Avslutning av oljefelt

Report 2018/36

Michael Hoel

Avslutning av oljefelt

Category	Reports
Sub-Categories	Economic AnalysisOil and gas
Year	2018
Report Number	36
Author(s)	Michael Hoel
Download	file_download (231.8 kB)
Read in browser	PDF

Rapport 2018/36 | For Oljedirektoratet   	
 	
Avslutning av oljefelt 
 
 
 
Michael Hoel

Avslutning av oljefelt 
 
 
Vista Analyse  |  2018/36 2	
 
 
Dokumentdetaljer 
Tittel Avslutning av oljefelt 
Rapportnummer 2018/36 
ISBN 978‐82‐8126‐389‐5 
Forfattere Michael Hoel 
Prosjektleder Michael Hoel 
Kvalitetssikrer Steinar Strøm 
Oppdragsgiver Oljedirektoratet 
Dato for ferdigstilling 10.10.2018 
Tilgjengelighet 10.10.2018 
Nøkkelord Oljefelt, investeringer, lønnsomhet 
 
 
 
 
 
Om Vista Analyse 
Vista Analyse AS er et samfunnsfaglig analyseselskap med hovedvekt på økonomisk utredning, eva‐
luering, rådgivning og forskning. Vi utfører oppdrag med høy faglig kvalitet, uavhengighet og integri‐
tet. Våre sentrale temaområder omfatter klima, energi, samferdsel, næringsutvikling, byutvikling og 
velferd. 
Våre medarbeidere har meget høy akademisk kompetanse og bred erfaring innenfor konsulentvirk‐
somhet.  Ved  behov benytter vi  et velutviklet nettverk med selskaper og ressurspersoner nasjonalt 
og internasjonalt. Selskapet er i sin helhet eiet av medarbeiderne.

Avslutning av oljefelt 
 
 
Vista Analyse  |  2018/36 3	
 
 
Forord 
Når et oljefelt nærmer seg slutten av sin levetid, kan levetiden forlenges gjennom investeringer som 
kan  gi  tilleggsressurser.  Oppdraget  er  å  diskutere  lønnsomheten  av  slike  investeringer,  både  fra  et 
oljeselskaps perspektiv og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. 
 
10. oktober, 2018 
Michael Hoel 
Prosjektleder 
Vista Analyse AS

Avslutning av oljefelt 
 
 
Vista Analyse  |  2018/36 4	
 
 
Sammendrag  
Når et oljefelt nærmer seg slutten av sin levetid, kan levetiden forlenges gjennom investeringer som 
kan gi tilleggsressurser. Lønnsomheten av slike investeringer er større jo større nedstengingskostna‐
dene er.  
Når størrelsen på nedstengingskostnadene er tilstrekkelig stor, er lønnsomheten av investeringer for 
å finne tilleggsressurser større jo større er kalkulasjonsrenten som blir brukt. Dersom oljeselskapet 
bruker en høyere kalkulasjonsrente enn den som brukes i en samfunnsøkonomisk analyse, innebæ‐
rer  dette  at  den  samfunnsøkonomiske  lønnsomheten  er  lavere  enn den  bedriftsøkonomiske  lønn‐
somheten. Det kan derfor være investeringsprosjekter som oljeselskapet vurderer som lønnsomme 
men som likevel er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. 
Det kan også være andre grunner til avvik mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønn‐
somhet av investeringer for å finne tilleggsressurser. En mulig årsak til et krav om nedstenging av felt 
ved avsluttet drift kan være at myndighetene legger til grunn at det er betydelig ikke‐prissatte ulem‐
per/kostnader  knyttet  til  selve tilstedeværelsen  av  installasjoner.  Dersom  disse  kostnadene  ikke  er 
internalisert, kan lønnsomheten av utsatt nedstenging være større for oljeselskapet enn for samfun‐
net. I så fall kan det finnes investeringsprosjekter som oljeselskapet vurderer som lønnsomme men 
som likevel er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

