at ERS og varmegruppens 
prosjektporteføljedatabasen	14 til sammen fungerer som effektive hjelpemidler i 	
saksbehandlingen. 	
VI.4.2 Avslagskriterier, og omgjøring underveis 	
Opplagte prosjekter som skal ha avslag lukes ut tidlig i prosessen. Noen av disse 
prosjektene henvises til andre programmer 	under Enova, mens andre betraktes som 	
umodne. Dersom et prosjekt avslås fordi det er umodent, forsøker Enova å gi råd og 
forbedringsforslag i avslagsbrevet, samt signalisere en åpning for ny søknadsbehandling. 
Andre prosjekter kan bli avslått fordi de vurderes som lønnsomme uten støtte. Ved slike 
prosjekter forsøker Enova å påpeke lønnsomheten i prosjektet slik at avslagsbrevet kan 
nyttes som et ”verdipapir” og bidra til å utløse lån fra ordinære låneinstitusjoner. Enova 
fungerer dermed som en kvalitetssikrer på områder der opplevd risiko kanskje i noen 
tilfeller er høyere enn den reelle risikoen. Finansieringsinstitusjoner har ofte ikke 
kompetanse på området og vil derfor vektlegge Enovas vurderinger. En kvalitetssikring 
av lønnsomheten kan dermed være indirekte utløsende for et investeringsprosjekt selv om 
prosjektet ikke mottar støtte fra Enova. Vi har funnet et eksempel der Enovas vurdering 
kan ha hatt betydning for innvilgning av lån. Slike effekter av Enovas virksomhet blir 
ikke registrert eller rapportert 	i Enovas resultatrapportering. 	
Etter våre vurderinger kan Enovas rolle som kvalitetssikrer av prosjekter m.h.t 
lønnsomhet og teknologivalg vurderes utvidet. Det bør vurderes om denne rollen kan 
styrkes utover det å lage avslagsbrev som kan fungere som ”verdipapir”. En 
kvalitetssikring av prosjekter kan redusere opplevd risiko tilstrekkelig til å fungere 
utløsende på en investering. Dersom en slik rolle skal utvides må det settes høye krav til 
kvalitetssikringen for å bevare tilliten i finansmarkedet. 
 
Endringer som følge av vurdering av b	aseline og klargjøring av prosjektgrense 	
Prosjektgjennomgangen viser også prosjekter som først innstilles på avslag, men som 
deretter endres og får tilsagn. Et eksempel på en slik sak er varmepumpe til et 
oppdrettsanlegg for Kveite (03/812 VP Tustna Kveitefarm ASA). Støtte til varmepumpe i 
dette prosjektet ble først avslått fordi Enova ikke så at den presenterte løsningen var et 
alternativ (i praksis viser dette at Enova i dette prosjektet vurderte baseline og gav avslag 
til å finansiere baseline). Etter dialog med søker kom Enova fram til at de kunne innvilge 
støtte til 	merinvesteringskostnadene	 mellom varmepumpe med NH3 og HFK som 	
arbeidsmedium. Varmepumpe med NH3 har nesten dobbelt så høy årsvarmefaktor som 
HFK som arbeidsmedium. Investeringsprosjektet Enova vurderte ble dermed 
merkostnadene ved NH3 kontra HFK. I dette prosjektet har Enova trukket en 
prosjektgrense for investeringsprosjektet og det tilhørende energiresultatet. 
Selve prosjektet som merinvesteringen ved NH3-varmepumpen inngår i, vurderes av 
Enova å ha en høy risiko. I følge saksansvarlig ble risikoen vurdert og Enova bestemte 
seg for å ta risikoen. Positive ringvirkninger, og de positive miljøkonsekvensene ved å 
erstatte bruk av et arbeidsmedium med høy drivhuseffekt med et arbeidsmedium uten 
drivhuseffekter, er sentralt i begrunnelsen bak hvorfor Enova tar en høy risiko i dette 
prosjektet. 
 	 	14 Med prosjektporteføljebasen me	nes regnearket som er utviklet 	som prosjektstyringsverktøy.

Vista Analyse AS	 	 	85 	
Behandlingen av dette prosjektet viser at Enova, ved å vurdere prosjektet i 
forhold til baseline, trekke pr	osjektgrenser i forhold til 	
investeringsprosjektet, og vurdere risikoene i forhold til potensielle positive 
ringvirkninger, har foretatt en godt begrunnet endring av en foreløpig 
avslagsinnstilling. En merknad til beh	andlingen er at det ikke var mulig å 	
lese begrunnelsene og gangen i prosjektet gjennom innstillingsnotat og 
rapport. Tilleggsopplysninger fra programkoordinator og saksansvarlig 
(som for øvrig var svært samstemte) var nødvendig for å finne ut av 
bakgrunnen for at prosjektet ble endret fra avslag til innvilget. 	
Endring av innstillinger i ledergruppen / styret 
Vi har funnet prosjekteksempler der saksan	svarligs innstilling er endret i ledergruppen 	
eller i styret. Dette viser at ledergruppen og styret gjør egne vurderinger av vektleggingen 
av kriteriene og/eller gjennomførerer etterkontroll av forutsetninger, og beregninger som 
gir grunn for en annen konklusjon m.h.t støtte enn det saksansvarlig har kommet fram til. 
Det antas at bakgrunnen for endringene er dokumentert i referat fra ledergruppen og 
styret. Fra saksinnstillingene er det vanskelig	 å se om det er endrede forutsetninger, 	
grunnlag bak beregningene eller om det er en annen vektlegging av kriteriene som er 
årsaken til at det gjøres andre vedtak 	enn det saksansvarlig har innstilt på. 	
Avslagsbrevene er i store trekk godt begrunnet i forhold til utlyste kriterier. 
Intervjuene med markedsaktører bekre	fter dette inntrykket. Enova viser at 	
de gjennom dialog med søker er åpne	 for å revurdere prosjektene etter 	
første innstilling. 
En stikkprøve av et prosjekt med omgjort resultat i løpet av 
behandlingsprosessen, viser at det ligger grundige vurderinger i forhold til 
kriteriene bak omgjort innstilling hos saksansvarlig (men endringen og nye 
vurderinger, eller hvilke kriterier so	m har vært utslagsgivende, er ikke 	
tilfredsstillende dokumentert i innstillingsdokumentene). Gjennomgangen 
viser at det foregår en grundig prosess etter den første 
søknadsgjennomgangen og at innhenting av informasjon og nye vurderinger 
kan gi et annet resultat enn det som framkommer gjennom første 
gjennomgang. 
Det er eksempler på at innstillinger er omgjort på ledergruppe og/eller 
styrenivå. Vurderingene som ligger ba	k disse endringene framgår ikke av 	
saksrapportene på prosjektene. 	
 	
VI.4.3 Bruk av kriteriene i innvilgede prosjekter – kvalitetssikringsrutiner 	
Utløsende effekt 	er et absolutt kriterium for støtte. Dette kriteriet er i hovedsak håndtert 	
gjennom internrenten. Internrenten reflekterte tidligere aktørenes avkastningskrav der 
prosjektrisikoen ble tatt hensyn til i avkastningskravet. Det er generelt vanskelig å se 
hvordan risiko faktisk er behandlet før den nye investeringsanalyseapplikasjonen ble tatt i 
bruk. Manglende systematikk for behandling og vurdering av ulike typer risikoelement 
bekreftes gjennom dokumentanalysen (kap.II), prosjektgjennomgangen (kap.IV), 
intervjue med markedsaktørene (kap.V) og i samtaler med Enovas saksbehandlere. 
Vi vurderer det som en svakhet ved den tidligere behandling at det ikke har vært 
utarbeidet retningslinjer for hvordan kriteriet om utløsende effekt skal håndteres (se 
drøfting under kapittel II.5). Det er også uklart hvorvidt det er utarbeidet retningslinjer 
m.h.t til hvilke (og hvor høye) risikokostnader Enova aksepterer i utmåling av støtte. 
Konkurranse mellom prosjekter med ulik grad av risiko krever retningslinjer i forhold til 
hvordan risiko skal håndteres i søknadsvurderingen. 
Samtaler med saksansvarlig og programkoordinator tyder på at det er, og har vært, høy 
bevissthet i forhold til å tenke på og vurdere hva som hadde skjedd uten støtte. Det har 
også vært fokus på å vurdere hva som er en nødvendig merinvestering for å løse ut et 
energiresultat.

86 	Vista 	Analyse 	AS 	
Fram til 2005 forelå det ikke rutiner eller retningslinjer for å dokumentere vurderingene. 
Saksgjennomgangen viser en litt tilfeldig behandling i forhold til prosjektavgrensninger, 
vurderinger med utgangspunkt i baseline og hvordan risikoen er behandlet med tanke på 
fastsettelse av støttebeløp. Prosjektgjennomgang	en viser eksempler på prosjekter der dette 	
er gjort (eksempel Kveite foran) og prosjekter der det ikke er gjort (se IV.4) 	
Investeringsanalyseapplikasjonen som er utviklet og tatt i bruk våren 2005 
legger opp til en mer systematisk og etterprøvbar behandling av kriteriet 
utløsende effekt. I motsetningen til tidligere, baseres avkastningskravene nå 
på eksogent fastsatte verdier. Dette øker etterprøvbarheten i forhold til 
tidligere, der mer var overlatt til saksbehandlerens skjønn og søkers 
oppgitte avkastningskrav. 
De nye rutinene gir dessuten tydeligere retningslinjer i forhold til 
risikovurdering og det stilles krav om beregninger i forhold til 
referansealternativet (baseline). 	
Denne evalueringen strekker seg ikke langt no	k til å kunne gi en rettferdig vurdering av 	
om den nye investeringsanalyseapplikasjonen 	fungerer etter intensjonene. En eksplisitt 	
vurdering av dette bør gjennomføres etter et års bruk for å høste erfaringer og eventuelt 
foreta forbedringer. 
Ringvirkninger	 er en vesentlig del av rasjonale bak Enova og også for utformingen og 	
prioriteringene under varmeprogrammet. Hvordan dette kriteriet faktisk er håndtert og 
hvilken vekt det har hatt i prioriteringene er vanskelig å lese av dokumentasjonen. 
Derimot observerer vi et sterkt fokus på ringvirkninger i samtaler med Enova. I en del 
innstillingsdokumenter er ringvirkningen kvantif	isert, men det er vanskelig å se hvilken 	
betydning det kvantifiserte tallet faktisk har hatt. I andre tilfeller (eksempel Kveite foran) 
er ringvirkninger i markedet opplagt en sentral del av begrunnelse for å innvilge 
prosjektet, uten at det framgår av saksinnstillingen at dette har vært et tungtveiende 
kriterium for innvilgning av støtte på tross høy risiko ved prosjektet. 	
Det kan synes som saksbehandlerne er usikre i forhold til å rapportere 
kvalitative vurderinger, men derimot føler større trygghet der eventuelle 
ringvirkninger kan gis et tall (energimessige ringvirkninger). Etter våre 
vurderinger kan det være vel så store ringvirkninger av prosjekter der 
ringvirkningene ikke lar seg kvantifisere 	som i tilfeller der de til en viss grad 	
kan kvantifiseres (med et svært usikkert tall). 	
Samtaler med aktørene viser at de ikke har lagt vekt på å redegjøre for ringvirkninger i 
søknadene. Flere aktører gir imidlertid uttrykk for mulige ringvirkninger som med fordel 
kunne vært beskrevet i søknaden og vært en hjelp for Enova, når ringvirkninger skal 
vurderes. Dersom ringvirkninger er et kriteri	um det skal tas hensyn til for å yte tilsagn bør 	
de beskrives/dokumenteres. En kvalitativ beskrivelse gir ofte mer verdi (og er mindre 
resurskrevende) enn forsøk på å kvantifisere størrelser som vanskelig lar seg måle. For å 
forenkle beskrivelsen og vurderingen av hvilke type ringvirkninger som skal beskrives, 
kan det utarbeides en begrunnet sjekkliste og katalogisering over ønskede ringvirkninger. 
Dette kan forenkle saksbehandlingen. Det vil også bli noe enklere å foreta en ex.post 
evaluering av om noen av de vektlagte ringvirkningene med en viss sannsynlighet kan 
sies å være oppnådd. Markedstransformasjon er en vesentlig begrunnelse for Enovas 
virksomhet. Effekter utover de direkte energiresultatene bør derfor kunne beskrives og 
dokumenteres. 
Det kan diskuteres om ringvirkninger bør vurderes på prosjekt og/eller programnivå. 
Gjennomgangen av programutformingen viser at flere typer ringvirkninger har stått som 
kriterium i utlysningen (selv om de ikke omtales som ringvirkninger). Nåværende 
utlysning oppgir at ringvirkninger er et kriterium og gir eksempler på noen typer 
ringvirkninger. Hvordan kriteriet er brukt og hvilken betydning det har hatt for den 
enkelte prosjektsøknad, eventuelt i konkurranse med andre prosjekter, burde derfor vært 
dokumentert på prosjektnivå.

