Vi har definert marginalisert ungdom til å være ungdommer mellom 16 og 30 år som er utenfor utdanning, militærtjeneste og arbeid i minst tre år.
Basert på stiliserte, men likevel realistiske eksempler, finner vi at den nedre grensen for samfunnsøkonomiske kostnader ved marginalisert ungdom har en nåverdi på 5 milliarder kroner. Kostnader opp mot en nåverdi på 13-14 milliarder kroner kan ikke utelukkes.
Et eksempel på et vellykket tiltak er et som reduserer antallet på uføretrygd med 100 personer, og får dem over i gruppen sykemeldte og arbeidsledige i 2 år, og ellers i arbeid livet ut - uten tap av produktivitet. Gjennom et slikt tiltak tjener samfunnet 1,1 milliard kroner i nåverdi. Uttrykker en dette i kroner per år, kan gevinsten være på rundt 40 millioner kroner per år i 42 år, dvs 400 000 kroner per person i 42 år.
Det kan følgelig være store gevinster for samfunnet knyttet til å redusere antallet marginaliserte undommer og få dem over i mer vellykkete livsløp. Selv små endringer som gjør at ungdommer unngår uføretrygd, men går litt inn og ut av arbeidslivet, kan gi betydelige gevinster for samfunnet, og selvsagt også for den enkelte ungdom - samt hans eller hennes familie.
Utredningen vår gir grunn til å stille flere spørsmål ved effekten i organiseringen og utformingen av dagens tiltak rettet mot gruppen marginalisert ungdom. Før det eventuelt brukes ressurser på nye tiltak bør effektiviteten i forhold til ressursbruk og forventet effekt gis adskillig større oppmerksomghet enn det som er gjeldende innenfor dagens tiltak.
Vista Analyses rapport: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom
Pressemelding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 26. april 2010