1 Innledning
I dette notatet drøftes optimal nedstenging av oljefelt med liten og fallende
produksjon. Vi antar at det er store kostnader knyttet til nedstengingen,
og at myndighetene krever nedstenging når feltet ikke lenger har positiv
driftsinntekt. Oljeselskapet antas å ha mulighet for å påvirke datoen for
nedstenging gjennom investeringer som kan gi tilleggsressurser og dermed
lengre tid med produksjonsverdi større enn driftskostnader. Problemstillingen blir presisert i avsnitt 2, og avsnitt 3 drøfter optimal
investeringsstrategi sett fra selskapets side. Her gir vi også en numerisk
illustrasjon. I avsnitt 4 diskuterer vi ulike forhold som kan føre til et avvik
mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet av de aktuelle
investeringene.
2 Problemstilling
Vi ser på et oljefelt hvor produksjonen er fallende og gitt ved en avtagende
funksjonen F(t) , hvor ter tid regnet fra "i dag", dvs beslutningstidspunktet.
Vi antar videre stabil realoljepris i hele perioden, og velger måleenheter slik at
denne er lik 1. Dette betyr at F(t) også er lik produksjonsverdi på tidspunkt
t .
Driftskostnadene på feltet er antatt konstant og uavhengig av produk-
sjonsvolum, og vi betegner dem med c. Uten tilleggsinvesteringer vil F(t)
etterhvert falle til et nivået c; tidspunket dette skjer kaller vi T
0, som altså
er de…nert ved F(T
0) =
c. På tidspunktet T
0 antar vi at feltet må stenges,
og det påløper betydelige engangskostnader lik D(kan tolkes som nåverdi
av samlede nedstengingskostnader, hvor neddiskonteringen er til tidspunktet
T 0).
Anta nå at det …nnes muligheter for tilleggsressurser. I første omgang
antas bare én mulig tilleggsressurs. Denne krever en investering I, og gir en
tilleggsressurs med sannsynlighet p. Tilleggsressursen innebærer et produk-
5

sjonen øker med
f(0) rett etter investeringstidspunktet. 1
Investeringen antas
gjennomført på et tidspunkt som ligger mellom 0og T
0. Etter
er samlet
produksjon gitt ved F(t) + f(t � ), og vi antar at også funksjonen f(t � )
er avtagende. Med tilleggsressursen vil nedstengingen utsettes fra T
0 til
T
1, hvor tid-
spunktetet T
1 er de…nert ved
F(T
1) +
f(T
1 �
) = c, se Figur 1 for en
illustrasjon. Med mindre er så liten at f(T
0 �
) = , vilT
1 være større jo
større er. Eller sagt på en annen måte: Jo senere investeringen gjennom-
føres, jo mer utsettes nedstengingstidspunktet. Siden f0
< 0vil imidlertid
T 1 ikke øke med så mye som
. Vi har altså 0< T 0
1 (
 ) < 1. Det er rett frem å utvide til ‡ere mulige tilleggsressurser. Disse kan ha
ulik investeringskostnad, ulik sannsynlighet for funn, og ulik størrelse på
funn. Hvis første investering er mislykket (ingen tilleggsressurser som er 1
Vi kunne i stedet antatt at det tok en betemt tidsperiode fra investering til produk-
sjonsoppstart. Dette ville bare gitt litt mer notasjon uten å forandre på analysen.
6() t tidProduksjont01. Figur Avslutning av oljefelt() Ft()() Ft ft	
t+-c0 T1 T

verd å utvinne) kan en gå videre til en ny investering, og situasjonen er
igjen som illustrert i …gur 1. Selv om første investering er vellykket kan
en ønske å gjennomføre en ny investering. Dersom denne er vellykket vil
nedstengingstidspunktet utsettes til T
2, hvor
T
2 er de…nert ved (i opplagt
notasjon) F(T
2) +
f
1(
T
2 �

1) +
f
2(
T
2 �

2) =
c.
3 Økonomisk analyse
Vi har følgende økonomiske problemstillinger: Bør en investere for å …nne en eller ‡ere tilleggsressurser?
 Hvis ja, når bør første investering gjennomføres?
 Hvis første investering er mislykket, skal en gå videre med en ny in-
vestering? I så fall når?
 Hvis første investering er vellykket, skal en gå videre med en ny in-
vestering? I så fall når?
 Hvordan avhenger svarene på spørsmålene over av størrelsen på kalku-
lasjonsrenten og andre viktige størrelser?
Vi starter med de to første kulepunktene.
3.1 Én mulig tilleggsressurs
Forventet nåverdi (dvs neddiskontert til t= ) av en investering på tidspunkt
 for å …nne tilleggsressurser er gitt ved
W( ) = e�
r
[� I+ p(V +U)] (1)
hvor Ier investeringskostnaden, rer kalkulasjonsrenten, per sannsynligheten
for å …nne tilleggsressurser 2
, V er verdien av tilleggsressursene (neddiskontert 2
Her antas at en enten …nner ingenting økonomisk aktuelt eller at en …nner en bestemt
mengde av ressursen. Det er rett frem å utvide til ‡ere mulige utfall for en positiv tilleg-
gsressurs, hver med sin sannsynlighet.
7

til
), og Uer verdien (neddiskontert til ) av at nedstengingstidspunktet
blir utsatt fra T
0 til
T
1. Vi ser nå nærmere på de to siste størrelsene.
Neddiskontert verdi (til ) av tilleggsressursene er gitt ved (hvor zer tid
gått fra investeringtidspunktet )
V ( ) = Z
T1(
 )� 
0 e
�
rz
f(z )dt (2)
og er positiv. Merk også at siden T0
1 (
 ) < 1vil Vvære mindre jo større er ,
siden utvinningsperioden T
1(
 )� blir kortere jo mer en utsetter investerin-
gen.
Størrelsen Ubestår av to ledd:
U ( ) = 
e �
r(T
0�
)
D �e�
r(T
1(
 )� )
D 
+ Z
T1(
 )
T e
�
r(t� )
[F (t) � c] dt
Det første leddet er reduksjonen i neddiskontert verdi av at nedstengingstid-
spunktet utsettes: Hvis nedstenging skjer på tidspunkt T
0 er neddiskontert
verdi (til ) lik e�
r(T
0�
)
D ; tilsvarende hvis nedstenging skjer på tidspunkt
T 1. Siden
T
1 > T
0er dette leddet er positivt.
Det andre leddet er neddiskontert produksjonsverdi minus kostnader av
den forlengede produksjonen fra opprinnelige ressurser. Dette leddet er neg-
ativt siden F(t) < c etter T
0.
Flytter vi delen med cfra andre til første ledd kan uttrykket for Uom-
skrives til 3
U ( ) = er (
[e �
rT
0
� e�
rT
1(
 )
]( D � c r
) + Z
T1(
 )
T e
�
rt
F (t) dt )
(3)
Vi skal i det følgende anta at Derstor, eller mer presist at D > c=r(i
ODs prosjektbeskrivelse antas at Der i størrelsesorden 100c). Merk at denne
forutsetningen innebærer at det beste for selskapet er utsette nedstengingen 3
Klammeparantesen gir verdier neddiskontert til 0; leddet foran klammeparantesen
korrigerer dette til tidspunkt .
8