Vista Analyse AS	 	 	87 	
V1.4.4 Nærmere om kvalitetssikringsrutinene 	
I tabell VI.1 fremgår det, at det særlig i fase tre skjer en kvalitetssikring av 
søknadsdataene: ”kvalitetssikring og søknadsbehandling av søknadsdata”. En stor del av 
ansvaret for denne delen av kvalitetssikringen ligger hos programkoordinater. Det er som 
vist foran klare ressursbegrensninger i forhold til hvor mye tid programkoordinator kan 
prioritere på å hente inn dokumentasjon so	m muliggjør en grundig kvalitetssikring av 	
samtlige søknader. 
Kvalitetssikringen er et ledd i programkoordinators utarbeidelse av det 1. utkast til 
innstillingsnotat, som fungerer som et arbeidsdokument til Enovas markedsgruppe varme. 
I denne perioden er det tett dialog mellom saksansvarlig og programkoordinator. 
Saksansvarlig er løpende orientert om hv	ilke tilleggsopplysninger som hentes inn fra 	
søkerne, og kan også påvirke hvilke tilleggsopplysninger programkoordinator skal hente 
inn. 
Det fremgår av vår i gjennomgang av 1. utkast til innstillingsnotat og revidert utkast til 
innstillingsnotat (fra programkoordinator), at Enovas saksansvarlig og 
programkoordinator lager ytterligere justerin	ger og informasjonsinnhentning fra aktørene. 	
Dersom det foretas endringer ift. 1. utkast til innstillingsnotat er det angitt hvordan den 
nye informasjon er fremskaffet (det henvises til mail-kommunikasjon, telefonsamtaler 
mv.). Henvisningene viser at endringer i opprinnelig data/informasjon i søknadene er 
etterprøvbare og godt dokumentert. 
I fase fire gjennomføres det arbeidsmøte mellom programkoordinator og saksansvarlig 
der søknadene med grunnlag gjennomgås. Det avholdes også møte med utvalgte søkere. 
Økonomidata og beregninger gjennomgås i henhold til regelverk, og det gjennomføres en 
kvalitetskontroll av grunnlaget for beregning av	 støttenivå. Dersom resultatene avviker i 	
forhold til søkers beregninger kontaktes søker. I denne fasen trekkes det på andre 
ressurspersoner i Enova etter behov og interesse	. Saksansvarlig er sentral i denne fasen. 	
Fase fem består av etterarbeid og utarbeidelse av innstillinger. I denne fasen gjøres også 
den endelige beregningen av støttebeløp gjennom investeringsstøtteapplikasjonen (ny 
rutine fra april 2005). Deretter går inns	tillingen til ledergruppen og/eller styret. 	
Vår gjennomgang av saksbehandlingen viser at kvalitetssikringsrutinene 
fanger opp konkrete feil og mangler 	i data/informasjon som søker legger til 	
grunn for sine vurderinger. 
Svakhetene i kvalitetssikringen er knyttet til manglende systematikk og 
rutiner for å kvalitetssikre baseline, investeringens prosjektavgrensning og 
behandlingen av risikoelementene i prosjektene. 
Informasjon og opplysninger fra søker dokumenteres. Saksbehandlers 
vurderinger og vektlegging av kriteriene er mindre etterprøvbar. 
Gjennomgangen viser også at det er foretatt vurderinger som ikke er 
dokumentert i saksfremstillingen. Samtaler med saksansvarlig og 
programkoordinator viser at det ligger en felles forståelse av hvilke 
vurderinger som er gjort. 	
 	
VI.4.5 Rapportering 	
For å oppfylle vilkår for tilskudd har Enova følgende rapporteringskrav til 
tilskuddsmottaker: 
o 	Prosjektansvarlige skal sende Enova framdriftsplan/aktivitetsrapport senest innen den 
10. juni og 10. desember hvert år. Sekundært kan det avtales kvartalsvise 
rapporteringer (10. mars, 10. juni, 10. september og 10. desember) hvert år inntil 
prosjektet er avsluttet 	
o 	Søker skal rapportere årlig energiresultat 	til Enova inntil forpliktet energiresultat er 	
oppnådd

88 	Vista 	Analyse 	AS 	
o 	Sluttrapport (Resultatrapport og revisorgodkjent Fremdrifts- og regnskapsrapport) 
skal være Enova i hende senest en måned etter at anlegget er ferdigstilt 	
Framdrifts- og regnskapsrapport 
I framdrifts- og regnskapsrapport skal tilskuddsmottaker/prosjektleder lage en 
rapportering av kostnadsmessige og finansieringsmessige forhold, framdrift og aktivitet 
for prosjektet. Rapporteringen fungerer også som utbetalingsanmodning. 
Framdrifts-/aktivitetsrapport skal angi hvorvidt prosjektet er i samsvar med siste 
godkjente framdriftsplan (tidsplan for gjennomføring av prosjektets del- og 
hovedaktiviteter/milepæler som er avtalt mellom partene). Dersom det fremkommer avvik 
i framdriftsplan og dette påvirker forventet sluttdato for prosjektet skal dette angis og det 
skal umiddelbart sendes søknad om godkjenning av ny plan til Enova. Dersom endringene 
i fremdriftsplanen ikke forventes å påvirke forventet sluttdato for prosjektet skal det 
likevel angis hvordan endringene påvirker aktivitets- og utbetalingsplanen for prosjektet. 
I tillegg skal det rapporteres hvorvidt pr	osjektet har endret seg i forhold til 	
prosjektbeskrivelsen som lå til grunn for tilsagnsbrevet med hensyn til oppnådd 
energibesparelse i kWh. Som minimum skal rapporten inneholde: 	
���	Oversikt over totalt tilskudd 	
���	Akummulerte kostnader og resultater og aktiviteter pr. rappporteringsdato 	
���	Gjenstående kostnader og aktiviteter i forhold til et tilsagn 	
���	Prognose for gjenstående kos	tnader og aktiviteter 	
���	Framdriftsplan for gjenstående aktiviteter 	
���	Utbetalingsanmodning for rapportperioden 	
 
Sluttrapportering 
Ved prosjektets avslutning skal tilskuddsmottakter i tillegg til å sende en revisorbekreftet 
Framdrifts- og regnskapsrapport, utarbeid	e en resultatrapport som skal inneholde: 	
�x�	Oppnådde resultater i forhold til kont	raktfestede hoved- og delmål 	
�x�	En samlet framstilling av utførelse av prosjektet 	
�x�	Et kortfattet sammendrag av prosjektets omfang, utførelse og resultater som er 
egnet for publisering (for eksempel over internett) av Enova (1/2 til 1/1 side) 	
 
Revisjonsbekreftelse.	 Regnskapsrapporten som ligger til grunn for sluttrapporten skal 	
være bekreftet av prosjektansvarliges valgte revisor. Bekreftelsen innebærer at revisor har 
gjennomført følgende revisjonshandlinger: 	
�x�	Påsett at virksomheten har etablert sy	stemer for registrering, behandling og 	
rapportering av prosjektkostnader for de enkelte prosjekter i samsvar med 
gjeldende lover, forskrifter og ”Genere	lle regler for tilskudd fra Energifondet” 	
�x�	Påsett at de rapporterte prosjektkostnader er i samsvar med faktisk registrerte 
kostnader i henhold til virksomhetens regnskapssystem 	
�x�	Påsett at virksomheten har etablert kontrollsystem som innebærer kontroll av at 
kostnader som registreres i regnskapssystemet på det aktuelle prosjekt 	
�x�	På stikkprøvebasis kontrollert at belastede kostnader faktisk er godkjent av 
prosjektansvarlig, at kostnadene synes aktuelle for prosjektet, at kostnadene er 
registrert i riktig regnskapsperiode og at kostnadene er registrert med riktig beløp 	
 
Utbetaling. 	Tilsagnsbrevet må være underskrevet 	av prosjektansvarlig og returnert til 	
Enova før utbetaling kan finne sted. Med mindre annet er skriftlig avtalt skjer utbetaling 
etterskuddskvis på grunnlag av utbetalingsanmodning i regnskapsrapport. 
Utbetaling finner sted når regnskapsrapport og framdrifts-/aktivitetsrapporten (evt 
sluttrapport) er godkjent av Enova. Under forutsetning om at prosjektansvarlige har gitt

Vista Analyse AS	 	 	89 	
fyllestgjørende og kontrollerbare opplysninger i rapportene skal utbetaling av tilskudd 
skje senest 30 dager etter at Enova har mottatt rapporten. 	 	
20 % av totalt tilskudd holdes tilbake inntil sluttrapport er levert og godkjent av Enova. 
Vurdering av prosjektoppfølging og oppfølging av rapportering 
Så langt vi har fått oversikt er mesteparten av prosjektoppfølgingen plassert hos 
programkoordinator. Besøk hos programkoordinator, kombinert med gjennomgang av 
rutiner og dokumentasjon i forbindelse med prosjektgjennomgang, viser at det er 
utarbeidet effektive og oversiktlige systemer	 for prosjektoppfølging. Prosjekteiere får 	
tilsendt (elektronisk) mal og disposisjon sluttrap	portering. Prosjekter som ikke rapporterer 	
purres opp. På tross av dette registrer vi at det mangler noen rapporter. 
Fra programkoordinators porteføljerapportering pr. 30.juni 2005, registrerer vi at det er 98 
aktive prosjekter, 9 avsluttede og 9 avbrutte prosjekter i perioden det rapporteres fra. 
Dette viser at det er en betydelig mengde prosjekter som skal følges opp m.h.t 
utbetalingsanmodninger, rapportering og oppfølging av framdrift. I perioden er det også 
gjennomført 5 befaringer ute på igangsatte prosjekter. 	
Systemene og rutinene for prosjektoppføl	ging vurderes som effektive. Det er 	
vanskelig å se at det kan være noen vesentlige forbedringspunkter m.h.t 
tidseffektivisering i programkoordinators prosjektoppfølging og oppfølging 
av rapportering. Dersom det er ønskelig med en bedre oppfølging av 
rapportering slik at flere prosjekter rapporterer inn i forhold til kontrakt, 
må det legges mer ressurser i prosjektoppfølgingen. Eventuelt kan det 
vurderes om rapporteringskravene kan 	fornenkles slik at terskelen for 	
innrapportering blir lavere sett fra prosjekteiers side. 
Rapporteringen tilfredsstiller kravene gitt i eksterne styringsdokumenter 
(Energifondet, avtale med OED og økonomireglement) som stilles til 
mottakere av statlige støtteordninger. 	
Enovas saksbehandler demonstrerte bruken av varmegruppens to hovedverktøy i 
prosjektoppfølgingen;- varmegruppens prosjektporteføljedatabase og 
saksbehandlingssystemet ERS. Prosjektportefø	ljedatabasen er et verktøy som er en 	
videreutviklet arv fra NVE sin støtteordning. Saksbehandler hos Enova viste at 
prosjektporteføljedatabasen og ERS til sammen, danner et effektivt verktøy for å følge 
opp og finne fram saksinformasjon om de enkelte sakene. Verktøyet fungerer som et 
hensiktsmessig verktøy i prosjektoppfølgingen og som et grunnlag for dialog og 
rapportering mellom involverte parter i søknadsbehandlingen og prosjektoppfølgingen. 
 	
VI.4.6 Eksterne informasjons- og markedsføringsaktiviteter 	
Vi registrer høy direkteaktivitet ute i markedet gjennom presentasjoner, møter og direkte 
informasjon rettet mot prioriterte aktører i målgruppen. Høy aktivitet i markedet for å 
generere prosjekter, og da fortrinnsvis prosjekter med identifiserte ringvirkninger, er i tråd 
med prioriteringer i overordnede styringsdokumenter. 
Det har vært gjennomført en informasjonskampanje som har hatt fokus på bioenergi og 
biobrensel fra norske skoger. Søknadsmengden viste en økning etter kampanjen. 
Varmemarkedet er fremdeles umodent i Norge. 	Enova er en fersk institusjon. Informasjon 	
gjennom ulike aktiviteter vil etter våre vurderinger fortsatt være nødvendig. Det er 
observert at det er en høy opplevd risiko i markedet. Informasjon og 
kunnskapsoverføring, eksempelvis gjennom 	informasjon om ”best case” slik det i dag 	
gjøres, kan være et virkemiddel for å redusere opplevd risiko som ikke er reell.

