Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge: Metodeutvikling og noen foreløpige tall

Rapport 2014/52

Kristin Magnussen, Simen Pedersen og Henrik Lindhjem

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge: Metodeutvikling og noen foreløpige tall

Kategori	Rapporter
Underkategori(er)	n/a
År	2014
Rapportnummer	52
Forfatter(e)	Kristin Magnussen Simen Pedersen Henrik Lindhjem
Last ned	file_download (2.4 MB)
Les i nettleser	find_in_page

RAPPORT	 	
2014/	52

Samfunnsøkonomiske
kostnader ved fremmede arter i
Norge: Metodeutvikling og
noen foreløpige tall
Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem, Simen Pedersen,
Børre Dervo
k

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	3
Dokumentdetaljer
Vista Analyse	 AS	 	Rapport	nummer 	52	/2014
Rapporttittel 	 	Samfunns	økonomiske konsekvenser av fremmede arter i
Norge	: Metodeutvikling og noen foreløpige tall
ISBN	 	978	-82	-8126	-193	-8
Forfattere	 	Kristin Magnussen, 	Henrik Lindhjem, Simen Pedersen	 og Børre
Dervo. Med bidrag fra 	Johanne Järngren, Kjetil Bevanger,
Odd Stabbetorp, Kjetil Olstad og Stein I. Johnsen.

Dato for ferdigstilling 	 	5. januar 2015
Prosjektleder	 	Kristin Magnussen
Kvalitetssikrer	 	John Magne Skjelvik
Oppdragsgiver	 	Miljødirektoratet
Tilgjengelighet	 	Åpen
Publisert 	 	web
Nøkkelord	 	Fremmede arter, økosystemtjenester, samfunnsøkonomiske
kostnader, tiltakskostnader

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	4
Forord
Denne rapporten er skrevet på oppdrag 	av Miljødirektoratet.
Oppdraget er gjennomført av Vista Analyse i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning
(NINA). Kristin Magnussen (Vista Analyse) har vært prosjektleder. 	John Magne Skjelvik	 (Vista Analyse)
har vært kvalitetssikrer.
Oppdragsgive	rs kontaktperson for oppdraget har vært Tomas Holmern.	 I tillegg har flere i
Miljødirektoratet vært involvert i 	fremskaffelse av materiale, 	møter underveis	 og kommentarer til en
tidligere versjon av rapporten.
I NINA har Børre Dervo vært vår kontaktperson	 og prosjektleder for NINAs arbeid. I tillegg har en
rekke personer i NINA bidratt med kunnskap om ulike fremmede arter: Kjetil Bevanger, Ditte
Hendriksen, Johann	a Järn	egren, 	Stein I. Johnsen, 	Jon Museth	 og	 Odd Stabbetorp	.
Vi har sendt ut et spørreskjema 	til 	12 	etater som har oppgaver knyttet til fremmede arter, og vi
takker alle som har svart, for deres hjelp.
Lisbeth Gederaas i Artsdatabanken har gitt oss nyttige kommentarer til en tidligere versjon av
rapporten.
Takk til alle som har bidratt!
Rapporten 	er skrevet uten bindinger, og forfatterne er selv ansvarlige for sluttproduktet.

5 januar 2015
Kristin Magnussen
Prosjektleder
Vista Analyse AS

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	5
Innhold
Dokumentdetaljer	 ................................	................................	................................	................................	.............	 3
Forord	 ................................	................................	................................	................................	................................	... 4
Innhold	 ................................	................................	................................	................................	................................	.. 5
Hovedpunkter	 ................................	................................	................................	................................	.....................	 7
1 	Bakgrunn og formål	 ................................	................................	................................	...........................	 13
1.1	 	Bakgrunn	 ................................	................................	................................	................................	......	 13
1.2	 	Formål 	og problemstillinger	 ................................	................................	................................	. 13
1.3	 	Tilnærming og avgrensinger	 ................................	................................	................................	. 14
1.4	 	Rapportens oppbygging 	– leseveiledning	 ................................	................................	........	 15
2 	Fremmede arter i Norge	 ................................	................................	................................	...................	 16
2.1	 	Hva menes med fremmede arter	 ................................	................................	.........................	 16
2.2	 	Hvor mange fremmede arter har vi i Norge	 og hvor finnes de?	 ..............................	 17
3 	Samfunnsøkonomiske kostnader: litteraturgjennomgang og metodeutvikling	 ........	 19
3.1	 	Hva er de samfunn	søkonomiske kostnadene?	 ................................	...............................	 19
3.2	 	Hva består kostnadene av og hvordan kan de verdsettes?	 ................................	.......	 23
3.3	 	Hva vet vi fra litteraturen?	 ................................	................................	................................	.....	 30
3.4	 	Anbefalte metoder for å beregne samfunnsøkonomiske kostnader	 .....................	 39
4 	Tiltakskostnader i ulike sektorer	................................	................................	................................	.. 46
4.1	 	Norsk felles tiltaksstrategi for å bekjempe fremmede ar	ter	 ................................	....	 46
4.2	 	Spørreundersøkelse for å kartlegge tiltakskostnader i regi av 	utvalgte
sektormyndigheter	 ................................	................................	................................	................................	. 47
5 	Valg av arter for utprøving av metodikk for kos	tnad	sestimate	r på artsnivå	 ..............	 53
5.1	 	Kriterier for valg	 av arter	 ................................	................................	................................	.......	 53
5.2	 	Valgte arter 	– karakteristika	 ................................	................................	................................	. 53
6 	Utprøving av metodikk på ut	valgte arter	 ................................	................................	..................	 55
6.1	 	Kjempebjørnekjeks (	Heracleum mantegazzianu	) ................................	.........................	 55

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	6
6.2	 	Rynkerose (	Rosa rugosa	) ................................	................................	................................	........	 59
6.3	 	Amerikansk mink (	Neovison vison	) ................................	................................	....................	 63
6.4	 	Mårhund (	Nyctereutes procyonoides	) ................................	................................	................	 66
6.5	 	Brunskogsnegl (	Arion lusitanicus	) ................................	................................	......................	 68
6.6	 	Vasspest (	Elodea cana	densis og Elodea nuttallii	) ................................	..........................	 72
6.7	 	Signalkreps	 (Pacifastacus lenisculus	) og 	krepsepest 	(Aphanomyces astaci	) ......	 77
6.8	 	Suter 	(Tinca tinca)	 ................................	................................	................................	.....................	 82
6.9	 	Amerikansk hummer 	(Homarus americanus	) ................................	................................	 85
6.10	 	Kongekrabbe 	(Paralithodes camtschaticus)	 ................................	................................	....	 88
6.11	 	Stillehavsøsters (	Crassostrea gigas	) ................................	................................	...................	 91
7 	Kostnadsestimater for enkeltarter fra tidligere	 ................................	................................	......	 95
7.1	 	Gyrodactylus salaris	 ................................	................................	................................	.................	 95
7.2	 	Furuvednematode (Bursaphelencus xylophilus)	 ................................	.........................	 96
7.3	 	Amerikansk blomstertrips	 ................................	................................	................................	.....	 99
7.4	 	Potet	-tørråte	 ................................	................................	................................	................................	 99
8 	Samfunnsøkonomiske kostnader 	ved	 fremmede arter i Norge	 ................................	......	101
8.1	 	Oppsummering av kostnader for enkeltarter	 ................................	..............................	101
8.2	 	Illustrasjon av	 kostnader ved totalt antall	 fremmede arter i Norge basert på
internasjonale studier	 ................................	................................	................................	..........................	103
8.3	 	Mulige 	veie	r videre	 ................................	................................	................................	.................	105
Referanser	 ................................	................................	................................	................................	......................	108
Vedlegg 1 	– E-post og spørreskjema til sektormyndighetene	 ................................	........................	113
Vedlegg 2 	– Detaljering av tiltakskostnader	 ................................	................................	.........................	121

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	7
Hovedpunkter

Bakgrunn for prosjektet
Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og området de kan
spres til uten hjelp av aktiv eller passiv bruk av mennesker. Fremmede arter kan forårsake betydelige
økologiske og sosioøkonomiske konsekvenser der de kommer. D	et er påvist 2320 fremmede arter i
Norge (per 2012). 1180 av disse reproduserer i norsk natur, eller er antatt å gjøre det de kommende
50 år, og det er disse som er risikovurdert. De resterende 1140 artene er også per definisjon
fremmede arter i Norge, men	 de reproduserer ikke enda og er derfor ikke risikovurdert. Ca.200 arter
defineres som dørstokkarter. Det er kjent at flere av disse 	fremmede artene 	har betydelige negative
konsekvenser og påfører samfunnet kostnader. Det er imidlertid tidligere gjort få 	forsøk på å beregne
kostnadene knyttet til fremmede arter i Norge, mens det etter hvert finnes en del anslag på de
økonomiske kostnadene fremmede arter forårsaker i andre land og regioner.
Naturen forsyner samfunnet med en rekke goder og tjenester, ofte ka	lt økosystemtjenester (ØT).
Fremmede arter kan gjennom påvirkning på økosystemer, påvirke ulike økosystemtjenester, og
derved menneskers nytte og samfunnets velferd. Slike negative påvirkninger på folks nytte, summert
opp til samfunnets nytte eller velferd	, utgjør samfunnsøkonomiske kostnader.
Det er slike samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter vi ønsker å undersøke i dette
prosjektet. Siden det er gjort svært lite for å beregne slike kostnader forårsaket av fremmede arter i
Norge tidligere, er en 	viktig del av prosjektet å foreslå en metode som er teoretisk korrekt og praktisk
gjennomførbar, både for å beregne kostnader av enkeltarter og for de totale kostnader av alle
fremmede arter i landet. I tillegg tas det sikte på å illustrere og “teste” den 	foreslåtte metoden for
noen arter.
Hva menes med samfunnsøkonomiske kostnader	?
Fremmede	 arter som kommer til et land og etablerer seg der kan gi en rekke ulike effekter. I
samfunnsøkonomisk forstand er nettokostnaden ved de fremmede artene det befolkningen	 samlet
er villig til å oppgi av andre goder og tjenester, vurdert i kroner, for å unngå de negative
nettoeffektene de gir. Det betyr at en skal sammenligne en situasjon med fremmede arter med (den
ofte hypotetiske) situasjonen uten fremmede arter.
Sammenh	eng mellom tiltakskostnader og miljøskader
De aller fleste land setter i verk tiltak for å motvirke eller forebygge invasjon av fremmede arter,
utrydde artene, kontrollere (økt) utbredelse eller tilpasse seg effekten, eller en kombinasjon av disse.
De tota	le samfunnsøkonomiske kostnadene forårsaket av fremmede arter er da summen av
tiltakskostnadene og de gjenværende netto skadekostnadene etter tiltak.
Anbefalt metode for å beregne samfunnsøkonomiske kostnader	 for enkeltarter
Vi har tatt utgangspunkt i at m	etoden skal hjelpe oss å si noe om samfunnsøkonomiske kostnader
ved fremmede arter som allerede er i landet, men vi forklarer også hvordan en grovt sett bør gå fram
hvis en ønsker å se på historiske kostnader eller forventede kostnader før arter kommer inn	 (for
eksempel forventede kostnader ved såkalte dørstokkarter).

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	8
En metode som skal si noe om kostnader ved eksisterende fremmede arter i et land må ta
utgangspunkt i en kartlegging av slike arter, for eksempel basert på en svarteliste som den vi har i
Norg	e. Fra dette utgangspunktet kan vi liste opp metodiske steg for å beregne kostnader for
enkeltarter	, se figur 	A. Metoden for beregning av kostnader for enkeltarter omfatter stegene 2	-5 i
figuren.
Anbefalt metode for å beregne 	totale 	samfunnsøkonomiske kost	nader	 av fremmede arter
Vi anbefaler at en metode for å beregne totale samfunnsøkonomiske kostnader 	av fremmede arter
følger de metodiske stegene for enkeltarter	, og så summerer anslagene på kostnader for de viktigste
enkeltartene (Figur 	A). 	Vi legger til	 et steg seks	, mens stegene 	2-5 gjentas for de artene som er
vurdert som mest problematiske. Hvis en i denne summeringen tar hensyn til faren ved
dobbelttelling og at aggregerte effekter sammen kan gi pris	- og markedseffekter som en i større grad
må ta hensyn til enn i vurdering av enke	ltarter, så vil dette gi et troverdig anslag på hva de totale
samfunnsøkonomiske kostnadene minst er for de viktigste artene. I en slik summering er det mest
realistisk å benytte anslag for gjennomsnittlige	, årlige skade	- og tiltakskostnader, snarere enn å
forsøke å summere beregninger av forventede, neddiskonterte kostnader for alle de vurderte artene.
Sistnevnte	 kunne en se på som et ideal, om tilstrekkelig kunnskap og ressurser finnes.

Figur 	A Metodiske steg for analyse av totale samfunnsøkonomiske k	ostnader ved fremmede arter	.
 ØT = Økosystemtjenester.

Tiltakskostnader i utvalgte etater
For å få en første oversikt over tiltakskostnader ulike sentrale etater har til begrensning av fremmede
arter ble det gjennomført en spørreundersøkelse. De rapporter	te totale tiltakskostnadene er et
underestimat fordi ikke alle har full oversikt over tidsbruk og aktivitet i sin etat. Det er dessuten ikke

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	9
alle etater som er spurt, eller som har svart, og innsats blant annet fra kommuner og private er ikke
inkludert. T	allene gir likevel et første inntrykk av årlig ressursbruk mot fremmede arter. Figur B viser
årlige tiltakskostnader ved bekjempelse av fremmede arter fordelt på statlige virksomheter i 2013 for
dem som har svart på spørreundersøkelsen.

Figur 	B Årlige tiltakskostnader til bekjempelse av fremmede arter fordelt på 	utvalgte statlige	 virksomheter i
2013.

Samfunnsøkonomiske kostnader for enkeltarter
Vi har gjennomført kostnadsberegninger så langt det lot seg gjøre for elleve utvalgte arter. Dette
inkluderte tiltakskostnader slik disse ble innhentet fra utvalgte etater som beskrevet over. I tillegg
oppgis estimerte skadekostnader, som i størst mulig grad skal tilsvare gjenværende
miljøskadekostnad	er, det vil si den skade på miljø og produksjon som er 	igjen med den gitte
tiltaksinnsatsen. I tillegg gis en oppsummering av andre, ikke	-prissatte virkninger.
I tabell A har vi i kommentar	-kolonnen oppgitt hvordan estimerte skadekostnader er beregnet. Som
det fremgår, er det benyttet ulike metoder, som i stø	rre eller mindre grad dekker totale gjenværende
miljøskadekostnad	er. I en del tilfeller er kostnader til antatt total bekjempelse/utryddelse benyttet
som implisitte kostnader. Avhengig av metoden for å estimere skadekostnader, kan det være
miljøskadekostna	der som ikke er inkludert i beregnet miljøsk	ade. Dette er satt opp i kolonnen for
«ikke	-prissatte hovedvirkninger».

0,0
0,3
0,5
1,0
1,4
3,1
4,2
6,2
12,4
14,0
18,7
18,9
0	5	10	15	20
NVE
Sjøfartsdirektoratet
Forsvarsbygg
Jernbaneverket
Fiskeridirektoratet
Statens vegvesen
Artsdatabanken
Statens naturoppsyn
Fylkesmannen
Miljødirektoratet*
Mattilsynet
Landbruksdirektoratet
Millioner kroner i 2013

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	10
Tabell 	A Oversikt over estimerte kostnader	, for de fleste arter per år,	 og ikke	-prissatte virkninger av artene vi
har vurdert. Tall i millioner (2013	-) kroner.
Art	 	Tiltakskostnader i
utvalgte etater
2013*
Estimerte
skadekostnader**
Ikke	-prissatte
hovedvirkninger
Kommentar
Kjempebjørnekjeks	 	0,6	 	0,25	-10 mill. kr	 per
år
Dekker 	totalt ca.	 250
dekar	 på landsbasis	.
Påvirkning på andre
arter og lokalt
biologisk mangfold,
erosjon
Dette er beregnet som
implisitte skadekostnader,
antatte kostnader til å utrydde
kjempebjørnekjeks i alle
områder der de 	gir skader	.
Behandling må 	antagelig
gjentas
Rynkerose	 	0,5	 	36 mill.kr	 over en
4-års periode
 	Dette er beregnet som
implisitte skadekostnader,
antatte kostnader til å utrydde
rynkerose i alle områder der
de 	gir skader	. Behandling må
antagelig gjentas.
Amerikansk mink	 	1,3	 	Kan ikke b	eregne	 	Påvirker andre arter
og biologisk mangfold
Mangel på informasjon om
antall mink i landet og antall
fugl, fisk, kreps, etc. de spiser,
gjør det svært vanskelig å
beregne skadekostnader
Mårhund	 	0,8	 	Foreløpig
tilnærmet 0
Foreløpig tilnærmet 0	 	Svært få	 eksemplarer i landet
foreløpig, potensielle
kostnader kan være
betydelige
Brunskogsnegl	 	0 	50-500 mill. kr per
år
 	Beregnet som private
tiltakskostnader for hageeiere
+ skader på hageplanter
Vasspest	 	2,4	 	Ca. 14	-16 mill.kr
per år
 	Dette inkluderer kostnad	er til
redusert verdi av edelkreps
som følge av vasspest, samt
betalingsvillighet for bedre
vannkvalitet, bl.a. med
redusert vasspest
Signalkreps og
krepsepest
0,6	 	Ca. 7	-18 mill. kr	 per
år
 	Dette inkluderer kun
kostnader til redusert verdi av
edelkrepsfiske
(rekreasjonsverdi og kjøttverdi
av krepsen)
Suter	 	<0,7*	 	Kan ikke beregne	 	Påvirker biomangfold,
spes. amfibier, inkl.
storsalamander

Amerikansk
hummer
0 	Foreløpig
tilnærmet
 	Kun få enkelteksemplarer
observert så langt
Kongekrabbe	 	1,4 	Ikke beregnet	 	Skade på
bunnsamfunn, fangst
og fiskeredskap
Usikkert om netto
samfunnsøkonomisk nytte er
positiv eller negativ fordi
kongekrabbe også gir
betydelig nytte i form av
forsynende
økosystemtjenester (mat).
Stillehavsøsters	 	0,4 	Foreløpig små	 	Ubeh	agelig å gå på
ved bading pga.
skarpe kanter, kan
vokse over blåskjell

*Dette må anses som minimumsestimater
**Gjenværende skadekostnader etter tiltak

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	11
I tab	ell B har vi på samme måte oppsummert tallene for fire arter vi ikke har gjort egne beregninger
for. Vi gjengir her kun tidligere beregninger gjennomført av andre, som ikke gjenspeiler vår oppskrift
for beregning av samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede a	rter.
Vi kan se at de estimerte skadekostnadene for disse artene er til dels svært høye. Det kan ha
sammenheng med at det ikke er rene samfunnsøkonomiske kostnader som er beregnet (f.eks. inngår
sannsynligvis lokaløkonomiske ringvirkninger i tallene for Gy	ro). Men det kan også gjenspeile det som
er funnet i en del internasjonal litteratur, at de høyeste kostnadene ved fremmede arter oppstår der
arten skader produksjon innen landbruk, skogbruk osv.
Tabell 	B Oversikt over estimerte kostnader 	for	 arter som er 	vurdert tidligere i andre publikasjoner.
Art	 	Oppgitte t	iltakskostnader i 	litteraturen	 	Estimerte skadekostnader	 	Kommentar
Gyro	 	Ca.	 25 mill.kr. per år (som gjennomsnitt for
perioden 1982	-2014)
250	-300 mill. kr per år. 	 	Røffe
anslag*
Furuvednematode	 	Kostnader ved ett tilfelle hvis man benytter de
tiltak som er foreslått i utkast til handlingsplan:
Nåverdi: 700 mill. kr
Estimert til 80	 000 	– 160	 000 kr
for hele perioden fram til
2049.**

Amerikansk
blomstertrips
 	436	-582 mill. kr per år. Worst
case: 1	 450 mill. kr per år (alt i
2003	-kr).

Potet	-tørråte	 	Ca. 3 mill. kr/år	 	52-62 mill. kr/år (2006	-kr)
*Disse tallene er hentet fra DN (2008) og regneark fra Miljødirektoratet (Miljødirektoratet pers.	 medd. 2014). Det fremgår
ikke eksakt hvordan man har regnet seg fram til tallene. Det antas at de er i løpende kroner, og det er antagelig ikke rene
samfunnsøkonomiske kostnader som er beregnet.
**Slik vi forstår rapporten er det ikke sikkert at tiltaksko	stnader som beskrevet i 2. kolonne, vil endre skadekostnadstallet,
fordi det er svært vanskelig å oppdage et tilfelle med de stikkprøvekontrollene som gjennomføres.

Ikke grunnlag for å beregne totale samfunnsøkonomiske kostnader av fremmede arter i Norge
Kostnadsestimatene for enkeltarter gir ikke grunnlag for å beregne totale samfunnsøkonomiske
kostnader av fremmede arter i Norge i dette prosjektet. For illustrasjonens skyld har vi likevel
benyttet to ulike tilnærminger med overføring av kostnadsestimater	 fra andre land, for å gi en
antydning av hva kostnadene ved fremmede arter kan være i Norge.
Totale 	samfunnsøkonomiske kostnader	 for fremmede arter i Norge: En	 illustrasjon
Vi tar utgangspunkt i anslag for skadekostnader ved fremmede arter i andre land i form av andel av
BNP eller som kostnader per innbygger. Basert på slike overføringer ligger kostnadsanslagene for
fremmede arter i Norge på i størrelsesorden 1,4 	– 3,9 millia	rder kroner per år. Summen av 	de totale
anslagene for artene vi har sett på i tabell A og B (som strengt tatt ikke kan summeres) gir et beløp i
størrelsesorden 850 millioner 	– 1,5 milliarder kroner per år	1. Dette tyder på at de laveste anslagene
for totale	 samfunnsøkonomiske kostnader for fremmede arter vi får fra overføring fra utenlandske
studier kan være noe lave.
Vi understreker at det er flere metodiske problemer med å overføre slike anslag mellom land, og at
disse tallene derfor kun er ment som illust	rasjon på grovintervall av verdier man kan komme fram til
ved overføring fra utenlandske studier. For å gi kostnadstall for Norge må man gjøre mer nøyaktige
beregninger bl.a. for flere av de økonomisk viktigste artene, og summere opp disse anslagene.

1 Noen av kostnadsestimatene i Tabell A er for flere år, og muligens engangskostnader (avhengig av om total
bekjempelse lykkes). Vi kan likevel gjøres anslag for kostnader per år når vi gjør såpass røffe estimater som her.
Kostnadene i tabell B kan være for	 høye, fordi de ikke nødvendigvis gjenspeiler reelle samfunnsøkonomiske
kostnader.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	12

Enke	ltartene vi beregnet samfunnsøkonomiske kostnader for ble ikke valgt for å være
representative eller være arter med de høyeste samfunnsøkonomiske kostnadene
Ved utvalg av arter for å teste metoden for å beregne økonomiske konsekvenser 	la vi, etter ønske fr	a
oppdragsgiver	, vekt på å inkludere arter som har miljømessige konsekvenser. Det 	ble	 ikke gjort
forsøk på å velge mest mulig «representative» fremmede arter, eller arter med de største
økonomiske konsekvensene. Dette gjør at utvalget ikke er 	godt 	egnet 	for å kunne si noe om de totale
økonomisk	e konsekvenser av fremmede arte i Norge.
Videre arbeid
Det er mange uløste oppgaver for å beregne og benytte samfunnsøkonomiske vurderinger ved
forvaltning av fremmede arter i Norge. Det er behov for mer kunnskap o	m det biologiske og
økologiske grunnlaget for å vurdere konsekvenser av fremmede arter. Det er også behov for mer
kunnskap og flere studier om de økonomiske aspektene.
Hvis man vil ha sikrere estimater for totale samfunnsøkonomiske kostnader av fremmede ar	ter bør
man gå videre ved 	å gjøre en vurdering av hvilke arter som må antas å ha de største økonomiske
konsekvensene, og så gjøre kostnadsberegninger for disse etter metodene som er beskrevet 	i
trinnene 1 til 6 i Figur A.
Ved prioritering av videre arbeid	 bør man 	imidlertid 	vurdere om det mest interessant	e er å beregne
totale kostnader ved fremmede arter. Det kan være interessant å kunne gi noe mer eksakte
estimater, særlig fordi mange andre land har gjort slike beregninger	. Men hvis man skal gjøre den
job	ben skikkelig	, må det settes inn betydelige ressurser.	 For eksempel vil det i noen sammenhenger
ikke bare være behov for økt økologisk og økonomisk kunnskap hver for seg, men også å koble disse
sammen for å få et riktig totalbilde av hvordan biologiske eff	ekter og verdsetting av disse virker
sammen.
Vi ser flere andre tilnærminger som i en samfunnsøkonomisk og forvaltningsmessig sammenheng
kanskje er vel så interessante	 som beregning av totale kostnader	. Mange av disse handler om å løse
mer konkrete forval	tningsmessige utfordringer på mest mulig effektiv måte. Det gjelder å gjøre
samfunnsøkonomiske vurderinger av forebyggende tiltak versus kontrolltiltak, det vil si se på hvor
mye som kan spares ved å sette inn tiltak «tidlig» kontra «sent». Et annet intere	ssant poeng i
forvaltningssammenheng er prioritering av tiltaksinnsats mellom arter og geografiske områder 	– hvor
mye bør brukes på tiltak mot ulike arter, og hvor mye får man egentlig igjen for å sette inn tiltak
sammenlignet med hva det koster å gjennomf	øre dem. 	Alle de ovennevnte oppgavene er etter vår
vurdering viktige i en forvaltningssammenheng. Hvilke av dem som bør løses først, og nærmere
innretning av dem, kan diskuteres. Etter vår vurdering er det viktig å gjøre utredninger som gjør at
man kan sty	re samfunnets knappe ressurser (også knyttet til fremmede arter) til å gi mest mulig
igjen. Det vil si at man bør benytte samfunnsøkonomiske vurderinger for å velge ut hvilke arter og
tiltak som skal prioriteres.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	13
1 	Bakgrunn og formål
1.1	 	Bakgrunn
Fremmede 	arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og området de kan
spres til uten hjelp av aktiv eller passiv bruk a	v mennesker	2. Fremmede arter 	kan 	forårsake
betydelige økologiske og sosioøkonomiske konsekvenser der de kommer.	 Det er på	vist 2320
fremmede arter i Norge (per 2012). 1180 av disse reproduserer i norsk natur, eller er antatt å gjøre
det de kommende 50 år, og det er disse som er risikovurdert. De resterende 1140 artene er også per
definisjon fremmede arter i Norge, men de repr	oduserer ikke enda og er derfor ikke risikovurdert.
Ca.	200 	arter 	defineres som dørstokkarter	3 (Gederaas	 m.fl. 	2012)	. D	et er kjent at flere av disse har
betydelige negative konsekvenser og påfører samfunnet kostnader. Det er imidlertid 	tidligere 	gjort få
forsøk på å beregne kostnadene knyttet til 	enkelte 	fremmede arter i Norge	, mens det etter hvert
finnes en del 	anslag på	 de økonomiske kostnadene fremmede arte	r forårsaker i andre land og
regioner.
Naturen forsyner samfunnet med en rekke goder og t	jenester, ofte kalt økosystemtjenester (ØT)	4.
Fremmede arter kan gjennom påvirkning på økosystemer, påvirke ulike økosystemtjenester, og
derved menneskers nytte og samfunnets velferd. Slike negative påvirkninger på folks nytte	, summert
opp til samfunnets n	ytte eller velferd	, utgjør samfunnsøkonomiske kostnader.
De totale samfunnsøkonomiske kostnadene forårsaket av fremmede arter er summen av tiltaks	- og
kontrollkostnader av ulike slag (det vil si det samfunnet må bruke av sine knappe ressurser til å
motvirk	e invasjon eller (økt) utbredelse av fremmede arter) og de gjenværende netto	5 kostnadene
etter tiltak forbundet med påvirkning 	på	 økosystemtjenester.
Det er 	slike	 samfunnsøkonomiske kostnade	r ved fremmede arter vi 	ønsker å 	undersøke 	i dette
prosjektet. Siden det er gjort svært lite for å beregne slike kostnader forårsaket av fremmede arter i
Norge tidligere, 	er en viktig del av prosjektet å foreslå en metode som er teoretisk korrekt og 	praktisk
gjennomførbar, både for å beregne kostna	der av enkeltarter og for de totale kostnader av alle
fremmede arter i landet. I tillegg tas det sikte på å 	illustrere	 og “teste” 	den foreslåtte metoden for
noen arter.
1.2	 	Formål	 og problemstillinger
Hovedf	ormål	et med dette prosjektet er å sette problemstilli	ngen med innføring av fremmede arter
inn i et økologisk	-økonomisk rammeverk. 	Dette skal gjøres gjennom å utvikle metoder som kan
benyttes til å gjennomføre analyser av kostnader forbundet med fremmede arter i større skala.
I tillegg er det et mål å unders	øke h	vilke kostnader 	utvalgte 	sektor	myndigheter	 har i forbindelse med
eksisterende tiltak	.
Prosjektet skal munne ut i råd og anbefalinger om hvilke metoder som eventuelt kan anvendes med
sikte på å fremskaffe data som kan gi kunnskap om kostnader knyttet 	til konsekvenser som vanligvis
ikke prissettes, eller som av andre årsaker ikke er kvantifiserbare med dagens kunnskapsstatus.

2 For mer presise definisjoner av fremmede arter og dørstokkarter, vises det til kapittel 2.	 	3 For mer presise definisjoner av fremmede arter og dørstokkarter, vises det til	 kapittel 2.	 	4 Se NOU 2013:10 for en oversikt over norske økosystemer og økosystemtjenester; deres tilstand og utvikling
og hvilken kunnskap vi har i dag om verdiene av ulike økosystemtjenester. 	 	5 Netto = forskjellen mellom nytten og kostnaden. Noen art	er vil medføre en nettokostnad, andre muligens
netto nytte.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	14
I tillegg skal prosjektet	, dersom resultatene gir mulighet for det,	 gi en anbefaling om hvilke
artsgrupper, økosystem, næringer,	 naturmiljø og spredningsveier som er forbundet med risiko for
store samfunnsøkonomiske kostnader, med vekt på naturforvaltningens behov.
Formålet med prosjektet er altså todelt:
1) For det første skal det foreslås en metodisk tilnærming for å beregne kostnader ved
fremmede arter i Norge.
Denne delen av prosjektet inneholder følgende elementer:
a. Gjennomgang av	 norsk og utenlandsk litteratur om samfunnsøkonomiske 	kostnader
av fremmede 	arter
b. Forslag til metodisk fremgangsmåte for å estimere samfunnsøkonomiske kostnader
på artsnivå for fremmede arter
c. 	Forslag til metodisk fremgangsmåte for å estimere samfunnsøkonomiske kostnader
totalt for fremmede arter

2) For det andre skal 	metoden testes 	ved å forsøke å	 beregne faktiske kostnadsestimater for
fremmede arter i Norge.
Denne delen av prosjektet inneholder følgende elementer
a. Innhenting av tiltakskostnader i u	tvalgte	 sektorer
b. Estimering av samfunnsøkonomiske kostnader på artsnivå for utvalgte f	remmede
arter.
c. 	Estimering av samfunnsøkonomiske kostnader for fremmede arter i Norge.
1.3	 	Tilnærming og a	vgrensinger
Formålet 	med	 dette prosjektet er omfattende, og dette kombinert med begrenset ramme og at det
er gjort svært lite på dette området i Norge tidligere, har 	medført 	at vi har måttet gjøre en rekke
avgrensinger.
Hovedvekten er lagt på å utforme et solid metodisk rammeverk	. Det er derfor lagt betydelig arbeid i
å gå gjennom tidligere utenlandske studier som oppgir kostnadstall for fremmede arter, også de
kritiske studiene som er gjennomført.
Når det gjelder dagens tiltakskostnader i ulike sektorer er det begrenset til å inn	hente
tiltakskostnader 	for 	ulike, sentrale sektor	myndigheter,	 mens det ikke har vært rom for å innhente
kostnader knyttet til	 f.eks. kommuners og	 private aktørers (bedrifter og privatpersoners)
tiltakskostnader.
Vi har bare kunnet 	illustrere 	metoden på et fåtall arter. Hensikten med denne uttestingen har først
og fremst vært nettopp å teste metoden, dvs. hvordan bør det gjøres, finnes data, osv., og det er i
mindre grad lagt vekt på å fremskaffe 	faktiske 	kostnadstall, selv om det også er gjort	 for noen arter.
Utvalg av arter for test av metoden er gjort med utgangspunkt i arter som er prioriterte
handlingsplanarter for Miljødirektoratet fordi de har konsekvenser 	spesielt for naturlige
økosysteme	r. De er dermed ikke valgt for å gi et mest mulig 	«representativt» utvalg av fremmede
arter i Norge, eller for å vise dem med antatt størst 	målbare, 	økonomiske 	kostnader	. Vi kommer
tilbake til utvalgskriteriene i kapittel 	5, men dette har betydning for tolkning av resultatene, særlig

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	15
dersom man skulle øns	ke å beregne totale 	samfunns	økonomiske 	kostnader 	av fremmede arter i
Norge ut fra dette utvalget.
Eksisterende materiale og arbeidet i denne rapporten gir i liten grad mulighet til å beregne totale
kostnader av fremmede arter i Norge, og vi har derfor kun 	gitt grove estimater for dette basert på
studier fra andre land.
Vi har innhente	t biologisk og økologisk kunnskap om artene som vurderes. Dette er nødvendig for å
sette fremmede arter inn i det økologisk	-økonomiske rammeverket som var hensikten, og for å t	este
om og i hvilken grad foreslåtte metoder for økonomisk verdsetting greier å fange opp de økologiske
konsekvensene.	 Samtidig må det understrekes at hensikten med beskrivelsen av enkeltartene i
kapittel 6 er å gi en bakgrunn for samfunnsøkonomiske vurder	inger. For grundigere og mer
vitenskapelig beskrivelse av hver art, vises det til spesiallitteraturen.
1.4	 	Rapportens oppbygging 	– leseveiledning
I kapittel 	2 beskrives hovedtrekk ved fremmede arter i Norge; hvor mange arter er det snakke om,
hvor finnes de og	 hvordan kommer de hit?
Kapittel 3 svarer på første del av problemstillingen i prosjektet ved at vi der beskriver internasjonal
litteratur for beregning samfunnsøkonomiske kostnader av henholdsvis enkeltarter og totale
fremmede arter i et land, som bakgru	nn for vår diskusjon og forslag til metodisk tilnærming for slike
beregninger.
Fra kapittel 4 og utover er det del to av problemstillingen, testing av metode, som beskrives. I
kapittel 4 rapporteres resultater fra den gjennomførte spørreundersøkelsen for 	å innhente
informasjon om tiltakskostnader i utvalgte etater. Kapittel 5 gir oversikt over de artene som skal
testes, og viser hvordan de fordeler seg med hensyn til geografisk utbredelse, ulike økosystemer og
artsgrupper.
Kapittel 6 er et langt kapittel s	om tar for seg hver og en av de artene vi forsøker å 	teste metoden for
kostnadsanslag 	på	. For hver art beskrives biol	ogiske og økologiske forhold, og skadeeffekter satt inn i
et økosystemtjenesterammeverk, for 	avslutningsvis 	å kunne komme fram til 	kostnadsanslag eller	 -
vurderinger	 for hver art	.
Kapittel 7 går gjennom tidligere økonomiske beregninger for fire fremmede arter. D	enne
gjennomgangen er mindre detaljert enn gjennomgangen av arter i kapittel 6	.
Kapittel 8 gir oppsummering av kostnadstall an	slått/beregnet i kapittel 6 og 7, og gir en illustrasjon av
størrelsesorden for totale kostnader av fremmede arter i Norge, dersom vi legger til grunn resultater
fra utenlandske studier. Her gis også en kort diskusjon, konklusjon og mulige retninger for ve	ien
videre.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	16
2 	Fremmede arter i Norge
2.1	 	Hva menes med fremmede arter
Med fremmede arter menes 	i denne rapporten 	arter som har fått menneskelig, villet eller ikke villet,
spredningshjelp inn i landet. 	Dette er i tråd med den avgrensning som ble gjort i arbeidet 	med
risikovurderinger av fremmede arter i Gederaas m.fl. (2012). I en del tilfeller inkluderes også
stedegne arter som spres internt i Norge. Disse var ikke inkludert i Artsdatabankens vurderinger i
2012, men vil muligens bli det i neste risikovurdering so	m planlegges lansert i 2017 (Gederaas,
pers.medd. november 2014).	 De mest problematiske fremmede artene går ofte under betegnelsen
“invasive	” eller invaderende arter.
Vi vil i hovedsak legge til grunn rapporten fra Gederaas	 m.fl. 	(2012) «Fremmede arter i N	orge 	– med
norsk svarteliste 2012	», når vi definerer fremmede arter, vurderer risiko for spredning og økologisk
påvirkning osv.
Vi bruker begrepet fremmede arter, ikke introduserte arter, i tråd med Gederaas	 m.fl. 	(2012)
Definisjonen av fremmed art som vil	 brukes her, og som er brukt av Gederaas	 m.fl. 	følger den
internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN)s definisjon:
«Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taxa	6 som opptrer utenfor sitt naturlige
utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og	 spredningspotensial (utenfor det området
den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier
eller deler av individer som har potensial til å overleve og formere seg (inkluderer frø, egg,
sporer eller annet biol	ogisk materiale som kan muliggjøre at det vokser fram nye individer av
arten)».
Artsdatabanken inkluderer på bakgrunn av denne definisjonen følgende seks grupper av arter under
fremmede arter	, etter typer innførsel/spredningsvei	:
1. Arter som bevisst er satt 	ut i norsk natur
2. Arter som har rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet seg fra dyrking og
næringsrettet virksomhet
3. Arter som har kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr,
planter og varer
4. Arter som er spredt ved egen	spredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes
1), 2) eller 3).
5. Arter som har uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen om spredningsmåte er
mangelfull
6. Enkelte dørstokkarter (arter som har potensial til å etablere seg i norsk nat	ur).

6 Taxa: En systematisk enhet, enten de er navngitt eller ikke, er en populasjon eller en gruppe som vanligvis er
antatt å være beslektet og har felles karaktertrekk som særmerker gruppen (dvs. en 	geografisk enhet, en slekt,
en familie, en orden) fra andre grupper.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	17
Tidsavgrensing
Gederaas	 m.fl. 	(2012) 	begrenser f	remmede arter 	til arter som har kommet til landet etter år 1800
fordi det foreligger lite dokumentasjon av om artene som har kommet til landet tidligere, kom hit
naturlig eller ved menneskelig bistand	7. Når det gjelder vurdering av artenes potensial for å etablere
seg og utøve en økologisk risiko fremover, vurderes dette ut fra et perspektiv på 50 år fram i tid.

Økologiske risikovurderinger og svarteliste
Til grunn for Gederaas	 m.fl. 	(2012) inndeling av fremmede arter, og dermed for vår inndeling, er et
nytt kriteriesett som tar utgangpunkt i kvantitative metoder for å beregne artenes sannsynlighet for
å etablere og spre seg (artens innovasjonspotensial) og dens effekt på naturmangfold	et.
Kriteriesettet består av ni kriterier fordelt på to akser:
i) 	artenes innovasjonspotensial (tre kriterier) og
ii) 	artenes økologiske effekt (seks kriterier).
Basert på hvordan artene plasserer seg langs disse aksene, er de plassert i fem risikogrupper:
1. Svær	t høy (SE)
2. Høy (HI)
3. Potensielt høy (PH)
4. Lav (LO)
5. Ingen kjent risiko (NK)
De artene som er plassert i kategoriene svært høy og høy, utgjør norsk svarteliste 2012.
2.2	 	Hvor mange fremmede arter har vi i Norge	 og hvor finnes de	?
Her gis en	 kort oversikt over fremmede arter i Norge, for mer utfyllende beskrivelser vises det til
Gederaas m.fl. (2012).
Hvor mange fremmede arter har vi i Norge?
Gederaas	 m.fl. 	(2012) 	har vurdert alle fremmede arter som er til stede i norsk natur og noen
dørstokk	arter	. Totalt er 2	 595 arter vurdert med hensyn til økologisk risiko. Disse er fordelt på fire
grupper, som vist i tabell	 2.1	 nedenfor. 1	 140 fremmede arter vurderes ikke å ha muligheter til
reproduksjon i norsk natur de nærmeste 50 år, og behandles derfor	 ikke videre. Videre er det 72
arter som tidligere er behandlet som fremmede arter, men som faller utenfor definisjonen av
fremmede arter. Det gjenstår da 1	 180 arter som defineres som fremmede arter i Norge (inkludert
Svalbard og norske havområder) og som	 reproduserer eller har potensial for reproduksjon i Norge de
neste 50 år. I tillegg er 203 arter definert som dørstokkarter.
Av disse, er alle 1	 180 fremmede arter og 134 av dørstokkartene vurdert videre, og fordelt på
risikogrupper. Tabellen nedenfor vis	er fordelingen av henholdsvis fremmede arter og dørstokkarter
på risikogrupper.

7 Noen karplanearter 	(alle landplanter unntatt moser) 	er vurdert som fremmede for Norge hvis de er registrert i
landet før 1800, men med reproduserende bestander først etter år 1800. Det	te er i følge Gederaas	 m.fl. 	(2012)
for å inkludere arter som viser seg å kunne ha utpreget latensperiode i formering og spredning, som for
eksempel platanlønn.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	18
Tabell 	2.1	. Fordeling av fremmed	e arter og dørstokkarter i ulike risikogrupper	.
 	Arter	 	Fremmede arter	 	Dørstokkarter
 	Totalt antall funnet i Norge	 	1 180	 	203
 	Totalt antall 	risikovurdert	 	1 180	 	134
Arter på norsk
svarteliste
Svært høy risiko	 	106	 	7
Høy risiko	 	111	 	23
 	Potensielt høy	 	198	 	9
 	Lav risiko	 	399	 	67
 	Ingen kjent risiko	 	366	 	28
Kilde: Basert på informasjon i Gederaas	 m.fl. 	(2012	), sammenstilt av Vista Analyse.
Vi ser at totalt 217 fremmede arter og 30 dørstokkarter er på svarteliste (dvs. svært høy eller høy
risiko), men tallet øker til 415 fremmede arter og 39 dørstokkarter når vi i tillegg inkluderer arter
med 	potensielt 	høy risiko.
Hvor i Norge finnes flest f	remmede arter
Det største antallet fremmede arter er registrert i de sør	-østlige delene av landet. Oslo og Akershus
har flest risikovurderte fremmede arter, fulgt av Vestfold, Østfold og Buskerud.
I hvilke naturtyper finnes flest fremmede arter	?
Den klart	 største andelen av fremmede arter finnes i naturtypen konstruert mark, som omfatter
boligområder, industriområder, sandtak, veier	, golfbaner og idrettsanlegg. En betydelig andel av de
fremmede artene finnes også i de menneskepåvirkede naturtypene kulturma	rk, åker,
kunstmarkseng, og skog.
I hvilke artsgrupper er det flest fremmede arter	?
Det er i artsgruppen karplanter	8 vi finner desidert flest fremmede arter i Norge (ca. 820 arter). Over
halvparten av Norges karplanter er fremmed arter. Det er også et bet	ydelig antall fremmede
insektarter (nærmere 150) og sopp (ca. 70). Av øvrige artstrupper er det registrert 20 arter eller
færre. Dette gjelder f.eks. fugler (21 arter) og pattedyr (9 arter), bløtdyr (20) og krepsdyr (14).

Hvordan har de fremmede artene 	kommet til Norge	?
Halvparten av de reproduserende fremmede artene er her som følge av rømninger eller at de har
forvillet seg inn. Et betydelig antall er kommet som blindpassasjerer. Ofte vet man ikke hvordan de
har kommet inn, men det antas at det er knyt	tet til menneskelig aktivitet.
Kun en begrenset andel fremmede arter er bevisst introdusert eller utsatt. 	Arter som brukes i
produksjon til ulike næringsformål utgjør den største enkeltgruppen av arter som er bevisst innført.
Ulike typer hage	- og grøntanl	eggvirksomhet er totalt sett den største kilden til bevisst innførsel av
fremmede arter til Norge.
De fleste artene kommer 	ved 	utilsiktet introduksjon.	 Størst andel av de utilsiktede innførte artene
kommer som blindpassasjerer med importerte planter.	 I tillegg kommer de med ballastvann og 	–jord,
med ulike transportmidler, med matvarer, jord og trevirke osv.

8 Karplanter (frøplanter): omfatter alle landplanter unntatt moser.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	19
3 	Samfunnsøkonomiske kostnader	: litteratur	gjennomgang	 og
metode	utvikling
Dette kapittelet forklarer først hva en skal forstå med samfunnsøkonomis	ke kostnader ved
fremmede arter og hvordan de kan verdsettes. 	Vi går relativt grundig inn på dette 	fordi	 det er en
viktig del av det metodiske grunnlaget. 	Deretter gis en kort oversikt over viktig litteratur om temaet.
Vi har ikke ambisjon om å gjennomgå hele litteraturen, men viser til en del viktige studier og nevner
særlig dem som har forsøkt å beregne kostnader på arts	- og landnivå. 	Som vi 	vil komme tilb	ake til, 	er
det 	komplisert og usikkert å gi slike anslag, selv for land som har gjennomført flere studier og har mer
kunnskap å bygge på enn det Norge har. Til slutt diskuterer vi metoder for å beregne
samfunnsøkonomiske kostnader på artsnivå og aggregert 	til nasjonalt nivå. Metoden for enkeltarter
vil så 	i kapittel 6	 bli illustrert 	og “testet” 	for det utvalget arter vi har inkludert i denne rapporten,. I
kapittel 8 går vi nærmere inn på anslag på nasjonalt nivå for Norge.
3.1	 	Hva er de samfunnsøkonomiske kostn	adene?
Fremmede arter som kommer til et land og etablerer seg der kan gi en rekke ulike effekter. I
samfunnsøkonomisk forstand er nettokostnaden ved de fremmede artene det befolkningen samlet
sett er villig til å oppgi av andre goder og tjenester, vurdert 	i kroner, for å unngå nettoeffektene de
gir.	9 Det betyr at en skal sammenligne en situasjon med fremmede arter med (den ofte hypotetiske)
situasjonen uten fremmede arter.
En annen måte å uttrykke “det befolkningen er villig til å oppgi” på er befolknin	gens samlede
betalingsvillighet for å unngå de skadene fremmede arter påfører oss. Som vi kommer tilbake til i
neste avsnitt, er da alle effekter som påvirker folks nyttenivå, bedrifters produksjon eller offentlig
ressursinnsats relevante og skal inkludere	s i et samfunnsøkonomisk 	regnskap over	 kostnader ved
fremmede arter.	10
Sammenhengen mellom tiltakskostnader og miljøskader
De aller fleste land setter i verk tiltak for å motvirke eller forebygge invasjon	 av fremmede arter	,
utrydde artene, kontrollere (økt) utbredelse eller tilpasse seg effektene, eller en kombinasjon av
disse. De samfunnsøkonomiske kostnadene er da summen av tiltakskostnadene og de gjenværende
netto kostnadene etter tiltak.
Figur 	3.1	 forklarer sammenhenge	n, illustrert ved tiltak som kontrollerer populasjonen av en eller
flere fremmede arter	 som allerede er etablert	. Diagrammet viser en stigende kurve som er den
marginale tiltakskostnaden, dvs. hvor mye mer det vil koste fra ethvert bestandsnivå å redusere
bestanden 	ytterligere. Denne kurven er stigende fordi det krever mer innsats å lete etter de siste
individene enn å kontrollere bestanden fra et utgangspunkt med en større, etablert bestand. Ved full
innsats antas her at populasjonen kan utryddes	, og vi er	 helt til høyre i diagrammet (T	u). Uten innsats,
finner bestanden sin maksimale størrelse og utbredelse i naturen (maks til venstre i figuren).