i det uendelige: Selv uten noen inntekter fra driften er det årlige tapet bare
c,
som har en nåverdi på c=r, dvs lavere enn engangskostnaden av nedstenging
(for r >0;01 når D= 100 c). Vi antar imidlertid at myndighetene pålegger
selskapet å legge ned driften på feltet dersom driftsinntekten faller under
driftskostnaden.
Når D > c=r er både hakeparantesen og integralet i (3) positive og større
jo større er, slik at Uer større jo større er.
Bør det investeres for å (kanskje) …nne en tilleggsressurs? Svaret er ja
hvis og bare hvis det …nnes en verdi på mellom 0og T
0 slik at
W( ) gitt ved
(1) er positiv. Siden p(V +U)> 0vil størrelsen på investeringskostnaden I
avgjøre om W( ) > 0eller ikke.
Anta nå at det …nnes en som gir W( ) > 0. Da bør det investeres for
å …nne tilleggsressurser. Når bør investeringen …nne sted? Dvs for hvilken
verdi av er W( ) størst? Selv om en indre løsning for optimal (dvs 0<
 < T 0) generelt ikke kan utelukkes, vil trolig de mest aktuelle verdiene være
 = og= T
0. Verdien
= betyr at investeringen gjennomføres snarest
mulig etter at det er blitt klart at det er en mulighet for en tilleggsressurs.
Verdien = T
0 betyr at investeringen utsettes så lenge som mulig uten at
driftsinntektene faller under driftskostnadene. Når W( ) > 0er også hakeparantesen i (1) positiv. Hvis denne hakeparan-
tesen hadde vært uavhengig av (eller mindre jo større ) ville W( ) vært
større jo lavere , slik at investeringen burde gjennomføres tidligst mulig.
Fra drøftingen over vet vi at Ver mindre jo større er. Vi vet imidlertid
også at Uer større jo større er. Vi kan derfor ikke på generelt grunnlag
vite hvilken av verdiene W(0) ogW(T
0)
som er størst; svaret på dette vil
avhenge av egenskapene til funksjonene Fog fsamt størrelsen på I, r, c og
D . Vi har uansett følgende resultat: ForDtilstrekkelig stor er helt sikkert
W (T
0)
> W (0). Grunnen til dette er at jo større Der, jo mer teller den
positive e¤ekten av at Uvokser med .
9

3.2 Numerisk illustrasjon
Vi antar nå at produksjonen (både eksisterende og ny) faller eksponentielt
over tid, dvs
F(t) = F e�
gt
f (t � ) = f e�
g(t� )
Videre antas følgende (til dels basert på prosjektbeskrivelsen fra OD): c= 1
D = 100
p = ;3
r = ;07
F = 2
f = 3
g = ;2
Initial produksjonsverdi er altså det dobbelte av driftskostnaden og faller
med 20% i året. Dersom en tilleggsressurs …nnes, gir den ved oppstart en
produksjonsverdi lik 3 ganger driftskostnadene. Med disse forutsetningene er T
0 bestemt av
F e�
gT
0
= c, som gir
T = LnF
�Lnc g
= 3
:47 (4)
med tallene over. Uten noen investering vil altså feltet bli stengt etter 3,5 år
(regnet fra beslutningstidspunktet). Med en vellykket tilleggsinvestering vil nedstengingen i stedet skje på
tidspunkt T
1 bestemt av
F e�
gT
1
+ f e �
g(T
1�
)
= c, som gir
T 1 = Ln
(F +f e g
)� Lnc g
Dersom = gir dette T
1 = 8
;05 , mens = T
0 gir
T
1 = 10
;40 .
10

Med de forutsatte funksjonene
Fog ffølger det fra (2) og (3) at
V ( ) = f r
+ g
1 � e�
(r + g)( T
1(
 )� )
(5)
og
U( ) = er 
[e �
rT
0
� e�
rT
1(
 )
]( D � c r
) +
F r
+ g
e �
(r + g)T
0
� e�
(r + g)T
1(
 ) 
(6)
Med våre tall …nner får vi følgende resultater:
 For alle verdier av I(> 0) er W(T
0)
> W (0). Med en tilstrekkelig høy
verdi på f(størrelsen på tilleggsressursen) vil W(T
0)
< W (0)hvis Ier
tilstrekkelig lav (f eks gir I <1og f > 10dette resultatet).
 Investeringen er lønnsom ( W(T
0)
> 0) for alle I <13;7 .
 Investeringsprosjektet er isolert sett lønnsomt, dvs lønnsomt uten å se
på virkningen av endret nedstengingstidspunkt ( �I+ pV > 0), for alle
I < 2:8 .
3.3 Flere mulige tilleggsressurser
Anta at det er ‡ere mulige tilleggsressurser. Anta først at alle mulige invester-
ingsprosjekter i utgangspunktet er like (dvs like funksjoner f, like sannsyn-
ligheter p, og like investeringskostnader I).
Bør en umiddelbart gå videre med ny investering hvis første investering
er mislykket (ikke noe funn)? Svaret er ja hvis sannsynligheten for funn ikke
blir endret som følge av det første mislykkede forsøket. Dersom den mis-
lykkede første investeringen fører til at sannsynligheten for funn nedjusteres
tilstrekkelig, vil det ikke lønne seg å gå videre med nye investeringer. Anta
f eks at I= 5 i vårt talleksempel (som gir W(T
0) = 6
;8 ), og at en mislykket
investering innebærer at sannsynligheten for funn ved ny investering nedjus-
teres fra 0;3 til 0;1 . Da vil det ikke lønne seg å gjennomføre en ny investering
(med p= ;1 …nner vi W(T
0) =
�0;4 ).
11