90 	Vista 	Analyse 	AS 	
VI.5 Oppsummerende drøfting	 - økonomi og produktivitet 	
VI.5.1 Søknadsbehandlingen 	
I evalueringen av saksbehandlingen vil vi ta utgangspunkt i følgende to spørsmål som 
refererer til det vi innl	edningsvis omtalte som økonomi og produktivitet: 	
i. Er det avsatt tilstrekkelig ressurser til søknadsbehandlingen til å sikre en 	
tilfredsstillende kvalitet på søknadsbehandling? 	
ii. Gitt ressursene som i perioden har vært brukt på søknadsbehandling, er 	
søknadsbehandlingen tilfredsstillende? Er det rimelig grunn til å anta at 
samme kvalitet kunne vært oppnådd med lavere ressursbruk? 	
Det vil alltid være en vurdering m.h.t til hvor mye ressurser som skal brukes for å 
redusere sannsynligheten for gratispassasjerer, sikre at de støtteberettigede får ”riktig” 
støttenivå og at det er de riktige prosjektene som faktisk utløses. 
Evalueringen har vist at søknadsbehandlingen har vært lite transparent og hatt en lav grad 
av etterprøvbarhet i forhold til bruk av de til 	en hver tid gjeldende kriterier og signaler gitt 	
i utlysningsteksten. Mye av dette mener vi kan tilbakeføres til manglende standardiserte 
normer og retningslinjer for hvordan kriteriene skal behandles i søknadsbehandlingen, og 
lav bemanning. Det har ikke vært utarbeidet rutiner eller retningslinjer for vurdering av 
baseline, eller for hvordan et investeringspros	jekt som vurderes skal avgrenses. Det er 	
heller ikke gitt retningslinjer i forhold til hvordan ringvirkninger og risiko skal vurderes. 
Kriteriet om utløsende effekt ble fram 	til 2005 vurdert med utgangspunkt i søkernes 	
oppgitte krav til avkastning og kontroll av sø	kers beregning av inte	rnrente. Dermed ble 	
mye overlatt til saksbehandlernes skjønn. 	
Markedsaktørene uttrykker stor tilfred	shet med sin kontakt med Enovas 	
saksbehandlere og programkoordinator. Enova oppfattes som troverdig og 
seriøs i søknadsbehandlingen. Dette tyder på at saksbehandlerne har 
forvaltet sitt skjønn på en god måte, på tross av lav etterprøvbarhet i 
saksdokumentasjonen. Intervju med saksbehandlere og ledelse i Enova viser 
høy sakskunnskap og at det er gjort en rekke vurderinger som ikke er 
dokumentert i saksinnstillingene/rapportene. 	
I forhold til at det er valgt en behandlingsform som i såpass stor grad baseres på søkers 
informasjon og saksbehandlers skjønn, mener vi at det burde vært prioritert mer ressurser 
på saksbehandling og kvalitetssikring. Alterna	tivt kunne det vært prioritert mer ressurser 	
på å utarbeide en ”eksogen base” med standardisert prosedyrer og fastsatte retningslinjer 
for prosjektavgrensning, vurdering i forhol	d til baseline, vurdering og dokumentering av 	
ringvirkninger, vurdering og behandling av ulike risikoelemet, mv. Dette ville økt 
saksbehandlingens etterprøvbarhet og sikret en systematisk og ensartet vurdering i forhold 
til kriteriene. 
Vi ser at saksfremstillingen er forbedret underveis i takt med at området er tilført mer 
ressurser (fra 0,5 stilling i 	2002 til 1,5 stilling i 2005). 	
Fra våren 2005 er det utarbeidet en investeringsanalyseapplikasjon der avkastningskravet 
settes eksogent og den prosjektspesifikke risikoen behandles i kontantstrømanalysen 
(jf.kap.II). Det vurderes som en styrke at det er gjennomført forbedringer underveis. 
Svakhetene ligger i at det ikke ble satt inn tils	trekkelige ressurser på et tidligere tidspunkt. 	
Gitt ressursrammen varmeprogrammet har hatt tilgjengelig til søknadsbehandling 
vurderes prosessen og systemet for gjennomstrømming som effektiv. Behandlingstiden er 
rimelig. Det er neppe hensiktsmessig med en behandlingstid som ligger under 6 uker. 
Gjennomgangen av utvalgte saker viser at rutinene og prosessene for kvalitetssikring 
fungerer i forhold til å fange opp vesentlige mangler i tallgrunnlaget og beregningene 
søkerne leverer. Det er neppe mulig å forven	te eller kreve en bedre kvalitetssikring gitt 	
dagens ressursramme og tilgjengelige verktøy og retningslinjer for søknadsbehandlingen.

Vista Analyse AS	 	 	91 	
Selv innenfor dagens rammer mener vi det kunne vært mulig å gi en bedre og mer 
etterprøvbar saksfremstilling (særlig i de eldste sakene). Gjennom evalueringen har vi 
funnet mye ”taus” kunnskap, felles standarder og	 felles forståelse av ”rimelig” nivå på en 	
del eksogene størrelser. Denne kunnskapen ser ut til å bli brukt aktivt i 
søknadsbehandlingen og fortjener å bli dokumentert. 
De formelle sidene knyttet til programutlysning, kontrakt, eller generell, 
”kundebehandlingen”, er godt ivaretatt. Enovas rådgivere fremstår som entusiastiske 
pådrivere i markedet. 	
 	
VI.5.2 Rapportering 	
Enovas rapporteringskrav er rimelige og i tråd med overordnede krav. Det må kreves 
rapportering fra prosjekter som mottar statlig investeringsstøtte. Det kan vurderes om 
noen av innspillene fra markedsaktørene (jf kapittel V) kan nyttes til å forenkle 
rapporteringen slik at terskelen for rapportering blir lavere. 
Prosjektoppfølgingen og oppfølging av rapportering vurderes som effektiv gitt de 
ressursene som er tilgjengelig. 	
VI.5.3 Organisering, roller og etterprøvbarhet 	
Varmegruppen har høy aktivitet i markedet for å generere prosjekter. Det gis også 
veiledning og oppfølging i prosjektutformingen før prosjektene kommer som søknad. 
Dette er i tråd med valgte strategi og kan øke kvaliteten på prosjektene. Samtidig gir det 
en krevende rollehåndtering. Det bør tilstrebes	 en større avstand mellom rådgiverrollen i 	
prosjektutformingen og søknadsbehandlingen av de samme søknadene. Som et 
minimumskrav bør saksinnstillingene gjøres 	mer transparente og etterprøvbare. 	
En mulig måte å øke kvaliteten på saksfremstillingen er å la en tredjepart i systemet 
kvalitetssikre saksfremstillingen, beregningene og håndteringen av kriteriene før 
innstillingene går til ledergruppen/styret. Dersom saken er godt fremstilt bør dette kunne 
gjennomføres uten for stor tidsbruk. Tiltaket vil kunne øke bevisstheten i forhold til 
dokumentasjon og bidra til at mer av den ”taus	e” kunnskapen blir dokumentert. For at en 	
slik kvalitetskontroll skal ha effekt, bør tredjemann kun lese innstillingsrapporten (eller 
det dokumentet som samler alle relevante opplysninger og vurderinger) 	uten	 en 	
medfølgende muntlig forklaring. 
En større bruk av ”veiledende” eksogene data og forutsetninger i søknadsbehandlingen, 
der saksansvarlig må dokumentere bakgrunn for eventuelle avvik i forhold til veiledende 
størrelser, vil også redusere mulighetene for rolleblanding. Avskrivningstid, teknisk og 
økonomisk levetid, priser på konkurrerende energikilder (el, olje, gass), pris på avfall, etc, 
er størrelser som inngår i flere beregninger og som Enova kan sette veiledende størrelser 
på. Geografiske, lokal- eller prosjektspesifikke forhold som påvirker en eller flere 
størrelser bør gis en eksplisitt begrunnelse. 	
Samtaler med nøkkelpersoner viser at	 det ligger en ”taus” veiledende 	
”eksogen plattform” med sentrale forutsetninger og nivå på sentrale 
faktorer. Avvik fra disse må begrunnes av søker, og må justeres dersom de 
ikke kan gis en tilfredsstillende begrunnelse. 
Samme krav bør stilles til saksfremstilli	ngen. Det bør være uproblematisk å 	
formalisere rutinene og sikre at den eksogene plattformen brukes på samme 
måte, der begrunnelsen for avvik synliggjøres i saksfremstillingen. Dette vil 
også bidra til å synliggjøre og begrunne den interne konkurransen mellom 
prosjektene. 	
Etterprøvbar dokumentasjon av hvordan kriteriene faktisk er brukt, samt et tilgjengelig 
grunnlag for etterberegninger, er ett anne	t tiltak for å redusere faren for rolleblanding 	
og/eller mulighetene for gratispa	ssasjerer. Som det framgår av kapittel IV har det vært en 	
sterk forbedring på dette punktet.

92 	Vista 	Analyse 	AS 	
Ledergruppen og styret har et ansvar for å etterspørre begrunnelser i 
forhold til kriterier og grunnlag for beregninger som muliggjør 
etterkontroll	15. Fram til 2005 tilfredsstiller ikke den samlede 	
saksfremstillingen rimelige krav til etterprøvbarhet. Selv om all 
kommunikasjon med søker er arkivert, 	og dokumentasjonen er etterprøvbar, 	
er det mangler i systematikken og dokumentasjonen av de endelige 
vurderingene som ligger til grunn for et	 vedtak. Dette utelukker ikke at det 	
kan være lagt fram tilstrekkelig muntlig informasjon, eller annen 
informasjon i form av presentasjoner som har muliggjort etterkontroll av 
forutsetninger og beregninger. 	
Det er foreløpig bygget opp lite strukturkapital i varmegruppen. Et system som i stor grad 
er operasjonalisert gjennom bruk av saksbehandlernes kvalifiserte skjønn og kompetanse, 
er sårbart med tanke på utskiftninger av nøkk	elpersonell. En formalisering og nedfelling 	
av all ”taus” kunnskap med tilhørende retnin	gslinjer, vil kunne redusere varmegruppens 	
sårbarhet. Økt kapasitet (varmegruppen tilføres	 mer ressurser i løpet av høsten 2005) vil 	
også kunne øke kvaliteten på oppgavene som i dag gjennomføres og gi rom for 
oppbygging av strukturkapital. 
 	
VI.6 Konklusjon og anbefalinger 	
Den samlede ressursinnsatsen i søknadsbehandlingen vurderes å ligge under det som kan 
betraktes som en hensiktsmessig ressursbruk m.h.t kvalitet. Etterprøvbarheten i 
saksbehandlingen har vært for lav. Selv om det gjennom perioden er gjennomført store 
forbedringer, kan fremdeles etterprøvbarhet i forhold til premissene for beregningene i 
søknadsbehandlingen økes. 
En forholdsvis stor andel avbrutte prosjekter i enkelte kategorier (jf kap.VII) er et tegn på 
at det ikke er lagt tilstrekkelig ressurs	er i risikovurdering og oppfølging av 	
prosjektkategorier med høy usikkerhet. Det er neppe optimalt å fjerne alle 
usikkerhetsmoment, men det kan være direkte lønnsomt å bruke mer ressurser på å 
vurdere usikkerhet og risikokostnader for å redusere antall avbrutte prosjekter. 
Omleggingen i 2005 er en forbedring og gir forventninger om at prosjektrisiko vil fanges 
opp bedre. Det er behov for en overordnet avklaring m.h.t til hvordan utmålingen av 
investeringsstøtten eventuelt skal ta hensyn til risikokostnader. 
Saksbehandlingen med medfølgende rutiner og verktøy viser høy produktivitet gitt de 
ressursene som er avsatt til søknadsbehandlingen. Det er derfor lite sannsynlig at 
kvaliteten i søknadsbehandlingen i vesentlig grad kan økes uten at det også sette av noe 
mer ressurser til søknadsbehandlingen, eller det utarbeides tydeligere retningslinjer. 
Det anbefales at det prioriteres ressurser på å formalisere og dokumentere de systematiske 
vurderingene og ”standardene” som faktisk brukes i søknadsbehandlingen. I tillegg er det 
behov for et videre utviklingsarbeid m.h.t systematikk i forhold til baseline, 
prosjektavgresninger, risiko og vurderinger av ringvirkninger på prosjektnivå. 
Sett i lys av at Enova ble opprettet i 2002, er det mye som er bygd opp på kort tid. Foruten 
søknadsbehandling, utredninger, og markedsarbeid har også markedsgruppen bygd opp 
styringssystemer og deltatt i utviklingen av Enovas saksbehandlingssystemer og rutiner. 
Ressursene har vært prioritert på å generere prosjekter gjennom markedsaktiviteter, samt 
å sikre en kostnadseffektiv og formell riktig behandling av søknadene. Dette har gått på 
bekostning av kvaliteten på vurderingene, dokumentasjon og etterprøvbarhet. 
 	 	15 Jf punkt 4 i Instruks for økonomiforvaltning av Ener	gifondet i Enova SF: …..Forslag til beslutning skal 	
inneholde en saksfremstilling med forutsetninger som er tilstr	ekkelig til at den som skal ta avgjørelsene, selv kan 	
foreta etterkontroll.

Vista Analyse AS	 	 	93 	
VII. Tallanalyse 
Hva forteller Enovas prosjektportefølje om 
framdrift, måloppnåelse og kostnader? 	
 	
VII.1 Innledning 	
I henhold til tjenestebeskrivelsen er det gjennomført en overordnet analyse av 
tallmaterialet som er tilgjengelig i varmegru	ppens prosjektportefølje. Varmegruppen har 	
etablert en regnearkbasert database over 	prosjektene. Denne databasen benyttes sammen 	
med ERS som en del av prosjektstyringen. Databasen inneholder flere, og mer detaljerte 
opplysninger om prosjektene enn det som kan hentes fra ERS. Varmegruppens 
prosjektportefølje er et dynamisk verktøy som kontinuerlig oppdateres for endringer i 
prosjektene. Ved årets slutt er det rimelig å forvente at tallgrunnlaget som ligger til grunn 
for Enovas resultatrapportering (ERS) og resu	ltatene i varmegruppens prosjektportefølje 	
er avstemt. Enovas resultatrapportering er	 tidligere revidert av Ernst & Young. 	
Det vises for øvrig til kapittel IV der det er gjennomført en dybdeanalyse av et særskilt 
prosjektutvalg. Her gis det en metodiske drøftelser av sentrale forutsetninger bak 
varmegruppens tallgrunnlag. Kapittelet konkluderer med at det ikke har vært foretatt 
systematiske vurderinger i forhold til baseline, eller systematiske prosjektavgrensninger. 
Dette kombinert med lite systematiske og e	tterprøvbare risikovurderinger, mangelfull 	
dokumentasjon av hvordan risiko er håndtert og vurdert i forhold til søkers 
avkastningskrav og ”aksepterte” internrentekrav, gjør at vi ikke har tilstrekkelig grunnlag 
til å vurdere kvaliteten i tallgrunnlaget. Usikkerheten gir særlig utslag i forhold til 
vurderingen av investeringens addisjonalitet, internrente på den addisjonelle 
investeringen, og tilskudd pr. kWh som utløses. 
Ved vurdering av tallene er det viktig å være oppmerksom på at både prosjektrisiko og 
systematisk risiko fram til 2005 skulle tas hensyn til gjennom internrenten, mens 
prosjektrisikoen etter omlegging i 2005 skal legges inn i kontantstrømanalysen. 
Systematisk risiko tas hensyn til gjennom den eksogent gitte kalkulasjonsrenten. Dette 
innebærer at det ikke kan gjøres direkte sammenlikninger mellom internrenten før og etter 
omleggingen i 2005. 
Tallgrunnlaget i varmegruppens prosjektportefølje gir, på tross av noen svakheter, en del 
informasjon om vesentlige forhold ved prosjektene. Tallgrunnlaget viser dessuten 
grunnlaget for, og nivået på sentrale størrelser som ligger til grunn for 
søknadsbehandlingen. 
Tallanalysen er til en viss grad korrigert for avvik mellom varmegruppens 
prosjektportefølje og resultatrapporten. De fleste avvikene som er registrert skyldes 
forhold fra 2005 som vil bli tatt hensyn til 	ved neste resultatrapportering. Tallanalysen 	
inkluderer første halvår 2005. Dette betyr at	 kontraktfestede resultat fra første halvår 	
2005, avbrutte prosjekter fra tidligere peri	oder, og justerte energiresultat i forhold til 	
kontraktsfestet resultat, er inkludert. Resultatr	apporten for 2005 vil bli ytterligere endret 	
som følge av nye kontraktfestede prosjekter fra 2.halvår 2005 eventuelt flere avbrutte 
prosjekter eller endringer i kontrakter inngått i tidligere perioder. 
Gjennomgangen har vist at det er betydelige utfordringer knyttet til 
resultatrapporteringen. Enova rapporterer (i henhold til kontrakt med OED) 
kontraktsfestet og/eller realisert resultat. I prak	sis betyr dette at resultatene forskutteres og