9 Selv om en for enkel	te fremmede 	arter kan ha positiv 	netto	nytte, er det god grunn til å tro at netto	nytten
totalt	 for alle fremmede arter 	er negativ.
10	 Noen ganger brukes begrepet “økonomiske kostnader” eller “konsekvenser”, som ofte gis et mer snevert
innhold enn samfunnsøk	onomiske kostnader. Hvis en kun inkluderer kostnadene personer, bedrifter og
offentlig sektor påføres i markedsmessige utlegg (for eksempel ødelagte avlinger, dyrere mat osv.), så
undervurderer en de totale samfunnsøkonomiske kostnadene.	 Det er de totale s	amfunnsøkonomiske
kostnadene som er mest relevante i den sammenhengen vi diskuterer her.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	20
Den andre kurven er marginalnytten av å redusere bestanden, eller med andre ord den marginale
skaden man unngår	 ved å redusere bestanden litt, 	f.eks.	 med noen få individer. Vi tenker 	oss 	også
denne uttrykt i kroner her. Denne kurven stiger typisk med bestandsnivå (synker med minkende
bestand).	11 Det er fordi hvis bestanden er stor (for eksempel nær maks til venstre 	i figuren), vil det
være stor nytte forbundet med å redusere den litt. På den annen side, hvis bestanden allerede er på
et svært lavt nivå, kan en anta at det å redusere den ytterligere kun vil gi begrenset ekstra nytte. 	Det
har blant annet med at artens u	tbredelse 	er mindre og dermed at mindre natur og færre mennesker
påvirkes. 	 Så marginalnytten avtar med tiltaksinnsatsen. Vi antar her at den fremmede arten (eller
ev	entuel	t flere arter vurdert sammen) gir netto skader.

Figur 3.1 Kostnader og nytte 	(unngåtte skader) ved fremmede arter
Kilde: Basert på Homans og Smith (2013)
Hvor mye tiltaksinnsats bør settes inn for å minske problemet?
Et sentralt spørsmål i samfunnsøkonomiske analyser av fremmede arter er hvordan en skal balansere
tiltakskostnadene 	mot det en får igjen i unngåtte skader (nytte). Den riktige balansen fra et
samfunnsøkonomisk synspunkt er å sette inn tiltak til det punktet hvor kostnaden ved det siste
tiltaket er akkurat lik det en får igjen i form av unngått skade, dvs. punkt T* i fig	uren. Dette er det
tiltaksnivået som gir høyest netto nytte for samfunnet. Hvis en setter inn mer innsats, vil det koste

11 En trenger ikke legge for mye i at kurvene er tegnet konvekse. Hovedpoenget er at de stiger eller synker.	 Det
kan også være slik at det er terskler: hvis bestanden g	år over et visst nivå, vil en lokal art bli utryddet og en kan
tenke seg en svært stor ekstra kostnad forbundet med det.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	21
mer enn det smaker. Og omvendt, hvis innsatsen er for lav, vil de fremmede artene medføre
kostnader av større verdi enn det ville koste	 å sette inn tiltak for å unngå dem.
Ved å sette inn innsats, T* unngår man totale skader som er lik arealene A + B i figuren. De
gjenværende skadene av den resterende bestanden er da lik arealet C. Tiltakskostnaden er lik arealet
under denne kurven fram 	til T*, dvs. B. Det betyr at netto nytte av denne tiltaksinnsatsen er arealet A
i figuren.
En kan også tenke på en situasjon uten noen tiltak, dvs. helt til venstre i figuren. 	Dette er jo ofte
situasjonen for mange fremmede arter. 	Da vil man unngå tiltaksk	ostnader, men vil ha
skadekostnader lik A+B+C. Hvis man motsatt har klart å utrydde bestanden med stor innsats, vil en
sitte med tiltakskostnad på B+C+D, men har da unngått A+B+C i skade. Så lenge arealet D er større
enn A (som tegnet i figuren), vil ikke 	dette være noen samfunnsøkonomisk fornuftig strategi	; det er
mer fornuftig å akseptere en (kontrollert) bestand med en residualskade. Men for andre forløp for
skade	- og tiltakskostnadskurvene kan det hende at det ville være fornuftig å satse på full utrydd	else
(men dette er selvfølgelig ikke alltid praktisk gjennomførbart i virkeligheten, selv med svært stor
innsats). 	I så fall må den marginale nytten av å utrydde det siste individet være lik den marginale
tiltakskostnaden i punkt T	u. Det kan være tilfelle 	for arter som gjør stor skade, samtidig som det er
relativt lite kostnadskrevende å utrydde bestanden.
Det er spørsmålet om hvor mye og hvilke tiltak en bør sette inn, gjerne vurdert 	før	 fremmede arter
etablerer seg (	ex ante	)12, med utgangspunkt i prinsipie	lle vurderinger som vi har gjort i tilknytning til
figuren, som er mest sentralt i den økonomiske litteraturen. Dette er også det mest interessante og
grunnleggende spørsmålet for politikere og beslutningstagere (private og offentlige) som vurderer
hvordan	 man skal prioritere begrensede budsjetter til ulike tiltak mot fremmede arter enkeltvis og
samlet	 (Waage m.fl. 2005)	. Dette kommer vi litt tilbake til nedenfor i gjennomgang av litteratur.
Merk at anslag på totale kostnader sier lite om hva tiltaksinnsatsen bør være
Imidlertid er figuren også sentral når vi skal si noe om totale kostnader per fremmed art eller vurdert
samlet for et land. Hvis en antok at myndighetene visste forløpet på kurv	ene for ulike arter (evt. i
samspill med hverandre), så kunne man sette inn tiltak som balanserer sånn noenlunde unngått
skade med tiltakskostnader. I så fall ville de samfunnsøkonomiske kostnadene ved tiltaksinnsats 	(T*	)
være summen av tiltakskostnadene (	areal B) og de residuale skadekostnadene (areal C). I dette
punktet er summen av de to kostnad	spost	ene på sitt laveste, og dermed de samfunnsøkonomiske
kostnadene på sitt laveste	 – gitt at en eller flere arter er etablert i naturen	.
I praksis er det ofte 	heller slik at tiltaksinnsatsen varierer; for noen arter er den trolig for høy og for
andre for lav. Og hvis man vurderer tiltakskostnaden for en bestemt art, vet man ikke om innsatsen
er på optimalt nivå, dvs. nær T* i figuren	, uten å gå nærmere inn på hv	a skadene kan tenkes å være	. I
praksis må en da forsøke å summere tiltakskostnad med den residuale skadekostnaden. Det er da
den samfunnsøkonomiske kostnaden, selv om den kunne vært lavere ved bedre valg av
tiltaksinnsats. De samfunnsøkonomiske kostnadene 	blir dermed høyere enn de kunne ha vært, både
ved for høy og for lav tiltaksinnsats; punkter til høyre og venstre for T*.
De fleste studier 	beregner 	(bevisst eller ubevisst) samfunnsøkonomisk kostnad ved å summere
tiltakskostnad og residual skadekostnad,	 og ”belaster” de fremmede artene hele denne kostnaden.	13

12 I figuren er det kun kontrolltiltak etter at en art er etablert som er aktuelt. En kan selvfølgelig tenke seg en
egen kostnadskurve k	nyttet til tiltak for å unngå at arten etablerer seg i utgangspunktet.	 	13 En kan kanskje si at siden det er de fremmede artene som i utgangspunktet er skyld i at en må sette inn tiltak
og at det er uunngåelig at tiltakene ikke alltid blir satt inn på riktig	 nivå, så er det riktig å knytte hele kostnaden
til de fremmede artene.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	22
Det er også denne framgangsmåten vi vil benytte, som diskutert nedenfor. Det er også 	før vi går
videre 	verdt 	å understreke	 at den totale samfunnsøkonomiske kostnaden beregnet på denne måten
ikke som 	sådan sier noe særlig om hva tiltaksinnsatsen 	burde	 være	; om den er for høy eller lav (som
kanskje er det mest interessante spørsmålet). Men et slikt tall kan likevel si noe om størrelsesorden
på problemet med fremmede arter, for eksempel sammenlignet med 	andre miljøproblemer som
krever innsats, og gi en slags generell begrunnelse og motivasjon for prioritering av (videre) tiltak på
området.
Kostnader for all fr	emtid riktig, men i praksis årlige anslag
For å forenkle har vi så langt ikke sagt noe om tidshorisont. Hvis en er interessert i de 	totale
samfunnsøkonomiske kostnadene for alle fremmede arter i et land på et tidspunkt, ville det korrekte
målet være summen av samfunnsøkonomiske kostnadene (fratruk	ket eventuell nytte) ved slike arter
per år for all framtid, neddiskontert til analysetidspunktet (NOU 2012). En kan tenke seg at det er
disse (forventede) neddiskonterte tiltaks	- og skadekostnadene som ligger bak kurvene i figur 	3.1	.
Normalt velger man i	kke evigheten som horisont, men i praksis for eksempel 40 eller 75 år, som
diskutert i NOU (2012). Neddiskontering gjøres fordi en kostnad på for eksempel 1 million kroner om
20 år er av mindre betydning for samfunnet i dag enn en tilsvarende kostnad neste	 år. Som nevnt
skal også de totale kostnadene i prinsippet beregnes ved å sammenligne situasjonen med de
fremmede artene etablert med en (hypotetisk) referansebane der norsk natur fikk utvikle seg
uberørt av gjestene utenfra. Dette er komplisert og svært u	sikkert i praksis. Det er jo også slik at over
en så lang periode vil nye fremmede arter komme til	, og allerede etablerte kanskje dø ut. Disse
artene har også kostnader som en burde regne med, i hvert fall hvis man skal gjøre en mer
omfattende analyse av k	ostnader ved fremmede arter tilbake til det tidspunktet de begynte å bli et
problem (som for eksempel OTA 	(1993	) har forsøkt seg på for perioden 1906	-91 i den første store
studien for USA).	 I tillegg til disse faktorene, kan det også være slik at folk kan 	bli mer opptatt av å
begrense skader på naturen over tid, når naturgoder trolig blir knappere og folks inntekt øker. I en
mer omfattende analyse måtte en i så fall vurdere hvordan en skulle realprisjustere
miljøskadeverdiene over tid.
Siden de totale, nedd	iskonterte samfunnsøkonomiske kostnadene ved fremmede arter er nærmest
umulige å si noe om i praksis, velger de fleste studier heller å anslå hva kostnadene er for et bestemt
år eller i gjennomsnitt per år for en begrenset periode, oftest i etterkant (ex p	ost). Ofte anslås
kostnadene på arts	- eller artsgruppenivå, for ulike sektorer eller for region eller nasjonalt nivå.	 Vi
kommer tilbake til eksempler på slike studier nedenfor.
I den forenklede konseptuelle fr	emstillingen av samfunnsøkonomiske kostnader 	ovenfor har vi
hoppet bukk over en del teoretiske problemer. For eksempel er det slik at både tiltakskostnader og
(kanskje særlig) skadekostnader er usikre. Kunnskapen om de økologiske effektene av fremmede
arter er ofte mangelfull, både fordi det mangler 	gode studier og fordi sammenhengene er
grunnleggende kompl	ekse	 og usikre. I den grad man klarer å vurdere de økologiske effektene må en
derfor operere med forventede kostnader. For fremmede arter er det ofte slik at det er en 	svært
liten sannsynlighet for 	svært store skadekostnader	14, en kombinasjon som ofte gjør det vanskelig kun
å se på forventningsverdier (Perrings	 m.fl.	 20	10	). Videre er samspillet mellom økologiske og
økonomiske systemer komplisert: økologiske systemer kan ha ulike likevekter og skadekostnaden kan
derfor ha et langt mer komplisert forløp enn det som er beskrevet i figuren ovenfor. 	For å fange opp

14 En mye sitert	, men svært omdiskutert	 “regel” er at det er 1/10 sannsynlighet for at en fremmed art kommer
til lokale habitater i utgangspunktet, 1/10 at den klarer å etablere seg der	 og 1/10 at den blir et stort problem
(“pest or a pathogen”) (Williamson 1996). Med andre ord er sannsynligheten for at en art blir et stort problem
omtrent i størrelsesorden 0,	 1 %. Men dette er selvfølgelig en grov forenkling for illustrasjonens skyld.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	23
mer avansert	e 	problemstillinger 	og gjøre analysen så realistisk som mulig 	kreves avanserte
bioøkonomiske modeller	15 (se Olaussen og Skonhoft 	(2008	) og Liu m.fl. 	(2012	) for et par eksempler
fra Norge). 	Vi går ikke videre inn på disse og andre problemer her, men kommer n	oe tilbake til
utfordringer som oppstår når en skal forsøke å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene.
3.2	 	Hva består kostnadene av og hvordan kan de verdsettes?
 Mer om tiltak 	og 	effekter på 	økosystemtjenester	 	3.2.1
De samfunnsøkonomiske kostnadene består som nevnt 	av tiltakskostnader og residuale
skadekostnader	. Vi skal forklare disse to komponentene litt nærmere	 med utgangspunkt i
figur 3.2, der vi ser på miljøskaden i et økosystemtjenest	eperspektiv. Vi forklarer først
tiltakskostnadene nærmere.

Figur 3.2 	Samfunnsøkonomiske kostnader er sum av tiltakskostnader og kostnadene ved påvirkning gjennom
økosystemtjenester	16

Tiltakskostnader på ulike stadier
Som planlegger eller forvalter har man i utgangspunktet fire hovedtyper tiltak å sette inn mot
trusselen om 	fremmede arter (se for eksempel Finnoff m.fl. 2010):
1. Forebyggende tiltak for å hindre innførsel
2. Utryddelse av arten når den er kommet til landet
3. Kontroll av bestandsnivå
4. Tilpasning	 og evt. restaurering

15 En bioøkonomisk modell er en modell som kombinerer (integrerer) modeller for biologiske prosesser med
modeller for økonomisk atferd, ofte dynamisk (dvs. over tid) og under usikkerhet.	 	16 Vi regner den 	såkalt	e skattefinansieringskostnad	en under 	tiltakskostnaden	. Siden mange tiltak gjennomføres
av det offentlige, må disse finansieres gjennom skatter. Skatter gir vridninger og ineffektivitet i økonomien,
ofte verdsatt til 20 øre for hver krone som samles inn i skatt.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	24
Tiltak under (1) handler ofte om grensekontroll o	g reguleringer av arter som innføres av mennesker
direkte, eller indirekte via andre goder og tjenester (som for eksempel insekter som er med på lasset
med planter til drivhus, ballastvann som dumpes i sjøen	, importert tømmer	 osv.). Arter som kommer
mer na	turlig til landet er det kanskje vanskeligere å forhindre. Da har man tiltak under (2) og (3) som
handler om å utrydde bestanden (hvis mulig/ikke for kostbart)	, eller kontrollere den på et
akseptabelt nivå der den ikke gjør “for mye” skade. Til slutt kan 	– og i realiteten ofte må 	– man
tilpasse seg de fremmede artenes tilstedeværelse ved ulike tiltak avhengig av skadens omfang	 og
ev	entuel	t restaurere skader	. For eksempel må 	en bonde 	kanskje skifte til å dyrke noe annet fordi en
fremmed art gjør for 	stor	 skade på avlingene. Mens vi i figur 	3.1	 så på tiltakskostnader samlet
(egentlig med unntak av forebyggende tiltak)	, vil en god samfunnsøkonomisk vurdering veie
kostnader ved ulike typer tiltak m	ot den nytten (unngått skade) en kan oppnå. Ofte får en mer i	gjen
for forebyggende tiltak (på dette området som på andre områder) enn for tiltak etter at arter er
etablert (se for eksempel Leung m.fl. 2002	; Perrings m.fl. 2010	).
Figur 	3.3	 gir en noe mer detaljert inndeling av tiltak og kobler disse til ulike stadier	 av innførsel og
utvikling av fremmede arter. Videre kobler figuren sammen økologien via tiltak til kostnadene ved
tiltak og de residuale samfunnsøkonomiske effektene	 etter tiltak	, i form av reduserte markeds	- og
ikke	-markedsverdier. Vi kommer tilbake til 	disse nedenfor.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	25
Figur 3.3 Sammenhengen mellom økologi, tiltak og kostnader ved fremmede arter
Kilde: Holmes m.fl. (2009).
Miljøskaden 	– påvirkning gjennom økosystemtjenester
Den andre kostnadskomponenten	, miljøskaden,	 utgjør	 andre direkte s	kader på natur, eller på 	fysisk
kapital som 	bygninger og infrastruktur 	der de fremmede artene etablerer seg	, og indirekte effekter
på økologi og økonomi som forplanter seg gjennom og mellom disse systemene.
En praktisk måte å kategorisere disse effektene 	på er å bruke et 	etter hvert velkjent 	rammeverk 	der
de fremmede artene påvirker økosystemtjenester 	(ØT) 	gjennom de økosystemene de er en del av (se
Figur 3.	4).
Økosystemene forsyner samfunnet med en rekke goder og tjenester, ofte kalt økosystemtjenester
(ØT). NOU 2013:10 deler opp økosystemtjenestene i fire kategorier	 (Figur 3.4).	 Disse fire kategoriene
kalles 	“grunnleggende livsprosesser	” (også kalt støttende ØT	 – “supporting services”	); regulerende
ØT	 (“regulating services)	; forsynende (	også kalt 	produserende	 – “provisioning services”	) ØT; og
kunnskaps	- og opplevelsestjenester (også kalt kulturelle ØT	 – “cultural services”	).
Fremmede arter kan gjennom påvirkning på økosystemer påvirke ulike økosystemtjenester, og
derved menneskers nytte og samfunn	ets velferd. Slike negative påvirkninger på folks nytte (summert
opp til samfunnets nytte eller velferd) utgjør den andre komponenten av de samfunnsøkonomiske
kostnadene	. 	De 	aller 	fleste effekter fanges opp av dette rammeverket; 	fra 	skader på
skogbruksprod	uksjon til reduserte rekreasjonstjenester eller ikke	-bruksverdier. Noen av artene kan
en si har effekter gjennom mer eller mindre menneskemodifiserte /kunstige økosystemer, for
eksempel 	innen 	landbruk, hagebruk osv. Vi gjør ikke et poeng av å skille disse 	mer eller mindre
modifiserte systemene fra mer naturlige økosystemer i definisjonen av økosystemtjenester	 i vår
sammenheng	.
Vi tolker også direkte skader artene 	kan gjøre for eksempel 	på 	bygninger og infrastruktur inn i dette
rammeverket, ved å tolke dem s	om såkalte “ecosystem disservices”, et uttrykt som brukes i
litteraturen (derav uttrykket “økosystemtjenester	- og skader” i figur 3.2).	17

17 Noen studier, som f.eks. Wil	liams m.fl. (2010), bruker også et begrep som “indirekte kostnader”, som regnes
som “andrehåndseffekter” av de direkte skadene artene gir på natur og økosystemtjenester, som for eksempel
endring i priser, arbeidsledighet, økt flom ved redusert artsmangfold	 i en skog osv. De indirekte effektene er
noen ganger vanskelige å definere og enda mer kompliserte å beregne, men skal i prinsippet også regnes med.
Vi regner disse effektene under vår ØT	-kategori av kostnader, men i praksis er det i hovedsak de direkte
effektene det går an å si noe om.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	26

Figur 3.4	 Inndeling av økosystemtjenester fra det norske utvalget
Kilde: NOU (2013)
 Kvantifisering og verdsetting av kostnadene 	– kort om 	verdi og 	metoder 	 	3.2.2
Total økonomisk verdi og økosystemtjenester
Den totale økonomiske verdien (TEV) av forringelsen av økosystemtjenestene 	og 	ev	entuel	t direkte
skader 	(“disservices”) 	består av bruks	- og i	kke	-bruksverdier, se figur 3	.5. TEV er verdien av endringen
i tjenestene sammenlignet med en situasjon der den fremmede arten for eksempel hadde blitt
stoppet ved grensen og de hjem	lige	 økosystemene hadde utviklet seg uten denne påvirkningen. TEV
utgjør samfunnets samlede betalingsvillighet for å unngå effektene, som vi var inne på innledningsvis
i kapittelet.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	27

Figur 3.5	 Sammenhengen mellom total økonomisk verdi av ulike økosystemtj	enester
Kilde: Charles and Duke (2007)

Med bruksverdi (“use value”) menes verdier knyttet til redusert bruk av et gode som
påvirkes/reduseres. Kostnader knyttet til bruksverdier kan for eksempel være påvirkning på
økosystemtjenester i form av uttak av ressurser som tømmer og mat fra økosystemet	, eller
kostnader knyttet til rekreasjonstjenester.
Bruksverdien	 kan deles i henholdsvis 	direkte	-, indirekte	- og opsjonsverdi	:
 	Direkte bruksverdier	 er for eksempel kostnader som følge av redusert verdi av
fiskeressurser ved angrep av Gyrodactylus Salaris	 (“consumptive use” i figuren)	, samt
reduserte rekreasjonstjenester som bading og båtliv som følge av vasspest, krypsiv osv	.
(“non	-consumptive use”)	.

 	Indirekte bruksverdier	 refererer til redusert nytte av tjenester vi får fra funksjonene av
økosystemer og	 overlevelse av ressurser i dem selv om disse ikke har noen direkte
kommersiell verdi.

 	Opsjonsverdi	18 betyr at fremmede arter kan medføre kostnader som følge av reduserte
muligheter for tjenester fra økosystemer i fremtiden, og personer som ikke bruker en
ressurs i dag kan verdsette 	muligheten	 (opsjonen) til å bruke ressursen i fremtiden.

18 En del litteratur definerer begrepet opsjonsverdi (“option value”). Det debatteres imidlertid hvorvidt
opsjonsverdi eksisterer som en separat komponent i TEV, og i en del litteratur benyttes heller betegnelsen
opsjonspri	s (“option price”) som betegnelse på et individs betalingsvillighet når det er usikkerhet knyttet til
fremtidig tilbud (vet ikke hvor mye av et gode som vil være tilgjengelig i fremtiden) eller fremtidig etterspørsel
(individet vet ikke hvor mye av en økos	ystemtjeneste det vil etterspørre selv) (Hanley og Barbier 2009). I noen
inndelinger oppgis ikke opsjonsverdien som en egen kategori, men antas inkludert i øvrige bruksverdier. Vi har
inkludert opsjonsverdi her for å fremheve at muligheter for fremtidig br	uk er viktig. I praktisk verdsetting må
man være varsom slik at man ikke dobbelteller fremtidige bruksmuligheter. Kvasi	-opsjonsverdi er et annet

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	28
Med ikke	-bruksverdier (“non	-use value”) menes 	nytten 	knyttet til at det har en verdi å vite at et
gode/økosystem finnes der intakt 	– uten fremmede arter 	– uten tanke på 	egen bruk, men knyttet til
å ville bevare den for seg selv og andre i dag (Eksistensverdi 	– “existence value”) og for fremtidige
generasjoner (Bevarings	- eller arveverdi 	– “bequest value”). Eksistensverdien referer til nytten som
oppstår ut fra kunnskapen 	om at økosystemer er beskyttet uten å bli brukt. Bevarings	- eller
arve	verdier referer til nytten som oppstår for et individ ut fra kunnskapen om at fremtidige
generasjoner kan ha glede av eksistensen av økosysteme	t. Tap av en del lokale arter, for eksempel	 på
Rødlisten	19 som følge av fremmede arter ville kunne falle i under begge disse kategoriene. Som
figuren viser kan de ulike økosystemtjenestekategoriene kobles til verdikategoriene (med noe
overlapp).
Kort om 	kvantifisering og 	verdsettingsmetoder
Første 	steg i å finne verdien av effektene på økosystemtjenestene er å identifisere og kvantifisere de
økologiske effektene. Dette er som nevnt komplisert og usikkert, men det er 	en 	forutsetning for
videre monetær verdsetting at en har en god oppfatning av hvorda	n de fremmede artene virker i	nn
på 	de 	eksisterende 	økosystemen	e og videre hvordan økosystemtjenestene påvirkes.	20
Effektene på økosystemtjenester kan verdsettes ved ulike monetære verdsettingsmetoder fra
miljøøkonomien. Disse deles ofte opp i markeds	-bas	erte metoder og metoder for oppgitte
preferanser (“stated preferences”), se figur 3.6. For effekter på tømmerproduksjon, avlinger fra
landbruk osv. (for	synende tjenester), kan man ofte basere seg på markedspriser.	21 Hvis en har
effekter på andre typer tjenester der det ikke er et direkte marked, kan man avlede verdi fra ulike
beslutninger folk gjør (såkalte “surrogate market approaches”). For eksempel vil fritidsfiskeres
reisekostnader koblet 	med kostnader til fiskek	ort osv	., kunne si noe om hva slik aktivitet minst er
verdt for dem (eksempel på “travel cost method” i figuren). Hedonisk prising er en metode som ser
på hvordan prisene på boliger avhenger av ulike attributter ved boligen og omgivelsene, inkludert
miljøa	ttributter og for eksempel tilstedeværelse av fremmede arter.
Videre innenfor de markedsbaserte metodene har vi kostnadsbaserte metoder (“cost	-based
approaches”)	. Disse ser for eksempel på hva det ville koste å erstatte frukten fra en plante som er
blitt 	utkonkurrert av en fremmed art (“replacement cost”). En kan også anslå direkte hvilke skader en
art gir (for eksempel på hus, bygninger, eller annet) (“damage costs”). Til slutt er det også kostnader
forbundet med å unngå skader en kan beregne (men her må 	man 	passe på å unngå	 dobbelttell	ing
hvis slike kostnader er tatt med som tiltakskostnader). 	Mange studier bruker kostnader ved tiltak rett
og slett som et anslag på totale samfunnsøkonomiske skader ved fremmede arter.	 Men kostnader
beregnet på denne måten 	gir kun minimumsanslag for totalkostnadene	 og er ikke dekkende for det
reelle velferdstapet	.
Alle de metodene 	som er beskrevet så langt, 	fanger opp bruksverdier. 	For å fange opp ikke	-
bruksverdier, der det per definisjon ikke er noe marked å spore effektene	 i, må man spørre folk

begrep som kan sees som en korreksjonsfaktor til TEV når man har med irreversible inngrep å gjøre, for
eksempel	 utryddelse av arter, eller endring av økosystemer utover det nivået der de kan komme tilbake til
tidligere tilstand. Kvasi	-opsjonsverdien er verdien av ikke å gjennomføre irreversible tiltak for dermed å kunne
utnytte økt fremtidig informasjon. I figur 3.	5 er 	opsjonsverdien plassert under “non	-use”, men det er mer vanlig
å tenke på denne under bruksverdi, selv om det også kan tenkes at det kan være en opsjon knyttet til ikke	-
bruk.	 	19 Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som er vurdert å ha en 	risiko for å dø ut fra Norge.	 	20 Hvis en kun tar utgangspunkt i tiltakskostnader (“cost	-based methods” i figuren nedenfor) som anslag på
(“uttrykk for”) skadekostnadene, trenger en ikke vite de økologiske eller andre effekter av de fremmede
artene.	 	21 Disse 	må ofte justeres litt for å utgjøre korrekte samfunnsøkonomiske priser.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	29
direkte eller indirekte om deres betalingsvillighet for å unngå effektene i spørreundersøkelser. Det er
den	ne	 siste kategorien 	metoder 	som kalles “oppgitte preferanser” (“stated preferences”). 	Disse
metodene kan også brukes til å ans	lå bruksverdier (for eksempel verdien av fritidsfiske, jakt, generell
rekreasjon osv.)

Figur 3.6	 Monetære verdsettingsmetoder for økosystemtjenester
Kilde: Emerton og Howard (2008).

I tillegg til disse metodene kan en også benytte en metode som heter “nytte/kostnadsoverføring”.
Den innebærer at man tar verdianslag fra studier 	fra	 litteraturen 	(som har benyttet en eller flere av
metodene i figuren ovenfor) 	som forsøker å verdsette	 et g	ode som er mest mulig likt det vi selv
ønsker å verdsette. Presisjonen i slike overføringer er ikke alltid den beste, men metoden kan brukes
for å illustrere størrelsesorden for kostnader	 (se for eksempel Lindhjem og Navrud 2008)	. Vi vil
benytte oss av den	ne metoden for noen effekter senere i rapporten. Når man summerer verdier av
ulike effekter, må en passe på at en ikke teller effekter flere ganger (“dobbelttelling”). Det er også
noen andre utfordringer som vi kommer litt tilbake til.
De effektene det er 	vanskelig å verdsette eller det ikke finnes egnede anslag å overføre kan
behandles som 	såkalte 	ikke	-prissatte effekter. Det innebærer at man gir kvantitative beskrivelser av
de fysiske effektene, i den grad en har studier og kunnskap å bygge på	, ellers mer	 kvalitative
beskrivelser	. Så blir ofte betydningen (verdien, ikke	-monetært) mer en kvalitativ vurdering. Her kan
man benytte metode for ikke	-prissatte effekter som angir verdi og omfang, som samlet utgjør en
konsekvens. Vegvesenets 	V712 (forhenværende 	Hån	dbok 140	) går gjennom denne metoden, som
kanskje er mer aktuell i konsekvensutredninger og mer formelle samfunnsøkonomiske analyser (av
tiltak) enn 	i vurdering av samfunnsøkonomiske kostn	ader av fremmede arter	 som vi gjør her	.
Til slutt kan nevnes at 	verdsetting av tiltakskostnade	r er noe enklere siden en kan ta utgangspunkt i
konkrete utlegg	, arbeidstid 	osv. 	som går med til tiltakene. Disse ressursene kan man verdsette ved
bruk av anslag på verdi i beste alternative anvendelse, med utgangspunkt i mark	edspriser som lønn,
kostnader ved 	kjemiske bekjempelsesmidler osv.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	30
3.3	 	Hva vet vi fra litteraturen?
 Stor litteratur, i starten dominert av økologer 	 	3.3.1
Det er en stor internasjonal litteratur om fremmede arter	 og effektene av dem	, og et økende antall
studier s	om forsøker å si noe om samfunnsøkonomiske kostnader og 	etter hvert også 	optimal
avveining av tiltak mot skader. De første studiene som beregnet samfunnsøkonomiske kostnader,
gjerne oppskalert til nasjonalt nivå, var dominert av økologer/biologer. Disse st	udiene er i ettertid
blitt en del kritisert da miljø	- og samfunnsøkonomene begynte å komme mer på banen for analysere
dette feltet.	 Vi kommer litt 	tilbake til noen metodiske utfordringer vi må ta hensyn til ved slike
beregninger.
Vi går ikke gjennom hele l	itteraturen	 her	, men trekker ut noen hovedpoeng med relevans for valg av
metodisk tilnærming og nevner spesielt studier som vurderer kostnader på nasjonalt nivå og et
utvalg 	særlig 	på arts	- og 	artsgruppe	nivå	. Vi går spesielt inn på den internasjonale litteraturen. Det er
fordi det er svært få studier i norsk sammenheng som sier noe om kostnader. D	e få som inneholder
noe informasjon som kan brukes for å anslå kostnader for enkeltskader og tiltak for visse arter
kommer vi tilbake til 	i kapittel 	6 og 7	.
I den senere tid har 	det kommet en rekke oversiktsartikler	 som summerer opp studier av økonomiske
analyser av fremmede arter generelt (se for eksempel Marbuah m.fl. 2014 og Born m.fl. 2005)	, for
spesielle naturtype	r (se for eksempel Lovell m.fl. 2006 for akvatiske arter	, Olson 2006 for terrestriske
arter)	 eller ved bruk av økosystemtjenesterammeverket (Pejchar og Mooney 2009)	.
Hovedtyngden av de tidligste studiene har forsøkt å anslå samfunnsøkonomiske kostnader. Fl	ere
nyere studier analyserer 	avveiningen mellom tiltak tidlig i prosessen (dvs. forebyggende tiltak, for
eksempel ved grensen, se figur 3.3) 	og	 tiltak når arten er mer etablert og har begynt å gjøre skade.	 Vi
går nå nærmere inn på de studiene som anslår 	kostnader.
 Kostnadsanslag for enkeltarter, artstyper og sektorer	 	3.3.2
Marbuah m.fl. (2014) går gjennom studier som både anslå	r samfunnsøkonomiske kostnader på arts	-,
artsgruppe eller sektornivå og på nasjonalt nivå. 	De eldste studiene er fra rundt 1980	-tallet	. Tabell
3.1. gir en oversikt over studier	 som anslår kostnader for ulike enkeltarter (eller grupper) for
forskjellige regioner.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	31
Tabell 3.1 Oversiktsartikler og enkelteksempler av anslag for samfunnsøkonomiske kostnader ve	d
enkeltarter og artsgrupper	22
 	Species and region	 	Type of damage costs	 	Cost in billion
USD/year or per
person/year
Surveys
[3] 	Aquatic weed, US	 	Production losses, recreational
values
1–10
[4] 	Fynbos, South Africa	 	Production losses, recreational
values
0.07	–12
[4] 	Weeds, Austr	alia, New
Zealand,
production losses in agriculture,
forestry and fishery
0.2	–1
[5] 	Sea Lamprey, US	 	Production losses in fishery,
restoration costs, recreational
values
0.03	–5
[5] 	Ruffe, US	 	Losses to sport fishery, control
costs
0.01	–0.6
[5] 	Zebra 	mussel, US and
Canada
Destruction cost on facilities
(power plants 	etc	)
0.1	–5
Examples of
non	-survey
studies:

[38	] 	Comb jelly in Black Sea	 	Production loss from 	anchovy
fishery
0.02
[39	] 	Aquatic plants, 13 Florida
lakes, US
Production loss from fishery	 	6.0
[40	] 	Signal crayfish, in Sweden 	 	Production loss in endemic noble
crayfish
8/person
[41] 	Yellow floating heart, lake in
Sweden
Recreational values	 	90/person
[42	] 	US	 	Estate market value	 	0.0002 marginal cost of
an infested lake
[43	] 	Zebra mussel in Great lakes,
US Canada
Aquaculture, sport fishery, boats,
aesthetic
3.5
[44	] 	Zebra mussel in Lake
Okeechobee, Florida, US
Consumptive water uses,
recreational angling and wetland
ecosystem services
0.24
[45	] 	Invasive upland plants,
Florida, US
Reduce flow of forestland
benefits
0.87
[46	] 	Wood and phloem boring
insects (borer species),
continental US
Loss in forest and urban trees	 	2.5
[47	] 	Aquatic plants, UK	 	Control cost	 	0.1
Kilde: Marbuah m.fl. (2014). Tallene i hakeparentes refererer til studiene som er gjennomgått i Marbuah m.fl.
(2014)
De øverste 	studiene i tabellen er oppsummeringer av litteraturen (“Surveys”) mens de nederste
studiene er case studier (“non	-survey studies”). Resultatene er oppgitt i kostnad i milliarder US dollar
eller per person per år	 og gir dessuten en oversikt over hvilke type	r kostnader som er beregnet.

22 Selv om Marbuah m.fl. (2014) er ny, ser den ikke ut til å ha fanget opp alle studier. Holmes m.fl. (2009)	 er for
eksempel ikke med. Uansett gir tabellen en oversikt over de viktigste	 studiene.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	32
Oversikten i tabellen viser til dels svært store skadekostnader, opptil 	henholdsvis 	10	-12 milliarder for
akvatiske arter i USA og fynbos 	(en type 	kratt	vegetasjon)	 i Sør	-Afrika	. En mye studert art er Zebra	-
musling, 	som 	er anslått å gi skader i USA og Canadas innsjøer 	på	 mellom 0,1 til 5 milliarder dollar per
år.	 Det er stor variasjon i skadeanslagene. Det er vanskelig å sammenligne dem, 	fordi	 det er mye som
varierer mellom studier	 og land	, ikke minst hvilke kostnader som 	er inkludert og metodene som er
brukt for å beregne skader.
De fleste studiene er gjort ex post 	og 	ser i hovedsak på tiltakskostnader	, og bruker 	diss	e som et
anslag på totale skadekostnader, eller beregner kostnader 	ved å erstatte tap	t produksjon (dvs	. tap	 av
forsynende økosystemtjenester) i sektorer som landbruk, hagebruk og skogbruk. Marbuah m.fl.
(2014) konkluderer også med at det er få av studiene som vurderer usikkerhet i anslagene eksplisitt.
Som kan ses av tabellen er det noen studier som beregner t	ap av rekreasjonsverdi (en kulturell
økosystemtjeneste), men hovedvekten ligger på direkte produksjonstap og “ecosystem disservices”
(for eksempel Zebra	-muslingens skader på kra	ftverk o.l	.). De studiene som er gjennomgått her bruker
i hovedsak markedsprism	etoder og beregner produksjonstap på den måten. Videre beregnes
tiltakskostnader ved å se på 	særlig offentlig 	utlegg og arbeidsinnsats.
I den senere tid 	har 	også noen få studier 	brukt andre miljø	økonomiske verdsettingsmetoder	 for å
fange opp kostnader utover produksjonstap og tiltakskostnader	, jf. figur 3.6. To av disse 	studiene 	er
inkludert i tabellen ovenfor	. Carlsson og 	Kataria (2008) (studien merket [41] i tabellen) 	bruker et
valgeksperiment (en type spørreundersøkelse som	 undersøker oppgitte preferanser) for å finne folks
betalingsvillighet for å unngå fremmede, akvatiske arter (spesielt	 såkalt 	“Yellow Floating H	eart	”) i
Sverige. Denne er rundt 90 US dollar per person per år for å unngå tap av rekreasjonsverdier	, særlig
kn	yttet til båtaktiviteter	.
Den andre studien, 	Horsch m.fl. (2009) [42] bruker en hedonisk prismodell som anslår tap av
boligverdier forårsaket av Watermilfoli i over 170 innsjøer i Wisconsin. Studien viser at innsjøer som
er invadert av denne arten får tom	teverdier i nærheten redusert med 13	 prosent	. Til slutt vil vi nevne
en studie fra Europa som også benytter seg av mer innovative metoder	 (ikke inkludert i tabellen
ovenfor)	. N	unes og M	arkandya (2008) 	undersøker to case	-studier, hvor begge handler om ulike
fremmede marine arter i Nederland og Italia. De benytter både oppgitte preferanser i undersøkelser
(betinget verdsetting og valgeksperimenter) og hedonisk prising for å anslå alle verdikomponentene i
total økonomisk ver	di (jf. figur 3.5).
Det er med andre ord 	noen	 nyere studier fra miljøøkonomi som gjør forsøk på også å beregne	 skader
på andre typer økosystemtjenester enn de forsynende, for enkeltarter. Men disse er foreløpig i 	fåtall.
Til slutt vil vi nevne at de a	ller fleste studiene i tabellen ovenfor ikke 	bruker 	økosystemtjeneste	-
rammeverket i sine kategoriseringer 	av effekter 	og beregninger av skader. Det er dels fordi dette
rammeverket 	først 	har kommet med full styrke de senere år og fordi en har vært mest oppt	att av å
beregne produksjonstap (eller ikke 	har 	hatt data eller studier tilgjengelig for å anslå noe mer). I de	n
senere tid har imidlertid flere studier tatt i bruk dette rammeverket (se for eksempel McLaughlan
m.fl. 2014; Charles og Duke 2007; Cook m.fl. 	2007; Vila m.fl. 2010	; Rothlisberger m.fl. 2012;
Guitierrez m.fl. 2014; Pejchar og Mooney 2009).	 Det er også dette rammeverket vi har tatt
utgangspunkt i 	metodebeskrivelsen i 	forrige avsnitt og i metoden vi anbefaler (se nedenfor).
Av økosystemtjenestestu	diene er s	ærlig Vila m.fl. (2009) interessant. Den gir en oversikt over studier
som har undersøkt økologiske og økonomiske effekter 	på økosystemtjenester 	av henholdsvis 1094 og
1347 fremmede arter i Europa. De inkluderer i hovedsak det de kaller finansiell	e kostnader (dvs.
tiltakskostnader). Basert på denne oversikten konkluderer de med at 	de to artsgruppene med de
største effektene er “terrestrial invertebrates” og “terrestrial plants”. De konkluderer videre at på

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	33
tvers av taxa	23 og regioner er økologiske o	g økonomiske effekter nært korrelert, og de påvirker alle
typer økosystemtjenester. De mener at “terrestrial 	vertebrates” er ansvarlige for den bredeste
gruppen av effekter og er spredt over hele Europa.
 Anslag på nasjonalt og europeisk 	nivå	 	3.3.3
Vi gir først	 en oversikt over en del studier som gir kostnadsanslag på nasjonalt nivå, for deretter å gå
mer detaljert inn på noen av d	e mest relevante	 studiene og metodene de bruker.
Oversikt 	– nasjonalt nivå
Det er 	etter hvert en del studier som forsøker seg på ansl	ag på samfunnsøkonomiske kostnader på
nasjonalt nivå. Vi gjengir i tabell 3.2 nedenfor de viktigste av dem.	24 Resultatene er oppgitt i US dollar
per år og i prosent av BNP. Som vi kan se av tabellen varierer disse 	anslagene 	svært mye fra 0,001	 %
av BNP (UK)	 til 12	 % av BNP (India). De største verdiene kommer fra arter som forårsaker problemer
og produksjonstap i landbruket.
Tabell 3.2 Anslag på samfunnsøkonomiske kostnader på nasjonal skala
 	US	A 	Aust
ralia
Sør-
Afri	ka India	 Bra	sil 	UK	 	Irland	 	Tyskland	 	Sverige	 Kanada
Milliarder
USD/year
131	–185 	1;
121 	2; 220 	3 7.7 	2 	3.9 	2 	117 	2 	47 	2 	15 	2 	0.4 	4 	1.9 	5 	3.3 	6 	15 	7
% of GDP	 	1.0	–1.4; 0.9;
1.7	 	1.0	 	1.4	 	12 	4.5	 	0.4;
<0.001	 	 	0.01	 	0.1	 	0.9
Note:	 1 [1], 2 [29], 3 [30], 4 [31	], 5 [32], 6 [2], 7 [33	]
Kilde: Marbuah m.fl. (2014). Tallene i hakeparente	s refererer til studiene som er gjennomgått i Marbuah m.fl.
(2014)

Vi går så gjennom noen av de nasjonale studiene i tabellen ovenfor, og et par nyere studier som ikke
er inkludert der.
USA
OTA (1993) (merket [1] i tabell	 3.2	) er kanskje den første (og 	største) studien av kostnader ved
fremmede arter. Den beregnet økologiske og økonomiske effekter av 76 arter i USA fra 1906 og fram
til 1991. I “worst case	-scenariet” ble kostnadene anslått til 134 milliarder US dollar.
En 	av de kanskje mest siterte studie	ne 	er Pimentel m	.fl. (200	5) i tidsskriftet Ecological Economics	. De
beregner årlige økonomiske kostnader av fremmede arter i USA. I studien er økonomiske kostnader
definert som artenes bidrag til tap/ødeleggelser og kontrollkostnader (til	svarende tiltaksk	ostnader).
Analysen konkluderer med at de fremmede artene samlet sett bidrar til tap/ødeleggelser	 og
tiltakskostnader	 tilsvarende i 	størrelsesorden 1000 milliarder	 2013	-kroner	 (se tabell 3.3)	. Hoveddelen

23 Taxa: En systematisk enhet, enten de er navngitt eller ikke, er en populasjon eller en gruppe som vanligvis er
antatt å være beslektet og har felles karaktertrekk som særmerker gruppen (dvs. en geografisk enhet, en slekt,
en familie, en orden)	 fra andre grupper.	 	24 Marbuah m.fl. (2014) har ikke fanget opp alle slike nasjonale studier. Noen av de utelatte er rapporter (som
Williams m.fl. 2010 for UK, se nedenfor) eller bøker (van der Weijden m.fl. 2007, for Nederland), mens andre er
fagfellevurderte artikler (som Xu 	m.fl	. 2006 for Kina). Vi gjør ikke listen fullstendig her, men plukker ut noen
studier som utgangspunkt for grovanslag for Norge i kapittel 	8.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	34
av kostnadene er 	beregnet som 	tap/skader. 	Pimentel 	m.fl.	 nevner	 selv at kostnadene ved f	lere
fremmede arter ikke	 er inkludert, eller undervurdert	, som følge av mangel på data	, og at de totale
kostnader ved fremmede arter i USA er høyere enn de har beregnet.
Tabell 3.3	 	Årlige økonomiske kostnader av fremmede arter i USA, i milliarder 2013	-kroner*

*Omregnet til 2013	-kroner ved å omregne fra dollar til kroner med valutakursen for 2004 og prisjustere med
konsumprisindeksen (	KPI	) fra 2004 til 2013	.
Kilde: Pimentel m	.fl. (200	5), bearbeidet av Vista Analyse.

Metodikken som er benyttet for å komme fr	am til overnevnte anslag er å beregne tap/ødeleggelser
av økosystemtjenester (selv om dette rammeverket ikke er eksplisitt brukt) 	og 	tiltakskostnader 	på
artsnivå. Beregningene bygger på forutsetninger som:
 	Omfang av arten, målt i antall planter, dyr etc.
 	Tap/ødeleggelse i $ per plante, dyr etc.
 	Tiltaks	kostnader 	i $ per plante, dyr etc.