Hva hvis første investering er vellykket? Da står en i samme situasjon
som før, men med avtagende produksjonspro…l før investering nr. 2 gitt ved
F (t) + f(t � ). Analysen blir som før, og for tallene gitt i forrige avsnitt vel
det lønne seg å vente med ny investering så lenge som mulig (dvs til T
1).
Resonnementene over blir ikke endret om de ulike investeringsprosjektene
er ulike med hensyn til F,f, p og I. Nå vil imidlertid prosjektene rangeres
etter lønnsomhet, og investeringene foregår i rekkefølgen med de med høyest
forventet lønnsomhet først.
4 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet
Til nå har analysen dreid seg om lønnsomheten for selskapet av mulige in-
vesteringer for å …nne tilleggsressurser. Lønnsomheten for samfunnet kan
være den samme, men det kan også være grunner til at det kan være avvik
mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Følgende tre
grunner er særlig relevante:
Samfunnets kalkulasjonsrente kan være en annen �typisk lavere �enn
oljeselskapets.
 Det er en viss risiko for personskade og negativ miljøvirkning av virk-
somheten. I den grad slike ulemper ikke er fullt ut internalisert vil
det bli en forskjell mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk
lønnsomhet.
 Selve nedstengingen kan også innebære risiko for personskade og nega-
tiv miljøvirkning. Som for forrige kulepunkt kan dette gi avvik mellom
samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Hvert av disse momentene diskuteres i resten av dette kapittelet.
12

4.1 Ulik kalkulasjonsrente
Anta at kalkulasjonsrenten i en samfunnsøkonomisk analyse er lavere enn den
selskapet bruker. For "vanlige" typer investeringer vil lavere kalkulasjon-
srente øke lønnsomheten av et investeringsprosjekt. Mer presist: Hvis et
prosjekt er marginalt lønnsomt (null nåverdi) ved en rente rH
, vil nåverdien
være positiv med en rente rL
< r H
. For å se om dette er tilfelle også for
investeringstypen diskutert i dette notatet må vi se nærmere på ligningene
som gir prosjektets nåverdi. Vi skal altså se på hvordan W( ) avhenger av
r . Vi antar at = T
0, siden dettte var den mest lønnsomme verdien på
i
den numeriske analysen i forrige avsnitt. Når = T
0 kan (3) omskrives til
U = [1 �e�
r(T
1�
T
0)
]( D � c r
) + Z
T1
T e
�
r(t� T
0)
F (t) dt (7)
Her er det første leddet stigende i r, mens det andre leddet (integralet)
er avtagende i r. Alt i alt er det derfor uklart om Uvil gå opp eller ned som
følge av en lavere r. Er Dtilstrekkelig stor vil det først leddet dominere, og
U vil i dette tilfellet være lavere jo lavere rer. Motsatt hvis Der tilstrekkelig
liten. Nåverdien til investeringen er gitt ved (1). Sammen med (2) og (7) kan
vi slå fast at
Lavere rgir en høyere verdi på leddet e�
r
=e�
rT
0
i (1).
 Lavere rgir en høyere verdi på leddet Vi (1)
 Lavere rgir en høyere verdi på den andre delen av (7) i leddet Ui (1).
 Lavere rgir en lavere verdi på den første delen av (7) i leddet Ui (1).
Alt i alt er det uklart hvordan Wendres som følge av endret r. Er
D tilstrekkelig liten vil Wgå opp som følge av lavere r. Er derimot D
tilstrekkelig stor, vil Wgå ned som følge av lavere r.
Med tallene fra avsnitt 3.2 bortsett fra r= ;04 i stedet for r= ;07
…nner vi følgende:
13