at d	et m	å påregn	es end	ring	er i tid	lig	ere 	rap	portert resu	ltat etter 	hvert so	m prosjektene 	
ferd	igstilles og lev	erer en	erg	iresu	ltat. Und	er kapittel VII.9 gir v	i en	 ko	rt drøfting	 av	 om 	
dage	ns res	ultatrapporteri	ng de	r ko	ntraktfest	et og	 realisert resu	lta	t er slått sammen	 er 	
hen	siktsmessi	g o	g rel	evant. 	
VI	I.2 O	pplegg 	for tallanaly	sen 	
Som	 et ledd i e	value	ringen er 	tallm	aterialet 	i varmegrupp	ens pr	osjektpo	rtefølje an	alyser	t. 	
Fø	lgend	e elemen	ter	 er	 gjennom	gått: 	
�x�	En	erg	iresu	ltat (av	snitt 	VII.3	 og	 VII.5	) 	
�x�	Inv	esteri	ngskostn	ader (av	snitt 	VII.4	.1 og	 VII.5) 	
�x�	Varm	ekostnad og –pris (av	snitt VII.4.2) 	
�x�	Stø	tte (av	snitt 	VII.4	.3) 	
�x�	Bed	riftsø	kon	omisk	 lø	nn	somhet (av	snitt VII.6	) 	
Tal	lmaterialet er br	utt ned på ener	gibæ	rere o	g markeds	segmenter. Defi	nisjone	r av de 	
ulike e	nergibæ	rer	ne og	 m	arkedsse	gm	ent	ene er 	de sam	me som	 er be	ny	ttet i En	ovas	 	
utly	snin	ger o	g rap	porteri	nge	r. 	
Tal	lanal	ysene er basert	 på føl	gende re	gnea	rk: 	
�x�	Prosj	ektpor	tefø	lje 01	070	5-AK	-jb	s 	
�x�	Avsl	uttede pr	osjekter 20	02-200	5-AK-150	9051 	
�x�	HR samm	endrag statistik	k – jb	s 2103	05_	mod HR 2203	05	 	
Ener	gires	ultat, invest	eri	ngskostnade	r og	 støtte er 	hentet fra	 de t	o første re	gnear	kene. 	
En	kel	te pr	osjekter l	igger	 inne i be	gge	 di	sse	 arkene.	 Di	sse	 er	 luket	 ut fra 	ett av a	rkene,	 slik 	
at d	e ikk	e telles to	 ganger. 	
Varm	ekostnad, v	arm	epris og	 intern	ren	te er ikk	e oppg	itt i d	e to fø	rste ark	ene. 	
Op	plysninge	r om	 di	sse st	ørrelsene er	 he	ntet fra 	det	 siste reg	near	ket	, som bare 	om	fat	ter et	 	
utval	g av	 prosj	ektene.	 	
Tallen	e omfatter alle prosj	ekter i 	de ak	tuelle re	gnea	rkene 	med be	vilgningsår	 2001 eller 	
senere	. F	or 20	05	 fa	nger t	allene 	op	p de t	o først	e søke	rundene. 	
For	 energires	ultat, invest	eringsko	stnader	 og støtte fo	rel	igger dat	a for 144 prosjekt	er. 	
Pro	sjektene	 fordeler se	g slik på de e	nkel	te se	gm	ent	ene:	 	
Ta	bel	l VI	I.1: 	Antall observ	asj	one	r pr. se	gment 	
For	 enkel	te av segm	ent	ene er	 ant	allet obse	rvasjone	r så	 lavt at det	 ikke 	gir grunnl	ag for 	
utsagn	skraftig	e ko	nk	lusjon	er. Mu	lig	heten	e for utsagn	skraftig	e o	bserv	asj	oner	 er 	stør	st 	
inne	nfor m	arkedsse	gm	ent	et fjern	varm	e og	 energibæ	rere	n bioene	rgi	. 	
 
 	
 	
Ind.pr	osess	Fjer	nvarme	Nær	varme	Foredlin	g	Sum	
Depo	nig	ass	47	0	0	11	
Av	fall	01	4	0	1	15	
Bioene	rgi	23	7	20	11	70	
Sp	illvarme	16	3	0	10	
Varme	pumpe	21	2	24	0	38	
Su	m	9	76	47	12	144	
94 	Vista	 Analy	se 	AS

Vista	 Analy	se 	AS 	 	95 	
VI	I.3 En	er	giresu	ltat 	
Samlet ener	giresulta	t på	 2,0 TWH, in	klusiv	 foredling 	
Sam	let kont	rak	tsfest	et ener	giresul	tatet, inkl	usiv re	sul	tat fra foredl	ing a	v biob	rensel	, er for 	
peri	ode	n 2	001- t.o.m	 først	e ha	lvår 2	005 i underka	nt av 2T	Wh. I de 	enkel	te årene	 variere	r 	
ener	gires	ultatet mellom i und	erka	nt av 20	0 og	 800 GWh. Ener	gires	ultatet fo	r 20	05 er ikke 	
sam	menlignba	rt m	ed de a	ndre åre	ne, et	tersom det	 ikke i	nklude	rer	 alle sø	kerundene	. 	
Ener	gires	ultat pr. år	 og energibæ	rer er	 vi	st i tabel	l VII.2. 	
Ta	bel	l VI	I.2: K	ont	raktsfest	et ener	gi pr	. år,	 inkl. foredling. GWh f	orny	bar e	nergi. 	
Resul	tatene 	basert	 på	 prosje	ktpo	rteføljedat	abasen a	vviker	 fra res	ultatrappo	rten 	både i	 	
enkel	tår og totalt for	 pe	rioden 20	01-200	4. Det	te sky	ldes	 at pr	osjekt	po	rteføljedat	abase	n 	
har ink	lud	ert en	dring	er i løp	et av	 første 	halvår 	20	05 for tidligere i	nngåtte ko	ntrakter.	 I 	
tilleg	g er 	nye ko	ntrak	ter fra 	de to	 første sø	knad	srun	dene i 20	05	 inkludert. 	 	
Resu	ltatrapp	orten	 fo	r 200	5 v	il k	unn	e bli ytterlig	ere 	justert 	for p	eriod	en 200	1-2	004	, 	
ders	om	 flere t	idligere	 kontrakter av	bry	tes el	ler ved	 avsl	utning	 leverer et	 annet	 	
energ	iresu	ltat en	n d	et som er 	kontrak	tsfestet. I tilleg	g ko	mmer ko	ntrak	ter in	ng	ått i tred	je 	
og fjerd	e søknad	srun	de 200	5. 	
Differan	sen er 	vist i tab	ell VII.3	. Tallen	e fra	 resu	ltatrap	po	rten er 	hentet fra tab	ell 1	 i 	
resultatra	pporten fra 2	004. 	
Tab	ell VII	.3: Avvik m	ello	m pro	sjektpo	rtefø	lje og	 Resu	lta	trap	po	rt 20	04	 per 1	.ha	lvå	r 200	5 	
Ak	kumulerte resul	tat pr	. 1.s	økna	dsrunde 20	05	 m	å bet	rakt	es som	 fo	rel	øpige 	resul	tater. 	
 
Bioene	rgi klart størs	te e	nergibærer 	
Den relativ	e ford	eling	en av	 en	erg	iresu	ltatet mello	m seg	menter er 	vist i tab	ell VII.4	. I 	
ford	eling	en inng	år resu	ltatet fra fo	red	lin	gsprosj	ekt. 	
 	
Ta	bel	l VI	I.4: K	ont	raktsfest	et ener	gi pr	. år.	 inkl. fo	red	lin	g. Fo	rdelin	g mellom seg	menter 	
2001	200	2	2003	2004	2005	Sum	Dep	onig	ass	25	15	9	27	0	76	Avf	all	32	16	207	20	4	279	Bioenergi	88	73	566	486	170	1 383	Spillvarm	e	29	3	0	41	0	73	Varmepumpe	497	61	3	251	9	181	Sum	223	182	795	598	193	1 991	
200	1	2002	2003	2004	Totalt	 200	1-2004	
Pro	sjektportefølje	223	182	795	598	1 7	98	
Re	sult	atrapp	ort	328	289	862	518	1 9	97	
Differa	nse	-105	-10	7	-67	80	-199	
Ind.pros	ess	Fjernva	rme	Nærvarme	Foredling	Sum	
Depo	nig	ass	1 % 2	 %	0 % 0	 %	4 %	
Av	fall	0 %	14 %	0 %	0 %	14 %	
Bioen	ergi	1 % 2	4 %	4 % 4	0 %	69 %	
Spillv	arm	e	2 % 2	 %	0 % 0	 %	4 %	
Varme	pumpe	0 % 6	 %	3 % 0	 %	9 %	
Sum	4 %	48 %	7 %	40 %	100 %

Bioener	gi er den klart	 største ener	gibæ	rere	n, m	ed 69%	 av	 energires	ultatet. Også 	uten 	
foredl	ing gir bi	oene	rgiprosjektene h	øyere en	ergi	resul	tat en	n prosjekt	er basert	 på	 an	dre 	
energibæ	rere. 	
Fje	rnvarm	e og	 foredl	ing e	r de 	klart	 største m	arke	dsse	gm	ent	ene. 	Næ	r hal	vparten a	v 	
energ	iresu	ltatet er 	knyttet til fj	ernv	arm	eprosjekt. Fj	ernv	arm	e og	 fored	ling	 står til sammen	 	
for 	nærm	ere 90% a	v energire	sultatet. 	
I underkan	t av	 6 KWh pr.	 støttekr	one	 	
Fo	r period	en un	der ett er en	erg	iresu	ltatet p	r. kron	e innv	ilg	et stø	tte i und	erkan	t av 6 KWh. 	 	
En	erg	iresu	ltatet p	r. stø	ttekro	ne v	ar vesen	tlig 	høyere i 	2003	 enn i d	e andre 	åren	e. 	
 
 
 
 
 
 
 
 
Figur	 VI	I.1: Energi pr	. st	øttekro	ne. K	wh f	ornybar ener	gi. Inkl. res	ultat fra f	oredl	ing. 	
 
Klart høy	est energiu	tbytte for for	edlingsprosje	kt 	
En	erg	iresu	ltatet p	r. stø	ttekro	ne er 	vesen	tlig	 hø	yere 	for 	foredlin	gsprosjekt en	n fo	r andre 	
prosjekt	er. M	ens 	de 	flest	e seg	ment	ene h	ar et	 ener	gires	ultat pr	. st	øttekrone	 mellom 3 o	g 5 	
kwt, er resu	ltatet fra 	fored	lingsp	rosjekt i sn	itt ov	er 20	 kwt. 	 	
Og	så inn	enfor mark	edsseg	mentet in	du	striell 	prosessv	arm	e er 	det et relativ	t høyt 	
energ	iresu	ltat p	r. stø	ttekro	ne. Tallen	e er im	idlertid base	rt på ba	re 	ni prosjekter,	 og m	å 	
tolkes d	eretter. 	
Prosj	ekter b	asert p	å varm	epumpe har i 	gjenn	omsnitt et lav	t en	erg	iutbytte p	r. stø	ttekro	ne. 	
 	
Ta	bel	l VI	I.5: 	Energi pr	. st	øttekro	ne pr. s	egment	. Kwh fornybar	 energi	. 	
Stø	tten	 til fo	red	lin	g av v	arm	eenergi fra 	biobren	sel er im	idlertid	 ikk	e direkte 	
sam	menliknba	r m	ed de a	ndre	 ene	rgiresul	tatene. 	Det	 kan	 væ	re 	beh	ov for st	øtte vi	dere i	 	
verdikj	eden fø	r d	en fored	lede biob	ren	selen b	lir o	mdann	et til v	arm	een	erg	i. 	
 	