Både OTA (1993), Pimentel m.fl. (200	5) og en tidligere studie av Pime	ntel m.fl. (2001), er blitt tungt
kritisert fra ulike hold, ikke minst fra økonomer. Hovedkritikken har gått på manglende vurdering av
hva som skjer med atferd, markeder og dermed de verdianslagene som benyttes for å beregne
skader. Ved å ignorere denn	e typen effekter kan anslagene overdrive de virkelige kostnadene. En
annen type kritikk har gått på at de ikke vurderer effekter for økosystemtjenester eller evt. positive
effekter av fremmede arter.
Sverige
Gren m	.fl. (2009) beregner årlige totale kostnader av 13 fremmede 	utvalgte 	arter i Sverige.
Konklusjonen er at 	disse	 utløser kostnader på mellom 1,51 og 4,73 milliarder 2013	-kroner	 per år	.25
De 13 artene ble valgt ut etter tre hovedkriterier:
 	Artene som inkludere	s skal være rapportert i databasen NOBAINS (North European and Baltic
Network on Invasive Alien Species)
 	Det skal være relativt enkelt å få 	tak	 i data over artenes omfang og kostn	ader
 	Kompatibilitet med andre liknende studier

25 Omregnet fra SEK til NOK i 2008 ved å legge til grunn at 100 SEK kostet 85,5 NOK i 2008, og prisjustert til
2013	-kroner ved å legge til KPI	-vekst på 9 prosentpoeng.	 Antall fremmede arter	ØT-tap	Tiltakskostnader	Totalt
Planter	25 000	 	 	199,5	76,6	276,1
Pattedyr	20	 	 	298,9	0,0	298,9
Fugler	97	 	 	15,2	0,0	15,2
Reptiler og amfibier	53	 	 	0,0	0,1	0,1
Fisker	138	 	 	43,1	0,0	43,1
Leddyr	4 500	 	 	140,7	19,2	160,0
Bløtdyr	88	 	 	17,6	0,0	17,6
Mikrober	20 000	 	 	184,3	20,7	205,0
Husdyrsykdommer	14 000	 	 	111,7	0,0	111,7
Menneskelige sykdommer	NA	0,0	59,8	59,8
Totalt	63 896	 	 	1010,9	176,5	1187,4

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	35
De 13 artene ble videre delt i	nn i fem forskjellige kategorier: Akvatiske fremmede arter, biodiversitet,
helsekostnader, skog og annet. Metodikken for å beregne kostnadsintervaller for hver av artene er
dokumentert i Gren m	.fl. (2007). Metodikken handler i grove trekk om å bruke all t	ilgjengelig
informasjon 	(inkludert nytteoverføring og eldre studier osv.) 	og ekspertvurderinger til å anslå alle
kontroll	- og skade	kost	nader som man finner faglig forsvarlig å knytte til hver av de 13 artene. Det
poengteres at anslagene er usikre som følg	e av at flere kostn	ader ikke er inkludert, samt at anslagene
kan inkludere kostnader fra andre liknende arter.
Tabell 	3.4	 oppsummerer anslagene for hver av de 13 artene. For å få frem usikkerheten i tallene la
studien til grunn intervaller i de mest sentr	ale forutsetningene. Dette resulterer i at det gis et høyt og
et lavt anslag. Det høye totale anslaget for alle 13 arter er over 3 ganger så høyt som det lave totale
anslaget.
Tabell 	3.4	 Årlige økonomiske kostnader av ulike fremmede arter i Sverige, i 	millioner 2013	-kroner*

*Omregnet til 2013	-kroner ved å omregne fra svenske til norske kroner med valutakursen for 2008 og prisjustere med KPI
fra 2008 til 2013.
 Kilde: Gren mfl. (2009), bearbeidet av Vista Analyse.
Storbritannia
Williams m.fl. (2010) an	slår at den totale årlige kostnaden av svarteliste	de 	arter i Storbritannia er
16,2 milliarder 2013	-kroner, se tabell 3.5	.
Tabell 3.5	 Årlige økonomiske kostnader av ulike fremmede arter i Storbritannia, i 	milliarder	 2013	-kroner*
 	Årlig kostnad i 	milliarder 2013	-kroner
England	 	 	12,6
Skottland	 	 	2,4
Wales	 	 	1,2
Storbritannia (totalt) 	 	 	16,2
*Omregnet til 2013	-kroner ved å omregne fra britiske pund (£) til norske kroner med valutakursen for 2010 og prisjustere
med KPI fra 2010 til 2013.
 Kilde: Williams mfl. (2010), bearbeidet av Vista Analyse.

Data ble samlet inn ved hjelp av tre semi	-parallelle tilnærminger. Basert på en rekke kilder ble det
først satt sammen en liste med 523 	fremmede 	arter. Arbeidet ble gjort for å få informasjon om d	e
økonomiske konsekvensene av disse artene, men for de fleste fant man ingen informasjon. Det Art	Type	Lavt anslag	Høyt anslag
Bay barnacle	Akvatiske fremmede arter	154	388
Aeromonas samonicidae	Akvatiske fremmede arter	2	2
Yellow floating heart	Akvatiske fremmede arter	26	68
Signal crayfish og crayfish plague	Akvatiske fremmede arter	340	557
Japanese rose og kamchatka rose	Biodiversitet	1	14
Iberian slug	Biodiversitet	42	419
Giant hogweed	Biodiversitet	16	68
Mink	Biodiversitet	16	72
Mugwort	Helsekostnader	17	108
Ragweed	Helsekostnader	1	34
HIV	Helsekostnader	513	574
Dutch elm disease	Skog	77	1913
Rat	Annet	303	514
Totalt 	1508	4730

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	36
skyldes at det ikke dokumenter	es eller kvantifiseres økonomisk kostnad for artene, at arten ikke
hadde en signifikant utbredelse eller at den ikke oppfattes som e	t problem. Informasjon om de
økonomiske konsekvensene av de enkelte arter og sektorer ble samlet inn fra ulik typer litteratur
(fagfelle	vurderte tidsskrifter etc.).
Steg 2 innebar at det ble sendt et web	-basert spørreskjema til over 730 personer og organ	isasjoner
med tilhørighet til ulike sektorer. 	I steg 3 ble y	tterligere 	opplysninger samlet inn gjennom
telefonsamtaler med over 250 vitenskapelige eksperter, politikere, grunneiere og ledere 	– flere av
dem hadde også mottatt spørreskjemaet. Rapportutkastet	 ble disponert slik at hver sektor har hvert
sitt kapittel og ble gjennomlest at 40 sektoreksperter, der hver ekspert kommenterte på det
kapittelet de kan sies å være eksperter på. Innkomne kommentarer/innspill ble innarbeidet før
ferdigstillelse.
Irland o	g Nord	-Irland
Kelly m.fl. (2013) 	er 	det første forsøket på å beregne samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede
arter i både Irland og Nord	-Irland med hovedmål å gi en årlig kostnad. Det bør bemerkes at bare de
negative konsekvensene av 	fremmede arter 	er inkludert.
Metodene som 	ble 	bruk	t i denne studien	, var basert på 	lignende metodikk som studien for
Storbritannia (Williams m.fl. 2010). Intensjonen var å la resultatene for Irland være sammenlignbare
med Storbritannia. Metodene omfattet en spørreunders	økelse sendt til interessenter, men kvaliteten
på disse dataene var begrenset	. Derfor ble resultater fra	 Williams m	.fl. (2010) 	overført på 	per capita	-
basis, med utgangspunkt i irske og nord	-irske data. Åtte case	-studier ble også inkludert for å bidra til
å vise kostnadene som påløper på ulike stadier i forvaltningen.
Den estimerte årlige kostnaden for 	fremmede arter for	 økonomien i Irland og Nord	-Irland er
henholdsvis 	beregnet til	 1,5 milliarder og 0,4 milliarder 2013	-NOK. Den estimerte årlige kostnaden
for fremmede arter 	på begge økonomiene er 1,9 milliarder 2013	-NOK. Til sammenligning anslår
Williams m	.fl. (201	0) den samlede kostnaden for Storbritannia 	til 	16,2 milliarder kroner. Storbritannia
og Irland står derfor til sammen for 18,1 milliarder kroner.
Rapporten fokuserer primært på direkte kostnader for økonomien i Irland og Nord	-Irland. 	De
forsøk	te også	 å vurdere de indirekte kostnadene	 (et begrep de ikke definerer klart)	, men 	konkluderer
med at	 det er begrense	de	 data tilgjengelig	, og at 	det 	trengs bety	delig me	r forskning for å gi et 	presist
an	slag	 for indirekte kostnader	. Som påpekt av Williams m	.fl. (2010), kan 	fremmede 	arter ha
betydelige indirekte kostnader, som trolig vil o	verstig	e de direkte kostnadene	, men det er per i dag
ikke tilstrekkelig 	kunnskap til å gi gode anslag	.
Kostnadene ved 	fremmede arter 	vil trolig stige framover ettersom flere arter kommer til hvert år, og
arter som allerede finnes blir invaderende eller mer utbredt. Investering i biosikkerhet	stiltak for å
hindre at nye arter an	kommer Irland er det viktigste	 i følge denne studien	. Det er også tydelig fra
case	-studie	ne at det å 	kontrollere 	fremmede arter 	tidlig i invasjon	sp	rosessen vil redusere virkningen
på	 biologisk mangfold, samtidig som kostnadene forbundet med 	lang	siktig kon	troll eller styring	 blir
redusert	.
Anslag på europeisk nivå
Kettunen m	.fl. (2009)	 gjennomfører en kvantitativ gjennomgang og estimering av de fremmede
artenes samlede årlige nettokostnader (kostnader fratrukket nytte) i hele Europa. De estimerte
samlede år	lige kostnadene er anslått til minst 	å 	være lik 116,5 milliarder 2013	-kroner, og	 er
sannsynligvis over 186,4 milliarder 2013	-kroner.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	37
Utgangspunktet for analysen var data 	fra 	DAIS	IE26, et EU	-finansiert prosjekt som identifiserer de
hundre svartelistearte	ne	 som har mest negativ effekt på økologi i Europa. Datasettet ble supplert
med innsamlede kostnader i form av miljøpåvirkning, samt sosiale og økonomiske konsekvenser og
risiko. Denne informasjonen ble hentet fra:
 	Innsamling av tilgjengelige data over påvir	kning/effekter
 	Gjennomgang av all litteratur som kan være med å gi forståelse om hvordan artene påvirker
miljø, økonomi etc.
Metodikken for å komme frem til disse anslagene 	har vært å	 samle inn i	nformasjon om 	kostnader og
nytte utløst av hver av dem. Infor	masjon som ikke kunne knyttes til spesifikke arter eller grupper av
arter (eksempelvis kostnader ved å kontrollere alle 	de 	svarteliste	de 	artene samlet innenfor bestemte
geografiske områder) 	ble ikke inkludert i analysen.
Ellers ligger følgende beregningsm	etodikk til grunn for å ekstrapolere kost	nader og nytte over hele
Europa:
������������������������	 ���	 å� ������������	 ���	 �����	 �
����������	������ (��	2)
⏞
������
×	����������	 ����������	 � �����������	 (��	2)
I de fleste tilfeller 	er utbredelsesområdene røft a	nslått 	ved å ta utgangspunkt i land	- og vannareal for
hen	holds	vis terrestriske arter og 	arter i 	hav/innsjø.
For arter 	der	 det forel	å kostnadsdata med ulike kilder og områder har man benyttet formelen:
∑	(������������������������	 ���	 å� ������������	 ���	 �����	 �
����������	������ (��	2)	)
������
������=1
×	����������	 ����������	 � �����������	 (��	2)
Hvis det har foreligget flere kostnadselementer for samme område er disse summert opp i areal	-
kostn	aden (I).
Kettunen 	m.fl	. (20	08) 	inneholder	 en gjennomgang av økologiske, sosiale og økonomiske kostnader
ved et utvalg invaderende arter i Europa. Målet er at rapporten skal utgjøre en kvantifisert
gjennomgang og vurdering av total påvirkning fra invaderende	 arter	 i Europa (s. iii). 	Rapporten
henter kostnadsestimater for et utvalg arter fra diverse undersøkelser på lokalt og regionalt nivå, og
for en del arter brukes disse estimatene for å «ekstrapolere» totale kostnader på europeisk nivå.
Først beregnes en estimert kostnad per areal 	på bakgrunn av eksisterende undersøkelser.
Forfatterne presiserer at slik «kostnadsoverføring» avhenger av at kostnadene per areal reflekterer
disse kostnadene andre steder i Europa (s. 10).

I de fleste tilfellene deles de totale kostnadene ved et 	case	 på	 casets	 «area of impact». Om 	case	-
kostnadene i originallitteraturen oppgis med usikkerhet brukes et gjennomsnitt. Som «area of
impact» brukes henholdsvis land	- eller vannareal i landet/området der 	caset	 er utført (Wikipedia
oppgis i mange tilfeller som kil	de for dette arealet). 	Derso	m flere kostnadsestimater 	finnes	 for en art	,
brukes det aritmetiske gjennomsnittet av disse. Ekstrapoleringen gjøres så ved å «skalere» denne

26 http://www.europe	-aliens.org/

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	38
kostnaden per areal	enhet	 til den aktuelle artens utbredelse i Europa, på bakgrunn av d	ata fra DAISIE	-
databasen over invaderende arter i Europa	27.

De	nne metodikken 	gir	 svært grov	e estimater, og	 beregningene som ligger 	til grunn og er benyttet	 for
enkeltarter 	er av	 varierende	 kvalitet	. I tillegg kommer de innvendingene som 	diskuteres neden	for, og
som gjelder mange	, spesielt av de tidlige	 studiene	. Disse går på	 at man ikke har vurdert de faktiske
kostnadene i økonomisk forstand, men har lagt forenklede betraktninger til grunn	, noe 	som gjør at
man må behandle resultatene med varsomhet.
 Typer	 kritikk 	og metodiske utfordringer	 	3.3.4
Vi har vært inne på noen utfordringer med å beregne samfunnsøkonomiske kostnader både for
enkeltarter og totalt for artsgrupper eller for land. Mange økonomer	 har	 kritisert “totalstudier” av
type Pimentel m.fl. (2005) for	 manglende økonomisk forståelse	, særlig i beregning av
skadekostnader	. Kritikken har gått	 på flere ting. For det første er mange av studiene basert på
multiplisering av markedspriser med tap av diverse kvantum med produksjon eller tjenester av ulike
slag (fra tømmer til fugler). 	Det gir ikke et korrekt bilde på velferdstapet (riktig velferdsmå	l er
forskjellen på pris og det folk er villige til å betale) (Holmes m.fl	. 2009).
Videre er det slik at når det er store endringer som følge av fremmede arter, vil det også medføre
endringer både 	med hensyn til	 verdsetting (pris) og økonomisk a	dferd (til	pasning).	 Som forklart
ovenfor	 vil 	det 	for eksempel være slik at marginalverdien av å redusere en bestand av en fremmed
art er synkende når bestanden reduseres. Det betyr at hvis en ganger en beregnet enhetskostnad på
x kroner med antall individer av en ar	t, så kan en overvurdere skaden 	– nettopp fordi det trolig er
mer verdt for samfunnet (per individ) å kvitte seg med de første individene enn de siste.	 I tilfelle hvor
den marginale skadekurven er konstant, vil en kunne beregne totalskaden (uten feil) ved 	å gange
antall individer av en art med for eksempel en justert markedspris eller annen skadeverdi per individ.

27 Kettunen 	m.f	l.s beskrivelse av noen sentrale poeng ved beregningene er gjengitt her: 	“Economic impacts:
The methodology used to develop aggregated costs estimates is based on similar previous assessments, e.g.
the 2001 Pimentel study and the recent 	 work by van der	 Weijden	 m.fl. 	(2007) on costs of IAS in the
Netherlands. In this study, two broad estimates have been developed: one building on the actual cost 	data
from	 the studies (real or estimated costs), without any further estimation, and another where	 some
extrap	olation has been carried out on the basis of information on the area affected by IAS. In the latter case,
information on the area affected by an IAS and its known range in Europe have been used to transfer values
from a identified study area to full IAS Eu	ropean range. The extrapolated estimate is more representative of
the 	 full potential costs in Europe, but is still a partial estimate that underestimates the total impact	.
All numbers have been converted into annual figures. To derive an annuity from the 	latter figures (one	-off
costs of NPVs) the values have been divided by 14, which is the annuity factor using a 4 per cent real discount
and a 20	-year timescale;	 Where possible, information on the area coverage (km	2) of IAS impact (i.e.	 country or
region) a	nd the total known range of the IAS in question (retrieved from the DAISIE database) has been used to
extrapolate cost information to broader European level. The potential costs of a species in Europe have been
calculated as: cost data (EUR / year) / area	 of impact (km	2) x known IAS range in Europe (km	2). This therefore
assumes that the average area costs in one area is reflective of costs in other areas of Europe and that a
benefits / costs transfer technique can be applied. In the majority of cases the a	rea of IAS impact (km	2) has
been roughly estimated as equal to the land (terrestrial species) or water (marine and inland water species)
cover of the country / region (see Annex II for more details). For species with multiple cost data from different
geog	raphic locations an average cost / area (EUR / km	2) has been calculated as follows: ((area1 cost / area1 of
impact) + (area2 cost / area2 of impact) + (area3 cost / area3 of impact) + etc.) / total number of cases. In cases
where several cost items have be	en available for the same area, these cost items have been summed up to
form an area x cost estimate (i.e. when several costs items have been available for a species within one
Member State). The average cost / area has then been used as a basis for estima	ting the potential costs for 	the
species’ full range in	 Europe.	”

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	39
Videre	 vil tilstedeværelse av arter som gir problemer kunne føre til tilpasninger hos aktørene for å
unngå skader som dermed resultere	r i langt l	avere kostnader enn det som typisk beregnes 	uten å ta
hensyn til slike atferdsendringer 	(McDermott m.fl. 2013). McDermott m.fl. (2013) beregner for
eksempel at kostnaden ved en skadelig bille er 70 millioner USD per år når slike atferdsendringer tas
hensyn	 til, mens standard metode der priser og atferd antas konstant gir et anslag på 400	-900
millioner USD.	 Op	tima	lt sett burde man ha en bioøkono	misk modell for å si noe presist om samspillet
mellom biologiske og økonomiske systemer. 	Hvis skadepotensialet for 	en fremmed art	 imidlertid 	er
lite, er det rimelig å anta at endringen i markedene som gir slike effekter vil være s	må.
Studiene er også kritisert for å ignorere substitusjon, dvs. at enkelte goder eller tjenester kan erstatte
andre som tapes eller forring	es ved fremmede arters påvirkning. For eksempel kan ett
rekreasjonsområde i et nærområde erstattes av et annet, hvis ikke reiseavstandene er for store. Det
er også slik at mange studier glemmer å ta hensyn til hva situasjonen ville vært uten de fremmede
artene. I noen tilfeller er det slik at en type art som gir skader kun har overtatt en lokal arts nisje 	– og
den lokale arten kan 	også 	tenkes å gi skader (om enn kanskje ikke like store). Det er da korrekt å
regne nettoskaden, ikke bruttoskaden kun ved å se 	på den skaden den nye arten medfører. Det
syndes også ofte i forhold til dobbelttelling 	– de samme eller lignende skader og kostnader regnes inn
flere ganger. Det kan også være tilfelle i beregning av tiltakskostnader (	for eksempel 	virker 	noen
tiltak på fl	ere arter).
Vi har også vært inne på 	at 	få studier inkluderer kostnader for andre økosystemtjenester enn de
forsynende (rene produksjonstap). Dette er en svakhet som undervurderer de totale kostnadene,
men bunner ofte i både manglende økologisk kunnskap 	(stor usikkerhet) 	og 	økonomiske 	studier som
verdsetter slike skader (vi refererte ovenfor noen få slike studier som forsøker).	 Videre er det få
studier som på en balansert måte tar med de posit	ive effektene av fremmede arter 	(McLaughlan
m.fl. 2014 er et he	derlig unntak).
De fleste studiene beregner årlige kostnader snarere enn neddiskonterte kostnader. De gjøres også
oftest ex post snarere enn å se på kostnader fra det tidspunktet fremmede problemarter kom til et
land (OTA 1993 er et unntak). Videre er us	ikkerhet sjelden behandlet eksplisitt i analysene, selv om
denne i mange tilfeller er svært stor.
Studiene er	 også kritiserte for ikke å være spesielt relevante for praktiske beslutninger om
prioritering av tiltak. Her er 	det relevante 	en sammenligning av 	kostnader og nytte ved tiltak, snarere
enn anslag for totale kostnader.
Til forsvar for de studiene som har vært gjennomført kan det sies at mange av dem har hatt en
funksjon 	å skape oppmerksomhet om et problem som åpenbart er økende. Det har også vært
ma	nglende underlagsstudier og økologisk kunnskap	, som har gjort det vanskelig for forfatterne å
gjøre fullstendige regnskap på kostnader.	 Derfor har de måttet gjøre forenklinger, og i noen tilfeller
gått for langt i så måte.

3.4	 	Anbefalte metoder for å beregne 	samfunnsøkonomiske kostnader
 Hva er målet med metoden?	 	3.4.1
Vi har 	i dette kapittelet så langt 	gjennomgått 	relativt grundig 	både prinsipper og litteratur 	om
økonomisk analyse av samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter. Dette ligger i bunn for
vår diskusjon og anbefaling 	i dette underkapittelet 	av metoder for å vurdere kostnader for
enkeltarter og totalt sett. Det er ingen enkel oppskrift å finne i l	itteraturen eller fra lærebøker, og
som vi har diskutert er det mange fallgruver en kan gå i ved slike analyser.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	40
Hvilke metoder en velger å bruke er avhengig av målet med analysen, ambisjonsnivå, tilgjengelige
ressurser og tilgjengelig økologisk og økonom	isk kunnskap og modeller. Det er derfor ikke en enkelt
metode eller oppskrift som peker seg ut, men snarere noen metodiske steg som kan fylles med mer
eller mindre detaljert tilfang av data (ny	e og gamle). Vi foreslår derfor noen 	metodiske hovedsteg
nedenf	or, der vi spesifiserer ulike valgmuligheter en har innenfor hvert steg.
 Anbefalt metode for enkeltarter	 	3.4.2
Vi har tatt utgangspunkt i at metoden skal hjelpe oss å si noe om samfunnsøkonomiske kostnader
ved fremmede arter som allerede er i landet, men vi 	forklarer også hvordan en grovt sett bør gå fram
hvis en ønsker å se på historiske kostnader eller forventede kostnader før arter kommer inn (for
eksempel forventede kostnader ved såkalte dørstokkarter). Det siste kan være spesielt interessant
for å vurder	e om forebyggende tiltak bør settes inn eller som et kontrolltiltak når en art er etablert.
En metode som skal si noe om kostnader ved eksisterende fremmede arter i et land må ta
utgangspunkt i en kartlegging av slike arter, for eksempel basert på en svart	eliste som den vi har i
Norge (Gederaas m.fl. 2012). Fra dette utgangspunktet kan vi liste opp metodiske steg for å beregne
kostnader for enkeltarter (se figur 3.7). Flere av stegene (for eksempel utsiling av de viktigste artene)
er felles for metoden for 	å beregne de totale kostnadene. Vi forklarer derfor metoden for enkeltarter
og for totalen samlet.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse	 AS	 	41
 	 	Figur 3.7	 Metodiske steg for analyse av samfunnsøkonomiske kostnader ved enkeltarter

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	42
Første steg	 innebærer å forsøke å identifisere de artene som er mest problematiske, med
utgangspunkt i en svarteliste. Gederaas m.fl. (2012) bruker ett sett av kriterier for å sette sammen sin
liste (se kapittel 2), men det er ikke åpenbart at disse kriteriene er sam	menfallende med
samfunnsøkonomiske kriterier. De fleste studier gjør en vurdering, basert både på
samfunnsøkonomisk skadepotensial og økologiske effekter fra litteratur og ekspertvurderinger, av
hvilke arter som potensielt sett er de mest problematiske. Si	den tota	llisten over fremmede arter ofte
kan være på flere tusen (i Norge er den på 2595 arter), må en i praksis begrense analysen til de
viktigste artene. Her varierer det litt hvor mange arter som ender på en slik prioritert liste (	for
eksempel hadde 	den	 svenske studien 13 arter, mens andre har mange flere). En kunne også tenke
seg at man “trakk ut” et representativt utvalg av arter og gjorde kostnadsberegninger for disse som
så kunne si noe statistisk om totalskaden. Dette er det imidlertid ingen studier	 vi har funnet som har
prøvd seg på. Det virker mer intuitivt i en forvaltningssammenheng (snarere enn i en mer akademisk
sammenheng) å følge et opplegg der en konsentrerer begrensede ressurser om kartlegging av skader
og kostnader ved de viktigste artene.

Andre steg	 innebærer å kartlegge hvilken utbredelse arten har og hvilke typer skader og
skadepotensial den har. Deretter bør man identifisere hvilke typer effekter mer konkret den har på
ulike økosystemtjenester (og evt. direkte “disservices”), og hvilke tiltak en i	 dag gjennomfører for å
kontrollere bestand	en	 og begrense skader av arten. Her vil en kunne bruke rammeverket for
kartlegging av 	økosystemtjenester som diskutert ovenfor. Tiltak bør ideelt sett kartlegges fra
forebygging	28 til tilpasning for ulike private o	g offentlige aktører som kan tenkes å gjennomføre tiltak.
En må bygge på økologiske og økonomiske studier for å kartlegge ØT	-effekter og på handlingsplaner,
budsjetter for kommuner og etater osv. for tiltak. Denne typen informasjon kan suppleres med
eksper	tvurderinger og spørreundersøkelser (for eksempel for å kartlegge tiltak).
En metode 	som skal si noe om kostnader ved eksisterende fremmede arter i et land 	må ta
utgangspunkt i en 	kartlegging av slike arter, 	for eksempel basert på en svarteliste	 som den vi	 har i
Norge (Gederaas m.fl. 2012). Fra dette utgangspunktet kan vi liste opp metodiske steg for å beregne
kostnader for enkeltarter (se figur 3.7). 	Flere av stegene (for eksempel utsiling av de viktigste artene)
er felles for metoden for å beregne de tota	le kostnadene. 	Vi forklarer 	derfor metoden for enkeltarter
og for totalen samlet.
Tredje steg	 går ut på mer konkret å kvantifisere (i den grad det er mulig) effektene i fysiske
indikatorer (tap av lokalt biologisk mangfold, endringer i rekreasjonsdøgn på 	grunn av tap av en lokal
fiskeressurs osv.) og ressursbruk til tiltak (antall årsverk osv.).	 Kvantitative mål på effektene er
nødvendig for å kunne gå vurdere med verdsetting i neste steg. Hvis en ikke har tilstrekkelig god
kunnskap om de fysiske effektene på økosystemtjenestene, er det umulig å anslå
samfunnsøkonomisk betydning av effektene. 	I de	 tilfellene der det mangler god økologisk kunnskap
om effekter, så vil en måtte forsøke å beskrive sannsynlig omfang av disse mer kvalitativt. For tiltak
vil det være enklere å kartlegge omfang av innsats. For effekter på økosystemtjenester vil det 	her
vær	e sentralt å vurdere usikkerhet i anslag på kvantitative effekter. I noen tilfeller vil det være så
usikre data eller kunnskap om en arts utbredelse og effekter, at en ikke vil kunne si noe. I andre
tilfeller, vil en kanskje kunne gi et intervall med høyt 	og lavt anslag. Det er vanskelig å si når noe er
for usikkert til å presenteres eller brukes videre. En slik beslutning må baseres på skjønn, evt.
supplert med ekspertkunnskap.	 Tilgjengelige ressurser vil i noen tilfeller være bestemmende for hvor
usikkert	 eller presist en kan anslå skader (men i andre tilfeller vil det være genuin vitenskapelig
usikkerhet som ikke kan løses ved en enkelt studie).

28 I det tilfellet der arten allerede er etablert, vil ikke forebyggingskostnaden være relevant.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	43
Fjerde steg	 går ut på å forsøke å verdsette de kvantifiserte skadene og tiltakene i kroner for den
bestemte art	en. 	Ideelt sett	 ville en gjøre egne verdsettingsstudier for å beregne verdien av ØT	-
effekter, i hvert fall for den typer skader som kan ha stor betydning for kulturelle ØT (som rekreasjon,
biomangfold osv.). For produksjonstap og reduserte forsynende tjene	ster vil det være mulig å bruke
justerte markedspriser i mange tilfeller (men en må være obs på at marginalverdien for noen typer
tjenester kan være avtagende, som vi diskuterte ovenfor, slik at en ikke alltid kan gange mengde med
en konstant enhetspris/sk	adekostnad). Hvis det finnes eksisterende, eldre studier fra Norge (eller
lignende land som Sverige) vil det kunne være forsvarlig å overføre kostnadsanslag (for eksempel per
art) til en vurdering i Norge. Disse overføringene vil generelt være mer usikre o	g upresise dess lenger
i tid og rom de overføres. På et eller annet punkt vil et minimumsnivå av presisjon og troverdighet
være overskredet	 (som gjelde	r for mange av studiene vi har vurdert)	: anslagene blir rett og slett for
usikre til å gi noen mening. På	 samme måte som i vurderingen av de kvantitative effektene vil det
være vanskelig å gi noen klar	e retningslinje	r for verdsettingen	. Mens de mest detaljerte studiene av
enkeltarter bruker økonomiske modeller og avanserte beregninger, er det i mer overordned	e studier
ikke rom for den type detaljnivå. I slike studier brukes mer ad hoc	-tilnærminger basert på
eksisterende litteratur og data for å komme fram til verdianslag.
Femte	 steg	 innebærer å summere skadeanslagene en har kommet fram til med anslag for
tiltakskostn	ader. Når dette gjøres må en unngå å telle skader dobbelt (det kan også være et problem
for summering av tiltakskostnader). Det er best å være konservativ så en ikke blir	 beskyldt for å
overdrive kostnadene. Hvis det er store skader av en art må en vurdere nøye om effektene kan
vurderes på marginen (dvs. isolert fra endringer i priser og atferd). Hvis det er store skader som kan
tenke	s å gi endringer i verdivurderi	ng	er av 	både markeds	- og ikke	-markedsgoder og endringer i
etterspørsel må dette justeres for. Ideelt sett burde en ha en bioøkonomisk modell som anslår
effekter innen og mellom økologiske og økonomiske systemer. 	Har man ikke det (som oftest er
tilfelle), må en gjø	re slike vurderinger mer skjønnsmessig.	29
Som vi diskuterte ovenfor er det i praksis anslag på årlige kostnader ved fremmede arter som
beregnes	 i de aller fleste studier	. Det er imidlertid verdt å merke seg at det ved beregning av
kostnader ved enkeltarter	 vil kunne være gjennomførbart å 	se på forventede kostnader over en
periode framover og neddiskontere disse til i dag som nåverdi. Det er krevende, men i hvert fall
lettere enn å gjøre det for totale kostnader for alle fremmede arter. 	Og for noen arter (so	m for
dørstokkarter) er det den eneste strategien som gir meningsfylt informasjon om skadepotensial,
siden eksisterende skader er små og tiltak ofte begrenset i startfasen under etablering. 	Noen studier
forsøker på dette både ex ante og ex post (se Cook m.	fl. 2007 og McConnachie m.fl. 2003). Dette
krever selvfølgelig gode modeller / god kunnskap om framtidige effekter. En kunne selvfølgelig også
anslå skadekostnader historisk (fra det tidspunkt arten kom til landet), fram til i dag og i en periode
framover.	 Det vil åpenbart være mer krevende, siden kunnskap lang tid tilbake kan være usikker eller
vanskelig å oppdrive. Hvis det regnes 	som	 umulig (pga	. manglende data eller av andre grunner) å si
noe om kostnader langt fram i tid, kan en heller forsøke å si noe	 om et slags gjennomsnitt av
kostnader per år for en periode (som vi forsøker i kap	ittel 6	).
Under 	femte	 steg vil det også være et spørsmål om de anslagene en har kommet fram til (eller fått
tall for) gjelder for et begrenset geografisk område, for eksempe	l det området der arten gjør mest
skade. Det kan bli aktuelt å vurdere om en i så fall skal forsøke å oppskalere slike tall til nasjonalt nivå
for den aktuelle arten, ved for eksempel å se på kostnad per areal, per individ 	osv.	 og koble dette
med kjent utb	redelsesområde. Det er vanskelig å si noe generelt om hvorvidt dette er 	en 	forsvarlig
strategi	. Hvis det blir for usikkert (for eksempel fordi spredningsinformasjon er usikker eller

29 Det er uansett stor usikkerhet også i bioøkonomiske modeller, så en skjønnsmessig vurdering kan også være
akseptabel.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	44
tiltakskostnader eller andre kostnader varierer), kan det være bedre å si 	at den kostnaden en har
kommet fram til er et minimumsanslag for den aktuelle arten	 enn å presse metoden til det ytterste	.
Det 	vil 	være mange effekter som ikke kan verdsettes fordi det ikke finnes gode nok økonomiske data
og studier som kan si noe om samfu	nnsøkonomisk verdi	, eller av andre grunner	. Da er beste strategi
å beskrive disse effektene (både omfang og betydning) mest mulig presist med ord. Med større
budsjett vil en normalt kunne få kvantifisert og verdsatt flere av effektene som en ofte må la vær	e til
fordel for 	mer kvalitative vurderinger. Ideelt sett bør en økonomisk studie av denne typen ikke kun
basere seg på eksisterende studier, men kunne samle inn 	nye økonomiske data som kan kaste lys
over kostnadsbildet.
 Totale samfunnsøkonomiske kostna	der	 	3.4.3
Vi anbefaler at en metode for å beregne totale samfunnsøkonomiske kostnader følger de metodiske
stegene for enkeltarter	 og så summerer anslagene på kostnader for de viktigste enkeltartene (Figur
3.8). Her har vi lagt til et steg seks, mens stegene 2	-4 gjentas for de artene som er vurdert som mest
problematiske. Hvis en i denne summeringen tar hensyn til faren ved dobbelttelling og at aggregerte
effekter sammen kan gi pris	- og markedseffekter som en i større grad må ta hensyn til enn i
vurdering av enkel	tarter, så vil dette gi et troverdig anslag på hva de totale samfunnsøkonomiske
kostnadene minst er for de viktigste artene.	 I en slik summering er det mest realistisk å benytte
anslag for gjennomsnittlige årlige skade	- og tiltakskostnader, snarere enn å f	orsøke å summere
beregninger av forventede, neddiskonterte kostnader for alle de vurderte artene. Dette kunne en se
på som et ideal, om tilstrekkelig kunnskap og ressurser finnes.

Figur 3.8 Metodiske steg for analyse av totale samfunnsøkonomiske kostna	der ved fremmede arter

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	45
Denne metoden vil ikke gi de samfunnsøkonomiske kostn	adene for alle fremmede arter, men et
anslag for 	totale samfunnsøkonomiske kostnader av 	de viktigste	 som også kan brukes som et
minimumsanslag for 	totale samfunnsøkonomiske kostnader for 	alle.	 Jo flere 	arter	 en inkluderer på
listen som analyseres, dess mer presist (og større) vil totalanslaget bli. Imidlertid er det sannsynlig at
en 	for Norges del	 fort 	vil 	komme til arter som har relativt begrenset s	kade	, dvs. totalkostnadskurven
flater fort ut 	når en har vurdert de titalls viktigste artene	.
I vurderingen av både kostnad for enkeltarter og for totalen vil det 	som vi har vært inne på 	være
usikkerhet knyttet til hvert steg. Denne usikkerheten 	har ofte 	vært litt stemoderlig behandlet i
litteraturen. I mange tilfeller vet man ikke hvor stor usikkerheten er, og det er 	som nevnt vanskelig å
gi noen	 generelle retningslinjer for hvor stor usikkerhet	en må være	 for at	 man 	ikke 	kan si noe som
helst av verdi. Det	 gjelder både økologisk og økonomisk kunnskap. 	For eksempel er det slik at det er
mulig å overføre kunnskap fra litteraturen, både eldre data og studier fra Norge eller fra andre land 	–
på ulike steg i metodeprosessen ovenfor. 	For eksempel kan man 	i steg t	o anta noe om spredningen
av en art basert på informasjon fra et annet land hvis slik kunnskap ikke finnes 	her hjemme. 	Videre
kan en 	i steg fire 	overføre prisanslag	 fra andre land	 (for eksempel 	verdien av en tapt av et
rekreasjonsdag	 eller tap av biologisk	 mangfold)	, hvis man ellers har egne anslag for Norge for hva de
fysiske effektene kan være. Dette kan i mange tilfeller være akseptabelt, men må vurderes for hvert
tilfelle.
Imidlertid er det også studier som gjør selve overføringen i steg 5 eller 6 base	rt på internasjonale
studier (eller et sammendrag av slike studier) for å komme fram til totalanslag for enkeltarter eller
totalt for et land. Det vanligste er da å benytte seg av kostnad per areal, per individ av en art, per
capita eller BNP for et land, 	og så overføre dette i samme forhold til sitt eget land. Etter vår
oppfatning er denne framgangsmåten altfor usikker å bruke for å komme fram til et troverdig anslag
på samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i et land. Det er langt bedre å forsøke	 å
aggregere opp fra artsnivå for de viktigste artene som vi beskriver ovenfor. Så får man heller
akseptere at det er vanskelig å komme fram til et tall som dekker alle effekter. I beste fall kan man
bruke et utvalg av internasjonale studier og så lage et 	grovt intervall for illustrasjonens skyld. Det er
dette vi gjør i kapittel 8.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	46
4 	Tiltakskostnader i ulike sektorer
I dette kapittelet skal vi gjengi resultater fra en spørreundersøkelse som ble sendt til aktuelle statlige
etater for å kartlegge hvor mye de bruker årlig på tiltak mot fremmede arter. Vi starter med en kort
beskrivelse av den felles norske tiltaksstrategi	en for å bekjempe fremmede arter.
4.1	 	Norsk felles tiltaksstrategi for å bekjempe fremmede arter
Miljødirektoratet samarbeider med andre offentlige myndigheter, bransjer og virksomheter for å
oppnå koordinerte og målrettede tiltak mot fremmede arter.
I 2007 	ble det utarbeidet en felles tiltaksstrategi mot fremmede arter, ledet av
Miljøverndepartementet (nå Klima	- og miljødepartementet, KLD)	. Med på dette arbeidet var alle
departement	er (og underliggende etater) som antas å ha ansvar for fremmede arter i Norge	:
Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet, 	Justisdepartementet	,
Kunnskapsdepartementet, Landbruks	- og matdepartementet, Nærings	- og 	fiskeri	departementet	,
Olje	- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
En lang rekke statlige sektorer har ansvar for aktiviteter, forvaltning og håndheving av regelverk som
berører innførsel, spredning og eventuell kontroll og bekjempelse av fremmede arter.

Tverrsektoriell nasjonal strategi
Som ledd i regjeringens arbeid m	ed å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010 ble
Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter utarbeidet og underskrevet
av 10 ministre i 2007. Dokumentet inneholder nasjonale mål, prinsipper, strategier og konkrete tiltak
mot fremmede arter i alle de myndighetssektorer som ansees å være relevante.
Viktige fellestiltak i strategien er å	:
 	utvikle regelverk for fremmede arter
 	utvikle retningslinjer for risikovurdering ved tilsiktet introduksjon og gjennomføre risikokartleggin	g
og 	-vurdering innen sektorene
 	iverksette tiltak mot etablerte fremmede skadelige arter gjennom konkrete handlingsplaner for
aktuelle problemarter
 	utvikle systemer for tidlig varsling av fremmede arter som kan komme til Norge
 	informere, samordne og gjenno	mføre kompetanseheving
 	kartlegge og overvåke fremmede arter

Samarbeid mellom direktorater
Miljødirektoratet har ansvar for mange tiltak i strategien, og også ansvar for å koordinere tiltak
mellom sektorene. For å utvikle felles grep og samarbeid om tiltak 	er 	det	 opprettet et
direktoratsforum som skal bidra til å koordinere innsatsen mot fremmed	e arter mellom sektorene.
Mattilsynet, 	Landbruksdirektoratet	, Norges vassdrags	- og energidirektorat, Forsvarsbygg, Statens
vegvesen og Fiskeridirektoratet er med i dette samarbeidet.
Oppfølging og koordinering av fellestiltak i Tverrsektoriell nasjonal str	ategi og tiltak mot fremmede
skadelige arter er en viktig arbeidsoppgave for forumet.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	47
Samarbeid med private aktører, bransjer og virksomheter
Miljødirektoratet	 har også direkte kontakt og samarbeid med virksomheter og private aktører
innenfor flere 	sektorområder, og med frivillige organisasjoner når det er hensiktsmessig	, for
informasjonsspredning, kartlegging, overvåking og bekjempelse av fremmede skadelige arter.
Eksempler på dette er felles informasjonsprosjekter om fremmede arter sammen med 	Norges
Zoohandleres bransjeforening og Hageselskapet.
Virksomhetene og bransjeforeninger er også viktige høringsparter i forbindelse med utvikling av
regelverk.
Handlingsplaner mot fremmede arter hos ulike sektorer og forvaltningsnivåer
Det er 	utarbeidet h	andlingsplaner mot en del 	fremmede a	rter: 	Amerikansk mink	, mårhund,
rynkerose,	 brunskogsnegl	 og	 gyro	. Ha	ndlingsplan 	mot	 vasspest	/smal vasspest	, boersvineblom 	og
fremmede ferskvannsfisk 	er under utarbeidelse.
I tillegg er det utarbeidet handlingsplaner 	for flere fylker i regi av 	fylkesm	enne	nes miljøavdelinger	30, i
noen kommuner og i regi av sektormyndigheter på regionalt nivå, f.eks.	 handlingsplan mot
fremmede arter i Statens vegvesen, region sør.
4.2	 	Spørreundersøkelse for 	å kartlegge 	tiltakskostnader i 	regi	 av 	utvalgte
sektor	myndighet	er
 Om spørreundersøkelsen	 	4.2.1
For å få 	en første oversikt over t	iltakskostnade	r ulike etater har ti	l fremmede arter sendte vi ut 	et
spørreskjema per 	e-post til følgende ni direktorater	/offentlige etater	:
 	Mattilsynet
 	Landbruksdirektoratet
 	Fiskeridirektoratet
 	Vegdirektoratet/Statens vegvesen
 	Sjøfartsdirektoratet
 	Norges vassdrag	- og energidirektorat
 	Forsvarsbygg
 	Toll	- og avgiftsdirektoratet
 	Jernbaneverket
Disse var plukket ut i samråd med oppdragsgiver, fordi disse antas	 å være de etatene som har de
høyeste tiltakskostnadene.
Etter to purrerunder fikk vi svar fra alle u	nntatt	 en (	Toll	- og avgiftsdirektoratet	).
Vi har også fått informasjon 	om tiltakskostnader 	fra Artsdatabanken og Miljødirektoratet.
E-posten, som ble sen	dt til postmottak med kopi til personer som jobber med fremmede arter,
inneholdt et WORD	-basert spørreskjema som respondentene skulle fylle ut. E	-posten og
spørreskjemaet er 	gjengitt	 i vedlegg 	1. Direktoratene/etatene ble bedt om å svare for ressursbruken 	i
egen og underliggende etater 	for å unngå eller begrense skadevirkningene av fremmede arter 	(det vil

30 Handlingsplaner finnes utarbeidet av fylkesmannens miljøvernavdeling for Oslo og Akershus, Rogaland,
Aust	-Agder, Sogn og Fjordane og Ø	stfold.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	48
si at vi for eksempel bad om at Miljødirektoratet skulle oppgi tiltakskostnader i Miljødirektoratet og
hos fylkesmennenes miljø	vern	avdelinger).
Spørreskje	maet inneholdt 10 spørsmål, innenfor følgende hovedkategorier:
 	Personalia.	 Navn, telefonnummer og e	-postadresse til respondenten.
 	Tiltaksbeskrivelse.	 Beskrivelse av 	etatens 	tiltak rettet mot fremmede arter.
 	Tiltakskostnader og årsverk.	 Etatens direkte t	iltakskostnader og årsverk knyttet til
bekjempelse av fremmede arter, samt forklaring av tallene.
 	Utvikling i tiltakskostnader.	 Utvikling i tiltakskostnader fra 2007 (da den tverrsektorielle
handlingsplanen mot fremmede arter ble lagt frem) til i dag og fo	rventet utvikling de neste 5	-
10 år.
 	Informasjon om utvalgte arter.	 Tiltak, geografisk område, tiltakskostnader og årsverk for
artene: 	kjempebjørnekjeks, rynkerose, lupin (spesielt hagelupin), boersvineblom,
almesyke(sopp), furuvednematode, mårhund, 	amerika	nsk mink	, brun	snegl	 (tidligere kalt
iberiasnegl)	, vasspest, signalkreps/ krepsesyke, snøkrabbe, kongekrabbe, amerikansk
hummer, stillehavsøsters,	 japanske drivtang og ferskvannsfisk.	31

Kvaliteten på data fra spørreundersøkelsen	 	4.2.2
Vårt inntrykk etter å ha gjennomgått svarene på spørreundersøkelsen er at direktoratene generelt
har 	god oversikt over tiltakskostnadene. Det virker imidlertid som det er lettere å holde oversikten
over ressursbruk utløst av finansielle transaksjoner (som 	kjøp av konsulenttjenester etc.) enn interne
årsverk	. Det er det også flere av respondentene som har gitt uttrykk for	. Det er grunn til å tro at
dette har medført en undervurdering av ressursinnsats	en	 i form av årsverk, fordi en del
respondenter gir uttryk	k for at de ikke har oversikt over innsats i alle ledd.
En annen svakhet 	ved	 resultatene	 er at 	ikke alle etater har hatt oversikt over, eller sendt oss, oversikt
over tiltakskostnader, inkludert arbeidsinnsats i alle underliggende etater	. Vi har for eksemp	el ikke
sendt ut spørreskjema	 eller fått informasjon på annen måte om innsatsen ti	l Havforsknings	-
instituttet	, som ifølge Fiskeridirektoratet har en sentral oppgave 	i å kartlegge fremmede arter i
marine havmiljøer.
De	t er 	også 	verdt å nevne at 	det foregår og har foregått forskningsinnsats, f.eks. knyttet til
bekjempelse av brunsneglen, kartlegging og forskning om ulike fremmede arter etc. som ikke vil
fremkomme i de tallene vi har samlet inn her. 	Ideelt sett skulle vi hatt oversikt over 	all 	denn	e
ressursbruken, 	og fortrinnsvis 	brutt ned på 	hver av 	artene.
De tiltakskostnadene som er samlet inn i denne omgang må derfor anses som minimumsestimater
som undervurderer de kostnadene som brukes på tiltak mot fremmede arte. Som nevnt har vi ikke
forsøkt 	å inkludere kostnader fra verken kommuner eller private aktører. Tallene som fremkommer
må også anses som minsteestimater for de tiltakene som gjennomføres i de etatene vi har spurt, av
de grunner som er nevnt 	ovenfor	.