For alle verdier av I(> 0) er W(T
0)
> W (0), dvs samme resultat som
vi hadde for r= ;07 :
 Investeringen er lønnsom ( W(T
0)
> 0) for alle I <9;5 .
 Investeringsprosjektet er isolert sett lønnsomt, dvs lønnsomt uten å se
på virkningen av endret nedstengingstidspunkt ( �I+ pV > 0), for alle
I < 3;1 .
Hvis selskapets kalkulasjonsrente er 7% men samfunnets bare er 4% har
vi dermed følgende resultat: For alle verdier avImellom 9,5 og 13,7 er in-
vesteringer i tilleggsressurser lønnsomt for selskapet men likevel samfunnsøkonomisk
ulønnsomt .
4.2 Risiko for personskade og negativ miljøvirkning av virksomheten
I prinsippet kan denne typen ulempe ved drift verdsettes som et påslag til
driftskostnadene c. Dersom dette påslaget er internalisert gjennom f eks en
avgift som selskapet må betale ved driften, blir det ingen forskjell mellom
samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dersom disse tilleg-
gskostnadene ikke er internalisert betyr det at samfunnet i sin velferdsvur-
dering må bruke en driftskostnad c+
som er større enn c. Det eneste stedet
dette vil påvirke nåverdien er gjennom det første leddet i (3), som blir la-
vere jo høyere cer. Miljø- og skadekostnader knyttet til driften og som
ikke er internalisert vil altså redusere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten
av investeringer i tilleggsressurser i forhold til den bedriftsøkonomiske lønn-
somheten. Vi kommer tilbake til dette i underavsnitt 4.4.
4.3 Risiko for personskade og negativ miljøvirkning knyttet til nedstenging
På samme måte som for drift, kan denne typen ulempe ved nedstenging verd-
settes som et påslag til nedstengingskostnadene D. Dersom dette påslaget er
14

internalisert gjennom f eks en avgift som selskapet må betale ved nedsteng-
ing, blir det ingen forskjell mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk
lønnsomhet. Dersom disse tilleggskostnadene ikke er internalisert betyr det at
samfunnet i sin velferdsvurdering må bruke en nedstengingskostnad D+
som
er større enn D. Det eneste stedet dette vil påvirke nåverdien er gjennom det
første leddet i (3), som blir høyere jo høyere Der. Miljø- og skadekostnader
knyttet til nedstenging og som ikke er internalisert vil altså øke den sam-
funnsøkonomiske lønnsomheten av investeringer i tilleggsressurser i forhold
til den bedriftsøkonomiske lønnsomheten.
4.4 Hvorfor kreves nedstenging?
Dersom D > c=r, som vi har antatt, er det lønnsomt å utsette nedstenging i
det uendelige. Dersom ulikheten gjelder også innenfor en samfunnsøkonomisk
analyse (dvs for verdiene for D,c og ri denne analysen) er det også sam-
funnsøkonomisk lønnsomt å utsette nedstenging i det uendelige, selv om dette
innebærer at en får driftskostnader ci uendelig tid. Hvorfor er det da et krav
fra myndighetene at installasjonen skal stenges når det ikke lenger er lønn-
somt med fortsatt utvinning? Vi skal gi to mulige svar på dette, og se på
implikasjonene for den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av investeringer. De mest opplagte grunnen til å kreve nedstenging er at de samlede sam-
funnsøkonomiske kostnadene av drift og tilstedeværelse av installasjon er
høyere enn den bedriftsøkonomiske kostnaden c. Anta at disse tilleggskost-
nadene er b, slik at samlet samfunnsøkonomisk årlig kostnad er c+ binntil
nedstenging. Hvis b=r > D(med samfunnsøkonomisk verdi på Dog r) vil
det det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å stenge feltet så snart det ikke
lenger er bedriftsøkonomisk lønnsomt (produksjonsinntekt mindre enn c). I
den samfunnsøkonomiske analysen av lønnsomheten til investeringer skal i
så fall leddet (D � c r
)
i (6) byttes ut med (D � c
+ b r
)
. Når b=r > D er dette
leddet negativt med en tallverdi minst lik c=r. Leddet er nøyaktig �c=r hvis
b=r =D. Med tallene i avsnitt 3.2 (inkludert r= ;07 ) …nner vi følgende
når (D � c r
)
i (6) byttes ut med �c=r :
15