3,62	
9,23	
5,73	
4,51	
5,65	
0,00
1,00
2,00
3,00
4,00
5,00
6,00
7,00
8,00
9,00	
10,00	
2002	2003	2004	2005	Sum	
KWh pr støttekrone	
Ind.prosess	Fjernvarme	Nær	varme	Foredling	Sum	
De	pon	igass	7,12	4,24	4,98	
Av	fall	3,78	3,77	
Bioe	ne	rgi	10,034	,044	,26	20,21	7,64	
Spi	llv	arm	e	13,57	2,77	4,76	
Varmepumpe	17,102	,592	,84	2,70	
Su	m	9,99	3,67	3,50	20,21	5,65	
96 	Vista	 Analy	se 	AS

Hø	yere ener	giutb	ytte for 	store p	rosje	kter 	
Tall	materiale	t indikerer at st	ore pro	sjekter i 	gjenno	msnitt g	ir hø	yere en	erg	iutbytte enn	 	
sm	å pros	jekt	er. Ene	rgiresul	tatet pr	. st	øttekrone e	r for sm	å pros	jekter 	unde	r hal	vparten a	v 	
snittet for alle 	prosjektene Gren	sen	 m	ello	mstore 	og	 sm	å p	rosjekter er satt 	ved 10	 GWh. 	
 
 
 
 
 
 
 
Figur	 VI	I.2: Energiresul	tat pr. st	øttekr	one	 for s	må (	<10	 GWh) og st	ore (	>10 GW	h) 	
pro	sjekt	er. K	Wh k	ont	raktsfest	et forny	bar e	nergi. 	
Hø	yere ener	giutb	ytte for 	utv	idelser 	
Prosj	ekter b	eskrev	et so	m utvidelser 	gir i gj	enno	msnitt b	ortimot d	obbelt så 	høyt 	
energ	iutbytte so	m nyanleg	g pr. st	øttek	ron	e, som illu	strert i figu	r VII.3	. 	
 
 
 
 
 
 
Figur	 VI	I.3: Energi pr	. st	øttekro	ne for ny	anlegg 	og utvidel	ser. K	wh fornybar	 energi	. 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 	
7,61	
2,74	
5,65	
0,00
1,00
2,00
3,00
4,00
5,00
6,00
7,00
8,00	
Store	Små	Totalt	
KWh pr
. støttekr	
10,23	
5,21	5,65	
0,00
2,00
4,00
6,00
8,00
10,00
12,00	
Utvidelser	Nyanlegg	Totalt	
KWh pr. støttekrone	
Vista	 Analy	se 	AS 	 	97

Lav	ere kontr	akts	festet en	ergiutby	tte for av	brutte prosjekter 	
Vi	 ha	r sam	menl	ignet	 kontraktsfest	et ene	rgi pr. st	øttekrone f	or av	brutte prosjekter m	ed 	
prosjekt	er som er 	ful	lført	. Det	 kont	rakt	sfest	ede e	nergiutby	ttet var	 lavere f	or prosjekt	ene 	
som	 senere 	ble av	brutt. 	
 
 
 
 
 
 	
 
Fig	ur VII.4	: En	erg	i pr. st	øttekron	e fo	r a	vbrutte og	 fu	llfø	rte p	rosjekter. K	wh fo	rnybar 	
ener	gi 	
Fo	rskj	ellen	 i energ	iutbytte 	mello	m av	bru	tte 	og fullførte p	rosj	ekter fork	lares 	i første rek	ke 	
med sam	menset	ninge	n a	v de avbrutte pr	osjektene. B	lant	 de 	avb	rutte pr	osjektene 	var det	 	
inge	n foredl	ingsprosjekt, som jo ha	r et	 vese	ntlig høyere 	kont	rakt	sfest	et ene	rgiutby	tte enn 	
de a	ndre se	gm	ent	ene.	 De	rsom det	 kor	rigeres for det	te, er forsk	jellen i en	ergi	utby	tte for 	
avbru	tte og	 fu	llførte 	pro	sjekter liten	. 	
Energiresul	tat på 1,2 T	Wh eksklusiv	 foredling 	
Eno	va gir stø	tte både til fo	redlin	gsprosjekter og	 til pro	sjekter so	m bidrar til u	tvikling av 	
mar	ked fo	r br	uk	 av	 det fo	redlede brenselet. 	Ved å ink	lud	ere en	erg	iresu	ltatet fra 	
foredl	ingsprosjektene o	g fra p	rosjektene som	 inne	bæ	rer marked	sut	vikling, kan	 det	 de	rfor 	
bli elem	enter av	 dobb	eltregn	ing. I tab	ellen ned	enfo	r er en	erg	iresu	ltat ek	sklusiv 	
foredl	ingsprosjekt vi	st. 	
Ta	bel	l VI	I.6: K	ont	raktsfest	et ener	gi pr	. år, ekskl. fo	red	lin	g. GWh fo	rnybar 	energ	i. 	
Sam	let energi	resul	tat eks	klusiv foredl	ing e	r i unde	rkant	 av 1,2 T	Wh. Sam	menlignet	 m	ed 	
resu	ltatet 	ink	lud	ert fored	lin	g er d	et særlig	 en	erg	iresu	ltatet i 2	003	 og 200	4 so	m red	useres. 	 	
Ettersom	 del	er av 	det	 foredlede bi	obrensel	et brukes 	direkte mens del	er be	nyttes i 	
mark	eder so	m er stø	ttet av	 Eno	va, vil d	et reelle en	erg	iresu	ltatet lig	ge et sted	 m	ello	m 	
resu	ltaten	e i tab	ell VII.2	 og	 tab	ell VII.6	. 	
Ettersom	 fore	dlings	prosjekt	 har det	 kl	art	 høyeste ener	gires	ultatet pr. st	øttekrone, blir 	
energ	iutbyttet ek	skl. fored	ling	 vesen	tlig	 lavere en	n en	erg	iutbyttet in	klusiv fored	ling	. I 	
figu	r VII.5	 vises resu	ltatet p	r. stø	ttek	ron	e eksk	lusiv resu	ltatet fra 	fored	lingsp	rosjekt. I 	
tallen	e er 	støtten	 til fo	red	ling	sprosjektene inklu	dert, slik	 at tallen	e viser energ	iresu	ltat pr. 	
støttekrone	 m	ed den	 m	est ”pessim	istiske” vu	rde	ringen	 av	 re	elt ener	gires	ultat. 	
 	
 	
4,62	
5,65	
0,00
1,00
2,00
3,00
4,00
5,00
6,00	
Avbrutte	Fullførte	
KWh pr. støttekrone	
2001	2002	2003	2004	2005	Sum	Deponigas	s	25	15	9	27	0	76	Avf	all	32	16	207	20	4	279	Bioener	gi	88	43	261	85	108	585	Spillvar	me	29	3	0	41	0	73	Varmepumpe	49	761	32	5	19	181	Sum	223	152	489	197	131	1 1	93	
98 	Vista	 Analy	se 	AS

Figur	 VI	I.5: Energi pr	. st	øttekro	ne. K	wh f	ornybar ener	gi. ekskl	. res	ultat fra f	oredl	ing. 	
En sam	menl	ikni	ng m	ellom figu	r VI	I.5 og VII.1 viser	 bet	ydningen	 av	 hvordan 	
energ	iresu	ltaten	e fra fo	red	ling	spro	sjek	tene b	eregn	es. In	vesterin	gsstø	tten	 so	m er 	gitt 	må 	
uan	sett inkl	ude	res i	 bere	gningene a	v energi pr. st	øttekrone. Hv	orvidt ene	rgiresul	tatene 	
skal	 m	edreg	nes, o	g hvordan	 de e	vent	uelt sk	al bere	gnes, e	r grunnl	ag for vurderi	ng. Un	der 	
eval	ueringen av pr	ogram	utformingen (	kap. III) pekt	e vi	 på at	 foredl	ingsprog	ram	met ikke	 	
er 	gitt en	 en	ergi	messig	 begru	nnelse i 	den doku	mentasj	onen som er gj	ort tilg	jeng	elig	 for 	
eval	ueringen. Pro	gram	met synes å	 ha	 en	 næ	ringsm	essi	g be	grunnel	se. De	rsom	 resul	tatene 	
skal m	edregne	s (hele eller 	deler) e	r det ri	melig å 	forve	nte e	n dokum	entasjon av at 	
program	met fakt	isk har	 ut	løst m	er bru	k eller produks	jon av	 ny	 forny	bar va	rm	eenergi	. 	
 	
4,19	
5,98	
1,88	
3,06	
3,79	
0,00
1,00
2,00
3,00
4,00
5,00
6,00
7,00	
2002	2003	2004	2005	Sum	
KWh pr 
støttekrone	
VII.4	 Kostnade	r og 	priser 	
VII.	4.1	 Inve	sterin	gskos	tna	der	 	
 
Samlet in	vesterings	kos	tnad på 2,3 mrd. kr 	
Samled	e inv	estering	sko	stnader for stø	tted	e pro	sjekter er 	rapp	ortert til i ov	erk	ant av	 2,3 	
mil	liard	er 	kroner. 	So	m for energ	iresu	ltatet var 	nivået 	høyest i 2	003	. 	
Inv	esteri	ngskostn	adene var relativ	t h	øyere i 	2002	 og relativt lav	ere i 	20	04	 sammen	lig	net 	
med t	idsfordel	inge	n på e	nergiresul	tatet. Prosjekt	ene i 2002 var	 m	ed and	re ord i	 	
gjenn	omsnitt mer k	apitalk	rev	end	e enn	 inv	esterin	gene i 200	4. Dette reflek	teres 	og	så i 	
forskj	ellen	e i en	erg	iresu	ltat pr	. stø	ttekr	on	e (jf figu	r VI	I.1). 	
 
 
 
 
 
 
 
Figur	 VI	I.6: Invest	eringsk	ostna	d st	øttede 	prosj	ekt	er. L	øpende	 kr	oner	. 	
 
 	
474	354	
696	530	
280	
2 335	
0
500	
1 000	
1 500	
2 000	
2 500	
2001	2002	2003	2004	2005	Sum	
Mill.kr	
Vista	 Analy	se 	AS 	 	99

Ind.pr	osess	Fjer	nvarme	Nær	varme	Foredlin	g	Sum	
Depo	nig	ass	1 %	4 %	0 %	0 %	5 %	
Av	fall	0 %	23 %	0 %	0 %	23 %	
Bioene	rgi	1 %	31 %	6 %	9 %	46 %	
Sp	illvarme	1 %	4 %	0 %	0 %	5 %	
Varme	pumpe	0 %	12 %	9 %	0 %	21 %	
um	3 %	73 %	15 %	9 %	100 %	S	
Bioene	rgi og fjernv	arme 	dominerend	e 	
Pro	sjekter base	rt på	 bi	oene	rgi	 utgjør en høy andel	 av inve	steri	ngsk	ostnade	ne. A	ndel	en e	r 	
imidlertid	 lav	ere en	n fo	r en	erg	iresu	ltatet (46% v	s. 69%). Dette reflek	terer 	det hø	ye 	
ener	giutby	ttet for	 foredlingsp	rosjekt	 base	rt på bi	oenergi	. M	ens 	disse st	år for 40 %	 av	 	
energ	iresu	ltatet (jfr tab	ell VII.4), er 	bare 	9 % av sam	lede in	vestering	skostnader 	knyttet til 	
prosjekt	er innenfor det	te se	gment	et. 	
 	
 
 	
 
Tab	ell VII.7	: Investering	sko	stnad	er. Ford	eling p	r. segm	ent. 	
 
VII.	4.2	 Varmek	os	tnad 	og –pri	s 	
 
Gjennomsnittlig 	varmekostna	d på 32 	øre 	
Varm	ekostnad er 	defin	ert so	m alle k	ostn	ader knyttet til fremb	ringelsen	 av	 varm	en, 	
inkl	usiv kapitalkost	nade	r på 	hele invest	eringsbel	øpet	. Varm	eko	stnad er	 re	gistrert	 for 52 	
prosjekt	er. 	
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Figur	 VI	I.7: Varme	kost	nad pr. å	r. Øre 	pr. K	Wh 	
Gj	enn	omsnittli	g varm	ekostnad for d	e 52 prosj	ektene er 	i und	erk	ant av 	32	 øre pr. KWh. 	
Ko	stnadene viste en	 sy	nkend	e trend	 fra 200	2 til 2	004, for 	deretter å stig	e. 	
Varm	ekost	naden i	 20	05 er basert	 på	 ba	re se	ks 	ob	ser	vasjoner. 	
Hø	yest v	armekos	tnad 	for	 bio	varme 	
Prosj	ekter b	asert p	å biomasse h	ar i gj	enno	msnitt h	øyere 	kostnader en	n gj	enno	msnittet fo	r 	
alle p	rosjektene. Pro	sjekter 	basert sp	illv	arme og	 depon	igass h	ar forho	ldsvis lav	 	
gjenn	omsnittli	g varm	ekostnad, m	en da basert p	å et v	eldig lavt an	tall 	prosjek	ter. 	
 
 	
35,	26	
31,	12	30,76	
37,	05	
0,00
5,00
10,00
15,00
20,00
25,00
30,00
35,00
40,00	
2002	2003	2004	2005	
Øre pr. KWh	
100 	Vista	 Analy	se 	AS

Ta	bel	l VI	I.8: 	Varme	kost	nad pr. se	gme	nt. Ør	e pr	. K	wh 	
Varmepris p	å 40 øre 	
Varm	eprisen til k	und	e ligg	er i gj	enno	msnitt i	 ov	erk	ant av 40	 øre, eller ca. 	9 øre ov	er 	
gjenn	omsnittli	g varm	ekostnad. Dette ind	ikerer iso	lert sett 	at p	rosjektene gir en	 betyd	elig	 	
avka	stning ut over de	n forre	ntningen (i de 	fleste pr	osjektene	 7 	% real	rent	e) som	 er 	
inklud	ert i b	ereg	ningen av	 varmek	ostnaden. Her m	å det imidlertid	 tas 	hensyn	 til at d	et 	
norm	alt tar tid	 å n	å op	p i d	en solgte en	erg	imen	gden so	m lig	ger til g	runn for 	bereg	ningen 	
av varm	ekost	nad 	pr.	 KWh. Ti	dsf	orkyvninge	n m	ellom innt	ekt	er og kost	nader re	flekt	eres	 i 	
internren	ten, so	m er o	mtal	t i k	apittel VII.6	 	
Tab	ell VII.9	: Va	rmep	ris til kun	de pr. segment 	
Store v	ariasjoner i ”av	ansen” 	
Varm	epri	sen	 viser en	 an	nen utvikling en	n va	rm	ekost	nade	n ove	r tid. M	ens 	
varm	ekost	naden var	 på	 det	 lavest	e i 20	04, er gjennomsnittlig 	varm	epri	s på prosjekter 	
innvilget i 20	04 høy	ere e	nn de an	dre	 åre	ne i peri	ode	n. 	
 