31 En del av ferskvannsfiskeartene er ikke definert som fremmede arter, men spres internt i landet. Fordi disse
artene i mange sammenhenger behandles parallelt, ble det inkludert spørsmål om tiltakskostnader også mot
disse artene, på bakgrunn av øns	ke fra Miljødirektoratet.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	49
 Den samfunnsøkonomiske kostnaden per	 årsverk	 	4.2.3
For å beregne totale tiltakskostnader må vi	 omregne de statlige årsverkene som brukes til å
bekjempe fremmede arter til norske 2013	-kroner. Utgangspunktet for verdsetting av årsverk er gitt i
Finansdepartementets rundskriv R	-109/14 (Finansdepartem	entet, 2014). Rundskrivet sier at riktig
kalkulasjonspris for arbeidskraft er brutto reallønn, dvs. lønn inklusive skatt, arbeidsgiveravgift og
sosiale kostnader.	 På bakgrunn av disse prinsippene og statistikk om gjennomsnittlig lønn 	for statlige
ansatte f	ra Statistisk sentralbyrå, kommer vi til at kalkulasjonsprisen for samfunnsøkonomisk verdi av
et statlig årsverk er 	616	 500 kroner	32.
 Tiltakskostnader ved bekjempelse av fremmede arter hos de 	utvalgte	 	4.2.4
etatene
Gjennomgang av svarene på spørreundersøkelsen, v	iser at registrerte tiltakskostnader for de 	spurte
direktoratene	 (inkludert Miljødirektoratet o	g Artsdatabanken	) ble oppgitt til	 80,7 	millioner kroner i
2013. Figur	 4.1.	 viser hvordan tiltakskostnadene fordeler seg på 	etatene	. I vedlegg 2 viser vi hvordan
tiltakskostnadene fordeler seg på prosjektkostnader og årsverk	skostnader.
Som vi ser er det Landbruksdirektoratet og Mattilsynet som har de høyeste tiltakskostnadene.
Sammen står de for tiltakskostnader på 	37,6	 millioner krone	r, tilsvarende 	46,7	 prosent av registrerte
tiltakskostnader. Mens 	rundt 85	 prosent av Landbruksdirektoratets tiltakskostander er erstatninger
ved pålegg til plante	- og husdyrproduksjon for å unngå spredning	, er Mattilsynets tiltakskostnader i
stor grad kny	ttet til å finansiere årsverk som arbeider med å forebygge spredning av fremmede
organismer og dørstokkarter.	 Vi har delt opp miljøsektorens tiltakskostnader i kostnader for
henholdsvis Miljødirektoratet, Fylkesmennenes miljøavdelinger, Statens naturoppsyn	 	og
Artsdatabanken. Totalt utgjør dette 36,8 millioner kroner i 2013. Dette inkluderer både årsverk i
etatene og konkrete prosjekter	. Statens naturoppsyns tiltakskostnader på 	6,2 millioner i 2013 er i all
hovedsak knyttet til uttak av fremmede arter i vern	eområder.

32 Fra statistikkbanken i Statistikk sentralbyrå finner vi at gjennomsnittlig avtalt brutto måneds	lønn i staten i
2013 var 41	 100 kroner. I tillegg følger arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent, pensjonsopptjening og andre sosiale
kos	tna	der. Statlige ansatte er underlagt Statens pensjonskasse, som tilbyr en brutto ytelses	pensjon med en
garanti om 2/3 av arbeidsinntekt ved full pensjonsopptjening. Det virker rimelig at brutto ytelses	pensjonen er
høyere enn 8 prosent, som er minsteinnb	etaling for en sysselsatt med tjeneste	pensjon og bruttoinntekt over
6G. Sjablongmessig legger vi til grunn at arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader utgjør 25 prosent av
bruttolønn. Dette gir en kalkulasjonspris for statlig månedsverk lik 51	 375	 2013	-kro	ner, som tilsvarer en brutto
årslønn (inkludert skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader) på 616	 500.	 Vi anvender denne
kalkulasjonsprisen for å anslå den samfunnsøkonomiske verdien av et statlig årsverk.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	50

Figur 4.1 Årlige tiltakskostnader ved bekjempelse av fremmede arter fordelt på statlige virksomheter, i
2013	33
*Miljødirektoratets tiltakskostnader er beregnet 	ved å ta utgangspunkt i prosjektkostnader til fremmede
arter på 12,3 millioner kroner pluss kostnader ved Nasjonalt program for kartlegging og overvåking på 3,1
millioner kroner, fratrukket 	6,4	 millioner 	i prosjektstøtte 	til 	Fylkesmennene	. Samlet sett utgj	orde 	dermed
prosjektkostnadene til Miljødirektoratet 9,0 millioner kroner i 2013. 	Til slutt la vi til kostnaden knyttet til
årsverk i Miljø	direktoratet på 5 millioner kroner. 	Kilde: Vista Analyse AS
 Tiltakskostnader for 	utvalgte enkelt	arter	 	4.2.5
Vi ba etatene 	spesielt om å fordele sine tiltakskostnader på en del utvalgte arter;	 kjempebjørnekjeks,
rynkerose, almesyke(sopp), furu	vednematode, mårhund, 	amerikansk mink	, brunskog	snegl, vasspest,
signalkreps/krepsesyke, snøkrabbe, konge	krabbe, amerikansk hummer, stillehavsøsters	 og 	fersk	-
vann	sfisk	.
Figur	 4.2 	viser hvordan tiltakskostnadene fordeler seg på d	iss	e artene/	artsgruppene. Som vi ser fra
figuren er det store variasjoner mellom 	tiltakskostnader til 	de ulike artene/artsgruppene. 	Vasspest,
arten med høyest kostnader, 	sto	d for 	2,4	 millioner kroner. 	Vasspest, 	ørekyt	 og	 lupin (spesielt
hagelupin)	 hadde kostnader	, på h	en	holds	vis 2,4; 2,0	 og 	1,8 millioner kroner i 2013.
Som vi var inne på ovenfor	, er 	anslaget for 	de totale 	tiltakskostnadene et underestimat, og det vil
også mest sannsynlig gjelde anslagene for enkeltarter. Etatene ble spurt om innsatsen (i form av
kroner utlegg og arbeidsinnsats) hadde vært større, mindre eller omtrent lik i perioden fra 2007 og
fram til 2013	, og likeledes om de antok at innsatsen ville være omtrent uendret, større eller mindre
fremover. Mange uttrykte at innsatsen hadde vært noe økende	 over årene	, og at de antok at
innsatsen snarere ville øke enn avta i årene fremover, men at de ikke var kjen	t med store sprang i
nær fremtid. Det var imidlertid flere som ga uttrykk for at selv om den totale innsatsen er omtrent på
samme nivå, vil både type tiltak og hvilke arter det gjennomføres tiltak mot kunne endres over tid.
For eksempel er det mange som 	i en periode jobbet med handlingsplaner og inkludering av hensyn til
fremmede arter i planer og prosedyrer, mens de nå i større grad har planene og prosedyrene på
plass, og kan bruke mer innsats på selve bekjempelsen av ulike arter.

33 Tallene er dokumentert i vedlegg 2.	 0,0
0,3
0,5
1,0
1,4
3,1
4,2
6,2
12,4
14,0
18,7
18,9
0	5	10	15	20
NVE
Sjøfartsdirektoratet
Forsvarsbygg
Jernbaneverket
Fiskeridirektoratet
Statens vegvesen
Artsdatabanken
Statens naturoppsyn
Fylkesmannen
Miljødirektoratet*
Mattilsynet
Landbruksdirektoratet
Millioner kroner i 2013

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	51
Flere har også gitt uttr	ykk for at det er vanskelig å fordele innsats mellom arter fordi en del tiltak er
generelle. En del har da ikke fordelt kostnader på enkeltarter, mens andre har gjort det, og i noen
tilfeller har vi måttet vurdere noe fellesinnsats fordelt på ulike arter.
Det er derfor grunn til å tro at tallene for enkeltarter er mer usikre enn tallene for total tiltaksinnsats,
og at kostnadstallene per art varierer mer mellom år enn totale tiltakskostnader.

Figur 4.2 Årlige tiltakskostnader for 	utvalgte 	arter	 i 2013	*
*Tallene er dokumentert i vedlegg 2. 	Kilde: Vista Analyse AS
Det er grunn til å tro at ikke alle kostnader for alle arter er fanget opp	. For eksempel 	kan 	kostnader
knyttet til kartlegging, forskning, etc. og til 	noen 	enkeltarter være vanskelige å skille ut	. I og med at vi
ser på kostnadstall for ett år, kan det også være variasjoner mellom år som gjør at noen arter
kommer ut med høyere eller lavere kostnader enn tidligere eller senere år. Som nevnt har vi
imidlertid bare fått tilgang til årskostnader for et	t år for andre etater enn Miljødirektoratet. Disse
tallene må derfor tolkes nettopp som registrerte kostnader knyttet til enkeltarter i år 2013.
I Figur 4.3 har vi inkludert Miljødirektoratets prosjektkostnader for de utvalgte artene for perioden
2006	-201	4 for å gi et bedre inntrykk av hvordan innsatsen varierer mellom arter i et lengre tidsrom	. 0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,3
0,4
0,5
0,6
0,6
0,7
0,8
1,3
1,4
1,6
1,8
2,0
2,4
0	1	1	2	2	3	3
Almesyke (sopp)
Brunsnegle
Snøkrabbe
Amerikansk hummer
Japansk drivtang
Boersvineblom
Stillehavnsøsters
Rynkerose
Kjempebjørnekjeks
Signalkreps/krepsesyke
Andre ferskvannsfisker
Mårhund
Mink
Kongekrabbe
Furuvednematode
Lupin (spesielt hagelupin)
Ørekyt
Vasspest
Millioner kroner i 2013*

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	52

Figur 4.	3 Miljødirektoratets prosjektkostnader fra 2006 til 2014, sum løpende kostnader over perioden
Kilde: Vista Analyse AS

0,00
0,00
0,00
0,00
0,04
0,10
0,20
0,35
0,50
1,00
1,30
1,33
2,32
2,41
2,62
2,91
4,58
6,17
0	1	2	3	4	5	6	7
Kjempebjørnekjeks
Almesyke (sopp)
Furuvednematode
Brunsnegle
Lupin (spesielt hagelupin)
Snøkrabbe
Japansk drivtang
Amerikansk hummer
Boersvineblom
Kongekrabbe
Stillehavnsøsters
Rynkerose
Signalkreps/krepsesyke
Ørekyt
Vasspest
Mårhund
Mink
Andre ferskvannsfisker
Sum løpende kroner fra 2006 til 2014

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	53
5 	Valg av arter for utprøving av	 metodikk for kos	tnad	sestimate	r på
artsnivå
I dette kapittelet vil vi gjengi de vurderinger som ble gjort da vi valgte arter for å teste ut
metodikken beskrevet i kapittel 3 for enkeltarter.
5.1	 	Kriterier for valg	 av arter
Ved utvalg av arter for å teste metod	en for å beregne økonomiske konsekvenser, har vi etter ønske
fra oppdragsgiver lagt vekt på å inkludere arter som har miljømessige konsekvenser.
Ved utvalg av arter har vi forsøkt å dekke ulike artstyper som opptrer i ulike økosystemer. Vi har
inkludert arter som har vært lenge i landet (som 	amerikansk mink	), arter som nettopp har kommet
inn (som mårhund), og såkalte dørstokkarter (furuvednematode)	. Artene representerer også ulike
spredningsveier inn i landet. Vi har også lagt vekt på at det finnes informasjon om artene, spredning
etc., og blant annet av den grunn er arter med 	nasjonale 	handlingsplaner prioritert. Vi har også lagt
noe vekt på om det finnes kostnadsestimater fra nærliggende land, slik at det har vært et pluss
dersom arten inngikk i den svenske studien om kostnader ved fremmede arter (Gren 	et al.	, 2007).
Det er altså ikke g	jort forsøk på å velge mest mulig «representative» fremmede arter, eller arter med
de 	antatt 	største økonomiske konsekvensene e.l. Dette gjør at utvalget ikke er egnet for å kunne si
noe om de totale økonomisk	e konsekvenser av fremmede arte i Norge. Utvalg	et er imidlertid egnet
til å si noe om konsekvenser av arter som anses å ha stor miljømessig betydning i Norge, og som av
den grunn er utpekt til handlingsplanarter. De gir også mulighet til å vurdere metodens egnethet til å
si noe om de vanskeligste økono	miske konsekvensene, de som er knyttet til kulturelle
økosystemtjenester (som rekreasjon, bevaring av biologisk mangfold etc.).
Vi vil imidlertid også inkludere kostnader 	for	 jordbruks	- og skogbruksproduksjon etc. dersom aktuelle
arter 	medfører slike kostn	ad	er. Vi har også inkludert kostnader ved tiltak i disse sektorene i
tiltakskostnadene som er presentert i kapittel 4. Det finnes allerede noen anslag for kostnader ved
noen fremmede arter som har betydelige økonomiske konsekvenser innen jordbruket; amerik	ansk
blomstertrips og potet	-tørråte. Det er også gjort kostnadsberegninger knyttet til etablering og
foreløpige forslag til 	tiltak mot furuvednematode	, som er en dørstokkart med potensielt store
konsekvenser for skogbruksnæringen. Beregninger for disse art	ene gjengis i kapittel 7, uten at vi gjør
grundigere vurderinger av disse tallene eller forsøker å sette dem inn i vår metodiske tilnærming.

5.2	 	Valgte arter 	– karakteristika
I tabellen nedenfor har vi satt opp de artene vi vil se nærmere på i 	de	 neste kapitl	ene	 for å kunne si
noe om kostnadene.	 For artene kjempebjørnekjeks, rynkerose, 	amerikansk 	mink, mårhund,
brunskogsnegl, vasspest, signalkreps og krepsepest, amerikansk hummer, kongekrabbe og
stillehavsøsters vil vi teste metoden for å fastsette økonomiske 	konsekvenser av fremmede arter som
ble beskrevet i kapittel 3. For almesyke og japansk drivtang har vi ikke kunnet teste metoden, men 	vi
gir en kort beskrivelse av artene og deres konsekvenser for økosystem og økosystemtjenester. For
Gyrodactylus salaris	, furuvednematode, amerikansk blomstertrips og potettørråte har vi ikke gjort
egne kostnadsberegninger, men gjengir kostnadsberegninger gjort av andre (som ikke nødvendigvis
følger metoden beskrevet i kapittel 3).

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	54
Tabell 	5.1. Valgte arter 	– fordeling på a	rtsgrupper, økosystem og utbredelse i landet	. På artene øverst i
tabellen (artsnavn i svart) vil metoden bli testet, for artene med artsnavn skrevet i blått vil vi gi en omtale av
art og konsekvenser. For artene nederst i tabellen (artsnavn i rødt) vil vi 	i kapittel	 7 gjengi andres
kostnadsberegninger.	 	Norsk 	navn

Vitenskapelig navn

Artsgruppe

Kategori

hovedhabitat

Østfold

Oslo og Akershus

Hedmark

Oppland

Buskerud

Vestfold

Telemark

Aust Agder

Vest Agder

Rogaland

Hordaland

Sogn og Fjordane

Møre og Romsdal

Sør.Trøndelag

N-Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

Polhavet

Barentshavet

Norskehaveet

Nordsjøen

Kjempebjørne
kjeks
Heracleum
mantegazzianu
m
Karplanter	 	SE 	K S Ko Å	 	• • • 	• • • • • • • • • • • • • •
Rynkerose	 	Rosa rugosa	 	Karplanter	 	SE 	K Ky S F
Ko B
• • • 	• • • • • • • • • • • • • • •
Amerikansk
mink
Mustela vison	 	Pattedyr	 	SE 	K Ky F L
V Å
• • • 	• • • • • • • • • • • • • • •
Mårhund	 	Nyctereutes
procyonoides
Patedyr	 	SE 	K S V Å	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	• • • •
Brunskog	-
snegl
Arion
lusitanicus	34
Bløtdyr	 	SE 	S V Ko Å
Fl
• • • 	• • • • • • • • • • • • •
Vasspest	 	Elodea
canadensis
Karplanter	 	SE 	L 	• • • 	• • • • • 	• • 	 	 	•
Signalkreps	 	Pacifastacus
Leniusculus
Krepsdyr	 	SE 	L 	• • 	 	 	 	• 	 	 	 	 	 	•
Suter 	 	Tinca tinca	 	Fisker	 	SE 	L 	• • • 	 	• 	• • • •
Amerikansk
hummer
Homarus
americanus
Krepsdyr	 	SE 	M 	 	• 	 	 	• 	• • 	 	 	•
Kongekrabbe	 	Paralithodes
camtschaticus
Krepsdyr	 	SE 	M 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	 	•
Stillehavs	-
østers
Crassostrea
gigas
Bløtdyr	 	SE 	M 	• • 	 	 	• • • 	 	•
Almesykesopp	 	Ophistoma
novo	-ulmi
Sopper	 	SE 	K S	 	 	• 	 	• • • 	• 	•
Japansk
drivtang	35
Sargassum
muticum
Makroalge	 	SE 	M 	x 	x 	 	 	 	x 	 	x 	x 	x 	x 	x 	x
Gyro	36 	Gyrodactylus
salaris
Flatormer	 	SE 	L 	 	 	 	 	• • 	 	 	 	 	• • 	• • •
Furuved	-
nemtode
Bursaphelenchu
s xylophilus
Rundormer	 	D 	S
Amerikansk
blomstertrips
Frankliniella
occidentalis
Insket	 	 	Drivhus
Potet	-tørråte	 	Phytophthora
infestans
? 	 	Å
Tegnforklaring:	 Kategori «SE» markerer svært høy risiko for spredning. Sort prikk markerer forekomst etter
1980. 	Kategori «D» markerer dørstokkart.
Habitat	-typer:	 M-marint, F	-fjæresone, Ky	-kyst, L	-ferskvann, Fl	-flomsone, V	-våtmark, S	-skog, B	-berg og ur, A	-
arktisk alpin, K	-kulturmark, Å	-åker, Ko	-konstruert mark.
Kilde: 	Utdrag	 av tabell i Gederaas 	m.fl.	 (2012) for utvalgte arter, supplert med 	øvrige arter i vårt utv	alg.

34 Samme	 som A. Vulgaris if. Nobanis. A. Vulgaris oppgitt i svartelisten	 	35 Kilde: 	http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=2399&side=omrader&start=101&antal=50	&total=138	 	36 Denne utbredelsen er korrekt i skrivende stund, men det antas at Nord	-Trøndelag kan fjernes fra listen over
utbredelse i løpet av noen måneder.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	55
6 	Utprøving av metodikk på utvalgte arter
I dette kapittelet vil vi ta for oss de utvalgte artene (se kapittel 5), og for hver av dem gi en kort
beskrivelse av arten, dens utbredelse og spredningsveier og beskrive skadeeffekter og 	–potensial
samt	 identi	fiserte tiltak. Dersom det foreligger samfunnsøkonomiske kostnadsberegninger spesifikt
for denne arten i den svenske studien (Gren 	200	7), er dette kort beskrevet under overskriften
«andres kostnadsberegninger». Til slutt i hvert delkapittel gjøres en egen 	kostnadsberegning basert
på det metodiske grunnlaget i kapittel 3, tiltakskostnader knyttet til ulike arter i kapittel 4 og de
beskrevne skadeeffekter i dette kapittelet.
I kapittel 8 gis en oppsummering av kostnadsanslag og vurderinger av de effekter som 	ikke kan
prissettes for hver av artene i dette og neste kapittel.
Hensikten med beskrivelsen av hver art, er å gi en bakgrunn for vurdering av samfunnsøkonomiske
kostnader knyttet til arten. For grundigere og mer vitenskapelig beskrivelse av hver art, vise	s det til
spesiallitteraturen.
6.1	 	Kjempebjørnekjeks (	Heracleum mantegazzianu	)

Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.1.1
Om arten
Kjempebjørnekjeks er en 2	-4 meter høy plante i skjermplantefamilien. Den har store, flikete blader
og en tykk hovedstengel.

Utbre	delse
Kjempebjørnekjeks stammer fra Kaukasus. På 1800	-tallet ble den innført til Europa som park	- og
hageplante. De siste 30	-50 årene har den i økende grad spredt seg til vei	- og jernbanekanter,
bekkefar og en del andre biotoper.
Kjempebjørnekjeks er velet	ablert i deler av Sør	-Norge og er i til dels sterk spredning, spesielt på
nedre Østlandet og i Namdalen. Den er nylig funnet i Tromsø, øker litt i Trondheim og er i
begynnende spredning på Vestlandet. Arten er nå ganske vanlig i en del større byområder, o	g enkelte
av disse forekomstene er store. Det gjelder f.eks. i Oslo og Oslos nabokommuner, samt Sarpsborg,
Porsgrunn	-Skien og Trondheim. I andre land i Nord	- og Mellom	-Europa er forekomstene av
kjempebjørnekjeks langt større enn hos oss.
Kjempebjørnekjeks 	finnes særlig i områder hvor det foregår menneskelig aktivitet. Hovedsakelig
vokser den i vegetasjonsbelter langs veier, jernbaner og vassdrag (inkl. fuktig løvskog), men arten kan
også vokse i enger	, på næringsarealer, i hager, på skrotemark og i edelløvs	kog. Arten trives så vel i
kystklima som i mer innlandspreget klima	 (Artsdatabanken 2012a; 	Fremstad og Elven 2006	).
Spredningsveier
De viktigste spredningsmåtene er at plantene spres:
- 	Ved kasting av hageavfall o.l.
- 	Med vei	- og jernbanetrafikk
- 	Med utstyr 	som brukes til kantklipping og annet veivedlikehold
- 	Ved tipping og utildekket transport av jordmasser og vegetasjonsdekke i forbindelse med
anleggsarbeid
- 	Med vannføringen i bekker og elver
- 	Med vind (men neppe langt)

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	56
- 	Arten kan også spres med gangtrafikk, ve	d sanking/plukking og senere kasting av frø, med
dyr, trolig med kompostjord og muligens med snøtipping.

Skade	effekter og 	-potensial 	 	6.1.2
Kjempebjørnekjeks har negative effekter på naturmiljøet (mangfold av arter og naturtyper), de
påvirker folks trivsel og 	arealbruk og kan føre til hudskader og helseproblemer. Der de etablerer
store, tette bestander kan de også føre til praktisk	-økonomiske problemer (Fremstad og Elven, 2006).
Hud	- og helseskader:	 Berøring av kjempebjørnekjeks kan forårsake hudskader i form a	v brune
flekker på huden, blemmer og i de verste fall åpne sår. Det kan ta lang tid å lege sårene, og de kan
dukke opp igjen etter at de tilsynelatende er leget. Plantene skiller ut en klar væske som 	i kontakt
med m	enneskelig hud og utsatt for ultrafiolett	e stråler forårsaker	 brenning av huden	 (Fremstad og
Elven, 2006)	.
Arealbruk:	 Der kjempebjørnekjeks kommer inn blir det problemer med å utnytte arealene til andre
formål, for eksempel til friluftsformål og som fellesarealer i tettbebyggelse. For eksempel i Oslo er
det store bjørnekjeksforekomster langs eller nær inntil vassdrag. Ti	lgangen til vassdrag eller strender
for fiske, bading og andre aktiviteter kan bli hindret av tette bestander av bjørnekjeks. Arten kan
også være til hinder for videre utnyttelse av jordbruksareal som har være ute av drift en tid.
Biologisk mangfold: 	Kjemp	ebjørnekjeks er så storvokst at de	n vokser opp over alle hjemlige, flerårig
planter og utkonkurrerer dem ved utskygging. Artene utvikler store, tette bestander som utelukker
alle andre planter. Ofte vokser de på steder der artstilfanget er ganske trivielt,	 og der
skadevirkningene kan synes små fordi de artene som utkonkurreres ikke «er så mye å samle på».
Arten har imidlertid potensial til å vokse i flere og ganske ulike typer voksesteder, der de kan skade
eller gjøre ende på de stedlige artene. Det biologi	ske mangfoldet står i fare der bjørnekjeks etablerer
seg, for eksempel på strender, langs elve	- og bekkefar, i fuktige enger og skogkanter, artsrike
kantsoner og veikanter der det vokser arter som man ikke ønsker skal forsvinne fra floraen.
Erosjon: 	Når kj	empebjørnekjeks visner ned om høsten og jorden blir liggende bar før bakken fryser til
eller blir dekket med snø, er det fare for erosjon. Dette problemet er meldt fra andre land, spesielt i
tilknytning til bekke	- og elvekanter. 	I og med at man antar at ar	ten hindrer annen vegetasjon i å
etablere seg, er det grunn til å tro at 	etablering av kjempebjørnekjeks 	kan 	gi økt erosjon	. Det kan
imidlertid også være tilfeller der kjempebjørnekjeks etablerer seg på områder som i utgangspunktet
er utsatt for erosjon, o	g der den i liten grad kan sies å påvirke erosjonen	.
I tabell 6.1 	nedenfor har vi oppsummert de viktigste effektene av kjempebjørnekjeks på ulike
økosystemtjenester.
Tabell 6.1. Beskrivelse av hovedeffekter 	av kjempebjørnekjeks 	på ulike økosystemtjenester	 (ØT), basert på
ØT	-kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste (ØT)	 	Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
o 	Kan være til hinder for utnyttelse av landbruksjord.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	57
-Pynte	- 	og
dekorasjonsressu	rser
Regulerende
økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og
avfallsbehandling (nedbryting
og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- 	Skadedyrregulering og
biologisk kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
o 	Kan gi	 økt erosjon ved vassdrag og bekker 	ved at 	den hindrer annen
vegetasjon i å etablere seg	.
Kulturelle (opplevelses	- 	og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Kan gi helseskader i form av allergisk reaksjon i kombinasjon med
sollys. Viten om at planten kan gi slike virkninger kan ha negative
virkninger for folks opplevelse av friluftsliv (redd for at barna skal
utsettes	 for dette).
o 	Store forekomster kan gi redusert fremkommelighet for friluftsliv,
særlig langs elver og vassdrag
o 	Noen kan oppleve at landskapsbildet får redusert estetisk verdi (selv
om planten ble innført som en prydplante), men opptrer ofte i
områder som a	llerede er påvirket/forstyrret	.
Støttende ØT (grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Redusert biologisk mangfold: Kan 	fortrenge andre arter og danne
mer artsfattige plante	- og dyresamfunn, men arten opptrer ofte i
områder som allerede er påvirket/forstyrret, derfor ofte ikke de
mest verdifulle/sårbare økosystemer som påvirkes.

Tiltak	 	6.1.3
De viktigste tiltakene mot kjempebjø	rnekjeks er gjentatt manuell bekjempelse før arten blomstrer
(DN 2013a	). Denne manuelle bekjempelsen kan eventuelt kombineres med bruk av sprøytemidler.	37

37 Fagus (	http://fagus.no/system/files/publikasjoner/2010	-bekjempelse	-av-kjempebjornekjeks.pdf	 ) og SABIMA
har laget en detaljert gjennomgang av tiltak (	http://sabima.no/Tiltak	-for	-%C3%A5	-bekjempe	-av-
kjempebj%C3%B8rnekjeks	-og-troms%C3%B8palme	).

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	58
 Kostnads	anslag	 	6.1.4
Kostnadsanslag for Sverige
I Sverige (Gren 	m.	 fl. 2007) beskrives 	“Giant hogweed	” som er et felles navn for en gruppe arter i
Heracleum	-slekten, hvorav kjempebjørnekjeks (	H. mategazzianum	) er den mest utbredte (men
beskrivelsen og kostnadsberegningene omfatter altså flere arter enn bare kjempebjørnekjeks). Gren
m.fl. 	(2007) 	viser til at i 	Sentral	-Europa har undersøkelser vist lavere artsrikdom og tetthet i områder
der 	kjempebjørnekjeksen har spredt seg.
Nåværende kontrolltiltak i Sverige består av ulike manuelle og mekaniske metoder, gressing og
herbicid	-bruk. EU har finansie	rt en Best Practice Manual der ulike kontrollmetoder for giant hogweed
blir beskrevet. Kontrollkostnade	ne	 varierer betydelig	, avhengig av hvilken metode som benyttes og
forskjeller i tilgjengelig utstyr og arbeidskostnader. I følge best practice	-manualen e	r de estimerte
kostnadene ved ulike kontrollmetoder 2	-4 SEK/m	2 årlig. Gren rapporterer svenske 	kostnader	 på 1	-2
SEK/m	2, og regner derfor med at kontrollkostnadene kan variere mellom 1	-4 SEK /m	2 mens
kontrolltiltak utført langs veier og jernbanespor 	rapport	eres å være	 betydelig dyrere	 per	 m2 blant
annet fordi forekomstene er spredt over lange strekninger, slik at det brukes mer tid på
bekjempelsen	.
Giant hogweed har blitt observert i de fleste deler av Sverige, men er mest vanlig i den sørlige halvdel
av 	landet i Svealand og Gøtaland. Det er svært begrenset informasjon om utbredelsen	 av arten	, men
Gren 	m.	 fl. har 	gjort et røft estimat	 på 	et totalt areal på omtrent 	17	-33,5 km	2 hvor kontrolltiltak mot
giant hogweed antagelig er nødvendig. Gitt kontrollkostna	der som varierer mellom 1	-4 SEK/m	2 er de
totale kontrollkostnade	ne	 i svenske kommuner estimert til 	17	-134 millioner SEK årlig.	 I tillegg
beregnes kontrollkostnader langs veier og jernbane, og t	otale tiltakskostnader til giant hogw	ee	d her
beløper seg til 400	 000 	– 500	 000 SEK per år.	 Dette er altså ikke faktiske tiltakskostnader, men
tiltakskostnader dersom det skulle settes inn innsats 	for å bli kvitt	 gian	t hogweed i hele
utbredelsesområdet.
Gren regner også på h	elsekostnader	 grunnet huds	kader. I	 følge svenske opplysninger er det meget
sjeldent med sykehusinnleggelse pga. forbrenning fra giant hogweed i Sverige. Gren gjør derfor en
vurdering av helsekostnader forutsatt ingen sykehusinnleggelser, og kommer fram til at
helsekostnadene i Sver	ige forårsaket av 	giant 	hogweed kan ligge et sted mellom 33	 000 og 6,	8
millioner SEK per år. 	Dette 	intervallet 	reflekterer svært stor usikkerhet.
Våre kostnads	anslag
Fra spørreundersøkelse	n 	(se figur 4.2) 	fremgår det at det er registrert kr 600	 000 til til	tak mot
kjempebjørnekjeks i 2013. Dette er antagelig et underestimat, fordi 	slike tiltak	 inngår i flere fylkesvise
handlingsplaner mot fremmede arter	. Men midlene er ikke nødvendigvis øremerket denne arten, og
kostnadene knyttet til tiltak mot denne arten 	fremgår dermed ikke direkte av tallmaterialet fra
Miljødirektoratet	 (se generell diskusjon om dette i kapittel 4)	.
Residualmiljøskaden	 er diskutert i delkapittel 6.1.3.	. Vi så der at	 skade	kostnade	ne 	i noen grad er
knyttet til helse, men disse er relativt s	må, selv om 	planten	 forårsaker noe ubehag og antagelig bruk
av kremer eller tabletter for å unngå ubehaget. I tillegg kan planten forårsake erosjon, men vi har
ikke grunnlag for å kvantifisere den økte erosjonen.	 Den viktigste skadekostnaden antas å være
knyttet til redusert lokalt biologisk mangfold	. D	et er ikke registrert at kjempebjørnekjeks truer
rødlistearter eller lignende, men de kan vokse i verneområder.
Det er kjent ca. 2	 500 forekomster av kjempebjørnekjeks, men lite er kjent om are	alet den vokser	 på.
Det antas 	imidlertid 	at en gjennomsnittslokalitet er mindre enn 100 m	2 (Odd E. Stabbetorp, NINA,
pers.	 medd. september 2014), dvs. at totalt areal med kjempebjørnekjeks er i størrelsesorden 250
000 m	2 (=250 dekar	), det vil si 	et 	lite 	total	areal.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	59
Vi har ikke studier 	det 	kan 	tas utgangspunkt i	 for å forsøke å anslå miljøkostnader ved
kjempebjørnekjeks	. Eventuelt	 måtte 	det derfor	 innhentes nye data for denne typen påvirkning i form
av «noe redusert biologisk mangfold», men uten	 at arter går tapt, og 	noe redusert rekreasjonsverdi
samt	 noe økt erosjon. Erosjon kunne man tenke seg å 	prissette	 (f.eks. i form av erstatningskostnad
for jord), men da måtte man vite mer om i hvilken grad og hvilke mengder jord som eroderes.
Hvis vi som svenskene ville beregne	 kostnader for å bekjempe kjempebjørnekjeks, og tar
utgangspunkt i at den finnes på 250	 000 m	2 spredt over landet best	-practice	-priser fra EU (se Gren
m.fl. 	2007, beskrevet over) og for enkelthets skyld antar at en NOK er lik en SEK i regneeksempelet,
tils	varer dette (250	 000 m	2*1	-4 kr/m	2 =) 250	 000 	– 1 million kroner. Selv om utbredelsesarealet per
forekom	st skulle være ti ganger så stort, representerer dette relativt beskjedne kostnader; i dette
tilfellet, 2,5 	– 10 millioner kroner.	 Dette representerer ko	stnadene ved å fjerne kjempebjørnekjeks
fra alle kjente forekomster. Det er imidlertid usikkert om det vil bety at den er borte for godt. 	Pga.
bjørnekjeksens biologi, må fjerning gjen	tas i 4 	-5 år for å få en vellykket bekjempelse. 	Vi har ikke
grunnlag for	 å beregne høyere kostnader langs veier og jernbane slik det er gjort i Gren.
Det er viktig å merke seg at disse siste kostnadsanslagene ikke sier noe om skadekostnadene ved
kjempebjørnekjeks, men noe om kostnader ved å bekjempe arten. Det er altså disse k	ostnadene vi
ønsker å vurdere opp mot miljøskadekostnadene arten forårsaker, for å kunne vurdere
optimal/ønsket innsats (se kapittel 3). Det er imidlertid ofte 	beregnede k	ostnader 	for å bekjempe
arten i et visst utbredelsesområder 	som er brukt som uttrykk 	for tiltakskostnader (og noen ganger
som uttrykk for «	total	kostnadene») ved ulike arter, som beskrevet i kapittel 3.
6.2	 	Rynkerose (	Rosa rugosa	)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.2.1
Om arten
Rynkerosen (	Rosa rugosa	) er en busk i rosefamilien, med høyde 0,4	-2m, tynne torner, store nyper og
mørkerøde, rosa eller hvite blomster. Den regnes som en strukturendrer eller såkalt
økosystemingeniør; det vil si at den påvirker økosystemet den er en del av i slik grad at den fordriver
andre arter, bl.a. ved å redusere 	tilgangen til sollys for undervegetasjon.

Utbredelse
Rynkerose kom til Norge som hageplante trolig på begynnelsen av 1900	-tallet. Den har blant annet
vært brukt som prydplante i hager og parker, til å stabilisere jord langs veier og sand i sanddyner på
kysten og til å kanalisere ferdsel i friluftslivsområder. Allerede i 1940	-årene begynte rynkerose å
etablere seg i naturen langs kysten i Norge.
Hovedutbredelsen i dag er langs kysten i Sør	- og Midt	-Norge. Rynkerose spres til stadig nye
lokaliteter i dette	 området og til Vestlandet. Rynkerose finnes også som spredte forekomster langs
kysten i Nordland 	i Salten og Lofoten. I 2012 ble den for første gang observert i Finnmark, på en
havstrand i Alta kommune. 	 Per. 22. september 2014 er det 6	 400 observasjoner 	i Artsdatabanken,
hvorav 4	 400 (67	 %) er gjort f.o.m. 2010. Økningen skyldes nok først og fremst økt oppmerksomhet.	 I
Hordaland og Sogn og Fjordane er det få observasjoner av rynkerose, mest sannsynlig pga. få egnede
voksesteder. 	Rynkerose har også en viss	 utbredelse i innlandet, særlig på Østlandet, i Agder	- fylkene
og i Midt	-Norge, blant annet en forekomst i strandvegetasjon ved Mjøsa.
Rynkerose vokser og gjør størst skade på sanddynemark og strandeng. Særlig på sanddynemark
danner den store, sammenhengen	de bestander som 	kan 	true natur	- og friluftslivsverdier. Typiske
voksesteder for rynkerose i Norge er på havstrender i kystdyner av mange ulike tørre utforminger,
fra gule (ustabile) dyner via grå dyner til brune (stabile) dyner med kystlynghei av røsslyng	 eller

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	60
krekling	, på strandberg, sand og grusstrender og mellom stener og blokker i fjæra. 	Den vokser også i
tangvoller og strandnære grasmarker, på magert så vel som næringsrikt	 jordsmonn	. I sonen fra
driftsvoller (tangvoller) og oppover på sand	-, grus	- og	 stenstrender kan den danne store,
sammenhengende kratt	 (Artsdatabanken 2012b)	.
Spredningsveier
Spredning kan forekomme både ved hjelp av frø, nyper, jordstengler og rotdeler. De viktigste
spredningsveiene er
- 	Vanntransport av nyper i saltvann; unikt blant 	rosearter beholder rynkerosens frø og nyper
spireevnen i saltvann i minst 40 uker, noe som bidrar til rask spredning i kystområder
- 	Planting med hensikt å stabilisere sanddyner (motvirke erosjon) og som prydbusk	, dette er i
dag redusert grunnet statlig svar	telisting
- 	«I sanddyner som stadig beveger seg kan jordstenglene lett rives av og føre til videre
spredning» (	DN	 2013	b.)
- 	Masse	- og planteavfall, fra både private og offentlige (kommunale) hageavfallsplasser, for
eksempel ved bruk av avfall til kompost, 	kasting av hageavfall i naturen, og planting «på
grensen mellom egen tomt og naturområder»	 (DN	 2013	b).
 Skade	-effekter	 og 	-potensial	 	6.2.2
Rynkerosen har en hovedsakelig negativ effekt på eksisterende økosystem. De tykke krattene skygger
for øvrige planter (spesi	elt undervegetasjon), og svekker grunnlaget for insektarter som lever i
sanddyne	-områder og krever mye sol. 	Det er	 estimer	t at flora	-artsmangfold reduseres med 50	-80	 %
der rynkerosen er til	 stede	, og at	 denne effekten er betydelig selv ved begrenset rynker	ose	-dominans
(DN 2013)	.
Rynkerosen kan også gjøre kystområder mindre attraktive for fritidsbruk, med økende skadevirkning
så lenge ingen mottiltak innføres.
Oversikt over de viktigste effektene av rynkerose er oppsummert i tabellen nedenfor.

Tabell 6.2. Beskrivelse av 	rynkerosens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert på ØT	-
kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste
(ØT)
Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosys	temtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- 	og
dekorasjonsressu	rser
o 	Ingen
Regulerende
økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og
o 	Ingen

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	61
avfallsbehandling
(nedbryting og avgiftning)
- Sykdomsregulering
-Skadedyrregulering og
biologisk kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
Kulturelle (opplevels	es- og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Kan være negativt for friluftsliv på strender dersom de opptar
strandareal eller danner ugjennomtrengelig og tornefullt kratt mellom
strand og landet innenfor. 	Status i dag er at 	den 	påvirke	r friluftsliv i
mindre 	grad.
Støttende ØT
(grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Kan f	orringe de rødlistede naturtypene 	sanddynemark og strandeng
og kan redusere artsmangfold m	ed 50	-80	 %. 	Spesielt san	ddynemark er
«hotspot» for biologisk mangfold, med hele 317 registrerte
rødlistearter. 	Rynkerose f	yller en smal nisje langs strender.
Hybridiser	ing	 med den ville arten kanelrose (	Rosa majalis	) er registrert
i 7 kommuner	.

Tiltak	 	6.2.3
Tiltak mot rynkerosen er først og fremst mekaniske (e.g. graving og kutting), men bruk av kjemiske
tiltak forekommer også, noe som kan redusere nødvendig tidsbruk med 50 % (Gren	 m.fl. 	2007	).
Innsats må gjerne opprettholdes over flere år.
Norsk 	handlingsplan mot rynkerose (	DN	, 2013	b) foreslår mekaniske tiltak som beiting, slått, kapping,
graving. 	I følge handlingsplanen skal o	mfattende og rutinemessig kjemikaliebruk 	ikke	 forekomme.
Likevel kan bruk i begrenset omfang godkjennes.
Miljødirektorate	t (	DN 	2013	b) regner med «å hå oppnådd en betydelig reduksjon av den samlede
negative effekten som rynkerose medfører for naturmangfoldet» i løpet av 	en 	fireårsperiode, men at
det også etter perioden vil være nødvendig med «en moderat årlig innsats for å ho	lde rynkerosen i
sjakk».

Kostnadsanslag	 	6.2.4
Kostnadsanslag for Sverige
Det foreligger tiltakskostnadsdata fra flere lokaliteter i Sverige. Fordi tiltakene fordeles på et antall
spredte lokaliteter over en bestemt distanse benyttes kostnader per km kystlinje 	(Gren	 m.fl. 	2007)	.
For Sverige beregnes total 	strekning	 der tiltak ev	entuelt	 vil være aktuelt til mellom 	116	 og 	580 km	.
Dette er anslag for 	andelen av kysten som vil trenge tiltak.	 Kombinert med faktiske tiltakskostnader i
noen områder, beregnes da	 øvre og nedre 	estimat for	 tiltakskostnad på henholdsvis 1,2	-14,5	 mill	.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	62
SEK/år.	 Som for giant hogweed (se kapittel 6.1.4) representerer dette ikke faktiske tiltakskostnader,
men nødvendige tiltakskostnader hvis bekjempelse skal settes inn på hele 	det 	antat	te utbredelses	-
område	t.
Ko	stnadsanslag	 for Danma	rk
I De Økonomiske Råd (2009) 	refereres det 	kostnader ved	 to behandlingsformer, der bruk av
pesticider er billigst. Kostnad for en 37	 km lang kystlinje over fem år (med areal 2 364 ha) beregnes til
5 000 DKR	 per km. Dette multipliseres så med innsats over 400km (som tilsvarer hele Jyllands
vestkyst)	 som er antatt utbredelsesareal for arten	.

Våre kostnads	anslag
De kostnadene som fremkommer fra de spurte etatene til bekjempelse av rynkerose er 	0,5	 millioner
kroner	 i 2013	, igjen er dette antagelig et underestimat	 som diskutert i kapittel 4	.
DN	 (2013	b) henviser til erfaringstall fra Norge og Danmark på et tidsforbruk på 80 timer pr. dekar 	ved
gjennomføring av tiltak 	uten kjemikalier fordelt over fire år, med inn	sats konsentrert 	om 	det første
året. Tidsbruken reduseres med mer enn 50 % om sprøytemidler brukes i tillegg, men dette har
selvsagt en kostnad i 	form av 	skadeeffekte	r på øvrig flora i økosystemet og utstyr for sprøyting. Ved å
bruke en timepris på 	316	 kr 38 og den mest arbeidsintens	ive metoden får man en estimert kostnad på
25 28	0 kr (80*3	16	kr) pr. dekar over fire år. Totalt areal eller lengde kystlinje der rynkerosen
forekommer er ikke kjent. 	Bruk av Artsdatabankens estimat på 	6 400 forekomster av planten 	på
landsbasis (varierer mellom enkeltbusker og store kratt) og erfaringstall fra Rogaland og Vest	-Agder
for gjennomsnittlig 0,2 dekar per forekomst gir et totalt areal på ca. 	1280	 dekar (0,2*	6 400).
Multiplisert med kostnadsestimatet pr. dekar gir dette ca	. 32 mill. kr	, igjen over fire år. I tillegg
kommer ca. 1	 mill	. kr p	er år til kartlegging, overvåking, informasjon og metodeutvikling.
Totale kostnader til bekjempelse av rynkerose kan ut fra dette anslås til 	ca. 	32 millioner kroner til
selve tiltakene 	(engangskostnad fordelt over fire år), i til	legg til 1 millioner kroner per år. Det er litt
vanskelig å vurdere om denne 1 million kr per år kun er aktuell i 4	-årsperioden, men mest sannsynlig
vil det også etter fire år med bekjempelse være behov for overv	åking, informasjon og noe
bekjempelse	. Som et konservativt estimat har vi antatt overvåkingskostnader kun i fireårsperioden	,
slik at totale kostnader til rynkerosebekjempelse anslås til ca. 3	6 millioner kroner	.
De viktigste residualmiljøskadekostnadene er 	mange av	 de samme som for kjempebjørnekjeks selv
om leveområdet er et annet 	(strandområder	). Vi så over at utbredelsesarealet er relativt beskjedent.
Som for kjempebjørnekjeks har vi ikke grunnlag for å kvantifisere hvor mange som blir berørt, eller
hvor s	tor 	påvirkningen på økosystemtjenestene er	, uttrykt i kroner	.
Selv om det ikke er en metode vi anbefaler	 i kapittel 3	, kan man i noen tilfeller benytte det som kalles
implisitt verdsetting for å vurdere miljøkostnader/	-verdier. I dette tilfelle ville man d	a si at siden 	man
har bestemt seg for å gjennomføre handlingsplanen, må 	samfunnet 	være	 villig til å betale de
kostnadene som handlingsplanen tilsier, altså i størrelse	sorden 3	6 millioner kroner på rynkerose	-
bekjempelse, må det å unngå miljøskadene rynkeros	e påfører samfunnet minst være verdt 3	6
millioner kroner.
I følge handlingsplanen for rynkerose vil bekjempelse som beskrevet i hovedsak utrydde rynkerose i
områder der det er størst negative konsekvenser for biologisk mangfold og friluftsliv. Det antas

38 Med utgangspunkt i at kalkulasjonsprisen for samfunnsøkonomisk verdi av et statlig årsverk ble beregnet til
616	 500 kroner i kapittel 4, inkludert sosiale utgifter, og ett årsverk inkludert ferie i følge lønnsstatistikken til
SSB er 1950 timer, beregnes d	en samfunnsøkonomiske kalkulasjonsprisen av et timeverk til 316 kr.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	63
de	rfor at dersom tiltakene over blir 	gjennomført	, vil det i liten grad være andre samfunnsøkonomiske
kostnader.
6.3	 	Amerikansk m	ink	 (Neovison vison	)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.3.1
Om a	rten
Amerikansk mink er 	et 	mårdyr med et bredt, opportunistisk kosthold av smågnagere, fisk og spesielt
sjø	- og våtmarks	fugl. 	Størrelsen varierer betydelig. De som nettopp har rømt	 fra fangenskap	 er større
enn de som har levd fritt i flere generasjoner. Kroppslengden varierer fra 30	-47 cm og halen fra 13	-
23. Hunnen er gjennomsnittlig betydelig letter enn hannene, ved veiinger i Oppdal veide hannene i
snitt i overkant av 1 kg, mens hunnene i snitt veide litt over en halv kg. 	Amerikansk mink	 er sterkt
tilknyttet vann og finnes ved de f	leste typer 	våt	marks	områder	 (Artsdatabanken	 2012	c).

Utbredelse
Amerikansk m	ink	s naturlige utbredelsesområde er N	ord	-Amerika	, men	 arten 	har 	spredt seg til 	flere
land i	 Europa	, blant annet alle de nordiske land	, ved at ville bestander har etablert seg etter
rømninger fra minkfarmer. 	Minken	 er i dag spred	t til hele landet (med unntak av noen få øyer	 og
øygrupper ytterst langs kysen	). Fra 1970 og fram 	til i dag har utbredelsen av mink endret seg svært
lite. 	I jaktsesongene 2004/2005 til 2013/2014 ble det årlig felt mellom 4 900 og 6 307 amerikansk
mink (SSB, jaktstatistikk). Antall felte mink har gått noe ned de siste årene. 	Det finnes ikke oversikt
over hvor 	mange 	amerikansk mink	 som finnes i Norge, men mye 	tyder på at minkbestanden har gått
tilbake en del steder de senere år (Artsdatabanken 2012	c).

Spredningsveier
Bestandene av 	amerikansk mink	 er resultat av rømminger fra minkfarmer og spredning fra disse.
Minken	 er 	en	 god svømmer, og sprer seg ved egen 	hjelp til øyer	. Det ser ut til at dersom avstanden
med åpent vann er minst 5 km holdes minken borte.