For alle verdier av I(> 0) er W(0) > W (T
0)
, dvs motsatt resultat av
hva vi fant i avsnit 3.2.
 Investeringen er lønnsom ( W(0) >0) for alle I <2;7 .
Med forutsetningen om samfunnsøkonomiske merkostnader ved driften
b  rD blir altså den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av investeringer
for å …nne tilleggsressurser vesentlig svekket. Og hvis slike investeringer
først skal gjennomføres, bør de gjennomføres så tidlig som mulig. En alternativ begrunnelse for nedstenging kan være at dette er et prinsipp
uten noen økonomisk begrunnelse. En har altså som prinsipp at oljefelt skal
stenges når driften er avsluttet, men er ikke spesielt opptatt av nøyaktig når
nedstenging …nner sted. I så fall burde myndighetene muligens ikke kreve
stenging med en gang produksjonsinntekten blir mindre enn driftskostnaden.
Som vi har sett kan et slikt krav gi store investeringer som ikke ville vært
lønnsomme hvis nedstengingen var fastsatt til en bestemt dato uavhengig
av investeringene. Et mulig alternativt krav til nedstenging kunne være føl-
gende: Sett at uten tilleggsinvesteringer blir et felt ulønnsomt ( F < c) i 2020.
Anta at selv med alle aktuelle investeringer er den lengste horisonten med
produksjonsinntekter større enn cår 2030. Da kunne en kreve nedstenging
senest 2030, men overlate til selskapet om de vil gjennomføre noen eller alle
de aktuelle tilleggsinvesteringene eller i stedet drive noe av tiden mellom 2020
og 2030 med negativt driftsresultat.
5 Oppsummering
Lønnsomheten av investeringer for å …nne tilleggsressurser avhenger sterkt av
størrelsen på nedstengingskostnadene. Jo større disse kostnadene, jo høyere
forventet lønnsomhet har slike investeringer. Når størrelsen på nedsteng-
ingskostnadene er tilstrekkelig stor, er lønnsomheten av investeringer for å
…nne tilleggsressurser større jo større er kalkulasjonsrenten som blir brukt.
Dersom oljeselskapet bruker en høyere kalkulasjonsrente enn den som brukes i
en samfunnsøkonomisk analyse, innebærer dette at den samfunnsøkonomiske
16

lønnsomheten er lavere enn den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Det kan
derfor være investeringsprosjekter som oljeselskapet vurderer som lønnsomme
men som likevel er samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Det kan også være andre grunner til avvik mellom samfunnsøkonomisk og
bedriftsøkonomisk lønnsomhet av investeringer for å …nne tilleggsressurser.
En mulig årsak til et krav om nedstenging av felt ved avluttet drift kan være
at myndighetene legger til grunn at det er betydelig ikke-prissatte ulem-
per/kostnader knyttet til selve tilstedeværelsen av installasjoner. Dersom
disse kostnadene ikke er internalisert, kan lønnsomheten av utsatt nedsteng-
ing være større for oljeselskapet enn for samfunnet. I så fall kan det …nnes
investeringsprosjekter som oljeselskapet vurderer som lønnsomme men som
likevel er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.
17