 
 
 
 
 
 
 
Figur	 VI	I.8: Varme	pris pr. år 	
 
 
 
Markedss	egme	nt	Indust	riell	Fjer	nvarme	Næ	rvarme	Snitt	
energibæ	rer	prosessv	arme	
Depo	nigass	27,20	27,20	
Avfall	29,83	29,83	
masse	49,00	38,45	37,58	38,6	3	
Spillv	arm	e	26,00	26,00	
Bio
Varmepum	per	34,27	29,53	30,82	
itt	49,00	30,70	34,13	31,8	7	Sn
 
Marked	ssegm	ent	Industriell	Fjernv	arme	Lokale	Snitt	
en	erg	ibærer	prosessv	arm	e	varme	sen	traler	
De	pon	iga	ss	31,80	31,80	
Avfall	35,73	35,73	
Bio	masse	32,00	44,60	41,33	43,49	
Spillv	arme	37,00	37,00	
Varme	pump	er	42,27	38,63	39,62	
Sn	itt	32,00	41,04	40,17	40,63	
38,85	
38,29	
41,91	
40,11	
36,00	
37,00	
38,00	
39,00	
40,00	
41,00	
42,00	
43,00	
2002	2003	2004	200	5	
Øre pr. KWh	
Vista	 Analy	se 	AS 	 	101

Det	te gi	r seg	 ut	slag i	 en vesent	lig høyere ”a	vanse”,	 m	ålt som	 di	ffera	nse m	ellom varm	epri	s 	
og –ko	stn	ad, i 2004	 en	n i d	e an	dre år	ene. 	
 
 
 
 
 
 
 
 	
Figur	 VI	I.9: Di	fferanse 	mel	lom v	arme	pris- og kostnad (øre pr. K	Wh). 	
Den hø	ye ”av	ansen” i 	2004	 mo	tsv	ares i	kke av	 høy intern	rente. Gj	enno	msnittlig	 	
internren	te etter stø	tte 	på prosjekter m	ed tils	agnsår 20	04	 var lav	ere b	åde 	for 200	2- o	g 	
20	03-prosjektene. 	Det	te ka	n i	 noe	n grad forklares m	ed nev	nte et	tersl	ep f	or real	iseri	ng a	v 	
de volumene so	m lig	ger til gru	nn for beregnin	g av	 varm	ekostnad. 	
Bereg	ningene	 by	gger på	 inform	asjon 	registrert i va	rm	egru	ppe	ns prosjektpo	rtefølje. 	
Fun	nene indikerer 	no	en in	teressan	te samm	enheng	er i fo	rho	ld til å 	vurdere fak	tisk	 	
varm	ekost	nad, lønnsomhet, avkast	ning	 og pri	sdannel	se på k	ort og lang sikt. Tidspunktet 	
for når	 pl	anlagt vol	um	 real	iseres 	vil væ	re av	gjørende 	for prosjekt	ets sam	lede 	
lønn	somhet v	urdert gj	enno	m nåverdi. Varmek	ostn	adene er i realiteten	 høyere fø	r 	
planl	agte volum er real	isert	. Pri	sdannelsen	 påvi	rkes	 av	 en	 rek	ke forhol	d og	 ka	n a	vvike i	 	
forho	ld fo	rutsetn	ingene som lig	ger til g	runn	 på inv	esteri	ngstid	spu	nkt. 	
Ber	egn	ing	en så lan	gt gir ikk	e gr	unn	lag	 for å tr	ekk	e no	en ko	nk	lusjon	er m	.h.t av	anse i 	
varm	em	arkede	t. De	rimot vi	ser 	bere	gni	nge	ne at det	 kan	 væ	re et be	ho	v for ytterligere 	
utred	ninger innen	for dette 	områd	et. En v	idere u	tredn	ing	 kan gi nyttig	 kunn	skap o	m det 	
økon	omisk	e forløp	et ov	er tid	 og ak	tøren	es strateg	iske tilp	asn	ing	 til d	ette forløp	et g	itt 	
gje	nnom	 avk	astning	skrav	. M	er ku	nnska	p om	 di	sse s	ammenhen	gene kan	 øke forst	åel	sen 	
for øk	onom	iske ba	rriere	r og	 potensi	elle drivkre	fter i m	arke	det og derm	ed l	egge et	 	
grunnl	ag for å 	øke	 treffsi	kkerhet i va	rm	epro	gram	mets ut	for	ming o	g bereg	ning a	v 	
stø	tteb	ehov	. 	
 
 
 
 
 
 
 
 	
 	
3,5	9	
7,1	8	
11,15	
3,06	
0,0	0	
2,0	0	
4,0	0	
6,0	0	
8,0	0	
10,00	
12,00	
2002	200	3	2004	2005	
Ør
e pr. KWh	
102 	Vista	 Analy	se 	AS

VII.	4.3	 Støtt	e 	
 
Samlet stø	tte på 352 mill.kr 	
Sam	let innvilget støtte for al	le pros	jektene 	som inngå	r i 	data	materialet er 352 m	ill. kr. 	
Stø	tten	 var hø	yest i 20	04	 (for 2005	 er	 ikk	e alle søk	nadsrunden	e ink	lud	ert). 	
 
 
 
 
 
 
 
 
Figur	 VI	I.10: Støtte pr.	 år	. Mi	ll.kr 	
Bioene	rgi og fjernv	arme 	dominerend	e 	
Støtten fordel	er se	g på se	gm	ent	er om	trent	 på	 sam	me måten som	 invest	eri	ngsk	ostnade	ne.	 	
Bioener	gi er den klart	 største ener	gibæ	rere	n, m	ens fje	rnvarme er det	 dominere	nde 	
markeds	segm	entet. 	
Tab	ell VII.1	0: Fo	rdelin	g a	v støtte på	 segmenter 	
Støttean	del på 15	% 	
At	 støtten fordeler seg	 om	trent	 som invest	erings	kostnaden	e, re	flekt	erer at	 støttean	del	en 	
varierer 	relativt lite 	mellom seg	menten	e. Gjen	no	msnittlig	 stø	ttean	del er 	15	%. 	
Tab	ell VII	.11: Støtte so	m andel a	v in	vestering	skostna	d 	
Stø	ttean	delen	 er 	noe hø	yere i 	2004	 en	n i gj	enno	msnittet fo	r h	ele perioden. For 	øvrig er det 	
inge	n st	ore 	variasjo	ner	 i støtteandel	en ove	r tid. 	
69	50	
86	104	
43	
352	
0
50
100
150
200
250
300
350
400	
2001	2002	200	3	2004	200	5	Sum	
Mill.kr	
Ind.prosess	Fjern	varm	e	Næ	rvarme	Fo	red	lin	g	Sum	
Deponi	gass	1 %	3 %	0 %	0 %	4 %	
Av	fall	0 %	21 %	0 %	0 %	21 %	
Bioe	ne	rgi	0 %	34 %	6 %	11 %	51 %	
Spillv	arme	1 %	3 %	0 %	0 %	4 %	
Varme	pum	pe	0 %	13 %	6 %	0 %	19 %	
Sum	2 %	75 %	12 %	11 %	100 	%	
Ind.	prose	ss	Fje	rnv	arme	Nærvarme	Fore	dling	Sum	
Depon	iga	ss	17 %	13 %	14 %	
Av	fall	13 %	14 %	
Bioen	ergi	11 %	17 %	14 %	19 %	17 %	
Sp	illv	arme	15 %	13 %	13 %	
Varme	pumpe	5 %	17 %	10 %	14 %	
Su	m	14 %	15 %	12 %	19 %	15 %	
Vista	 Analy	se 	AS 	 	103

2001	2002	2003	2004	2005	Sum	
Depo	nig	ass	18 %	10 %	10 %	16 %	14 %	
Av	fall	11 %	13 %	13 %	21 %	11 %	14 %	
Bioen	ergi	23 %	14 %	12 %	22 %	16 %	17 %	
Spillv	arme	12 %	7 %	18 %	13 %	
Varmepu	mp	e	14 %	16 %	8 %	12 %	15 %	14 %	
Sum	15 %	14 %	12 %	20 %	15 %	15 %	
 Tab	ell VII	.12	: S	tøtte som	 andel a	v ko	stnad	 pr. seg	ment 	
102 %	
94 %	
101 %	100 %	
98 %	
90 %
92 %
 %
 %
 %
100 %
102 %
104 %	
2001	2002	2003	2004	Totalt	
Realise
rt/kontraktsfestet energi
94
96
98	
VII.5	 Avvik	 buds	jett og fak	tisk 	
VII.	5.1	 Energ	i 	
 
Realiser	t en	ergi sv	akt i u	nderka	nt av	 kontr	aktsfes	tet 	
Ener	gi real	isert	 på t	idspunkt	et for ful	lføri	ng av prosjekt	et er regi	strert for 53 prosjekt	er. 	
På 	et fåtall 	prosj	ekter, b	asert p	å henho	ldsvis avfall 	og	 varm	epumper i 20	02	, ble realisert 	
ener	gi bet	ydel	ig lavere e	nn ko	ntraktsfest	et energi	. For de 	fleste an	dre 	prosjektene e	r 	
real	isert	 ene	rgi på 	nivå m	ed el	ler sva	kt i ov	erkant	 av kont	raktsfest	et energi. T	otalt er 	
realisert en	erg	i to	 prosent lav	ere e	nn kontrakt	sfestet ene	rgi. 	
 
 
 
 
 
 
 
Fig	ur VII.9	: Rea	lisert en	erg	i/ko	ntraktsfestet en	erg	i. Fu	llfø	rte p	rosjekter. 	
VII.	5.2	 Inve	sterin	gskos	tna	der	 	
Faktis	ke kos	tnad	er litt lav	ere enn budsjetterte 	
Fakt	iske invest	eri	ngsk	ostnade	r er	 sam	let for 	alle ful	lført	e prosjekt	er 3 prosent	 lavere e	nn 	
budsjettert. Prosj	ekt m	ed bevilgningsår 	20	02	 lig	ger v	esen	tlig	 under budsjetterte 	
kost	nader,	 m	ens p	rosjektene	 de an	dre	 åre	ne har fa	ktiske kostnade	r over 	budsjet	t. 	
 
 
 
 
 	
 	
Figur	 VI	I.12: Fakt	iske k	ostnade	r s	om andel av 	bu	dsj	etterte kost	na	der 	
109 %	
81 %	
105 %	112 %	
97 %	
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
120 %	
2001	2002	2003	2004	Totalt	
104 	Vista	 Analy	se 	AS

Vista	 Analy	se 	AS 	 	105	 	
0,0 %
2,0 %
4,0 %
6,0 %
8,l total	0 %
10,0 %
12,0 %
14,0 %
16,0 %	
Offentlig	Privat	
Internrente ti
kap
italen	
Uten s	tøtte	
Med s	tøtte	
VII.6	 Lønnsomhet 
VII.	6.1	 	Inter	nren	te uten	 støtt	e i und	erk	ant	 av 9	% 	
Internren	ten uten støtte er, i	 sn	itt for 	de 52 pro	sjektene der dette er 	op	pg	itt, 8,7 %. Det er 	
relativ	t sm	å v	ariasjo	ner utenom	 seg	menten	e, m	ed unntak av sp	illv	arm	e og	 indu	striell 	
prosess	varm	e. For	 di	sse	 to se	gm	ent	ene er 	det im	idlertid bar	e en 	obser	vasjon på	 hver, sl	ik 	
at tallen	e ik	ke er 	utsagn	skraftig	e. 	
 
 
 
 	
Tab	ell VII.1	3: Intern	ren	te fø	r stø	tte 	
Etter stø	tte øk	er 	gjenn	omsnittl	ig in	tern	ren	te til 1	1,6%. Dette g	ir en gj	ennom	snittlig	 	
diffe	ranse på 2	,9%	. So	m gj	enno	ms	nitt indi	kerer 	det	te at støtten l	øfter prosjekt	ene fra	 å 	
lig	ge i underkant til i o	verk	ant av	 sann	syn	lige avk	astn	ingskrav i p	eriod	en, 	og derm	ed har 	
hatt u	tlø	send	e effek	t. Dette er i	midlertid	 en	 ren	 gjenn	omsnittsb	etrak	tning	 so	m må 	
modifiseres 	av en	 rekk	e and	re v	urdering	er (ref. eg	en drøfting	 i kapittel IV). 	
Tab	ell VII.1	4: Intern	ren	te etter stø	tte 	
Pro	sjekt i regi	 av 	pri	vate akt	ører 	har i gje	nno	msnitt lavere i	nternrente f	ør støtte enn	 	
prosjekter i regi av	 offen	tlig	e aktører. Dette	 kan reflek	tere mer 	nø	ktern	 bud	sjetterin	g hos 	
pri	vate akt	ører, m	en vi	 ha	r ingen i	nform	asjo	n som	 un	der	bygger i hvilken grad 	det	te er 	
forkla	rin	gen. 	
Fo	rskj	ellen	 m	ello	m in	ternren	te m	ed og uten stø	tte er st	ørre 	for 	private enn	 offen	tlig	e 	
aktø	rer.	 En m	ulig f	orklarin	g kan være at	 private akt	ører	 ha	r væ	rt m	er be	visst	 på 	
bet	ydni	nge	n av internrenten før og etter støtte for vurderi	ngen a	v utløsend	e effe	kt. Vi	 har	 	
imidlertid	 ik	ke grunn	lag	 for å vu	rdere i hv	ilken	 grad dette har 	påvirket den rap	porterte 	
internren	ten. 	
 	