Skadeeffekter	 og 	-potensial	 	6.3.2
Minkbestander kan oppnå høy tetthet og gjøre stor skade i truede/sårbare bestander av
våtmarks	fugl selv ved begrenset tetthet	. Amerikansk mink	 kan 	jage til vanns	, og truer derfor ofte
arter som tidligere har vært i relativ sikkerhet fra landrovdyr. 	Noe estimat for totalt antall fugl 	eller
andre dyr 	drept av 	amerikansk mink	 eksisterer 	ikke for	 Norge. Den konkurrerer også med andr	e
rovdyrarter, spesielt oteren	, men	 oteren 	vurderes 	som en overlegen jeger	 og økningen i
oterbestand	en	 sees som en mulig forklaring på at minkbestanden har gått ned (Artsdatabanken
2012	c).
I Norge tar 	amerikansk mink	 en god del fugler og egg i hekkeperioden, særlig 	fra 	kolonihekkende
sjøfugler som måker, teist og ærfugl. Fra Sverige er det kjent at innsjøer med mye kreps og elver
omgitt av våtmarker med store bestander av små pattedyr er gode leveområder om sommeren.
Jaktbare arter er byttedyr for amerikansk mink	. D	et er trolig	 effekter på biologisk mangfold som er av
størst betydning	, men det kan også forekomme skader på jaktbare bestander	. På Vega 	gjennomføres
det tiltak for å bekjempe amerikansk mink 	for å beskytte 	produksjon av 	ærfugldun (	DN 	2011	). I tillegg
kan 	amerikansk mink	 konkurrere om uttak av edelkreps og fisk i elver og innsjøer	. Det er rapportert
om stor effekt av minkpredasjon i mindre bekker. Lokalt vil mink kunne påvirke fiskeproduksjonen
betydelig. 	Ove	rsikt over de viktigste skadeeffektene av 	amerikansk mink	 er oppsummert i tabellen
nedenfor.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	64
Tabell 	6.3.	 Beskrivelse av 	den amerikansk	e mink	ens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert
på ØT	-kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om 	verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste (ØT)	 	Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og medisinressurser
-Pynte	- og 	dekorasjonsressu	rser
o 	Kan lokalt ha betydning for produksjon av fisk. Lokalt også
reduksjon av ærfugl og dunproduksjon.
Regulerende økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og avfallsbehandling
(nedbryting og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- Skadedyrregulering og biologisk
kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
o 	Ingen
Kulturelle (opplevelses	- 	og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, 	friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Kan ha noe n	egativ	 påvirkning for	 friluftsliv	, ved uttak av egg og
fugler, særlig	 sjøfugl.
o 	Arten	 kan 	skytes	 og gir skudd	-/fellingspremie i store deler av
landet, og for noen 	må den derfor antas å 	bidra positivt til
friluftsliv og jakt.
o 	Kan påvirke fiske	- og krepsebestand	er enkelte steder fordi den
er en god svømmer og jeg	er.
Støttende ØT (grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Redusert artsmangfold	, spesielt bakkehekkende sjø	- og
våtmarksfugl er utsatt	. Påvirker flere rødl	istearter negativt, som
teist, ho	rndykker, stjertand, og slettsnok	.

Tiltak 	 	6.3.3
Tiltak for å regulere mink	be	standen inkluderer jakt med feller og/eller hund 	og skudd	-/
fellingspremie mange steder i landet	 (DN, 2011	). Man anser imidlertid at det vil være nær umulig å
utrydde 	amerikansk mink	 fra landet, men tiltak kan holde 	bestanden 	i sjakk.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	65

Kostnadsanslag	 	6.3.4
Kostnadsanslag for Sverige
Gren 	m.fl.	 (2007) vurderer økologisk kostnad 	ved	 drepte fugler som umulig å beregne	. Anslaget på
$30 per fugl drept av villkatter som ble brukt av Pimentel (2005) 	for å anslå kostnaden ved fugler
drept 	vurderes av Gren 	m.f	l. (2007) som usikkert, og det foreligger dessuten ikke noe estimat for
totalt ant	all fugl drept av mink verken for Sverige eller Norge.

Gren 	m.fl	. (2007) benytter	 i stedet	 en metode for å beregne kostnad	en i dag	 ved å holde
minkbestanden under kontroll. For å finne kostnaden ved å utrydde 	amerikansk mink	 anslås det at
dagens	 kostnad 	ville øke med 3	-5 eller opptil ti ganger. Et estimat for total samfunns	økonomisk
kostnad ved minkjakt 	ble beregnet	 med utgangspunkt i	 det totale antall 	amerikansk mink	 skutt (ca.
11	 000/år), og et estimat på 3	-4 mink pr. jeger. Gjennomsnittlig arbeidsinnsa	ts på mellom ca. fem
arbeidsdager (38,5 timer) og 14 arbeidsdager pr. jeger pr. år,	 og	 en timepris på 200	 SEK	/time, gir en
kostnad på 18	-77 millioner 	SEK	/år. En alternativ utregning basert på antall 	amerikansk mink
rapport	ert	 skutt/fanget pr. jaktsesjon	, og mellom to og åtte timer pr. jaktsesjon	, gir en nedre og øvre
grense på hhv. 17 og 68 mill	. SEK	/år. 	Merk at Gren	 m.fl. 	ikke tar hensyn til evt. rekreasjonsverdi fra
jakten.	 De regner minkjakt kun som et beskyttelsestiltak fordi nytten av minkjakt anses 	som svært
begrenset.

Våre kostnads	anslag
I følge spørreundersøkelsen til etatene er det brukt 	1,3	 millioner kroner til bekjempelse av
amerikansk mink	 i 2013	, som 	antagelig 	er 	et underestimat.
Gren et	. al. (2007) regner ikke at minkjakt har noen rekreasjonsverdi, at det kun jaktes 	for	 å holde
minkstammen under kontroll. Det er likevel vanskelig å tenke seg at j	akt	 på 	amerikansk mink
overhodet ikke	 bidra	r til en positiv rekreasjonsverdi	, men dette er ikk	e regnet inn i vårt anslag	. Den
viktigste virkningen av 	amerikansk mink	 i norsk natur antas å være på andre arter og eventuelle
konsekvenser for b	iologisk mangfold	. Det er særlig kolonidannende og bakkehekkende sjøfugl som
måker, teist og sjøfugl	, som ramm	es. Vi har imidlertid ikke grunnlag for å anslå i hvilken grad
amerikansk mink	 påvirker biologisk mangfold. I og med at man ikke har oversikt over hvor mange
amerikansk mink	 som finnes i landet, er det heller ikke mulig å anslå hvor 	mange	 fugl	, kreps eller
andre arter minken tar ut.
Den store utbredelsen og antall 	amerikansk mink	 bidrar til at konsekvensen kan være store, men
samtidig kan det synes som om minken har funnet en slags balanse med resten av økosystemet	. D	en
rapporteres også å være på 	tilbakegang enkelte steder	 (Artsdatabanken 2012)	. Samlet vurdering av
miljøskaden er derfor 	at den 	ikke 	er 	så stor, til tross for den store utbredelsen. Men det er
overraskende at vi har så liten kunnskap om 	amerikansk mink	 og dens påvirkning på økosystem 	og
økosystemtjenester etter at den har vært 	utbredt i hele landet i mer enn 40 år	. Denne manglende
kunnskapen 	om 	amerikansk mink	 illustrerer at for å 	beregne 	samfunnsøkonomiske kostnader er man
helt avhengig av at man har et godt biologisk og økologisk kun	nskapsgrunnlag.	 Her er altså
kunnskapen for mangelfull.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	66
6.4	 	Mårhund	 (Nyctereutes procyonoides	)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.4.1
Om a	rte	n
Mårhunden, 	som er 	et hundedyr i revestørrelse, er en opportunistisk kjøtteter og kan gjøre skade på
bestander av 	mange eksisterende arter, sæ	rlig fugl	er. Mårhunden eter også åtsler, og den relative
fordelingen av selvnedlagt bytte og åtsler kan avhenge av lokale forhold	 og 	tilgang	 til byttedyr	.

Utbredelse
Mårhunden ble først introdusert til Europa i Sovjet i 1929, 	og har med tiden spredd seg til flere land i
Nord	-Europa. Mårhund	-bestander eksisterer i dag i Finland, Baltikum, Polen, Tyskland, Romania,
Bulgaria, Ungarn og europeisk Russland. Enkeltindivider ble først observert i Norge 	øst for Kirkenes i
1983. I 1988 	ble et dyr avlivet i Sør	-Varanger, i 1997 ble et dyr skutt i Øvre Pasvik. Per 2012 er det
gjort sikre observasjon av mårhund i Finnmark, Troms, Nordland og Nord	-Trøndelag og til sammen 11
individer er avlivet (Artsdatabanken 2012	d). I tillegg foreligger fl	ere ubekreftede observasjoner,
særlig fra Finnmark (sannsynligvis også av yngling), samt fra Troms, Midt	- og Sør	-Norge
(Artsdatabanken 2012	d).

Spredningsveier
Vandringslengder på opptil 700	 km gjør at mårhunden må antas å kunne påtreffes også i områder
langt fra grensen til Finland (	Artsdatabanken 2012	d; DN	, 2008	a).
Det ventes at mårhunden vil spre seg i takt med at klimaet 	ventelig 	blir varmer	e som følge av
klimaendringer (DN	 2008	a).

Skadeeffekter	 og 	-potensial	 	6.4.2
Mårhunden	 tilpasse	r dietten til	 det som 	finnes tilgjengelig	. I Finland er vanlige byttedyr amfibier,
smågnagere, insekter, våtmarksfugl, fugleegg og fugleunger. I tillegg sp	iser den sla	kteavfall og åtsler,
og utover høsten mer og mer vegetabilsk næring, sjødyr og tang i kystområder.
I Finland h	ar det så langt vært vanskelig å påvise dram	atiske, negative effekter på den opprinnelige
faunaen 	i landet sett under ett som følge av den store mårhundbestanden som er etablert der. Dette
antas bl.a. å ha sammenheng med at mårhundens diett er så variert a	t den ikke beskatter noen av
byttedyrartene uforholdsmessig kraftig. Mårhundens virkning på økosystemet og økosystemtjenester
vil avhenge av mange fakt	orer, bl.a. hvilke andre predatorer den må konkurrere med og selv kan 	tas
livet av. Lokalt og regional	t er det vist at må	rhun	d kan gjøre stor skade på skogsfugl, våtmarksfugl og
andre bakkehekkende fugler. Den kan også bidra til dra	stisk re	du	ksjon og 	til dels utrydd	else av
bestander av truede amfibie	r. Dersom mårhund etablerer seg langs nor	skekysten er det 	ikke
vansk	elig å tenke seg et katastrofesc	en	ario med tanke på bla. 	utryddelse av 	sjøfugl.
Mårhund er en viktig vektor for rabi	es-smitte i Europa, og stod for 7	-16	 % av alle tilfeller av rabies
funnet 	i Polen og Baltikum i 1990 (	DN 2008a	). Tilsvarende tall 	under et rabiesutbrudd sent 	på 	1980	-
tall i Finland var 77	 % (	DN 2008a	). Av preventive hensyn legges det i dag ut rabies	-vaksinasjonsåte
ved	 Finlands	 grense mot Rus	sland	, og det har ikke vært slike utbrudd siden	 man startet med det	.
Mårhunden er også en vek	tor for bl.a. 	dverg	bendelorm.
Mårhundens hovedeffekter på ulike økosystemtjenester er vist i tabellen nedenfor.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	67
Tabell 	6.4	. Beskrivelse av 	mårhundens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert på ØT	-
kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste (ØT)	 	Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- og dekorasjonsressu	rser
o 	Per i dag i	ngen	. Potensielt jaktbart vilt (	skogs	fugl)
Regulerende
økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og
avfallsbehandling 	(nedbryting og
avgiftning)
- Sykdomsregulering
- 	Skadedyrregulering og
biologisk kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
o 	Per i dag ingen.	 Potensielt spreder av rabies	 og dvergbendelorm	.
Kulturelle (opplevelses	- 	og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Per i dag ingen, bortsett fra at noen kan oppleve det 	negativt å vite
at mårhund kan «være på vei inn» i landet. Potensielt negativt for
jaktbart vilt, særlig innlandsfugl. På den annen side kan det jaktes
på mårhund.
Støttende ØT (grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimen	tdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Per i dag ingen. Potensielt kan den gi r	edusert artsmangfold	, særlig
av 	skogsfugl, sjø	- og våtmarksfugl samt amfib	ier, inkludert truede
amfibiearter.

Tiltak 	 	6.4.3
DN	 (2008	a) spesifiserer et varslingssystem for dokumentasjon og/eller mistanke om mårhund i et
område. Observasjoner kan kvalitetssikres og lagres i databasen Rovbase. Det anbefales at det for å
hindre etablering kreves personell som kan «dedikere all sin tid til d	enne type aktivitet i de mest

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	68
aktuelle perioder av året» (DN	 2008	a), nemlig høst og vinter/vår. Det regnes også som utelukket å
hindre etablering uten tilgang 	til erfarne hunder. Erfaringsmessig er bruk av feller mindre effektivt 	pr.
tidsenhet 	enn jakt med	 hund. Bruk av «judassendere», individer som påmonteres radiosender og
deretter brukes for å oppspore andre individer når den oppsøker 	artsfeller	, har vist seg effektivt (DN
2008	a).
 Kostnads	anslag	 	6.4.4
I handlingsplanen mot mårhund 	DN (2008) 	estimeres 	det 	at d	et vil kreves en økning på 1,5	-2 årsverk
å styrke bemanning til skolering av feltpersonell og etablering av felt	-overvåkingssystemer. I tillegg
kommer lokal	 opplæring av frivillig personell. Til sammen estimeres 	det 	at disse tiltakene vil koste	 2-3
millioner kroner per år, 	“uavhengig av volumet på forekomster av mårhund	”.
I følge spørreundersøkelsen til etatene ble det brukt 	0,8	 millioner kroner til bekjempelse av mårhund
i 2013.
Per i dag 	er det 	tilnærmet ingen 	miljøskader knyttet til mårhund i Norg	e fordi det bare er observert
noen få, spredte eksemplarer av arten	, men miljøskadekostnadene kan bli betydelige dersom
bestander av mårhund skulle etablere seg 	her	. Bekjempelse av mårhund 	kan være et godt eksempel
på at forebyggende tiltak kan gi mange ga	nger igjen sammenlignet med tiltak når arten er godt
etablert.

6.5	 	Brunskog	snegl	 (Arion lusitanicus	)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.5.1
Om arten
Brun	skog	snegl	, også kalt brunsnegl og 	tidligere ofte kalt iberiasnegl	, har normalt en ettårig livssyklus.
Eggene legges i august	-september, og de voksne sneglene dør etter egglegging. Eggene klekker i
oktober 	– november og de små sneglene overvintrer nedgravd i jordhuler. Sneglene blir aktive igjen
når temperaturen	 øker i april	-mai, og utvikler seg til voks	ne	 i løpet av sommeren. Hvert individ kan
produsere opptil 400 egg. Ved lange tørkeperioder kan egg og små snegler ha en høy dødelighet,
mens nedbørrike og fuktige perioder er gunstig for overlevelsen	.

Utbredelse
Brunskog	sneglen er spredt til Norge fra 	Spania og Portugal. Den ble første gang registrert i Norge i
1988, men man antar at arten kan ha vært i landet i flere år før den ble oppdaget fordi det i 1988 ble
gjort funn både på Østlandet og Vestlandet.
Foreløpig er 	brunskog	sneglen med sikkerhet funne	t langs kysten fra svenskegrensen i sør til Bodø i
nord. Kystklimaet med forholdsvis mye regn og milde vintre passer sneglene, mens de antageligvis i
mindre grad er tilpasset et tørrere innlandsklima med kalde vintre. Et stabilt snødekke er
sannsynligvis g	unstig for sneglene	, da klimaet under snøen er relativt mildt (rundt null grader) og
fuktig. Perioder med barfrost vil gjøre at sneglene blir utsatt for lavere temperaturer, noe som vil øke
vinterdødeligheten.
Spredningsveier
De viktigste spredningsveiene	 for 	brunskog	snegler antas å være ved omsetning av planter i potter,
ved at snegler følger med paller og ved flytting av ulike former for jord og annen fyllmasse, inkludert
hageavfall og annet avfall. Sneglene kan også spre seg med egen bevegelse, selv om 	det skjer i
sneglefart	 (Bioforsk 2012; Bioforsk m.fl. 2008)	.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	69
 Skade	effekter og 	-potensial	 	6.5.2
I de senere år har 	bruns	kogsneglen spredt seg og blitt mer vanlig i dyrkede område	r og i
naturområder. Denne utviklingen er foreløpig relativt lite undersøkt i Norge 	(Bioforsk	, 20	12	).
Utviklingen er ikke uventet fordi 	brun	skogsneglen har vært et skadedyr i jord	- og hagebruk lenger sør
i Europa i mange år, og den samme utviklingen 	som i Norge 	har man sett i Danmark og Sverige
(brun	skogsneglen ble observert første gang i Sverige i 1975, altså 13 år tidligere enn i Norge). De siste
årene har det kommet rapporter om 	skader 	på arealer der det dyrkes	 grønnsaker, jordbær og gress
også her i landet, og man har i en del tilfeller funnet det	 nødvendig å bekjempe 	brun	skogsneglen.
Dette gjelder særlig på mindre teiger nær bebyggelse. Dersom 	brun	skogsneglen etter hvert blir
vanligere i områder med dyrket mark, vil de	n kunne utvikle seg til å bli en hovedskadegjører 	for
mange vekster på friland, 	noe som allerede er tilfelle i en del andre europeiske land.	 Jordbæråkre er
utsatt for brunskogsnegler, særlig på Vestlandet. Men også andre grønnsaksproduksjoner kan være
utsatt, og det er også registrert skade på grasproduksjon ved at brunskogsnegler kom	mer i gras til
husdyr, men omfanget av dette er lite kjent for Norge (Hatteland pers. medd., oktober 2014).
Brun	skogsneglen kan gjøre betydelig skade på en rekke ulike planter. I tillegg opplever mange
mennesker arten som plagsom fordi den kan forekomme i	 store mengder i private hager og
fellesarealer. Plagsomt er det også når store mengder ihjelkjørte snegler gjør det sle	ipt og klissete på
gang	- og sykkelveier, eller når snegler kryper inn i hus gjennom dører, vinduer og lufteluker og
etterlater slimspor.	 Mange opplever det som en påkjenning å tråkke på snegler i ulike
sammenhenger, eller å finne store mengder av dem på verandaer, ved inngangspartier og ellers i
hagen.
I Sverige (Gren 	m. f	l. 2007) beskrives 	brun	skogneglen som en av de mest aggressive og pr	oblematiske
inva	derende	 artene i landet. Fordi den spiser en rekke ulike plantearter, herunder bær og grønnsaker
i tillegg til pryd	- og ville vekster, beskrives den som en økende trussel mot både private og
profesjonelle plante	dyrkere i jord	- og hagebruk	. I tillegg er den en potensiell trussel mot den
hjemmehørende 	sneglen 	«large black slug» (	Arion ater	) og studier viser at en hybrid mellom disse to
artene kunne forårsake en enda verre trussel fordi denne hybriden sannsynligvis bedre kan tåle det
nordiske k	limaet. I Sverige er det største problemet knyttet til vestkysten og i	 områdene	 Scania og
Mälardalen	, og er ikke ventet å forårsake store problemer 	lenger 	nord fordi arten ikke kan overleve
vinteren for langt nord.
Oversikt over 	brun	skogsneglens 	hovedeffekter på økosystemtjenester er vist i tabellen nedenfor.
Tabell 	6.5. Beskrivelse av 	brunskogsneglens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert på ØT	-
kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type 	økosystemtjeneste (ØT)	 	Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og medisinressurser
-Pynte	- og dekorasjonsressu	rser
o 	Jord	- og 	hagebruksvekster (kan liste arter man vet den liker)

Regulerende økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
o 	Trolig i	ngen

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	70
-Vannrensing og avfallsbehandling
(nedbryting og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- Skadedyrregulering og biologisk
kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
Kulturelle (opplevelses	- 	og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Velvære og estetiske verdier: Ødelegger prydvekster, ekkelt
med store mengder snegler og slim i hager, på fellesarealer,
gang	- og syk	kelstier osv.

Støttende ØT (grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Kan være en trussel mot stedegne sneglearter, 	spesielt svart
skogsnegl, samt danne hybrid med denne.
o 	Ødelegger hagevekster (prydplanter)	.

Tiltak	 	6.5.3
De viktigste tiltakene i	 hen	hold 	til handlingsplan	en	 mot 	brun	snegler	 fra	 2008	 (Bioforsk m.fl. 2008) 	er
gjengitt i tabellen nedenfor.

Tabell	 6.6	. Tiltak 	mot brunsnegl i henhold til tiltaksplanen fra 2008.
Tiltak	 	Hensikt (innhold)
Forskning 2008	 	Økt kunnskap om utbredelse, biologi og
bekjempelsestiltak
Forskningsplan 2009	-2012	 	Planlegge langsiktig forskning
Risikovurderinger fra VKM (vitenskapskomiteen)	 	Grunnlag for vurdering av to kjemiske midler
Utdanne planteinspektører i Mattilsynet	 	Hindre videre spredning med planter og
formeringsmateriale ved å gjennomføre et bedre
tilsyn av import, produksjon og omsetning
Utdanne kompetansepersoner i lokale 	hagelag og
kommuner
Identifikasjon og kartlegging av brunskogsnegl (da kalt
Iberiasnegl) lokalt
Gjen	nomføre 	lokale bekjempelsestiltak	 	Redusere populasjonene av brunskogsneglen og
hindre videre spredning. Forebyggende tiltak, kjemisk,
biologisk og fysisk b	ekjempelse
Tilsyn	 	Hindre videre spredning med planter og
formeringsmateriale. Legge mer vekt på
brunskogsnegl i tilsynet med import, produksjon og
omsetning av planter og formeringsmateriale.
Informasjon	 	Ulike informasjonstiltak
Kilde: Bioforsk	 m.fl.	 (2008	).

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	71
 Kostnads	anslag	 	6.5.4
Kostnadsanslag for Sverige
Gren 	m.f	l. (2007) skriver at det er flere tiltak som er aktuelle, som feller, håndplukking og kjemiske
sneglemidler, men alle er relativt tidkrevende og sjelden hundre prosent effektive	 overfor en
bestand	. Selv om kontroll	- og bekjempelsestiltak kan forsinke spredningsprosessen, vil en komplett
reduksjon i videre spredning antagelig være umulig fordi de 	uansett 	kommer 	inn til 	og rundt i 	landet
som følge av passiv transport med planteprodukter. En viktig ko	stnad 	er trolig den som påføres
private hageeiere, som i tillegg til å miste deler av sin avling og sine planter bruker tid på bekymring
og på å forsøke 	en “evig kamp” for 	å bli kvitt sneglen i sine hager. Selv om 	en	 vet at mange bruker
mye tid og krefter 	på bekjempelse, hadde ikke 	Gren 	m.f	l. 	data tilgjengelig for å beregne disse
kostnadene.

Det er flere ulike sneglemidler på markedet, men disse brukes også til å bekjempe andre
skadegjørere (	Gren m.fl. 2007	). Gren 	m.f	l. viste i et regneeksempel at hvis hv	er hageeier hvert år
bruker 1	-5 timer til 	“sneglejakt	” i hver av de 450	 000 hagene hvor brunskogsneglen er antatt å
forårsake problemer, og benytter en timekostnad på 200 SEK per time, representerer dette en
kontrollkostnad på 90	-450 millioner SEK per år.
Basert på en survey gjennomført av Riksforbundet Svensk Trädgård, 	ble	 produksjonstapet per hage
pga. 	brun	skogsneglen 	estimert til 	mellom 100 og 1000 SEK/år i 2006. 	Multiplisert med de
ovennevnte	 450	 000 hage	ne gir dette tapte	 produksjonskostnader for private hageeiere 	på mellom
45 	– 450 millioner 2006	-SEK per år. Gren 	m.fl.	 oppgir som	 en viktig forutsetning at alle hager antas å
ha samme skadekostnad. På den annen side har de ikke inkludert tiden brukt på å bekjempe sneglen
eller at sneglen 	kan være	 spredt til et større område enn det som er inkludert i beregningen.
Våre kostnads	anslag
Fra spørreundersøkelsen 	til etatene 	er det ikke registrert at noen av forvaltningsetatene har
kostnader knyttet til brunskogsnegl i 2013. Vi vet	 imidlertid at det er laget handlingsplan, faktaark
etc. om blant annet brunskogsnegl de foregående år	ene	, slik at det er grunn til å anta at det 	tidligere
år har vært	 kostnader knyttet til tiltak mot brunskogsnegl i forvaltningsetater, mest under
landbruksmyndighetene.	 I tillegg pågår forskningsarbeid om 	arten, biologi, 	bekjempelsesmidler,	 osv.,
uten a	t vi har fått inn tall for dette.

Vi vet 	at mange hageeiere bruker 	mye tid og penger på utstyr og bekjempelsesmidler for å begrense
brunskogsneglens utbredelse, i egen hage	, i tillegg til at sneglene spiser og ødelegger planter	.
For å gi et estimat over mulige kostnader til tap av planter og bekjempelse har vi tatt utgang	spunkt i
mulig	 antall hager i områder der det er brunskogsnegl. Fra statistikkdatabanken i Statistisk
sentralbyrå (SSB) finner vi at antall hager i alle kommuner fra svenskegrensen til Trondheim som har
kystlinje (inkludert grenser til en av de store fjord	ene)	, er (hvis vi antar at henholdsvis alle eneboliger,
tomannsboliger og rekkehus o.l. er de hustypene som har ha	ger)	 ca. 980	 000. 	Det 	er 	registrert
snegler i flere kommuner enn dem som har kystlinje. På den annen side er det ikke snegler i alle
områder i alle kommuner der den er registrert. 	Hvis vi 	derfor 	tar utgangspunkt i	 antall hager i
kystkommuner	 og 	antar	 at hver ha	geeier bruker 1	-5 ti	mer per år på snilefangst (som 	forutsatt	 i Gren
m.fl.	) blir det ganske store tall (ca. 1	-5 millioner timer, med 	“fritidspris	”39 100	-200 kr	 per timer	), dvs. 	i
størrelsesorden 	100 	– 1000 mill	. kr. per år.

39 For fritid anbefaler NOU 2012:13 at det brukes betalingsvillighetsundersøkelser, men at man hvis det ikke er
mulig bruker reallønn minus marginalskatt. Marginalskatten vil variere, men m	ed utgangspunkt i
lønnskostnadene beregnet for arbeidstid over kan vi anslå verdien av fritid til 15	0-200 kroner per time. For

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	72
I tillegg 	kommer	 skade	r på plante	r i hagene	. Vi har ikke funnet tall for planteskader 	i norske hager	,
men antar for enkelhets skyld at skadene er av samme størrelsesorden 	som i Sverige	. Siden dette er
et røft estimat, antas enkelt at skadene i norske hager er i størrelsesorden 100	-1000 2013	-NOK	 per
hage	. Det er litt uklart 	nøyaktig 	hva som er inkludert i disse tallene fra grunnlagsstudien (Gren m.fl.
2007), men det 	er klart at det	 inkludere	r at folk må erstatte planter som ødelegges av brunsnegler,
herunder	 prydplanter og nyttevekster i egen hage.
De	t er antagelig ikke rimelig å anta at alle hager i disse kommunene har planter som sneglene kan
skade	 eller har eiere som bryr seg om sneglene	. På den annen side er det også konstatert snegler i
innlandet	, mens vi kun har inkludert kommuner med kyst/fjordl	inje i våre tall. Som et røft anslag kan
vi anta at 25	-50 % av hagene har snegler som skader planter, og der hageeierne bruker tid på
sneglejakt. Når det gjelder tidsbruk er det alltid en berettiget diskusjon om oppgaver av denne typen
må oppfattes som en 	tidskostnad, eller om folk ser på dette som en positiv aktivitet. All den tid
sneglene faktisk påfører skade på planter og er ganske ekle å håndtere, er det grunn til å anta at de
fleste som jakter snegler anser det som en tidsbruk de kunne tenkt seg å bru	ke på noe annet	. V	i tar
derfor utgangspunkt i at tidsbruken har 	en 	kostnad fordi alternativ tidsbruk er fritid, men setter
relativt lav tidsbruk per hage/hageeier.
Med våre forutsetninger antas 245	 000 	berørte 	hager, der kostnadene til ødelagte planter 	beløper
seg til 100	-1000 NOK årlig	 per hage	. Totale skadekostnader blir da i størrelsesorden 25 	– 245
millioner kroner årlig.
Hvis vi antar at hver hageeier i de 245	 000 hagene bruker 1	-5 timer årlig på sneglefangst og at
alternativverdien av fritid er 	100-200 kr/timer, tilsvarer det tidskostnader 	på 	ca. 	25	-245	 mill. kr	 per år
Totale kostnader estimeres da til i størrelsesorden 5	0-500	 millioner kroner.
6.6	 	Vasspest	 (Elodea canadensis og Elodea nuttallii	)
 Om arten, utbredelse og spredning	 	6.6.1
Om a	rte	n
Vasspest (	E. 	canadensis	) og smal vasspest (	E. nuttallii	) er vannplanter som trives i både næringsrike
og 	-fattige innsjøer, men ikke i kalkfattige eller humøse vann (Mjelde	 m.fl. 	2012). Optimal
vanntemperatur er 10	-25 ⁰C, men planten kan overleve ned til 1	-4 ⁰C. 	Plantene vokser fullstendig
under vann og er observert ned til dybder på ca. 10m i Norge. Begge arter oppnår en lengde på opptil
2-3 meter.

Utbredelse
Vasspest er etablert 	i det aller meste av Europa, inkludert hele Danmark og Sør	- og Midt	-Sverige samt
Sør-Finland. Smal vasspest er mindre utbredt, men er i ferd med å erstatte vanlig vasspest flere
steder (bl.a. langs Rhinen). I Norge finnes vasspest først og fremst på Østlandet, der den er etablert
bl.a. i Drammensvassdraget og Gl	omm	avassdraget fra Mjøsa 	og sørover, samt spredte loka	litet	er på
Sør	- og Vestlandet 	og i	 Sør	-Trøndelag. Smal vasspest er kun registrert ved Bjårvatn («danner
massebestand») og Fuglestadåna i Rogaland og Årdalsvatn («er i spredning») i Hordaland (Mjelde
m.fl. 	2012).

reisetid på fritiden benyttes en verdi mellom kr 85 og 210 kroner per time, avhengig av transportmiddel, basert
på tidsverdistud	ier (betalingsvillighetsstudier) (Statens vegvesen 2014)	. Vi bruker 100	-200 kroner per time i
beregningene her.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	73
Vasspesten ble	 først observert i 1925 i Østensjøva	nn i Oslo, trolig 	spredt dit 	med hjelp av mennesker.
Fra 1960	-1970 har det vært en kontinuerlig, kraftig økning i antall vasspest	-lokaliteter. Det er i dag
flest 	lokalitet	er i Oppland, hvor vasspesten 	først 	ble observert	 så sent som i 1956. Det antas videre at
det er mange gjenværende potensielle lokaliteter i 	Rog	aland og 	Hordaland (hvor vasspesten finnes
på	 et lite antall 	lokalitet	er) som kan bli utgangspunkt for videre spredning i området. Derimot er det
trolig 	begrenset sannsynlighet for spredning fra de få	, eksisterende 	lokalitet	ene i Telemark og Aust	-
Agder grunnet overvekt av kalkfattige og sure innsjøer. Det har heller ikke vært spredning fra de få
lokalitet	ene i Vestfold, på tross av at forholdene ser ut til	 å ligge godt til rette for dette. I Østfold har
situasjonen vært 	noenlunde	 stabil de siste 90 årene, på tross av «stort potensiale» (Mjel	de m.fl	.,
2012	; Artsdatabanken 2012 e, f	).
Mjelde	 m.fl. 	(2012) anslår fem hovedlokaliteter for vasspest. Dette er de 	første lokalitetene i en
region vasspesten ble introdusert til. Fra Østensjøva	nn i Oslo har vasspest	 blitt spredt til andre
lokalitet	er i Oslo	-området (og er muligens opphav til vasspest	-bestanden i Borregaards	-dammen).
Øvrige 	lokalitet	er på Østlandet og S	ør-Vestlandet har trolig opphav i henholdsvis Jarenva	nn og
Hilleslandsva	nn. Vasspesten etablertes trolig i Liavatn i Nord	-Trøndelag ved akvarietømming.
Spredningsveier
Vasspesten spres med skuddfragmenter eller vinterskudd, som må ha en lengde på to centimeter
eller mer. Den smale vasspestens skudd regnes for å ha størst evne til kolonisering og regenerasjon,
noe som bidrar til at den er i ferd med å fordrive vasspesten 	fra 	mange 	lokalitet	er i Europa (Mjelde
m.fl. 	2012). Når vasspesten er etablert i en 	lokalitet	 spres den videre med vannet.

Vasspesten ble sannsynligvis innført til Europa som hage	- og akvarieplante. Over tid har den spredd
seg fra private hagedammer og b	otaniske hager til andre vannområder ved hjelp av mennesker,
bevisst eller 	ubevisst	. Planten selges 	ennå	 i deler av Europa, men import og utsetting er 	forbudt 	i
Norge. Forbudet gjelder begge arter, men lignende arter som 	Egeria densa	 omsettes. Utilsiktet
spredning kan skje ved flytting av båter og fiskeredskap,	 levende agn og som blindpassasjerer på
utsatt fisk og kreps. Økningen i antall 	lokalitet	er på 1960	-tallet har trolig sammenheng med utilsiktet
spredning fra mennesker, mens videre økning fra 1970	-198	5 var et resultat av passiv spredning
nedstrøms i vassdrag. I perioden 2000	-2012 ble det oppdaget et betydelig antall nye 	lokalitet	er,
delvis nedstrøms og delvis grunnet menneske	lig aktivitet	. En betydelig 	andel lokaliteter	 fra perioden
har ukjent opphav, 	men mange av disse skyldes trolig også spredning 	ved hjelp av mennesker
(Mjelde	 m.fl. 	2012).
Potensielt kan også tømmerimport være en spredningsvei (Mjelde et al	., 2012). Spredning med
vannfugl anses generelt som lite trolig	, ettersom 	vasspestskuddene 	I følge Mjelde et. al. (2012) trolig
ikke overlever 	reisen gjennom vannfuglers fordøyelsessystem. Alternative spredningsmåter med
vannfugl, som fra oppgulpede skudd eller via plantedeler hektet fast til fuglekroppen	, regnes som lite
sannsynlige.
 Skadeeffe	kter	 og 	-potensial	 	6.6.2
Massebestander av vasspest kan danne flytematter	 og dekke hele vannsøylen, noe som kan ha
negative effekt	er på lokale økosystem og redusere områdets 	rekreasjons	verdi	. Et tre	-faset mønster
av eksplosjon, dominering og reduk	sjon sees ofte 	i løpet av en vasspest	-kolonisering (Mjelde et al	.,
2012). I Norge brukes ofte initial	-, rankevekst	- og sluttstadiet om tre lignende definerte faser (Mjelde
et al	., 2012). Vannmiljøet får ofte økt pH 	på 	grunn 	av 	betydelig 	nedbryting	 av vasspest om
sommeren	. Om det finnes sedimentbundet fosfor i grunnen	, frigjøres dette som følge av pH	-
økningen, 	noe 	som kan føre til eutrofiering	, noe som	 erfaring fra Steinsfjorden	 viser	. Imidlertid ble
også betydelige mengder 	sjø	fugl tiltrukket	 i dette tilfellet	. På sikt kan	 denne kombinasjonen av
fosfor	-frigjøring og vannfugl som begrenser vasspest	-tettheten forbedre vannkvaliteten (Mjelde	 m.fl.
2012).

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	74
Erfaringer fra innsjøer med store vasspest	-bestander viser i flere tilfeller en negativ endring i
mangfold	et av andre vannplanter. Disse vannene har samtidig gjennomgått eutrofiering (som ikke er
forårsaket av vasspest	-kolonisering), og undersøkelser av hvilken av disse og evt. andre faktorer som
har vært viktigst i mangfold	-reduksjonen foreligger ikke. Bl.a. vi	ser erfaringer fra Steinsfjorden en
kraftig svekkelse av den rødlistede arten mykt havfruegress (	Najas flexilis	).
Effekten på bunndyrsamfunn er ikke unde	rsøkt spesifikt for vasspest. Tilgroing av vannplanten
krypsiv (	Juncus bulbosus	) har ført til økt inse	ktproduksjon grunnet økt næringstilgang. Forholdene for
arter med behov for åpne områder og fast, mineralsk bunn svekkes trolig av vasspest	-kolonisering. I
Steinsfjorden, et viktig krepsfiskeområde, ble det i perioden 1998	-2004 tatt ut ca. to tonn edelkrep	s
per år, under halvparten av mengden for 1980 (Skurdal og Garnås, 2009). Fangstmengden har 	senere
sunket ytterligere, til 	1000	-1500	 kg per år, som tilsvarer under 25	 % av mengden i 1980. Det vurderes
at fangsten reflekterer bestandsstørrelsen over tid, på	 grunnlag av prøvefiske før og etter sesongen.
Samtidig har fangstsesong og arbeidsinnsats falt, men fangst per innsats er i dag halvparten av
toppnivået 1984	-1986 (Skurdal og Garnås, 2009). Det er mulig at dette toppnivået hadde
sammenheng med en «oppstui	ngseffekt», ved at vasspest reduserte krepsens leveområde, mens det
tok tid for bestanden å reduseres og tilpasses det nye, mindre leveområdet. Det har også blitt flere
abbor, som er påvist å spise kreps.	 Vannpestdekningen er gjennomsnittlig 28 % i innsjø	en (per 2008),
men er over 50 % på 0	-6 meters dyp.
Beskrivelse av vasspest og smal vasspests hovedeffekter på ulike økosystemtjenester er vist i tabellen
nedenfor.
Tabell 	6.7.	 Beskrivelse av hovedeffekter 	av vasspest og smal vasspest 	på ulike 	økosystemtjenester (ØT),
basert på ØT	-kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste (ØT)	 	Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- og dekorasjonsressu	rser
o 	Kan gi redusert produksjon av kreps i vassdrag.
Regulerende økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og avfallsbehandling
(nedbryting og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- Skadedyrregulering og biologisk
kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
o 	Kan redusere sirkulasjon i vann
o 	Bruker opp oksyge	n og skaper oksygenfattige vannforekomster.

Kulturelle (opplevelses	- 	og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske verdier
o 	Redusert rekreasjonsverdi	 på grunn av store plantemasser som
er til hinder 	og plage 	for badende	 og fritidsfiskere	.
o 	Redusert rekreasjonsverdi ved at det påvirker
edel	krepsebestanden negativt i krepsevassdrag.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	75
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
pe	rspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
Støttende ØT (grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Redusert/endret biologisk mangfold ved at den	 påvirker
krepsebestan	d negativt. 	Har trolig utryddet rødlistede
karplanten 	mjukt 	havfruegras	 i Steinsfjorden	.

Tiltak	 	6.6.3
Både tiltak for å motvirke spredning og 	for å 	bekjempe eksisterende bestander utredes i Mjelde	 m.fl.
(2012). Tiltak mot hver enkelt spredningsmåte foreslås. 	Nedstrømsspredning er vanskelig å hindre.
Informasjonstavler kan vurderes i områder med mye ferdsel. Spredning ved flytting av båter og
fiskeredskap fra vasspest	-smittede til usmittede områder regnes som viktig. Det kan unngås ved
øsing av båt og å plukke 	eventuell vasspest av båt og utstyr. Spyling fulgt av to dagers tørke er å
foretrekke. Å spre informasjon om dette ved marinaer, lokalbutikker, bensinstasjoner, i aktuelle
tid	sskrift (Jakt og Fiske, båtblader etc.) foreslås. Spredning via traktorer og anle	ggsmaskiner som
arbeider i strandsonen kan motvirkes med lignende virkemidler. Akvarie	- og hagedamspredning er
blitt et mindre problem etter at «Forskrift om forbud mot import, utsetting, omsetning og hold av
vasspest og smal vasspest» trådte i kraft i 200	9. Likevel kan det eksistere planter fra før forbudet	 mot
import, utsetting og hold av vasspest trådte i kraft 	i større akvarier og dammer. Foreslåtte tiltak
inkluderer forbud mot salg og bruk av «fremmed vannvegetasjon», kontroller av akvariebutikker og
hagesentre, informasjon i lokalaviser, akvarieblader etc., kontroll med vannplanter i hage	-, park	- og
golfdammer, utryddelse av va	sspest der den finnes, og å lage overløpsfiltre av fin singel fra alle slike
dammer.
Spredning fra fiskeutsetting 	av	 fisk fra 	vasspest	-vassdrag foreslås motvirket med filter på inntaksvann
ved settefiskanlegg.
Mot etablerte vasspestbestander foreslås	 mekanisk h	østing, som er mest benyttet i dag	. Det finnes
også alternativer som m	anipulering av vannstand	 og	 tildekking av sediment	, bruk av herbicider eller
biologisk høsting med fisk eller insekter, eller salttilsetting.
 Kostnads	anslag	 	6.6.4
Tidligere norske beregninger	 av lokaløkonomiske konsekvenser
Johnsen	 m.fl. 	(2009) beregnet 	lokaløkonomiske	 konsekvenser 	for	 edelkreps	efisket som følge av
innførsel av signalkreps, krepsepest og vasspest i norske vann. De økonomiske effektene de vurderte,
var primært knyttet til effekter og ringvirkninger for lokalsamfunn som ligger i tilknytning til
krepseressursen. 	Dette er ikke det sam	me som de samfunnsøkonomiske kostnadene. 	For å gjøre
beregninger la de følgende forutsetninger til grunn:
 	Utlegg	 per døgn ligger på 100 kroner for krepsekort og 200 kr for andre varer og
tjenester, til sammen 300 kr per døgn per fisker
 	Antall fiskere total	t per år ligger på ca. 1500

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	76
 	Fiskeinnsatsen per fisker varierer mellom 4 og 9 døgn
 	Dagens avkastning av kreps varierer mellom 8 og 13 tonn, med et gjennomsnitt på ca. 11
tonn per år.
På denne bakgrunn beregner de 	med utgangspunkt i markedspriser	 at lokal om	setning for
krepsefiske i Norge er:
 	1,8 	- 4 mill. kr per år i lokalt konsum (krepsefiskernes forbruk)
 	0,9 	– 1,5 mill. kr per år i grunneieres salg av fiskekort
 	3,8 	– 7,7 mill. kr per år i total lokal omsetning, inkludert ringvirkninger.
De	 anslår 	lokal	økon	omiske effekter på edelkreps	efisket som følge av introduksjon av vasspest ut fra
erfaringer i Steinsfjorden	 i Ringerike og Hole kommuner	, men poengterer at effekten på
edelkrepsfisket vil avhenge av i hvilken grad vasspesten etablerer seg i ulike vann. Det	 finnes også
vasspest i Einafjorden som er Opplands viktigste edelkrepslokalitet (Johnsen	 m.fl. 	2009), men det er
ikke påvist negative effekter på fangst av edelkreps i denne lokaliteten. I perioden 1998 til 2004 var
avkastningen av edelkreps i Steinsfjord	en ca. 2000 kg 	per år	. Dette er mindre enn halvparten av det
som ble tatt ut på 1980	-tallet. Johnsen	 m.fl. 	(200	9) understreker at det kan være flere grunner til det,
men at det antas at den viktigste er introduksjon av vasspest. Ut fra dette, kan det 	anslås at
introduksjon av vasspest har ført til en redusert avkastning av edelkreps (i Steinsfjorden) på 2000 kg.
Basert på dette beregner de at i det verst tenkelige tilfellet vil vasspesten kunne medføre et årlig tap i
total omsetning inkludert ringvirkn	inger på 1,9 	– 3,85 millioner kroner, forutsatt at antall
krepsefiskere reduseres proporsjonalt med reduksjonen i avkastning.	 De har ikke beregnet
samfunnsøkonomiske kostnader, og vi kommer i neste avsnitt inn på hvilke kostnader som er
relevante i en samf	unnsøkonomisk sammenheng.

Våre kostnadsanslag
Tiltakskostnader i følge spørreundersøkelsen til etatene var 	2,4 mill	ioner kroner i 2013.
Johnsen	 m.fl. 	(2009) beregnet 	lokaløkonomiske	 konsekvenser av vasspest på kreps	efisket mens vi
ønsker å estimere 	samfu	nnsøkonomiske	 kostnader, og inkludere konsekvenser også for andre
økosystemtjenester (utover krepsefiske).
Det er rimelig å legge til grunn at vasspestens betydning for edelkreps	efisket er som beskrevet i
Johnsen	 m.fl. 	(2009), dvs. at fisket reduseres med 	2000 kg årlig, og at det er i Steinsfjorden dette er
et problem.
Dersom vi antar at antall fiskere og fiskedøgn er proporsjonalt med antall tonn kreps som fiskes,
betyr 	en reduksjon på 	2 tonn anslagsvis 270 færre krepsefiskere, mens vi antar at de som blir	 igjen
bruker like mange døgn	 på fisket	.
Dvs. at «bruttotapet» blir: 270 fiskere * 4	-9 døgn*300 kr per døgn = 324	 000 	– 729	 000.
Det er ikke innhentet betalingsvillighet for krepsefiske i Steinsfjorden (eller andre norske vassdrag),
men for annet 	innlandsfiske er det i tidligere undersøkelser innhent	et informasjon om fiskernes
konsumentoverskudd, som er den nytten de har av å fiske utover det de betaler i faktiske utgifter til
fiskekort (og eventuelt transport o.l.). De norske studiene som har innh	entet slik betalingsvill	ighet for
ferskvannsfiske er ganske gamle, og er for laksefiske, ørretfiske og noe annet innlandsfiske. En
oppsummering av studier i 1992 (Navrud og Strand 1992) viste at betalingsvilligheten varierte
mellom ca. 150 og 500 kroner pe	r fiskedag. Dette tilsvarer ca. kr 230	-760 kroner per fiskedag i 2013	-
priser. Det er vanskelig å vurdere hvor overførbare disse verdiene er til dagens fiske av kreps, men
det 	antas ikke urimelig av verdien per fiskedag for kreps befinner seg innenfor inter	vallet for verdien

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	77
av en fiskedag i annet innlandsfiske.	 Vi gjør 	derfor	 beregninger med denne verdien, og finner da at
bruttotapet 	blir	 ca. kr 	57	0 000	-2 580	 000.
I tillegg er tapt produksjonsverdi av edelkrepsen (2000 kg * 350 kr/kg) = 700	 000 kr. I og med	 at
signalkreps ikke er tillatt fiske	t i Norge antas dette 	ikke	 som nettotap.
Totalt tap knyttet til krepsefisket blir da ca. 1,3	-3,3 mill. kr per år.
Vasspest har imidlertid også negativ påvirkning på andre økosystemtjenester som bading og annet
friluftsl	iv, og dette vil gjelde i 	alle vann som har en betydelig utbredelse av vasspest	. I en
undersøkelse i Steinsfjorden fant Lindhjem (1998) at verdien av å forbedre vannkvaliteten i
Steinsjøen var i størrelsesorden 1000 kr/år per husstand, noe varierende for i	nnbyggere i de to
kommunene som grenser til sjøen og blant hytteeiere. Ikke bare 	gir 	vasspest redusert vannkvalitet,
men det er grunn til å tro at det er en viktig negativ påvirkning for rekreasjon, og at det å bli kvitt
vasspest har verdi for flere enn kr	epsefiskerne. Vi legger derfor til grunn at innbyggerne i Hole og
Ringerike, samt hytteeierne langs sjøen har betalingsvillighet som beregnet i Lindhjem (1998), og at
det å bli kvitt vasspest har samme verdi som generelt å forbedre vannkvaliteten med en kl	asse, som
var det som var scenariet som ble verdsatt i nevnte studie. 	Den totale betalingsvillighet	en	 for	 en
klasse bedring i	 vannkvalitet ble beregnet til ca. 10 millioner 1998	-kr årlig. Dette tilsvarer 	ca. 	13,4
million	er 2013	-kroner	 bare for denne lokaliteten	.
Et annet sentralt resultat fra undersøkelsen er at svært mange men	te det 	var	 noe verdt for dem at
vannkvaliteten i Steinsfjorden 	ble 	bedre, selv om de aldri bruk	te fjorden til noen form for aktivitet.
Det vil si at de	t er bety	delige ikke	-bruksverdier knyttet til å fjerne vasspest (og generelt få eller
beholde god vannkvalitet).
Vasspest forårsaker dårligere rekreasjon	sopplevelse	 i flere sjøer enn Steinsfjorden, 	inkludert for
eksempel et populært badevann som Bogstadvann i Oslo	. Vi har ikke kunnet anslå hvor mange som
får tilsvarende redusert	e rekreasjonstjenester 	som i Steinsfjorden 	i disse andre vannene	, og i hvilken
grad det er fjerning av vasspest som er viktigst for å øke rekreasjonsverdien.	 I tillegg til
rekreasjonsverdier kan vasspest også påvirke øvrig arters utbredelse, og folk kan ha ikke	-bruksverdier
knyttet til vann fri for vasspest og andre negative forhold. Slike effekter er imidlertid også inkludert i
Lindhjem (1998), og skal derfor	 ikke regnes i tillegg.
Her kunne man tenke seg å gjøre et regneeksempel ved å gjøre 	en 	forsiktig 	oppskal	ering basert på
berørte personer for de vannforekomster der vasspest er påvist. En utfordring er at vi ikke har tall for
hvor mange mennesker som bor f	or eksempel rundt Bogstadvannet, men man kunne eventuelt ta
utgangspunkt i befolkning som bor i en viss avstand fra vannet.

6.7	 	Signalkreps	 	(Pacifastacus lenisculus	) 	og 	krepsepest 	(Aphanomyces
astaci	)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.7.1
Om arten
Signalkre	ps (	Pacifastacus leniusculus	) er av nord	-amerikansk opprinnelse. Da signalkreps har relativt
likt utseende og lik økologi	 som den europeiske edelkrepsen (	Asacus astacus	), ble den ble innført til
Sverige i 1959 (som første sted i Europa) for å erstatte 	utryddete edelkrepsbestander. Signalkrepsen
er en fare for edelkrepsbestanden både som bærer av krepsepest og fordi den utkonkurrerer
edelkrepsen.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	78
Krepsepest er en sykdom som er forårsaket av eggsporesoppen 	Aphanomyces astaci	, en spesialisert
krepseparasit	t som har utviklet evnen til å trenge gjennom krepsens skall for å 	stjele	 næring fra
krepsen. Nordamerikansk kreps, som signalkreps, har på sin side utviklet et naturlig immunforsvar
mot parasitten. Ferskvannskreps fra alle andre kontinent enn Nord Amerika	 har imidlertid ikke
utviklet et naturlig forsvar mot parasitten	, og dør hvis de blir infisert. Krepsepest kan også overføres
til vassdrag med edelkreps uten at det settes ut signalkreps, da parasittens sporer kan spres med
vann	 (Artsdatabanken 2012g)	.
Ut	bredelse
En serie utsettinger av signalkreps i Sverige i perioden 1967	-1969 var starten på en omfattende lovlig
og flere ulovlige utsettinger i Sverige og flere andre land i Europa. I dag finnes det ca. 4 000
lokaliteter med signalkreps i Sverige, og den e	r spredd til 27 land i Europa. I Norge ble signalkrepsen
først observert i 2006 ved Brevik i Porsgrunn	 (senere utryddet der), men er nå permanent etablert i
Haldenvassdraget, Store Le	40, i et mindre vassdrag i Hemne kommune i Sør	-Trøndelag og i Kvesjøen i
Nord	-Trøndelag. Det er også mistanke om at det er signalkreps i Glomma og Buåa i Hedmark
(Johnsen pers. med, Artsdatabanken: faktaark om signalkreps). I tillegg til den utryddete bestanden i
Brevik i Porsgrunn er signalkreps utryddet fra fire golfdammer på 	Ostøya i Bærum kommune.

Spredningsveier
Spredning av signalkreps og krepsepest kan forekomme separat eller sam	let	. Aktuelle
spredningsveier er 	gjengitt nedenfor, basert på	 Johnsen og Vrålstad (2009)	.
Signalkrepsen spres via	:
- 	Egenspredning; det er imidlertid usikkerhet knyttet til ferskvannskrepsens
egenspredningsevne, spesielt med hensyn 	på	 evnen til å forsere hindringer. Det finnes
eksempler på at arter har forsert dammer og fossefall ved å gå på land (størrelsesorden 100
m/d	øgn) når krepsetettheten i et vann er høy. Fra Store Le erfares det at spredningsfronten i
vannet flyttes ca. 300 m per år.
- 	Mennesker	; dette skjer enten 	uforvarende fordi man ikke vet at det er signalkreps eller med
vilje og bevisst ulovlig grunnet oppfatning om at det er eneste muligheten til å få tilbake et
godt krepsevann eller at signalkreps gir bedre avkastning, noe som i realiteten ikke er tilfellet
over tid.
Krepsepest spres via	:
- 	infisert kreps (se over)
- 	vann som inneholder sporer eller andre livsstadier av eggsporesoppen
- 	andre biologiske vektorer, e.g. fisk, fugl, 	amerikansk mink	, derunder fisk som spiser kreps og
sprer pesten via avføring.
- 	mekani	ske vektorer som båter og utstyr som har vært i kontakt med smittet vann; spesifikt
båter med åpne kjølesystemer

Skadee	ffekter 	og 	-potensial	 	6.7.2
Innførsel av signalkreps fører gjerne til utryddelse av europeiske krepsearter i økosystemer der de
sameksisterer,	 på grunn av den parasittiske eggsporesoppen 	Aphanomyces astaci. 	Hos signalkreps
begrenser den seg til skallet, mens europeiske krepsearter mangler denne nødvendige

40 Store Le (svensk Stora Le) er en innsjø på grensen mellom Sverige og Norge. Den norske delen ligger i
kommunene Aremark og Marker i Østfold fy	lke.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	79
forsvarsmekanisme	n, og bestandene utryddes derfor ofte totalt. Også smittefri signalkreps h	ar en
tendens til å utkonkurrere edelkrepsen (grunnet høyere reproduksjonsevne og aggressivitet), men
krepsepest	-smittet signalkreps regnes som den største trusselen. Sykdommen kalt krepsepest er ikke
ny i Europa (observert senest 1860, Italia, trolig også	 da fra nord	-amerikansk kreps), men spredde seg
kraftig etter signalkreps	-utsettingsbølgen i 1967	-1969.
Skadeeffektene på andre arter er mindre (Johnsen	 m.fl. 	2009), men signalkreps vil strukturere og
påvirke bunndyr	- og vannvegetasjonssamfunnet i stor gr	ad.
Oversikt over signalkrepsens og krepsepestens viktigste effekter på ulike økosystemtjenester er vist i
tabellen nedenfor.
Tabell 6.8. Beskrivelse av 	signalkrepsens og krepsepestens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT),
basert på 	ØT	-kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste
(ØT)
Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske 	ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- 	og
dekorasjonsressu	rser
o 	Redusert produksjon av edelkreps 	– hvis det kommer krepsepest i et
vassdrag blir edelkrepsen så godt som utryddet.
o 	I Norge er det ikke lov å 	fange	 signalkreps (mens dette er lov 	i f.eks. i
Sverige).
Regulerende
økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og
avfallsbehandling
(nedbryting og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- 	Skadedyrregu	lering og
biologisk kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
o 	Vegetasjonskontroll: Kreps er nedbrytere av næringsstoff. Når
signalkreps erstatter edelkreps, vil den så vidt man vet i dag erstatte
edelkrepsens rolle. Der signalkreps er introdusert i vassdrag som ikke
tidligere har hatt kreps kan den endre næringskjede	ne i vassdraget,
blant annet ved å være predator på bunndyr og fiskerogn.
Kulturelle (opplevelses	- og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske
verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdie	r
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Redusert rekreasjonsverdi ved redusert edelkreps	-bestand.
o 	Meningen har vært å øke rekreasjonsverdien der signalkreps er satt ut i
vann og vassdrag der det ikke tidligere har vært kreps.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	80
Støttende ØT
(grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Redusert/endret biologisk mangfold ved at den fortrenger 	edelkrepsen
der det har vært edelkreps fra før.
o 	Vil endre biologisk mangfold der signalkreps er introdusert i vann og
vassdrag der det ikke tidligere har vært kreps.

Tiltak	 	6.7.3
Signalkreps 	kan utryddes kjemisk 	i mindre forekomster, men aktuelle kjemiske 	midler er svært
toksisk	e både for krepsen og andre arter. I store vassdrag som i Haldenvassdraget og
Glommavassdraget er det umulig med kjemisk behandling, og vanskelig å fange all signalkreps.

Kostnad	sanslag	 	6.7.4
Tidligere norsk	e beregninger av lokaløkonomisk	e konsekvenser
Tømmeraas	 m.fl. 	(2003) anslo tapt krepsefangst i Glomma og Haldenvassdraget til 3 tonn/år.
Førstehåndsverdi (2002) 	ble anslått til 	kr 300	-350 kr/kg, dvs. ca. 1 mill.kr	/år	.
Johnsen	 m.fl. 	(2009) beregnet lokaløkonomiske konsekvenser på edelkre	psefisket som følge av
innførsel av signalkreps, krepsepest og vasspest i norske vann. De økonomiske effektene de vurderte
var primært knyttet til effekter og ringvirkninger for lokalsamfunn som ligger i tilknytning til
krepseressursen (lokaløkonomiske eff	ekter). De generelle forutsetningene de la til grunn er
beskrevet i 6.6.4. Her vil vi gå nærmere inn på hvordan de beregnet lokaløkonomiske konsekvenser
knyttet til signalkreps og krepsepest, og deres vurderinger som lå til grunn for beregningene.
Om avkas	tningstap som følge av krepsepest skriver Johnsen	 m.fl. 	(2009) at «Områder som i dag er
krepsetomme på grunn av krepsepest, er tilnærmet de samme som i 1990. Reetablerte bestander i
Glomma og Haldenvassdraget er på nytt slått ut av krepsepest. Basert på be	regninger av Taugbøl og
Eriksen (1991	); som gjengitt i Johnsen	 m.fl. 	2009) har krepsepest ført til et avkastningstap på ca. 3
tonn. Med dagens 	(2006) 	kjøttverdi tilsvarer dette et årlig avkastningstap i overkant av 1 million
kroner.	 Innførsel av signalkreps kan i utgangspunktet sees på som introduksjon av krepsepest, da de
aller fleste populasjoner av signalkreps er bærere av sykdommen. Med unntak av Øymarksjøen og
Store Le er det ikke påvist signalkreps i større norske edelkrepslokal	iteter/vassdrag. Det er imidlertid
oppdaget signalkreps i mindre lokaliteter i Brevik og Bærum. Disse bestandene er bestemt fjernet på
grunn av fare for videre spredning».
Johnsen	 m.fl. 	(2009) nevner flere typer kostnader forbundet med introduksjon av kre	psepest,
signalkreps (og vasspest) i form av restriksjoner på annen bruk av vannet (f.eks. padling) og dermed
også redusert utnyttelse av andre arter. Dette behandles ikke videre i deres rapport. Heller ikke
kostnader forbundet med informasjon, årsverk fra	 statlig og kommunalt ansatte og innleid
konsulenthjelp omtales videre hos dem.
De oppgir derimot kostnader knyttet til forsøk på å reetablere edelkreps etter krepsepestutbrudd i
Glommavassdraget (1987) og Haldenvassdraget (1989) ved utsetting. Til grunn 	for beregningene er
det antatt en pris på 7 kr per utsatt yngel. Av antall voksen kreps som ble satt ut er det beregnet 28
kreps per kg og en kilopris på 350	 kroner	.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	81
I Glomma ble det i perioden 1989	-1997 satt ut totalt ca. 25	 000 edelkreps, hvorav ca. 10	 000 var
yngel. Med forutsetningen over gir det en kostnad på ca. 250	 000 kroner. I Haldenvassdraget ble det i
perioden satt ut totalt ca. 45	 000 edelkreps, 	hvor	av	 26	 500 var yngel. Dette gir en kostnad på ca.
425	 000 kroner.
Det ble bestemt at signalkrepsbe	standen i Dammane landskapsvernområde i Brevik	 i Telemark skulle
utryddes. Kostnadsanslag for utryddelse var 2 millioner kroner (Johnsen	 m.fl. 	2009).
Kostnadsanslag fra Sverige
Signalkreps og krepsepest påfører ifølge Gren	 m.fl. 	(2007) to typer samfunns	øko	nomiske 	kostnader:
administrasjonskostnader ved å overvåke bestanden og kostnader 	til 	utraderingen av
edelkrepsbestander. Det svenske fiskesekretariatet estimerte sine administrasjonskostnader
tilknyttet signalkreps til 1,63mill. SEK i 2006 (Gren et al.	 20	07	). Økonomiske kostnader ved
utraderingen av edelkreps ble estimert med utgangspunkt i signalkrepsens lavere markedsverdi som
råvare. Salgsverdien for edelkreps er ca. 600	-800	 SEK	; for signalkreps, 320	-340	 SEK	 per kg.
Prisdifferansen pr. kg multipliseres 	med fangsten av signalkreps, noe som gir et tap på 336	-552	 mill	.
SEK per år	41. Det er verdt å merke seg at i Sverige er det lov å fiske på signalkreps.

Våre kostnadsberegninger
I følge spørreundersøkelsen vi gjennomførte blant aktuel	le eta	ter, ble det i 20	13 brukt 	0,6 millioner
kroner på tiltak mot signalkreps/krepsepest.
Johnsen	 m.fl. 	(2009) beskrevet over beregnet 	lokaløkonomiske	 konsekvenser av signalkreps og
krepsepest på edelkreps	efisket	, mens vi ønsker å estimere 	samfunnsøkonomiske	 kostnader og
inkludere konsekvenser også for andre økosystemtjenester (utover krepsefiske).
Det er rimelig å legge til grunn at signalkrepsens/krepsepestens betydning for krep	sefisket er som
beskrevet i Johnsen	 m.fl. 	(2009). Med utgangspunkt i deres antag	elser om antall krepsefiskere, og
med antagelse om at antall fiskere og fiskedøgn er proporsjonalt med antall tonn kreps som fiskes,
betyr 3 tonn mindre	 fangst	 anslagsvis 420 færre krepsefiskere, mens vi antar at de som blir igjen
bruker like mange døgn, f	iskedøgnkort etc.
Bruttotapet	 blir	 da	 420 fiskere * 4	-9 døgn*300 kr per døgn = 504	 000 	– 1 134	 000	 kr.
Som vi skrev i kapittel 6.6.4 er det ikke 	undersøkt 	betalingsvillighet for krepsefiske i Steinsfjorden
(eller andre norske vassdrag), men for annet innla	ndsfiske.	 Vi 	benytter samme resonnement som
redegjort for i 6.6.4 og gj	ør beregninger med verdien	 av annet innlandsfiske, 	dvs. 	230	-760 kroner per
fiskedag	, og finner da at bruttotapet 	øker	 til ca. kr 	0,9	-4,0 mill.kr per år	.
I tillegg 	kommer	 tapt 	produksjonsverdi av edelkrepsen (3000 kg * 350 kr/kg) = 1	 050	 000 kr.	 Totale
kostnader knyttet til krepsefisket blir da ca. 2	-5 mill. kr per år.
Vi kan også (som Johnsen	 m.fl. 	2009) gjøre en beregning 	av en situasjon der	 krepsepest og
signalkreps introduse	res i alle vann med edelkreps. Dersom krepsepest rammer alle
edelkrepsebestandene i Norge, vil tapet være likt totalverdien i krepsefisket. Det vil si at krepsepest
(signalkreps) potensielt kan medføre et årlig tap tilsvarende 11 tonn edelkreps og 	fangst	 for 1500

41 «Hypotetisk» verdi av edelkrepsfangst tilsvarende dagens signalkrepsfangst: mellom 600 og 800	 SEK	/kg *
1,200 tonn, som gir 720	-960	 mill	. SEK. Verdi signalkrepsfangst: mellom 320 og 340	 SEK	/kg *1,200 tonn som gir
384	-408	 mill	. SEK. Dette gir differanse 336	-552	 mill	. SEK.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	82
krepsefiskere. Med samme forutsetninger som over, kan	 bruttotapet bli	: (1500 fiskere * 4	-9
døgn*	530	-1060	 kr per døgn =	) 3,2 mill. 	–14	,3 mill. kr.
I tillegg er tapt produksjonsverdi av edelkrepsen (11 000 kg * 350 kr/kg) = 3,	9 mill. kr. årlig.
De totale skadekostnadene for krepsefiskerne kan da totalt estimeres til 	7,1 – 18,2	 millioner kroner
per år	. Signalkreps og krepsepest har imidlertid også noe negativ påvirkning på andre
økosystemtjenester, først og fremst eventuell endring av økosystemet 	som følge av at edelkrepsen
forsvinner	. Signalkrepsen vil 	imidlertid 	ta omtrent samme rolle 	i økosystemet 	dersom den erstatter
edelkreps og kanskje 	ha 	større 	negativ 	betydning dersom signalkreps introduseres i vann der det ikke
tidligere har vært kreps.
Vi kunne på samme måte som for vasspest	 legge til et estimat for tapte rekreasjons	- og ikke	-
bruksverdier knyttet til at edelkrepsen forsvinner. Det er rimelig å anta at noen kan ha ikke	-
bruksverdier knyttet til å bevare edelkreps, mens rekreasjonsverdien for	 dem som ikke fisker må
antas å være mindre berørt. Som en 	forsiktig 	tilnærming og for å unngå at man teller dobbelt dersom
man legger sammen bedre forhold for vasspest og signalkreps, har vi kun sett på verdien av selve
krepsefisket (kjøttverdi og fiskere	kreasjonsverdi) for signalkreps/krepsepest.
Merk at alle kostnader over er anslått som årlige kostnader. Nåverdien av disse årlige verdie	ne	, hvis
vi antar at dette vil være et tap i alle år fremover (avhengig av tiltakskostnader) vil være mye større	.

6.8	 	Suter	 (Tinca tinca)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.8.1
Om a	rte	n
Suter er en ferskvannslevende karpefisk. Den kan nå en vekt på åtte kg, men det er sjelden å finne
eksemplarer på mer enn tre kg i norske vann. Den har en bred diett bestående av diverse 	bunndyr
samt plankton og plantedeler (Artsdatabanken	 2012h	). Den regnes ikke som matfisk i Norge, men er
det i andre deler av Europa. Derimot er den ganske populær blant sportsfiskere, særlig blant
meitefiskere	 (Artsdatabanken 2012	h).

Utbredelse
Per i dag er suter i Norge først og fremst etablert i små innsjøer. Suter finnes ikke naturlig i Norge,
men ble først innført på tidlig 1800	-tall til Solbergvannet i Aust	-Agder. Innen 1900 var den etablert i
flere innsjøer i området rundt Arendal. Per i da	g er suter etablert i rundt 	200 lokali	teter på
landsbasis	. Det er rundt 50 lokaliteter i Telemark og flere lokaliteter på Romerike (satt ut av
mennesker ca. 1917), Asker, Helgesjøen ved Eidsvoll (trolig spredt fra utsettinger på svensk side) og
ved én loka	litet i Kongsvinger. De siste 10	-20 årene er arten også spredd til Østfold og Follo i
Akershus, og ved menneskelig hjelp til Tyrifjorden og Sokna i Buskerud. Den finnes også ved enkelte
lokaliteter i Vest	-Agder og Rogaland (Hesthagen og Sandlund, 2012	). De	n forekommer også i Sverige
og i Finland sør for 68⁰N, samt i Storbritannia.

Spredningsveier
Det antas at suter er mer klima	- og miljø	-ømfintlig enn f.eks. gjedde	. S	uter foretrekker næringsrike,
tett begrodde innsjøer uten stengrunn (Hesthagen og 	Sandlund	, 2012). Derfor er også
spredningsrisikoen noe lavere. Sjansen for spredning oppstrøms regnes som liten fordi suter ikke er
en særlig god svømmer motstrøms.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	83
Menneskelig utsetting regnes som den aller viktigste vektoren for spredning (Hesthagen og
Sandlund	, 2012). Fisken regnes som hardfør, tåler korte perioder uten vann, er derfor lett å
transportere og spre, selv ved hjelp av kun enkelt utstyr. Trolig står bevisst, menneskelig utsetting
bak mange av suterens nyetableringer, der målet har vært å etablere be	stander som kan fiskes av
moderne meitefiskere (	dvs. 	fôring under fiske og bruk av ulike former for organisk agn; 	Hesthagen og
Sandlund, 2012). Det har vært hevdet at utenlandske fiskere i stor grad har bidratt til dette, men
faktum er trolig at det hovedsakelig er norske fiskere som er ansvarlige for denne spredningen (ibid).
Suter	 blir også en del benyttet for utset	ting i hagedammer der man ønsker fisk.
 Skadee	ffekter	 og 	-potensial	 	6.8.2
Suteren anses som 	en 	konkurransesvak	 art	. Kostholdet består av snegler, muslinger, insektlarver og
plantedeler. Av andre fiskearter sameksisterer suter i Norge først og fremst med ørret og 	abbor, som
ikke er karpefisk. Dette innebærer at kostholds	-overlappet, og dermed konkurransen mellom suter
og disse to artene er 	begrenset	. Ved høy tetthet regnes likevel suter som en konkurrent til abboren.
Det er blant annet kjent at suter kan spise abbo	rrogn, og ved lokaliteter der abboren har blitt svekket
i nyere tid regnes suter som en sannsynlig årsak (Simonssen et al., 2003).
Som del av sin jaktmetode graver og hvirvler suter opp bunnsediment, og bidrar til å resirkulere
næringssalter. Dette har en 	negativ 	effekt på vannkvaliteten.
Det er også mulighet for genetisk krysning med andre karpefisker som karpe og brasme. Det er påvist
at brasme	-suter	-hybrider ikke er sterile (overlevelsesrate over 60	 % for avkommet).
Det er også observert suter med tydel	ige bakterieinfeksjoner, slik at suterspredning mellom innsjøer
også kan føre med seg slike sykdommer.
I enkelte tilfeller er det registrert at froskearter og salamandre har blitt sterkt svekket eller utryddet
etter etablering av suter i området (Hesthagen	 og Sandlund, 2012	; Dervo	, upublisert	42). De viktigste
effektene på ulike økosystemtjenester er oppsummert i tabellen nedenfor.
Tabell 	6.9	. Beskrivelse av 	suterens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert på ØT	-
kategorisering i NOU 2013:10 	(Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste
(ØT)
Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- 	og
dekorasjonsressu	rser
o 	Kan gi noe redusert produksjon av abbor der suter opptrer i store
bestander. Men i hovedtrekk ikke betydelig effekt for annen matfisk.
o 	Kan gi redusert vannkvalitet.
Regulerende
økosystemtjenester
-Luftkvali	tetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
o 	Ingen

42 Data fra den nasjonale overvåkingen av storsalamander viser det samme. Storsalamander er neste utryddet i
en dam hvor det er satt ut suter.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	84
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og
avfallsbehandling
(nedbryting og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- 	Skadedyrregulering og
biologisk kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av 	jordsmonn
Kulturelle (opplevelses	- og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske
verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og 	læring
-Naturarv
o 	Kan i noen grad redusere fiske av mer populære fritidsfisk (som abbor
der det er store bestander av 	denne)	, men i hovedtrekk beskjeden
påvirkning på andre fiskearter fordi suter er konkurransesvak.
o 	Suter er satt ut i en del vann for å øke 	rekreasjonsverdi av fritidsfiske.
o 	Satt ut i hage	- og gårdsdammer	 og fisketomme lokaliteter,	 der det er
ønsket å ha fisk. Kan der ha positiv estetisk verdi	. Dette er imidlertid
svært viktige lokaliteter for amfibier, og det er sterkt uønsket å få suter
inn 	i slike lokaliteter.	 Utsetting av f	isk reduserer imidlertid verdien i
«fisketomme lokaliteter» hvor det ofte er rik forekomst av rødlistede
evertebrater og amfibier.
Støttende ØT
(grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og 	sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Kan påvirker/r	eduser	e/endre biologisk mangfold 	der den settes ut. I
vann med 	mye fisk fra før	 vil den oftest 	gjøre lite av seg	 fordi den selv
er konkur	ransesvak.	 I vann der det 	er lite eller 	ingen	 fisk fra før vil den i
større grad påvirke økosystemet.	 Den vil kunne redusere eller utrydde
rødl	istede evertebrater og amfibier.

o 	Mange europeiske arter har sin nordgrense i Norge. Fordi stadig flere
vann 	endres, blant annet pga. spredning av fremmede arter, kan man
anta at verdien av å bevare de siste «intakte» økosystemene med de
stedegne artene er økende.

Tiltak	 	6.8.3
Aktuelle tiltak inkluderer informasjonsspredning, spesifikt informasjon om de negative effe	ktene av
bevisst spredning.
Det finnes i	nstallasjoner for å motvirke spredning motstrøms	, og 	disse 	kan tilpasses den enkelte
lokalitet. 	Ulempen er at disse også er til hinder for naturlig forekommende arter som vandrer
oppstrøms. 	Det regnes som umulig å h	indre spredning nedstrøms (Hesthagen og Sandlund, 2012).
Desimering av bestander ved hjelp av rotenon er teknisk mulig, særlig i mindre vann der arten ikke
finnes i andre vann i nærheten. 	Dette er i praksis 	det 	eneste tiltak	et som gir en varig løsning, me	n har
negativ effekt på annet liv ved at all fisk blir utryddet. Det gir også stor dødelighet eller utryddelse for
andre arter som puster med gjeller.
Å heve og redusere vannstand kunstig 	har	 vær	t foreslått som 	en måte å tørrlegge og drepe en stor
del av 	årets rognproduksjon og slik redusere suterbestanden (ibid).	 Det har imidlertid vist seg
vanskelig å få til i praksis, og vil derfor være lite aktuelt som tiltak i praksis.
 Kost	nads	anslag	 	6.8.4
Vi har ikke funnet relevante kostnadsberegninger for suter.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	85
Våre 	kostnadsanslag
Vi har ikke kunnet skille ut kostnader til 	bekjempelse av 	suter fra 	spørreundersøkelse	n til etatene.
Det brukes 	en del	 midler på å bekjempe 	ferskvannsfisk som er definert som fremmede arter, eller
som spres internt i landet til vannforekomst	er der de ikke naturlig hører hjemme	; 0,7	 millioner er
oppgitt i 	2013 i 	vår undersøkelse. Antagelig er en mindre del av dette knyttet til suter, men en del av
de generelle 	tiltakene kan også ha effekt på suter.

Når det gjelder miljøs	kadekostnader	 har suter liten negativ virkning for andre økosystemtjenester
enn de støttende. Den er konkurransesvak, og vil i liten grad påvirke fiskearter som er mer attraktive
for fritidsfiske og for matauk. Den kan imidlertid 	i betydelig grad 	påvirke amfibier, herun	der
storsalamander, og slik 	sett 	påvirke biologisk mangfold og spesielt truede amfibier. I tillegg er det
som nevnt et moment at antall intakte, «opprinnelige» fiskevann er i sterk reduksjon i resten av
Europa, og at verdien av de gjenværende opp mot nordg	rensen for utbredelse av mange arter må
antas å bli stadig større. 	Vi har imidlertid ikke kunnet 	tallfeste disse verdiene	.

6.9	 	Amerikansk hummer	 (Homarus americanus	)43
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.9.1
Om a	rte	n
Amerikansk hummer blir normalt 20 til 60 cm	 og veier mellom en halv og fire kilo, men med individer
registrert med vekt opptil 20	 kg regnes den som verdens største krepsdyr (	van Meeren m.fl. 	201	0).
Det er observert spredte eksemplarer i Norge, men m	an kjenner ikke til etablerte bestander	. P	å sikt
kan 	arten 	ha 	store potensielle konsekvenser som invaderende art	 fordi d	en kan utkonkurrere
bestanden av europeisk hummer, bringe med 	seg 	parasitter og andre sykdommer, og påvirke
bunndyrsamfunn som predator. I dens naturlige utbredelsesområder holder vannet	 temperatur	er
mellom 5⁰C og 20⁰C, men arten kan overleve temperaturer på 	-1 til 30	,5⁰C i begrensede perioder.
Arten er å finne på mange typer havbunn, fra myke typer som mudderbunn, sand og ålegressenger til
hardere underlag som grus	-, sten	- og hardbunn. A	merikansk hummer er en opportunistisk omnivor	,
og kostholdet omfatter bl.a. skjell og muslinger, børstemark, kråkeboller, samt åtsler fra bl.a. fisk.

Utbredelse
Arten har naturlig utbredelse langs kysten av Nord	-Amerika, fra Cape Hatteras i Carolina til 	Labrador i
Canada. Den er observert fra kysten og ned til 700	 m dyp.

Amerikansk hummer ble først observert i Norge 	1999	, og det er ikke observert reproduserende
bestander i landet. Arten er observert i indre Oslofjord og langs kysten fra Møre til Vestfol	d, spesifikt
Risør, Kristiansand, Bergen og Ålesund	 (Artsdatabanken	 2007	).
Spredningsveier
Bestandene av europeisk hummer i Europa har blitt svekket over tid, 	hovedsakelig	 av andre grunner
enn konkurranse fra amerikansk hummer. Dette er bakgrunnen for at d	en amerikanske arten har blitt
importert, 	fordi	 lokale fiskerier ikke har 	greid 	å møte etterspørselen etter levende hummer.
Strikker og merker etter 	slike	 er funnet på flere av individene 	som er 	observert i norsk farvann, noe
som tyder på at arten har kom	met til norsk farvann via levende import (altså ment som levende
sjømat), 	eller	 at de enten har forvillet seg eller bevisst er satt ut av mennesker.

43 også kalt amerikahummer, e.g. i Svartelisten

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	86
Sjansen for spredning via ballastvann o.l. regnes som liten fordi hummeren klekker som relativt store
larv	er og kun på visse deler av året 	(van Meeren m.fl.	 201	0).
Det har vært stor oppmerksomhet knyttet til mulig forekomst av amerikansk hummer i norske
farvann de senere år, 	og det har vært få registrerte forekomster de siste årene.
 Skadee	ffekter	 og 	-potensial	 	6.9.2
Siden det bare er observert spredte eksemplarer av amerikansk hummer i norske farvann så langt, er
det ikke 	registrert 	faktiske skadevirkninger på økosystem eller annet fra denne arten i Norge.
Amerikansk hummer har imidlertid noen potensielle skadevirkni	nger som er beskrevet nedenfor, og
som gjør at arten har fått stor oppmerksomhet.
Amerikansk hummer er vanskelig å skille fra europeisk hummer uten genetisk testing, og det er
påvist parring mellom de to artene. Dermed konkurrerer de med europeisk hummer (	Homarus
gamarus	), men det er mulig at hybridene er sterile (Sandlund et al. 2011).
Hummere ser også ut til å være i stand til å skille mellom de to artene, slik at krysning i naturen trolig
ikke vil forekomme 	i særlig grad så lenge det er tilgjengelige pa	rtnere av egen art (	van der Meeren
m.fl. 	2013).
Amerikansk hummer kan være bærer av sykdommen Gaffkemia, en bakteriell blodsykdom som er
dødelig for europeisk hummer	 med tilfeller av opptil 100	 % dødelighet 	i følge 	Fylkesmannen i Oslo og
Akershus 	(2010). 	Det har vært utbrudd av denne sykdommen der levende importert hummer holdes.
De kan også bære på smådyr som havbørsteormer	 og	 rankeføttinger som ikke er en fare for
hummeren direkte, men som kan bli invaderende i økosystemet.
En syndromsykdom kalt «skallsyke» 	(svarte «kratere» i skjellet) 	med ukjent årsak har vært utbredt i
nord	-amerikanske bestander siden 1990	-tallet, og indiv	ider av 	amerikansk hummer med lignende
skader er observert i Norge (	van der Meeren m.fl.	 201	0).
En 	oversikt over artens viktigste effekter på økosystemtjenester er vist i tabellen nedenfor.
Tabell 	6.10	. Beskrivelse av 	amerikansk hummers	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert på
ØT	-kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier	 av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste
(ØT)
Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- 	og
dekorasjonsressu	rser
o 	Per i dag	 ingen.
o 	Potensiell effekt ved etablering av større bestander: 	Redusert
produksjon av stedegen hummer	 ved konkurranse i matfatet og
spredning av sykdom.	 Den amerikanske hummeren er ganske lik den
europeiske, men litt større sli	k at 	amerikansk hummer også 	potensie	lt
kan være en 	mat	kilde	.

Regulerende
økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
o 	Per i dag i	ngen	 av betydning	.
o 	Amerikansk hummer kan spre sykdom som er 100	 % dødelig for
europeisk hummer, men ikke for amerikansk hummer. D	ette anses
som største trussel i dag.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	87
-Vannrensing og
avfallsbehandling
(nedbryting og 	avgiftning)
- Sykdomsregulering
- 	Skadedyrregulering og
biologisk kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
Kulturelle (opplevelses	- og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske
verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Per i dag ingen.
o 	Potensielt mulig r	edusert rekreasjonsverdi pga. mindre stedegen
hummer	.
o 	På den annen side kan også amerikansk hummer 	være en art å fiske på.

Støttende ØT
(grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkretsløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Per i dag ingen effekt.
o 	Potensielt r	edusert/endret biologisk mangfold ved at den erstatter
stedegen hummer	 og kan spre sykdom	. Amerikansk hummer vil ta
omtrent samme plass i økosystemet som den europeiske hummeren
den erstatter, og vil således ikke ha så store økologiske effekter. Fordi
bestanden av europeisk hummer er på et historisk lavt nivå anses
bestanden	 som truet, og dermed kan introduksjon av amerikansk
hummer ha spesielt stor betydning nå.

Tiltak	 	6.9.3
Alle de skandinaviske landene har internasjonal	t reglement om innføring av invaderende arter og
import av levende dyr i lovverket. Informasjon til fiskere	 og de som omsetter levende hummer er et
etablert tiltak (Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2010). For Oslo og Akershus	-området antas det at
det er mulig å bekjempe den lokale bestanden	 av amerikansk hummer	 til et akseptabelt nivå (ibid).
 Kostnads	anslag	 	6.9.4
Vi 	er ikke kjent med at det er gjort relevante kostnadsberegninger for amerikansk hummer.
Våre kostnadsanslag
Fra spørreundersøkelse	n til etatene oppgis det 	ikke 	at det	 ble brukt penger i 	2013 	til bekjempelse av
amerikansk hummer.

Skadekostnade	ne er p	er i da	g tilnærmet 	lik null	 fordi det kun er få, spredte observasjoner av
hummeren i norske farvann	. Potensielt 	kan 	arten	 imidlertid få 	betydning for økosystem og
sykdomsspredning.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	88
6.10	 Kongekrabbe	 (Paralithodes camtschaticus)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.10.1
Om arten
Kongekrabben, også kjent som kamtsjatka	- eller russerkrabbe, kan nå en vekt på 10kg og en
skjoldlengde på 25	 cm. På tvers kan den nå en lengde på to meter med utstrakte klør. Kongekrabben
ser ut til å foretrekke temperaturer under 4 ⁰C, mens 	larver har høyest overlevelsesrate rundt 6 ⁰C
(Jørgensen 20	13	). Som invasjonsart kan den som bunndyrjeger ha stor effekt på bunndyrsamfunn,
men samtidig er det betydelig potensiale for kommersielt fiske av arten.

Utbredelse
Kongekrabben, som stammer fra 	Kamtsjatka	- og Okhotsk	-havet, ble introdusert i Murmanskfjorden
av russiske forskere i 196	1-1969. I norske farvann ble arten først påvist i Varanger i 1977. Her
etablerte også landets første bestand seg 	fra	 1990 og utover. Bestanden har vært stabilt høy i 	Øst	-
Finnmark siden 1990	-tallet, og finnes ved sammenhengende loka	litet	er ned til Nord	-Troms. I tillegg
er enkeltob	servasjoner gjort så langt sør som til Lofoten (Jørgensen 20	13	).

Spredningsveier
Det anslås at kongekrabbens bestandsgrense har en spredning	srate på ca. 10	 km per år, ut fra artens
spredningshistorie i norske farvann fra 1977	-2000 (Artsdatabanken	 2012i	). Det er usikkert om de
mange ob	servasjonene sør og vest for krabbens kjerneområde skyldes egenspredning eller bevisst
utsetting (	Artsdatabanke	n 2012i	).
 Skadee	ffekter	 og 	-potensial	 	6.10.2
Undersøkelser 	av mageinnhold blant in	divider fanget på bløtbunn i Varangerfjorden tyder på at
kongekrabben har en diett som inkluderer mange arter, dominert av muslinger og børstemark. Men
skjellkjøtt og andre lettoppl	øs	elige dyr er nesten umulig å gjenkjenne i mageinnholdet (Jørgensen
2013	), og derfor vil ikke mageinnholdsundersøkelser gi full oversikt over hva kongekrabben spiser.
Men det er påvist i forsøk at arten kan spise mange typer skjell, og er i stand til å kn	use skjell om det
er nødvendig for å få tilgang til kjøttet (ibid). Undersøkelser av hvordan økosystemer har blitt endret
etter at kongekrabben har etablert seg brukes derfor også til å dokumentere økosystemeffekter.
Fra russisk side er det i området rund	t Kola	-halvøya gjort undersøkelser av bløtbunnfaunaen siden
1930	-tallet. Disse tyder på at det hovedsakelig er 	antallet 	store individer av visse arter (muslinger og
pigghuder nevnes) som har blitt redusert etter at kongekrabben har etablert seg, og 	disse 	har
dominert mageinnholdet til kongekrabben i området. Samtidig er det registrert en økning på 97 arter
siden undersøkelsene startet på 1930	-tallet, mens ingen arter er forsvunnet. Biomassen per areal har
ikke endret seg betydelig siden målingene begynte (	St. Meld nr. 40, 2006	-2007). En norsk 2003	-
forstudie fra Varanger, Laksefjorden og Porsangerfjorden, der kongekrabben har vært etablert	 i
hen	holds	vis lang, noe og kort tid,	 fant også at store individer av muslinger og pigghuder var
fraværende der krabben h	adde vært lengst. I 	Artsdatabanken opplyses det at bestandene av
bunnorganismer på bløtbunn har blitt redusert med 70	-90 % for de fleste vanlige arter	, og det
nevnes at muddersjøstjernen (	Ctenodiscus crispatus	) er blitt utryddet der kongekrabben er utbredt	.
Det er også påvist i videoopptak at kongekrabben kan grave i sedimentet og slik omdanne det
øverste sedimentlaget. Slik påvirkes leveforholdene for artene som kan leve der.
Kråkebollen, som dominerer mange hardbunnområder i nordnorsk	e farvann, er et av 	kongekrabbens
byttedyr, og det er 	fra	 russisk hold estimert at kongekrabben kan beite ned 15	-20	 % av den totale

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	89
produksjonen av kråkeboller på årsbasis (St. Meld. nr. 40	 (2006	-2007)	). Det observeres likevel videre
spredning av kråkebolle	r i Varangerfjorden	.
I tillegg til bunndyr spiser kongekrabben også fiskeegg når disse er festet til sedimente	r. Av
kommersielle fiskearter 	gjelder 	dette lodde, rognkjeks og steinbit (St. Meld nr. 40, 2006	-2007). For
loddas del tyder funn fra russiske forskere på at denne ef	fekten er ubetydelig, anslått til 0,03	 % av
totale mengder 	«gyteprodukter» (ibid). For de øvrige to artene er det påvist at kongekrabben kan
forsyne seg av rogn	. D	et foreligger ikke data om omfanget, men det antas at høye konsentra	sjoner av
kongekrabbe (so	m i Varanger	fjorden	) kan få konsekvenser for rekrutteringen til bestanden av
rognkjeks, særlig der tareskogen er nedbeitet (f.eks. av kråkeboller).
Kongekrabben kan være bærer av parasitter. Undersøkelser har likevel ikke tydet på at nye arter er
introduse	rt til Barentshavet på 	kongekrabben, hverken på norsk eller russisk 	side	 (St. Meld nr. 40
(2006	-2007	).
Blodparasitten 	Trypanosoma	 murmanense	, som lever på iglen	 Johanssonia arctica	 har gode forhold
på skallet til kongekrabben, og det er påvist at 	Trypanos	oma	 er mer utbredt blant torsk der
kongekrabben er utbredt. Dette gjaldt også gapeflyndre og hyse, men ikke uer, hvitting eller steinbit.
Trolig er parasitten mest dødelig for yngel og småfisk (St. Meld nr. 40	 (2006	-2007	).
Det antas også at krabben kan redusere oksygentilgangen og dermed kvaliteten på sedimenter ved å
fjerne arter som «lufter» 	hav	bunnen, ved å tilføre vann som inneholder oksygen (Direkt	orat	et for
naturforvaltning, 2010	44). Mangel på oksygen og 	påfølgende dann	else av hydrogensulfid 	kan føre til
at havbunnen legges øde.	 	En oppsummering av kongekrabbens viktigste effekter på
økosystemtjenester er vist i tabellen nedenfor	 (Artsdatabanken 2012; se også oppsummering i
TemaNord 2014)	.
Kongekrabben 	forår	sak	er også	 ska	de på fiskeutstyr 	og	 på den	 fangede	 fisken.
Tabell 	6.11	. Beskrivelse av 	kongekrabbens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert på ØT	-
kategorisering i NOU 2013:10 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste (ØT)	 	Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende
økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- 	og
dekorasjonsressu	rser
o 	Forvaltes som en ressurs i deler av norske havområder, og er en
matkilde både der og i de områdene der den skal utryddes.
o 	Kan ha negativ påvirkning på fiskearter ved at den beiter på
fiskerogn av en del kommersielle fiskearter.
Regulerende
økosystemtjenester
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
o 	Kan påvirke oksygenforholdene ved bunnen.
o 	Kan være bærer av parasitter, men det er ikke funnet nye arter i
Barentshavet knyttet til kongekrabben.
o 	Ved tette bestander av kongekrabbe fjernes arter som «lufter»
sedimente	t. Noe som medfører oksygenmangel i sedimentet og

44 Direktoratet for n	aturforvaltning: Kongekrabbe legger havbunnen øde, 2013. Hentet 14.08.2014
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/11/Kongekrabbe	-legger	-havbunnen	-
ode/

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	90
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og
avfallsbehandling (nedbryting
og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- 	Skadedyrregulering og
biologisk kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
dannelse av hydrogensulfid. Dette er negativt for alt dyre	- og
planteliv på havbunnen og forringer kvaliteten og produktiviteten i
området.
Kulturelle (opplevelses	- og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, fri	luftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og estetiske verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Redusert rekreasjonsverdi pga reduserte lokale fiskebestander som
beiter på bentiske organismer. Mindre populasjon av haneskjell	. Økt
rekreasjonsverdi som følge av fritidsfangst på krabbe.
Støttende ØT (grunnleggende
livsprosesser)
-Fotosyntese
-Primærproduksjon
-Jord	- og sedimentdannelse
-Næringsstoffkretsløp
-Vannkret	sløp
-Evolusjonære prosesser og
økologiske interaksjoner
o 	Redusert	 biologisk mangfold ved at den 	beiter ned deler av
bløtbunnsfauna som muslinger og pigghuder. Bunnorganismer på
bløt	bunn er redusert med 70	-90 % for de fleste vanlige arter, og
muddersjøstje	rne er blitt utryddet.
o 	Antas å kunne få betydning for rekruttering til bestander av
rognkjeks og muligens andre arter med fiskeegg som festes til
sedimenter (som lodde og steinbit).
o 	Den ødelegger	 fiskeredskap o	g fangst.

Tiltak	 	6.10.3
Norsk kongekrabbe	-politikk erkjenner 	både 	kongekrabbens negative økologiske og pos	itive
økonomiske konsekvenser. I St. Meld. Nr. 40 (2006	-2007) står det at	:
«Regjeringen foreslår en overordnet målsetning om å i størst mulig grad begrense en videre
spredni	ng av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe
utenfor kommersielt fangstområde.	»
Dette innebærer at det vest for Nordkapp er fritt fiske/desimeringsfiske, som antas å ha bremset
videre spredning. Dette ble innført i	 2010. Under ordningen utbetales et tilskudd for fangst av
kongekrabbe	-individer på under 0,8	 kg. Utnyttelsen av ordningen var begrenset og ble i 2013 utvidet
til kongekrabbe også over 0,8	 kg	. I 2013 ble det levert ca. 41 tonn kongekrabbe og utbetalt drøyt
600	 000 kroner til desimeringsfiske.	 Det er oppfisking av krabber som anses som aktuelt tiltak.
 Kostnads	anslag	 	6.10.4
Vi er ikke kjent med at det er gjort relevante kostnadsberegninger av negative konsekvenser av
kongekrabbe. Derimot foreligger beregninger som 	viser at f	ørstehåndsverdien av norsk fangst av
kongekrabbe vurderes til 40	-130 millioner kr per år (Fiskeridirektoratet	, udatert	).