 	
 	
Marked	ssegment	Indus	triell	Fjernvarme	Lok	ale	Snitt	
energ	ibærer	prosessv	arme	varmese	ntral	er	
De	poni	ga	ss	8,5 %	8,5 %	
Av	fall	9,9 %	9,9 %	
Biomasse	11,3 %	6,8 %	7,3 %	7,1 %	
Spil	lvarme	17,	9 %	17,9 %	
Varmepum	pe	r	9,1 %	11,2 %	10,6 %	
Sn	itt	11,3 %	8,5 %	9,0 %	8,7 %	
Markedss	egment	Indu	strie	ll	Fje	rnv	arme	Lokale	Snitt	
energibæ	rer	prosessvarm	e	varm	esen	traler	
De	po	niga	ss	10,9 %	10,9 %	
Avfall	12,6 %	12,6 %	
Biomas	se	11,	3 %	10,1	 %	9,6 %	10,1 %	
Spillv	arme	22,3 %	22,3 %	
Varmepu	mpe	r	10,8 %	13,7 %	12,9 %	
Snit	t	11,	3 %	11,7	 %	11,4 %	11,6 %	
 	 	
 
 	
 	
Fig	ur VII.13	: In	tern	ren	te p	riva	te og	 offen	tlige 	aktører

106 	Vista 	Analyse 	AS 	
VII.7 Framdrift 	og måloppnåelse 	
I følge tallanalysen basert på varmegruppens prosjektportefølje har Enova pr. 30. 
september 2005 kontraktfestet i underkant av 2 TWh energi under varmeprogrammet 
(tabell VII.2) inkludert foredlingsprosjekt. Dersom foredling trekkes ut er resultatet 1,2 
TWh (tabell VII.6). Ettersom deler av det foredlede biobrenselet brukes direkte mens 
deler benyttes i markeder som er støttet av Enova, vil det reelle resultatet fra 
varmeprogrammet ligge et sted mellom resultate	ne 1,2 og 2 TWh. Resultatet er lavere enn 	
rapport resultat i resultatrapporten fra 2004. 	Det forventes ytterliger	e prosjekter som kan 	
få tilsagn i 2005. Dette vil øke det akkumulerte resultatet pr. 31.12. 2005 i forhold til våre 
resultater. Eventuelle avbrutte prosjekter an	dre halvår 2005 trekker resultatet ned. Den 	
siste effekten forventes å være lavere enn effekten av nye kontrakter. 
Vi har tidligere (kapittel III) pekt på at foredlingsprogrammet ikke er gitt en energimessig 
begrunnelse i dokumentasjonen vi har fått tilgang på. Dersom det ikke foreligger en 
energimessig begrunnelse, og det kan sannsynliggjøres at dette programmet har effekter 
for målområdet, er varmeprogrammets akkumuler	te resultat pr. første halvår 2005 på 1,2 	
TWh. 
Observasjoner underveis i evalueringen, og manglende systematiske vurderinger i forhold 
til baseline samt manglende dokumentasjon av hvordan ulike typer risikokostnader er 
beregnet gjør at vi vurderer kvalitete	n i grunnlaget for tallmaterialet som lite 	
tilfredsstillende. Det innebærer at resultatene også må tolkes deretter	. 	
Datagrunnlaget er ikke av en tilstrekke	lig kvalitet til at det er mulig å 	
vurdere om støtteordningens addisjonalitet har vært tilfredsstillende. 
Evalueringen, inkludert dybdegjennomgangen av utvalgte prosjekter, viser 
at det kan være gratispassasjerer og overkompenserte prosjekter på den ene 
siden, og prosjekter som enten har vært for dårlige eller hvor utbetalt støtte 
ikke har tatt tilstrekkelig høyde for risi	koen, med avbrutte prosjekter som 	
resultat, på den andre siden. 
Samlet sett konkluderer evalueringen med at programmet har hatt en 
utløsende effekt. Tallanalysen er en av flere kilder til denne vurderingen. 
Det er likevel grunn til å anta at addisjonaliteten kunne vært høyere. 
Utviklingen av Enovas nye investeringsanalyseapplikasjon er etter våre 
vurderinger et tiltak i ri	ktig retning som kan ø	ke treffsikkerheten. 	
Den videre drøftingen er robust m.h.t til tende	nsene som er observert. Usikkerheten er 	
knyttet til presisjonsnivået i resultatene fra ta	llanalysen og oppnådd resultat pr. 2.halvår 	
2005. 
Risiko for avbrudd og manglende måloppnåelse 
Oversikten i prosjektporteføljen gjør det vanskelig å se noen systematikk i årsaker til at 
prosjekter avbrytes. Prosjekter som avbrytes er i hovedsak i kategorien varme produksjon 
og varme distribusjon, mens konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg og foredlingsprosjekt 
så langt ikke synes å ha noen avbrutte prosjekter. Anlegg basert på deponigass og 
bioenergi er klart overrepresentert blant avbrutte prosjekter. Av prosjekter med 
bevilgningsår f.o.m. 2002 ser vi en avbruttprosent målt i energi	16 på 38 % for deponigass 	
og 24 % for bioenergi. Manglende dokumentasjon av risikovurderinger som er gjort i 
prosjektene gjør det vanskelig å vurdere om årsaken til avbrudd ligger i uforutsette 
endringer i eksterne forhold, eller andre forhold. Det synes imidlertid rimelig klart at det 
er svært liten risiko knyttet til konsesjonsplik	tige fjernvarmeanlegg og foredlingsprosjekt, 	
mens kategorien varme produksjon og varme distribusjon basert på deponigass og 
bioenergi, er beheftet med en høy risiko m.h.t oppfyllelse av kontraktfestet energiresultat. 
 	 	16 Kilde: Avsluttede prosjekt 2002-2005 AK 15.	09.05. Databasen inneholder også avbrutte og 	
ferdigstilte prosjekter fra NVE	 perioden. Manglende sikker avst	emming med resultatrapporten og 	
usikkerhet m.h.t hvordan eventuelt tidligere prosjekt 	slår inn, samt usikkerh	et knyttet ti	l om alle 	
prosjektene faktisk er avbrutt eller 	om noen av prosjektene fra prosjektei	ers side er utsatt, gjør at vi 	
er usikre på kvalitete	n i tallgrunnlaget.

Vista Analyse AS	 	 	107	 	
Bioenergi er klart største energibærer med 69 % av energiresultatet (inkludert 
bioenergiproduksjon). Av de foreløpige inngåtte kontraktene i 2005 er over 80 % av det 
kontraktfestede resultat knyttet til bioenergi.	 For å redusere risikoen for avbrudd bør 	
bioenergiprosjektene inngått i 2004 og 2005 kvalitetssikres og følges spesielt opp. Det bør 
også vurdere om støtten til gjennomføringen er 	tilstrekkelig og om det er tatt tilstrekkelig 	
hensyn til risikoen i disse prosjektene i kont	antstrømanalysen. Dersom det viser seg at 	
prosjektene ikke er levedyktige over tid uten ytterligere (eller varig) støtte, bør de 
imidlertid avbrytes. 
Tallanalysen foran viser at avbrutte prosjekter i utgangspunktet hadde lavere energiutbytte 
pr. krone enn fullførte prosjekter (figur VII.4). Mesteparten av denne forskjellen knyttes 
til fraværet av foredlingsprosjekter i avbrutte prosjekter. Dersom manglende lønnsomhet 
er en sentral forklaringsfaktor bak avbrutte prosjekter, kan imidlertid figur VII.4 gi en 
antydning om at det kan bli mer kostnadskrevende å realisere energiresultater innen 
bioenergi framover dersom ikke sentrale eksogene forhold utvikler seg i favør av denne 
energibæreren. 
Enova trekker tilbake støtten når prosjekter	 avbrytes. Støtten omdisponeres til andre 	
prosjekter. Enova sine økonomiske tap knyttet til avbrutte prosjekter er begrenset. 
Høyere resultater over tid 
I Resultatrapport 2004 redegjøres det for prosjekter som har levert et høyere realisert 
energiresultat enn det kontraktfestede. Vår analyse med utgangspunkt i dataene i 
prosjektporteføljen (tabell VII.9) viser at rapporterte energiresultat for sluttførte prosjekter 
ligger omtrent på samme nivå som kontraktfestet. Samtidig ser vi at prosjekter med 
bevilgningsår 2001 ligger noe høyere på realisert energi enn kontraktfestet. Dette kan tyde 
på at prosjektene realiserer et høyere resultat 	utover i tid. Dette gjelder spesielt for større 	
fjernvarmeprosjekt. Hvor stor denne effekten kan forventes å være er vanskelig å si. Det 
er også behov for klarere definisjoner og avgrensninger i forhold til hvordan sluttført og 
realisert resultat skal måles. 
Realisert resultat er definert i resultatrapporten	 2004, mens sluttført resultat er en kategori 	
som vurderes innført. I denne evalueringen har vi definert sluttført resultat som den 
energimengden som produseres når selve investerningsprosjektet er sluttført. Spesielt ved 
fjernvarmeanlegg viser erfaringene at energiresultatene kan øke over tid ved at flere 
kobler seg til anlegget. 	
Tallanalysen viser et fallende energi	resultat pr. innvilget støttekrone. 	
Kombinert med den betydelige risikoen for avbrudd ved prosjekter basert på 
den største energibæreren, bioenergi, samt nedgangen i kontraktfestede 
energiresultat pr. år fra 2003 og fram til i dag (tabell VII.4), vurderer vi at 
framdriften i forhold til måloppnåelse i 2010 ligger på etterskudd. Dette på 
tross av at eksterne forhold som forven	tet el.pris, olje 	og gasspris antas å 	
ligge på et nivå som bedrer konkurranseforholdene for varmeproduksjon 
basert på ny fornybar energi. 
Tallanalysen basert på varmegruppens prosjektportefølje tyder på at Enova 
har vært utløsende. Manglende etterprøvbarhet og dokumenterte 
begrunnelser for ”godkjente” internrenter, manglende synliggjøring av 
hvordan usikkerhet faktisk er behandlet	, og mangelfull syst	ematikk i forhold 	
til baselinevurderinger, gjør det vanskelig med utgangspunkt i 
prosjektporteføljen å vurdere i hvor stor grad Enova har vært utløsende. 
Enova har endret rutinene. Endringene vil synliggjøre risikovurderingene 
bedre og gi en større etterprøvbarhet i forhold til kriteriet utløsende effekt. 	
 
Ringvirkninger og spredningseffekter – det usynlige tillegget 
Tallanalysen har ikke forsøkt å kvantifisere ringvirkninger av varmeprogrammets 
virksomhet. Ringvirkningene er en vesentlig del av effekten av Enovas virksomhet.

108 	Vista 	Analyse 	AS 	
Manglende inkludering av denne effekten i tallanalysen skyldes ikke manglende 
viktighet, men mangel på et datagrunnlag med rimelig kvalitet som vurderer 
ringvirkningene. 
 	
VII.8 Nærmere om kontraktfestet og realiserte resultater 	
Tidsforskyvning 
Avtalen mellom Enova og OED krever at Enova rapporterer kontraktfestede eller 
realiserte resultater. Det vil i praksis si 	at resultatet forskutteres og registreres før 	
prosjektet som får støtte er realisert. Det vil derfor være en tidsforskyvning fra det 
kontraktfestede resultatet registreres (og rappor	teres) til energiresultatet realiseres. Det vil 	
også alltid være en viss risiko for at prosjektene 	ikke	 gjennomføres. Prosjekt kan avbrytes, 	
utsettes eller endre omfang etter kontrakt med En	ova er inngått. Det er også eksempler på 	
konkurser med den følge at det kontrakttestede energiresultatet faller bort. 
Risiko og gratispassasjerer 
I noen tilfeller kan manglende realisering etter kontrakt er inngått skyldes eksterne 
forhold som Enova ikke har kontroll over og som heller ikke kan forutsies. I andre tilfeller 
kan konjunktursvininger i markedet og endrede konkurranseforhold mellom ulike 
energiformer på grunn av endringer i eksempelvis pris på olje, gass og elkraft, endre 
lønnsomheten og dermed muligheten for suks	ess. Det er rimelig å forvente at Enova 	
gjennom følsomhetsanalyser m.h.t svingninger i 	sentrale priser og endringer i de relative 	
prisene vurderer risikoen i det enkelte prosjekt. Det bør også forventes at Enova har 
retningslinjer i forhold til om høy sårbarhet for ”normale” svingninger i de relative 
prisene skal kompenseres gjennom investeringsstøtten. Det bør kunne forventes at Enova 
i prosjektvurderingen tar hensyn til svingninge	r i sentrale faktorer innenfor det som kan 	
betegnes som ”normale” konjunktursvinginger. Deler av denne usikkerheten bør 
kompenseres gjennom Enovas støtte. 
Usikkerheten m.h.t el.avgiften førte til at flere prosjekter ble utsatt. Usikkerheten gikk 
også ut over prosjekt- og søknadstilgangen. I den perioden det var stor politisk usikkerhet 
fikk dermed Enova færre prosjekter å ve	lge mellom. Usikkerheten om utfallet av 	
el.avgiften kan betraktes som en risikokostnad som kunne vært inkludert i 
kostnadsvurderingene, alternativt kunne usikkerheten vært lagt på internrentekravet. I 
begge tilfeller ville det ført til et høyere støttebeløp for å utløse prosjekter i denne 
perioden. 
Energimeldingen er tydelig på at behovet for økonomisk støtte må vurderes løpende i lys 
av utviklingen i prisene for tradisjonelle energibærere (jf kap.II.2). Politiske signaler som 
påvirker de relative prisene mellom energibærere og teknologier, bør derfor vurderes i 
forhold til Enovas målområder og virkemidler. 
Det er et polisk valg å beslutte om den samlede støtten skal økes for å kompensere for 
politisk usikkerhet, eller om færre prosjekter skal utløses og målene justeres. En vesentlig 
høyere el.avgift enn dagens nivå ville økt lønnsomheten i varmemarkedet og flere 
prosjekter ville blitt lønnsomme uten støtte. Også i dette tilfelle ville det vært behov for å 
revurdere Enovas mål og samlede støttebeløp. Selv om el.avgiften fikk en politisk 
løsning, er det fremdeles relaterte områder hvor politiske beslutninger vil kunne få 
betydning for utviklingen av et varmemarkede	t. Oppfølging av Norges klimamålsettinger, 	
utforming og implementering av grønne sertif	ikater, rammevilkårene 	for gasskraftverk og 	
lokal bruk av gass, er noen områder som kan få direkte betydning for varmeprosjekt som 
er igangsatt og for hvor attraktivt det er å sette i gang nye prosjekter. 
Generelt gjelder det at jo høyere sikkerhet Enova krever for at prosjektene blir 
gjennomført, jo større støttebeløp vil være nødvendig for å sikre prosjektene. En del av 
prisen for ”sikker gjennomføring” vil være risiko for overkompensasjon av solide 
prosjekter og økte muligheter for gratispassasjerer. Det er derfor neppe optimalt å legge