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	91
Fra spørreundersøkelsen til etatene er det oppgitt av det i 2013 ble brukt	 1,4 millioner kroner 	til
tiltak mot kongekrabbe.	 I tillegg ble det brukt midler til betaling for fangst av krabbe, som beskrevet
over.
Vi har ikke forsøkt å 	gjøre egne anslag på	 inntekter knyttet til kongekrabbe her	, men dette er altså
gjort i Fiskeridirektoratet (ibid)	. Dersom man skal gjøre en full ny	ttekostnadsanalyse eller på andre
måter beregne totalverdien, bør som nevnt i metodekapittelet (kapittel 3) også positive virkninger
trekkes inn, men det har ikke vært noe hovedpoeng i dette forprosjektet. Det er relativt enkelt å
beregne førstehåndsverdie	n, som er oppfisket kvantum multiplisert med kiloprisen for kongekrabbe.
Fra det må det trekkes innsatskostnader i form av båt og mannskap mv., for å komme fram til
nettoinntekten av krabbefisket.
Miljøs	kadekostnade	ne av kongekrabbe består av betydelige sk	ader på biologisk mangfold, arter og
meng	der i form av 	redusert bunnfauna	 (se kapittel 6.10.3)	. I tillegg kan krabbene gi 	skade 	på
fiskeredskap o	g fangst	, men vi har ikke funnet kvantifiserte estimater for omfanget av slike skader og
har derfor ikke kunnet	 be	regne kostnadene av det	.
Det er imidlertid et spørsmål om samfunnsøkonomisk nettokostnad ved kongekrabben er negativ, i
og med at den også representerer en 	betydelig	 nyttevirkning som forsynende økosystemtjeneste	. At
den har negativ miljøkostnad for 	biologisk mangfold og bunndyrsamfunn der den farer fram er
imidlertid klart.
6.11	 Stillehavsøsters	 (Crassostrea gigas	)
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	6.11.1
Om arten
Stillehavsøstersen 	skiller seg fra europeisk østers (	Ostrea edulis	) med hensyn til form og skallstruktur,
med et mer langstrakt, bølget skall. 	Den er festet til underlaget fra fjæresonen og ned til to meters
dyp	. Arten etablerer seg i områder der sommertemperaturen i vannet når over 20 ⁰C, som er
nødvendig for vellykket 	gyting. Sensitiviteten for lave vintertemperaturer 	er 	også høy. Arten kan
takle moderat frost, men vintre med sterk og/eller langvarig frost gir høy dødelighet (observert 2009	-
2010 og 2010	-2011	 (Bodvin m.fl. 2013	). Arten foretrekker steder med høy vanngjen	nomstrømning,
og føden består av planteplankton, bakterier og andre mik	roorganismer, samt dødt organisk
materiale	45). Høy reproduksjonsevne, spredningsevne og vekstrate kombinert med bred
klimatoleranse gjør stillehavsøstersen til en effektiv invaderende ar	t (N	ehring	 2011)	.

Utbredelse
Stillehavsøstersen stammer opprinnelig fra havet rundt Japan, og ble først eksportert til USA i 1902
for oppdrettsbruk, der den senere spredte seg i vill tilstand og nå har betydelig utbredelse. Til
Europa kom den først i 196	4, 1965 og 1966 for å erstatte tapt europeisk østers i henholdsvis
nederlands	k, britisk og fransk oppdrett. I Danmark ble arten satt ut i 1972 i Limfjorden og senere i
Lillebelt. Stillehavsøstersen har spredd seg nordover fra bl.a. Nederland og er nå etabl	ert på
vestkysten av Sverige så langt 	nord 	som til Falkenberg. I Storbritannia ble frittlevende stillehavsøsters
først påvist på vestkysten i 1990. Spredningen av arten har aksele	rert siden slutten av 1990	-tallet
(Nehring 	2011	)

Stillehavsøstersen oppdages stadig flere steder i Skandinavia. Den er trolig spredt til Norge fra flere
kilder. I 1979 ble yngel importert fra Storbritannia for oppdrettsbruk, og frittlevende østers ble

45 www.imr.no: Stillehavsøstersen brer om seg. 	Utlagt 25.03.2014, hentet 	26.06.2014

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	92
oppdaget året etter ved Tysnes og Krakerø knyttet til	 lokal oppdrett. Neste kjente forekomst kom i
2007 på flere lokaliteter i Vestfold, Telemark, Aust	-Agder og i Oslofjorden, samt enkeltfunn i Vest	-
Agder, Rogaland og Hordaland. Forekomster på Sørlandet og i Oslofjorden stammer trolig fra
larvedrift fra Danm	ark og Sverige og blir sett i sammenheng med spredningen av stillehavsøsters
nordover i Europa. 	Eventuell ø	kt sommertemperatur i fremtiden vil bidra til økt spredning ved at
flere gytinger blir vellykket, og økt vintertemperatur bidrar til sp	redning ved at	 vinterdødeligheten
faller	 (Bodvin m.fl. 2014)	. I Oslo og Akershus er arten registrert i 7 områder, der de tetteste og
største bestandene var i Hallangspollen (Norling og Rinde, 2011) der det antas å ha etablert seg en
«kjernepopulasjon» som kan skape vide	re spredning i Oslofjorden.
Spredningsveier
Det antas at spredning i Norge vil fo	regå ved larvedrift med 	hav	strøm	mer	.
 Skadee	ffekter 	og 	-potensial	 	6.11.2
Stillehavsøsters kan oppnå en tetthet på opptil 1000 individer per	 m2, og dermed overdekke
bunnsubstratet 	totalt (påvist i bl.a. Vadehavet) (Artsdatabanken 2012	j). Det er observert at arten
ofte 	vokser over	 blåskjell på grunne banker grunnet en mye høyere vekst	hastighet	, og dermed
fortrenger blåskjellpopulasjonen	.
Likevel har undersøkelser foreløpig ikke tydet	 på at høye konsentrasjoner av stillehavsøstersen
reduserer artsmangfold i bunnområdet (	Artsdatabanken 2012	j)
Rev tilsvarende observasjonene fra Sverige er ikke oppdaget i Norge, men 	begynnende revdannelse
er observert også i norske farvann.	 Rev	 vil trolig	 dannes når flere og tettere bestander etableres i
norsk farvann.	 Stillehavsøstersen har en negativ effekt på 	menneske	r på grunn av deres svært skarpe
kanter, som lett lager kutt i føtter og sko. Fra Nederland er det eksempler på at dette hindrer
rekreasjonsbruk	 (Nehring 2011)	.
Europeisk østers (	Ostrea edulis	) ble utryddet fra mange loka	litet	er i Europa grunnet overfiske fra
1700	-tallet og utover, og forsøk på å gjenoppbygge populasjoner har feilet. Når tettheten av
stillehavsøsters blir høy	, falle	r kvaliteten på østers som matprodukt sterkt (kalt «clumping») fordi
kjøttmengden faller mens skallstørrelsen stiger. 	Østers	-larver («oyster spat») fra den europeiske
stillehavsøsters	-bestanden brukes i stedet for importerte larver for å etablere opprettsb	estander,
noe som kan redusere risikoen for å introdusere nye invaderende arter til økosystemet. 	I Norge er
det liten eller ingen egen østersproduksjon fordi europeisk østers også trenger høyere temperaturer,
og det er ingen kommersiell østersdrift	 (Nehrin	g 2011; Dolmer m.fl. 2014)	.
Stillehavsøstersens hovedeffekter på ulike økosystemtjenester er vist i tabellen nedenfor.
Tabell 	6.1	3. Beskrivelse av 	stillehavsøstersens	 hovedeffekter på ulike økosystemtjenester (ØT), basert på ØT	-
kategorisering i NOU 2013:10	 (Naturens goder 	– om verdier av økosystemtjenester)
Type økosystemtjeneste (ØT)	 	Artens viktigste effekt i Norge
på denne økosystemtjeneste
Produserende økosystemtjenester
-Mat
-Ferskvann
-Fiber
-Bioenergi
-Genetiske ressurser
-Biokjemikalier og
medisinressurser
-Pynte	- og dekorasjonsressu	rser
o 	Per i dag ingen effekt.
o 	Fordi Norge ikke har egen produksjon av europeisk østers vil
ikke stillehavsøsters ha negativ konsekvens for stedegen
østersproduksjon.
o 	Stillehavsøsters kan dekke områder med naturlig	e blåskjell, og
kan redusere blåskjellproduksjonen (ikke kjent at dette er
aktuelt for blåskjelloppdrett).
o 	Stillehavsøsters kan potensielt bidra til østersproduksjon
dersom det blir større bestander.
Regulerende økosystemtjenester	 	o 	Per i dag tilnærmet ingen.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	93
-Luftkvalitetsregulering
-Klimaregulering
- Vannstrømregulering
- Erosjonsbeskyttelse
Naturskadebeskyttelse
-Vannrensing og avfallsbehandling
(nedbryting og avgiftning)
- Sykdomsregulering
- Skadedyrregulering og biologisk
kontroll
- Pollinering
- Vedlikehold av jordsmonn
o 	Potensielt er det kjent av store bestander av stillehavsøsters kan
gi r	edusert vanngjennomstrømming	 enkelte steder.
Kulturelle (opplevelses	- 	og
kunnskaps)	-tjenester
-Rekreasjon, friluftsliv og
naturbasert reiseliv
-Velvære og e	stetiske verdier
-Stedsidentitet
-Åndelig berikelse
-Religiøse verdier
-Inspirasjon og symbolske
perspektiver
-Kunnskap og læring
-Naturarv
o 	Per i dag tilnærmet ingen.
o 	Kan potensielt gi r	edusert rekreasjonsverdi 	fordi
stillehavsøstersens skjell har skarpe 	kanter som er vonde å
tråkke på.

Tiltak 	 	6.11.3
Innen EU reguleres spredning av stillehavsøsters gjennom ICES Code of Practise on the Introductions
and Transfers of Marine Organisms (1994) og en regulering fra 	Europarådet 	fra 2007 	ang	ående	 bruk
av fremmede arter i 	europeisk akvakultur	-industri (	Nehring	 2011	).
Miljødirektoratet får nå utarbeidet et faktagrunnlag som vil si noe om hvordan man kan gjennomføre
tiltak mot stillehavsøsters. 	I 	Dolmer et al. (2014) som gjennomførte en risikovurdering av
stillehavsøsters for ulike habitater og klimaforho	ld foreslås det å benytte informasjon i
risikovurderingen for å utvikle en lokalitetsspesifikk strategi for forvaltning av områder hvor
stillehavsøstersen er etabler	t, eller hvor arten kan etablere seg i de neste årtiene. De skriver blant
annet at for å mo	derere de effektene invaderende arter har på kystøkosystemene, vil det være mest
hensiktsmessig å prioritere kontrolltiltak 	i de områdene hvor det er høyest risiko for en bioinvasjon
som kan endre habitatet. Ut fra kjennskap til hvilke habitater stillehavs	østers foretrekker, kan man
dermed legge opp kontrolltiltak, avhengig av hvor ambisiøs strategi man vil velge for å unngå
stillehavsøsters i norske farvann.
 Kostnads	anslag	 	6.11.4
Vi er ikke kjent med relevante kostnadsberegninger	 for denne arten	.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	94
Fra spørreunders	økelse	n 	til etatene 	fremgår at det i 2013 ble benyttet 	0,4 millioner kroner til
bekjempelse av stillehavsøsters.
Skadekostnade	ne er p	er i dag svært små, 	fordi stillehavsøstersen foreløpig kun finnes noen få steder.
Den har 	skarpe kanter 	som er ubehagelig 	ved bading, 	gir 	noe overvoksing av blåskjell	 etc., men
begrenset utbredelse medfører begrensede skadekostnader	. Vi har heller ikke østersoppdrett eller
ville østers i norske farvann, og det antas også at vi er på grensen til utbredelsesområdet på grunn av
vanntemperatur. 	Dersom stillehavsøsters sprer seg, kan man p	otensielt 	få mer av de samme
effektene	, og dermed større skadekostnader	.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	95
7 	Kostnadsestimater for enkeltarter fra tidligere
I dette kapittelet presenteres kostnadsberegninger for fire arter s	om det er gjort kostnads	-
beregninger for tidligere. Dette er arter som har eller kan ha betydelige økonomiske konsekvenser
for henholdsvis jordbruk (potet	-tørråte og blomstertrips), skog (furuvednematode) og for
rekreasjons	- og forsyningstjenester (gyro).
7.1	 	Gyrodactylus salaris
For denne arten vil vi gjengi kostnadsestimater som er oppgitt i handlingsplanen mot 	G. salaris 	(DN,
2008)	 og oversikt over løpende tiltakskostnader til bekjempelse av Gyro og gjenoppbygging av
laksefisk fra 1982 til 2014	 (Miljødirektoratet, pers.medd. oktober 2014)	. Dette betyr at
kostnadsberegningene for denne arten ikke følger vårt forslag til metode i kapittel 3.
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	7.1.1
Om arten
Lakseparasitten 	Gyrodactylus salaris	 er ved siden av rømt 	oppdrettslaks den største trusselen mot
villaksen (DN 2008). Bekjempelse av parasitten er derfor et høyt prioritert mål.

G. salaris	 er en haptormark innen dyrerekken flatmark. Parasitten er mindre enn en millimeter lang i
normal tilstand, men kan strekke seg til flere ganger normal lengde. Parasitten ernærer seg av
vertens hud. Parasittene kan ha en svært rask populasjonsvekst. Siden 	atlantisk laks i ingen eller kun
begrenset grad evner å bekjempe parasitten ved hjelp av en immunrespons, vil antallet 	G. salaris	 på
individuell fisk kunne bli svært høyt, noe som innebærer at et stort antall infiserte fisk vil dø. 	G.
salaris	 kan også ha a	ndre verter innen laksefiskfamilien. Infeksjonen er ikke like belastende, men
flere arter kan dermed bidra til spredning.
Utbredelse
I Norge har	 G. salaris	 vært påvist i totalt 48 vassdrag. Utrydningstiltak mot parasitten har i betydelig
grad redusert kjent utbredelse. Infiserte vassdrag er gruppert i smitteregioner. Situasjonen per
ultimo 2014 var at 20 vassdrag var friskmeldt, 14 var ferdig behandlet, men 	ikke formelt friskmeldt
og ytterligere 14 var fortsatt infisert.

Spredningsveier
G.salaris	 har ikke naturlig utbredelse i Norge, men er innført fra Sverige. Alle kjente introduksjoner i
Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet. Første gang 	de	t er kjent at arten ble introdusert
var 	med lakseunger fra Sverige i 1973. Den fjerde og siste kjente introduksjonen 	var 	i 1986.
Den viktigste faktoren for spredning av 	G. salaris	 til Norge antas å være et resultat av
oppdrettsrelatert virksomhet. Den vik	tigste faktoren for spredning til nye vassdrag etter introduksjon
til Norge har vært utsetting av fisk fra infiserte settefiskanlegg. Det er en klar sammenheng mellom
utbredelsen av parasitten og kjente utsettinger av fisk fra infiserte anlegg. Spredning a	v parasitten
mellom nærliggende vassdrag i samme fjordsystem kan normalt skje ved at infisert fisk vandrer i
brakkvannslaget.
Vassdrag med infeksjon, ukontrollert flytting av fisk samt innførsel av fisk fra våre naboland vurderes
i dag som de største risi	koene for videre smittespredning (DN 2008).
 Skade	effekter og 	-potensial 	 	7.1.2
Effekten av 	G. salaris	 i norske vassdrag og fiskeanlegg er karakterisert av voldsomme infeksjoner,
gjerne med tusenvis av parasitter på en enkelt fisk og ofte kombinert med soppangrep	. Tettheten av

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	96
laksunger i vassdraget reduseres sterkt som følge av høy dødelighet. Etter 5	-7 år er nesten alle
laksungene borte, og den lokaltilpassede laksestammen utrydningstruet. I neste omgang vil dette
føre til en dramatisk reduksjon i antall gytefis	k i vassdraget. Fangsten vil imidlertid ikke reduseres like
mye som ungfisktettheten fordi det alltid vil være feilvandrere og rømt oppdrettsfisk som vandrer
opp i vassdragene.
 Tiltak	 	7.1.3
Aktuelle tiltak er fiskesperrer, rotenonbehandling, aluminiumsbehandling	, kombinasjonsmetoden
(sur aluminium i kombinasjon med rotenon), i tillegg til overvåking, beredskap og informasjon.
 Kostnads	anslag	 	7.1.4
Tiltakskostnader
I følge 	regneark fra Miljødirektoratet ble det i perioden 1982 til 2014 benyttet 792 millioner kroner (i
løpende kroner) til bekjempelse og gjenoppbygging av laksebestanden (Miljødirektoratet, pers.medd.
oktober 2014).	 Beløpene fordeler seg ikke jevnt over årene, og de er lavere de senere år enn de var i
toppårene, men hvis vi forenklet lar gjennomsnittsverdi	en (fortsatt i løpende kroner) være uttrykk
for tiltakskostnaden, blir den ca. 24 millioner kroner per år.

Skadekostnader
Det er ifølge DN (2008) beregnet at forekomsten av 	G. salaris	 i norske lakseva	ssdrag fører til
samfunnsøkonomiske tap i størrelsesord	en 250 	– 300 millioner kroner per år. Dette tapet skyldes i
første rekke tapt laksefiske i de infiserte elvene, tapt sjøfiske i de tilliggende fjordområdene samt
bortfall av til dels vesentlige økonomiske ringvirkninger av laksefiske i elv og sjø. I følge 	DN 	(2008)
oppstår det samfunnsøkonomiske tapet i all hovedsak i lokalsamfunnene rundt de smittede
laksevassdragene. I tillegg kommer storsamfunnets kostnader med bevaringstiltak for laks og
bekjempelsestiltak mot parasitten. Et grovt overslag tilsier at No	rge har blitt påført kostnader i
størrelsesorden 3	-4 milliarder kroner etter at 	G. salaris	 ble innført til landet for ca. 40 år siden (DN
2008).

Det er vanskelig å vurdere disse kostnadsanslagene	 med hensyn til i hvilken grad de utgjør faktiske
samfunnsøkonomiske kostnader, og ikke bare lokaløkonomiske virkninger. Ut fra beskrivelsene, må vi
anta at en del av disse kostnadene ikke er samfunnsøkonomiske kostnader slik vi har beskrevet dem i
kapitte	l 3. Her vil vi likevel bare gjengi disse tallene, men med forbehold om at de sannsynligvis ikke
er lik reelle samfunnsøkonomiske kostnader.
Totale 	årlig 	kostnader av gyro, 	inkludert tiltakskostnader og skadekostnader, i følge de nevnte
dokumentene, beløpe	r seg da til i størrelsesorden 275	-325 millioner kroner.

7.2	 	Furuvednematode	 (Bursaphelencus xylophilus)
 Om arten	, utbredelse og spredningsveier	 	7.2.1
Om arten
Furuvednematode er en mikroskopisk rundorm som angriper furu slik at treet kan visne og dø.
Furuvednematoden overføres med furubukker, en gruppe billearter som finnes i norske skoger
(Vitenskapskomité	en for mattrygghet, VKM 2014	46).

46 http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6498&M	; siden besøkt 26.06. 2014)

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	97
Utbredelse
Furuvednematoden er ikke påvist i Norge, men er en såkalt dørstokkart, det vil si en art som har
risiko 	for å komme til landet.

Furuvednematoden har forårsaket skogdød i stor skala blant annet i Japan, Kina, Korea og Taiwan. I
Europa er furuvednematode påvist i Portugal (fastlandet og Madeira), henholdsvis i 1999 og 2009,
samt i Spania i 2008. Skadene i Por	tugal er omfattende (VKM 2014).

Mattilsynet har fått utarbeidet en risikovurdering for furuvednematode, der første del 	omhandle	r
risiko for at arten skulle komme til landet og spres, mens del to 	omhandle	r hvilke konsekvenser en
mulig introduksjon og spred	ning av arten ville har for produksjon og økonomi og hvilken effekt
foreslått tiltak i en foreløpig bekjempelsesplan fra Mattilsynet ville ha. Vi vil benytte de økonomiske
beregningene som er gjort der	 selv om	 disse ikke	 er beregnet med utgangspunkt i vår 	forslag til
metode, men omfatter i hovedsak kostnader for skogbruket ved eventuell spredning og foreslåtte
tiltak i utkast til tiltaksplan fra Mattilsynet.
 Skadeeffekter	 og 	-potensial	 	7.2.2
Den største skaden forårsaket av furuvednematoden er at trærne visner og	 dør (Pine Wilt Disease 	–
PWD). Skader slik so	m delvis død av trekronen og at enkeltgrener dør eller får redusert veksttakt er
vanskelig å beregne. Furuvednematoden antas å være hjemmehørende i Nord	-Amerika der de fleste
stedegne	 bartrær er resistente mot 	sykdommen. I land der furuvednematoden er 	introdusert som
fremmed art	 og der klimaet er velegnet, 	har	 PW	D forårsaket store skader, og store ressurser brukes
årlig 	til kontroll. Årlige tap i Japan er i størrelsesorden 1 million m	3 tømmer, og i Portugal ble 	det
brukt nærmere 24 millioner euro på kontrolltiltak i perioden 2001	-2009 (Sundheim	 m.fl. 	2010).
Basert på modeller og beregninger konkluderer Sundheim	 m.fl. 	med at under nåværende klimatiske
forhold vil ikke en introduksjon av PW	D til Norge	 forårsake økt furutredød selv om man ikke
gjennomfører noen kontrolltiltak (med liten grad av usikkerhet).
Dersom klimaet blir varmere og man legger til grunn	 klimaforskernes	 «mest sannsynlig	e scenario»
for perioden 2000	-2049, vil en introduksjon av arten	 føre til en svært beskjeden økning i furutredød;
300 trær per år, iallfall fram til 2049. Dødeligheten kan øke hvis temperaturen øker mer enn
predikert, og vil gradvis øke etter 2049 pga. spredning av PW	D. Denne vurderingen har medium til
høy usikkerhet	 ifølge Sundheim	 m.fl. 	(2010).
 Forslag til t	iltak	splan	 	7.2.3
Per i dag gjennomføres det regulære PW	D-undersøkelser i de nordiske land, noe man startet med i år
2000. Innsamlingen av prøver baseres på treverk som viser tegn til trebukk	-aktivitet, og konsentreres
om risikoområder som er definert som områder i en 50 km radius ut fra innførselshavner for
utenlandsk treverk. Per i dag 	innhent	es ca. 450 	prøver 	per år, eller omtrent 0,02 % av det estimerte
antall 	aktuelle	 objekter med 	tegn til 	trebukk i det totale innsa	mlingsområdet.
I utkastet til bekjempelsesplan foreskrives total hogst og destruksjon av alle bartrær innenfor en
sirkel på 3 km rundt hvert punkt der PW	D er oppdaget (Sundheim	 m.fl. 	2010). Siden gran og furu
begge kan være verter for PW	D i Norge, vil hog	st og destruksjon av alle verts	-bartrær vanligvis
medføre flatehogst av hele området. Et sirkelformet område med radius 3 km vil i Sørøst	-Norge
inneholde i gjennomsnitt 2,7 millioner bartrær ifølge kil	der gjengitt i Sundheim	 m.fl. 	Rundt dette
flatehogstomr	ådet foreskriver utkastet til bekjempelsesplan en observasjonssone på 17 km for
intensiv overvåking. Hvis nye infiserte trær blir funnet, skal ny	e områder med hogst (fortsatt med
radius 3 km) og observasjonssoner (fortsatt 	med 	radius 17 km) etableres rundt	 de nye infiserte
trærne.
Modellkjøringer referert i Sundheim	 m.fl. 	viste at sannsynligheten for vellykket utryddelse 	er svært
lav; 3,5 %. Det skyldes først og fremst at 	fordi 	man må regne med at det tar lang tid å oppdage

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	98
infiserte trær	 (i gjennomsnitt 14	 år) vil 	det 	være nesten umulig å utrydde arten hvis den først har
kommet inn (Sundheim	 m.fl. 	2014).
 Kostnadsberegninger	 	7.2.4
Skadekostnader ved angrep
Som en følge av de	t antatt svært beskjedne omfanget av furuskogdød selv uten kontrolltiltak, vil
både økonomiske konsekvenser for skogbruket (og samfunnet) og miljøkonsekvensene være
beskjedne fram til 2049. De direkte kostnadene for skogbruket (verdien av døde trær i period	en) ble
beregnet til 80	 000	-160	 000 for hele perioden	 (beregnet med henholdsvis	 4 % 	og	 2 %
diskonterings	rente).

Tiltakskostnader med forslag til bekjempelsesplan
De økonomiske kostnadene ved ett tilfelle hvis man benytter de utryddelses	- og observasjonsso	ner
rundt infiserte trær som er foreslått i utkastet til handlingsplan fra Mattilsynet, ble beregnet til å ha
en netto	 nåverdi på 700 millioner kroner hvis man antar at all hogst forbrennes.
 Skadevirkninger for miljøet av pesten og kontrolltiltak	 	7.2.5
Både furu	død og utryddelsessoner i 	forslag til 	bekjempelsesplan må ventes å ha store
miljøkonsekvenser. Miljøkonsekvensene av forslaget til bekjempelsesplan vil være storskala, mens
miljøkonsekvenser knyttet til PWD vil avhenge av skala og alvorligheten av skogdøde	n.
Økosystemeffekter forårsaket av tredød 	som skyldes	 fremmede insekter har vært studert ulike
steder i verden, men litteraturen om økosystemeffekter er begrenset. Noen effekter er imidlertid
kjent, som at utbredt skogdød over store områder vil ha påvirkni	ng på skogstruktur og
artssammensetning, undervegetasjon, hydrologiske	 	forhold,	 	næringsstoff	-kjeden	 	og dyre	-
biodiversitet. I følge Gandhi og Herms (som gjengitt i Sundheim	 m.fl. 	2010) kan storskala tredød
forårsaket av fremmede insekter forandre dynamikken	 av «canopy gaps», grov skog	-debris,
biogeokjemiske kretsløp, og økologisk interaksjon mellom organismer i terrestrisk og akvatiske
systemer, med effekter på skog	-sammensetning, struktur, og funksjon. I følge Økland	 m.fl. 	(som
gjengitt i Sundheim	 m.fl. 	2010) vil stor	e områder med skogdød kunne 	gi økt erosjon pga. redusert
skogdekke. 	Det kan bli store endringer i samfunnsstruktur for vegetasjon, invertebrater, vanligvis
med redusert antall arter	 som er 	avhengig	e av levende tr	ær, og økt forekomst av arter 	som
foretrekker dødt tre	verk	 og åpne habitater.
Beregninger gjengitt i Sundheim	 m.fl. 	(2010) estimerte at hvis den foreløpige bekjempelsesplanen
iverksettes	, vil det akkumulerte arealet av utryddelsessoner 50 år etter ett tilfelle med PW	D være
omtrent 900 	km	2. Miljøkostnader knytet til kontrollkostnader i den foreløpige bekjempelsesplanen er
derfor dramatiske. Gjennomføring av tiltak i henhold til denne planen f.eks. i et verneområde med
gammelskog, vil utradere denne skogen.
Tiltak i følge bekjempelsespla	nen vil også sannsynligvis ha negativ effekt for friluftsliv, fordi mange
utsatte områder for smitte vil være bynære (nær innfallsporter for tømmer). Det vil også mest
sannsynlig berøre mange trær i parker, private hager osv., og områder som er viktige fo	r friluftsliv. I
tillegg vil brenning av store mengder skog produsere røk og støv som kan ha negative effekter for
folk og dyr og slippe ut klimagasser.
Det understrekes at dette er vurderinger gjort knyttet til utkast til bekjempelsesplan for
furuvednematode, mens endelig tiltaksplan foreløpig ikke	 foreligger	.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	99
7.3	 	Amerikansk blomstertrips
For denne arten gjengis tidlig	ere kostnadsestimater i Sæthre	 m.fl. 	(2006). Dette betyr at
kostnadsberegningene for amerikansk blomstertrips ikke følger tilnærmingen som er anbefalt i vårt
metodiske arbeid.
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	7.3.1
Amerikansk blomstertrips (	Frankliniella occidentalis	) er en art som kan ha ov	er 250 vertsplanter.
Arten kommer egentlig fra USA, men har siden spredt seg til mange land og verdensdeler	. Den	 ble
første gang observert i Norge i 1986, og har siden spredt seg raskt i veksthusnæringen. I 1987 ble
arten satt på såkalt A	-liste (dvs. 	liste	 med 	karanteneskadegjørere med nulltoleranse ved import til
Norge), samtidig som det ble utviklet et omfattende sprøyteprogram for å utrydde den. En
handlingsplan ble gjennomført i 1991, men til tross for dette klarte man ikke å utrydde eller stoppe
videre	 spredning, og i 1997 ble den vurdert som etablert i norske veksthus.
 Tid	ligere kostnadsberegninger	 	7.3.2
Introduksjon og etablering av 	F. occidentalis	 i norske veksthus har medført kostnader for dyrkere og
samfunn. Dette er kostnader knyttet til omfattende kar	antenebestemmelser i 1986	-1996, i tillegg til
direkte avlingstap og kontrolltiltak. De direkte økonomiske kostnadene inkluderer arbeidsinnsats for
å gjennomføre pålegg, kostnader til pesticider, tap av produksjonstid i karantene	- og
utryddelsesperioden, ta	p av kontrakter ved forsinket levering av planter og småplanter, redusert
renommé, og muligens som en kombinasjon av de andre, også tap av fremtidige kontrakter.
Dyrkerne har også vært utsatt for økt helserisiko fordi har brukt pesticider oftere og dermed 	oftere
blitt eksponert for	 skadelige stoffer	.
Sæthre	 m.fl. 	(2006) presenterer det de kaller svært grove estimater og vurderinger for å predikere et
potensialt avlingstap av 	F. occidentalis, som 	gir et mulig avlingstap på opptil 100 % (et såkalt worst
case	-scenario), noe som tilsvarer ca. 1450 mill. kr per år (2003	-tall). Dersom en antar at andelen av
infiserte veksthus til enhver tid i løpet av året ligger et sted mellom 30 og 40 %, vil det potensielle
avlingstapet være mellom 436	-582 mill. kr per år. Det m	å understrekes at disse tallene kun er grove
estimater. Introduksjon av denne arten har også medført økt innsats fra veiledningstjenester,
fytosanitære myndigheter og det vitenskapelige miljø, men eksakte kostnader for disse tjenestene er
ikke anslått i es	timatet fra Sæthre et	. al.
Denne arten spres 	på grunn av det norske klimaet 	kun 	i veksthus, slik at arten ikke har konsekvenser
for norsk natur. Det er derfor 	økte 	produksjonskostnader som er knyttet til denne arten (Sæthre	 m.fl.
2006).
7.4	 	Potet	-tørråte
For d	enne arten gjengis tidligere kostnadsestimater i Sæthre	 m.fl. 	(2006). Dette betyr at
kostnadsberegningene for tørråte ikke følger tilnærmingen som er anbefalt i vårt metodiske arbeid.
 Om arten, utbredelse og spredningsveier	 	7.4.1
Potettørråte er forårsaket av e	ggsporesoppen 	Phytophetora infestans,	 og er den mest ødeleggende
sykdommen i potet på verdensbasis (Sæthre	 m.fl. 	2006). Sykdomsorganismen har trolig vært i Norge
siden 1841. Sykdommen fører nå til skade i alle viktige potetdistrikter i Norge. Potettørråte ble
introdusert i Europa ca. 1840 med potet som kom fra Mexico, som er 	soppens	 opphavssted. En ny
migrasjon fra M	exico skjedde på 1980	-tallet. Den nye populasjonen av tørråtesoppen ble påvist i
Norge på 1990	-tallet.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	100
I Norge er 	P. infestans	 bare blitt funnet på potet og tomat. I kommersiell tomatproduksjon i veksthus
er tørråte ikke noe problem blant annet pga. god kl	imastyring. Bekjempelse av potettørråte omfatter
både plantesanitære tiltak mot primære smittekilder, bruk av resistente sorter og kjemisk
bekjempelse. Fungicider (soppmidler) er svært viktig i dagens bekjempelse.
 Tidligere kostnads	anslag	 	7.4.2
Den totale årlig	e kostnaden i Norge forårsaket av potettørråte er beregnet til 55	-65 millioner kroner i
Sæthre	 m.fl. 	(2006). I disse tallene inngår følgende elementer: Gjennomsnittlige årlige 	kostnader til
soppmidler	 er ca. 23 millioner kroner, kostnadene til sprøytearbei	det er beregnet til nesten 26
millioner kroner	 og	 avlingstapet (avling og kvalitet) for potetprodusenter er estimert til å variere
mellom 5 ot 14 millioner kroner avhengig av smittepresset i ulike år. Kostnader til inspeksjon,
forskning og veiledningstjene	ster er anslått til drøyt 3 millioner kr årlig.
Potettørråtesoppen har liten direkte effekt på det naturlige økosystemet. Den indirekte effekten på
miljøet er relatert til mulige effekter av fungicidene som brukes. I følge Sæthre	 m.fl. 	(2006) indikerer
ove	rvåkingsdata at de aktuelle aktive stoffene har små og midlertidige effekter i det naturlige
økosystemet.
P. infestans	 har vært etablert i Norge i ca. 150 år	. Sæthre	 m.fl. 	(2006) konkluderer med at vi antagelig
må leve med 	soppen	 så lenge vi dyrker poteter	, og at introduksjon av nye genotyper og et mildere
klima kan føre til økende problemer fremover.
Denne arten spres kun til poteter og tomat, slik at arten ikke har konsekvenser for norsk natur. Det er
derfor 	økte 	produksjonskostnader som er knyttet til de	nne arten (Sæthre	 m.fl. 	2006).

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	101
8 	Samfunnsøkonomiske kostnader 	ved	 fremmede arter i Norge
I dette kapittelet vil vi først oppsummere kostnadsberegningene for enkeltarter fra kapittel 6 og 7.
Deretter vil vi se på muligheter for å illustrere størrelsesorden av	 totale samfunnsøkonomiske
kostnader ved fremmede arter i Norge, og angi behov for videre arbeid med dette temaet.
8.1	 	Oppsummering av kostnader for enkeltarter
I kapittel 6 gjennomførte vi kostnadsberegninger så langt det lot seg gjøre for elleve utvalgte art	er.
Dette inkluderte tiltakskostnader, slik disse var innhentet fra etatene som beskrevet i kapittel 4	. Disse
beskriver altså dagens tiltaksinnsats mot disse artene i den grad det fremgår av svarene fra etatene,
og begrenset til de etatene som var med på s	pørreundersøkelsen. Det vil blant annet si at tiltak i regi
av kommuner og private ikke er inkludert.
I tabell	 8.1	 har vi samlet d	iss	e kostnadsestimatene og 	de 	øvrige kvalitative og eventuelt kvantitative
virkningene av de artene vi har vurdert spesielt i 	kapittel 6.	 I kommentarkolonnen i tabellen er det
oppgitt hvordan estimerte skadekostnader er beregnet. Som det fremgår, er det benyttet ulike
metoder, som i større eller mindre grad dekker totale gjenværende miljøskadekostnader. I en del
tilfeller er kost	nader til antatt total bekjempelse/utryddelse benyttet som implisitte
miljøskadekostnader. Avhengig av metoden for å estimere skadekostnader, kan det være
miljøskadekostnader som ikke er inkludert i beregnet miljøskade. Dette er satt opp i kolonnen for
«ik	ke	-prissatte hovedvirkninger». 	Vi vil diskutere tallene nærmere i delkapittel 	8.2	.
I tab	ell 8.2 har vi på samme måte oppsummert tallene fra kapittel 7, det vil si 	kostnadsanslagene for
de artene vi kun 	har 	gjengitt tidligere beregninger	 for	, som ikke gjens	peiler vår oppskrift for
beregning av samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter. Også disse tallene diskuteres
nærmere i delkapittel 8.2.
Vi kan se at de estimerte skadekostnadene for disse artene er til dels svært høye. Det kan ha
sammenheng med at 	det ikke er rene samfunnsøkonomiske kostnader som er beregnet (f.eks. inngår
sannsynligvis lokaløkonomiske ringvirkninger i tallene for Gyro). Men det kan også gjenspeile det som
er funnet i en del internasjonal litteratur, at de høyeste kostnadene ved fre	mmede arter oppstår der
arten skader produksjon innen landbruk, skogbruk osv.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	102
Tabell 8.1. Oversikt over estimerte kostnader	, for de fleste arter per år,	 og ikke	-prissatte virkninger av artene
vi har vurdert. Tall i millioner (2013	-) kroner.
Art	 	Tiltaksk	ostnader i
utvalgte etater
2013	*
Estimerte
skadekostnader	**
Ikke	-prissatte
hovedvirkninger
Kommentar
Kjempebjørnekjeks	 	0,6	 	0,25	-10 mill	. kr per
år
Dekker totalt c	a. 250
dekar	. Påvirkning på
andre arter og lokalt
biologisk mangfold,
erosjon
Dette er 	beregnet som
implisitte skadekostnader,
antatte kostnader til å utrydde
kjempebjørnekjeks i alle
områder der de har
skadekostnader	. Behandling
må antagelig gjentas	.
Rynkerose	 	0,5	 	36 mill.kr	 over en
4-års periode
 	Dette er beregnet som
implisitte skadekost	nader,
antatte kostnader til å utrydde
rynkerose i alle områder der de
har skadekostnader	.
Behandling må antagelig
gjentas.
Amerikansk mink	 	1,3	 	Kan ikke beregne	s 	Påvirker andre arter
og biologisk mangfold
Mangel på informasjon om
antall mink i landet og 	antall
fugl	, fisk, kreps,	 etc. de spiser,
gjør det svært vanskelig å
beregne skadekostnader
Mårhund	 	0,8	 	Foreløpig
tilnærmet 0
Foreløpig tilnærmet 0	 	Svært få eksemplarer i landet
foreløpig, potensielle
kostnader kan være betydelig	e
Brunskogsnegl	 	0 	50-500	 mill. kr per
år
 	Beregnet som private
tiltakskostnader 	for	 hageeiere
+ skader på hageplanter
Vasspest	 	2,4 	Ca. 1	4-16 mill.kr
per år
 	Dette inkluderer kostnader til
redusert 	verdi av 	edelkreps
som følge av vasspest, samt
betalingsvillighet for bedre
vannkvalitet, bl.a. med
red	usert vasspest
Signalkreps og
krepsepest
0,6 	Ca. 7	-18 mill. kr/år	 	 	Dette inkluderer kun kostnader
til redusert verdi av
edelkrepsfiske
(rekreasjonsverdi og kjøttverdi
av krepsen)
Suter	 	<0,7	 	Kan ikke beregne	 	Påvirker
bio	mangfold, spes.
amfibier,	 ink	l.
storsalamander

Amerikansk
hummer
0 	Foreløpig
tilnærmet
 	Kun få enkelteksemplarer
observert så langt
Kongekrabbe	 	1,4 	Ikke beregnet	 	Skade på
bunnsamfunn, fangst
og fiskeredskap
Usikkert om netto
samfunnsøkonomisk nytte er
positiv eller negativ fordi
kongekrabbe også gir betydelig
nytte i form av forsynende
økosystemtjenester (mat).
Stillehavsøsters	 	0,4 	Foreløpig små	 	Ubehagelig å gå på
ved bading pga.
skarpe kanter, kan
vokse	 over	 blåskjell

*Jf	. diskusjon av at dette må anses som minimumsestimater, i kapittel 4.
**Jf. diskusjon om forutsetninger og forbehold etc. for disse tallene i kapittel 6.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	103
Tabell 8.2. Oversikt over estimerte kostnader og ikke	-prissatte virkninger av arter som er vurdert tid	ligere i
andre publikasjoner. Tall i millioner (2013	-) kroner.
Art	 	Tiltakskostnader i	 litteraturen	 	Estimerte
skadekostnader
Ikke	-prissatte
hovedvirkninger
Kommentar
Gyro	 	Ca.	 25 mill.kr. per år (som
gjennomsnitt for perioden 1982	-
2014)
250	-300 mill. kr per år. 	 	 	Røffe
anslag*
Furuvednematode	 	Kostnader ved ett tilfelle hvis man
benytter de tiltak som er foreslått
i utkast til handlingsplan: N	åverdi	:
700 mill. kr
Estimert til 80	 000 	–
160	 000 kr for hele
perioden fram til 2049.	**

Amerikansk
blomstertrips
 	436	-582 mill. kr per år.
Worst case: 1	 450 mill. kr
per år (alt i 2003	-kr).

Potet	-tørråte	 	Ca. 3 mill. kr/år	 	52-62 mill. kr/år (2006	-
kr)

*Disse tallene er hentet fra DN (2008)	 og regneark fra Miljødirektoratet	 (Miljødirektoratet pers. medd. 2014)	. Det fremgår
ikke eksakt hvordan man har regnet seg fram til tallene	. D	et antas at de er 	i løpende kroner	, og det er antagelig ikke rene
samfunnsøkonomiske kostnader som er beregnet, men lokaløkonomiske kostnader	.
**Sl	ik vi forstår	 rapporten er det ikke sikkert at tiltakskostnader som beskrevet i 2. kolonne vil endre skadekostnadstallet,
fordi det er svært vanskelig å oppdage et tilfelle med de stikkprøvekontrollene som gjennomføres.

8.2	 	Illustrasjon av	 kostnader ved totalt antall fremmede arter i Norge basert
på internasjonale studier
Ikke grunnlag for å beregne totale samfunnsøkonomiske kostnader av fremmede arter i Norge
Kostnadsestimatene 	for enkeltarter i kapittel 6 gir ikke grunnlag for 	å beregne t	otale
samfunnsøkonomiske kostnader av fremmede arter i Norge.
For	 illustrasjonens skyld 	har vi likevel 	benytte	t to ulike tilnærminger med overføring av
kostnadsestimater fra andre land, for å gi en antydning av hva kostnadene ved fremmede arter kan
være i	 Norge.
Vurdering basert på kostnader ved fremmede arter som andel av 	brutto nasjonalprodukt (	BNP	)
Tabell 3.2.	 (kapittel 3) gir anslag på samfunnsøkonomiske kostnader på nasjonal	t nivå	. Som vi noterte
i kapittel 3.3. variere	r anslagene fra 0,001	 - 0,4 %	 av BNP i Storbritannia til 12 % av BNP i India. I land
som «ligner på Norge» (Storbritannia, Tyskland, Sverige, Kanada og USA) varierer tallene fra 0,001	 -
1,7	 % av BNP	. Den laveste andelen er svært mye lavere enn alle andre estimater, og omfatter
antagel	ig ikke så mange arter. Det er derfor sannsynlig at dette vil representere et underestimat.
Samtidig vet vi at flere av studiene på denne listen i etterkant er kritisert for blant annet å
dobbeltelle og ikke ta hensyn til tilpasninger i økologi og økonomi 	etc. (jf. diskusjon i kapittel 3.3).
Norge har et svært høyt BNP	 per person	 sammenlignet med de fleste andre land i Europa, samtidig
som vi ligger i utkanten av mulig utbredelsesområde for mange arter. I tillegg vet vi at mange tidlige
rapporter er kritise	rt for dobbeltelling og «for høye» kostnadsestimater ved fremmede arter (se
kapittel 3). Dette 	kan 	tilsi at 	en	 bør legge e	t litt 	forsiktig estimat for kostnaden som	 andel av BNP til
grunn hvis 	en skulle 	ta utgangspunkt i BNP for beregning av kostnader ved 	fremmede arter.
Vi vil	 likevel for illustrasjonens skyld 	anta at 	samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter
utgjør	 omtrent samme 	andel av BNP i Norge som i hoveddelen av de 	antatt mest relevante
internasjonale studiene. Det vil 	si 	at samfunnsøkonomis	ke kostnader ved fremmede arter er i

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	104
størrelsesorden 0,1	-1,7 prosent av BNP	. Det gir 	en årlig 	kostnad ved fremmede arter 	i Norge 	i
størrelsesorden	 2,3	-3,9 m	illia	rder 2013	-kroner	47.
Vurdering basert på kostnader ved fremmede arter 	per 	person	 i enkelte land
Williams m.fl. (2010) gjorde en sammenstilling og vurdering av kostnadsanslag fra 16 gjennomførte
studier	 av fremmed arters påvirkning på økonomien i ulike land	, se tabell 8.	3 der vi har justert tallene
for prisstigning og 	oversatt 	til norske kroner.	 Som v	i ser fra tabellen er det betydelige variasjoner i
anslagene	, og det er vanskelig å bruke denne til å trekke ut «typiske» kostnader ved fremmede arter.

Tabell 	8.3. Sammendrag av gjennomførte studier av fremmede arters påvirkning på ulike økonomier*

I stedet vil vi	 benytte	 et par av studiene fra land i 	vårt 	nærområde, der det er regnet på totale
kostnader ved fremmede arter. W	illiams	 m.fl. 	(2010) 	beregne	t totale kostnader ved 	alle kjente
fremmed arter i Storbritannia 	til 16,2 mrd. 2013	-kroner	. En fordel	 med denne studien er blant annet
at den eksplisitt forsøker å ta hensyn til dobbelttelling. 	For Irland og Nord	-Irland 	ble kostnade	ne
beregnet til 	totalt 1,9 mrd. kr	 per år	. Dette gir kostnader per person i størrelsesorden 270 	kroner 	for
Storbri	tannia og 300 	kroner 	for Irland og Nord	-Irland. 	Hvis vi bruker disse 	kostnadsanslag	ene	 per
innbygger	 for Norge, blir årlig kostnad 	ved fremmede arter i 	størrelsesorden 1,4	-1,5 mrd. kr.
Totale kostnadsestimater for illustrasjon
Anslagene	 for totale samfunnsø	konomiske kostnader ved fremmede arter i Norge i avsnittene over
er kun 	ment 	som en	 illustrasjon, og viser hva 	kostnadene 	blir hvis vi legger til grunn at kostnader ved
fremmede arter kan overføres fra andre land til Norge ved å se på kostnader ved fremmed	e arter
som andel av BNP, eller som kostnader per innbygger.

Kostnadsanslagene for fremmede arter i Norge basert på disse to tilnærmingene til overføring ligger
altså i størrelsesorden 1,4 	– 3,9 milliarder kroner per år.
Vi understreker at det er flere metodiske problemer ved å overføre slike anslag mellom land, og at
disse tallene derfor kun er ment som illustrasjon på grovintervall av verdier man kan komme fram til
ved overføring fra utenlandske studier. For å 	få 	kostnadstall for Norge må man gjøre mer nøyaktige

47 Forutsetninge	r: BNP (for fastlands	-Norge 2014): 2	 318,6 mrd. kr (dette e	r ca. 77 % av totalt BNP). Totale
kostnader ved fremmede arter: 2	 318,6 mrd*0,1	-1,7%, som tilsvarer størrelsesorden 2,3 	– 3,9 milliarder kroner.
 Land	År	Årlig kostnad milliarder
2013-NOK (A)
Km2 (B)	A*mrd/B	Artsgruppe	Ikke-markeds-
kostnader
Referanse
Australia	2002	30,4	7617930	3 992	 	 	Ugress	Med	Sinden mfl. (2004)
Australia	2004	5,1	7617930	671	 	 	Dyr	Ikke med	McLeod (2004)
Canada	2006	167,8	9984670	16 807	 	 	Planter og dyr	Med	Colautti mfl. (2009)
Kina	2005	34,2	9640821	3 542	 	 	Skoginsekter og patogener	Med	Li og Xu (2006)
Kina	2006	105,7	9640821	10 968	 	 	Planter, dyr og mikrober	Med	Xu mfl. (2006)
Tyskland	2003	2,2	357021	6 276	 	 	Planter og dyr	Ikke med	Reinhardt mfl. ( 2003)
India	2002	0,3	3287240	82	 	 	Diverse (mikrober etc.)	Ikke med	Singh og Kaur (2005)
New Zealand	2002	1,6	268680	5 909	 	 	Virverldyr	Ikke med	Clout (2002)
New Zealand	2002	1,2	268680	4 400	 	 	Ugress	Ikke med	Williams and Timmins (2002)
New Zealand	2009	16,7	268680	61 984	 	 	Planter og dyr	Ikke med	Giera og Bell (2009)
Sverige	2009	3,2	450295	7 152	 	 	Planter og dyr	Med	Gren mfl. (2009)
Storbritannia	2002	2,0	219000	8 998	 	 	Virverldyr	Ikke med	White og Harris (2002)
Storbritannia	2002	4,2	219000	19 127	 	 	Planter	Ikke med	Willianson (2002)
Storbritannia	2002	411,6	219000	1 879 671 	Leddyr og patogener	Med	Pimentel (2002)
Storbritannia	2009	0,3	219000	1 234	 	 	Ferskvannsorganismer	Ikke med	Oreska (2009)
Storbritannia	2010	16,2	219000	73 830	 	 	Alle som det finnes info om	Med	Williams mfl. (2010)
USA	2001	1121,2	9826675	114 098	 	 	Planter, dyr og mikrober	Med	Pimentel mfl. (2001)
USA	2004	1187,4	9826675	120 834	 	 	Planter, dyr og mikrober	Med	Pimentel mfl. (2004)
Europa	2009	186,4	10000000	18 640	 	 	Alle som det finnes info om	Nei	Kettunen mfl. (2009)

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	105
beregninger for flere av de økonomisk viktigste artene, og summere opp som beskrevet i kapittel 3.
Vi diskuterer dette litt videre i neste delkapittel.