støttenivået	 så	 høy	t at risiko	en for a	vbrud	d e	lim	ineres. 	På	 aggr	egert	 nivå er det	 derf	or 	
rimelig 	å forve	nte at 	risikoele	mentet trekker 	forventet re	aliserte re	sultat 	ned i forhold til 	
kontr	aktfestet ener	giresultat. 	 	
Incentiv	er til sikre kontra	kts	fes	ted	e resulta	ter 	
På de	n a	ndre	 siden	 er	 det	 m	ye som	 tyder på	 at ko	ntrakt- og avtaleform	en m	ellom 	
prosjektsøk	er og	 Eno	va gir in	cen	tiv	er til å søk	e på grun	nlag av	 ”sik	re” energ	iresu	ltater 	og 	
ko	ntraktfest	e e	t ener	gires	ultat som	 de m	ed ri	melig stor si	kk	erhet	 m	ener å	 ku	nne levere.	 	
Incen	tiv	et ligger i at En	ov	a gjen	no	m kontrakt k	un er 	forp	liktet til å in	nfri hele 	
stø	tteb	eløp	et derso	m kontrak	tfestet resu	ltat realiseres. Sel	v om et h	øyere en	erg	iresu	ltatet 	
ogs	å kan	 på	virke den	 sam	lede st	øtten, er 	det	 m	ye som	 tyder 	på at	 søke	rne pri	oriterer	 	
sik	kerhet fram	for å sk	ru op	p fo	rventning	ene m.h.t en	erg	iresu	ltat for å 	utlø	se m	er stø	tte. 	
Sam	let trekke	r den	ne e	ffe	kten i ret	ning av	 at det ka	n forvent	es at aggre	gert realisert 	
ener	gires	ultat ligge	r høy	ere	 enn kontraktfest	et på 	gje	nnom	ført	e prosjekter.	 	
Resu	ltatrapp	ort 2	004	 viser at 	realisert resu	ltat fra 	15	 varm	een	erg	iprosj	ekt til sammen	 gir 	
21	1 GWh m	er ener	gi enn det	 ko	ntraktfest	ede res	ultatet (R	esul	tatrappo	rt 2004, side 8). 	
Tal	lene f	ra prosjektporteføljen viser,	 m	ed u	nnt	ak for 20	02, et real	isert	 res	ultat sva	kt i 	
overkant av	 kon	trak	tsfestet resu	ltat (ref. 	kapittel VII.5	.1). 	
Av	brudd ga nedjustering	 i 2003 og 20	04 	
Tab	ell VII.3 foran v	iser av	viket 	mello	m resultatrap	po	rt 20	04	 og reg	istrete 	data i 	
varm	egru	ppens p	rosjektporteføljedat	abase.	 En sam	menl	ikni	ng m	ellom resul	tatrappo	rten i 	
2003	 og 200	4 viser at 	det på tross av at 	15 pro	sjekter h	ar bidratt til et hø	yere resu	ltat enn	 	
det	 opprinnel	ige k	ont	rakt	festede, e	r det	 aggregert	e res	ultatet fo	r 20	02 og	 2003 nedjust	ert. 	
Fo	rskj	ellen	e er v	ist i fø	lgend	e tab	ell: 	
2002	2003	
Rapport	 varm	een	erg	i 2003	390	953	
Rapport	 varm	een	erg	i 2004	289	862	
Nedj	ust	ering	 1	01	91 	
Tab	ell VII.1	7 End	ring	 i resu	ltatrap	port fra	 2003	 til 20	04	 	
Ener	gires	ultatene 	for 20	02 og	 20	03 er re	vidert av E	rnst & 	Young. R	evisjonen a	vde	kket en 	
netto	 overrappo	rtering p	å 10	,1% 	for 20	02	 og	 0,4 % fo	r 200	3 (	Resu	ltatr	app	ort 2004	, si	de 	
8). Dette er 	rettet o	pp i 20	04-resu	ltatrapp	orten	 og fo	rklarer 	noe av fo	rskj	ellen	e. 	
Den	 rest	erende del	en av	 di	ffe	ranse	n tyder	 på	 at resul	tateffekten av	 av	brutte prosjekter 	
ten	derer til å 	være større enn	 effek	ten av	 at realisert resu	ltat	 ofte er 	hø	yere 	enn 	
ko	ntraktfest	ede res	ultat på 	prosjekt	nivå.	 Ut	viklinge	n i	 2005 gå	r i sam	me ret	ning. Så	 langt 	
viser 	utviklingen at	 tidligere rapp	orterte k	ontraktfested	e resu	ltat p	å agg	regert n	ivå, vil b	li 	
ytter	lig	ere n	edju	ster	t på grun	n av	 avb	rud	d. 	
Resu	lta	tra	ppo	rterin	gen fra 200	3 og	 20	04	 tyder på	 at rea	lisert resu	lta	t på	 	
gjenn	omførte pro	sjekter tend	ere til å	 bli likt eller h	øyere enn	 ko	ntraktfestet 	
resu	lta	t på prosjektn	ivå. 	
På	 ag	gregert 	nivå	 er f	oreløp	ig rea	lisert resulta	t la	vere en	n kontraktfestet 	
resu	lta	t. Dette skyld	es a	t pro	sjekten	e som av ul	ike 	grunner	 avb	rytes 	har 	
større res	ultateffekt	 enn 	gevi	nstene ve	d at mange gjennomført	e prosj	ekt	er 	
leverer høyere 	resultat e	nn kontraktfestet. 	
Utviklin	gen i løpet a	v 1.ha	lvår 	20	05	 viser a	t resu	lta	ten	e fra tid	lig	ere 	år 	
ytterlig	ere må	 nedjusteres. 	
På 	prosj	ekt	nivå kan innvi	lgede prosj	ekt	er fortsatt re	aliser	e høyere re	sult	at 	
enn kon	traktfestet. Rea	lisert resu	lta	t fra enkelte p	rosjekter 	kan ø	ke med	 	
tid	en. 	
 	
Vista	 Analy	se 	AS 	 	109

110 	Vista 	Analyse 	AS 	
VII.9 Resultatrapporteringen – he	nsiktsmessig og relevant? 	
Resultatrapporteringen bygger etter det vi har fått oversikt over på prosjektinformasjon 
som ligger i saksbehandlingssystemet ERS. 
Rutinene i forbindelse med resultatrapporteringen (f.o.m 2002) er som følger	17	
���	Kontraktsfestet energiresultat for et gitt 	prosjekt knyttes til det år tilsagn (støtte) 	
er gitt. Et prosjekt genererer et kont	raktsfestet energiresultat idet Enova har 	
foretatt en beslutning om positivt tilsagn (støtte) til prosjektet. 	
���	Kontraktsfestet energiresultat for avbr	utte/kansellerte prosjekt utelates. 	
���	Energiresultat justeres i prosjekt som er 	avsluttet (kontraktsfestet energiresultat 	
for et gitt avsluttet erstattes av realisert energiresultat for prosjektet.) 	
Enova har gjennom ekstern revisjon (Ernst & Young og Econ Analyse i samarbeid med 
Stavanger revisjon) fått bekreftet at databasen er i samsvar kravene til resultatrapportering 
som ligger i avtalen med OED. Resultatrap	porten i 2004 er justert i tråd med 	
anbefalingene fra Ernst & Young. 
På det tidspunkt Ernst & Young gjennomførte revisjonen var det en relativt liten andel av 
resultatene som var realisert. Vår evaluering har vist at det etter hvert kan forventes 
betydelige endringer i de opprinnelige kont	raktsfestede resultatene etter hvert som 	
prosjektene realiseres (eller avbrytes). Innenfor en del prosjektkategorier ser vi også at 
energiresultat fra et prosjekt kan endres etter 	investeringsprosjektet er ferdigstilt. I disse 	
tilfellene er det et definisjons- og avgrensn	ingsspørsmål i forhold til når realisert resultat 	
faktisk skal måles. Spesielt ved fjernvarmeprosjekt ser vi at ytre forhold har stor 
betydning for når det kontraktsfestede resultatet kan realiseres. 
Som det framgår av punktene over er det rapporterte resultatet summen av 
kontraktsfestede resultat, justert for avbrutte 	prosjekter og realiserte resultat der dette er 	
rapportert. Etter hvert som flere prosjekter er ferdigstilt, det akkumuleres flere avbrutte 
prosjekter som kan være kontraktsfestet gjennom ulike år, og det også hele tiden inngås 
nye kontrakter, vil en tabell over aggregerte år	sresultat slik det nå gjøres, gi et dårlig 	
grunnlag for å vurdere utviklingen. Når det i tillegg tas høyde for at realisert resultat fra 
en del prosjekter kan endres underveis, blir bildet enda mer utydelig. Etter våre 
vurderinger gir det bedre informasjon å rapportere følgende: 	
�x�	Kontraktsfestet resultat 	
�x�	 - Resultat avbrutte kontrakter 	
�x�	 - Endring i resultat justerte, reforhandlede kontrakter 	
= Sum gyldige kontrakter 	
Realiserte resultat rapporteres i forhold til om 	de ligger over eller under kontraktfestet og 	
viser dermed om det ”gyldige kontraktsfestede resultatet” skal justeres opp eller ned. 
I tillegg er det behov for en nærmere definisjon	 og avgrensning av når realisert resultat 	
skal måles. Resultatrapporten 2004 har en første definisjon og avklaring av begrepet 
realisert resultat. Vi har også 	observert at begrepet ”sluttfør	t resultat” er under vurdering 	
som en del av utviklingsarbeidet i Enova. 
Enova peker i resultatrapport 2004 på problemet med at energiresultatet for en del 
prosjekter vil være oppnådd innenfor prosjektperioden, mens det for andre prosjekter kan 
komme lenge etter prosjektperioden er ferdig. Utenforstående forhold kan gi forsinkelser. 
Videre ser vi at resultatet kan avvike i forh	old til det kontraktsfestede. Vi ser det som lite 	
hensiktsmessig å justere oppnådde energiresultater på prosjektnivå årlig. Derimot ser vi at 
det ligger energiprognoser i kontraktene. Disse prognosene bør kunne brukes til å vurdere 
hvordan den faktiske utviklingen er i forh	old til prognosene. Forsinkelser bør i denne 	
 	 	17 Oppgitt i epost fra Trond Bratsberg, Enova 24.10.05

Vista Analyse AS	 	 	111	 	
sammenheng være uproblematisk dersom det kan sannsynliggjøres at kontraktfestet 
resultat vil bli realisert. Nedjusterte kontra	kter, eller tilbaketrukkede utbetalinger p.g.a 	
manglende måloppnåelse inkluderes i punktene over. Overoppfyllelse vurderes i forhold 
til kontrakt og vil trekke resultatene oppov	er i forhold til ”gyldige kontrakter”. 	
Det er behov for noen avgrensninger og definisjoner for å kunne rapportere slik vi 
skisserer. 
En rapportering slik det antydes over vil etter våre vurderinger gi mer relevant 
informasjon og vil også være enklere å håndtere. Dagens rapportering der ett tall 
reflekterer flere forskjellige forhold gjør informasjonen vanskelig å bruke i et 
styringsperspektiv. Vi har også erfart at det er lett å gå seg vill i prosjektene m.h.t hvilken 
type resultat (kontraktfestet, justerte kontrakter	, sluttført, realisert) som faktisk inngår i 	
rapporteringen på prosjektnivå før de aggregeres opp.

Parse pdf-doc by clicking the button below. Parsed pdf-documents will be searchable.

Metadata Found
Author
Ingeborg
Producer
Mac OS X 10.7.3 Quartz PDFContext
CreationDate
2012-04-18T20:12:06+00:00
ModDate
2012-04-18T20:12:06+00:00
Pages
113