Sammenligning med samfunnsøkonomiske kostnader for en	keltarter beregnet i denne rapporten
Som nevnt kan kostnadsestimatene i tabell 8.1 og 8.2 strengt tatt ikke legges sammen, fordi de
representerer ulike typer kostnader. Dette gjelder særlig kostnadstallene i tabell 8.2 som er
innhentet fra tidligere under	søkelser	, og ikke nødvendigvis representerer samfunnsøkonomiske
kostnader ved fremmede arter slik de er beskrevet i kapittel 3.
Vi kan likevel få en pekepinn om størrelsesorden ved å se på 	de 	totale a	nslagene for artene vi har
sett på i 	tabell 	8.1 og 8.2	. Totalt	 beløp	 er i størrelsesorden 850 millioner 	– 1,5 milliarder kroner.	 Dette
tyder på at de laveste tallene vi fikk fra overføring fra utenlandske studier trolig 	kan være	 noe lave.
Enkeltartene vi beregnet samfunnsøkonomiske kostnader for ble ikke valgt	 for å være
representative eller være arter med de høyeste samfunnsøkonomiske kostnadene
Etter ønske fra oppdr	agsgiver har vi v	ed 	utvalg av arter for å teste metoden for å beregne
økonomiske konsekvenser 	lagt vekt på å inkludere arter som har miljømessige 	konsekvenser.
Vi 	har 	forsøkt å dekke ulike artstyper som opptrer i ulike økosystemer	 og	 inkludert 	både 	arter som
har vært lenge i landet (som 	amerikansk mink	), arter som nettopp har kommet inn (som mårhund),
og såkalte dørstokkarter (furuvednematode). Art	ene representerer også ulike spredningsveier inn i
landet. Vi 	la videre	 vekt på at det finnes informasjon om artene, spredning etc., og blant annet av
den grunn er arter med nasjonale handlingsplaner prioritert.
Det 	er altså ikke gjort forsøk på å velge m	est mulig «representative» fremmede arter, eller arter med
de største økonomiske konsekvensene. Dette gjør at utvalget ikke er 	godt 	egnet for å kunne si noe
om de totale økonomisk	e konsekvenser av fremmede arte i Norge. Utvalget er imidlertid egnet til å s	i
noe om konsekvenser av arter som anses å ha miljømessig betydning i Norge, og som av den grunn er
utpekt til handlingsplanarter	 (jf. diskusjon av utvalgte arter i kapittel 5)	. De gir også mulighet til å
vurdere metodens egnethet til å si noe om de vanske	ligste økonomiske konsekvensene, de som er
knyttet til kulturelle økosystemtjenester (som rekreasjon, bevaring av biologisk mangfold etc.).
Vi ser 	av tabell 8.1 og 8.2	 at det er kostnader knyttet til arter som gjør skade i jord	- og skogbruk og på
andre næringsaktiviteter (laksefiske, turisme, rekreasjon) som har de største kostnadene, i tillegg til
at brunskogsneglen påfører berørte hageeiere betydelige skadekostnader i	 form av ødelagte planter
samt bruk av	 tid og midler til sneglefangst.	 De artene 	vi har sett på er 	ikke (nødvendigvis eller
sannsynligvis) de som vil gi størst bidrag til økonomiske kostnader.
Som vi var inne på i kapittel 3 bør man hvis man skal gå veien	 om beregning for enkeltarter for å
estimere totale kostnader ved fremmede arter, først gjøre en screening for å velge ut de artene som
antas å ha de største samfunnsøkonomiske kostnadene, og så 	gjøre kostnads	beregn	ing	er for disse.

8.3	 	M	ulige 	veie	r videre
Dette prosjektet har hatt hovedfokus på metodeutvikling
Hovedhensikten med dette prosjektet 	har vært	 å 	bidra 	til metodeutvikling 	for beregning av
kostnader ved fremmede arter i Norge, 	både for enkeltarter og for 	alle fremmede arter i landet. I
tillegg har 	vi 	illustrert 	metoden på en del arter, gjengitt tidligere kostnadsestimater for ytterligere fire
arter og illustrert hvilken størrelse	sorden 	for totale kostnader ved alle fremmede arter 	vi kommer
fram til hvis vi gjør ulike overføringer av utenlandske kost	nadsestimater til Norge.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	106

Mange uløste oppgaver knyttet til 	å beregne 	samfunnsøkonomiske kostnader av fremmede arter
Med tanke på videre arbeid 	har prosjektet illustrert at det 	er mye ugjort når det gjelder økologisk
kunnskap om hvilke effekter fremmede	 arter har på norske økosystem. Særlig er det mangel på mer
kvantifisert kunnskap om hvor mye en art påvirker andre arter og økosystemet som sådan, og videre
hvilke økosystemtjenester som påvirkes	 og	 i hvilken grad	. Slik kunnskap er grunnleggende for å gjø	re
gode økonomiske anslag.

I kostnadsberegninger for enkeltarter har v	i sett at det er vanskelig å prissette en del av de
virkningene som ulike fremmede arter har. Det gjelder spesielt virkninger knyttet til «noe reduksjon»
i biologisk mangfold, men også	 endringer i rekreasjonsverdier osv.	 Dette skyldes dels manglende
økologisk kunnskap, og særlig kjennskap til kvantitative sammenhenger mellom utbredelse og
påvirkninger	.
I tillegg er det i Norge stor mangel på primære verdsettingsstudier som k	an brukes til å si noe om de
økonomiske kostnadene ved tapt biologisk mangfold, rekreasjon etc. 	Man 	kan 	ikke gjennomføre nye
verdsettingsstudier for hver fremmed art, men man trenger et utgangspunkt 	fra noen studier av
enkeltarter for 	å kunne overføre 	verdi	en til andre arter	. Og her er det 	i dag 	en begrenset litteratur å
trekke på	, særlig for norske forhold	.
Det er all grunn til å ta inn over seg den kritikken som er kommet mot en del av de 	utenlandske
studiene som er gjennomført om økonomiske kostnader ved 	fremmede arter.	 Det er derfor betydelig
arbeid som gjenstår hvis man skal beregne totale kostnader ved fremmede arter i Norge, og følge
den 	ideelle metodiske tilnærmingen	 som er 	diskutert 	i kapittel 3.
Videre arbeid
Ved prioritering av videre arbeid 	bør 	man vurdere om det mest interessant	e er å beregne totale
kostnader ved fremmede arter. Det kan være interessant å 	kunne gi noe mer eksakte estimater	,
særlig fordi mange andre land har gjort slike beregninger	. Men 	hvis man skal gjøre den jobben
skikkelig	, må det settes inn betydelige ressurser	. For eksempel vil det i noen sammenhenger ikke
bare være behov for økt økologisk og økonomisk kunnskap hver for seg, men en må koble sammen
begge systemer for å få et riktig totalbilde av hvordan biologiske effekter og	 verdsetting av disse
virker sammen	 (jf. blant annet Vila m.fl. 2010)	.

Vi ser flere andre tilnærminger som i en samfunnsøkonomisk og forvaltningsmessig sammenheng
kanskje er vel så interessante	 som beregning av totale kostnader	. Mange av disse handler om å løse
mer konkrete forvaltningsmessige utfordringer på mest mulig effektiv måte	:

- 	Forebyggende tiltak v	ersus	 kontrolltiltak:	 En svært viktig problemstilling vil være v	urdering av
nytte og kostnader ved å sette inn tiltak tidlig 	– før en art er etablert 	– kontra senere når
arten har fått en større utbredelse. Aktuelle eksemp	elart	er 	for	 slike studier kunne være
mårhund, amerikansk hummer, stillehavsøsters	 og andre arter som så vidt er etablert, eller
fortsatt betegnes som dørstokkarter.	 Som nevnt ovenfor kunne en også inkludere en del
arter av enda større (negativ) betydning for forsynende tjenester (for eksempel 	i landbruk,
hagebruk og andre produksjonsse	ktorer). Flere internasjonale studier har vist at tidlig innsats
kan spare store beløp senere (se for eksempel Leung	 m.fl. 	2002).

- 	Prioritering av tiltaksinnsats geografisk og mellom arter:	 En annen aktuell problemstilling er
vurdering av optimal tiltaksin	nsats 	– hvor mye bør brukes på tiltak mot ulike arter 	– hvor får
man mest igjen for å sette inn tiltak? Det kan både gjelde vurderinger av ulike arter (hvor
kostbare tiltak og hvor stor nytte når arten fjernes) og i hvilke områder (f.eks. i

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	107
verneområder, l	andsdeler, øyer e.l.)	. Det er klart at skade ikke er lik uavhengig av lokalitet.
For eksempel er totale skader ofte større der det bor flere mennesker. Valg av tiltak bør
reflektere denne typen avveininger.

- 	Forvaltning under u	sikkerhet:	 Det er ofte stor u	sikkerhet knyttet til både økologiske og
økonomiske sammenhenger	 ved vurdering av fremmede arters konsekvenser	, og
forvaltningsbes	lutningene må fattes under denne store usikkerheten. I vurdering av tiltak
med usikre effekter må man ta stilling til samfunnets holdninger til risiko. For eksempel kan
det være bestemte arter der en har en svært liten sannsynlighet for nærmest katastrofale
utfall (som man for eksempel har sett i USA og andre land, 	blant annet	 knyttet til snegler og
fiskearter)	, og som dermed kanskje ikke bør prioriteres for tiltak	.

- 	Konkrete nytte	-kostnadsanalyser:	 For å være mest mulig beslutningsrelevante bør videre
anal	yser i størst mulig grad knyttes til vurdering av tiltak, og da særlig sammenligne
forventede kostnader og nytte av ulike typer tiltak, geografisk fordelt, fordelt i tid og for ulike
arter. For å kunne komme dit må en da både jobbe med 	de	t økologiske og 	øk	onomiske
kunnskapsgrunnlaget. I litteraturen ser man for eksempel flere økonomiske
verdsettingsstudier de siste årene som gjør forsøk på å kartlegge folks preferanser og
verdsetting for å unngå spredning av fremmede arter. Det er også flere studier som ser	 på
kostnader over tid og kobler informasjonen med usikkerhet og med bioøkonomiske
modeller. 	Til slutt må en ta inn over seg at spredning av fremmede arter er et globalt
fenomen og at en del av tiltaksinnsatsen må vurderes 	gjennom 	internasjonalt samarbeid 	(for
eksempel knyttet til handel). Perrings m.fl. (20	10	) arg	umenterer 	for eksempel 	for at flere
arter	 mest effektivt 	bør 	forvaltes på regionalt nivå. Mårhund er et eksempel på det i 	nordisk
sammenheng. 	Målet med slike 	nytte	-kostnads	analyser er å finne tiltakspakker som
minimerer de samlede, neddiskonterte kostnadene for samfunnet over flere år og som
eksplisitt kontrollerer for risiko.
Alle de ovennevnte oppgavene er etter vår vurdering viktige i en forvaltningssammenheng. Hvilke a	v
dem som bør løses først, og nærmere innretning av dem, kan diskuteres. Etter vår vurdering er det
viktig å gjøre utredninger som gjør at man kan styre samfunnets knappe ressurser (også knyttet til
fremmede arter) til å gi mest mulig igjen. Det vil si at 	man bør benytte samfunnsøkonomiske
vurderinger for å velge ut hvilke arter og tiltak som skal prioriteres.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	108
Referanser
Artsdatabanken (2012	a): Faktaark 	kjempebjørnekjeks.	 www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken 	(2012	b): Faktaark 	rynkerose	. www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012	c): Faktaark 	amerikansk mink	. www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012	d): Faktaark mårhund	. www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012	e): Faktaark vasspest.	 www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012f): Faktaark smal vasspest	. www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012g): Faktaark signalkreps.	 www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012h): Faktaark suter.	 www.Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012i): Faktaark kongekrabbe.	 www.	Artsdatabanken.no

Artsdatabanken (2012	j): Faktaark 	stillehavsøsters	. www.Artsdatabanken.no

Aukema m	.fl. (2011): 	Economic Impacts of Non	-Native Forest Insects in the 	Continental United States	,
PLos ONE, September 2011, Volume 6, Issue 9.

Bioforsk (2012): Snegler som skadedyr på planter. 	Bioforsk TEMA nr. 5,mars 2012.

Bioforsk, Mattilsynet, Norsk Gartnerforbund og Det norske hageselskap, på oppdrag fra Landbruks	-
og matdepartementet (2008): Handlingsplan for bekjempelse av iberiaskogsnegl.

Bodvin, T., F. Moy, A. Jelmert og S. 	Mortensen (2014): Registrering av vekst og 	fortetning av
stillehavsøsters (Crassostrea gigas). 	Årsrapport 2013. Havforskningsinstituttet.

Born, W.; Rauschmayer, F.; Bräuer, I. Economic Evaluation of Biological Invasions	—A Survey. Ecol.
Econ., 55, 321	–336.

Caffrey mfl. (2014): 	Tackling Invasive 	Alien Species in Europe: the Top 20 Issues	, Manangement og
Biological Invasions (2014) Volume 5, Issue 1:1	-20, Reabic.

Carlsson, F.; Kataria (2008): M. Assessing management options for weed control with demanders and
non	-demander in a choice experiment. 	Land Econ., 84, 517	–528.

Charles, H.; Dukes, J.S. (2007) Impacts of invasive species on ecosystem services. Ecol. Stud. 193,
217	–237

Colautti mfl. (2006): 	Characterised and projected costs of nonindigenous in Canada	, Biological
Invasions 8, 45	-49.

Coo	k m.fl. (2007) Predicting the economic impact of an invasive species on an ecosystem service.
Ecological Applications 17(6): 1832	-1840.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	109
DN 	(2013a): 	Handlingsplan mot kjempebjørnekjeks. Miljødirektoratet.

DN	 (2013b)	: Handlingsplan mot rynkerose. 	Miljødirektoratet.

DN (2011): Handlingsplan mot amerikansk mink. Miljødirektoratet.

DN	(2008a)	: Handlingsplan mot mårhund. Miljødirektoratet.

DN (2008	b): Handlingsplan (forslag) mot lakseparasitten	 Gyrodactylus salaris	,. Direktoratat for
naturforvaltning	 (Nå Miljødirektoratet), Trondheim.

DN (	2013	) Utkast til handlingsplan mot fremmede ferskvannsfisk. 	Miljødirektoratet.

Dolmer, P., M.W. Holm, Å. Strand, S. Lindegarth, T. Bodvin, P. Norling og S. Mortensen (2014): The
invasive Pacific oyster, 	Crassostrea	 gigas	, in Scandinavian coastal waters: A risk assessment on the
impact in different habitats and climate conditions. Orbicon. Gøteborgs universitet. Roskilde
University. Havforskningsinstituttet. Bergen, mars. 2014.

Emerton, L. og G. Howard (2008) A tool	kit for the economic analysis of invasive species. 	The Global
Invasive Species Programme.

Finansdepartementet (2014): 	Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser
mv.	, Rundskriv R, R	-109/14, Finansdepartementet.

Finnoff, D.	, m.fl. 	(2010) Invasive Species and Endogenous Risk. 	Annu. Rev. Resour. Econ. 2010. 2:77	–
100

Fiskeridirektoratet, udatert: Evaluering av kongekrabbeforvaltningen. Ressursavdelingen,
Fiskeridirektoratet.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2010. 	Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og
Akershus. 	Rapport 2/2010.

Gren I.M., L. Isacs og M. Carlsson (2007): 	Calculation of costs of alien invasive species in Sweden 	–
technical report	, Working Paper Series 2007:7, SLU Department of Economics	.

Gren I.M., L. Isacs og M. Carlsson (2009): 	Costs of Alien Invasive Species in Sweden	, A Journal of the
Human Environment, 38(3), 135	-140, BioOne.

Guitierrez m.fl. (2014) Toward an integrated ecosystem perspective of invasive species impacts. 	Acta
Oecol	ogica 54: 131	-138

Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2012): Gjedde, sørv og suter: status, vektorer og tiltak mot uønsket
spredning. 	NINA Rapport 669. 45s

Homans, D. og	 D. J. Smith (2013) Evaluating management options for aquatic invasive species:
concepts and methods. 	Biological Invasions 15: 7	-16

Holmes m	.fl. (2009): 	Economic Impacts of Invasive Species in Forests	, The Tear in Ecology an
Conservation Biology, 2009, An	n. N.Y. Acad. Sci. 1162: 18	-38 (2009), New York Academy of Science.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	110
Homans, R. and D. J. Smith (2013) Evaluating management options for aquatic invasive species:
concepts and methods. Biological Invasions 15:7	-16.

Horsch, E.J.; Lewis, D.J. (2009): The effects of aquatic invasive species on property values: Evidence
from a quasi	-random experiment. 	Land Econ., 85, 391	–409.

Johnsen, S., B.K. Dervo og K. Lein (2009): Økonomiske konsekvenser for edelkrepsfisket ved innf	ørsel
av signalkreps, krepsepest og vasspest. NINA	- rapport 318. Norsk institutt for naturforskning.

Johnsen, S. I. og Vrålstad, T. (2009): Signalkreps og krepsepest i Haldenvassdraget 	– Forslag til
tiltaksplan. 	NINA	-rapport 474

Josefsson, M. og	 K. Jansson (2011): NOBANIS 	– Invasive Alien Species Fact Sheet 	– Sargassum
muticum. 	– From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species

Jørgensen, L.L. (2013): NOBANIS 	– Invasive Alien Species Fact Sheet 	– Paralithodes camtschaticus	. –
From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species 	– NOBANIS
www.nobanis.org	, Date of access 	10	/08	/201	4.

Kelly	, m.fl. 	(2013): 	The Economic Cost of Invasive and Non	-Native Species in Ireland and Northern
Ireland	, a report prepared 	for the Northern Ireland Environment Agency (NIEA) and National Park
and Wildlife Service as Part of Invasive Species Ireland.

Kettunen	, M.,	 m.fl. (2009): 	Technical Support to EU Strategy on Invasive Alien Species (IAS)	, Institute
for European 	Environmental Policy.

Leung, B.; Lodge, D.M.; Finnoff , D.; Shogren, J.F.; Lewis, M.A.; Lamberti, G. (2002) An ounce of
prevention or a pound of cure: bioeconomic risk analysis of invasive species. 	P. Roy. Soc. Lond. B
2002, 269, 2407	–2413.

Lindhjem 	1998	: Betalingsvillighet for en bedret	 vannkvalitet i 	Steinsfjo	rden 	– En betinget
verdsettingsstudie. 	Masteroppgave ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Liu, X., O.H. Diserud, K. Hindar og	 A. Skonhoft (2012) An ecological	–economic model on the effects of
interactions between escaped farmed and wild salmon (Salmo salar). Fish and Fisheries 1	-16.

Lovell m.fl. (2006) The Economic Impacts of Aquatic Invasive Species: A Review of the Literature	.
Agricultural and Resource Economics Review 35/1 (April 2006) 195	–208

McConnachie m.fl. (2003) Economic evaluation of the successful biological control of 	Azolla
flilculoides	 in South Africa. Biological Control 28: 25	-32.

McDermott m.fl. (2013) The	 welfare impacts of an invasive species: Endogenous vs. exogenous price
models. Ecological Economics 85: 43	–49

McLaughlan m.fl. (2014) Gow complete is our knowledge of the ecosystem services impacts of
Europe’s top 10 invasive species? Acta Oecologica 119	-130.

Marbuah,G., I	-M. Gren, B. McKie (2014): Economics of Harmful Invasive Species: A Review. 	Diversity
6: 500	-523.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	111
Mjelde et al., (2012): Kunnskapsgrunnlag for handlingsplan mot vasspest (	Elodea canadensis	) og smal
vasspest (	Elodea nuttalli	) i Norge. N	IVA	-rapport 6416	-2012. Norsk institutt for vannforskning, Oslo.

Nehring, S., K. Reise, N. Dankersog Kristensen, P.S. (2009): Alien species. 	- In: Marencic, H. and Vlas, J.
de (eds.), Quality Status Report 2009. 	Wadden Sea Ecosystem 25(7): 1	-28.

Nehring, S. (2011): NOBANIS 	– Invasive Alien Species Fact Sheet 	– Crassostrea gigas	. – From: Online
Database of the European Network on Invasive Alien Species 	- NOBANIS 	www.nobanis.org	, Date of
access 	20	/08	/201	4.

Norling, P. og E. Rinde (2011): 	Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke. Fylkesmannen i
Oslo og Akershus. Rapport nr. 7/2011. 10s

NOU (2012	:13	): Samfunnsøkonomiske analyser

NOU (2013	:10	): Naturens goder 	–om verdier av økosystemtjenester

Nunes, P. A. MArka	ndya (2008) E	conomic value of damage caused by marine bio	-invasions: lessons
from two European case studies. ICES Journal of Marine Science, 65: 775	–780.

Olaussen J.O. og A. Skonhoft (2008): 	On the Economics of Biological Invasion 	– An Application to
Recreational 	Fishing	, Natural Resource Modeling, Volume 21, Number 4, Winter 2008.

Olson L. (2006). The economics of terrestrial invasive species: a review of the literature. Agric.
Resour. Econ. Rev. 35:178	–94

OTA 	(1993	). Harmful Non	-Indigenous Species in the United	 States; Office of Technology Assessment,
U.S. Congress, OTA	-F-565; U.S. Government Printing Office: Washington, DC, USA; Available online:
http://www.wws.princeton.edu/ota/disk1/1993/	9325_n.html

Pejchar, L.; Mooney, H. (2009) Invasive species, ecosystem services and human well	-being. Trends in
Ecology and Evolution 24(9): 497	-504.

Perrings	, C., H. Mooney og M. Williamson (2010) Bioinvasions & Globalization: Ecologyc, Economics,
Manag	ement, and Policy. 	Oxford University Press.

Pimentel	 m.fl. (2001) Economic and environmental threats of alien plant, animal, and microbe
invasions. Agriculture, Ecosystems and Environment 84: 1	–20

Pimentel D., R. Zuniga og D. Morrison (2004): 	Update on 	the Environmental and Economic Costs
associated with Alien	-Invasive Species in the United States	, Ecological Economics 52 (2005), 273	-288.

Rohtlisberger m.fl. (2012) Ship	-borne Nonindigenous Species Diminish Great Lakes Ecosystem
Services. 	Ecosystems 15:	 462	-476.

Sandlund, Karlsbakk m.fl.(2011): Amerikansk hummer i Norge, I Havforskningsnytt nr.7	-2011.
Tilgjengelig på http://www.imr.no/filarkiv/2011/08/hi_nytt_7_til_web.pdf/nb	-no

Skurdal og Garnås (2009): Status og overvåking av krepsebestanden i Steins	fjorden i Buskerud 1979 	-
2008.

St.meld. 40 (2006	-2007): Forvaltning av kongekrabbe.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	112

Sæthre, M	-G., A. Hermansen og	 R. Nærstad (2006): Economic and Environmental impacts of the
introduction of Western flower thrips (Frankliniella occidentalis) and Potato late blight (Phytophthora
infestans) to Norway.	 Bioforsk rapport vol.1, nr. 64, 2006.

TemaNord (2014): Marine Invas	ive Species in the Arctic. TemaNord 2014:547. Nordic Council of
Ministers.

Van der Meeren, G., J. Støttrup, M. Ulmestrand, V. Øresland, J.A. Knutsen and A	-L Agnalt (2010	):
NOBANIS 	– Invasive Alien Species Fact Sheet 	– Homarus americanus 	– From: Online Dat	abase of the
European Network on Invasive Alien Species 	– NOBANIS 	www.nobanis.org	. Date of access
08/08/2014.

Van der Weijden m.fl. (2007) Biological globailsation, KNNV publishing

Vila	, M.	 m.fl. (2010) How	 well do we understand the impacts of alien species on ecosystem services?
A pan	-European, cross	-taxa assessment. Front Ecol Environ 8(3):135	-144.

Williams m	.fl. (2010): 	The Economic Cost of Invasive Non	-Native Species on Great Britain	,
www.cabi.org	, CAB/001/09.

Williamson	, M.	 (1996	) Biological invasions, Springer.

Waage, J. K. m.fl. (2005) A new agenda for biosecurity. Imperial College, London.

Xu, H.G.	 m.fl. 	(2006): The distribution and economic losses of alien species invasion to China. 	Biol.
Invasions 8, 1495	–1500

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	113
Vedlegg 1 	– E-post og spørreskjema til sektormyndighetene
Dette vedlegget dokumenterer og e	-poster som ble sendt ut i forbindelse med 	gjennomføringen av
spørreundersøkelse mot etatene. Kort oppsummert inkluderer vedlegget:
 	E-post til sektormyndigheter	 (V-1.1)	. Gjengivelse av e	-posten som ble sendt til
sektormyndigheten.
 	Brev fra Miljødirektoratet (V	-1.2).	 Kopi av brevet som ble sendt ut 	til sektormyndighetene
før undersøkelsen ble sendt ut. Brevet ble også vedlagt e	-posten Vista sendte ut.
 	Spørreskjema (V	-1.3).	 Et WORD	-dokument med spørsmål skal skulle besvares.
 	E-post med presisering	 (V-1.4)	. I løpet av gjennomføring av spørreundersøkelsen ble vi klar
over at det var uklarheter knyttet til begrepet fremmede arter. For å rette opp i uklarhetene
sendte vi ut en e	-post som presiserte hvilken definisjon som skulle legges til grunn.
Det ble gjennom	ført to purrerunder.
V-1.1	 E-post til sektormyndigheter
Hei,
Før sommerferien mottok 	etat X	 en forespørsel fra Miljødirektoratet om assistanse til innhenting av
informasjon om 	økonomiske konsekvenser av fremmede arter 	(se vedlagt brev)	. Her kommer den
konk	rete henvendelsen. Informasjonen skal brukes til å beregne økonomiske konsekvenser for landet
og Vista Analyse er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.
Vi ber om at du etter beste evne forsøker å svare på spørsmålene i vedlagt Word	-dokument.
Skulle 	det være spørsmål må du ikke nøle med å ta kontakt med Simen Pedersen i Vista Analyse. Han
kan nås på telefon 95 99 38 88 eller e	-post 	simen.pedersen@vista	-analyse.no	.

Med vennlig hilsen
Simen Pederse	n
Vista Analyse
www.vista	-analyse.no

V-1.2	 Brev fra Miljødirektoratet
Til: Alle relevante sektorer (evt	. bare de i tidligere 	nasjonalt program	)
(Vegdirektoratet, SLF, mattilsynet, Forsvarsbygg, NVE, 	Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet,
Jernbaneverket)

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	114
Forespørsel om assistanse til innhenting av informasjon om økonomiske konsekvenser av
fremmede arter
Fremmede arter forårsaker betydelige økologiske og sosioøkonomiske konsekvenser, og det finnes
etter hvert en del estimater for de økonomiske kostnadene av disse fremmede artene forårsaker i
ulike land og regioner. For eksempel beregnet Ketunen m.fl. (2009) at i EU er kostanden på 12,5
milliarder euro per år og sannsynligvis mer enn 20 milliarder eu	ro per år. Det er et stort antall
fremmede arter allerede i Norge og Gederaas m.fl. (2012) viser at flere av disse har en høy økologisk
risiko, men man vet imidlertid svært lite om de økonomiske kostnadene knyttet til fremmede arter i
Norge.
Tverrsektoriel	l nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (MD 2007) ble underskrevet
av 10 departementer og fremhever sektoransvaret knyttet til oppfølging av fremmede arter. Flere
sektormyndigheter deltar i direktoratsforumet under nevnte strategi som er	 en del av dette arbeidet
og i tillegg gjennom tidligere «Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk
mangfold».
Miljødirektoratet har nettopp finansiert et prosjekt som skal beregne de 	økonomiske konsekvensene
av fremmede arter i Norge	. Hensikten med prosjektet som 	Vista Analyse	 (http://www.vista	-
analyse.no/	) har fått, er å sette problemstillingen med innføring av fremmede arter inn i et økologisk	-
økonomisk rammeverk, og beregne hvilke samfunns	økonomiske kostnader ulike sektorer har i
forbindelse med eksisterende tiltak, samt å utvikle bedre metoder for å beregne kostnader.
Siden mange sektormyndigheter gjør en betydelig innsats mot fremmede arter og det er derfor viktig
å kunne få synliggjort d	isse tiltakene bedre, og Miljødirektoratet ber derfor sektorene om å bidra til
prosjektet gjennom å hjelpe oppdragstaker i å finne frem til nødvendige data.
Vista Analyse	 ønsker å ta kontakt med dere etter sommerferien og be om hjelp til å få tilgang til
kostnader knyttet til alle slags tiltak 	mot et utvalg fremmede arter.	 Dette inkluderer de direkte
kostnadene knyttet til forekomst av fremmede arter, herunder kostnader knyttet til ulike
informasjonstiltak (herunder også kurs, seminarer, kunnskapsoppbyggin	g og infomateriell),
bekjempelsestiltak, utryddelsestiltak samt også kostnader knyttet til overvåking, kartlegging og
effektstudium. For tiltak mot fremmede arter som ikke kan tallfestes er det et ønske fra direktoratet
at disse kostnadene beskrives, derso	m det er mulig.
Dette er et viktig arbeid og vi håper på positivt svar	 om at 	Dere kan bidra med kostnadstall fra Deres
sektor slik at en oversikt kan sammenfattes.
Prosjektleder hos Vista Analyse er:
Kristin Magnussen, epost: 	kristin.magnussen@vista	-analyse.no

Mvh,
Miljødirektoratet
V-1.3	 Spørreskjema
Tittel: Tiltakskostnader ved bekjempelse av fremmede arter i Norge

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	115
Vista Analyse (	www.vista	-analyse.no	) gjennomfører, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et prosjekt
som skal kartlegge samfunnsøkonomiske kostnader av 	fremmede arter i Norge	.
Kostnadene ved fremmede arter kan deles inn i tre hovedkategorier:
1. Tiltakskostnader	 – kostnade	r knyttet til forebygging og ulike bekjempelsestiltak etter at
arten har kommet inn
2. Miljøkostnader 	– kostnader på økosystem og økosystemtjenester
3. Andre kostnader	 – kostnader ved skader på produksjon (eksempelvis jordbruk	- og
skogbruksproduksjon), bygninger	 og infrastruktur osv.
Denne undersøkelsen omfatter 	kun tiltakskostnader	.
Vi trenger i første rekke hjelp til å få oversikt over tiltakskostnader
Din institusjon gjør en vesentlig innsats mot fremmede arter. I denne omgang kontakter vi 	kun
myndigheter på d	irektoratsnivå og tilsvarende. Vi ber derfor om at du svarer på spørsmålene på
vegne av egen og evt. underliggende etater (f.eks. regionkontorer o.l.). 	Fristen for å sende inn utfylt
skjema til 	simen.pedersen@vista	-analyse.no	 er 1. september 2014	.
Ved uklarheter, ta kontakt med:
Simen Pedersen, Vista Analyse, tlf. 95 99 38 88 eller 	simen.pedersen@vista	-analyse.no	.
Spørsmålene vi ønsker svar	 på
Vi ber deg svare på spørsmålene om tiltakskostnader nedenfor så godt du kan. Jo mer presist og
detaljert, jo bedre. Vi vet det kan være vanskelig å finne eksakte tall, så vi ber om best mulig anslag.
Vi håper også vi kan kontakte deg i etterkant hvis v	i har behov for å stille flere spørsmål og/eller
behov for utfyllende forklaring.
Under hvert spørsmål, er det mulig å fylle ut med forklarende/supplerende informasjon.
1. Hva er ditt navn og kontaktinformasjon?
 	Svar her:
Navn:
 	Telefonnummer:
 	E-postadresse:

2. Hvilket direktorat (eller tilsvarende) representerer du?
 	Svar her:
Navn på direktorat (eller tilsvarende):

3. Hvilke underliggende etater har direktoratet (eller tilsvarende) du representerer?
 	Skriv inn underliggende etater her:
Navn på underliggende etat 1:
 	Navn på underliggende etat 2:

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	116
Navn på underliggende etat 3:
(utvid tabellen ved behov og/eller fyll ut mer informasjon i feltet under spørsmål 10)

4. Hvilke tiltak gjennomfører deres etat og deres underliggende etater mot fremmede arter? 	Vi
tenker både på f.eks. utvikling av regelverk, handlingsplaner, overvåking og konkrete
bekjempelsestiltak.
 	Beskriv tiltakene her.
Prioriter etter viktighet.
Skriv i	nn ansvarlig
etat/underliggende etat
her:
Beskrivelse av tiltak 1:

Beskrivelse av tiltak 2:
Beskrivelse av tiltak 3:
Beskrivelse av tiltak 4:
Beskrivelse av tiltak 5:
Beskrivelse av tiltak 6:
(utvid tabellen ved behov og/eller fyll ut 	mer informasjon i feltet under spørsmål 10)

5. Hvilke arter eller artsgrupper er tiltakene (beskrevet over) rettet mot?
 	Skriv inn artene hvert av tiltakene er rettet mot her:
Tiltak 1:	 	Art 1
Art 2
Osv.
Tiltak 2:
Tiltak 3:
Tiltak 4:
Tiltak 5:
(utvid tabellen ved behov og/eller fyll ut mer informasjon i feltet under spørsmål 10)

6. Omtrent hvor mye 	penger	 brukte din etat og underliggende etater totalt på tiltak mot
fremmede arter i løpet av 2013? 	Vi vet at dette kan være vanskelig å svare på, men 	vi ber deg
gi et best mulig anslag. Midler som brukes til å kjøpe bekjempelsestiltak av andre (f.eks.
rydding av vegetasjon e.l.) skal også inkluderes i dette beløpet.
 	Oppgi millioner kroner i regnskap for
2013
Evt. forklaring av tallene
Totalkostnad til	 tiltak
mot fremmede arter

Tiltak 1:
Tiltak 2:
Tiltak 3:
Tiltak 4:
Tiltak 5:
(utvid tabellen ved behov og/eller fyll ut mer informasjon i feltet under spørsmål 10)

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	117

7. Vi ønsker å fange opp både direkte pengebruk og antall årsverk knyttet til tiltak mot
fremmede arter. Hvor mange 	årsverk	 (som ikke er inkludert i pengebruken angitt som svar
på spørsmål 6) 	brukte din etat og underliggende etater totalt på tiltak mot fremmede arter
ila. 2013? 	Hvis du synes det er vanskelig å oppgi antall årsverk, forsøk å anslå hvor mange
personer som jobber med fremmede arter og omtrent hvor stor del av et årsverk (antall
uk	everk) de bruker på å jobbe med fremmede arter.
 	Oppgi antall årsverk i 2013	 	Evt. forklaring av tallene
Antall årsverk
Tiltak 1:
Tiltak 2:
Tiltak 3:
Tiltak 4:
Tiltak 5:
(utvid tabellen ved behov og/eller fyll ut mer informasjon i feltet 	under spørsmål 10)

8. Om pengebruk
8a)	 	Vil du si at pengebruken og antall årsverk i 2013 er på nivå	 med den 	gjennomsnittlige årlige
pengebruken og gjennomsnittlig antall årsverk etter 2007 (da den tverrsektorielle handlingsplanen
mot fremmede arter ble lagt 	fram);	 eller har det vært økning eller reduksjon?

Svar her:

8b)	 	Hva forventes om nivået fremover (de neste 5	-10 år) 	– økning, reduksjon, eller omtrent
samme nivå?

Svar her:

8c)	 	Er det	 samme type tiltak som har vært gjennomført i perioden? Hvis ikke; hva er de viktigste
endringene i type tiltak?

Svar her:

9. Om artene vi er spesielt ute etter å vite mer om
I prosjektet skal vi se særlig på følgende arter: 	kjempebjørnekjeks, rynkerose, lupin (spesielt
hagelupin), boersvineblom, almesyke(sopp), furuvednematode, mårhund, 	amerikansk mink	,
iberiasnegl, vasspest, signalkreps/krepsesyke, snøkrabbe, kongekrabbe, amerikansk hummer,
stillehavsøsters,	 japanske drivtan	g og ferskvannsfisk (spesielt ørekyt).
Det er derfor spesielt viktig for oss hvis dere kan skille ut tiltakskostnader knyttet til disse artene.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	118
9a. 	 	Har dere tiltak knyttet til noen av artene nevnt ovenfor?
 	Ja eller nei?
Svar her:

9b.	 Hvis ja på 9a: Oppgi hvilke av disse artene det gjelder og beskriv hvilke tiltak som gjennomføres
for hver av disse arteneog omtrentlige kostnader (penger og arbeidsinnsats) som er forbundet med
hver av disse artene:
 	Beskrivelse av tiltak:
Kjempebjørnekjeks
Rynkerose
Lupin (spesielt hagelupin)
Boersvineblom
Almesyke (sopp)
Furuvednematode
Mårhund
Mink
Iberiasnegle
Vasspest
Signalkreps/krepsesyke
Snøkrabbe
Kongekrabbe
Amerikansk hummer
Stillehavnsøsters
Japansk 	drivtang
Ørekyt
Andre ferskvannsfisker (nevn evt. hvilke)
(utvid tabellen ved behov og/eller fyll ut mer informasjon i feltet under spørsmål 10)

9c) 	Hvis ja på 9a: 	I hvilke geografiske områder gjennomfører dere tiltak mot disse artene og hva er de
omtrentlige kostnader (penger og arbeidsinnsats) forbundet med hver av disse artene?
 	Geografisk område med
tiltak
Omtrentlige kostnader til
tiltak mot arten (penger og
arbeidsinnsats)
Kjempebjørnekjeks
Rynkerose
Lupin (spesielt hagelupin)
Boersvineblom
Almesyke (sopp)
Furuvednematode
Mårhund
Amerikansk mink
Iberiasnegle
Vasspest
Signalkreps/krepsesyke

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	119
Snøkrabbe
Kongekrabbe
Amerikansk hummer
Stillehavnsøsters
Japansk drivtang
Ørekyt
Andre 	ferskvannsfisker (nevn evt. hvilke)
(utvid tabellen ved behov og/eller fyll ut mer informasjon i feltet under spørsmål 10)

10.	 Har du annen utfyllende eller supplerende informasjon om kostnader ved tiltak mot
fremmede arter i deres etat og underliggende 	etater?
Skriv inn svaret ditt her eller legg ved utfyllende informasjon (utvid svarfeltet ved behov) :

Takk for at du tok deg tid til å svare på spørsmålene!
Husk å send utfylt skjema til: 	simen.pedersen@vista	-analyse.no	.
V-1.4	 E-post med presisering
Hei,
Vi har fått spørsmål om hva vi mener med fremmede arter i spørreskjemaet vi sendte ut for noen
dager siden. Vi vil derfor forklare og definere dette litt nærmere for alle dere som har motta	tt
spørreskjemaet, i tilfelle det er flere som synes det er uklart.
I utgangspunktet ønsker vi at dere inkluderer tiltakskostnader for de tiltakene som i deres etat er
definert som tiltak mot fremmede arter. Med fremmede arter mener vi arter som har fått
spredningshjelp inn i landet, og som har kommet hit etter år 1800, og vi inkluderer såkalte
dørstokkarter (dvs. en fremmed art som ikke har kommet til Norge ennå, men som man forventer
vil kunne komme hit og etablere reproduserende bestander i nær fremtid).
Dersom dere er i tvil om noen tiltakskostnader/arter skal inkluderes, har vi nedenfor gitt en mer
detaljert beskrivelse av hvordan vi vil definere fremmede arter videre i prosjektet:
Vi har lagt til grunn den definisjonen av fremmede arter som benyttes i 	Gederaas mfl. (red.) 2012:
Fremmede arter i Norge 	– med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim (vedlagt). I listen
over de fremmede artene vi skal se spesielt på i vårt prosjekt, er det i hovedsak valgt arter som har
svært høy risiko (dvs. er på	 svarteliste) i henhold til Gederaas mfl., men ved spørsmål om totale
kostnader knyttet til tiltak mot fremmede arter er det altså alle arter som er definert som fremmede
nedenfor (inkludert dørstokkarter), vi mener.
Arter regnes ifølge Gederaas mfl. som f	remmede hvis de har fått spredningshjelp inni landet, aktivt
eller passivt, via menneskelig aktivitet. Selve definisjonen av fremmede arter følger	 IUCn’s
definisjon: «Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taxa som opptrer utenfor sitt naturlige
utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensial (utenfor det området den kan
spres til uten hjelp av mennesker, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	120
individer som har potensial til å overleve og formere 	seg (inkluderer frø, egg, sporer eller annet
biologisk materiale som kan muliggjøre at det vokser fram nye individer av arten)».
På bakgrunn av denne definisjonen har Artsdatabanken, og dermed vi, 	 valgt å inkludere følgende
arter:
 	1. 	 Arter bevisst s	att ut i norsk natur
 	2. 	 Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet
virksomhet
 	3. 	 Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr,
planter og varer
 	4. 	 Arter spredt ved ege	nspredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes
1), 2) eller 3)
 	5. 	 Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse, der kunnskapen om spredningsmåte er
mangelfull
 	6. 	 Enkelte dørstokkarter. Det er valgt å bruke en vid definisjon av	 dørstokkarter, som
inkluderer arter som lever innendørs, i veksthus o.l.
Fremmede arter i Norge inkluderer arter som er kommet til landet etter år 1800, og det geografiske
området er norske arealer på den nordlige halvkule.
Dere kan lese mer om fremmede a	rter her (Gederaas mfl.):
http://www.artsdatabanken.no/File/687/Fremmedearter2012
Hvis dere har flere spørsmål om dette eller andre ting, er det bare å ta kontakt!

Med vennlig hilsen
Simen Pedersen
partner/samfunnsøkonom
959 93 888
Vista Analyse
www.vista	-analyse.no

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	121
Vedlegg 2	 – Detalj	ering av tiltakskostnader

Figur 	V2	.1 Årlige tiltakskostnader ved bekjempelse av fremmede arter fordelt 	på statlige virksomheter, i
2013
*Miljødirektoratets tiltakskostnader er beregnet 	ved å ta utgangspunkt i prosjektkostnader til fremmede
arter på 12,3 millioner kroner pluss kostnader ved Nasjonalt program for kartlegging og overvåking på 3,1
millioner kro	ner, fratrukket 6,4 millioner til Fylkesmennene. Samlet sett utgjorde prosjektkostnadene til
Miljødirektoratet 9,0 millioner kroner i 2013. Til slutt la vi til kostnaden knyttet til årsverk i Miljø	-
direktoratet på 5 millioner kroner. 	Kilde: Vista Analyse A	S
Kilde: Vista Analyse AS
Tabell V2	.1 Årlige tiltakskostnader ved bekjempelse av fremmede arter fordelt på statlige virksomheter,
millioner 2013	-kroner
 	Prosjektkostnader	 	Årsverkkostnader	 	Totale kostnader
Landbruksdirektoratet	 	18,2	 	0,7	 	18,9
Mattilsynet	 	4,9	 	13,9	 	18,7
Miljødirektoratet*	 	9,0	 	5,0	 	14,0
Fylkesmannen	 	6,4	 	6,0	 	12,4
Statens naturoppsyn	 	3,3	 	2,8	 	6,2
Artsdatabanken	 	3,4	 	0,8	 	4,2
Statens vegvesen	 	1,5	 	1,5	 	3,1
Fiskeridirektoratet	 	0,0	 	1,4	 	1,4
Jernbaneverket	 	1,0	 	0,0	 	1,0
Forsvarsbygg	 	0,2	 	0,3	 	0,5
Sjøfartsdirektoratet	 	0,0	 	0,3	 	0,3
NVE	 	0,0	 	0,0	 	0,0
*Miljødirektoratets tiltakskostnader er beregnet 	ved å ta utgangspunkt i prosjektkostnader til fremmede
arter på 12,3 millioner kroner pluss kostnader ved Nasjonalt program for kartlegging og overvåking på	 3,1
millioner kroner, fratrukket 6,4 millioner til Fylkesmennene. Samlet sett utgjorde prosjektkostnadene til
Miljødirektoratet 9,0 millioner kroner i 2013. Til slutt la vi til kostnaden knyttet til årsverk i Miljø	-
direktoratet på 5 millioner kroner. 	Kild	e: Vista Analyse AS
 0,0
0,3
0,5
1,0
1,4
3,1
4,2
6,2
12,4
14,0
18,7
18,9
0	5	10	15	20
NVE
Sjøfartsdirektoratet
Forsvarsbygg
Jernbaneverket
Fiskeridirektoratet
Statens vegvesen
Artsdatabanken
Statens naturoppsyn
Fylkesmannen
Miljødirektoratet*
Mattilsynet
Landbruksdirektoratet
Millioner kroner i 2013
Prosjektkostnader	Årsverkkostnader

Samfunnsøkonomiske kostnader ved fremmede arter i Norge
Vista Analyse AS	 	122

Tabell	 V2	.2 Årlige tiltakskostnader for 	utvalgte 	arter	 i 2013, millioner kroner
Art	 	 Millioner kroner i 2013
Vasspest	 	2,4
Ørekyt	 	2,0
Lupin (spesielt hagelupin)	 	1,8
Furuvednematode	 	1,6
Kongekrabbe	 	1,4
Mink	 	1,3
Mårhund	 	0,8
Andre	 ferskvannsfisker	 	0,7
Signalkreps/krepsesyke	 	0,6
Kjempebjørnekjeks	 	0,6
Rynkerose	 	0,5
Stillehavnsøsters	 	0,4
Boersvineblom	 	0,3
Almesyke (sopp)	 	0,0
Brunsnegle	 	0,0
Snøkrabbe	 	0,0
Amerikansk hummer	 	0,0
Japansk drivtang	 	0,0
Kilde: Vista Analyse AS